Fylkesrådet Møteinnkalling

Transkript

1 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Sak 88/15 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 88/15 15/2388 Friluftslivets år markeringsarrangement i Glåmdal og på Hedmarken 89/15 15/349 Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer i /15 15/888 Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken /15 15/2593 Prioritering av søknader om spillemidler Idretts-, friluftslivs- og nærmiljøanlegg 92/15 15/2094 Høringsuttalelse - Strategisk næringsplan for Hamar /15 15/2844 Driftsstøtte til Ungt Entreprenørskap Hedmark, tilleggstilskudd 94/15 15/2641 Utredning av muligheten for omfattende bosetting av flyktninger i Fjellregionen 95/15 15/3016 Regional medfinansiering By og regionprogrammet 96/15 15/2122 Høring - helhetlig barne- og ungdomspolitikk i Hamar /15 15/ gangs høring og prosess mot endelig godkjenning av regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma og regional plan for de norske delene av vannregion Västerhavet

3 Sak 88/ / FD/FD/SK 033 Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

4 Sak 88/15 Saknr. 15/ Saksbehandler: Kari Nilssen SAK 88/15 Friluftslivets år markeringsarrangement i Glåmdal og på Hedmarken Saksnr.: Utvalg Møtedato 88/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet foreslår følgende disponering av bevilgning satt av til Friluftslivets år 2015 (FÅ15): Inntil kr avsettes til markeringsarrangement på Finnskogen og Atlungstad. Utgiftene belastes Friluftslivets år 2015 som dermed er redusert til kr Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 88/15 Saksutredning Friluftslivets år markeringsarrangement i Glåmdal og på Hedmarken Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Stortinget vedtok i august 2013 «Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv». Som en del av denne strategien ble det besluttet at 2015 skal markeres som friluftslivets år. Det er tredje gangen det gjennomføres et friluftslivets år, og dette er en nasjonal satsing med aktiviteter gjennom hele året. Overordnet mål med FÅ15 er å: gi friluftsliv økt oppmerksomhet gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen gi økt bevissthet om friluftslivets positive effekter knyttet til folkehelse. øke bevisstheten om allemannsretten og de svært gode mulighetene som alle i Norge har til å utøve friluftsliv. Hovedmålgrupper for året er barn, ungdom og barnefamilier. Små turer gir store opplevelser. I 2015 kommer nærmiljøet til å være et viktig satsingsområde. Friluftslivet skal være enkelt og tilgjengelig, og aktivitetene skal gjenspeile dette. Spesielt vil helårsfriluftslivet bli vektlagt. Fritidsfiske og kulturminner vil også gis ekstra oppmerksomhet. Fylkesrådet vedtok i møte 15. desember å bevilge kr til oppfølging av FÅ2015. Kr er avsatt til å forsterke fylkeskommunens egen initierte friluftslivstiltak. Resterende kr ønskes brukt til fire markeringer av FÅ2015 rundt i fylket. I denne saken fremmes fordeling av midler til markeringsarrangement i Glåmdal -Finnskogen og Hedmarken - Atlungstad. Saksopplysninger fakta Markeringsarrangement på Atlungstad, 25. mai : Atlungstad brenneri ligger i nær tilknytning til ved Mjøsa, og både Ottestadstien og Mjøstråkk (sykkelrute) går gjennom området. Her vil det være fokus på nærfriluftsliv og vannaktiviteter. Markeringsarrangementet FÅ15 skjer i regi av Atlungstad Brenneri, Hamar og Hedmarken Turistforening (HHT) og Hedmark fylkeskommune. På Atlungstad er det planlagt et bilfritt arrangement hvor forskjellige lag og foreninger skal komme gående, syklende og til vanns. Under arrangement blir lagt opp til gamle uteleker samt at det blir mulighet for å få kjøpt seg mat. Hamar og Hedemarken turistforening skal gå «Stange rundt» fra torsdag 21. mai og avslutter sin vandring på Atlungstad 25. mai. Turstilagene i Stange samarbeider om tilretteleggingen. Det vil også være mulig å delta på deler av 5-dagers turen.

6 Sak 88/15 Pilegrimssenteret er kontaktet og de arrangerer en sykkeltur som går tur/retur Atlungstad fra Pilegrimssenteret. Hamar Roklubb kommer padlende/roende til arrangementet. Ottestad IL ser for seg et lavterskel turopplegg for familier fortrinnsvis på sykkel tur/retur Ottestad Atlungstad. For de aller minste legges det også opp til en kortere tur langs Ottestadstien f. eks fra HIAS. Syklistenes landsforbund avd. Hamar planlegger også lavterskel-turer i Friluftslivets år. Den 25. mai skal den tradisjonelle turen sammen med Vang historielag og Tor Karseth avholdes, og de vil sykle innom markeringen på Atlungstad. Historisk sti på Varaldskogen, 14. juni: Åpning av Finnskogrunden turstinett på Varaldskogen vil også bli et markeringsarrangement i Hedmark for FÅ15. Dette arrangementet foregår i regi av Finnskogen Turistforening. Riksantikvaren er med! Finnskogrunden er en av 10 historiske stier som Den norske turistforening (DNT) sentralt og Riksantikvaren vil sette fokus på i forbindelse med friluftslivets år. Finnskogen Turistforening som en av snaut 60 medlemsforeninger i DNT, sendte inn en søknad om å få en av disse stiene til Finnskogen, og fikk napp. Åpningen blir den offisielle åpningen for alle de historiske stiene landet rundt, og både riksantikvaren og DNT`s ledelse deltar. Samtidig markeres også friluftslivets år. Bakgrunn for valg av sti-prosjekt Det var mange muligheter blant nesten 1300 km blåmerket sti i området. Austmarka/Varaldskogen (det som kalles Vinger Finnskog) ble valgt som arena for markeringen. Bakgrunn for dette valget er: Runden (på ca. 50 km) er spekket med kulturminner, alt fra steinalderen, via skogfinsk innvandring og fram til i dag. Mye av registreringen er allerede gjort. Runden viser et tverrsnitt av Finnskogen både når det gjelder kultur og natur. Utgangspunktet er lett å nå. Austmarka sentrum har god bussforbindelse, det er butikk der, interessant bygdetun og bensinstasjon for de som kommer med bil. Varaldskogen er et eldorado for sportsfiskere med gode kultiverte fiskevann. Naturreservatet Särkilamp med tilstøtende reservat på svensk side er en opplevelse verdt, og i rekkevidde fra runden. Det er bra med overnattingsmuligheter flere steder på runden. Runden er innom både Finnskogleden og 7-Torprunden som er kjent for mange allerede. Det var kun behov for ca 4-5 km ny-merking av sti for å få til runden. Finnskogrunden er en flott mulighet til å gjøre Finnskogen, skogfinsk kultur, kulturlandskapet og naturen her bedre kjent over hele landet. Gjennomføring av rydding og merking Høsten 2013 ble det nedsatt en styringsgruppe på fire personer med ansvar for stimerkingsprosjektet.

7 Sak 88/15 Produksjon av skilt, infotavler m.m. til siste innsats før åpningsdagen 14. juni er igangsatt. I fjor sommer gjennomførte fire ungdommer og en arbeidsleder grovarbeidet med merking og klargjøring. Blant annet ble det snekret og lagt ut mange hundre meter klopper og bygget flere mindre bruer. Åpningsarrangementet 14.juni Programmet på åpningsdagen er i grove trekk slik: Offisiell åpning av Finnskogrunden med DNTs ledelse og riksantikvar Jørn Holme til stede. Videre går alle "skolevegen" mellom Lebiko og Varaldskog skole (ca. 4 km) i grupper. De som ikke kan gå får busstransport. Ved gamleskolen, som i dag utstillingslokale, er det anledning til å se på utstillingen som er der. Siste delen av programmet brukes til å sette fokus på kulturminner som er en vesentlig del av de historiske stiene. Ved skolen blir det også bespisning med mulighet til å smake på skogfinsk mat. Kostnader for markeringsarrangementet er beregnet til ca. kr I tillegg kommer andre aktiviteter som dekkes på følgende måte: Utgifter til kaffe m.m. på Lebiko dekkes av Statsskog. Guiding av grupper langs «Skolevegen» fra Lebiko til Varaldskog skole gjøres av styringsgruppas medlemmer supplert med 3-4 andre personer. Denne guidingen gjøres på dugnad. Teater i Glåmdal/Kongsvinger kommune bærer kostnadene med teatertablået som skal vises ved Varaldskog skole. Vurderinger Gjennom Plan for fysisk aktivitet i Hedmark er det vedtatt at fylkeskommunen skal videreutvikle samarbeidet med de frivillige organisasjonene i fylket og satse på friluftsliv i nærmiljøet i det daglige. Friluftsliv har stor egenverdi for den enkelte, men er også viktig for samfunnet, spesielt for folkehelsen. Fylkesrådet ser det som viktig å legge til rette slik at terskelen for å drive friluftsliv, og få de gode naturopplevelsene, blir så lav som mulig. Tilrettelegging i nærmiljøet «fra døra» er nødvendig for å nå viktige målgrupper, og med dette forebygge uhelse og fremme god helse. I Norge har friluftsliv en lang tradisjon, det er en del av vår kulturarv som det er viktig å ta vare på. I denne sammenheng er innsatsen til frivillige organisasjoner særs viktig. Fylkesrådet er stolt over den verdiskapingen som frivillige friluftslivsorganisasjoner i Hedmark bidrar til. Markeringsarrangementene i anledning FÅ15 på Finnskogen og Atlungstad er gode eksempler på mangfoldet av friluftslivsaktiviteter for folk flest, og gjennomføres i et samarbeid mellom flere frivillige organisasjoner. Konklusjon Fylkesrådet setter av kr til markeringsarrangement av FÅ15 på Finnskogen og ved Atlungstad. Utgiftene belastes Friluftslivets år 2015 som dermed er redusert til kr

8 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/349-2 Saksbehandler: Linda Stewart SAK 89/15 Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer i 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 89/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Spillemidler til kulturbygg prioriteres som følger: Prioritet Anlegg Kommune 1 Moelv Kulturhus Ringsaker 2 Hagatun forsamlingslokale Ringsaker 3 Tussevangen Grendehus Kongsvinger 4 Vestby samfunnshus Trysil 5 Oddheim Grendehus Trysil 6 Engerneset samfunnshus Trysil Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

9 Sak 89/15 Saksutredning Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer i 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Den fylkeskommunale fristen for å søke om tilskudd fra spillemidlene er 15. januar hvert år. Kommunene fastsetter sine egne søknadsfrister, da søknadene først skal til kommunene for kvalitetssikring og prioritering før de oversendes fylkeskommunen. Fylkeskommunen innførte i 2012 nye saksbehandlingsrutiner for tildeling av spillemidler, både til idrettsformål og til kulturbygg. I hovedtrekk innebærer de nye rutinene at fylkesrådet vedtar en prioritert rekkefølge for tildeling av spillemidler, mens selve tildelingen skjer administrativt, etter at fylkeskommunen har fått tildelingen fra kulturdepartementet i mai/juni. Fylkesrådet vedtok i 2013 fylkeskommunens nye retningslinjer for spillemiddeltilskudd til kulturarenaer (sak 156/13). Det er disse retningslinjene som ligger til grunn for årets søknadsbehandling. Saksopplysninger fakta Ved fjorårets behandling ble det fremmet 9 søknader om tilskudd til lokale og regionale kulturarenaer. Godkjent søknadssum var kr Hedmark fylke ble i fjor tildelt kr til kulturbygg. Fordelingssummen til fylkene er basert på innbyggertall og søknadsomfanget. Fylkeskommunen vil øke sin markedsføring av ordningen for å sikre flere gode søknader fremover. En første grovkartlegging har vist at Hedmark har over 300 store og små kulturarenaer som kan være berettiget til å søke på denne tilskuddsordningen. Behovet for oppgraderinger og tilpasning til universell utforming er langt større enn årets søkermengde tilsier. Søknader 2015 For 2015 mottok fylkeskommunen 11 søknader om tilskudd til kulturarenaer. Godkjent søknadssum er kr Godkjente søknader De seks godkjente søknadene er: Godkjent Godkjent Anleggsnr. Kommune Kulturarena Søker Søker om Søknadstype totalbudsjett søknadssum Kongsvinger Tussevangen Grendehus Tussevangen Vel Oppgradering, UU-tilpasning Fornyet Trysil Oddheim Grendehus Ungdomslaget Samhold Trysil Kjøkkenrehab. og toalettanlegg Ny Ringsaker Moelv Kulturhus Ringsaker kommune (Restsøknad) Gjentatt Ringsaker Hagatun forsamlingslokale Hagatun forsamlingslokale Tillegg Tilbygg/ombygging Trysil Vestby samfunnshus Vestby grendeutvalg Takskifte, UU-tilpasning Ny Trysil Engerneset samfunnshus Engerneset Vel Rehabilitering sal og gang Ny

10 Sak 89/15 Ikke-godkjente søknader Følgende tre søknader ble ikke godkjent på grunn av formelle feil og mangler: Kommune Anleggsnr. Kulturarena Søker Søker om Ringsaker Tingvang AL Tingvang Rehabilitering Samfunnshus kjøkken og takskifte Ringsaker Kulturhuset Samvirkelaget Elverum Jømnvang Folkets hus Jømnvang SA Søkers totalbudsjett Søkers søknadssum Avslagsgrunn Søknaden er i strid med retningslinjene. Ordningen gir ikke tilskudd til lokaler til kommersielle kulturformål. Innsendt arbeidsavtale tilfredsstiller ikke kravet om ikkekommersiell aktivitet. SIWU AS Kjøp av hus Søker tilfredsstiller ikke retningslinjenes krav om ikke-kommersiell organisasjon. Kulturarenaen tilfredsstiller ikke kravet om universell utforming, og er heller ikke planlagt å bli det. Rehabilitering Av nødvendige vedlegg spesifisert i retningslinjene mangler søknaden vedleggene: 1, 2, 3, 4 oppdatert kostnadsoverslag, 5 bekreftelse av egenkapital og 6. Søknaden kan derfor ikke vurderes. Søkerne er blitt gjort oppmerksom på søknadens mangler. Heller ikke innenfor en ny frist for å komplettere søknaden, har manglene blitt tilfredsstillende rettet opp. Fylkeskommunen gjennomfører møter med søkerne for å veilede videre i arbeidet med søknadene. Trukkede søknader To søkere trakk sin søknad underveis i søknadsbehandlingen: Kommune Anleggsnr. Kulturarena Søker Søker om Kongsvinger Kulturarena ANNO Kvinnemuseet Heis og MUSEUM AVD utstillingstilpasning Kongsvinger museum Søkers søknadssum Ringsaker Folkets Hus AS, Stavsjø Folkets Hus Stavsjø Kjøkken, gulv sal, UUtilpasning Vurderinger Følgende prinsipper legges til grunn for prioriteringen ved tildeling til kulturarenaer: Gjentatt søknad (for prosjekt som har fått deltilsagn året før) Tilleggssøknad (for prosjekt som har blitt vesentlig dyrere enn budsjettert) Kommunens prioriteringsliste Lengden på søknadens ventetid før tilsagn blir gitt Total søknadssum fra kommunen Geografiske / regionale hensyn Prioriteringslista ble lagt frem for en referansegruppe bestående av representanter fra Turnéorganisasjonen for Hedmark og Hedmark og Oppland Musikkråd. Representanten fra Teater Innlandet var forhindret fra å møte. Hedmark fylkeskommune ivaretok hensynet til universell utforming. Gruppa støttet opp under den fremlagte prioriteringslista.

11 Sak 89/15 Konklusjon Fylkesrådet vedtar den fremlagte prioriteringsrekkefølgen. Prioriteringen er foretatt på grunnlag av prinsippene for tildeling til kulturarenaer.

12 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Øyvind Midtskogen SAK 90/15 Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 90/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner blant de innkomne DKS-søknadene for 2015/2016 (2017) å gi følgende prosjekter et tilsagn på inntil: Nr Søker Tittel Region Tilsagn 1 Rodrigo V. Lisboa Street art Flere 90,000 2 Ingunn Kleppan Waterproof Flere 60,000 3 Morten Haug Ord som rocker Flere 50,000 4 Tynset kommune The big draw Nord-Østerdal 50,000 5 Tynset kommune Tag tool Nord-Østerdal 140,000 6 Widar Aspeli Fiks den greia Flere 20,000 7 Anno Museum Stangekvissen Hamarreg. 130,000 8 Stange kommune Kunst-refleks Hamarreg. 50,000 9 Erik Lukashagen Røtter Flere 50, Halvard Bjørkås Musikkdet.kokebok Flere 70, Karen Tømte Tormod Haugen Flere 60, Silje Eugenie Strand Øktner Hvordan ser vi verden Flere 50, Fryd scenekunst- og formidling Fred og frihet Hamarreg. 95, Stange kulturskole Frixos og Helle Flere 65,000 SUM 980,000

13 Sak 90/15 1. Tilsagn gis under forutsetning av at Hedmark fylkeskommune tildeles DKS-midler på samme nivå som for skoleåret 2014/2015. Kr 920,576,- vil da bli belastet post , Den kulturelle skolesekken, utviklingsmidler 2015/2016, som dermed vil være brukt i sin helhet. 2. Dersom tildelingen skulle bli redusert, vil avvik bli belastet post , Utviklingsmidler DKS der det i dag står et udisponert beløp på kr Vedlegg: - Oversikt søknader - Retningslinjer Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

14 Sak 90/15 Saksutredning Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune får hvert år i juni tildelt spillemidler fra Kulturdepartementet til arbeidet med Den kulturelle skolesekken. For skoleåret 2014 / 2015 ble Hedmark fylkeskommune tildelt 8,473,445. Fylkeskommunen har ansvaret for å forvalte midlene i tråd med retningslinjene. Midlene fordeles mellom Turnéorganisasjon for Hedmark (TOH) og mellom prosjekter etter søknad, samt til kommunene i Hedmark etter en fastsatt fordelingsnøkkel gjort i samarbeid med fylkesmannen. Kommunene tildeles kr ,- av midlene og TOH kr De resterende midlene på kr ,- lyses ut og tildeles prosjekter. For de kunst- og kulturaktører som skal gjennomføre prosjekter i den kulturelle skolesekken for skoleåret 2015/2016 (17) er det viktig å få vite om de tildeles midler eller ikke før departementets tilsagnsbrev foreligger i juni. Saken legges derfor allerede nå fram til politisk behandling. Vedtaket som fylkesrådet fatter gjøres derfor under forutsetning av at departementets tilskudd til Hedmark fylkeskommune er på samme nivå som for skoleåret 2014/2015. Saksopplysninger fakta Det totale beløpet som skal fordeles til utviklingsprosjekter er kr ,-. Disse midlene retter seg mot søknader fra kunst- og kulturinstitusjoner, frie grupper, kunstnere, kulturskoler og kommuner i Hedmark. Prosjektmidlene ble lyst ut i fylkets aviser med søknadsfrist 15. februar. Det er kommet inn 27 søknader. Midlene skal fordeles til profesjonell produksjon og/eller formidling innenfor fagfeltene, scenekunst, litteratur, visuell kunst, musikk, samt kulturarv. Innholdet i kunst- og kulturtilbudene skal bidra til å realisere målene i DKS. Tiltaket skal ha regional karakter/overføringsverdi og gjennomføres i skoleåret (17) og komme elever i grunnskolen til gode. I følge retningslinjene skal prosjektene vurderes etter blant annet følgende kriterier: -Høy faglig / kunstnerisk kvalitet, samt nyskapende og nyorienterende -Kulturelt mangfold -Regional overføringsverdi -Møte mellom elev, kunstner og kunstuttrykk -intensjonsavtaler Søknadene er videre vurdert ut fra blant annet disse kriteriene: -Produksjonen/formidlingen kan ikke erstatte eksisterende tiltak. -Det gis ikke støtte til produksjons- eller formidlingsarbeid som inngår i skolens ordinære virksomhet. kr

15 Sak 90/15 I vurderingen av søknadene har personer med kunstfagligkompetanse deltatt. Vurderinger Fylkesrådet er tilfreds med å kunne støtte nye DKS-prosjekter som involverer lokale kunst- og kulturaktører i Hedmark og som retter seg mot elever i grunnskolen. Utvikling av nye tilbud er viktig for å kunne gi elevene i grunnskolen varierte og spennende kunst- og kulturopplevelser. Midlene som fordeles gjennom denne ordningen gjør at elevene i større grad kan delta aktivt i prosjekter. Dette bidrar til at elevene også gis praktiske ferdigheter og mulighet til å uttrykke seg kreativt innenfor ulike kunstsjangere. Fylkesrådet har ved fordelingen tatt hensyn til geografi slik at alle regionene i fylket har fått tildelt midler til prosjekter. I behandlingen er det også lagt vekt på at prosjektene skal ha en god og tydelig beskrevet produksjonsidé med en klar kunstnerisk profil, samt at det er proffesjonelle kunst- og kulturaktører som møter elevene. Fylkesrådet har videre vektlagt at de som tildeles midler skal være bosatt i fylket. Fylkesrådet har med denne innrettingen et ønske om å stimulere lokale og regionale kunst- og kulturmiljøer i Hedmark til å delta mer aktivt i arbeidet med kulturelle skolesekken. Fylkesrådet mener det er verdifullt å benytte disse aktørene fordi det vil gi elevene og skolene anledning til å bli bedre kjent med kulturarv og historie, samt de kunst- og kulturressursene som finnes lokalt og regionalt. Bruk av lokale ressurser vil samtidig kunne gi kunstnere og kulturaktører arbeidsoppdrag. Det er i mange tilfeller avgjørende for at kunstnere skal bli værende i Hedmark. Et samarbeid mellom skole og kulturaktører vil kunne skape positive ringvirkninger og stimulere til nye prosjekter og et mer levende lokalsamfunn. Å skape attraktive og levende lokalsamfunn gjennom blant annet kultursamarbeid mellom skole og kunst- og kulturaktører er et viktig bidrag i arbeidet med å øke innbyggertallet i Hedmark. Kunst- og kulturformidlingsinstitusjonene som mottar store driftstilskudd fra fylkeskommunen kan også søke støtte fra DKS-ordningen. I tilfeller hvor de innstilles til støtte dreier det seg om prosjekter rettet mot barn og unge og som vurderes for å være nyskapende og vurderes i tillegg til ikke å være en del av institusjonenes ordinære formidlingsvirksomhet. Prosjektene som tildeles midler er også ofte et samarbeid med eksterne aktører for eksempel andre kunstnere, kommuner og skoler. Konklusjon Fylkesrådet finner blant de innkomne DKS-søknadene for 2015/2016 (2017) å gi støtte til følgende prosjekter: Nr Søker Tittel Region Tilsagn 1 Rodrigo V. Lisboa Street art Flere 90,000 2 Ingunn Kleppan Waterproof Flere 60,000 3 Morten Haug Ord som rocker Flere 50,000 4 Tynset kommune The big draw Nord-Østerdal 50,000

16 Sak 90/15 5 Tynset kommune Tag tool Nord-Østerdal 140,000 6 Widar Aspeli Fiks den greia Flere 20,000 7 Anno Museum Stangekvissen Hamarreg. 130,000 8 Stange kommune Kunst-refleks Hamarreg. 50,000 9 Erik Lukashagen Røtter Flere 50, Halvard Bjørkås Musikkdet.kokebok Flere 70, Karen Tømte Tormod Haugen Flere 60, Silje Eugenie Strand Øktner Hvordan ser vi verden Flere 50, Fryd scenekunst- og formidling Fred og frihet Hamarreg. 95, Stange kulturskole Frixos og Helle Flere 65,000 SUM 980,000 Fylkesrådet forutsetter at fylkeskommunen mottar statlige midler til Den kulturelle skolesekken på samme nivå som for skoleåret 2014/2015. Dersom tildelingen skulle bli redusert, vil avvik bli belastet post , Utviklingsmidler DKS, udisponert beløp der det i dag står et beløp på kr

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Kari Nilssen SAK 91/15 Prioritering av søknader om spillemidler Idretts-, friluftslivs- og nærmiljøanlegg Saksnr.: Utvalg Møtedato 91/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Spillemidler til nærmiljøanlegg prioriteres som følger: Kommune Anlegg Søker Prioritet Tolga Tolga sentrum Tursti langs Glåma Tolga kommune 1 Hamar Prestrud skole grusbane Hamar kommune 2 Rendalen Berger Nærmiljøanlegg Rendalen kommune 3 Ringsaker Hempa skole, skateanlegg Ringsaker kommune 4 Stange Espa skole og barnehage, hinderløype Stange kommune 5 Stange Bergsjøen frilufts- og aktivitetsområde Espa Vel 6 Hamar Ankerskogen lysløype Hamar kommune 7 Os Hummelfjell sprintkart Os IL o-gruppa 8 Trysil Østby lysløype Østby Idrettslag 9 Sør-Odal Tronsbu o-kart Odal OL 10 Nord-Odal Korsholen nærmiljøanlegg Bruvoll Ballklubb og 11 kunstgressbane Vel Løten Løten sentrum og tettsteder HHT,Løten krets 12 nærmiljøkart Elverum Sørskogbygda skole nærmiljøkart Elverum kommune 13 Stange Bergsjøen frilufts og aktivitetsområde Espa Vel 14 Stange Bergsjøen frilufts- og aktivitetsområde Espa Vel 15 Elverum Hanstad skole - Naturklatrejungel Elverum kommune 16 Hamar Prestrud aktivitetspark Storhamar fotball 17 Os Dalsbygda skole skipark hoppbakke Os kommune 18 Tolga Morabben idrettsanlegg, Vingelen IL 19

18 Sak 91/15 skiskytteranlegg Hamar Koigen beachhåndballbane 1 Hamar kommune 20 Elverum Sørskogbygda skole ballflater Sørskogbygda IL 21 Hamar Vestre torg buldrevegg Hamar kommune 22 Elverum Sørskogbygda stadion, ball-/asfaltbane Sørskogbygda IL 23 Ringsaker Kirkekretsen Klatremiljøanlegg Kirkekretsen skole 24 Os Rabblia-gruvåsen Nansen IL 25 Elverum Lisjøen badeplass sandvoleyballbane Sørskogbygda Vel 26 Rendalen Midtskogen turstinett - gangbru Midtskogen vel 27 Hamar Koigen beachhåndballbane 2 Hamar kommune 28

19 Sak 91/15 2. Spillemidler til ordinære anlegg prioriteres som følger: Kommune Anlegg Søker Prioritering Hamar Ankerskogen svømmehall, 50m Hamar kommune 1 Kongsvinger Kongsvinger svømmehall Kongsvinger kommune 2 Os Os flerbrukshall Os kommune 3 Tynset Tilleggssøkn Savalen skiarena, varmebu Savalen Skiarena A/S 4 Folldal Tilleggssøkn Stormoegga skiarena/klubbhus Folldal IF 5 Folldal Tilleggssøknad Stormoegga skiarena snøprod Folldal IF 6 Folldal Tilleggssøkn Stormoegga skiarena garderobe Folldal IF 7 Elverum PCB Sørskogbygda lysløype Sørskogbygda IL 8 Ringsaker PCB Åsmarka stadion, lysløype Åsmarka IL 9 Ringsaker PCB Ring lysløype Ring IL 10 Tolga PCB Morabben idrettsanlegg lysløype Vingelen IL 11 Tynset PCB Yset lysløype Kvikne IL 12 Tynset PCB Ulset lysløype Kvikne IL 13 Elverum PCB Bergeknappen lysløype Bergheim IL (H) 14 Ringsaker PCB Næroset lysløype Næroset IL 15 Ringsaker PCB Mesnali lysløype Mesnali Skilag 16 Ringsaker UU Sjusjøen Langrennsarena, Tursti Sjusjøen Idrettsanlegg AL 17 Åsnes UU Myrmoen turveg Åsnes kommune 18 Åmot Renabakken - W-62 Rena IL 19 Tolga Tolga hopp- og skilekanlegg,lys Tolga kommune 20 Ringsaker Brøttum barne/ungd.skole, flerbrukshall Ringsaker kommune 21 Elverum Terningen Arena Friidrett Elverum kommune 22 Åmot Renabakken - lys Rena IL 23 Åmot Åmot Eng idrettspark - garderobeanlegg Rena IL 24 Ringsaker Bygrustaket Speedwaybane, sikringsvant Mjøsa speedwayklubb 25 Stange Hamar O-klubb, Bergsjøen O-kart Hamar OK 26 Våler Våler skytebane 200m Våler Skytterlag 27 Nord-Odal Slettholen motorcrossbane - klubbhus Nord-Odal MX-klubb 28 Trysil Nybergsund skytterhus Trysil Skytterlag 29 Stange Stange Sportsklubb kunstgras 7-erbane Stange Sportsklubb 30 Stange Vallset il kunstgras 7-erbane Vallset IL 31 Nord-Odal Slettholen motorcrossbane Nord-Odal MX-klubb 32 Hamar Stenfjellhytta Hamar og H Turistforening 33 Elverum Ole Reistad senter - administrasjonsbygg Norges Luftsportsforbund 34 Stange Stange stadion kunstgrasbane hovedbane Stange Sportsklubb 35 Elverum Nordvang forsamlingshus - 10 meter luft Hernes Salongskytterlag 36 Os Dalsbygda miniatyrskytebane Dalsbygda Skytterlag 37 Våler Våler stadion 1 Vaaler IF 38 Hamar Vang langrennsenter Konkurransetrase Vang Skiløperforening 39 Hamar Prestrud kunstgressbane 3 Storhamar fotball 40 Stange Brynsåsen sør, orienteringskart Vallset/Stange OL 41 Hamar Briskeby kunstgressbane Briskeby gressbane 42

20 Sak 91/15 3. Søknader oppført i vedlegg 1 «komplette søknader - nærmiljøanlegg» godkjennes for Søknader oppført i vedlegg 2 «komplette søknader - ordinære anlegg» godkjennes for Søknader oppført i vedlegg 3 «ikke komplette søknader - nærmiljøanlegg» godkjennes ikke for Søknader oppført i vedlegg 4 «ikke komplette søknader - ordinære anlegg» godkjennes ikke for Vedlegg: - vedlegg 1 «komplette søknader - nærmiljøanlegg» - vedlegg 2 «komplette søknader - ordinære anlegg» - vedlegg 3 «ikke komplette søknader - nærmiljøanlegg» - vedlegg 4 «ikke komplette søknader - ordinære anlegg» Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

21 Sak 91/15 Saksutredning Prioritering av søknader om spillemidler Idretts-, friluftslivs- og nærmiljøanlegg Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fristen for å søke om tilskudd fra spillemidlene er 15. januar hvert år til fylkeskommunen. Kommunene fastsetter sine egne søknadsfrister da søknadene først skal til kommunene for kvalitetssikring og prioritering, før de oversendes fylkeskommunen. Innen 1. mai hvert år skal fylkeskommunen få beskjed om rammetilskuddet fra Kulturdepartementet (KUD), og innen 1. juli skal midlene være fordelt og søkere være underrettet. Saksopplysninger fakta Tildelingene til fylkene skjer etter følgende kriterier: 50 % beregnes ut i fra godkjent søknadssum 25 % beregnes ut i fra fylkets anleggsdekning og 25 % beregnes ut i fra andel barn og unge Hedmark fylkeskommune fordeler spillemidler i to forskjellige kategorier til idrettsanlegg: 1. Nærmiljøanlegg (maks tilskudd kr ) 2. Ordinære anlegg (inkl. rehabilitering) Fylkeskommunene mottar en pott med midler og bestemmer selv fordelingen til nærmiljøanlegg og ordinære anlegg. Gjennomsnittlig ventetid for spillemidler til nærmiljøanlegg i Hedmark er ett til to år. For ordinære anlegg er det fire til seks år. Saksbehandlingsrutinene er som følger: Fylkesrådet vedtar en prioritert rekkefølge for tildeling av spillemidler Tildelingen skjer administrativt etter at fylkeskommunen har fått tildelingen fra kulturdepartementet i slutten av april. Målet med dette er at søker skal få svar på sin søknad tidlig om våren, noe som har betydning for lengden på byggesesongen. Ved fjorårets behandling (2014) ble det fremmet i alt 128 godkjente søknader med samlet godkjent søknadssum på kr Hedmark fikk ved den sentrale fordelingen tildelt kr Inkludert rentemidler og inndratte midler ble det fordelt kr til nærmiljøanlegg og kr til ordinære anlegg. Antall ikke godkjente søknader var 28, en andel på 18 %.

22 Sak 91/15 I år er det mottatt 136 søknader som er komplette, og samlet søknadssum for disse er på kr Det er en økning både i antall komplette søknader og søknadssum. Det er 22 søknader som vurderes som ikke er komplette og det er en andel på 14 %. Søkerne er gitt mulighet til å ettersende vedlegg.

23 Sak 91/15 Vurderinger Forslag til prioritering av årets midler er diskutert i møte med Hedmark idrettskrets, Det frivillige skyttervesen og Forum for natur og friluftsliv, den 24. mars. Konklusjonen fra dette møtet gjenspeiles i forslaget til vedtak. Forslaget er i tråd med Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Selve prioriteringen gjøres etter følgende kriterier: Gjentatt søknad (fått deltilskudd i fjor) Tilleggssøknad (anlegg som har blitt vesentlig dyrere enn budsjettert) Utskifting av PCB-holdige lys, miljøperspektivet (satsing i 3 år tom 2015) Universelt utformede friluftslivsanlegg (ut i fra statens satsing på ett UU-anlegg i hver kommune innen 2025) Kommunens prioritering Hvor mange år det er søkt Anlegg som er viktig for flere kommuner Total søknadssum fra kommunen Tidligere tildelinger til kommunen Framtidige behov/søknader vurderes for å unngå lenger ventetid i enkelte kommuner Geografisk fordeling Forholdet dyre anlegg billige anlegg Privat eller offentlig utbygger

24 Sak 91/15 Dette året er utskifting av PCB-holdige lys prioritert foran universelt utformede friluftslivsanlegg, fordi det er siste året med denne satsingen. I praksis vil det ikke få noen betydning, da begge kategorier vil få innvilget tilskudd uansett. Tilskuddene øker også for 2015, da tippenøkkelen økes ytterligere fra 56 % til 64 %. Det betyr at prioriteringslistene er satt opp med noe høyere tildeling enn for Ved tildeling vil også kr i rentemidler, kr i inndratte midler, kr i tilbakebetalte midler og kr i udisponerte midler benyttes. I Plan for fysisk aktivitet er anlegg for lavterskel fysisk aktivitet rettet mot barn, unge og inaktive (nærmiljøanlegg) prioritert. I 2014 ble ca. 50 % av de komplette søknadene innvilget tilskudd, til sammen kr Om man legger seg på samme nivå i år, vil det bare gi en tildeling på kr Både grunnet høyere tilskudd fra spillemidlene og egne fondsmidler, foreslås det at 100 % av komplette nærmiljøsøknader innvilges tilskudd i år. Prioriteringslistene er satt opp med en liste for nærmiljøanlegg og en liste for ordinære anlegg (nye anlegg og rehabilitering). Alle de prioriterte nærmiljøanleggene vil få tildeling for tilsammen kr Sannsynligvis vil også alle de prioriterte ordinære anleggene få tildeling. Fem anlegg kan få deltilsagn grunnet stor søknadssum. Konklusjon Det settes opp prioriteringslister for nærmiljøanlegg (28 prioriterte anlegg) og for ordinære anlegg (42 prioriterte anlegg). Fylkesrådet skal formelt vedta hvilke søknader som er godkjente for 2015 og hvilke som ikke er godkjente.

25 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Ingrid Lundvall SAK 92/15 Høringsuttalelse - Strategisk næringsplan for Hamar Saksnr.: Utvalg Møtedato 92/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet har vurdert forslaget til revidert Strategisk næringsplan for Hamar ut i fra mandatet gitt fra formannskapet i Hamar kommune, og målsettingene for næringsplanen. Skisserte mål og tiltak i planen ser ut til å samsvare godt med overordnende regionale mål for Hedmark. Samtidig kunne det vært tydeliggjort noe bedre hvordan målene fra inneværende plan skal videreføres i den reviderte versjonen. Fylkesrådet ser videre at det regionale perspektivet i høringsforslaget kunne vært mer helhetlig behandlet, med tanke på at Hamar kommune er en del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion og en del av Mjøsbyregionen og Østlandet. Hamar kommune har et integrert næringssamarbeid gjennom Hamarregionen Utvikling (HrU), men har allikevel valgt å gjennomføre en egen prosess på næringsplanen. Hvorfor dette er valgt og hvilken dialog det har vært rundt dette med nabokommunene kunne gjerne vært presentert i høringsforslaget. Næringsplanen bør i større grad synliggjøre hvordan planen skal gjennomføres. HrU vil få en sentral rolle for iverksetting. Det vil da være viktig at man i handlingsdelen etablerer nødvendige samarbeidskonstellasjoner med fagavdelingene i kommunen og de andre kommunene i Hamarregionen, i tillegg til med kunnskapsaktører og næringslivet i og utenfor Hamarregionen. Fylkesrådet ser at opplegget for gjennomføring vil være avhengig av at kommunen stiller til rådighet tilstrekkelige midler til gjennomføringen av tiltak, og at HrU gjøres i stand til å gjennomføre dette arbeidet. Fylkesrådet har også enkelte innspill til satsingsområdene (pilarene) og foreslåtte tiltak i planforslaget.

26 Sak 92/15 Fylkesrådet foreslår følgende formulering i pilar 4, Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum, tiltak a) Byen må vokse innenfra og utover, i henhold til SMAT-planen. Fortetting i bykjernen og i byvekstsonen skal bidra til økt attraktivitet gjennom å ivareta og utvikle Hamars særpreg, gode kvaliteter og stedsidentitet. Fylkesrådet foreslår følgende tillegg til tiltakene i pilar 5. Utvikling av næringsklynger og etablererkulturer: Hamar kommune vil bidra til å bygge opp under den eksisterende næringsklyngen som er etablert gjennom Arena Heidner, og deres målsetting om å bli Norwegian Center of Expertise. Arena Heidner og bio-klyngen bør nevnes som samarbeidspartnere i de andre tiltakene i pilaren. Fylkesrådet har som ambisjon å bidra til at FoU-innsatsen i Hedmark og Oppland frem til 2016 skal ha en total vekst på sju prosent sammenlignet med En næringsplan for en av de største næringslivskommunene i Hedmark bør være med å bygge opp om dette. I den anledning bør man revurdere formuleringen i teksten om Forskningsrådets virkemidler som «et tilbud for de få». Kommunen kan med fordel også inkludere Regionale forskningsfond Innlandet i presentasjonen av virkemiddelapparatet. Vedlegg: - Høringsutkast - Strategisk næringsplan for Hamar ØF notat 18/ Kunnskapsgrunnlag for strategisk næringsplan for Hamar Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

27 Sak 92/15 Saksutredning Høringsuttalelse - Strategisk næringsplan for Hamar Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Fylkesrådet har vurdert forslaget til revidert Strategisk næringsplan for Hamar Til grunn for høringsuttalelsen ligger en vurdering av innhold, regionalt perspektiv og tiltak sett opp mot rammene og mandatet for planarbeidet. Opplegg for gjennomføring er også vurdert. Skisserte mål og tiltak i planen ser ut til å samsvare godt med overordnende regionale mål for Hedmark. Samtidig kunne det vært arbeidet mer med sammenhengen mellom mål og tiltak i planforslaget. Høringsforslaget er også svært informasjonsrikt. Hamar kommune kan med fordel vurdere om deler av teksten hører bedre hjemme i kommende revidering av kommuneplan. Fylkesrådet ser også at opplegget for gjennomføring vil være svært avhengig av en konkret handlingsdel, gode samarbeidskonstellasjoner og at Hamar kommune stiller til rådighet tilstrekkelige midler til gjennomføringen av tiltak. Fylkesrådet har også en del enkeltinnspill til satsingsområdene i planen. Innledning og bakgrunn Hamar kommune har sendt forslag til revidert Strategisk Næringsplan for Hamar på høring i perioden 9.mars-19.april Planen er en revidering av Strategisk næringsplan fra Arbeidet er forankret i Hamar kommunes kommuneplan og kommunens planstrategi. Til planprosessen har Østlandsforskning levert et notat som utgjør en del av kunnskapsgrunnlaget for næringsplanen (vedlegg 2). Her beskrives det en rekke hovedtrekk. Komité for næring og kultur har hatt ansvaret for å utarbeide forslaget til revidert næringsplan. Det har vært høringsrunde tidligere i arbeidet i forbindelse med behandlingen av planprogram for planen. Revidert strategisk næringsplan skal etter planen behandles i kommunestyret innen juni I saken skisseres først rammene for planarbeidet. Deretter vurderes innholdet i planforslaget. Saksopplysninger fakta Strategisk næringsplan for Hamar (SNP2) bygger på første versjon av Strategisk Næringsplan for Hamar og Stange, vedtatt i Planen er en temaplan som bygger på Kommuneplanen og dens visjon: Hamar sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet. Gjeldende næringsplan ( ), heretter kalt SNP2, hadde følgende hovedmål: Hamar skal fremstå som en næringsvennlig kommune og fremme etablering og utvikling av bedrifter. Hamar

28 Sak 92/15 skal sikre nødvendig infrastruktur for næringslivet. Befolkningsvekst 1 % pr. år i planperioden dvs. ca innbyggere i nåværende Hamar i I forslaget til reviderte næringsplan har Hamar kommune som visjon «å være sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet». Hamar kommune har som mål å øke innbyggertallet, antallet arbeidsplasser og antall boliger i kommunen. Hovedmålene fra SNP2 foreslås videreført, men man har valgt å legge seg opp mot Kommuneplanens mål om 1 til 1,5 prosent befolkningsvekst. Mandat for planen: I følge høringsutkastets innledning (side 5-6) har formannskapet i Hamar kommune spesielt bedt om at man i revideringen oppdaterer faktagrunnlag for næringsplanen og at «gjennomføringsplanen i næringsplanen skulle ajourføres og forenkles». I mandatet fremkommer det at planarbeidet skal ha fokus på følgende temaer: «Status, utviklingstrekk og utfordringer innenfor næringsutviklingen i Hamar og Hamarregionen fram mot Kommunens organisering og samarbeidspartnere i næringsutviklingen og i virkemiddelapparatet. Revidere Strategisk næringsplan og avklare hva som skal videreføres. I dette arbeidet må komiteen vurdere måloppnåelsen ift. historikken med 7 pilarer, utvidet til 9 pilarer i forrige evaluering og revisjon. Fremtidig næringspolitikk for Hamar Mål, tiltak og virkemidler. Komiteen skal i planarbeidet ha dialog og medvirkning med næringslivet. Satsingsområder: Planen er strukturert gjennom åtte satsingsområder (pilarer). Målsettingene fra forrige som forrige strategiske næringsplan er også presentert. De åtte satsingsområdene er: 1: Økt befolknings- og næringslivsvekst gjennom utflytting fra(som et alternativ til) Osloområdet 2: Hurtigere kommunikasjoner til og fra hovedstadsområdet og Gardermoen 3: Utvikling som innlandshovedstad og regionsenter 4: Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum 5: Utvikling av næringsklynger og etablererkulturer, herunder landbruk og landbruksrelatert næring 6: Videreutvikle Hamar som utdanningssenter og studentby 7: Utvikling av en dynamisk og utadrettet kommune 8: Kultur Hver av pilarene skal vurderes ut i fra målene fra den inneværende næringsplanen. Det reflekteres over utviklingen fra 2011 frem til i dag, samt at pilaren sees i et lokalt og regionalt perspektiv. Til slutt skisseres viktige tiltak. (side 8). Plan for gjennomføring: Planen går ikke på detaljnivå i beskrivelsen av tiltak. Økonomiske konsekvenser av planen forutsettes konkretisert og vedtatt i forbindelse med den årlige rulleringen av Handlings- og økonomiplanen. Rådmannen, ved leder for politikk og samfunnsutvikling, har det overordnede administrative

29 Sak 92/15 ansvaret for oppfølging av Strategisk næringsplan. I praksis vil Hamarregionen Utvikling kommunens næringssjef ha mye av det operative og driftsmessige ansvaret for iverksetting av planen. Kommunestyret ber rådmannen fremme en statusrapport for handlingsdelen av Strategisk næringsplan midt i kommende kommunevalgperiode, det vil si i løpet av Den skal ta hensyn til en revidert kommuneplan, en avklaring av hvor jernbanetraseen gjennom Hamar skal gå og avklaring av en evt. kommunesammenslåing. Regionalt perspektiv: Komiteen som har utarbeidet planforslaget ønsker å vektlegge betydningen av Hamar som del av en større region; Hamarregionen, med kommunene Ringsaker, Stange og Løten som er rundt oss. «Hamar skal selv sørge for å være en aktiv tilrettelegger og samarbeidspartner for næringslivet, men det er også viktig at infrastrukturen og kompetansen i hele regionen blir utnyttet best mulig». Vurderinger Vi viser her til mandatet fra formannskapet for revideringen av den strategiske næringsplanen og de punkter man i revideringen skal ha spesielt fokus på. Dette er gjengitt innledningsvis i saken. Vi viser også til hovedmål for næringsplanen. Vi har vurdert hvorvidt man gjennom høringsforslaget har gjennomført bestillingen fra formannskapet. Det regionale perspektivet i planen og de ulike tiltakene og pilarene er deretter også vurdert. Planen opp mot mandat og bestilling Status, utviklingstrekk og utfordringer innenfor næringsutviklingen i Hamar og Hamarregionen fram mot 2025 Formannskapet har lagt til grunn for revideringen at man peker på status, utviklingstrekk og utfordringer innenfor næringsutviklingen i Hamar og Hamarregionen fram mot Østlandsforskning har beskrevet utviklingstrekk for regionen som et innspill til kunnskapsgrunnlaget for næringsplanen (vedlegg 2). Vi gjengir her noen utdrag fra notatet: «Hamar er underrepresentert i alle aldersgrupper fram til års gruppen sammenlignet med landet. [ ]Det forventes knapphet på arbeidskraft fremover på grunn av eldrebølgen. Vi vet også at etterspørselen etter kompetent arbeidskraft vil øke. Rekrutteringsmuligheter vil derfor kunne bli en langt viktigere lokaliseringsfaktor for næringslivet.» «Nasjonalt har den nye arbeidsinnvandringen vært motoren for befolkningsvekst de senere årene. [ ] Bildet i Hamarregionen stemmer overens med den nasjonale trenden. Hadde det ikke vært for innvandring ville befolkningsantallet ha gått ned de siste årene.» «[..] mange arbeidsplasser innen personrettet tjenesteyting står i en nær sammenheng med kommunenes innbyggertall. Befolkningsvekst vil dermed skape lokale arbeidsplasser i slike bransjer, først og fremst innenfor bygg og anlegg, varehandel, underholdning/fritid/service, barnehager og skoler (befolkningsdrevet næringsutvikling).»

30 Sak 92/15 «I de næringene som har tilbakegang i landet for øvrig som varehandel og transport og lagring er tilbakegangen sterkere i Hamarregionen.» «Innen industrien og jordbruk er tilbakegangen mindre enn på landsbasis og innen finansiering og forsikring er det derimot vekst i Hamarregionen.» «Innen private næringer som informasjon og kommunikasjon og teknisk tjenesteyting er sysselsettingsveksten større i Hamarregionen enn ellers i landet.» «[ ]det er innen offentlig sektor, som helse- og sosialtjenester og offentlig administrasjon, hvor veksten er størst i forhold til landsgjennomsnittet. Hamarregionen har nettoinnpendling i bransjene finansiering og forsikring og offentlig administrasjon.» Fylkesrådet mener at dette er utviklingstrekk som kunne vært gitt ytterligere behandling og oppfølging i forslaget til revidert næringsplan. Noen spørsmål som savnes behandlet er: - Hvordan vil kommunen jobbe med å rekruttere personer i aldersgruppen 24-40? - Hvordan vil man jobbe for å skape flere arbeidsplasser til unge under 34 og til innvandrere til regionen? - Hvordan kan kommunen gjennom næringsutvikling jobbe for å møte eldrebølgen? - Hvilken betydning vil de skisserte ulike utviklingstrendene i næringslivet ha å si for kommunen og regionen? Revidere Strategisk næringsplan og avklare hva som skal videreføres. I dette arbeidet må komiteen vurdere måloppnåelsen ift. historikken med 7 pilarer, utvidet til 9 pilarer i forrige evaluering og revisjon. I høringsutkastet kan vi ikke se at det er gjort tilstrekkelig vurdering av måloppnåelse fra forrige planarbeid. Man har riktignok gjengitt målsettingene fra den inneværende næringsplanen, men det er ikke sagt noe om videreføring av disse. Det savnes også en tydeligere sammenheng mellom de valgte tiltakene og målene. Den reviderte planen bør inneholde en vurdering av hva man har bundet seg til gjennom inneværende næringsplan som man ikke vil jobbe med videre og hvorfor. Kommunens organisering og samarbeidspartnere i næringsutviklingen og i virkemiddelapparatet Formannskapet har lagt til grunn for revideringen skal man beskrive kommunens organisering og samarbeidspartnere i næringsutviklingen og i virkemiddelapparatet. I mandatet fra formannskapet leser vi at formannskapet ønsket at det skal fokuseres på gjennomføring av næringsplanen og det skal skisseres et opplegg for dette. Næringsplanen bør i større grad synliggjøre hvordan planen skal gjennomføres. De ulike tiltakene skisserer noen aktuelle samarbeidspartnere, men det kommer ikke frem konkret hvordan operatører som HrU, Hamarregionen Reiseliv (HaRR) og Landbrukskontoret m.fl. skal jobbe ut i fra den strategiske næringsplanen og hvordan de skal samarbeide med andre relevante aktører. Hamar kommune har et godt oppdatert planverk, med langt mer konsistens enn mange andre kommuner. Dette gir god gjenkjennelse i plandokumentene, men det kan også gi en del gjentakelser i de ulike planene. Vi ser at planen har mange overordnede samfunnsmål, dette gir

31 Sak 92/15 god sammenheng med øvrig planverk, men gir også klart uttrykk for at det mer er kommunens plan enn «næringslivets plan». Fremtidig næringspolitikk for Hamar Mål, tiltak og virkemidler. Mål om befolkningsvekst: Næringsplanen kunne med fordel sagt noe om hvilke framskrivninger som er gjort for befolkningsutviklingen i Hamarregionen. Altså, hva som er begrunnelsen for mål om 1 til 1,5 prosent befolkningsvekst. Hva vil være konsekvensen dersom en ikke får til en ønsket økning i innbyggertallet? I høringsutkastet er det på dette punkt vist til økonomiplanprosessen, og til at HrU skal ha det operative og driftsmessige arbeidet med å følge opp næringsplanen. Det fremkommer også at de ressursmessige oppfølgingene av tiltakene i næringsplanen vil bli vurdert i forbindelse med økonomiplan. Gitt at HrU skal iverksette og gjennomføre tiltak i tråd med næringsplanen, må kommunen sørge for at operatøren har tilstrekkelig midler til å gjøre dette. Komiteen skal i planarbeidet ha dialog og medvirkning med næringslivet Hamar kommunen skrev i planprogrammet til næringsplanen at man ville ha dialog med nabokommuner, næringslivet og aktører innenfor virkemiddelapparatet. Hvordan har det vært lagt til rette for dialog med disse? Hva som er kommet ut av dialog og medvirkning med næringslivet, og hvem disse er fremkommer ikke i vedlegg eller i plandokumentet. Fylkesrådet savner en oversikt over innkomne innspill og oversikt over aktører involvert i prosessen. Høringsforslaget til revidert Strategisk næringsplan gir, slik fylkesrådet ser det, inntrykk av i stor grad å være «utredningsbasert», og ikke et resultat av en større medvirkningsprosess med næringslivet og kunnskapsaktører som en del andre kommuner gjør i sine næringsplaner. Det regionale perspektivet i næringsplanen Det regionale perspektivet kunne vært mer gjennomgående behandlet og helhetlig ivaretatt. Det brukes ofte henvisninger til Hamarregionen i dokumentet. Utvikling av Hamar som innlandshovedstad og regionsenter er også en egen pilar i planen. Videre understrekes det at næringslivet ikke forholder seg til kommunegrenser. «Hamarregionen med sine fire kommuner er en ABS3-region; en region med felles arbeidsmarked, felles boligmarked, felles utdanningsinstitusjoner og felles servicefunksjoner og -institusjoner». I dokumentet fremheves ambisjonene som Regionrådet for Hamarregionens har for regionens arbeid med næringsutvikling. Her er en prioritering å se på behovet for utarbeiding av regional næringsplan (23). Etter fylkesrådets mening vil det vært naturlig at kommunene i Hamarregionen utarbeider næringsstrategier i fellesskap med et sterkt signal til næringslivet i regionen. Til tross for dette og det integrerte næringssamarbeidet tre av kommunene i regionen har gjennom HrU, har en valgt å gjennomføre en egen prosess på SNP. Hvorfor dette gjøres, er lite omtalt i planen. Hvilken dialog det har vært rundt dette med nabokommunene fremkommer heller ikke. Betyr dette at HrU skal ha fire ulike næringsstrategier/planer til grunn for sitt arbeid? Det vises også her til at Hamar kommune er deltager i en rekke prosjekter hvor HrU har prosjektledelsen, og hvor Hamarregionen er plassert i et større regionalt perspektiv. Dette gjelder prosjektinitiativ som: Regional samhandling Nord