Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 65/15 Utvalg for teknikk og utvikling

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2014/770 Arkivkode: L12 Saksbehandler: Kari Johnsen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 65/15 Utvalg for teknikk og utvikling Fastsetting av planprogram for Heier pukkverk Dokumenter som er vedlagt: 1. Forslag til planprogram for Heier pukkverk Enebakk kommune, datert , sist revidert Forslag til driftsplan for Heier pukkverk. 3. Brev fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF), datert Dokumenter som ikke er vedlagt: Referat fra oppstartsmøte og annen korrespondanse med tiltakshaver og plankonsulent. RÅDMANNENS INNSTILLING: Forslag til planprogram for detaljregulering av Heier pukkverk, Enebakk kommune, datert , sist revidert , skal ligge til grunn for det videre plan- og utredningsarbeidet. Forslag til planprogram fastsettes i henhold til plan - og bygningsloven 12-9, 3. ledd. Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling Behandling: Votering: Rådmannens innstiling enstemmig vedtatt. VEDTAK: Forslag til planprogram for detaljregulering av Heier pukkverk, Enebakk kommune, datert , sist revidert , skal ligge til grunn for det videre plan- og utredningsarbeidet. Forslag til planprogram fastsettes i henhold til plan- og bygningsloven 12-9, 3. ledd. 1.0 Saksutredning 1.1 Sammendrag På vegne av AS Feiring Bruk, fremmer Grindaker AS landskapsarkitekter forslag om regulering av Heier pukkverk. Pukkverket er klassifisert som en svært viktig forekomst i Akershus fylkeskommune. Størstedelen av leveransene fra massetaket går til byggeprosjekter i Enebakk kommune.

2 Heier pukkverk ønsker å hente ut resterende mineralressurser i dagens uttak og ressurser i tilgrensende områder, slik at de fortsatt kan levere masser til prosjekter i nærområdet. Etter endt tiltak tilbakeføres planområdet til LNF. Begrunnelsen for dette er beskrevet i KU. I denne saken skal det tas stilling til om det endelige planprogrammet kan vedtas som grunnlag for reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning. 2.0 Bakgrunn I henhold til plan og bygningsloven (pbl.) 4-1 om planprogram skal det, for alle reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet markerer starten på planarbeidet og er den første av flere faser som skal gjennomføres før man har en endelig reguleringsplan. Hensikten med planprogrammet er å informere om planarbeidet, avklare premisser og utredningsbehov knyttet til planen, og beskrive hvordan og når grunneiere, naboer og andre interessenter kan påvirke planarbeidet. Ved å sende forslag til planprogram på høring oppfylles disse kravene. Planprogram skal deretter fastsettes av kommunen før videre planarbeid kan fortsette. På grunnlag av vedtatt planprogram vil Grindaker AS Landskapsarkitekter, på vegne av AS Feiring Bruk, utarbeide reguleringsplan (detaljregulering) med konsekvensutredning for Heier pukkverk. Reguleringsplanen planlegges ferdig utarbeidet og lagt ut på høring vår Saksopplysninger 3.1 Planområdets beliggenhet Planområdet ligger i Enebakk kommune, langs fv. 362 mellom Tømmerbråten og Dalefjerdingen, ca. to kilometer fra fv. 120 i Ytre Enebakk. Eksisterende uttak ligger på eiendommene gnr./bnr. 52/1 og 53/1. Planavgrensningen er satt på bakgrunn av potensiell uttaksmasse og dekker et areal på ca. 237 daa. Tilgrensende arealer består av skog- og landbruksarealer. Omtrent 100 meter fra plangrensen i øst ligger Burstad boligområde. Figur 1: Oversiktskart som viser tiltakets plassering med rød sirkel,

3 basert på GISLine (ikke i målestokk) Bilde 1: Flyfoto hentet fra FINN Figur 2 Oversikt over planområdet (svart stiplet linje). 3.2 Planstatus Planområdet er uregulert. Heier pukkverk ligger inne i gjeldende kommuneplan for Enebakk kommune med formål råstoffutvinning. Areal for foreslått vegetasjonsskjerm ligger inne i kommuneplanen som LNF.

4 Figur 3 Utsnitt fra kommuneplanen for Området er avsatt til masseutvinning 3.3 Hensikten med planen - tiltaket Heier pukkverk ønsker å hente ut resterende mineralressurser i dagens uttak og ressurser i tilgrensende områder, slik at de fortsatt kan levere masser til prosjekter i nærområdet. Adkomstveien forblir slik den er i dag. Det legges ikke opp til parkering, men det vil bli mulighet til oppstilling av bil ved behov innenfor formålet, steinbrudd og massetak. Uttaket skjermes i dag av koller med skogdekke. Fremtidig uttak skal skjermes gjennom etablering av vegetasjonsskjerm og voll. Totalt areal for planområdet er på ca. 237 daa. Eksisterende masseuttak, inkludert produksjonsområde, utgjør ca. 75 daa, og foreslått utvidelse av massetaket er på ca. 162 daa. Uttaket deles inn i tre etapper. Bruk etter endt uttak er ikke klargjort, men planen legger opp til en tilbakeføring av planområdet til LNF-område. Reguleringsplanen vil i tillegg være grunnlaget for å få konsesjon og driftstillatelse etter mineralloven. 4.0 Vurdering av konsekvensutredning Kravet om planprogram og konsekvensutredning (KU) gjelder for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. For vesentlig avvik fra kommuneplanen gjelder alltid kravet om KU. Tiltaket er av slik størrelse at det utløser krav om konsekvensutredning etter 2 og vedlegg 1 i forskrift om konsekvensutredning. Dette innebærer at det skal utarbeides forslag til planprogram, som sendes til høring til offentlige myndigheter og berørte parter, før planprogrammet legges fram for TEK til fastsetting. Forslag til planprogram skal også forelegges Direktoratet for Mineralforvaltning før fastsetting. Planprogrammet skal være i henhold til forskrift om konsekvensutredning som trådte i kraft

5 Metodikken i Statens vegvesens håndbok V712: Konsekvensanalyser, vil bli brukt som utgangspunkt i konsekvensutredningen. Metodikkens omfang tilpasses den aktuelle problemstillingen i prosjektet, slik at konsekvensutredningen tilpasses planens størrelse. Tiltakshaver skal, med grunnlag i de utredninger som gjennomføres, komme med en anbefaling av valg av alternativ og standard. Anbefalingen skal begrunnes. 5.0 Offentlig informasjon og medvirkning Regelverket om konsekvensutredninger sikrer at man i store og viktige plansaker får en bred medvirkning i hele planprosessen. Gjennom høring av planprogrammet gis det anledning til å påvirke hvilke spørsmål som er viktige og bør utredes. På samme måte gis det anledning til innflytelse i den videre saksgang hvor det endelige reguleringsplanforslaget med tilhørende konsekvensutredning skal behandles. Prosessen med offentlig informasjon og medvirkning tar utgangspunkt i tidsplanen for planarbeidet og vil være åpen. Det vil bli muligheter for å gi innspill i saken gjennom høringsrunder. Følgende offentlige høringstidspunkter er forutsatt: - November/desember/januar 2014/2015: Høringsperiode for forslag til planprogram Etter 1. gangsbehandling av planforslaget, vår 2016: offentlig ettersyn av planforslaget. 6.0 Varsel om oppstart og offentlig høring av planprogram Varsel om oppstart av detaljregulering og kunngjøring av offentlig ettersyn av forslag til planprogram ble varslet i Enebakk avis og på kommunens hjemmeside den Frist for å komme med innspill ble satt til Da fristen var utløpt hadde det kommet inn bemerkninger fra 3 private og 6 offentlige instanser. Innspillene ble oversendt forslagsstiller som på grunnlag av dette har revidert sitt forslag til planprogram. Innspillene skiller i liten grad på kommentarer som gjelder oppstart av reguleringsarbeid og kommentarer som gjelder planprogrammet. I tabellen under er det oppsummert alle forslagsstillers anbefalinger når det gjelder behov for revidering av høringsforslaget. For reguleringsplaner som omfatter masseuttak skal planprogrammet forelegges Direktoratet for mineralforvaltning til uttalelse før fastsetting. Direktoratet for mineralforvaltning skal gi eventuelle merknader til programmet innen to uker. Direktoratet for mineralforvaltning ble varslet Svar fra direktoratet ble mottatt , vedlegg. Innkomne bemerkninger Forslagsstillers kommentar Rådmannens foreløpige kommentar (tilbakemelding på bemerkninger til varsel om oppstart vil bli gitt i saksfremlegget til 1.gangsbehandlign) Fylkesmannen i Oslo og Planområdet vil bli tilbakeført til Tiltaket er foreslått tilbakeført til

6 Akershus, brev datert Fylkesmannen mener at områdets beliggenhet tilsier at det bør tilbakeføres til LNFformål etter endt tiltak. Omfanget av tiltaket er så stort at spørsmålet om massetak og etterbruken av området bør forankres i den kommende kommuneplanen for Enebakk. I planprogrammets oversikt over nasjonale føringer savner fylkesmannen en henvisning til lov om skogbruk. Vurderingen av konsekvensene for skogbruket må også omfatte tiltakets eventuelle effekt på adkomst og drift av tilgrensende landbruksarealer. Etappevis tilbakeføring og istandsetting av området bør vurderes. LNF-formål skogbruk etter endt tiltak. Dette vil skje gradvis. Konsekvenser for landbruk og skogbruk er omtalt i konsekvensutredningen. LNF formål skogbruk, etter endt tiltak. Reguleringsplanen er i samsvar med ny kommuneplan for Konsekvenser for landbruk og skogbruk er omtalt i konsekvensutredningen. Området er innarbeidet i den nye kommuneplanen. Romerike avfallsforedling, epost datert Det foreligger ikke krav om kommunal renovasjon på områder regulert til næringsvirksomhet. Eier/bruker står fritt til selv å velge leverandør av renovasjonstjenester. RoAF har ingen innvendinger til varsel om oppstart av planarbeid. Statens vegvesen Region Øst, ref. e-post datert Statens vegvesen ser det som tilstrekkelig at tema trafikk ikke utredes ytterligere enn det som belyses i planbeskrivelsen, da planlagt drift vil fortsette i ca. dagens omfang. Det må gjøres rede for trafikkmengde, når trafikken foregår mv. Vegvesenet forutsetter at eksisterende avkjørsel vil inngå i detaljreguleringsplanen. Voll må utformes på en slik måte at den ikke hindrer sikten Tas til orientering Trafikkløsning blir beskrevet i planbeskrivelsen. Tiltaket medfører ingen endringer for avkjørselen. Ny skjermingsvoll vil ikke være til hinder for sikt. Eksisterende voll må reduseres noe mot Fv.326. Tas til orientering Henviser til forslagstillers kommentar

7 for kjørende på vegen eller i avkjørselen. Det bes om detaljerte tegninger (plan/snitt) som viser vollens utforming. Akershus fylkeskommune v/ Einar Midtsrud, ref. epost datert Fylkesrådmannen krever arkeologisk registrering av planområdet i henhold til kulturminneloven 9. Tiltakshaver bes avtale tidspunkt og vilkår for registreringen med avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse. Hvis registreringen først gjennomføres ved offentlig ettersyn, kan dette medføre behov for forlenget høringsfrist. Fylkesrådmannen har ingen merknader knyttet til nyere tids kulturminner. Planområdet ligger innenfor vannområdet Glomma. Fylkesrådmannen forutsetter at tiltaket ikke reduserer muligheten for å oppfylle kravene i vannforskriften. Fylkesrådmannen har ingen vesentlige merknader til planprogrammet, men Enebakk kommune gjennomfører nå rullering av kommuneplanen og utvidelsen av masseuttaket bør også vurderes i den sammenheng Energi 1 Follo Røyken AS v/ Kjetil Orheim, (henvendelse på epost) Energi1 Follo Røyken AS har ingen innvendinger til varsel om oppstart av planarbeid. Inger Synnøve Killerud, (henvendelse på epost) Killerud er i utgangspunktet positiv til tiltaket, men har noen merknader. Pukkverket bør være midlertidig og bør tilbakeføres til LNF og skogsmark fortløpende. Det bør utarbeides en hydroteknisk plan for området som beregner overflatevann. Killerud er bekymret for at store mengder vann vil renne til 53/2 og inn i Arkeologisk registrering ble utført av Akershus fylkeskommune juni Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. En fullstendig rapport utarbeides på et senere tidspunkt. Tas til orientering Tiltaket medfører at pukkverket kan driftes i minimum 44 år fremover. Etter endt tiltak skal planområdet tilbakeføres til LNF- skogbruk. Tilbakeføringen vil skje gradvis. Plan for overvannshåndtering vil bli håndtert i planforslaget. Etter endt tiltak fylles planområdet opp til omtrentlig opprinnelig terreng, med myke overganger til omgivelsene. Området sprøytesås og tilplantes med Henviser til forslagsstillers kommentar Tas til orientering Henviser til forslagsstillers kommentar.

8 bekkelukkinger. Rørgatene kan dermed bli for små og bør dimensjoneres opp. Det bør også vurderes å lage avskjæringsgrøfter og eventuelt fangdammer. Etter endt tiltak bør det ikke stå igjen «sprengte fjellsider». Det er mye rådyr og elg i området, det bør derfor opprettholdes en viltkorridor Lene Stangebye Geving og Atle Geving, (henvendelse på epost) Geving mener at pukkverket ikke bør utvides mot vest eller øst, på bakgrunn av bærekraftighet og hensyn til nære beboere. Planen bør gjøre rede for støy, også om kveld/helg. Er sikkerhet for eiendom 53/3 og andre nærliggende eiendommer ivaretatt i henhold til sprengning og støybelastning? Gevin stiller spørsmål til belysning av pukkverket på kveldstid, og hvorvidt dette kan være sjenerende for beboerne. Vil vegetasjon mot vei og bebyggelse erstattes med lagringshauger? Geving ønsker kart som viser utvidelsen sett i sammenheng med boligområdene. De stiller seg skeptiske til om utsendt materiale har vært tilstrekkelig illustrerende for at alle beboere skal kunne forså omfanget av utvidelsen. Torill Skjørten og Jan-Erik Johansen, (henvendelse på epost) Skjørten og Johansen ønsker ikke en utvidelse av pukkverket i retning deres eiendom på Burstad, gnr/bnr 53/18 og 52/30. Som nære naboer stiller Skjørten og Johansen seg skeptiske til hvilke konsekvenser dette vil få for deres eiendom og dem selv. furu av skogplantekvalitet. Bruddkanter skal til enhver tid være forsvarlig sikret jf. Mineralloven 49. Bruddkantene sikres med midlertidig gjerde som skal sikre dyr som ferdes i området. Det vil ikke være nødvendig med viltkorridor, da dyrene kan gå rundt mens tiltaket pågår. Utvidelsen av pukkverket mot vest og øst vil ikke medføre store negative konsekvenser for nære beboere. Grenseverdien til støy fra industri i de tre planlagte etappene overskrides ikke hos naboer. Støy blir beskrevet i konsekvensutredningen. Tiltakets avgrensning følger terrengformene i landskapet for å skape minst mulig sår. Skjermingsvollen er en videreføring av kollen i øst og vil skjerme pukkverket mot veien. Lagringshauger og ny voll beplantes. Eksisterende vegetasjon mellom pukkverket og veien vil så langt det er mulig bli ivaretatt. Kartmateriale som legges ut på offentlig høring er tilstrekkelig for å se konsekvensene av tiltaket. Det er forståelig at nære naboer stiller seg kritiske til utvidelse av pukkverket mot sine eiendommer. I utvidelsen mot øst etableres en skjermingsvoll. Denne vil bidra til å skjerme nære naboer mot innsyn og støy fra pukkverket. De nærmeste meterne av utvidelsen mot øst reguleres til grønnstruktur vegetasjonsskjerm. Vegetasjonsskjermen vil ikke bli berørt. Grenseverdien til støy fra industri overskrides ikke hos naboer, ref., rapport fra Brekke & Strand. Mulige konsekvenser virkninger/ av planforslaget som ikke beskrives i Henvises til forslagsstillers kommentar Henviser til forslagsstillers kommentar og tas med i vurderingen til 1.gangsbehandling.

9 Direktoratet for mineralforvaltning, brev datert Direktoratet for mineralforvaltning viser til ovennevnte sak, datert 6. oktober DMF er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnytting av mineralske ressurser, og har et særlig ansvar for at mineralressursene blir ivaretatt i plansammenheng. DMF er positive til at kommunen ønsker å regulere område for råstoffutvinning. Dette er viktig for å sikre at alle interesser er ivaretatt og samtidig legge rammer for den fremtidige driften. DMF er positive til at det skal gjennomføres en mengdeberegning som grunnlag for vurdering av fremdrift og forventet ferdigstillelse av delområder. DMF har ingen ytterligere merknader til planprogrammet, men har noen innspill til den videre planprosessen: Sikring Steinbrudd med bratte skrenter kan utgjøre en fare for folk og dyr som ferdes i området, anleggseier har et objektivt ansvar for å sikre uttaksområdet. Sikringstiltak vil fastsettes i driftsplan men det er viktig at man allerede i reguleringsplan setter av tilstrekkelig areal for dette. Sikringstiltak kan settes opp i vegetasjonsskjermen, men dette må da tilpasses i bestemmelsene. Eventuelt kan område for sikringstiltak legges inn som et eget arealformål konsekvensutredningen blir beskrevet i planbeskrivelsen. Tas til etterretning. Løsninger for å sikre bratte skrenter vil tas med i planbehandlingen. Direktoratets anbefalinger vil bli fulgt opp i planarbeidet.

10 som sikringssone. For å kunne drive vedlikehold av sikringsgjerde må det settes av tilstrekkelig avstand mellom gjerde og skrent, vi anbefaler minimum 3-4 meter på begge sider av gjerdet, men dette må vurderes opp mot terrengutforming. Krav til opprydning vil det bli tatt hånd om i driftsplan, men dersom kommunen har noen tanker om eventuell etterbruk bør kommunen benytte reguleringsplanen til å få på plass dette. Driftskonsesjon Feiring Bruk AS har levert en konsesjonssøknad for Heier Pukkverk, som ligger inne til behandling hos DMF. Vi vil anbefale tiltakshaver å påse at driftsplanen er i samsvar med endelig arealavklaring. 7.0 Endringer av planprogrammet etter offentlig ettersyn Det er ikke gjort vesentlige endringer i planprogrammet etter offentlig høring. Bemerkningene til planprogrammet er tatt til etterretning og innarbeidet i det endelige forslaget til planprogram på en tilfredsstillende måte. Bemerkningene som er tatt til etterretning kommenteres ikke videre her. Ny kommuneplan ble vedtatt , og planprogrammet er rettet opp i samsvar med ny plan. Reguleringsplanen er nå i samsvar med kommuneplanen. De øvrige bemerkningene som ikke direkte angår planprogrammet, vil bli nærmere vurdert i saksfremlegget til 1.gangsbehandling. 8.0 Plan og utredningstema 8.1 Avgrensning av omfang for utredning Grindaker AS har i samarbeid med Enebakk kommune forsøkt å finne fram til de problemstillinger og temaer som er mest relevante i forhold til beslutningsgrunnlaget for planforslaget. Forslag til tema for utredning er vurdert ut fra forskriftens kapittel 3 og forhold ved reguleringsplanen og tiltakene som inngår i denne med hensyn til hvilke konsekvenser dette får for miljø, naturressurser og samfunn. Utredningene skal i størst mulig grad benytte allerede eksisterende kunnskap/utredninger, slik at behovet for nye registreringer blir minst mulig. 8.2 Utredningstemaer Konsekvensutredes Med utgangspunkt i Forskrift om konsekvensutredninger kapittel 3, er følgende temaer aktuelle å utrede:

11 1. Kulturminner 2. Naturmiljø/biologisk mangfold 3. Landbruk og skogbruk 4. Landskap 5. Grunnvannstand 6. Støy og vibrasjon 7. Håndtering av overvann, overvåkning 8. Mengdeberegning og tidsplan for gjennomføring 9. Etterbruk av området Temaer som skal belyses i planbeskrivelsen Følgende temaer vurderes å være relevante planfaglige temaer, men anses ikke å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. Temaene inngår således ikke i konsekvensutredningen, men skal belyses grundig i forslagsstillers planbeskrivelse: 1.Nærmiljø og friluftsliv 2.Trafikk 3.Massehåndtering og mottakskontroll/underveis i drift og etter endt uttak. 8.3 Risiko og sårbarhet Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal det i henhold til plb. 4-3 gjennomføres risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)for planområdet. ROS analysen for området skal være basert på hovedprinsippene i veileder for kommunale risiko og sårbarhetsanalyser (DSB). 9.0 Alternative løsninger 0-Alternativet I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal det redegjøres for følgene av å ikke realisere tiltaket (0-alternativet). Dette alternativet innebærer å fortsette dagens drift av massetaket til det er tømt. I tillegg til 0-alternativet vil det bli utredet to alternativer. I nytt forslag legges det opp til å: Alternativ 1 Videreføring massetaket med små driftsmessige justeringer. Utvide massetaket til etappe 2. Skjerme naboer ytterligere mot støy. Istandsette område til LNF skogbruk. Alternativ 2 Videreføre massetaket med små driftsmessige justeringer Utvide massetaket til etappe 2 og 3. Skjerme naboer mot ytterlgiere støy. Istandsette området til LNF skogbruk Konsekvenser for planforslaget vil bli vurdert opp imot å videreføre 0-alternativet Fremdriftsplan for planprosessen Tabellen under viser en foreløpig antatt fremdrift, men denne vil kunne bli revidert. Planarbeidet er foreløpig lagt opp med følgende forslag til prosess og fremdriftsplan:

12 Prosess Oppstartmøte (jfr i Plan- og bygningsloven) (Forenklet planbeskrivelse leveres i forkant av oppstartsmøte) Utarbeidelse av planprogram Oktober 2014 Varsling om oppstart av reguleringsarbeid ( 12-8) og Høring av November 2014 forslag til planprogram ( 4-1) Høringsfrist planprogram Januar 2015 Revisjon planprogram Januar 2015 Programmet forelegges Direktoratet for mineralforvaltning til uttalelse Oktober 2015 (1. gang) Innlevering av planprogram til behandling. Fastsettelse av planprogram ( 12-9) i TEK November 2015 Innlevering av planforslag til behandling November gangsbehandling ( 12-11) i TEK Innen 12 uker etter innlevering av fullstendig planforslag Offentlig ettersyn av planforslag ( 12-10) Min. 6 uker etter 1.gangsbehandling 2. gangsbehandling ( 12-12) først i TEK og deretter innen 12 uker i kommunestyret Tidligst 6 uker etter 1.gangsbehandling Vedtatt reguleringsplan Mars Økonomiske forhold Reguleringsplanen utarbeides av Grindaker arkitekter as på vegne av Feiring bruk, som vil bære kostnadene i prosjektet. Tid 12.0 Vurderinger og begrunnelse Rådmannen anser utredningstemaene i planprogrammet for å være relevante for den videre planprosessen. Selve innholdet i utredningen med tilhørende vurderinger og resultater skal fremkomme som egne temaer i tilknytning til reguleringsplanen. De innkomne merknadene må anses å gjelde hovedsakelig varsel om oppstart av reguleringsplan. Disse vil bli besvart gjennom forslagstillers planbeskrivelse. Planbeskrivelsen vil følge saksfremlegget til reguleringssaken Konklusjon Rådmannen mener forslag til planprogram ivaretar utredningskravene og anbefaler at forslag til planprogram, revidert fastsettes i henhold til Plan- og bygningsloven 12-9.