A ErgoGroup AS - EDB Business Partner AS, konkurranseloven 12, jf 11 - avslag på anmodning om inngrep

Transkript

1 Simonsen Advokatfirma DA Att: Adv. Mona Søyland Postboks 6641 St. Olavs plass 0129 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2007/1038 MAB HIOG Dato: A ErgoGroup AS - EDB Business Partner AS, konkurranseloven 12, jf 11 - avslag på anmodning om inngrep 1 Innledning Ved begjæring om inngrep av 9. oktober 2007 anmodet ErgoGroup AS (Ergo) Konkurransetilsynet om å gripe inn overfor EDB Business Partner AS (EDB) som følge av påståtte brudd på konkurranselovgivningen. Konkurransetilsynet avholdt møte med Ergo etter mottak av begjæringen, og har innhentet kommentarer til Ergos anførsler fra EDB. 2 Sakens bakgrunn 2.1 Om partene og gjeldende distribusjonsavtale Ergo er leverandør av tjenester knyttet til gjennomføringen av valg til 262 kommuner og 11 fylkeskommuner som i følge foretaket representerer 76 % av de stemmeberettigede. EDB har etter avtale med Skattedirektoratet enerett til å distribuere rådata fra Det Sentrale Folkeregister (DSF). Rådataene fra DSF er det nødvendige grunnlaget for en del tjenester som både Ergo og EDB tilbyr. Disse tjenestene omfatter valgsystem, manntallsutskrifter, datagrunnlag for valgkort og stemmesedler. Det er i følge Ergo kun EDB og Ergo som tilbyr disse tjenestene i dag. Frem til 30. juni 2005 var det to distributører av data fra DSF; Ergo og EDB. Skattedirektoratet (SKD) satte i 2004 distribusjonen ut på anbud med virkning fra 1. januar Det var fastsatt en overgangsperiode frem til 1. juli 2005 der de tidligere distributører også skulle fortsette å operere. Kontraktsperioden var oppgitt å vare til 1. januar 2009 med mulighet for forlengelse for to nye år. Tildelingskriteriene var i konkurransegrunnlaget oppgitt i uprioritert rekkefølge til å være pris til tredjepart, leveringssikkerhet og kvalitet, funksjonalitet og ytelse og avtalemessige forhold. IBM ble tildelt kontrakten etter forhandlinger, og SKD og IBM inngikk en egen avtale om distribusjon. I forbindelse med overdragelse av deler av IBMs virksomhet ble kontrakten med samtykke fra SKD overført til EDB. Avtalen mellom IBM (som ble videreført til EDB) og SKD hadde i pkt 11 en klausul som ga SKD rett til selv å distribuere opplysninger fra DSF til en rekke nærmere angitte offentlige brukere. Avtalen omtalte videre prisen for tjenesten EDB skulle utføre i pkt 15. Herfra hitsettes: Postadresse: Postboks 439 Sentrum 5805 Bergen Besøksadresse: Olav Kyrres gate 8, Bergen H. Heyerdahls gate 1, Oslo Telefon: Telefaks: post@konkurransetilsynet.no

2 2 Prisene for Tjenesten er spesifisert i bilag 6. Prisene er faste i avtaleperioden. Av bilag 6 fremgikk det under pkt 1: Ref. Avtalens pkt 11 Skattedirektoratets egen bruk og distribusjon av data. Dersom Andre statlige forvaltningsorganer får distribuert folkeregisterdata direkte fra SKD og dette medfører en omsetningsreduksjon på mer enn 20 %, kan distributøren kreve endring i prislisten for å kompensere inntektsbortfallet. Det fremgikk videre av bilag 6, pkt 1.3 at pris for standard uttrekk på papir og magnetisk medium var kr 750,-. Det fremgår av kommentarene til pkt 1.3, inntatt i bilag 6 på siste side, at: Gjelder det enkelte uttrekk og prisen er således uavhengig av antall personer som er med i uttrekket, men dog eksklusiv materialkostnader slike som papir, disketter etc. 2.2 Nærmere om valgtjenestene og bruk av opplysninger fra DSF Folkeregisteropplysninger i forbindelse med valggjennomføring brukes i perioden fra ca 15. mars og frem til valget i september samme år. Ca 15. mars foretas et uttrekk fra folkeregisteret over alle personer som er over 18 år eller som fyller 18 år i løpet av valgåret. Dette uttrekket bearbeides av de respektive leverandørers valgsystemer til et foreløpig landsomfattende manntall samt en oversikt over personer uten stemmerett. Det foreløpige manntallet ajourføres via daglige oppdateringer fra DSF. Uttrekket og de daglige oppdateringene leveres via SKDs distributør EDB. Den enkelte kommune får tilgang til det oppdaterte foreløpige manntallet gjennom sin leverandør av valgapplikasjon (EDB eller Ergo). I juli produserer SKD det offisielle manntallet pr 30. juni og distribuerer dette via EDB. Også dette manntallet ajourføres daglig etter den 30. juni. Valgapplikasjonsleverandørene (EDB og Ergo) tilfører det offisielle manntallet data fra valgsystemet om stemmelokaler, åpningstider, rodeinndelinger osv for hver enkelt kunde (kommune). Denne bearbeidingen danner grunnlaget for utskrifter av manntallskopier og produksjon av valgkort mv. Dette er verdiøkende tjenester som kommunene tilføres fra valgapplikasjonsleverandøren. Kommunene har således behov for et visst antall uttrekk fra DSF, herunder for å skaffe rådatagrunnlag til utarbeidelse av manntall og til daglige oppdateringer i en periode forut for valget. 3 Spørsmålet om betaling for uttrekk Som følge av at den nye avtalen mellom EDB og SKD først trådte i kraft 30. juni 2005 (midt i valgperioden) ble den ikke lagt til grunn i forbindelse med gjennomføringen av Stortingsvalget i Ergo fortolket avtalen mellom EDB og SKD slik at kommunene bare skulle betale en gang pr bestilling av uttrekk, uavhengig av hvor mange kommuner som var omfattet av bestillingen. EDB var derimot av den oppfatning at det i henhold til avtalen referert ovenfor skulle faktureres kr 750,- for hver kommune som ble omfattet av en bestilling. I følge EDB ble uttrekk i forbindelse med valg ikke behandlet særskilt i forhandlingene med SKD. SKD og EDB synes imidlertid å ha lagt den samme forståelsen til grunn vedrørende den opprinnelige prisavtalen, altså at det skulle betales kr 750,- pr uttrekk for hver kommune. Som følge av at kommunene måtte foreta et visst antall minimumsuttrekk og daglige oppdateringer ville prisen pr kommune blitt høy. EDB hadde beregnet en pris pr kommune under valget basert på en periode på 45 dager til kr ,- pr kommune.

3 3 Kommunal- og Regionaldepartementet (KRD) tok, på bakgrunn av det høye prisnivået, initiativ til at prismodellen ved valg skulle reforhandles. Resultatet av forhandlingene mellom SKD og EDB ble en alternativ prisliste som kommunene kunne velge i stedet for den opprinnelige prisen fastsatt i avtalen mellom EDB og SKD. Det ble utarbeidet informasjon om den alternative prismodellen i et brev fra EDB til kommunene datert 4. desember I forkant av utsendelse fra EDB hadde SKD gjennomgått brevets innhold, og bidratt til utformingen. Brevet ble også inntatt på KRDs informasjonsside på internett. 1 Korrespondansen mellom SKD og EDB i forbindelse med utformingen av brevet, og den informasjon som fremgår på KRDs internettside viser etter tilsynets oppfatning at SKD og EDB hadde en felles forståelse av den opprinnelige prismodellen i samsvar med det EDB har anført i nærværende sak. Ergo sendte etter dette ut informasjon til kommunene med kommentarer til opplysningene på KRDs hjemmeside. Av informasjonsskrivet fremgikk det bl.a. at det ikke var nødvendig for kommunene eller andre som samarbeider om innkjøp å forholde seg til andre enn Ergo med tanke på manntallsdata. Ved brev av 21. mars 2007 fra SKD til Ergo imøtegikk SKD dette og presiserte at alle kommuner som skulle ha manntall 2 måtte forholde seg til EDB. Også av korrespondansen mellom KRD og EDB om utformingen av brevet 4. desember 2006 fremgår det klart at SKD var opptatt av at det skulle fremgå at EDB var distributør av opplysningene fra DSF. I forbindelse med gjennomføring av folkeavstemninger i 2007 og ved gjennomføring av kommunevalgene samme år kom uenigheten mellom Ergo og EDB om omfanget av betalingen for uttrekk på spissen. Den 19. april sendte Ergo en bestilling til EDB på manntallsuttrekk som omfattet samtlige av de 262 kommunene som hadde valgt Ergo som leverandør av valgtjenester. Av brevet fremgikk det klart at Ergo forventet å betale kun kr 750,- pr uttrekk/oppdatering selv om uttrekket omfattet 262 kommuner. Ergo forholdt seg således ikke til noen av de prismodeller som SKD og EDB hadde lagt til grunn. Basert på antall uttrekk og tilleggskostnader skulle dermed betalingen for Ergos bestilling være kr ,- etter Ergos oppfatning. Ergo har beregnet prisdifferansen i forhold til EDBs modell til å være ca kr ,-. Da EDB mottok bestillingen kontaktet de SKD for å avklare om det var i orden at fakturaene ble sendt Ergo i stedet for direkte til kommunene. I følge KRD var det akseptabelt så lenge det fremgikk klart at det var EDB (og ikke Ergo) som var distributør. EDB sendte dermed alle fakturaene samlet til Ergo. Fakturaene var basert på det nye alternativet i den reforhandlede avtalen, jf ovenfor. Ergo aksepterte ikke dette, og sendte fakturaene i retur. Dermed sendte EDB fakturaene direkte til kommunene som var omfattet av Ergos bestilling. Ergo opplyser at de har avtalt med sine kunder at EDBs leveranse av DSF-opplysninger til manntall er inkludert i Ergos pris til kundene. Dersom prismodellen EDB har benyttet skal legges til grunn vil Ergo påføres en ekstrakostnad på ca kr ,-. 4 Partenes anførsler Partsinnleggene har blitt omfattende i saken, særlig fra Ergos side. I saksfremstillingen nedenfor er derfor gjengivelsen av anførslene kortet betraktelig ned. 4.1 Ergo har i korte trekk anført: 1 Se 2 Her er SKDs språkbruk neppe helt presis, det må menes rådata som underlag for manntall, slik det fremgår klart av hjemmesiden til KRD.

4 4 Det er to relevante markeder som berøres i denne saken. Det ene er det norske markedet for distribusjon av DSF-opplysninger der EDB er monopolist og innehar en dominerende posisjon. Det andre markedet er markedet for valgtjenester, der det for valgsystem, manntallsutskrifter, datagrunnlag for valgkort og stemmesedler kun er Ergo og EDB og som tilbyr disse tjenestene i dag. Ergo er her leverandør av valgløsninger for kommuner som representerer 76 % av de stemmeberettigede. Den opprinnelige avtalen mellom EDB og SKD slår fast i bilag 6 at prisen på 750,- pr uttrekk gjelder uavhengig av antall personer som er med i uttrekket. Dermed skal det bare betales kr 750,- pr uttrekk når Ergo leverer en bestilling på vegne av samtlige kunder. Endringsavtalen mellom SKD og EDB med alternativ prismodell er ulovlig. Partene kan ikke øke prisene i etterkant av en avholdt anbudskonkurranse der EDBs tilbudte priser ble foretrukket i konkurranse med Ergo. Det er to forhold som etter Ergos oppfatning utgjør misbruk etter krrl 11: Det ene er at EDB kobler sammen betalingen for den tjenesten de har rett til å distribuere (DSFopplysninger) med betalingen for de konkurranseutsatte tjenestene manntall i forbindelse med produksjon av valgkort, valgdagsmanntall og ajourholdt foreløpig manntall. Fakturaene EDB har sendt til Ergos kunder på til sammen ca kr ,- dekker etter alt å dømme også ovennevnte konkurranseutsatte tjenester. Det vises herunder til utformingen av brevet fra EDB til kommunene av 4. desember 2006 og til den informasjon som er inntatt på KRDs internettside. Utformingen av brevet og internettsiden tyder på at EDBs priser også omfatter ovennevnte tjenester. Siden kundene da uansett må betale EDB for store deler av valgtjenestene er det ikke noe poeng å også betale Ergo for de samme tjenestene. På sikt vil det bety at Ergo må forlate markedet for valgtjenester, og at EDB dermed vil få monopol også her. Det andre forholdet som utgjør et misbruk er at EDB tar seg betalt 262 ganger for en tjeneste som kun leveres en gang. Prissettingen er basert på at hver kunde får en daglig leveranse, og ikke på den reelle situasjonen som er at kundene har organisert seg i et innkjøpssamarbeid. I tillegg tar EDB seg også betalt for tjenester Ergo leverer til sine kunder, jf EDBs sammenkobling omhandlet ovenfor. De som blir skadelidende er Ergos kunder på valgtjenester. EDB utnytter dermed sin monopolstilling til å kreve urimelige priser av sine kunder. Dette utnyttende misbruket har dessuten en ekskluderende effekt siden det ikke blir lønnsomt å konkurrere med EDB. Alternativt kan saken anses som en sak om marginskvis eller predasjonsprising. Konkurransetilsynet må i tilfelle undersøke følgende regnestykke: EDBs samlede inntekter fra kunder som både kjøper DSF-opplysninger og valgløsning fra EDB - EDBs samlede inntekter fra salg av DSF til egne valgkunder = X Dersom X ikke er tilstrekkelig til å dekke EDBs egne produktspesifikke kostnader ved EDBs egen valgløsning foreligger en ulovlig marginskvis. 4.2 EDB har i korthet anført: I den grad det skal foretas en markedsavgrensning i denne saken dreier det seg om et større marked for databehandlingstjenester hvor EDB yter tjenester overfor SKD i forbindelse med DSF. Den opprinnelige avtalen mellom SKD og EDB må forstås slik at hver kommune skulle belastes for hvert uttrekk. Det vises her bl.a. til klausulen i bilag 6 pkt 1 om justering ved reduserte volum som følge av at SKD benyttet seg av sin rett til å distribuere selv. Det er klart ut fra den etterfølgende korrespondanse mellom EDB og SKD at partene hadde en felles forståelse av avtalen. Konkurransetilsynet er uansett ikke rett instans for å avgjøre dette fortolkningsspørsmålet.

5 5 Avtalen omfattet flere forhold der EDB ville kunne levere noen tjenester med fortjeneste, andre med tap. Det går derfor ikke an å ta ut et element og trekke slutninger om prisnivåets rimelighet ut fra det. Avtalen mellom SKD og EDB binder EDB i forhold til hvilken pris som kan kreves av kommunene. Prissettingen kan dermed ikke regnes som et utnyttende misbruk etter krrl 11. EFdomstolens sak C-30/87 Corrine Bodson er ikke relevant siden gravferdstjenestene som var omhandlet der var en type tjenester som også kunne vært tilbudt av private, men der det offentlige gjennom lovgivningen sikret at den ble utført som en monopoltjeneste. DSF er derimot et offentlig monopol selv uten slik lovgivning, og tjenesten kan kun utføres av SKD eller av den som får i oppdrag av SKD å gjennomføre distribusjon. SKDs distribusjon av DSF faller dermed utenfor virkeområdet til krrl 11 siden det er tale om utførelse av en offentlig tjeneste. Det forhold at SKD lar EDB utføre tjenesten for seg bringer ikke forholdet inn under konkurranseloven. For det tilfelle at 11 likevel er anvendelig, anføres det at den som har ansvaret for prisene er SKD, og at Konkurransetilsynet ikke har en tilsvarende hjemmel som EF-art. 86, som EFdomstolen anvendte som hovedgrunnlag i Corrinne Bodson. Atter subsidiært anføres det at det ikke kan være tale om en urimelig høy pris i denne saken, siden IBM ble tildelt kontrakten etter anbudskonkurranse der bl.a. også Ergo deltok. EDB har ikke forsøkt å koble DSF-distribusjon med valgtjenester. En slik kobling er heller ikke rettslig mulig i dette tilfellet, da EDB i henhold til avtalen med SKD er forpliktet til å inngå avtale med enhver kunde som har tillatelse fra kompetent folkeregistermyndighet, jf avtalen med SKD pkt Ergo er den dominerende aktøren i markedet for valgløsninger med kommuner som klienter som representerer 76 % av de stemmeberettigede. EDB er ikke dominerende i dette markedet og kan ikke rammes av forbudet mot predasjonsprising i krrl 11. Uansett går EDB med overskudd på valgtjenestene, og det kan ikke være tale om predasjonsprising. Marginskvisproblematikk er ikke relevant her. EDB har leveringsplikt i forhold til DSF. Prisen er fastsatt i avtale med SKD, og EDB har ingen mulighet for å drive med marginskvis. 5 Nærmere om konkurranseloven 11 Konkurransetilsynet kan pålegge foretak eller sammenslutninger av foretak som overtrer forbudene i konkurranseloven 10 og 11 å bringe overtredelsen til opphør, jf. konkurranseloven 12 første ledd. Konkurranseloven 11 forbyr et dominerende foretaks utilbørlige utnyttelse av sin stilling. Bestemmelsen tilsvarer EØS-avtalen artikkel 54 og EF-traktaten artikkel 82. Praksis knyttet til tolkningen av disse bestemmelsene vil således være relevant ved anvendelsen av konkurranseloven 11. Forbudet i 11 retter seg mot foretak, og det er to kumulative vilkår som må være oppfylt for at det skal kunne konstateres en overtredelse. For det første må foretaket inneha en dominerende stilling. Dernest må foretakets atferd utgjøre en utilbørlig utnyttelse. De konkrete overtredelser nevnt i 11 annet ledd bokstav a d er kun eksempler på overtredelsesformer. 6 Konkurransetilsynets vurdering Konkurransetilsynet mottar svært mange henvendelser om påståtte overtredelser av konkurranseloven 10 og 11. Konkurransetilsynet har ikke ressurser til å foreta en grundig realitetsbehandling av alle disse henvendelsene, og har adgang til å avslå en anmodning om påbud om opphør på bakgrunn av en prioritetsvurdering 3, jf. konkurranseloven 12 tredje ledd. 3 Jf. Ot.prp. nr. 6 ( ) pkt

6 6 6.1 De relevante marked Konkurransetilsynet har ikke funnet det nødvendig å foreta en mer inngående markedsavgrensning i denne saken utover det som fremkommer om markedsforholdene nedenfor. For en analyse av om EDB har markedsmakt i forhold til de spørsmål denne saken reiser kan det konstateres at kommuner og fylkeskommuner må ha tilgang på DSF-opplysninger i forbindelse med gjennomføring av lovpålagte oppgaver ved valg. Det finnes ikke noe alternativ til DSF. EDB er via avtalen med SKD den eneste distributøren av rådata fra DSF. Dermed legger tilsynet til grunn at det er et eget marked for distribusjon av rådata fra DSF og at EDB er monopolist i dette markedet. Partene synes for øvrig å være enige om at det er et eget marked for valgtjenester, jf omtalen ovenfor, og tilsynet legger også det til grunn her. I dette markedet er Ergo den største aktøren. I følge egne opplysninger representerer Ergos kunder 76 % av de stemmeberettigete. 6.2 Urimelige priser og kobling av tjenester Ved vurderingen av om en atferd kan antas å være en "utilbørlig utnyttelse", er det avgjørende vurderingstemaet om foretaket opptrer på en måte som medfører fare for at konkurransen i det relevante markedet reduseres eller elimineres. Det skal i henhold til praksis svært mye til før høye priser skal anses som en "utilbørlig utnyttelse" etter bestemmelsen. Utgangspunktet er at konkurransemyndighetene ikke regulerer prisene i et marked som sådan, men høye priser kan være en indikator på at konkurransen i det aktuelle marked ikke fungerer slik den burde. Tilsynet er av den oppfatning at EDBs fortolkning av prismodellen i den opprinnelige avtalen med SKD sannsynligvis må være riktig. Ordlyden i avtalens bilag 6, pkt 1.3 og kommentarene til dette isolert sett løser ikke spørsmålet. Sammenhengen med klausulen i bilag 6 pkt 1 sammenholdt med hovedavtalen pkt 11 tyder likevel på at distributøren hadde grunn til å forvente et visst volum av ordrer. Det er for øvrig normalt å operere med forventninger om et visst volum når man inngir pris i en tilbudskonkurranse. Dersom vederlaget ikke skulle beregnes for hvert uttrekk pr kommune ville inntektene til distributøren bli meget usikre, og avhenge av hvor mange kommuner som gikk sammen om å levere inn en felles bestilling. Avtalepartenes etterfølgende opptreden tyder også klart på at de la til grunn en slik forståelse som anført av EDB. Tilsynet finner det dermed ikke sannsynlig at EDB og SKD oppjusterte vederlaget da den alternative prismodellen ble utformet høsten Den opprinnelige prisen som EDB har operert med er da et resultat av en anbudskonkurranse der oppdraget ble tildelt i konkurranse med andre bl.a. basert på hvilken leverandør som tilbød lavest pris. Den justerte alternative prismodellen vil være et rimeligere alternativ for kundene. Selv om det neppe kan utelukkes, har det formodningen mot seg at en slik pris vil være urimelig etter krrl 11. I forhold til anførselen om kobling av tjenester kan tilsynet ikke se at EDB inkluderer tjenester Ergo utfører i prisen for leveranse av rådataene. Prisen for den rene rådataleveransen er fastslått i avtalen mellom SKD og EDB. Det fremgår videre etter tilsynets oppfatning tydelig av avtalen, av informasjonsbrevet fra EDB av 4. desember 2006 og av informasjonen på KRDs hjemmeside for valget i 2007 at prisen kun omfatter rådataleveransene. Eksempelvis er det på nettsiden til KRD presisert: Det er altså konkurranse mellom valgsystemleverandører på bearbeiding av manntallet, mens EDB har enerett på levering av rådata.

7 7 Fakturaene fra EDB er basert på prismodellen avtalt med SKD, og omfatter dermed kun leveranse av rådata. Tilsynet kan etter dette ikke finne grunnlag for Ergos påstand om kobling mellom den betaling EDB krever for monopoltjenestene og utførelsen av konkurranseutsatte tjenester. Tilsynet kan videre ikke se at prisen for rådata fra DSF gjør det vanskeligere for Ergo å konkurrere med EDB på tjenester som innebærer bearbeiding av rådataene. Det er klart at det er EDB som har enerett på distribusjon av rådataene fra SKD til kommunene og fylkeskommunene. Det følger av dette at det er EDBs og Ergos kunder som må ta kostnaden med innkjøp av rådata ikke det foretak som tilbyr bearbeidingstjenester. I den grad Ergo har inngått en avtale med sine kunder om at det er Ergo som skal betale for rådataene er det en risiko Ergo frivillig har påtatt seg. Det vil da ikke være relevant i denne sammenheng å ta hensyn til kostnadene til innkjøp av rådata når Ergos kostnader ved å tilby tjenester skal beregnes. Foretakenes kunder må således betale den samme prisen for rådataene uansett hvilken tjenesteleverandør de velger i markedet for valgsystemer. EDB vil da i utgangspunktet ikke ha noen konkurransefordel av den pris kundene må betale for rådataleveransene når de skal konkurrere med Ergo i markedet for valgsystemer. På denne bakgrunn finner Konkurransetilsynet ikke grunnlag for å prioritere ytterligere ressurser til videre behandling i denne del av saken. 6.3 Predasjonsprising Ergo har anført at saken kan vurderes som en sak om det Ergo betegner som predasjonsprising eller marginskvis. I følge Ergo består misbruket i at EDB bruker inntektene fra distribusjon av data fra DSF til å subsidiere prisene for tjenestene i markedet for valgsystemer slik at prisene her ikke dekker kostnadene ved å produsere tjenestene. Ergo fremmer anførselen, men understreker samtidig at det neppe er nødvendig for tilsynet å bruke mye ressurser på dette. Tilsynet har mottatt oversikt fra både Ergo og EDB om kostnader og inntekter knyttet til salg av tjenester i dette markedet, og om EDBs totale inntekter fra distribusjon av rådata fra DSF. Tilsynet bemerker at i markedet for valgløsninger er Ergo den klart største tjenestetilbyderen, betydelig større enn EDB. Den oversikten tilsynet har mottatt gir videre ikke indikasjoner på at EDB tilbyr tjenestene til under kostpris. Basert på markedsforholdene og den mottatte informasjon anser tilsynet det lite sannsynlig at det er grunnlag for inngrep. På denne bakgrunn finner tilsynet ikke grunnlag for å prioritere ytterligere ressurser til videre behandling av saken. 6.4 Klagerett Avgjørelsen kan påklages innen tre uker, jf. konkurranseloven 12 tredje ledd. En eventuell klage stiles til Fornyings- og administrasjonsdepartementet, men sendes til Konkurransetilsynet. Konkurransetilsynet gjør for øvrig oppmerksom på at personer som mener seg rammet av en overtredelse i strid med konkurranseloven 10 og 11, selv kan forfølge saken ved å reise sak for domstolene. Man er således ikke avhengig av at Konkurransetilsynet involverer seg i saken og eventuelt griper inn for å beskytte seg mot en overtredelse. Med hilsen

8 8 Henrik Lande (e.f.) seniorrådgiver Hilde Ognedal seniorrådgiver Kopi til: Advokatfirmaet Haavind Vislie AS Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Mottakere: Simonsen Advokatfirma DA Postboks 6641 St. Olavs plass 0129 Oslo