Planprogram Kommuneplanens arealdel

Transkript

1 Kontaktpersoner: Hanne Holmen Anne Therese Anvik Planprogram Kommuneplanens arealdel Vedtatt i kommunestyret 18. september 2013

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING FORMÅL MED KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANAVGRENSNING LOVGRUNNLAGET FOR PLANARBEIDET OVERORDNEDE FØRINGER OG RAMMER VIKTIGE LOKALE FØRINGER FOR DENNE RULLERINGEN PLANENS INNHOLD KUNNSKAPS- OG BESLUTNINGSGRUNNLAG KRAV OM PLANPROGRAM OG PLANBESKRIVELSE (KU) INNSPILL OM ENDRET AREALBRUK ORGANISERING AV PLANARBEIDET

3 1 INNLEDNING I kommunal planstrategi er det vedtatt at kommuneplanens arealdel skal rulleres. Første del av planarbeidet er å lage et forslag til planprogram jf. pbl 4-1. Planprogram er en oppskrift på hva planen skal inneholde, hva som skal utredes, hvordan den skal utarbeides og hvem som skal delta i planprosessen. I følge forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet blant annet avklare følgende forhold: Klargjøre formålet med planarbeidet Avklare rammer og premisser for planarbeidet Beskrive hvilke problemstillinger som vil bli belyst Beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert Beskrive hva som skal utredes og av hvem Fastsette framdriftsplan og informasjons- og medvirkningsprosess Planprogrammet ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring av kommunestyret i møte 22.mai, med frist for merknader 11.juli. Kommunestyret vedtok planprogrammet den 18. september Larvik, 26. august 2013 Planprogram for Kommuneplanens arealdel , datert 26. august 2013, redigert i tråd med vedtak i KST den 18. september 2013 jf. sak 108/13. 2

4 2 FORMÅL MED KOMMUNEPLANENS AREALDEL Forslaget til Kommuneplanens samfunnsdel for perioden har definert fire samfunnsmål. Disse målene er: ekstremt engasjement og alles deltakelse vekst og verdiskaping som forutsetning for god velferd et like verdig liv for alle natur, miljø og kulturarven er mitt og ditt ansvar Arealplanlegging er en av strategiene for å nå disse målene. Andre strategier handler blant annet om ledelse, teknologi, økonomi og arbeidsform. Temaene for rulleringen er forankret i kommunens planstrategi og vil omhandle bolig- og næringsarealer. Effektmålene som har relevans for kommuneplanens arealdel i denne rulleringen er derfor knyttet til befolkningsvekst, skatteinntekt, arbeidsplasser, pendling og boligbygging. Kommuneplanens samfunnsdel har som overbyggende arealstrategi å ivareta innbyggernes helse i et langsiktig perspektiv og har i tillegg disse tre bærende prinsippene: Bærekraftig utbyggingsmønster, Tydelig senterstruktur og Miljøvennlig transportsystem. Arealplanlegging kan løse utfordringer knyttet både til bærekraft og folkehelse. Hovedgrepet for å få dette til, er å gjennomføre en konsentrert by- og tettstedsutvikling. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) har gjennom en lang prosess med stor medvirkning kommet fram til føringer og retningslinjer som skal overføres til lokalt nivå i Vestfoldkommunenes arealplaner. Disse føringene og retningslinjene ligger som arealstrategier i kommuneplanens samfunnsdel, og følgende strategier er sentrale for denne rulleringen: 1) Styre etter tydelige, bærekraftige hovedgrep i arealplanleggingen 2) Legge tydelige rammer for by- og tettstedsvekst 3) Fortette med kvalitet 4) Tilrettelegge en bred og smart meny av næringsområder og lokaliseringsmuligheter 5) Gi forutsigbare arealmessige rammer (for næringsutvikling) 6) Legge til rette for fysisk aktivitet i hverdagen Kommuneplanens arealdel skal vedtas innen utgangen av En slik tidsramme medfører at rådmannen forslår en begrenset rullering. Planenes innhold knyttes til temaene bolig og næring (inkl. handel), slik som det er vedtatt i kommunal planstrategi. I tillegg vil det bli åpnet for innspill om råstoffutvinning og offentlig- og privat tjenesteyting. Råstoffutvinning tas inn som et tema, da Kodals Minerals har sendt inn et innspill om å avsette et område til råstoffutvinning i Kodal/Larvik. Kodals Minerals vil lage et forprosjekt som vil bli behandlet politisk til høsten. Dersom politikerne bestemmer seg for å tillate Kodals Minerals til å gå videre med planleggingen av gruvedrift i Kodal/Larvik vil temaet være en del av rulleringen av kommuneplanens arealdel. Dersom politikerne vedtar å ikke anbefale å gå videre med prosjektet vil temaet ikke inngå i rullering av kommuneplanens arealdel. Offentlig og privat tjenesteyting tas inn som et tema for å følge opp skolestruktursaken og rullering av barnehageplanen. 3

5 Kommunestyrene har stor myndighet i arealplanleggingen, under forutsetning av at kommunene ivaretar nasjonale og vesentlige regionale interesser i arealplanleggingen. RPBA ble vedtatt 25. april Larvik kommune har i sin høringsuttalelse støttet hovedgrepene i planen. RPBA skal implementeres ved neste rullering av arealdelen. En viktig del av oppfølgingen av RPBA er å overføre framtidig utbyggingsmønster til kommunalt plannivå, og fastsette utviklingsgrenser for avklaringsområdene Kvelde,Tjøllingvollen og Helgeroa. 3 PLANAVGRENSNING Planen skal gjelde for hele kommunen, unntatt områdene for kommunedelplan for Larvik by og kommunedelplan for Stavern by. Avgrensning av arealdelen opp mot kommunedelplanen for Larvik by og Stavern by vil bli tatt opp til vurdering i planarbeidet. Det kan være naturlig å innlemme arealer, som i dag ligger innenfor både kommunedelplan for Larvik by og kommunedelplan for Stavern, til arealdelen. Forslag til planavgrensning fremmes som prosessledende vedtak i KST sak 105/13. 4

6 4 LOVGRUNNLAGET FOR PLANARBEIDET Rullering av kommuneplanens arealdel gjøres i henhold til plan- og bygningslovens «Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn». Oppfølging av nasjonale og regionale føringer er tatt med i Kommunenes Sentralforbund (KS) «hefte»: Kommunenes rolle som arealplanmyndighet Debatthefte. Her påpekes at plansystemet og planlegging etter plan- og bygningsloven legger grunnlaget for avveininger til folkevalgte organer. «Kommunestyrene i Norge har stor myndighet i arealplanleggingen, spesielt hvis en sammenligner med andre land i Europa. Denne myndigheten er gitt av Stortinget under forutsetning av at kommunene også ivaretar nasjonale og vesentlige regionale interesser i arealplanleggingen». Kommunene har følgelig ikke myndighet til å vedta arealplaner uten å ta hensyn til nasjonale og vesentlige regionale interesser. Eksempler på slike hensyn er miljø, klima, jordvern, friluftsliv, kulturminner, støy, biologisk mangfold m.m. I plan- og bygningsloven 11-5 om kommuneplanens arealdel er det nedfelt at alle kommuner skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammen-hengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. «Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt». Hvert nye kommunestyre skal innen sitt første virkeår utarbeide en kommunal planstrategi jf. pbl Ved behandlingen av denne planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om det er behov for å revidere gjeldende kommuneplan, om deler av denne skal revideres eller om den skal videreføres uten endringer. I kommunal planstrategi ble det vedtatt at kommuneplanens arealdel skulle revideres i forhold til temaene bolig og næring med oppstart i Kommuneplanens arealdel skal bestå av følgende plandokumenter: - Planprogram jf. pbl Planbeskrivelse med konsekvensutredning jf. pbl Risiko og sårbarhetsanalyse jf Plankart - Temakart - Planbestemmelser Plandokumentene vil bli utarbeidet i tråd med regjeringens forventninger til kommunal planlegging, plan- og bygningsloven, forskrift om konsekvensutredninger fra 26. juni 2009 og Miljøverndepartementets veiledere om Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredninger, samt annet lovverk som gir føringer for kommunal planlegging jf. kapittel 5. 5

7 5 OVERORDNEDE FØRINGER OG RAMMER Nedenfor er det beskrevet hvilke lover, nasjonale føringer og regionale planer og kommunale planer som får betydning i dette planarbeidet. Nasjonale føringer: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (LOV nr. 71) Rullering av kommuneplanens arealdel skal følge prosess reglene i pbl kapittel 11 om kommuneplan. Planprogram, planbeskrivelse, konsekvensutredninger og Ros-analysen skal utarbeides i tråd med pbl 4-1, 4-2 og 4-3, mens plankart og planbestemmelsene skal utarbeides i tråd med pbl 11-7, 11-8, 11-9, og Planforslaget må i tillegg være i tråd med de forskrifter som er utarbeidet til plan- og bygningsloven. Eksempler på slike forskrifter er «forskrift om konsekvensutredning» og «forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister». Naturmangfoldloven (LOV nr. 100) Nye utbyggingsområder skal vurderes i forhold til naturmangfoldlovens 7, Hensynet til loven skal beskrives både i konsekvensutredningene og i saksfremstillingen når planen legges ut på høring og ved endelig godkjenning. Jordloven og skogbruksloven (LOV og LOV nr. 31) Vern av dyrka mark, dyrkbar mark og høyproduktiv skog er nedfelt i flere statlige dokumenter. Eksempler er St.prp. nr. 1 ( ) Landbruk og Matdepartementet, Jordvernbrevet av og Stortingsmelding nr. 9 ( ) om landbruks- og matpolitikken. Forutsetningen fra nasjonalt hold er at det er en veldig restriktiv holdning for å ta i bruk nye områder med dyrka mark, dyrkbar mark og produktiv skog til utbyggingsformål. Dersom områder foreslås tatt inn i planen som ligger på dyrka mark, dyrkabar mark eller produktiv skog må dette begrunnes for å bli vurdert omgjort til utbyggingsformål i forhold til hvilke samfunnsmessige goder utbyggingen vil legge rette for. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (LOV nr. 6) Nye utbyggingsområder skal ikke føre til økt forurensning. Tema forurensning vil bli behandlet i konsekvensutredningene. I tillegg vil temaet også bli belyst i ROS-analysen. Lov om vassdrag og grunnvann (LOV nr. 82) Planen skal ikke på noen måte føre til forurensning av vassdrag og grunnvann. Vurdering av dette tema vil bli foretatt i konsekvensutredningene og ROS-analysen. I tillegg til loven legger også Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag, Forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken, og andre forskrifter om vannforvaltning, vannforsyning og drikkevann har strenge restriksjoner på hva som kan tillates i nedslagsfeltet for Farris, reservedrikkevannskilden Hallevannet og for Farriskilden. Lov om Kulturminner av 9.juni 1978 nr Dette temaet vil bli belyst i konsekvensutredningene. I forbindelse med utarbeidelsen av RPBA ble det laget et temakart for kulturminner og kulturmiljøer. Det er anbefalt at disse 37 kulturmiljøområdene legges inn i de respektive kommuneplanene ved neste rullering. I planarbeidet vil disse områdene vurderes. Lov om folkehelsearbeid «Folkehelseloven» (Lov ) Kommuneplanens samfunnsdels vedtatte arealstrategi er å ivareta innbyggernes helse i et langsiktig perspektiv. Dette følges opp i Kommuneplanens arealdel

8 Nasjonale retningslinjer: Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (SPR) I plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 videreføres byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag. Forbudet gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan jf nr. 5 og 12-7 nr. 2. Larvik kommune fulgte opp dette i sin forrige rullering av kommuneplanens arealdel ved å legge inn en byggegrense langs sjø og langs vassdragene Numedalslågen, Farrisvannet og Hallevannet. Den 25. mars 2011 ble det vedtatt en Statlig planretninglinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. I planarbeidet er det behov for å justere byggegrense langs sjø. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Prinsippene i Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene må gjennomgås for å vurdere om det er behov for å revidere bestemmelsene om energi. Bestemmelsene om energi må også vurderes i forhold til TEK 10. St. meld. 33 ( ) «Klimatilpasning i Norge» St. meld. 33 «Klimatilpasning i Norge» legges til grunn for utarbeidelse av kommuneplanens arealdel Stortingsmeldingen vil gi føringer for kommunens klimatilpasning og arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analyse). Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging Arealbruk skal konsentreres til eksisterende byer og tettsteder, da det vil fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, miljøvennlige transportløsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, bedre trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Dette vil igjen føre til redusert klimagassutslipp. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging Den rikspolitiske retningslinjen for barn og planlegging skal sikre barn og unge tilstrekkelige og gode lekearealer. Arealer som barn og unge brukes må erstattes dersom de blir omgjort til utbyggingsformål. Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag Nye utbyggingsområder skal ikke lokaliserers til fareområder langs vassdrag. Disse vurderingene vil komme fram i konsekvensutredningene og i Risiko- og sårbarhetsanalysen. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012 Nye utbyggingsområder skal ikke lokaliserers i områder med støyverdier over det som er anbefalt i T-1442/2012. Vurdering av tema støy vil skje både i konsekvensutredningene og i Risiko- og sårbarhetsanalysen. Nasjonale forventninger: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging I plan- og bygningsloven fra 27. juni 2008 ble det innført at regjeringen skulle utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Det første heftet med nasjonale forventninger ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni

9 Heftet beskriver hva kommunene, fylkeskommunene og statlige myndigheter har av sentrale utfordringer og hva de må ta særlig hensyn til i planleggingen for å følge opp nasjonale interesser og nasjonal politikk. De sentrale utfordringene er: Befolkningsvekst Verdiskaping og næringsutvikling Utbygging av samferdsel og infrastruktur Et stadig varmere og våtere klima Intens kamp om arealene Stadig større press på sårbar natur De viktigste hensynene som må tas er: Ta hensyn til klimautfordringene og legge til rette for redusert energibruk Vise stor aktsomhet ved å unngå å planlegge utbygging i fareområder Lage langsiktige utbyggingsstrategier for å trekke klare grenser mellom landbruksarealer og overordnet grønnstruktur Ta vare på og videreutvikle sammenhengende grønnstruktur Hindre nedbygging av verdifulle landbruksarealer og natur- og friluftsområder Hindre byspredning ved å satse på fortetting og utvidelse av eksisterende byer/ tettsteder Fremme helse, livskvalitet og oppvekstmiljø ved å legge til rette for fysisk aktivitet bl.a. ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelig og tilrettelagt for friluftsliv, idrett, lek og avkobling Regionale planer: Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Planen setter fokus på at framtidig utvikling av Vestfoldbyene skal skje i et bærekraftig perspektiv. Planen fokuserer på utvikling av boliger og næringsområder. Prinsippene og retningslinjene i planen om boliger og næring vil bli innpasset i rulleringen av kommuneplanens arealdel. Hvordan dette vil bli gjort vil bli beskrevet i kapittel 7. Regional plan for handel- og sentrumsutvikling i Vestfold Planen gir føringer for lokalisering av nye handelsområder og sentrumsutvikling i Vestfold. Fylkesdelplan for kystsonen i Vestfold Planen gir føringer for utbygging i kystsonen. Denne planen vil kun ha betydning, dersom det blir fremmet innspill i kystsonen. Regionale føringer: NVE Retningslinje nr. 2/2011 Flom og skredfare i arealplaner Denne retningslinjen vil bli lagt til grunn ved vurdering av revidering av de utfyllende bestemmelsene og retninglinjene, samt ved utarbeide av Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen). NVE notat: «Hvordan ta hensyn til klimaendringer i arealplanleggingen» Notatet vil bli lagt til grunn ved vurdering av revidering av de utfyllende bestemmelsene og retninglinjene, samt ved utarbeide av Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen). Vestfold fylkeskommunes retningslinje om «Byggegrenser mot vei» Denne retningslinjen innarbeides i de utfyllende bestemmelsene og retningslinjene. 8

10 6 VIKTIGE LOKALE FØRINGER FOR DENNE RULLERINGEN Kommunal planstrategi Oppstart av rullering av kommuneplanens arealdel er forankret i kommunal planstrategi, som ble vedtatt i kommunestyret 12. desember 2012, sak 208/12. Kommuneplanens samfunnsdel (forventet vedtatt i kommunestyret 22. mai 2013) Larvik kommunes arealstrategi har fire bærende prinsipper: 1) Bærekraftig utbyggingsmønster: Prioriterte utbyggingsområder ligger innenfor «Sommerfuglen» for å verne dyrka mark og gi grunnlag for en attraktiv byutvikling. 2) Tydelig senterstruktur: Larvik by er Regionsenter. Stavern by er Områdesenter. Kvelde, Helgeroa og Tjøllingvollen er Lokalsenter. 9

11 3) Miljøvennlig transportsystem: Sentrumsnær jernbanestasjon og kollektivknutepunkt, prioriterte kollektivakser fra Stavern til Gon, og fra Bommestad til Klova. Larvik havn utvikles som regionalt logistikk-knutepunkt. Gang- og sykkelveier prioriteres i henhold til senterstruktur og utbyggingsmønster. 4) En helhetlig overordnet arealplanlegging skal ivareta og styrke innbyggernes helse i et langsiktig perspektiv gjennom følgende strategier: Larvik bidrar til at Vestfold er en bærekraftig og framgangsrik region ved å: o Fremme en balansert samfunnsutvikling o Samarbeide om felles langsiktige mål o Styre etter tydelig, bærekraftige hovedgrep i arealpolitikken Matjordareal i Larvik er sikret, og de spesielle og uerstattelige verdiene i Larviks natur, kulturlandskap og kulturmiljøer er bevart ved å: o Bruke ressursene til samfunnsutvikling o Være tydelig og forutsigbar både om vernehensyn og utviklingsrom Byene, tettstedene og bygdene i Larvik er attraktive og livskraftige ved å: o Styrke byene og tettstedene o Legge tydelige rammer for by- og tettstedsvekst o Samarbeide om byutvikling o Fortette med kvalitet o Gi rom for ulikhet o Gi gode opplevelser for fastboende og tilreisende o Vektlegge estetiske kvaliteter Larvik er konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt og trekker til seg kompetent arbeidskraft og nyskapende virksomheter ved å: o Tilrettelegge en bred og smart meny av næringsområder og lokaliseringsmuligheter o Gi forutsigbare arealmessige rammer o Skape utviklingsrom for næring i byer og knutepunkt o Dyrke Larvik sine særpreg og fortrinn Ulikheter i folkehelse og levekår er redusert ved å: o Tilrettelegge gode stabile bomiljøer for alle o Bedre mulighet for arbeid til alle o Legge til rette for fysisk aktivitet i hverdagslivet o Integrere folkehelseperspektivet i all planlegging Transportsystemet er miljøvennlig, sikkert og effektivt ved å: o Samordne areal- og transportplanleggingen o Endre transportmiddelfordeling i byer og tettsteder o Prioritere myke trafikanter o Styrke kommunens utviklingsmuligheter 10

12 Larvik er en foregangskommune for redusert klimautslipp og miljøvennlig energibruk ved å: o Konsentrere by- og tettstedsutviklingen o Satse på miljøvennlig transportformer o Forvalte ressursene helhetlig og med tanke på økologiske kretsløp o Tilpasse arealplanlegging og utbyggingsløsninger til klimaendringer Samfunnssikkerhet i Larvik er svært høy ved å: o Utvikle kunnskap o Være aktsomme og forebygge o Legge grunnlag for stabile bomiljø o Bevare forsyningssikkerhet Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ble vedtatt , sak 161/12. Formålet med planen er å fremme fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Denne planen legger til rette for «flere i fysisk aktivitet» og har en visjon om at «I Larvik skal alle ha anledning til å drive allsidig fysisk aktivitet, og få opplevelser på et mangfold av arenaer». Denne planen er helsefremmende og bygger opp om begrepet helse som tatt inn som et av de fire bærende prinsippene i arealstrategien i kommuneplanens samfunnsdel. For å følge opp denne planen er det viktig at kommunen avsetter eksisterende idrettsanlegg til idrettsformål. For å få tippemidler er det en forutsetning at idrettsanleggene er avsatt som idrettsformål. I tillegg er det viktig å foreta en gjennomgang av eksisterende idrettsanlegg, slik at vi sikrer ønskede utvidelser og sikrer arealer til nye idrettsanlegg. Klima og energiplan Kommuneplanens arealdel koordineres med temaplan for klima og energi. Boligplan Kommunestyret vedtok oppstart av en boligplan i desember 2011, sak 173/11. Boligplanen skal bestå av to deler. Del 1 skal beskrive boligpolitikkens bidrag for fremtidig velferdsproduksjon og levekårsutvikling (inkl. Boligsosial handlingsplan). Del 2 skal beskrive boligpolitikkens bidrag for fremtidig verdiskapning, vekstkraft, attraksjon og næringsutvikling. Dette planarbeidet skal gå parallelt med rullering av kommuneplanens arealdel og planene skal samkjøres. Næringsplanen Kommunestyret vedtok oppstart av rullering av gjeldene næringsplan i desember 2012, sak 137/12. Den nye næringsplanen skal beskrive kjennetegnene ved Larviks næringspolitikk og bidra til å øke antall arbeidsplasser i kommunen. Dette planarbeidet skal gå parallelt med rullering av kommuneplanens arealdel og planene skal samkjøres. Skolebruksplanen Vedtak i skolebruksplanen følges opp i kommuneplanens arealdel. Barnehageplanen Rullering av kommuneplanens arealdel samkjøres med planprosessen for barnehageplanen. 11

13 7 PLANENS INNHOLD Planen skal avklare og inneholde følgende: A. Styre etter tydelige, bærekraftige hovedgrep i arealplanleggingen De store infrastrukturene som havn, jernbane og hovedveger skal danne ryggraden i kommunens vekstområder. Dette behandles i egne planprosesser. Bolig- og næringsvirksomhet skal i hovedsak skje innenfor utbyggingsmønsteret for Larvik og i avklaringsområdene Tjøllingvollen, Helgeroa og Kvelde. Hovedfokus skal være på følgende: o Fjordbyen o Fortetting i aksen Stavern Larvik Gon 1 o Revidere kommunens langsiktig utbyggingsmønster 2 o Fastsette langsiktige utviklingsgrenser 3 rundt avklaringsområdene Helgeroa, Tjøllingvollen og Kvelde. Forslag til grenser for innspillsområder vedtas i sak KST- 105/13. Endelige utviklingsgrenser vil bli fastsatt i selve planprosessen. B. Legge tydelige rammer for by- og tettstedsvekst Kommunen består av flere steder med sterk historie og identitet. Det er viktig at disse stedene får en tilpasset vekst og en variasjon av funksjoner innen både fritid og arbeid. Avklaringsområdene Kvelde, Helgeroa og Tjøllingvollen vurderes med hhv. befolkningsvekst i 12 og 30 års perspektiv med 0,6% vekst (SSB) og 1,5% vekst (RPBA). Fastsetting av grensene for avklaringsområdene foreslås ut fra følgende elementer: o Dyrkbar mark 4 o Natur- og rekreasjonsområder, hundremeterskoger o Framtidige nye omkjøringsveger o Kulturminner og kulturmiljø o Landskap o Naturmangfold Avklaringsområdene har status som lokalsenter i kommuneplanens samfunnsdel. I RPBA er det nedfelt at 30% av boligveksten skal fordeles innenfor avklaringsområdene. Det legges stor vekt på innspill fra beboerne i avklaringsområdene. Det skal arrangeres medvirkningsverksteder med bred deltakelse av beboerne, frivillige foreninger, skole og næringsaktører både i Kvelde, Helgeroa og på Tjøllingvollen. 1 Hesteskoen 2 Revidere utbyggingsmønsteret rundt eksisterende tettsteder som f.eks. Ula, Kjerringvik, Hem, Verningen, Nevlunghavn m.m. 3 I RPBA er det vedtatt at det skal fastsettes langsiktige utviklingsgrenser, på kommunalt nivå kan dette følges opp ved å fastsette utbyggingsmønster. Dvs. å justere (utvide) eksisterende utbyggingsmønster. 4 Dyrka mark er alle områder hvor det drives med aktivt jordbruk, mens dyrkbar mark er områder som kan dyrkes. Det siste kan være jorder eller skogområder. 12

14 C. Fortette med kvalitet: Nærhet til de ulike hverdagsfunksjonene er viktig i et helseperspektiv. Fortetting med kvalitet skal ta hensyn til historie, kulturmiljø, landskap, estetikk og funksjonelle behov. Kartlegge og kartfeste: o Andelen av boligtyper enebolig, rekkehus, flermannsbolig o Alder på boligfelt o Boligområder med ensartet bebyggelse o Hvor det skal ryddes opp i boligreserven o Tilgang på grøntområder nære og korridorer til større rekreasjonsområde o Revidering av kommunearkene som ble utarbeidet i forbindelse med RPBA Kartleggingen skal gi kunnskap om hvilke områder som kan fortettes og hvilke områder som ikke kan fortettes. Det skal fastsettes kriterier for hvordan fortettingen kan foregå. Prinsipper for utbyggingstetthet som er forankret i RPBA skal nedfelles i bestemmelsene. De ulike befolkningsvekstratene skal ligge til grunn for vurderinger for boligbehov, og det skal vurderes om det er behov for nye boligområder i planperioden. D. Tilrettelegge en bred og smart meny av næringsområder og lokaliseringsmuligheter Kartlegge og kartfeste: o Dagens situasjon av bedrifter lokalisering og antall ansatte o Bedriftenes transportbehov og transportmønster o Behov for fleksibilitet og forutsigbarhet o Behov for arealer for ønsket vekst o Type virksomhet internasjonal, nasjonal, regional og lokal Kartleggingen skal gi kunnskap om behovet for utvikling av arealer for eksisterende næringsog handelsvirksomheter og arealbehov og infrastrukturtiltak for nye virksomheter. Larviks mulighet som aktør i eksisterende regionale klynger skal også belyses. E. Gi forutsigbare arealmessige rammer (for næringsutvikling) Benytte ABC-prinsippet for lokalisering av nærings- og handelsvirksomhet. Kartfeste: o Avsette områder til regional næringsvirksomhet på Ringdalskogen og Klova o Utvidelse av eksisterende og ny nærings- og handelsvirksomhet i avklaringsområdene Kvelde, Tjøllingvollen og Helgeroa vil bli vurdert i medvirkningsverkstedene opp i mot stedets egenart. o Det skal vurderes behov og steder for deponier i forbindelse med etablering av sikringstiltak ifm Kvikkleiresone på Stubberud jf. KST 087/13. F. Legge til rette for fysisk aktivitet i hverdagen Dagens helseproblemer er i stor grad knyttet til livsstil og særlig mangel på fysisk aktivitet. Det er i hverdagen helse skapes, og arealplanlegging er tilrettelegging av hverdagens aktiviteter. 13

15 Målet må være å skape gode og trygge sammenhenger mellom hverdagens arenaer, hjem - skole/jobb - fritidsaktiviteter, slik at flere kan sykle og gå mellom aktivitetene. Kartlegge og kartfeste: o Forbindelseslinjene mellom hverdagsfunksjonene o Eksisterende grønnstruktur og rekreasjonsområder o Eksisterende og framtidige idrettsanlegg o Gang- og sykkelveier, eksisterende og planlagte o Arealer avsatt som offentlige friområder og friluftsområder Eksisterende temakart for grønnstruktur skal revideres og oppdateres, slik at de mest aktuelle lekeplassene fra Barnetråkkregistreringene legges inn. Eksisterende idrettsanlegg legges inn på arealplankartet, og det foreslås nye idrettsanlegg dersom kartleggingen viser behov for det. Trafikksikringstiltak langs skoleveier skal påvises der det er behov for det. Det vil bli gjort en oppdatering slik at eksisterende og planlagte gang- og sykkelveier er avmerket korrekt på arealplankartet. I tillegg har kommunen følgende oppgraderingsbehov: Plankart: o Oppdatere plankart i forhold til vedtatte detaljerte reguleringsplaner og byggesaker o Rette opp avgrensningene av arealformålene offentlig formål (skole) og idrett o Legge inn nye bolig-, næring- og handelsområder o Justere avgrensningen av eksisterende idrettsanlegg og legge inn evt. nye o Justere strandsonen og byggegrenser langs sjø jf. SPR 5 o Følge opp SPR ved å legge inn arealbruksformål mellom byggegrense og strandsonen Temakart: o Justere eksisterende langsiktig utbyggingsmønster o Justere temakart for rammeplan for avkjørsler o Lage grønnstrukturkart og rekreasjonsområder o Lage temakart for barn og unge (legge inn barnetråkkregistreringene og registreringene av nærturområdene for barnehagene) o Lage temakart for byggegrense mot vei Planbestemmelser: o Revidere bestemmelsene og retningslinjene etter nye nasjonale og regionale føringer f. eks. RPBA o Revidere bestemmelsene og retningslinjene slik at de blir entydig og enkle o Ta ut bestemmelser og retningslinjer som er ivaretatt etter annet lovverk o Endre struktur og oppbygging iht. ny pbl, lage samme struktur og oppbygging for alle de tre planene o Videreføre muligheten til fortetting i avsatte områder til fritidsbebyggelse. 5 Med SPR menes Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen 14

16 8 KUNNSKAPS- OG BESLUTNINGSGRUNNLAG Kunnskapsgrunnlaget skal baseres på eksisterende bakgrunnsmateriell fra tidligere rulleringer av kommuneplanens arealdel, samt det som er utarbeidet i forbindelse med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA). I kommunal planstrategi er det vedtatt at det i tillegg til arealplanene skal utarbeides temaplaner, senere kalt «boligplanen» og «næringsplanen». I forbindelse med disse planene skal det arrangeres seminarer som vil bli en del av kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget for arealplanene. Nedenfor er det vist hva slags seminarer som er planlagt avholdt for de ulike temaplanene. Navn på plan med temaer: Seminarer/Verksteder (medvirkning): Planprosess: Kommuneplanens arealdel KDP Larvik by KDP Stavern by - Bolig - Næring inkl. handel 1) Verksted for Avklaringsområdene (sept.- des. 2013) 2) Seminar om bolig og næring (samkjøres med bolig- og næringsplanene, se under) 3) Handelsseminar i nov Utarbeide forslag til planprogram vinter 2013 Høring av planprogram mai/juni/juli 2013 Vedta planprogram sept Utarbeide planforslag des mars 2014 Høring av planforslag april-juni 2014 Endelig vedtak av KST oktober 2014 Boligplanen - Del1: Skal beskrive boligpolitikkens bidrag for fremtidig velferdsproduksjon og levekårsutvikling (inkl. Boligsosial handlingsplan). - Del 2: Skal beskrive boligpolitikkens bidrag for fremtidig verdiskapning, vekstkraft, attraksjon og næringsutvikling. Næringsplanen: - Beskrive kjennetegnene ved Larviks næringspolitikk - Øke antall arbeidsplasser Del 1: 1) Seminar: Brukerpanel (juni 2013) 2) Seminar: Boligbehov i et tjenesteperspektiv (mai/juni 2013) 3) Seminar: Hvilke verktøy har vi (Høst 2013) 4) Seminar: Forslagstillere (Okt/nov. 2013) Del 2: 5) Verksted for Avklaringsområdene (sept.- des. 2013) 6) Seminar: Boligbehov for hele kommunen (januar 2014) 1) Status: Muligheter og utfordringer for framtidig næringsutvikling i Larvik 2) Mål, trender og strategier. Oppfølging av mål i kommuneplanens samfunnsdel. Valg av strategier 3) Gjennomføringskraft. Handlingsalternativ og prioritering av tiltak for gjennomføring av planen 4) Verksted for Avklaringsområdene (sept. des. 2013) Utarbeide høringsforslag til KST Legge høringsforslaget ut på høring Vedtas av KST Utarbeide høringsforslag til KST Legge høringsforslaget ut på høring Vedtas av KST I plan- og bygningsloven er det nedfelt at barn og unge skal medvirke i planprosesser. Kommunen har utarbeidet barnetråkkregistreringer på alle barneskoler i Larvik, og registrert alle nærturområdene til barnehagene våre. Disse registreringene vil bli presentert i planarbeidet som et temakart og aktuelle lekeplasser vil bli tatt inn i temakartet for grønnstruktur. I tillegg vil planprosessene legge til rette for en aktiv medvirkning av berørte parter for å danne et bredt kunnskapsgrunnlag. 15

17 9 KRAV OM PLANPROGRAM OG PLANBESKRIVELSE (KU) 9.1 Krav om planprogram Etter plan- og bygningsloven 4-1 skal det utarbeides et planprogram for utarbeidelse av kommuneplanens arealdel. Dette planprogrammet skal være grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet vedtas av kommunestyret. 9.2 Krav om planbeskrivelse I plan- og bygningslovens 4-2 er det nedfelt at alle kommuneplaner skal ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer. Planbeskrivelsen er en del av planen og skal oppdateres underveis i planprosessen og ligge ved planen når den vedtas. 9.3 Krav om konsekvensutredning Krav om konsekvensutredning for kommuneplanens arealdel Planbeskrivelsen skal også inneholde en konsekvensutredning, dersom planarbeidet omfattes av forskrift om konsekvensutredning. Revisjon av kommuneplanens arealdel omfattes av forskriften, da planen legger til rette for utbygging. I følge forskrift om konsekvensutredninger skal det utarbeides konsekvensutredninger for følgende forhold: 1) Virkningene av hvert enkelt innspillsområde (alle endringer i forhold til gjeldende plan) 2) Virkningene av de samlede arealbruksendringene Konsekvensutredningen skal være en del av planbeskrivelsen ved at det utføres en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Omfanget av konsekvensutredningene vil avhenge av områdets størrelse, konfliktnivå og omfanget av virkningene. 16

18 9.3.2 Krav om konsekvensutredning av hvert enkelt innspillsområde (alle endringer) Utredningskravet for punkt 1 omfatter: Omdisponering av LNF-områder til utbyggingsformål Endring av utbyggingsformål Endring av de utfyllende bestemmelsene som medfører endring av rammer, f. eks. utnyttelsesgrad, funksjonskrav mv. Rammer og innhold i konsekvensutredningene er fastsatt i forskrift om konsekvensutredning 9 vedlegg III. Nedenfor er det laget er liste over relevante temaer. Alle innspillsområdene/ endringene skal sjekkes ut i forhold til denne listen. Forholdet til nasjonale og regionale føringer (RPR, SPR m.m.) Forholdet til kommunens mål og strategier og utbyggingsmønster Folkehelse (Positivt eller negativt for tilrettelegging for aktiv, sosial og trygg hverdag) Grønnstruktur friluftsliv rekreasjon Naturressurser og vannressurser (jord- og skogbruk og drikkevannskilder) Sikring av jordressurser (jordvern) Naturmangfold (dyre- og planteliv) Kulturminner og kulturmiljø Landskap Barn og unge (barn og unges oppvekstvilkår) Næringsliv og sysselsetting Tettstedsutvikling/forhold til annen bebyggelse (bo- og nærmiljø, kvalitet) Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinettet Sosial infrastruktur (f. eks. skole, barnehage, kommunale tjenester, fritidstilbud m.m.) Teknisk infrastruktur (økonomiske konsekvenser i forhold til vei, vann, avløp m.m.) Samfunnssikkerhet (Risiko- og sårbarhetsanalyse) inkl. forurensning til jord og luft Transportbehov, klimagassutslipp, energiforbruk og energiløsninger Trafikksikkerhet Risiko ved havstigning Kriminalitetsforebygging Annet kan f. eks. være arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet For alle temaene skal konsekvensutredningen vise: Hvilke verdier som er knyttet til det arealet som påvirkes Hvordan disse verdiene påvirkes Hvilke konsekvenser påvirkningen vil få Metoden som er brukt til å vurdere verdi og konsekvenser tar utgangspunkt i Statens vegvesens håndbok nr.140 om konsekvensutredninger. Konsekvensutredningen av innspillsområdene er en del av planen og skal oppdateres underveis i planprosessen og ligge ved planen når den vedtas. 17

19 9.3.3 Krav om konsekvensutredning av de samlede arealbruksendringene Utredningskravet for punkt 2 omfatter: Kravet om vurdering av virkningene av planforslagets samlede arealendringer innbærer at planforslagets enkeltområder sees i sammenheng. Formålet med den overordnede konsekvensutredningen er: Å gi et grunnlag for å vurdere utbyggingsforslag og endre planen før offentlig ettersyn, om virkningene av planen samlet sett ikke vurderes akseptable i forhold til miljø- og samfunnsforhold. Å gi et helhetlig beslutningsgrunnlag av planforslagets samlede virkninger for miljø- og samfunnsforhold. Metoden og resultatene av planens enkeltområder vil naturlig danne grunnlaget for vurderinger av de samlede arealbruksendringene, men vurderingene bør være på et mer overordnet og kvalitativt beskrivende nivå enn for enkeltområdene. For å gjøre den samlede vurderingen oversiktlig og beslutningsrelevant bør vurderingene deles i: En oppsummering og vurdering av utredningene for enkeltområdene etter arealformål En oppsummering og vurdering etter utredningstema Kunnskapsgrunnlaget for vurderingen av de samlede virkningene kan begrenses til de utredningstemaene som gjøres for enkeltområdene. Fokus kan rettes mot de miljø- og samfunnstema der utredning av enkeltområdene har avdekket størst virkninger, eller det antas at en samlet vurdering vil avdekke store virkninger. De samlede vurderingene blir da mest oversiktlige og beslutningsrelevant. Der vurderingene avdekker uakseptable samlede virkninger kan det bli behov for å supplere med ytterligere undersøkelser for å danne et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Vurderingene må også omfatte eksisterende arealbruk og eventuelt annen foreslått arealbruk av relevans for å fange opp total samlet belastning, dersom dette er aktuelt. Konsekvensutredningen av de samlede virkningene av arealendringene er en del av planen og skal oppdateres underveis i planprosessen og ligge ved planen når den vedtas. 9.4 Krav om Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) I plan- og bygningsloven 4-3 er det fastsatt at det skal utarbeides ROS-analyser for utbyggingsplaner. ROS-analysen skal beskrive alle faremomentene for de ulike arealendringene som foreslås i rulleringen, komme med avbøtende tiltak og evt. avmerke fareområdene som hensynssoner med bestemmelser for å sikre at farene blir vurdert ved oppfølgende planer. Målet er at det ikke fattes vedtak om å bygge i fareområder uten at faren er tilstrekkelig vurdert og eventuelle avbøtende tiltak er tatt med i planforslaget. ROS-analysen skal være et virkemiddel for å forebygge og avverge skade på liv, helse, miljø og materielle verdier. ROS-analysen skal inngå i arbeidet med konsekvensutredningene og være en del av disse. ROS-analysen skal derfor oppdateres underveis i planprosessen og ligge ved planen når den vedtas. 18

20 10 INNSPILL OM ENDRET AREALBRUK Å be om innspill er en form for medvirkning. I og med at dette er en begrenset rullering, gis det kun mulighet for å komme med innspill innenfor følgende tema: Nye boligområder Nye næringsområder inkl. handelsområder Nye områder til råstoffutvinning Nye områder til offentlig- og privat tjenesteyting For å følge opp intensjonen i nasjonal politikk om fortetting og utvidelse av eksisterende byer og tettsteder vil det kun gis mulighet for å komme med innspill innenfor eksisterende utbyggingsmønster. I tillegg er det nedfelt i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) at utviklingsgrensene rundt avklaringsområdene Helgeroa, Kvelde og Tjøllingvollen skal fastsettes av kommunen ved neste rullering av kommuneplanens arealdel. På bakgrunn av dette åpnes det for innspill innenfor Kvelde, Helgeroa og Tjøllingvollen innenfor en sone på 1,5 km radius med origo i stedet skole. Samt innenfor gjeldende utbyggingsmønster og gjeldende reguleringsplaner som har i seg at området kan brukes til boligbygging. Planen skal også legge til rette for fysisk aktivitet i hverdagen. I den forbindelse er det viktig å sikre eksisterende idrettsanlegg, sikre arealer for framtidige utvidelser og nye anlegg. Det vil bli avholdt møter hvor idrettslagene og kommunen i fellesskap går gjennom alle eksisterende idrettsanlegg og vurdere behov for nye arealer til idrettsformål. Møtene skal dermed avklare følgende forhold: Fastsette korrekte avgrensninger i hht. gjeldene bruk ved eksisterende idrettsanlegg Vurdere behov for utvidelser Vurdere behov for nye innspill Det vil bli åpnet for å sende inn innspill etter at planprogrammet er vedtatt. Både private og offentlige aktører kan komme med innspill. Medvirkningsverkstedene vil bli holdt i innspillsperioden og ha fokus på mulighetene for å fremme innspill om bolig, næring, handel på de forskjellige stedene. Innspillene skal sendes inn til kommunen, helst via plandialogen. Innspillene skal inneholde følgende: Et brev som forklarer hvorfor arealbruken ønskes endret Et kart som viser avgrensningen av området Innhente informasjon om det er spesielle forekomster innenfor området. Hvordan dette gjøres forklares i et eget vedlegg på kommunens nettsider Grunnen til at vi ønsker at forslagsstiller skal fylle ut en beskrivelse av området er at det er de som kjenner området best. I tillegg ønsker vi at de sjekker ut om det er spesielle forekomster på området f.eks. kulturminner, biologisk mangfold registreringer eller annet. 19

21 11 ORGANISERING AV PLANARBEIDET 11.1 Sammenhengen mellom kommuneplanens arealdel og andre kommunale planer Etter plan- og bygningsloven skal kommunstyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Dette er ikke en plan, men en oversikt og en prioitering av de planleggingsoppgavene som skal utarbeides i denne kommunstyreperioden. Larvik kommunestyre vedtok sin kommunale planstrategi i strategidokumentet 12. desember 2012, sak 208/12. Nedenfor er sammenhengen mellom arealplanene og temaplanene som er vedtatt utarbeidet i kommunestyreperioden beskrevet. Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Arealplaner: Temaplaner: Rullering av kommuneplanens arealdel Rullering av kommunedelplan for Larvik by Rullering av kommunedelplan For Stavern Næringsplan Boligplan Rullering av arealplanene skal samordnes i tid og innhold med planarbeidet som skjer i temaplanene, og motsatt. Framsatte arealkrav i temaplanene skal nedfelles i arealplanene. 20

22 11.2 Opplegg for organisering Styringsgruppe 6 Jan Arvid Kristengård (Ass. Rådmann) Vilhelm Einen (Konstituert leder av Stabsavdelingen) Hege Eick (Konstituert RE-leder for PBLG) Prosjektleder Hanne Holmen Prosjektgruppe: Hege Eick (Konstituert RE-leder for PBLG) Jan Bergan (Leder av byggesakseksjonen) Anne Therese Anvik Trine Flesche Kolbjørn Hem Administrasjonen vil opprette arbeidsgrupper og innhente kompetanse fra eksterne aktører der det er nødvendig Opplegg for medvirkning Planarbeidet skal legge til rette for bred medvirkning. Det betyr medvirkning fra følgende aktører: Deltagelse/innvolvering av eksterne aktører Politisk deltagelse/innvolvering Samordning med regionale myndigheter Medvirkning skal gjennomføres ut i fra følgende prinsipper: Informasjon om planarbeidet gjennom plandialogen Mulighet for å bidra med synspunkter Mulighet for å komme med innspill Det skal være tydelig hva som er kommunens forventninger til medvirkningsprosessene og hva som er resultat av medvirkningen. Opplegget for medvirkningen er beskrevet nedenfor. 6 For å sikre en helhetlig kommunal planlegging vil Jan Arvid Kristengård og Vilhelm Einen være styringsgruppe til alle planprosessene. 21

23 Politisk involvering Aktivitet Behandling Stikkord Politisk sak KPU, FSK og KST Delegasjon til kommuneplanutvalget Informasjons- og dialogmøte KPU, FSK Informasjon om rammer for planarbeidet og forståelse av planoppdraget Politisk sak KPU, FSK og KST Forslag til planprogram/oppstart av planarbeid Politisk verksted KPU og FSK Fastsetting av avgrensninger av avklaringsområdene Politisk sak KPU, FSK og KST Vedta planprogram Politisk sak KPU Silling av hvilke områder som skal konsekvensutredes Seminarer/verksteder KPU, FSK Bolig, næring inkl. handel m.m. Politisk sak KPU Fastsetting av hvilke områder som skal inn i planforslaget Politisk sak KPU, FSK og KST Behandle planforslaget og legge det ut på høring Orientering KPU og FSK Orientering om innkomne merknader Politisk sak KPU, FSK og KST Stadfeste planen Samordning med regionale myndigheter Aktivitet Regionalt planforum eller eget møte hos Larvik kommune Regionale myndigheter Eget møte med regionale myndigheter Regionale myndigheter Evt. formøter før meklingsmøte Evt. meklingsmøte Stikkord Orientering om planprogrammet Uttalelser til planprogram/oppstart av planarbeid Orientering om planforslaget Uttalelser til planforslaget Gjennomgang og avklaring av evt. innsigelser Avklaring av evt. Innsigelser Medvirkningskalender for eksterne aktører: GENERELT OPPGAVE Hvem og Hvordan M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D PLANARBEIDET Planarbeidet omfatter utarbeidelse av følgende utredninger: - Kunnskaps- og beslutningsgrunnlag (bl. Konsekvensutredninger av innspillsområdene, Konsekvensutredning av de samlede vikningene og Risikoog sårbarhetsanalyse av innspillsområdene) Planarbeidet omfatter utarbeidelse av følgende plandokumenter: - Planprogram - Planbeskrivelse med KU og ROS - Plankart (inkl. temakart) - Planbestemmelser - Handlingsdel Alle kan legge inn sine synspunkter på kommunens Facebook sider i hele planprosessen. Alle kan motta informasjon om planarbeidet, ha tilgang til alt materiale som blir utarbeidet i kunnskapsgrunnlaget og underveis i planprosessen på plandialogen på kommunens nettsider larvik. kommune.no. Rådmannen vil varsle oppstart av planarbeidet samtidig som forslag til planprogram legges ut på høring. PLANPROGRAM HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslag til planprogram blir behandlet av kommunestyret og vedtatt sendt på høring i perioden mai-juli Varsel om oppstart av planarbeid kunngjøres i Østlandsposten, på larvik.kommune.no, i plandialogen og på kommunens Facebookside. Alle kan gi uttalelse til oppstart av planarbeid og til planprogrammet. Uttalelsene kan sendes via plandialogen, på mail til postmottak@ larvik.kommune.no, i brev til Larvik kommune. 22

24 INNSPILL VEDTAK AV PLANPROGRAM Etter høringen og gjennomgang av merknader vedtar kommunestyret planprogrammet. Når planprogrammet er vedtatt åpnes det for å komme med innspill på nye bolig, næring og handelsområder. KUNNSKAPSGRUNNLAGET INFORMASJON OM KUNNSKAPS- OG BESLUTNINGSGRUNNLAGET Det blir lagt til rette for en aktiv medvirkning av berørte parter for å danne et bredt kunnskapsgrunnlag. Konsekvensutredninger av innspillsområdene Konsekvensutredning av samlede virkninger av planforslaget Risiko- og såbarhetsanalyse av innspillsområdene Plan- og bygningsloven viser til medvirkning av barn og unge. Kommunen har i forkant av rulleringen avholdt barnetråkkregistreringer ved alle barneskolene og et utvalg av barnehagene. Disse barnetråkkregistreringene vil bli brukt til å lage et temakart, samt at aktuelle lekeområdene vil bli tatt inn i temakartet for grønnstruktur. Det vil bli avholdt medvirkningsverksteder om temaene bolig, næring og handel. Det vil også bli avholdt møter med idrettslagene for å få kartfestet korrekte grenser for eksisterende idrettsanlegg og vurdere innspill om utvidelser av eksisterende anlegg og forslag om nye anlegg. M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D I tillegg vil det vil bli avholdt samtaler og møter med berørte parter. PLANFORSLAG PLAN HØRING AV PLANFORSLAG MED HANDLINGDEL Det blir utarbeidet et forslag til kommuneplanens arealdel Planforslaget fremmes til politisk behandling og kommunestyret legger planforslaget ut på høring. VEDTAK AV KOMMUNE- PLANENS AREALDEL Etter høringen og revidering av planforslaget i forhold til innkomne merknader vedtar kommunestyret kommuneplanens arealdel Alle kan gi høringsuttalelser til planforslaget. Uttalelsene kan sendes via plandialogen, på mail til postmottak@ larvik.kommune.no, i brev til Larvik kommune eller sendes inn via kommunens nettsider på larvik.kommune.no, under e- høringer. Det vil bli et eller flere åpne møter i høringsperioden. OPPFØLGING AV PLANEN OPPFØLGING AV PLANEN Larvik kommune plikter å la vedtatt plan være førende for all arealpolitkk. Handlingsdelen skal rulleres årlig, og det som foreslås gjennomført legges inn i strategidokumentet. Alle i samfunnet har ansvar og mulighet for å bidra til demokratiske prosesser og gjennomføring av vedtatte plan. Alle samfunnsaktører har mulighet til å fremme initiativ som er i tråd med vedtatt plan Opplegg for informasjon Det legges opp til løpende informasjon om planprosessen både på kommunens hjemmesider på internett på plandialogen planinnsyn og i lokalavisen Østlands-Posten. Når det gjelder synspunkter går det an å fremme disse til prosjektlederne eller via kommunens Facebook side. 23

25 11.5 Forslag til framdriftsplan for rullering av kommuneplanens arealdel Aktivitet Juli Aug Sept Okt Nov Des Vedtatt oppstart i kommunal planstrategi KST X 2013 Aktivitet Jan Febr Mars April Mai Juni Utarbeide framdriftsplan Skrive delegasjonssak X Sende ut delegasjonssak til KPU X Politisk sak i KPU - Vedta delegasjonssak X Politisk sak i FSK - Vedta delegasjonssak X Politisk sak i KST - Vedta delegasjonssak X Utarbeide forslag til planprogram X Informasjons- og dialogmøte med KPU og FSK Skrive sak legge forslag til planprogram ut på høring Politisk sak i KPU - Planprogram ut på høring Politisk sak i FSK - Planprogram ut på høring Politisk sak i KST- Planprogram ut på høring Åpent informasjonsmøte om planprogrammet X Politisk prosess for å definere avklaringsområdene X 2013 Aktivitet Juli Aug Sept Okt Nov Des Skrive resyme av merknadene til planprogrammet Fastsette hvordan merknadene skal følges opp Revidere planprogrammet Skrive sak til KPU Vedta planprogrammet Politisk sak i KPU - Vedta planprogrammet Politisk sak i FSK - Vedta planprogrammet X Politisk sak i KST - Vedta planprogrammet X Åpne mulighetene for å sende inn innspill til arealbruk Utarbeide KU for innspillsområdene X Skrive sak til KPU Vedta hvilke innspill som skal inn i planforslaget Politisk sak i KPU - Vedta hva som skal inn i planforslaget Utarbeide forslag til plankart X Utarbeide forslag til planbestemmelser X Utarbeide forslag til planbeskrivelse med KU X Utarbeide ROS-analyse X 2014 Aktivitet Jan Febr Mars April Mai Juni Utarbeide forslag til plankart X Utarbeide forslag til planbestemmelser X Utarbeide forslag til planbeskrivelse med KU X Utarbeide ROS-analyse X Samhandlingsmøter med regionale myndigheter X Skrive sak til KPU 1. gangsbehandling X 1.gangsbehandling i KPU 1.gangsbehandling i FSK 1.gangsbehandling i KST Åpent informasjonsmøte Samhandlingsmøte med regionale myndigheter Skrive resyme av alle merknadene X Avgjøre hvordan merknadene skal følges opp X 24