MØRE OG ROMSDAL FYLKE ARTSKONTOPLAN 2014

Transkript

1 MØRE OG ROMSDAL FYLKE ARTSKONTOPLAN 2014 Vi framstiller artskontoplanen i 3 delar. Del 1 gir ei forklaring til KOSTRA (forskriftskontoplanen) der arten består av tre siffer. Sjå også hovudrettleiar KOSTRA for 2014 ved å søke på KRD si heimeside på internettadresse: Del 2 består av ein kontotabell med artane i vår lokalt KOSTRA-tilpassa kontoplan, som er på 5 siffer. Første siffer i arten kan vere 0 (investeringsrekneskapen) eller 1 (driftsrekneskapen). I kontotabellen har vi brukt 1 som første siffer dvs artane i driftsrekneskapen. Dei tre neste sifra angir KOSTRA-art. Vi har tatt i bruk det 5. siffer for å støtte lokale behov for spesifikasjon utover krava i KOSTRA (lokal tilpassing). Artane er gruppert i forhold til den KOSTRA-arten den sorterer under. Den tre-sifra KOSTRA-arten står som overskrift for kvar artsgruppe. Når ein skal orientere seg nærare om innhaldet i dei ulike artane, må ein gå tilbake til forklaringa i del 1. Del 3 er eit alfabetisk stikkordregister. Stikkordregisteret kan utviklast vidare og haldast ved like ved at de som brukarar melder ønskje om endringar inn til økonomiseksjonen. 1

2 Del 1 FORKLARING TIL ARTSKONTOPLANEN I KOSTRA Prinsipp om reine artar KOSTRA legg vekt på reine artar, der dei ulike utgifter og inntekter blir gruppert etter type kostnad/inntekt og ikkje etter kostnaden eller inntekta sitt opphav og formål. Dette framgår mellom anna ved at løn til eigne tilsette i samband med vedlikehald etter KOSTRA-forskriftene skal rapporterast under lønskostnader (art ). Andre vedlikehaldskostnader (tenester og materiell) blir samla i eigne artsgrupper under kostnader for innkjøp av varer og tenester til kommunen sin tenesteproduksjon (art og ). Prinsipp om gjennomgåande artar I og med at det blir lagt vekt på "reine artar", blir dei same kodane i prinsippet brukt både for driftsutgifter/-inntekter og investeringsutgifter/-inntekter. Det er gjort nokre unnatak frå dette prinsippet. Mellom anna gjeld dette i høve der artar blir nytta noko ulikt alt etter om det gjeld driftseller investeringsrekneskapen, til dømes for art 070 Løn vedlikehald. Her er det eit skilje mellom drift og investering, der vi i drift fører lønskostnader knytt til vedlikehald av eksisterande bygg og anlegg, medan det i investeringsrekneskapen skal føre lønnskostnader i samband med rehabiliterings- og prosjekter for nybygg. Det er også døme på at artar som er knytt til enten drifts- eller investeringsrekneskapen. Til dømes skal art 280 Kjøp av grunn og art 285 Kjøp av eksisterande bygg/anlegg kan berre brukast i investeringsrekneskapen. Avgrensing mellom kjøp av tenester som inngår i kommunen sin tenesteproduksjon og tenester som erstattar kommunen sin tenesteproduksjon. Intensjonen med todelinga av tenestekjøp er å kunne vise omfanget av tenester som fylke tar eit ansvar for, men ikkje produserer sjølv. Det sentrale punktet i avgrensinga er altså om tenesta som blir kjøpt er eit sluttprodukt som blir levert brukaren direkte frå ein privat produsent, annan kommune/ fylkeskommune, interkommunal bedrift eller andre. I dei fleste høve vil slike tenester vere basert på driftsavtalar mellom produsenten og fylket. Gjesteelevplassar kan vere eit døme på eit sluttprodukt. Kostnader til kjøp av slike sluttprodukt førast i serien 300. Delentreprisar, som til dømes kjøp av reingjering i kommunale bygg, vegvedlikehald osv., førast derimot som tenester som inngår i kommunens tenesteproduksjon, altså artar i serien 200. I artskontoplanen er artane for hhv. drifts- og investeringstransaksjonar gjort gjennomgåande. 0 som første siffer i art markerer i vår kontoplan at det er ein investeringsart, medan 1 som første siffer markerer at det er ein driftsart. 2

3 UTGIFTER/KOSTNADER: Løn og sosiale utgifter Her inngår alle utgifter som er trekk- og oppgåvepliktige. Feriepengar for lønsutgifter og alle avtalefesta tillegg som er tilknytt stillinga skal følgje den enkelte art under Innanfor inndelinga er det avsett eigne artar til dette formål etter eit fast mønster: 010 Løn i faste stillingar Løn for fast tilsette i faste stillingar, også vikarar/engasjerte for fast tilsette i uløna permisjon eller ledig stillingsheimel. Dersom løn til vikarar kjem i staden for løn til fast tilsett, skal løn til vikarar førast på 010. Løn til vikarar skal førast som vikar dersom det utbetalast løn både til vikaren og den fast tilsette. Vaktmeister Løn for undervisningspersonell utover 100 % stilling Fast regulativ løn tillitsvalte (HTA) Svangerskapspermisjon (100 prosent): lønsutgifter førast på 010 og vikarutgifter på 020 Svangerskapspermisjon (80 prosent): lønsutgifter til vikaren (20 prosent) førast på 010 og 80 prosent på 020 Alle avtalefesta tillegg som følgjer stillinga, for til dømes laurdag/søndags- og helge-/ høgtidstillegg mm (jf. HTA kap. 5) Løn vedrørande vedlikehald/nybygg, sjølv om det dreier seg om fast tilsette/faste stillingsheimlar, skal førast under artane Vikarar Vikarutgifter som kjem i tillegg til fast lønsutbetaling for stillinga på art 010 Vikarløn for personar som har permisjon med løn Vikarutgifter for sjukefråvær, tillitsverv, ombodsverv, svangerskapspermisjon og ferie Løn til vikarar vedrørande vedlikehald/nybygg skal føres på , sjølv om løna normalt ville hørt heime i art Vikarar. 030 Ekstrahjelp Utgifter til mellombels stillingar/tilsette utover faste stillingar/stillingsheimlar Sommarhjelp, sesonghjelp, engasjement Løn vedrørande ekstrahjelp i samband med vedlikehald/nybygg skal førast på , sjølv om løna normalt ville høyrt heime i art Vikarar. 040 Overtid Overtidsbetaling utover fast regulativløn eller annen bestemt løn. Fast overtidsgodtgjersle Overtidsløn vedrørande vedlikehald/nybygg skal førast under art , sjølv om overtidsløna normalt skulle vært ført under Overtid. 050 Annen løn og trekkpliktige godtgjersler Omsorgsløn Sysselsettingstiltak Lærlingar Utrykking brannvesen, brannøving Fosterheimsgodtgjersle (arbeidsgodtgjersla) Forskyve arbeidstid Støttekontaktar Turtillegg Fri avvis Trekkpliktige honorar Løn/godtgjersle tillitsvalde 3

4 Tilsynsførar Avlasting Tolketeneste Sluttvederlag (Fallskjerm) Trekkpliktig stipend Løn ved ettersøk Overskot på reisegodtgjersler t d på art Løn eigne tilsette vedr. vedlikehald/nybygg Løn/vikarløn til vedlikehaldsarbeidarar (ikkje vaktmeister og liknande.) I investeringsrekneskapen brukast artane for løn til eige personale som driver arbeid av investeringsmessig karakter. Overtid vedrørande vedlikehald/nybygg. Lønsutgifter vedrørande vedlikehald, nedriving/oppføring av bygningsmessig art Vedlikehald vedrørande tekniske vikarar / ekstrahjelp Feriepengar for alle ovanfor nemnde lønsutgifter Avtalefesta tillegg som følgjer stillinga 075 Løn reinhald Løn til eigne reinhaldsarbeidarar Overtid reinhald Feriepengar for alle ovanfor nemde lønsutgifter Avtalefesta tillegg 080 Godtgjersle folkevalde Tapt arbeidsforteneste når politikarar tar fri frå arbeid Løn til fylkesordførar, fylkesvaraordførar, eventuelt andre heildagspolitikarar Godtgjersle til folkevalde i politiske råd og utval Godtgjersle til politiske oppnemnde medlemmar i utval, råd og styre Møtegodtgjersle 090 Pensjonsinnskott og trekkpliktige forsikringsordningar Pensjonsinnskott, fellesordningar Arbeidsgivaravgiftspliktige forsikringsordningar Kollektive ulukkes- og gruppelivsforsikringar Pensjonskasser, til dømes KLP, SPK Avtalefesta pensjon (AFP) (Personforsikringar som ikkje er innberetningspliktig skal på art 185) 099 Arbeidsgivaravgift Arbeidsgivaravgift av artar løn Kjøp av varer og tenester som inngår i fylket sin eigen produksjon Art omfattar alle utgifter som er knytt til kjøp av varer og tenester som inngår som produksjonsfaktorar i fylket sin eigenproduksjon. Viktig å merke seg at det skiljet mellom kjøp av produksjonsfaktorar til eigen produksjon og kjøp av tenester som blir levert brukarane utan å bli arbeidd vidare med frå fylket si side (jf. art Kjøp av tenester som erstattar kommunal eigenproduksjon). 4

5 100 Kontormateriell Utgifter til forbruksmateriell og kontorrekvisita, inklusive brevark med logo Kopieringspapir, tonarar til maskinar og skrivarar (utanom serviceavtale) Driftsutgifter til stiftemaskinar, makuleringsmaskinar utanfor driftsavtale Anna kontormateriell Abonnement på aviser og fagtidsskrift Faglitteratur (NB! Bøker til skolebibliotek: 108) Kjøp av kartverk 105 Undervisningsmateriell Arten blir berre nytta i samband med undervisningsformål retta mot fylket sine innbyggarar og brukarar. Undervisningsmateriell i samband med opplæringstiltak overfor fylket sine eigne tilsette førast på Opplæring og kurs. Døme: Utgifter til innkjøp av undervisningsmateriell som elever bruker Arbeidsmateriell, materiala til sløyd og tekstila til bruk i handarbeid Matvarer til bruk i undervisninga Klassesett av undervisningsmateriell Bøker til skolebibliotek Fritt skolemateriell Leik og sysselsettingsmateriell Læremidlar til integrering Materiell til musikkundervisning 110 Medisinsk forbruksmateriell Mindre medisinsk utstyr, rekvisita Laboratorierekvisita Medisinsk forbruksmateriell Kjemikaliar til medisinsk bruk Røntgenrekvisita 114 Medikament Innkjøp av medisinar 115 Matvarer Bevertning i kommunal regi ved møter, utval, organisasjonar og råd Drikkevarer, kioskvarer Matvarer for servering ved kurs og opplæring Servering av mat ved kurs og opplæring Mat ved hotellopphold, t.d. frukost. Skolefrukt og grønt 120 Samlepost for anna forbruksmateriell/råvarer og tenester Samlepost for varer og tenester som ikkje kan plasserast i ein av dei andre kategoriane. Døme: Tenestefrikjøp (refusjon av lønsutgifter til fast arbeidsgivar) Velferdstiltak tilsette og elevar Gåver til tilsette Reingjeringsmateriell til forbruk t d såpe, vaskemidlar, tørkepapir (Større reingjeringsutstyr, for eksempel reingjeringsmaskinar førast på art ) Klede til spesielle høve, arbeidsklede, kjemikali, vegsalt, filmleige til kino 5

6 Utgiftsdekning til eksterne og eigne tilsette som ikkje er oppgåvepliktige (støttekontaktar etc.), inkludert hotellopphald som ikkje er knytt til opplæring, kurs (jf. art ) eller er oppgåvepliktig (jf. art ) Anna forbruksmateriell, forbruksvarer Driftsmateriell knytt til drift av bygg t d maling, festeanordningar, verktøy, tekniske installasjonar, dvs filter, lyskjelde, pakningar m v Materialar til vedlikehald av maskinar, utstyr og inventar 130 Post, banktenester, telefon Betalingsformidling/forvaltningsutgifter Postsendingar Frankering Frimerke Abonnementsavgift og telleskritt til telefon, mobil og telefaks Personsøkjar Art - og bankgebyr Finansielle transaksjonar Bankavtalar Datakommunikasjon Etablerings- og bruk av internett Linjeleige, sambandsleige 140 Annonse, reklame, informasjon Stillingsannonsar eller andre typar annonsemedium Utgiving/formidling av informasjon, informasjonsavis Representasjon, gåver ved representasjon Trykking/kopiering av reklame- og informasjonsmateriell (NB! Brevark og konvoluttar med logo og liknande føres under rekvisita på art ) 150 Opplæring, kurs Omfattar utgifter som ikkje er oppgåvepliktige og nyttast berre i samband med undervisningsføremål retta mot fylket sine eigne tilsette. Faglig vegleiing Utgifter til forelesar/kurshaldar Opplæringstiltak for tilsette Læremateriell o l Kursavgifter NB! Oppgåvepliktige godtgjersler ved reiser i samband med kurs og opplæring førast på artane og Kjøp av serveringstjeneste t. d. betaling for frokost på hotell skal på art kjøp av matvarer. Undervisningsmateriell i samband med opplæringstiltak overfor innbyggarane og brukarane t d elevar i vidaregåande skolar i fylket, blir å føre på artsgruppe Undervisningsmateriell. 160 Oppgåvepliktige utgifter og godtgjersler for reiser, diett, bil m. v. Reiseutgifter, opphaldsutgifter, skyssgodtgjersle Reisegodtgjersle for kurs, køyregodtgjersle, kostgodtgjersle 165 Andre oppgåvepliktige godtgjersler Telefon-, verktøy-, flytte-, uniformsgodtgjersle 6

7 Fritids- og ferieforsikring for tilsette Stipend som ikkje er trekkpliktige Kompensasjon praksisutgifter Oppgåvepliktige konsulenthonorar Ikkje oppgåvepliktige reiseutgifter førast på artsgruppe Transport / drift av egne transportmidlar Ikkje oppgåvepliktige reiseutgifter(tog, buss, fly. Taxi, ferge m v Korttidleige av transportmidlar (enkeltreiser) Parkeringsavgift Bompengar Skyssutgifter til og frå skole Transport som inngår i kommunale primæroppgåver Transportutgifter til ekskursjonar, filmframvising, teater, reiseaktivitet Anna transport av personar Drift av eigne transportmidlar Årsavgifter og forsikring av transportmidlar Drivstoff og rekvisita Vedlikehald og service av transportmidlar Flyttetenester Skyss mellom hjem og skole (skoleskyss): Kommunens utgifter til skoleskyss føres på art 170 (betaling for kjøp av transporttjenester). Fylkeskommunens utgifter til skoleskyss føres også på art 170 dersom skyssen mellom hjem og skole eventuelt utføres av fylkeskommunen selv (utgifter til drift og vedlikehold av egne/leide transportmidler). Fylkeskommunens utgifter til skoleskyss som utføres av andre føres på art 370 (evt. 375 eller 380) (kjøp som erstatter egenproduksjon), og dette vil eksempelvis omfatte betaling for kontrakter med rutebilselskap, betaling for skyss med drosje e.l., betaling for billetter/reisekort til elever, og refusjon av utlegg til elever som skaffer skyss selv. 180 Strøm Strøm/elektrisk kraft til belysning og oppvarming Utgifter vedr. konsesjonskraft som nyttast i kommunens eigne anlegg og bygningar (skal fordelast på byggfunksjonane). Mva førast som kompansasjon eller inngåande avgift, avhengig av bruk av krafta. 181 Fjernvarme 182 Fyringsolje og fyringsparafin 185 Forsikringar, vakttenester, sikring Forsikringar av personar og personell i kommunen (ikkje trekk- og oppgåvepliktige forsikringsordningar, jf. 090 og 165). Elevforsikring, yrkesskadeforsikring Forsikring av bygningar, anlegg, eigedomar, maskiner og utstyr Alarmsystem, vakthald, vektartenester 190 Husleige, leie av lokale og grunn m. v. Husleige for eigedomar i tenesteytinga som er eigd av andre enn kommunen eller fylke sjølv, dvs leige frå selskap (AS, IKS eller liknande) eller andre som ikkje er ein del av fylke/kommunen som rettsobjekt 7

8 Art 190 skal ikkje nyttast til interne husleige, der lokalane er eigd av kommunen eller fylke sjølv eller av eige fylkeskommunalt føretak Leige av grunn, eigedomar det ikkje er bygd på Festeavgifter, festetomter 195 Avgifter, gebyr, lisensar m. v. Kontingentar og faste avgifter, lisensar og andre avtaleforpliktingar som gjentar seg (ikkje serviceavtaler, jf ) Eigedomsgebyr Kommunale avgifter (vannavgift, kloakkavgift, renovasjonsavgift, feieavgift) Byggesaksgebyr TV-lisens Lisensar på dataprogram Årsgebyr Kopieringsavtalar Lisens GAB 200 Kjøp og finansiell leasing av driftsmidlar Inventar, utstyr og maskinar til varig eige eller bruk inkl kjøpskostnader. Kjøp < skal førast i driftsrekneskapen. Kjøp > med økonomisk levetid på 3 år skal førast i investeringsrekneskapen Kjøp av inventar, utstyr og maskinar inkl innkjøpsutgifter til varig eige eller bruk. NB! Møre og Romsdal fylkeskommunes finansreglement åpner ikkje for bruk av finansiell leasing. Skilnaden på finansiell leasing og operasjonell leasing: Ein leigeavtale kan klassifiserast som finansiell eller operasjonell i samsvar med avtalens reelle innhald. I ein del leigeavtalar vil ein så stor del av den økonomiske risiko og kontroll ved leigeobjektet vere gått over på leigetakar at transaksjonen kan jamstillast med kjøp og derfor rekneskapsmessig behandlast som på same måten, sjølv om eigedomsretten formelt ikkje er overført. Dersom det vesentlege av risiko og kontroll knytt til det underliggjande leigeobjektet er gått over på leigetakar, klassifiserast avtalen som finansiell og tilhøyrande eigelutar og forpliktingar skal balanseførast. Les meir om finansiell og operasjonell leasing i GKRS, foreløpig regnskapsstandard nr Medisinsk utstyr Medisinsk/dentalt utstyr, kjøp og leige (finansiell og operasjonell) Kjøp < skal førast i driftsrekneskapen. Kjøp > skal førast i investeringsrekneskapen. NB! Møre og Romsdal fylkeskommunes finansreglement åpner ikkje for bruk av finansiell leasing. 210 Kjøp og leige (finansiell og operasjonell) av transportmidlar Døme på transportmidlar er: personbil, buss, lastebil og varebil. Kjøp < skal førast i driftsrekneskapen. Kjøp > skal førast i investeringsrekneskapen NB! Møre og Romsdal fylkeskommunes finansreglement åpner ikkje for bruk av finansiell leasing. 8

9 220 Leige av driftsmidlar Skal førast i driftsrekneskapen. Leige / operasjonell leasing av inventar, utstyr og maskinar 230 Vedlikehald, byggtenester, nybygg Vedlikehaldsavtalar for bygningar, innvendig og utvendig Vedlikehald, innvendig og utvendig Vedlikehald av kummar og anlegg Vedlikehald av ytre anlegg Vedlikehald og nyanlegg av vegar Byggtenestar i samband med påkosting eller nybygg (riving, rigging, grunnarbeidar, ombygging, utvikling m v ) Under arten plasserast alle utgifter knytt til kjøp av tenester for vedlikehald og nybygg, inkl t d installasjonstenester, men ikkje inventar og utstyr til nybygg ( jf art 200). Det er ikkje krav om oppsplitting av entreprenørfakturaer på t d arbeid og materialar. Utgiftene førast samla. Arten har ulik tyding i drifts- og investeringsrekneskapen. I driftsrekneskapen gir arten uttrykk for utgifter til vedlikehald. I investeringsrekneskapen gir arten uttrykk for utgifter til byggetenester ved påkostingar eller investering i nybygg. Skiljet mellom vedlikehaldsutgifter og utgifter til påkosting/investeringar er gjort greie for i Kommunal standard (F) nr. 4 Avgrensinga mellom driftsrekneskapen og investeringsrekneskapen, sjå Service-/driftsavtalar, reparasjonar og vaktmeistertenester Kontormaskinar, brannvarslingsanlegg, heiser, andre eigedelar Teknisk infrastruktur, IT, driftsavtalar med datasentralar. Vaktmeisteravtalar Snøbrøytingsavtalar 250 Materialar til vedlikehald, påkosting og nybygg Døme: Utgifter til materialar ved vedlikehald av bygningar, anlegg i fylket sin regi Materialar til vedlikehald av maskinar, utstyr og inventar Betong, trevirke, leidningar m. v. Vedlikehaldsmateriell til utstyr som ikkje er del av eit bygg førast på art 120 jf lokal art Driftsmateriell som ikkje er vedlikehaldsmateriell førast på art 120 jf lolakl art Artene har ulik tyding i drifts- og investeringsrekneskapen. I driftsrekneskapen gir artane uttrykk for utgifter til vedlikehaldsmateriell. I investeringsrekneskapen gir arten uttrykk for utgifter til materiell nytta til påkosting eller investeringar i nybygg. Skiljet mellom vedlikehaldsutgifter og utgifter til påkosting/investering er gjort greie for i Kommunal rekneskapsstandard (F) nr. 4 Avgrensing mellom driftsrekneskapen og investeringsrekneskapen, sjå Reinhald- og vaskeritenester Døme Kjøp av tenesta reingjering av kommunale bygg Utgifter til bruk av eksterne vaskeri 270 Konsulenttenester (ikkje oppgåvepliktige) Dømer: Juridisk bistand, kontrolloppgåver Konsulentar på byggeleiing, prosjektering m. v. Andre konsulenttenester Jf. art 165 for utbetaling av oppgåvepliktige konsulenthonorar Fakturaer frå vikarbyrå føres på den art som representerer kva oppgåver den vikaren som er leigd 9

10 inn har utført. 280 Kjøp av grunn Gjeld investeringsrekneskapen Døme: Kjøp av tomt og grunn Dokumentavgift, tinglysingsgebyr, ulempeserstatning 285 Kjøp av eksisterande bygg og anlegg Gjeld investeringsrekneskapen Døme: Kjøp av bygningar og anlegg Dokumentavgift og tinglysingsgebyr 290 Internkjøp (interne overføringar) Utgifter til på førehand avtalte kjøp av heile tenester frå andre einingar innan kommunen. Art brukast utelukkande mot arten Internt sal, slik at disse artane går i null for fylkeskommunen totalt sett. Artane / skal berre nyttast i dei høve der det er tale om reelt kjøp av heile tenester mellom fylkeskommunen sine einingar, som til dømes eksempelvis elevplassar i den vidaregåande skole. Det vil seie tenester som blir tilbydd direkte til brukaren, utan vidare "foredling" frå kjøpande verksemd si side. Arten kan ikke nyttats til å fordele utgifter til forvalting, drift og vedlikehald knytt til bygg. Der kor det er mulig å erstatte bruk av / med bruk av korrekt kostnadsart i kombinasjon med , bør dette gjerast. I høve der vara eller tenesta like godt kan leverast frå marknaden (til dømes reinhald eller trykkeritenester), bør ein i utgangspunktet belaste korrekt art hos kjøpande verksemd og art hos den verksemd som sel. Det er viktig å sikre at internt kjøp og sal mellom fylkeskommunen sine verksemder blir ført på enten eller (motpost ) på inntektssida, slik at det er mulig å korrigere for det i hovudoversikter og ved utrekning av nøkkeltal. Spesielt i samband med budsjettering sjå forklaring under art Kjøp av tenester som erstattar kommunal eigenproduksjon På artane førast alle utgifter som er knytt til kjøp av tenester som vidareførast direkte til brukarane utan at kommunen sjølv vidareforedlar desse tenestene. Det er viktig å merke seg at 300-artane berre nyttast dersom kjøpet kan sjåast på som ei heil teneste. Døme på slike tenester kan vere kjøp av gjesteelevplassar frå eksterne. Når det gjeld kjøp av deltenester skal desse føres på art Døme på slike deltenester er kjøp av vaktmeistertenester og reinhald av skolelokale. Disse vil berre vere delelement i sjølve tenesta som er opplæring. Det er også viktig å merke seg avgrensinga mot 400-artane (overføringsutgifter). Den prinsipielle forskjellen mellom 300- og 400-artane vil vere om utbetalinga er knytt til produksjon av ein bestemt mengde tenester. Til dømes skal ein utgift tilknytt kjøp av ein gjesteelevsplass førast til kostnad på 300-gruppa, medan ei utgift vedrørande et uspesifiserte tilskott førast på 400-gruppa. 300 Kjøp av tenester frå staten Betaling for kjøp av tenester frå staten/statlige institusjonar som erstattar kommunal eigenproduksjon. 330 Kjøp av tenester frå andre fylkeskommunar Betaling for tenester frå andre fylkeskommunar/fylkeskommunale institusjonar som erstattar 10

11 fylket sin eigenproduksjon. 350 Kjøp av tenester frå kommunar Betaling til kommunar og kommunale institusjonar og interkommunale tiltak for tenester som erstattar fylket sin eigenproduksjon. F.eks. gjesteelevar 370 Kjøp av tenester frå andre Betaling til private, kommunale/fylkeskommunale aksjeselskap eller interkommunale selskap (IKS) der fylke ikkje sjølv er deltakar for produksjon av tenester som er et fylkeskommunalt ansvar. Gjeld og for kjøp av stifteleser. Inkludert i denne gruppa vil vere kjøp av tenester frå aksjeselskap, også for aksjeselskap som er heilt eller delvis eigd av fylket. Kommunale driftstilskott til private skoler (driftstilskott utover ren formidling av statstilskott) som baserer seg på ein avtale om produksjon av et bestemt tal skoleplassar (gjerne med fylkeskommunal inntaksrett). Det er viktig å merke seg at ren formidling av statstilskott til private skoler skal føres på gruppe 470. Kommunal finansiering av bustader/institusjonar som er dreve av private organisasjonar med driftsavtale med kommunen. Døme: Tilskott til lærebedrifter til lærlingar/lærekandidatar (funksjon 570) Fylkeskommunens utgifter til skyss av elever mellom hjem og skole, når dette ikke utføres av fylkeskommunen selv, jf. art Kjøp av IKS der kommunen/fylkeskommunen sjølv er deltakar Betaling til eit IKS der fylke sjølv er deltakar for produksjon av tenester som er eit fylkeskommunalt ansvar. Kjøp av tenester frå interkommunale selskap (t d renovasjonsselskap, vannverk, næringsmideltilsyn, PPT, brannvesen) NB Utgiftene skal også førast på rett funksjon. IKS-et skal ved kjøp frå deltakarkommune/fylke bruke art 375. Fylke skal berre bruke arten 375 mot art 775 i IKS-et. Ein vertskommune sine utgifter i eit interkommunalt samarbeid skal etter 27 i kommunelova integrerast i denne kommune/fylkeskommune sin rekneskap Overføringsutgifter Gruppe art inneheld overføringar utan krav til motyting frå mottakar si side, i form av til dømes produksjon av bestemte tenester. Alle overføringar som føresett motytingar frå mottakar side førast i artsgruppe eller 300-serien. J. fr. kommentarar til artsgruppe Det er difor berre eit fåtal slike føringar i fylke sine rekneskap. Dei fleste utgifter og utbetalingar vil være betalingar for varer og tenester og skal følgjelig ikkje førast på denne artsgruppa. 400 Overføringar til staten Her føres gebyr og andre overføringar til staten, der utbetalinga ikkje har ei motyting. Overføringar til trygdeforvaltninga førast også i denne gruppa. 429 Meirverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Meirverdiavgift på kjøp som gi rrett til kompensasjon etter lov om kompensasjon av meirverdiavgift for kommunar og fylkeskommunar. Meirverdiavgift som omfattast av generell kompensasjonsordning, og som skal krevjast kompensert etter lov om kompensasjon av meirverdiavgift for kommunar og fylkeskommunar, 11

12 skal samtidig inntektførast på artane 728 og 729 på aktuell funksjon(der meirverdiavgiftspliktig kjøp er utgiftsført). 430 Overføringar til andre fylkeskommunar Overføring til andre fylkeskommunar der det ikkje blir stilt krav om motyting. 450 Overføringar til andre kommunar Her førast overføringar til andre kommunar, der utbetalinga ikkje har ei motyting. Overføring av (deler av) generelt statstilskott for flyktningar ved flytting av personar med rett til tilskott, skal føres på denne artegruppa. 470 Overføringar til andre (private) Her førast overføringar til private, kommunale/fylkeskommunale aksjeselskap eller interkommunale selskap (IKS) der kommunen/fylke ikke sjølv er deltakar. Gjeld også utbetaling til stiftelser. Vidare formidling av ordinært statstilskott til private barnehagar Tap på fordringar og garantiar Støtte til organisasjonar og lag Kjøp av konsesjonskraft, kraftrettighet og annan kraft for vidresal, (mva likt som for anna kjøp for videresal). Tilskottt il fritidstiltak Tilskott til kulturtiltak Tilskott til kirkelig fellesråd Tilskott til helsevern Tilskott til velforeningar Bidrag til barnevern 475 Overføringar til IKS der fylke er medeigar Overføring til eit IKS der fylke sjølv er medeigar. Motpost til art 475 er 895 i IKS-et. 490 Reserverte løyvingar/avsetjingar Denne arten kan nyttast til budsjettmessige avstjingar og reservert til tilleggsløyvingar. Arten skal berre brukast i budsjettet, og budsjetterte beløp skal alltid fordelast før avslutning av rekneskapen. Døme: avsetjing til lønsauke Finansielle transaksjonar 500 Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter Låneomkostningar Morarenter 509 Tap finansielle instrument (omløpsmidlar) 510 Avdragsutgifter 520 Utlån 529 Kjøp av aksjar og andelar 12

13 530 Dekning av tidlegare års rekneskapsmessige meirforbruk Arten brukes også i investeringsregnskapet ved dekning av udekket 540 Avsetjing til disposisjonsfond 548 Avsetjing til ubundne investeringsfond 550 Avsetjing til bundne fond 570 Overføring til investeringsrekneskapen 580 Rekneskapsmessig mindreforbruk 590 Avskrivingar Avskrivingar blir å belaste den aktuelle verksemda sin funksjon (teneste). Avskrivingar har motpost art 990 på funksjon 860. INNTEKTER Salsinntekter Artskontoplanen skil mellom salsinntekter (betaling for ytte tenester), refusjonar for utlegg, og overføringar (betaling utan motyting). Art gjeld inntekter utan mva, medan mva-pliktige inntekter førast på artsgruppe (jf. Fylkesskattekontoret) Interne sal i kommunen (ikkje heile tenester, jf. 290/790) og fordeling av utgifter førast på art 690. Nokre interne sal kan vere mva-pliktige. I slike høve skal utgiftene likevel førast på art 650 Avgiftspliktig sal av varer og tenester. 600 Brukarbetaling for ordinære kommunale tenester Inntekter av brukarbetaling knytt til faste avtalar og abonnement på generelle fylkeskommunale tenester. Døme: Honorarinntekter ved distriktstannklinikkane Eigenandelar Transportløyve Kursavgifter 13

14 620 Anna sal av varer og tenester, gebyr m. v. utan avgift Til denne art høyrer fylke sine avgiftsfrie sals- og leigeinntekter av meir tilfeldig karakter. (UNNATAK: husleigeinntekter jf. art ). Ver spesielt merksam på at avgiftspliktige salsinntekter skal førast på art Avgiftspliktig sal av varer og tenester. Døme: Salsinntekter på elevkantinar Gebyrinntekter, kostpengar, turkasse, pantegebyr, purreinntekter 629 Billettinntekter Avgiftsfrie billettinntekter 630 Husleigeinntekter, festeavgifter, utleige av lokale Døme: Utleie av skolelokale, lokale i kulturbygg o l Festeavgifter for fylkeskommunale tomter 650 Avgiftspliktig sal av varer og tenester Her førast alle mva -pliktige inntekter verksemda har untatt sal av konsesjonskraft internt som førast på art Døme: Eksterne avgiftspliktige inntekter, sal av elevarbeid o l 660 Sal av driftsmidlar Inntekter frå sal av driftsmidlar. Dersom det aktuelle driftsmiddelet ved kjøp har vore definert som investeringsutgift (og aktivert i balanseregnskapet) blir salsinntekta å føre som investeringsinntekt i kontoklasse 0. Avgiftspliktig sal av driftsmidlar skal på Sal av fast eigedom Gjeld berre investeringsrekneskapen Inntekter frå sal av tomter, bygg mm. 690 Fordelte utgifter Inntektsart ved internt sal og fordeling av utgifter frå fellestenester og interne serviceeiningar til dei einskilde kostnadsstader jf funksjon 190. Utgiftene skal førast på dei brukareiningane som faktisk har nytta dei aktuelle ressurane og på rett art. Arten nyttast også til inntekter av tilfeldig sal internt, der vara eller tenesta blir levert mellom to einingar internt i kommunen og kor vara eller tenesta inngår i kjøparverksemda sin eigenproduksjon. Døme: Internt sal av trykkeritenester Sal av brukt utstyr og inventar Interne reinhalds- og vaktmeistertenester Den verksemd som kjøper nytter relevant utgiftsart t d vedlikehald/ byggtenester (230). Ver merksam på avgrensinga mot 790 (motpost 290), som nyttast ved internt sal av heile tenester, som erstattar kjøparverksemda sin eigenproduksjon. Art 690 nyttast for dei høve der salet inngår i kjøparverksemda sin eigenproduksjon av tenester. Avgrensinga blir tilsvarande som for kjøp av tenester frå eksterne, jf. kommentarar til hovudgruppe 300 Kjøp av tenester som erstattar kommunal eigenproduksjon. Det er viktig å bruke art for internt sal for å sikre at salet kan korrigerast i hovudoversikter og nøkkeltal utrekningar for beløp som berre sirkulerer innan fylket. 14

15 Refusjonar Refusjonsinntekter skal nyttast i dei høve der fylke får betalt for utlegg som den har pådratt seg for andre. Artsgruppa inneheld overføringar med krav til motytingar frå fylket i form av til dømes produksjon av bestemte tenester. Alle overføringar som ikkje føresett motytingar frå fylket førast på artsgruppe Overføringsinntekter. 700 Refusjonar frå staten Døme: Refusjon frå arbeidsmarknadsetaten Refusjon for skyssutgifter Tilskott til ekstra språkopplæring av framandspråklige elever Andre tilskottsordningar som er knytt til produksjon av et bestemt tal tenester definerast som refusjonar 710 Sjukelønsrefusjon Sjukelønsrefusjon frå folketrygda Refusjon for fødselspengar 729 Kompensasjon moms påløpt i driftsrekneskapen Moms som omfattast av generell kompensasjonsordning, og som skal krevjast kompensert etter lov om momskompensasjon av meirverdiavgift for kommunar og fylkeskommunar, j f art 429. Art 729 gjeld kjøp foretatt i driftsrekneskapen og i investeringsrekneskapen. Kompensasjon for kjøp i driftsrekneskapen henførast til funksjonen der mvakompensasjonen er påløpt. 730 Refusjonar frå andre fylkeskommunar Ivaretaking av oppgåver etter avtale med andre fylkeskommunar vil vere forhold som kan medføre refusjonsinntekter. Artane nyttast IKKJE når fylket sel tenester til andre fylke, men brukast for oppgåver fylket gjennomfører og som dekker brukargrupper for fleire fylke kor dei andre fylka refunderer deler av utgifta. Også samarbeidsprosjekt mellom fleire fylke der Møre og Romsdal fylke har utgifter som skal refunderast av dei andre, skal refusjonen førast her. 750 Refusjonar frå kommunar Betaling frå andre kommunar/fylkeskommunar for levering av førehandsavtalte tenester til dømes gjesteelevar. Arten nyttast også i samband med samarbeidsprosjekt med andre kommunar/fylkeskommunar der fylke har pådratt seg utgifter som skal refunderast av dei andre deltakande kommunane eller fylkeskommunane. 770 Refusjonar frå andre (private) Døme: Utbetaling av forsikringsoppgjer Refusjon av utlegg som er trukket i ansattes lønn 790 Sal internt (interne overføringar) Inntekter frå førehandsavtalt sal av heile tenester til andre einingar innan kommunen. Motpost til sal internt er alltid Internkjøp (interne overføringar). Art nyttast utelukkande mot utgiftsart , slik at desse artane går i null for kommunen totalt sett. Der det er mulig å erstatte bruk av / med bruk av korrekt art og , bør dette gjerast. I høve der vara eller tenesta like godt kan leverast frå marknaden (til dømes reinhald og trykkeritenester), bør ein i utgangspunktet belaste korrekt art hos kjøper og hos seljar. Det er viktig å sikre at internt sal og kjøp mellom fylke sine verksemder blir ført på eller (med motpost ) på inntektssida, slik at det er mulig å korrigere for dette i hovudoversikter og utrekningar i samband med budsjettering: 15

16 På budsjetteringstidspunktet vil det oppstå høve der den "seljande" verksemd ikkje vil kunne avgjere om tenestene som skal seljast vil bli utført overfor ein annan verksemd internt i kommunen, private, andre fylkeskommunar eller andre. I slike tilfeller vil det ikkje vere mulig å bruke for seljande verksemd, da motposten på ikkje vil kunne avklarast enda. Dette omgås ved at det på budsjetteringstidspunktet nyttast for seljande verksemd. Sjølve rekneskapsføringa vil skje mot / Ompostering (budsjettjustering) må skje mot / dersom det faktisk blir ein utveksling mellom verksemder internt i fylket, slik at budsjett og rekneskap stemmer overeins Overføringsinntekter Art inneheld overføringar utan krav til motyting frå fylket i form av til dømes produksjon av bestemte tenester. Det er difor ikkje så mange slike føringar i fylket sin rekneskap. Alle overføringar som føresett motytingar frå kommunens side førast i artsgruppe Refusjonar. 800 Statlige rammetilskott Her førast rammetilskottet frå staten. 810 Statlige overføringar Her førast alle overføringar som ein mottek frå staten der det ikkje blir stilt krav til motyting. Integreringstilskudd Statlige tilskott som gjeld rein vidareformidling: t d tippemidlar 830 Overføringar frå andre fylkeskommunar Her førast overføringar som ein mottek frå andre fylkeskommunar der det ikkje blir kravd motyting. 850 Overføringar frå kommunar Her førast alle overføringar som ein mottek frå kommunar der det ikkje blir stilt krav til motyting. 870 Fylkesskatt 880 Overføringar frå kommunale føretak/særbedrifter Her førast alle overføringar som ein mottek frå kommunale føretak/særbedrifter der det ikkje blir stilt krav til motyting. 890 Overføringar frå andre (private) Her førast alle overføringsinntekter frå private, så vel føretak som hushald der det ikkje blir stilt krav til kva pengane skal brukast til. 895 Overføring frå IKS der kommunen/fylkeskommunen sjølv er deltakar Finansieringstransaksjonar 900 Renteinntekter Renteinntekter Renter på formidlingslån 905 Utbytte og eigaruttak 909 Gevinst finansielle instrument (omløpsmidlar) 16

17 910 Bruk av lån 920 Mottatte avdrag på utlån 929 Sal av aksjar og andelar 930 Bruk av tidlegare års rekneskapsmessige mindreforbruk 940 Bruk av disposisjonsfond 948 Bruk av ubunde investeringsfond 950 Bruk av bundne fond 970 Overføring frå driftsrekneskapen 980 Rekneskapsmessig meirforbruk 990 motpost avskrivningar Motpost til alle avskrivingar som de einskilde funskjonane / verksemdesne er belasta med. Inntektsføring av alle avskrivingar skjer på funksjon

18 Del 2 - LOKALT KOSTRATILPASSA ARTSKONTOPLAN KONTOTABELL: MØRE OG ROMSDAL FYLKE 0 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 010 FAST LØN Merknader Fast reg. løn ordinær KLP Kommunalt tariffområde Vikarar i vakante stillingar KLP Kommunalt tariffområde Fast løn undervisningspersonale STP Statleg tariffområde Fastløn t.trinn ( Søn- og nattillegg. Helligdagtillegg) STP Statleg tariffområde 020 LØN TIL VIKARAR Vikarløn som kjem i tillegg til fast lønsutbetaling for stillinga på Vikarløn Ferievikarar Vikarar svangerskapspermisjon Anna vikarløn 030 LØN TIL EKSTRAHJELP Ekstrahjelp div. stillingar - timeløn Engasjement Anslag løn desember 040 OVERTIDSLØN Overtid diverse stillingar 050 ANNA LØN OG TREKKPLIKTIGE YTINGAR Bistilling - ordinær løn Stipend Løn elevar og lærlingar Skattepliktig kost-godtgjersle Skattepliktig Ymse skattepliktig reisegodtgjersle Skattepliktig Godtgjersle faglege styre, utval, nemnd - ikkje folkevalde organ Honorar / bonus Foredrag-/førelesningshonorar Heime-PC Ymse anna løn, fritt husvære, kost, fri avis m.m. 075 LØN REINHALD F. trygd og pensjon skal på artsgrp Løn reinhald GODTGJERSLE FOLKEVALTE Godtgjersle politikarar Fylkest. møtegodtgj. Tapt arbeidsforteneste. Fylkesutvalmedl. o.a. godtgjersle Fylkesordførargodtgjersle Grunngodtgjersle, politikere Anna godtgjersle PENSJONSINNSKOTT OG TREKKPLIKTIGE FORSIKR.ORDN. Arbeidsgjevardel - KLP Arbeidsgjevardel - STP Ulykkes- og gruppelivsforsikring Diverse pensjonsutgifter ARBEIDSGJEVARAVGIFT Arbeidsgjevaravgift av løn 18

19 10998 Arbeidsgjevaravgift av diverse trygd og pensjon 1-2 KJØP AV VARER OG TENESTER SOM INNGÅR I FYLKESKOMMUNEN SIN EIGENPRODUKSJON 100 KONTORMATERIELL Kontorrekvisita Kopipapir, brevark med logo og konvoluttar Trykksaker Skjema, blankettar, plakatar Abonnement, blad, tidsskrift, fagtidsskrift, bøker m v Ikkje bøker m v til skolebibliotek jf art Ymse kontorutgifter 105 UNDERVISNINGSMATERIELL Materiell til undervisninga Også mat som blir brukt til undervisningsformål Materiell til undervisninga - elevinnbetaling Undervisningsmateriell til utlån 110 MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL Instrument (< kr) Røntgenrekvisita Andre medisinske rekvisita Ymse andre med. Forbruksvarer Surstoff, lystgass m v 114 MEDIKAMENT Medisinar 115 MATVARER Matvarer Matvarer brukt til undervisningsformål skal på art Bevertning i fylkes regi, møter utval, org, råd Drikkevarer Kioskvarer Servering kurs og opplæring Skolefrukt og grønt Mat ved hotellopph. T.d. frukost. 120 SAMLEPOST FOR ANNA FORBRUKSMATERIELL, RÅVARER OG TENESTER Varer og tenester som ikkje kan plasserast på de andre kategoriane Reinhaldsmidlar m v for dagleg reinhald Jf kjøp av reinhaldsten. art Vaskemidlar (tøyvask, maskinell oppvask, såpe ) Jf kjøp av vaskeriten. art Driftsmateriell bygg Lyspærer, maling, festeanordningar, verkty, tekniske installasjonar dvs filter, lyskjelder, pakningar m v Varekjøp landbruk Gjeld gardsbruket på Gjermundnes Kraftfor, landbruk Gjeld gardsbruket på Gjermundnes Kunstgjødsel, såfrø m v, landbruk Gjeld gardsbruket på Gjermundnes Kjøp av varer fiskehall Gjeld Ålesund vg. skole, fiskehallen Tekstilar og arbeidstøy Gardiner, arbeidsklær og liknande Papir og plastvare Velferdstiltak tilsette Gåver ved avgang o l Velferdstiltak for elevar/pasientar Gåver, velferdsturar o l Ymse kjøp av tenester til elevar Kjøp av spesialisttenester Kjøp av laboratorietenester Kjøp av ymse tenester OBS vaktmeistertenester skal på art Mva. inkassotenester Ymse andre driftsutgifter 19

20 11292 Servise- og kjøkkenutstyr Bossutgifter og containerleige Reiseutlegg tenestereise (hotellrekningar, Diners årsavgift m v.) NB reisegodtgjersle som er innberetnings.- pliktig skal på artsgruppe , POST, BANKTENESTER, TELEFON, INTERNETT/BREIBAND Porto Postsendingar, frankering, frimerke Telefon Abonnement, telleskritt Gebyr Bankgebyr, gebyr fin transaksjonar Telekommunikasjonsutgifter EDB Datakommunikasjon, linjeleige, sambandsleige, etabl. og bruk av internett Porto over lønssystemet (MVA høg sats) Godtgjersler betalt over lønssystemet 140 ANNONSE, REKLAME, INFORMASJON Annonser Til disposisjon for styre/utval Representasjon adm. leiar Brosjyrar/internavis mv. 150 OPPLÆRING, KURS Kjøp av kurs og opplæring (eigne ansatte) Kursavgifter. Leige av lokale. Opphaldsutgifter ved kurs t d overnatting på hotell. Reiseutgifter som ikkje er oppgåvepliktige. Oppgåvepliktige reiseutgifter i samband med kurs skal på art og Kjøp av serveringstenester (t d frukost på hotell) i samband med kurs og liknande skal på art kjøp av matvarer, Hotellovernatting kurs (8% MVA i lønssystemet) Overnatting 8% mva betalt over lønssystemet (arten oppretta for at lønssystemet skal kunne behandle momsen riktig) Stipend - ikkje oppgåveplikt 160 UTGIFTER OG GODJERSLER FOR REISER,DIETT, BIL M.V. SOM ER OPPGÅVEPLIKTIGE Km-godtgjersle Kostgodtgjersle 165 ANDRE OPPGÅVEPLIKTIGE GODTGJERSLER Ymse oppgåvepliktig ytingar Arbeidstøy personalet over løn Telefongodtgjersle over løn Flyttegodtgjersle Oppgåvepliktig konsulenthonorar 25% MVA Til bruk i lønssystemet Oppgåvepliktig godtgjersle utan MVA 170 TRANSPORTUTGIFTER OG DRIFT AV EIGNE OG LEIDE TRANSPORTMIDLAR Drift andre transportmidlar (inkl. forsikring) Inkluderer forsikring eigne transportmidlar Bilforsikring motpost intern premie Til bruk av adm.avd Transportutgifter elevar Skoleskyss Billettar med 8% MVA Andre reiseutlegg 25% MVA Ymse reiseutg inkl parkering utan MVA Ymse transportutgifter utanom reiserekning 180 STRØM Strøm Nettleige via E-faktura 20