Overvåking av temperatur og vannvegetasjon i Ekso, Vaksdal kommune, 2013 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1817

Transkript

1 Overvåking av temperatur og vannvegetasjon i Ekso Vaksdal kommune 2013 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1817

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av temperatur og vannvegetasjon i Ekso Vaksdal kommune 2013 FORFATTER: Torbjørg Bjelland & Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: BKK Produksjon AS OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: desember 2013 EMNEORD: RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: ISBN Flotgras Krypsiv Vassdragsregulering Gjengroing Klipping Fresing RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården Bryggen N-5003 Bergen Foretaksnummer mva Internett: E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: Telefaks: Forsiden: Flotgras i Laviklonane 20. juli Foto: Geir Helge Johnsen.

4 FORORD Ekso Villfisk D/A påpekte i brev til Vaksdal kommune den 18.april 2009 at det var omfattende problemer med gjengroing i Ekso på strekningen fra fossen nedenfor Flatekvål og opp til fossen oppom Lavik. Rådgivende Biologer AS foretok en innledende beskrivelse av problemets omfang ved en synfaring 20. juli 2009 (se foto på forsiden). Den videre prosess endte i et samarbeide mellom BKK Produksjon AS og Eksingedalen Bygdaråd om et prosjekt for fjerning av vegetasjon. Dette er gjennomført i årene Rådgivende Biologer AS har fått i oppdrag å foreta en kartlegging av vannvegetasjonen i vassdraget på de stedene der det er utført opprydding for å vurdere omfanget og hastigheten av tilgroing. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra den første kartleggingen høsten I tillegg overvåkes vanntemperatur i Ekso og sideelver på til sammen 7 steder som også er rapportert her. Rådgivende Biologer AS takker BKK Produksjon AS ved Therese Kronstad for oppdraget. Bergen 16. desember 2013 INNHOLD Forord...4 Innhold...4 Sammendrag...5 Eksingedalsvassdraget...6 Vassdragsreguleringene... 6 Type etter vanndirektivet... 7 Vannkvalitet... 7 Tilgroing... 8 Oppryddingsprosjektet...9 Metode... 9 Utført opprensking Overvåking av vanntemperatur Metode Resultat Overvåking av vannvegetasjon Metode Resultat Flatekvål Resultat Lavik Resultat Bergovannet Resultat Trefallsvannet Vurdering av utvikling Konklusjon Referanser Rådgivende Biologer AS 4

5 SAMMENDRAG Bjelland T & G.H. Johnsen Overvåking av temperatur og vannvegetasjon i Ekso Vaksdal kommune Rådgivende Biologer AS rapport sider ISBN Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra BKK Produksjon AS kartlagt vannvegetasjonen på utvalgte steder i Ekso der det på grunn av gjengroing er foretatt fjerning av vannvegetasjon i årene Eksingedalsvassdraget har et naturlig nedbørfelt på 483 km² som drenerer store fjellområder i kommunene Vaksdal Voss og Modalen. Vassdraget har vært regulert til vannkraftformål av BKK siden begynnelsen av 1970-årene. Alle de eksisterende og planlagte utbyggingene medfører reduksjoner i vannføring i hovedvassdraget i Eksingedalen. Det er sannsynlig at reguleringene har hatt en virkning på temperaturen i vassdraget som sammen med mulige klimaendringer med økt lengde på vekstsesong kan ha bidratt til en økt gjengroing i de grunne partiene av innsjøene i Ekso. Forekomst og utbredelse av vannplanter i Ekso er undersøkt i Eksingedalselva i perioden og allerede da var det stor vegetasjonsdekning med tendens til tilgroing ved Øyane i Laviklonane. Fra ca og fram til 2011 økte tilgroingen i deler av Ekso kraftig. Verst ble det mellom Lavik og Flatekvål men tilgroing er et problem i kanskje opp mot en fjerdedel av elva fra Trefall til Nese. Der vanngjennomstrømmingen er god og elva er relativt smal er det ikke problemer med tilgroing. Det var omfattende plantevekst i Laviklonane ved befaringen også i De største forekomstene var av krypsiv men med betydelige forekomster av både klovasshår og også flotgras. Problemveksten av flotgras og krypsiv er til ulempe for fiske båtliv og bading. De store forekomstene kan i tillegg begrense utbredelsen av andre planter og dyr i vassdragene der blant annet gyte- og oppvekstområder for fisk ødelegges. I perioden 2011 til 2013 er det hovedsakelig utført opprensking i fire store områder i Eksovassdraget ved Flatekvål Lavik Bergovannet og Trefallvannet. Områdene har blitt klippet og/eller frest. For å overvåke gjengroingen i Ekso er det på hver lokalitet etablert 2 transekter i opprensket område. Transektene skal undersøkes årlig i 5 år med vannkikkert og ved innsamling av planter. Viktige parametre som skal undersøkes er tetthet av planter (nyrekruttering) og tilvekst på siste års skudd. Temperatur loggingen i Ekso og sideelver (7 lokaliteter) fra 2011 til 2013 viser at temperaturen på de ulike stedene i vassdraget har mye den samme årsvariasjonen. Forskjeller i temperatur i de forskjellige vassdragsavsnittene knyttes til at enkelte av elvene har store høytliggende deler av feltet som gir lavere temperatur på våren i forbindelse med snøsmelting. Samtidig vil elver med mindre vannføring letter bli påvirket av varierende vær. Kartleggingene i 2013 viser at gjengroingen etter opprensking med både klipping og fresing går raskt. Det er allerede mye flotgras ved Lavik hvor det ble rensket i Det er også begynnende tilvekst ved Flatekvål hvor området ble rensket i Ved Bergovannet ble det klippet i 2011 og frest i 2012 og her er det fortsatt lite flotgras. Det er også lite flotgras ved Trefallsvannet som ble klippet i 2012 men her er det store mengder elvesnelle. Det er usikkert om elvesnellen også vokste her i like store mengder før klippingen. Opprenskingstiltakene må trolig gjennomføres med jevne mellomrom for å kontrollere gjengroingen. Hvor fort gjengroingen skjer i de ulike områdene vil trolig variere avhengig av vekstforholdene og hvor nøyaktig opprenskingen har blitt utført. Rådgivende Biologer AS 5

6 EKSINGEDALSVASSDRAGET Eksingedalsvassdraget har et naturlig nedbørfelt på 483 km² som drenerer store fjellområder i kommunene Vaksdal Voss og Modalen med utspring i Skjerjevatn Askjelldalsvatn og Grøndalsvatn øverst i Eksingedalen. VASSDRAGSREGULERINGENE Vassdraget er regulert til vannkraftformål av BKK allerede fra begynnelsen av årene med utbygging av Skjerjevatn Askjelldalsvatn og Grøndalsvatn. Etter ferdigstillelsen av Nygard pumpekraftverk i 2005 ble Skjerjevannet overført til Modalen. Vannet fra Askjelldalsvatn og Grøndalsvatn blir overført til Evanger kraftverk i tunnel og det blir bare tilført vann til Ekso fra disse 142 km² store feltene ved overløp. Nedre del av Eksingdalsvassdraget ble regulert på slutten av tallet ved oppdemming av Nesevannet. Det foreligger minstevannføringsreglement for vassdraget nedenfor Nesevannet. BKK har også søkt om overføringer fra Beinhelleren til Evanger kraftverk. Alle de eksisterende og planlagte utbyggingene medfører reduksjoner i vannføring i hovedvassdraget i Eksingedalen (figur 1). Det er sannsynlig at reguleringene har hatt en virkning på temperaturen i vassdraget som sammen med mulige klimaendringer med økt lengde på vekstsesong kan ha bidratt til en økt gjengroing i de grunne partiene av innsjøene i Ekso. Feltareal (km²) Etter Norddalselvi Feltareal Ekso Før Nesheim Etter Nesheim Etter Fagerdalselvi Nesevatnet Utløp Eidsfjorden Figur 1. Oppsummering av feltareal (over) tilsig (oppe til høyre) og vannføring (til høyre) på ulike steder i Ekso før utbyggingane på 70-tallet i dag og etter omsøkte overføringer knyttet til Beinhelleren pumpe. Grønn linje viser vassdraget før utbyggingene blå linje viser tilstanden i dag og rød linje er etter eventuell overføringer ved Beinhelleren pumpe (fra: Johnsen mfl. 2013). Tilsig (mill m³ / år) Etter Norddalselvi Vassføring (m³/s) Etter Norddalselvi Tilsig til Ekso Før Nesheim Før Nesheim Etter Nesheim Etter Fagerdalselvi Vassføring i Ekso Etter Nesheim Etter Fagerdalselvi Nesevatnet Utløp Eidsfjorden Nesevatnet Utløp Eidsfjorden Rådgivende Biologer AS 6

7 TYPE ETTER VANNDIREKTIVET EU sitt vannrammedirektiv deler overflatevannforekomstene inn i ulike typer etter fastsatte fysiske og kjemiske kriterier fordi vannforekomster med ensartede fysiske og kjemiske forhold i samme region har tilsvarende økologiske forhold (Veileder 1:2009). For Ekso på strekningen fra Trefall og nedover gjelder følgende parameterverdier (tabell 1): Økoregion: Vestlandet Klimaregion: Skog. Størrelse: Middels (feltareal km²) Kalkinnhold: svært kalkfattig (< 1 mg Ca/l) Humusinnhold: klar (fargetall < 30 mg Pt/l) Turbiditet: klar (turbiditet < 10 mg/l) Tabell 1. Klassifiseringsgrenser for innhold av fosfor nitrogen og surhet fra Vanndirektiv veileder for en «kalkfattig og klar elv i skogsbeltet» (RN5). For surhet er skala for «svært kalkfattig og klar» benyttet mens denne typen ikke finnes for de andre parametrene. I = Svært god II = God III = Moderat IV = Dårlig V = Svært dårlig Fosfor (µg/l) < > 45 Nitrogen (µg/l) < > 800 Surhet (ph) > < 58 VANNKVALITET Ekso er næringsfattig og det foreligger undersøkelser fra 1995 der fosforverdiene svingte mellom 3 og 21 µg P/l gjennom sommeren med flest verdier rundt 5 µg P/l mens nitrogen varierte mellom 105 og 175 µg N/l. Innholdet av tarmbakterier varierte mellom 0 og 53 med fire av fem verdier på 0 og 1 (Hellen & Johnsen 1997). Vannkvalitet er ble også undersøkt med en vannprøve fra befaringen den 20. juli Den ble analysert for tarmbakterier og næringssalter og det ble påvist 5 µg fosfor og 126 µg nitrogen pr. liter. Det ble påvist 14 Escherichia coli pr. 100 ml. Dette tilsvarer tilstandsklass II = god hvilket tilsier at det er et svakt forhøyet innhold av tarmbakterier enten fra gjødsel eller kloakktilførsler. Det er ikke noen forhold som tilsier at vannkvaliteten er blitt vesentlig endret i negativ retning i perioden 1995 til 2009 og det er heller ikke noen overgjødsling som kan forklare framveksten av de store mengdene med vannplanter i Ekso. Rådgivende Biologer AS 7

8 TILGROING Forekomst og utbredelse av vannplanter i Ekso er dokumentert ved undersøkelser av vannvegetasjon i terskelbasseng i Eksingedalselva i perioden og allerede da var det stor vegetasjonsdekning med tendens til tilgroing ved Øyane i Laviklonane (Brandrund mfl. 1992). Fra sammendraget i rapporten klippes: Anlegging av terskelbasseng fører i mange tilfeller til en viss økning i vegetasjonsetablering i noen tilfeller også til en massiv og problematisk tilgroing gjerne ledsaget av en sedimentering av organisk mudder. Årsaken synes primært å være reduserte strømhastigheter og flom samt en stablilisering av vannstand. Omfattende og problematisk tilgroing forekommer bare der hvor tersklene er anlagt på stilleflytende elvestrekninger med mektige løsmasser og med et mer eller mindre innsjøpreg. Disse terskelbassengene er karakterisert av brede grunne bankeområder i dybdeintervallet m. De viktigste "problemplantene" er vanlig tusenblad krypsiv flotgras elvemose og torvmose (Brandrund mfl. 1992). Disse undersøkelsene ble fulgt opp i (Brandrud 1999) og også den gangen var konklusjonen at det var vital vekst av krypsiv i svakt/moderat forsurete innsjøer og stilleflytende elver på Vestlandet. Eksingedalsvassdraget er preget av frodig vannvegetasjon og stedvis tilgroing i terskelbasseng på innsjøpregete strekninger. Forekomsten av forsuringsfølsomme arter er meget høy i den øvre lite forsurete delen mens bare tre følsomme arter ble registrert i den nedre forsurete delen nedstrøms Nesevatn (Brandrud 1999). Fra ca og fram til 2011 økte tilgroingen i deler av Ekso kraftig Særlig de siste fem årene akselererte utviklingen der elva flyter sakte. Verst ble det mellom Lavik og Flatekvål men tilgroing er et problem i kanskje opp mot en fjerdedel av elva fra Trefall til Nese. Der vanngjennomstrømmingen er god og elva er relativt smal er det ikke problemer med tilgroing. Det var omfattende plantevekst i Laviklonane ved befaringen i De største forekomstene var av krypsiv (Juncus bulbosus) men med betydelige forekomster av både klovasshår (Callitriche hamulata) og også flotgras (Sparganium angustifolium)(figur 2). På bunnen var det stedvis også mye av kortskuddsplanten stivt brasmegras (Isoetes lacustris) og også omfattende matter av horntorvmose (Sphagnum auriculatum) og duskelvmose (Fontinalis dalecarlica). Figur 2. Flotgras ved Laviklonane 20. juli Foto: Geir Helge Johnsen. Problemveksten av flotgras og krypsiv er til ulempe for fiske båtliv og bading. Det visuelle inntrykket av vassdragene endres; overflatematter med krypsiv og tett vekst av flotgras oppfattes som et fremmedelement og reduserer opplevelsesverdien av vassdragsnaturen (figur 2). De store forekomstene kan i tillegg begrense utbredelsen av andre planter og dyr i vassdragene der blant annet gyte- og oppvekstområder for fisk ødelegges. Rådgivende Biologer AS 8

9 OPPRYDDINGSPROSJEKTET METODE Klipping (figur 3): Plantene klippes av ca 10 cm over elvebunnen slik at mye av stengelen og rotstokken står igjen. Den vannrette kniven kutter vegetasjonen cm over bunnen mens den loddrette kniven kutter vegetasjonen som flyter opp slik at det ikke blir opphoping fremfor maskinen. Fresing (figur 3): Fresing og spyling av bunnen løsner rotsystemet. En vel 2 meter brei trommel senkes ned til maks 25 meter under vannflaten. Trommelen roterer. Samtidig blir bunnen spylt med vann/luft for å vaske ut rotsystemet slik at det flyter opp Ved begge metodene benyttes not (figur 3) nedstrøms som fanger opp vegetasjonen slik at det kan fraktes til land og deponeres. Figur 3. Opprenskingsmetoder og utstyr. Klippemaskinen som blir benyttet virvler opp store mengder plantemateriale som blir fanget opp av en oppsamler på selve klippemaskinen (øverst t.h.) samt av en not (nederst t.v.). Rådgivende Biologer AS 9

10 UTFØRT OPPRENSKING Det er hovedsakelig utført opprensking i fire store områder i Ekso vassdraget ved Flatekvål Lavik Bergovannet og Trefallvannet. Områdene har blitt klippet og eller frest i 2011 og i Tabell 2 viser en oppsummering av tiltakene som er utført for årene i de ulike områdene. Tabell 2. Oppsummering av tiltakene utført i Ekso for årene Områder Metode Areal renset 2011 Lavik Flatekvål Bergovannet Klipping og fresing Klipping m² m² 2012 Flatekvål Bergovannet Trefallsvannet Klipping og fresing Fresing Klippet m² m² m² 2013 Bergovannet Klipping og fresing m² Samlet m² 2011 De første tiltakene ble utført i Ved Lavik ble et m² stort område både klippet og frest (figur 4). I tillegg ble er m² stort område klippet ved Bergovannet (figur 5). Figur 4. Oversikt over områdene (skravert) som er klippet og frest i 2011 ved Lavik (Kilde: BKK Produksjon AS). Rådgivende Biologer AS 10

11 Figur 5. Oversikt over områdene (skravert) som er klippet i 2011 ved Bergovannet (Kilde: BKK Produksjon AS) I 2012 ble et m² stort område både klippet og frest ved Flatekvål (figur 6). I tillegg ble er m² stort område frest ved Bergovannet (figur 7) og et m² stort område klippet ved Trefallsvannet (figur 8). Figur 6. Oversikt over områdene (skravert) som er klippet og frest i 2012 ved Flatekvål (Kilde: BKK Produksjon AS). Rådgivende Biologer AS 11

12 Figur 7. Oversikt over områdene (skravert) som er frest i 2012 ved Bergovannet (Kilde: BKK Produksjon AS). Figur 8. Oversikt over området (skravert) som er klippet i 2012 ved Trefallsvannet (Kilde: BKK Produksjon AS). Rådgivende Biologer AS 12

13 2013 I 2013 ble et m²stort område både klippet og frest ved Bergovannet (figur 9). Figur 9. Oversikt over området (skravert) som er klippet og frest i 2013 ved Bergovannet (Kilde: BKK Produksjon AS). Rådgivende Biologer AS 13

14 OVERVÅKING AV VANNTEMPERATUR 2013 METODE Rådgivende Biologer AS har logget temperatur i Eksingedalsvassdraget på oppdrag fra BKK produksjon i forbindelse med utbyggingsplanene for Beinhelleren pumpe og Lavik kraftverk. Temperaturloggere av typen Dickson HT200 ble plassert ut på seks steder i vassdraget 8. juni 2011 og logget temperatur hver time. Dessverre viser det seg at denne serien med loggere ikke har hatt ønsket driftssikkerhet til forskjell fra tilsvarende loggere innkjøpt tidligere. Det er derfor hull i noen av måleseriene. Loggerne er byttet ut med Minilog II-loggere av samme type som NVE nå benytter. Ved innhenting av loggere i desember 2013 var det to stykker som ikke ble funnet (tabell 3). Tabell 3. Posisjon og historikk for temperatur-seriene i Ekso. Sted Posisjon Lagt ut Ekso før Norddalselv Norddalselv Ekso før Nesheim Elv fra N. Blåvannet Ekso før Fjellanger Fjellangerelv Elv i Yksendalen 32 V V V V V V V Byttet / avlest Byttet / avlest Byttet / avlest Hull i måleserie Ingen Ingen Ikke funnet Ikke funnet Data til Data til RESULTAT Resultatene fram til den 5.september 2012 er tidligere presentert i konsekvensutredningen for omsøkt prosjekt Beinhelleren pumpe med overføringer til Evanger kraftverk (Mork mfl. 2013). Temperaturen på de ulike stedene i vassdraget har naturlig nok mye den samme årsvariasjonen. Våren 2013 var imidlertid svært sein på Vestlandet og temperaturstigningen i Ekso kom en måned seinere enn vanlig og ikke før ut i mai. Høyeste sommertemperatur kommer vanligvis i juli og august mens sommeren 2012 var en hel måned senere enn i 2011 da snøsmeltingen kom mer til normal tid. I 2013 var sommeren og høsten omtrent som i 2011 mens høsten 2012 var kaldere. Målinger i Ekso oppom Nesheim også i 2002 viser en sommersituasjon mellom 2011 (tidlig) og 2012 (sein) med enda varmere vann i august enn i 2011 og 2012 (figur 10). Rådgivende Biologer AS 14

15 Forskjeller i temperatur i de forskjellige vassdragsavsnittene knyttes til at enkelte av elvene har store høytliggende deler av feltet som gir lavere temperatur på våren i forbindelse med snøsmelting. Samtidig vil elver med mindre vannføring letter bli påvirket av varierende vær. Fagerdalselva fra Fjellanger har dessuten et lite kraftverk som tar vann fra den nedre delen der temperaturloggingen ble utført. Figur 10. Døgnmiddel for vanntemperatur på de syv stedene i Eksingedalsvassdraget. Temperatur for tre steder nedover i Ekso til venstre og i fire sideelver fra nord til høyre. Rådgivende Biologer AS 15

16 OVERVÅKING AV VANNVEGETASJON 2013 METODE For å overvåke gjengroingen i Ekso er det brukt en forenklet metode tilsvarende den som brukes ved overvåkingen av krypsiv i elver på Sørlandet (Danielsen mfl. 2012). Fire områder mellom Flatekvål i vest og Trefall i øst vil bli overvåket i Ekso. 1. Flatekvål 2. Lavik 3. Bergovannet 4. Trefallvannet På hver lokalitet er det etablert 2 transekter i opprensket område (figur og 21). Transektene skal undersøkes årlig i 5 år med vannkikkert og ved innsamling av planter. Viktige parametre som vil bli undersøkt er tetthet av planter (nyrekruttering) og tilvekst på siste års skudd. For hver transekt er det lagt ut tre analyseruter (á 1 1 m). Rutene er markert med GPS. I hver rute blir det målt: (1) Frekvensfordeling av alle arter pr m² (forekomst i av 25 ruter). (2) Plantelengde (cm). Gjennomsnitt av 10 krypsiv og 10 flotgras planter. I tillegg vil det bli gjort analyser av hvilken dominerende vokseform krypsiv og flotgras har innenfor hver prøveflate (á 1 1 m)(figur 11). Vokseform deles inn i fire kategorier: (1) Enkeltstående rosetter på bunnen (2) Rosetter i matter på bunnen (3) Lange sammenfiltrede skudd (4) Overflatematter Figur 11. Eksempel på ruteanalyser ved Lavik (t.v.) og ved Trefallsvannet (t.h.). Foto: Torbjørg Bjelland. Rådgivende Biologer AS 16

17 RESULTAT FLATEKVÅL Plasseringen av de to transektene ved Flatekvål er gitt i figur 12. I rutene ble det registrert sylblad klovasshår krypsiv flaskestarr flotgras og kjølelvmose (figur 13). Det var lite flotgras og krypsiv i rutene. Figur 12. Overvåkingsområdet ved Flatekvål. Transekt 1 og 2 er avmerket samt beliggenheten til hver av rutene. Figur 13. Artsfordelingen i rutene langs transekt 1 og 2 ved Flatekvål i Den dominerende vokseformen for flotgras var lange sammenfiltrede skudd. Lengden på flotgras skuddene i varierer mellom 3 og 19 cm (figur 14). Det ble kun målt 4 skudd totalt ved Flatekvål. For krypsiv var den dominerende vokseformen enkelt stående rosetter på bunnen. Det ble kun målt 6 skudd krypsiv og lengden varierer mellom 4 og 6 cm. Rådgivende Biologer AS 17

18 Figur 14. Gjennomsnitlig lengde (cm) av krypsiv og flotgras i rutene langs transekt 1 og 2 ved Flatekvål i 2013 RESULTAT LAVIK Plasseringen av de to transektene ved Lavik er gitt i figur 15. I rutene ble det registrert sylblad klovasshår vasshår-art krypsiv flaskestarr flotgras kjølelvmose og horntorvmose (figur 16). Det var mye flotgras i rutene i transekt 1 og noe i rutene i transekt 2. Krypsiv forekom kun i små mengder i rutene i transekt 2. Figur 15. Overvåkingsområdet ved Lavik. Transekt 1 og 2 er avmerket samt beliggenheten til hver av rutene. Rådgivende Biologer AS 18

19 Figur 16. Artsfordelingen i rutene langs transekt 1 og 2 ved Lavik i Den dominerende vokseformen for flotgras var lange sammenfiltrede skudd. Lengden på flotgras skuddene varierer mellom 6 og 80 cm (figur 17). Det ble målt 47 skudd totalt ved Flatekvål. Det var allerede store mengder flotgras i området i 2013 sammenlignet med de andre områdene som også har blitt rensket. For krypsiv var den dominerende vokseformen enkelt stående rosetter på bunnen men det var også noen lange sammenfiltrede skudd. Det ble målt totalt 20 skudd krypsiv og lengden varierer mellom 2 og 35 cm. Figur 17. Gjennomsnitlig lengde (cm) av krypsiv og flotgras i rutene langs transekt 1 og 2 ved Lavik i 2013 Rådgivende Biologer AS 19

20 RESULTAT BERGOVANNET Plasseringen av de to transektene ved Bergovannet er gitt i figur 18. I rutene ble det registrert mykt brasmegras sylblad flotgras vrangklomose kjølelvmose og horntorvmose (figur 19). Det var lite flotgras i rutene og det ble ikke registrert krypsiv i rutene ved Bergovannet. Figur 18. Overvåkingsområdet i Bergovannet. Transekt 1 og 2 er avmerket samt beliggenheten til hver av rutene. Figur 19. Artsfordelingen i rutene langs transekt 1 og 2 ved Bergovannet i Den dominerende vokseformen for flotgras var lange sammenfiltrede skudd men det var også noen enkeltstående rosetter på bunnen. Lengden på flotgras skuddene varierer mellom 4 og 14 cm (figur 20). Det ble målt 11 skudd totalt ved Bergovannet. Det ble ikke registrert krypsiv i rutene ved Bergovannet. Rådgivende Biologer AS 20

21 Figur 20. Gjennomsnitlig lengde (cm) av krypsiv og flotgras i rutene langs transekt 1 og 2 ved Bergovannet i 2013 RESULTAT TREFALLSVANNET Plasseringen av de to transektene ved Trefallsvannet er gitt i figur 21. I rutene ble det registrert mykt sylblad elvesnelle flotgras vrangklomose og kjølelvmose (figur 22). Det var noe flotgras i rutene i transekt 1 men lite i rutene i transekt 2. Det var ikke registrert krypsiv i rutene ved Trefallsvannet. Figur 21. Overvåkingsområdet i Trefallsvannet. Transekt 1 og 2 er avmerket samt beliggenheten til hver av rutene. Rådgivende Biologer AS 21

22 Figur 22. Artsfordelingen i rutene langs transekt 1 og 2 ved Trefallsvannet i Den dominerende vokseformen for flotgras var lange sammenfiltrede skudd men det var også noen enkeltstående rosetter på bunnen. Lengden på flotgras skuddene varierer mellom 2 og 15 cm (figur 23). Det ble målt 11 skudd totalt ved Trefallsvannnet. Figur 23. Gjennomsnittlig lengde (cm) av krypsiv og flotgras i rutene langs transekt 1 og 2 ved Trefallsvannet i 2013 Rådgivende Biologer AS 22

23 VURDERING AV UTVIKLING Flatekvål området ble klippet og frest i 2012 Lavik ble klippet og frest i 2011 Bergovannet ble klippet i 2011 og frest i 2012 (tabell 4). I 2013 ble et annet område enn det som tidligere var opprensket i Bergovannet klippet og frest. Trefallsvannet ble klippet i Tabell 4. Oversikt over hvilke tiltak som er utført når i de ulike områdene Område Klipping Fresing Klipping Fresing Klipping Fresing Flatekvål Lavik Bergovannet Trefallsvannet KONKLUSJON Den gjennomførte kartleggingen viser at gjengroingen etter opprensking med både klipping og fresing går raskt. Det er allerede mye flotgras ved Lavik hvor det ble rensket i Det er også begynnende tilvekst ved Flatekvål hvor området ble rensket i Ved Bergovannet ble det klippet i 2011 og frest i 2012 og her er det fortsatt lite flotgras. Det er også lite flotgras ved Trefallsvannet som ble klippet i 2012 men her er det store mengder elvesnelle. Det er usikkert om elvesnellen også vokste her i like store mengder før klippingen. Opprenskingstiltakene må trolig gjennomføres med jevne mellomrom for å kontrollere gjengroingen. Hvor fort gjengroingen skjer i de ulike områdene vil trolig variere avhengig av vekstforholdene og hvor nøyaktig opprenskingen har blitt utført. Videre årlig overvåking vil gjøre det mulig å spesifisere årlig tilvekst bedre. Rådgivende Biologer AS 23

24 REFERANSER Brandrud T.E Undersøkelse av vannvegetasjon i forsurete/kalkete lokaliteter i Hordaland i : Eksingedalsvassdraget i Vaksdal Frølandsvatn i Samnanger og Havsgårdsvatn i Fusa NIVA rapport sider ISBN Brandrud T.E Mjelde M. & E-A. Lindstrøm Tilgroing med vannvegetasjon i terskelbasseng i Eksingedalselva Hallingdalselva og Skjoma. Omfang årsaker og tiltak NIVA rapport sider ISBN Danielsen T. Vegge E. & Grimsby P. Ø Er det mulig å bli kvitt krypsiv-problemene på Sørlandet? NVE-rapport. Miljøbasert vannføring Hellen B.A. & G.H. Johnsen Tilstanden i Eksingedalsvassdraget Rådgivende Biologer AS rapport sider. Johnsen G.H. B.A. Hellen K. Urdal & S. K Beinhelleren pumpe. Overføringar til Evanger kraftverk Vaksdal kommune i Hordaland. KU for fisk og ferskvassbiologi. Rådgivende Biologer AS rapport sider. Mork K. S. Otervik & G.H. Johnsen Konsekvensutredning for Beinhelleren pumpe - Overføringar til Evanger kraftverk Tema: Vanntemperatur isforhold lokalklima grunnvann støy erosjon og massetransport. Multiconsult unummerert rapport 50 sider. Veileder 1:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet 181 s. Rådgivende Biologer AS 24