REGULER1NGS OG RESTRIKSJONSPLANERFORLANDINGSPLASSERMED TILSTØTENDEOMRÅDER

Transkript

1 REGULER1NGS OG RESTRIKSJONSPLANERFORLANDINGSPLASSERMED TILSTØTENDEOMRÅDER 1. Innledning Landingsplasser er arealkrevende. For det første krever selve landingsplassorrrrådet ofte mye areal. I tillegg fastsetter regelverket gitt i, eller i medhold av, luftfartsloven mange krav til luftrommet rundt landingsplasser for å ivareta flysikkerheten og samfunnets krav til regularitet. Krav om at et nærmere definert luftrom skal være fritt for hinder, kan medføre at arealer ikke kan bebygges fritt, uten å komme i konflikt med kravene i luftfartslovgivningen. Arealer i områder nær en landingsplass er gjerne attraktive for ulike typer utbygging, særlig næringsvirksomhet, industri og lignende. Arealplanlegging og utbygging som ikke tar høyde for de særlige bestemmelser som er gitt i, eller i medhold av, luftfartsloven kan medføre redusert sikkerhet for flyoperasjoner, noe som det i ettertid må kompenseres for. For operatøren av en landingsplass kan konsekvensene være krav om lyssetting av hinder, restriksjoner i bruk av landingsplassen, og i ytterste konsekvens, stenging av landingsplassen. Både restriksjoner i bruk og stenging av en landingsplass kan få store konsekvenser både lokalt, regionalt og nasjonalt. For kommunen og eventuelle utbyggere kan konsekvensen dessuten bli at bygninger mv. som utgjør hinder i medhold av en eventuell restriksjonsplan hjemlet i luftfartsloven 7-12 må fjernes, jf. luftfartsloven Av denne grunn er det viktig å ha klare retningslinjer for å sikre at luftfartsregelverket og hensynet til flysikkerheten blir tilstrekkelig ivaretatt i forbindelse med arealplanlegging og utbygging i områder nær en landingsplass. Formålet med dette rundskrivet er å sikre et godt samarbeid mellom planog bygningsmyndigheten, luftfartsmyndigheten og operatørene av en landingsplass, for på den måten å bidra til en hensiktsmessig og samfunnstjenlig arealbruk i områder nær en landingsplass. I forlengelsen av dette, vil rundskrivet også være et hjelpemiddel for kommunene til å oppfylle forpliktelsene fastsatt i planog bygningsloven 3-2. Allerede innledningsvis er det ønskelig å lede oppmerksomheten mot noen hovedpunkter som det må tas hensyn til ved arealplanlegging og utbygging i områder nær en landingsplass. Disse hensynene er: - hinderfritt luftrom for flytrafrkken - at signalkvaliteten til radar-, navigasjons- og kommunikasjonsanlegg ikke forstyrres - at det ikke etableres farlige og villedende lys som reduserer flysikkerheten - at det ikke etableres veier eller jernbane nær en landingsplass der kjøretøy og tog kan utgjøre et bevegelig luftfartshinder at det ikke etableres virksomhet som medfører at ansamling av fugler kan representere en sikkerhetsrisiko for flytrafikken - at fly ikke utsettes for vindskjær og turbulens som reduserer flysikkerheten - at det ikke forekommer bruk av modellfly eller andre flygende innretninger som kan være farlig for fl ysikkerheten

2 1. Landingsplasser og forskriftene som regulerer dem Nedenfor gis en oversikt over de forskjellige typer landingsplasser basert på forskriftene som hjemler krav til utforming. - Store flyplasser, jf. forskrift nr 968 om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) - Små flyplasser, jf. forskrift nr 1382 om utforming av små flyplasser (BSL E 3-3) Sjøflyplasser, jf. forskrift nr 1383 om utforming av sjøflyplasser (BSL E 3-4) - Store helikopterplasser, jf. forskrift nr 418 om utforming av store helikopterplasser (BSL E 3-5) - Små helikopterplasser, jf. forskrift nr 629 om utforming av små helikopterplasser (BSL E 3-6) - Militære flyplasser, jf. luftfartsloven 17-5 I det videre vil vi benytte ordet landingsplass som en fellesbenevnelse på fly- og helikopterplasser. Uttrykket flyplassoperatør benyttes som en fellesbetegnelse på operatør av både flyplass og helikopterplass. 2. Arealplaner som er aktuelle for landíngsplasser med tilliggende områder 2.1 Kommuneplanens arealdel (PBL S 11-5, nr 2 og 4, ogj lå) Kommuneplanens arealdel er en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan også utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Kommunen kan etter vurdering av eget behov detaljere kommuneplanens arealdel for hele eller deler av kommunens ornråde med nærmere angitte underformål for arealbruk, hensynssoner og bestemmelser, jf. ll-7 til ll-ll. 2.2 Reguleringsplaner (PBL nr 2 og 4, samt å 12-6) Det siktes her både til reguleringsplaner for landingsplassonirådet, herunder banesystemer og bygningsområder mv., samt reguleringsplaner for ornrâdene rundt en landingsplass. Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vem og utforming av arealer og fysiske omgivelser.

3 I kommunene skal kommunestyret sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplaner for de områder, hvor det følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. 2.3 Restriksionsplaner (luftfartsloven å 7-12 fig.) Restriksj onsplaner i medhold av luftfartsloven 7-12 kan forenklet beskrives som en statlig reguleringsplan som regulerer luftrommet i tilknytning til en landingsplass. Planer etter luftfartsloven 7-12 skal ivareta hinderfri inn- og utflyging i inn- og utflygingssektorene, og omkring landingsplassen for øvrig. Planen skal også ivareta uforstyrret bruk av radar-, kommunikasj ons- og navigasjonshjelpemidler. En restriksjonsplan er en plan over de høydebegrensninger og andre rådighetsinnskrenkninger som finnes nødvendige i området utenfor landingsplassen med hensyn til bebyggelse, master, ledninger, beplantning, forstyrrende virksomhet og andre luftfartshindringer. I sjø- og is flyhavner kan planen også omfatte selve havneorrirådet. De nødvendige restriksjoner skal normalt fastsettes gjennom utarbeiding av reguleringsplan etter planog bygningsloven. Særskilt plan i medhold av luftfartsloven 7-12 første punktum, skal bare utarbeides dersom det etter en konkret vurdering anses nødvendig. De høydebegrensninger og andre rådighetsinnskrenkninger som er fastsatt i planen, må ikke overskrides uten samtykke av departementet. For slikt samtykke kan settes vilkår, f.eks. om endring eller merking av den bebyggelse e.l. som det er tale om. 2.4 Støysoneplan Miljøvemdepartementet har gitt ut retningslinje, rundskriv T-1442, som grunnlag for en hensiktsmessig behandling av støy i arealplanlegging. Det er i tillegg gitt ut en veileder til retningslinjen. Denne retningslinjen skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter planog bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseieme beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til planog bygningsloven. I tillegg er det gitt retningslinjer om håndtering av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, bl.a. fylkesmannen.

4 3. Ansvarsforholdet mht. utarbeidelse av planer: 3.1 Kommungalanens arealdel og reguleringsplaner Det er kommunens ansvar å vedta kommuneplanenes arealdel og tilhørende bestemmelser, jf. pbl 11-5 og ll-9. Kommunen har også ansvaret for å utarbeide reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser, jf. pbl Restriksj onsplaner: Iht. luftfartsloven 7-12 kan Samferdselsdepartementet bestemme at det skal utarbeides og fastsettes en restriksjonsplan for lufthavnen som viser de nødvendige høydebegrensninger og andre rådighetsbegrensninger som er nødvendige på og omkring flyplassområdet. 3.3 Støysoneplaner Kommunen har ansvar for å etablere hensynssoner for innarbeiding av støysoner i kommuneplanens arealdel, og eventuelt også i reguleringsplaner. Ansvaret for støykartlegging tilligger i utgangspunktet anleggseier i henhold til Miljøverndepartementets retningslinje T Planer for militære flvolasser Landingsplasser og andre luftfartsanlegg til militær bruk skal tilfredsstille de krav som Kongen fastsetter, og være godkjent av den myndighet Kongen bestemmer, jf. luftfartsloven Reglene om restriksjonsplaner i luftfartsloven 7-12 flg. gjelder tilsvarende for militær luftfart, jf. luftfartsloven Det er Forsvarsdepartementet som er myndighet etter 7-12, jf. forskrift 5. juni 1962 nr.5 kap. IV nr l bokstav c, jf. luftfartsloven Retningslinjer for utarbeidelse av regulerings- og restriksjonsplaner som kan ha innvirkning på luftfarten 4. 1 Saksbehandling Luftfartsloven forutsetter at nødvendige restriksjoner så langt som mulig innarbeides i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplan etter planog bygningsloven (pbi.), herunder særlig restriksjoner som følger av Forsvarets virksomhet. Det er imidlertid usikkert om pbl. gir tilstrekkelig hjemmel for gjennomføring av alle restriksjoner som kan være aktuelle i områder omkring landingsplasser. For at hensynet til en sikker og samfunnstjenlig luftfart skal bli ivaretatt er det avgjørende at Luftfartstilsynet og innehaver av konsesjon for aktuell landingsplass blir involvert i forbindelse med utarbeiding av arealplaner som berører landingsplasser og nærområdene til disse. Når det gjelder restriksjoner for hinderfri inn- og utflyging, samt restriksjoner rundt navigasjons- og kommunikasjonsanlegg vil det i bestemmelsene tilknyttet reguleringsplan for byggeområder, kunne fastsettes nærmere bestemmelser om høydebegrensninger og plassering av boliger, industribygg mv.

5 Arealplaner som kan få betydning for landingsplasser skal i forbindelse med saksbehandlingen etter pbl. sendes på høring til Luftfartstilsynet og flyplassoperatøren (konsesj onshaver). Søknader om dispensasjon fra arealplan hvor restriksjoner av hensyn til luftfarten er satt, skal sendes på høring til Luftfartstilsynet og til flyplassoperatøren (konsesjonshaver). 4.2 Eksempler nå valg av arealformål og restriksjoner For å unngå forstyrrelser på landingsplassenes radar-, kommunikasjons- og navigasjonshjelpemidler kan områder rundt en landingsplass reguleres til annet enn byggeområder, f.eks. landbruksformål, friområder, friluftsområder o.l. For å unngå signalrefleksjoner bør det i landbruksoniråder i tillegg stilles krav til materialbruk på driftsbygninger. I tilfeller hvor området rundt en landingsplass i reguleringsplan legges ut til boligområder vil det i reguleringsbestemmelsene måtte legges inn nødvendige høydebegrensninger, krav til materialbruk o.l. For luftfarten vil også særlige konstruksjoner som (industri)piper, master, antenner, stolper, lyskilder, radiosendere og annet elektronisk utstyr, skip, oljerigger, flytende innretninger o.l. kunne defineres som luftfartshinder og/eller innebære en sikkerhetsrisiko, samt være direkte i strid med luftfartslovgivningen. Det er derfor viktig at planmyndigheten er oppmerksom på dette i forbindelse med den nærmere detaljplanleggingen. For luftfarten vil vegetasjon i flyplassnære områder kunne være et problem. Det samme gjelder jordbruksarealer/våtmark, fiskeindustri, avfallsdeponier o.a som tiltrekker seg stor konsentrasjon av fugl. Det er uklart for Luftfartstilsynet om man i medhold av planog bygningsloven kan fastsette høyderestriksjoner mv., samt pålegge fjerning eller utbedring. For det tilfelle at det ikke er mulig, må nødvendige hjemler måtte inntas i restriksjonsplan i medhold av luftfartsloven. 5. Retningslinjer for byggesaksbehandling som kan ha innvirkning på luftfarten Byggesaker som skal behandles i henhold til arealplaner som ivaretar hensynet til luftfarten, jf. kap 4 ovenfor, trenger normalt ikke å koordineres ytterligere med Luftfartstilsynet eller flyplassoperatøren. Dispensasjonssøknader som kan tenkes å påvirke luftfarten må likevel forelegges flyplassoperatøren og Luftfartstilsynet til uttalelse. Videre bør større byggetiltak i nærheten av flyplassområdet forelegges flyplassoperatøren og Luftfartstilsynet til uttalelse, selv om tiltaket er i samsvar med gjeldende arealplan. I noen tilfeller er ikke kommunenes planverk tilstrekkelig koordinert med regelverket som skal ivareta flysikkerheten. Byggesaker som skal behandles i henhold til slike arealplaner, og som kan tenkes å ha innvirkning på flysikkerheten, må forelegges flyplassoperatøren og Luftfartstilsynet til uttalelse. Dette gjelder også mindre tiltak som antenner, stolper, master og (industri)piper. Stor konsentrasjon av fugler i et landingsområde kan også være en sikkerhetsrisiko. Plassering av avløp fra fiskeindustri og lignende, samt plassering av avfallsdeponier eller anlegg nær en landingsplass bør derfor også forelegges flyplassoperatøren og Luftfartstilsynet til uttalelse. Det samme gjelder etablering av havner nært et landingsområde, der oppankrede eller seilende skip oljerigger, flytende innretninger 0.1,kan utgjøre et hinder.

6 Når det gjelder allerede eksisterende byggeområder rundt en landingsplass skal søknader om hovedombygginger forelegges flyplassoperatøren og luftfartsmyndigheten til uttalelse. 6. Restriksjonsplaner Rådighetsinnskrenkninger som finnes nødvendig i områder utenfor landingsplassen og som ikke kan pålegges i medhold av pbl. må, utenom eventuell særlige restriksjoner av militære hensyn, ivaretas med hjemmel i luftfartsloven 7-12 flg. Etter at kommunen har behandlet reguleringsplanene, og tatt inn de restriksjoner som planog bygningsloven gir hjemmel til, vil luftfartsmyndighetene for hver enkelt landingsplass måtte vurdere hvilke eventuelle tilleggs restriksjoner som må fastsettes særskilt etter luftfartsloven. For å unngå unødig bruk av restriksjonsplaner etter luftfartsloven må ovennevnte praktiseres inntil videre. 7. Om luftfartslovgivningens krav til luftrommet rundt flyplasser For at planog bygningsmyndigheten lettere skal kunne forstå hvorvidt en arealplan eller byggesak kan ha betydning for luftfarten, anses det hensiktsmessig, i kortform, å informere om noen av de gjeldende krav til hinderfritt luftrom. I forskrift nr 968 om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) er det definert retningslinjer for hinderfrihet som skal gjelde lenger ut fra rullebanen enn hva som er beskrevet for det indre området. Hovedtrekkene i disse høydebegrensningsplanene er: Innflygingsflaten starter 15 km fra terskel (rullebanens kunngjorte startpunkt), normalt med høyde på 150 m over banenivå frem til 6,6 km fra terskel (Denne høyden kan pga hinder være større, og er fastsatt for den enkelte rullebaneretning. Avstanden fra terskel vil endres tilsvarende). Herfra faller planet med 1:40 frem til 3,6 km fra terskel og 1:50 de siste 3 km inn mot 60 m før terskel til de respektive rullebaner. Flaten har en bredde på 300 m som starter 60 m foran terskel, og øker utover med 15 % på hver side. Ved innflyginger som er avvikende, i ft. en rettlinjet innflyging mot rullebanen, vil sektorene kunne være større. Årsaken til dette er at innflygingsprosedyrer som avviker fra rullebanens lengderetning tar hensyn til terrengforholdene utenfor flyplassen. Utflygingsflaten strekker seg utover fra startpunktet 60 m, ut forbi baneenden, eller i enden av clearway dersom clearway er etablert, med stigning 1:50 og 12,5 % divergens (breddeøkning) frem til bredde på 1200 m er nådd. Deretter holdes denne bredden og samme stigning frem til 15 km fra de respektive baneendene. (Dersom det er en sving i avgangen, skal bredden være 1800 m). I fm eventuelt motorbortfall ved avgang, har operatørene utarbeidet særskilte prosedyrer som viser hvordan utflyging skal foregå. Slike utflygingsprosedyrer er vanskelig å ta høyde for i arealplanleggingen (reguleringsplan eller restriksj onsplan) da disse kan variere en god del avhengig av operative egenskaper til den enkelte flytype.

7 Sirklingsrestriksjonene beskrives av en horisontalflate, som utgjør en oval sirkel, med radius 4 km, målt fra rullebanens terskler, og med høyde 45 m over rullebanens høyeste punkt. Utenfor denne sirkelflaten begrenses det hinderfrie området videre utover av en konisk flate, som en omvendt avkortet kjegle, med stigning 1:20 til en ytre sirkel med radius 6,7 km. Dette innebærer at den avkortete kjeglen får en høyde på 100 m. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at dersom flyplassen ligger på et høydedrag, betraktes dette som et 0-punkt for eventuelle restriksjoner. Eventuelle bygninger, installasjoner eller andre høyreiste objekter som ligger lavere i terrenget og ikke når opp over O-nivået anses ikke som et hinder. Det er flyplassens høyde over havet som fastsetter 0-punktet for fastsetting av restriksjoner. I rullebanens tverretning skal ingen hindre, som ikke er brekkbare eller som må være der av hensyn til landingsplassens drift, penetrere en sideflate som starter 150 m fra rullebanens senterlinje, og i samme høyde som rullebanen, i hvert punkt, og stigende utover et skråplan på 14,3 % (1:7), inntil en høyde 45 In over rullebanenivå. Irullebanens lengderetningskal ingenhindreoverstigede såkalteinn- og utflygingsflatene. For andre landingsplasser enn store flyplasser finnes lignende bestemmelser, om enn i et mindre omfang og med andre verdier enn de som er gjennomgått rett ovenfor. Det vises i denne forbindelse til forskriftene angitt i punkt l ovenfor.