Plan for rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket i Sogn og Fjordane

Transkript

1 Plan for rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket i Sogn og Fjordane

2 Innhald Bakgrunn for arbeidet Innleiing Sentrale føringar Sentrale og regionale dokument Landbruket i Sogn og Fjordane Verdiskapinga frå det tradisjonelle landbruket i fylket Sysselsetjing og verdiskaping i tilleggsnæringar Hovudutfordringar i landbruket Utdanning innan naturbruk på vidaregåande skule Agronomutdanning i vaksen alder Kompetanseutvikling -etter og vidareutdanning Kvinnene sin plass i landbruket i Sogn og Fjordane Mål og tiltak for arbeidet med rekruttering, likestilling og kompetanseheving Rekruttering Likestilling Kompetanse Organisering av arbeidet Finansiering av tiltak Fordeling av midlar for Rapportering for bruk av midlane Vedlegg:

3 Bakgrunn for arbeidet Fylkeskommunane har fått auka ansvar for landbruket og fekk nye oppgåver knytt til dette. Dette gjeld særleg på område innanfor rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Det er tilført verkemidlar på 20 mill. kroner til styrking av arbeidet på dette området gjennom landbruksoppgjeret For Sogn og Fjordane utgjer dette 1,6 mill kroner i Fylkeskommunane sitt ansvar for dette området er sett i samanheng med fylkeskommunane si breie rolle som utdanningspolitisk og regionalpolitisk aktør. Frå tilsegnsbrevet frå Landbruks- og matdepartementet 2011: Fylkeskommunenes ansvar for dette området må ses i sammenheng med fylkeskommunens brede rolle som utdanningspolitisk og regionalpolitisk aktør. Fra før ivaretar fylkeskommunene sektorens interesser gjennom å tilby utdanningsprogram for naturbruk innenfor videregående opplæring. Utfordringen fremover vil være å utvikle naturbruksutdanningen og sikre rekrutteringa til utdanninga. Det vil også være et stort behov for utvikling av gode etter- og videreutdanningstilbud for landbruksnæringen. Med bakgrunn i dette har Fylkesdirektøren for opplæring sett ned ei arbeidsgruppe for utarbeiding av rekrutterings-, likestillings- og kompetansehevingsplan i landbruket. Gruppa har vore sett saman slik: Sissel Espe, Opplæringsavdelinga SFFK Karoline Bjerkeset, Næringsavdelinga SFFK, møtereferent Knut Vebjørnsen, Mo og Jølster vgs. Kjell Klopstad, Mo og Jølster vgs Bjørg Fritsvold, Sogn Jord -og hagebruksskule Merete Støfring, Sogn og Fjordane Bondelag Olav Nesse, Sogn og Fjordane Bonde- og Småbrukarlag Alf Erik Røyrvik, Sogn og Fjordane Skogeigarlag Ingrid Røkke Døskeland, Landbruksavdelinga, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Mandat: Arbeidsgruppa skal med utgangspunkt i endeleg tilskotbrev til fylkeskommunane for 2011 på landbruks- og matområdet utarbeide rekrutterings-, likestillings- og kompetanseplan for landbruket i Sogn og Fjordane for Leiar og sekretariatfunksjonen for utarbeiding av plan Sogn og Fjordane fylkeskommune ved Opplæringsavdelinga Politisk handsaming: Hovudutval for plan og næring Leikanger 20. april 2011 Sissel Espe Rådgjevar, Opplæringsavdelinga 3

4 1. Innleiing 1.1. Sentrale føringar Det endelege tilskotsbrevet som fylkeskommunen har motteke frå Landbruks- og matdepartementet (LMD) seier følgjande om viktige hovudmål for fylkeskommunen på landbruks- og matområdet i 2011: Styrke regional verdiskaping, ressursforvaltning og miljøinnsats med utgangspunkt i landbruket og landbruket sine ressursar Styrke samhandlinga med andre aktuelle regionale og lokale aktørar om gjennomføringa av landbrukspolitikken Styrke regionale folkevalde sitt engasjement i landbrukspolitikken Sikre god kobling mellom landbruk og anna samfunns- og næringsutviklingsarbeid i fylket herunder å integrere landbruksområdet i fylkeskommunen sitt øvrige ansvars- og arbeidsområde. Frå tilsegnsbrevet frå Landbruks- og matdepartementet 2011: Overordna mål og retningslinjer for ordningen Landbruks- og matdepartementet ønsker å styrke innsatsen innenfor rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Landbruket er en mangesidig og kompleks næring, og kravene fra marked og myndigheter til økonomisk og effektiv drift, trygg mat, dyrevelferd og miljø er omfattende. Dette forutsetter kompetente næringsutøvere. Grunnlaget for en kompetent arbeidskraft legges i ungdom og voksne som ønsker å gå inn i en aktiv landbruksproduksjon og i de naturbaserte tilleggsnæringene. Tradisjonelle agronomfag er basis for landbruksnæringen. I tillegg vil fag som bl.a. driftsledelse, økonomi, IKT, markedskunnskap, markedsføring og grunnleggende kunnskap om etablering av ny virksomhet være sentrale. Midlene bør derfor ses i sammenheng med fylkeskommunens øvrige satsing på rekruttering, likestilling og kompetanseheving innenfor andre sektorer. Det er et overordnet mål at ordningen skal bidra til rekruttering og utdanning av næringsutøvere som kan ivareta og styrke verdiskapingen i landbruket regionalt. Ordningen skal tilpasses regionale utfordringer knyttet til rekruttering, likestilling og kompetanseheving innen både tradisjonelt landbruk og nye næringer. Midlene skal ikke nyttes til generell drift av naturbrukslinjer i de videregående skolene. Prioriterte områder for ordningen bør være: Tilskudd til gjennomføring av kompetanseutvikling og kompetansehevende tiltak innenfor tradisjonelt landbruk og nye næringer, herunder støtte til etter- og videreutdanningstilbud for yrkesutøvere i landbruket. Det kan også gis støtte til kompetansetiltak som gir voksne med annen videregående utdanning grunnleggende landbruksutdanning. Prosjekt/tiltak knyttet til rekruttering til landbruksnæringen. Tiltak som bidrar til å styrke rekrutteringen til de offentlige og private naturbrukslinjene i den videregående skolen. Arbeid knyttet til likestilling i landbruket Sentrale og regionale dokument St.prp. nr. 1 S( ) St.meld. nr.19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon 4

5 Fylkesdelplan for landbruket i Sogn og Fjordane 2002 Strategi for landbruksrelatert næring og bygdeutvikling 2011(Fylkesmannen i Sogn og Fjordane) Andre retningsgivande sentrale og regionale dokument ligg som vedlegg til denne planen. 2. Landbruket i Sogn og Fjordane I dette avsnittet vil ein i korte trekk kome inn på utviklingstrekk innan landbruket i fylket både i høve produksjon, rekruttering, utdanning, kompetanse og likestilling Utviklingstrekk i perioden Sogn og Fjordane er eit småskala landbruksfylke med grovfôrbasert husdyrhald som bærande produksjonar. Frå har det vore ein nedgang på 35 % i tal jordbruksverksemder i Sogn og Fjordane. Ein har likevel i stor grad behalde den relative del av produksjonen for storfe, sau og geit i høve til resten av landet, men ein ser ein nedgang dei siste åra. I 2008 produserte bønder i Sogn og Fjordane 6,8 % av all kumjølk i landet, 9,4 % av alt sauekjøt, 19 % av alle geitmjølk, 1,6 % av svinekjøtet og 2,3 % av alle egga. I tillegg har ein hatt ein auke i produksjonen av svinekjøt og egg. Vi har nokre sterke produsentmiljø innan hagebruk som gir grunnlag både for primærproduksjon, foredling og eksport. Vi produserer rundt 1100 tonn bringebær (80 % av produksjonen i Noreg ) og ca 112 tonn morellar (30 % av produksjonen i Noreg). Jordbruket i Sogn og Fjordane har på line med resten av landet hatt ei utvikling mot færre og større einingar, sjølv om dette ikkje går like fort her, som i resten av landet. Tal pr. føretak SoFj 2000 Tal pr. føretak SoFj 2009 Tal pr. føretak Landet 2009 Endring total i prosent på SoFj nivå Tal mjølkekyr 10,7 14,4 20,5-21,5 % Tal sauer 44,7 56,7 70,0-20,3 % Tal purker 11,4 17,8 38,0-11,2 % Storfe totalt 25,6 26,4 39,0-16,3 % Dekar grovfôrareal 97,3 142,9 188,7-4,5 % Dekar eple 8,3 9,7 16,9-33,1 % Dekar plomme 2,8 4,6 7,1 16,5 % Dekar morellar 2,6 7,3 6,8 114,8 % Dekar bringebær(andre bær) Sum dekar jordbruksareal 4,4 9,0 10,8 34,0 % ,4 % Tabell som syner tal dyr og tal dekar pr føretak i Sogn og Fjordane i 2000 og 2009, og snitt for landet i I tillegg viser ein totalt dyr og dekar i Sogn og Fjordane, og endringa i prosent frå Kjelde: FMLA: BU-strategien for

6 Tal årsvek 2.2. Verdiskapinga frå det tradisjonelle landbruket i fylket Verdiskapinga innanfor landbruket i Sogn og Fjordane er totalt berekna til 708,3 millionar kroner, og mjølkeproduksjon utgjer hovudtyngda med 54 % 1. Sysselsetting i landbruket i Sogn og Fjordane er rekna til 3883 årsverk. I tillegg er ringverknadane av landbruksverksemda i Sogn og Fjordane rekna til 554 mill. i verdiskaping og 2331 årsverk. Dette gjer at omtrent kvar 10. arbeidsplass i Sogn og Fjordane kan relaterast til landbruk. Verdiskaping i ulike produksjonar i Sogn og Fjordane. Prosentvis fordeling. Egg 1,5 % Fjørfekjøt 0 % Grønsaker, poteter og korn 0,7 % Frukt og bær 8 % Veksthus 0,6 % Pelsdyr 0,5 % Birøkt 0,2 % Sauehald 20 % Kumjølk 54 % Mjølk og svin 7 % Kjøtprduksjon, ammekyr 3 % Kjelde: NILF 2009 Geitmjølk 5 % 2.3. Sysselsetjing og verdiskaping i tilleggsnæringar Tilleggsnæring vert definert som næringsverksemd utanom tradisjonelt jord- og skogbruk, med basis i ressursane på bruket. NILF utførte ei gransking i 2009 der dei søkte å talfeste verdiar knytt til denne delen av landbruket. Sogn og Fjordane Utleige Leigekjøring Foredling mat Foredling skog Utmark Turisme Anna tenesteyting Kjelde: NILF NILF-notat 2009:14 Verdiskaping i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringar i Hordaland og Sogn og Fjordane 6

7 2.4. Hovudutfordringar i landbruket Sogn og Fjordane fylkeskommune har fleire utfordringar innan landbruket. I strategi for landbruksrelatert næring og bygdeutvikling for 2011 peikar partnarskapen særleg på desse utfordringane: Oppretthalde fylket sin relative del av matproduksjonen i Noreg Oppretthalde flest mogleg av driftseiningane Auka satsing på bioenergi og ta hand om sterkt aukande tømmermengder Auka lønsemd i både dei tradisjonelle og nye produksjonane i landbruket Utvikle alternative arbeidsplassar i bygdene Utvikle det småskala reiselivet Utvikle gode bu- og oppvekstmiljø i bygdene La miljø og klima vere viktige premissleverandørar for utviklinga 2.5. Utdanning innan naturbruk på vidaregåande skule Landbruket er krevjande med omsyn til agronomi, teknologiske løysingar og økonomiske utfordringar. Dette krev god kompetanse på mange felt. Likeins vert det og i framtida bruk for folk med høgare utdanning innan landbruk i mellom anna forvaltning og rådgjeving. På landsbasis er elevar som tek naturbruksutdanning i vidaregåande opplæring den minste gruppa. Innsøkinga til denne utdanninga syner også ein klar nedgåande tendens. For Sogn og Fjordane har ikkje nedgangen vore så tydeleg enno, men det er grunn til å tru at tendensen vil slå ut her og. Utfordringar: Utdanningstilbodet må stå ved lag i tider med sviktande elevgrunnlag Stabilisere og auke innsøking til naturbruksskulane. Samarbeid med rådgjevargruppa i grunnskulen. Samarbeid med organisasjonar om profileringsarbeid Agronomutdanning i vaksen alder Mange som tek over gard i dag har ofte ei anna grunnutdanning og har difor brukt opp retten til vidaregåande opplæring. I tillegg har dei i mange høve hatt andre yrke tidlegare i arbeidslivet. Dei står no i ein livsfase der dei skal ta over gardsdrifta og vil ha behov for grunnleggjande opplæring innanfor fagfeltet. Nettbasert agronomutdanning er eit tilbod som gjev moglegheit til å få opplæring ved sidan av annan jobb, gardsbruk og familie. Nettbasert agronomutdanning for vaksne er eit undervisningstilbod som gir kompetanse som agronom etter to år. Tilbodet dekkjer erfart behov og inkluderar alle sertifiseringskrav i næringa. Det er viktig at ein kan gje eit slikt tilbod i fylket. Utfordringar: Ha eit tilbod om agronomutdanning til målgruppa i fylket. Finansiering av tilbodet. 7

8 2.7. Kompetanseutvikling -etter og vidareutdanning Landbruksnæringa er ei næring i stadig omstilling og har difor behov for kompetanseheving på stadig nye felt der korte kurs kan vere eit tilbod. Det er viktig at bøndene blir oppdatert og får ny kunnskap knytta til deira verksemd og elles problemstillingar dei møter. Dette for best mogleg å gjera dei i stand til å møte dei utfordringar og omstillingar næringa til ei kvar tid står framfor. Ein kurssesong går frå haust til vår. Utfordringar: Tilbod om og utvikling av nye kurs i tråd med endringar i landbruket Finansiering av kurs 2.8. Kvinnene sin plass i landbruket i Sogn og Fjordane Det er fleire jenter som tek over gardar og er aktive i gardsdrift, men framgangen er forsiktig. Det er viktig med tilrettelegging for at fleire kvinner blir aktive innan landbruket, både når det gjeld eigedom og næringsaktivitet. Det er eit mål at det skal vere full likestilling i landbruket. Utfordringar: Gi kurstilbod som treff denne gruppa Nettverksbygging Tilleggsnæringar 3. Mål og tiltak for arbeidet med rekruttering, likestilling og kompetanseheving Utviklinga syner at det vil vere trong for å gjere grep som kan styrke utviklinga når det gjeld rekruttering til den ordinære utdanningsvegen innan naturbruk og kompetansebygging med sikte på å betre rekrutteringa til landbruket og medverke til å utvikle næringa. Med utgangspunkt i dette vert det formulert følgjande mål for arbeidet med rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket i fylket: 3.1. Rekruttering Mål: Rekrutteringa til utdanningsprogramma i naturbruk skal aukast I arbeidet for å nå dette målet vil ein fokusere særskild på følgjande målgrupper: Rådgjevarar og lærarar i grunnskulen i høvet faget utdanningsval. Elevar i Ungdomsskulen i aldersgruppa år Foreldregenerasjonen Landbruksnæringa sjølv 8

9 Aktuelle tiltak kan vere: Informasjon og kunnskapsbygging for rådgjevargruppa i grunnskulen Frikjøp av ressurspersonar til eksternt informasjonsarbeid Rekrutteringsprosjekt for landbruket og naturbruksutdanning for aldersgruppe år Camp for ungdom sommarkurs eller helgesamlingar Hospiteringsordning Informasjon og kunnskapsbygging for foreldre og yrkesutøvarar i landbruket om moglegheitene som denne utdanninga gjev. Mål: Betre omdømet til næringa I arbeidet for å nå dette målet vil ein fokusere særskild på følgjande målgrupper: Aktive og framtidige bønder Kommunar Lag og organisasjonar Aktuelle tiltak kan vere: Medieomtale av gode døme Omdømekurs Nettverksbygging Optimistsamlingar 3.2. Likestilling Mål: Landbruket skal vere ei attraktiv næring for begge kjønn I arbeidet for å nå dette målet vil ein fokusere særskild på følgjande målgrupper: Kvinner som er bønder i dag Jenter/yngre kvinner som har moglegheit til å ta over gard eller busette seg på gard Aktuelle tiltak kan vere: Kompetansehevande tiltak tilrettelagt for å oppnå betre likestilling Informasjon og rekrutteringsarbeid retta mot kvinner Nettverksbygging møtestadar for kvinner i landbruket og kvinner som vil inn i landbruket 3.3. Kompetanse Mål: Bonden i Sogn og Fjordane skal halde fram med å vere fagleg dyktig og motivert for utvikling på eige bruk I arbeidet for å nå dette målet vil ein fokusere særskild på følgjande målgrupper: Den aktive yrkesutøvar i jord- og skogbruk. Bonden som ynskjer å setje i gong med nye næringar knytt til gardsdrifta. 9

10 Den yngre vaksne som har annan utdanning frå før og tilgong til gard som ein ynskjer å ta over. Den interesserte personen som gjerne kan tenkje seg eit liv som bonde, men som ikkje har nokon gard endå. Aktuelle tiltak kan vere: Grunnutdanning for vaksne Sertifiseringskurs som er lovpålagt for å kunne halde fram i næringa Fagkurs knytt til ulike produksjonar/produksjonsmetodar Fagspesifikke kurs knytt til teknologisk utvikling Kurs knytt til nye næringar som Inn på tunet, reiseliv og marknadsføring, produksjon av bioenergi og biogass, foredling av ei råvare til eit produkt som let seg selje m.m. Samarbeidsrelasjonar og organisasjonsformer Utvikling av kurs tilpassa nye brukarar Studieturar 4. Organisering av arbeidet Fylkeskommunen har ansvar for planlegging, gjennomføring og formelle vedtak. Det vert lagt til grunn at bruken av midlane vert gjort i nært samarbeid med næringa og den regionale partnarskapen. Arbeidsgruppa som er oppnemnd i samband med utarbeiding av denne planen skal utarbeide vedtaksgrunnlag til fordeling av midlar. Næringa sine organisasjonar og relevante regionale aktørar er medlemmar i arbeidsgruppa. Desse har høve til å kome med innspel når det gjeld tildeling av midlar til dei ulike tiltaka gjennom drøftingsmøter etter dei ulike søknadsfristar, medan fylkeskommunen har ansvar for sakshandsaming og vedtak. Årshjulet nedanfor syner arbeidsprosessen gjennom året. 10

11 5. Finansiering av tiltak Tiltaka skal finansierast av tilskotsordninga knytta til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket som fylkeskommunane har ansvar for. Løyvd sum for Sogn og Fjordane for 2011 er kr Fordeling av midlar for 2011 Midlane for 2011 vert fordelt slik tabellen nedanfor syner. Søknadsfrist for etter og vidareutdanning (korte kurs) er 20. april og andre tiltak for rekruttering, likestilling og kompetansehevande tiltak er 15. september. Tiltak Kroner Etter- og vidareutdanningskurs for bønder Grunnutdanning for vaksne Rekrutteringstiltak/likestillingstiltak/andre kompetansegjevande tiltak Sum til fordeling Rapportering for bruk av midlane Dei som mottek stønad frå desse midlane til ulike tiltak pliktar å rapportere til Sogn og Fjordane Fylkeskommune. Rapport med rekneskap og oppsummering av tiltaket skal danne grunnlag for utbetaling av tilskot frå ordninga. Sogn og Fjordane fylkeskommune vil årleg utarbeide ein rapport som syner bruken av midlane, og denne vert utgangspunkt som ein saman med partane vurderer gjennomførte tiltak i høve til. 11

12 Vedlegg: Andre sentrale og regionale dokument St. meld nr. 39 ( ) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen St.prp. nr 75( ) Om jordbruksoppgjøret endringer i statsbudsjettet. LMD sin miljøstrategi Smaken av Norge - en matpolitisk strategi Ta landet i bruk LMD sin strategi fornæringsutvikling LMD sin strategi forforskning og forskningsbasert innovasjon Strategi for likestilling i landbrukssektoren Økonomisk, agronomisk-økologisk! Handlingsplan for å nå målet om 15% økologisk produksjon og forbruk i Verdifulle opplevelser - regjeringens nasjonale reiselivsstrategi. Handlingsplan for Inn på tunet Regjeringens handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner Strategi for landbruksrelatert næring og bygdeutvikling

13 Fylkesrådmannen Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon: E-post: