Valgets kval Fritt sykehusvalg Side 6-13

Transkript

1 Magasinet Aktualitetsmagasin september/oktober etisk handel Helse Sør-Øst jobber for en etisk leverandørkjede Side 18 Trening på jobb I Horten kommune gjør trening underverker Side 14 Valgets kval Fritt sykehusvalg Side 6-13

2 Leder Aktuelt Innhold Sterkt halvårsresultat for KLP KLP-konsernet leverer et driftsresultat på 1,5 milliarder kroner for første halvår. Tekst: Peder Ullevold Konkurranse og økonomi Kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich Nedgangen i internasjonal økonomi ble snudd til økonomisk vekst for flere av verdens ledende økonomier i andre halvdel av Det ga bedring i resultatene hos alle de store pensjonsleverandørene i Norge. KLP hadde i 2009 en verdijustert avkastning på 7,7 prosent, mens Storebrand og Vital hadde en verdijustert avkastning på henholdsvis 4,8 og 5,4 prosent. KLP leverer et relativt sterkt resultat for første halvår i år. I lys av utviklingen i andre kvartal er vi godt fornøyd med den avkastning vi har oppnådd. Børsuroen som vi så på forsommeren viser at det er en underliggende nervøsitet i markedet. Finanspressen og markedsaktører har en tendens til å fokusere på avkastningstall fra kvartal til kvartal. Høy verdijustert avkastning er i seg selv ikke avgjørende hvis kostnadene ved pensjonsordningen er høyere enn andre leverandører. Det som skaper verdi for kunden er avkastningen etter at kostnader er trukket fra. Lave kostnader og effektiv drift er sammen med god avkastning avgjørende for den langsiktige verdiskapingen. Vi tror dette budskapet er oppfattet av pensjonskundene. Kun en av KLPs kunder har besluttet å gå på anbud denne høsten. Vi vet at mange har gjennomført en vurdering av om man skal gå inn i en krevende anbudsprosess. Det er nærliggende å tenke seg at KLPs gode resultater har hatt litt å si for de konklusjonene våre kunder har trukket. Vi kan i hvert fall konstatere at flere av våre konkurrenters kunder har en annen vurdering. I alt er kundefond for godt over tre milliarder kroner på anbud denne høsten. I underkant av 200 millioner kroner av disse er i KLP. Uansett, det blir en spennende konkurranse i høst. 06 Foto: Elin Festøy Fritt sykehusvalg i ti år En fersk undersøkelse fra KLP viser at ordningen med Fritt sykehusvalg er langt mer kjent en antatt. Trening i arbeidstiden I Horten kommune har tilbud om trening i arbeidstiden gjort underverker for både rygg, armer og nakke. Sommerferie med Blå Kors I år har Blå Kors arrangert ni ferieleirer for familier som har rusproblemer nært inne på livet. Etisk handel i helse-norge Helse Sør-Øst ønsker å forplikte sykehusene til å bruke den store innkjøpsmakten de har til å tenke miljø og klima. Skolebrann Fjern søppeldunken oppfordrer KLP Skadeforsikring skolene i KLP-kommunene. Tiltaket minsker faren for brann, mener de. Forvaltningen av livselskapets midler viser fortsatt gode resultater. Første halvår ga et godt resultat for KLP til tross urolige finansmarkeder i andre kvartal. Verdijustert og bokført avkastning for kollektivporteføljen endte på henholdsvis 2,1 og 2,2 prosent i første halvår. Omløpsobligasjoner og eiendom var de viktigste bidragsyterne til den gode avkastningen i første halvår. Gjennom andre kvartal oppnådde KLP en verdijustert avkastning på minus 0,1 prosent, mens den bokførte avkastningen endte på 0,9 prosent. - KLP leverer et sterkt resultat for første halvår. I lys av fallet i andre kvartal er vi godt fornøyd med den avkastning vi har oppnådd, sier konsernsjef Sverre Thornes i KLP. - Vi har en meget god soliditet, og store urealiserte merverdier som også fremover vil komme kundene til gode, sier han. KLP- konsernets forvaltningskapital har nå kommet opp i 263,9 milliarder kroner. Dette er en vekst siden 2. kvartal i fjor på 20 milliarder kroner. Dette kommer i all hovedsak som følge vekst i KLPs forsikringsfond. Stabil markedssituasjon KLP opprettholder en solid markedsposisjon innen offentlig tjenestepensjon. - Hittil i år har sju kommuner besluttet å konkurranseutsette sin pensjonsordning og - Tilliten til ledelsen er tynnslitt, sier tillitsvalgt Åsmund Bredeli til Dagens Næringsliv. Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål og Aker ble formelt slått sammen 1. januar 2009, men fusjonsprosessen er ikke over før i Da skal de ulike fagmiljøene være sammenslått og flyttet, slik at fusjonen skal få den ønskede faglige og økonomiske effekten. Dette betinger blant gjennomføre anbud i år. Vi ser det som en anerkjennelse av vårt arbeid at kun en av disse har sin pensjonsordning hos oss i dag, sier konsernsjef Thornes. Nytt eiendomskjøp i Oslo KLP har i andre kvartal inngått avtale om kjøp av det bygget Skatt Øst disponerer i Bjørvika, med overtakelse i august. Dette utgjør en investering i størrelsesorden 725 millioner kroner. I tillegg overtok KLP sitt nye hovedkontor i Bjørvika i Oslo, som utgjør en investering på 1,2 milliarder kroner. KLPs eiendomsinvesteringer utgjorde 11,4 prosent av kundenes pensjonsfond ved utgangen av første halvår. KLPs eiendomsinvesteringer har utviklet seg positivt i Dette har gitt grunnlag for en oppskriving av eiendomsverdiene med 201 millioner i andre kvartal og totalt 615 millioner kroner for halvåret. Vekst i kapital- og fondsforvaltning Forvaltning på vegne av kunder utenfor KLPkonsernet fortsetter å vokse. 12 milliarder kroner forvaltes på vegne av eksterne investorer og personkunder ved utgangen av første halvår. Dette er en vekst på 22 prosent det siste året. Netto nytegning i KLPs verdipapirfond fra konserneksterne kunder utgjorde 715 millioner kroner i første halvår. annet betydelige utbyggingsarbeider på Ullevål sykehus, som skal overta mange funksjoner fra Aker. Dette tror ikke legenes tillitsvalgte er mulig. Hovedårsaken er at eierne ikke har satt av penger til de ekstraordinære kostnadene prosessen fører med seg. OUS-ledelsen har anslått at de trenger ti milliarder kroner til å gjennomføre Sterk posisjon innen skadeforsikring KLP Skadeforsikring har beholdt en betydelig posisjon som leverandør av skadeforsikring til kommuner og fylkeskommuner. KLP Skadeforsikring hadde i første halvår et resultat på 12 millioner kroner. Det siste halvåret har vært preget av fem store eiendomsskader, hvorav tre store skolebranner. KLP Skadeforsikring har opprettholdt en god soliditet som setter selskapet i stand til å håndtere slike skader på en god måte. Oppgitte over sykehusfusjonen Legene ved det sammenslåtte Oslo universitetssykehus tror ikke det er mulig å gjennomføre den vedtatte sykehussammenslåingen på en ordentlig måte. 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 KLP Storebrand Vital Verdijustert avkastning Bokført avkastning ped@klp.no 2,1 % 2,2 % 2,1 % 1,6 % 1,6 % 1,4 % prosjektet, men så langt er det ikke gitt en krone i omstillingsmidler. Helseministeren har sagt at det er eieren, Helse Sør Øst, som må komme opp med pengene, men der i gården er kassa bunnskrapt. Det er nesten så folk ler. Avstanden mellom ledelsen og oss på gulvet er blitt veldig lang, sier en av de tillitsvalgte til avisen. 2 KLP Magasinet KLP Magasinet 3

3 Norge rundt Oldefar på Facebook Frithjof Haug (93) syntes det ble kjedelig å høre barnebarn og oldebarn snakke om Facebook. Han ble like godt medlem selv, skriver Vi over Guttunger må jo ha noe å leke med, humrer 93-åringen fra Kviby der han sitter over tastaturet til sin flunkende nye bærbare PC. Mener pensjonsalderen bør være 75 år Dagens 75-åringer er ikke hva de en gang var, og pensjonsalderen i Norge bør heves opp dit, mener professor i samfunnsøkonomi Steinar Strøm ved Universitetet i Tromsø. Han vil heve pensjonsalderen for å finansiere velferdsstaten og eldrebølgen. TV-titting forkorter livet For hver time du sitter i sofaen foran TVen øker risikoen for å dø med 11 prosent. Dette er konklusjonen på en undersøkelse som er gjort av Baker IDI Heart and Diabetes Institute i Australia av 8800 voksne. Vil ha mer ferie fremfor tidligpensjon I undersøkelsen som er utført på oppdrag fra Akademikerne, svarer 54 prosent at de ville hatt lengre ferie fremfor å gå av med pensjon tidlig. 35 prosent svarer det motsatte, skriver NTB. Leder Knut Aarbakke i Akademikerne mener dette viser at større grad av fleksibilitet øker samfunnets evne til å nyttiggjøre seg av arbeidskraften lenger. Tallene viser at kvinner i større grad enn menn ville valgt mer ferie framfor tidlig pensjonering om de kunne velge. Musikk hjelper slagrammede Sang og musikk kan vise seg effektivt for slagpasienter som må lære seg et nytt språk på nytt, viser en undersøkelse ved Harvard Medical School. - Å musisere gir opplevelse til flere sensorer og aktiverer forbindelsene til flere deler av hjernen, sier professor Gottfrie Schlaug ifølge Aftenposten. Priser seniorene Sirdal kommune vil føre en aktiv seniorpolitikk, melder Stavanger Aftenblad. Kommunen vil gjøre dette for å beholde erfaring og samtidig spare utgifter til AFP. Et av virkemidlene arbeidsmiljøutvalget foreslo nylig, var mer fritid og kortere arbeidstid. De som står på i full stilling kan ifølge forslaget se frem til sluttbonus på kroner etter fylte 63 år, kroner etter fylte 64 år og kroner etter fylte 65 år. Hjerteflimmer kan være arvelig Lider du av hjerteflimmer, kan det være arvelig. Det viser en ny studie som blant annet tar for seg DNA fra flere hundre tromsøværinger, ifølge bladet Pensjonisten. Årsaken kan også bunne i miljøfaktorer eller annen sykdom. Pasienter med hjerteflimmer plages gjerne av uregelmessige hjerteslag, men kan også kjenne press over brystet, få brystsmerter, tung pust, dårligere kondisjon og besvime. Bemanner pleieavdelinger med bare menn Stavanger kommune vil bemanne pleieavdelinger med bare menn for å undersøke hvilken effekt kjønn har for tilbudet til pasientene. En forsker skal over flere uker observere hvilken effekt mannlige omsorgsarbeidere har på pasienttilbudet ved en eller flere avdelinger i Stavanger. Prøveprosjektet er et ledd i et forsøk på å få flere menn inn i omsorgsyrker. Det har siden 2005 vært en økning på om lag årsverk i helse og omsorgstjenestene. Statistisk sentralbyrå Skal lære klimaarbeid av svenskene Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) var nylig i Sverige for lære hvordan kommunene kan stimuleres i sitt klimaarbeid. Kommunene står for rundt halvparten av det landbaserte klimagassutslippet. Derfor er det veldig interessant å se hvilke verktøy staten kan tilby for å bidra til kutt i disse utslippene, sier Navarsete til NTB. Sp-statsråden påpeker at alle norske kommuner skulle ha en energi- og klimaplan innen juli i år. Med noen få unntak er dette på plass, og Navarsete sier tre av fire kommuner har dette arbeidet på dagsorden. Flere faglærte i omsorgstjenestene Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det siden 2005 er en samlet økning på om lag årsverk i helse og omsorgstjenestene. 80 prosent av disse årsverkene er besatt av personell med helse- og sosialfaglig utdanning, og samlet sett har andelen faglærte i samme periode økt fra om lag 70 til 72 prosent. Frustrerende å henge opp bilder? De fleste har sikkert opplevd hvor frustrerende det kan være å henge opp bilder og å få dem til å henge på rett linje med andre bilder. Nå har det kommet en løsning for nettopp dette hverdagsproblemet. Det første man gjør med bildeopphengeren er å plassere den bak bildet og stramme bildetråden. Bildeopphengeren sitter da på bilderammen. Ta den og bildet med bort til veggen der du ønsker at det skal henge og dytt rammen forsiktig inntil. Bildeopphengeren lager da et lite hull i veggen hvor du deretter slår inn spikeren for å henge bildet opp. Kr 98,- Praktisk bagasjevekt Flyselskaper over hele verden tar stadig mer betalt for overvekt på bagasje. Det er ofte vanskelig å beregne hvor mange kilo bagasje man pakker, og flyselskapene opererer ofte med forskjellige grenser for hvor mye du får lov til å ha med deg. Denne elektroniske bagasjevekten veldig praktisk å ha med på ferie. Kr 199,- 4 KLP Magasinet KLP Magasinet 5

4 Med rett til å velge Rettigheten Fritt sykehusvalg har i ti år sikret pasienters rett til å velge sykehus. En fersk undersøkelse fra KLP viser at ordningen er langt bedre kjent enn selv Frittsykehusvalg.no og Helsedirektoratet har trodd. Likevel tyder mye på at rettigheten er lite brukt. Foto: Scanpix

5 En fantastisk rettighet Tre dager etter at Knut Bakken ble lagt inn på Moss sykehus, ligger han etter eget ønske klar til angiografiundersøkelse hos Feiring-klinikken ved Mjøsa. Tekst og foto: Elin Festøy - Jeg sa det alt ved innleggelsen - jeg vil til Feiringklinikken, forteller Knut Bakken fra Askim, som fikk utført en bypass-operasjon ved hjerteklinikken for ti år siden og har vært svært fornøyd med oppfølgingen han fikk den gang. - Derfor var jeg aldri i tvil, sier han. Men Bakken tror muligheten for fritt sykehusvalg er for lite kjent blant folk flest. - Dette bør det skrives mer om - det er en fantastisk rettighet, sier han fornøyd, bare en time etter inngrepet. Svært lite brukt Rettighetene Fritt sykehusvalg er i disse dager ti år gammel, og ble innført i forbindelse med pasientrettighetsloven i I dag tyder ingenting på at ordningen er hyppig brukt. - Vi har lite tall, og skal i høst gjennomføre en undersøkelse på hvem som benytter seg av ordningen, forteller Janne K. Kjøllesdal, ansvarlig for informasjonstjenesten Fritt Sykehusvalg Norge hos Helsedirektoratet. De driver både nettstedet for ordningen og koordinerer en informasjonstjeneste på telefon. Beate Huseby, avdelingsdirektør i avdeling for økonomi og analyse hos Helsedirektoratet, bekrefter mangelen på oversikt. - Det vi vet er at folk stort sett blir behandlet der de bor. Det er totalt kun fem prosent av alle pasienter som ikke blir behandlet i egen region, og i denne andelen ligger også pasienter som benytter spesialisert behandling, sier Huseby, og viser til at andelen pasienter som velger fritt sykehusvalg derved kun utgjør en liten andel av disse fem prosentene. - Selv fem prosent er lite, og Fritt sykehusvalg utgjør langt mindre enn det. Derfor har vi rett og slett ikke noen statistikk på dette, sier Huseby. Første måling av kjennskap Norstat-undersøkelsen KLP Magasinet har gjennomført i sommer er den første representative meningsmålingen i Norge om bruk og kjennskap til Fritt sykehusvalg. Undersøkelsen viser at 78 prosent liker ordningen. 23 prosent oppgir at de eller nærmeste familie har benyttet fritt sykehusvalg en eller flere ganger, mens 32 prosent oppgir at de kjente ordningen men benyttet tildelte sykehus prosent er høyt - at folk har benyttet rettigheten sin er positivt, sier Kjøllesdal, som også er overrasket over at så mye som 32 prosent svarer et ubetinget ja på at de vil undersøke alternative sykehus hvis de eller nærmeste familie har behov for sykehusbehandling. Hele 46 prosent sier de vil undersøke alternativer kun hvis det er lange ventelister ved det tildelte alternativet. - Dette viser at folk er bevisste. Og at så mange ser på ventelister tror jeg speiler debatten i offentligheten og pressen, hvor helsekøer ofte får fokus, sier hun. Kunne velge på kvalitet Kjøllesdal bekrefter at de ønsker å gjøre det enklere å velge basert på kvalitet, noe pasient Knut Bakken etterspør. - Vi har også inntrykk av at folk er opptatt av kvaliteten, og det er vår utfordring å legge til rette for det også, sier Kjøllesdal. - Jeg synes tallene i undersøkelsen er positive, men det er jo ikke tid for å hvile på laurbærene. Folk er mer og mer bevisste på å innhente informasjon, og når det gjelder å ta større ansvar for egen helse så blir bedre og bedre informasjon bare viktigere. sier hun, og tror det må informeres om rettigheten hele tiden. Ingen økonomiske utslag Selv om den ferske undersøkelsen viser at ni av ti nordmenn kjenner til ordningen, så er det ingenting i helseregionens regnskaper som tyder på at den er spesielt mye brukt. Huseby sier de ikke kan se at Fritt sykehusvalg-ordningen gir noen merkbare økonomiske utslag hos helseregionene. Jon Magnussen, Instituttleder ved institutt for samfunnsmedisin, NTNU, bekrefter at ordningen gir lite utslag rent samfunnsøkonomisk. - Siden vi kun kan se hvem som får behandling i en annen region enn hjemregionen, så kjenner vi heller ikke andelen som aktivt har valgt å dra til et annet sykehus i samme region, sier Magnussen, og peker også på at det å ikke velge annet behandlingssted også kan være en måte å utnytte valgretten sin på. Men Magnussen mener intensjonen ved ordningen er god, og også at den kan ha positive samfunnsøkonomiske effekter. - Du får en mulighet til å utnytte kapasiteten du har på en god måte for du kan dra hvor du vil i landet, noe som kan virke skjerpende på ventelister og kvalitet. Samtidig er økte rettigheter et gode i seg selv, sier Magnussen. Vanskeligere å planlegge Men Magnussen ser også problemer - spesielt fordi dagens helsevesen er organisert etter regioner. - Ulempen med Fritt sykehusvalg er at det skaper noen potensielle problemer med kapasitetsplanlegging i et veldig regionalisert helsevesen. Helseforetakene planlegger en kapasitet som i stor grad er basert på befolkningsgrunnlaget og historiske pasientstrømmer. Hvis man da innfører en ordning som gir folk mulighet til å reise hvor de vil, vil det bli vanskeligere. Distriktspolitisk vil vi kanskje kunne risikere pasientlekkasjer som kan utarme kompetansen i en region. Denne faren ser også Huseby. - Enkelte sykehus har svært få pasienter innenfor de ulike diagnosene. Dette innebærer også at ventelisteinformasjonen kan bli misvisende, da andelen kompliserte eller enkle tilfeller vil slå tydelig ut. Huseby legger også til at Helsedirektoratets statistikk viser at ventelistene i praksis er korte i Norge i dag. - Det er mye skriving om ventetid i Norge, men det er faktisk slik at hele 85 prosent av alle pasienter får behandling eller utredning innen et halvt år og 25 prosent innen en måned, sier Huseby, og påpeker at pasienter også bør ta hensyn til at sykehusbytte vil ta tid. - Da kommer man ofte i praksis inn som en helt ny pasient. Vinningen ved eventuelt å skifte til en behandlingsinstitusjon med kortere venteliste kan fort gå opp i spinningen, sier hun. «Du får en mulighet til å utnytte kapasiteten du har på en god måte for du kan dra hvor du vil i landet, noe som kan virke skjerpende på ventelister og kvalitet. Samtidig er økte rettigheter et gode i seg selv» Jon Magnussen, NTNU! Fritt sykehusvalg Fritt sykehusvalg ble innført som en rettighet i Pasientrettighetsloven i Intensjonen er både et styrket pasientdemokrati, og også kvalitetsheving blant behandlingsinstitusjonene. Siden iverksettelsen i 2001 har alle pasienter hatt rett til å velge behandlingssted for ikke-akutt spesialistbehandling. Etter en revisjon av loven i 2003 ble også private behandlingssteder med avtale med det offentlige innlemmet. Rettigheten gir pasienter anledning til å velge fysisk behandlingssted både innenfor og utenfor helseregionen de tilhører. Helseregionen må betale transport- og behandlingskostnader. Helsedirektoratet har ansvar for å informere om ordningen, noe de gjør med en telefontjeneste og Frittsykehusvalg.no. Der oppdateres informasjon om ventelister og behandlingskvalitet hos de ulike institusjonene.! Høy kjennskap om Fritt sykehusvalg KLP Magasinets egen undersøkelse om kjennskap og bruk av Fritt sykehusvalg. Har du eller din nærmeste familie benyttet fritt sykehusvalg? 5% Ja - mange ganger 18 % Ja - en gang 9% Nei - vi kjente ikke til ordningen 23% Nei - vi benyttet tildelte sykehus 30% Nei - vi har ikke hatt behov for sykehus 6% Vet ikke Liker du ordningen med fritt sykehusvalg? 78% Ja 3% Nei 9% Jeg kjenner ikke til ordningen 10% Vet ikke - har ingen mening Hvis du eller din nærmeste familie har behov for sykehusbehandling, vil du undersøke alternative sykehus? 32% Ja 46% Ja - men kun ved lengre ventelister 9% Nei - jeg kjenner ikke til ordningen 7% Nei - jeg kjenner til ordningen, men vil benytte tildelte sykehus 6% Vet ikke Undersøkelsen er gjennomført med 1009 respondenter med representativ fordeling på geografi, kjønn, aldersgrupper, inntekt og husstandsstørrelse. Kilde: (Madigan/Norstat) 8 KLP Magasinet KLP Magasinet 9

6 Fritt sykehusvalg Viktig ordning som prioriteres for lite Jan Ovesen er assisterende generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, som samler 70 medlemsorganisasjoner med totalt medlemmer. Han ønsker seg mer utstrakt bruk av ordningen, for at pasientenes posisjon i helsevesenet skal styrkes. - Alt for få vet nok om Fritt sykehusvalg, og det gjenspeiler også bruken. Vi i FFO synes ordningen med fritt sykehusvalg var en veldig viktig og nødvendig ordning som ville styrke tilbudet til pasientene, og vi er glad for at den er rettighetsfestet, sier Ovesen, som tror mer utbredt bruk ville gi lavere ventetider. - Paradoksalt ser det ikke ut til at det systemet som kunne vært veldig viktig når ventetiden øker gjenspeiler seg at det da blir mer brukt. Det er ikke slik at kan si at da ventetidene var veldig høye var det mange som brukte det. I fjor økte den gjennomsnittlige ventetiden med 4 dager. Da var snittet på 75 dager. Og det illustrerer et stort problem for pasientene må vente lengre og være lengre syke enn nødvendig, gå lengre med smerte enn nødvendig og så videre, sier Ovesen, som også savner bedre kvalitetsinformasjon. - Ting som om folk er fornøyd, resultatene er bra, om avvikene er store, om de er gode på samhandling og overføring til oppfølging og rehabilitering - dette er ting pasienter er opptatt av og som dagens system ikke sier noe om. Enkelte tenker nok at enklere behandlinger godt kan vente og tas lokalt, men har man fått en tyngre diagnose så vil man ha det beste som kan redde mitt liv, sier Ovesen, som synes mangel på informasjon er det som har preget ordningens første ti år. - Ordningen har større potensiale. Det burde være en prioritet for politikere og helsefolk å gjøre ordningen enda bedre, sier han. Fritt valg med begrensninger Fritt sykehusvalg er ikke så fritt som det kan se ut som, forteller Stein Hytland, strategileder hos Feiringklinikken. Han forteller om avtaleforhold som gir forskjellsbehandling av pasienter - til tross for at Feiringklinikken er en integrert del av Fritt sykehusvalg. Tekst: Elin Festøy Da Fritt sykehusvalg ble innført også for private behandlingssteder med avtale med det offentlige i 2003, så ga det en prinsipielt viktig forankring for Feiringklinikken, forteller Hytland. - Dette er viktig juss for oss, for så lenge pasienter har rett til å velge Feiringklinikken, så har Feiringklinikken i prinsipp rett og plikt til å behandle dem, sier han. Det betyr igjen at staten har betalingsplikt. Østlendinger må vente Men det at Feiringklinikkens tilbud om hjertekirurgi, åreutblokking og utredning er del av valgtilbudet på Frittsykehusvalg.no innebærer likevel ikke at tilbudet er like tilgjengelig for alle. For private aktører er avhengige av avtaler med det offentlige, og helt siden helsereformen i 2002 har spesielt Helse Sør-Øst regelmessig kuttet ned på hvor mye Feiringklinikk-behandling de vil tilby sine pasienter. Etter som Feiringklinikken har stor søknad i Helse Sør Øst, innebærer dette at langt flere søker seg dit enn det avtalen gir økonomi til. - Konsekvensen blir at vi faktisk har to forskjellige ventelister hos oss - en for pasienter fra Helse Sør-Øst og en for resten av landet, hvor søknaden er mye lavere. De pasientene fra Helse Sør-Øst som det haster minst med kan måtte vente 3-4 måneder på angiografi (undersøkelse) hos oss, mens pasienter fra resten av landet kan slippe til på kort varsel, sier Hytland. Tøff konkurranse Sykehus i Helse Sør-Øst har de siste årene selv bygd opp sin kapasitet innen hjertekirurgi, som både har høy status og er relativt godt honorert. Hytland forteller at frem til 2004 var fokuset å få behandlet så mange som mulig. Nå er det i stedet konkurranse på hjertekirurgi. - Vi har rapporter - noen har skrevet til statsråden om det - om at de rett og slett har blitt rådet fra og sågar forhindret i å komme til Feiringklinikken når de har bedt om det, sier Hytland, og understreker at han er glad på pasientens vegne for all rask og god behandling, men beklager at pasienter kan oppleve en slik saksbehandling. - Det offentlige ønsker at Feiringklinikken skal bestå, men vi føler at de offentlige fagmiljøene legger premissene, slik at det offentlige kjøper mindre hos oss, sier Hytland. Dette begrunnes med at det er ledig offentlig kapasitet, men Hytland stiller spørsmålstegn ved dette. Han viser som eksempel til andel korridorpasienter og strykningstall for operasjoner på - Dette viser at det er konkurranse om ressursene på sykehuset. Det vi har stilt spørsmål ved er hvorfor det er så viktig å få pasientstrømmen bort fra Feiringklinikken, som ikke kan hjelpe med andre oppgaver, og inn i disse systemene som er så presset med mange andre viktige oppgaver fra før, sier han. Behandling på billigsalg Feiring har besluttet å operere også de 160 resterende pasientene fra Helse Sør Øst, som ifølge avtalen med helseregionen overskrider årskvoten. Det innebærer at Feiringklinikken kun vil få dekket 40 prosent, siden de da kun får ISF-innsatsdelen - de midlene som følger pasienten. Feiringklinikken får ingen basisbevilgning. - Dette er pasienter som har søkt seg til Feiringklinikken, og som vi har utredet. Det ville være totalt uverdig å ikke operere dem, sier Hytland, som derved også får noen inntekter på den kapasiteten klinikken har. Savner konkurranse på kvalitet Hytland er spesielt oppgitt over at fokuset fra det offentlige ligger så tungt på forkorting av ventelister, og at kvaliteten på behandlingen nedprioriteres. - Alle målinger på disse indikatorene viser at Feiringklinikken har best kvalitet på sitt tilbud, men når vi forhandler med helseregioner eller er i dialog med Helsedepartementet så legger de til grunn at tilbudet hos oss og de offentlige institusjonene er likeverdig. Derved får man ikke den konkurransen og kvalitetsforbedringen som var en av motivasjonene bak Fritt sykehusvalg, sier han. For slik han ser situasjonen i dag blir stadig flere pasienter penset inn på et tilbud med lavere kvalitet, mens Feiringklinikkens kapasitet blir dårligere utnyttet. Mens klinikken gjennomførte 1287 operasjoner i 2002, anslår de å være nede på 750 operasjoner i Fra et kvalitetsutviklingsperspektiv hadde det optimale vært at alle til enhver tid hadde prøvd å finne best tilbud. Dette ville hevet kvaliteten i hele tilbudet - det er selvsagt ikke meningen at alle skal til Feiringklinikken, sier Hytland. «Så lenge pasienter har rett til å velge Feiringklinikken, så har Feiringklinikken i prinsipp rett og plikt til å behandle dem»! Stein Hytland, strategileder hos Feiringklinikken Feiringklinikken Feiringklinikken tar inn om lag pasienter til angiografi-undersøkelse. Om lag 40 prosent av disse får blokket ut trange blodårer, mens om lag 15 prosent opereres. Klinikken sto for over 25 prosent av all utredning og behandling på dette området i landet før helsereformen, nå er andelen lavere. Feiringklinikken er eid av Landsforeningen for hjerte og lungesyke, og ble bygd opp som en erstatning for hjertebroen i 80-årene, da foreningen sendte over 3000 hjertesyke til behandling i England. KLP Magasinet 11

7 Geografi til besvær Vanskelig å måle Behandlingskvalitet er vanskelig å måle, noe som vanskeliggjør pasienters mulighet for å velge behandlingssted basert på kvalitet. I dag benytter Norge et nasjonalt system for kvalitetsindikatorer i spesialisthelsetjenesten som ble innført i 2003 med utgangspunkt i en høringsrapport fra Sosial- og helsedepartementet. Resultatene fra dette systemet publiseres på Frittsykehusvalg.no, men mange anser systemet som mangelfullt. Helsedirektoratet viderefører nå arbeidet med å finne gode kvalitetsindikatorer, og målet er å lage et revidert kvalitetsindikatorsystem i Norge. Målfrid Monge i Helsedirektoratet og forteller at de håper på å få ut en høring til aktuelle parter i løpet av året. Hun understreker at tidsperspektivet er usikkert fordi arbeidet er i startfasen. - Det er mange ulike målgrupper som skal involveres, noe som tar sin tid. Samtidig må også økonomiske og juridiske konsekvenser undersøkes, sier Monge. Målet for arbeidet er å kunne gi et indirekte mål på spesialisthelsetjenesten i Norge, noe som kan bidra til å støtte brukervalg, virksomhetsstyring og faglig kvalitetsforbedring. Det nye rammeverket vil samordne indikatorene både fra spesialisthelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenester og tannhelsetjenesten. Helse Nord dekker en stor region med lange avstander, og bruker hele 1,4 milliarder kroner på pasienttransport hvert år. Geografien er en utfordring ved Fritt sykehusvalg, innrømmer fagdirektør Jan Norum i Helse Nord. Tekst: Elin Festøy Foto: Scanpix Vi har store kostnader på reise - totalt hele 1,4 milliarder på pasienttransport i året. For hver pasient vi kan få behandlet på nærmeste sykehus er det betydelige summer på spare. Samtidig ser vi at mange vil til det største sykehuset vårt Universitetssykehuset i Tromsø, sier Norum. Det gir utfordringer. Ett eksempel er somatisk behandling, som sykehuset i Tromsø tilbyr på fire ulike lokasjoner; i Harstad, Narvik, Tromsø og Longyearbyen. Behandlingen tilbys til dels av de samme fagfolkene. Uønskede ventelister Helse Nord opplever utfordringer ved at Fritt sykehusvalg ikke kun er avgrenset til valg av institusjon, men også gir rett til valg av bygning. Siden mesteparten av pasientene vil til Tromsø, gir det lengre ventelister der enn på de andre lokasjonene. - Dette er det ikke enkelt å koordinere, og samtidig ønsker vi å bruke mindre penger på transport for å ha mer til behandling, sier Norum, og forteller at fagdirektørforum har gitt et innspill om såkalt koordinert, felles venteliste til Helsedirektoratet. Samtidig understreker Norum at utfordringene med Fritt sykehusvalg er overkommelige, og at ordningen ikke er veldig mye brukt. - Vi ser jo at pasientene stort sett er veldig lojale mot sitt sykehus, og det er også en belastning å skulle reise langt. Men hvis det nå vil bli reklamert sterkt for økt bruk av ordningen vil det gi oss noen utfordringer på retten til å velge bygning. Samtidig forventes det at vi skal drive effektivt og godt, sier Norum. Begrenset «pasientturisme» Han kan også til dels bekrefte myten om at folk nordfra benytter ordningen til å få finansiert et Oslo-opphold. - Jeg skal medgi at Oslo er Nord-Norges største by, og mange pasienter har derfor familie der. Men vi har ingen stor pasientlekkasje til Oslo på noen måte, sier Norum, og understreker også at det helt klart er nyttig for pasientene å ha en viss valgfrihet. Han synes også det er positivt at ventelister og eventuelle regionale forskjeller kan bli utjevnet ved at alle har tilgang på det nasjonale tilbudet. - Vi har ingen ubegrensede ressurser i helsevesenet og må prioritere. Vi må få best og raskest mulig behandling. Nå har vi fått prioriteringsveiledninger på mange områder, slik at det blir mer likt i alle regioner og innad i regionene. At det fins kjøreregler som prioriterer synes jeg er fornuftig, sier Norum. - Samtidig må vi ikke reise opp pengene i stedet for å bruke dem på det vi skal. «Det er positivt at ventelister og eventuelle regionale forskjeller kan bli utjevnet ved at alle har tilgang på det nasjonale tilbudet.» Jan Norum, Helse Nord 12 KLP Magasinet KLP Magasinet 13

8 RESULTATER: Personalmedarbeider med ansvar for oppfølging av IA avtalen i Horten Kommune, Britt Øvregård mener gode rutiner og åpenhet rundt sykdom er årsaken til den store reduksjonen i sykefraværet. Innenfor noen yrkesgrupper har kommunen klart å halvere sykefraværet bare på ett år. SPREKE: Flere dager i uka trener Aud Andresen og Melinda B. Casongsong med treningsapparatet Redcord. Det bruker de 15 til 20 minutter av arbeidsdagen til. Med gratis trening og veiledning, har Horten Kommune klart å redusere sykefraværet blant mange av sine ansatte. Trener seg frisk i arbeidstiden Flere dager i uka tar Aud Andresen og Melinda Casongsong seg en pause i jobbingen for å trene. Det har gjort underverker for både rygg, armer og nakke. Jobben som renholdsarbeider på et kommunalt sykehjem i Horten sliter på både ben og armer. Med blant annet trening og gode rutiner har Horten kommune klart å redusere sykefraværet blant flere yrkesgrupper. tilbud om trening i arbeidstiden. De har fått tips om trening og råd om hvordan jobben kan gjøres mer skånsomt for kroppen. Med hvert sitt tilpassede treningsprogram på 15 til 20 minutter daglig, har det gjort at både Aud og Melinda har fått en bedre hverdag. Arbeidet går lettere og de er begge blitt kvitt det meste av både rygg, nakke og hodesmerter. - Jeg hadde ikke trodd at dette ville virke så bra som det har gjort. Det er heller ikke så mye som skal til. Det viktigste er at man gjør øvelsene regelmessig, gjerne hver dag, forteller Aud Andresen. I Horten kommune er det ikke bare denne gruppen som har fått spesiell oppfølging. Kommunen deltar blant annet i et forskningsprosjekt rettet mot rygg- og nakkeplager, og i mars 2010 ble det også satt i gang eget opplegg for gravide ansatte. - Sykefraværet blant gravide er kanskje ikke det som er lettest å gjøre noe med, men ved å satse spesielt på denne gruppen har vi laget et opplegg som kan gjøre oppfølgingen av alle sykemeldte bedre, forteller personalrådgiver med ansvar for IA avtalen i Horten kommune, Britt Øvregård. De har til enhver tid rundt 50 kommuneansatte som er gravide og disse har siden 8. mars i år fått oppfølging gjennom det nye opplegget. Stikkordet for oppfølgingen er rutiner og dialog. Ledere i kommunen har fått opplæring og detaljerte «oppskrifter» på hvordan de skal følge opp en ansatt som er gravid. De har vært på kurs og må regelmessig levere rapport om hva de konkret har foretatt seg i forhold til ansatte som er sykemeldte generelt og for de gravide spesielt. På den måten får lederne oppfølging i hvordan de skal håndtere sykemeldte og de forplikter seg til konkret handling. Kommunen har også ansatt en jordmor en dag i uken for å gi råd til ledere og til de gravide selv om hvordan de kan tilrettelegge arbeidsdagen. Utgangspunktet er at de gravide skal få en tilpasset arbeidsdag som gjør at de er i stand til å delta i arbeidet uten for store belastninger. Tidligere erfaring viser at gravide som opplever godt arbeidsmiljø og et åpent forhold til egen leder, er mindre sykemeldt. Da er det nødvendig med en god dialog mellom nærmeste leder og den ansatte. - Når man er gravid er man ikke syk, men har kanskje litt mindre arbeidskapasitet i perioder. Dette må den ansatte kunne snakke åpent med sjefen sin om. Det samme gjelder for de som er syke av andre årsaker, sier Britt Øvregård. Hun håper det systematiske opplegget for oppfølging av de gravide vil gi ringvirkninger for arbeidet som gjøres også overfor andre ansatte i kommunen. Omfattende satsing Den omfattende satsingen har allerede gitt resultater. Gratis trening i arbeidstiden har i løpet av et år halvert sykefraværet blant de renholdsansatte. Fra å ha et sykefravær på 16 prosent i 2009, var sykefraværet bare på litt over åtte prosent i mars Blant kjøkkenpersonale er sykefraværet på bare 2,1 prosent, noe som er lavere enn på enkelte kontorarbeidsplasser. For gruppen av gravide ansatte er det for tidlig å si noe om eventuell reduksjon i sykefraværet, men alle som har deltatt i prosjektet er svært fornøyd med oppfølgingen de har fått. - Rutiner er viktig, men de hjelper ikke om de ikke følges opp. Derfor har vi også satset spesielt på rapporteringssystemer for ledere. Det vi har gjort, viser at systematisk jobbing gir resultater, sier Britt Øvregård. TUNGT KROPPSARBEID: Renholdsarbeiderne Aud Andresen og Melinda B. Casongsong har begge en fysisk krevende jobb og har hatt mange perioder med nakke, rygg og hodesmerter. Med spesiell oppfølging og gratis trening i arbeidstiden har Horten Kommune klart å redusere sykefraværet blant sine ansatte. Tekst og foto: Hanne Borgen Vassnes Mopping av gulv, støvtørking, vasking av doer og håndtering av titalls kilos tunge bonemaskiner. Hverdagen til renholderne Aud Andresen og Melinda B. Casongsong består av både tungt arbeid og mye statiske bevegelser. De har ansvar for at det er rent og ordentlig på det 2000 km store sykehjemmet Indre Havn i Horten Kommune. - I perioder har jeg hatt så vondt at jeg ikke har klart å reise meg opp fra stolen etter at jeg har spist middag om kvelden, forteller Melinda B. Casongsong. Hun har jobbet med vasking og som syerske i alle år og har vært ansatt som renholder i Horten kommune siden For Aud Andresen har det ikke vært annerledes. Hun startet å jobbe med renhold da hun var 15 år og har slitt med rygg og nakkeproblemer. Stiv nakke har i perioder også gitt henne sterke hodesmerter. Begge har vært en del sykemeldt i perioder. Bedre hverdag Hverdagen ble annerledes for litt over ett år siden. Gjennom et sykefraværsprosjekt har de renholdsansatte, vaskeriansatte og kjøkkenpersonale fått oppfølging av fysioterapeut og! Horten Kommune har totalt 2050 ansatte og har ligget høyt på sykefraværsstatistikken. De tegnet IA avtale i I forbindelse med det har de gjennomført IA verksteder med kurs i oppfølging av sykemeldte ansatte. All lederopplæring i kommunen omfatter også oppfølging av ansatte med tanke på reduksjon av sykefraværet. De har fått støtte både fra KLP og NAV til prosjektet for de gravide. 14 KLP Magasinet KLP Magasinet 15

9 Sommerferie med Blå Kors Blå Kors Ferier er et tilbud for familier som har rus-problemer nært inn på livet. Ledere og frivillige medhjelpere legger til rette for at forelder og barn kan ha fine opplevelser sammen, og få et pusterom i en krevende livssituasjon. Blå Kors arrangerer totalt ni ferie-leirer sommeren Frøy Isaksen fra KLP deltok som frivillig hjelper sammen med sønnen Oscar på ferieleir med Blå Kors på Aarholt-tunet i Stokke. Tekst: Marianne Holt Holgersen Feriene er spedd utover hele landet, og aktivitetsmulighetene er mange på samtlige steder. Fra Birkeland i sør til Finnsnes i nord. Tilbudet omfatter egne ferier for mødre med barn og fedre med barn, i tillegg til familieferier. Det arrangeres også en egen ungdomsleir. - I år synes vi at vi har hatt god respons på våre tilbud og vi ser at vi treffer familier i vår målgruppe svært godt. Spesielt vil vi fremheve «ferie med fatter n» som i år hadde flere påmeldte enn noen gang. Ungdomstiltaket ser vi også at treffer et behov, forteller Kari Sælebakke, rådgiver forebygging i Blå Kors Norge. Barnas Stasjon Nytt i år er at også Barnas Stasjon arrangerer fellesferie. Barnas Stasjon er et selvstendig prosjekt i Blå Kors Norge sitt rusforebyggingsprogram. Prosjektets hovedintensjon er å sikre langsiktig og systematisk oppfølging av barn i spesielt sårbare familier. Stor verdi - På feriene legger ledere og frivillige til rette for at foreldre og barn kan ha fine opplevelser sammen, sier Kari Sælebakke. - Å være sammen med andre i trygge omgivelser med aktiviteter og samhold skal gjøre det lettere for de voksne å se muligheten de selv har til å få en bedre hverdag. Barna opplever fine dager med nye aktiviteter sammen med foreldrene sine som de kan foretelle om. I tillegg treffer barna andre barn i sammen situasjon og nye vennskap kan knyttes. Øystein Kjærnes, utviklingskonsulent i Blå Kors øst, har selv deltatt på en av årets sommerleirer. Han forteller at feriene har stor verdi for barn, voksne, deltakere og ledere. Både barn og foreldre får mye bekreftelser, opp- merksomhet, mestringsopplevelser og læring av ferdigheter disse dagene, samtidig som sosiale relasjoner bygges. Flott opplevelse KLP har siden 2005 vært sponsor for Blå Kors. KLP-ansatte får delta som frivillige på sommerleirene. I år har fire KLP-ansatte deltatt på fire ulike leirer. Marianne Gundersen i KLP Skadeforsikring deltok på tur til Rondeheim fjellstuer på Høvringen i Rondane. Med på turen var foreldre og barn fra Barnas Stasjon Hamar og Barnas Stasjon Trondheim. - Jeg sitter igjen med en stor respekt for arbeidet Blå Kors gjør gjennom Barnas Stasjon, sier Marianne Gundersen. Frøy Isaksen i KLP deltok sammen med sønnen (5) på Blå Kors sommerleir i Stokke, på Aarholt-tunet Gjestegård, der barna blant annet fikk ansvaret for «egne» dyr. Frøy Isaksen sier leiren har gitt mange minnerike opplevelser, og at også sønnen vokste på bare den ene uken. Jeanett Bergan i KLP Kapitalforvaltning deltok sammen med sine tre barn på «Sommerleir med Mutter n» på Birkeland Folkehøyskole. Hun opplevde en fantastisk uke både for store og små. - En slik uke gir også rom for ettertanke og refleksjon. Det noen av disse damene og barna har vært igjennom eller går igjennom er umennesklig. Det å oppleve barna som, kanskje på tross av dette, er så flotte og herlige, gjør en ydmyk og full av omsorg, sier Jeanett Bergan. - Vi satte stor pris på å ha frivillig fra KLP med og vi tror opplevelsen var gjensidig positiv. Vi fikk fine innspill som vi vil jobbe videre med i evalueringen og utviklingen av ferietiltakene, sier Øystein Kjærnes. Blå Kors ønsker ikke å motta grasrotandeler fra Norsk Tipping - Blå Kors er den største private aktøren innen behandling av spilleavhengige, og vårt landsstyre mener at det vil gi helt feil signaler dersom vi oppfordrer folk om å spille for å kunne støtte Blå Kors, forklarer markedssjef Vidar Solsvik. Grasrotandelen er en ordning der alle som spiller på Norsk Tippings spill kan velge seg et lokalt lag eller en lokal forening, og gi fem prosent av det de spiller for til laget/foreningen. 16 KLP Magasinet KLP Magasinet 17

10 Etiske investeringer Helse Sør-Øst er sitt ansvar bevisst Når man handler for 15 milliarder kroner i året, så har det mye å si hvem og hvor varene kommer fra. Helse Sør-Øst ønsker å være pådriver for en etisk leverandørkjede. Med sine etiske retningslinjer for innkjøp vil de forplikte sykehusene til å bruke den store innkjøpsmakten de har til å tenke miljø og klima i alle anskaffelser. - Sykehusene innenfor vårt område handler for 15 milliarder offentlige kroner i året. Tekst: Marianne Smeby Strand Foto: Scanpix Dette utgjør et stort ansvar for å gjøre viktige grep som samfunnsansvarlige innkjøpere, sier Grete Solli, spesialrådgiver for miljø- og samfunnsansvar i Helse Sør Øst RHF til KLP Magasinet. Hun forklarer: - Etisk handel er en ny problemstilling i vestlige land. I begrepet ligger det elementer som barnearbeid, tvangsarbeid, arbeidsrettigheter, menneskerettigheter og miljøvern i land langt unna oss. Store deler av produksjonen av ulike varer er flyttet til lavkostland og vi som forbrukere presser prisene ned. Leverandørkjeder kan derfor ofte være komplekse, særlig der produksjonen skjer i fattige land. Kirurgiske instrumenter på norske sykehus kan være laget av barn eller av arbeidere med særdeles vanskelige arbeidskår. Kanskje ødelegger bomullsproduksjonen til våre tekstiler miljøet i land langt unna, sier Solli. Ved å foreta risikoanalyser ved større anskaffelser ut i fra produkt og produksjonsland kan man påvirke leverandørkjeden. I startgropen - Der det ut i fra risikovurderinger er relevant, setter vi krav til framtidig leverandør om å vise til at arbeids- og menneskerettigheter er tilfredsstillende, eller at de forplikter seg til å jobbe mot en forbedring, forklarer Solli. - Disse vurderingene gjør vi ut i fra hvilke produkter det er snakk om, hvor stor ordren er og om det er sannsynlig at produktene er produsert i lavkostland hvor det er stor risiko for uetiske leverandørkjeder. Direktoratet for ikt og forvaltning, Difi, har utarbeidet et godt verktøy til dette bruk, påpeker hun. Vi er i startgropen og har ennå ikke gjort oss erfaringer med å sjekke om de etiske kravene er oppfylt, sier Solli. Og mange av kontraktene våre hvor vi ser at vi burde hatt etiske krav, har ikke det, fordi de ble inngått før det ble implementert i innkjøpsrutinene våre. Det er derfor en del leverandører som vil bli presentert kravene nå for å få prolongert kontrakter. Hos noen leverandører vil dette være greit fordi de er i bransjer hvor dette har vært etterspurt lenge, mens leverandører i andre bransjer er ukjente med tematikken og vil måtte bruke en del tid og ressurser på å imøtekomme kravene våre. Det viser seg for eksempel at det å kjenne sin egen leverandørkjede mer enn ett eller to skritt bakover, ikke er selvsagt for alle leverandører, forklarer Solli. Kan bli bedre Offentlig sektor har fortsatt en vei å gå med tanke på miljøvennlig innkjøp, mener Solli. - I mange sammenhenger ser man også at miljøvennlige innkjøp gir en økonomisk gevinst. Det er derfor ingen grunn til å la være å sette krav til miljøhensyn i alle anskaffelser. Helse Sør-Øst skal være med å gi positive bidrag til en bærekraftig utvikling, påpeker Solli. Hun forstår imidlertid at hver enkelt ansatt på sykehusene ikke nødvendigvis tenker så mye på denne problematikken til daglig. - Det er viktig å tenke over at dersom vi handler utenfor avtaler, har vi ingen kontroll på hvor varen er produsert eller under hvilke forhold den er produsert. Det finnes ikke noe lovverk i Norge som krever at de som selger varer i Norge, for eksempel til norske sykehus, er forpliktet til å etterse at det ikke er barnearbeid eller lignende i produksjonen av disse varene, forklarer hun. Hun mener tvert i mot det er all grunn til å anta at mange varer vi kjøper inn er produsert nettopp ved hjelp av barn eller av arbeidere som jobber på noe som ligner på slavekontrakter. - Loven om offentlige anskaffelser gir oss lov til å be våre leverandører om å skrive under på at de vil jobbe for å oppfylle de etiske kravene vi stiller, sier Solli til KLP Magasinet. Opplæring og oppfølging Det regionale foretaket har utarbeidet et verktøyskrin for innføringen av de etiske retningslinjene ute i de helseforetakene. Det inneholder blant annet e-læringskurs, case-samlinger med dilemmadrøftinger og informasjonsmateriell. Det blir veldig viktig at innkjøperne som har ansvaret for de store, regionale anskaffelsene har dette godt under huden, presiserer Solli. Det er ikke sikkert leverandørene våre vil ta temaet på alvor om vi setter krav vi ikke følger opp. Ved siden av å kurse alle innkjøpere både med fysiske kurs og e-læringskurs, vil vi også dette året følge opp ti kontrakter med ekstern revisjon. Det blir en blanding av møter og undersøkelser hos leverandøren i Norge og stikkprøver i produksjonslandet. Neste år har vi som mål å gjøre ti revisjoner eller flere, forklarer hun. Som medlemmer av organisasjonen IEH, Initiativ for etisk handel, er vi heldige som kan benytte oss av deres brede kompetanse og nettverk for å få dette til, avslutter spesialrådgiver Grete Solli hos Helse Sør-Øst RHF. «Dersom vi handler utenfor avtaler, har vi ingen kontroll på hvor varen er produsert eller under hvilke forhold den er produsert» Spesialrådgiver Grete Solli Utenriksministeren til konferanse i Sauda Jonas Gahr Støre er å finne på listen over foredragsholdere når den nasjonale konferansen om Fairtrade og etisk handel arrangeres i Sauda i månedsskifte september/oktober i år. Konferansen, som har en visjon om at alle kommuner blir Fairtrade-kommuner og alle offentlige virksomheter stiller etiske krav i sine anskaffelser, ønsker gjennom et allsidig repertoar de tre dagene å få frem at det også er positive eksempler på etisk handel i offentlige virksomheter i Norge. Helse Sør-Øst deltar i år for tredje gang på konferansen, denne gangen som foredragsholder og paneldebattdeltager. - Det er litt symbolsk at vi deltok som observatører i 2008, som aktiv deltager i 2009 og som foredragsholder i 2010, sier Grete Solli i Helse Sør-Øst. Det tar tid å jobbe med etisk handel og vi har langt igjen, påpeker hun, - men det at vi i år har bygget oss opp nok erfaringer til at vi har noe å bidra med i denne sammenhengen, viser at vi er på riktig vei. Og vi ønsker sterkt å dra med oss alle andre offentlige innkjøpere også, sier en engasjert Solli. For mer informasjon: 18 KLP Magasinet KLP Magasinet 19

11 Etiske investeringer Kvinner mest opptatt av etiske investeringer Halvparten av den norske befolkning mener det ville ha avgjørende betydning at pensjonsleverandøren tar etiske hensyn i forvaltningen, dersom de skulle velge pensjonsleverandør på vegne av arbeidsgiveren. To av tre kvinner mener etiske hensyn er viktig ved valg av pensjonsleverandør. Tekst: Peder Ullevold Foto: Scanpix Det viser en omfattende undersøkelse Perduco har utarbeidet for KLP om nordmenns holdninger til etiske investeringer. Undersøkelsen bygger på et representativt utvalg i den norske befolkning personer er intervjuet. Personer bosatt i Finnmark, Vestfold og Telemark er mest opptatt av etiske hensyn hvis de skulle velge pensjonsleverandør på vegne av arbeidsgiveren. Personer i Oslo og Akershus er minst opptatt av dette. Andelen blant kvinner er 64 prosent, mens den er 47 prosent blant menn. Det er viktigere for offentlig ansatte (60 prosent) enn for ansatte i privat sektor (49 prosent). Andelen som svarer ja stiger med alderen, blant dem mellom 50 og 59 år og over 60 år, med henholdsvis 62 prosent og 65 prosent. Positiv samfunnsutvikling Halvparten av den norske befolkning tror det får positive konsekvenser for samfunnsutviklingen dersom pensjonsleverandørene tar etiske hensyn i sine investeringer. Undersøkelsen avdekker at kvinner har mer tro på etiske investeringer enn menn. Andelen blant kvinner er 53 prosent, mens andelen blant menn er 49 prosent. Andelen som tror på denne effekten øker i takt med husholdningens inntekt. Personer bosatt i Finnmark, Sør-Trøndelag og Aust-Agder er sterkest i troen på at etiske hensyn påvirker samfunnsutviklingen. Personer i Buskerud og Møre og Romsdal har minst tro på dette. - Undersøkelsen avdekker at nordmenn generelt har liten kjennskap til om deres pensjonsleverandør tar etiske hensyn i forvaltningen. Men blant de som har kjennskap til dette viser undersøkelsen at nordmenn mener det er viktig at pensjonsleverandøren tar etiske investeringsvalg, sier kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich i KLP. - Vi ser også holdningsforskjeller mellom ansatte i offentlig og privat sektor. Offentlig ansatte har større kjennskap til om pensjonsleverandøren deres tar etiske hensyn i forvaltningen. en av fem i offentlig sektor kjenner til at KLP tar etiske hensyn i forvaltningen. Påvirke selskapet Dersom en pensjonsleverandør oppdager at den har investert penger i et selskap som driver uetisk, mener nordmenn det ville være mest riktig å forsøke å påvirke selskapet til å drive etisk (49 prosent), trekke seg ut av selskapet (29 prosent) eller forholde seg passive (fem prosent). - I KLP tror vi på synergien mellom virkemidlene. Vi søker en aktiv dialog med selskaper som assosieres til kritikkverdige forhold. Dersom selskapene ikke tar tak i og retter opp i forholdene vil vi trekke oss ut. I tillegg er vi aktive eiere som bruker vår stemmerett, og andre virkemidler for å påvirke selskaper til en positiv utvikling, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP. Kvinner mener i større grad enn menn, med henholdsvis 33 og 25 prosent, at pensjonsleverandøren bør trekke seg ut av selskapet. Menn mener i større grad enn kvinner at pensjonsleverandøren bør påvirke selskapet til å drive etisk, med henholdsvis 53 prosent og 46 prosent. - KLP overvåker kontinuerlig sine investeringer. Selskaper som assosieres til alvorlig og/ eller systematiske brudd på menneskerettigheter eller arbeidstakerettigheter, begår alvorlig og/eller systematisk korrupsjon eller miljøforurensning, samt selskaper som produserer tobakk og visse typer våpen vil bli gjenstand for en utredning og potensielt en dialog og eksklusjon, sier Bergan. - I juni 2010 innførte KLP også et nytt kriterie som gjør oss i stand til å reagere også for andre kritikkverdige forhold som for eksempel, innsidehandel, uetisk konkurranseadferd, alvorlig regelverkomgåelse med mer, fortsetter Bergan. Hvert halvår offentliggjør KLP sin rapport om ansvarlige investeringer. Her forteller de hvilke selskaper de har en aktiv dialog med og hvilke som er utelukket og hvorfor. I løpet av 2010 har de blant annet hatt en aktiv dialog med Toyota, G4S og DNO International. Kjente selskaper som er utelukket er Toyota, Wal-Mart, Bridgestone, FMC Corp og Yahoo!. 20 KLP Magasinet KLP Magasinet 21

12 Aktuelt Krever reaksjon mot høye lederlønninger Seks av ti nordmenn mener at pensjonsleverandører bør reagere dersom lønn, bonus og andre belønningsprogrammer til ledende ansatte anses å være utenfor det som er vanlig i norsk næringsliv. Kvinner svarer ja i større grad enn menn. Tekst: Peder Ullevold Det viser en omfattende undersøkelse Perduco har utarbeidet for KLP om nordmenns holdninger til etiske investeringer. Undersøkelsen bygger på et representativt utvalg i den norske befolkning personer er intervjuet. Personer bosatt i Telemark, Møre og Romsdal og Aust-Agder er mest opptatt av at det reageres mot urimelig høye lederlønninger. Personer i Akershus, Hedmark og Buskerud er minst opptatt av dette. Andelen blant kvinner er 63 prosent, mens den er 58 prosent blant menn. Det er viktigere for offentlig ansatte (68 prosent) enn for ansatte i privat sektor (55 prosent). Andelen som svarer ja faller med økende husholdningsinntekt. - Vi mener godtgjørelse og især aksjebaserte incentivprogrammer bør etableres slik at de gir en reell langsiktig incentiveffekt, som speiler selskapets langsiktige resultater i kombinasjon med individuelle prestasjoner og måloppnåelse, sier Jeanett Bergan, Leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning. Dårlig eierstyring Mer enn åtte av ti nordmenn mener at pensjonsleverandøren deres skal reagere dersom selskaper det investeres i begår alvorlig eller «godtgjørelse og især aksjebaserte incentivprogrammer bør etableres slik at de gir en reell langsiktig incentiveffekt» Jeanett Bergan systematisk innsidehandel, utnyttelse av minoritetsaksjonærer eller andre kortsiktige beslutninger som ikke synes å gagne selskapet totalt sett. Fire prosent av den norske befolkning svarer nei på dette spørsmålet. Personer bosatt i Finnmark og Aust-Agder er mest opptatt av at det reageres mot dårlig eierstyring, mens personer bosatt i Sogn og Fjordane er minst opptatt av dette. Står lengre i jobb med redusert arbeidstid Redusert arbeidstid kan få eldre arbeidstagere til å pensjonere seg senere, men det har primært en positiv effekt på trivsel og helse. Dette er de viktigste funnene i et forsøk Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har gjennomført. Tekst: Peder Ullevold Forsøket som har pågått over to år, skulle finne ut av om 80 prosent arbeidstid med opprettholdelse av full lønn, fører til at eldre arbeidstakere står lenger i arbeid. 277 arbeidstakere over 62 år i Vegvesenet, Skatteetaten, fylkesmannsembetene samt prester i to bispedømmer har deltatt i forsøket, skriver FAD i en pressemelding. Forsøket viser også at de fleste deltakerne ville ha jobbet 100 prosent hvis de ikke hadde vært en del av forsøket, og mange har gått tilbake til 100 prosent jobb etter at forsøket ble avsluttet. Dermed er den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av redusert arbeidstid for denne gruppen isolert sett negativ. Dette kommer av at forsøket ble gjennomført blant 380 milliarder kroner i rammelån Rammelån utgjør nå en firedel av finansinstitusjonenes totale utlån med pant i bolig. 29 prosent av boliglånskundene har rammelån, viser en undersøkelse som TNS Gallup har gjennomført for Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Slike lån er populære fordi de gir stor fleksibilitet, sier Stine Neverdal, senior kommunikasjonsrådgiver i FNO. Rammelån passer for mennesker med god selvdisiplin, samt solid og forutsigbar økonomi. Men det er viktig å merke seg at uforutsette situasjoner som skilsmisse, uførhet og arbeidsledighet kan påvirke evnen til å betale gjelden. - Slike lån passer ikke for alle, samtidig ser vi at interessen for disse lånene stiger med alder og inntekt, sier Neverdal. Nordmenn har 380 milliarder kroner i rammelån, arbeidstakere som i utgangspunktet hadde høy sysselsetting, og der mange arbeidet til de var år. Statsråd Rigmor Aasrud er glad for at svært mange forsøksdeltakere valgte å fortsette i full jobb etter at forsøket ble avsluttet. - Det sier noe om arbeidsglede og arbeidsevne i modne år som det er viktig å ha med seg i utformingen av nye seniorpolitiske tiltak. Forsøket har vært viktig for å få en bedre oversikt over hvordan arbeidstidsreduksjoner egentlig virker. Nå vet vi mer, sier Aasrud. Men i dagens situasjon, finner hun det ikke forsvarlig å sette i gang med større politiske tiltak eller nye forsøk med redusert arbeidstid i regi av FAD. og det er mer enn noen gang tidligere, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). - Økningen er ikke så sterk som den var til å begynne med da dette produktet var nytt, og det er omtrent like mange i år som i fjor som oppgir at de har slike lån, sier hun. Blant kundene med fleksibelt boliglån bruker mange deler av pengene til oppussing og vedlikehold av bolig, eller til kjøp av bil og båt. 43 prosent sier de har brukt lånet til oppussing og vedlikehold av boligen. Undersøkelsen viser også at det vanligste er å betale jevnlig ned på rammelånet. Ekstra skjønnsmidler til Hattfjelldal Hattfjelldal får fem millioner kroner i ekstraordinære skjønnsmidler i Kommunen gikk på store tap i den såkalte Terra-saken. Midlene skal gå til å dekke kommunens underskudd. Fylkesmannen vurderer fortløpende den økonomiske situasjonen og tjenestetilbudet til kommunen og deres arbeid med å dekke inn underskuddet. Vi har fulgt anbefalingene til fylkesmannen, sier statssekretær Hege Solbakken i Kommunal- og regionaldepartementet. Hattfjelldal har tidligere mottatt åtte millioner i ekstraordinære skjønnsmidler fra staten i etterkant av den såkalte Terra-saken. Blant de andre involverte kommunene har Vik, Bremanger og Narvik mottatt ekstraordinære skjønnsmidler fra staten. I tillegg har alle de fire kommunene fått dispensasjon til å dekke inn underskuddet over en lengre periode. 22 KLP Magasinet KLP Magasinet 23

13 NMI-investeringer på rekke og rad I løpet av det siste halvåret har NMI Norsk mikrofinansinitiativ engasjert seg i seks nye mikrofinansinstitusjoner- og fond i Asia, Afrika syd for Sahara og Latin-Amerika. Dermed rommer de to porteføljene totalt åtte investeringer og det forhandles om flere. Tekst: FERD Konsernmagasin Foto: NMI Sett utenfra har man kanskje kunnet få inntrykk av at det skjedde lite i NMI fra etableringen for to år siden og frem til i vår. Virkeligheten er en annen: Mikrofinans byr på store muligheter og mange fallgruver. Første forutsetning for å lykkes er solid informasjon og grundige analyser, noe vi arbeidet intenst med det første året etter at NMI var etablert. I tillegg fikk vi på plass strategi, definerte mål og rekruttere våre medarbeidere, sier Richard Weingarten, administrerende direktør i NMI. Resultater Men rett før årsskiftet var grunnarbeidet gjort. Siden har investeringene kommet i raskt tempo. Hvis de forhandlingene som pågår gir positive resultater, vil NMI ha inngått avtaler for over førti av de hundre millionene dollar som står til disposisjon før utløpet av juni. Da NMI ble etablert var investeringsperioden opprinnelig satt til fem år. Slik sett har vi god progresjon og investerer i forhold til planen, sier Richard Weingarten. Førti av hundre millioner investert: Fremdrift som planlagt for NMI og Richard Weingarten. To fond, ulike mandater Av engasjementene som var offentliggjort da vi gikk i trykken, sto NMI Global Fund for seks, NMI Frontier Fund for to. Forskjellen har sammenheng med at de to fondene har ulike mandater og arbeidsområder. Global Fund bygger til dels på et fond-i-fond-konsept, og samarbeider med etablerte institusjoner. Frontier Fund engasjerer seg derimot i yngre og mindre modne mikrofinansaktører, og hovedsaklig gjennom direkte investeringer. Dermed er risikoprofilen høyere, og bakgrunnsarbeidet tilsvarende mer tidkrevende. Vi jobber også aktivt med flere investeringsmuligheter som vi håper kan fullføres i løpet av de neste månedene, spesielt i Afrika, sier Weingarten. Råd og kompetanse Han understreker at det, særlig for NMI Frontier Funds investeringer, i mange tilfeller kan dreie seg om virksomheter som har like stort behov for å få tilført kompetanse som kapital. Derfor har NMI opprettet NMI Professional Assistance Facility, en egen enhet som skal bistå mikrofinansinstitusjoner i spørsmål om markeder og produkter, ledelse, finansiering, risikostyring, HR og strategi. Denne delen av NMIs virksomhet finansieres av Norad, men vil trekke veksler på kompetansen hos ledende tilbydere av teknisk assistanse. Vi håper også at slik assistanse kan tilbys av enkelte organisasjoner hjemmehørende i Norge, sier Richard Weingarten. Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Ferd konsernmagasin. For mer info om Ferd gå til Norske mikrofinansinitiativ, NMI NMI er en unik sammenslutning av statlige og private aktører som har en felles visjon om å styrke fattiges stilling i utviklingsland, ved å bidra til å skape arbeid og velferd på et bærekraftig grunnlag. NMI investerer direkte og indirekte i mikrofinansinstitusjoner ved å yte egenkapital, lån og/eller avgivelse av garantier. Den faglige bistanden skal styrke mikro-finansinstitusjonenes apparat, i første rekke gjennom kompetansebygging. NMI opererer på kommersielt grunnlag og skal gi en attraktiv avkastning både i form av utviklingseffekter og tradisjonell finansiell avkastning. Fondsmidlene kommer fra Ferd, DnB NOR, KLP, Norfund og Storebrand. Den totale kapitalen i NMI er 600 millioner kroner. Av denne summen kommer halvparten fra offentlig sektor, og halvparten fra de private aktørene. Det offentliges andel av investeringene gjøres gjennom Norfund. Utenriksdepartementet, gjennom Norad, tar sikte på et årlig bidrag på 8 millioner kroner til virksomhetsområdet «Faglig bistand». Vil du vite mer om NMI? Gå inn på I midten av juni hadde NMI offentliggjort investeringer i institusjonene nevnt nedenfor. Forhandlinger om ytterligere investeringer ventes avsluttet i nær fremtid. NMI Global Fund Rural Impulse Fund (RIF II) Investerer utelukkende i mikrofinansinstitusjoner lokalisert utenfor urbane områder. Fattige i ikke-urbane områder representerer omtrent tre fjerdedeler av verdens totale fattige befolkning. Fondets portefølje blir global, med fokus på Afrika, Asia og Latin-Amerika. Den Europeiske Investeringsbanken (EIB) er en ledende investor i RIF II, og NMIs investering er på 3,7 millioner dollar. Regional MSME Invest Fund for Sub-Saharan Africa (REGMIFA) Planlegger å investere i overkant av 50 mikrofinansinstitusjoner i Afrika syd for Sahara. Disse skal finansiere mikroentreprenører samt lokale små og mellomstore bedrifter, totalt anslagsvis enkeltvirksomheter. Ledende investor er den statlige tyske utviklingsbanken KfW. NMIs investering er 7 millioner dollar. Microfinance Growth Fund (MIGROF) Låneinstitusjon som skal tilføre 250 millioner dollar til mikrofinansinstitusjoner i Latin-Amerika og Karibia. Disse skal forutsetningsvis yte lån til rundt 4,5 millioner låntakere som er fattige eller tilhører lavinntektsgrupper, av dem 55 prosent kvinner. The Inter-American Development Bank er ledende investor. NMIs investering er 7 millioner dollar. Developing World Markets Income Fund (DWMF) Skal etter planene investere i mellom 30 og 40 etablerte og nye mikrofinansinstitusjoner som yter lån til fattige som starter mikrovirksomhet, og til lokale små- og mellomstore bedrifter. Kan også investere i institusjoner som driver mikroforsikring eller finansierer boliger for fattige. Globalt virkeområde. NMI er blant de første investorene, og har forpliktet seg for 5 millioner dollar. ShoreCap II Fond som tilfører egenkapital til etablerte mikrofinansinstitusjoner og små forretningsbanker i Asia og Afrika syd for Sahara, og som arbeider lokalt for å skape økonomisk utvikling og avskaffe fattigdom. Blant NMIs medinvestorer er institusjoner tilhørende Verdensbanken, EU, Storbritannia og Finland. NMI har forpliktet seg til å investere 5 millioner dollar. India Financial Inclusion Fund (IFIF) Tilfører egenkapital til indiske mikrofinansfond som betjener kunder uten adgang til ordinære bank- og finanstjenester, i byer såvel som i landdistrikter. Relativt sterkt uttalt sosial profil, har fått over én million kunder siden etableringen i Investeringen ble gjort høsten 2008 som NMIs første, og utgjør 5,8 millioner dollar. NMI Frontier Fund Goodwell West Africa Tilfører egenkapital til mikrofinansinstitusjoner in Nigeria og Ghana, delvis institusjoner i tidligfase, delvis institusjoner i vekstfase. Fondet forvaltes av lokale afrikanske forvaltningsteam i samarbeid med et nederlandsk investeringsteam. NMIs investering utgjør 2 millioner dollar. Belstar Investment and Finance Mikrofinansinstitusjon som hovedsakelig opererer i Tamil Nadu og Pondicherry i India. Yter kreditt til familier som har for lav inntekt til å få lån i ordinære banker. Finansierer dessuten lokale selvhjelpsgrupper med over medlemmer, de fleste kvinner. NMI har investert dollar, og er representert i styret. Oppdaterte og mer utfyllende opplysninger om NMIs porteføljer og lenker til de enkelte fond og institusjoners nettsider finnes på 24 KLP Magasinet KLP Magasinet 25

14 Tema tittel her Skadeforsikring Ny lov skal sikre forsikring til alle Det kan snart være slutt på at kjente politikere og andre står fram i media og forteller at de ikke får tegne forsikring på grunn av overvekt, astma eller diabetes. Mennesker som ser på seg selv som normalt friske og spreke, har ikke fått tegne forsikring på grunn av sin vekt, kroniske lidelse eller tidligere helseplager. Eventuelt har de fått tilbud om forsikring til en svært høy pris. Tekst: Bente Bang Ødegård Nå skal det bli vanskeligere for forsikringssslskapene å nekte noen å tegne private forsikringer. Fra 1. januar 2009 ble loven strammet inn: selskapene må nå ha en saklig grunn for å nekte noen å tegne forsikring, eventuelt tilby forsikring til en svært høy premie. De kan ikke bare anta at visse egenskaper gir økt sjanse for død og uførhet slike avgjørelser må bygge på analyser. En ekstrem overhyppighet av skader kan være en saklig grunn til å nekte en person forsikring. Et annet eksempel er hvis en person har oppgitt uriktige opplysninger, slik at det er på grensen til svindel. Gråsone Til tross for den nye innstrammingen gjenstår det en «gråsone» mellom en forsikring som et selskap normalt vil overta på vanlige vilkår, og forsikringer med en vesentlig risiko av en art som ikke kan anses som forsikringsbar, skriver Finansdepartementet i en pressemelding 28. mai. På denne bakgrunnen foreslår departementet at det skal etableres en eller flere gjensidige utlikningsordninger for nødvendighetsforsikringer til privatpersoner. -Hensikten med forslaget om utlikningsordninger er å sikre at flest mulig privatpersoner får dekket nødvendige forsikringer på vanlige vilkår, sier finansminister Sigbjørn Johnsen i pressemeldingen. Bjørn Hamre, direktør i Næringspolitikk og analyse i KLP, sier at utlikningsordningen skal fordele tap på forsikringer som inngår i ordningen, mellom deltakerne i ordningen. - Det gjenstår likevel å se hvordan punktene i lovforslaget vil bli fulgt opp i praksis, gjennom forskrift. Dersom loven går gjennom Stortinget til høsten, skal trolig Finansdepartementet, etter forslag fra Finanstilsynet, lage en detaljert forskrift som vil si mye mer om hvordan utlikningsordningen skal fungere. Den åpne formen proposisjonen har, gir en utstrakt forskriftsadgang, sier Hamre. Dyrt prosjekt? -Skadeforsikringsbransjen gikk sterkt imot at utlikningsordningene også skulle gjelde for næringslivskunder, og dette ble de hørt på. Fortsatt er bransjen skeptisk til en lovforankret utlikningsordning, da mange mener at dette indirekte blir en subsidiering av en forsikringstakergruppe til belastning for de øvrige. Men jeg ser at det i utgangspunktet er urimelig at noen faller utenfor retten til å tegne forsikring, hvis det ikke er tungtveiende grunner til å nekte det. Gjensidige, som største norske aktør, støttet utlikningsordningen i høringsrunden, og bransjen generelt er med på forslaget, så lenge vi snakker om private forsikringer, sier Bjørn Hamre. -For at dette skal fungere må forsikringsgruppene/bransjene deles opp, og aktuarene mener at Ville du fått forhøyet premie på grunn av overvekt? Ved en BMI på over 30 blir premien på livsforsikringer høyere BMI er en indeks som angir forholdet mellom høyde og vekt Slik måles BMI: BMI = (vekt i kilo)/ (høyde i meter x høyde i meter) Sykdommer/tilstander som tidligere har ført til forsikringsnekt: Overvekt Astma, også barneastma det må Dysleksi Bechterevs Diabetes innføres en felles premietariff og Blindhet Høysnue forsikringsvilkår for hver nødvendighetsforsikring som alle selskapene som deltar, må følge. Slik unngår man at selskapene krever inn for lav premie, og overfører tapet til de andre selskapene. Konsekvensen kan da bli at forsikringsselskapene på sikt ikke ønsker å være ansvarlig for en forretning som går underskudd og kundene blir taperne. Eksempel Hamre forklarer hva som kan skje dersom loven går gjennom - En person med overvekt, astma og diabetes ønsker å kjøpe en personforsikring. Forsikringsselskapene vil kunne skyve denne personen over i utlikningspoolen på grunn av den høye risikoen. Blir kundene skjøvet over til poolen til en for billig premie, vil utlikningspoolen bli et svært dyrt prosjekt. Da er det viktig at selskapene har kommet fram til felles tariffer og vilkår for hver nødvendighetsforsikring. Han utdyper: -I ordlyden til lovforslaget om utlikningsordninger brukes det runde formuleringer, og det sies rett ut at selve løsningen må legges i en forskrift. Jeg tror hensikten delvis kan være at en forskrift er mindre tung å gjøre endringer i enn en ferdig lov, ettersom forskriftsendringer ikke må gjennom Stortinget. Dette er en uprøvd ordning, og her må vi prøve oss fram, og gjøre de nødvendige justeringer underveis. Og vi må unngå at poolen blir en «søppelkasse» for kunder som ingen vil ha, avslutter Bjørn Hamre i KLP. Bjørn Hamre mener det er fire åpne punkter i ordningen som må konkretiseres. Hvem skal være med på ordnigen? De etablerte forsikringsselskapene skal helt klart være med, men hva med filialer, for ikke å nevne utenlandske selskaper som driver grensekryssende virksomhet? Det vil være konkurransemessig urettferdig om disse slipper unna medlemskap i poolen. Hvilke forsikringer skal omfattes? Her er det snakk om å lovfeste noen grupper forsikring som «nødvendighetsforsikringer», som ulykke, eiendom, motorvogn og reise. Hvordan skal forsikringene utliknes mellom selskapene i praksis? Her er tanken at poolen kan deles opp på en slik måte at en samler hver gruppe (motorvogn, reise osv.) for seg. Ansvaret fordeles så etter premievolumet til hvert enkelt selskap i den enkelte gruppa. Hvordan skal ordningen organiseres? Ut fra Banklovkommisjonens utkast skal ordningen etableres som en pool med et årsmøte, et styre og en daglig leder. Trolig blir poolordningen administrert via FNO, som de andre forsikringspoolene tradisjonelt har vært/historisk sett. 26 KLP Magasinet KLP Magasinet 27

15 Skadeforsikring Skadeforsikring Trygge skoleveier Hvilke veitekniske kriterier er det som gjør en skolevei «særlig farlig eller vanskelig»? Og hvilke forutsetninger har en seksåring eller tiåring for å ferdes langs denne veien? Tekst: Linda Nilsen Methi, Jeanett Madsen -Fjern søppeldunken Elever med «særlig farlig eller vanskelig skolevei» har ifølge Opplæringsloven 7-1 rett til gratis skoleskyss. Foreldre som mener at barnas skolevei er for farlig, kan søke kommunen om fri skyss. Etter utallige forespørsler om hjelp fra både foreldre og kommuner omkring dette temaet, lanserte Trygg Trafikk i år veiledningsheftet «Særlig farlig eller vanskelig skolevei». Heftet er utarbeidet i samarbeid med KLP Skadeforsikring, og er sendt ut til alle landets kommuner og barneskoler. Hva gjør skoleveien farlig? Veilederen gir konkrete råd til foreldrene om hvilke momenter som bør tas med i en søknad om fri skoleskyss. For kommunene kan det være en utfordring å ha kompetanse både på veitekniske forhold og på barns trafikkferdigheter. Denne veilederen gir konkret og praktisk informasjon om begge deler. For å kunne vurdere om skoleveien er særlig farlig eller vanskelig, må den beskrives best mulig. Hvordan er for eksempel fartsnivået på veien, trafikkmengden eller sikten? Må barnet krysse selve veien, eller er det forholdene og vedlikeholdet om vinteren som gjør veien farlig? Alt dette må settes i sammenheng med barnets alder. En seksåring har liten erfaring i trafikken, har vanskelig for å se og bli sett, er impulsiv og klarer ikke å vurdere avstand og fart, mens en femte-klassing har god motorikk og forstår at biler kan komme selv om de ikke kan se dem. - Gir felles forståelse Konsernsjef Sverre Thornes i KLP er godt fornøyd med resultatet av samarbeidet med Trygg Trafikk. Dette letter kommunenes arbeid og frigjør tid og ressurser. Samtidig bidrar det til det ulykkesforebyggende arbeidet over hele landet, understreket han på lanseringen. Du kan laste ned heftet fra Trygg Trafikks eller KLPs nettsider, søk på ordet «veileder.» Han tror heftet vil gjøre hverdagen bedre for mange elever. - Det har nok vært noe ulik vurdering av veiene fra kommune til kommune. Nå får ansatte og foreldre en felles forståelse av hva begrepet særlig farlig skolevei innebærer, sier Thornes. - og reduser faren for brann på skolen i sommer! Dette var budskapet alle rektorer i KLP-kommuner fikk fra KLP Skadeforsikring i juni. -Sammen med kommunene har vi satt fullt fokus på skolebranner. Vi håper dette bidrar til å redusere risikoen for at flere branner inntreffer, sier Elin Evjen Hagen, direktør for Offentlig/bedrift i KLP Skadeforsikring. -Flere kommuner har den siste tiden opplevd skolebrann. En skolebrann er en stor belastning for alle som blir rammet; elever, lærere og hele samfunnet rundt. Vi må gjøre alt vi kan for å unngå dette. Derfor skrev KLP i juni et brev som ble distribuert til alle rektorer. Der oppfordret vi til enkle, men effektive, skadeforebyggende grep, forteller Hagen. Ferietid I forrige nummer av KLP Magasinet skrev vi Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Bjørn Sandness/Østlandets Blad om at antallet skolebranner har økt, og at flere av dem viser seg å være påsatt. Det rapporteres om minst 320 tilfeller av påsatte branner eller forsøk på dette årlig, viser en fersk undersøkelse fra Norsk Brannvernforening. Ofte er det ungdommer som er, eller nylig har vært, elever ved skolen, som står bak påsettelsen. Sommerferien har dessverre vist seg å være «høysesong» for påsatte skolebranner. Siden skolen er stengt, finner vi sjelden brannårsaken innendørs. Som oftest er det søppeldunker/-containere eller «rusk og rask» som ligger inntil bygningsveggene i skolegården, som er påtent. Ved å fjerne disse brannkildene kan risikoen for skolebrann reduseres betydelig. Avkortning På bakgrunn av det store antallet branner og branntilløp på skoler, og kunnskapen om årsaken til dem, besluttet KLP for noen år siden å ta inn et punkt om avfallshåndtering i forsikringsavtalenes sikkerhetsforskrifter. Brudd på slike bestemmelser kan føre til avkortning i erstatningsutbetalinger i de fleste forsikringsselskap. -I brevet til rektorene oppfordret vi til å ta ansvar, og å tenke gjennom en del forhold rundt skolens plassering og behandling av søppelcontainere. Sikkerhetsforskriftene våre kan gjerne leses som enkle tiltak som forebygger brann, avslutter Elin Evjen Hagen. Belset skole vant trafikksikkerhetsprisen Rektor ved Belset ungdomsskole, Håvard Ulfsnes tok i mot prisen sammen med faglærer Kristin E. W. Koren og elevrepresentantene Margrethe Bøyum Kløven (9. klasse), Malin Swanberg og Vilde Mickelson Nadheim (begge 10. klasse). Belset skole i Bærum kommune ble årets vinner av KLP Skadeforsikrings trafikksikkerhetspris. Prisen er på kroner. Tekst: Linda Nilsen Methi I juryens begrunnelse heter det at «Belset skole på en utmerket måte har prestert å implementere trafikkopplæring for ungdom i K-06 (Kunnskapsløftet 2006) ved at de tilbyr «Trafikalt grunnkurs» som en del av den obligatoriske opplæringen for alle elever på 10. trinn ved skolen.» KLP Skadeforsikring AS ønsker å stimulere til trafikksikkerhetsarbeid i kommunene. Gjennom vårt samarbeid med Trygg Trafikk forsøker vi å bidra til at kommuner og kommuners virksomheter får en mest mulig trafikksikker hverdag for sine små og store innbyggere. Det skal lønne seg å arbeide målrettet for å løse kommunens utfordringer i forhold til trafikksikkerhet. Derfor premierer vi de beste prosjektene. Juryen bestod av Tori Grytli og Kristin Eli Strømme fra Trygg Trafikk, i tillegg til skadeforebyggende rådgiver Thomas Nilsen i KLP. - Vi falt for dette tiltaket, fordi det er helt i tråd med hvordan både Trygg Trafikk og KLP ønsker å jobbe for trafikksikkerhet. Her satses det på kompetanseheving og -bygging, noe vi vet gir gode resultater over tid, sier Thomas Nilsen. Ifølge Nilsen har man sett med bekymring på at barn på ungdomstrinnet i skolen faller mellom to stoler når det gjelder trafikkopplæring. - På barneskolen lærer barna å gå og sykle i trafikken. Men vi opplever at det er hull i trafikksikkerhetstreningen etter barneskolen og fram til ungdommene begynner å øvelseskjøre ved utgangen av 10. trinn. Dette har Belset skole gjort noe med, sier Nilsen. 28 KLP Magasinet KLP Magasinet 29

16 Myndighetshjørnet Innstilling om offentlig tjenestepensjon og AFP vedtatt I juni vedtok Stortinget lovendringer om offentlig tjenestepensjon og AFP. Lovendringene er nødvendige tilpasninger i lovverket av tariffoppgjøret Offentlig tjenestepensjon skal fra 2011 fortsatt være en bruttoordning som minst gir 66 prosent av sluttlønn ved 30 års tjenestetid før levealdersjustering. Lovendringene som i hovedsak omfatter kull født til og med 1953, medfører at offentlig tjenestepensjon skal levealdersjusteres fra 67 år. Dette betyr at kompensasjonsgraden for en gitt opptjening reduseres i tråd med den økte levealder i befolkningen. Det gis imidlertid en individuell garanti for opptjente rettigheter i de offentlige tjenestepensjonsordninger som sikrer årskullene til og med 1958-kullet en pensjon etter levealdersjustering på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år og 30 års opptjening. Videre vil brutto tjenestepensjon ved arbeid etter 67 år øke til en har kompensert for effekten av levealdersjustering. Fra 2011 kan offentlige ansatte, som alle andre, etter vilkår ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden fra 62 år som kan kombineres med arbeid uten avkortning. Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, kan imidlertid ikke i tillegg ta ut folketrygd- og tjenestepensjonsberegnet AFP. Alderspensjon og AFP under utbetaling skal fra årsskiftet reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Dette gjelder alderspensjon og AFP under utbetaling uavhengig av kull. Det er også foretatt tilpasninger av offentlig tjenestepensjon med AFP fra privat sektor. Dette innebærer blant annet at opparbeidet offentlig tjenestepensjon blir samordnet krone-forkrone med privat AFP. Det gis imidlertid en kompensasjon til årskullene for avkorting av opptjente pensjonsrettigheter ved overgang fra offentlig til privat sektor. Årskullene får et tillegg som tilsvarer 85 prosent av samordningsfradraget. Deretter trappes tillegget gradvis ned over ti år, med 1/10 i året. Under Stortingsbehandlingen ble arbeidslivets parter bedt om å se nærmere på rettighetene til deltidsarbeidende med mindre enn 14 timer i uka. Disse får i dag ikke tjenestepensjon. Stortinget ba også om at regjeringen gjør en gjennomgang av samordningsreglene Protokollen i kommuneoppgjøret med vurdering av tjenestepensjon I møteprotokollen fra årets tariffoppgjør mellom LO kommune og KS anbefales varsomhet ved skifte av tjenestepensjonsleverandør. Det heter at: - På bakgrunn av usikkerhet om ytelsene i tjenestepensjonsordningen og i påvente av enighet mellom leverandørene om bransjenorm for grunnlaget for premieberegningen, vil partene sentralt anbefale at arbeidsgiver er varsom med å igangsette nye prosesser som har til siktemål å skifte selskap/leverandør i tariffperioden. Protokollen nedfeller også at Pensjonskontorets styre har adgang til å avgi uttalelse i flyttesaker før endelig vedtak fattes, og at en eventuell uttalelse skal følge saken. Finanstilsynet ber om vurdering av redusert beregningsrente Finanstilsynet skal av soliditetsmessige årsaker fastsette den høyeste rentesats som livsforsikringsselskaper og pensjonskasser kan anvende ved beregning av premier og forsikringstekniske avsetninger. Valget av beregningsrente i norsk livsforsikring er blant annet avhengig av det langsiktige rentenivået. På bakgrunn av utviklingen i 10-årsrenten for statsobligasjoner slås det fast at beregningsrenten for kontrakter inngått etter 1. januar 2006 (2,75 prosent) og for kontrakter inngått årene før 1. januar 2006 (3 prosent) er høyere enn 60 prosent av 10-års statsobligasjonsrente som medio juni 2010 tilsvarte om lag 2 prosent. Finanstilsynet tar sikte på å fastsette en reduksjon i beregningsrenten fra 2011, og ber om høringsinstansenes synspunkter på forslag om en beregningsrente på 2,5 prosent fra 1. januar 2011 for nye forsikringskontrakter, og ny pensjonsopptjening i løpende kollektive pensjonsforsikringer ut fra en beregningsrente på 2,5 prosent fra 1. januar 2011, alternativt 1. januar Finanstilsynet vil fastsette beregningsrenten innen utgangen av august Norges sterkeste ordfører Tvedestrand-ordfører Jan Dukene kan trygt kalles Norges sterkeste ordfører. I vinter ble Norgesmesterskapet i Norges sterkeste mann arrangert i Tvedestrand, der ordføreren deltok i flere øvelser. I øvelsen åkbæring vant Dukene sølv med 405 kilo på ryggen. Ryktene spredte seg i ulike medier. Selv var han forundret over alt oppstyret. I tillegg til 2. plassen i åkløft fikk han en 13. plass i åpen klasse på steinløft. Han klarte 160 kilo. Han fikk en tiende plass på løftet Rolling Thunder, hvor han løftet 90 kilo. Og i Farmers Walk fikk han en syvende plass, hvor han bar 170 kilo i hver hånd, skriver Tvedestrandsposten. Jan Dukene har syklet Trondheim-Oslo og gått Birken mange ganger uten at det har blitt noe styr av det. Hvordan føler du at styrketrening generelt, og åk- og koffertbæring spesielt, styrker deg i politikken? - Jeg tror at trening generelt hjelper en til å få overskudd i jobben. Hva slags trening en Tekst: Peder Ullevold Foto: Erik Holand, Agderposten driver med spiller ingen rolle. Selv opplever jeg at det å ta en treningsøkt klarner hode, og hjelper meg til å finne løsninger på problemer (utfordringer er vel det rette ordet nå for tiden). Åk og koffertbæring tror jeg ikke gir meg noen spesielle fordeler i politikken, de er bare noen av øvelsene i styrketreningen. Ser du noen verdifulle likheter mellom styrketrening og politikken? Innen all idrett og politikk er der likheter, jeg tror ikke det er noe spesielt for styrketrening. Innen for begge områdene er en opptatt av målet, samt veien dit. En må være utholden og fokusert for å få resultater. Der er ingen raske veier, men hardt og målrettet arbeidet som må til. Hvordan føles det å være Norges sterkeste ordfører? Det er vel noe som diverse lokale medier har Bildetekst: Tvedestrand-ordfører Jan Dukene sier at trening generelt hjelper en til å få overskudd i jobben. Åk og koffertbæring tror jeg ikke gir meg noen spesielle fordeler i politikken, de er bare noen av øvelsene i styrketreningen, sier han. skapt fordi jeg driver med noe litt utenom det vanlige. Det er vel heller ikke så vanskelig å være Norges sterkest når en er den eneste som driver med det! Jeg definerer meg ikke som aktiv utøver, men en halvgammel mosjonist, som prøver å holde en aldrende og tung kropp i en viss form. Har du tenkt til å delta i Strongman-NM også neste år? - Jeg har vært med på noen stevner, men da hovedsaklig i stevner hvor man kan delta i enkelt øvelser og ikke trenger ta alle øvelsene. Åkbæring og koffertbæring er nok mine beste øvelser. Tror ikke det blir så mye konkurrering lenger, men passer det seg så kan det hende at jeg slenger med. Må jo prøve å holde sønnen bak meg på listene noen år til, sier den sterke ordføreren til KLP Magasinet. 30 KLP Magasinet KLP Magasinet 31

17 KLP har startet bank. Tema tittel her Her får du beste rente fra første sparekrone KAKTUS Foto: Elisabeth Tollisen Ny i jobben Har du eller noen du kjenner byttet jobb? Tips oss på info@klp.no Humor og alvor i bank og finans men; Da må du ha offentlig tjenestepensjon i KLP. I mer enn 60 år har vi levert pensjon til offentlig ansatte. Nå har vi åpnet bank med ekstra gode betingelser for medlemmene våre. Andre får også gode betingelser, men først når de har spart kroner. KLP Banken skal være blant de beste tilbyderne på markedet, og er som nettbank svært enkel å bruke. Som medlem i KLP får du så gunstige betingelser at du også kanskje vil spare hos oss? Sjekk sparerenten vår mot den du har i dag, 32 KLP Magasinet på Nils Fredrik Wisløff Vestre Viken Styret for Vestre Viken helseforetak har ansatt Nils Fredrik Wisløff som ny administrerende direktør i Vestre Viken helseforetak. Wisløff kommer fra stillingen som ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet. Her leder han samhandlingsavdelingen. Wisløff har tidligere blant annet vært rådmann i Drammen i ni år, fylkesrådmann i Vestfold, rådmann i Lier kommune og viseadministrerende direktør i Kommunens sentralforbund. Unni Skaar Sarpsborg kommune Unni Skaar er ansatt som ny rådmann i Sarpsborg kommune. Hun er nå kommunalsjef i kommunen og har vært rådmann i Ski, Askim og Spydeberg. Egil Johansen Vestfold fylkeskommune Egil Johansen (55) er ansatt som ny fylkesrådmann i Vestfold. Han er nå rådmann i Porsgrunn. Tidligere har han vært rådmann i Re kommune og fylkesdirektør og leder av administrasjons- og økonomiavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Alan G. Thompson Sauda kommune Alan G. Thompson er ansatt som ny rådmann i Sauda kommune. Han er assisterende rådmann og har vært konstituert toppsjef siden januar. Eivind Alnæs Sør-Odal kommune Eivind Alnæs er ansatt som ny rådmann i Sør-Odal kommune. Han er nå leder av Nav i Nes kommune i Akershus. Øyvind Bang-Olsen Naustdal kommune Øyvind Bang-Olsen er ansatt som rådmann i Naustdal kommune. Han er nå daglig leder i Sunnfjord 2020 AS, et selskap som jobber med å utvikle næringslivet i Flora kommune. Bang-Olsen har tidligere vært finansrådgiver i Kommunalbanken, finanskonsulent i Tromsø kommune og plansjef i Flora kommune. Olaug Flø Brekke Ålseund kommune Olaug Flø Brekke (50) er ansatt som rådmann i Ålesund kommune. Hun har bakgrunn som Regiondirektør i Arbeidstilsynet Region Midt- Norge, styrer på flere sykehjem i Ålesund, fylkesdirektør i Nav. Geir E. Aga Bømlo kommune Geir E. Aga er tilbudt jobben som ny kommunalsjef for oppvekst, kultur og idrett i Bømlo kommune. Han er nå viseadministrerende direktør i Tide Sjø AS i Bergen. Erik Askeland Solund kommune Erik Askeland (50) er ansatt som rådmann i Solund kommune. Han har jobbet 28 år i ulike stillinger innen økonomi- og kontrollområder i virksomheten International AB. Har jobbet i Noreg og internasjonalt, kommer nå fra stillingen som administrerende direktør for de nordiske avdelingene for International AB. Roger A. Antonsen Hitra kommune Roger A. Antonsen (49) er ansatt som rådmann i Hitra kommune. Han har jobbet 22 år i Forsvaret, sist som generalintendant og sjef for Forsvarets intendanturforvaltning. Seks år som rektor ved Fillan sentralskole/hitra ungdomsskole. Øyvind Hvidsten Øvre Eiker kommune Øyvind Hvidsten (50) er ansatt som rådmann i Øvre Eiker kommune. Han har bakgrunn som montør i Televerket, leder av kundeservice i Telenor, ulike økonomi- og lederstillinger i Telenor, økonomiansvarlig i Buskerud fylkeskommune, økonomisjef i Øvre Eiker de siste åtte årene. Historiene er hentet fra boken «Humor og alvor i bank og finans» av Tom A. Pedersen. Bankfri sparing Sparing med Skattefradrag (SMS) het andre ting til å begynne med, og navnet på ordningen kunne etter hvert gå i surr for noen og enhver. Men vi måtte smile da en kvinne kom inn i K-bank Narvik og ville åpne «en sånn dær bankfri sparing». Det legger vi oss ikke opp i Dette er en sann historie fra Rygge-Vaaler Sparebank, Moss. En av våre funksjonærer hadde en egen evne til ufrivillig å komme med «rare» bemerkninger. En dag kom en traust bondekone innom banken og sa: «Ja, nå er vi ferdige med bygginga, men det er igjen litt på byggelånet. Kan vi kjøpe badekar for de penga?» Uten å trekke en mine svarte vår mann: «Det legger vi oss ikke opp i!» Helt banksjef Nils hadde overtrukket kontoen sin, og den lokale banksjefen ringte og gjorde opmerksom på dette alvorlige forholdet og at kontoen sto med en saldo på kr 2185,- i bankens favør, hvorpå Nils straks spurte hva den sto i for 14 dager siden. Banksjefen opplyste at saldoen da var kr 3567,- i Nils favør. «Ja», sa Nils, «ringte jeg deg da?» Løpegutten Løpegutten fra Postavdelingen kom til banksjefen og la brevbunken på pulten hans direkte fra den stillingen han bar den i. Banksjefen for opp og spurte om det var slik at han skulle gå rundt pulten for å lese dem. «Ja, hvis De ikke vil snu brevene så», svarte gutten. KLP Magasinet 33

18 Spør ekspertene KLP svarer Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problem stillinger? Send en mail til Kirstin Bang om skadeforsikring Mona Henjesand om pensjon Kari Bakken om medlemsspørsmål Rune Henry Torstensrud om gruppeliv og juridiske spørsmål Bilforsikring Privat:? Jeg har noen spørsmål om bonus i forbindelse med forsikring av min bil: - Hva innebærer det i praksis om jeg velger 75 prosent bonus eller 80 % bonus når jeg har hatt 75 % bonus i mer enn 5 år? - Hva blir mitt bonustap ved skade? - Kan jeg overføre bonus til mine barn? Hva innebærer forskjellen på 75 prosent og 80 prosent bonus? Dersom du har hatt 75 prosent bonus i mer enn fem år kan du velge å bli stående på 75 prosent bonus eller å gå opp til 80 prosent bonus. Forskjellen mellom disse alternativene er: Med 80 prosent bonus i mer en fem år får du litt rimeligere forsikring - fem prosent ekstra rabatt på ansvar- og kaskodelen av forsikringen. Det får du ikke ved 75 prosent bonus. Bonusstige i KLP: Bonus før skade Dersom du har en bonusberøvende skade, reduseres 80 prosent bonus til 60 prosent bonus det påfølgende året og du vil oppleve en prisøkning. Med 75 prosent bonus 6. året, vil du etter én bonusberøvende skade bli justert ned til 75 prosent fra 1. år, men du vil ikke få prisøkning. Hva blir bonustap ved skade? Bonustapet avhenger av hvor høy bonus du hadde da skaden inntraff. Du mister bare bonus ved Bonus etter skade 80 prosent 60 prosent 75 (fra 6. opptjeningsår) 75 prosent (1. år) 75 prosent ( opptjeningsår) 60 prosent 75 prosent ( opptjeningsår) 50 prosent Øvrige bonuser reduseres med 30 prosent per skade. skade på bilen (kasko) eller ved bruk av ansvarsforsikring. Det beregnes ikke bonustap ved: skader dekket under delkasko (brann, tyveri, glass eller redning) skader som skyldes direkte kollisjon med dyr naturulykker i henhold til lov om naturskader utbetaling av leiebil alene Bonustap beregnes fra første hovedforfall etter at skaden inntraff. Hvis du har 70 prosent bonus eller mindre, mister du 30 prosent ved skade. Dersom du har hatt 75 prosent bonus i seks år eller mer, mister du ikke bonus ved skade. Kan jeg overføre min bonus til mine barn? Det er kun mulig å overføre bonus mellom ektefeller og samboere. Bonus kan ikke overføres til barn. Overtid er ikke pensjonsgivende? En av våre deltidsansatte har tatt opp at hun i alle år har jobbet mer enn 100 prosent allikevel viser det seg at pensjonsgrunnlaget hennes er lavere enn 100 % fordi en del av ekstrajobbingen har utløst overtid. Hun lurer på om dette kan være riktig? Det er riktig at tid som det betales overtid for ikke er pensjonsgivende. Det gjelder også de som jobber deltid og ikke kommer opp i full stilling. Det er spesielt aktuelt for de som jobber tilkallingsvakter hvor de har krav på overtidsbetaling ved at de for eksempel tar etterfølgende vakter. Uføregrad i KLP og folketrygden? Jeg har fått innvilget 50 prosent uførepensjon fra folketrygden, mens KLP bare har innvilget 38 prosent uførepensjon. Opprinnelig hadde jeg 80 prosent stilling med årslønn på kroner , men min helse-situasjon gjør at jeg nå jobber i 50 prosent stilling med en årslønn på kroner Har KLP og folketrygden ulike kriterier for beregning av uføregrad? Ja, folketrygden har andre kriterier for fastsettelse av uføregrad. Utgangspunktet er likevel at KLP følger folketrygdens uføregrad. Det er likevel slik at KLP kun skal utbetale uførepensjon for den tapte inntekten i den stillingen du er forsikret for. Da du er forsikret i en 80 prosent stilling med årslønn på kroner og nå jobber i 50 prosent stilling med en årslønn på kroner vil inntektstapet ditt fra den forsikrede stillingen være 38 prosent. Dette er årsaken til at du fikk innvilget 38 prosent uførepensjon fra KLP. Beregningen er som følgende: / = 38 Stillingsprosent for timelønnede? Hvorfor skal vi nå regne stillingsprosenten for timelønnede slik at vi må trekke to prosent pensjonsinnskudd for en høyere lønn enn den de får utbetalt? Det var tidligere ikke avklart hvordan man skulle ta hensyn til ferie for de timelønnede, mens de som får månedslønn alltid har stått som medlemmer som om de fikk lønn hele året uten ferieavbrudd. Den eneste måten det var tatt hensyn til ferien for de timelønnede var at minstegrensen for medlemskap ble satt ut fra 48 uker i året istedenfor 52. Sånn kom man fram til minstegrensen på 14 timer per uke ble til 168 timer i kvartalet. 14x48/4 = 168. Fra vedtok styret for Pensjonskontoret for KS tariffområde en omregningsregel for timelønn slik at stillingsprosenten omregnes til 52 uker i året, for å ta hensyn til at man ikke jobber i ferien og heller ikke får omregnet feriepengene til arbeidstimer. De som har krav på fem ukers ferie har 47 mulige uker de har arbeidstimer som skal innrapporteres som pensjonsgivende, mens de som har seks ukers ferie har 46 mulige arbeids-uker i løpet av et kalenderår. For ferieukene får de ikke medregnet noe, og det er derfor stillingsprosenten skal omregnes ved å gange opp fra 46 eller 47 uker til 52 uker. I forhold til utbetalt lønn blir pensjonsgrunnlaget da noe høyere, men i motsetning til de som mottar månedslønn betaler de ikke pensjonsinnskudd når de har ferie. Minstegrensen på 168 timer ble likevel ikke endret. 34 KLP Magasinet KLP Magasinet 35

19 B Returadresse: KLP, Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Adresseendring: Send en e-post til Lederprofilen Navn: Hanne Aspaas Alder: 50 Personalsjef i Horten kommune Horten kommune ligger i Vestfold Hva opptar deg om dagen? Familiens forestående tur til Tanzania for å besøke mikrofinanslåntakere og barnehjem som støttes av Norsk Nødhjelp i Horten. Hvordan tror du andre vil beskrive deg med tre ord? Engasjert, blid, arbeidsom. Hvilken innsats er du mest stolt av det siste året? Oppstart av prosjektet «I arbeid med en voksende mage» for gravide arbeidstakere i Horten kommune. Hvilke egenskaper setter du pris på hos dine kollegaer? Humor, initiativ, serviceinnstilling. Hva hadde du gjort dersom du var statsminister en ukes tid? Gjort noe med studiefinansieringen, slik at unge mennesker har råd til å være fulltidsstudenter. Hva gjør du helst på fritiden? Sykler, pusler i hagen. Hvem vil du sitte fast i heisen med? Det høres skummelt ut å sitte fast, så det måtte vært mannen min. Har du en bok å anbefale? «La meg synge deg stille sanger» av Linda Olsson. Hvilket nettsted må du innom daglig? Hagegal.no Hva bør KLP Magasinet skrive mer om? Gode historier om enkeltpersoner som KLP og arbeidsgiver sammen har funnet gode løsninger for en god pensjonisttilværelse. og har over innbyggere Ansvarlig redaktør: Ole Jacob Frich Redaksjon Peder Ullevold ped@klp.no Marianne Smeby Strand msr@klp.no Marianne Holt Holgersen mhh@klp.no Linda Nilsen Methi lme@klp.no Ansvarlig utgiver: Kommunal Landspensjonskasse Postboks 400 Sentrum 0103 Oslo Telefon: Grafisk utforming: Format B7 Trykk: Merkur Trykk Opplag: Forsidefoto: Espen Rasmussen