Klager er part i saken, og har således klagerett, Jf. forvaltningsloven (fv1) 28. Klagen er fremsatt rettidig, jf. Fvl. 29, siste ledd.

Transkript

1 fuy FISKERIDIREKTORATET Kyst- og havbruksavdelingen Fiskeri- og kystdepartem entet Boks 8118, D 0001 Oslo Saksbehandler: Sonja Elin Kleven Jakobsen Telefon: Seksjon: Tilsynsseksjonen Vår referanse: 11/12949 Deres referanse: Vår dato: Deres dato: Nesset Fiskemottak AS - Klage på vedtak vedrørende dispensasjon fra tildelingsforskriften for andre arter enn laks ørret og regnbueørret 7a for lokalitet Innernesset i Flatanger Innledning vedtak av gav Fiskeridirektoratet avslag på søknad om dispensasjon fra forskrift om tillatelse til akvakultur for andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 7, litra a for lokalitet Innernesset i Flatanger. Avslaget er hjemlet i den samme forskriften 21, jf. 9, tredje ledd. Klage på vedtaket ble inngitt av advokatfirmaet Christensen-Ertaas- Kjøren- Smalås ANS på vegne av Nesset Fiskemottak AS Klager er part i saken, og har således klagerett, Jf. forvaltningsloven (fv1) 28. Klagen er fremsatt rettidig, jf. Fvl. 29, siste ledd. Fiskeridirektoratet har gjennomgått og vurdert klagen, herunder nye opplysninger i saken. Fiskeridirektoratet har ikke funnet grunnlag for å endre av vårt vedtak av fvl. 33, annet ledd. Med dette som utgangspunkt oversendes saken som klagesak til Fiskeri- og kystdepartementet, jf. fvl. 33, fierde ledd, første punktum. Bakgrunn Nesset fiskemottak AS er en bedrift som driver med virksomhet innen mottak av hvitfisk, slakting av laks og foredlingsvirksomhet. Det er nå flere år siden bedriften har slaktet laks, og selskapet har isteden satset på slakting og videreforedling av oppdrettstorsk i nært samarbeid med Codfarmers AS. Nedenfor følger en oversikt over utviklingen i denne saken: Postadresse: Postoks 185 Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon:03495 Telefaks: Organisasjonsnr: Esostadresse:postrnottak@fiskeridirno Internett:

2 Nesset fiskemottak har slaktemerdtillatelse NT-F-25 for laks, ørret og regnbueørret på lokaliteten (12634 Innernesset) det søkes dispensasjon for. Denne tillatelsen ble gitt av Nord- Trøndelag fylkeskommune Fiskeridirektoratet region Trøndelag ga uttalelse etter akvakulturloven 16 om interesseavveining ved arealbruk for akvakultur for lokaliteten Innernesset i Flatanger kommune. Fiskeridirektoratet har vurdert fiskeriene og marint biologisk mangfold i denne saken, og på bakgrunn av at Havforskningens data om gytefelt i Vikfjorden ikke ble registrert på våre fiskeridata før den ble det ikke opplyst om dette. Fiskeridirektoratet uttalte derfor at en slik etablering som den omsøkte ikke ville få vesentlig negativ effekt på fiskeriene og marint biologisk mangfold. Fiskeridirektoratet ga tilsagn om å endre arealet og å benytte deler av slaktemerdkapasiteten til oppbevaring av torsk i påvente av slakting i brev av Dette tilsagnet ble gitt på grunnlag av en vurdering fra Fiskeridirektoratet på bakgrunn av de data som var tilgjengelige på dette tidspunktet. Det framkom ikke opplysninger om at det i det omsøkte området var et gytefelt for torsk av samme grunn som nevnt over. Fiskeridirektoratet hadde ikke kunnskap om dette gytefeltet på daværende tidspunkt. Nesset Fiskemottak søkte om dispensasjon fra tildelingsforskriften andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 7, litra a for lokaliteten 12634, Innernesset i Flatanger Det ble søkt om dispensasjon om forbudet fra å ha lokaliteter for torsk i gyteområder for vill torsk. Fiskeridirektoratet gav avslag på søknaden om dispensasjon. Klage på vedtaket ble inngitt av advokatfirmaet Christensen-Ertaas- Kjøren- Smalås ANS på vegne av Nesset Fiskemottak AS Klagen var vedlagt 4 bilag. Fiskerlaget Midt- Norge innga uttalelse til Fiskeridirektoratet i anledning denne saken. Fiskeridirektoratet sendte forespørsel tii Havforskningsinstituttet med spørsmål om gytefeltet i Flatanger kommune. Fiskeridirektoratet mottok svar fra Havforskningsinstituttet i forbindelse med denne saken den Fiskeridirektoratet mottok uttalelse fra Aqua Marin i overnevnte sak. Søknaden om oppbevaring av torsk på lokaliteten er ikke sluttbehandlet av Nord- Trøndelag fylkeskommune i påvente av klagebehandlingen av denne saken. Klagen Nesset Fiskemottak AS sine anførsler til vedtaket om avslag på søknad om dispensasjon fremkommer i klagen av (heretter kalt klager). Klagen gjelder Fiskeridirektoratets bevisbedømmelse (faktum i saken) og rettsanvendelsen Klager anfører at vedtaket er ugyldig og at Nesset Fiskemottak AS skal tilkjennes saksomkostninger. 2

3 Betydningen av det aktuelle området som gytefelt for torsk. (faktum i saken) Klager anfører at Vikfjorden ble klassifisert som gyteområde for torsk, i kategori C, fra og med mars I denne forbindelse viser klager til at gytefelt klassifiseres i henhold til DNhåndbok kartlegging av marint biologisk mangfold. Videre fremhever klager at Klasse C- områder er omtalt som områder som er lokalt viktig, og viser til side 19 i rapporten fra DN- håndbok som beskriver klasse C- gyteområder slik: C-områder som vurderes som viktige på lokalt nivå. Marine områder av betydning for kommunen. Klager mener at områder som kategoriseres i klasse C er forbeholdt områder som er viktige på lokalt nivå og som har betydning for kommunen. Dette vil etter klagers oppfatning involvere vurderinger på lokalt nivå, og da i første rekke kommunen, lokale fagmiljø/fiskarlag og andre brukere av de aktuelle marine miljøene. Klager anfører videre at Fiskeridirektoratet ikke har redegjort for i hvilken grad intervjuundersøkelser og verifisering av opplysningene er gjennomført i forkant av det aktuelle området. Videre mener klager at det ikke kan være innhentet opplysninger fra lokalbefolkningen i forkant av klassifiseringen. I forbindelse med denne anførselen viser klager til Fiskeridirektoratets nettside htt ://kart/default.as x? ui=l&lan =2 hvor det står at kartleggingene av gyteområdene skjer igjennom en kombinasjon av intervjuundersøkelser og verifisering i felt gjennom blant annet eggtellinger og undersøkelser av kjønnsmodning av fisk fanget i aktuelle områder. Videre fremkommer det at det er Fiskeridirektoratet som har gjennomført intervjuene og at det er Havforskningsinstituttet som foretar verifiseringen. Klager viser så til bilag fra ordføreren i Flatanger kommune, hvor ordføreren finner det svært beklagelig at kommunen tilsynelatende ikke er kontaktet i forkant av klassifiseringen av fjorden. Klager viser også til at det lokale fiskerlaget ikke er kjent med at det finnes en lokal viktig torskeforekomst i området, og at området verken er eller har vært et viktig område for fiske etter torsk. I denne forbindelse viser klager til uttalelsene fra Flatanger og Namsdaleid Fiskarlag og Uttalelse fra Aqua kompetanse. På bakgrunn av overnevnte mener klager at Fiskeridirektoratet har anvendt uriktig faktum i saken. Sakens rettslige sider (rettsanvendelsen) Klager anfører at formålet med tildelingsforskriften for andre arter enn laks, ørret og regnbueørret ikke synes å ha blitt tillagt vekt av betydning. I denne forbindelse anfører klager at formålet med forskriften først om fremst må være å bidra til økt verdiskapning i kystområder. Etter klagers mening kan det ikke understrekes sterkt nok hvor viktig det er for dem og Flatanger kommune å kunne opprettholde slaktevirksomheten for torsk i anlegget. I denne forbindelse hevder klager at bruken av slaktemerder av torsk er regulert i forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret, og at klager har overholdt kravene sistnevnte forskrift i forhold til bruken av slaktemerder med torsk. 3

4 Klager anfører videre at Fiskeridirektoratets vedtak er ugyldig. Denne anførselen begrunnes med at klager ikke mener det er sannsynliggjort at slaktemerden vil bli plassert i et gytefelt for vill torsk. Klager anfører at klassifiseringen er uforståelig, og at deres klage med tilhørende dokumenter underbygger deres påstand om at det omtalte gyteområdet ikke er viktig. Videre anfører klager at området ikke har vært viktig for torskefiske, og at bunnforholdene i vannet og forholdene på havbunnen tilsier klart at fjorden heller ikke vil bli et viktig gyteområde for torsk. Klager anfører at f.jorden ikke har vært klassifisert som gyteområde tidligere og at klager ikke har vært kjent med hvilke opplysninger som ligger til grunn for klassifiseringen i Vikfjorden. I forlengelse av dette påpeker klager at Fiskeridirektoratet ved tidligere anledninger ikke har hatt noe å bemerke i anledning denne saken, blant annet i Fiskeridirektoratets brev av hvor Fiskeridirektoratet gav tilsagn om å oppbevare 79 tonn oppdrettstorsk i en slaktemerd. Klager mener på bakgrunn av dette at det ikke er nødvendig med en dispensasjon fra 7 i tildelingsforskriften for andre arter enn laks, ørret og regnbueørret. Klager anfører subsidiært at vilkårene for å innvilge dispensasjon er tilstede. Klager mener at det følger av Fiskeridirektoratets vedtak av at tre hensyn er avgjørende i vurderingen av om dispensasjonen skal innvilges. For det første er det hensynet til konflikt med de viktige fiskeområdene, dernest mulig negativ påvirkning (kjemisk) på en økologisk viktig naturtype, og til sist negativ genetisk påvirkning. Klager anfører at lokalitetene til slaktemerdene for torsk ikke vil komme i konflikt med de viktige fiskeområdene. Her viser klager til Fiskeridirektoratets henvisning til Fiskeriministerens uttalelse i en sak i Storfjorden i Troms og mener at andre saker vil ha begrenset vekt i vurderingen i denne saken da det må en konkret vurdering til for denne saken. Videre anfører klager at det ikke kan være tvil om at den aktuelle slaktemerden ikke vil komme i konflikt med viktige fiskeområder. Dette begrunnes i at området ikke er interessant for kommersielt fiske etter torsk. Klager anfører at den nevnte virksomheten ikke vil ha genetisk påvirkning på en økologisk viktig bunntype med den begrunnelse at vannet på bunnen er meget oksygenfattig, og at faunaen på bunnen er nærmest ikke eksisterende. Klager hevder videre at det ikke kan legges til grunn et føre- var prinsipp i forhold til negative konsekvenser ved vurderingen av området denne saken gjelder. Det vises tilat det ikke er snakk om et fullskala oppdrettsanlegg i denne saken når det gjelder risikoen for rømming ved at fisken blir pumpet opp på land for slakting og at merdene er tømt hver sjette dag og kontrolleres dermed ca. en gang per. uke. Til sist anføres det at det ikke finnes tungtveiende grunner for ikke å ta søknaden om dispensasjon til følge i denne saken. Det pekes videre på at det må legges avgjørende vekt på at konsekvensene for klager og lokalsamfunnet vil være alvorlige og vesentlig høyere enn den tilsvarende faren for at anlegget vil ha negativ innvirkning på områdets betydning som 4

5 gyteområde for torsk. Slaktemerdene for torsk som har vært benyttet av klager har vært for å slakte torsk for Codfarmers ASA, har vært den viktigste grunnen til at Codfarmers ASA inngikk avtale med klager. Alternativet vil være innleiing av brønnbåter, og det vil ikke være regningssvarende. Klager mener på bakgrunn av dette at det foreligger særlige grunner som gjør at Fiskeridirektoratet bør innvilge dispensasjon i denne saken. Fiskeridirektoratets vurdering Det rettslige utgangspunkt for Fiskeridirektoratets vurdering er tildelingsforskriften for andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 21, jf 7, litra a. Forskriftens 7, litra a bestemmer at lokaliteter for torsk ikke skal etableres i gyteområder for vill torsk. Forskriftens 21 gir adgang til å dispensere fra denne regelen dersom det foreligger et særlig tilfelle. Fiskeridirektoratet har foretatt nødvendige undersøkelser i saken ved å innhente nye opplysninger og ved å undersøke de nye dokumentene som har kommet inn i saken i forbindelse med klagen fra Nesset fiskemottak AS. Saken vurderes som spesiell og krevende. Betydningen av det aktuelle området som gytefelt for torsk. (faktum i saken) Registreringen av gytefeltet ble foretatt av Havforskningsinstituttet april 2010, men resultatene kom ikke inn til, og ble ikke registrert hos Fiskeridirektoratet før mars Gytefeltet har fått en indeks på 4 på en skala fra 2-6 hvor 2-4 er lokalt viktig (kategori C), 5 er regionalt viktig (kategori B) og 6 er nasjonalt viktig. Denne indeksen er satt på bakgrunn av en vurdering av at området har en middels høy tetthet av nygytte egg og middels god retensjon av egg. Gytefeltene blir lokalisert på ulike måter, blant annet ved intervjuer. En måte å lokalisere gytefelt på er å kartlegge tettheter av egg som er observert ved hjelp av blant annet feltundersøkelser i forbindelse med naturtypekartlegging. Verdisettingen av feltundersøkelsene er ikke basert på intervjudata og involverer således ikke vurderinger på lokalt nivå, i første rekke kommunen som klager anfører, men på den mengde med egg man finner i håvtrekk og vurdering av driften av egg i en periode etter gytetiden ved hjelp av strømmodellering. Det er en slik verdisetting som er blitt gjort av gytefeltet i Vikfjorden (fremkommer også av den vedlagte dokumentasjonen på registreringen av gytefeltet). Gytefelt som har blitt klassifisert som C områder er som klager anfører viktig på lokalt nivå. Fiskeridirektoratet vil imidlertid påpeke at når det siktes til lokalt nivå er det snakk om området som gytefelt for torsken. Reguleringen av et område skjer etter plan og bygningsloven, og det er blant annet her kommunen har sin forvaltningsmyndighet og mulighet til å bestemme og legge til rette hvordan bruken av arealet i kommunen skal være. Dette har ikke noe med klassifiseringen å gjøre og Fiskeridirektoratet kan derved ikke se at verken kommune eller ordfører skulle vært invitert når området skulle kartlegges av Havforskningsinstituttet i henhold til DN- håndbok nr

6 Den marine kartleggingen har en sterk sentral faglig styring, og i noen tilfeller vil det kreves fagkunnskap for å vurdere relevansen av slike data. Data som stammer fra oppdragsvirksomhet eller fagvitenskapelige undersøkelser, som i det foreliggende tilfellet, har kommunen vanligvis lite kjennskap til slike data. Disse dataene kan være spredt på en rekke institusjoner. Fiskeridirektoratet legger derfor vekt på å formidle slik informasjon for å skape best mulig beslutningsgrunnlag og forutsigbarhet for søkere og andre som må forholde seg til marine data i sin beslutningsprosess. Som nevnt over av Fiskeridirektoratet er det ikke blitt foretatt intervjuundersøkelse ved kartleggingen og klassifiseringen av dette gytefeltet. Som nevnt av klager ved gjengivelse av det som står om kartlegging av marint biologisk mangfold på Fiskeridirektoratets nettsider er det i hovedsak Fiskeridirektoratet som har gjennomført intervjuundersøkelser med fiskere og Havforskningsinstituttet som har foretatt verifiseringen ved kartlegging av gytefelt langs kysten. I dette tilfellet er det Havforskingsinstituttet som har foretatt eggtrekk i dette området, og undersøkelsene er av vitenskapelig og dokumenterbar art. Det er heller ikke et krav til verifisering av gyteområder at både fiskerne og Havforskningsinstituttet er med på klassifiseringen. Fiskeridirektoratet ser ingen grunn til å betvile den klassifiseringen som Havforskningsinstituttet har gjort av gyteområdet i Vikfjorden. Fiskeridirektoratet kan etter overnevnte ikke se at det i klagen fremkommer anførsler som er egnet til å endre det faktum at det er et gytefelt, klasse C i Vikfjorden, og anser dette som tilstrekkelig sannsynliggjort. Sakens rettslige sider (rettsanvendelsen) Klager anfører prinsipalt at lokaliteten ikke kommer i berøring med gyteområdet for torsk og at det derved ikke trengs søknad om dispensasjon fra forskriftens 7. Det rettslige utgangspunktet for denne vurderingen er fra 7 i tildelingsforskriften for andre arter enn laks, ørret og regnbueørret som bestemmer at det ikke skal etableres lokaliteter for torsk i gyteområder for vill torsk. Klager mener at formålet med tildelingsforskriften for andre arter enn laks, ørret og regnbueørret først og fremst er å bidra til verdiskapning langs kysten. Fiskeridirektoratet vil i denne sammenheng påpeke at det er to likestilte formål som skal fremmes i denne forskriften. Det ene er bærekraftig utvikling og det andre er verdiskapning på kysten. I dispensasjonssaken og den foreliggende klagen er begge formålene som forskriften skal fremme vurdert. Vurderingen vil for denne saken fremgå nedenfor. Fiskeridirektoratet viser til klagers påstand om at det ikke er sannsynliggjort at den omsøkte lokaliteten etableres i gyteområde for vill torsk. Fiskeridirektoratet viser ved drøftingen av dette spørsmålet til vurdering av sakens faktum over hvor vi konstaterer at det er sannsynliggjort at det er et gytefelt i det omsøkte området. Videre viser vi til det vedlagte kartet av området hvor lokaliteten Innernesset skal ligge og markeringen av anlegget på kartet. Når man ser hvor merden er plassert i forhold til gytefeltet som er kartlagt er det ikke tvil om at den vil ligge delvis plassert i gytefeltet slik det er definert av Havforskningsinstituttet. 6

7 Det er på bakgrunn av dette nødvendig med en dispensasjon fra forskriftens 7 om at det ikke tillates lokaliteter for torsk i gyteområder for vill torsk. Klager anfører subsidiært at vilkårene for å innvilge dispensasjon fra forskriftens 7 om at det ikke tillates lokaliteter for torsk i gyteområder for vill torsk er tilstede. Det rettslige utgangspunktet for denne vurderingen er 21 i tildelingsforskriften for andre arter enn laks, ørret og regnbueørret. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i forskriften. Fiskeridirektoratet skal derved vurdere om klagers situasjon er av en slik art at det kommer inn under forskriftens ordlyd som et særlig tilfelle. En dispensasjonshjemmel kan man anvende i de særlige tilfeller hvor regelverket blir for rigid i møtet med en nyansert virkelighet. Slik kan reglene virke fleksibelt og tilpasses varierende behov og prioriteringer. En dispensasjonsadgang innebærer også en fare for at regelen det kan dispenseres fra ikke gjennomføres slik den er tenkt. En vedtatt regel innebærer en samlet vurdering av mange forhold og en avveiing av mange interesser. Å fravike regelen krever derfor en spesiell begrunnelse. Adgangen til å gi dispensasjon kan være avstor miljømessig betydning, og det er gjennom adgangen til dispensasjon miljøhensyn som er søkt ivaretatt igjennom en regel som er fastsatt, kan svekkes. Fiskeridirektoratet må derfor foreta en skjønnsmessig interesseavveiing av de skader og ulemper en dispensasjon vil medføre sett opp mot de fordeler en dispensasjon vil medføre for å avgjøre om det i dette tilfellet kan innvilges dispensasjon. Formålsbestemmelsen i tildelingsforskriften for andre arter enn laks, ørret og regnbueørret sier at formålet med bestemmelsen i forskriften er å fremme bærekraftig utvikling og bidra til næringsutvikling på kysten. Føre-var prinsippet er et helhetlig prinsipp for bærekraftig utvikling og det er nødvendig å trekke dette prinsippet inn i denne saken som moment i vurderingen av bærekraftig utvikling som et av formålene i tildelingsforskriften. Fiskeridirektoratet viste i sitt avslag på søknad om dispensasjon på at vi hadde etablert en praksis for å avslå søknader om akvakulturtillatelser i eller i umiddelbar nærhet av et gytefelt, og at dette ble begrunnet i tre hensyn. Disse hensynene var noe av bakgrunnen for at det ble innført en regel som satte forbud for å etablere lokaliteter for torsk i et gyteområde for vill torsk. I den foreliggende saken gjør ikke alle tre hensynene seg gjeldende. denne saken er det risiko for genetisk påvirking Fiskeridirektoratet har vurdert. Vi har funnet den for risikofylt til å kunne tillate dispensasjon. Hovedregelen er at ikke det ikke tillates lokaliteter for torsk i gytefelt for vill torsk på grunn av faren for genetisk påvirkning på vill torsk, men siden det er adgang til å dispensere fra denne bestemmelsen må det foretas en avveiing av de kryssende interesser i saken for å se om det foreligger særlige tilfelle i denne saken. 7

8 Fiskeridirektoratet er bekymret for mulig negativ genetisk påvirkning av ville torskebestander da forsøk fra Havforskningsinstituttet har vist at oppdrettstorsk kan spre gener ved at fisken gyter i merd. Klagen er vedlagt en uttalelse fra Aqua kompetanse hvor det fremkommer at det tidlig på 90 tallet ble foretatt grabbundersøkelser på største dyp i Vikfjorden. Klager leser ut av denne undersøkelsen at vannet på bunnen er meget oksygenfattig, og at faunaen på havbunnen er nærmest ikke- eksisterende. Klager sier videre at virksomheten ikke vil ha negativ påvirkning på en økologisk viktig naturtype og at man ikke kan anvende et føre- var- prinsipp i forhold til risikoen for negative genetiske konsekvenser. Fiskeridirektoratet forholder seg til undersøkelsen som er foretatt av Havforskningsinstituttet ved eggtrekk i 2010 siden undersøkelsen er mest faglig relevant for denne type kartlegging. Denne undersøkelsen er også den mest oppdaterte undersøkelsen som foreligger. Fiskeridirektoratet har ved avslaget om dispensasjon anvendt en føre- var- tilnærming for å sikre en bærekraftig utvikling. Et av grunnproblemene med forvaltning av miljøet er mangelfull kunnskap om og forståelse av sammenhenger i naturen og dermed usikkerhet om årsak til og virkninger av mange miljøpåvirkninger. Føre- var- prinsippet skal møte dette. Prinsippet er nå blitt lovfestet i lov om forvaltning av naturens mangfold 9 som bestemmer at: Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljoet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. I samme lov står det i 7 at føre- var - prinsippet skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, slik at det er Fiskeridirektoratets oppgave å vurdere naturmangfoldsloven ved utøving av offentlig myndighet. Føre- var- prinsippet vil i noen saker måtte vike for andre hensyn helt eller delvis. Det kan være tungtveiende samfunnshensyn som taler for å tillate noe selv om det er usikkerhet rundt konsekvensene av tiltaket og mulighet for (betydelige) miljøskader. Klager søker om dispensasjon fra forbudet om å ha en slaktemerd for torsk i et gytefelt for vill torsk. Betydningen av en slaktemerd i eller delvis i et gytefelt, og om det har betydning for mulig genetisk påvirkning at fisken oppholder seg kortere tid av gangen i merden, vil være avhengig av hvor ofte det er fisk i merden. Det vil i perioder være mer eller mindre kontinuerlig oppdrettstorsk i merden, og i gyteperioden vi det være større sannsynlighet for genetisk påvirkning enn ellers. Fiskeridirektoratet har fått forståelse for den store samfunnsmessige betydningen av dette fiskemottaket etter at klagebehandlingen startet på grunnlag av innkomne uttalelser, fra blant annet fiskerlag og ordfører. Fiskeridirektoratet ser også at en dispensasjon i dette tilfellet vil være viktig for videre satsing for klager til å drive med videreforedling av oppdrettstorsk. Dette vil gi næringen fiere ben å stå på og øke/opprettholde verdiskapningen som klager står for. 8

9 Fiskeridirektoratet ser at det er behov for klager å øke lønnsomheten sin siden slakting av torsk i dag ikke er optimalt ved at det er begrenset foredlingsgrad av torsken. Ved å tillate klager å ha denne merden vil det kunne bidra til bedre lønnsomhet gjennom økt foredlingsgrad av oppdrettstorsk. Fiskeridirektoratet skal søke å legge til rette for en bærekraftig utvikling for oppdrettsnæringen, og har vurdert om det i denne saken kan inngås et kompromiss mellom å tillate å ha denne merden og bærekraftig utvikling. Et slik kompromiss kunne tenkes å tillate merder med torsk utenfor gytesesongen. Etter en helhetsvurdering av de foreliggende momentene i denne saken har Fiskeridirektoratet kommet til at det ikke kan gis dispensasjon i de gytefrie månedene av året heller, det vil si fra midten av april til og med januar. Selv om torsken gyter til bestemte tider, er ikke dette nødvendigvis tilfellet med torsk i slaktemerder. Torsk som settes i slaktemerd, er vanligvis utstyrt med lys for å unngå eller utsette kjønnsmodning. Erfaring viser at en viss andel allikevel vil være kjønnsmoden på tidspunktet slaktingen skal foregå. Dette kan føre til gyting og produksjon av befruktede egg som i neste omgang vil gi opphav til larver i f"jorden rundt merdene. Torsk er også veldig flink til å rømme. Det er oppservert at torsken napper i notlinen for å lage hull, og selv små hull er nok til at den rømmer. Dette vil være spesielt kritisk i gyteperioden, men kan også være et problem dersom den rømte fisken blir værende i området frem til gyting. Fiskeridirektoratet vil også påpeke at når det gjelder gytefelt som er klassifisert som et C- gytefelt, har mange gytefelt med som har fått lav verdi, fått det fordi feltundersøkelsen viser få egg. Dette kan bety at det er et usikkert gytefelt, men det kan også bety at bestanden som bruker gytefeltet er liten. Små bestander vil kunne være mer sårbare i forhold til genetisk påvirkning. Etter en gjennomgang av momentene i saken finner ikke Fiskeridirektoratet, etter en fornyet og samlet vurdering, å kunne dispensere fra forbudet om å ha lokaliteter for torsk i gytefelt for vill torsk, og opprettholder vårt standpunkt som er tatt i vår avgjørelse av Sakskostnader Forvaltningsloven 36 gir en viss rett til å få erstatning for utgifter i klagesaker hvor vedtaket er blitt endret til gunst for klager. I dette tilfellet endres ikke klagen og klager har ikke krav på å få dekket saksomkostninger. Innstilling i klagesak Fiskeridirektoratet finner ikke grunnlag for å endre sitt vedtak overfor Nesset Fiskemottak AS av , jf. forvaltningsloven 33, andre ledd. 9

10 Med hilsen Henrik Hareide seksjonssjef Sonja Elin Kleven Jakobsen rådgiver Ved legg Vedtak av Fiskeridirektoratet datert Uttalelse fra Fiskeridirektoratet datert Vedtak av Fiskeridirektoratet datert Uttalelse fra Havforskningsinstituttet dater Uttalelse fra Fiskerlaget Midt- Norge datert Utskrift fra Fiskeridirektoratets kartverktøy som viser registreringen av gytefeltet Utskrift fra Fiskeridirektoratets kartverktøy som viser lokalitetens plassering i gytefeltet Søknad fra Fylkeskommunen på vegne av Nesset Fiskemottak om dispensasjon Klage fra Advokatfirmaet Christensen- Ertsaas- Kjøren- Smalås ANS, med vedlegg. 10

11 Kopi til: Else Marie Stenevik Djupevåg 5817 BERGEN Jens Christian Holm Marianne Hufthammer 5817 BERGEN Lise Kvinnsland Britt Leikvoll Nord-Trøndelag fylkeskommune Seilmakergata STEINKJER Norges Fiskarlag Postboks 1233 Sluppen 7462 TRONDHEIM Anne B. Osland region Trøndelag Ragnar Sandbæk Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Advokatfirmaet Christensen- Ertsaas-Kjøren- Smalås ANS Pb Steinkjær 11