Nr årgang. Skal bli mest effektiv i Europa. Side 6

Transkript

1 Nr årgang Skal bli mest effektiv i Europa Side 6

2

3 N Y H E T E R Årets Unge Leder: Magne Nordgård fra Eika Administrerende direktør i Eika Forsikring AS, Magne Nordgård, ble nylig kåret til Årets Unge Leder. Nordgård, som er 36 år, fikk prisen i hard konkurranse med flere andre kandidater, men selv om det var ganske jevnt mellom de som utmerket seg mest, var det altså Nordgård som var juryens klare førstevalg. Selv sier Nordgår at det å få prisen som Årets Unge Leder er motiverende og anerkjennende. Det gir motivasjon til å holde frem og utvikle meg videre som led er. Prisen er også en anerkjennelse for hva jeg har gjort så langt. Jeg mener at dette er en pris jeg ikke alene har gjort meg fortjent til. Slik jeg ser det, er dette en pris til Eika og det vi står for. For meg hand - ler ledelse mye om hold ning - er, sier Magne Nordgård til Sparebankbladet. Prisen som Årets Unge Leder henger høyt, og hvert år er det mange unge fra alle deler av næringslivet som blir påmeldt for å være med og kjempe om prisen. Det er femte året på rad at selskapet Assessit kårer År - ets Unge Leder. I forbindelse med kåringen uttaler juryen: «Kandidat - en gjorde et strålende inntrykk. Kandidaten har en enestående empati og medmenneskelig forståelse, byr på seg selv og er utrolig opptatt av at andre lykkes i organisasjonen og legger også til rette for dette. Kandi daten er dessuten også opptatt av hele tiden å bli bedre» og «en som man selv får lyst til å jobbe for». Omfattende vurderinger Vurderingsmetoden som benyttes i Årets Unge Ledere, er meget omfattende. Ole I. Iver sen (Dr. BA) Partner Assessit fremholder at: Dette er sannsynligvis den mest omfattende kartleggingen av enkeltperson - ers lederferdigheter som gjøres i Norge i dag. Både evner, ferdigheter og resultater vur - deres, og informasjon hentes inn fra både overordnet, underordnede og kandidaten selv». Kravene for å delta er at kandidaten er 40 år eller yngre, er anbefalt av nærmeste leder og har vært i stillingen minst 12 måneder. Kandidaten må lede en organisasjon/avdeling med minst fem medarbeidere. Takknemlig for å få delta Magne Nordgård gir klart uttrykk for at den prosessen han har væt gjennom som Profesjon: Lederskap som profesjon er noe man skal jobbe kontinuerlig med. Det handler om å bli bare litt bedre hver dag, sier rådet fra Årets Unge Leder, adm. dir. i Eika Forsikring AS, Magne Nord gård. kandidat til tittelen Årets Unge Rådgiver, har vært omfattende og krevende. Det å få muligheten til å sette fokus på seg selv med mål om å bli bedre gjennom Assessit sin tilnærming på utvikling, er jeg takknemlig for å få tatt del i. Dette har vært veldig spennende. Samtidig er lederskap som profesjon noe man skal jobbe kontinuerlig med. Det handler om å bli bare litt bedre hver dag, er rådet fra Årets Unge Leder. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet Utgitt av Sparebankforeningen i Norge Redaktør: Ragnar Falck Tlf Mobil ragnar.faick@fno.no Redaksjons-sekretariat/abonnement Hanne Berntsen TIf Mobil hanne.berntsen@fno.no Annonseansvarlig: Stig Jacobsen Flisa Trykkeri Tlf: Dir: Fax: stig@flisatrykkeri.no Postadresse: Postboks 2521, Solli 0202 Oslo Forretningsfører: A/S Sparebankforeningens Driftsselskap Besøksadresse: Redaksjonen avsluttet: Finansnæringens Hus 10. januar 2014 Layout og design: Eikli Media og INN as Hansteens gate 2, Oslo Grafisk produksjon: w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R Maccompaniet AS, Oslo 3

4 L E D E R autoriserte rådgivere på fem år Når Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) i disse dager markerer fem års virke er det all grunn til å trekke frem det store og viktige kompetanseløftet som til nå er gjennomført. At over medarbeidere i banknæringen oppnådd autorisasjon i løpet av disse fem årene må kunne karakteriseres som imponerende. Både i bankenes ledelse og blant rådgiverne har man tatt utfordringen på «strak arm». AFR fem år Det største kompetanseløftet i finansnæringen noen gang. I løpet av de fem år ordningen har eksistert har rådgivere i banknæringen oppnådd å bli autorisert som finansielle rådgivere. Daglig leder Siv Seglem er godt fornøyd med hva man har oppnådd. 12 Større kraft Stiftelsestilsynets «Tema - undersøkelsen 2012» viser at det i løpet av de siste årene er utdelt omtrent tre milliarder kroner i året til ulike formål, fordelt på pengeutdelende stiftelser, finans- og sparebankstiftelser, sier seniorrådgiver Halvor Namtvedt i Grieg Investor. 16 Det er ingen enkel sak å bli autorisert som finansiell rådgiver, tvert om. Det krever stor egeninnsats av den enkelte kandidat. I bankene har man lagt ned en stor jobb med å legge forholdene til rette, slik at kandidatene skulle være best mulig rustet til å klare de strenge autorisasjonskravene. For å oppnå autorisering blir kandidatene testet på sine kunnskaper, og la det være sagt, kravene er tøffe og omfattende. Kandidatene skal gjennom en kunnskapsprøve med emneom - råde som personlig økonomi, INNHOLD makroøkonomi, finansmarkeder, produkter og regelverk. De skal også vise at de forstår de etiske utfordringene i rådgivningen og kunnskap om hvordan man utøver god rådgivningsskikk. Gode teoretiske kunnskaper er heller ikke nok. Skal man bli autorisert finansiell rådgiver må man også vise at man behersker kunsten å rådgi kundene. Derfor er det innført en praktisk prøve hvor kandidatene skal gjennom gjennomføre en rådgivnings sam - tale hvor man i etterkant skal reflektere rundt et etisk dilemma og god rådgivningsskikk. Lokal satsning Sparebanker har tradisjon for å gi tilbake til lokalsamfunnet. Landet rundt finnes reflekser med navnet til en sparebank på. Når vi vet at skadeforebyggende arbeid skjer lokalt, ønsker daglige leder i Skadefore - byggende forum, Eva Vaag land at sparebankene bruker sine gaver enda mer bevisst. 18 Vellykket Sparebanken Møre har hevet kredittkompetansen til alle kunderådgiverne. Det har blant annet skjedd ved utstrakt bruk av e-læring. På denne måten sikrer vi enda bedre rådgiving overfor kundene våre, sier Geir Johnsen, personalog organisasjonssjef i Spare banken Møre N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

5 «Det er ingen enkel sak å bli autorisert som finansiell rådgiver, tvert om. Det krever stor egeninnsats av den enkelte kandidat. I bankene har man lagt ned en stor jobb med å legge forholdene til rette, slik at kandidatene skulle være best mulig rustet til å klare de strenge autorisasjonskravene.» Arbeidet med å styrke rådgiverkompetansen kom i gang i en periode hvor næringen slet kraftig med omdømmet. Finans - krisen generelt, og salget av sammensatte spareprodukter fikk mye negativ oppmerksomhet både i mediene og blant folk flest. Autorisasjonsordningen ble derfor en viktig faktor i arbeidet med å styrke omdømmet og tilliten til næringen. Under søkelser viser da også at kundene er mer fornøyd med den rådgivningen de får i dag, det er også klare endringer når det gjelder av bankenes omdømme. Det er også grunn til å frem - heve det store sekretariatet i autorisasjonsordningen har hatt gjennom de første fem årene Magne Nordgård fra Eika Årets Unge Leder Finansnæringen i Norge skal være best i Europa i 2017 Sparebankforeningen 100 år AFR har gitt finansiell rådgivning et skikkelig løft i fem år Samarbeid mellom konkurrenter i finansnæringen Sparebankstiftelsene må få større kraft Skadeforebyggende arbeid skjer lokalt CRD IV-kravene til styring og kontroll ØKONOMISK PERSPEKTIV: Ulikhetens pris ØKONOMISK/POLITISK KOMMENTAR: Enda et skritt nærmere europeisk bankunion Økt selvbetjening gir økt inntjening Basel III strengt nok? 32 Bilskadeadministratoren Pris og vilkår i forsikring Andebu Sparebank feiret 150 år med brask og bram Velskrevet historiebok om «Banken hime» Vellykket heving av kredittkompetansen 45 SPAREBANKHISTORIE: En eksemplarisk fortelling om sparing og moral w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

6 A K T U E L T Finansnæringen i Norge Skal være på Europatoppen i 2017 Etter vel halvannet år som administrerende direktør i Finans Norge har Idar Kreutzer tatt rollen som finans - næringens fremste talsmann. Han har løftet Finans Norges inn som en sentral aktør i det norske medie - bildet. Han er et etterspurt intervjuobjekt i tv, radio og aviser, og han er en naturlig innleder og debattant i media og på møter og konferanser. Det gir god anledning til å profilere finansnæringen og den rollen næringen spiller for utviklingen i det norske samfunnet. «Vi arbeider for at norsk finansnæring skal ha «likeverdige og konkurransedyktige rammevilkår» Adm. dir. i Finans Norge Idar Kreutzer. «ny tekno logi også er i ferd med å endre forholdet til kundene radikalt» Kreutzer fremhever at oppmerksomheten rundt finansnæringens samfunnsmessige rolle har endret seg dramatisk etter finanskrisen. Vi opplever at ny teknologi også er i ferd med å endre forholdet til kundene radikalt, ikke minst når det gjelder hvordan vi kommuniserer med hverandre. For å møte denne utviklingen må næringen utvikle seg dyna - miske. Vi må utvikle løsninger som tilfredsstiller kundenes krav, og de behov for nye løsninger i de kanaler hvor kundene ønsker å kommunisere med oss. En økt forbrukerorientering i mediebildet, bidrar også til økt fokus på våre produkter og tjenester. Vi satser målrettet på å bygge tillit, og AFR er en bærebjelke i dette arbeidet, sier Kreutzer. Strategi og prioriteringer Sammen med Finans Norges styre har ledergruppen staket ut kursen og lagt strategiske planer for organisasjonens virksomhet. Samtidig er det tatt konstruktive grep på flere områder, blant annet gjelder det organiseringen av Finans Norge. Styret og ledelse har gitt både seg selv og de ansatte i Finans Norge noe å strekke seg etter. Målet er klart formulert: «Norsk finansnæring skal i 2017 være den meste effektive i Europa med god tilgang til fremtidsrettet kompetanse og gode rammer for forskning og utvikling.» Hva vil være de viktigste oppgavene for Finans Norge 2014? Vi har meislet ut tre strategiske fokusområder for aktiviteten i år. Sikre konkurransedyktige rammebetingelser Synliggjøre samfunnsrollen og øke tilliten til vår næring Ivareta næringsinitiativ og verdiskapende næringssamarbeid Rammevilkår Stikkordsmessig vil egenkapitalkrav for bankene, bærekraftig pensjonssystem, BankID/BankAxept, være hovedprioriteringene. Kreutzer fremhever at når det gjelder næringspolitikk, vil spørsmålet om frem - 6 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

7 tidige egenkapitalkrav for finans - institusjonene være helt sentralt. Vi arbeider for at norsk finansnæring skal ha «likeverdige og konkurransedyktige rammevilkår» på sentrale områder både nasjonalt og internasjonalt. Lov- og regelverk skal være faktabaserte, forutsigbare og transparente, og de skal sikre medvirkning for næringen. Dette innebærer at vi må ha høyt trykk i arbeidet. Selv om vi har en liten finansnæring her i landet, er næringen hele tiden utsatt for internasjonal konkurranse både i vårt hjemmemarked og når vi opererer utenlands. Skal vi være konkurransedyktige, må vi i alle fall ikke stilles overfor strengere krav og hardere reguleringer enn våre konkurrenter. For oss blir det vanskeligere når vår konkurranseevne svekkes som følge av særnorske regler og krav, her ligger det store utfordringer og venter, er budskapet fra Idar Kreutzer. Han viser til at finansnæringens rammebetingelser i stor grad formuleres internasjonalt, og da først og fremst innenfor EU. Internasjonal innflytelse Det internasjonale arbeidet er høyt. Den påvirkning vi kan ha overfor EUs myndigheter skjer gjennom samarbeid med våre søsterorganisasjoner i Europa. Vi har naturlig nok også et nært samarbeid på nordisk nivå. Til tross for at vi er en relativt liten næring i europeisk sammenheng blir vi sett på som kompetente og får innflytelse i organisasjonenes arbeid. I Finans Norge legger vi vekt på at vi skal være godt forbredt også når vi møter i internasjonale fora. For tiden er det 24 ansatte i Finans Norge som jevnlig er på møter innenfor organisasjoner som arbeider mot EU. For at vi skal kunne utnytte de ressursene som arbeider mot EU, mest mulig optimalt, ansatte vi forrige år en internasjonal koordinator. «vi skal være godt forbredt også når vi møter i inter - nasjonale fora» Aktiv i arbeidslivsspørsmål Ved årsskiftet 2012/2013 ble Finans - næringens Arbeidsgiverfor ening innlemmet i Finans Norge. Hvilke konsekvenser medfører dette for w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

8 Sentral aktør: Administrerende direktør i Finans Norge Idar Kreutzer har tatt rollen som finans næringens fremste talsmann. Han har løftet Finans Norge inn som en sentral aktør i det norske medie - bildet. Her i en debatt på NRK. «vi skal være et forum for nytenkning» finansnæringens politikk på dette området? Først og fremst kan vi med større tyngde være aktiv påvirker innenfor arbeidslivsspørsmål. Som hovedorganisasjon skal vi representere arbeidsgiversiden i tariff- og lønnsforhandlinger. For næringen vil det også være viktig at vi vil være en sentral part når det gjelder å utvikle nye pensjonssystemer. Vi har valgt et par områder hvor vi skal engasjere oss sterkt. Spørsmål knyttet til sykelønnsordningen og mer fleksible arbeidstids - bestemmelser. Vi skal være et forum for nytenkning, ikke minst når det gjelder å utvikle fremtidens arbeids dag. Opp gavene blir mange og spennende, men vi har solid kompetanse innenfor arbeidsgiverområdet, fremhever Kreutzer. Klimautfordringene og samfunns risiko Gjennom noen år har vi her i landet sett konsekvensene av klima - endringer. Vi gjensøkes stadig hyppigere, og med større kraft, av storm og orkan, store nedbørsmengder og oversvømmelser. Dette fører med seg store ødeleggelser som på fører samfunnet store kostnader. Våre medlemmer må være med og håndtere den samfunnsrisiko klima - utfordringen bringer med seg. Med den utviklingen vi har sett de siste årene, er det nærmest tvingende nødvendig at det innenfor offentlig forvaltning settes i verk tiltak og rutiner som kan bidra til å dempe skadevirkningene av et villere klima. Vi skal gjerne være med og legge til rette på disse områdene gjennom å bidra til samarbeid omkring løsninger, sier Idar Kreutzer. Aktiv samfunnsrolle For oss er det viktig å være offen - sive og få kommunisert hva Finans Norge står for. Derfor er det viktig at vi er tydelige i samfunnsdebatten, og vi skal sette dagsorden i de saker vi anser som viktige. Derfor skal vi ha klare målplaner for de sakene vi vil være offensive på. Her er det ikke minst snakk om å løfte frem den viktige rolle og betydning næringen har for samfunnet. At våre medlemmer bidrar til finansiering og rådgivning overfor næringsliv og private kunder på nasjonalt, regionalt og lokalt plan, er helt sentralt for utviklingen av samfunnet rundt oss.. Et sentralt element i vårt samfunnsansvar er å drive vår virksomhet på en bærekraftig måte. Bærekraft vil også være en viktig faktor når man vurderer å yte lån til næringslivet og forbrukerne. En annen viktig samfunnsrolle vi har påtatt oss, er å drive opplæring i økonomi i skoleverket. Her er det nå stor satsing både overfor barn og ungdom i skoleverket, men også for unge i etableringsfasen. Skal vi makte oppgaven som en næring med høyt samfunnsengasjement, må vi knytte oss til gode og rik tige nettverk. Vi må benytte det faktum at våre medlemmer er til stede på alle plan, både nasjonalt, regionalt og lokalt, til å etablere gode relasjoner og troverdighet i samfunnet rundt oss. Norsk finansnæring skal være en viktig, ansvarlig og kompetent nær - ing som bidrar til økt verdiskapning i Norge. Gjennom effektiv, sikker og god håndtering av viktige samfunnsoppgaver vil vi fremstå som en foregangsnæring, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet 8 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

9

10 A K T U E L T Sparebankforeningen 100 år: Skal vise hva spare - bankene står for 100 år: Storslått festfore - stilling i Den Norske Opera markerer at Sparebank - fore ningen fyller 100 år, sier Ole Morten Geving. Sparebankene er ikke akkurat kjent for å være ekstravagante, eller for å slå seg løs i tide og utide, men nå er tiden inne for en skikkelig jubileumsfeiring. 26. september er det 100 år siden Sparebankforeningen ble stiftet, og det skal ikke gå upåaktet hen. På selve stiftelsesdatoen samles sparebankfolk til en storslått festforestilling i Den Norske Opera i Oslo. Det er imidlertid viktig at 100 årsmarkeringen blir noe «mer» enn bare en feiring i operaen. Dette skal bli en nasjonal markering av den viktige rollen sparebankene har spilt, og fortsatt spiller i hverdagen til folk flest og ikke minst for lokalt næringsliv og verdiskaping i hele landet. Vi skal fortelle historien om hvordan sparebankene har bidratt til utviklingen og moderniseringen av det norske samfunnet, sier Sparebankforeningens direktør Ole Morten Geving. Han fremhever at jubileet er en gylden sjanse til å skape oppmerksomhet omkring sparebankene og sparebankideen. I forbindelse med jubileet blir det også utgitt en bok om sparebankenes historie. Jeg mener det er viktig å vise hva vi står for som lokale og regionale banker. Den viktigste sparebankverdien er å drive god bank, og utvikle samfunnet gjennom å tilby effektive finansielle tjenester. Men bredden i sparebankenes engasjement er stort også ut over det å være finansinstitusjon. Sparebankene og sparebankstiftelsene er gjennom sin gave virksomhet en av de viktigste private premissgiverne for utvikling av kultur, idrett og frivillighet i Norge. Mange viktige og gode enkeltprosjekter realiseres med gavemidler hvert eneste år, og bidrar til å bygge gode og trygge lokalmiljø med bred aktivitet både for de unge og voksne, fremholder Geving. Sparebank i nesten 200 år Vi skal bruke jubileet til å fortelle hva sparebankene har bidratt med helt siden den første sparebanken, Christiania Sparebank, ble etablert i 1822 og fram til i dag. I nærmere 200 år har sparebankene vært den viktigste drivkraften i folks økonomiske hverdag. Sparebankene har gitt folk både et godt sparetilbud, slik at de kan møte økonomiske utfordringer, og muligheten til å realisere sine drømmer. Sparebankene har også vært bidragsyter til lokalsamfunnets selvstyre, selvfinansiering og lokal/regional utvikling. Et desentralisert norskbasert bankvesen er en like moderne idé i dag som for 190 år siden. Grunn - ideen bak sparebankene er den samme, selv om samfunnet og behov - ene er endret. Styrken i norsk bankvesen ligger i et stort mangfold i næringen. I et land med mer enn 120 banker, blir konkurransen tøff i alle deler av landet. Små, lokale sparebanker, større regionbanker og store 10 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

11 banker som opererer på tvers av landegrensene, har utfordret hverandre daglig og skapt verdens mest moderne og robuste banksystem. Dette er et viktig bidrag til at Norge har klart seg bra gjennom finanskrisen, men også en avgjørende faktor for fortsatt vekst og økt verdiskaping i Norge, sier Ole Morten Geving. I fremste rekke Det å være sparebank har vist seg å være en veldig god «forretningsidé». Selv om mange «forståsegpåere» ofte har dømt sparebankene og særlig de små og mellomstore nord og ned, har det vist seg at disse bankene drives godt, er solide og sjelden får alvorlige problemer. Hundre år etter at Sparebankfore - ningen ble stiftet, står sparebankene sterkere enn noen gang, fremholder Ole Morten Geving. Gjort store ting sammen For oss er det viktig å fortelle at sparebanker over lang tid har vært blant de aller fremste når det gjelder å ta i bruk nye teknologi. Mot slutten på 1960-tallet etablerte man sin egen datasentral, Fellesdata, som var langt fremme i utviklingen av tjenester for sparebankene. Spare - bankenes samarbeid rundt Felles - data gjorde at sparebankene på et tidlig tidspunkt kunne tilby sine kunder kortløsninger for bruk av minibank, betaling på bensinstasjoner og etter hvert i stort sett alle deler av næringslivet. Utviklingen av nye teknologiske løsninger førte til at en sparebank på Hamar var først ute med å gjennomføre betalinger over internett. Sparebankene har altså vært og er i fremste rekke når det gjelder å utvikle nye teknologiske løsninger som både kunder og bank har stor nytte av, sier Ole Morten Geving. Næringslivsbanker Små og mellomstore bedrifter over hele landet har i stor grad fått mulighet til å etablere og utvikle seg takket være et godt samarbeid med den lokale/regionale sparebanken. Sparebankene har tradisjon for å ta ansvar for det samfunnet de er en del av, og det er en oppgave som også i dag tas på alvor og som også vil være viktig for sparebankene i fremtiden, sier Ole Morten Geving. Næringen står overfor mange og store utfordringer. Regulatoriske endringer og teknologiske skift. Endrede kundepreferanser og økt konkurranse. Sparebankene må ta grep om vår egen framtid, og vi må utvikle våre virksomheter og våre banker slik at sparebanker også i framtiden gjør en forskjell. Ikke fordi sparebank er et mål i seg selv, men fordi vi er et middel for en positiv samfunnsutvikling. Sparebankideen har levd og virket godt i snart 200 år, både fordi det er en knakende god samfunnsidé, men også en utrolig god forretningsidé. Dét er imidlertid ingen garanti for at vi vil leve videre hvis vi ikke utvikler oss i den retning den moderne kunde forventer av sin bank. Sparebankideen må gis relevant innhold for den tid vi lever i. Det fordrer en livskraftig, idémessig og prinsipiell meningsutveksling. Her har vi i næringen, både administrative og tillitsvalgte ledere, fortsatt en del å gå på, avslutter Geving. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet «sparebankene må ta grep om vår egen framtid» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

12 A K T U E L T AFR fem år: Har gitt finansiell rådgivning et skikkelig løft Det største kompetanseløftet i et samlet norsk bankvesen noen gang. Slik blir AFR (Autorisasjonsordningen for Finansielle Rådgivere) gjerne omtalt, og vi finner ingen grunn til å betvile riktigheten av utsagnet. Ordningen, som ble etablert i 2009, har blitt en suksess. Kundene er blitt mer fornøyde med rådgivernes faglige kompetanse i rådgivningsprosessen, tilfredsheten øker, og ikke minst viktig: bankenes omdømme er etter publikums oppfatning styrket siden «en nasjonal autorisasjonsordning for finansielle rådgivere» To av de fremste pådriverne innenfor AFR er styreleder Marit Sagen Åstvedt og daglig leder Siv Seglem. Begge har vært med siden ordningen ble etablert. Næringen laget kompetanse kravene Allerede i 2004 ble Sparebank - foreningen, FNO (Finansnæringens Hovedorganisasjon), Verdipapir - fondenes Forening og Finansfor - bundet at det skulle utarbeides minstekrav til finansielle rådgiveres kompetanse. I 2008 vedtok de samme organisasjonene å etablere en nasjonal autorisasjonsordning for finansielle rådgivere. Det faglige utgangspunktet var de minstekrav man tidligere hadde fastsatt, sier styreleder Marit Åstvedt, som var med i arbeidet med å få ordningen etablert ut fra følg - ende mandat: «å etablere en autorisasjonsordning med høy legitimitet hos myndig - heter, publikum og i finansbedrift - ene. Ordningen skal være nøytral i den forstand at den ikke forvaltes av den enkelte finansbedrift eller utdanningsinstitusjon. Det kan være flere veier til autorisasjon, og ingen utdanningsinstitusjon skal ha mono pol på å levere udannings - tjenester» Ordningen ble etablert 1. januar 2009, og første rådgiver ble autorisert 15. april samme år, forteller Siv Seglem og Marit Åstvedt autoriserte rådgivere Når autorisasjonsordningen nå feirer sitt femårsjubileum, er det svært tilfredsstillende for Marit og Siv å se hva som er oppnådd i løpet av disse årene. Målsettingen er oppnådd med god margin. Da ordningen ble etablert, var anslaget at vi ville få rundt fem tusen autoriserte rådgivere. Nå har vi rundt kandidater som har gjennomgått ulike undervisn - ingsopplegg, avlagt kunnskapsprøv - er, praktiske prøver. Totalt har vi nå flere enn som er autoriserte. Med dette har Bank-Norge fått et rådgiverkorps innenfor finansielle tjenester som har fått økt kompetanse, forståelse for og tilnærming til rollen som rådgiver enn tidligere. Spesielt viktig har det vært å få en felles plattform i etikk og felles regler for god rådgivningsskikk. Dette er bærebjelken i AFR-ordningen og målekriterier i de praktiske prøv - ene. Siv Seglem har vært daglig leder for AFR siden oppstarten, og hun er ikke i tvil om at den største gevinsten knytter seg til at det er etablert en kompetansestandard for finansiell rådgivning, samt norm for hvordan man i bransjen skal gjennom - føre av rådgivningssamtaler. Da AFR ble etablert, var det en av næringenes målsettinger å fast- 12 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

13 fornøyde: Styreleder i AFR og daglig leder siv Seglem, er godt fornøyd med hvordan Autorisasjonsordningen for Finansielle Rådgivere har utviklet seg. Vi har nå over medarbeider i finansnæringen som har oppnådd autorisasjon, fremholder de. sette en standard for finansielle råd - giveres minimumskompetanse. I dag er både innholdet i ordningen og kompetansekravene allment akseptert. Internt i næringen er det nå vanlig at man søker etter medarbeidere som er autorisert som finansielle rådigere, sier Siv Seglem. Mye ros Siv Seglem sier at hun er svært glad for de gode tilbakemeldingene AFRordningen har fått fra ulikt hold innad i finansnæring, men også fra det offentlige. Både Finanstilsynet og For - brukerombudet har gitt oss mange gode ord, spesielt for at vi krever grundig oppdatering av kompetansen. For oss er det viktig at alle har tillit til at de autoriserte rådgiverne er faglig à jour til en hver tid, sier Seg lem og Åstvedt.. Fra Finanstilsynet får ordningen disse godordene: «AFR-ordningen bidrar til økning i kompetansenivået og integriteten i finansnæringen og dermed styrket forbrukervern og økt tillit», Finansforbundet uttaler at: «AFR har vært og er et kvalitetsstempel som sikrer kundens interesser og den rådgivningen kunden mottar.» Kompetanse er ferskvare... For autoriserte rådgivere er det viktig til en hver tid å sørge for å være faglig oppdatert innenfor det finansielle området. Det kommer stadig nye regleverk innenfor finansnæringen. Skal man gi gode råd, er det nødvendig å besitte «fersk» kompetanse. Det er opp til den enkelte bedrift å sørge for at rådgiverne er à jour med sin kompetanse og rapportere dette til AFR. For hele næringen Rådgivningskompetanse har de siste årene vært et prioritert område for hele finansnæringen, understreker Marit Sagen Åstvedt. I tillegg til AFR har næringen etablert Godkjennings - ordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring. Det har den senere tid vært arbeidet med å samordne ordningene på de områder der det er rasjonelt og faglig fornuftig. For - holdene er nå lagt til rette for en videreutvikling som ivaretar både den enkelte ordnings særpreg og behovet for å se ordningene under ett. Samtidig kan det tas ut rasjonaliseringsgevinster. «Finansiell rådgivning og salg og rådgivning innenfor skadeforsikring har de siste årene vært et prioritert område. Publikum skal nyte godt av relevant og dokumentert kompe tanse». Adm. direktør Idar Kreutzer, Finans Norge Rundt halvparten av AFR-rådgiverne er også godkjente selgere/rådgivere i skadeforsikring. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

14 A K T U E L T «arbeidsmåten og ansvars - del ingen som ordningene er tuftet på, har stor egenverdi» For dem som er i målgruppen for flere ordninger, innebærer samordningen betydelig forenkling. AFR og Godkjenningsord - ningen i skadeforsikring er basert på faglig dugnadsinnsats. Denne arbeidsmåten har gitt ordningene et innhold som er relevant i bedriftenes og råd - givernes hverdag. Arbeidsmåten og an svarsdelingen som ordningene er tuftet på, har stor egenverdi, mener Marit Sagen Åstvedt. Gjennom felles fagplaner viser næringen hvor listen legges. Sam - tidig står den enkelte virksomhet fritt når det gjelder innretning av kompetanseutviklingen. «Dug - nads metoden» bidrar dessuten til faglig diskusjon og erfaringsutveksling på tvers av bedrifter. Gjennom felles innsats for å synliggjøre kompetanseløftet legges grunnlaget for styrket legitimitet i tråd med det opprinnelige mandatet for arbeidet med å etablere AFR. Finansnæringens autorisasjonsordninger fra Marit Sagen Åstvedt, Finans Norge (leder) Knut Dyre Haug, Storebrand Torgeir Jacobsen, If Turid Ødegaard, DNB Bernt Zakariassen, Verdipapirfondenes forening Dag Jørgen Hveem, Handelshøyskolen BI Tom Knoff, frittstående For bankene og AFR er det nå viktig at AFR beholder og videreutvikler sitt særpreg samtidig som det legges opp til samordning der det er hensiktsmessig og gir gevinster. R agnar Falck Sparebankbladet Samarbeid mellom konkurr en - ter i finans - næringen I finansnæringen går foretakene til tider sammen og samarbeider for å nå et bestemt mål. Konkur ranseloven bestemmer hvilke type samarbeid som kan inngås mellom konkurrenter. Som en møteplass for finansnæringen er Finans Norge derfor opptatt av å ha fokus på konkurranserettslige regler i ethvert møte med medlemmene. I arbeidet med dette har Finans Norge fått mange positive tilbakemeldinger på at også medlemmene er opptatt av temaet. I finansnæringen vil det til tider forekomme samarbeid mellom ellers konkurrerende bedrifter. Det kan være mange ulike grunner til et ønske om å samarbeide til tross for konkurransen mellom aktørene. For eksempel kan en felles avtale som øker effektiviseringen i markedet, være nødvendig, avtalene er økonomisk lønnsomme for alle parter (for eksempel utarbeidelse av felles gjeldsbrev som alle bankene kan bruke) eller man ønsker nye felles løsninger som kommer kundene til gode. Konkurranse loven 10 forbyr imidlertid samarbeid mellom foretak som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen. I finansnæringen er det for eksempel priser som særlig må vurderes opp mot konkurransereglene innenfor bransjesamarbeid. Overtredelse av konkurransereglene kan ha store økonomiske og virksomhetsmessige konsekvenser for en bedrift. Det kan bety slutten 14 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

15 for mange bedrifter fordi de også vil kunne få uheldige omdømmemessige konsekvenser. Finans Norge har derfor alltid fokus på konkurransereglene i møte med våre medlemmer. Rentesignalisering i media Konkurranseloven 10 rammer de typiske samarbeidsavtaler som hindrer, i en eller annen form, konkurransen. Det stopper imidlertid ikke der. Konkurransetilsynet har understreket at også informasjonsutveksling mellom konkurrenter kan rammes. Videre kan også ensidig gitte opplysninger om fremtidig markedsatferd fra en aktør til en annen tenkes å utgjøre et konkurransebegrensende samarbeid, fordi en slik informasjon kan føre til en felles atferd i markedet. Et tema som har vært aktuelt det siste året i forbindelse med ensidig gitte opplysninger, er de tilfeller der en finansinstitusjon signaliserer Fokus: Finans Norge har derfor alltid fokus på konkurransereglene i møte med våre medlemmer, skriver Marianne Arvei Moen. fastsettelsen av sine egne renter i media. Konkurransetilsynet understreket våren 2013 at «dersom en aktør gjentatte ganger gjennom pressemeldinger signaliserer fremtidig prising og dette følges opp av andre aktører, så vil dette også kunne skade konkurransen». Det har imidlertid foreløpig ikke blitt oppdaget noe konkret brudd på reglene i forbindelse med rentesignalisering. Likevel var en bevisstgjøring rundt temaet svært nyttig for finansnæringen i Norge. Det kan derfor utledes av regelverket at enhver kontakt eller meddelelse som involverer diskusjon om fremtidig prising, er risikofylt for bedriftene. For Finans Norge innebærer dette at man må være varsom både når det gjelder samarbeidsavtaler og det som blir utvekslet av informasjon i og i tilknytning til møteaktiviteter. Godt samarbeid med medlemmene Når Finans Norge har satt søkelyset på konkurranseretten, har tilbakemeldingene fra medlemmene vært svært positive, og vi ser at også medlemmene har tatt tak i konkurranserettslige temaer i eget virke når de samarbeider med konkurrerende foretak. Overtredelse av konkurransereglene kan som nevnt få alvorlige konsekvenser for en bedrift. I dagens samfunn er det også med komplekse avtaler og et omfattende regelverk på finansområdet, viktig å holde fokus på at markedet blir så rettferdig og sunt som mulig slik at alle aktører kan drive sin virksomhet med tilnærmet samme forutsetninger. Det er derfor svært viktig for Finans Norge å fortsette det gode samarbeidet med medlemmene om å følge konkurranserettslige regler ved bransjesamarbeid i fremtiden. Marianne Arvei Moen Finans Norge «overtredelse av konkurransereglene kan få alvorlige konsekvenser for en bedrift» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

16 A K T U E L T Bære tradisjonene videre? Vil sparebankstiftelsene med da- Sparebankstiftelsene må få større kraft Stiftelsestilsynets «Tema undersøkelsen 2012» viser at det i løpet av de siste årene er utdelt omtrent tre milliarder kroner i året til ulike formål, fordelt på pengeutdelende stiftelser, finans- og sparebankstiftelser. Dette er rundt 3,5 prosent av en samlet, bokført egenkapital i størrelsesorden 84 milliarder kroner. Det er forskning som gjennomgående får de største beløpene fra pengeutdelende stiftelser. Samlede utbetalin - ger fra sparebankstiftelsene utgjør rundt én milliard kroner. Disse vil sannsynligvis øke med årene, som følge av blant annet at antallet sparebankstiftelser øker. Sparebank - stiftelser er lokalt forankret, på samme måte som sparebanken er opprinnelsen til stiftelsen. Denne tradisjonen går tilbake til 1822, da den første norske sparebanken ble etablert. Deretter økte antall sparebanker i mer enn hundre år før det toppet seg med 633 sparebanker i «sparebankstiftelser er lokalt forankret, på samme måte som sparebanken er opprinnelsen til stiftelsen» Siden den gang har antallet gått ned som følge av fusjoner, konkurser og strukturendringer. Sam - tidig øker antall sparebankstiftelser som et resultat av dette. Sentralt for aktiviteten i en sparebankstiftelse er et godt sammensatt styre, genuint opptatt av formålet, og som tilla tes å jobbe med innovasjon. Hvordan kan det legges til rette for lokal innovasjon og handlingsfrihet i styrerommet? INNOVASJON: En sparebankstiftelse må få muligheten til å sette tydelige spor i lokalsamfunnet, gjerne før kommersielle krefter overtar. Gode rammebetingelser At sparebankstiftelsene må gis gode rammebetingelser er nærliggende virkemidler, og da kanskje spesielt dagens skattemessige skille mellom gaver og investeringer for sparebankstiftelser. Gaver gjør pr. definisjon ikke stiftelsen skattepliktig. Men dersom styret velger å invest - ere i et lokalt initiativ i tidlig «såkornfase», risikerer sparebankstiftelsen som helhet å bli skattepliktig. Som en konsekvens mister lokalsamfunn tilgang til en verdifull eg - enkapitalkilde, som et supplement til fremmedkapital fra bankene. En sparebankstiftelse må få muligheten til å sette tydelige spor i lokalsamfunnet, og gjerne før kommersielle krefter overtar. I det øyeblikk kommersielle bidrag kan overta, kan stiftelsen fokusere på andre initiativ. Jeg er den første til å innrømme at det er forskjell på egenkapital og lånekapital. Sparebankstiftelsen, som modernisert utgave av klassisk filantropi, kan være en positiv bidragsyter for lokalsamfunnet på egenkapitalsiden, gitt at den får en friere rolle når det gjelder lokale aktiviteter. 16 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

17 gens rammebetingelser være i stand til å bære videre tradisjonene på en innovativ måte de neste 100 årene? Vil sparebankstiftelsene kunne være med på å videreføre de tradisjonene om de ikke kan være med på å investere direkte, men kun gi gaver? Forbedrede rammebetingelser, men fortsatt frihet under ansvar, er katalysatorer som kan stimulere til innovasjon. Etter hvert må nødvendigvis ambisjonsnivået til sparebankstiftelsene øke, med forutsetninger knyttet til lokal kompetanse og ferdigheter i styret. Kan ikke styret i sparebankstiftelsen bare gi gaver da? Selvsagt kan det det, men i mange tilfeller trenger gründerne og sosiale entreprenører risikokapital i form av egenkapital. Lokalsamfunnet kan gi disse et tydelig signal om at noen ser verdien av deres arbeid, og ønsker å bidra med egenkapital for å få det realisert frem til et naturlig krysningspunkt da kommersielle krefter kan ta over. Det er en stor andel lokale gründere i Norge i dag som har behov for (egen- ) kapitalkilden som sparebankstiftelser representerer. Vi snakker om ideer i meget tidlig fase, ikke kommersielle initiativ eller drift av aksjeselskaper. Dagens skatteregler gjør imidlertid dette problematisk isolert sett. Dagens definisjon av allmennyttige formål er unødvendig konservativ og verdt å se nærmere på gjerne i sammenheng med tilhørende formelle krav og forutsetninger til styring av slike initiativ. Det blir derfor spennende å se hvilke prioriteringer som kommer fra den nye regjeringen. Heve ambisjonsnivået Jeg mener at ambisjonsnivået til sparebankstiftelsene kan heves noen hakk om de får lov til å anvende balansen til formålet, uten å risikere full skatteplikt som konsekvens. En slik avklaring vil også, som bieffekt, gi et positivt bidrag til å tydeliggjøre forventninger mellom sparebank, sparebankstiftelse og lokal - samfunn. Bedre rammebetingelser vil kunne bidra til at sparebankstiftelsen også i fremtiden vil kunne være gode forvaltere av sparebanktanken av Lokalsam funn har behov for risikoinvesteringer og innovasjon. I dette grensesnittet må sparebankstiftelsene få lov til å virke med større kraft. H a l v or Namtvedt Seniorrådgiver i Grieg Investor «ambisjonsnivået til sparebankstiftelsene kan heves noen hakk» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

18 A K T U E L T Skadeforebyggende arbeid skjer lokalt Sparebanker har tradisjon for å gi tilbake til lokalsamfunnet. Landet rundt finnes reflekser med navnet til en sparebank på. Når vi vet at skadeforebyggende arbeid skjer lokalt, ønsker Skadeforebyggende forum at sparebankene bruker sine gaver enda mer bevisst. Sparebankene kan bevisst og aktivt bidra med forebygging der skader skjer. «barne - sik kerhet har høy prioritet i Norge» Skadeforebyggende arbeid er det verdt å bruke penger på, sier Eva Vaagland, daglig leder i Skadeforebyggende forum. Skade - forebyggende arbeid er klokt fordi det lønner seg. Det koster mer å reparere. Utsatte grupper Statistikk viser at barn og unge er mer utsatt for skader fordi de gjennom prøving og feiling lærer å kalkulere risiko. Det er en del av livet å lære, noe barn skal få lov til. Når vi vet at visse aktiviteter øker muligheten for skader, og enkle tiltak kan redusere sjansen for dem, er det vår voksenplikt å gjøre noe med det, sier Vaagland. Barnesikkerhet har høy prioritet i Norge. Da Norge innførte skole for 6-åringer, fikk alle førsteklassinger en grønn refleksvest ved skolestart, for å trygge dem på skoleveien. Andre områder der barns ferdigheter må trenes er sikkerhet i trafikken, bruk av sykkel og svømming. Bruk av hjelm, sykkelsjekk og svømmeopplæring også utendørs, er tre tiltak som kan brukes. Skader skjer i alle aldre og gjenn - om hele livet, men noen grupper er mer utsatt. Eldre utgjør en utsatt gruppe. Deres immunforsvar og sanser reduseres med alderen, det gjør også muskelstyrken. Hverdagen endres og eldre er mer sårbare. Derfor valgte Høyanger kommune å utruste kommunenes medarbeidere med egne «tryggsekker». En visningssekk som er med på hjemmebesøk og inneholder utstyr som eldre personer kan trenge. Eksem - pel vis har sekken brodder, antiskli for å ha under tepper, røykvarslere og staver med pigg som eldre kan ha nytte av når de beveger seg utendørs. I tillegg har kommunen samlet informasjon som man har erfart eldre kan trenge. Dermed får eldre produktinformasjon og opplæring om hvordan tilrettelegge hjemmet. Visningssekkene «Trygg sekk» er sponset av Sparebanken Sogn og Fjordane, og er et eksempel på hvordan sparebanker kan være med og sikre sine kunder. Færre skader med nytenkning Posten kan vise til oppsiktsvekken - de forbedringer i skadestatistikken, etter at de innførte brodder for å hindre fall og sykefravær blant land - ets postbud. Brodder og piggsko har ført til langt færre beinbrudd og andre fallskader. Før prosjektet ble innført i 2009, var det 100 innrapporterte fall. I 2012 var antall innrapporterte skader 36. Skoene koster oss penger, men sparer både den enkelte, Posten og til slutt samfunnet for mange skader, fastslo Posten om prosjektet til avisa Gudbrandsdølen i november Lokalt engasjement Sparebanker har opp gjennom tid - ene brukt en del av sitt overskudd til gaver til sine lokalsamfunn. Sparebankstiftelsen støtter prosjekter som skaper engasjement, som har verdi over tid, som involverer frivillige og som gir et positivt bidrag til barn og unge. Ønsket er at kapitalen skal være en inspirasjonskilde for enkeltmennesker og ulike typer organisasjoner, slik at de kan få realisert sine ideer og tiltak til glede for allmennheten. Dette er uttrykt gjennom visjonen til Spare - bank stiftelsen: «Vi skal utløse gode krefter». Lokalt skadeforebyggende arbeid krever engasjement, penger og mennesker med visjoner. Akkurat det samme sparebankene selv jobber for. Lokale krefter kjenner forholdene best. Ved å spille på lag med andre lokale krefter, kan sparebankene bli viktige aktører i det lokale skadeforebyggende arbeidet, akkurat som Sparebanken Sogn og Fjordane gjør med å sponse Trygg - sekken. 18 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

19 Om Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende forum er en sentral møte - plass for skadeforebyggende arbeid i Norge. Målet er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid gjen nom informasjon og samarbeidstiltak. Skade fore byg gende forum jobber mest på områder der andre aktører gjør minst, og har fem satsningsområder: Skadeforebyggende arbeid på lokalt nivå Trygge lokalsamfunn Sikkerhet for barn og unge Eldreulykker Drukningsulykker Innhenting og bruk av skadedata Skadeforebyggende forum er en medlemsorganisasjon og har samarbeidsavtale med Helse- og omsorgsdepartement og Finans Norge. Mer informasjon på våre nettsider: spesielt eldre. Hvilken bank er den første til å sponse kundene sine med brodder, spør Eva Vaagland i Skadeforebyggende forum. «Trygg sekken»: Eva Vaagland, daglig leder i Skadeforebyggende forum, med «Trygg sekk» som er sponset av Sparebanken Sogn og Fjordane. Trygge lokalsamfunn Trygge lokalsamfunn er et verktøy for å hjelpe kommuner å sette skadeforebyggende arbeid på agendaen og opprettholde oppmerksomhet mot skadeforebyggende arbeid over tid. Trygge lokalsamfunn-metoden er godt utprøvd og er en systemat - isk fremgangmåte for arbeidet. Skade forebyggende forum admini - strerer ordningen. Det spesielle med Trygge lokalsamfunn er det tverrsektorielle sam arbeidet initiert av kommunen. Nye samarbeidsformer er en viktig del av arbeidet. Hensikten er å utvide etablerte samarbeidsformer og få til nye samarbeidsformer der det trengs. Ved å involvere både offentlig, privat og frivillig sektor i lokalt skadeforebyggende arbeid kan nye relasjoner oppstå og nye aktører komme på banen med en kompetanse kommuner ofte mangler selv. Visse forsikringsselskaper sender forstsatt sine kunder nytt batteri til brannvarsleren. En klok og billig måte å forebygge brann på. Batteri i brannvarsleren kan redde liv. Ved å kombinere bankenes egne interesser med omtanke for kundene, slås to interesser sammen. Fortsatt går mange i banken, Skadetall Eldre er mest utsatt for alvorlige fotgjengerulykker. Gjennomsnittlig dør mellom 20 og 25 fotgjengere i trafikken hvert år. Rundt 85 blir hardt skadd, mens ca. 540 blir lettere skadd. Hvor mange av disse ulykkene som skjer i mørket, vet vi ikke, men det er grunn til å anta at dette gjelder en stor andel. Det er anslått at refleks reduserer risikoen for påkjørsler i mørket med 85 prosent (TØI), ifølge Trygg Trafikk. I gjennomsnitt mister 10 personer livet på sykkel årlig, mens omtrent 60 personer skades alvorlig. Årlig skjer hoftebrudd i Norge. Kostnaden ved ett hoftebrudd er i gjennomsnitt kroner. Til sammen koster hoftebrudd ca 4 milliarder kroner i året. Mange fallpasienter får heller ikke tilbake den samme funksjonaliteten som før bruddet. Vi vet at enkle tiltak kan hindre eldre fra å falle, blant annet utdeling av strøsand fra kommunen eller Frivillighetssentralen. Skader fører til store kostnader, også skader som ikke gjelder brann og trafikk. Vivian Olsen w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

20

21 A K T U E L T CRD IV-kravene til styring og kontroll Dagens Kapitaldekningsforskrift inneholder enkelte krav til styring og kontroll. Dette er supplert med kravene i Risikostyringsforskriften, samt en del andre bestemmelser i Likviditetsforskriften, IKT-forskriften, med videre. Selv om kravene som følger av CRD IV i mangt og meget, ligner på det som gjelder i dag, så er det også mange interessante endringer og detaljer å merke seg. Kravene til styring og kontroll fremgår av CRD IV-direktivets kapittel 2. Dette kapittlet består av til sammen fem ulike seksjoner, hvorav seksjon nr tre og fire primært er rettet inn mot tilsynsmyndighetenes roller og oppgaver, ansvarsområder og myndighet. Artikkel 104 lister opp den adgangen tilsynsmyndighetene har til å pålegge institusjonsspesifikke krav ved behov. Dette omfatter en lang rekke tiltak, herunder muligheten til å pålegge individuelle kapitalkrav, sette begrensinger på belønning, kreve planer for oppkapitalisering, sette begrensninger på likviditetsområdet og gi pålegg om risikoreduserende tiltak. De øvrige tre seksjonene dekker følgende temaer: Seksjon I: ICAAP Seksjon II: tiltak og mekanismer i den enkelte institusjon Seksjon V: kravenes gyldighet på hhv konsolidert nivå og selskapsnivå Når det gjelder det sistnevnte, så skal ICAAP fortsatt være på konsolidert nivå. Andre krav til styring og kontroll gjelder på selskapsnivå, men med en særskilt påpekning av at både morselskapet og datterselskapene må påse at dette skjer på en helhetlig og hensiktsmessig måte i konsernet. Seksjon II inneholder følgende underseksjoner: 1. Generelle prinsipper 2. Håndtering av risikoer 3. Styring På en rekke av områdene er EBA gitt i oppdrag eller gitt anledning til å komme med retningslinjer og tekniske standarder for å detaljere ut direktivets krav. Generelle prinsipper Det kreves at institusjonene har robuste styringsstrukturer, hvilket blant annet innebærer krav om: klar organisasjonsstruktur, veldefinerte, transparente og klare ansvarsforhold, effektive prosesser for å identifisere, styre, overvåke og rapportere risiko, tilstrekkelig internkontrollopplegg (inkludert gode administrative og regnskapsmessige prosedyrer), belønningspolicy som er konsistent med og som bidrar til å sikre sunn og effektiv risikostyring. Forholdsmessig - hets prinsippet gjelder selvsagt. Forøvrig kan vel ikke det ovenstående sies å representere noen reelt sett nye krav. Derimot er det viktig å merke seg at CRD IV «forskutterer» det kommende kravet om gjenopprettings- og avviklingsplan - er (recovery & resolution). «viktig å merke seg at CRD IV «forskutterer» det kommende kravet om gjenopprettings- og avviklingsplaner» Organer og funksjoner for risikostyring CRD IV-teksten påpeker kravet om at styret må avsette tilstrekkelig med tid til risikostyringstematikk og være aktivt involvert. Styret må også avsette tilstrekkelig tid til temaer som verdsettelse av aktiva, bruken av eksterne kredittvurderinger og eventuelle interne modeller. Et helt nytt krav er det regelverksbestemte kravet til et risikostyringsutvalg i styret. Dette er allerede implementert gjennom endring i Finansieringsvirksomhets loven. Den norske lovteksten sier dog lite om utvalgets oppgaver. På samme måte som den norske paragrafen så w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

22 definerer CRD IV-utvalgets ansvar som rådgivende / forberedende. CRD IV presiserer at ansvarsområdet er institusjonens eksisterende og fremtidige risikoappetitt og risikostrategi, samt oppfølging av implementeringen av denne strategien. Ytterligere presiserer CRD IV at utvalget skal overvåke i hvilken grad institusjonens prising av produkter ut mot kundene fullt ut reflekterer den risikoen som institusjonen bærer, og i motsatt fall skal utvalget gi anvisninger på forbedringer. CRD IV åpner dessuten direkte opp for at mindre vesentlige institusjoner kan kombinere risikoutvalget og revisjonsutvalget, forutsatt godkjennelse fra tilsynsmyndighetene. Et annet nytt regelverksfestet krav er kravet om at alle institusjoner skal ha en risikostyringsfunksjon. Oppgavene til denne risikostyringsfunksjonen er å sikre at alle vesentlige risikoer er identifisert, målt og hensiktsmessig rapportert. Funksjonen skal være aktivt involvert i utviklingen av institusjonens risikostrategi og skal ha et helhetlig syn på institusjonens risikoeksponering. Funksjonen skal: være en uavhengig leder på høyt nivå, være uavhengig fra både topp - ledelsen og de områder funksjonen skal overvåke, kunne rapportere direkte til styret og bare kunne sies opp etter godkjennelse av styret. Risikostyring Styret skal vedta og regelmessig revurdere policyer og strategier for risikostyringen. Det følger videre av CRD IV at tilsynsmyndighetene skal oppfordre store og komplekse institusjoner til å utvikle og anvende interne modeller for kredittrisiko og markedsrisiko. Tilsynsmyndighetene skal overvåke og sammenligne institusjon - enes bruk av interne modeller. Der - som en banks modellbaserte kapitalkrav avviker vesentlig fra flertallet av bankenes, og det ikke kan iden - tifiseres gode forklaringer på at dette ikke medfører en underestimering av kapitalbehovet, så skal det iverksettes kompenserende tiltak. Denne delen av CRD IV inneholder for øvrig en rekke detaljerte krav til policyer, strategier, rutiner og risikostyringsteknikker relatert til følgende risikoklasser: kreditt- og motpartsrisiko restrisiko konsentrasjonsrisiko verdipapiriseringsrisiko markedsrisiko renterisiko i bankporteføljen operasjonell risiko likviditetsrisiko risiko for uforsvarlig gearing («excessive leverage») I all hovedsak representerer disse kravene pr risikoklasse lite nytt i forhold til dagens situasjon. Imid lertid er det særlig to ting å merke seg: forbud mot mekanisk å basere seg på eksterne kredittratinger

23 Are Jansrud, Partner/Head of Financial Services Advisory KPMG. kravet om å overvåke og styre risikoen for uforsvarlig gearing gjennom blant annet ulike indikatorer, herunder Leverage Ratio, og styre dette på en forsiktig og fremoverskuende måte gjennom ulike stress-scenarioer Prinsippene bak ICAAP forblir uendret ved overgangen til CRD IV. Styring Styret er ansvarlig for at det etableres en styringsstruktur som sikrer en effektiv og forsiktig styring, herunder at det sikres både nødvendig arbeidsdeling og at interessekonflikter forhindres. Styret skal overvåke og regelmessig vurdere om styr - ingstiltakene er hensiktsmessige og tilfredsstillende. Styret har det overordnede ansvaret, og det omfatter alt fra å føre overoppsyn med implementeringen av strategiske mål, risikostrategien og den interne styr - ingen til å sikre gode regnskapssystemer og systemer for finansiell rapportering, inkludert finansielle og operasjonelle kontroller, samt etterlevelse av lover og regler. Nominasjonskomité og egnethetskrav CRD IV innfører et krav om å oppnevne en nominasjonskomité (valgkomité) som skal foreslå kandidater til styret. Regelverket presiserer komitéens ansvar for å vurdere at styret har den nødvendige balanse hva gjelder kunnskap, evner, variasjon og erfaring. Komitéen skal også utarbeide en beskrivelse av roller og rollekrav. Det er videre å merke seg at valgkomitéen skal påse den kjøn nsmessige balansen i styret. Valg komitéen skal dessuten regelmessig, og da minst årlig, vurdere strukturen og størrelsen på, sammensetningen av og prestasjonene til styret, samt vurdere det samlede styrets og de individuelle styremedlemmenes kunnskap, evner, variasjon og erfaring. Det tilligger også denne komitéens ansvarsområde regelmessig å vurdere styrets policy for ansettelse av toppledelsen. I tillegg skal valgkomitéen bidra til å sikre at det ikke er en enkeltperson eller en liten gruppe personer som dominerer beslutningsprosessene i styret på en slik måte at det skader institusjonens helhetlige interesser. CRD IV inneholder imidlertid en bestemmelse om at dersom nasjonal lovgivning ikke gir styret myndighet i prosessen med å velge og oppnevne valgkomitéen, så skal ikke disse kravene gjelde. Etter norsk lovgivning fastsetter for eksempel Forretningsbanklovens 9 at det er representantskapet som velger valgkomitéen. CRD IV stiller dessuten direkte kompetansekrav til styrets medlemmer. De må ha godt omdømme og besitte tilstrekkelige kunnskaper, evner og erfaringer i forhold til den virksomheten de skal lede. Det kreves dessuten at de avsetter tilstrekkelig tid til å ivareta sitt ansvar. Regelverket setter i så måte også konkrete begrensninger i antall ulike verv det enkelte styremedlem kan inneha. Styret skal også samlet sett ha tilstrekkelig kollektiv kunnskap, evne og erfaring. I tillegg kreves det at institusjonen legger til rette for og investerer tilstrekkelig menneskelige og finansielle ressurser i opplæring og trening av styret. Belønning Grunnprinsippene for belønningsordninger er ikke endret fra dagens bestemmelser. Vi merker oss dog taket på variabel belønning tilsvaren - de 100 prosent av fast belønning, noe som kan økes til 200 prosent forutsatt at definerte, kvalifiserte flertall av aksjonærene (66 % hvis minst 50 % deltar i avstemmingen, ellers 75 %) godkjenner dette. Videre er det fortsatt slik at en vesentlig del, og minst 50 prosent, av variabel godtgjørelse, skal deles ut i form av aksjer eller andre tilsvarende instrumenter, samt at en vesentlig del og da minst 40 prosent av variabel godtgjørelse, må holdes tilbake over en periode på minimum tre til fem år. Denne delen kan bare utbetales lineært, og er belønningen spesielt høy, må minst 60 prosent holdes tilbake. Det er også særlige krav rundt håndteringen av individuelle pensjonsavtaler. CRD IV slår for øvrig fast at dersom det er lovpålagt krav om ansatte-representasjon i styret, så skal godtgjørelsesutvalget også bestå av minst ett ansatte-valgt medlem. Rapportering / Offentliggjøring Til sist merker vi oss følgende nye rapporteringskrav: institusjoner med virksomhet i flere land skal offentliggjøre nærmere spesifisert informasjon pr land de har virksomhet i. Dette skal primært skje som et tillegg til årsrapporten. Informasjonen skal dekke forhold som navn, type aktivitet og geografisk lokalisering, samt data om omsetning, antall ansatte, resultat før skatt, skatt og mottatte subsidier fra det offentlige. I årsrapporten skal også avkastning på eiendeler oppgis Institusjonen skal ha og vedlikeholde en webside der de forklarer i hvilken grad de oppfyller CRD IV-kravene til styring, kontroll og belønning offentliggjøre policyen for kjønnsmessig balanse i styret og hvordan den er implementert Det er revisjonsplikt for den ovennevnte landbaserte informasjonen. Are Jansrud Partner/Head of Financial Services Advisory KPMG w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

24 Ø K O N O M I S K P E R S P E K T I V Ulikhetens pris I boken The Price of Inequality (2012) hevder professor Joseph Stiglitz at det økonomiske og politiske systemet i USA er fundamentalt «unfair». Økende inntekt for noen går sammen med svekkede muligheter for andre. Hensikten med denne boken, sier professoren, er å bidra til at muligheter og makt fordeles på annen og mer rettferdig vis i USA. Det vil også skape mindre inntektsforskjeller. I1975 kom en annen bok ut, Arthur Okuns Equality and Efficiency. The Big Tradeoff. Den gang var økonomene opptatt av avveiningen mellom arbeidsløshet og inflasjon. Man kunne få mindre arbeidsløshet om man godtok mer inflasjon slik det elegant fanges opp i Phillipskurven. Men, sa Okun i 1975, større saker står på spill. Om utjevningspolitikken føres for langt, vil effektiviteten lide. Å legge større skatter på de rike i USA og la pengene tilflyte de fattige, er som å bære vann i utette bøtter. Noen av de pengene man tar fra de rike, lekker ut på veien til de fattige. Det skyldes at skattekiler gir tapt produksjon. Når staten tar mer av verdiskapningen, skapes det mindre verdier. Hvor mye tap i produksjon skal man godta for en gitt utjevning av inntektsforskjeller? spurte Okun. Og hadde ikke selv noe enkelt svar. Økonomisk vekst går gjerne sammen med omstillinger med tilhørende nedleggelser. I et samfunn der statlig minstepensjon og billige helsetjenester ikke er avhengig av jobb, og der arbeidsløshetstrygden er god, blir det å miste jobben mindre truende enn i «hardere» samfunn. Mindre frykt for en usikker økonomisk fremtid, som er hva velferdsstaten tilbyr, skaper mindre motstand mot «økonomisk vekst går gjerne sammen med omstillinger med tilhørende nedleggelser» omstillinger. Dermed beredes grunnen for omstillinger som en dynamisk økonomi trenger. De ordningene en moderne velferdsstat kan skilte med, er lite utbygget i Amerika. Inntektsfordel - ingen blir stadig skjevere. Fravær av et sosialt sikkerhetsnett skaper engstelse og motstand mot endringer. Den markedsbaserte økonomien som skulle levere økonomisk fremgang for alle, kommer i vanry. Stiglitz understreker at om samfunnet gir den enkelte større økonomisk trygghet, vil også villigheten til å ta risiko øke. Går prosjektet man satser sparepengene på bra, er det til glede både for gründeren og for samfunnet. Men går det i vasken, klarer man seg «endå», som svenskene sier. Velferdssamfunnet, i hvert fall opp til et visst nivå, virker befordrende på innovasjonsevnen og på den økonomiske veksten. Lønninger som løper løpsk I gjennomsnitt tjener amerikanske toppsjefene nå 240 ganger mer enn snittet for de øvrige ansatte, kan Stiglitz berette. Japanske toppledere nøyer seg med 16-gangen. Og amerikanske i gamle dager var fornøyde med 30-gangen. Økonomisk teori basert på at folk får betalt opp mot den merverdien de tilfører foretaket, kan ikke forklare disse tallene. Med ikke så ulik økonomisk struktur og levestandard over ulike land, skulle toppsjefene i ulike land tjene, om ikke det samme, så i hvert fall ikke så vidt forskjellig sammenlignet med ansatte for øvrig. Både utviklingen i topplederlønninger i USA over tid, og lønnen eller godtgjørelsen amerikanske toppledere har i dag sam - menlignet med toppledere i andre land, henger ikke på greip om greipet er økonomisk teori. Her må andre faktorer tas inn i bildet. Stiglitz peker på flere. Amerikanske fagforeninger i tilbakegang i kombinasjon med friere kapitalbevegelser har gitt kapitalen i USA større makt, og dem på toppen, som er kapitalens agenter, 24 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

25 Arne Jon Isachsen er professor ved Handelshøy skolen BI. bedre avlønning. Tenk om det var slik at arbeidskraften kunne flytte fritt på seg, sier professoren, mens kapitalen var låst geografisk. Da kunne arbeidstakerne presse frem bedre betingelser ved trussel om å flytte. Og videre forlange lavere skatt, under samme trussel. Det internasjonale pengefondet (IMF) har lenge vært forkjemper for frie kapitalbevegelser. Tanken bak er grei. Med god kapitalmobilitet vil 240 ganger: I gjennomsnitt tjener de amerikanske topp sjefene nå 240 ganger mer enn snittet for de øvrige ansatte. kapitalen gå dit forventet avkastning er størst, for gitt risiko. Det maksimerer samlet produksjon her i verden. Men når kapitalens interesse for forrang fremfor andre og svakere organiserte interesser, blir resultatet lett skjevere inntektsfordeling. I denne forbindelse refererer Stiglitz fra en fersk studie der det heter at «redusert ulikhet og vedvarende økonomisk vekst ser ut til å være to sider av samme mynt». Okun snudd på hodet. Og kanskje enda mer overraskende Det internasjonale pengefondet står for denne studien. Stiglitz trekker frem hvordan forholdene er hardnet til i det amerikanske arbeidslivet. Mens bedriftene tidligere holdt på arbeidskraften i nedgangstider, og således lot kapitalen være med og bære de dårlige tidene, har man i etterkant av finanskrisen opplevd en bedring i produktiviteten amerikanske bedrifter. Men det er vel gode nyheter? Nei, ikke for arbeidstakerne om økt produktivitet skyldes oppsigelser og nedbemanning på grunn av synkende etterspørsel. En slik atferd fra eiernes side svekker arbeidstakers tillit til arbeidsgiver, sier professor Stiglitz. Solidariteten som nedgangstider tidligere ble møtt med, er det mindre av. Kapi - talen skal ha sitt, selv om det i urimelig grad går ut over arbeiderne. Det er her snakk om «moralsk forfall», sier Stiglitz, og viser til finanskrisen i USA som startet med at bankene gav boliglån til folk som de måtte vite ikke evnet å betjene dem. Når det inntraff, ble mange av låntakerne satt på gaten. Bankene som hadde gitt lånene, hadde i mellomtiden «verdipapirisert» dem og fått dem ut av egne bøker. Noe må ha hendt med det moralske kompass når slik atferd er utbredt og blir sett på som fullt ut akseptabelt av finansbransjens egne folk, mener Stiglitz. Forbruket holdt seg opp lenge Inntektsmobilitet i Amerika er stadig synkende. Hvilket betyr at om du er født inn i en fattig amerikansk familie, er sjansen større nå enn før for at du selv ender opp som fattig. Det er klart større sannsynlighet for at en nyfødt nordmann, hvis foreldre er langt nede på inntektsstigen, gjør et stort sprang oppover enn at en nyfødt amerikaner gjør det. Voksende ulikheter i inntekt ble et stykke på vei dekket over ved at ulikhetene i forbruk ikke var tilsvarende høy. Hvordan kunne det ha seg? Jo, de mindre bemidlede, dog med egen bolig, lånte på den. I år - ene før 2007 hadde de 80 prosent nederst på inntektsstigen utgifter tilsvarende 110 prosent av inntekten. Banker og andre finansinstitusjoner finansierte villig vekk de siste ti prosentene. Fra et makroperspektiv var dette fint på kort sikt. Samlet etterspørsel holdt seg oppe og med det sysselsetting og produksjon. Men på lang sikt var oppbyggingen av gjeld i mange husholdninger ikke bærekraftig. Når kapitalens andel av inntekten i samfunnet øker, og husholdningenes evne og vilje til å lånefinansiere økt konsum svinner, må realinvesteringene i næringslivet opp. Ellers blir samlet etterspørsel for liten og arbeidsløsheten for stor. Tilstrekkelig samhold i det amerikanske samfunnet? Helt til slutt undrer professor Stiglitz på om det er tilstrekkelig samhold i det amerikanske samfunnet: «our political system can t work if there isn t a deeper sense of community». Han synes ikke utviklingen etter finanskrisen har gitt noen solide holdepunkter for optimisme, selv om krisen i første omgang bar bud om et mer sammensveiset Amerika. Professor Joseph E. Stiglitz er ingen spurv. Men mer skal til enn et brennende engasjement fra en fremragende Nobelprisvinner i økonomi, om fordeling av godene i det amerikanske samfunnet skal bli jevnere. En svale eller spurv gjør ingen sommer. Arne Jon Isachsen Professor ved Handelshøyskolen BI w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

26 Ø K O N O M I S K P O L I T I S K K O M M E N T A R Enda et skritt nærmere europeisk bankunion Mot slutten av desember ble finansministrene i EU enige om etablering av en felles krisehåndteringsmyndighet og felles kriseløsningsfond. Med beslutningen er nok en viktig milepæl på plass i etablering av en bankunion i eurosonen, gitt at EU- Parlamentet slutter seg til. Det er allerede bestemt at den europeiske sentralbanken (ECB) fra 1. januar 2015 skal overta tilsynsansvaret for eurosonens største og viktigste banker. Målet for bankunionen er å bryte «den uheldige sam - menhengen» mellom bank- og statsrisiko. Drøyt halvannet år tidligere, da forslaget om bank - unionen ble fremmet, var situasjonen akutt. Irlands problem bestod i at landet hadde garantert for egne banker. Landet hentet nødvendig finansiering takket være en stor internasjonal redningsoperasjon, mens Spania var i ferd med å komme i samme omstendigheter. Et mulig spansk mislighold av statsgjeld ville ganske sikkert gitt dramatiske følger både for hele eurosamarbeidet og for utviklingen av europeisk økonomi. «et mulig spansk mislighold av statsgjeld ville ganske sikkert gitt dramatiske følger» ECB blir felles tilsynsmyndighet Det er liten tvil om at EU-kommisjonen mener at nasjonale tilsyn i flere land ikke har vist tilstrekkelig evne til å håndtere egen banknæring og finansiell stabilitet på en god måte, og at dette har skadet den økonomiske utviklingen i Europa. Et sentralt element i bankunionen er derfor opprettelse av felles banktilsyn i regi av ECB. Gjennom felles tilsyn søker en å unngå fremtidige bankkriser, gjenopprette tilliten til det finansielle systemet og beskytte bankenes innskytere. ECB vil i utgangspunktet ha dir - ek te tilsynsansvar for de 130 største og viktigste bankene innen eurosonen. Nasjonale myndigheter vil ha ansvaret for tilsynet med de øvrige bankene i disse landene. EØSlandene utenfor eurosonen kan velge å delta om de vil. Sverige og Stor - britannia har flagget at de ikke kommer til å delta i bankunionen, mens Danmark fortsatt sitter på gjerdet. Hvem skal beslutte? Etablering av et felles tilsyn er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for at bankunionen skal virke. Tilsynsmyndigheten må dessuten suppleres med en krisehåndteringsmyndighet og et kriseløsningsfond av en tilstrekkelig størrelse. Slike tema er politisk særdeles følsomme. Særlig innenfor et fortsatt fragmentert europeisk bankmarked. Men eurosonen er også preget av at det finnes enkelte store grensekryssende aktører. Oppgaven knyttet til eventuelt å restrukturere og avvikle slike banker, vil være formidabel. Det konkrete direktivforslaget innebærer at krisehåndteringsmyndigheten utstyres med vide fullmakter. Dersom ECB, som tilsynsmyndighet, orienterer krisehåndteringsmyndigheten om at en bank trolig er i ferd med å misligholde sine forpliktelser, eller denne myndigheten kommer til samme konklusjon basert på egen vurdering, skal banken settes under offentlig administrasjon. I så fall blir det opp til krisehåndteringsmyndigheten å gjøre bruk av alle mulige passende virkemidler og, som en siste utvei, trekke på kriseløsningsfondet. Krisehåndteringsmyndigheten, som vil virke fra 1. januar 2015, vil 26 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

27 Resolutt: Erfaringen fra kriser i enkeltbanker har vist at god krisehåndtering forutsetter rask, effektiv og resolutt handling, skriver Erik Johansen. bli underlagt EU-kommisjonen, og skal bestå av representanter for alle medlemsstatene. Den faste ledelsen vil bestå av en direktør og fire medlemmer. Disse kan suppleres av representanter for landene der vedkommende bank er virksom. Erfaringen fra kriser i enkeltbanker har vist at god krisehåndtering forutsetter rask, effektiv og resolutt handling. Ved første refleksjon synes det tvilsomt om en såpass tungt sammensatt myndighet, med så mange styrerepresentanter, vil ha den nødvendige beslutningskraft til å kunne håndtere en stor krise på en rask og god måte. Krisesituasjoner kjennetegnes av knapphet med tid for krisehåndteringsmyndigheten. Meldingen om en krisesituasjon inntreffer gjerne en fredag etter børsslutt, mens beslutning og løsning på krisen må foreligge før børsen åpner mandag morgen. Hvem skal betale? Et hovedspørsmål under sluttforhandlingene har vært hvor stort et felles kriseløsningsfond skal være og, som alltid, hvem skal kapitalisere fondet. Særlig Tyskland har vært bekymret for at de vil måtte sitte igjen med regningen og risikoen for svake banker i land med svak økonomisk disiplin. Et nærliggende spørsmål er likevel om ikke Tyskland langt på vei bærer risikoen for europrosjektet uansett. Til slutt ble det oppnådd enighet blant finansministrene i EU om etablering av et felles fond på 55 milliarder euro bygget opp over en periode på hele ti år. Fondet skal oppkapitaliseres ved finansiering fra nasjonale bankavviklingsfond. De nasjonale fondene skal finansieres ved bidrag fra bankene. Skeptiske røster har pekt på at hele konstruksjonen med bankunion vil mislykkes med mindre den understøttes av et langt mer solid kriseløsningsfond. Kritikken virker fornuftig, og et fond av denne størrelsesorden synes neppe tilstrekkelig til å finansiere en større krise der flere banker er rammet. Som en illustrasjon måtte irske myndigheter stille med 30 mrd. euro bare for å redde Anglo Irish Bank. Men som så ofte før, viser det seg vanskelig i EU å enes om hvem som skal ta regningen. På den annen side vil det i fremtiden forhåpentligvis ikke bli behov for så omfattende forsvarsmekanismer av denne typen. Kjernen i de nye reglene for avvikling eller redning av banker, det såkalte krisehåndteringsdirektivet, er at bankene og deres kreditorer selv skal finansiere kriseløsningen, ikke skattebetalerne. Da vil også behovet for et stort kriseløsningsfond bli langt mindre. Den store helsesjekken For at ECB skal starte opp med den nødvendige tillit i tilsynsrollen, uten lik i lasten, er det besluttet at det skal foretas omfattende analyser og stresstester av alle de 130 bankene som vil bli underlagt felles tilsyn. Det synes fornuftig. Mange vil huske stresstesten som den europeiske banktilsynsmyndigheten EBA foretok i Da ble vektige motforstillinger reist, og særlig ble det stilt spørsmål om ikke EBA i for stor grad hadde tatt politiske hensyn i utformingen av testen. EBA ble kritisert for ikke å ha tatt tilstrekkelig høyde for et mulig fall i verdien av statspapirer utstedt av de mest risikoutsatte eurolandene (haircut). Sannsynligvis hadde kritikerne rett. For bare tre måneder etter at EBA hadde presentert resultatene av stresstesten måtte belgisk-franske Dexia Bank, en stor bank som hadde bestått med glans, krype til korset og søke om støtte fra myndighetene. Noe lignende bør ikke skje denne gang. Erik Johansen Finans Norge w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

28 A K T U E L T ProCon-sjef Tor-Arne L. Jensen: Økt selv - betjening gir økt inntjening Vi har i grunnen laget den bransjen vi driver i sjøl. Nå er det imidlertid kommet en del andre bedrifter både nasjonalt og internasjonalt, men fortsatt er vi markedsleder når det gjelder å servere informasjon som ferskvare gjennom interaktive selvbetjente løsninger, som informasjonskiosker, informasjon på storskjermer, eller via PC-er plassert i banklokale, sier administrerende direktør Tor-Arne L. Jensen i ProCon AS. «viktig at den kompetansen vi kan bidra med, gjør at kunden får gode løsninger» Tor-Arne Jensen fremhever at siden selskapet ble etablert i 1990, har man utviklet en rekke ulike løsninger for flere bransjer. Vi er ofte inne i bedrifter som utviklingspartner. Når kunden har et ønske om løsning, ser vi hva vår kompetanse på området er og hvordan vi i felleskap kan finne gode løsninger. For oss er det viktig at den kompetansen vi kan bidra med, gjør at kunden får gode løsninger som bidrar til bedre effektivitet og økt inn - tjening, sier Jensen. Nært samarbeid med sparebankene I ProCon har vi et nært forhold til sparebankene. Vi har hatt sparebankkunder som kunder over lang tid, og vi samarbeider svært godt. Vi har nylig gjennomført møter med en god del banker blant annet for å kartlegge hvordan bankene kan oppnå økt effektivitet gjennom å satse på digitaliserte løsninger i sine lokaler. Fra sparebankenes side har vi fått klare signaler om at de ønsker å fremstå slik at de møter kundene ansikt til ansikt. De viser til at gjennomsnittskunden bare besøker banken én gang i året. De vil derfor gjerne ha et system som gjør det mulig å påvirke kunden mest mulig i den korte tiden de befinner seg i banklokalet, sier Jensen. Fra vår side ser vi det som viktig at bankene har en rask og god kundebehandling. Gjennom gode kø - systemer kan man effektivisere kundebehandlingen. Den tiden kundene venter på å bli betjent kan utnyttes til å gi dem informasjon og orientering om produkter ved hjelp av digitale storskjermer. Det er viktig at slike skjermer ikke bare inneholder «bankinformasjon». Storskjermene bør ha «striper» med nyhetstjenester og kanskje også korte værmeldinger. Dette skaper interesse og får kundene til å lese den informasjonen banken har lagt ut, sier Jensen. Trygge PC-er Vi vet at selv om banken er tilgjengelig både fra kundens PC, nettbrett eller mobiltelefon, er det fortsatt slik at rundt 50 prosent av kundene ønsker å bli betjent i banken eller bruke PC i bankens lokaler. Mange banker har derfor plassert ut PC-er i sitt ekspedisjonslokale. Problemet er at mange av dem som bruker disse ikke går tilbake til startsiden når de forlater maskinen. Dermed kan viktige informasjon bli liggende åpen for neste bruker av PC-en. I tillegg har banken heller ikke kontroll på hvilke sider kunden har besøkt. Dette utgjør naturligvis en sikkerhetsrisiko. For å løse disse problemene, har vi utviklet egne kundeterminaler 28 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

29 Godt: I ProCon har vi et nært forhold til sparebankene. Vi har hatt sparebankkunder som kunder over lang tid, og vi samarbeider svært godt, sier administrerende direktør Tor-Arne L. Jensen i ProCon AS. F o t o : N i n a S k y r u d med sikkerhetsløsninger som er godkjent av IT-Sikkerhet i DNB. Når kunden skal ta i bruk terminalen, møter man først bankens portal med den informasjon den enkelte bank vil legge inn. Herfra kan man eksempelvis gå til Nettbank, og informasjon om tilbud som om forsikring, sparing/investering, lån og eventuelle tilbud fra bankens eiendomsmeglerselskap. Har banken køsystem, vil terminalen til enhver tid fortelle hvilket nummer i køen som betjentes. Terminalen er også utstyrt med et filter som hindrer andre enn brukeren å se skjermen. Som nevnt tidligere er det mange som bare forlater PC-en uten å gå tilbake til hovedsiden. Dette har vi løst i våre kundeterminaler ved å plassere det vi kaller nærhetssensorer i disse. Det innebærer at når bruker beveger seg bort fra terminalen, vil den øyeblikkelig koble inn portalsiden. Det var litt av en jobb å finne frem til sensorer som fungerte slik vi ønsket. Totalt testet vi rundt femti ulike sensorer før vi fant den riktige, sier Jensen. Effektiviseringstiltak Han viser til at ved bevisst bruk av teknologi som fører til økt selvbetjening, vil banken oppnå både økt effektivitet og økt inntjening. Ansatte med arbeidsoppgaver som i stor grad er knyttet til å gi kundene informasjon, kan nå gå inn i andre roller som rådgivning og salg av bankens produkter og tjenester. Dette vil bidra til økte inntekter for banken. Vi har sett mange gode eksempler på dette i vårt samarbeid med bankene, sier administrerende direktør Tor-Arne L. Jensen i ProCon AS. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet «bevisst bruk av teknologi som fører til økt selv - betjening» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

30 A K T U E L T Basel III strengt nok? 2014 blir «det store Basel III-året», når alle norske banker skal begynne rapporteringen på ikke mindre enn åtte punkter i henhold til CRD IV. Disse inkluderer blant annet leverage ratio, LCR, NSFR og økte krav til kapital. Norske banker vil sannsynligvis klare seg fint gjennom innføringsfasen av Basel III/CRD IV, gitt det høye nivået de nå klarer å holde på rentenetto og ROE. Men vil regulatoriske myndigheter være fornøyd når Basel III/CRD IV er innført? Neppe. Martin Wolf (FT) omtalte i 2010 Basel III som «the mouse that did not roar», en lett omskriving av tittelen på en satirisk film fra Wolf mente at Basel III slett ikke var lut kraftig nok til å gjøre finansvesenet mer motstandsdyktig mot kriser og sjokktilstander i økonomien. Wolf var særlig kritisk til at de krav til kapital som ble foreslått for Basel III, ikke ville være i nærheten av nivåer som

31 Brølende tiger: Banksektoren er derfor kanskje ikke ferdig overhalt etter innføringen av Basel III. Så vil tiden vise om det neste som kommer er en stille mus, eller en brølende tiger, skriver manager Tore Weldingh, Financial Services, BDO. Fo t o : P C N i l s s e n markedet ville forvente uten implisitte statsgarantier (eksempelvis bail-out s). Slik statlig inngripen velter finanssektorens nedside over på skattebetalerne, og dette mente Wolf må korrigeres ved at bankene blir tvunget til å ha mer og bedre egenkapital. Wolf er ikke alene. Anat Admati (Stanford) og Martin Hellwig (Max Planck Institute) har det siste halv - året fått mye oppmerksomhet med sin bok «Bankers new clothes». I boken foreslår forfatterne at bankene blir pålagt uvektet egenkapitalnivå på prosent. I Basel III er dette nivået tre prosent. Wolf, Admati og Hellwig er også kritiske til den lange innføringsperioden, der full effekt av Basel III først er i Det ser ut til at flere regulatoriske myndigheter deler synet på at Basel III fremstår puslete på flere områd - er. Ett av de siste eksemplene så vi før jul, da Finanstilsynet sendte forslag til høringsnotat om systemviktige finansinstitusjoner til Fin ans - departementet. For det første foreslår tilsynet at bufferen for systemviktighet får full virkning for alle systemviktige institusjoner, altså to prosent, i stedet for en differensiering slik det er åpnet for i CRD IV. For det andre foreslås det at likviditetsindikator 1 skal være på 110 prosent og at LCR fra 1. juli 2015 skal være 100 prosent. Dette er en kraftig forsering av den opprinnelige tidsplanen der det skulle opptrappes fra 60 prosent til 100 prosent i perioden Norske tilsynsmyndigheter har også jobbet for å «styrke bankenes interne modeller ut fra hensynet til finansiell stabilitet». Når Basel II ble lansert i 2006, med mulighet for bankene til å bruke egne modeller (IRB) for beregning av risikovekter, ble det samtidig i en overgangsfase innført et gulv som gjorde at banker som brukte IRB, ikke kunne ha ansvarlig kapital som var under 80 prosent av de gamle sjablongbestemmelsene. Det var meningen at dette såkalte Basel I-gulvet skulle være i virkning frem til Gul - vet er likevel videreført i flere omganger, og seneste kjente dato er 2017 med mulighet for forlengelse. I tillegg ble LGD-gulvet for boliglån (Tap gitt mislighold for IRB-modeller) økt fra 10 prosent til 20 prosent fra 1. januar Bruk av forskjellige former for gulv er i praksis en form for undergraving og mistillit til bankenes interne modeller, og slike gulv var ikke den opprinnelige intensjonen i Basel II. Intensjonen var at strengere krav til risikostyr - ing ville motsvares av en reduksjon av kravet til ansvarlig kapital. Bank - enes interne modeller, som legger grunnlaget for kapitalkravet, skulle være gjenstand for kontroll og godkjennelse fra tilsynsmyndighetene. Når vi ser at denne typen gulv likevel videreføres, og sågar styrkes, er det et tegn på at tilsynsmyndighetene likevel ikke har tillit til bankenes modeller. De mener at risikovektene har blitt for lave og har vesentlige svakheter. Vi har også sett at Basel-komiteen uttrykker frustrasjon over inkonsistensen mellom forskjellige bankers interne modeller, og peker på bruk av forskjellige former for gulv som en mulig innstramming. Internasjonalt ser vi også flere eksempler på at Basel III foregripes eller anses utilstrekkelig. Finans - min ist eren i Sveits uttalte i november at «Currently 6 percent to 10 percent are being discussed as a leverage ratio. The present level is too low». Dette er allerede diskutert i parlamentet, og med vilje fra partier med flertall kan det se ut til at sjansene er store for at dette kan få gjennomslag. Opinionen i Sveits ser også ut til å ønske en tryggere finanssektor, muligens som følge av at UBS holdt på å gå over ende i finanskrisen. Dersom Sveits skulle gjennomføre dette forslaget, blir de sannsynligvis bare en first-mover. Flere land vil følge etter, og ett av de første kan bli USA der vi har sett diskusjoner om nivåer på 5-6 prosent. Og til slutt kan man anta at EBA (Euro pe - an Banking Authority) eller Baselkomiteen også vil kunne komme til å formalisere dette slik at det blir harmonisert internasjonalt. Banksektoren er derfor kanskje ikke ferdig overhalt etter innføringen av Basel III. Så vil tiden vise om det neste som kommer er en stille mus eller en brølende tiger. Norske banker vil uansett ikke ha problemer med vesentlig høyere krav til leverage ratio enn de tre prosent som ligger i Basel III. De fleste norske banker har allerede nivåer godt i overkant av det som har blitt indikert. IRB-bankene vil derimot fortsatt være gjenstand for Finanstil - synets fokus og vil kunne oppleve innstramminger. Om den endelige løsningen blir videreføring av gulv eller andre løsninger, gjenstår å se. «internasjonalt ser vi også flere eksempler på at Basel III foregripes eller anses utilstrekkelig» Tore Weldingh Manager, Financial Services, BDO w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

32 A K T U E L T Litt mer detaljert om kontorets oppgaver? Solum kan fortelle at hovedoppgaven er drift, forvaltning og utvikling av forsikringsbransjens DBS-system. Det er et relativt stort it-system som driftes av Evry. Datamaskinene er plassert i en fjellhall på Gjøvik. Siden vi ikke er like godt bevan- Bilskadeadministratoren Finansnæringens Hus huser en rekke kunnskapsmiljøer og framstår som en ren godte - pose, med jurister, økonomer, ingeniører, kommunikatører, politifolk pluss en rekke andre fagfolk. Så også Arne Solum, leder for husets bilskadespesialister. Bilskadekontoret (BSK) består av syv slike spesialister. Sjefen for det hele er fagdirektør Arne Solum. Det er akkurat ham Sparebankbladet har besøkt for å høre litt nærmere om hva som skal til for å lede en slik enhet, og hvilke aktiviteter som bedrives der. Bilskadekontoret oppsummert i én setning? Effektive løsninger for kostnadskontroll. Dersom jeg får lov til å utbrodere dette lite grann, så leverer vi kostnadseffektive it-løsninger for skadekalkulasjon, skadeadministrasjon og kostnadskontroll til forsikring og bilbransjen, fremholder han. Med sitt team bidrar han altså til riktigere priser på innkjøp av reparasjonstjenester for alle typer kjøretøy. Da blir reparasjonene alt i alt rimeligere, både for forsikringsselskap og for kunde, sier han. 32 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

33 Bilskadekontoret i et nøtteskall Kontoret leverer effektive løsninger for skadekalkulasjon, kostnadskontroll og skadeadministrasjon til forsikrings- og bilbransjen. Det bidrar således til effektivisering av den totale administrasjonen ved reparasjoner. Kontoret legger også til rette for skadebegrensende aktiviteter innenfor motorvogn, MC, traktor, arbeidsmaskin og fritidsbåt. DBS I prinsippet blir DBS-systemet brukt til kalkulasjon av samtlige bilskader som forsikringsselskapene gjør opp i Norge. Flere andre systemer er knyttet opp mot verktøyet, som database for kondemnerte kjøretøyer, fakturagrunnlag for bilglasskader og en markedsplass for salg av kondemnerte kjøretøy mellom forsikringsselskapene og godkjente bilverksteder. ARNE SOLUM, 54 år Bor: Mysen i Østfold Utdanning: Fagbrev for reparasjon av tunge kjøretøy, maskiningeniør, bachelor i ledelse og økonomi. Tidligere erfaring: Lastebilmekaniker, ingeniør i Bilskade komiteen/norges Forsikringsforbund, teknisk leder i Consulting AB Ørebro, avdelingsleder i Glava. Aktuell nå: Leder for Bilskade kontoret i FNO Skadedrift, daglig leder for Bilskadeinstituttet verksted AS og for Bilskadeinstituttet AS. Les mer på: BrannKombinert bildesystem Kontoret forvalter og videreutvikler også en bildedatabase som benyttes av forsikringsselskaper og takstfolk, til å legge inn, lagre og fremhente bilder, først og fremst knyttet til skader på bygninger og inventar. dret i fagterminologiens finesser og forkortelser, kan Solum fortelle oss at DBS står for Dataassistert skade - BesiktigelsesSystem. Evry er navnet på det it-selskapet vi har både utviklings- og driftsavtale med. Dagens webbaserte DBS-system har rundt brukere og rundt to av tre brukere har sitt daglige virke i bilbransjen. Det gjennomføres årlig rundt en halv million kalkyler i DBS, fortsetter Solum. Dette tilsier at det foretas kalkyler i døgnet året rundt. Det er store tall, det kan vel ikke skje så mange kollisjoner? Nei, det skjer heldigvis ikke så mange kollisjoner. Men DBS benyttes også til skader på bilglass og for taksering av lastebiler, båter, motorer med mer, presiserer han. Vi får høre at systemet inneholder reparasjonsdata, inkludert reservedelspriser, for nesten alle bilmodeller som selges i Norge. Har du hatt en skadetakst på bilen din, er taksten mest sannsynlig produsert i DBS. Systemet er i prinsippet tilgjengelig hele døgnet og BSK yter hotline-service innenfor vanlig kontortid på alle virkedager. Et slikt system er vel avhengig av stadig modernisering, settes det av tid til videreutvikling? Bilskadekontoret har siden oktober 2011 arbeidet med utviklingen av «et krevende nytt DBS system i tillegg prosjekt med til at dagens system skal høy aktivitet» driftes og forvaltes på vanlig måte, får vi høre. Dette har vært et krevende prosjekt med høy aktivitet hvor alle på kontoret har stilt opp på en fantastisk måte og stått på, sier Solum. Han er tydelig tilfreds med sine medarbeidere og håper at trøkket vil roe seg noe ned når det nye systemet er innført hos alle brukerne i løpet av kommende sommer. Som de fleste andre it-systemer w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

34 A K T U E L T «livet dreier seg tross alt om mer enn bilskader og forsikring» er også DBS et system i kontinuerlig utvikling, legger han til. Det tilpasses forsikringsselskapenes og bilverkstedenes behov. I tillegg utvikles stadig ny funksjonalitet som implementerer arbeidsoppgaver i forbindelse med skadetaksering og skadeoppgjør. Hva blir så mye bedre med det nye systemet? Blant annet vil det bidra til å effektivisere kalkulasjonspro - sessen ytterligere, med et nytt moderne brukergrensesnitt, som blant annet inkluderer 3D-skisser på alle reservedelene i systemet og en enklere funksjon for opplasting av bilder på taksten, forteller Solum. Det er tydelig at han gleder seg, både over at prosjektet snart er ferdig og å ta i bruk det nye verktøyet. Forrige gang Bilskadekontoret gjennomførte et utviklingsprosjekt med tilsvarende størrelse, var for øvrig i første halvdel av nittitallet. Da ble første utgave av DBS utviklet. Friluftsentusiast? Arne Solum røper at livet tross alt dreier seg om mer enn bilskader og forsikring. På hjemmebane har han kone og to jenter. Jeg aner både savn og stolthet i stemmen når han forteller at begge jentene for tiden har forlatt redet og studerer økonomi. Han er en sann friluftsmann. Alle sider av friluftslivet står høyt i kurs. Han berømmer dessuten Østfolds fantastiske turområder, som strekker seg fra Akershus i nord til Halden i sør. Denne hjemmebanen benytter jeg mesteparten av året, til fots, på ski, skøyter eller truger. Men sommerstid er det seilbåt som gjelder, ispedd en tur eller to til høyfjellet. S tein Haakonsen Finans Norge Pris og vilkår i forsikring Det har vært hevdet at forsikring har to priser, én før og én etter skade. Det kan tolkes som en påstand om at forsikringsselskapene lokker med lave inngangspriser, men fort blir knipne når det kommer til skadeoppgjøret. Er det hold i denne påstanden, eller innfrir forsikringsselskapene stort sett kundenes forventninger ved skadeoppgjør? Resul tatene i Norsk Finansbaro - meter viser i hvert fall at ni av ti forsikringskunder har vært fornøyde med skadeoppgjøret de siste årene. (Se oversikt og nettadresse under). Problematiseringen peker imidlertid på noen vesentlige forhold. Pris betyr ikke alt Det er ikke alltid bare lavest mulig forsikringspris som teller. Service - grad og produktkvalitet må også vektlegges. Først og fremst har det stor betydning at forsikringsvilkårene dekker de skadetypene folk uforskyldt kan bli rammet av. Høyere pris er heller ikke noen totalgaranti for at et produkt er bedre. Produktkvaliteten er bare én av flere prisbestemmende faktorer, eksempelvis betyr evnen til å drive kostnadseffektivt og dyktigheten til å forhåndsberegne riktig pris på risikoen også mye. Ikke identiske vilkår Samtlige forsikringsselskaper dekker de skadetypene som erfaringsvis oftest rammer folk flest. Men om vilkårene samsvarer i det ves - entligste, er de likevel ikke identiske. Den som blir rammet av noe helt Har du i løpet av de siste 12 måneder hatt grunn til å klage på ditt hovedselskap, og har du faktisk klaget? 34 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

35 Hvor fornøyd er du med skadeforsikringsselskapets behandling av ditt siste forsikringstilfelle (f.eks. skade, ulykke, tyveri e.l.)? Det har vært hevdet at forsikring har to priser, én før og én etter skade etter et ubudent besøk. ekstraordinært, kan derfor av og til oppleve å ha kjøpt katta i sekken. Spesielt gjelder det ved forsikringstilfeller som ikke dekkes av eget selskap, men som kan være dekket av andre selskap. Også om ens eget selskaps vilkår er vel så gode på andre områder. Et selskap kan for eksempel dekke naturskade på bil uten bonustap, mens et annet kan dekke viltpåkjørsel uten tilsvarende tap. Om en blir fornøyd med skadeoppgjøret, avgjøres i slike tilfeller av om bilen blir truffet av et ras eller av en elg. Sammenlikning må til Derfor er det stadig lurt å sammenlikne de ulike selskapers vilkår. Det finnes noen forskjeller, noen av dem kan ha stor betydning for den enkelte, andre kanskje ikke. Som eksemplene over viser, kan det ha betydning hvor man bor. I typiske innlandsstrøk på Østlandet kan dekning for viltpåkjørsel være spesielt viktig, mens dekning for ras kanskje betyr mer under bratte fjell på Vestlandet. Det er forøvrig lett å sam menstille forsikringsvilkår i Finans portalen. Se nettadresse under. Når det gjelder viljen til å yte rask og korrekt erstatning for skadetilfeller som faktisk dekkes etter de aktuelle vilkår, er det sannsynligvis små og tilfeldige forskjeller mellom selskapene. Godt omdømme betyr Hvordan vil du vurdere skadeforsikringsselkapenes samlede omdømme eller anseelse? mye i et fritt og konkurranseutsatt forsikringsmarked. Selskapene har derfor en klar egeninteresse av å opptre korrekt overfor kundene. Kon - sesjonsbestem melser, lovverk, tilsyn, forbruk - ermyndigheter og klage - kontor bidrar også til at forsikringsselskapene hele tiden må ha kund - enes beste for øye. Skadeoppgjøret må imidlertid følge forsikringsvilkårenes avgrensninger ved vurdering og utmåling av erstatning. Vilkårene har blant annet bestemmelser om at forsikringsobjektet tilfredsstiller krav til lovlighet, at skadetilfellet må være inntruffet plutselig og uforutsett, og innenfor avtaleperioden. Erstat - ningen kan settes ned eller bortfalle hvis skaden skyldes en forsettlig handling, manglende aktsomhet eller mangelfullt vedlikehold. S tein Haakonsen Finans Norge «godt omdømme betyr mye i et fritt og konkurranseutsatt forsikringsmarked» Lenke til Finansportalen Lenke til Norsk Finansbarometer Søkeord: Norsk Finansbarometer Søkeord: Finansbarometeret 2013 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R