HanneBogen/OveLangeland (redj OFFENTLIG. eller PRIVAT? I I ; i, I ~ I I. FAFO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HanneBogen/OveLangeland (redj OFFENTLIG. eller PRIVAT? I I ; i, I ~ I I. FAFO"

Transkript

1 HanneBogen/OveLangeland (redj OFFENTLIG eller PRIVAT? I I ; i, I ~ I I. l FAFO

2 Hanne Bogen og Ove Langeland (red.) OFFENTLIG ELLER PRIVAT? Om privatisering og grensen for offentlig ansvar I FAFO-RAPPORT NR. 078

3 --Il Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon 1988 ISBN ISSN Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» og ~<Avtale mellom staten og rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet». Brudd på disse bestemmelsene vil bli anmeldt. Omslag: Karl Rikard Nygaard Trykk: Loho Grafisk as

4 Innhold INTRODUKSJON. Av Hanne Bogen og Ove Langeland... 5 FINANSIERINGSPROBLEMER SOM PRIVATISERINGSARGUMENT. Av Kåre Hagen PRIVATISERING - ØKONOMISKE OG TEKNISKE FORUTSETNINGER. Av Tore Hansen FORHANDLINGSØKONOMIEN, DRIVKRAFT I PRIVATISERINGSPROSESSEN? DET OFFENTLIGE SOM ARBEIDSGIVER; EN SAMMENLIGNING MELLOM PRIVAT OG OFFENTLIG VIRKSOMHET. Av Else Kielland ALLIANCER OG KONFLIKTER I FORBINDELSE MED PRIVATISERING. Av Ole P. Kristensen OFFENTLIG-SEKTORKLASSEN. I STØPESKJEEN MELLOM DE PRIVATE OG KOLLEKTIVE VERDIER. Av William M. Lafferty ORGANISATION AV VALFARDSTJANSTER - EN DISKUSSION OM BEHOV, EFTERFRÅGAN OCH HORSAMHET. Av Casten von Otter PRIVATISERING I BARNEHAGEPOLITIKKEN: ET HISTORISK OG KOMPARATIVT PERSPEKTIV. Av Vibeke Erichsen VELFERDSPOLITIKKEN UNDER THATCHER - IDEALER OG REALITETER. Av Dag Leonardsen ~ STATLIG FORNYELSE. Av Stein Reegård....., SYSTEMPROVOKATIONER ELLER RATIONELLA LOSNINGAR - OM OLIKA AKTORERS SYN PÅ PRIVATISERING I DEN KOMMUNALA MILJON. Av Torgny Sk61dborg OFFENTLIG SEKTOR OG TEKNOLOGISK FORNYELSE. Av Arne Pape JAKTEN PÅ DET "PRIVATE". SPENNINGEN MELLOM PRIVAT OG OFFENTLIG STYRING I PENSJONSSEKTOREN. Av Einar Øverbye NÅR MARKEDET slår TILBAKE. ARBEIDSMARKEDSPENSJON OG VELFERDSSTAT I NORGE. Av Jon M. Hippe og Axel W. Pedersen OM FORFATTERNE

5 I1

6 5.Introduksjon Hanne Bogen & Ove Langeland Den politiske debatten i Norge har de siste årene fått en tilvekst i sitt vokabular: Privatisering. I et land der offentlig regulering har vært et honnørord, vekker begrepet privatisering raskt sterke politiske reaksjoner. Ikke det at begrepet i seg selv er nytt, men i norsk sammenheng har det ikke tidligere vunnet særlig politisk gjenklang og heller ikke virket provoserende på den politiske opinionen. Hvorfor er så privatisering satt på den politiske dagsordenen? Antakelig er det mange faktorer som har spilt inn, men en utløsende faktor bør trekkes frem: Høyrebølgen, som i Norge slo inn i siste halvdel av 1970-årene og som toppet seg under den borgerlige regjeringsperioden Under denne regjeringsperioden ble privatisering lansert som en kampsak for de borgerlige partiene, delvis som uttrykk for et behov for å markere konsekvent borgerlig politikk, delvis ut fra en tro på at tiden nå var moden for et oppgjør med de politiske tradisjoner som i mer enn en mannsalder har preget norsk samfunnsutvikling. Høyrebølgen rommer en kritikk av "foroffentliggjøringen" av samfunnet, dvs. en tendens til at stadig nye samfunnsområder underlegges offentlig regulering og kontroll. Høyrebølgen representerer et brudd med sosialdemokratiets styringsopti-

7 6 misme, en manglende tillit til at folks velferd fullt ut kan planlegges gjennom offentlige ordninger. Regjeringsskiftet i 1986, da Arbeiderpartiet på ny overtok regjeringsmakten, førte imidlertid ikke til at privatiseringsdebatten stilnet. Den er snarere blitt forsterket i de siste årene og utgjør nå en utfording for al] e politiske retninger. Også dagens samfunnsvitenskapelige debatt bærer preg av at privatiseringskravet har satt viktige samfunnsmessige utfordringer på dagsordenen. Privatiseringsdebatten startet sent i Norge. I land som Danmark, USA og Storbritannia har debatten om grensene mellom offentlig og privat ansvar pågått lenge og privatiseringsfremstøtene vært langt flere enn her i landet. Thatcher og Reagan regnes gjerne for å være de mest utpregede representantene for den nye høyreradikale ideologien som har privatisering som sitt fremste varemerke. Privatiseringsdebatten har satt spørsmålet om offentlig sektors rolle på 'den politiske dagsorden. I denne debatten har de politiske skillelinjene mellom sosialistisk og borgerlig politikk kommet klart til syne. Fremskrittspartiet og Høyre har markert seg som de klart mest privatiseringsvennlige partier og Arbeiderpartiet og SV som de sterkeste motstandere av privatisering. Det er imidlertid enighet om, på tvers av skillelinjene, at offentlig sektors vekst og omfang gjør det nødvendig å se kritisk på hva det offentlige skal stelle med. Endringer i økonomisk situasjon, levemåter og livsmønstre har ført til en debatt om hvordan vi skal finansiere og organisere våre velferdsordninger. Både Høyre og Arbeiderpartiet har laget egne prograinmer for å modernisere og fornye offentlig sektor (Høyre': "Den moderne staten", Arbeiderpartiregjeringen: "Den nye staten"). Selv om Høyre er mest opptatt av å privatisere staten og Arbeiderpartiet av å fornye den, mener begge partier at offentlig sektor kan effektiviseres og at det kollektivet vi alle er med på å finansiere kan organiseres på måter som er bedre tilpasset landets økonomi og befolkningens behov og levesett.

8 7 Privatisering I den politiske debatten brukes begrepet privatisering som henholdsvis honnørord eller skjellsord alt etter hvor en befinner seg på den politiske skala. Innenfor samfunnsforskningen benyttes privatisering som et analytisk begrep for å beskrive endringer i blandingsforholdet i den offentlig-private arbeidsdeling på ulike samfunnsområder. Men verken som politisk slagord eller vitenskapelig kategori er privatisering al~tid spesielt klargjørende. Begrepsbruken er ofte uklar og mangetydigheten blir lett privatiseringsbegrepets fremste kjennetegn. Privatisering vil si at noe som er offentlig gjøres privat. Dette er den enkleste og mest intuitive måte å forstå begrepet på. Privatisering kan imidlertid også beskrive en prosess hvor nye behov og oppgaver i økende grad løses i privat regi, uten at det finner sted en reduksjon i offentlig virksomhet. I det første tilfellet beskriver privatisering en overføring av oppgaver og ansvarsområder fra offentlig til privat sektor. I det andre tilfellet vokser private tilbud langt sterkere enn offentlige slik at det finner sted en forrykking i det relative forholdet mellom offentlig og privat sektor. I begge tilfeller endres blandingsforholdet i den offentlig-private arbeidsdeling i favør av private løsninger. Private løsninger kan imidlertid være av høyst ulikt slag. Omsorg for barn og eldre, pleie og stell av gamle og syke kan f.eks. kjøpes i et marked, foregå i regi av frivillige organisasjoner eller tas hånd om av familien. I det første tilfellet har vi å gjøre med en fortjenestebasert privatisering på kommersiell basis, i de andre tilfellene er det tale om frivillig innsats av ikke-kommersiell art. Implikasjonene av privatisering vil trolig være nokså forskjellige avhengige av om det skjer en privatisering til markedet eller en privatisering til familien. Privatiseringsdebatten har i hovedsak dreid seg om å

9 8 erstatte offentlige løsninger med markedsløsninger, om å bruke prissystemet heller enn offentlig politikk. I Norge finnes vanligvis en privat-offentlig mix på svært mange områder. Et privat sykehjem kan f.eks. være underlagt offentlig kontroll og inngå i offentlige helseplaner, men selve utførelsen av tjenestene kan foregå i privat regi. Driften kan finansieres gjennom en blanding av offentlige tilskudd og private bidrag. Privatisering innebærer som politisk strategi en omdefinering av statens rolle. Privatiseringsdebatten blir slik en debatt om grensene for offentlig ansvar. Den har sitt utspring i konflikten mellom frihet og likhet og har ofte artet seg som en debatt for eller i mot velferdsstaten. Tilhengerne av privatisering begrunner gjerne sitt standpunkt ut fra effektivitetshensyn, mens motstanderne er mer opptatt av fordelingsvirkningene. Privatiseringstilhengerne ser en stor offentlig sektor som en hemsko for økonomien og en begrensning av individuell valgfrihet. For motstanderne av privatisering fremstår derimot offentlig sektor og et høyt fellesforbruk som en garanti for utjamning og sosial trygghet. Begge leire kan nok enes i ønsket om en effektiv offentlig sektor, uenigheten går på hva det offentlige skal drive med og i hvilket omfang. Hvorfor privatisering? Oppbyggingen av velferdsstaten gjennom ulike velferds- og fordelingstiltak har medført en betydelig vekst i offentlig sektor. Omkring halvparten av landets inntekter kanaliseres over offentlige budsjetter og ca. en fjerdedel av alle årsverk utføres i offentlig forvaltning. Det offentlige regulerer økonomisk aktivitet gjennom økonomisk styring og griper inn i enkeltmenneskets dagligliv gjennom lovgivning, offentlig tjenesteproduksjon og overføringer. Privatisering kan derfor være uttrykk for en reaksjon mot det politiserte samfunn generelt og mot en for omfattende offentlig sektor spesielt.

10 9 Kritikken av offentlig sektor er av økonomisk og politisk karakter. Det offentlige bruker for mye penger og pengene utnyttes for dårlig. I tillegg begrenses valgfriheten for individer og hushold. Mens tilhengerne aven velutbygd offentlig sektor hevder at "velferd er produktivt" og at en på den måten utvider enkeltmenneskets frihet fra markedstvang, vil privatiseringstilhengerne hevde at for mye velferd er uproduktivt og at velferdsstaten kan utarte til en ressurssløsende nformynderstat". Kritikkens ytringsformer kan avleses i holdningsmessige endringer og i folks økonomiske og politiske atferd. Skatteunndragelser og oppblomstring av svart økonomi viser ifølge den svenske økonomen Assar Lindbeck at en "beskatter bort ærlighet". Privatisering som politisk reaksjon kommer mest markert til uttrykk gjennom oppslutningen om skattenekterpartier. Dissernålbærer gjerne i formynderholdninger. tillegg en diffus kritikk av offentlige Privatisering er uttrykk for at liberale verdier som individualisme og markedsfrihet vinner terreng og at grunnlaget for tradisjonelle kollektive løsninger svekkes. Privatisering markerer om en vil overgangen fra kollektivisme til individualisme. I velferdsstatssammenheng vil det si et skifte fra offentlige til private løsninger. Spørsmålet blir så hvilke forhold som kan forklare fremveksten av ny-liberale ideer eller drivkreftene ba~ privatisering. De viktigste har trolig å gjøre med samfunnsmessige endringer i økonomi, institusjoner, klassestruktur og politisk ideologi. Velferdsstatens fremvekst har vært basert på økonomisk vekst og en raskt ekspanderende offentlig sektor. Nye velferdstiltak ble etablert gjennom å tilføre ressurser i form av penger og arbeidskraft. Stagnerende økonomisk vekst har imidlertid gjort det stadig vanskeligere å øke de offentlige utgiftene for å imøtekomme en voksende etterspørsel etter ulike tjenester og stønader. Det er neppe mulig å videreføre en like sterk veksttakt i offentlige utgifter i de neste tiår som den vi har hatt under oppbyg-

11 10 gingen av velferdsstaten. Det ville føre til en meget sterk økning i utgiftsandelen av bruttonasjonalproduktet og kreve et høyt skattenivå for å få de offentlige budsjetter i balanse. Ved en videre utbygging av offentlige velferdstiltak kan en derfor bli nødt til å bygge ned for å bygge opp. Det vil snarere dreie seg om å flytte enn å tilføre ressurser, fra en vektlegging på ressursmobilisering til ressursmobilitet. En slik omstillingsprosess er imidlertid ikke mulig uten en høy grad av fleksibilitet i offentlig sektor. Men offentlig sektor kritiseres nettopp for manglende fleksibilitet og liten omstillingsevne. Og hvis offentlige løsninger ikke svarer til folks behov er ikke veien lang til å se seg om etter private alternativer. Misnøye-tesen går gjerne ut på at privatisering er en reaksjon mot et offentlig byråkrati som produserer standardiserte løsninger som er dårlig tilpasset folks behov og at køer er det tydeligste tegn på svikt i velferdsstatens institusjoner. Problemet med denne typen kritikk er at en lett kan bli fanget i generaliseringer og overflatiske at all forklaringskraft gjerne spores tilbake til offentlig sektors virkemåte. Holdningsundersøkelser viser imidlertid stor oppslutning om velferdsstaten og all privatisering trenger heller ikke å ha grobunn i misnøye med offentlig sektor. Andre strukturelle forklaringer kan være minst like viktige. Fremveksten aven ny middelklasse kan trolig forklare en god del av overgangen fra kollektivisme til individualisme og forskyvninger fra offentlige til private løsninger. Det har i de par siste ti-år vært markante endringer i klassestrukturen, noe som har sammenheng med utdanning, nye yrkesmønstre, økt jobbautonomi og en sterk vekst i toinntektsfamilier. I Norge var omkring ni av ti gifte kvinner mellom 20 og 64 år hjemmeværende i 1960, i 1984 var nesten åtte av ti yrkesaktive. Samtidig har arbeidets sosiale karakter i økende grad måtte vike plass for arbeidstakernes individuelle tilskyndelser uttrykt i ønsker

12 11 om selvrealisering og økt kontroll over egen jobbsituasjon. Utdanningsnivået er også langt høyere enn tidligere. Resultatet er en velutdannet middelklasse med nye behov og stor kjøpekraft. Dette er en gruppe som gjerne vil definere sine behov selv og som søker private alternativer hvis offentlige løsninger mangler eller ikke oppleves som tilfredsstillende. Veksten i private helsetjenester og pensjoner kan tjene som eksempler på at den private etterspørselen overstiger eller ikke er i samsvar med det offentlige tilbudet. I moderne velferdsstater hvor spredningen i livssjanseforskjeller mellom ulike lønnstakergrupper er meget stor, vil det trolig bli stadig vanskeligere å opprettholde eller utvide offentlige velferdstiltak som har likhet som sitt fremste kjennetegn. Det har bl.a. sammenheng med forskjeller i behov og muligheter som kan spores tilbake til forhold som geografisk tilhørighet, sektortilknytning, kjønn og kvalifikasjonsnivå. Mangelen på en kollektiv identitet kan slik føre til at det politiske grunnlaget for tradisjonelle velferdsløsninger smuldrer bort. At tradisjonelle sosialdemokratiske løsninger må vike plassen for en mer liberal og markedsorientert politikk, kan tolkes som uttrykk for en ideologisk ny-orientering og et skifte i politisk hegemoni. I spørsmålet om privatisering har imidlertid ny-liberale og ny-konservative krefter langt på vei kommet til dekket bord. Når den sosialdemokratiske velferdsstaten erfarer effektivitetsog legitimitetsproblemer, henger det sammen med økonomiske og politiske styringsproblemer, svikt i fordelingspolitikken og mangelen på et politisk program som kan virke mobiliserende. Spørsmålet om privatisering stiller derfor den tradisjonelle velferdsstatens forkjempere, sosialdemokratiet og fagbevegelsen, overfor særlig store utfordringer. øn~sker en å opprettholde og videreutvikle velferdsstaten, innebærer det at institusjoner må omstilles for bedre å imøtekomme befolkningens behov, ordninger effektiviseres for å løse finansieringsproblemer og legitimitet sikres gjennom nødvendig politisk oppslutning. Grensene for

13 12 offentlig ansvar er heller ikke gitt en gang for alle. Hva som skal være et privat eller offentlig ansvar må være del aven kontinuerlig politisk prosess i organiseringen av samfunnet. Kanskje er det også slik at troskap til målene fordrer utroskap til midlene. Bidragene Bidragene som presenteres i denne boken har sitt utgangspunkt i et seminar som FAFO arrangerte høsten 1987 om "Privatisering og endringer i velferdsstatens interesse- og organisasjonsgrunnlag". Siden en rekke av de spørsmål som ble behandlet på konferansen antas å ha allmenn interesse, ønsker vi med denne boken å gjøre dem kjent for flest mulig. Artiklene i boken spenner over en rekke temaer og problemstillinger som har med privatisering å gjøre. Noen av artiklene er av generell karakter med velferdsstaten som referanseramme, andre behandler særskilte ordninger innenfor utvalgte områder. Teoretiske innlegg veksler med empiriske bidrag. Felles for alle bidragene er at de behandler spørsmål om grensene mellom offentlig og privat ansvarsområde. Privatisering av statsbedrifter og offentlig eiendom som er kjent fra den engelske debatten, er ikke behandlet i boken. Her er det privatisering av velferdstiltak som diskuteres og boken åpner med noen artikler hvor det gjennomføres en prinsipiell drøfting om forutsetninger og bakgrunnen for privatisering. Kåre Hagen viser i sin artikkel hvordan forsøk på å løse statsfinansielle problemer kan sette i gang prosesser som har privatisering som resultat. Gradvise innstrammingstiltak i offentlig sektor kan føre til at viktige sosiale grupper i økende grad vil se seg bedre tjent med private løsninger. Hagen drøfter denne formen for smygende privati-

14 13 sering med referanse til sykelønn, alderspensjon og eldreomsorg. Tore Hansen etterlyser i sin artikkel en mer nyansert debatt om hvilke betingelser som må være til stede for en privatisering av offentlige tjenester til markedet. I følge Hansen vil flere av de betingelser som gjør at prissystemet skal fungere effektivt, ikke kunne bli oppfylt innenfor viktige områder av offentlig tjenesteyting. Else Kielland beskriver i sin artikkel hvordan institusjonelle forhold kan virke som en drivkraft i privatiseringsprosessen. I følge Kielland kan privatisering være et resultat av lønns- og avtaleforhold i offentlig sektor. Dette belyser hun ved å vise til forskjeller i arbeidsgiveransvaret i offentlig og privat sektor. Velferdsstatens interessegrunnlag og klassekonstellasjoner samt mulige allianser og politiske konflikter i forbindelse med privatisering er tema for de neste artiklene. Ole P. Kristensen behandler i sin artikkel interessestrukturen i politiske allianser og konflikter ved privatisering. Kristensen lanserer bl.a. den påstand at det er som forbrukere og skattebetalere vi har har mest å hente ved privatisering, og at det er produsentinteressene som er de sterkeste motstandere av privatisering. William A. Lafferty diskuterer i sin artikkel endringer i klassestrukturen og mulige implikasjoner av dette for privatisering. I følge Lafferty vil holdninger blant offentlige ansatte være avgjørende for om vi vil bevege oss i retning av et mer liberalistisk samfunn eller om vi skal videreføre tradisjonelle sosialdemokratiske likhetsverdier. I bokens siste og mest omfattende del behandles spørsmål om organisering av velferdstjenester, modernisering av offentlig sektor og privatisering av pensjoner og trygder.

15 14 Casten von Otter diskuterer i sin artikkel problemet med lydhørhet i offentlig sektor. I følge von Otter består utfordringen i å finne frem til en organisering av velferdsstjenestene som gjør det mulig å kombinere fleksibilitet og likhetsidealer. En slik utvikling forutsetter bl.a. at offentlig virksomhet må bli mindre preget av ekspertvelde og få et større innslag av sunn fornuft. Vibeke Erichsen behandler i sin artikkel privatisering i et komparativt og historisk perspektiv med barnehagepolitikken som eksempel. Gjennom en analyse av ulike tiltak viser hun den betydning ulike politikkområder har for ulike strategier på dette området. Dag Leonardsen drøfter velferdspolitikken i England under Thatcher i lys av de konservatives valgløfter om lavere offentlige utgifter og mer selektive ytelser. Leonardsens tese er at "thatcherismens" idealer ikke alltid har tålt møtet med virkeligheten. Klasseskillene har nok Økt, men Thatcher har aldri fått noen velgermessig oppslutning til å bygge ned velferdsstaten. Stein Reegård skisserer hovedtrekkene i regjeringens program for fornyelse av statsforvaltningen. I følge Reegård er en effektiv offentlig sektor nødvendig for å sikre oppslutningen om viktige fellesskapsløsninger. Arne Pape hevder i sin artikkel om teknologisk fornyelse i offentlig sektor at privatiseringsdebatten er et blindspor i fornyelse av forvaltningen. Han etterlyser samtidig en debatt hvor resultatene aven virksomhet vies mer oppmerksomhet enn organisasjonsformen. Torgny Sk6ldborg tar i sin artikkel opp spørsmålet om privatisering i lys av kommunale aktørers ulike virkelighetsoppfatninger. Han skisserer to scenarier for kommunal utvikling - den private og den offentlige kommunen. Einar Øverbye gjør i sin artikkel om pensjonsordninger et

16 poeng av at skillet offenlig/privat snarere gjennom pensjonsordningene enn mellom dem. Med utgangspunkt drøfter han interessemotsetninger i pensjonssektoren og forholdet mellom "private" 15 lingsløsninger og offentlig styring. går tvers dette som tjeneste- forhand- Jon M. Hippe og Axel W. Pedersen drøfter i sin artikkel sammenhengen mellom pensjonssystem og velferdsstat. Med utgangspunkt i ny empiri viser de hvordan en sterk vekst i arbeidsmarkedspensjoner kan føre til fordelingsproblemer og stille fagbevegelsen overfor store utfordringer i valg av velferdsmodell i årene som kommer.

17 16 Finansieringsproblemer som privatiseringsargument * Kåre Hagen,INNLEDNING Tidlig på 1970-tallet oppsto det i nesten alle de vestlige landene et voksende gap mellom offentlige inntekter og utgifter. Store og kroniske budsjettunderskudd ble et uunngåelig resultat. Kombinert med en samtidig økning i både inflasjonstakt og arbeidsløshet, befestet det seg blant politikere og op1n1on en utbredt oppfatning om "krise". Samtidig begynte oppslutningen om de konservative partier å øke. Etter å ha vært på leting etter alternativer til sosialdemokratisk velferdskeynesianisme i nesten et halvt århundre, framstod det "nye høyre" med en omfattende og krass kritikk av offentlig sektors dominerende rolle i moderne kapitalistiske økonomier. Den politiske venstreside er langt på vei blitt presset over som passive forsvarere aven offentlig sektor med åpenbare, lett synlige effektivitetsproblemer. Denne *Hanne Bogen og Ove Langeland ved FAFO skal ha takk for mange og nyttige kommentarer til tidligere utkast.

18 17 passiviteten og en manglende evne til å framstå med alternative løsninger forsterket inntrykket av høyrepartiene som de offensive og nytenkende. Klarest kommer dette til uttrykk nettopp i privatiseringsdebatten. Også venstresiden erkjenner at det er betydelige mangler ved offentlig sektor, men aksepterer ikke privatisering, - uten selv å ha troverdige og alternative løsninger. "Privatisering" er blitt framsatt som praktisk-politisk strategi, både for å løse offentlige finansieringsproblemer, øke vekstevnen i økonomien samt å effektivisere den offentlige tjenesteproduksjonen. Strategiens kjerne er at overføring av oppgaver fra offentlig sektor til private er nødvendig for å opprettholde vårt høye velstandsnivå. I denne artikkelen vil jeg først og fremst rette søkelyset på mulige og sannsynlige sosiale og politiske prosesser som kan settes i gang ved en overføring av (nål offentlig ansvar til private aktører. I tillegg vil jeg avgrense meg til det offentlige tilbudet av sosiale velferdsgoder i form av trygder, helse- og omsorgstjenester, altså. "velferdsstaten".. Velferdsstatens utgifter skiller seg fra andre offentlige utgifter ved at de følger av et rettighetssystem. Det statlige ansvar for borgernes sosiale velferd er nedfelt i et sett av individuelle rettigheter, - til sykebehandling, svangerskapspermisjon, alderstrygd osv. Disse utgiftene fastsettes derfor indirekte, gjennom borgernes utnyttelse av sine sosiale rettigheter. En reduksjon av utgiftene er derfor bare mulig gjennom en begrensning av alles eller bestemte gruppers rettigheter. Ved at vår norske velferdsstat er et sett av sosiale rettigheter, vil den samtidig være interessekonstituerende. Offentlig sektor tilbyr goder som vi alle er faktiske eller potensielle brukere av, og hvor eksistensen av et tilbud er helt vitalt for vår individuelle, sosiale trygghet. Reduseres kvaliteten på velferdsstatens ytelser, vil vi se oss

19 18 om etter alternativer. Jo dårligere de offentlige ytelsene blir, desto mer vil vi ønske å forankre og sikre våre sosiale interesser i andre institusjonelle systemer enn offentlig politikk. Dette kan være i markedet, men like gjerne gjennom organisasjoner eller familien. En nedbygging av de sosiale rettighetene kan komme som et ideologisk begrunnet framstøt, eller som resultat av at politikerne ser seg tvunget av statsøkonomiske hensyn, for å bedre offentlig sektors budsjettbalanse. I begge tilfeller vil borgerne, som individer eller gjennom sine organisasjoner, selvsagt forsøke å kompensere sine velferdstap i private velferdsordninger, slik at egne sosiale interesser blir minst mulig sårbare gjennom offentlige nedskjæringer. Finansieringsproblemer kan altså bli et privatiseringsargument, ikke bare for politikere til å redusere det offentlige ansvar, men også for individuelle- aktører til å frigjøre seg fra offentlige ytelser. Dermed kan det settes i gang en gjensidig forsterkende prosess, hvor reduserte offentlige utgifter (løser finansieringsproblemene og) fører til en vekst i privat sosial tjenesteyting og forsikring som gradvis vrir viktige gruppers sosiale interesser bort fra offentlig sektor og mot private ordninger. Sentrale aktørers interesse i offentlig politikk endres, fra å ønske en opprettholdelse av kvaliteten på de offentlige ytelser til å ønske best mulige rammebetingelser for private velferdsprodusenter. på sikt kan dette føre til at sentrale politiske målsettinger som etterkrigstidens velferdspolitikk har vært tuftet på, gradvis og umerkelig oppgis. Velferdsstaten trues ikke først og fremst av våre handlinger på valgdagen, men av hva vi gjør i hverdagen (Rold-Andersen, 1984). I neste avsnitt vil privatiseringsbegrepet bli berørt. Konklusjonen er at begrepet er unødvendig og bør erstattes med et begrepsapparat som bedre setter oss i stand til å sondre mellom ulike former for ikke-offentlig tilfredsstillelse av sosiale behov og fordeling av goder. I del tre presenteres kort den nyliberalistiske kritikken av

20 19 offentlig sektor. De historiske argumenter for framveksten av velferdsstaten, samt et overblikk over,tiltak politikerne har benyttet for å dempe utgiftsveksten behandles i avsnitt 4. I del 5 benyttes tre konkrete politikkområder, sykelønn, alderspensjon og eldreomsorg, som utgangspunkt for en diskusjon av hvordan offentlige tilstrammingstiltak kan sette i gang privatiseringsprosesser. Hovedpoenget som vil bli forsøkt begrunnet, er: Den form for privatisering som sterkest vil påvirke velferdsstatens utvikling, vil neppe være økt bruk av markedselementer innen offentlig sektor, men de interessekonstituerende prosesser som en (paradoksalt nok) vil (eller kan) sette i gang. fordelingsorientert nedskjæringspolitikk HVA ER PRIVATISERING AV VELFERDSSTATEN? Privatiseringsbegrepet er uklart. Jeg mener vi kan skille mellom hovedsakelig tre ulike ideologiske oppfatninger av ordet: For det første et liberalistisk ståsted, som tar sitt utgangspunkt i at trygder og omsorgstjenester som idag tilbys gjennom offentlig sektor, alternativt kan frambringes av private produsenter i et marked. Statlig pålagte begrensninger på private tilbud bør bygges ned: Enten ved å slippe private produsenter til på områder hvor det offentlige har monopol, altså skape nye markeder, eller å stimulere til bedre fungerende markeder ved å bygge ned konkurranseregulering og andre rigiditeter. Oppfatningen er normativ og begrunnes strengt økonomisk: Markedet vil både produsere og fordele velferdsgoder mer effektivt enn offentlig sektor. Ikke-intervensjon i markedet vil realisere konkurranse mellom private produsenter og dermed maksimalt effektiv produksjon og en fordeling i samsvar med konsumentenes (og ikke politikernes ) velferdsvurderinger. For det annet kan vi finne en verdikonservativ oppfatning,

21 20 hvor produksjon av velferdsgoder ikke betraktes utelukkende som et spørsmål om stat eller marked. Også familien og (frivillige) organisasjoner vektlegges som alternative institusjoner som i mange tilfeller kan være bedre virkemidler til å tilfredsstille sosiale behov enn både stat og marked. En nedbygging av velferdsstaten kan derfor være et middel til et bedre velferdssamfunn, ved at slike (ikkekommersielle) velferdsprodusenter gis bedre rarr~ebetingelser. Privatisering oppfattes følgelig som en overføring av oppgaver til andre fordelingsarenaer enn offentlig politikk. Markedet kan være en av disse, men gis ingen (normativt begrunnet) forrang framfor familie eller organisasjoner. Det konservative utgangspunktet framstår derfor med et langt mer fleksibelt syn på privatisering, samtidig som det tvinger debatten til å bli konkret. Når produksjon av velferdsgoder skal løftes ut av offentlig sektor, må valget av den nye fordelingsarena bestemmes ut fra hvilke sosialpolitiske målsettinger man søker å oppnå. Den tredje oppfatningen kan vi oppfatte som en kombinasjon av at de statlige velferdspolitiske målsettingene tas for gitt, samtidig som de pragmatiske elementene i den verdikonservative holdningen rendyrkes. Siden de ulike styringssystemene utgjør forskjellige kontekster for individuell handling, vil de nettopp ha ulike egenskaper ("logikker"). når det gjelder å bidra til den samlede velferd i samfunnet. En privat produsent i et marked vil ha sterke incentiver til å minimere sine kostnader for å oppnå størst mulig profitt, samtidig som priser hindrer overforbruk. Velferdsgoder som forhandles fram ved bruk av organisasjonsmakt, vil være tilpasset medlemmenes særinteresser bedre enn almene, offentlige tilbud. Omsorgsfunksjoner som ivaretas innenfor familien vil preges av større nærhet, smidighet og fortrolighet mellom mennesker enn mellom profesjoner og klienter. Utgangspunktet for den pragmatiske oppfatningen av privatisering er derfor at den offentlige politikken kan effektiviseres ved å utnytte bestemte egenskaper ved andre

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Likhet, ansvar og skattepolitikk Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket

Detaljer

Sammendrag til Rapport Rikdommens dilemma

Sammendrag til Rapport Rikdommens dilemma Sammendrag til Rapport 2006-084 Rikdommens dilemma Rikdommens dilemma - sammendrag 1. Innledning og bakgrunn Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for tilbudet av de fleste velferdstjenester til barn,

Detaljer

Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor

Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no 20. april 2007 Vi skal studere: Offentlig sektor som del av økonomien: produksjon, fordeling og forbruk av økonomiske goder Dette

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Fremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar

Fremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar Fremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar 22.1.2016 Perspektivmeldingen - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk

Detaljer

Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre?

Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre? 1 Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre? NTL-konferanse 17. februar 2017 Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB 8 7 6 5 4 3 2 1 Antall 20-66 år per person 67+ år 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Innledning

Econ1220 Høsten 2006 Innledning Econ1220 Høsten 2006 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 1430-1530, Rom ES 1116 22 august 2006 Velferd og økonomisk politikk? = Public Economics = Offentlig økonomikk = Offentlig

Detaljer

Keitsch 2001 Seminar Lecture

Keitsch 2001 Seminar Lecture Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene

Detaljer

Hvordan modernisere og videreutvikle velferdsstaten? Asbjørn Wahl Aksjonen For velferdsstaten

Hvordan modernisere og videreutvikle velferdsstaten? Asbjørn Wahl Aksjonen For velferdsstaten Hvordan modernisere og videreutvikle velferdsstaten? Asbjørn Wahl Aksjonen For velferdsstaten Utfordring på flere nivåer Gode intensjoner er ikke nok Analyse (virkelighetsforståelsen) Makt (marked eller

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1 En presentasjon fra NOVA Aldri

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Den norske velferdsstaten

Den norske velferdsstaten Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Brukermedvirkning. i helse- og omsorgssektoren. HEIDI HAUKELIEN, GEIR MØLLER OG HALVARD VIKE TF-rapport nr Sammendrag

Brukermedvirkning. i helse- og omsorgssektoren. HEIDI HAUKELIEN, GEIR MØLLER OG HALVARD VIKE TF-rapport nr Sammendrag Brukermedvirkning i helse- og omsorgssektoren HEIDI HAUKELIEN, GEIR MØLLER OG HALVARD VIKE TF-rapport nr. 284 2011 Sammendrag Denne rapporten tar for seg brukermedvirkning innen kommunal helse- og omsorgssektor.

Detaljer

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave 3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer

Detaljer

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker.

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. STORTINGSVALGET 2017 LOs medlemsdebatt 2016-17 Si din mening er landets største demokratiske debatt om arbeidsliv. Nesten 100 000 medlemmer

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Perspektiver på velferdsstaten

Perspektiver på velferdsstaten Perspektiver på velferdsstaten Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en

Detaljer

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Høyt sykefravær i Norge! Sykelønnsordningen er en viktig ingrediens

Detaljer

Vi viser til deres brev av 24. august 2006 med invitasjon til høring til NOU: 15 Frivillighetsregister.

Vi viser til deres brev av 24. august 2006 med invitasjon til høring til NOU: 15 Frivillighetsregister. Kultur- og kirkedepartementet Boks 8030 Dep 0030 OSLO Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: 20.10.2006 06-0365 603 24.08.2006 2006/01686 AØ GP Øystein Dahle, 2308 1440 HØRING: NOU

Detaljer

Offentlig sektor på vei inn i trangere økonomiske tider. Jørn Rattsø, NTNU

Offentlig sektor på vei inn i trangere økonomiske tider. Jørn Rattsø, NTNU 1 Offentlig sektor på vei inn i trangere økonomiske tider SSØ-dagen 2010 Jørn Rattsø, NTNU 2 1. Trangere tider Tilbake til handlingsregelen Eldrebølgen: helse, omsorg og pensjoner Konsekvens: Press opp

Detaljer

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet. 1 TILLIT OG SAMHOLD Arbeiderpartiets programdebatt 2012 Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere Sosialdemokratiet er et frihetsprosjekt. Sosialdemokratiets mål er å utvikle et rettferdig samfunn

Detaljer

Case 1 Makt og demokrati i Norge

Case 1 Makt og demokrati i Norge Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

1. Arbeid til alle. Mange arbeidstakere jobber ufrivillig deltid. Dette er til hinder for likelønn og for en lønn å leve av.

1. Arbeid til alle. Mange arbeidstakere jobber ufrivillig deltid. Dette er til hinder for likelønn og for en lønn å leve av. Bruk stemmeretten! LOs medlemsdebatt «Et godt arbeidsliv» ble gjennomført i perioden september 2008 til april 2009. Alle LOs medlemmer ble invitert til å delta. Over 26 000 medlemmer sendte inn 63 000

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003

Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003 Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003 Hilde Bojer Rettferdighet er den viktigste egenskapen ved et samfunn, skriver vår tids største moralfilosof, den nylig avdøde

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard

Detaljer

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle EØS TISA TTIP Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar 21.11.2016 Gunnar Rutle Er det egentlig handelsavtaler? I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2015

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2015 Fasit til øvelsesoppgave ECON 30 høsten 205 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = C + + G + X - Q C (2) C = z + c ( ) Y T, der 0 < c

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

EN MODERNE PÅRØRENDEPOLITIK

EN MODERNE PÅRØRENDEPOLITIK EN MODERNE PÅRØRENDEPOLITIK En invitasjon til aldersforskningen? Kåre Hagen V Norske kongress i Aldersforskning Voksenåsen 1.-2. desember, 2011 EN Ny politikk på gang? Personellbekymringen Hvordan mobilisere

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

En alternativ visjon for offentlig sektor. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

En alternativ visjon for offentlig sektor. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten En alternativ visjon for offentlig sektor Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Status og metoder Nyliberalismen dominerer politikken Markedskreftene er på offensiven Alternativer ikke luftig ønsketenkning

Detaljer

Vi er kommet til en viktig post på programmet den faglige og politiske situasjonen. Velkommen, Jens!

Vi er kommet til en viktig post på programmet den faglige og politiske situasjonen. Velkommen, Jens! LOs 33. ordinære kongress Kontrolleres mot framføring LO-leder Roar Flåthen Den faglige situasjonen (Åpning) Dirigenter, kjære kongress Vi er kommet til en viktig post på programmet den faglige og politiske

Detaljer

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Perspektiver Utfordringer for det norske velferdssamfunnets

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland INNHOLD INNLEDNING...3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN...4 Hva er arbeidskraftsfond innland?... 4 Fremtidig avkastning fra oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen

Detaljer

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Et forsvar for velferdsstaten

Et forsvar for velferdsstaten Et forsvar for velferdsstaten Hilde Bojer Morgenbladet 11 august 2005 1 Innledning Det vi kaller velferdsstaten (i en noe snever forstand) omfatter grovt sett utdanning, helsevesen, sosialforsikring og

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen

Detaljer

Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente.

Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente. Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente. Bente er 42 år. Hun har 20 års erfaring fra pleie og omsorgssektoren. Hun har 35 % stilling på et sykehjem.

Detaljer

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Kveldsseminar i Drammens Børs 21. november 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken

Detaljer

Høring - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten

Høring - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten ARBEIDSGIVERFORENINGEN Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 17.02.2015 Vår ref. 55894/HS57 Høring - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten Det vises

Detaljer

Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring. Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015

Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring. Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015 Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015 Hva skaper oppslutning om fagopplæring? Statens rolle, bedriftenes

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

INNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN Hva er Arbeidskraftsfond Innland? Fremtidig avkastning fra Oljefondet...

INNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN Hva er Arbeidskraftsfond Innland? Fremtidig avkastning fra Oljefondet... Arbeidskraftsfond Innland 2017 INNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN... 4 Hva er Arbeidskraftsfond Innland?... 4 Fremtidig avkastning fra Oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen

Detaljer

Sammendrag Statlige bindinger på kommunene

Sammendrag Statlige bindinger på kommunene Sammendrag Statlige bindinger på kommunene Bakgrunn og problemstilling Staten benytter et bredt spekter av virkemidler i styringen av kommunene. De kan grupperes i tre hovedtyper: lovbaserte virkemidler,

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2017-2018 HØST 10.TRINN Periode 1: 33-38. Valg, Samfunnsfag Kompetansemål Lokalisere og dokumentere oversikt

Detaljer

ARBEIDSLIV SEKTORPROGRAM. Norges formannskap i Nordisk Ministerråd 2012

ARBEIDSLIV SEKTORPROGRAM. Norges formannskap i Nordisk Ministerråd 2012 ARBEIDSLIV SEKTORPROGRAM Norges formannskap i Nordisk Ministerråd 2012 INNLEDNING Velferdsstaten i et nordisk perspektiv er valgt som tema for det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2012. De

Detaljer

Hva er egentlig velferdspolitikkens territorielle dimensjon?

Hva er egentlig velferdspolitikkens territorielle dimensjon? Kåre Hagen NAV Partnerskapet stat-kommune: Hva er egentlig velferdspolitikkens territorielle dimensjon? Partnerforum, 25.februar 2009, Oslo NAV - størrelsen.. Nordisk type forsikringssystem for hele befolkningen

Detaljer

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Introduksjon til folkevalgtopplæring 2011-2012 Mandag 31. oktober 2011 ved Rådgiver Marit Pettersen, kursansvarlig Gratulerer og takk Stort ansvar,

Detaljer

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester Rapport 49/01 Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester ECON-rapport nr. 49/01, Prosjekt nr. 34970 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-455-0 LRe/JMS/kea, GLu, 30. august 2001 Offentlig Egenbetaling for helse-

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver Handlingsrommet for insentiver og tilrettelegging for byggenæringen og det politiske spillet. Stortingsmelding om bygningspolitikk og klimamelding hva nå? Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver De

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Innledning

Econ1220 Høsten 2007 Innledning Econ1220 Høsten 2007 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 14-15, Rom ES 1116 22 august 2007 Innhold Teorier om rettferdig fordeling Noen praktiske beskjeder 1. Det kreves 1210,

Detaljer

Introduksjon til konferansens tema: Den nordiske velferdsmodellen

Introduksjon til konferansens tema: Den nordiske velferdsmodellen Introduksjon til konferansens tema: Den nordiske velferdsmodellen Bjørn Hvinden 1 Hvorfor? Under krisen rundt 1990 ble den nordiske modellen avskrevet - Skulle ha mistet evne til å fornye seg - Skulle

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Minimalistisk og liberalistisk? - Litt om Høyres program for arbeid og uklarhetene i dette

Minimalistisk og liberalistisk? - Litt om Høyres program for arbeid og uklarhetene i dette LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Blikk på partiene 3/13 Minimalistisk og liberalistisk? - Litt om Høyres program for arbeid og uklarhetene i dette 1. Uklarheter om arbeidstid og sykelønn

Detaljer