Forvaltningsrevisjonsprosjekt. Selvkost - ØRAS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningsrevisjonsprosjekt. Selvkost - ØRAS"

Transkript

1 Forvaltningsrevisjonsprosjekt Selvkost - ØRAS

2

3 Forord Forord Denne rapporten oppsummerer funnene fra revisjonens undersøkelse av virksomheten til Øvre Romerike Avfallsselskap IKS (ØRAS), om hvorvidt selskapet driver i henhold til selvkostprinsippet. Undersøkelsen avgrenser seg til regnskapsårene Forvaltningsrevisjon er hjemlet i kommuneloven 77 nr. 4, og er definert som systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Revisjonen ønsker å takke for samarbeidet med ØRAS, for god bistand og tilrettelegging for prosjektet. Vi vil også takke eierkommunene for den informasjonen som er gitt til oss. Rapporten har vært sendt på høring til selskapet og eierkommunene. Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS

4 4 Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS 2013

5 Sammendrag Sammendrag Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS har gjennomført en selskapskontroll av Øvre Romerike Avfallsselskap IKS (ØRAS). Kontrollen er utført som et forvaltningsrevisjonsprosjekt. Formålet med prosjektet er å undersøke om driften av ØRAS er i henhold til selvkostprinsippet. Problemstillingen for denne undersøkelsen er følgende: o I hvilken grad overholder ØRAS selvkostprinsippet slik det fremgår i gjeldende lover og bestemmelser? Revisjonskriteriene som revisjonen har benyttet for å vurdere om ØRAS overholder selvkostprinsippet kan oppsummeres slik: o Selskapet skal ha kalkyler som skiller mellom inntekter og kostnader knyttet til husholdningsavfall og næringsavfall o ØRAS skal sette opp selvkostregnskap i henhold til departementets retningslinjer H som innebærer at: Inntekter og kostnader skal være henførbare til selvkostområdet. Selskapet skal beregne kalkulatoriske kapitalkostnader på anleggsmidlene og avskrivningene skal være lineære. Eventuelle overskudd/underskudd skal overføres til selvkostfond og det skal beregnes rente på fondet lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenværende løpetid med tillegg på 1 prosent. Basert på en gjennomgang av selskapets regnskaper for 2009, 2010 og 2011 er vår konklusjon at selskapet i hovedsak ser ut til å følge selvkostprinsippet slik det fremgår i gjeldene lover og bestemmelser. ØRAS fører i dag et internt regnskap for å skille mellom kostnader og inntekter forbundet med husholdning og næringsavfall, basert på innveid avfall og utarbeidede fordelingsnøkler. Revisjonen har fått opplyst at selskapet regner 5 % av alt avfall fra kommunene som næringsavfall. Dette kan synes som en noe høy andel ut i fra faktiske abonnenter totalt og mengde tilgjengelig avfall i avfallsbeholderne. Revisjonen vurderer det derfor slik at det bør gjøres en ny beregning av denne andelen og at denne bør justeres årlig. I selskapets årsregnskap for 2011 note 9 fremkommer et selvkostregnskap. Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS

6 Sammendrag Selskapet har utarbeidet en oversikt over kalkulatoriske avskrivninger og renter. Det er i selvkostregnskapet benyttet avskrivninger som er beregnet i dette regnearket. De kalkulatoriske rentene på anleggsmidlene er derimot beregnet ut fra totale anleggsmidler i regnskapet, uavhengig av oversikten i dette regnearket. Avskrivningene er lineære i tråd med departementets retningslinjer. ØRAS sitt regnskap styres blant annet av bestemmelsene i regnskapsloven. Det er derfor noe forskjell på de avskrivningsintervaller selskapet benytter og det som departementets retningslinjer foreskriver. Det kan stilles spørsmål ved om selskapet bør revidere selvkostregnskapet med tanke på å sikre at avskrivningstidene for alle anleggsmidlene er i tråd med departementets retningslinjer. Selskapet har avsatt overskudd i selvkostfond og fondet er tillagt renter i tråd med departementets retningslinjer. Revisjonen har følgende anbefalinger: o Selskapet bør sørge for en dialog med kommunen vedrørende beregningsprosenten for hva som anses for næringsavfall av hentet husholdningsavfall i kommunen og denne prosenten bør oppdateres årlig. o Selskapet bør gjennomgå beregningene av de kalkulatoriske rentene på anleggsmidlene på nytt. o Selskapet bør revidere selvkostregnskapet med tanke på å sikre at avskrivningstidene for alle anleggsmidlene er i tråd med departementets retningslinjer. 6 Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS 2013

7 Innhold Innhold 1 INNLEDNING Bakgrunn Formål Problemstillinger/avgrensninger 8 2 REVISJONSKRITERIER Selvkostregnskap Skillet mellom husholdningsavfall og næringsavfall Kapitalkostnader Selvkostfond Oppsummering av revisjonskriteriene 16 3 METODE Valg av fremgangsmåte Dataenes pålitelighet og gyldighet 17 4 FAKTABESKRIVELSE ØRAS Selvkostregnskap Skillet mellom husholdningsavfall og næringsavfall Kapitalkostnader Selvkostfond 36 5 VURDERINGER Selvkostregnskap Skillet mellom husholdningsavfall og næringsavfall Kapitalkostnader Selvkostfond 40 6 KONKLUSJON Selvkostregnskap Skillet mellom husholdningsavfall og næringsavfall Kapitalkostnader Selvkostfond 42 7 ANBEFALINGER 43 8 LITTERATURLISTE 44 VEDLEGG 1 - SELSKAPETS HØRINGSSVAR 45 Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS

8 Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Prosjektet er bestilt med bakgrunn i Plan for selskapskontroll og Plan for forvaltningsrevisjon som er vedtatt av kommunestyret i Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker. Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker deltar i Øvre Romerike avfallsselskap IKS (ØRAS). Dette prosjektet omfatter ØRAS sin tilpasning til selvkostprinsippet. 1.2 Formål Formålet med prosjektet er å undersøke og vurdere om virksomheten til ØRAS er i henhold til selvkostprinsippet. 1.3 Problemstillinger/avgrensninger Problemstillinger: Revisjonen har formulert følgende hovedproblemstilling for denne undersøkelsen: o I hvilken grad overholder ØRAS selvkostprinsippet slik det fremgår i gjeldende lover og bestemmelser? Avgrensninger: Undersøkelsen avgrenser seg til å undersøke regnskapsåret 2009, 2010 og Undersøkelsen er ikke en eierskapskontroll av ØRAS, men selskapskontroll som forvaltningsrevisjon med formål om å undersøke om driften er i henhold til selvkostprinsippet. Revisjonen har ikke utført egne selvkostberegninger, men har kontrollert de som ØRAS selv har utført opp mot gjeldene regelverk som vi gjør rede for i revisjonskriteriene. 8 Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS 2013

9 Revisjonskriterier 2 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er de krav og forventninger som forvaltningsrevisjonsobjektet skal revideres mot. Revisjonskriteriene danner grunnlaget revisjonen trenger for å vurdere om det foreligger avvik eller svakheter på det området som er gjenstand for forvaltningsrevisjon. Revisjonskriteriene er utledet fra følgende kilder: Lov om vern mot forurensninger og om avfall av (forurensningsloven). Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner av Rundskriv H-2140 fra Kommunal og regionaldepartementet: Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyrer. Statens forurensningstilsyn (SFT) Brev fra Miljødepartementet av Spørsmål om selvkost når vann- og avløpstjenestene er skilt ut som eget rettssubjekt. Brev fra Miljødepartementet : Beregning av avfallsgebyrer ved organisering i interkommunalt selskap. Regnskapskomiteens uttalelse 2007/002. Norges kommunerevisorforbund (NKRF). 2.1 Selvkostregnskap Gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost er rundskriv H-2140 fra Kommunal- og regionaldepartementet. Selvkost defineres som den merkostnaden kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Det vil med andre ord si kostnader som ikke vil være til stede dersom tjenesten ikke ble produsert. I retningslinjene er det valgt en modell der ytelsen splittes i tre dekomponenter: o Kjerneprodukt o Tilleggsytelser o Støttefunksjoner Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS

10 Revisjonskriterier Figur 1: Modell for produktbeskrivelse Kjerneprodukt Tilleggsytelser Støttefunksjoner Kjerneproduktet defineres som direkte kostnader, mens tilleggsytelsene og støttefunksjonene er indirekte kostnader forbundet med tjenesteproduksjonen. Dekomponentene er definert i departementets retningslinjer som følger: Kjerneproduktet beskriver basisen i tjenesten og hva brukeren opplever som den grunnleggende tjenesten han betaler for. Innholdet i kjernetjenesten er den arbeidsinnsats og bruk av varer og kapital som kommunalt ansatte bruker på å betjene brukeren og/eller innleide tjenester for å betjene brukeren. Kostnadene ved bruk av disse innsatsfaktorene er lønnskostnader, øvrige driftskostnader, inkludert betaling til private for utførte tjenester og kapitalkostnader (avskrivninger og finanskostnader) for bruk av egne anleggsmidler. Tilleggsytelser er tjenester ansatte som betjener brukerne direkte vil være avhengig av fra andre deler av kommuneorganisasjonen for at tjenesten kan framstå som et hele. Tilleggsytelsene utvider kjerneproduktet til en helhetlig organisert tjeneste/ytelse og sikrer en stabil og pålitelig tjeneste over tid. Konkrete eksempler på tilleggsytelser er ledelse og organisering av enkelttjenester, saksbehandling og kundekontakt, fakturering og regnskap for tjenesteenheten samt øvrig kontorstøtte. Tilleggsytelsene vil i overveiende grad være kunderelaterte og nært knyttet til kjerneproduktet. Støttefunksjoner angir aktiviteter som er pålagt eller på annen måte vil være nødvendig for kommunen som helhet, men som står i et forhold til den enkelte tjeneste som gjør at de vanskelig kan avgrenses kalkylemessig. Eksempler kan være seg personalkontor, bedriftshelsetjeneste, øvrig politisk og administrativ ledelse. Inndelingen av produktet i de tre nevnte komponentene representerer en forenkling av virkeligheten. Dette er derimot nødvendig for å kunne håndtere kostnadskomponentene. Når det gjelder selskaper som ØRAS vil dette skillet ikke være av samme betydning som i en kommune da, kjernetjenesten leveres av selskapet som har kun denne oppgaven. Tilleggsytelser og støttefunksjoner vil derfor inngå i kjerneproduktet, så sant kostnadene i selskapet har en direkte sammenheng med avfallsområdet. Man må riktignok skille ut 10 Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS 2013

11 Revisjonskriterier inntekter og utgifter som ikke er henførbare til selvkost og skille mellom inntekter og kostnader til husholdningsavfall og næringsavfall. Selv om ØRAS er et selvstendig rettssubjekt så skal selskapet føre selvkostregnskap. I følge brev fra Miljødepartementet av legger departementet til grunn at begrepet kommunen i forurensingsforskriftens 16-1 vedrørende vann- og avløpsgebyrer også omfatter selvstendige rettssubjekter som reelt eies av kommunen. Dette gjelder også dersom selskapene vurderes som egne juridiske personer i andre sammenhenger. Ovennevnte brev omhandler kommunale vannverk, men vil i følge regnskapskomiteens uttalelse 2007/002 også gjelde andre interkommunale samarbeid på selvkostområdet som renovasjonsselskaper. Departementet skiller likevel mellom tilfeller der selvkosttjenesten utføres av egne rettssubjekter uten en forutgående anbudsrunde, og de tilfeller der tjenesten er tildelt etter en anbudsrunde. Når det ikke har vært en anbudsrunde, slik tilfellet er for ØRAS, skal prissettingen skje i henhold til gjeldende retningslinjer for selvkost, uavhengig av hvilket regnskapsprinsipp virksomheten følger. I brev fra Miljødepartementet datert slås det fast at: [d]et er et viktig prinsipp at renovasjon organisert i et interkommunalt selskap ikke skal lede til at innbyggerne i en kommune subsidierer innbyggerne i en annen. Innbyggerne i en kommune skal ikke bære en forholdsvis større del av kostnadene enn hva det koster å betjene den kommunen. Dette kan imidlertid oppnås uten at det føres et separat regnskap for den enkelte kommunen i et interkommunalt samarbeid. Prinsippet vil heller ikke være til hinder for at det innhentes et felles anbud når det interkommunale selskapet kjøper tjenester utenfra. Det ansees heller ikke å være i strid med prinsippet at interkommunale selskaper velger å fordele kostnader forbundet med avfallsbehandlingen ut fra avfallsmengdene i den enkelte kommune så lenge tjenestene til innbyggerne er de samme.» Vi kan derfor konkludere med at ØRAS skal føre et selvkostregnskap i tråd med departementets retningslinjer for beregning av selvkost i kommunale betalingstjenester, men at det ikke er et krav om at det føres et separat regnskap for den enkelte kommunen i et interkommunalt samarbeid Skillet mellom husholdningsavfall og næringsavfall Kort sagt inneholder husholdningsavfall alt avfall fra private husholdninger, mens næringsavfall omfatter alt avfall fra andre kilder enn husholdninger. Forurensingslovens avfallsdefinisjoner finnes i 27. Avfall defineres som: ( ) kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.v. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS

12 Revisjonskriterier Husholdningsavfall defineres som: ( ) avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Næringsavfall defineres som: ( ) avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Avgrensningen mellom de to avfallstypene har betydning for hvilket avfall som omfattes av den lovpålagte kommunale renovasjonen, og hvilket avfall som kan håndteres av private aktører uten kommunens samtykke. Grensetilfellene mellom husholdningsavfall og næringsavfall forsøkes å klargjøres i veilederen om beregning av kommunale avfallsgebyr. Der står det at avgjørende for om noe skal anses som husholdningsavfall eller næringsavfall avhenger av om avfallet har sitt opphav i en husholdning eller i en virksomhet som driver næring, offentlig forvaltning eller frivillig arbeid. Med husholdning menes alle typer boliger med privat husholdning, også boliger som ikke benyttes regelmessig, herunder hytter, fritidshus osv. Det avgjørende er om boligen i hovedsak bidrar til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell. Veilederen trekker likevel en grense mot hoteller og pleieinstitusjoner, hvor hvile og matstell gis som en del av en virksomhet, med høy grad av fellestjenester. Avfall fra slike institusjoner anses som næringsavfall. Næringsavfall er alt avfall som ikke anses som husholdningsavfall. Det vil si avfall som oppstår i forbindelse med en virksomhet, enten privat eller offentlig. Næringsavfall omfatter alt avfall fra butikker, kontorer, hoteller, pensjonater, verksteder og annen kommersiell virksomhet. Det avgjørende vil være om det rent faktisk drives virksomhet på stedet. Det er ikke nødvendig at virksomheten har et økonomisk formål. Et grensetilfelle veilederen trekker frem er avfall fra anleggsbrakker som brukes i virksomhet og som benyttes til matstell og hvile for arbeidere. Dette avfallet må i utgangspunktet anses som avfall som skriver seg fra den aktuelle virksomheten og dermed som næringsavfall, med mindre brakken bebos over svært lang tid og hovedsakelig tjener som bolig. Definisjonen omfatter avfall som oppstår i institusjoner, f.eks. sykehjem, ideelle organisasjoner (foreninger eller lag), barnehager osv., uavhengig av om disse drives på kommersiell basis. Noen eiendommer vil kunne generere både husholdningsavfall og næringsavfall, f.eks. gårdsbruk eller annen virksomhet som drives fra bolig. Ansvarlig for eiendommen vil da stå fritt til å velge aktør til å ta hånd om den delen av avfallet som anses som næringsavfall, mens vedkommende som regel vil være pliktig til å betale for kommunal innsamling av husholdningsavfallet. Som hovedregel vil det være aktivitetens karakter og ikke avfallets sammensetning som er avgjørende for om man har å gjøre med husholdningsavfall eller næringsavfall. I følge veileder for beregning av kommunale avfallsgebyrer kan kommunen tilby sine renovasjonstjenester til virksomheter og dermed konkurrere på lik linje med private virksomheter som samler inn og behandler næringsavfall. Kommunene kan ta fortjeneste for dette på samme måte som private renovatører. Kommuner som samler inn og/eller behandler næringsavfall sammen med husholdningsavfallet, må ha rutiner som skiller kostnadene og inntektene forbundet med de to avfallstypene, det betyr at ØRAS må ha 12 Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS 2013

13 Revisjonskriterier rutiner for dette. Dette er en forutsetning for beregning av selvkost og fastsettelse av de kommunale avfallsgebyrene. Det må lages særskilte økonomiske oppsett over kostnadene som kan henføres til henholdsvis næringsavfall og husholdningsavfall. Videre må gebyrinntektene og andre inntekter holdes atskilt for de to avfallstypene. Det er i mange sammenhenger enkelt å henføre kostnader og inntekter direkte til henholdsvis husholdningsavfall og næringsavfall, mens det i andre sammenhenger vil være behov for å benytte ulike former for fordelingsberegninger for å tilordne kostnadene på de to avfallstypene. Gitt at næringsavfallet i hovedsak har samme sammensetning og gis samme håndtering som husholdningsavfallet, kan i følge veileder om beregning av avfallsgebyrer følgende modell vurderes benyttet: o Det utarbeides et selvkostgrunnlag for hele avfallssektoren (ev. fratrukket isolerte aktiviteter knyttet til næringsavfall) o Deretter utarbeides selvkostgrunnlaget for husholdningsavfallet etter nøkkeltall. Nøkkeltallene kan eksempelvis være: o Ved innsamling: Antall abonnenter husholdninger sett i forhold til totalen, ev. differensiert etter innsamlingsenhetens størrelse, vekt eller annet. o Ved behandlingsanlegg: Andel tonn husholdningsavfall i forhold til total tonnasje. Det er viktig at næringsavfallsandelen trekkes ut før selvkost for husholdningsavfallet fastsettes Kapitalkostnader Kapitalkostnader skal også inngå i en selvkostkalkyle. Begrepet kapitalkostnad er definert i selvkostveilederen som en avledet kostnad som beregnes som følge av at det enkelte årsregnskap ikke gir et korrekt bilde av inntjening og kostnad ved en del større anskaffelser. Årlige kapitalkostnader består av to elementer: o Avskrivningskostnader, dvs. forringelsen i et driftsmiddels verdi ut fra slitasje og elde. o Alternativkostnaden, dvs. den avkastning kommunen alternativt kunne oppnå ved å plassere penger tilsvarende investeringsbeløpet i markedet. I et fungerende marked vil renten angi alternativkostnaden. En forutsetning for å kunne beregne korrekte årlige kapitalkostnader, er at slike anskaffelser er definert og avgrenset fra øvrige avgrensninger. Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS

14 Revisjonskriterier Enkelte kommuner har praktisert en ordning der vesentlige deler av årets investeringer blir investert direkte av gebyrinntekter. Dette strider mot prinsippene om tidsriktighet og kostnadsriktighet som selvkostberegningene baseres på. Årlige kapitalkostnader som brukes til beregning av renovasjonsgebyrene i kommunene skal baseres på anleggenes levetid og kalkulert rente, og ikke finansielle utgifter. Kommunal og regionaldepartementets retningslinjer konkluderer og oppsummerer i 10 punkter som omhandler hvordan kommunen skal håndtere kapitalkostnader i tilknytning til selvkostprinsippet: 1: Kostnader ved anleggsmidler som brukerne av betalingstjenestene drar nytte av over flere år bør fordeles over et tilsvarende antall år. Definering av varige driftsmidler skjer i henhold til god kommunal regnskapsskikk (GKRS). 2: Historisk anskaffelseskostnad skal benyttes ved fastsetting av avskrivningsgrunnlaget i selvkostkalkylen. Gjenanskaffelseskostnad justert for prisstigning ved hjelp av byggekostnadsindeks (SSB) brukes der hvor historisk kostnad ikke lar seg skaffe (deflatert gjenanskaffelseskostnad.) 3: Investeringstilskudd/anleggsbidrag fra eksterne kommer til fradrag fra anskaffelseskostnad ved fastsettelse av avskrivningsgrunnlaget i selvkostkalkylen. 4: Tomtekostnad skal som hovedregel trekkes fra anleggskostnad (anskaffelseskostnad) ved fastsettelsen av avskrivningsgrunnlaget. Dersom bruken av tomteareal er av en slik karakter at den vil redusere tomtearealets økonomiske verdi, kan det gjennomføres avskrivninger svarende til forringelsen. Dette gjelder i første avfallsdeponier, men også andre type arealanvendelser kan være aktuelle. 5: Lineære avskrivninger skal brukes i selvkostkalkylen. Lineære avskrivninger gir best samlet kostnadsriktighet, tidsriktighet og anvendbarhet ved beregning av avskrivninger. 6: Ved valg av avskrivningsperiode for ulike investeringer benyttes de periodene som er angitt i Forskrift om årsregnskap og årsberetning av Lengden på avskrivningsperioden vil bestemmes ut fra hvor lang tid en antar det vil gå før anleggsmidlet erstattes. Til dette punktet kan nevnes at Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner), som trådte i kraft 1. januar 2001, gir generelle regler som har betydning for beregning av gebyrgrunnlaget. I 8 heter det at: anleggsmidler som har begrenset levetid, skal avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Følgende avskrivningsperioder skal legges til grunn: 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. 10 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. 14 Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS 2013

15 Revisjonskriterier 20 år: Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende. 40 år: Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. 50 år: Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende. Kommunen og fylkeskommunen kan legge til grunn en kortere avskrivningsperiode for det enkelte anleggsmiddel, dersom det er åpenbart at den økonomiske levetiden til anleggsmidlet er kortere enn de fastsatte avskrivningsperiodene. 7: Ved beregning av selvkost for kommunen skal kostnadsberegningen ikke være avhengig av hvilken finansieringsform kommunen velger (bruk av lån eller egenkapital). Derfor må kapitalkostnadene beregnes for alle anskaffelser av varige driftsmidler, uavhengig av hvordan anskaffelsen er finansiert. 8: Kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med tre års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 prosent (gjennomsnitt over året). 9: Ved nyinvesteringer tas anleggsmidlet med i avskrivningsgrunnlaget senest fra og med året etter at bygget/anlegget er tatt i bruk. 10: Ved salg av anleggsmidler tillegges differansen mellom anleggsmidlets restverdi og salgssum årets inntekter eller kostnader i selvkostkalkylen. Ved utrangering av anleggsmidler tillegges eventuell restverdi årets kostnader i selvkostkalkylen Selvkostfond I departementets retningslinjer er det også angitt hvordan man skal behandle overskudd eller underskudd i selvkostkalkylen. Kommunen kan framføre et overskudd fra selvkosttjenesten til senere år innenfor et tre- til femårsperspektiv. Dette må skje gjennom et bundet selvkostfond. Underskudd kan dekkes inn ved bruk av tidligere års avsetninger til fond. Selvkostfondets funksjon er å håndtere svingninger i inntekter og kostnader slik at gebyrene kan holdes stabile. I retningslinjene kreves ingen ny gjennomgang av gebyrgrunnlaget for 2002 og tidligere. Det forutsettes imidlertid at de nye retningslinjene benyttes fullt ut ved selvkostregnskapet for I retningslinjene står det at [e]t selvkostfond er et akkumulert overskudd som er oppstått i selvkostregnskapet. Dette innebærer at det må foretas en etterkalkyle (regnskap) etter hvert regnskapsår. Generasjonsprinsippet eller tidsriktighet er viktig i selvkostprinsippet. Dagens brukere av en tjeneste skal kun betale for det de selv har nytte av og ikke subsidiere bruken til andre generasjoner. Retningslinjene slår derfor fast at investeringskostnader skal fordeles jevnt over investeringens levetid. Investeringer i anleggsmidler kan dermed ikke finansieres direkte av selvkostfondet. Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS

16 Revisjonskriterier Videre står det i retningslinjene at kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenværende løpetid med tillegg på 1 prosent, og beregningsgrunnlaget vil være gjennomsnittlig beholdning det enkelte år. 2.2 Oppsummering av revisjonskriteriene o Selskapet skal ha kalkyler som skiller mellom inntekter og kostnader knyttet til husholdningsavfall og næringsavfall o ØRAS skal sette opp selvkostregnskap i henhold til retningslinjene i departementets retningslinjer H-2140 som innebærer at: Inntekter og kostnader skal være henførbare til selvkostområdet. Selskapet skal beregne kalkulatoriske kapitalkostnader på anleggsmidlene og avskrivningene skal være lineære. Eventuelle overskudd/underskudd skal overføres til selvkostfond og det skal beregnes rente på fondet lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenværende løpetid med tillegg på 1 prosent. 16 Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS 2013

17 Metode 3 Metode Forvaltningsrevisjonsprosjektet er gjennomført i tråd med RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon som er fastsatt av styret i Norges Kommunerevisorforbund. Standarden bygger på internasjonalt anerkjente standarder og prinsipper vedtatt av International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) og The Institute of Internal Auditors (IIA). 3.1 Valg av fremgangsmåte Undersøkelsen er i hovedsak basert på regnskapstall fra 2009, 2010 og 2011 samt data innsamlet fra ØRAS. Det er utført dokumentanalyse av styringsdokumenter og ØRAS sine selvkostberegninger for renovasjon. Videre er det utført intervju med nøkkelpersoner i administrasjonen i ØRAS. Referat fra intervjumøter ble i etterkant verifisert av dem som blir intervjuet. Intervjuene er utført som delvis strukturerte intervjuer. Temaene som det ble spurt om var definerte på forhånd og det ble utarbeidet en intervjuguide som var fleksibel da det er mulig å stille oppfølgingsspørsmål. 3.2 Dataenes pålitelighet og gyldighet I enhver undersøkelse har man utfordringer i forhold til pålitelighet og gyldighet. Pålitelige data sikres ved å være nøyaktig under datainnsamling og databehandling. Gyldighet betegner dataenes relevans for problemstillingene som er valgt. Undersøkelsens tema er selvkost og det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i ØRAS` regnskap og interne selvkostregnskap og øvrige styringsdokumenter. Intervjuer vil bli utført for å fange opp data knyttet til personers oppfatninger, vurderinger og virksomhet. Denne kvalitative metoden har som siktemål å få en dypere innsikt og forståelse av fenomener uten å tallfeste dem. Ved kvalitativ metode henvender man seg ikke til et stort utvalg, men til noen få individer. Det anses som en styrke ved undersøkelsen at problemstillingene er belyst ved bruk av ulike tilnærminger. Ved å kombinere ulike metoder for å belyse samme fenomen kan forholdene beskrives fra flere vinkler og dersom mønsteret eller bildet vi finner er lignende ut fra bruk av flere metoder styrkes kvaliteten på undersøkelsen. Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS

18 Faktabeskrivelse 4 Faktabeskrivelse Vi vil nå beskrive fakta om ØRAS og selskapets forhold til selvkostprinsippet. 4.1 ØRAS ØRAS ble opprettet for å ta i mot husholdningsavfall (tidligere kalt forbruksavfall) fra husholdningene i kommunene på Øvre Romerike i Deltagende kommuner er Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker. Hurdal kommune ble først i 1983 deleier av selskapet. Miljøstasjon Dal Skog startet som en avfallsplass for ØRAS-kommunene i Fyllplass Dal Skog endret i 1994 navn til Miljøstasjon Dal Skog. Fyllplassen har også mottatt næringsavfall (tidligere kalt produksjonsavfall), for å få merinntekter og for å få en bedre utnyttelse av avfallsplassen. Figur 2: Oversiktsbilde over ØRAS Alt avfall som mottas på ØRAS blir veid. For avfall fra henteordningen mottas restavfall og matavfall på Miljøstasjonen Dal skog. Matavfallet i de grønne posene blir utsortert fra restavfallet med optisk øye (som leser grønnfargen) og innholdet gjenvinnes til matjord på ØRAS. Restavfallsposene blir sendt til forbrenning for produksjon av fjernvarme. Papp og papir og drikkekartong kjøres direkte til omlastingsplass. Avfallet blir presset og sendt videre til sortering og gjenvinning til nytt papir. Plastemballasje kjøres også direkte til omlastingsplass, hvor avfallet blir presset og sendt videre til sortering og gjenvinning til nye plastprodukter. Avfall fra glass-/metalligloene som står ute i kommunene blir også sendt direkte til sortering og gjenvinning til nye metallprodukter. 18 Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS 2013

19 Faktabeskrivelse For avfall levert på gjenvinningsstasjonen blir plast som hagemøbler, leker, bygningsplast og lignende sendt til sortering og gjenvinning til nye plastprodukter. Papp og papir og drikkekartong blir sendt til sortering og gjenvinning til nytt papir. Metall blir sendt til sortering og gjenvinning til nye metallprodukter. Brennbart restavfall blir sendt til forbrenning for produksjon av fjernvarme. Trevirke blir kvernet og sendt til forbrenning for produksjon av fjernvarme. Ikke brennbart restavfall som isolasjon, takpapp, vindusruter, keramikk, porselen og krystall blir lagt på deponiet. Farlig avfall blir sortert og videresendt til offentlig godkjente behandlingsanlegg. Følgende avfall kan leveres på gjenvinningsstasjonen på Dal skog: Bildekk (med og uten felg) Elektro- og elektronisk avfall (EE-avfall) Asbest sortere/asbest.htm Restavfall/grovavfall/blandet avfall (inkl. isopor) Hageavfall Metaller Papp/papir, returkartonger Plast (folie, hard plast) Møbler (brukbare) Tekstiler og sko Glass- og metallembalasje Farlig avfall (inkl. kvikksølvtermometre) Trevirke Impregnert trevirke Jord, stein og leire etc Selskapets formål og organisering Selskapets formål er på vegne av eierkommunene, i henhold til forurensingsloven 29, 30 første ledd, 31 og 33, å drive behandling av husholdningsavfallet i eierkommunene på en økonomisk og miljømessig forsvarlig måte. Selskapet skal særlig sørge for: o å søke å redusere avfallsmengdene. o å utnytte ressursene i avfallet. o å behandle avfallet på en måte som fullt ut tilfredsstiller de miljømessige krav som myndighetene stiller. o ved effektiv informasjon å gjøre befolkningen delaktig i avfallsbehandlingen gjennom innkjøps- og forbruksmønster og ved kildesortering av avfall. o å innhente nødvendige tillatelser og konsesjoner. o å sørge for gode forhold for utvikling av samarbeidsmiljøet i selskapet og av de ansattes faglige ressurser. Selskapet skal bidra til å utvikle en enhetlig praksis innen avfallsrelaterte funksjoner i eierkommunene, og utvikle en felles avfallspolitikk. Deltakerkommunene velger selv hvilke funksjoner relatert til avfallsbehandling, unntatt mottak og behandling av husholdningsavfall, de overlater til ØRAS. Selskapet kan engasjere seg alene, eller samarbeide med andre, i kjøp og salg av varer og tjenester som knytter seg til innsamling, Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT SAK 14/2013 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT INNSTILLING: Styret i ØRAS tar rapporten "Forvaltningsrevisjonsprosjekt selvkost ØRAS" fra Øvre Romerike Revisjonsdistrikt til orientering

Detaljer

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune 2004-2005 Attestasjoner Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Innsyn IT- Veiledning revisjon Regnskapsrevisjon Misligheter og

Detaljer

Klæbu kommune Rådmannen

Klæbu kommune Rådmannen Klæbu kommune Rådmannen KonSek Midt-Norge IKS v/eva Bekkavik Pb 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 14/16-36-033 OBE/RÅD 12.09.2014 Tilbakemelding på Klæbu kommune

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Beregning av avgiftsgrunnlaget for vann, avløp og renovasjon i Sørfold kommune 2008 Forord Dette forvaltningsrevisjonsprosjekt er gjennomført ihht Sørfold kommunes plan for

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Beregning av avgiftsgrunnlaget for vann, avløp og renovasjon i Hamarøy kommune 2008 Forord Dette forvaltningsrevisjonsprosjekt er gjennomført ihht Hamarøy kommunes plan for

Detaljer

SAK 7/2014 REGNSKAP 2013 INNSTILLING:

SAK 7/2014 REGNSKAP 2013 INNSTILLING: SAK 7/2014 REGNSKAP 2013 INNSTILLING: Styret i ØRAS innstiller på at regnskapet for 2013 godkjennes. Regnskapsmessig underskudd på kr 1 397 800 foreslås dekket av selvkostfondet. Dal Skog, 4.3.2014 Pål

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON NORD. Lenvik kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V

FORVALTNINGSREVISJON NORD. Lenvik kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V FORVALTNINGSREVISJON Selvkost Selvkost Senja Senja Avfall Avfall IKS IKS Lenvik kommune Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2009 Forord Kontrollutvalget i Lenvik kommune v/k-sekretariatet, bestilte

Detaljer

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!!

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!! SELVKOST SELVKOST Et viktig område i kommune!!! Økt fokus på dette fremover. Spes når kommuner har 100% dekningsgrad Kommunens beregninger må kunne dokumenteres Lag egen dokumentasjon (hefte) på selvkostberegningene

Detaljer

Beregning av selvkost for VA-tjenestene

Beregning av selvkost for VA-tjenestene Beregning av selvkost for VA-tjenestene Reviderte retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester og konsekvensene for VA Ved May Rostad, e-plan AS Driftsassistansen i Møre og

Detaljer

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet Beregning av kommunale avfallsgebyr Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet - Hvorfor en ny forskrift? - Forurensningsloven - Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften - Hvorfor

Detaljer

Rapport Forvaltningsrevisjon 2006. Loppa kommune. Selvkostområder

Rapport Forvaltningsrevisjon 2006. Loppa kommune. Selvkostområder Rapport Forvaltningsrevisjon 2006 Loppa kommune Selvkostområder November 2006 Forord Bakgrunn for dette prosjektet er at kommunestyret i Loppa den 16. desember 2005 i sak 054/05 vedtok at en undersøkelse

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112, Dep. 0032 Oslo Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

SAK 6/2012 REGNSKAP 2011 STYRETS INNSTILLING:

SAK 6/2012 REGNSKAP 2011 STYRETS INNSTILLING: SAK 6/2012 REGNSKAP 2011 STYRETS INNSTILLING: Representantskapet i ØRAS godkjenner regnskapet for 2011. Regnskapsmessig overskudd på kr 3 822 540 foreslås avsatt til annen egenkapital og selvkostfond.

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Beregning av avgiftsgrunnlaget for vann, avløp og renovasjon i Beiarn kommune 2007 Forord Kontrollutvalget i Beiarn kommune vedtok i møte den 14/02-2006 i sak 02/06 at Salten

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Selvkost innen VAR-området NORD. Kåfjord kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V

FORVALTNINGSREVISJON. Selvkost innen VAR-området NORD. Kåfjord kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V FORVALTNINGSREVISJON Kåfjord kommune Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2008 Forord Kontrollutvalget i Kåfjord kommune har gjennom bestilling datert 26.02.2007 vedtatt å få utført forvaltningsrevisjon

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2006 MÅSØY KOMMUNE. Selvkostområder

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2006 MÅSØY KOMMUNE. Selvkostområder RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2006 MÅSØY KOMMUNE Selvkostområder November 2006 Forord Bakgrunnen for denne rapporten er Plan for forvaltningsrevisjon 2005 2007, vedtatt av kommunestyret i Måsøy den 04.11.2005

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Utdanningsforbundet i Stavanger. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Utdanningsforbundet i Stavanger. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Kontingenttilskudd 1 845 674 1 993 851 Driftskostnader

Detaljer

(org. nr. 971 339 993)

(org. nr. 971 339 993) Årsregnskap 2014 Naturvernforbundet I Rogaland (org. nr. 971 339 993) Organisasjonsnr.: 971 339 993 RESULTATREGNSKAP Note 2014 2013 Salgsinntekt 145 455 131 364 Offentlig støtte 1 194 521 1 008 085 Utleieinntekter

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Årsregnskap 2013. Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993)

Årsregnskap 2013. Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993) Årsregnskap 2013 Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993) Naturvernforbundet i Rogaland Organisasjonsnr.: 971 339 993 RESULTATREGNSKAP Note 2013 2012 Salgsinntekt 131 364 133 052 Offentlig

Detaljer

Årsregnskap for 2013

Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Skjeberg Golfklubb Hevingen 1740 Borgenhaugen Org. nr. 863 937 922 mva. Innhold: - Resultatregnskap - Balanse - Noter - Årsberetning - Revisjonsberetning Produsent: Medlemsinntekter

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 1 INNKALLING TIL ÅRSMØTE DEL 2 Medlemmene i Skjeberg Golfklubb innkalles herved til årsmøte del 2 Torsdag 29 mars 2012 kl. 19:00 på klubbhuset,

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004 Statens institutt for forbruksforskning Generelt Noter til regnskapet 2004 SIFO ble fra 1. januar 1998 etablert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, underlagt Barne- og familiedepartementet

Detaljer

SELVKOST FOR VAR-OMRÅDET

SELVKOST FOR VAR-OMRÅDET NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON SELVKOST FOR VAR-OMRÅDET LØRENSKOG KOMMUNE September 2005 Utført av Nina Neset INNHOLD 1 BAKGRUNN... 3 2 FORMÅL MED GJENNOMGANGEN... 3 3 KRITERIER FOR GJENNOMGANGEN...

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL Årsregnskap for 2014 5237 RÅDAL Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Utarbeidet av: Paradis Regnskap AS Sandbrekkeveien 18 5231 PARADIS Utarbeidet med: Org.nr. 999054463 Total Arsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Årsregnskap for 2014 for Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Organisasjonsnr. 979 965 311 Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: A Fossan Regnskap AS Lundhøgda 17 7089 HEIMDAL

Detaljer

RESULTAT. Normisjon Region Østfold. Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader SUM DRIFTSINNTEKTER 8 699 271 8 416 952

RESULTAT. Normisjon Region Østfold. Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader SUM DRIFTSINNTEKTER 8 699 271 8 416 952 RESULTAT Normisjon Region Østfold Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekter 3 579 640 2 855 594 Gaver 3 918 794 4 712 576 Messer, basarer og lotteri 44 360 59 423 Tilskudd 548 798

Detaljer

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året Årsregnskap Arendal og Engseth vann og avløp SA Året 2014 Resultatregnskap Arendal Og Engseth Vann- Og Avløpslag SA Driftsinntekter og driftskostnader Note 2014 2013 Salgsinntekt 163 962 182 900 Sum driftsinntekter

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2015. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2015. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2015 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2015 2014 Driftsinntekter Salgsinntekt 6 210 528 5 796 681 Annen driftsinntekt

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning ÅRSREGNSKAP 2011 Stiftelsen for Egersund Misjonshus Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Årsregnskapet er utarbeidet av Visma Services Norge AS RESULTATREGNSKAP FOR 2011

Detaljer

LIV LAGA. Medlemsinntekter 4. Tilskudd Offentlige midler 3. Innsamlede midler, gaver mv. Sum anskaffede midler

LIV LAGA. Medlemsinntekter 4. Tilskudd Offentlige midler 3. Innsamlede midler, gaver mv. Sum anskaffede midler LIV LAGA Tekst Note 2009 Anskaffede midler Medlemsinntekter 4 Tilskudd Offentlige midler 3 Sum tilskudd Innsamlede midler, gaver mv Sum anskaffede midler 19 000 150 000 150 000 1 787 170 787 Forbrukte

Detaljer

SAMEIENE SKEIBO VELFORENING. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

SAMEIENE SKEIBO VELFORENING. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Salgsinntekt 2 322 959 307 264 Driftskostnader Lønnskostnad

Detaljer

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsberetning 2010 Byen Vår Gjøvik Adresse: Postboks 25, 2801 GJØVIK MVA Virksomhetens art Byen Vår Gjøvik er

Detaljer

Note 240.522 6.745.813 241.396 1.144.511 724.079 9.096.321 29.627 829.794 175.896 407.549 3.951.958 5.740.904 56.527 316.029 17.671 31.

Note 240.522 6.745.813 241.396 1.144.511 724.079 9.096.321 29.627 829.794 175.896 407.549 3.951.958 5.740.904 56.527 316.029 17.671 31. Normisjon Region Øst oéëìäí~íêéöåëâ~é Note Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt Gaver for prosentberegning Gaver uten prosentberegning Testamentariske gaver (uten prosentberegning Tilskudd Annen

Detaljer

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Aktivitetsregnskap 2014 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2014 2013 2012 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014 Årsregnskap for 2014 Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekt Salgsinntekt 8 047 672 7 436 489 Annen driftsinntekt 5 2 522 451 2 467 219 Sum driftsinntekt 10 570 123 9 903 708 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal Årsregnskap 2011 Landbrukstjenester Solør Odal Resultatregnskap Landbrukstjenester Solør Odal Driftsinntekter og driftskostnader Note 2011 2010 Salgsinntekter 1 728 285 1 351 005 Lønn og påslag 15 293

Detaljer

6 ØKONOMI RESULTATREGNSKAP 31.12.2006. Vedlagt følger resultatregnskap, balanse, og noter for Skollenborg Kraftverk DA for 2006.

6 ØKONOMI RESULTATREGNSKAP 31.12.2006. Vedlagt følger resultatregnskap, balanse, og noter for Skollenborg Kraftverk DA for 2006. 6 ØKONOMI Vedlagt følger resultatregnskap, balanse, og noter for Skollenborg Kraftverk DA for 2006. RESULTATREGNSKAP 31.12.2006 DRIFTSINNTEKTER Regnskap Regnskap Note 31.12.2006 31.12.2005 Energiomsetning

Detaljer

BRUNSTAD KRISTELIGE MENIGHET HAMAR 2322 RIDABU

BRUNSTAD KRISTELIGE MENIGHET HAMAR 2322 RIDABU Årsregnskap for 2013 2322 RIDABU Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Avskrivning på driftsmidler og

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Tilskudd og salgsinntekter 6 3936229 3958956 Annen

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2013 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

STORSALEN MENIGHET. Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER

STORSALEN MENIGHET. Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER STORSALEN MENIGHET Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Note 214 213 Salgsinntekt 4 755 364 4 887 162 Annen driftsinntekt 2 469 38 2 658 34 Sum driftsinntekter 1, 7, 11 7 224 673 7 545 195 Varekostnad

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004 Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld DRAMMEN HAVN NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Regnskapet for Drammen Havn for 2014 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens

Detaljer

Årsregnskap. Holmen Idrettsforening. Organisasjonsnummer: 971568518

Årsregnskap. Holmen Idrettsforening. Organisasjonsnummer: 971568518 Årsregnskap 2013 Organisasjonsnummer: 971568518 RESULTATREGNSKAP HOLMEN IDRETTSFORENING DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2013 2012 Annen driftsinntekt 2 6 979 177 6 394 999 Sum driftsinntekter 6

Detaljer

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY Årsregnskap for 2014 2008 FJERDINGBY Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Aconte Økonomi Sundgata 1 2080 Eidsvoll Org.nr. 986998055 Utarbeidet med: Total

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb Årsregnskap 2014 Tromsø ryttersportsklubb org nr 971 578 289 Utarbeidet av: Økonor Tromsø, Account-IT AS Pb 2034 9265 TROMSØ autorisert regnskapsførerselskap Resultatregnskap Tromsø Ryttersportsklubb Driftsinntekter

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekt Driftsinntekter 7 436 489 9 887 025 Annen driftsinntekt 5 2 467 219 3 069 891 Sum driftsinntekt 9 903 708 12 956 916 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO Årsregnskap for 2014 0185 OSLO Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Christiania Regnskapskontor AS Postboks 375 0102 OSLO Org.nr. 984868650 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør

Detaljer

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL Side 1 av 7 FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG for kommunene Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Vedtatt av kommunestyret i Bø den 06.03.2000 i sak nr. 32/00. Vedtatt

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2014 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2014 Note 2014 2013 Serviceavgift Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Selvkost på avfallstjenester i Hålogaland Ressursselskap. Harstad kommune

FORVALTNINGSREVISJON. Selvkost på avfallstjenester i Hålogaland Ressursselskap. Harstad kommune FORVALTNINGSREVISJON Selvkost på avfallstjenester i Hålogaland Ressursselskap Harstad kommune Rapport 2015 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Harstad kommune har KomRev NORD gjennomført

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Side 1 av 4 Storsalen Menighet NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR 213 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og norsk regnskapsstandard for små foretak. Følgende regnskapsprinsipper

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb Årsregnskap 2013 Tromsø ryttersportsklubb org nr 971 578 289 Utarbeidet av: Økonor Tromsø, Account-IT AS Pb 2034 9265 TROMSØ autorisert regnskapsførerselskap Resultatregnskap Tromsø Ryttersportsklubb Driftsinntekter

Detaljer

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året Årsregnskap Arendal og Engseth vann og avløp SA Året 2015 Resultatregnskap Arendal og Engseth VA SA Driftsinntekter og driftskostnader Note 2015 2014 Salgsinntekt 135 657 163 962 Sum driftsinntekter 135

Detaljer

Årsregnskap for 2013. Brunstad Kristelige Menighet Harstad 9402 Harstad

Årsregnskap for 2013. Brunstad Kristelige Menighet Harstad 9402 Harstad Årsregnskap for 2013 9402 Harstad Årsberetning 2013 1. Virksomhetens art og lokalisering er en kristelig forsamling med basis i Harstad kommune og er uadskillelig knyttet til Brunstad Kristelige Menighet

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester

Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester Norsk Vanns veiledning Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester ved May Rostad, Kinei AS DIHVA og DISFVA Viktige VA-utfordringer for framtiden- Rammevilkår og regler Solstrand hotell 30. 31.mars

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Saknsnr Utvalg 38/r5 s3/rs

Saknsnr Utvalg 38/r5 s3/rs LOPPA KOMMUNE Driftsavdelingen Saksframlegg Dato: Arkivref: 25.9.2ts 2151698-1 Olav Henning Trondal olav.h.trondal @loppa.kommune.no Saknsnr Utvalg 38/r5 s3/rs Formannskap Kommunestyre Møtedato 17.tt.2t5

Detaljer

Forvaltningsrevisjon i Røros kommune: Selvkostprinsippet innenfor kommunens byggesaksbehandling

Forvaltningsrevisjon i Røros kommune: Selvkostprinsippet innenfor kommunens byggesaksbehandling Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. R 26-2014 Forvaltningsrevisjon i Røros kommune: Selvkostprinsippet innenfor kommunens byggesaksbehandling Formålet med prosjektet er å undersøke om Røros kommune

Detaljer

Nesodden Tennisklubb

Nesodden Tennisklubb Årsregnskap for 2014 Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: OpusCapita Regnskap AS Rosenkrantzgt. 16-18, Postboks 1095 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 879906792 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag

Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag Foretaksnr. 974235919 Utarbeidet av: Halti Regnskap AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 41 9156 STORSLETT Regnskapsførernummer Resultatregnskap Note 2013 2012

Detaljer

Norges KFUK-KFUM - Speidere

Norges KFUK-KFUM - Speidere Norges KFUK-KFUM - Speidere REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Unntaksreglene for små foretak er brukt for alle poster hvor det foreligger

Detaljer

SELVKOST VANN OG AVLØP - REVISJONSRAPPORT

SELVKOST VANN OG AVLØP - REVISJONSRAPPORT VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedato: 15.12.2005 Klokkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes vedkommende gjelder

Detaljer

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS Org.nr. 986 425 489 Mva Resultatregnskap VALEN VASKERI AS Driftsinntekter og driftskostnader Note 2005 2004 Salgsinntekter 18 358 702 17 368 682 Annen driftsinntekt 144

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Årsregnskap 2010. for BRANN BATALJONEN BERGEN

Årsregnskap 2010. for BRANN BATALJONEN BERGEN Årsregnskap 2010 for BRANN BATALJONEN BERGEN Foretaksnr. 985 813 841 Resultatregnskap Note 2010 2009 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 938 795 1 219 163 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsoppgjør 2008. for

Årsoppgjør 2008. for Årsoppgjør 2008 for Foretaksnr. 981005740 Utarbeidet av Resultatregnskap Note 2008 2007 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Inntekter 1 295 123 154 165 Tilskudd 2 2 415 819 1 282 000 Sum

Detaljer

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597 Årsregnskap 2014 FORUM HOLDING AS Org. nr. : 992 434 597 Til Vest Revisjon AS Ytrebygdsveien 37, 5251 SØREIDGREND Erklæring fra ansvarlige i styret for Forum Holding AS, i forbindelse med årsoppgjøret

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester

H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester Konsekvenser for beregning av gebyrene Revisjon av Norsk Vanns selvkostveiledning for VA-tjenestene ved May Rostad, Kinei

Detaljer

RESULTAT. Normisjon region Agder. Salgsinntekter 1 152 753 110 905

RESULTAT. Normisjon region Agder. Salgsinntekter 1 152 753 110 905 RESULTAT Normisjon region Agder Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekter 1 152 753 110 905 Gaver 1 3 174 540 2 942 761 Regioninntekter 1 1 651 550 1 697 253 Testamentariske gaver

Detaljer

Ridehallen AS. Organisasjonsnummer 932 843 226. Årsregnskap. Ridehallen AS Årsregnskap 2015

Ridehallen AS. Organisasjonsnummer 932 843 226. Årsregnskap. Ridehallen AS Årsregnskap 2015 Årsregnskap Ridehallen AS 2015 Årsberetning 2015 Ridehallen AS, driver eiendomsforvaltning, og har som formål å oppføre å drive ridesenteret ved Sandnes og Jæren Rideklubb med tilhørende virksomhet. Tomten

Detaljer

Norsk Vanns veileder Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester

Norsk Vanns veileder Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester Norsk Vanns veileder Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester Høstkonferansen 14. og 15. oktober 2009 ved May Rostad, Kinei AS Kinei AS Storgata 8, 3611 Kongsberg www.kinei.no 1 Innhold Norsk Vanns

Detaljer

Årsregnskap Otta Biovarme AS

Årsregnskap Otta Biovarme AS Årsrapport og regnskap for Otta Biovarme AS 2006 Årsregnskap Otta Biovarme AS RESULTATREGNSKAP (21.12.2005-31.12.2006) (Beløp i hele 1.000 kroner) DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER DRIFTSINNTEKTER Andre

Detaljer

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Årsregnskap 2013 Rana Næringsforening Org.nr.:975 746 828 Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Resultatregnskap Rana Næringsforening Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekt 0 2

Detaljer

Årsregnskap. Fossum Idrettsforening. Organisasjonsnummer: 969954990

Årsregnskap. Fossum Idrettsforening. Organisasjonsnummer: 969954990 Årsregnskap 2010 Organisasjonsnummer: 969954990 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2010 2009 Salgsinntekter 2 12 613 433 13 797 801 Sum driftsinntekter 12 613 433 13 797 801 Varekostnader

Detaljer

ÅRSREGNSKAP!2014!!!!! Organisasjonsnummer!880!349!392!

ÅRSREGNSKAP!2014!!!!! Organisasjonsnummer!880!349!392! ÅRSREGNSKAP2014 Organisasjonsnummer880349392 Resultatregnskap Østnorsk jazzsenter Driftsinntekter Note 2014 2013 Tilskudd 2 6 149 818 5 972 742 Annen driftsinntekt 582 766 205 666 Sum driftsinntekter 6

Detaljer

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010 ÅRSBERETNING 2010 Virksomhetens art og hvor den drives Tessta Connect AS leverer varer, kompetanse og tjenester innenfor området kabel-tv, parabol, digitalt bakkenettverk og TV-overvåkning. Selskapet har

Detaljer

Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger. Revisjonsberetning

Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger. Revisjonsberetning Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2010 2009 Driftsinntekter Salgsinntekt 2 158 525 95 725 Driftskostnader

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon 2012-2016 Andre saksdokumenter

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD HOKKSUND INNHOLDSFORTEGNELSE Daglig leder 3 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter 9 Revisors beretning 13 Ikas Kredittsystemer AS Stasjonsgate

Detaljer

NORSK ELBILFORENING 0192 OSLO

NORSK ELBILFORENING 0192 OSLO Årsregnskap for 2014 0192 OSLO Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2014 Note 2014 2013 Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad

Detaljer