Likestilling og forsikring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Likestilling og forsikring"

Transkript

1 Masterogave for mastergraden i samfunnsøkonomi ikestilling og forsikring Økonomiske følger av et forbud mot kjønnsdifferensierte forsikringsremier nja Fagervold aug Mai 2006 Økonomisk institutt Universitetet i Oslo

2 i Forord Denne ogaven har jeg skrevet som en avslutning å mastergraden i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Jeg har hatt sommerjobb i If Skadeforsikring, og min interesse for forsikring og tilknytning til If gjorde det naturlig å velge en roblemstilling innen dette området. Jeg vil takke Tom Sørli i If Skadeforsikring som tiset meg om denne roblemstillingen. Jeg har fra første stund synes at dette har vært et interessant tema, noe som har gjort skriveerioden til en sennende tid og lettet arbeidet betraktelig. Jeg vil også takke andre ved If Skadeforsikring for hjel og støtte gjennom arbeidet. Jeg vil da særlig nevne Odd alborg, Erlend Willand-Evensen og Ola Roll som har hjulet meg med å finne aktuelt tallmateriale og kommet med nyttige kommentarer og forslag. I tillegg vil jeg takke Jens Petter for korrekturlesing, støtte og interesse. Sist, men ikke minst vil jeg rette en stor takk til min veileder, rofessor Tore Nilssen. ans grundige gjennomlesing og kommentarer har vært til stor hjel gjennom hele ogaven. Oslo, mai 2006 nja Fagervold aug

3 ii Innhold 1 Innledning Kjønn og forsikring Kjønnsdifferensiering og forsikring Synsunkter Risiko og kjønn lternative forklaringsvariabler Mulige konsekvenser Teori Risiko og klassifisering Ugunstig utvalg Et forsikringsmarked med asymmetrisk informasjon Kategorisk diskriminering Uten kategorisering Kategorisering uten kostnader Kategorisering med kostnader Markedslikevekt Diskusjon Ugunstig utvalg Informativ kategorisering Modellens betingelser Konklusjon...50 Referanser... 52

4 1 1 Innledning Prinsiet for forsikring er å dele den økonomiske risikoen mellom ulike aktører i markedet. Forsikringsselskaet overtar forsikringstakerens risiko for økonomiske ta ved at forsikringstakerne betaler inn remie som dekker det økonomiske taet til de som blir utsatt for skade. På denne måten deler forsikringstakerne den økonomiske risikoen. For å kunne fastsette en riktig ris å risikoovertakelsen må risikoen estimeres så nøyaktig som mulig. På bakgrunn av statistikk og tidligere erfaringer kan man si noe om hvilke karakteristika som taler for at et individ er av høy- eller lavrisiko. Slike karakteristika kan være av både demografisk og atferdsbasert karakter. Demografiske variabler er kostnadseffektive og enkle å observere og er derfor oulære forklaringsvariabler i estimatene av skaderisiko. Kjønn brukes i utstrakt grad i så henseende innen ersonforsikringene og bilforsikring. Det er store kjønnsforskjeller i skadehyighet hva gjelder død, uførhet og bilskader, og dette gjenseiler seg i forsikringsselskaenes remiesetting. For ersonforsikringene går diskrimineringen begge veier. Kvinner blir oftere uføre enn menn, mens menn har lavere gjennomsnittlig levealder enn kvinner. For bilforsikring er unge menn i stor grad overreresentert å bilskadestatistikken. Slike statistisk verifiserbare forskjeller har gjort det mulig for forsikringsselskaene å benytte seg av statistisk diskriminering i remiesettingen, og kvinner og menn møter ulik ris å enkelte forsikringsrodukter. Bruk av demografiske kjennetegn som differensieringsvariable har møtt en del motstand da dette er faste karakteristika som ikke gjenseiler egen atferd. Det har i de senere årene ågått en diskusjon om kjønnsdifferensiering av forsikringsremier. ikestillingsombudet mener dette er et direkte brudd å likestillingsloven, og i mars 2003 bestemte likestillingsombudet at slik diskriminering ikke godtas innen skade- og sykeforsikring fra januar Forsikringsselskaene mener de gjennom dette vedtaket blir tvunget til å sette riser som ikke gjenseiler den risiko de faktisk overtar, og at tilbudet til forsikringstakerne vil bli dårligere. ikestillingsombudet hevder derimot at det finnes alternative forklaringsvariabler som kan brukes i stedet for kjønn, slik at nøyaktigheten i remiesettingen ikke vil reduseres nevneverdig. Fra et samfunnsøkonomisk ersektiv skal risene stå i forhold til kostnadene ved å rodusere varen. Forsikring er et noe sesielt rodukt i så henseende da kostnadene ved å tilby varen vil

5 2 avhenge av hvem som konsumerer den. Differensierte riser er en måte å tilasse risene mest mulig til den faktiske kostnaden for hver enkelt grue. Den offentlige debatten rundt kjønnsdifferensiering dreier seg i stor grad om likhetsrinsiet. Fra et økonomisk ersektiv vil det derimot være effisiens som er i fokus. Jeg vil i denne ogaven se nærmere å hvilke økonomiske følger et forbud mot kjønnsdifferensierte riser vil kunne gi. En hovedbekymring fra Finansnæringens hovedorganisasjon, som også de fleste økonomer deler, er faren for et ugunstig utvalg. Ved innføring av kjønnsnøytrale riser vil ikke remien reresentere den faktiske risikoen forsikringsselskaet overtar, og forsikringstakere med lav risiko vil måtte subsidiere dem med høy risiko. Dette kan føre til at de med lav risiko vil ofatte risen som for høy i forhold til deres risiko og dermed helt eller delvis trekke seg ut av markedet. Resultatet blir desto høyere riser da risen vektes etter kjønnssammensetningen i orteføljen. Et annet sørsmål som reiser seg, er effekten å forsikringstakernes totale nytte. Kjønnsnøytrale riser vil åføre lavrisikogruen et ta og høyrisikogruen en gevinst, men vil taet være større enn gevinsten? Et forsikringsselska vil aldri kunne vite nøyaktig hvem som er av høy- og lavrisiko, og kategorisering ut fra tidligere erfaringer vil derfor være nødvendig for en mest mulig riktig remiesetting. lternative variabler, som likestillingsombudet viser til, vil ikke kunne erstatte kjønn som forklaringsvariabel. Forskjellene mellom menn og kvinner består selv etter at andre variabler er tatt i betraktning. I tillegg vil atferdsbaserte variabler ofte være mer kostbare og vanskeligere å innhente. Fra et økonomisk ersektiv er det av stor betydning at forklaringsvariabelen både er kostnadsfri og informativ, og kjønn er en slik variabel. Økonomiske resultater viser at om disse to betingelsene er ofylt, vil statistisk diskriminering alltid være en Kaldor-icks-forbedring. De gjennomsnittlige risene ved kjønnsdifferensierte riser vil være lavere grunnet endring i otefølje-sammensetningen, og høyrisikogruens ta vil kunne komenseres av lavrisikogruens gevinst. Kaittel 2 gjennomgår bakgrunnen for roblemstillingen med aktuelle fakta om kjønn og forsikring, de involverte arters synsunkter, alternative løsninger og eventuelle følger av forbudet. I kaittel 3 bruker jeg økonomisk teori til å belyse sørsmålene som reiser seg i kaittel 2, og enkelte momenter drøftes videre i kaittel 4. vslutningsvis vil jeg konkludere og osummere.

6 3 2 Kjønn og forsikring Markedet for forsikring skaes ved at forsikringstakerne er villige til å betale en fastsatt sum for å overføre risikoen for eventuelle fremtidige økonomiske ta forårsaket av sykdom, død, uførhet eller skade. For at forsikringsselskaene skal kunne sette en riktig ris å overtakelsen av risiko, må de kunne estimere den risikoen de faktisk overtar. Forsikringsselskaet vet lite eller ingenting om hver enkelt som individ, men ved hjel av statistisk materiale kan de identifisere gruer av forsikringstakere som reresenterer mindre og større risiko. På denne måten kan en kategorisere kundene i gruer slik at hver grues samlede ris vil dekke de forventede ta i gruen. Både demografiske og atferdsmessige variabler vil kunne brukes i denne kategoriseringen. Demografiske variabler som kjønn, alder og bosted er blitt brukt i stor grad da de er stabile, lett identifiserbare og kostnadseffektive i bruk Flanagan, ikestillingsombudet har i lengre tid arbeidet mot bruk av kjønn som en faktor i beregning av remier for forsikring. I mars 2003 kom likestillingsombudet frem til at en slik raksis ikke vil akseteres innenfor skade- og sykeforsikring. Forbudet mot kjønnsdifferensiering gjelder fra januar Kjønnsdifferensiering og forsikring Det foreligger to vedtak fra ikestillingsombudet de senere årene angående bruk av kjønn som beregningsfaktor i forsikring. Det første vedtaket er fra november 2000, hvor det tillates å kjønnsdifferensiere i livsforsikring. Det andre er fra mars 2003, hvor det som nevnt ble bestemt at kjønnsdifferensiering ikke godtas innen skadeforsikring FN, 2005c. v skadeforsikringer som ikke er ersonforsikringer, er det bare innen bilforsikring det differensieres ut fra kjønn. v ersonforsikringene innenfor skadeforsikring differensieres det etter kjønn i død- og uføreroduktet nnen sykdom og roduktet Kritisk sykdom. Ut fra FNs olysninger differensieres det ikke, eventuelt bare i liten grad, i helseforsikring, sykelønnsforsikring, ulykkesforsikring og yrkesskadeforsikring FN, 2005c. Denne informasjonen stemmer godt overens med If Skadeforsikrings raksis. 1 De har ulike remier for kvinner og menn for liv-, uføre-, og bilroduktene. 2 Både livselskaene og skadeselskaene tilbyr uføre- og livsforsikring. Produktet nnen sykdom som 1 Informasjon om If Skadeforsikring har jeg fått ved direkte samtaler med ansatte der. Det gjelder også for senere henvisninger til tallmateriale og informasjon fra If Skadeforsikring. 2 If Skadeforsikring tilbyr ikke roduktet Kritisk sykdom.

7 4 skadeselskaene tilbyr, skiller seg fra roduktet fra livselskaene å flere måter. Forsikringen livselskaene tilbyr, gir dekning uansett årsak, mens yrkessykdommer og yrkesulykker er unntatt i skadeforsikring da dette er dekket av den obligatoriske yrkesskadeforsikringen. I tillegg vil en forsikring fra et skadeselska være ettårig, mens roduktene fra livselskaene kan være flerårige. ikestillingsombudet sa seg i 2000 enig i at det foreligger saklige grunner til å benytte kjønn som faktor i livs- og ensjonsforsikringer. I likestillingsombudets vedtak av 17. november 2000 står det, ifølge FN 2005c, at kjønnsdifferensiering ikke er i strid med likestillingsloven hvis ulikheter ved for eksemel levealder og invaliditet gir seg utslag både når det er til uleme og når det er til gunst for vedkommende kjønn. Denne avgjørelsen begrunner likestillingsombudet med at det i livs-og ensjonsforsikringer ikke finnes alternative beregningsfaktorer som kan brukes i stedet for kjønn ikestillingsombudet, vis det ikke finnes alternative forklaringsvariabler for livsforsikring i livselskaene er det naturlig å anta at det samme gjelder for denne tye forsikring i skadeselskaene. FN tolker derfor disse uttalelsene fra likestillingsombudet angående livs- og ensjonsforsikringer dit hen at livsforsikringer tilbudt av skadeselskaene må gå under 2000-vedtaket. Det er foreløig noe uklart hvilke regler som vil gjelde for uførerodukter tilbudt av skadeselskaene. FN mener uføreroduktene tilbudt av skadeselskaene er nært beslektet med de uføreroduktene livselskaene tilbyr, og mener derfor at det vil være motstridende om andre regler skal gjelde her. FN arbeider derfor for at uføreforsikringer tilbudt av skadeselskaene skal gå under 2000-vedtaket, da de ikke ser noen grunn til at det skal være ulike regler her for skade- og livselskaene. Foreløig gjelder derfor 2003-vedtaket kun for alle skadeforsikringer som ikke er ersonforsikringer og for roduktet kritisk sykdom FN, 2005c. If Skadeforsikring har foreløig kun innført kjønnsnøytrale riser innenfor bilforsikring. 2.2 Synsunkter ikestillingsombudet legger i sin vurdering stor vekt å at statistiske kjennetegn ved menn og kvinner som gruer ikke kan forsvare at enkeltindivider behandles ulikt grunnet deres kjønn. Ombudet fastslår at en vurdering av kvinner og menn ut fra statistiske olysninger om kjønn skal anses for direkte diskriminering. I brev av til Forsikringsselskaene og FN skriver likestillingsombudet: "Det er ingen grunn til å betvile at statistikken som ligger til grunn for raksisen med å benytte kjønn som faktor er korrekt. Bruken av disse statistiske olysningene er derfor isolert sett et saklig argument. Det følger imidlertid av langvarig og fast raksis og av

8 5 likestillingslovens forarbeider at statistiske kjennetegn ved kvinner og menn som gruer normalt ikke kan legitimere ulik behandling av kvinner og menn som enkeltindivider. Det er et grunnleggende rinsi i likestillingsjussen at hver enkelt kvinne og mann har krav å å bli vurdert ut fra sine individuelle egenskaer. Dette gjelder selv om kjønn bare er en liten del av totalvurderingen og selv om statistikken er korrekt." ikestillingsombudet, 2003, s.3. Forsikringsselskaene er dyt uenige i likestillingsombudets avgjørelse og mener det gjør det vanskelig å fastsette riktige og rettferdige riser å forsikring. De fleste forsikringsselskaene benytter kjønn som variabel i mer eller mindre grad ved beregning av remie ved bilforsikringer, livs- og ensjonsforsikringer og enkelte sykeforsikringer. Selskaene begrunner dette med at man må ta hensyn til de statistiske fakta hva angår risiko for å kunne beregne en så riktig remie som mulig. Med bakgrunn i statistiske olysninger ser man at kjønn ofte åvirker risikoen i mer eller mindre grad. FN hevder at det innen forsikring å generell basis ikke er mulig å legge til grunn at hvert enkelt individ har krav å å bli bedømt individuelt. Det er et rinsi i forsikring at en skal vurdere risikoen best mulig, men likevel ikke i den grad at en vurderer hver enkelts konkrete forventede levealder eller sannsynlighet for uførhet og skade. Forsikring innebærer en risikoutjevning mellom ersoner, og det må derfor være kjennetegn ved gruer i befolkningen som avgjør risikoen FN, 2005a. Det generelle rinsiet for mest mulig korrekt risiko- og remieberegning kommer også til uttrykk i lov om forsikringsvirksomhet, FV, nr. 039, hvor det i 7-6 første ledd heter følgende: Et forsikringsselska skal benytte remier som står i rimelig forhold til den risiko som overtas og i forhold til selskaets økonomi. Premiene skal være tilstrekkelige til å gi sikkerhet for ofyllelse av de inngåtte forsikringsavtaler. Kredittilsynet skal føre kontroll for å åse at de remier som benyttes er i samsvar med dette. FN, 2005a, s.3. vor store avvik som er uaksetable sier loven ingenting om, men dette sørsmålet er imidlertid behandlet i NOU 1983:52 Forsikring i Norge: I både livs- og skadeforsikring bør tilsynet ha for øye at remier fra en forsikringsbransje eller større forsikringsgrue over tid ikke subsidierer en annen. FN, 2005a, s.3. vis signifikante 3 statistiske data som avhenger av kjønn utelates fra remieberegningene, vil næringen ifølge FN handle i strid med FV 7-6 FN, 2005a. Kredittilsynet støtter dette synsunktet. Etter kredittilsynets vurdering vil loven kreve at kjønn benyttes som faktor ved beregning av remie i de tilfellene hvor det foreligger betydelig statistisk materiale som viser 3 I FN-raorten sesifiseres signifikant med at det eksisterer en forskjell med 95% sannsynlighet.

9 6 at risikoen er vesentlig forskjellig for kvinner og menn. Ellers vil det føre til at kjønnet med lavest risiko må subsidiere det andre Kredittilsynet, Risiko og kjønn Kjønn benyttes først og fremst som faktor i bilforsikring og i ersonskaderoduktene, i tillegg til i livs- og ensjonsforsikring FN, Det finnes udiskutable statistiske data som dokumenterer at kjønn siller inn når det gjelder risiko for skade å bil, uførhet og død, noe heller ikke likestillingsombudet betviler. Personforsikring vil si at en ersons liv og helse forsikres. lder og kjønn er vesentlige faktorer som åvirker risikoen. Flere av roduktene innen syke- og uføreforsikring vil derfor ha samme statistiske materiale å legge til grunn som uføredekninger innen livsforsikring. Statistikk viser for eksemel at kvinner er overreresentert når det gjelder uførhet, slik Figur 2.1 viser. Dette gjenseiler seg i forsikringsselskaenes estimerte risiko for de ulike risikogruene. Den relative forskjellen i risikoen for å bli ufør er størst i begynnelsen av 30- årene. Som vi ser av Figur 2.2 og Figur 2.3 er risikoen for at en kvinne i denne alderen skal bli ufør, anslått til å være vel 60 % større enn for en jevnaldrende mann. Figur 2.1 Uføreensjonister r Prosent av befolkningen år Menn Kvinner lder Kilde: Tallmateriale fra Trygdestatistisk årbok 2005, s.125.

10 7 Figur 2.2 Risiko for uførhet Kvinner Menn Risiko lder Kilde: Tallmateriale fra If Skadeforsikring. Dette gjelder Ufør annen sykdom US, dvs. alle sykdommer bortsett fra yrkessykdom. De faktiske sannsynlighetene er ikke tatt med å y- aksen og alder er grovere inndelt enn orinnelig grunnet konfidensielt materiale. Figur 2.3 Menns risiko ift. kvinners 80 % 60 % 40 % Prosent 20 % 0 % -20 % % -60 % -80 % lder Kilde: Egne beregninger basert å tallmateriale fra If Skadeforsikring. Dette gjelder Ufør annen sykdom US, dvs. alle sykdommer bortsett fra yrkessykdom. Menns risiko i forhold risikomenn risikokvinner til kvinners er regnet ut som følger: 100 risiko kvinner

11 8 v Figur 2.4 ser vi at situasjonen er snudd for død. Kvinner har som kjent en høyere gjennomsnittlig levealder enn menn. er oereres det med risikoer som sier at en mann i midten av 30 årene har % høyere risiko for å dø det nærmeste året enn en jevnaldrende kvinne. Forsikringsremiene vil ikke bli tilsvarende ulike. dministrasjonsgebyr og andre faktorer som er uavhengige av kjønn og alder, jevner ut forskjellen i ris noe. Eksemelvis vil en kvinne i begynnelsen av 30 årene ha en årlig uføreremie som er ca. 45% høyere enn for en jevnaldrene mann. Figur 2.4 Døde r i yrkesaktive aldersgruer 2500 Menn Kvinner ntall døde r. år lder Kilde: Tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå, 2005a. Figuren er basert å gjennomsnitt Befolkningstall basert å middelfolkemengde, det vil si gjennomsnittet av folketallet ved årets begynnelse og årets slutt.

12 9 Figur 2.5 Risiko for død ved ulike aldre Menn Kvinner Risiko lder Kilde: Tallmateriale fra If Skadeforsikring. Dette gjelder død annen sykdom DS, det vil si alle sykdommer bortsett fra yrkessykdom. De faktiske sannsynlighetene er ikke tatt med å y- aksen og alder er grovere inndelt enn orinnelig grunnet konfidensielt materiale Figur 2.6 Differanse i risiko for død ved ulike aldre; menn ift. kvinner 500 % 400 % Prosent 300 % 200 % 100 % 0 % lder Kilde: Egne beregninger basert å tallmateriale fra If Skadeforsikring. Dette gjelder død annen sykdom DS, det vil si alle sykdommer bortsett fra yrkessykdom. Menns risiko i risikomenn risikokvinner forhold til kvinners er regnet ut som følger: 100 risiko kvinner

13 10 Det er i bilforsikring vi finner at risen varierer mest med hensyn å kjønn FN, Dette viser seg i størst grad for de helt unge bilførerne. Dokumentasjon fra If Skadeforsikring viser at en gutt å 18 år har 6 ganger større ulykkesrisiko enn normalrisikoen. Deretter eker risikokurven raskt nedover. En mann å år har under det dobbelte av normalrisikoen. En 18 år gammel kvinne har ca. 2,5 gang større ulykkesrisiko enn normalen. I års alderen har menn og kvinner omtrent lik risiko. Fra 30 år og oover har kvinner i gjennomsnitt 3 % flere skader enn menn, men kvinnenes skader koster mindre enn mennenes. 4 Fagsjef Ola Roll i If Skadeforsikring gir i Bergens Tidende et eksemel: En 20 år gammel kvinne uten bonus må betale rundt kroner for å forsikre en relativt liten og rimelig bil, mens en 20 år gammel mann må betale kroner for samme forsikring. Med den nye loven som gjør kjønnsdifferensiering ulovlig, må begge betale omtrent kroner i året. Grunnen til at det går o mer for kvinner enn det går ned for menn, er at risene er vektet. Det er flere menn enn kvinner som forsikrer biler Bergens Tidende, Dette er et litt ekstremt eksemel da det her er snakk om en ny bil med full kasko, noe som ikke er det vanligste tilfellet for en 20-åring, men det illustrerer noe av effekten ved den nye loven. Figur 2.7 og Figur 2.8 viser hvordan forskjellen jevner seg ut ettersom kunden blir eldre, og at kvinner etter hvert faktisk får høyere ris enn menn. 4 Tallene viser totaltall for forsikringsskader å bil, i hovedsak knyttet til bilkjøring. Tallene er korrigert for kjørelengde. If Skadeforsikring forsikrer vel 30 % av rivatbilene i Norge. Olysningene er hentet fra et intervju med Ola Roll i Bergens Tidende, , med små endringer da jeg i ettertid selv har snakket med Ola Roll å If.

14 11 Figur 2.7 Premieforlø alder vs. kjønn Menn Kvinner Premieindeks lder Kilde: If Skadeforsikring. Dette gjelder VW 1.6, P12, Oslo, ny bil, med ung bruker, ansvar og kasko. Figur 2.8 Differanse bilremie menn ift. kvinner Prosent 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % lder Kilde: Egne beregninger basert å tallmateriale fra If Skadeforsikring. Dette gjelder VW 1.6, P12, Oslo, ny bil, med ung bruker, ansvar og kasko. Differanse menns bilremie i forhold til remieindeksmenn remieindekskvinner kvinners er regnet ut som følger: 100 remieindeks kvinner

15 lternative forklaringsvariabler ikestillingsombudet mener at man i de fleste forsikringer vil ha alternative faktorer å legge vekt å, bortsett fra de forsikringer som er nært knyttet til dødsrisiko og levealder. Ombudet konkluderte i 2000 med at det forelå saklige grunner for å benytte kjønn som faktor ved livsog ensjonsforsikring. Begrunnelsen for at det blir godtatt med kjønnsdifferensiering her i motsetning til i syke- og skadeforsikringene, er at det man betaler i forsikringsremie skal dekke den utbetalingen man en gang vil få. Det vil si at livroduktene i stor grad er et sarerodukt heller enn forsikring og derfor vil andre rinsier gjøre seg gjeldende. Ved forsikringer som gir engangsutbetaling ved død, vil det beregnes en høyere remie for menn enn for kvinner, fordi menn statistisk sett dør tidligere enn kvinner. Når forsikringen betales over tid, eksemelvis ensjonsforsikringer, vil det beregnes en høyere remie for kvinner enn for menn, fordi kvinner statistisk sett lever lenger enn menn. Kjønn er en viktig variabel i livsog ensjonsforsikringer, og det finnes få andre alternative faktorer å legge vekt å ved beregning av forsikringsremiene. ikestillingsombudet mener derimot at det for skade- og sykeforsikring finnes alternative faktorer en kan benytte. Ombudet mener at siden sykdom og uførhet åvirkes av atferd, vil sykdomshistorie for individet og familien, helseerklæring, livsstil, alder og jobb gi et godt nok grunnlag for risikokategorisering selv om kjønn utelates. For bilforsikring mener ombudet at man også her har en rekke andre faktorer å gå ut i fra, som kjørelengde, biltye, bilens alder, bosted, bonus og lignende ikestillingsombudet, Det faktum at unge menn utgjør en større risiko enn unge kvinner i trafikken må altså vike for likestillingen, og andre atferdsbaserte kriterier må være tilstrekkelig for klassifisering. Finansnæringens hovedorganisasjon stiller seg sketisk til at disse alternativene vil veie o for kjønnsdifferensiering. Forsikringsselskaene benytter seg allerede av mange av de nevnte faktorene for i størst mulig grad å vurdere den enkeltes risiko. Disse faktorene fanger ikke i tilstrekkelig grad o de betydelige forskjellene det er i risiko mellom kjønnene. I sin raort viser FN til data fra Statistisk sentralbyrå som viser at det er betydelige forskjeller i uførhet og dødelighet mellom kvinner og menn, selv etter at det er tatt hensyn til hvilket yrke disse ersonene har hatt.

16 13 Figur 2.9 Forventet levealder etter yrke, Kilde : FN 2005a. Figur 2.10 Uføreintensitet etter høyeste utdanning og kjønn Kilde: FN 2005a. Selv etter at befolkningen er gruert etter yrke, ser vi av Figur 2.9 at det er store forskjeller i forventet levealder for menn og kvinner. For uførhet viser statistisk materiale at

17 14 utdanningsnivå siller en stor rolle i risikoen for å bli ufør. De med grunnskole eller ingen utdanning blir klart oftere uføre enn de med høyere utdanning. 5 Også her viser tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå at det innen hver gruering er forskjell mellom kvinner og menn. Et annet asekt er at atferdsbaserte faktorer ofte er uegnet til å brukes som risikoarametre fordi de er ustabile over tid og vanskelige å definere. I tillegg setter bioteknologiloven en stoer for innhenting av informasjon rundt arvelige sykdommer, da det ikke er lov å bruke familiens sykehistorie som risikoarameter. FN er uenig i vurderingen til likestillingsombudet som hevder at det ikke vil gi særlig store utslag for selskaene å fjerne kjønn som faktor. Et vesentlig dårligere forsikringstilbud til kundene kan bli resultatet FN, Selskaene vil forsøke å finne andre kjennetegn som er korrelert med kjønn og risiko, og differensiere etter disse. Finansnæringens hovedorganisasjon mener at det nok kan finnes slike faktorer, men at det da ikke vil være mulig å fastsette risikoen like godt som i dag. Ifølge Ola Roll i If Skadeforsikring vil det også være begrenset hvor mye mer informasjon enn det de allerede krever, det vil være kostnadseffektivt å innhente. Å skaffe detaljert informasjon om hver enkelt kunde i større grad enn det de allerede gjør, vil kreve både tid og ressurser. Det er i tillegg grenser for hvor mye tid kundene er villige til å bruke å å svare å sørsmål for å gi forsikringsselskaene den informasjonen de ønsker. 2.5 Mulige konsekvenser Konsekvensene av at kjønn ikke lenger kan benyttes som beregningsfaktor, vil være av størst betydning for bilforsikring og ersonroduktene. Kjønnsdifferensiering forekommer også soradisk i andre bransjer, men konsekvensene antas av selskaene å være ubetydelige for disse FN, Det vil bli vanskeligere, om ikke umulig, å sette risikoen like nøyaktig som i dag. Selskaene vil derfor ha vanskeligheter med å sette en riktig ris å risikoen som overtas. Dette kan få flere uheldige konsekvenser. En hovedbekymring er konsekvenser som har med kundenes seleksjon å gjøre. De fleste forsikringer er i dag frivillige. Dette innebærer at man risikerer at lavrisikogruen vil velge bort å forsikre seg dersom selskaene benytter en kjønnsnøytral tariff. I for eksemel bilforsikring vil en kjønnsnøytral tariff si at unge kvinner må subsidiere unge menn. vis dette i stor grad fører til at unge kvinner velger bort 5 ndelen i befolkningen med grunnskole eller ingen utdanning er mye høyere for de eldre enn for de yngre. En del av overrisikoen for at lavt utdannede blir uføre må derfor tilskrives alder. Et annet oeng er at utdanningsnivået gir utslag i hvilke jobber en har. For eksemel så har høyt utdannede oftere ikke-fysisk arbeid, hvilket innebærer forholdsvis lav risiko.

18 15 de frivillige delene av bilforsikring eller lar være å kjøe bil, vil kjønnsandelen i orteføljen endre seg. Unge menns risiko vil da bli vektet enda mer i beregning av den kjønnsnøytrale forsikringsremien, og risen til forbrukerne vil øke. Dette kan igjen føre til at flere i gruen med lav risiko velger å ikke forsikre seg, som nok en gang vil føre til remieøkning. Et resultat av dette kan i ytterste konsekvens bli at man står igjen med et tilbud som bare er interessant for høyrisikogruene, med like høy, eller høyere remie enn denne gruen ville fått dersom selskaene hadde kunnet risdifferensiere. Samfunnsmessig antas det å være en mindre god løsning at gruer av forsikringstakere velger å stå uten forsikring begrunnet i at forsikringsremiene ofattes som uriktige FN, Også for forsikringsselskaene vil dette kunne by å roblemer. t remien skal kunne endres kontinuerlig ettersom kjønnsandelen i orteføljen endres er urealistisk. Premieendringer krever en viss tid. Kjønnsandelen av kundene vil åvirke selskaets rofitt; i bilforsikring vil uventet mange kvinner gi gode resultater, mens uventet mange menn vil gi dårlige resultater. Selskaene vil også kunne få roblemer i forhold til reassuranse. Dersom forsikringsselskaene ikke kan overbevise reassurandørene om at selskaets remier står i rimelig forhold til den risiko de har overtatt, vil reassurandørene kreve høyere remie eller i verste fall avslå gjenforsikring FN, En annen mulig følge er at lavrisikogruene vil få en bedre ris i land som tillater risdifferensiering. Disse kan da velge å flytte forsikringene til utlandet. I denne sammenheng er det et oeng at EU landene også har roblemstillingen oe til vurdering. De har frist å seg til 21. desember 2007 for å imlementere et forbud mot kjønnsdifferensiering i egen lovgivning. EU-landene har i motsetning til Norge en mulighet for å legge inn en unntaksklausul: Dersom det kan dokumenteres statistisk at kjønn utgjør en forskjell i vurdering av risiko, er dette en aksetabel grunn for å differensiere forsikringsremier etter kjønn. Det er verdt å merke seg at det i Sverige er foreslått å unnta forsikringstjenester fra forbudet mot kjønnsdiskriminering. Dette kan føre til at norske kunder vil ha mulighet til å velge seg bort fra det norske forsikringsmarkedet, og dette kan gi en vanskelig konkurransesituasjon for de norske forsikringsselskaene FN, 2005b. ikestillingsombudet og FN utviser stor uenighet og ulike syn i denne saken. ikestillingsombudet mener likestilling kommer først, og at forsikringstilbudet ikke vil forverres nevneverdig da kundene kan kategoriseres etter andre kriterier. FN mener at dette

19 16 vil bli særdeles vanskelig, og at vi vil få følger som ugunstig utvalg og et dårligere forsikringstilbud til forsikringstakerne. Motstanden av statistisk diskriminering med hensyn å kjønn begrunnes med likhetsrinsiet og rettigheten til å bli behandlet likt uavhengig av kjønn. For økonomer dreier diskusjonen seg om velferdseffekter. En hovedbekymring er om et forbud mot kjønnsdifferensiering i rising av forsikring vil føre til at lavrisikogruen trekker seg ut av markedet. Et annet sørsmål som reiser seg er om de økonomiske taene ved et slikt forbud vil være større en gevinstene. va med alternative forklaringsvariabler, vil dette kunne erstatte kjønn og vil det være effisient? Disse sørsmålene vil jeg forsøke å belyse i neste kaittel ved hjel av aktuell økonomisk teori.

20 17 3 Teori 3.1 Risiko og klassifisering Gruen av forsikrede deler den økonomiske risikoen de står ovenfor i fremtiden ved at forsikringsselskaet får inn tilstrekkelig remie for å dekke de utbetalingene som kreves. En gjennomsnittlig verdi av skader, det vil si frekvens og alvorlighetsgrad å skadene i en gitt grue er et mål å fremtidig risiko. Et annet mål å risiko er graden av variasjon Baranoff, Et forsikringsselska må ta høyde for at deres estimater ikke er helt korrekte, og må ha dekning for at utbetalingen kan bli høyere enn antatt. Et forsikringsselska har ingen mulighet til å forutse et enkelt individs risiko, og trenger heller ikke det. Det som er av betydning er hvor mange og hvor store utbetalingene vil bli, ikke til hvem Baranoff, Enkeltersoner har mulighet til å gjøre omtrentlige kalkulasjoner angående egen fremtid ved å gjøre bruk av rivat informasjon som forsikringsselskaene ikke har Flanagan,1985. Vi står dermed overfor et tilfelle av asymmetrisk informasjon. Selvseleksjonsmekanismen omtales ofte i økonomisk litteratur som en løsning å dette. Det vil si at forsikringsselskaene tilbyr en meny av kontrakter slik at høyrisikokundene vil kjøe en dyr forsikring med høy dekning, mens lavrisikokundene vil kjøe billigere forsikring med lavere dekning. En annen måte for forsikringsselskaene å tilnærme seg roblemet med asymmetrisk informasjon er å observere karakteristika som er korrelert med risikoklasse og kategorisere forsikringstakerne etter dette. Man kategoriserer da risiko ufullstendig. Ufullstendig i den forstand at man deler inn i gruer hvor gjennomsnittsrisikoen er høyere i den ene gruen enn i den andre, men et enkeltindivid med lav risiko kan likevel havne i høyrisikogruen oy, Ved å gjøre bruk av erfaring og tilgjengelig statistikk kan et forsikringsselska gjøre seg o en velvurdert og begrunnet mening om hvilke gruer som reresenterer mindre risiko enn andre. En forutsetning for å kunne dra nytte av statistisk grunnlag er at man har et relativt stort utvalg. Fordelen med et stort utvalg er De store talls lov som er et av fundamentene i forsikring. De store talls lov sier at ettersom antallet i utvalget øker, vil variasjonen rundt forventningen reduseres. Et viktig kriterium for at De store talls lov skal fungere, er at observasjonene er hentet fra et relativt homogent utvalg. Man vil derfor etterstrebe å samle de individene med lik risiko i en grue, slik at de som deler risikoen deltar å et så likt grunnlag

Veiledning til Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 høsten 2009

Veiledning til Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 høsten 2009 Jon Vislie Oktober 009 Veiledning til Obligatorisk øvelsesogave ECON 360/460 høsten 009 Ogave. I den lukkede økonomien du betrakter er det to gruer av arbeidstakere; en grue vi kaller og en grue vi kaller.

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON Kollektive goder har to sentrale karakteristika:

Sensorveiledning til eksamen i ECON Kollektive goder har to sentrale karakteristika: Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 4.0.004 Ogave (vekt /3) (a) Kollektive goder har to sentrale karakteristika: () Ikke eksklusivitet; dvs. ingen kan utestenges fra å konsumere godet når det først er

Detaljer

(1) Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

(1) Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd Økonomisk Institutt, setember 005 Robert G. Hansen, rom 108 Osummering av forelesningen 3.09 Hovedtemaer: (1) Konsumentoverskudd, rodusentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kaittel 6 og 10,

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Sensorveiledning til eksamen i ECON Sensorveiledning til eksamen i ECON 1210 14.01.2005 Ogave 1 (vekt 20%) Definisjon Eksterne virkninger er samfunnsøkonomiske kostnader/gevinster ved roduksjon og/eller konsum som enkeltaktørene ikke blir

Detaljer

Skjulte egenskaper (hidden characteristics)

Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Ny klasse av situasjoner, kap. 7 i Hendrikse (Se bort fra avsnitt 7.5; ikke kjernepensum) Forskjellig fra skjult handling (hidden action) (kap. 6) Men her: Skjulte

Detaljer

Veiledning oppgave 4 kap. 3 (seminaruke 42): ECON 3610/4610

Veiledning oppgave 4 kap. 3 (seminaruke 42): ECON 3610/4610 Jon Vislie; oktober 007 Veiledning ogave 4 ka. 3 (seminaruke 4): ECON 360/460 I en økonomi roduseres én konsumvare i mengde x, kun ved hjel av elektrisitet, symboliseret ved E. Produksjonsteknologien for

Detaljer

Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees

Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees Tar opp forskjellige egenskaper ved markeder under usikkerhet. I virkeligheten usikkerhet i mange markeder, bl.a. usikkerhet om kvalitet på varen i et spotmarked,

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i 2200, mai 06

Løsningsforslag til eksamen i 2200, mai 06 Løsningsforslag til eksamen i 00, mai 06 1. (a) f (K) = (1 K )( K) = 4K(1 K ), ved kjerneregelen. (llers kan en multilisere ut og så derivere.) (b) dy/dt = F 1(K, t)(dk/dt) +F (K, t) = F 1(K, t)( rk 0

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 004 SØK 00 Besvarelse nr : Innføring i mikro OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Oppsummering av forelesningen 16.09. (1) Elastisiteter. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 1208.

Oppsummering av forelesningen 16.09. (1) Elastisiteter. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 1208. Økonomisk Institutt, setember 005 Robert G. Hansen, rom 08 Osummering av forelesningen 6.09 Hovedtemaer: () Elastisiteter (S & W kaittel 5, RH 3.) () Konsumentens tilasning ( S & W kaittel 6, RH 3.) ()

Detaljer

Veiledning oppgave 3 kap. 2

Veiledning oppgave 3 kap. 2 1 Jon Vislie; setember 29 Veiledning ogave 3 ka. 2 ECON 361/461 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk olitikk Vi betrakter en lukket økonomi der vi ser utelukkende å bruk av vannkraftrodusert energi

Detaljer

Forelesninger i forsikringsrett

Forelesninger i forsikringsrett Forelesninger i forsikringsrett Forelesninger i forsikringsrett Stipendiat Kaja Malling Nordisk Institutt for Sjørett Nr Dato Tid Sted Foreleser Tema 1. 17.02 14.15-16.00 2. 24.02 14.15-16.00 3. 03.03

Detaljer

Samfunnsøkonomisk overskudd

Samfunnsøkonomisk overskudd Kaittel 13 Samfunnsøkonomisk overskudd Løsninger Ogave 13.1 Betalingsvillighet uttrykker hvor mye konsumenten er villig til å betale for en bestemt mengde av et gode. For eksemel kan du være villig til

Detaljer

ECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007

ECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007 ECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007 Hilde Bojer 3. mai 2007 Innhold Kapittel 15: Asymmetrisk informasjon i produktmarkedet The market for lemons Noen løsninger Sykeforsikring Kapittel 15: Asymmetrisk

Detaljer

= 5, forventet inntekt er 26

= 5, forventet inntekt er 26 Eksempel på optimal risikodeling Hevdet forrige gang at i en kontrakt mellom en risikonøytral og en risikoavers person burde den risikonøytrale bære all risiko Kan illustrere dette i en enkel situasjon,

Detaljer

Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes.

Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes. Skjulte egenskaper Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes. Nobel-prisen 2001: George Akerlof, Joseph Stiglitz, Michael Spence Noen eksempler

Detaljer

Modeller med skjult atferd

Modeller med skjult atferd Modeller med skjult atferd I dag og neste gang: Kap. 6 i GH, skjult atferd Ser først på en situasjon med fullstendig informasjon, ikke skjult atferd, for å vise kontrasten i resultatene En prinsipal, en

Detaljer

Kapittel 3. Kort og godt om markedet. Løsninger. Oppgave 3.1 Tilbudskurven er stigende i et pris-mengde diagram.

Kapittel 3. Kort og godt om markedet. Løsninger. Oppgave 3.1 Tilbudskurven er stigende i et pris-mengde diagram. Kaittel 3 Kort og godt om markedet Løsninger Ogave 3.1 Tilbudskurven er stigende i et ris-mengde diagram. T Den ositive helningen (stigende kurve) kan begrunnes å to måter. (i) Når risen å en vare øker,

Detaljer

SØK400 våren 2002, oppgave 9 v/d. Lund

SØK400 våren 2002, oppgave 9 v/d. Lund SØK400 våren 2002, oppgave 9 v/d. Lund Igjen har vi en eksamensoppgave som ligger veldig nær noe som står under Applications i boka, nemlig 4.B4 og oppgave 13 til kapittel 4. Boka bruker toppskrift G der

Detaljer

Uke 36 Markedseffektivitet

Uke 36 Markedseffektivitet Velferdsøkonomi Vi skal starte med å definere betingelsene for areto Effektiv allokering. Uke 36 Markedseffektivitet J. S. Kaittel 3 Vi skal deretter vise at markedsløsningen er areto Effektiv under visse

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Hva du skal kunne: «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («tax incidence»)

Hva du skal kunne: «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («tax incidence») «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker risen å brus dersom myndighetene legger å en avgift å 5 kroner er liter? Svaret avhenger av risfølsomheten i tilbud og ettersørsel.

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol Monopol Forskjellige typer atferd i produktmarkedet Forrige gang: Prisfast kvantumstipasser I dag motsatt ytterlighet: Monopol, ØABL avsn. 6.1 Fortsatt prisfast kvantumstilpasser i faktormarkedene Monopol

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 27. oktober 2011 Sosialforsikring: kort

Detaljer

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: 12/1623 Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: Saksnummer: 12/1623 Lovgrunnlag: likestillingsloven 3 jf. 4. Dato for uttalelse: 21.03.2013 Likestillings-

Detaljer

Forsikringsrett. 14.15-16 װ Trine-Lise Forsikringens dekningsfelt. 3 װ Trine-Lise װ 7. 26. 3

Forsikringsrett. 14.15-16 װ Trine-Lise Forsikringens dekningsfelt. 3 װ Trine-Lise װ 7. 26. 3 Forsikringsrett o Professor Trine Lise Wilhelmsen o Nordisk institutt for sjørett o t.l.wilhelmsen@jus.uio. no Trine-Lise Wilhelmsen 1 Nr Dato Tid Sted Foreleser Tema 1. 04.2 14.15-16 DN Trine-Lise Introduksjon

Detaljer

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter

Detaljer

Ditt forsikringsbevis

Ditt forsikringsbevis Ditt forsikringsbevis Engangsutbetalinger ved: død arbeidsuførhet medisinsk invaliditet Statoil ASA Forsikringsordning i Storebrand for ansatte i Statoil ASA Side 1 av 5 Avtaleinformasjon Forsikringsbeløpene

Detaljer

Kapittel 9 og 10: Hypotesetesting

Kapittel 9 og 10: Hypotesetesting Kaittel 9 og 1 yotesetesting yotesetesting er en standard vitenskaelig fremgangsmåte for å sjekke åstander. Generell roblemstilling Basert å informasjonen i data fra et tilfeldig utvalg ønsker vi å undersøke

Detaljer

Forsikringsrett. o Professor Trine Lise Wilhelmsen o Nordisk institutt for sjørett o t.l.wilhelmsen@jus.uio. no

Forsikringsrett. o Professor Trine Lise Wilhelmsen o Nordisk institutt for sjørett o t.l.wilhelmsen@jus.uio. no Forsikringsrett o Professor Trine Lise Wilhelmsen o Nordisk institutt for sjørett o t.l.wilhelmsen@jus.uio. no Trine-Lise Wilhelmsen 1 Nr Dato Tid Sted Foreleser Tema 1. 04.2 14.15-16 DN Trine-Lise Introduksjon

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE. Til ansatte i

INFORMASJONSBROSJYRE. Til ansatte i Til ansatte i Dette heftet er ment å gi en oversikt over de forsikringer som Helse Midt-Norge har tegnet for sine ansatte. Forsikringsordningene er med på å skape en økonomisk trygghet for deg og din familie.

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Sensorveiledning til eksamen i ECON Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen

Detaljer

Forelesninger i forsikringsrett

Forelesninger i forsikringsrett Forelesninger i forsikringsrett Forelesninger i forsikringsrett Stipendiat Kaja de Vibe Malling Nordisk Institutt for Sjørett Nr Dato Tid Sted Foreleser Tema 1. 26.01 14.15-16 Kaja Introduksjon 2. 02.02

Detaljer

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011 NOTAT To kvinner klaget til Ombudet fordi arbeidsgiver ikke ville utbetale bonus for 2009, på bakgrunn av at de ikke hadde vært til stede på grunn av foreldrepermisjon. De hevdet at bonusen ikke var resultatbasert,

Detaljer

ECON1210 Repetisjonsoppgaver med noen løsningsforslag i stikkordsform. (revidert )

ECON1210 Repetisjonsoppgaver med noen løsningsforslag i stikkordsform. (revidert ) ECON0 Reetisjonsogaver med noen løsningsforslag i stikkordsform. (revidert 0.05.0) OBS: Dette er ikke fullstendige løsningsforslag!!!. Hva er de viktigste forutsetningene for et marked med fullkommen konkurranse?

Detaljer

b) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs.

b) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs. Eksamen i: MET 040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 31 Mai 2007 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Litt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians.

Litt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians. H. Goldstein Revidert januar 2008 Litt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians. Dette notatet er ment å illustrere noen begreper fra Løvås, kapittel

Detaljer

NOTAT OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / 21.09.

NOTAT OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / 21.09. NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / Dato: 21.09.2011 Bonusordning ikke diskriminerende for kvinne i foreldrepermisjon En kvinne anførte

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

Medlemsforsikringer. www.personellforbundet.no

Medlemsforsikringer. www.personellforbundet.no Medlemsforsikringer www.personellforbundet.no Innholdsfortegnelse Side 3 Obligatorisk Dødsfallforsikring forsikringfor medlem Uføreforsikring for medlem Side 5 Dødsfallforsikring for ektefelle/samboer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Eksamensdag: Torsdag 7. desember -06 Sensur kunngjøres: 4. januar 2007 Tid for eksamen: kl. 09:00 12:00 Oppgavesettet

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2658-14.10.1996

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2658-14.10.1996 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2658-14.10.1996 FJØRFE - Informasjon vedr. avbruddsdekning - FAL 2-1. Sikrede

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //

Detaljer

Personforsikringer. Å bli ufør er en strek i regninga

Personforsikringer. Å bli ufør er en strek i regninga Personforsikringer Å bli ufør er en strek i regninga LOfavør personforsikringer brosjyre A5.indd 1 15.09.11 10.31 Økonomisk trygghet når det virkelig gjelder Mange kan få seg en ubehagelig overraskelse

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

Norges Forsikringsforbund søkte i brev av 20. januar 1999 om dispensasjon fra konkurranselovens

Norges Forsikringsforbund søkte i brev av 20. januar 1999 om dispensasjon fra konkurranselovens V1999-19 20.07.99 Konkurranseloven 3-9 - Norges Forsikringsforbunds klage på Konkurransetilsynets vedtak V99-19 av 19. april 1999 om avslag på søknad om dispensasjon fra konkurranselovens forbudsbestemmelser

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 1758-24.5.1993 Sykeavbrudd - Spørsmål om endring/oppsigelse av forsikringsavtalen er i samsvar med FAL 12-7, 2. og 4. ledd. Forsikrede tegnet sykeavbruddsforsikring

Detaljer

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 12. mars 2002

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 12. mars 2002 Usikkerhet, disposisjon Denne og neste forelesning: o Et individs beslutninger under usikkerhet o Varian kapittel 11 De to forelesningene deretter: o Markeder under usikkerhet, finansmarkeder o Frikonkurranse;

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Prising av skadeforsikring i teori og praksis. Jon Holtan If Skadeforsikring

Prising av skadeforsikring i teori og praksis. Jon Holtan If Skadeforsikring Prising av skadeforsikring i teori og praksis Jon Holtan If Skadeforsikring 1 Hva mener vi med rettferdige priser i forsikring? Begrepet "rettferdig" er ikke entydig i sin definisjon. De fleste vil si

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende

Detaljer

Sammendrag av sak og uttalelse

Sammendrag av sak og uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet?

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? ECON3610 Forelesning 6 Generelle effektivitetskriterier Velferdsteoriens to hovedteoremer Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? En samfunnsøkonomisk effektiv allokering (S&V s. 90): en allokering som

Detaljer

En produsent er monopolist hvis han er enetilbyder av et gode uten nære substitutter.

En produsent er monopolist hvis han er enetilbyder av et gode uten nære substitutter. Økonomisk Institutt, oktober 2005 Robert G. Hansen, rom 1208 Osummering av forelesningen 14.10 Tema: onool (S & W kaittel 12, RH 4.1) Årsaker til monool Ufullkommen konkurranse er samlebetegnelsen for

Detaljer

Innhold. 1. Innledning... 3. 2 Metodikken... 4. 3 Dødlighetsrisiko... 6. 4 Opplevelsesrisiko... 8. 5 Uførhetsrisiko... 9

Innhold. 1. Innledning... 3. 2 Metodikken... 4. 3 Dødlighetsrisiko... 6. 4 Opplevelsesrisiko... 8. 5 Uførhetsrisiko... 9 Risikobasert tilsyn Modul for forsikringsrisiko i livsforsikring Evaluering av forsikringsrisikonivå DATO: 15.09.2010 Innhold 1. Innledning... 3 2 Metodikken... 4 3 Dødlighetsrisiko... 6 4 Opplevelsesrisiko...

Detaljer

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

OPPGAVER TIL SEMINARET I SØK400 MIKROØKONOMISK TEORI, TREDJE AVDELING, VÅREN 2002

OPPGAVER TIL SEMINARET I SØK400 MIKROØKONOMISK TEORI, TREDJE AVDELING, VÅREN 2002 Økonomisk institutt Universitetet i Oslo OPPGAVER TIL SEMINARET I SØK400 MIKROØKONOMISK TEORI, TREDJE AVDELING, VÅREN 2002 Oppgave (Eksamen V-98, oppg. ) Betrakt et individ som maksimerer forventet nytte.

Detaljer

Forsikringsvilkår. Uføreforsikring med forskuttering - Tilleggsdekning til gruppelivsforsikring

Forsikringsvilkår. Uføreforsikring med forskuttering - Tilleggsdekning til gruppelivsforsikring Forsikringsvilkår Uføreforsikring med forskuttering - Tilleggsdekning til gruppelivsforsikring Vilkår nr. V2023 Gjelder fra 01.01.2014 Innhold: 1. Hvem forsikringen gjelder for helseopplysninger ved innmelding...

Detaljer

Løsningsforslag for første obligatoriske oppgave i STK1100 Våren 2007 Av Ingunn Fride Tvete

Løsningsforslag for første obligatoriske oppgave i STK1100 Våren 2007 Av Ingunn Fride Tvete Løsningsforslag for første obligatoriske oppgave i STK00 Våren 2007 Av Ingunn Fride Tvete NB! Feil kan forekomme. Oppgave T er levetiden for en bestemt type elektronisk komponent, med sannsynlighetstetthet:

Detaljer

A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som apotektekniker ved B. Vikariatet ble forlenget med ett år i juni 2010.

A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som apotektekniker ved B. Vikariatet ble forlenget med ett år i juni 2010. Vår ref.: Dato: 11/1459 16.04.2012 Saksnummer: 11/1459 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 12. mars 2012 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som

Detaljer

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i

Detaljer

VILKÅR FOR GRUPPELIVSFORSIKRING

VILKÅR FOR GRUPPELIVSFORSIKRING VILKÅR FOR GRUPPELIVSFORSIKRING Gjelder fra 01.01.2006 INNHOLD 1. FORHOLDET TIL FORSIKRINGSBEVIS OG FRAVIKELIG LOV... 2. DEFINISJONER... 3. HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER...

Detaljer

Forslag til obligatoriske oppgaver i ECON 2200 våren For å lette lesingen er den opprinnelige oppgave teksten satt i kursiv.

Forslag til obligatoriske oppgaver i ECON 2200 våren For å lette lesingen er den opprinnelige oppgave teksten satt i kursiv. Eric Nævdal og Jon Vislie; 2. aril 27 Forslag til obligatoriske ogaver i ECON 22 våren 27. For å lette lesingen er den orinnelige ogave teksten satt i kursiv. Ogave. 3 2 a) Hvis f( K) = ( K + ), finn f

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

Sensorveiledning til eksamensoppgave i ECON 3610/4610; vår 2004

Sensorveiledning til eksamensoppgave i ECON 3610/4610; vår 2004 1 Sensorveiledning til eksamensoppgave i ECON 3610/4610; vår 2004 a) Vi har produksjonsmuligheter av typen y R R-B Produksjonsmulighetskurven begynner i punktet ( = 0, y = R). Hvis > 0, har vi y = R B

Detaljer

Alle skal være med. Videre planer for forsikringsløsningene i Finansportalen.no. Av Jon Erland Madsen Nettansvarlig forsikring

Alle skal være med. Videre planer for forsikringsløsningene i Finansportalen.no. Av Jon Erland Madsen Nettansvarlig forsikring Alle skal være med Videre planer for forsikringsløsningene i Finansportalen.no Av Jon Erland Madsen Nettansvarlig forsikring Åtte forsikringskalkulatorer Kalkulatorer Deltakere 1. Bilforsikring 2. Innboforsikring

Detaljer

Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen

Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Indikatorer i Elevundersøkelsen Notat Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Mai 2010 Forfatter: bbr Sist lagret: 11.05.2010 15:08:00 Sist utskrevet: 11.05.2010

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

For å vise at en utilitarist vil gi mer til et individ etter ulykken,

For å vise at en utilitarist vil gi mer til et individ etter ulykken, Løsningsforslag oppgave 7, side119 La oss ta et talleksempel: For å vise at en utilitarist vil gi mer til et individ etter ulykken, trenger vi en før og etter nyttefunksjon. Dvs. vi trenger to nyttefunksjoner.

Detaljer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14 Personforsikringer Agenda Gjennomgang av forsikringene Melde skader - hvilke skader skal meldes - hvordan melde skader 2 Hvilke forsikringer? Gruppelivsforsikring.

Detaljer

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 1 Folketrygd og forsikring for frilansere Denne brosjyren gir deg en kortfattet innføring i dine trygderettigheter. Når du kjenner disse rettighetene kan du

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer

Detaljer

den enkleste valgsituasjonen men like fullt interessant. Nyttefunksjonen kan i dette tilfellet skrives som

den enkleste valgsituasjonen men like fullt interessant. Nyttefunksjonen kan i dette tilfellet skrives som Økonomisk Institutt, setember 006 Robert G. Hansen, rom 07 Osummering av forelesningen.09 Hovedtemaer: () Konsumentens tilasning ( S & W kaittel 6 og 9 i 3. utgave og kaittel 5 og 9 i 4. utgave) () Produsenters

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT 19. MAI 1995 NR. 482 OM BEREGNING AV SOLVENSMARGINKRAV OG SOLVENSMARGINKAPITAL FOR NORSKE SKADEFORSIKRINGSSELSKAPER

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT 19. MAI 1995 NR. 482 OM BEREGNING AV SOLVENSMARGINKRAV OG SOLVENSMARGINKAPITAL FOR NORSKE SKADEFORSIKRINGSSELSKAPER UTKAST 5. mai 2003 FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT 19. MAI 1995 NR. 482 OM BEREGNING AV SOLVENSMARGINKRAV OG SOLVENSMARGINKAPITAL FOR NORSKE SKADEFORSIKRINGSSELSKAPER Fastsatt av Finansdepartementet

Detaljer

Overenskomst mellom nedenstående forsikringsselskaper og Nemnda for helsevurdering

Overenskomst mellom nedenstående forsikringsselskaper og Nemnda for helsevurdering Overenskomst mellom nedenstående forsikringsselskaper og Nemnda for helsevurdering Vedtatt av Bransjestyre liv og pensjon i FNH / FNH Servicekontor Vedtagelsestidspunkt 26.06.2007 Ikrafttredelse og 26.06.2007

Detaljer

V2001-58 26.09.2001 Samarbeid om regulering av premiegrunnlaget for løsøre - konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-4, jf. 3-1

V2001-58 26.09.2001 Samarbeid om regulering av premiegrunnlaget for løsøre - konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-4, jf. 3-1 V2001-58 26.09.2001 Samarbeid om regulering av premiegrunnlaget for løsøre - konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-4, jf. 3-1 Sammendrag: Finansnæringens Hovedorganisasjon er gitt dispensasjon fra

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 7.mai 2009 utarbeidet av Per E. Garmannslund, Oxford Research Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen og

Detaljer

Derivér følgende funksjoner med hensyn på alle argumenter:

Derivér følgende funksjoner med hensyn på alle argumenter: Obligatorisk innleveringsogave ECON våren LØSNINGSFORSLAG med vekter for delsørsmålene Ogave (vekt %) Derivér følgende funksjoner med hensyn å alle argumenter: % (a) f( x) 7x x x Her finner vi f '( x)

Detaljer

Forsikringsvilkår Bedriftsgruppelivsforsikring Dødsfallsdekning Selskap Frende Livsforsikring AS Forsikringsvilkår gjeldene fra

Forsikringsvilkår Bedriftsgruppelivsforsikring Dødsfallsdekning Selskap Frende Livsforsikring AS Forsikringsvilkår gjeldene fra Forsikringsvilkår Bedriftsgruppelivsforsikring Dødsfallsdekning Selskap Frende Livsforsikring AS Forsikringsvilkår gjeldene fra 1.1.2011. Innhold: 1. Tilslutning ved etablering 1.1 Krav om helse ved ikrafttredelse

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold. Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

3. Forsikringsavtalen

3. Forsikringsavtalen 3. Forsikringsavtalen o Avtalestruktur o Forsikringsavtalen, FAL og FVL o Anvendelsesområdet for FAL o FAL er tvingende o Partene o Selskapets informasjonsplikt o Tolkning av forsikringsavtaler 01.02.2013

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

Personalforsikring. Gjelder fra: 1. desember 2014 ###Bedrift~PV04315~~962392687~28.11.2014~~Avtaler~Etablering~FB Fast ansatte~~vf0000~~1~427501###

Personalforsikring. Gjelder fra: 1. desember 2014 ###Bedrift~PV04315~~962392687~28.11.2014~~Avtaler~Etablering~FB Fast ansatte~~vf0000~~1~427501### NORCONSULT AS Trondheim, 28. november 2014 Forsikringsbevis for ansatte i NORCONSULT AS Avtalenummer: Gruppe: PV04315 Fast ansatte Gjelder fra: 1. desember 2014 ###Bedrift~PV04315~~962392687~28.11.2014~~Avtaler~Etablering~FB

Detaljer

Lottotrekningen i Excel

Lottotrekningen i Excel Peer Andersen Lottotrekningen i Excel Mange leverer ukentlig inn sin lottokupong i håp om å vinne den store gevinsten. Men for de aller fleste blir den store gevinsten bare en uoppnåelig drøm. En kan regne

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall

Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall 1. Hvem kan forsikres når opphører forsikringen Det kan kjøpes forsikring på personer i alderen 18 til og med 66 år. En forsikringsavtale kan bare

Detaljer