Evidensbasert foreldretrening

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evidensbasert foreldretrening"

Transkript

1 Evidensbasert foreldretrening - Hvilke faktorer modererer effekten av evidensbasert foreldretrening? Camilla Iselin Dystland Masteroppgave i pedagogisk-psykologisk rådgivning UNIVERSITETET I OSLO Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for pedagogikk Vår 2017

2 II

3 Camilla Iselin Dystland 2017 Evidensbasert foreldretrening Hvilke faktorer modererer effekten av evidensbasert foreldretrening? Camilla Iselin Dystland Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo III

4 Sammendrag av masteroppgaven i pedagogikk TITTEL: Evidensbasert foreldretrening Hvilke faktorer modererer effekten av evidensbasert foreldretrening? AV: Camilla Iselin Dystland EKSAMEN: Masteroppgave i pedagogikk SEMESTER: Vår 2017 Studieretning: pedagogisk-psykologisk rådgivning STIKKORD: Atferdsproblemer Atferdsforstyrrelser Evidensbasert foreldretrening Parent Management Training- Oregon Model Moderatorer IV

5 Sammendrag Oppgavens tema er evidensbasert foreldretrening for familier som har barn med atferdsproblemer. Formålet er å undersøke hvilke faktorer som modererer effekten av evidensbasert foreldretrening. Ved å kjenne til disse faktorene kan man tilrettelegge intervensjonen, øke effektiviteten og identifisere hvilke familier som kan få størst utbytte av intervensjonen. Problemstillingen er følgende: Hvilke faktorer modererer effekten av evidensbasert foreldretrening og hvilke implikasjoner har dette for praksis? For å besvare problemstillingen har jeg valgt å legge vekt på «Parent Management Training Oregon-model» PMTO. Og foretatt en gjennomgang av relevante empiriske studier. Ved å se nærmere på forskning knyttet til PMTO kunne jeg belyse i hvilken grad ulike faktorer knyttet til barnet, familien og miljøet modererer effekten av evidensbasert foreldretrening. Sentrale faktorer knyttet til familien er sosioøkonomisk status og foreldrenes psykiske plager. Disse faktorene ser ut til å moderere effekten av evidensbasert foreldretrening. Sentrale faktorer knyttet til barnet er problembelastning ved behandlingsstart, kombinasjonen ADHD og atferdsvansker, og barnas CU-trekk. Disse faktorene kan moderere effekten av PMTO. Barnets kjønn og alder ser imidlertid ikke ut til å moderere effekten av foreldretrening. For etniske minoriteter er foreldretrening med kulturell tilpasning bedre egnet for å redusere problematferd hos barna, og PMTO er effektiv i å redusere og forebygge problematferd i hjemmet hos Somaliske og Pakistanske immigranter i Norge. Forskning knyttet til mødrenes psykiske plager tyder imidlertid på at funn ikke nødvendigvis kan generaliseres fra en kultur til en annen. Gruppebasert PMTO og foreldreveiledning (BPT) kan være effektive intervensjoner for å nå ut til flere barn i målgruppen. Noen familier vil ha utbytte av disse intervensjonene, og bør dermed få tilbud om slike former for behandling. Faktorer hos barnet, i familien og miljøet ser imidlertid ut til å moderere effekten av gruppebasert PMTO og BPT, og under noen betingelser ser det ut til å være mest gunstig med det omfattende individuelle foreldretreningsformatet PMTO. PMTO er imidlertid ikke optimalt for alle familier, og ved noen betingelser kan en videreutvikling av PMTO være nødvendig for at familiene skal få best mulig utbytte av foreldretreningen. Forskning tyder også på at PMTO har beskjeden effekt på lærervurdering av eksternalisert atferd og sosial kompetanse. Dermed er det viktig med videre forskning og utviklingsarbeid. V

6 VI

7 Forord Denne masteroppgaven har fått navnet Evidensbasert foreldretrening Hvilke faktorer modererer effekten av evidensbasert foreldretrening? Oppgaven er skrevet som avsluttende arbeid ved institutt for pedagogikk, studieretning pedagogisk-rådgivning ved Universitetet i Oslo. Arbeidet med masteroppgaven har vært en spennende, lærerik og utfordrende prosess. Jeg har fått mulighet til å fordype meg i et tema som jeg synes er veldig interessant, og jeg har lært mye om atferdsproblemer, evidensbaserte intervensjoner og foreldretrening. Jeg vil først og fremst rette en takk til min veileder, Gunnar Bjørnebekk, for gode innspill, konstruktive tilbakemeldinger og råd angående forskningslitteratur. Jeg vil også takke min veileder og NUBU for å ha fått mulighet til å delta på seminar med Marion Forgatch under arbeidet med oppgaven. Takk til mamma og pappa som har stilt opp og støttet meg gjennom hele studiet. Sist ønsker jeg å takke resten av familien, venner og Thomas som alltid stiller opp når jeg trenger det. Tusen takk! Blindern, mai 2017 Camilla Iselin Dystland VII

8 VIII

9 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon Innledning Problemstilling Oppgavens inndeling Metode Litteratur i oppgaven Sentrale begreper Evidensbaserte behandlingsprogrammer Moderatorer Atferdsproblemer Atferdsforstyrrelse Utviklingsmønstre av atferdsproblemer Komorbiditet Kjønnsforskjeller Risikofaktorer og beskyttende faktorer Risikofaktorer Beskyttende faktorer «Parent Management Training- Oregon Model» PMTO Teoretisk grunnlag Sosial interaksjon læringsmodellen (SIL-modellen) Tvingende samhandling PMTO som behandlingsmetode Virkningen av PMTO i Norge Implikasjoner for praksis Gruppebasert PMTO og foreldreveiledning (BPT) Gruppebasert PMTO Virkningen av gruppebasert PMTO Implikasjoner for praksis Foreldreveiledning («Brief Parent Training»; BPT) Virkningen av BPT i Norge Implikasjoner for praksis IX

10 6 Langtidseffekter av foreldretrening Implikasjoner for praksis Faktorer ved familie og miljø som kan påvirke effekten av foreldretrening Sosioøkonomisk status Foreldrenes psykiske plager Depresjon hos foreldrene Foreldres antisosiale karakteristika Jevnaldrenes påvirkning Oppsummering og implikasjoner for praksis Faktorer hos barnet som kan påvirke effekten av foreldretrening Barnas kjønn Barnas alder Problembelastning ved behandlingsstart ADHD-komorbiditet Barnas CU-trekk Oppsummering og implikasjoner for praksis PMTO gitt til etniske minoriteter Kulturelle tilpasninger Mødres psykiske plager Oppsummering og implikasjoner for praksis Oppsummering Forslag til videre forskning og utviklingsarbeid Litteraturliste X

11 1 Introduksjon 1.1 Innledning Alvorlige atferdsvansker er ofte stabile over tid, og uten passende hjelp kan % av barn som har alvorlige atferdsvansker fortsette å ha problemer som ungdommer (Nixon, 2002, referert i Kjøbli, Drugli, Fossum & Askeland, 2012, s.145). I barndommen kan atferdsproblemer skape betraktelig påkjenning for barn, familier og skoler. Barn med atferdsforstyrrelser vil med stor sannsynlighet ha behov for en klinisk intervensjon, og er i stor risiko for å utvikle dårlig helse og sosial mistilpasning som voksne hvis de ikke mottar virksomme tiltak (Moffitt & Scott, 2008). Foreldretrening kan være effektivt i forbindelse med forebygging og behandling av atferdsproblemer (Ogden, 2009). Og foreldretiltak rettet mot barn med atferdsvansker har blitt etablert og evaluert med positive resultater i Norge (Hagen, Ogden & Bjørnebekk, 2011; Kjøbli m.fl., 2012; Ogden & Hagen, 2008). For at barn skal få passende hjelp gjennom evidensbasert foreldretrening, vil det være nyttig å først finne ut om den er virksom («hva som virker») og deretter finne ut hvem den er virksom for («for hvilke grupper»). Flere studier har vist at endring i foreldrepraksis medierer påvirkningen foreldretrening har på barnas atferd (Ogden & Hagen, 2008; Bjørknes, Kjøbli, Manger & Jakobsen, 2012). Det vil si at foreldretrening påvirker endring i foreldrepraksis som så påvirker effekten foreldretrening har på barnas atferd. Det er imidlertid også viktig å identifisere moderatorer for å kunne tilrettelegge intervensjonen, øke effektiviteten, og identifisere hvilke familier som kan få størst utbytte av intervensjonen. Moderatorer er variabler som spesifiserer hvem en behandling er effektiv for og består av forhold som allerede er tilstede og påvirker behandlingen. Moderatorer påvirkes altså ikke av tiltaket, men er med på å forklare effekten av tiltaket, slik som kjønn og alder (Jakobsen & Solholm, 2014). Barn som utvikler atferdsproblemer tidlig i livet har økt risiko for å ha vedvarende problemer inn i ungdomsårene og voksen alder. Denne risikoen involverer antisosiale utfall som voksen (Moffitt & Scott, 2008). Dermed er det viktig å gi barna passende hjelp for atferdsproblemer. For å nå ut til flere barn i målgruppen vil det også være nyttig å se på effekten av mindre omfattende tiltak, som kort foreldretrening og gruppebaserte tiltak. 1

12 1.2 Problemstilling Oppgavens tema er evidensbasert foreldretrening for familier som har barn med atferdsproblemer. Oppgavens problemstilling er: Hvilke faktorer modererer effekten av evidensbasert foreldretrening, og hvilke implikasjoner har dette for praksis? Implementering av evidensbaserte behandlinger er anbefalt for å overføre kunnskap fra forskning til klinisk praksis, og for å forbedre kvaliteten på tilbudet (Solholm, Ogden & Jakobsen, 2014). For å svare på problemstillingen har jeg valgt å legge vekt på «Parent Management Training Oregon-model» (PMTO) som evidensbasert foreldretrening. PMTO er en behandlingsmetode for barn med atferdsproblemer, som tar sikte på å redusere barnas problematferd gjennom å utvikle og styrke foreldrenes oppdragelsesferdigheter (Kjøbli, Hukkelberg & Ogden, 2013). Det vil være hensiktsmessig å se på faktorer som modererer effekten av evidensbasert foreldretrening for å se hvilke familier som kan antas å profitere på å motta dette tiltaket og hvilke familier som eventuelt burde bli tilbudt annet tiltak eller et tilpasset tiltak. En moderator vil i denne sammenhengen forstås som en faktor som påvirker relasjonen mellom foreldretrening og effekten av treningen. Faktorer som modererer effekten av foreldretrening kan gi en indikasjon på hvilke familier foreldretrening vil være nyttig for, og hvilke familier en muligens bør tilby andre alternativer som er bedre egnet for deres situasjon. Det kan også gi indikasjoner på hvordan en kan tilpasse foreldretrening til familier som ikke får det ønskede utbyttet, og vil være nyttig for å kunne hjelpe barn med atferdsvansker og deres foreldre på best mulig måte. Det kan være flere ting som har innflytelse på om et program virker, og jeg vil belyse hvilke faktorer i familien og miljøet, og faktorer hos barnet som har en slik innflytelse på foreldretrening. Videre vil jeg drøfte hvilke implikasjoner dette har for praksis. For å nå ut til flere barn i målgruppen vil jeg også å se på virkningen av foreldretrening i grupper og hvilke familier dette eventuelt egner seg for. Ved bruk av gruppeintervensjoner benyttes tiden til rådgiveren effektivt, og flere kan motta foreldretrening samtidig. Deltakerne kan også lære ved å observere andre gruppemedlemmer, få tilbakemeldinger fra andre og ved å gi andre tilbakemeldinger (Gelso, Williams & Fretz, 2014). Gruppeintervensjoner kan også 2

13 være hensiktsmessig for å skape et samhold og fellesskap som kan øke mestringsmotivasjonen (Vogt, 2016). For å nå ut til flere barn i målgruppen kan også korttidsintervensjoner være et alternativ. Korttidsintervensjoner koster mindre og krever færre ressurser enn fullskala behandlinger (Kjøbli & Bjørnebekk, 2013). Dermed kan flere familier motta behandling og flere barn i målgruppen kan få tilbud om intervensjon. Det ville også vært interessant å se på implementeringskvaliteten av PMTO i Norge og faktorer ved behandling som kan moderere effekten av PMTO. Hukkelberg og Ogden (2013) har blant annet funnet at behandlingsintegritet predikerer reduksjon i foreldrerapportert eksternalisert atferd og arbeidsallianse er relatert til mindre endring i problematferd. Jeg vil imidlertid ikke fokusere på faktorer ved behandlingen i denne oppgaven, men legger vekt på faktorer ved barnet, foreldre og miljøet. Jeg vil fokusere på barn i aldersgruppen fire til tolv år, da dette er målgruppen for PMTO intervensjonen, og vil dermed ikke gå utover denne aldersgruppen. Videre vil jeg legge størst vekt på nordisk forskning innenfor temaet. 1.3 Oppgavens inndeling Oppgaven begynner med en introduksjon av tema og presentasjon av problemstilling samt gangen i oppgaven. Kapittel to omhandler den metodologiske tilnærmingen og kildesøket brukt i arbeid med denne oppgaven. Kapittel tre er en presentasjon av begreper som er sentrale i oppgaven. Dette er begreper som evidensbasert behandling, moderatorer, atferdsproblemer og atferdsforstyrrelser, utviklingsmønstrene til atferdsproblemer, komorbiditet, risikofaktorer og beskyttende faktorer knyttet til atferdsproblemer. I kapittel fire presenteres det teoretiske grunnlaget for PMTO og hva PMTO som behandlingsmetode består av. Funnene fra den første norske effektivitetsstudien av PMTO og dens oppfølgingsstudie blir presentert og diskutert. Kapittel fem omhandler gruppebasert PMTO og «foreldreveiledning» (BPT) som alternativer til individuell PMTO. Gruppebasert PMTO presenteres før jeg går igjennom sentrale empiriske undersøkelser knyttet til gruppebasert PMTO og drøfter av hvilke implikasjoner tildeling til gruppebasert foreldretrening kan ha for praksis. Deretter er det en presentasjon av «foreldreveiledning» (BPT), et kortvarig foreldretreningsprogram som kan være et mindre 3

14 omfattende alternativ til individuell PMTO. Jeg vil fokusere spesielt på resultatene fra de norske effektstudiene og hvilke implikasjoner de har for praksis. Kapittel seks omhandler langtidseffekter av foreldretrening. Et premiss for foreldretrening er at endringen av foreldrepraksis vil føre til endring i barnas problematferd som vedvarer over tid. Det vil være en sammenligning av langtidseffekter ved det omfattende foreldretreningsformatet PMTO og korttidsformatet BPT. Kapittel sju er en gjennomgang av sentrale empiriske undersøkelser knyttet til faktorer i familien og miljøet som kan påvirke effekten av evidensbasert foreldretrening. Faktorer i familien og miljøet jeg vil se på er sosioøkonomisk status, foreldrenes psykiske plager og påvirkning fra jevnaldrende. Det vil være en drøfting av hvilke implikasjoner funnene fra disse studiene kan ha for praksis, og hvilke faktorer som modererer effekten av evidensbasert foreldretrening. Kapittel åtte er en gjennomgang av sentrale empiriske undersøkelser knyttet til faktorer hos barnet som kan påvirke effekten av evidensbasert foreldretrening. Faktorer hos barnet jeg vil legge vekt på er barnets kjønn, barnets alder, problembelastning ved behandlingsstart, ADHD-komorbiditet og CU-trekk. Det vil være en drøfting av implikasjoner disse faktorene kan ha for praksis, og hvilke faktorer som modererer effekten av evidensbasert foreldretrening. Kapittel ni omhandler PMTO gitt til etniske minoriteter. Det vil være en gjennomgang av sentrale empiriske undersøkelser knyttet til PMTO gitt til etniske minoriteter. Og en drøfting av hvilke faktorer som kan moderere effekten av evidensbasert foreldretrening gitt til etniske minoriteter, som kulturell tilpasning og mødres psykiske plager. Kapittel ti er avslutningen på oppgaven, hvor hovedfunn skal oppsummeres og konklusjon i forhold til problemstillingen skal trekkes. Avslutningsvis vil jeg presentere forslag til videre forskning- og utviklingsarbeid. 4

15 2 Metode I dette kapittelet skal jeg presentere oppgavens valg av metode. I samfunnsvitenskapen er metode en fremgangsmåte for å skaffe seg informasjon om den sosiale virkeligheten. Forskning tar sikte på å belyse forskningsproblemer. Forskningsproblemet danner en rød tråd ved at delene av prosessen vil være styrt og tilpasset forskningsproblemet. Dermed spiller forskningsproblemet en dominerende rolle i forskningsprosessen og valg og presisering av forskningsproblemet er essensielt (Lund, 2015). Jeg vil belyse problemstillingen i denne oppgaven ved hjelp av en tradisjonell litteraturstudie. Hensikten til en tradisjonell litteraturstudie er å få en bred forståelse og oversikt over litteratur på feltet (Jesson, Matheson & Lacey, 2011). Jeg vil dermed benytte litteratur som allerede eksisterer for å oppsummere kunnskap og skape en oversikt over forskning knyttet til faktorer som kan moderere effekten av evidensbasert foreldretrening, i dette tilfellet PMTO. En slik oppsummering kan lede til ny kunnskap og gi ny innsikt på temaet. Analyser og sammendrag i denne oppgaven vil være diskursive og bestå av sammenligninger og drøftinger, i tråd med hva som forventes av tradisjonelle litteraturstudier (Jesson m.fl., 2011). 2.1 Litteratur i oppgaven Etter en gjennomgang av forskning som omhandler PMTO, har jeg valgt å legge vekt på studier som ser på variabler hos barn, foreldre, familie og miljø som kan påvirke resultatet av foreldretrening. På grunn av oppgavens omfang har jeg valgt å ekskludere studier som fokuserer på fosterfamilier. Videre har nordiske studier fått mest oppmerksomhet i oppgaven. Et litteratursøk ble gjennomført av fagfellevurderte tidsskrift og artikler fra 2012 til februar 2017 på PsycINFO og ERIC ved å bruke følgende nøkkelord: «parent management training» eller «PMTO» i kombinasjon med «conduct disorder», «conduct problems», «behavior problems», og «disruptive behavior». I tillegg ble referanselister fra empiriske studier gjennomgått for annen relevant informasjon. Jeg har søkt på forskningsartikler på nettsidene til nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU, 2017), og gjennomgått vurderinger av 5

16 PMTO (Fossum, 2011; Blueprints, 2017). I tillegg er det brukt relevante bøker på feltet som tar for seg atferdsvansker, problematferd, PMTO og det teoretiske grunnlaget for PMTO. Referanselister fra bøkene ble også gjennomgått for innhenting av relevant informasjon. 6

17 3 Sentrale begreper I dette kapittelet vil jeg diskutere sentrale begreper i oppgaven. PMTO er en evidensbasert foreldretrening, og jeg vil se på hva evidensbaserte behandlingsprogrammer innebærer. Videre vil jeg definere moderatorer, da dette er sentralt for problemstillingen. Målgruppen for bruk av PMTO er barn med atferdsproblemer, og jeg vil se på hva atferdsproblemer innebærer og forskjellen mellom begrepene atferdsproblemer (eng. conduct problems) og atferdsforstyrrelser (eng. conduct disorders). Dette skillet er viktig i forbindelse med forskningen knyttet til PMTO da begge begreper blir benyttet og har ulik betydning. Jeg vil også se på ulike utviklingsbaner av atferdsproblemer, og komorbide tilstander knyttet til dem. Komorbide tilstander kan påvirke utfallet til en intervensjon og kunnskap om dette er dermed hensiktsmessig. Videre vil jeg se på risikofaktorer og beskyttende faktorer, dette kan være nyttig for å se hva som er årsaken til utviklingen av atferdsproblemer samt hva som kan bremse en slik utvikling. 3.1 Evidensbaserte behandlingsprogrammer Evidensbaserte behandlingsprogrammer (eng. Evidence-supported-treatment, EST) kan beskrives som «en definert behandling som har vist seg virksom (eller effektiv) for bestemte målgrupper gjennom kontrollert evalueringsforskning» (Ogden, 2010, s.41). Det dreier seg altså om at behandling eller tiltak skal bygge på forskning og evalueres gjennom kontrollerte evalueringsstudier for at et behandlingsprogram kan defineres som evidensbasert (Ogden, 2010). Det er utarbeidet standarder for evidens for hvilket innhold behandlingen skal ha og hvilke krav som stilles til forskningen som behandlingen bygger på. Kriterier for evidensbaserte programmer er blant annet utarbeidet av den amerikanske psykologforeningen (APA) og «Society for Prevention Research» (SPR) (Ogden, 2010). APA-kriteriene for «veletablerte behandlinger» dreier seg blant annet om at de skal være testet med minst to eksperimenter med gruppedesign. Eksperimentene skal vise effekt i form av bedre resultater enn annen behandling eller ekvivalens i forhold til allerede etablerte behandlinger med adekvate 7

18 utvalgsstørrelser. Programmene kan eventuelt testes i en serie eksperimenter med enkeltkasusdesign som viser effekt sammenlignet med andre former for behandling. Kjennetegnene til utvalgene i studiene skal spesifiseres og eksperimentene skal gjennomføres med bruk av behandlingsmanualer eller klare beskrivelser av behandlingen. Når det er dokumentert behandlingseffekt i minst to studier som er gjennomført av uavhengige forskerteam kan behandlingen beskrives som virkningsfull (Chambless m.fl., 1998, referert i Ogden, 2010). De fleste forebyggende eller tiltaksrettede evidensbaserte programmene i Norge har blitt oversatt og implementert basert på internasjonal forskning, og blitt evaluert i Norge i ettertid. Dette gjelder også for PMTO som er oversatt og implementert basert på forskning fra USA. Forskning på evidensbasert behandling har lenge vært opptatt av programeffekter som hovedeffekter, men har også rettet oppmerksomheten mot forhold som modererer behandlingsresultater og mot mediatorer eller endringsmekanismer (Ogden, 2010). I denne oppgaven fokuseres det på forhold som modererer behandlingsresultater, og jeg vil i neste avsnitt presentere moderatorer. 3.2 Moderatorer En moderator er en variabel som påvirker styrken og/eller retningen på relasjonen mellom uavhengig variabel (foreldretrening) og avhengig variabel (effekten av foreldretreningen) (Ogden, 2010). Dersom det er en moderatoreffekt er ikke forholdet mellom uavhengig og avhengig variabel konsistent, men variere for ulike nivåer eller verdier av en tredje variabel (Howitt & Cramer, 2014). For eksempel kan relasjonen mellom foreldretrening og effekten av foreldretrening bli moderert av en tredje variabel slik som kjønn, da vil relasjonen mellom foreldretrening og effekten av foreldretrening være forskjellige for gutter og jenter, altså vil gutter og jenter vil ha ulikt effekt av foreldretreningen. Moderatorer kan være kjennetegn ved barn, foreldre, terapeut og kontekst som påvirker forholdet mellom foreldretrening og effekten av foreldretrening. I behandling av atferdsproblemer kan moderatorer for eksempel være kjønn, komorbide tilstander, sosioøkonomisk status og etnisitet. Variablene er vanligvis målt før intervensjonen og er uavhengig av de eksperimentelle betingelsene (Ogden, 2010). En moderator kan ikke påvirkes 8

19 av uavhengig variabel, foreldretrening kan for eksempel ikke påvirke barnets kjønn, men barnets kjønn er med på å forklare effekten av tiltaket (Howitt & Cramer, 2014). Moderatoranalyser kan vise at program med positive hovedeffekter kan være lite virksomt for noen undergrupper. Slike analyser kan altså bidra til å identifisere undergrupper som har ulikt utbytte av en intervensjon, og forhold som modererer effekten av en intervensjon kan øke forståelsen av «for hvem» og «under hvilke betingelser» behandlingen er mest virksom (Ogden, 2010). 3.3 Atferdsproblemer Atferdsproblemer kan komme til uttrykk på mange måter og går over et vidt spekter fra relativt mild utagerende atferd til alvorlig antisosial atferd (Askeland, Solholm & Apeland, 2014). Atferdsproblemer handler om i hvilken grad atferden bryter med regler, normer og forventninger i oppvekstmiljøet og samfunnet. Det handler også om i hvilken grad atferden avviker fra aldersadekvat atferd slik at den forstyrrer eller hemmer barnets læring og utvikling, forstyrrer eller skaper problemer for andre og/eller forstyrrer og hemmer positiv sosial samhandling (Nordahl, Sørlie, Manger & Tveit, 2005). Atferdsproblemer opprettholdes av en problematisk samhandling med omgivelsene. Barn kan være problematiske i noen situasjoner, men ikke i andre situasjoner, dette avhenger av hvor de er og hvem de er sammen med. Atferdsproblemer ser derfor i noen sammenhenger ut til å være tett knyttet til samhandlingsproblemer. I noen tilfeller kan atferdsproblemene også være en reaksjon på urimelige miljøbetingelser. De sosiale omgivelsene kan støtte opp om problematisk atferd gjennom utilsiktet bekreftelse, negative forventninger og ved foreldrenes oppdragelse (Ogden, 2016). Det kan være vanskelig å skille mellom normal og unormal problematferd, og dette skillet er avhengig av tidsbestemte og situasjonsbestemte normer og verdier (Ogden, 2016). Det avhenger også av hva som anses for normal atferd på ulike alderstrinn (Nordahl m.fl., 2005). Mange begreper har blitt brukt for å beskrive utagerende problematferd blant barn og unge. Eksempler er eksternalisering, utagering, tilpasningsvansker, atferdsvansker, sosiale og emosjonelle problemer og psykososiale problemer (Ogden, 2016). Det finnes ikke en allment 9

20 akseptert definisjon eller et absolutt skille mellom normalatferd og avvikende atferd (Nordahl m.fl., 2005). De mest synlige kjennetegnene til atferdsproblemer er utagering, trass og opposisjonell atferd, aggresjon og ulike former for antisosial atferd. Det er også en økt risiko for interpersonlige problemer, sosial utstøting, psykiske lidelser og andre tilleggsproblemer hos barn med atferdsproblemer (Solholm, 2014). Den vanligste måten å differensiere mellom ulike former for problematferd er å skille mellom eksternalisert (utagerende) og internalisert (innagerende) atferd (Nordahl m.fl., 2005). Eksternaliserende atferd er en betegnelse på atferd som er rettet utover mot andre. Eksempler kan være atferd som impulsivitet, aggresjon, uro og normovertredelser. Internaliserende atferd på den andre siden, er rettet innover mot personen selv. Eksempler kan være atferd som somatisering, depresjon, tilbaketrekning og engstelse (Solholm, 2014). Det har vært størst fokus på eksternaliserte atferdsproblemer, de utagerende barna provoserer og utfordrer i størst grad, og konsekvensene i et livsperspektiv er ofte mer dramatiske. Selv om det er betydelig overlapping mellom eksternalisert og internalisert problematferd (Nordahl m.fl., 2005), og samme person kan ha både eksternaliserte og internaliserte vansker (Solholm, 2014), vil jeg fokusere på forebygging av eksternalisert problematferd, da dette har vært gjenstand for forskning i størst grad. En kan videre skille mellom en medisinsk og klinisk tilnærming, og en utviklingspsykologisk tilnærming til atferdsproblemer. Den medisinske og kliniske tilnærmingen til atferdsproblemer er en kategorisk tilnærming, og viser til diagnoser som atferdsforstyrrelse (eng. conduct disorder), opposisjonell trasslidelse (eng. oppositional defiant disorder) og ADHD (Ogden, 2016). Atferdsproblemer er i denne tilnærmingen en underkategori av psykiske problemer. Den utviklingspsykologiske tilnærmingen til atferdsproblemer er en dimensjonal tilnærming og bruker begreper som eksternaliserende eller antisosial atferd for å beskrive problematferden som noe en kan ha mye eller lite av. I dette perspektivet har også beskrivelser av barn og unges ressurser i større grad blitt trukket inn. Innenfor begge tilnærmingene trekkes et skille mellom atferdsproblemer som forekommer tidlig i barns liv og de som utvikler seg i ungdomsårene (Ogden, 2016). Dette vil jeg komme tilbake til når jeg ser på utviklingsmønstre av atferdsproblemer. Det er viktig å skille mellom begrepene atferdsproblemer (eng. conduct problems) og atferdsforstyrrelse (eng. conduct disorder). Atferdsproblemer referer ikke til en diagnose, men omfatter ulike former for atferd som bryter med normer og regler, samt forventninger i 10

21 oppvekstmiljøet og samfunnet (Nordahl m.fl., 2005). Atferdsforstyrrelse på den andre siden referer til en diagnose som krever diagnostisering av kvalifisert fagpersonell (Ogden, 2009). 3.4 Atferdsforstyrrelse Alvorlige atferdsproblemer er et uttrykk for store avvik fra aksepterte regler og normer for atferd og for alvorlig krenkelse av andres rettigheter. Slike problemer omtales ofte som atferdsforstyrrelse (eng. conduct disorder) eller som antisosial atferd. Atferdsforstyrrelse er ifølge «International Classification of Diseases» (ICD-10) en psykiatrisk diagnose som beskriver et gjentagende og vedvarende mønster av aggressiv eller utfordrende atferd. Det dreier seg om klare brudd på sosiale forventninger i forhold til alderen (Ogden, 2009). Eksempler på atferd som kan utløse diagnosen ifølge ICD-10-manualen inkluderer betydelig grad av slåssing eller tyrannisering, dyreplageri eller grusomheter overfor andre mennesker, alvorlig ødeleggelsestrang, ildspåsettelse, stjeling, gjentatt lyving, skulking fra skole eller rømming fra hjemmet, uvanlig hyppige og alvorlige raserianfall, utfordrende og provoserende atferd og vedvarende alvorlig ulydighet (Carr, 2016, s.323). En formell diagnose skal stilles av kvalifisert fagpersonell som psykolog, lege eller psykiater, og diagnosen anbefales ikke brukt med mindre atferden har vart i minst 6 måneder (Ogden, 2009). 3.5 Utviklingsmønstre av atferdsproblemer Forskning antyder at det finnes flere ulike utviklingsbaner for atferdsvansker, men det er særlig to utviklingsbaner som har vært gjenstand for forskning, nemlig de som starter tidlig og de som starter sent (Solholm, 2014). Moffitt (1993) bruker begrepene «life-course-persistent antisocial behavior» for de som starter tidlig, og «adolescent-limited antisocial behavior» for de som starter sent, og argumenterer for at disse gruppene er forskjellig i etiologi, utviklingsbane, prognose og klassifikasjon av atferd. De som har et tidligstart-mønster har fått mest oppmerksomhet. Disse barna debuterer ofte med atferdsvansker i førskolealder eller tidlig skolealder, og problemene vedvarer gjennom barndom, ungdom og i noen tilfeller inn i voksen alder (Solholm, 2014). Tidligstart-gruppen 11

22 er kjennetegnet av kontinuitet, og manifestasjonen av antisosial atferd endres ettersom de blir eldre, og når nye sosiale muligheter ved forskjellige perioder i utviklingen oppstår (Moffitt, 1993). Tidligstart-mønster er karakterisert ved at de går fra mindre alvorlige til mer alvorlige symptomer, og det kan se ut til at senere atferdsvansker kommer i tillegg til tidligere atferdsvansker fremfor å erstatte dem. Videre opptrer atferdsvanskene i flere situasjoner og sprer seg fra familien til barnehagen, skolen og nærmiljøet. Disse barna har den mest negative prognosen, og risikoen for å fortsette den negative utviklingen kan være stor for de som debuterer tidlig med alvorlige atferdsvansker (Solholm, 2014). Tidligstart-mønster av atferdsproblemer er en sterkere prediktor for vedvarende vansker gjennom barndommen, og kriminalitet vedvarer mer sannsynlig videre inn i voksenlivet hos disse barna (Moffitt & Scott, 2008). Rus- og alkoholavhengighet, utilfredsstillende arbeidsforhold, ubetalt gjeld, hjemløshet, fyllekjøring, voldelige overfall, flere og ustabile relasjoner, forsømming av barn, forlate barn, misbruk av barn, og psykiatrisk sykdom er hyppig rapportert for de som fortsetter den antisosiale utviklingen etter de har fylt 25 år (Moffitt, 1993). Tidlig utvikling av atferdsproblemer har opprinnelse i nevropsykologiskeforstyrrelser som er kombinert med ytre risikofaktorer og miljø som ikke ivaretar sårbarhet (Moffitt, 1993). Moffitt (1993) vektlegger den konstante prosessen av gjensidig interaksjon mellom personlige egenskaper og miljømessige reaksjoner til dem. Den opprinnelige egenskapen utvikles til å bli fast, og utvikler flere nye atferdsmessige komponenter på grunn av miljømessige reaksjoner. Gjennom denne prosessen kan relativt små variasjoner i nevropsykologisk helse bli endret til en antisosial livstil. Under ugunstige omstendigheter med mangelfull oppdragelse kan vanskelig atferd gradvis utvikles til atferdsproblemer og manglende prososiale ferdigheter. Og en antisosial personlighet blir gradvis konstruert. Når disse antisosiale disposisjonene trenger inn i flere domener av livet, reduserer dette sannsynligheten for endring (Moffitt, 1993). Dermed er den sterkeste prediktoren for vedvarende antisosial atferd forventet å være individuelle trekk og trekk ved familien. Disse trekkene inkluderer helse, kjønn, temperament, kognitive evner, skolemestring, personlighetstrekk, psykiske vansker, tilknytningsbånd i familien, oppdragelsespraksis, avvik hos foreldre og søsken, og sosioøkonomisk status (Moffitt, 1993). De som har et senstart-mønster debuterer i ungdomsalderen, og fremviser vanligvis mindre alvorlige atferdsvansker enn barna med et tidligstart-mønster (Solholm, 2014). Utviklingen til de som har et senstart-mønster kjennetegnes av diskontinuitet. De har ikke en tidligere 12

23 historie av antisosial atferd (ut fra definisjon av senstarter), og deres antisosiale atferd predikerer ikke antisosial atferd i voksenalder. Senstartere kan ha sporadiske, kriminalitetsfrie perioder, og mangler konsistent antisosial atferd på tvers av situasjoner. Dette kan tyde på at atferden kan kontrolleres av forsterkningsbetingelser. Senstartere vil også sannsynligvis benytte antisosial atferd i situasjoner hvor de forventer utbytte av denne atferden, men kan også benytte prososial atferd når det er antatt å lønne seg. De regulerer altså selv de antisosiale responsene og bruker antisosial atferd bare i situasjoner hvor de antar at det lønner seg (Moffitt, 1993). De som følger senstart-mønster er unge med et lavt nivå av individuelle eller miljømessige risikofaktorer, og deres motivasjon for å utføre kriminalitet oppstår først i ungdomsårene. En økende verdsettelse av ønskede voksenprivilegier blir møtt med en bevissthet om at privilegiene er lite tilgjengelige. Dette omtaler Moffitt (1993) som «modenhetsgapet» som betegner et gap mellom biologisk alder og sosial alder. Etter å ha observert antisosiale jevnaldrende som har effektive løsninger på dette dilemmaet, etterligner de unge den kriminelle løsningen. Dette opprettholdes til voksenlivet hvor det oppstår et skifte i valens av konsekvensene av kriminaliteten. Kriminalitet og normovertredende atferd fører ofte ikke lengre til økt status og de negative konsekvensene blir større. Når disse ungdommene blir voksene, og avstår fra kriminalitet, begynner de igjen å bruke de prososiale ferdighetene som de har tilegnet seg tidligere i livet. Individuelle forskjeller spiller liten rolle i prediksjon av korttidskriminalitet hos ungdom. Den sterkeste prediktoren er derimot kriminelle jevnaldrende holdninger til voksenlivet og autonomi, kulturell og historisk kontekst, og alder (Moffitt, 1993). Halvparten av tidlig-starter barna utvikler imidlertid ikke antisosial personlighetsforstyrrelse. Det finnes i denne sammenheng også en tredje utviklingsbane. Den består av barn som starter tidlig med atferdsproblemer i barndommen, men som ikke har kontinuitet. Denne gruppen omtaler Moffitt og Scott (2008) som «childhood-limited», eller barndomsbegrensede atferdsproblemer. Noen studier definerer denne gruppen som en stor gruppe barn som har mild problematferd. Disse studiene viser at så lenge den milde problematferden ikke vedvarer, har disse barna en god prognose. I kontrast til dette definerer også noen studier denne gruppen som en smalere gruppe som viser ekstreme antisosiale atferdsproblemer gjennom barndommen. Disse studiene viser at denne antisosiale atferden kan utvikles til depresjon, angst, sosial isolasjon og lavt betalte jobber som voksen (Moffitt & Scott, 2008). Da denne 13

24 atferden kan utvikles til senere mistilpasning som voksne hevder Moffitt & Scott (2008) at det vil være nødvendig å gi alle barn med atferdsforstyrrelser effektive tiltak. 3.6 Komorbiditet «Komorbide tilstander er tilstander som diagnostiseres i tillegg til den opprinnelige diagnosen» (Solholm, 2014, s.28). Barn med komorbide tilstander har altså flere diagnoser. Mer enn 90 % av individene som har atferdsvansker eller antisosial personlighetsforstyrrelse møter også diagnostiske kriterier for andre forstyrrelser (Moffitt & Scott, 2008). Barn med atferdsproblemer har en økt risiko for andre atferdsvansker og tilpasningsvansker som ADHD (DSM-5) eller hyperkinesti (ICD-10), internaliserende forstyrrelser som angst og depresjon, rusmisbruk og underyting i skolen. ADHD eller hyperkinetisk forstyrrelse er den tilstanden som oftest assosieres med atferdsvansker, og ADHD eller hyperkinesti i tillegg til atferdsproblemer gir en dårligere prognose enn en av vanskene alene (Solholm, 2014). Internaliserende vansker forekommer også hyppig hos barn med atferdsproblemer. Den komorbide forekomsten av atferdsforstyrrelse og depresjon er 16.9 %, og den komorbide forekomsten av atferdsforstyrrelse og angst er 14.8 % (Carr, 2016, s.321). En bør altså utrede og ta hensyn til om barnet har komorbide tilstander når en skal velge tiltak for barn med atferdsproblemer. Jeg vil se nærmere på kombinasjonen ADHD og atferdsproblemer når jeg ser på faktorer ved barnet som kan påvirke effekten av foreldretrening. 3.7 Kjønnsforskjeller Det fremgår på tvers av land og ulike studier at atferdsproblemer forekommer hyppigere hos gutter enn hos jenter (Nordahl m.fl., 2005). Atferdsforstyrrelser (CD) er mer prevalent hos gutter enn hos jenter, og forholdstallene varierer fra 2:1 til 4:1 (Carr, 2016, s.321). Kjønn er den best dokumenterte risikofaktoren for utvikling av atferdsproblemer (Solholm, 2014). Gutter tenderer mer mot konfronterende og utagerende atferd, mens jenter generelt er mindre konfronterende og viser oftere internaliserte atferdsproblemer (Nordahl m.fl., 2005). Alvorlig antisosial atferd som vold, kriminalitet, aggresjon, oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet er 14

25 gjennomgående vanligere blant gutter enn blant jenter. Gutter diagnostiseres også omtrent fire ganger oftere med ADHD-problemer enn jenter, slik er også tilfellet med diagnosene alvorlig atferdsforstyrrelse (CD) og «Oppositional defiant disorder» (ODD) (Nordahl m.fl., 2005). Solholm (2014) hevder at forekomsten av ODD er noenlunde likt fordelt blant gutter og jenter, men at det er tre til fem ganger så mange gutter som jenter som blir diagnostisert med atferdsforstyrrelser (CD). Det har i senere tid blitt hevdet at atferdsproblemer blant jenter i vestlige land har en økende tendens. Spesielt ved alvorlige atferdsproblemer ser det ut til at kjønnsforskjellene jevnes noe ut over tid (Nordahl m.fl., 2005). Det er også konstatert klare kjønnsforskjeller i gutter og jenters utviklingsmønstre av alvorlige atferdsproblemer. Moffitt og Caspi (2001) fant at forholdstallene mellom gutter og jenter var 10:1 for tidligstart-mønster, og langt flere gutter enn jenter følger et tidligstart-mønster. Videre fant de at forholdstallene mellom gutter og jenter var 1.5:1 for senstart-mønster, som er minimal forskjell. Kjøbli & Ogden (2009) trekker frem at antisosial utvikling blant jenter kan se ut til å være vanskeligere å predikere da det er lav prevalens av tidligstart antisosial atferd og lovovertredelse hos jenter. Og selv om utviklingsbanene til gutter og jenter ser ut til å være like, har utviklingsbanene til eksternaliserende atferd blitt funnet å være forskjellig til en viss grad. Gutter er oftere involvert i aggressive og konfliktfylte episoder enn jenter. Og jenter reduserer med større sannsynlighet deres opposisjonelle og aggressive atferd i løpet av barndommen (Kjøbli & Ogden, 2009). Nordahl m.fl. (2005) hevder at kjønnsforskjellen i forekomst av atferdsforstyrrelser også kan reflektere en kjønnsskjevhet i måten å definere atferdsforstyrrelse på, og at jenters antisosialitet ikke blir like godt reflektert som gutters. Solholm (2014) drøfter at kjønnsforskjellene kan komme av en hyppigere forekomst av fysisk aggresjon hos gutter, og at det har vært mer fokus på dette i diagnosesystemene. 3.8 Risikofaktorer og beskyttende faktorer Risiko- og beskyttende faktorer kan gjennom å gi oss indikasjoner på hva som er årsaken til at barn utvikler atferdsproblemer hjelpe oss med å finne tiltak som kan være med på å bremse en slik utvikling (Nordahl m.fl., 2005). Med risikofaktorer menes påvirkninger som øker sannsynligheten for utvikling av atferdsproblemer. Her vil det fokuseres på risikofaktorer og 15

26 beskyttende faktorer hos individet og i miljøet, da dette er mest relevant for foreldretrening. Nordahl m.fl. (2005) definerer en risikofaktor som en faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden, slik som atferdsproblemer. Risikofaktorer forekommer før barnet har utviklet atferdsproblemer. Eksponering for risikofaktorer fører imidlertid ikke alltid til skjevutvikling, da det varierer hvor robuste eller sårbare barna i utgangspunktet er. Det er også viktig å ta hensyn til barnets alder og utviklingsstadium for å forstå risikofaktorer (Nordahl m.fl., 2005) Risikofaktorer Individuelle risikofaktorer som har vist seg å ha en betydning for utvikling av alvorlige atferdsproblemer er knyttet til graviditet, fødsel, barns helse og intellektuell utvikling. Risikofaktorer som er knyttet til graviditet og fødsel er for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og fødselsskader. Videre kan vansker knyttet til barns nevropsykologiske funksjonsnivå, og særlig eksekutive funksjoner, se ut til å ha en betydning. Vanskelig temperament er en risikofaktor for utvikling av alvorlige atferdsproblemer (Ogden, 2016). Temperament er et vedvarende mønster av emosjoner og emosjonsregulering, og dreier seg om individuelle forskjeller i hvordan barn forholder seg til personer og gjenstander. Barn med vanskelig temperament karakteriseres ved at de har uregelmessige mønstre for mating og søvn, de trekker seg ofte tilbake fra nye objekter eller personer, de har vansker med å tilpasse seg nye situasjoner, de reagerer på forskjellige situasjoner med sterk intensitet og er ofte urolige (Smith & Ulvund, 1999). Videre er aggressiv atferd i tidlig alder, usikker tilknytning, manglende selvregulering, funksjonshemming eller kronisk sykdom, lav sosial kompetanse, sviktende sosial informasjonsbearbeiding, svikt i kognitiv utvikling og impulsivitet viktige indikatorer for utvikling av alvorlige atferdsproblemer (Ogden, 2016, s.49). Individuelle risikofaktorer påvirker utvikling av atferdsproblemer i større grad hos barn med tidlig-start og vedvarende atferdsmønster enn på atferdsproblemer som avgrenser seg til ungdomsalderen (Nordahl m.fl., 2005). Nordahl m.fl. (2005) hevder at det å være gutt i seg selv ser ut til å være en risikofaktor, og at omfanget av problematferd har en sammenheng med barnets kjønn. Dermed er det interessant å se på om atferdsproblemer hos gutter og jenter predikeres av de samme risikofaktorene. Moffitt og Caspi (2001) fant at gutter og jenter i tidligstart gruppen var like hverandre på de fleste risikofaktorer. De eneste forskjellene som ble funnet var at jenter i tidligstartgruppen 16

27 hadde mødre som ga dem god oppdragelse som observatører vurderte til å være gjennomsnittlig. Mødre til jentene i tidligstart gruppen rapporterte også færre psykiske problemer og skilte seg ikke fra de andre mødrene med hensyn til om de var aleneforeldre. Både jenter og gutter i tidligstartgruppen hadde større risiko enn senstartere. Videre fant de at mødre til jenter i senstartergruppen var yngre første gang de fikk barn. Et stort antall miljømessige risikofaktorer har vist seg å kunne fremme utviklingen av alvorlige atferdsproblemer, og det ser ut til at foreldre- og familiepåvirkninger er de viktigste. Familien kan fungere som et filter for andre miljøpåvirkninger, og på så måte bidra til å forsterke eller redusere effekten av andre påvirkninger. Familiekjennetegn en har funnet er risikofaktorer for utvikling av alvorlige atferdsproblemer i familien er det å være eneforsørger, unge foreldre, ha kort tid mellom barnefødsler, samlivsbrudd, mange familieoverganger og det å vokse opp i store familier. Risikofaktoren som har størst betydning er manglende omsorg og oppdragelsesferdigheter (Ogden, 2016). Mangelfulle foreldreferdigheter er påvist å være moderat til sterkt relatert til atferdsproblemer (Nordahl m.fl., 2005). Foreldreferdigheter som er risikofaktorer for å utvikle atferdsproblemer er manglende tilsyn, grensesetting og engasjement i barnet. Videre er hyppige og eskalerende foreldre-barn-konflikter, strenge oppdragelsesmetoder ut fra hva som er normalt, avvisning og mishandling risikofaktorer for utvikling av alvorlige atferdsproblemer. Risikofaktorer hos foreldre som er knyttet til utvikling av atferdsproblemer er antisosiale holdninger og verdier. Aksept av antisosial atferd, og antisosiale foreldre (f.eks. foreldre med rusmisbruk og kriminalitet) er også risikofaktorer knyttet til utvikling av atferdsproblemer. I tillegg er psykiske problemer hos foreldre og foreldrekonflikter risikofaktorer for utvikling av atferdsproblemer (Ogden, 2016). Barn med omfattende atferdsproblemer har ofte dårligere relasjoner med jevnaldrende enn andre, og knytter seg lett til jevnaldrende med tilsvarende problemer. De opplever ofte avvisning fra prososiale jevnaldrende, og blir ekskludert fra lek og samhandling. Avvisning fra prososiale jevnaldrende er en sterk prediktor for tilknytning til avvikende jevnaldrende, rusmisbruk og kriminalitet. Og positiv respons på antisosial atferd fra andre avvikende jevnaldrende kan bidra til eskalering av et antisosialt utviklingsmønster (Nordahl m.fl., 2005). 17

28 3.8.2 Beskyttende faktorer Beskyttende faktorer dreier seg om kjennetegn ved barn, ungdom og miljø som motvirker eller nøytraliserer effekten av risikofaktorene. Nordahl m.fl. (2005) definerer beskyttende faktorer som en faktor hos individidet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for negativ psykososial utvikling hos barn som er i risiko. Beskyttende faktorer kan ha forebyggende innvirkning og kompensere for negative påvirkninger fra risikofaktorer (Nordahl m.fl., 2005). Blant individuelle kjennetegn som virker beskyttende, framheves intelligens over gjennomsnittet, sosial kompetanse og en trygg tilknytning til mor eller far. Videre ser det ut til at barn og unge som har gode kognitive ferdigheter, som presterer på skolen og legger planer for framtiden, klarer seg bra. Av individuelle psykologiske kjennetegn framheves lett temperament, indre kontrollplassering, samt gode problemløsnings- og mestringsferdigheter (Ogden, 2016). Barn med lett temperament kjennetegnes med at de har regelmessige mønstre for mating og søvn, de er ofte villige til å nærme seg nye personer og objekter, har lett for å tilpasse seg endringer i miljøet, reagerer vanligvis på forskjellige situasjoner med lav eller moderat intensitet, og de er ofte i godt humør (Smith & Ulvund, 1999). Det er enighet om at de samme beskyttende faktorene har effekt på tvers av etnisitet, sosial klasse og geografiske grenser (Nordahl m.fl., 2005). Masten m.fl. (2004) referert i Nordahl m.fl. (2005) fant at barna som klarte seg bra var flinke til å planlegge, hadde høy motivasjon, var selvstendige og hadde en eller flere voksne utenfor familien som støtte dem. Beskyttende faktorer i familien er knyttet til støttende og omsorgsfulle foreldre med gode tilknytningsrelasjoner, god oppdragelseskompetanse, inkludert godt tilsyn og gode familierelasjoner. Videre er positiv kommunikasjon, effektiv grensesetting og gode problemløsningsferdigheter faktorer som virker beskyttende i familien (Ogden, 2016). Familien kan redusere andre miljøpåvirkninger. Vitaro, Brendgen og Tremblay (2000) fant blant annet at tilknytning til foreldre modererte sammenhengen mellom en bestevenns normovertredende atferd og senere normovertredende atferd hos gutter. De fant også at gutters problematferd gjennom barndommen og holdninger til normovertredende atferd modererte sammenhengen mellom bestevennens normovertredende atferd og senere normovertredende atferd hos guttene. Tilknytning til foreldrene reduserte påvirkning fra avvikende jevnaldrende. Ytre kontroll som tilsyn kan forebygge assosiasjonen med avvikende jevnaldrende, men når denne assosiasjonen er etablert er det bare tilknytningsbånd med 18

29 foreldrene som kan stoppe tenåringene mot påvirkningen fra avvikende jevnaldrende (Vitaro m.fl., 2000). Funnene tyder altså på at tilknytning til foreldrene er en viktig beskyttende faktor i familien. Det kan også tenkes at prososiale jevnaldrende kan fungere som en beskyttende faktor for atferdsproblemer. Sameroff, Peck og Eccels (2004) referert i Nordahl m.fl. (2005) fant at positive kameratrelasjoner ikke har noen effekt på atferdsproblemer i de tidlige ungdomsårene, men ved overgang til voksen alder reduserer de sannsynligheten for antisosial atferd. Positive kamerater er viktige fordi de tilbyr alternativer til antisosial atferd og utvikling (Nordahl m.fl., 2005). Dermed kan positive kameratrelasjoner fungere som en beskyttende faktor ved overgangen til voksen alder. 19

30 4 «Parent Management Training- Oregon Model» PMTO Jeg har valgt å legge vekt på «Parent Management Training- Oregon Model» PMTO som evidensbasert foreldretrening i denne oppgaven. I dette kapittelet vil jeg gjøre rede for det teoretiske grunnlaget for PMTO og hva PMTO som behandlingsmetode består av. Videre vil den første norske effektivitetsstudien av PMTO gjennomgås (Ogden & Hagen, 2008) og dens oppfølgingsstudie (Hagen, Ogden & Bjørnebekk, 2011). Deretter vil implikasjoner disse studiene kan ha for praksis bli sett nærmere på. 4.1 Teoretisk grunnlag Sosial interaksjon læringsmodellen (SIL-modellen) SIL-modellen er utviklet av Patterson, og ligger til grunn for forståelsen av atferdsvansker og utformingen av PMTO. Det er en empirisk basert modell som fokuserer på hvordan negative samhandlingsmønstre oppstår og opprettholdes i familien. Videre ser modellen på hva som skal til for å redusere eller stoppe samhandlingsmønstre som kan føre til alvorlige atferdsvansker hos barn (Askeland, 2014). I følge Forgatch (2002), referert i Solholm, Askeland, Christiansen og Duckert (2005) representerer SIL-modellen en sammensmeltning av sosial læring og sosial interaksjon teori. Det sosiale interaksjonsperspektivet beskriver samhandling på et mikrososialt nivå, som dreier seg om samhandling mellom familiemedlemmer og jevnaldrende. Hos barn med atferdsproblemer er en spesielt opptatt av interaksjonen mellom foreldre og barn. Det sosiale læringsperspektivet dreier seg om hvordan atferdsmønstrene etableres og opprettholdes. Dette gjenspeiler seg i en makromodell om positive foreldreferdigheter. Grunnantakelsen er at positive foreldreferdigheter kan kontrollere forsterkningsbetingelsene, og dermed kontrollere barnets atferd (Solholm m.fl., 2005). 20

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli 21.11.14 Side 1 Behovet for økt innsats 3-5 % av alle barn viser tidlige atferdsvansker 31.000 barn i risiko

Detaljer

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge

Detaljer

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende

Detaljer

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Mater et Magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i

Detaljer

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske

Detaljer

Varför tidiga insatser?

Varför tidiga insatser? Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller

Detaljer

Psykisk helse og muskelsykdommer

Psykisk helse og muskelsykdommer Psykisk helse og muskelsykdommer Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 27.04.2016 Agenda 1. Psykisk helse 2. Psykisk helse og utvikling i tenår 3. Psykisk helse og utvikling i ung

Detaljer

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD?

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Siv Kvernmo, Professor/spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Institutt for klinisk medisin UiT Disposisjon Litt om ADHD Hvordan forstå ADHD?

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Mater et magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i Oslo

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE Professor Willy-Tore Mørch Universitetet i Tromsø Det Helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Fagdagene 7, 8 og 11 april 2011 Oslo, Bergen, Trondheim Risikofaktorer for

Detaljer

Hvordan er ulike variabler ved familien, foreldrene og barnet relatert til familiers utbytte av PMTOrådgivning?

Hvordan er ulike variabler ved familien, foreldrene og barnet relatert til familiers utbytte av PMTOrådgivning? Hvordan er ulike variabler ved familien, foreldrene og barnet relatert til familiers utbytte av PMTOrådgivning? Mats Johansen Masteroppgave i pedagogikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet Pedagogisk

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Atferdsproblemer: Gjør det som virker Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Nasjonal Fagkonferanse 14.11.2012 Kharim Lekhal, Behandlingsleder MTFC, Bufetat reg Øst Kyrre Lønnum, Spesialrådgiver, Atferdssenteret Plan for dagen Kort om

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker. TEMA: Positiv involvering. Kjerstis barnehagehjørne

Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker. TEMA: Positiv involvering. Kjerstis barnehagehjørne April 2013 Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker TEMA: Positiv involvering Kjerstis barnehagehjørne Med ønske om en fin vår Dagens dikt: Belønning for innsats Vi

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

Hva er utagerende atferdsvansker hos barn og hvordan kan Parent Management Training (Oregon-modellen) bidra til å redusere atferdsvanskene?

Hva er utagerende atferdsvansker hos barn og hvordan kan Parent Management Training (Oregon-modellen) bidra til å redusere atferdsvanskene? Hva er utagerende atferdsvansker hos barn og hvordan kan Parent Management Training (Oregon-modellen) bidra til å redusere atferdsvanskene? Hilde Volden Master i pedagogisk psykologisk rådgivning Pedagogisk

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Personlighet og aldring

Personlighet og aldring Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

De Utrolige Årene: Program for foreldre, barn og lærere

De Utrolige Årene: Program for foreldre, barn og lærere De Utrolige Årene: Program for foreldre, barn og lærere Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training Series De Utrolige Årenes programserie FORELDRE- PYRAMIDEN TP Bruk sparsomt Ignorer

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Betydningen av tidlig intervensjon... Noen implikasjoner av den foreliggende kunnskapen om barns behov og utvikling i spedbarns- og småbarnsalder...

Betydningen av tidlig intervensjon... Noen implikasjoner av den foreliggende kunnskapen om barns behov og utvikling i spedbarns- og småbarnsalder... Innhold Forord... Forord til 2. utgave... 5 9 Innhold... Kapittel 1 Om betydningen av tidlige erfaringer... Kontinuitet - diskontinuitet av viktige miljøfaktorer... Uheldige erfaringer som utløser og forsterker

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning

VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning VELKOMMEN Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning Psykisk utviklingshemning og omfattende generelle lærevansker Oddbjørn Hove Psykologspesialist (PhD) Lett/moderat utviklingshemning De fleste med lett

Detaljer

Foreldreopplæring i Norge

Foreldreopplæring i Norge Foreldreopplæring i Norge Hva har forskningen vist oss og hvilke utfordringer står vi ovenfor? John Kjøbli, e-post: john.kjobli@atferdssenteret.no 23.11.2012 Side 1 Oversikt Fellesfaktorer Noen profiterer

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00

De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00 De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00 Lærerprogram De utrolige årene - Programserie Barn: Dinosaurusskolen

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING Etter de tre første månedene gis veiledning til barnehagen annen hver uke, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.

Detaljer

Atferdsvansker hos barn, av Jon Kjøbli

Atferdsvansker hos barn, av Jon Kjøbli 1 Atferdsvansker hos barn, av Jon Kjøbli Studier der man har fulgt opp barn fra de er små til de har blitt voksne har vist at vinningskriminalitet, voldsutøvelse, psykiske problemer og rusproblematikk

Detaljer

Innhold. Forord... 11. Innledning... 13 Målgruppe... 14 Bokens oppbygning... 14 DEL 1: GRUNNLEGGENDE IDEER OG PRINSIPPER I HELSESØSTERTJENESTEN

Innhold. Forord... 11. Innledning... 13 Målgruppe... 14 Bokens oppbygning... 14 DEL 1: GRUNNLEGGENDE IDEER OG PRINSIPPER I HELSESØSTERTJENESTEN Innhold 5 Innhold Innhold Forord.................................................. 11 Innledning.............................................. 13 Målgruppe.............................................

Detaljer

TIBIR programmet og implementeringen

TIBIR programmet og implementeringen TIBIR programmet og implementeringen Familjecentraler en arena för tidiga insatser i Norden Helsinki 8. Maj 2012 Elisabeth Askeland, Fagdirektør Atferdssenteret, Universitetet i Oslo 09.05.2012 Side 1

Detaljer

Læringsmiljøet i barnehagen

Læringsmiljøet i barnehagen Læringsmiljøet i barnehagen Læringsmiljøet i barnehagen består av de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene som påvirker barns utvikling, lek og læring, helse og trivsel. Læringsmiljøsenteret

Detaljer

Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode

Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Introduksjon til Parent Management Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Atferdssenterets 8. nasjonale fagkonferanse 4-5. november 2008 Oslo Kongressenter Bjørn R Austeid og Edgar Jørgensen

Detaljer

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN Psykologspesialist Anne M. Well PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN 15. februar 2016 Hva er konsekvensene av at personer med psykisk utviklingshemming får barn? Motivasjon

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Prosjekt: Kunnskapsstatus Bakgrunn og motivasjon Finansiering: Nasjonal kompetanseenhet for autisme

Detaljer

Depresjon hos barn og unge

Depresjon hos barn og unge Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat i THE INTEGRATED TREATMENT MODEL (ITM) Integrert behandlings modell En overordnet modell Institusjon Nærmiljø Historien bak ITM Utviklet ved Washington

Detaljer

Parent Training Management - Oregon (PMTO) en behandlingsmetode rettet mot foreldre

Parent Training Management - Oregon (PMTO) en behandlingsmetode rettet mot foreldre Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Parent Training Management - Oregon (PMTO) en behandlingsmetode rettet mot foreldre Ungsinnforfatter: Sturla Fossum Vurdert i Ungsinnpanelet: 14.1.2011 Ungsinnforfatteren

Detaljer

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering

Detaljer

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Autismespekterlidelser og lovbrudd Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Rådgiverintervensjonen

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Rådgiverintervensjonen Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Rådgiverintervensjonen Ungsinnforfatter: Willy-Tore Mørch Vurdert i Ungsinnpanelet: 22.09.2008 Ungsinnforfatteren er ansvarlig

Detaljer

Hvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge?

Hvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge? Hvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge? Karl Evang seminaret 2012 Tar vi godt nok vare på barna? Statens helsetilsyn, Høgskolen i Oslo og Akershus 18. Oktober

Detaljer

Henvendelse til Enhet barn og ungdom

Henvendelse til Enhet barn og ungdom Journalstempel: Postadresse: Stjørdal kommune, PB 133, 7501 Stjørdal Besøksadresse: Kjøpmannsgata 9, STJØRDAL Tlf: 74 83 35 00 Henvendelse til Enhet barn og ungdom Informasjon om barnet/ungdommen Fødselsdato

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS Klikk for å redigere tittelstil LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK (LMS) Pårørendeorganisasjon på rusfeltet Pårørendesenter - veiledningstilbud på Tøyen Lokallag

Detaljer

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT Foto: Colourbox En god relasjon - et grunnlaget for alt annet Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT For barnehabiliteringen, UNN Fyrhuset, 13. oktober

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri

Detaljer

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Bokmål Hjemmeeksamen vår 2015 Velg en (1) av to (2) oppgaver. 1 Gjør rede for diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse og for hvordan diagnosen/vanskene utgjør en utviklingsmessig

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse Edvin Bru Læringsmiljøsenteret.no Forekomst av psykiske helseplager 10-15 % av barn og unge har et problematisk nivå av symptomer på angst og/eller

Detaljer

Mobbingens psykologi

Mobbingens psykologi Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal

Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal Barnehagelivet i endring de siste 15 årene Kvalitetsvariasjoner mellom barnehager. Viktigheten

Detaljer

SPED utsatt eksamen vår 2016

SPED utsatt eksamen vår 2016 - utsatt eksamen vår 2016 BOKMÅL Velg en (1) av to (2) oppgaver. Oppgave 1 Gjør rede for teorier om utvikling av atferdsproblemer og drøft aktuelle tiltak for å forebygge alvorlige atferdsproblemer i barnehage/skole.

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring

Detaljer

EVALUERING AV DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ) FORELDRETRENING OG BARNEGRUPPE. May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP Midt Norge

EVALUERING AV DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ) FORELDRETRENING OG BARNEGRUPPE. May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP Midt Norge EVALUERING AV DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ) FORELDRETRENING OG BARNEGRUPPE May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP Midt Norge DELTAGERE I DUÅ STUDIEN 127 barn 4-8 år Rekruttert til behandling for alvorlige atferdsvansker

Detaljer

En studie av atferdsproblemer hos gutter og jenter i alderen 3-9 år

En studie av atferdsproblemer hos gutter og jenter i alderen 3-9 år En studie av atferdsproblemer hos gutter og jenter i alderen 3-9 år Maiken Stendal Hovland MASTEROPPGAVE Master i barnevern Vår 2015 Det psykologiske fakultet HEMIL - Senteret Veiledere: Ragnhild Bjørknes

Detaljer

Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis

Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis Hva er Ungsinn? På Ungsinn finner du artikler om tiltak, intervensjoner, metoder og programmer en grundig

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Skolevegring -Kjennetegn

Skolevegring -Kjennetegn Skolevegring -Kjennetegn Agenda Hva er skolevegring? Hva vet vi om fenomenet? Skal barn gå på skolen? Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Hvordan utrede

Detaljer

Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17.

Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17. Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver Svein Nergaard Lillestrøm 17.November 2011 Disposisjon Definisjon Historikk Forekomst av tiltak Perspektiver på

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Effekten av tidlig innsats- Virksomme tiltak (ungsinn.no) Monica Martinussen RKBU-Nord

Effekten av tidlig innsats- Virksomme tiltak (ungsinn.no) Monica Martinussen RKBU-Nord Effekten av tidlig innsats- Virksomme tiltak (ungsinn.no) Monica Martinussen RKBU-Nord Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) RKBU Nord er et institutt ved UiT, Norges arktiske universitet.

Detaljer

Vedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema

Vedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema Vedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema Trinn 1: Innsamling av opplysninger Personopplysninger Navn: Fødselsnummer: Vurdert av: Dato ferdigstilt: (DD.MM.ÅÅÅÅ): Informasjonskilder: Partnervoldshistorikk: Aktuelt

Detaljer

Studieplan. Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom

Studieplan. Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom Høgskolen i Harstad 2008/2009 Studieplan for Spes. ped. AD/HD, Tourette og Asperger Studieplan Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom 10 studiepoeng Høgskolen i Harstad Godkjent av studieutvalget

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl/Lars Wichstrøm Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 30.05.2014 Eksamenstid

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Innhold Hva er DUÅ?... 1 Hvorfor DUÅ..... 2 Barnehage- og skoleprogrammet i DUÅ.. 3 Foreldreprogram i DUÅ.. 3 Gjennomføring av evaluering... 3 Funn og resultat i

Detaljer

Depresjon hos barn og unge

Depresjon hos barn og unge Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Når kort er godt: Tidig innsats for barn i risiko

Når kort er godt: Tidig innsats for barn i risiko Når kort er godt: Tidig innsats for barn i risiko Forsker John Kjøbli og fagdirektør Elisabeth Askeland Atferdssenteret, UiO Stockholm, 14. september 2012 20.09.2012 Side 1 Plan for dagen Omfang av atferdsvansker

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Delt bosted 0-3 OMSORG, BOSTED OG SAMVÆR FOR DE MINSTE

Delt bosted 0-3 OMSORG, BOSTED OG SAMVÆR FOR DE MINSTE Delt bosted 0-3 OMSORG, BOSTED OG SAMVÆR FOR DE MINSTE FOSAP s anbefalinger og brosjyre Anbefalingene er basert på eksisterende kunnskap om de minste barna. Emosjonell, sosial og kognitiv utvikling. Spedbarns

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer