Næringsindikatorer for Buskerud. Indikatorrapport KNUT VAREIDE & SVENJA D. RONCOSSEK TF-rapport nr. 394

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringsindikatorer for Buskerud. Indikatorrapport KNUT VAREIDE & SVENJA D. RONCOSSEK TF-rapport nr. 394"

Transkript

1 Næringsindikatorer for Buskerud Indikatorrapport 2016 KNUT VAREIDE & SVENJA D. RONCOSSEK TF-rapport nr. 394

2 Tittel: Næringsindikatorer for Buskerud Undertittel: Indikatorrapport 2016 TF-rapport nr: 394 Forfatter(e): Knut Vareide og Svenja Doreen Roncossek Dato: 31 januar 2017 ISBN: ISSN: X Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Illustrasjon, arkivbilde Prosjekt: Indikatorer for Buskerud 2016 Prosjektnr.: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: Buskerud fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: Notatet omhandler indikatorer for næringsutviklingen i Buskerud. Den skal være en støtte for oppfølging av plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud. Hovedmålet for denne planen er økt produktivitet og verdiskaping i næringslivet i Buskerud. Indikatorene er derfor rettet mot verdiskaping og produktivitet, og forhold som antas å påvirke disse hovedmålene. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden Svenja Doreen Roncossek er utdannet geograf (B.Sc. Geografi) fra Universitetet i Münster i Tyskland (2011) og master i landbruk, natur og miljø (M.Sc. Agro-Environmental Management) fra Universitetet i Aarhus i Danmark (2013). Hun har arbeidet ved Telemarksforsking siden

3 Forord Buskerud fylkeskommune har utarbeidet en plan for verdiskaping og næringsutvikling. Det overordnede målet for denne planen er økt produktivitet og verdiskaping i næringslivet. Verdiskaping og produktivitet påvirkes av mange utenforliggende faktorer, som internasjonale konjunkturer, næringsstruktur eller naturgitte forhold. Det kan derfor være hensiktsmessig med et bredt indikatorsett som kan få frem et helhetsbilde av utfordringer og muligheter for økt verdiskaping og vekst i Buskerud. Det er derfor utarbeidet et sett med indikatorer for å måle Buskeruds utvikling opp mot hovedmål og delmål i plan for verdiskaping og næringsutvikling. I begynnelsen av denne rapporten er det presentert oversiktstabeller for Buskerud og de seks regionene som Buskerud er delt opp i. Hensikten er å få fram en samlet fremstilling på en side som viser utviklingen. Senere er hver enkelt indikator som er vist i disse oversiktstabellene beskrevet hver for seg. Bø, 31. januar 2017 Knut Vareide Prosjektleder 3

4 Innhold FORORD INNLEDNING - INDIKATORENE Oversikt Buskerud Oversikt Drammensregionen Oversikt Hallingdal Oversikt Kongsberg/Numedal Oversikt Midt-Buskerud Oversikt Ringerike/Hole Oversikt Vestviken HOVEDINDIKATORENE Indikator nr. 1: Vekst i verdiskaping Indikator nr. 2: Arbeidsplassvekst i privat sektor Indikator nr. 3: Produktivitet Indikator nr. 4: Produktivitetsendring Delmål 1: Vertskapsattraktivitet Delmål 2: Kompetanse Delmål 3: Klynger og nettverk Delmål 4: Entreprenørskap Delmål 5: FoU og innovasjon Innovasjonsgrad for regionene Delmål 6: Samferdsel Aktivitetsindikator

5 1. Innledning - indikatorene Det er utarbeidet et sett med 23 indikatorer. De fire første er knyttet opp mot hovedmålene i verdiskapingsplanen. I tillegg er det 19 indikatorer som er knyttet opp mot delmålene. Indikatorene, og hvilke mål de er knyttet opp til, er vist i tabellen under. Tabell 1: Skjematisk oversikt over indikatorer. Mål Økt verdiskaping og produktivitet Hovedindikator 1. Vekst i verdiskaping 2. Arbeidsplassvekst i privat sektor 3. Produktivitet Delmål og delindikator Delmål Delindikator Aktivitetsindikator 4. Produktivitetsendring Vertskapsattraktivitet Omtale av fylkeskommunens bruk av regionale utviklingsmidler, og vurdering om hvordan dette kan tenkes å påvirke indikatorene. Kompetanse Klynger og nettverk 14. Klyngeindikator basert på lokaliseringskvotient og relativ vekst. 15. Nettverksindikator basert på innovasjonssamarbeid Entreprenørskap FoU og innovasjon Samferdsel 5. Bostedsattraktivitet 6. Næringsattraktivitet 7. Totalkapital 8. Egenkapital 9. Utdanningsnivå i sysselsatt befolkning 10. Utdanningsnivå i offentlig sektor 11. Utdanningsnivå i næringslivet 12. Bransjeeffekt 13. Bransjejustert utdanningsnivå 16. Etableringsfrekvens 17. Bransjejustert etableringsfrekvens 18. Vekst i antall foretak 19. Innovasjonsgrad 20. Innovasjonsklima 21. FoU-investeringer 22. SkatteFUNN-prosjekter 23. Arbeidsmarkedsintegrasjon Hovedindikatorene er overordnede effektindikatorer, som skal vise hvordan næringslivet i Buskerud utvikler seg med hensyn til verdiskaping, sysselsetting og produktivitet. Delindikatorene er resultatindikatorer som skal måle om de seks utviklingsstrategiene har gitt ønsket resultat. Aktivitetsindikatoren vil være en kommentar til fylkeskommunens handlingsplan innenfor nevnte områder. Vi vil kommentere handlingsplanen i lys av resultatene fra de øvrige indikatorene. 5

6 1.1 Oversikt Buskerud I tabellen under er Buskeruds rangering vist for alle indikatorene. Buskerud er målt opp mot de andre fylkene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste fylke til 19=dårligste fylke. Tabell 2: Oversikt over indikatorer for Buskerud for Tallene viser rangeringsnummeret til Buskerud blant alle 19 fylker i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Økt verdiskaping og produktivitet Hovedindikator Vekst i verdiskaping 12 Arbeidsplassvekst i privat sektor 6 Produktivitet 8 Produktivitetsendring 13 Delmål og delindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet 5 Næringsattraktivitet 4 Vertskapsattraktivitet 4 Totalkapital 1 Egenkapital 7 Utdanningsnivå sysselsatt 9 Utdanningsnivå offentlig 14 Kompetanse 8 Utdanningsnivå næringsliv 6 Utdanningsnivå bransjeeffekt 8 Utdanningsnivå bransjejustert 5 Klynger og nettverk Nettverksindikator Etableringsfrekvens 10 Entreprenørskap 9 Bransjejustert etableringsfrekvens 10 Vekst i antall foretak 6 Innovasjonsgrad 13 Innovasjonsklima 11 FoU og Innovasjon 10 FoU-investeringer SkatteFUNN-prosjekter Samferdsel 3 Arbeidsmarkedsintegrasjon 3 Til venstre måler vi hvordan Buskerud har gjort det med hensyn til hovedmålene. Buskerud skårer rundt middels for de fire hovedmålene når vi sammenlikner med de 18 andre fylkene. Veksten i verdiskaping og produktivitet var under middels av fylkene i Nivået til produktiviteten er imidlertid fremdeles over middels. Arbeidsplassveksten i næringslivet var over middels til tross for arbeidsplassnedgang i næringslivet i Det er fordi alle 19 fylker hadde arbeidsplassnedgang i Når det gjelder delmålene skårer Buskerud bra når det gjelder vertskapsattraktivitet. Næringslivet i Buskerud har den høyeste veksten i totalkapital av alle fylkene. Det er også over middels vekst i bedriftenes egenkapital. Samtidig hadde Buskerud høy attraktivitet både for næringsliv og bosetting i Buskerud er rangert også over middels i 2015 når det gjelder kompetanse, noe som skyldes et forholdsvis høyt kompetansenivå i næringslivet, både før og etter vi har korrigert for bransjestrukturen. Kompetansenivå i offentlig sektor i Buskerud er derimot lavt. Buskerud er rangert omtrent middels både når det gjelder entreprenørskap og på området FoU og innovasjon. Datagrunnlaget for FoU-investeringer og SkatteFUNN indikator er ikke tilgjengelig på det nåværende tidspunkt og er derfor ikke inkludert i denne oversikten. Buskerud er rangert høyt på delmålet samferdsel. Buskerud har tredje høyest ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon og omtrent middels intern arbeidsmarkedsintegrasjon. 6

7 1.2 Oversikt Drammensregionen I tabellen under er Drammensregionens rangering vist for alle indikatorene. Drammensregionen er målt opp mot de andre regionene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 84=dårligste region. Tabell 3: Oversikt over indikatorer for Drammensregionen for Tallene i kursiv viser rangeringsnummeret til Drammensregionen blant alle 84 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Økt verdiskaping og produktivitet Vekst i verdiskaping 43 Arbeidsplassvekst i privat sektor 39 Produktivitet 29 Produktivitetsendring 43 Delmål og delindikator Bostedsattraktivitet 54 Næringsattraktivitet 47 Vertskapsattraktivitet 40 Totalkapital 25 Egenkapital 33 Utdanningsnivå sysselsatt 20 Utdanningsnivå offentlig 27 Kompetanse 21 Utdanningsnivå næringsliv 14 Utdanningsnivå bransjeeffekt 17 Utdanningsnivå bransjejustert 25 Etableringsfrekvens 4 Entreprenørskap 24 Bransjejustert etableringsfrekvens 21 Vekst i antall foretak 46 Innovasjonsgrad 64 FoU og Innovasjon 56 Innovasjonsklima 48 Samferdsel 8 Arbeidsmarkedsintegrasjon 8 Drammensregionen skårer omtrent middels på vekst i verdiskaping og litt bedre enn middels når det gjelder arbeidsplassvekst i privat sektor. Drammensregionen har hatt omtrent middels vekst i produktiviteten i Produktiviteten i næringslivet i Drammensregionen er høyere enn middels av regionene. Drammensregionen skårer også middels av regionene når det gjelder vertskapsattraktivitet. Det var forholdvis høy vekst i total- og egenkapitalen i næringslivet i regionen. Drammensregionen var imidlertid under middels attraktiv for næringslivet i Bostedsattraktiviteten var også lavere enn middels av regionene i 2015, noe som betyr at det er potensial for både sterkere arbeidsplass- og befolkningsvekst i regionen. Drammensregionen skårer klart bedre enn middels på kompetanse og entreprenørskap. Utdanningsnivået i regionen er forholdvis høyt. Det er mange nyetableringer i Drammensregionen, men også mange foretak som legges ned. Når det gjelder FoU og innovasjon skårer næringslivet i Drammensregionen noe under middels. Drammensregionen har sterk arbeidsmarkedsintegrasjon både internt i regionen og med andre regioner. Drammensregionen kjennetegnes samlet sett av middels til bra skår på indikatorene. Drammensregionen er imidlertid en stor region med svært sentral beliggenhet og har derfor svært gode betingelser for å skape vekst. Det er dermed klart større potensial for vekst. 7

8 1.3 Oversikt Hallingdal I tabellen under er Hallingdals rangering vist for alle indikatorene. Hallingdal er målt opp mot de andre regionene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 84=dårligste region. Tabell 4: Oversikt over indikatorer for Hallingdal for Tallene i kursiv viser rangeringsnummeret til Hallingdal blant alle 84 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Økt verdiskapning og produktivitet Vekst i verdiskaping 67 Arbeidsplassvekst i privat sektor 10 Produktivitet 52 Produktivitetsendring 75 Delmål og delindikator Bostedsattraktivitet 12 Næringsattraktivitet 9 Vertskapsattraktivitet 31 Totalkapital 43 Egenkapital 60 Utdanningsnivå sysselsatt 65 Utdanningsnivå offentlig 69 Kompetanse 60 Utdanningsnivå næringsliv 55 Utdanningsnivå bransjeeffekt 66 Utdanningsnivå bransjejustert 46 Etableringsfrekvens 77 Entreprenørskap 69 Bransjejustert etableringsfrekvens 80 Vekst i antall foretak 49 Innovasjonsgrad 56 FoU og Innovasjon 46 Innovasjonsklima 36 Samferdsel 71 Arbeidsmarkedsintegrasjon 71 Hallingdal fikk en forholdvis sterk vekst i antall arbeidsplasser i Veksten i antall arbeidsplasser medførte imidlertid ikke tilsvarende vekst i den økonomiske verdiskapingen. Dermed ble produktiviteten i næringslivet svekket. Produktiviteten i næringslivet i Hallingdal er under middels i 2015, etter å ha vært over middels i Hallingdal skårer svakt på alle delindikatorene med unntak av vertskapsattraktiviteten. Vertskapsattraktiviteten er over middels av regionene, særlig når det gjelder bosteds- og næringsattraktivitet. Hallingdal skårer svært høyt på både bosteds- og næringsattraktivitet i Hallingdal hadde imidlertid forholdsvis svak vekst i samlet totalkapital og egenkapital i næringslivet i Utdanningsnivået er lavt. Samtidig skårer Hallingdal lavt på delindikatorene for entreprenørskap. Hallingdal er litt under middels når det gjelder FoU og innovasjon. Det kommer av at næringslivet i Hallingdal er konsentrert til bransjer med generelt liten innovasjon. Når vi tar hensyn til bransjestrukturen er det forholdsvis mange innovative foretak i Hallingdal. Det gjør at regionen skårer over middels for innovasjonsklima. Hallingdal har lav arbeidsmarkedsintegrasjon. Det er lite pendling inn og ut av Hallingdal, og regionen danner derfor sitt eget arbeidsmarked. Hallingdal skårer samlet sett svært lavt på indikatorene. Regionen er forholdvis liten og lokalisert langt fra de store arbeidsmarkedene, noe som gir mindre gunstige strukturelle betingelser for vekst. Likevel har Hallingdal overraskende god arbeidsplassutvikling og flyttetall, og rangerer dermed høyt på attraktivitetsmålene. 8

9 1.4 Oversikt Kongsberg/Numedal I tabellen under er Kongsberg/Numedals rangering vist for alle indikatorene. Kongsberg/Numedal er målt opp mot de andre regionene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 84=dårligste region. Tabell 5: Oversikt over indikatorer for Kongsberg/Numedal for Tallene i kursiv viser rangeringsnummeret til Kongsberg/Numedal blant alle 84 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Økt verdiskaping og produktivitet Vekst i verdiskaping 44 Arbeidsplassvekst i privat sektor 43 Produktivitet 7 Produktivitetsendring 41 Delmål og delindikator Bostedsattraktivitet 7 Næringsattraktivitet 15 Vertskapsattraktivitet 11 Totalkapital 7 Egenkapital 14 Utdanningsnivå sysselsatt 8 Utdanningsnivå offentlig 36 Kompetanse 12 Utdanningsnivå næringsliv 6 Utdanningsnivå bransjeeffekt 8 Utdanningsnivå bransjejustert 3 Etableringsfrekvens 59 Entreprenørskap 47 Bransjejustert etableringsfrekvens 58 Vekst i antall foretak 24 Innovasjonsgrad 11 FoU og Innovasjon 34 Innovasjonsklima 57 Samferdsel 20 Arbeidsmarkedsintegrasjon 20 Kongsberg/Numedal fikk middels vekst i verdiskaping og antall arbeidsplasser i næringslivet i Produktiviteten vokste omtrent middels og Kongsberg/Numedal beholdt dermed sin svært høye produktivitet i næringslivet. Kongsberg/Numedal skårer høyt på vertskapsattraktivitet i Kongsberg/Numedal har vært attraktiv for næringslivet og som bosted i 2015 og det er høy vekst i samlet egenkapital og samlet kapital i næringslivet. Kongsberg/Numedal har en næringsstruktur som gjør regionen svært utsatt for oljekrisen, men har så langt klart seg overraskende godt. Kompetansenivået i Kongsberg/Numedal er også høyt, spesielt i næringslivet. Regionen skårer litt under middels når det gjelder entreprenørskap. Det er forholdsvis få nyetableringer. Innovasjonsgraden i Kongsberg/Numedal er høy. Det er fordi det er forholdsvis mange bedrifter konsentrert i bransjer som generelt har mye innovasjonsaktivitet. Kongsberg/Numedal er også en region med høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Kongsberg/Numedal er tradisjonelt en av de sterkeste næringsregionene i Norge. Regionen forsvarer denne posisjonen i 2015, til tross for oljekrisen. 9

10 1.5 Oversikt Midt-Buskerud I tabellen under er Midt-Buskeruds rangering vist for alle indikatorene. Midt-Buskerud er målt opp mot de andre regionene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 84=dårligste region. Tabell 6: Oversikt over indikatorer for Midt-Buskerud for Tallene i kursiv viser rangeringsnummeret til Midt-Buskerud blant alle 84 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Økt verdiskaping og produktivitet Vekst i verdiskaping 46 Arbeidsplassvekst i privat sektor 23 Produktivitet 61 Produktivitetsendring 58 Delmål og delindikator Bostedsattraktivitet 14 Næringsattraktivitet 24 Vertskapsattraktivitet 20 Totalkapital 38 Egenkapital 4 Utdanningsnivå sysselsatt 76 Utdanningsnivå offentlig 72 Kompetanse 63 Utdanningsnivå næringsliv 59 Utdanningsnivå bransjeeffekt 51 Utdanningsnivå bransjejustert 56 Etableringsfrekvens 76 Entreprenørskap 62 Bransjejustert etableringsfrekvens 67 Vekst i antall foretak 43 Innovasjonsgrad 65 FoU og Innovasjon 53 Innovasjonsklima 40 Samferdsel 11 Arbeidsmarkedsintegrasjon 11 Midt-Buskerud fikk god arbeidsplassvekst i næringslivet i Veksten i verdiskapingen ble imidlertid under middels. Dermed ble produktiviteten svekket. Midt-Buskerud skårer derimot høyt når det gjelder vertskapsattraktivitet. Det var ganske bra vekst i næringslivets samlede totalkapital og sterk vekst i egenkapitalen. I tillegg var både nærings- og bostedsattraktiviteten høy. Midt-Buskerud har et lavt utdanningsnivå. Midt-Buskerud skårer under middels når det gjelder entreprenørskap. Det var få nyetableringer i Næringslivet i Midt-Buskerud har under middels innovasjonsgrad i næringslivet og et så vidt over middels innovasjonsklima i Midt-Buskerud har en høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Midt-Buskerud er dermed en region som har god vekst i antall arbeidsplasser og innbyggere, til tross for svak utvikling i verdiskaping, lavt formelt kompetansenivå og få nyetableringer. 10

11 1.6 Oversikt Ringerike/Hole I tabellen under er Ringerike/Holes rangering vist for alle indikatorene. Ringerike/Hole er målt opp mot de andre regionene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 84=dårligste region. Tabell 7: Oversikt over indikatorer for Ringerike/Hole for Tallene i kursiv viser rangeringsnummeret til Ringerike/Hole blant alle 84 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Økt verdiskaping og produktivitet Vekst i verdiskaping 79 Arbeidsplassvekst i privat sektor 18 Produktivitet 72 Produktivitetsendring 80 Delmål og delindikator Bostedsattraktivitet 45 Næringsattraktivitet 17 Vertskapsattraktivitet 29 Totalkapital 17 Egenkapital 36 Utdanningsnivå sysselsatt 27 Utdanningsnivå offentlig 44 Kompetanse 26 Utdanningsnivå næringsliv 15 Utdanningsnivå bransjeeffekt 7 Utdanningsnivå bransjejustert 36 Etableringsfrekvens 27 Entreprenørskap 14 Bransjejustert etableringsfrekvens 10 Vekst i antall foretak 6 Innovasjonsgrad 68 FoU og Innovasjon 68 Innovasjonsklima 67 Samferdsel 17 Arbeidsmarkedsintegrasjon 17 Ringerike/Hole fikk god vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i Dessverre var utviklingen i verdiskaping svært dårlig. Dermed ble produktiviteten sterkt svekket. Vertskapsattraktiviteten er høy på grunn av at regionen har vært en attraktiv næringsregion. I tillegg var det ganske bra vekst i næringslivets total- og egenkapital. Ringerike/Hole var middels attraktiv som bosted. Kompetansenivået i regionen er over middels, spesielt i næringslivet. Ringerike/Hole skårer også ganske bra når det gjelder entreprenørskap, men skårer under middels når det gjelder FoU og innovasjon i Ringerike/Hole har høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Ringerike/Hole er en region med høyt kompetansenivå, mange nyetableringer og høy vekst i antall arbeidsplasser i 2015, til tross for en svak utvikling i verdiskaping og lav innovasjonsgrad, 11

12 1.7 Oversikt Vestviken I tabellen under er Vestvikens rangering vist for alle indikatorene. Vestviken er målt opp mot de andre regionene. Rangeringen vil da gå fra 1= beste region til 84=dårligste region. Tabell 8: Oversikt over indikatorer for Vestviken for Tallene i kursiv viser rangeringsnummeret til Vestviken blant alle 84 regioner i Norge (tallene under delmål viser gjennomsnittet av delindikatorene). Blå = rangering over middels, hvit = rangering omtrent middels, rød = plassering under middels. Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Økt verdiskaping og produktivitet Vekst i verdiskaping 45 Arbeidsplassvekst i privat sektor 14 Produktivitet 40 Produktivitetsendring 67 Delmål og delindikator Bostedsattraktivitet 41 Næringsattraktivitet 20 Vertskapsattraktivitet 40 Totalkapital 24 Egenkapital 76 Utdanningsnivå sysselsatt 12 Utdanningsnivå offentlig 14 Kompetanse 15 Utdanningsnivå næringsliv 8 Utdanningsnivå bransjeeffekt 27 Utdanningsnivå bransjejustert 14 Etableringsfrekvens 14 Entreprenørskap 17 Bransjejustert etableringsfrekvens 35 Vekst i antall foretak 2 Innovasjonsgrad 22 FoU og Innovasjon 26 Innovasjonsklima 30 Samferdsel 1 Arbeidsmarkedsintegrasjon 1 Vestviken fikk en god utvikling i antall arbeidsplasser, men bare middels vekst i verdiskaping i Når antall arbeidsplasser øker raskere enn verdiskapingen, betyr det at produktiviteten blir svekket. Nivået for produktivitet i næringslivet i Vestviken er omtrent som middels. Vestviken skårer jevnt over svært høyt på de fleste delindikatorene. Regionen har et høyt kompetansenivå, mange nyetableringer og høy andel innovative bedrifter. Vestviken har høyest arbeidsmarkedsintegrasjon av alle regionene i landet. Arbeidsmarkedet i regionen glir nærmest sømløst over i arbeidsmarkedet utenfor regionen. Eneste «røde» delindikator er vekst i bedriftenes samlede egenkapital. Vestviken er en region med de beste forutsetninger for vekst. Regionen vokser også raskt når det gjelder folketall og arbeidsplasser. Men det er klart potensial for bedre vekst i næringslivets verdiskaping. 12

13 2. Hovedindikatorene I regional plan for verdiskaping og næringsutvikling for Buskerud er det overordnede målet økt verdiskaping og produktivitet. I planen står det at dette målet skal tydeliggjøres gjennom sysselsettingsvekst, omsetningsvekst, lønnsomhet og flere nyetableringer. Ut fra disse hovedmålene har vi definert fire hovedindikatorer 1. Vekst i verdiskaping 2. Vekst i antall arbeidsplasser 3. Produktivitetsendring 4. Produktivitet Det første målet går direkte på hovedmålet for regional plan for verdiskaping og næringsutvikling. Økt verdiskaping i næringslivet i Buskerud vil gi større verdier å fordele til ansatte, eiere, de som finansierer næringslivet og til det offentlige gjennom økte skatteinntekter. Endringen i verdiskapingen er en funksjon av endringen i produktivitet og antall arbeidsplasser. En vekst i verdiskaping vil materialisere seg i økt antall arbeidsplasser hvis produktiviteten er uendret, eller økt produktivitet dersom antall arbeidsplasser er konstant. De tre første indikatorene er dermed nært knyttet sammen. Den fjerde indikatoren viser nivået for produktiviteten i Buskerud. Hvis vi bare hadde med en indikator for produktivitetsendring, ville vi ikke sett om produktiviteten i næringslivet i Buskerud var høy eller lav, men bare hvordan produktiviteten endret seg det siste året. Det er derfor lagt inn en indikator for nivået for produktiviteten slik at vi kan se om næringslivet i Buskerud er produktivt i forhold til resten av landet. 13

14 2.1 Indikator nr. 1: Vekst i verdiskaping Verdiskapingen er et uttrykk for hvilke verdier en bedrift skaper, målt i kroner, som kan fordeles til ansatte, eiere, skatt og de som finansierer bedriften. I et bedriftsregnskap vil verdiskapingen kunne måles som salgsinntekter fratrukket innkjøpte varer og tjenester, eller som lønnskostnader pluss driftsresultat. Verdiskapingen i næringslivet i Buskerud vil da være summen av verdiskapingen i alle bedriftene. Vi har fordelt verdiskapingen i foretak med virksomhet i flere kommuner slik at verdiskapingen er proporsjonal med antall ansatte i foretaket i hver kommune. I tabellen under ser vi hvordan verdiskapingen har endret seg i de ulike fylkene, i mrd kr og i prosent. Tabell 9: Endring i verdiskaping i næringslivet i 2015 i mrd kr og i prosent, unntatt olje- og gassutvinning og finans, eiendom og utleie. Fylke Endring mrd kr Prosent Finnmark 1,4 13,9 Vest-Agder 2,8 9,0 Nordland 3,2 9,0 Sogn og Fjordane 1,8 8,8 Hordaland 7,5 7,0 Møre og Romsdal 3,2 5,5 Troms 1,2 5,2 Oslo 8,6 4,0 Nord-Trøndelag 0,7 3,7 Sør-Trøndelag 2,2 3,7 Østfold 1,2 3,0 Buskerud 1,4 2,7 Oppland 0,6 2,6 Hedmark 0,6 2,3 Vestfold -0,1-0,2 Rogaland -1,0-0,6 Aust-Agder -0,3-1,8 Telemark -0,5-2,0 Akershus -9,6-7,6 Fem fylker hadde nedgang i verdiskapingen i næringslivet i Verdiskapingen er her målt i nominelle kroner. Selv om verdiskapingen i olje- og gassutvinning er utelatt, vil leverandørnæringene til olje- og gasssektoren bli påvirket av oljekrisen. Nedgangen i verdiskaping i Rogaland og Akershus er dermed ikke overraskende. Den prosentvise veksten i verdiskaping varierte fra 13,9 prosent i Finnmark til -7,6 prosent i Akershus. Buskerud er nummer 12 av de 19 fylkene når det gjelder prosentvis vekst i verdiskaping fra 2014 til Verdiskapingen i næringslivet i Buskerud økte med 1,2 prosent. Det kan være interessant å se veksten i Buskerud på bransjenivå og sammenligne denne med tilsvarende vekst i bransjene på landsbasis. Dette ser vi i tabell 10 på neste side. 14

15 2.1.1 Vekst i verdiskaping i ulike bransjer For å tolke endringene i verdiskaping er det interessant å splitte opp i ulike bransjer. Tabell 10: Verdiskaping og vekst i verdiskaping i ulike bransjer i Buskerud og vekst i verdiskaping i Norge i 2015, unntatt olje- og gassutvinning og finans, eiendom og utleie. Verdiskaping Mill kr Vekst verdiskaping Vekst Buskerud Prosent Vekst Norge Differanse Bransje Anna industri ,1-1,1 2,2 Næringsmidler ,6 10,3-1,6 Prosessindustri ,9 43,9-39,1 Verkstedindustri ,1 0,1-0,2 El-produksjon ,8-7,5-10,3 Fisk ,5 9,0 31,4 Gruve ,1 1,1-12,1 Landbruk ,6 21,8-18,2 Olje- og gasstjenester ,2-21,6 65,8 Teknisk/vitenskap ,5 9,7-9,2 Tele og IKT ,7-13,5 22,2 Aktivitet ,6 1,2 15,3 Handel ,0 6,1 0,0 Overnatting ,9 7,7 1,2 Servering ,3 3,1 13,2 Agentur og Engros ,8-1,3 6,1 Bygg og anlegg ,1 6,1 1,1 Diverse ,8-1,7-16,1 Forr tjenesteyting ,2 5,9-2,7 Transport ,9 6,0 8,9 Utleie av arbeidskraft ,2-3,0 8,1 Lokal ,2 7,1 1,0 Totalsum ,7 2,3 0,4 I tabellen over kan vi se at verkstedindustrien er den bransjen som har høyest verdiskaping i Buskerud, fulgt av bygg og anlegg og agentur og engros. Når det gjelder vekst i verdiskaping i løpende kroner, er det bygg og anlegg og handel som har høyest vekst. El-produksjon, diverse, gruvedrift (inkluderer stein og sand) og verkstedindustri fikk nedgang i verdiskapingen i Den prosentvise veksten i verdiskaping er høyest i fisk og olje- og gasstjenester. Disse to bransjene er imidlertid små i Buskerud, slik at den prosentvise veksten ikke betyr så mye. I den nest siste kolonnen kan vi se vekst i verdiskaping i de enkelte bransjene i Norge dette året. Vi kan se at bransjer som prosessindustri, landbruk, næringsmiddelindustri, fisk og overnatting hadde høyest vekst i verdiskaping i Norge i Olje- og gasstjenester, tele/ikt og el-produksjon fikk den største nedgangen i verdiskaping. Den siste kolonnen viser differansen mellom Buskerud og Norge når det gjelder prosentvis vekst i verdiskapingen i Av de 22 bransjene som næringslivet er delt opp i, er veksten i Buskerud høyere i 12 bransjer og lavere i ti. 15

16 2.1.2 Verdiskaping regionvis Det kan også være interessant å se hvordan verdiskapingen har utviklet seg i den enkelte regionen i Buskerud Drammensregionen Hallingdal Kongsberg/Numedal Midt-Buskerud Ringerike/Hole Vestviken Buskerud 51,1 48,8 46,3 47,6 9,1 42,8 41,6 8,9 8,3 38,8 39,7 8,4 4,7 7,2 7,6 4,0 4,0 6,7 7,0 3,9 2,6 2,4 2,5 4,3 4,1 2,2 3,8 4,1 2,2 2,2 10,7 2,0 10,6 2,1 10,2 10,4 7,2 8,2 9,9 9,0 3,4 3,5 3,4 3,6 3,6 3,6 3,2 2,6 52,5 9,5 4,5 2,7 11,1 3, ,9 16,1 15,0 16,4 18,1 19,4 19,0 20,3 21, Figur 1: Verdiskaping i regnskapspliktige bedrifter i Buskerud og regionene i Buskerud i mrd kr, unntatt finans, eiendom og utleie. Vi ser at Drammensregionen har den største verdiskapingen med med 21,1 mrd kr i Kongsbergregionen hadde en verdiskaping i næringslivet på 11,1 mrd i Vestviken er tredje størst, med en verdiskaping på 9,5 mrd. Ringerike/Hole fikk og Hallingdal fikk nedgang i verdiskaping i næringslivet i De andre regionene hadde vekst. Drammensregionen hadde den sterkeste veksten i verdiskaping både i absoluttet tall og i prosent. Kongsberg/Numedal og Vestviken fikk noe lavere prosentvis vekst enn Drammensregionen i

17 2.2 Indikator nr. 2: Arbeidsplassvekst i privat sektor Indikator nummer to er arbeidsplassvekst i privat sektor som avvik fra landsgjennomsnittet. Utviklingen i antall arbeidsplasser i fylkene i 2015 i forhold til landsgjennomsnittet er vist i figuren under: Akershus 1,8 Oslo 1,8 Oppland 1,4 Hedmark 1,0 Sør-Trøndelag 0,8 Buskerud 0,5 Vestfold 0,3 Troms 0,2 Østfold - 0,1 Nord-Trøndelag - 0,1 Hordaland - 0,6 Sogn og Fjordane - 0,8 Nordland - 0,9 Vest-Agder - 1,0 Telemark - 1,3 Møre og Romsdal - 1,3 Aust-Agder - 1,5 Rogaland - 2,6 Finnmark - 3, Figur 2: Relativ prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i 2015 i fylkene. Alle fylker i landet hadde arbeidsplassnedgang i SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i 2015, noe som ga omtrent færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden. Derfor er den relative arbeidsplassveksten enn bedre indikator. Arbeidsplassveksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud i 2015 var omtrent 0,5 prosentpoeng bedre enn landsgjennomsnittet. Det er sjette best av fylkene. 17

18 NÆRINGSINDIKATORER FOR BUSKERUD Arbeidsplassutvikling i regionene Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud og i regionene i Buskerud er vist i figuren under. Drammensregionen Hallingdal Kongsberg/Numedal Midt-Buskerud Ringerike/Hole Vestviken Buskerud ,6 79,7 76,0 76,8 77,0 76,6 77,9 14,0 13,5 12,1 12,5 12,6 12,8 13,2 10,6 10,3 10,0 10,0 10,0 10,3 10,2 5,5 5,2 5,2 5,2 5,4 5,1 5,3 12,5 11,2 11,3 11,4 11,3 11,3 11,5 7,2 7,3 7,3 7,1 7,3 7,6 7,7 87,0 89,5 15,0 15,5 11,0 11,2 5,7 5,7 13,4 14,2 8,0 7,9 85,8 86,6 88,3 88,8 89,4 90,0 15,7 16,0 16,4 16,8 15,4 15,5 10,9 10,7 10,7 10,7 10,9 10,9 5,6 5,6 5,7 5,8 5,7 5,7 13,8 13,9 14,6 14,7 14,7 14,7 7,6 7,5 7,4 7,3 7,3 7,3 86,9 16,4 10,4 5,6 14,0 7, ,8 30,6 30,5 30,2 30,5 31,4 32,4 33,9 35,0 32,5 33,1 34,1 34,2 34,6 34,8 33,3 0 Figur 3: Antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud og i regionene i Buskerud, i 1000 personer. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud økte raskt mellom 2003 og I 2009 falt antall arbeidsplasser i Buskerud, i likhet med de fleste andre fylker i landet, etter finanskrisen. Etter 2009 har antall arbeidsplasser økt hvert år fram til På slutten av 2014 var det arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i 2015, noe som gjør at tallene for 2015 ikke kan sammenliknes direkte med tidligere år. Den nye metoden ga omtrent færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden. Den tilsynelatende nedgangen i 2015 i figuren er derfor ikke reell. Vi ser at Drammensregionen har klart flest arbeidsplasser i Buskerud med arbeidsplasser i Midt-Buskerud har fortsatt færrest arbeidsplasser i næringslivet. Vi så av figur 2 på forrige side at Buskerud hadde en arbeidsplassvekst som var ½ prosent over landsgjennomsnittet i

19 NÆRINGSINDIKATORER FOR BUSKERUD 2.3 Indikator nr. 3: Produktivitet Indikatoren for produktivitet er verdiskaping per ansatt. I figuren under ser vi produktiviteten i næringslivet i fylkene i Rogaland Møre og Romsdal Oslo Hordaland Sogn og Fjordane Norge Akershus Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Finnmark Nordland Telemark Vestfold Østfold Troms Hedmark Aust-Agder Nord-Trøndelag Oppland Figur 4: Produktivitet i næringslivet i fylkene og i Norge i 2015, unntatt olje- og gassutvinning og finans, eiendom og utleie. I 1000 kr. Rangering blant de 19 norske fylkene til venstre av fylkesnavnet. Produktiviteten i næringslivet i Norge tilsvarte kr pr ansatt i Rogaland, Møre og Romsdal og Oslo var fylkene med høyest produktivitet dette året. Buskerud plasserer seg over middels av fylkene som nummer åtte av 19 fylker, men under landsgjennomsnittet med kr samlet verdiskaping per ansatt. 19

20 NÆRINGSINDIKATORER FOR BUSKERUD Produktivitet i regionene I figuren under er gjennomsnittlig produktivitet i næringslivet vist regionvis. Kongsberg/Numedal 813 Vest-Telemark Drammensregionen Vestviken Grenland Sandefjord/Larvik Hallingdal Tønsbergregionen Øst-Telemark Midt-Buskerud Ringerike/Hole Midt-Telemark Figur 5: Produktivitet i næringslivet i regionene i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV) i 2015, unntatt olje- og gassutvinning og finans, eiendom og utleie. I 1000 kr. Rangering blant de 84 norske regionene til venstre av regionnavnet. Næringslivet i Kongsberg/Numedal trekker opp produktiviteten i næringslivet i Buskerud. Her er verdiskapingen per ansatt kr. Det er sjuende høyest av de 84 regionene i landet. Kongsberg/Numedal er den eneste av regionene i Buskerud som har høyere produktivitet enn gjennomsnittet for Norge. Drammensregionen og Vestviken har lavere produktivitet enn landsgjennomsnittet, men likevel høyere produktivitet enn middels av norske regioner. Hallingdal har noe under middels produktivitet. Næringslivet i Midt-Buskerud og Ringerike/Hole har forholdvis lav produktivitet. 20

21 2.4 Indikator nr. 4: Produktivitetsendring Den fjerde hovedindikatoren er produktivitetsendring. Vi må derfor se på produktiviteten i 2014 og 2015, og hvordan produktiviteten har blitt endret. Tabell 11: Produktivitet i næringslivet i fylkene i 2014 og 2015 i kr, endring i produktivitet i kr og i prosent, unntatt finans, eiendom og utleie. Fylke Endring Prosent Finnmark ,5 Nordland ,6 Vest-Agder ,5 Sogn og Fjordane ,2 Hordaland ,1 Møre og Romsdal ,4 Troms ,0 Nord-Trøndelag ,2 Sør-Trøndelag ,2 Østfold ,2 Rogaland ,3 Oslo ,2 Buskerud ,9 Oppland ,3 Hedmark ,3 Aust-Agder ,6 Vestfold ,5 Telemark ,3 Akershus ,6 Norge ,4 Finnmark og Nordland fikk den høyeste økningen i produktivitet i Akershus var eneste fylke med nedgang i produktiviteten dette året. Produktiviteten i næringslivet i Norge (fastland) økte med 6,4 prosent i 2015, målt i nominelle tall. Da er ikke olje- og gassutvinning eller finans tatt med. Med olje- og gassutvinning ville økningen i produktivitet blitt halvert. Vi måler produktivitet i løpende priser, slik at prisendringer får stor betydning for produktiviteten. I Buskerud økte produktiviteten fra kr pr ansatt i 2014 til kr per ansatt i Endringen tilsvarte 5,9 prosent. Buskerud var det fylket som hadde høyest vekst i produktiviteten i næringslivet i 2014, men ble nummer 13 av 19 fylker med hensyn til produktivitetsøkning i

22 2.4.1 Produktivitet bransjevis Når vi skal vurdere produktivitetsendringene kan det vært interessant å se på hvordan de enkelte bransjene har utviklet seg over tid. Tabell 12: Produktivitet i de enkelte bransjene i Buskerud, i prosent av produktiviteten i samme bransje i Norge. Bransje Totalsum Anna industri Næringsmidler Prosessindustri Verkstedindustri El-oroduksjon Gruve Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Forr. tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Lokal Sum alle I tabellen har vi målt produktiviteten i hver enkelte bransje i Buskerud som prosentvis andel av produktiviteten i samme bransje i Norge. Der tallet er 100 er produktiviteten helt lik med landsgjennomsnittet. Noen bransjer i Buskerud har høy produktivitet, som el-produksjon, verkstedindustri, anna industri, næringsmidler, aktiviteter, handel og lokale næringer. Samlet sett sank produktiviteten i næringslivet i Buskerud fra 93 prosent av landsgjennomsnittet i 2014 til 92 prosent i Vi kan se at Buskerud hadde en samlet produktivitet på 95 prosent av landsgjennomsnittet i Det kan se ut til at det er en negativ trend i produktiviteten i næringslivet i Buskerud etter På den neste siden ser vi hvor mye av produktiviteten som skyldes bransjesammensettingen i fylkene og regionene og hvor mye av produktiviteten som er uforklart. 22

23 NÆRINGSINDIKATORER FOR BUSKERUD Bransjejustert produktivitet Høy produktivitet i næringslivet i et område kan skyldes to ganske ulike forhold. For det første at bedriftene i området er mer produktive enn tilsvarende bedrifter andre steder. For det andre kan det skyldes at bedriftene er konsentrert i bransjer som generelt har høyere produktivitet. I det siste tilfellet kan næringslivet i et område ha høy produktivitet selv om bedriftene er mindre produktive enn tilsvarende bedrifter i andre områder. Det er mulig å beregne hvor mye av avviket i produktivitet som skyldes bransjestrukturen gjennom en shift/share-analyse. Den resterende delen av avviket i produktiviteten vil da skyldes at bedriftene i området er mer produktive enn bedrifter i tilsvarende bransje i andre områder. Bransjeeffekt Bransjejustert Rogaland Møre og Romsdal Oslo Hordaland Sogn og Fjordane Akershus Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Finnmark Nordland Telemark Vestfold Østfold Troms Hedmark Aust-Agder Nord-Trøndelag Oppland Figur 6: Avvik fra produktiviteten nasjonalt, dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert produktivitet, Tallet til venstre er rangering for uforklart produktivitet blant de 19 fylkene. I figuren over ser vi at fylker som Akershus, Sogn og Fjordane, Rogaland og Nordland har en positiv bransjeeffekt (de grå søylene). Det betyr at det er en overvekt av bedrifter i bransjer med høy produktivitet. Buskerud er et av fylkene med en næringsstruktur med en overvekt av bedrifter i lavproduktive bransjer. Bransjestrukturen i Buskerud gjør at produktiviteten normalt skal være kr under landsgjennomsnittet. De røde søylene viser avvik i produktivitet etter at effektene av bransjestrukturen er filtrert bort. Det er et uttrykk for om bedriftene i fylket er mer eller mindre produktive enn landsgjennomsnittet i forhold til bedrifter i samme bransje ellers i landet. Denne bransjejusterte produktiviteten er dermed et bedre og mer relevant mål. Buskerud har en bransjejustert produktivitet lik landsgjennomsnittet. De fleste fylkene ligger under gjennomsnittet fordi de største næringsfylkene trekker opp den gjennomsnittlige produktiviteten. Dermed blir Buskerud rangert som nummer fem av fylkene når det gjelder bransjejustert produktivitet. I en tilsvarende måling i fjor ble Buskerud rangert som nummer seks. 23

24 NÆRINGSINDIKATORER FOR BUSKERUD Produktivitet i regionene Vi ser i figur 6 at den bransjejusterte produktiviteten i Buskerud er omtrent som gjennomsnittet, hvilket betyr at produktiviteten i Buskerud er som gjennomsnittet etter justering for bransjestrukturen. Det er imidlertid store forskjeller mellom regionene, som vi ser av figuren under. Bransjeeffekt Bransjejustert Kongsberg/Numedal (7) Vest-Telemark (16) 197 Drammensregionen (29) Vestviken (40) -55 Grenland (42) Sandefjord/Larvik (44) Hallingdal (52) Tønsbergregionen (56) Øst-Telemark (60) Midt-Buskerud (61) Ringerike/Hole (72) Midt-Telemark (76) Figur 7: Avvik fra produktiviteten nasjonalt, dekomponert i bransjeeffekt og uforklart produktivitet for regionene i BTV, Tallet til venstre er rangering for uforklart produktivitet blant de 84 regionene. Tallet i parentes er rangering for produktivitet blant de 84 regionene. Kongsberg/Numedal har en bransjesammensetning som tilsier at produktiviteten er lavere enn gjennomsnittet, men har likevel langt høyere produktivitet enn gjennomsnittet. Kongsberg/Numedal har derfor en svært høy bransjejustert produktivitet og er rangert som nummer fire av de 84 regionene i landet. Drammensregionen har nest høyest produktivitet i næringslivet av regionene i Buskerud. Drammensregionen har en næringsstruktur med overvekt av lavproduktive bransjer. Den bransjejusterte produktiviteten i Drammensregionen er rangert som nummer 18 av de 84 regionene. Vestviken har også over middels verdi for bransjejustert produktivitet. Hallingdal og Midt-Buskerud har næringsstruktur med ganske sterk overvekt av lavproduktive bransjer. De blir rangert under middels for ujustert produktivitet, men er rangert over middels for bransjejustert produktivitet, som henholdsvis nummer 23 og 24. Ringerike/Hole har lavest bransjejustert produktivitet av regionene i Buskerud og er også den eneste som blir rangert lavt. Ringerike/Hole er nummer 72 av 84 regioner når det gjelder bransjejustert produktivitet. 24

25 2.4.4 Oppsummering av hovedmål I dette kapitlet har vi vist hvordan næringslivet i Buskerud utvikler seg med hensyn til verdiskaping, sysselsetting og produktivitet. Vi ser at Buskerud er rangert under middels av fylkene i Norge når vi ser på vekst i verdiskaping fra 2014 til 2015 og endring i produktivitet fra 2014 til Arbeidsplassveksten i Buskerud er over middels av fylkene til tross for at Buskerud hadde arbeidsplassnedgang i 2015, mens produktiviteten er over middels. Samlet sett skårer Buskerud omtrent som middels av fylkene. 4. Produktivitetsendring 1. Vekst i verdiskaping Arbeidsplassvekst i privat sektor 8 3. Produktivitet Figur 8: Hovedindikatorene for økt verdiskapning og produktivitet målt for Buskerud, Rangering blant de 19 norske fylkene. I figuren under er de fire hovedmålene oppsummert for de seks regionene i Buskerud. 4. Produktivitetsendring Drammensregionen Hallingdal Kongsberg/Numedal Midt-Buskerud Ringerike/Hole Vestviken 1. Vekst i verdiskaping Arbeidsplassvekst i privat sektor 3. Produktivitet Figur 9: Hovedindikatorene for økt verdiskapning og produktivitet målt for regionene i Buskerud, Rangering blant de 84 norske regionene. Kongsberg/Numedal og Drammensregionen skårer i sum best av regionene. Kongsberg/Numedal har spesielt høy produktivitet i næringslivet. Ringerike/Hole og Hallingdal skårer jevnt over svakere enn de andre regionene, men hadde ganske høy arbeidsplassvekst i Den høye arbeidsplassveksten i disse to regionene ble imidlertid ledsaget av svak produktivitetsutvikling. 25

26 2.5 Delmål 1: Vertskapsattraktivitet Delmål 1 «vertskapsattraktivitet» beskriver evnen til å tiltrekke og beholde kapital, bedrifter og talenter Indikator nr. 5: Bostedsattraktivitet Indikator 5, «bostedsattraktivitet», kan brukes som et mål på hvor godt et sted er til å tiltrekke og holde på folk. Steder som er attraktive som bosted tiltrekker innflyttere og holder på folk. Befolkningsutviklingen på slike steder er bedre enn det kunne forventes ut fra arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold. Figuren under viser bostedsattraktiviteten i fylkene i Vi ser hvordan flyttingen til Buskerud ble påvirket av de strukturelle forholdene og arbeidsplassveksten. Buskerud var attraktivt som bosted i 2015, og det har påvirket flyttingen til Buskerud positivt. Arbeid Struktur Bostedsattraktivitet Aust-Agder Telemark Østfold Finnmark Buskerud Møre og Romsdal Hordaland Vestfold Sogn og Fjordane Nordland Nord-Trøndelag Vest-Agder Sør-Trøndelag Rogaland Akershus Hedmark Troms Oppland Oslo 0,2-1,0-0,8-0,6-0,4-0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 Figur 10: Bostedsattraktivitet i fylkene i 2015 som delindikator for relativ nettoflytting samt arbeidsplasseffekt og struktureffekt. Av figuren ser vi at Buskerud har gunstige strukturelle forhold for å trekke til seg innflyttere, i likhet med Oslo, Østfold og Vestfold. Forventet nettoflytting (summen av strukturelle flyttefaktorer og arbeidsplassveksteffekt) til Buskerud ble 0,1 prosent (av folketallet). Den faktiske nettoflyttingen til Buskerud i 2015 ble imidlertid 0,2 prosent over forventet. 26

27 Figur 11 viser utviklingen i bostedsattraktivitet i Buskerud i årene fra 2003 til Nasjonalt bidrag Struktur Arbeid Attraktivitet Nettoflytting Forventet nettoflytting Figur 11: Utviklingen av bostedsattraktivitet i Buskerud fra 2003 til 2015 som delindikator for relativ nettoflytting samt innvandring, arbeidsplasseffekt og struktureffekt. Buskerud trakk til seg flere innflyttere enn forventet i årene fra 2006 til I 2014 hadde Buskerud overraskende lav nettoinnflytting, noe som indikerer svak bostedsattraktivitet. Flyttetallene for 2015 har blitt bedre igjen for Buskerud og dermed ble også bostedsattraktiviteten til Buskerud høy og positiv igjen. 27

28 NÆRINGSINDIKATORER FOR BUSKERUD Bostedsattraktivitet i regionene Nå skal vi se på hvordan bostedsattraktiviteten i regionene i BTV har påvirket flyttingen til/fra regionene. Flyttingen dekomponeres videre i arbeidsplasseffekt og strukturelle flyttefaktorer. Arbeid Struktur Bostedsattraktivitet Øst-Telemark Kongsberg/Numedal Hallingdal Sandefjord/Larvik Midt-Buskerud Vest-Telemark Grenland Vestviken Ringerike/Hole Midt-Telemark Drammensregionen Tønsbergregionen Figur 12: Bostedsattraktivitet i regionene i BTV i 2015 som delindikator for relativ nettoflytting samt arbeidsplasseffekt og struktureffekt. Tallet til venstre av regionnavnet viser rangeringen for bostedsattraktivitet i Kongsberg/Numedal og Hallingdal er regionene som hadde høyest bostedsattraktivitet av regionene i Buskerud i Midt-Buskerud og Vestviken plasserte seg også over middels av regionene i landet. Ringerike/Hole hadde en omtrent middels bostedsattraktivitet. Drammensregionen hadde svak negativ bostedsattraktivitet i 2015 og plasserer seg under middels i landet. Drammensregionen og Vestviken er de regionene i Buskerud som har de beste strukturelle forutsetningene for å få innflytting. Det er på grunn av at de ligger inne i den funksjonelle Osloregionen. Den svake bostedsattraktiviteten til Drammensregionen er et uttrykk for at regionen ikke helt realiserte potensialet for innflytting i dette året. Drammensregionen har netto innflytting, men burde ha hatt enda høyere nettoinnflytting ut fra sin beliggenhet og høye arbeidsplassvekst. 28

29 2.5.3 Indikator nr. 6: Næringsattraktivitet Vi skal nå fokusere på indikator 6, «næringsattraktivitet». Hensikten er å identifisere drivkrefter bak arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Det er spesielt interessant å studere hva som skyldes ytre krefter, som vi kaller strukturelle forhold, og hva som er skapt av indre krefter, det vi kaller attraktivitet. Avviket mellom den faktiske og den forventede veksten bruker vi som et mål på attraktivitet. Den forventede veksten er summen av den nasjonale veksten og struktureffekten. Arbeidsstruktur Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Oppland Akershus Hedmark Buskerud Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Vestfold Oslo Sogn og Fjordane Østfold Troms Hordaland Møre og Romsdal Vest-Agder Nordland Telemark Rogaland Aust-Agder Finnmark 1, Figur 13: Prosentvis vekst i antall ansatte i næringslivet, dekomponert i nasjonal vekst, strukturelle forhold og næringsattraktivitet. Tallet til høyre av fylkesnavnet viser rangeringen for samlet næringsattraktivitet i I figuren ser vi at Buskerud er forholdsvis attraktiv for næringslivet i Veksten i antall arbeidsplasser i Buskerud var 1,0 prosentpoeng høyere enn forventet. Rangeringen til Buskerud med hensyn til næringsattraktivitet var nummer fire av 19 fylker i

30 NÆRINGSINDIKATORER FOR BUSKERUD Næringsattraktivitet i regionene I figuren under ser vi hvordan arbeidsplassveksten i regionene i BTV i 2015 kan dekomponeres i bransjeeffekt, befolkningseffekt og næringsattraktivitet. Bransjeeffekt Befolkningseffekt Naringsattraktivitet Øst-Telemark Hallingdal Kongsberg/Numedal Ringerike/Hole Vestviken Tønsbergregionen Midt-Buskerud Drammensregionen Sandefjord/Larvik Vest-Telemark Grenland Midt-Telemark Figur 14: Relativ vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet, dekomponert i bransjeeffekt, befolkningseffekt og næringsattraktivitet i regionene i BTV i Målt som effekt i prosent av samlet sysselsetting. Tallet til venstre for regionnavnet viser rangeringen for samlet næringsattraktivitet i Hallingdal hadde høyest næringsattraktivitet av regionene i Buskerud i 2015 og ble rangert som nummer ni av de 84 regionene. Kongsberg hadde svært ugunstig bransjeeffekt i Det kommer av at Kongsberg har mange arbeidsplasser i de bransjene som ble rammet av oljekrisen. Utviklingen i antall arbeidsplasser i Kongsberg/Numedal ble mye bedre enn forventet i Dermed ble regionen rangert som nummer 15 med hensyn til næringsattraktivitet. Ringerike/Hole, Vestviken og Midt-Buskerud fikk også høy næringsattraktivitet i Drammensregionen hadde en utvikling i antall arbeidsplasser som var noe svakere enn forventet i Næringsattraktiviteten for Drammensregionen ble dermed noe under middels. 30

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Næringsindikatorene for Buskerud Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Mål Delmål Vertskapsattraktivitet Økt verdiskapning og produktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap

Detaljer

KNUT VAREIDE & SVENJA D. RONCOSSEK TF-rapport nr. 420

KNUT VAREIDE & SVENJA D. RONCOSSEK TF-rapport nr. 420 KNUT VAREIDE & SVENJA D. RONCOSSEK TF-rapport nr. 420 Tittel: Næringsindikatorer for Buskerud Undertittel: Indikatorrapport 2017 TF-rapport nr: 420 Forfatter(e): Knut Vareide og Svenja Doreen Roncossek

Detaljer

Indikatorrapport Buskerud

Indikatorrapport Buskerud Indikatorrapport Buskerud Økt verdiskaping og produktivitet Delmål og delindikator Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet Vekst i verdiskaping Vertskapsattraktivitet Næringsattraktivitet

Detaljer

Næringsindikatorer for Buskerud. Indikatorrapport KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 477

Næringsindikatorer for Buskerud. Indikatorrapport KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 477 Næringsindikatorer for Buskerud Indikatorrapport 2018 KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 477 Tittel: Næringsindikatorer for Buskerud Undertittel: Indikatorrapport 2018 TF-rapport nr: 477 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Verdiskaping i Nord-Norge

Verdiskaping i Nord-Norge Verdiskaping i Nord-Norge Kort oversikt over utviklingen i næringslivet 2008-2016 Knut Vareide TF-notat nr. 19/2018 Tittel: Verdiskaping i Nord-Norge Undertittel: Kort oversikt over utviklingen i næringslivet

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 315 4 364 4 321 4

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 173 4 159 4 165 4 020 3

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Regional analyse for Buskerud 2016

Regional analyse for Buskerud 2016 Regional analyse for 2016 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, innovasjon, utdanning og scenarier KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 76/2016 Tittel: Regional analyse for 2016 Undertittel:

Detaljer

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80

Detaljer

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås Regional analyse for,, og Næringsutvikling, befolkningsutvikling og scenarier. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK 25/217 Tittel: Regional analyse for,, og Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet BostedRegional Basis Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 000 1 507 1 472 1 397 1 401 1 359 1 339 1 287 1 329

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015

Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015 Regional analyse for Buskerud Lampeland 25. november 2015 Først om utviklingen i Buskerud 02.12.2015 2 280 000 270 000 260 000 250 000 240 000 230 000 1999K4 236 859 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Regional analyse for Buskerud 2015

Regional analyse for Buskerud 2015 Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Regional analyse for Buskerud 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984

Detaljer

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Regionale utviklingstrekk på Østlandet Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis Besøk. Regional. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis Besøk. Regional. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 11 027 10

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015

Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015 Regional analyse for Buskerud Lampeland 25. november 2015 Først om utviklingen i Buskerud 11.02.2016 2 280 000 270 000 260 000 250 000 240 000 230 000 1999K4 236 859 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Regional analyse Lister 2017

Regional analyse Lister 2017 Regional analyse Lister 2017 Arbeidsplasser 18 000 Offentlig Privat 16 000 Fin vekst i antall arbeidsplasser i Lister de fem siste årene. 14 000 12 000 10 000 9 942 9 983 9 988 10 068 10 218 10 641 10

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 3 500 3 000 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 892 1 884 2 006 2 204 2 162 2 265 2 250

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 8 000 7 000 Offentlig Privat 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 5 866 5 681 5 518 5

Detaljer

978-82-336-0016-7 60 000 Offentlig Privat 50 000 40 000 30 000 35 810 35 301 35 085 34 891 34 187 34 575 34 875 36 121 36 067 35 326 35 440 35 488 35 293 35 330 35 736 34 057 20 000 10 000 17 247 17

Detaljer

Regional analyse for Akershus 2016

Regional analyse for Akershus 2016 Regional analyse for 2016 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, innovasjon, utdanning og scenarier KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 63/2016 Tittel: Regional analyse for Undertittel:

Detaljer

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Basis Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 71 907 70 850 71 107 71

Detaljer

Bornholm. Minirapport 1. november 2016.

Bornholm. Minirapport 1. november 2016. Bornholm Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Bornholm Danmark Region Hovedstaden 45 000 115 44 000 44 296 110 111,7 43 000 42 563 105 107,2 42 000 100 41 000

Detaljer

Regional analyse for Eigersund 2016

Regional analyse for Eigersund 2016 Regional analyse for Eigersund 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 27/2017 Tittel: Regional analyse for Eigersund 2016

Detaljer

Regional analyse for Sarpsborg 2016

Regional analyse for Sarpsborg 2016 Regional analyse for Sarpsborg 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 69/2016 Tittel: Regional analyse for Sarpsborg Undertittel:

Detaljer

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold

Detaljer

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423

Detaljer

Regional analyse Vestfold Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier

Regional analyse Vestfold Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier Regional analyse Vestfold 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Tittel: Regional analyse for Vestfold 2017 Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Knut Vareide 29.11.2016 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De

Detaljer

Regional analyse for Grenland 2015

Regional analyse for Grenland 2015 Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Regional analyse for Grenland 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke

Detaljer

Regional analyse for Vest-Telemark 2016

Regional analyse for Vest-Telemark 2016 Regional analyse for Vest-Telemark 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 73/2016 Tittel: Regional analyse

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Regional analyse for samisk område 2016

Regional analyse for samisk område 2016 + Regional analyse for samisk område 2016 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, utdanning og scenarier KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 66/2016 Tittel: Regional analyse for samisk

Detaljer

Regional analyse for Grenland 2016

Regional analyse for Grenland 2016 Regional analyse for Grenland 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 75/2016 Tittel: Regional analyse for Grenland

Detaljer

Regional analyse for Grenland 2016

Regional analyse for Grenland 2016 Regional analyse for Grenland 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, utdanning og scenarier. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 75/2016 Tittel: Regional analyse for Grenland Undertittel:

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring

Detaljer

Regional analyse for Grenland 2015

Regional analyse for Grenland 2015 Høy attraktivitet Ugunstig struktur Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Regional analyse for Grenland 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Bærekraftige og attraktive Telemark

Bærekraftige og attraktive Telemark Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av

Detaljer

Regional analyse for Vestfold 2014

Regional analyse for Vestfold 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Basis Bosted Gunstig struktur Regional Besøk Lav attraktivitet Regional analyse for Vestfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Regional analyse Telemark 2018

Regional analyse Telemark 2018 Regional analyse Telemark 2018 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland TF-rapport nr. 448 regionaleanalyser.no 2018 Tittel:

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogn og Fjordane Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hvordan går det med Sogn og Fjordane? Beskrivelse av utvikling med hensyn til demografi, sysselsetting og vekst i næringslivet. 2. Hva har

Detaljer

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015 Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge

Detaljer

Regional analyse Østfold Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier. KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

Regional analyse Østfold Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier. KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 Regional analyse Østfold 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Tittel: Regional analyse for Østfold 2017 Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Regional analyse for Sande 2015

Regional analyse for Sande 2015 Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Basis Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Regional analyse for Sande 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 10. september 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 K2 2005K1 2005K4 K3 2007K2 K1 K4 2009K3 K2 2011K1 2011K4 K3 2013K2 K1 k4 2015K3 93 000 90 400 92328

Detaljer

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier

Detaljer

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1

Detaljer

Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes?

Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes? Utviklingstrekk i det samiske området Hva gjør kommuner som lykkes? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Regional analyse for Øst-Telemark 2016

Regional analyse for Øst-Telemark 2016 Regional analyse for Øst-Telemark 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 72/2016 Tittel: Undertittel: TF-notat

Detaljer

Regional analyse for Sogn

Regional analyse for Sogn Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste

Detaljer

Regional analyse Akershus 2017

Regional analyse Akershus 2017 Regional analyse Akershus 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 404 2017 Tittel: Regional analyse Akershus 2017 Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer