Strategi for forvaltning av hjortevilt. Vemund Jaren Langesund

Transkript

1 Strategi for forvaltning av hjortevilt Vemund Jaren Langesund

2 Modernisering av hjorteviltforvaltningen

3 Hjortevilt 2030 scenarier og retningslinjer Viktig del av DN sin strategiske satsing innenfor hjorteviltforvaltningen Opprettelse av rådgivningsgruppe (RG) 2006 Prosjektledelse: - Reidar Andersen, NTNU / NINA - William Fagerheim, Foresight Norge / Mind the Gap - Johan Trygve Solheim, Norsk Hjortesenter (DN) Prosjektansvarlige DN: - Vemund Jaren - Erik Lund Stipendiat: Kari Bjørnerås, NTNU

4 Rådgivningsgruppa (RG) Trygve Ebbing Daglig leder Firma Albert Collett Åse Egeland Landbruksdirektør Fylkesmannen i Telemark Arne Johan Gravem Utmarkskonsulent Statskog SF Tom Hjemsæteren Viltforvalter Fylkesmannen i Hedmark Vidar Holthe Utmarksrådgiver Norges Skogeierforbund Lise Hustad Nestleder Norges Jeger og Fiskerforbund (Nord-Trøndelag) Atle Mysterud Professor Universitetet i Oslo Johan Petter Røssvoll Gårdbruker Eget Gårdsbruk Anne Marie Sveipe Rådgiver Oppland Fylkeskommune Bernt Erik Sæther Professor NTNU, Institutt for Biologi Heidi Ydse Sekretær Forollhogna Villreinutvalg Finn Erlend Ødegård Rådgiver Norges Bondelag Arve Aarhus Daglig leder Eventus AS

5 Litt om begrepet scenarie Et scenarie er et fremtidsbilde. I vårt tilfelle er et scenarie et bilde av en samfunnsarena en gang i fremtiden, med de viktigste aktørene og en beskrivelse som førte fram til framtidsbildet. Det er stort rom for usikkerhet; må utvikles to eller flere scenarier for at det skal være et scenarieprosjekt. Alle scenarier skal være plausible, og ikke framstå som åpenbart ønskede eller uønskede

6 Scenarierapporten NINA Temahefte 40 er trykket og distribuert til kommuner, fylkesmenn, fylkeskommuner og organisasjoner Tilgjengelig på NINA sine nettsider

7 Sikre drivkrefter som vil forme/påvirke norsk hjorteviltforvaltning Klima Internasjonalisering globalisering Teknologisk utvikling Urbanisering Økt krav til kompetanse Energipolitikken

8 Kritiske usikkerheter/drivkrefter 1. Sterkere offentlig styring/kontroll eller mer privatisering? 2. Mer kommersialisering eller tilbake til naturen?

9 Historien om hvordan et internasjonalt Norge har greid å skape god økonomi i levedyktige landskap Scenariekrysset Historien om kommersialiseringen av landsbygda og jakta Historien om hvordan arealer utnyttes for å sikre samfunnets behov for grønn energi.

10 Scenariene på tvers

11 Antall hjortevilt felt under jakt 2030

12 Antall årlig felte storvilt pr. jeger i 2030

13 Antall dager brukt per felt storvilt og gjennomsnittlig antall dager jaktet per jeger

14 Antall trafikkdrept hjortevilt 2030

15 Verdiskaping i utmarka (mill. kr)

16 Eksterne påvirkninger ARVESØLV Andres handlinger Hva kan komme til å påvirke forvaltningen? Hvordan utvikle en bærekraftig forvaltning? Hvilke grep skal forvaltningen ta? TUSENFRYD KONGEN PÅ HAUGEN Ståsted i dag Våre handlinger Egne veivalg

17 Det vil skje endringer. I miljøforhold I samfunnsforhold I organisatoriske forhold Det vil uansett være nødvendig med økt presisjon i forvaltningen og dyktige aktører dersom målene skal nås Strategien vi utvikler må være mest mulig robust mot framtidige endringer

18 DN-rapport DN har utviklet strategien i samspill med prosjektledelsen for Hjortevilt 2030 Brukt prosjektets rådgivningsgruppe som referansegruppe Sendt ut til aktørene i hjorteviltforvaltningen sammen med NINA Temahefte 40 ved årsskiftet 2009/2010

19 Litt historie

20 Bakgrunn St. Handlingsplan Framtidig Villrein Rapport meld. og fra Nr. hjorteviltforvaltning Samfunn Nasjonalt 21 ( ) NINA hjorteviltseminar, mot Temahefte (Regjeringens i Norge år Strategier (DN-rapport Honne miljøvernpolitikk for ) en nov 2003 og bærekraftig rikets miljøtilstand) forvaltning av hjortevilt

21 Viktige utviklingstrekk de siste år Bestandsutvikling

22 Antall hjortevilt felt under ordinær jakt /2009 ELG HJORT RÅDYR VILLREIN

23 Viktige utviklingstrekk de siste år Bestandsutvikling Økende overføring av myndighet og oppgaver til lokalt nivå og rettighetshavere Betydelig reduksjon i administrativ kapasitet til rådgivning, veiledning og støttefunksjoner både hos fylkesmenn, i kommunene og i rettighetshaverorganisasjonene Økning i viltpåkjørsler langs veg og jernbane Økende bekymring for skogskader i flere regioner Økende fokus på hjorteviltets påvirkning av annet naturmangfold Forskning og overvåking på et relativt bra nivå Økt satsing på digitale verktøy

24 Visjon Verdsatt lokalt, anerkjent globalt Locally valued, globally recognized

25 5 hovedmål 1. Forvaltningen skal sikre livskraftige og sunne hjorteviltbestander, et rikt biologisk mangfold og naturens framtidige produksjon av varer og tjenester 2. Forvaltningen skal ha bred samfunnsmessig aksept og legitimitet 3. Forvaltningen skal sikre samarbeid og samhandling mellom lokale, regionale og nasjonale aktører og med berørte sektorer 4. Forvaltningen skal være basert på høy kompetanse på alle nivåer 5. Forvaltningen skal stimulere til økt kvalitet og mangfold av opplevelser, tjenester og produkter

26 Forvaltningsreformen

27 Arbeidsoppgaver Fylkeskommunen har fått overført oppgaver innen: Friluftsliv sikring av friluftsområder og forvaltning av statlig sikrede friluftsområder, samt allemannsretten og motivering til friluftsliv Bestandsforvaltning av høstbare, ikke truete viltarter Bestandsforvaltning av høstbare, ikke truete arter av innlandsfisk Vannregionmyndighet I tillegg får fylkeskommunen nye oppgaver på klima og en styrket rolle i regional planlegging.

28 Ot.prp. nr. 10 Oppgavene har preg av å være utviklings- og stimuleringsoppgaver hvor det er mulighet for regionalpolitisk handlingsrom. Oppgaver knyttet til klage, tilsyn, lovlighetskontroll, innsigelse etter plan- og bygningsloven, oppgaver innen forurensning og bevaring av truede, sårbare og ansvarsarter, samt veiledning knyttet til disse oppgavene skal ligge igjen hos fylkesmannen.

29 Prop. 1 S ( ) Både fylkesmannen og fylkeskommunen skal sjå til at nasjonale miljømål blir omsette til regionale og lokale mål og tiltak. Fylkeskommunen vil ha eit visst handlingsrom innafor Fylkeskommunen vil ha eit visst handlingsrom innafor friluftsliv og forvaltning av arter av vilt og fisk som det kan haustast av. Dei nasjonale måla ligg likevel fast.

30 Nasjonalt resultatmål Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander blir utrydda eller trua

31 Miljøforvaltningas arbeidsmål Sikre at nasjonale, regionale og lokale rammer for hausting av vilt- og fiskeressursane blir baserte på best mogeleg kunnskap om arter og bestandar Medverke til at all utnytting av levande ressursar og genressursar skjer i tråd med føre var-prinsippet og ei økosystembasert tilnærming gjennom rådgiving og oppfølging av sektorane

32 Forvaltningsreformen er det ennå usikkert hva vil føre til av praktiske løsninger på kort sikt men har skapt et moment som bør utnyttes til å sikre grunnlaget for en langsiktig robust strategi en overordnet målsetting må være å oppnå en styrking en overordnet målsetting må være å oppnå en styrking og kvalitetsheving av forvaltningen av de høstbare viltog fiskeressursene i tråd med den nye naturmangfoldlovens intensjoner, noe som innebærer at fylkeskommuner og kommuner må spilles gode

33 Hovedgrep og fyrtårn 3 strategiske hovedgrep 9 fyrtårn: - større satsinger som kan gi forvaltningen et løft - er konkrete og mobiliserer til felles handling - kan skape positive endringer raskt - er viktige for kommunikasjon av strategien utad

34 Første hovedgrep: Den gode samfunnsdialogen Etablere en nasjonal, tverrsektoriell hjorteviltpolitikk med miljømål Styrke samfunnsaksepten og øke rekrutteringen Færre viltpåkjørsler

35 Viltpåkjørsler Høgt prioritert å komme i gang med et bedre tverrsektorielt samarbeid om mer effektive tiltak Overføring av ansvaret for både en stor del av vegnettet og hjorteviltforvaltningen til fylkeskommunen bør skape bedre forutsetninger

36 Andre hovedgrep: De dyktige aktørene Nasjonalt kompetansesenter Styrket veiledning, økt formidling og implementering av resultater fra FoU og overvåking Produksjon av kunnskap Hjorteviltportalen

37 Produksjon av kunnskap Behov for forvaltningsrelevant kunnskap av høg internasjonal kvalitet FoU-miljøene må - sikres en langsiktig finansiering - gis gode innspill om forvaltningens prioriterte kunnskapsbehov - bistå i implementering av ny kunnskap i forvaltningen

38 Kunnskapsbasert forvaltning Beite Forvaltningen Sett Elg Bestandsovervåking Helseovervåking Hjorteviltregister Sett hjort Statistikk

39 Bestandsovervåking Etablert av DN i 1991 Driftes av NINA Alder, Kjønn, Slaktevekter, Ovarier Rapporteres årlig i hjorteviltregisteret

40 Bestandsovervåking

41 Helseovervåking - HOP Skaffe systematisk og oppdatert informasjon om helsetilstand til viltlevende: Elg Hjort Villrein Rådyr Moskus (fra 2004)

42 Helseovervåking - HOP HOP er per dags dato bygd opp rundt tre hovedaktiviteter som omfatter hele landet: 1. Sykdomsdiagnostikk på innsendt materiale 2. Systematiske innsamlinger og analyse av blodprøver og vevsmateriale 3. Forsking

43 Sett Elg Sett hjort Obs fra elg- og hjortejegere Siden 1968 (elg) Siden 1999 (hjort)

44 Hjorteviltregister Registrere vald/jaktfelt Hjorteviltregisteret ivaretar data fra jakt på hjortevilt og data om registrert irregulær avgang av utvalgte viltarter. NINA naturdata driver Hjorteviltregisteret etter Administrere avtale med Direktoratet fellingstillatelser for naturforvaltning. og fellingsrapporter Tilgangen til informasjonen i registeret er åpen for alle. Registrere Sett-elg/sett-hjort Registrere irregulær avgang Lage forvaltningsrapporter Rapportere til SSB Overvåkingsdata

45 Hjorteviltportalen Samlet nettsted for og om hjortevilt, knytte mange underliggende nettsteder sammen Sørge for at oppdatert og kvalitetssikret informasjon om hjortevilt er tilgjengelig for alle Brukervennlig og tiltalende utforming som motiverer til bruk og fremmer kommunikasjon mellom aktørene Løpende oppdatering og godt redaksjonelt arbeid Utviklingsarbeidet startet, legges opp til bred brukermedvirkning Tas sikte på lansering i

46 Sentrale utfordringer Hvordan sikre alle kommuner og fylker god og lik tilgang på den beste kunnskap og kompetanse, og gode forvaltningsverktøy? Hvordan øke mulighetene for bedre resultater gjennom tverrsektorielt samarbeid? Hvordan styrke økonomien i hjorteviltforvaltningen?

47 Nasjonalt kompetansesenter Skal være et statlig finansiert service- og støtteapparat for regional og lokal forvaltning Ønskes etablert med et tverrsektorielt eierskap mellom miljø, landbruk og samferdsel Skal rollemessig plasseres i skjæringsfeltet mellom forskning, forvaltning, brukere og allmennhet Ønskes plassert i Trondheim på grunn av nærhet til de tunge fagmiljøene Skal etablere samarbeidsavtaler som gir tilgang på kvalifiserte arbeidskraftressurser og nettverk regionalt/lokalt, f.eks ved andre informasjons- og kompetansesentre og i organisasjonene

48 Oppgaver for et nasjonalt kompetansesenter Veiledning og rådgivning overfor aktørene Kurs og konferanser nasjonalt og regionalt, i samarbeid med andre aktører Tilrettelegge og formidle et best mulig datagrunnlag Koordinere datainnsamling til overvåking og forskning

49 Oppgaver for et nasjonalt kompetansesenter Holde god oversikt over resultater fra forskning og overvåking, og sørge for en målrettet og god populær formidling overfor aktørene Gjennomføre populær formidling og naturveiledning knyttet til hjorteviltet overfor et bredt publikum, herunder skoleverket og barn og unge

50 Tredje hovedgrep: Styrket økonomi og forutsigbarhet Gode økonomimodeller Nyskaping og produktmangfold Skogen og hjorteviltet

51 Implementering og iverksetting Arbeidet med alle fyrtårn vil ikke bli iverksatt samtidig, prioritering og rekkefølge avhengig av strategiske og ressursmessige vurderinger Prioritert for arbeid i 2010: - Utvikling av hjorteviltportalen - Forberedelser for etablering av nasjonalt kompetansesenter - Oppstart tverrsektoriell handlingsplan for reduksjon av viltpåkjørsler - Oppstart arbeid med revisjon av Forskrift 02.mars 2002 om forvaltning av hjortevilt og bever, tas sikte på ny forskrift i 2011