Lardal kommune. Rådmannens forslag til. Handlingsprogram Budsjett 2013 Økonomiplan

Transkript

1 Lardal kommune Rådmannens forslag til Handlingsprogram Budsjett 2013 Økonomiplan Svarstad

2 Innholdsfortegnelse Kapittel side 1 Sammendrag 3 2 Generelt til Handlingsprogrammet 5 3 Status kommuneplanens samfunnsdel grunnlag for 12 Handlingsprogram 4 Økonomiske forutsetninger for Handlingsprogrammet og Budsjett Grunnlag for arbeidet Status økonomi 21 5 Budsjettets inntektsside Kommunesektorens inntekter i Frie inntekter Andre generelle statstilskudd Momskompensasjon Kommunens ordinære inntekter Finansinntekter 26 6 Budsjettets utgiftsside Lønnsoppgjør Pensjonskostnader Finansutgifter 28 7 Rammer drift Rammer investering RESULTATENHETENE 9 Stab/støtte Barnehagene Lardal barneskole Lardal ungdomsskole Helse, omsorg og velferd Lardal kommunale eiendom 68 VEDLEGG 1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 76 Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet 76 2 Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet 77 Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjettet detaljert 77 3 Hovedoversikt Drift 78 4 Hovedoversikt Investering 79 5 Detaljert oversikt over nye og endrede tiltal Pris og gebyrregulativ 83 2

3 1. Sammendrag Rådmannens forslag til Handlingsprogram bygger på vedtatt Budsjett 2012 og økonomiplan , Kommuneplan , Kommuneproposisjonen 2013 og Revidert Nasjonalbudsjett Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Kommunesektoren står overfor flere utfordringer som begrenser dette handlingsrommet. Det vil derfor være et kontinuerlig behov for å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. En sentral utfordring i tiden fremover blir å effektivisere og videreutvikle tjenestetilbudet gjennom kontinuerlige innovasjonsprosesser. Det legges fram et budsjett med 1,2 mill. kr eller 0,76 % netto driftsresultat i 2013, men med stigning til 5,1 % sist i perioden. Det skal være fokus i 2013 og 2014 på effektivisering og organisering av hele organisasjonen for å nå dette målet. Det er startet prosesser med administrativ organisering, der Helse, omsorg og velferd ble organisert etter trenivåmodell i 2012 hvor det blant annet skal gjennomføres en samordning av hjemmetjeneste og sykehjem. Tjenestene er samordnet fysisk, men det er en lengre prosess å få tjenestene til å fungere som en samordnet tjeneste. Det vil derfor være behov for å jobbe med kultur, arbeidsprosesser, rutiner, m.m. i 2013 før det kan vises til effekt av samordningen. I tillegg må det jobbes med organisering av spesialundervisning, arbeidsprosesser og sørge for nødvendige arbeidsverktøy i skolene. Saksbehandling og nivå på tjenestene må ha fokus, og ikke minst samordnet og helhetlige tilbud til brukere med tjenester fra ulike enheter i kommunen. Tas effekten ut før det har vært tid til å vurdere muligheter og sikre involvering, reduseres muligheten til å lykkes med implementeringen. Stilling som kultur- og mulighetskonsulent er vurdert videreført i handlingsprogrammet. Vurderingen er at området anses som viktig i forhold til satsningsområdene God oppvekst, folkehelse og samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Kultur er imidlertid et ikke lovpålagt område, stillingen kan derfor velges bort dersom ønskelig. Lardal kommune har i gjeldende kommuneplan vedtatt å prioritere to områder: Gode oppvekstvilkår og økt folketall, og med mål om økt befolkningsvekst, øke antall arbeidsplasser og minst fem byggeklare tomter til rådighet i året. Rådmannen vil i 2013 lage en plan for lokalisering og utbygging av nye boligtomter for , jfr. område Staben. Som en følge av Samhandlingsreformen og kommunens satsning på gode oppvekstvilkår, hvor det blant annet er vedtatt å slutte seg til fylkesmannens satsning på God oppvekst, er det i Handlingsprogram definert fire fokusområder for kommunens tjenester i perioden: Forebygging og tidlig innsats Helhetlig tjenestetilbud God kvalitet Nødvendig kompetanse 3

4 Det skal arbeides målrettet med å snu ressursinnsatsen til forebyggende arbeid og tidlig innsats. Det er behov for økt samarbeid og samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder, slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Gjennom mål- og resultatstyring skal det arbeides systematisk med å sikre effektive tjenester av god kvalitet. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetansen for å kunne realisere kommunens mål. Rådmannen fremmer i handlingsprogrammet forslag til et budsjett i balanse. Eventuelle nye tiltak bør salderes. Det er lagt opp til 3 nye investeringstiltak: IKT-oppgradering i HOV i 2013, oppgradering av lydanlegg i 3 kirker og oppgradering av veier/parkeringsplasser Hem og Styrvoll kirker i Rådmannen har gitt sine anbefalinger om driftsrammer og tjenesteutvikling for perioden Ved behandling av rådmannens forslag til handlingsprogram 13. desember, er det kommunestyrets prioriteringer og vedtak som fastsetter kommunes mål og rammer for perioden. Svarstad Mette Hvål Rådmann 4

5 2. Generelt til Handlingsprogrammet Organisering Politisk struktur Lardal kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Kommunestyre Eldreråd Kontrollutvalg Råd for mennesker m/nedsatt funksjonsevne Formannskap Administrasjonsutvalg Utvalg for helse, omsorg og velferd Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg for miljø, teknikk og næring Kommunestyret (17 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret gjør vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet (5 medlemmer) behandler økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak, og er ansvarlig for den løpende styringen av arbeidet med kommuneplanen og utbyggingssaker. Formannskapet behandler forøvrig saker i henhold til delegeringsreglementet. Formannskapet utgjør sammen med tillitsvalgte Partssammensatt utvalg (Administrasjonsutvalget). Lardal kommune har følgende tre hovedutvalg (7 medlemmer i hvert utvalg), jf. Kommunelovens 10: Utvalg for helse, omsorg og velferd, Utvalg for oppvekst og kultur, og Utvalg for miljø, teknikk og næring. Utvalgene behandler saker i henhold til delegeringsreglementet. Administrativ struktur Lardal kommune har siden 2007 vært administrativt organisert i en tonivåmodell med to beslutningsnivåer: Rådmannen og resultatenhetsledere. Det ble i forbindelse med Handlingsrom 2012 vedtatt å endre organiseringen til en trenivåmodell. Dette arbeidet er påbegynt, men ikke fullført. Den administrative organiseringen er derfor ved inngangen til 2013 både tonivåmodell og trenivåmodell 5

6 Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet vedtatt av kommunestyret. Arbeidet med å endre administrativ struktur fra tonivåmodell til trenivåmodell er påbegynt og vil videreføres i For å øke fokuset på utvikling anser rådmann det som nødvendig å endre administrativ organisering til trenivåmodell. I arbeidet med administrativ struktur bør også lederstrukturen i nivået under strategisk ledelse gjennomgås og vurderes, herunder en vurdering av muligheter og konsekvenser ved felles ledelse av barnehagene og felles ledelse av skolene. Det skal etter planen legges fram forslag til trenivåmodell i løpet av våren Det skal i løpet av første halvår 2013 fremmes sak om administrativ struktur til trenivåmodell, samt oppdatere og avklare den administrative myndighets- og fullmaktstrukturen. For å kunne gjennomføre prosess med lederstruktur i nivået under overordnet nivå, er det behov for å ha overordnet ledelse på plass. Det nye ledernivået må ta ansvar for prosess med vurdering av ledernivået under strategisk ledelse. I løpet av 2014 fremmes det sak om lederstrukturen i nivået under strategisk ledelse, herunder en vurdering av muligheter og konsekvenser ved felles ledelse av barnehagene og felles ledelse av skolene. Etikk Lardal kommune vedtok i 2010 egne etiske retningslinjer. Målsettingen framgår av pkt. 1 i retningslinjene: 6

7 Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at alle kommuneansatte skal være seg dette bevisst. Lardal kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Som forvalter av samfunnets fellesmidler stilles det høye krav til den enkelte medarbeiders etiske holdninger i sin virksomhet i kommunen. Intern kontroll og styring Kommunene er underlagt krav om internkontroll. Kommunestyret har det overordnede kontroll- og tilsynsansvar i en kommune, og har ansvar for å sikre at kommunens virksomheter er organisert på en slik måte at kommunen når fastsatte mål og unngår feil. Rådmannen har ansvar for at politisk vedtatte styringsdokumenter blir fulgt opp i organisasjonen, og at kommunen leverer tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggere. I henhold til kommuneloven 23 skal rådmannen sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og er gjenstand for betryggende kontroll. God internkontroll betyr god ledelse og god styring. God styring handler om å utforme planer og sette mål, utvikle virkemidler og fordele ressurser for å nå målene, evaluere måloppnåelse og rapportere denne evalueringen tilbake til kommunestyret. Samspillet mellom kommunestyret og administrasjonen er derfor nøkkelen til utviklingen av en god kommune. Kort sagt innebærer god styring at det kan gis bekreftende svar på følgende spørsmål: Finnes det mål? Finnes det planer for å nå disse målene? Gjennomføres planene slik de er besluttet? Evalueres gjennomføring av planen og måloppnåelsen? Rapporteres dette tilbake til kommunestyret? Lardal kommune har i dag system for internkontroll og kvalitetsstyring i papirversjon. Det betyr i praksis at dokumentasjonen finnes ute på den enkelte enhet, i permer, med oversikt over relevante opplysninger for den enkelte enhet. Det er et stort behov for å samle dette i et felles elektronisk system for hele kommunen. Et felles elektronisk system for hele kommunen vil bidra til bedre oversikt, mer effektiv rapportering, og større mulighet for rådmannen til å rapportere på status innenfor viktige områder til kommunestyret sammen med rapportering på økonomi. Det prioriteres innkjøp av elektronisk system for internkontroll og kvalitetsstyring i

8 Styringsmodell Handlingsprogram blir presentert som en helhetlig styringsmodell. Rammeverket baserer seg på at styringen mot ønskede mål og resultater skjer ved å styre bruken av virkemidler. Resultatene måles gjennom et sett med nøkkelresultater. Denne resultatmålingen er i neste omgang utgangspunktet for kontinuerlig forbedring og læring for å bedre virkemiddelbruken i kommunen. Over tid vil dette forbedre virkemiddelbruken og innsatsen slik at målene for Lardal kommune nås. Felles måltavle for enhetene Styringsmodellen bygger på en helhetlig vurdering av resultatområdene. For å forenkle og forbedre resultatsiden er det i handlingsprogrammet laget måltavler for alle tjenestene. I måltavlene er det på en enkel og oversiktlig måte vist 2-3 viktige mål for tre viktige resultatområder; bruker, medarbeider og økonomi. Hensikten med måltavlene er å synliggjøre de viktigste målene og enkelte indikatorer (kjennetegn) som angir hvordan status er i forhold til målet. Det skal rapporteres årlig på alle målene for alle tjenestene. Enkelte målinger vil bli gjennomført kun en gang årlig, som f. eks. brukerundersøkelser. Når det gjelder økonomi vil mål knyttet til økonomi rapporteres på årsbasis, mens avvik i forhold til budsjett vil bli rapportert regelmessig gjennom hele året iht. reglement for rapportering. Følgende måltavle ligger til grunn for hele organisasjonen for : Resultatområder Mål Måleindikatorer for tjenesteområdet Måle metode Resultat siste måling Ambisjons nivå 2013 Brukere B. 1 Gode tjenester B 1.1 Opplevd kvalitet BU Medarbeider M. 1 Kompetente og engasjerte M 1.1 Kompetansenivå DK M 1.2 Engasjement MU M 1.3 Gjennomføre medarbeidersamtaler DK 100 % M. 2 Attraktiv arbeidsgiver M 2.1 Søkere pr. stilling DK M 2.2 Turnover DK M. 3 Utviklende arbeidsmiljø M 3.1 Ansattes oppfatning MU M. 4 Fokus på HMS arbeid M 4.1 Sykefraværs % DK < 7 M 4.2 Overholde frist oppfølgingssamtaler DK M 4.3 Gjennomført opplæring innen verneområdet for ledere og verneombud DK M 4.4 Gjennomførte vernerunder DK Økonomi Ø. 1 Kommuneøkonomi som Ø 1.1 Netto driftsresultat DK 3 % Ø1.2 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter DK Ø 1.3 Disposisjosnfond i % av brutto driftsinntekter DK Ø 1.4 Avkastning finansplasseringer DK Ø 2. God økonomistyring og Ø 2.1 Avvik budsjett/regnskap DK 0 % Ø 2.2 Kostnad pr. enhet DK Forkortelser: MU:Medarbeiderundersøkelse, BU: Brukerundersøkelser, DK: Data fra kommenens egne registreringer Ledelse og verdier En forutsetning for at Lardal kommune skal nå sine mål og møte fremtidens utfordringer er at kommunens ledere utøver et godt og helhetlig lederskap og evner å bygge en kultur for utvikling, fornyelse og innovasjon. For å lykkes med et godt og helhetlig lederskap må det settes av tid og ressurser til å arbeide med hva dette faktisk innebærer for lederne, hva er målene, og hva vil fremtidens utfordringer for kommunen være. 8

9 Det er behov for å utarbeide mål for helhetlig lederskap i Lardal kommune. Målene må være tydelige, og ivareta behovet for å bygge en kultur med fokus på utvikling, fornyelse og innovasjon. Det fremmes sak med mål for et godt og helhetlig lederskap i Lardal kommune. Årsverk og likestilling Kvinneandelen og antall deltidsstillinger er høy i kommunal sektor. Lardal kommune har i tillegg høy andel av kvinner i ledende stillinger. For deltidsstillinger var utviklingen at antall årsverk utført i deltidsstilling gikk markert ned, fra 85 årsverk i 2010 til 77 årsverk i Samtidig ble antall ansatte med deltidsstilling redusert. Tekst Antall årsverk 145,83 144, Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 85,9 83,7 85,1 Antall menn % andel menn 14,1 16,3 14,9 Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende ,7 Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger ,3 Fordeling heltid/deltid Tekst Antall deltidsstillinger (årsv) 76,8 85,4 85,4 Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 93,6 92,6 92,6 Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 6,4 7,4 7,4 Det må fortsatt være fokus på deltidsproblematikk, og arbeidet med å redusere antall deltidsstillinger i størst mulig grad må ha fokus og følges opp i enhetene. HMS arbeid, inkluderende arbeidsliv, sykefravær HMS arbeid Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en samlebetegnelse på arbeid med helsevern, miljøvern, arbeidsmiljø, sikkerhet og trygghet for ansatte og brukere. HMS arbeid handler i hovedsak om hensiktsmessig organisering av arbeidet, klare ansvarsforhold, godt samarbeid, sikkerhet, ryddige lokaler, sikre produkter og forbrukertjenester. Det er utarbeidet og innført rutiner for HMS arbeidet. Blant annet gjennom opplæring av ledere og verneombud, og årlige vernerunder med handlingsplaner. I 2012 ble det 9

10 gjennomført opplæring i risikovurdering for ledere og verneombud, og enhetene må sørge for å gjennomføre risikovurderinger. Det er inngått avtale med Rubicon bedriftshelsetjeneste, og det utarbeides årlige handlingsplaner for deres bistand til kommunen. I tillegg har kommunen sluttet seg til et interkommunalt samarbeid om miljøretta helsevern. Arbeidsmiljøarbeidet vil bli videreført ved følgende felles tiltak i 2013: Fokus på lederansvar og medvirkning i HMS-arbeidet, og særlig følge opp at medbestemmelsesmøtene i virksomhetene setter arbeidsmiljø jevnlig på dagsorden. Videreføring av HMS-opplæringen med følgende tema: Vold og trusler, tilretteleggingsplikt, styringsrett og medvirkningsplikt. Gjennomføring av nærværsatsinger i helse og omsorg, barnehager og skoler: Gravid og i arbeid, forebygging av belastningskader, arbeid og psykisk helse. Utvikling av et enkelt og funksjonelt HMS-system som er tilpasset den enkelte arbeidsplass og de utfordringer som ansatte faktisk møter i hverdagen. Inkluderende arbeidsliv Lardal kommune er en IA-bedrift, og har inngått et forpliktende IA-samarbeid med NAV Arbeidslivssenter Vestfold for perioden De overordnede målene i den nye avtalen er: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall i arbeidslivet. I IA virksomhetene forplikter både arbeidsgiver og de ansatte seg til å samarbeide systematisk for å oppnå inkluderende arbeidsplasser. IA virksomheten skal i tillegg fastsette egne mål for IA -arbeidet tilpasset virksomhetens utfordringer. Lardal kommune har utarbeidet mål og handlingsplan for arbeidet som oppfølging av IAavtalen til 2013, og har følgende IA-strategi: Organisasjonen skal gjennom systematisk arbeid sørge for et arbeidsmiljø som bidrar til inkludering! Sykefravær Mål for sykefravær: Innen utgangen av år 2013 skal fraværsprosenten ligge i underkant av 5,6 % Sykefraværet i Lardal kommune ligger under gjennomsnittet for kommunene i Vestfold når det gjelder legemeldt fravær. 10

11 Rapportering Systematisk rapportering fra virksomhetene til rådmannen, og videre fra rådmannen til politiske organer, er en forutsetning for mål- og resultatstyring. Kommunens rapporteringssystem består av månedsrapporter, kvartalsrapporter og årsrapport, som alle fremmes for politisk behandling. I månedsrapportene rapporteres det på status i forhold til driftsbudsjettet. kvartalsrapportene rapporteres det mer utfyllende på både driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet, samt økonomi og fremdrift i investeringsprosjektene. I tillegg skal det innarbeides rutiner for rapportering på HMS og sykefravær, og oppfølging av tjenesterettede utviklingsmål. Det utarbeides årsrapport for foregående år. Årsrapporten beskriver resultater og måloppnåelse innen tjenesteområdene, sett i forhold til vedtatt handlingsprogram for det aktuelle året. Det skal fremmes sak om henholdsvis kvartals-, og årsrapport. 11

12 3. Status kommuneplanens samfunnsdel grunnlag for handlingsprogram Figuren under viser Lardal kommunes plansystem. Alle kommunens overordnede planer og strategidokumenter vedtas av kommunestyret. Sammenheng mellom planer Planstrategi Kommuneplan Samfunnsdel Arealdel Handlings - program Økonomiplan Reguleringsplan Årsbudsjett Bebyggelsesplan Årsmelding Planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode (fireårsperioden), og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første ledd i kommunens plansystem og i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Hensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. For å vurdere planbehovet skal planstrategien drøfte kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og de ulike sektorenes utfordringer. Det skal i tillegg vurderes om det er behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen. Lardal kommune har utarbeidet forslag til planstrategi planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel , kommunestyrevedtak 072/12. Kommuneplan, samfunnsdel og arealdel Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen utarbeides vanligvis for en periode på 12 år og revideres hvert fjerde år. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og 12

13 interesser. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i fireårsperioden, og denne skal revideres årlig. Før selve arbeidet med kommuneplanen igangsettes skal det utarbeides et planprogram for kommuneplanen. Planprogrammet skal beskrive hvilke temaer som planlegges revidert i kommuneplanen, utredningsbehov og medvirkningsprosesser. Kommunestyret vedtok i sak 005/07 planprogram for revidering av kommuneplanens arealdel Det skal fremmes sak om kommuneplanens arealdel for Lardal kommune Kommunestyret vedtok i sak 072/12 å legge forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel ut til offentlig ettersyn sammen med planstrategien, med frist for tilbakemeldinger 20. oktober Planprogrammet vil vedtas av kommunestyret i desember Sentrale temaer er: Lardal kommune i et langsiktig perspektiv Visjon og overordnede mål Lardals kvaliteter Befolkningsvekst God oppvekst Bolig og sentrumsutvikling Folkehelse og levekår Samhandlingsreformen Det skal fremmes sak om kommuneplanens samfunnsdel for Lardal kommune Kommunedelplaner og temaplaner Lardal kommune har vedtatt følgende kommunedelplaner og temaplaner: Kommunedelplan for Svarstad , vedtatt av kommunestyret i sak 016/11. Kommunedelplan Energi- og Klimaplan , vedtatt av kommunestyret i sak 048/10. Handlingsplan med tiltak skal rulleres årlig. I planstrategien er det under prioriterte planspørsmål for perioden lagt inn at det bør vurderes om planen skal revideres i løpet av valgperioden. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg , vedtatt av kommunestyret i sak 09/

14 Planen omfatter handlingsprogrammer som skal revideres årlig. Omsorgsplan Helse- og omsorg Fra vugge til grav, vedtatt av kommunestyret i sak 027/11. Omsorgsplanen mangler handlingsplan og økonomiske konsekvenser for satsningsområdene. I planstrategien er det under prioriterte planspørsmål for perioden lagt inn at vurdering av behov for nye boliger må ses i sammenheng med boligsosial handlingsplan og hvordan samhandlingsreformen skal håndteres i et langsiktig perspektiv må vurderes. Handlingsplan med økonomiske konsekvenser for satsningsområdene i Omsorgsplan fremmes som sak. Boligsosial handlingsplan: Kommunene er ikke pålagt å utarbeide boligsosial handlingsplan, men vil ha stor nytte av en slik plan. Det er utarbeidet prosjektbeskrivelse og mandat for prosjekt Boligsosial handlingsplan i Lardal kommune. Planen har som formål å utarbeide en samlet helhetlig plan med handlingsprogram for kommunens arbeid mot at alle skal bo trygt og godt i Lardal kommune. Arbeidet med helhetlig plan skal bidra spesielt til økt kunnskap om statlige virkemidler, og bedre og mer målrettet bruk av disse. Boligsosiale planer bør forankres i kommunens overordnede planverk og hos dem som skal utføre arbeidet. Et bredt kunnskapsgrunnlag er viktig utgangspunkt. Med et godt kunnskapsgrunnlag kan utfordringer identifiseres. Det blir mulig å beskrive mål, strategier og tiltak som møter utfordringene. Boligsosial handlingsplan fremmes som sak i Folkehelse: Den nye folkehelseloven trådte i kraft 1. januar Formålet med loven er å bidra til samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid som fremmer befolkningens helse og trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og som bidrar til å forebygge psykisk og somatisk sykdom. Folkehelseloven pålegger kommunen å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal blant annet ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Som en konsekvens av folkehelseloven må folkehelsearbeidet i Lardal kommune være tverrfaglig og sektorovergripende, og omfatte alle kommunens virksomheter og tjenesteområder. Folkehelse vil få et særlig fokus i arbeidet med revisjon av kommuneplanen. I forbindelse med kommuneplanarbeidet skal det gjøres en vurdering av hvilke satsnings- 14

15 områder som skal ha fokus innenfor folkehelse og levekår i planperioden. Områder som utpeker seg i folkehelseprofilen bør vies oppmerksomhet. Samhandlingsreformen: Målet med samhandlingsreformen er økt livskvalitet og redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. En større del av den totale helsetjeneste skal ytes av kommunen, og pasienter og brukere skal oppleve mer helhetlige og koordinerte tjenester. Foreløpig har kommunen fått mer ansvar for somatiske pasienter, men vil også få mer ansvar for områdene rus og psykiatri etter hvert. I forbindelse med kommuneplanarbeidet må det gjennomføres en vurdering av oppgaver og ansvar kommunen får, hvilke områder vil være spesielt sårbare, hvilke områder bør det søkes samarbeid om. Det fremmes sak med forslag til handlingsplan for samhandlingsreformen i Lardal kommune. Handlingsprogrammet Handlingsprogrammet inneholder budsjett for kommende år og økonomiske rammer for kommende fireårsperiode. De økonomiske rammene for handlingsprogrammet bygger på de rammefaktorene som blir gitt gjennom kommuneproposisjonen og statsbudsjettet. Lardal kommune i et langsiktig perspektiv Lardal kommune i et langsiktig perspektiv er tema i planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Spørsmål som i den forbindelse skal drøftes er om det fortsatt skal være et mål å bestå som egen kommune, om det skal utvikles ytterligere samarbeid med andre kommuner, og eventuelt hvilke strategier for samarbeid Lardal kommune skal ha. Som en del av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal også visjon og overordnede mål drøftes. Lardal har i dag et utstrakt samarbeid med andre kommuner på flere tjenesteområder: - Pedagogisk psykologiske tjenester (Larvik kommune) - Voksenopplæring (Larvik kommune) - Tolketjenester (Larvik kommune) - Barnevernstjenester (Larvik kommune) - Legevakt (Larvik kommune) - Krisesenter (Tønsberg kommune) - Mottak ved seksuelt overgrep (Tønsberg kommune) - Brannvern, forebyggende og beredskap (Kongsberg kommune) - Miljøretta helsevern (Re kommune) - Avfallshåndtering (VESAR) - Lønn, regnskap, økonomi (Andebu kommune) - Revisjon (Telemark kommunerevisjon) - Drift av sak/arkiv, e-postløsning (Nøtterøy kommune) - Drift av Webportal, intranett (Andebu kommune) 15

16 Dersom ytterligere samarbeid om tjenester skal inngås, bør det avklares om det er ønskelig å rette samarbeidet i hovedsak mot en kommune, eller om det fortsatt skal samarbeides med utgangspunkt i enkeltområder. Det bør avklares hvilke oppgaver som er viktige å beholde i egen kommune framover. Prioritert område i gjeldende kommuneplan: Gode oppvekstvilkår Med dette menes at en vil prioritere utvikling av kvalitet og kapasitet i barnehage og skole for å møte innbyggernes behov og forventninger. En innser også at det er nødvendig å sikre barn og unges muligheter til organisert og uorganisert positiv aktivitet på fritida. Barn og unges oppvekstvilkår er tema i planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Lardal kommune har sluttet seg til fylkesmannens handlingsprogram God oppvekst, og det arbeides med en plan for satsningsområder og implementering i Lardal kommune. Arbeidet er tverrfaglig, 22 personer i ulike enheter har fått økt kompetanse i I 2013 er det prioritert å sette av midler til ytterligere kompetanseheving i forbindelse med dette prosjektet. Plan for oppfølging og implementering av handlingsprogrammet God oppvekst i Lardal fremmes til politisk behandling. Kvalitet og kapasitet barnehage: Utbygging Svarstad barnehage er påbegynt, med plan om ferdigstillelse til høst I forbindelse med barnehageopptaket 2012 ble det tatt inn utvidede grupper i både Svarstad og Styrvoll i påvente av utbygging. Det er lagt opp til en overgangsperiode med utvidede barnegrupper i Styrvoll i perioden , og tilsvarende opptrapping i Svarstad fra høsten Kvalitet omtales under den enkelte barnehage. Kvalitet og kapasitet skole: Ungdomsskolen er ferdig utbygd og renovert i henhold til planen. Arbeidet med utbygging av barneskolen er påbegynt, det arbeides nå med forprosjekt. Det fremmes sak om utbygging av barneskolen i Kvalitet omtales under den enkelte skole. Organisert og uorganisert aktivitet på fritida: Tilskudd til lag og foreninger: Driftstilskuddet til frivillige organisasjoner inkluderer drift og vedlikehold av egne anlegg, tilskudd per medlemsantall og aktivitetstilskudd. Antallet klubber og lag som mottok kommunalt driftstilskudd i Lardal i 2012 var 17, og det ble utbetalt til sammen kr ,-. 16

17 Retningslinjer for tildeling av tilskudd bør gjennomgås, og det bør vurderes om tilskuddene skal prioriteres i større grad mot lag og foreninger som driver aktivitet rettet mot barn og unge. Skaterampe ved barneskolen er ferdigstilt i 2012, og er et godt tilskudd til aktivitetstilbud til barn og unge. I forbindelse med utbygging av ungdomsskolen er det laget sandvolleyballbane på baksiden av ungdomsskolen. Prioritert område i gjeldende kommuneplan: Økt folketall Arbeidet med å synliggjøre og klargjøre tomter og boliger må prioriteres. Videre er det viktig å stimulere til flere arbeidsplasser innenfor kommunens grenser. Det er i gjeldende kommuneplan satt som mål at det i planperioden skal være en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1 %. Kilde: SSB Befolkningsendringer, tabell Perioden 2005 til 2012 viser at målet om en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1 % ikke er nådd. Antall arbeidsplasser: Mål: Antall arbeidsplasser skal økes slik at ikke netto utpendling blir større, selv med befolkningsvekst. I Kommunedelplan for Svarstad , Strategier for utbygging og vern, sier Lardal kommune følgende: Kommunen bør satse på å utvikle Berganmoen industriområde og industrimiljøet her. Her er det fremdeles plass på regulerte industriarealer, i relativt liten konflikt med andre interesser. Industriområdet Berganmoen har vært attraktivt og tiltrukket seg nye etableringer. Arealet kommunen eier er nå solgt, og det er behov for utvidelse av næringsområdet. Utvidelse og regulering til næringsformål i arealplan må ivaretas i det pågående arbeidet med arealplan. Boligutvikling: Mål: I planperioden skal det i gjennomsnitt stilles minst fem byggeklare boligtomter til rådighet i året. I Kommunedelplan for Svarstad , Strategier for utbygging og vern, sier Lardal kommune følgende: Boligutbyggingen skal skje ved fortetting i sentrum, og ved bygging så 17

18 nært sentrum som mulig. Dette er også i tråd med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk, som nå ligger ute til høring. Det utarbeides en plan for hvordan stille byggeklare boligtomter til rådighet årlig i planperioden. Levende sentrum: Flerbrukshall er ferdigstilt, og tatt i bruk fra høsten Det er utarbeidet og vedtatt reglement for bruk av flerbrukshall, gymsal, samfunnsavdeling og svømmebasseng. Når det gjelder bruk av kjøkken/kantine i Huldrehallen, ble det i kommunestyret i sak 083/12 vedtatt at kjøkken/kantine tas i bruk til tilfeldig utleie for private og kan benyttes av kommunen. Det ble nedsatt en gruppe som skal vurdere muligheter for fremtidig bruk av lokalene, og se på prøvedrift av kantina i vinter. Når det gjelder utvikling av et levende sentrum i Svarstad, inngår dette i punktet Bolig og sentrumsutvikling ved revidering av kommuneplanen. Overgripende tiltak i gjeldende kommuneplan Utarbeide en plan for utvikling av Svarstad sentrumsområde: Bolig og sentrumsutvikling er tema i planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel. I kommunedelplan for Svarstad , som ble vedtatt i 2010, ligger det strategier og mål for utvikling av Svarstad. Bolig og sentrumsutvikling henger tett sammen, det bør derfor lages en plan for utvikling med tiltak og prioritering av rekkefølge på aktuelle tiltak. Satsing på og markedsføring av turisme: Hyttefelt, skianlegg, skiløyper, Kjærraområdet, laksefiske og opplevelsesaktiviteter i kommunen bidrar til å trekke besøkende. De siste årene har antall besøkende og tilreisende økt som et resultat av disse aktivitetene. Lardal kommune vedtok i 2010 å kjøpe 25 aksjer i Opplev Larvik. Kommunestyret vedtok i sak 060/12 å beholde aksjene, men destinasjonsbidraget for 2013 vurderes under budsjettbehandlingen for For best mulig effekt av eierandelen må informasjonsflyten bedres. Politisk ledelse har ansvar for oppfølging og koordinering. Det er i handlingsprogrammet lagt opp til en videreføring av aksjene. Utvikle bibliotekets virksomhet som kulturinstitusjon: Biblioteket er en viktig kulturarena, kunnskapsarena og møteplass i kommunen. Det arrangeres barneforestillinger på biblioteket månedlig i regi av kultur- og mulighetskonsulent. Videreutvikle Kjærraområdet: Kjærra Fossepark er et område bestående av ulike kultur og naturkvaliteter, med gamle kulturhistoriske fiskeplasser, og benyttes til ulike konsertarrangementer. Stiftelsen Kjærra Fossepark er en ideell stiftelse opprettet av Lardal kommunestyre. Stiftelsen skal arbeide for en miljøvennlig forvaltning og verdiskapning i området basert på hensynet til 18

19 vassdragsnatur- og miljø, landskap og kultur, herunder de kulturhistoriske fiskemetoder som er i bruk. Stiftelsen Kjærra Fossepark jobber i disse dager med Prosjekt Anagamaovn, hvor fylkeskommunen har bevilget kr ,- til prosjektet så langt. Stiftelsen jobber også med prosjekt «BRU OVER LÅGEN VED KJÆRRINGHØLEN», hvor kommunestyret vedtok i sak 075/12 å støtte forprosjekt med kr ,-. Kjærraområdet inngår i Gea Norvegica Geopark. En UNESCO-støttet europeisk Geopark har som mål at den skal bidra til en positiv utvikling i nærmiljøet. Både Kjærra Fossepark og Høyt og Lavt aktivitetspark er Geoparkpartnere. Høyt og Lavt aktivitetspark trekker mange besøkende til Kjærraområdet i sommerhalvåret. Aktivitetsparken har fra den åpnet hatt årlige økninger i antall besøkende. I 2011 var det betalende dagsbesøk. Samfunnssikkerhet: Beredskap og sikkerhet har stort nasjonalt fokus. Nasjonale og internasjonale hendelser har gitt viktig læring om betydningen av ledelse, gjennomføringsevne og kvalitetssikring. Erfaringene vil danne grunnlag for det videre beredskapsarbeidet og innarbeides i eksisterende beredskapsplan. Kriseøvelser gir nyttig trening og kunnskap. Fylkesmannens øvelse i 2012, der scenariet var langvarig strømbortfall vinterstid, resulterte i et godt evalueringsresultat. Øvelsen viste et behov for gjennomgang av overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Samarbeidsavtaler med eksterne aktører bør inngås for å sikre kapasitet og gi bedre beslutningskraft og gjennomføringsevne. Dette er spesielt viktig ved hendelser som går på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivå. Relevant informasjon til innbyggere om samfunnssikkerhet og beredskap skal være tilgjengelig på kommunens nettsider. Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse skal gjennomgås. 19

20 Tjenesteområdene Forebygging og tidlig innsats Økt satsing på forebygging og tidlig innsats krever økt samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder, slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Betydningen av koordinerte tjenester er særlig viktig for brukere med sammensatte behov, og der tjenestene ytes av flere virksomheter og tjenesteområder. Helhetlig tjenestetilbud Det kan i enkelte tilfeller være en utfordring at kommunens tjenestetilbud fremstår som fragmentert og uoversiktlig. Det er derfor viktig at alle tjenesteområder arbeider med å sikre helhet og samhandling. Økt fokus på helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkningen, og kan medføre behov for endring i arbeidsprosesser og rutiner. God kvalitet Det er en overordnet målsetting at kommunen skal levere tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggere ut fra de rammebetingelser som vedtas. Dette innebærer at det planlegges og settes mål og at resultatene følges opp for kontinuerlig å forbedre og videreutvikle tjenestene. Internkontroll inngår som et viktig virkemiddel for forbedring og utvikling av tjenestene. Nødvendig kompetanse De ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for å kunne satse på innovasjon og ny teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetanse for å kunne realisere kommunens mål. Det er avsatt kompetansemidler i 2013 til felles tverrfaglig opplæring i forbindelse med implementeringen av handlingsprogrammet God oppvekst. Det er også avsatt kompetansemidler til opplæring og implementering av nye lover og forskrifter i forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen. 20

21 4. Økonomiske forutsetninger Handlingsprogram og budsjett Grunnlag for arbeidet - Lover og forskrifter - Pålegg fra statlige og regionale myndigheter på grunnlag av tilsyn, klager etc. - Kommuneplan Økonomiplan Utvikling demografi - Konsekvensjustert budsjett med basis budsjett Kommunestyrets vedtak i saker vedrørende kvartalsrapport 1 og 2 i 2012 og konsekvenser for Kommuneproposisjon Forslag til Statsbudsjett Kommunebarometeret Statens forventningsbrev Prosjekt Handlingsrom Regnskap og årsmelding Prioritert behov meldt av Re ledere og kommunalsjef - Politiske signaler i økonomisamling 2012 Økonomiplan forutsatte at det skal gjennomføres et innsparingsprogram på 2,8 mill. kroner i 2013, 2,1 mill. kroner i 2014 og 1,5 mill. kroner i Innsparingsprogrammet var ikke fordelt på enhetene. 4.2 Status økonomi Målsettinger, økonomiske mål, vurdering av netto driftsresultat Formuesbevaringsprinsippet (bruk av fond, opprettholdelse av realverdier) Tjenesteproduksjon versus økonomisk bæreevne Økonomiske nøkkelopplysninger Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter, 2011 Lardal 20,9 Egenkapital i % av Sum eiendeler Tjøme 17,7 Nøtterøy 7,0 70,00 % Stokke 4,5 60,00 % Andebu 6,7 50,00 % Re Hof 1,5 6,5 40,00 % Sande 3,7 30,00 % Svelvik Larvik 0,3 0,7 20,00 % Sandefjord 13,7 10,00 % 0,00 % Tønsberg 0,0 Holmestrand 3,9 Horten 1,6 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 21

22 Netto driftsresultat Lardal kommune Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Lardal 0723 Tjøme 0722 Nøtterøy 0720 Stokke 0719 Andebu 0716 Re (f.o.m. 2002) 0714 Hof 0713 Sande (Vestf.) 0711 Svelvik 0709 Larvik 0706 Sandefjord 0704 Tønsberg 0702 Holmestrand 0701 Horten Gjeldsgrad 250,00 % 200,00 % 150,00 % 100,00 % 50,00 % 0,00 % Gjeldsgrad er en indikator som kan si noe om kommunens finansielle strategi. Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter ekskl. finansinntekter og er et nøkkeltall som viser kommunens økonomiske handlefrihet. Formidlingslån er inkludert i brutto lånegjeld. Høyere gjeldsgrad medfører at en større andel av driftsbudsjettet må avsettes til betaling av renter og avdrag, noe som svekker den økonomiske handlefriheten og reduserer handlingsrommet på lang sikt. Regnskap Brutto driftsresultat Netto driftsresultat - kroner - prosent ,7 % ,4 % ,3 % Lånegjeld Lånegjeld pr. innb Disposisjonsfond Elverksfondets verdi *) Merutgifter/mindre inntekter (-) Mindreutgifter/større inntekter (+) *) Avkastning, 13,7 mill. kr ble i januar 2011 tatt ut av forvaltningen og overført Lardal kommunes foliekonto. Økonomisk rapportering etter 2.kvartal 2012 Ansvar Prognose Rev. Budsjett pr 30/ Avvik Sum enheter Skatt, ramme, finans Reserverte tilleggsbevilgninger Sum

23 5. Budsjettets inntektsside 5.1 Kommunesektorens inntekter i 2013 Vekstanslag i forslag til statsbudsjettet ligger til grunn for budsjettet Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 4,8 mrd. kr. hvorav 4,2 mrd. kr til kommunene og 0,6 mrd. kr til fylkeskommunene. Øremerkede tilskudd øker med 600 millioner kroner i 2013 og tilskudd utbetalt sammen med rammetilskuddet økes med 900 millioner kroner. Kommunens beregning av skatt- og rammetilskudd er basert på en prognosemodell som KS har laget og egne vurderinger av skatteinntekter for kommunen. Deflatoren for 2013 er i forslag til statsbudsjettet anslått til å bli 3,3%. Forventet årslønnsvekst er på 4 %. Forventet prisstigning er satt til 1,8 %. I forslag til statsbudsjettet er det gjennom inntektssystemet blant annet gjort følgende endringer, og dermed følgende forventninger til kommunene: Driftsbudsjett: Innlemming av tilskudd til kommunalt rusarbeid, utgjør kr. 341 for Lardal kommune Valgfag i ungdomsskolen, helårseffekt av tiltak fra Statsbudsjett 2012, utgjør kr. 81 for Lardal kommune Tilskudd til økt lærertetthet i ungdomsskolen, må søkes på prosjektmidler, til kommuner som har ungdomsskoler med både grunnskolepoeng under gjennomsnittet og gruppestørrelse over 20 elever pr lærer. Lardal faller ikke innenfor kriteriene. Innføring av kulturskoletilbud i skole/sfo (1.-4. trinn), kr. 37 for Lardal i 2013 rådmann forutsetter helårseffekt fra 2014, kr. 81. Opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 92 % til 94 % fra 1/8-2013, jfr. likebehandling offentlig - private barnehager. Styrking av kommunalt barnevern. Søknadsordning tilsvarende tidligere år til fylkesmann, vedr. tilskudd til stillinger, kompetanse- og samhandlingstiltak. Investeringsbudsjett: Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens, satt av 100 mill. kr. i forslag til Statsbudsjett Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser, 87,5 mill. kr. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, investeringsramme på 1 mrd. kr. (reduksjon på 1 mrd. kr. fra 2012, jfr. tabell i kap.3.3) 5.2 Frie inntekter Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør om lag 76 % av kommunesektorens samlede inntekter. Disse inntektene kan kommunen disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Andelen i Lardal er 77 % i

24 Skatt og rammetilskudd (Tall i hele tusen) Budsjett 2012 Budsjett 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Rammetilskudd Skatteinntekter Sum skatt- og rammetilskudd Herav til Samhandlingsreformen Herav skjønnstilskudd Herav inntektsutjevning Kommunens frie inntekter i 2013 ligger an til å øke med 5,8 mill. kr. i forhold til budsjett for Vekstanslaget er basert på anslag regnskap 2012, oppgaveendringer, regelendringer og innlemminger av driftstilskudd. I forslag til statsbudsjett 2013 er det foretatt korrigering for disse faktorene for å gjøre det mulig å sammenligne vekstanslaget. For Lardal kommune utgjør den nominelle veksten fra 2012 til ,3 %. Den nominelle veksten i frie inntekter skal dekke både prisveksten og den reelle styrkingen av inntektene. Kostnadsveksten (deflatoren) fra 2012 til 2013 er satt til 3,3 % i forslag til statsbudsjett. Endringen i inntektsutjevning fra 2012 til 2013 har sammenheng med endringer i revidert nasjonalbudsjett (RNB) I tabellen er opprinnelig budsjett 2012 angitt. I prognosemodellen til KS, med basis i RNB, er inntektsutjevningen prognostisert til 9,0 mill. kr. Rammetilskuddet tildeles etter offentlig statistikk. Kriterier er i hovedsak basert på demografiske forhold knyttet til alder. Alderssammensetningen av innbyggerne har størst vekt. Samlet veier barn og ungdom om lag 40 % og eldre over 67 år i underkant av 17 %. Andre kriterier framkommer av tabellen. Samlet effekt av endringer i kostnadsnøkkelen medfører en økning i utgiftsutjevningen på 0,5 mill. kr. i 2013 i forhold til I 2013 holdes skatteutjevningen på samme nivå som i 2012, på 60 %. Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig (via fylkesmann) en del av rammetilskuddet til kommuner etter skjønn. Lardal vil motta 0,898 mill. kr. i skjønnstilskudd i Det samlede budsjettanslaget for rammetilskuddet har sammenheng med anslaget for skatteinntekter. Skatteinntektene ligger godt under landsgjennomsnittet og tallet for Lardal er 81,1 % pr sept Skatt i prosent av landsgjennomsnittet for Vestfold er 87,2 % på samme tidspunkt. Lardal kompenseres derfor i stor grad for dette via inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Skatteinntektene for 2013 er basert på en vekst på 5,5 % regnet fra en prognose for 2012 som forutsetter en vekst på 4,74 % fra

25 5.3 Andre generelle statstilskudd Lardal kommune mottar i dag kompensasjonstilskudd i forbindelse med tidligere utbygging av sykehjem og skoler. I statsbudsjettet for 2013 videreføres kompensasjonsordningene, men for skole og svømmeanlegg er rammen til Husbanken redusert fra 2 til 1 mrd. kr. Lardal kommunes andel av gjenstående investeringsramme i Husbanken til skole- og svømmeanlegg er på rundt 15,2 mill. kr. Av planlagte investeringer i økonomiplanperioden som utløser rentekompensasjon ligger det inne samlet 23 mill. kr. til skoleanlegg (med tillegg av 3 mill. kr. i 2010). Rentekompensasjon av disse investeringene vil bli søkt om når prosjektene er ferdigstilt. Under forutsetning om at rammen til Husbanken ikke endres, vil allerede mottatte søknader om tilskuddsutbetaling for 2012 benytte hele rammen til Husbanken i 2013 (muntlig opplyst fra Husbanken). Lardal kommune vil derfor ikke kunne påregne utbetaling (når det gjelder investering i flerbrukshall/ungdomsskole budsjett 2010 og forslag budsjett 2011) før tidligst i Hvorvidt kommunen vil kunne få rentekompensasjon for utvidelse av kirkegårder (jfr. budsjett 2012) er nå avklart. Tiltaket inngår ikke i kompensasjonsordningen. Øvrige tiltak innenfor kirke vil kunne påregnes. Kompensasjonsordningen i fordeler seg på følgende måte: (Tall i hele tusen) Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Tiltak Investeringskomp GR Investeringskomp skolebygg Rentekompensasjon kirker Kompensasjonstilskudd Omsorgstjenester Momskompensasjonsordningen Momskompensasjon for investeringer påvirkes til en hver tid av kommunens investeringsnivå. Fra 2010 ble det en endring i lovverket på hvordan kommunene kan disponere momskompensasjonen. Endringen innebærer at momskompensasjon fra investeringer i sin helhet skal inntektsføres investeringsregnskapet. Det er fastsatt overgangsordning for perioden fram til Fra og med 2010 skal minimum 20 % av kompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. I %, %, % og i 2014 skal momskompensasjon fra investeringer i sin helhet inntektsføres i investeringsregnskapet. Momskompensasjon investeringer Lardal kommune i perioden : (Tall i hele tusen) Budsjett 2012 Budsjett 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Momskomp. investeringer Momskomp. investeringer tilbakeført fra drift til inv. budsjettet Øk.plan

26 Budsjett Budsjett %-vis andel overføres til inv. regnskap 68,8 % 80 % Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 %-vis andel krav til overføring inv. regnskap 60 % 80 % 100 % 100 % 100 % SUM Fra 2014 skal mva.-kompensasjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet. Momskompensasjon investeringer er i rådmannens forslag til budsjett for 2013 basert på investeringstiltak på til sammen 9,61 mill. kr. 5.5 Kommunens ordinære inntekter Kommunens ordinære driftsinntekter (brukerbetaling, salgs- og leieinntekter og overføring med krav til motytelser) ekskl. renter er beregnet til å utgjøre 20,49 % av totale inntekter. Kommunens handlefrihet avhenger i stor grad av hvordan inntektspotensialet utnyttes. Det er forutsatt opprettholdelse av realverdien innenfor de ulike inntektsgruppene dvs. tilsvarende deflatoren innen de områdene der vi selv kan styre prisfastsettelsen. I forslag til statsbudsjett er pris og lønnsveksten satt til 3,3 %. For de fleste tjenesteområdene er det lagt inn tilsvarende prisjusteringer. Prisjusteringene fremkommer som vedlegg i dette budsjettdokumentet. Prisjusteringene foreslås vedtatt sammen med selve budsjettvedtaket. 5.6 Finansinntekter (Tall i hele tusen) Finansinntekter Budsjett 2012 Budsjett 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Langsiktig forvaltning Kortsiktig likviditet Renteinntekter Startlån Sum finansinntekter De samlede finansinntektene i budsjett 2013 er beregnet til om lag 4,2 mill. kr. Når det gjelder forvaltning av kortsiktig likviditet (midler tilgjengelig på kort sikt), bidrar forvaltningen med om lag 1,15 mill. kr i renteinntekter. Til grunn for beregningene ligger en antagelse om gjennomsnittlig innestående i bank, hvert enkelt år er på om lag 35 mill. kr, og gir en snittrente på 3,3 % i perioden. (Tall i hele tusen) Langsiktig forvaltning Elverksfond Budsjett 2012 Budsjett 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Grunnkapital Forventet avkastning 5 % Krav Inflasjonsjustering 2 % Faktisk inflasjonsjustering Elverksfondets grunnkapital ligger i økonomiplanperioden på 58,5 mill. kr. i Reduksjon av fondet fra 2013 til 2014 er knyttet til finansiering av andel gang- og sykkelvei 26