Prosjektrapport for Vektorprogrammet våren 2015

Transkript

1 Prosjektrapport for Vektorprogrammet våren 2015 Angela Maiken Johnsen, Rune Nordmo, Pierre Husebø Chambenoit og Bjørnar A. Flatøe, på vegne av Vektorprogrammet 4. oktober 2015 Sammendrag Vektorprogrammet fortsatte med 17 skoler (14 ungdomsskoler og 3 barneskoler) i Trondheim, tre i Oslo og én i Ås. Totalt for Ås, Oslo og Trondheim var det 143 assistentstillinger. 49,2 % av elevene svarer at det er lettere å spørre om hjelp med studentene i timen. Blant studentene sier 48% at de har blitt mer motivert for læreryrket etter deltagelsen.

2 Forord Denne prosjektrapporten er en evaluering av Vektorprogrammets drift og utvikling våren En stor del av grunnlaget til rapporten er spørreundersøkelser besvart av assistenter, lærere og elever. Rapporten er skrevet av evalueringsteamet i Vektorprogrammet. Eventuelle spørsmål kan sendes på mail til evaluering@vektorprogrammet.no. Samarbeidspartnere Våren 2015 var det 21 deltakende skoler i Vektorprogrammet; 17 skoler i Trondheim, tre skoler i Oslo og en skole i Ås. Trondheimsregionen Birralee International School Blussuvoll skole Charlottenlund ungdomsskole Flatåsen skole Gimse ungdomsskole Lade skole Markaplassen skole Nidaros idrettsungdomsskole Rosenborg skole Selsbakk skole Sjetne skole Stabbursmoen skole Sunnland ungdomsskole Ugla skole Åsheim ungdomsskole Oslo Marienlyst skole Uranienborg skole Ris Ås kommune Ås ungdomsskole Tabell 1: De deltagende skolene våren På Flatåsen og Lade var det assistenter både på barneog ungdomsskolenivå. På Sjetne var det assistenter på barneskolen. Skolene i Oslo var nye dette semesteret. Økonomisk støtte er nødvendig for at Vektorprogrammet skal kunne tilby en nyttig tjeneste til skolene. Vektorprogrammet vil derfor takke våre økonomiske samarbeidspartnere våren En stor takk til Matematikksenteret, MN-fakultetet (UiO), ITK (NTNU), IME-fakultetet (NTNU), Rektorpotten (NTNU), Tekna, IVT-fakultetet (NTNU) og Samarbeidsforum.

3 Økonomi Figur 1: Økonomien til Vektorprogrammet våren 2015 Bussbilletter - Utgifter til transport av vektorassistentene. Rekruttering/profilering - Utgifter til profilering av vektorprogrammet: reiseutgifter, utgifter i forbindelse med standaktivitet, og lignende Kompendium - Utgifter til produksjon av kompendium til vektorassistentene Møter - Utgifter til møterekvisita Sosiale arrangement - Utgifter til kickoff, workshops og andre sosiale arrangement for å samle vektorassistentene Faglige arrangement - Midler til faglige arrangementer som Vektorprogrammet arrangerer, noen ganger i samarbeid med andre Domene/web/design - Utgifter til domene og drift av nettside, samt grafiker T-skjorter - Utgifter til t-skjorter til styret og vektorassistenter Årsmøtet - Utgifter til Årsmøtet Eksport - Utgifter til eksport av Vektorprogrammet til en ny by Profileringsartikler - Utgifter til profileringsartikler som f.eks. flyers Budsjett og regnskap for våren 2015 viser at de forventede utgiftene til Vektorprogrammet ble møtt. Der noen utgifter har steget litt over forventet, har andre utgifter sunket. Særlig når det kommer til bussbillettene ble det spart kr, samtidig som utgifter satt av til profilering har steget med om lag kr. En av grunnene til dette kommer fra utvidelsen av Vektorprogrammet til Oslo og Bergen. Inntektene til Vektorprogrammet våren 2015 baserer seg på hva som er igjen på konto og sponsormidler som Sponsorteamet får inn. Ønskelig var det at sponsormidlene for våren 2015 skulle være på kr. Tilskudd som Vektorprogrammet har fått fra IME, Rektorpotten, UiO, IVT og Tekna er på totalt kr. Selv om Vektorprogrammet ikke har fått inn så mye sponsormidler som vi hadde håpet på, ser vi at utvidelsene av programmet vil føre med seg nye sponsorer som kan bidra med støtte.

4 Prosjektet gjennomført våren 2015 Elevundersøkelse Figur 2: Antall deltagende skoler de siste årene Det ble utført en elevundersøkelse blant alle de deltagende skolene, med 303 besvarelser. Det ble blant annet spurt om elevene ville ha assistentene tilbake til skolen, og om de syntes det var lettere å spørre om hjelp da assistentene var tilstede. Tilbakemeldingene på disse spørsmålene er representert i 3a og 3b nedenfor. Mer om elevundersøkelsene kommer under hver av regionene. (a) Diagram fra elevundersøkelsen som viser andelen elever som ønsker at assistentene kommer tilbake. (b) Diagram fra elevundersøkelsen som viser andelen elever som syns det var lettere å spørre om hjelp med assistentene i timen. Trondheimsregionen NTNU Vektorassistentene var å finne på 14 ungdomsskoler dette semesteret, som var en nedgang på 3 skoler fra semesteret før. Skolene var fornøyde med Vektorprogrammet, men på grunn av blant annet skoleovertagelse, samt mange assistenter å forholde seg til, valgte disse å trekke seg dette

5 semesteret. Majoriteten av vektorassistentene kom fra sivilingeniørstudiene ved NTNU som før, men en stor andel kom også fra de øvrige realfags- og teknologistudiene ved universitetet. Videre var det 185 elever som svarte på elevundersøkelsen. Dette er en nedgang fra 887 året før, og dette skyldes trolig at lærerne selv fikk ansvaret for å dele ut spørreundersøkelsen, i motsetning til tidligere, da assistentene hadde ansvaret. Til neste semester vil vi revurdere hva som er hensiktsmessig for å øke statistikkgrunnlaget. Av elevene som svarte på undersøkelsen, mente 20 % at matematikk hadde blitt mer spennende. 56 % mente det var lettere å få hjelp i timen, og 54 % ønsket òg at prosjektet fortsetter. Alt i alt er dette positive prosentandeler, men vi skulle gjerne sett at resultatet kom fra et bredere grunnlag av besvarelser. Dette semesteret var det 10 lærere som som svarte på lærerundersøkelsen. 90 % av disse mente at det var nyttig å ha Vektorassistentene i timen, samt at de var kvalifiserte. Samtlige ønsker at prosjektet fortsetter. I tillegg mener 80 % at undervisningen ble mer tilpasset elevene. Dette viser at lærerne stort sett er fornøyde. I tillegg til å være synlig på skolene i distriktet, har Vektorprogrammet gjennomført flere aktiviteter, både sosiale arrangementer og foredrag. Dette innebærer foredrag ved James Grime, koietur med styret, bowling, kick-off, grilling etc. Skolekoordinering gjennomførte et foreldrekurs, med formål om å gi foreldre med barn i ungdomsskolen et bedre grunnlag for å hjelpe barna å lære matematikk. Kurset fikk gode tilbakemeldinger fra foreldrene, som blant annet trakk fram at foreleseren var dyktig og at oppgaveeksemplene var gode. Profileringsteamet startet opp med Ukas vektorassistent på hjemmesiden vår, som profilerer ulike vektorassistenter. Resten av nettsiden er også helt ny, og fra høsten av vil NTNU ha sin egen IT-komité, som skal iverta nettsiden. HiST Våren 2015 var det 24 deltagende assistenter fra HiST, fordelt på tre barneskoler. 17 av dem besvarte assistentundersøkelse, hvorav 88 % av dem trivdes som vektorassistent, og 94 % mente de var kvalifiserte. Noe dårligere er det med informasjonsflyten; 59 % mente de fikk tilstrekkelig informasjon i forkant, mens kun 41 % mente skolene var godt forberedt på besøket. Videre trekkes det frem at lærerne i de aktuelle timene vektorassistentene har vært i, har vært godt forberedt på at de skal være der. Likevel ønskes det at de øvrige lærerne ved skolen vet om at assistentene er der, slik at det ikke blir misforståelser. I tillegg nevnes det at Vektorprogrammets kompendium burde inneholde matematikkpensum for barneskolen, ettersom det nåværende kompendiet kun er rettet mot ungdomsskolen. Hovedstyret har tatt tak i dette, og til våren 2016 vil kompendiet inneholde en egen seksjon for barneskolepensum. Styret har bestått av 5 personer: leder, nestleder, rekrutteringsansvarlig og to skolekoordinatorer. Høsten 2015 vil styret utvides, og hovedprioriteten er å dekke økonomi og profilering. Når det nye styret faller på plass, vil HiST søke aktivt om midler, blant annet er fakultet for teknologi på HiST aktuelt. HiST synes kommunikasjonen med NTNU har gått bra, ettersom de ligger i samme by, og dermed har gode muligheter til å treffes. Ås I Ås var det våren 2015 kun 10 vektorassistenter, en halvering fra semesteret før. Dette førte til at det bare var assistenter ute på Ås ungdomsskole. Det var vanskelig å få konkakt med skolen ved oppstart. Da de endelig fikk avtalt et oppstartsmøte, ble det veldig ineffektivt. Ideen var at så mange som mulig av vektorassistentene og mattelærerne skulle være med på møtet, slik at de ble kjent med hverandre, og fikk vite tid og sted for oppmøte. Alle assistentene var med, men svært få av lærerne hadde mulighet.

6 I slutten av semesteret hadde lederen og nestlederen ved Vektorprogrammet NMBU et evalueringsmøte med rektor og kontaktperson. Der ble de ble enige om å ha et bedre oppstartsmøte neste semester, bestående av kun de som var ved møtet, der de ville planlegge semesteret mer i detalj. De ble også enige om å ha tre møter i løpet av semesteret, samt et møte med realfagslærerne for å fortelle kort om kravene og ansvaret til lærerne som er med i Vektorprogrammet. De vil også fortelle om hva Vektorprogrammet egentlig er, da det har oppstått misforståelser. For eksempel har vektorassistenter blitt forvekslet med lektorstudenter. Selv om en person kan være begge deler, er poenget at de skal være der som vektorassistenter, som skal hjelpe til i lærerens undervisning, ikke overta den. I lærerundersøkelsene har det blitt kommentert at det bør være bedre kvalitetsjekk av assistentene. En av vektorassistentene ble ansett av skolen som umotivert og uegnet for å være i klasserommet. Etter et møte der assistenten fikk mulighet til å forklare seg for to personer i styret, ble det bestemt at personen ikke skulle få attest eller mulighet til å søke igjen. De fleste lærerne synes imidlertid det var flott å ha vektorassistenter som kunne hjelpe til, og i tillegg dele sine skolevalg med elevene. Mot slutten av april inviterte styret alle vektorassistene som noen gang har vært med i Ås til en sosial sammenkomst, der det ble holdt valg av nytt styre. Styret ble bestående av 5 personer: leder, nestleder/skolekoordinator, sekretær/profileringsansvarlig, rekrutterings-/evalueringsansvarlig og sponsor-/økonomiansvarlig. Lederen i Ås satte pris på å være på workshop i Trondheim for å treffe alle i hovedstyret og de andre regionene, men syntest at besøket ble vel kort. Ås kunne gjerne tenkt seg en eksportansvarlig i hvert regionstyre, som står for kommunikasjonen med de andre regionene. Det ville gitt leder og nestleder mer tid til den daglige driften, samt gitt regionene mer autoritet. Oslo I Oslo var det denne våren 23 assistenter ute på 3 skoler. Mens samarbeidet på Marienlyst og Ris var utmerket, ble det på Uranienborg uflaks med sykdom blant assistentene, samt dårlig kommunikasjon mellom skoleledelsen og lærere angående hva assistentene skulle gjøre. Dette førte til at samarbeidet med Uranienborg ikke fortsetter høsten 2015, og et nytt samarbeid med Majorstuen er startet. Til våren 2016 ønsker Vektorprogrammet Oslo å være på én skole til. Da håper de også på å få en økning på omtrent 20 assistenter. De ønsker også å være fire skolekoordinater, slik at de da har én skole hver. Ellers tar rekruttering seg av PR og sosiale arrangementer, og ledelsen tar av seg resten. Siden Vektorprogrammet Oslo ikke har holdt på særlig lenge, har de ennå ikke noe spesielt fokus på sponsorer, men holder likevel utkikk etter aktuelle sponsorer (muligens SiO). Oslo hadde et godt første semester ute i skolen, med mange gode tilbakemeldinger fra assistentene. Det har vært arrangert kick-off og avslutning med greit oppmøte, og det vil bli mer fokus på sosiale arrangement til høsten, med blant annet hyttetur sammen med alle assistentene. Våren 2015 ble det ikke satt opp infomøter med skolene i starten av semesteret. Dette vil bli gjort følgende semestre, for å bedre kommunikasjonen med skolene. Oslo har vært fornøyd med kommunikasjonen med Trondheim denne våren, men ønsker gjerne mer konkrete planer rundt faglige arrangementer og bedre informasjon om økonomien, blant annet hvor mye penger regionen kan bruke. Bergen I Bergen ble det avholdt informasjonsmøte og holdt stand for å rekruttere til høsten Det ble holdt ca. fem styremøter i løpet av våren, og det ble avtalt å reise ut på to skoler til høsten. I Bergen var det tre styremedlemmer, og det ble holdt et informasjonsmøte for å rekruttere flere.

7 Det var dårlig oppmøte her, og det ble ingen nye styremedlemmer. Årsaken til manglende oppmøte var fordi det allerede hadde blitt arrangert et infomøte i forbindelse med rekruttering av leder, nestleder og rekrutteringsleder. Det har heller ikke vært nødvendig med flere styremedlemmer med tanke på foreløpig arbeidsmengde. På bakgrunn av det som er nevnt anbefaler styret i Bergen det følgende: Neste gang vektorprogrammet skal eksporteres burde det nye styret bruke det inneværende semesteret på å få kontakt med skolene. Deretter planlegger man nøye datoene for når man skal ha intervjurundene og pedagogikkurs. Resten av det inneværende semesteret brukes på PR-virksomhet og sponsorleting. Det har vært problematisk å få sponsorer da Vektorprogrammet Bergen ikke har et regnskap å vise til, men dette vil komme seg til neste semester. Mulige sponsorer er Kulturstyret og Matematisk institutt på UiB. Assistentkommentarer Felles for alle regionene er at mange assistenter mener at tiden de er ute på skolene ikke blir godt nok disponert, og at det er unødvendig mye dødtid. Noe av årsaken til dette er manglende informasjon om bortfallende timer. En del assistenter savner også å få informasjon om hva som er tema i kommende time på forhånd. De fleste assistentene hjalp til i grupper med faglig sterke elever, mens noen hjalp til i klasserommet. Assistentene har delte meninger om hva som fungerer best, men en del satte pris på å kunne utfordre de faglig sterke elevene. De aller fleste assistentene fant pedagogikkurset nyttig, spesielt det at man ikke skal gjøre jobben for elevene, men hjelpe dem frem til løsningen. Assistentene satte også pris på å lære å bruke ulike måter for å forklare et problem. Det er få som aktivt har brukt kompendiet som deles ut, men de som har brukt det setter pris på pedagogikkdelen og oppfriskningen av pensum. Hovedstyrets mål for prosjektet videre Sponsorteamet ønsker å ta vare på nåværende sponsorer. De vil også satse på møter framfor mail, for lettere å nå fram til potensielle sponsorer. Målet er også å få tak i private bedrifter som kan sponse Vektorprogrammet, selv om dette kan være mer utfordrende enn organisasjoner. Eksport ønsker å bedre kontakten med regionstyrene, og ønsker å bruke høsten 2015 til å ta godt vare på regionene Vektorprogrammet allerede har utvidet til. Det store målet for eksportteamet er å utvide til en ny region til våren 2016, der Tromsø foreløpig er den mest aktuelle kandidaten. Rekruttering ønsker å øke engasjementet blant teammedlemmene. De vil finne nye, innovative metoder for rekruttering, og de ser på mulighetene for å utvide standperioden. Profilering vil følge med i nyhetsbildet, utvikle seg og finne nye måter å profilere Vektorprogrammet på. De vil vurdere sidestrukturen på Facebook, og se hvordan Facebook og twitter kan brukes på en hensiktsmessig måte. Facebook-siden har akkurat passert 1000 likes. Målet er å doble dette antallet innen året er omme. De er også et mål at blant annet foreldrekurs skal bli en avissak. Teamet ønsker å delta på kurs som kan utvikle teamet, for eksempel skrivekurs eller mediehåndteringskurs. Alle teamene ønsker å satse på et godt sosialt miljø innen teamet. Nytt fra høsten 2015 vil alle teamene ha sosiale sammenkomster på tvers av team, slik at man kan bli bedre kjent og ha oversikt over de andre teamenes arbeidsoppgaver. Vektorprogrammet ønsker å holde styre-workshops. Det er ennå ikke sikkert hva disse vil bli, men det vil bli gjennomført en workshop for å forbedre og samkoordinere opptaksperioden våren Over det neste året vil det skje en omfattende omstrukturering av Vektorprogrammet. Målet er å få en bedre og mer bærekraftig organisasjon. Det har tidligere vært svært liten endring i strukturen i Vektorprogrammet, men utvidelsen til de andre regionene gjør det aktuelt. Et stort mål er å få

8 en mer rettferdig fordeling mellom de ulike regionene, og åpne for at de andre regionene utenom NTNU blir mer selvstyrte. Omstruktureringen vil ta hensyn til at de andre regionene etter hvert vil vokse, og at spesielt Bergen og Oslo kan bli like store som NTNU. Generelt ønsker ledelsen å skape et mer samlet Vektorprogram, der medlemmene føler en sterk tilhørighet.