N ORSK, NORRØNT OG DE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "N ORSK, NORRØNT OG DE"

Transkript

1 10 N ORSK, NORRØNT OG DE NORDISKE SPRÅKENE Etter å ha arbeidet med dette kapittelet har du kunnskap om særtrekk ved norrønt språk og de moderne nordiske språkene. Du kjenner også tillikheter ogforskjeller mellom norsk og norrønt, og mellom norsk og de andre nordiske språkene. Læreplanen sier at du shal hw1l1e gjøre greie for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene i.- og mellom noltønt og moderne norsk språk. Fam Ekman: Illustrasjon fra Vår gamle gudelære. 1993

2 OH -- - samisk L Norsk, norrønt og de nordiske språkene Norrønt språk 159,, I dansk ~==~I finsk '--_---'I færøysk '--_---'I islandsk OH I norsk ~~ I svensk '------' nordsamisk SPRÅK I NORDEN OG NORDISKE SPRÅK Norden er navnet på det geografiske området som omfatter Norge, Sverige, Island, Finland og Danmark I tillegg kommer Åland, som har begrenset indre selvstyre ilmenfor Finland, og Færøyene og Grønland, som har begrenset indre selvstyre innenfor Danmark I Norden finnes det svært mange ulike språk i tillegg til de fem nasjonalspråkene. For det første er det mange som har samisk som førstespråk i både Norge, Sverige og Finland. På Færøyene filmer vi færøysk, og på Grønland finner vi grønlandsk, et språk som er i slekt med indianerspråkene i Nord Arnelika. I tillegg finnes det mange minolitetsspråk i Norden, for eksempel urdu, tyrkisk og vietnamesisk. Noen av språkene i Norden hører av histoliske grunner nælti1ere sammen enn andre. For nesten 2000 år siden fantes det i Skandinavia et språk som vi kaller urnordisk, og som er nedtegnet i en.rekke runeinnskrifter fra peli oden etter K1istus. Fra den tid og fram til i dag har urnordisk utviklet seg til fem ulike språk - færøysk, islandsk, dansk, svensk og norsk, som til sammen utgjør de nordiske språkene. Tre av disse språkene, færøysk, islandsk og norsk, har igjen utviklet seg fra det språket som heter nonønt, som var det mest utbredte språket i Norge i pelioden Hele denne histoliske utviklingen kan vi framstille slik: urnordisk ) SVERIGE islandsk færøysk norsk dansk svensk I dette kapittelet skal vi ta for osslikheter og forskjeller både mellom norsk og nonønt og mellom norsk og de andre nordiske språkene. Del av portal fra stavkirken i Hylestad i Aust-Agder. fra 1200-tallet. NORRØNT SPRÅK Soga om Gwmlm!g Onnstunge (se side 389) ble til på Island seint på 1200-tallet og er skrevet på noltønt. Sagaen begynner slik:. ~ Porsteinn het maor, hann var Egilsson, Skallagtimssonar, Kveldulfsspnar, hersis or Noregi. En Åsgeror het mooir POl'steins ok var Bjarnar dottir. Porsteinn bjo at Borg i Borgarfiroi. herse: høvding I norsk oversettelse ser det samme tekstutdraget slik ut: Torstein het en mann. Han var sønn til Egil, sønn til Skallagtim, sølm til Kveldulv, en herse fra Norge. Åsgjerd het mor til Torstein. Hun var datter til Bjøm. Torstein bodde på Borg i Borgarfjorden. På de neste sidene skal vi se nænnere på viktige forsl~eller mellom norsk og norrønt.

3 160 10" Norsk, norront og de nordiske språkene Norrønt språk 161 Den eldre runerekka, kjent fra runeinnskrifter fra ca. 200 til 600 e.kr. l) blir utta lt som ng rnp fr <XP Htl<>hj'r~ i BMNlotxl~ fuparkgw hnijpers tbemlij do Norrønt og det latinske alfabetet D;a det latinske alfabetet kom til Norge med Juistendommen på looo-tall e~, ble det mer og mer vanlig å skrive nonønt med dette alfabenet i stedet for med mner, som urnordisk ble skrevet med. Den norrøne litteraturen er derfor skrevet med det samme alfabetet som det vi bmker i Norge i dag. Noen forskjeller var det likevel. Den mest synlige var at det latinske alfabetet i nonøn tid inneholdt tre bokstaver som vi ikke bmker i dag: 1> (<<thorn»), som ble uttalt som tll i det engelske ordet tlling a (<<stungen (1)>), som ble uttalt som tll i det engelske ordet this Q ( <<0 med kvist»), som ble uttalt som 0 i det engelske ordet port (havn) Kasusbøying av substantiv Norrøne substantiv ble bøyd i fire ulike kasus: nominativ, akkusativ, dativ og genitiv. For nominativ og akkusativ var hovedregelen i nonønt slik at nominativsfolmen av substantivet viste at leddet var su bj ek~, mens akkusativ viste at leddet var direkte objekt Subjekt i nominativ: Konungr drap Harald. (Kongen drap Harald.) Direkte objekt i akkusativ: Haraldr drap konung. (Harald drap kongen.) Dativ ble først og fremst bmkt når et setningsledd stod som indirekte obje blant aridet ved verb som betyr «gi»: Haraldr gaf konungi gullhling. (Harald gav kongen [en] gulhing.) Håndskrift med utdrag fra Konungs skuggsja (Kongespegeien) fra om lag Når et substantiv eller pronomen var styrt aven preposisjon stod det i akkusativ, dativ eller genitiv etter hvilken preposisjon det var (se i kapittel 9 om preposisjoner): Dativ etter preposisjonen fnl: fra hesti Genitiv etter preposisjonen til: til hests Akkusativ etter preposisjonen via: via hest Alle norrøne substantiv ble bøyd i kasus, og bøyingsendeisene varierte etter hvilket kjønn substantivet hadde. Tabellen nedenfor viser hvordan de tre substantivene hestr 'hest' (hankjøm1), bøn 'bølid' (hunkjønn) og goa 'hed~j;lsk gud' (intetkjønn) ble bøyd i entall og flertall: - Han l~ønn Hunkjønn lntetl~ølm, Genitiv kunne utnykke eiendomsforholcl., slik som i dette eksempelet: hest konungs (kongens hest) Entall Nominativ hestr bøn god Akkusativ hest bøn god Dativ hesti bøn godi Genitiv hests bønar gods,~ Tunesteinen (300-ta llet) fra Tune i Østfold står nå i Historisk museum i Os lo. Flertall Nominativ hestar bønir god Akkusativ hesta bønir god Dativ hestul1l bønum godum Genitiv hesta bøna godi

4 e Norsk, norrønt og de nordiske språkene Norrønt språk 163 Her er to eksempler til på tallbøying av verb, denne gangen med verbet være: Entall: Ek var g6ar. Oeg var god.) Flertall: Ver vamm g6air. (Vi var gode.) Den første setningen har et entallssubjekt, eh, med tilhørende verb i entall: var. Det andre har flertallssubjekt, ver, og tilhørende verb i flertall: varwl1. Personbøyillg av verb Også om subjektet var 1., 2. eller 3. person var med på å avgjøre fom1en på verbet, slik de neste tre setningene - alle med f01111er av verbet elsha - viser: 1. person entall: Ek elskaaa hana. Oeg elsket henne.) 2. person entall: Pti elskaair hana. (Du elsket henne.) 3. person entall: Hann elskaai hana. (Han elsket henne.) Norrøn verb bøying - oppsummering Vi har sett at noltøne verb blir bøyd i tid (presens og pretelitum), ta~(entall og flertall) og person (1., 2. og 3. person). l tabellen nedenfor står disse bøyingsfolmene av tre ulike verb, ett svakt (elsha), ett sterkt (gefa), og verbet vera, som har en spesiell bøying. Motiv fra bildevev funnet i Osebergskipet fra Slagen i Vestfold. Bildeveven er fra tidlig på 8oo-tallet. Den store vikinggrava på Slagen ble gravd ut i Også egennavn ble bøyd i kasus, slik disse eksemplene viser: Subjekt i nominativ: Gunnlaugr reio j brott. (Gunnlaug red bort.) Direkte objekt i akkusativ: Haraldr sa Gmmlaug. (Harald så Gunnlaug.) Indirekte objekt i dativ: Gunnlaugr gaf Porsteini hest. (Gunnlaug gav Torstein [en] hest.) Genitiv for eiendomsforhold: hest Gunnlaugs (Gunnlaugs hest) Verbbøying Norske verb blir bøyd i tid, for eksempel han elsker (presens) og han elsket (pretelitum). Slik var det også i noltønt, der de samme utnykkene het hann elshar og hann elskaai. Men på noltønt ble verb også bøyd i tall og perso])!_ Tallbøying av verb Tallbøying av verb finner vi eksempler på i disse to setningene: Ek elskaaa hana. Oeg elsket henne.) Ver elskuaum hana. (Vi elsket henne.) l de to norrøne setningene finner vi to ulike bøyingsfonner av det noltøne verbet elsha - elskaaa i den første og elshuawl1 i den andre. Begge betyr det samme som elshet i de norske oversettelsene. Men hvorfor hadde norrønt to ulike former her, mens modeme norsk bare har en? Svaret på dette spørsmålet ligger i subjektet. Subjektet i den første noltøne setningen er eh, som er entall. Subjektet i den andre er ver, som er flertall. Når subjektet er entall, har altså verbet entallsfonn - i vårt tilfelle elslwaa. Når subjektet er flertall, får verbet flertalls fonn - her elslmau111. Entall Flertall l. person 2. person 3. person 1. person 2. person 3. person tavl: et vanlig brettspill i noltøn tid elslza (elske) gefa (gi) vem (være) Presens Preteritum Presens Preteritum Presens Preteritum NOITønt: Oversettelse ord for orel: Nmsh: elska elskaaa gef gar em var elskar elskaair gerr gart en vart elskar e1skaai gefr gar er var elskum e1skuaum geli..l111 gafum eml11 varui11 elskio elskuouo gena gm-uo eruo vamo elska e1skuou gefa gmu en.! varu,}, Rekkefølge av ord og setningsledd.. l norsk er det ganske faste regler for hvilken rekkefølge ordene kan h~: i et setningsledd. l setningen GW1111augs hest var stor, kan de to ordene SOl1t utgjør subjektet - GW1111augs hest - bare ha denne rekkefølgen. Det er ikke rti[:t å si Hest Gwmlaugs var stor på norsk l noltønt kan vi finne begge rekkefølgene, altså både hesti' Gwmlaugs og Gwmlaugs hesti'. Det var til og med slik at ordene i ett og samme setningsledd ikke engang måtte stå samlet, slik denne setningen viser: ]afnan skemtu ]Jau Helga ser at ta fli Ofte moret de Helga seg med tavl Ofte moret Helga og Gunnlag seg med tavl ok Gunnlaugr. og Gunnlaug.

5 ø Norsl(, norrønt og de nordiske språl(ene Øynordiske og skandinaviske språk 165 Subjektet i setningen på siden foran er ]Jau Helga oh Gwmlaugr (som ord for ord kan oversettes med de Helga og Gunnlaug, men som i en vanlig norsk setning blir Helga og Gunnlaug). l modeme norsk må disse ordene stå sammel i setningen. l non ønt ser vi at det ikke var nødvendig. Også rekkefølgen på setningsledd kunne variere mer i nonønt enn det som er tilfelle i modeme norsk. Et av de klareste eksemplene på dette er at nonønt ikke måtte ha verbet på andreplass i fortellende helsetninger, slik regelen er i norsk: Norrønt: Gengr hon ok slær (It eininu. Oversettelse ord for ord: Går hun og slår ut gifta. Norsh: Hun går og slår ut gifta. Dessuten kunne subjektet, som i modeme norsk enten står rett før eller rett etter verbalet, komme til slutt i setningen, slik som her: NOITønt: Ovemttelse ord for ord: Norsh: Penna tima bjå a Gilsbakka Illugi svarti. Denne tid bodde på Gilsbakke Illuge Svarte. På denne tida bodde Illuge Svarte på Gilsbakke. 0YNORDISKE OG SKANDINAVISKE SPRÅK Nedenfor ser du hvordan en tekst fra Det nye testamente (Lukas 7,11) ser ut på dansk, svensk, islandsk og færøysk: Dansk: Derefter gik jesus til en by, som hedder Nain, og hans disciple og en stor skare gik sammen med ham. Svensk: Darefter begav sig jesus till en stad som heter Nain, och hans laljungar och mycket folk f6ljde med honom. Svensl{ Svensk er det nordiske språket som har flest brukere. Åtte millioner av dem bor i Svelige. l tillegg bor det en minmitet på litt over i Finland som har svensk som førstespråk. Den dialekten av svensk som de snakker, kalles finlandssvensk. Finlandssvensk blir snakket sør i Finland, i 0sterbotten på vestkysten, og på Åland, øygruppa mellom Sør-Finland og Svelige. Fakta om svensk o Bøying: - Substantiv blir bøyd i tall (entall: hast og flertall: hastar), bestemthet (ubestemt: hast og bestemt: hasten), men ikke i kasus. Verb blir bøyd i tid (presens: ctlshar og pretelitum: ctlshade), men ikke i person og tall. o Dialektforskjeller: Det er ganske store dialekteorskjeller i svensk. Dansk Det er ca. fem millioneli mennesker som har dansk som førstespråk. l tillegg blir det snakket dansk på Færøyene og på Grønland, ved siden av hovedspråkene færøysk og grønlandsk. Og i de nordtyske grenseområdere mot Danmark finnes det en danskspråklig minmitet på rundt mennesker Fa/aa om dansk o Bøying: - Substantiv blir bøyd i tall (entall: hest og flertall: heste) og bestemthet (ubestemt: hest og bestemt: hesten), men ikke i kasus. - Verb blir bøyd i tid (presens: elsher og pretelitum: elshede), men ikke i person og tall. o Dialektforskjeller: Tradisjonelt har dialektforskjellene vært s t or~. i Danmark, men liksdansk talespråk vinner stadig teneng. ' Islandsk: Sk6mmu siaar bar svo via, aa jesus helt til borgar, sem heitir Nain, og lælisveinar hans fåru mea hmmm og mikill mannu6ldi. Færøysk Og taa hendi dagin eftir, at hann får til eina bygd, sum heitur Nain; og fleili av lærusveinum hansara og ein stårur mannaskmi våru i feraini via honum. '=1 -,,-1-0").Mt",,"Ttl... ~ j 1>...5 e5 h vjit - ho D Gl- Disse små tekstutdragene viser tydelig at noen av de nordiske språkene likner mer på hverandre enn andre. For eksempel har norsk mye mer til felles med svensk og dansk enn med færøysk og islandsk, og det kan gi oss grunn til å dele de nordiske språkene i to hovedgrupper: øynordiske språk, SOm er færøysk og islandsk, og skandinaviske språk, som omfatter svensk, dansl og norsk. La oss se litt nærmere på disse språkene.

6 166 10" Norsk, norrønt og de nordislee språkene Fellestrelde mellom de nordiske språkene 167 Fra Mykines. Færøyene. Dansk har mange importord, i nyere tid særlig fra engelsk. Danskene tar også opp engelske bøyingsmåter:, for eksempel interviews som flertalls fonn av intelview. Mange importord fra engelsk har også engelsk uttale, for eksempel uttalen djezz av jazz (der norsk og svensk har uttalen jass). Islandsk Islandsk er offisielt språk på Island, der det bor om lag mennesker Islandsk er det nordiske språket som har endret seg mins i forhold til norrønt. Fakta 0111 islandsk Bøying: Substantiv blir bøyd i tall (entall: hesl1lr og flertall: hestar), bestemthet (ubestemt: hestur og bestemt: hestwinn), og kasus (!nominativ: hestur, akkusativ: hest, genitiv: hests og dativ: hesti). Verb blir bøyd i tid (presens: elskar og pretelitum: elskaai), person (l., 2. og 3. person: ek elska, pil elskar, han elskar) og tall (entall: hann elshar og flertall: peir elsha). Dialektforskjellene på Island er svært små. Islandsk har få importord sammenliknet med de skandinaviske språkene. Færøysk Færøyene er en del av Danmark, og Danmark har ikke gitt færøysk status som offisielt språk på Færøyene. Men gjennom hjemmestyreloven av 1948, som gav Færøyene begrenset indre selvstyre, blir færøysk regnet som hoved 8&reL\~ '1"' ;-,,"~Y' loc,k;v' ~c.m. tia ~()li\. olm. ~l~~ "(..Ul.'!> ~ wc,s.!it...,.. (~li.j.l.t" språket på øyene. Det er mennesker som snakker færøysk. Av dem bor ca i hovedstaden Torshavn: Fakta 0111 færøysk Bøying: Substantiv blir bøyd i tall (entall: hestuf og flertall: hestar), bestemthet (ubestemt: hestur og bestemt: hestwin) og kasus (nominativ: hesruf, akkusativ: hest og dativ: hesti). Verb blir bøyd i tid (presens: hann elshar og preteritum: hann elshaoi), perso (l., 2. og 3. person: eg elshi, LiL elslwr, han elshar) og tall (entall: hon elshar og flertall: teir elsha). Det er vesentlige dialektforskjellef ' færøysk. Færøysk har få impoltord sammenliknet med de skandinaviske språkene. FELLESTREKK I DE NORDISKE SPRÅKENE Slektskap i ordforrådet På gmnn av den nære slektskapen mellom de nordiske språkene har de svært mange ord som likner på hverandre. Her er noen få av disse ordene - både fra de moderne språkene og fra noltønt - som viser hvor likt det kan være: Norrønt Islandsk Færøysk Norsk Svensk Dansk fadir fadir fadir far far far IJ(I IJll tll du du du hlls hus hlls hus hus hus e~.~ vatn vam vam vann/va m vatten vand.. ) Når språk på denne måten har mange felles ord, skulle vi tro at de vat'lette å forstå innbyrdes. Men slik er det ikke mellom alle de nordiske språ k~ne. Som vi alt har sett eksempler på, er noen av dem mer ulike enn andret- I tillegg er elet viktig å huske på forskjellen mellom sklift og ra14 For ej<sempel er det limelig enkelt å forstå dansk skrift for en som kjenner det norske skliftspråket. Men dansk talespråk er svært ulikt skrevet dansk, og langt vanskeligere å forstå for en nordmann. Likhetstrekk i setningsstrukturen Fra kapittel 9 husker vi at et typisk trekk ved setningsstmkturen i norsk - i motsetning til engelsk - er at verbalet må stå som setningsledd nummer to i fortellende helsetninger, jamfør disse to setningene: I går lqøpte Olav bøker. (kjøpte er setningsledd nr. 2) Yesterday Olav bought books. (bought er setningsledd nr. 3)

7 Norsk, norront og de nordiske språkene Forskjeller mellom de nordiske språkene 169 Både svensk, da;1sk, færøysk?g islandsk følger samme regel som norsk her:' Islandsk: I gær keypti Olafur bækur. Færøysh: f gær keypti Olav bøkur. Svensh: I går kopte Olav backer. Dansk: I går købte Olav bøger. Plasselingen av verbalet som setningsledd nummer to er altså et sælmerke for de nordiske språkene. Kasusbøying av personlige pronomen Alle de nordiske språkene har kasusbøyde pronomem - de skandinaviske språkene med to kasus: nominativ og akkusativ, og de øynordiske språkene med fire kasus: nominativ, akkusativ, dativ og genitiv. I tabellen nedenfor side følger en oversikt over nominativ- og akkusativformer til utvalgte personlige pronomen i de fem nordiske språkene: Norsk Nom. Akk. jeg/eg meg du deg hun/ho henne vi/me oss dere/de dere/dykk de/dei dem/dei Dansk Svensk Færøysk Islandsk Nom. Akk. Nom. Akk. Nom. Akk. Nom. Akk. jeg du hun vi de mig jag mig eg meg eg mig dig du dig lll reg pll pig hende han henne han hana hllll hana os vi oss Vil okkum via okkur jer ni er lygul11 tygum IJio ykkur dem de dem leir reir IJeir pa F O RSKJELLER MELLOM DE NORDISKE SPRÅKENE Flere eksempler tidligere i dette kapittelet har vist at de nordiske språkene har mange fellestrekk. Men det er ingen tvil om at det også er store forskjeller mellom dem, både i ordforråde ~ og i språksystemet. I tillegg har islandsk en p ersonnavnski~< som' vi ikke finner i de andre språkene. Forskjeller i ordforrådet Importord - venn eller fiende? At de ulike nordiske landene har føn ulik språkpolitikk, spesielt i forhold til importord, har fått følger for ordforrådet. Island har for eksempel [ørt en aktiv politikk for å fomye det islandske ordforrådet i takt med samftllmsu ~ viklinge uten å måtte ty til importord. En slik språkpolitikk kalles pmisme. Noen resultater av den islandske pmismen ser du her: tolva = datamaskin (av tolllr, flertall av tal «tall» + volva «spåkvinne») tolvapost = e-post Uasmynd = fotografi (av Uas «lys» + mynd «bilde») stjon1llfræoi = astronomi (av stjomu «stjeme» + fræoi «vitenskap») bilshur = garasje Fra Læsø, Danmark Til tmss for delme pmismen finnes det selvsagt importord også i islandsk - det er ikke mulig å hindre importord i å komme inn i et språk. To eksempler på importord i islandsk er banani og planta. Men når ord blir importen, får dlf islandsk språkdrakt, som for eksempel verbet sjoppa (fra engelsk shop, jamfør norsk shoppe) og substantivet erobihh (fra engelsk aerobics, jamfør norsk aerobics). Går vi til Danmark, er situasjonen ganske am1erledes. Ikke bare er tallet på importerte ord høyere enn i islandsk, men ordene blir også for det meste importert slik de e '. Dansker skriver for eksempel interview og callselie der nordmenn skliver intervjll og håseli. Det er også en større tendens i dansk til å godta engelsk flertallsendelse på engelske importord: FOlmer som jobs og intervie1vs er vanlige både i skl1ft og tale..,} De andre nordiske språkene ligger et sted mellom islandsk og dal?;" i behandlingen av importord. Færøyene har som Island hatt en sterk pm1stisk tradisjon. Færøyske ord som balwsafn for «bibliotek» (bokstavelig:.~. «boksamling») og kol/velting for «revolusjon» viser denne purismen. 1?ren færøysk har i dag langt flere importord for eksempel fra engelsk enn det islandsk har. Et par eksempler er tineygjmi (fra engelsk teenager) og lwvboy (fra engelsk cowboy). Som en oppsummering av holdninger til imponord viser vi til slutt hvordan ordene som på norsk heter sykkel og juice/jus, er blitt oversatt i de ulike nordiske språkene: Norsk sykkel juice/jus Svensk cykel juice/jos Dansk cykel juice Færøysk sllkkla djlls Islandsk hj61 djl1s

8 G Norsk, norrønt og de nordiske språkene Forskjeller mellom de nordiske språkene 171 «Falshe vennen> - Jorslqeller i betydning mellom svel1sh og norsh Selvom svensk, dansk og norsk har mange felles ord, er det også en del or som kan skape rnisforståels ', kanskje særlig mellom nordmem1 og svensker. Slike ord som har ulik betydning i nærbeslektede språk, blir kalt «falske venner». Her er noen eksempler på «falske venner» i norsk og svensk: «hunden», hundwin i nominativ (bestemt f 01111) og Iwndin i akkusativ (bestemt f 01111). Når ordet er subjekt, blir nominati\i folmen bmkt, når det er direkte objekt, blir akkusati'tnnen bmkt: Subjekt i nominativ: Hundurin er fliskur. (Hunden er fl1sk.) Direkte objekt i akkusativ: Eg så hundin. Oeg så hunden.) Fra Myrdal, Island Ord Norsk betydning Svensk betydning rar merkelig søt, hyggelig rolig urørlig, stille k-ul, morsom pusse gjøre blank kysse eventyrliglavenryrlig spennende lisikabel sinne raseri sans røliglrorig førlig rørete snål merkelig gjenig ForslyelIer i språl{strukturen Det er ikke bare i ordfonådet at det er forsl~eller mellom de nordiske språkene. Det filmes også klare forskjeller i språkstmkture både på ordnivå og setningsnivå. Kasusbøying av substantiv i øynordish Vi har sett at alle de fem nordiske språkene har kasusbøying av personlige pronomen. De øynordiske språkene har også kasusbøying av substanti",; shl< som i noltønt For eksempel heter det færøyske substantivet som betyt Færøysk har også en ll'e(~e kasus, nemlig dativ, som blant annet blir bmkt til å uttrykke at et substantiv fungerer som indirekte objekt Den færøyske dativformen som hører sammen med hundwin og hlmclin, er hunclinwn: Indirekte objekt i dativ: Eg gav hundinum at eta. Oeg gav hunden å ete.) Færøyske substantiv blir altså bøyd i tre kasus: nominativ, akkusativ og dativ (indirekte objektsfo1111). Dersom vi går til islandsk, fim1er vi i tillegg genitiv Som i nonønt uttlykker genitiv eiendomsforhold også i islandsk. Her er et eksempel: Eiendomsforhold uttjykt ved genitiv: um håls hundsins (mndt halsen på hunden) Tabellen nedenfor viser kasusfonner for ordet «hund» i islandsk og færøysk: Islandsk Færøysk Nominativ hunduiinn hundurin Akkusativ hllnclinn hundin Dativ hunclinllm hunclinul11 Genitiv hllndsins Selvom færøysk mangler genitiv, betyr ikke det at en ikke kan få utttykt at noe tilhører noen, på færøysk. Til det bmkes uttjyld< med preposisjonen l'lja, for eksempel hestwinl'1jd]6gvani, som betyr «hesten til]ogvan» eller «]ogvans hest». Grammatish lqønn Som vi så i kapittel 9, er grammatisk l~ønn navnet på klasser av subs~antiv. Hvilken klasse - eller altså grammatisk l~øm1 - et substantiv tilhører" bestemmer både hva slags endelser substantivet får (hest-en, sol-a, hl!s- ~ t), og hvordan determinativ, pronomen og adjektiv som står til sub stanti~e t, ser ut: Han~ønn Hunkjønn Intetkjønn hest -en er SLOr bok-a er stor hus-et er stor-t Tabellen ovenfor viser hvordan det ser ut i nynorsk og bokmål, og i de fleste norske dialektene. Også i de andre nordiske språkene kan substantiv deles

9 Norsk, norrønt og de nordiske språkene Oppgaver 173 inn i ulike grammatiske kjønn, men inndelingene og antall kjøm1 varierer fra språk til språk. Færøyske og islandske substantiv hører som de norske enten til under hunkjølm, hankjønn eller intetkjønn: Hankjønn Hunkjønn lntetlqønn Færøysk hest-ulin er stor-ur bok-in er stor hlls-io er stor-t Islandsk hest-urinn er stor-ur bok-in er stor hlls-io er stort Dansl< og svensk slaiftspråk har på sin side bare to grammatiske l~ønn : intetl~ ønn og det som blir kalt fe llesl~ ønn: Dansk Svensk Felleslqønn hest-en/bog-en er SLOr håst-en/bok-en år stor lntetlqønn huset er stor-t hus-et år SLOr-t Norsk skriftspråk står i en mellomstilling. Nynorsk har, som vi har vist tidligere, tre l~ønn, og mange skriver et bokmål som også har tre kjønn. Men det er også mulig å slgive bola11ål med tokjønnssystem, altså slik som i dansk og svensk: Felleslqønn lntetlqønn hest-en/bok-en er SLOr hus-et er SLOr-t Skillet mellom tre- og tokjønnssystemene går igjen også i de nordiske talespråkene, om enn på en litt am1en måte. :rol~ønnssystemet finnes i de t-alemålsvaliantene som blir kalt rikssvensk og riksdansk, altså de svenske og danske standardtalespråkene. Videre fumes det i gamle bydialekter som københavnsk, stockholmsk og bergensk. enkelte valianter av østnorsk talespråk skiller en heller ikke mellom hanl~ønn og hunkjønn og sier for eksempel bohen, novellen og blyanten. Ellers dominerer tre~øm1ssys temet i de skandinaviske dialektene, selvom tokjøill1ssystemet er på frmmnarsj mange steder, særlig i Svelige og Danmark. Personnavnskikk på Island Island har en annen navneskikk em1 den som er vanlig ellers i Norden. På Island får nemlig folk ettem avn etter navnet til faren, som er mest vanlig, eller moren, noe som er mindre vanlig. Dersom islendingen Vesteinn Klistjansson får en datter, kan hun for eksempel hete Helga Vesteinsdottir. Og får Vesteinn en sønn, kan han for eksempel hete Haraldur Vesteinsson. Av samme grunn vet vi også fomavnet på far til Vesteinn Klistjansson - han må hete Klistjan. I islandske telefonkataloger er navna alfabetisert etter fom av1'l. Det hjelper oss altså lite om vi vet ettemavnet til en person dersom vi skal finne telefonnummeret til denne personen i katalogen. OPPSUMMERINGSOPPGAVER l Det latinske alfabetet som ble brukt i noltøn tid, hadde tre bokstaver som ikke finnes i modeme norsk. Hvilke bokstaver var det? 2 Non øne substantiv ble bøyd i kasus. Hvilken f1.111ksjon hadde denne bøyingen? 3 Har moderne norsk kasusbøying? 4 Nonøne verb ble bøyd i person og tall. Hvilken funksjon hadde denne bøyingen? 5 Hvilke språk hører til de nordiske språkene? 6 Hva er grunnlaget for å plassere disse språkene i samme gruppe? 7 Hva er øynordiske språk? Hva er skandinaviske språk? Hva er de viktigste fors l~e llene mellom øynordisk og skandinavisk? 8 Er det like store dialektforsl~eller i alle de nordiske landene? 9 Hva er «falske vennen>? Nevn noen eksempler. 10. Hva er purisme? Er det forsl~eller i de nordiske språksamfunnene når det gjelder pmisme? 11 Nevn noen viktige grammatiske fol-s l~ e ll er mellom de nordiske språkene. FORDYPNINGSOPPGAVER Oppgaver om norrønt språh Oppgave l NOlTøne ordtak Nedenfor finner du noen norrøne ordtak som også finnes i modeme norsk. a b Eigi er alt gull sem gloar. Eigi fellr tre via fyrsta 11Qgg. Beui er ein kraka i hendi en tvær i skogi. Sart bitr soltin l(\s. Opt kemr skin eptir skur. Lik bqrn leika bezt. Seg pu mer vininn ljinn lja veit ek vitit ljitt. Af hreinu bergi kemr hreint vatn. Af litium gneista verar mikill eldr. Pat er hræddr maar sem ekki porir at s l~ a lfa. Oversett ordtakene til moderne norsk. Gå sammen to og to og sammenlikn oversettelsene. Finner dere store forsl~ e ller? Oppgave 2 Sammenlilming av norrønt med islandsk og færøysk På nettstedet «Språk og kultur i Vest-Norden» finner du noen korte nonøne tekster som er sammenliknet med norsk, islandsk og færøysk (http://vestnorden.no/norrontekst.htm1). Her kan du se at både islandsk og færøysk har endret seg mye mindre i forhold til norrønt enn det moderne norsk har gjort. Hvilke fors l~ e ller finner du i ordforråd og sklivemåte?,.,

10 e Norsk, norrønt og de nordiske spriil<ene Oppgaver 175 Oppgaver om sammenwming av de nordishe språhene Oppgave 3 Sammenlikning av ord i de nordiske språkene a Nedenfor finner du en tabell som er utfylt med tilsvarende ord i norsk, færøysk og islandsk. Bruk ordbøker for å finne de tilsvarende svenske og danske ordene, dersom ingen i klassen kjelmer dem. Ei elektronisk dansk-norsk-svensk ordliste fim1es i lenke samlingen på nettstedet til Nordisk språkråd. b Tabellen har også en kolo1me for de tilsvarende ordene i et ikke-nordisk språk Dersom det fim1es elever i klassen som har et ikke-nordisk språk som førstespråk, kan de fylle ut denne kolonnen (eller flere tilsvarende kolonner). c Hvis skolen har islandske og/eller færøyske ordbøker, kan dere finne flere ord som viser tilsvarende likheter som ordene i tabellen. Norsk Færøysk Islandsk Svensk Dansk to tveir tvelr tann lonn tonn ta taka taka time rimi limi sove sova sofa Ikke-nordisk språk Oppgave 4 Vurdeling av nettsteder om nordiske språk a Film fram til nettstedet til Nordisk språkråd. b Gjør greie for hovedfonnålet med Nordisk språkråd. c Gjør greie for hvordan åpningssiden til nettstedet er bygd opp. d Er det lett å Olientere seg på nettstedet? Finner du lett fram til viktig infonnasjont e Vurder infonnasjonen på nettstedet på bakgrunn av disse kliteriene (se side ): Er infonnasjonen relevant? Er infonnasjonen pålitelig og objektivt f Er det lett å finne navn og komaktinformasjon om den eller dem som er ansvarlig for nettstedet? g Sktiv en e-post til den eller dem som er ansvarlige for nettstedet, der du stiller to konkrete spørsmål om nettstedet. h Skliven artikkel på ca. to sider, der du presenterer nettstedet. Bruk svarene dine på spørsmålene ovenfor som utgangspunkt. Alternativ: Gjør samme oppgave med disse nettstedene: «Språk og kultur i Vest-Norden» (www.vestl1orden.no) «Nordlist» (www.nordlist.net). som blir drevet av Nordisk Ministenåd, og som har som mål å gjøre språkforståelsen innenfor høyere utdanning i Norden større. Oppgave 5 Sammenlikning av ulike versjoner av Gylvaginning Tidsramme: en skoletime På nettstedet «Språk og kultur i Vest-Norden» (www.vestnorden.no) går du inn på den islandske hovedsiden, der du finner en lenke som heter «Tekster på nonønt, norsk, færøysk og islandsk». a Sammenlikn den færøyske versjonen av GylvaginJling (eller en av de andre tekstene) med bokmålsversjonen og nynorskversjonen. Hvilken av de norske versjonene har flest språklige fellestrekk med den færøyske versjonent Hva kan være grunnen til det? b Sammenlikn den nonøne versjonen av Gylvaginning (eller en av de andre tekstene) med den færøyske og den islandske versjonen. Hvilken versjon har flest språklige fellestrekk med den noltøne versjonen - den islandske eller den færøyske? Hva kan være grunnen til dett Oppgave 6 Sammenlikning av svensk og dansk original og norsk oversettelse Tidsramme: to skoletimer a Studer utdraget nedenfor fra romanen Beromda man S0111 vmit i 5wme (1998) av den svenske forfatteren Gbran Tunstrbm ( ) og sammenlikn det med den norske oversettelsen (ved Per Quale, Cappelen 1999): Harald Pihlgren brukade saga att hans liv bbljade bland tulpaner. Det ar i en ocean av rbtt han drar sina fbrsta medvetna andetag, tar sina fbrsta barnsliga steg, stracker sina annar mot en blå himmel, som bara flackvis syns mellan de rbda kronbladens mjuka valdighet. Han ar redan fyra år, han lycker upp Ibk etter lbk, håller hån i buketten, skbvlar sin morbroders rabatt ner mot stora vagen. Vild av lycka lyckas han smita utom synhåll fbr sin mor uppe på en veranda. Harald Pihlgren pleide å si at hans liv begynte blant tulipaner. Det er i et hav av rødt at hans første bevisste åndedrag finner sted, at han trår sine første barnesko, at han strekker sine anner mot en blå himmel, som bare stedvis er synlig mellom de røde kronbladenes myke veldighet. Hal}: er fire år alt, han trekker opp løk etter løk, holder hardt i buketten, Imjer onkelens tulipanbed helt ned til den store veien. Vill av lykke klal'er han å gjemme seg unna morens blikk oppe på en veranda. ',. 'f b Studer utdraget nedenfor fra ungdomsromanen 51wmmerlnigen (2803) av den danske forfatteren Lene Kaaberbøl (1960-) og sammenlikn det med den norske oversettelsen (ved Øystein Rosse, Det Norske Samlaget 2004): Regnen var stilnet ar, men mine bukser var gennemblødt helt op til knæet af at gå gennem den våde lyng. Dina og Rosa gik og plukkede enebær på bakken mellem vores hus og Maudis gård, og de havde begge to bundet skørterne op for ikke at få dem helt pladret til. Rosa havde faktisk pæne ben, lagde jeg mærke til. En skam at man ikke så tit fik dem at se. Og så blev jeg lit flov over mig selv, for Rosa var jo... ja hun var vel

11 Norsk, norrønt og de nordiske språl{ene sådan en slags plejesøster, og man går vel ikke og kigger på sin plejesøsters ben på den måde.»hvor har du været?«spurgte Dina.»Ovre hos Nico, for at træne lidt.det synes jeg I gør hele tiden.«det syntes jeg efterhånden også, men det sagde jeg ikke. Regnet hadde gitt seg, men buksene mine var gjennomvåte heilt opp til kneet fordi eg hadde gått gjennom den våte lyngen. Dina og Rosa gjekk og plukka einebær på marka mellom huset vårt og garden til Maudi, og begge hadde dei bunde opp skjørta for ikkje å få dei heilt tilsjaska. Rosa hadde faktisk pene bein, la eg merke til. Ei skam at det var så sjeldan ein fekk sjå dei. Og så vart eg litt flau over meg sjølv, for Rosa var jo... ja, ho var jo ei slags fostersyster, og ein går vel ikkje og ser på beina til fostersyster si på den måten. «Kvar har du vore?» spurde Dina. «Borte hos Nico, for å trene litt.» «Eg synest de gjer det heile tida, eg.» Det syntest etter kvart eg og, men det sa eg ikkje. c cl e Gå sammen to og to. Den ene tar for seg den svenske eller danske originalteksten, og den andre tar for seg den norske oversettelsen. Finn fram til [orsl~eller mellom Oliginalteksten og oversettelsen når det gjelder ordforråd (ulike ord, «falske venner», importord) bøying (flertallsbøying av substantiv, preteritum av verb) ortografi (eksempler på ortografiske [orsl~eller kan være: lyclw (med ch) i svensk mot lyhhe (med hh) i norsk, eller rejste i dansk mot reiste i norsk) Presenter forsl~ellene på tavla. Drøft: Hvor er forskjellene størst, mellom den svenske og den norske teksten eller mellom den danske og den norske? Ta utgangspunkt i det arbeidet dere har gjort, og finn argumenter for og imot oversettelser til norsk av svensk og dansk litteratur. Diskuter i klassen om det er nødvendig å oversette svensk og dansk litteratur til norsk.,., Oppgave 7 Islandsk navneskikk Les avsnittet om islandsk navneskikk på side 172. Gjør så den ene eller begge av disse oppgavene: a Hver elev lager nye navn til medlemmene i familien sin. Navna skal følge islandsk navneskikk. b Klassen lager ei klasseliste der alle har laget om navna sine etter islandsk navneskikk.

Opp og fram! for deg som lærer norsk på mellomnivå Nivå B1 ARBEIDSBOK

Opp og fram! for deg som lærer norsk på mellomnivå Nivå B1 ARBEIDSBOK Opp og fram! for deg som lærer norsk på mellomnivå Nivå B1 ARBEIDSBOK Cecilie Lønn Opp og fram! for deg som lærer norsk på mellomnivå Nivå B1 ARBEIDSBOK Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2012 ISBN 978-82-519-2898-4

Detaljer

2 EPISK DIKTNING. Knut Rose: Avreise i november. 1978

2 EPISK DIKTNING. Knut Rose: Avreise i november. 1978 2 EPISK DIKTNING Etter å ha arbeidet med dette kapittelet har du kunnskap om sjangeren episk diktning, ulike fom1er for episk diktning og analyse og tolkning av episke tekster., i Læreplanen sier at du

Detaljer

Hva kjennetegner 2. kl assingers leseferdigheter slik dette blir kartlagt i nasjonale kartleggings prøver?

Hva kjennetegner 2. kl assingers leseferdigheter slik dette blir kartlagt i nasjonale kartleggings prøver? Hva kjennetegner 2. kl assingers leseferdigheter slik dette blir kartlagt i nasjonale kartleggings prøver? En analyse Andreas Bråthen Masteroppgave i pedagogikk Ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Detaljer

Når språk møter språk

Når språk møter språk Når språk møter språk Om forholdet mellom morsmål og målspråk Øyvind Jenssen Pris kr. 120,- ISBN 978-82-7569-166-6 ISSN 1501-6889 2007, nr. 11 Om Fredrikke Tønder Olsen (1856-1931) Fredrikke Tønder Olsen

Detaljer

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Redaktør: Gerd Vidje Illustrasjoner: Pippip Ferner (www.pippip.no) Design: Aase Bie Trykk: www.kursiv.no

Detaljer

Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk?

Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk? Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk? Ingunn Nilsen Studieverkstedet 5. september 2013 Referanse: Hva er vanskelig i grammatikken? Sentrale emner i norsk som andrespråk. Ane Golden, Kirsti Mac Donald,

Detaljer

Danske tall. Svensk uttale

Danske tall. Svensk uttale Språkene i Norden* Likheter og ulikheter i de skandinaviske språkene Av Torbjørg Breivik, Språkrådet Historikk, slektskap og forståelse med norsk som utgangspunkt Fem av språkene som i dag snakkes og skrives

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Oversikt over den norske språkhistorien (utarbeidet av Tereza Kuldová, prof. Jana Patočky gymnas)

Oversikt over den norske språkhistorien (utarbeidet av Tereza Kuldová, prof. Jana Patočky gymnas) Oversikt over den norske språkhistorien (utarbeidet av Tereza Kuldová, prof. Jana Patočky gymnas) Přehled vývoje norského jazyka (vypracovala Tereza Kuldová, Gymnázium prof. Jana Patočky) Innledning:

Detaljer

Et klarere lovspråk. kom i gang!

Et klarere lovspråk. kom i gang! Et klarere lovspråk kom i gang Tips og inspirasjon til deg som skriver lover Til deg som skriver lover Klare og forståelige lover er viktig for å styrke demokratiet og rettssikkerheten, og for å nå målene

Detaljer

Juridisk terminologi i noen språk i Norge status og utfordringer

Juridisk terminologi i noen språk i Norge status og utfordringer Terminologen Språkrådets skriftserie for terminologi og fagspråk Utgave 1: Juridisk terminologi i noen språk i Norge status og utfordringer Foredrag fra et seminar i Trømsø i november 2011 Jan Hoel (red.)

Detaljer

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID?

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? Nysgjerrigperkonkurransen 2011 FORORD 3C kan igjen være stolte over jobben de har gjort. Finaleplassen i fjor ga mersmak, og klassen har vært

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommer 2011

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommer 2011 Våg mer! Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommer 2011 1 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et forslag til bibeltimer for sommerleirene fra NMS U. Tema for bibeltimene er Våg mer! samme som

Detaljer

ENGELSK FOKUS PÅ SPRÅK I VERDEN USA. India. Australia. Storbritannia. Sør-Afrika. Irland. Jamaica. Filippinene. Zimbabwe.

ENGELSK FOKUS PÅ SPRÅK I VERDEN USA. India. Australia. Storbritannia. Sør-Afrika. Irland. Jamaica. Filippinene. Zimbabwe. FREMMEDSPRÅKSENTERET FOKUS PÅ SPRÅK SPESIALUTGAVE / NR 9 / JANUAR 2008 Storbritannia USA Filippinene Jamaica Zimbabwe Australia New Zealand Irland Sør-Afrika India ENGELSK I VERDEN Aud Marit Simensen ENGELSK

Detaljer

Den gode samtalen Kunsten å skape dialog

Den gode samtalen Kunsten å skape dialog Helge Svare Den gode samtalen Kunsten å skape dialog Under følger et utdrag av boka Den gode samtalen som ble utgitt på Pax Forlag første gang i 2006, og som pocketbok i 2008. Vil du kjøpe boka, er den

Detaljer

Grammatiske termer til bruk i skoleverket

Grammatiske termer til bruk i skoleverket Grammatiske termer til bruk i skoleverket Tilråding fra Norsk språkråd og Utdanningsdirektoratet Mai 2005 Oppdatert 17.03.2006 Språkrådet 2 1 Innledning På høyskole- og universitetsnivå er den tradisjonelle

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn

Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn Holbergprisen i skolen Innhold Innledning 4 1. Valg av tema og problemstilling 5 1.1 Forskning gir deg ny kunnskap.........................................6

Detaljer

Språknytt. tema Knud Knudsen bokmålets far, s. 18 34

Språknytt. tema Knud Knudsen bokmålets far, s. 18 34 tema Knud Knudsen bokmålets far, s. 18 34 Språknytt Utgitt av Språkrådet 40. årgang 2/2012 Forsvarlig språk, s. 6 Norskfaget i endring, s. 10 Språkreformatoren Knud Knudsen, s. 18 Knudsen og Ibsen, s.

Detaljer

DE USYNLIGE INNVANDRERNE

DE USYNLIGE INNVANDRERNE DE USYNLIGE INNVANDRERNE En sosiologirapport om å flytte til Norge etter å ha tilbrakt store deler av barne- og ungdomstiden i utlandet April 2013 1 Innholdsfortegnelse DEL 1-INTRODUKSJON...3 1.1 Innledning...3

Detaljer

Jeg vil drømme gode drømmer

Jeg vil drømme gode drømmer Jeg vil drømme gode drømmer Barnehøring om krenkelser i skolen Innspill til djupedalutvalget fra barn og unge som har opplevd mobbing i skolen 2014 innhold Innledning... 3 Hva har barna opplevd?... 4 Ikke

Detaljer

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever MED UNDRING SOM DRIVKRAFT Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever O M D E T T E H E F T E T Hensikten med dette heftet er å gi elever i ungdoms- og videregående skole

Detaljer

organisasjonen Voksne for barn

organisasjonen Voksne for barn organisasjonen Voksne for barn INNHOLD Forord side 1 Petters historie side 2 Idas historie side 4 Hva er rus? Side 6 Hva er rusmisbruk? Side 7 Du er ikke alene Side 8 De vanligste rusmidlene Side 9 Hvordan

Detaljer

Reflekterende team som hedrende seremoni

Reflekterende team som hedrende seremoni Reflekterende team som hedrende seremoni Geir Lundby I denne artikkelen vil jeg presentere hvordan ideen om det reflekterende teamet har blitt plukket opp og utviklet innenfor narrativ praksis. Jeg vil

Detaljer

Den blokkerende misoppfatning

Den blokkerende misoppfatning Den blokkerende misoppfatning Olav Nygaard og Anja Glad Zernichow Vi vet alle at dersom det sitter en propp i et rør, så kan ikke vannet renne gjennom det. Lengden på proppen betyr ingenting for dens evne

Detaljer

Taina Bucher, Gunn Enli, Magnus Hontvedt, Institutt for Medier og Kommunikasjon Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU)

Taina Bucher, Gunn Enli, Magnus Hontvedt, Institutt for Medier og Kommunikasjon Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) NYE NETTFENOMENER STATEN OG DELEKULTUREN Tanja Storsul, Hans Christian Arnseth, Taina Bucher, Gunn Enli, Magnus Hontvedt, Vibeke Kløvstad og Arnt Maasø Institutt for Medier og Kommunikasjon Forsknings-

Detaljer

Tilpassede følelser. Gunnar Elstad 3. Å finne ut av følelser Fra boken «Livshistorie og følelser», Lunde Forlag

Tilpassede følelser. Gunnar Elstad 3. Å finne ut av følelser Fra boken «Livshistorie og følelser», Lunde Forlag Gunnar Elstad 3. Å finne ut av følelser Fra boken «Livshistorie og følelser», Lunde Forlag Det at vi spontant føler glede, sorg, sinne, frykt, sårethet, skyld og skam er i grunnen ikke noe problem. Det

Detaljer

Om å lede seg selv. Viktige bibelvers om lederskap: Tenk over ordene dine. Gunnar Elstad:

Om å lede seg selv. Viktige bibelvers om lederskap: Tenk over ordene dine. Gunnar Elstad: Gunnar Elstad: Om å lede seg selv Viktige bibelvers om lederskap: Jesu tjenere har ikke så mange rettigheter, Hvis en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til ham når

Detaljer

Statistikk Vi på vindusrekka

Statistikk Vi på vindusrekka Statistikk Vi på vindusrekka Statistikk... 2 Samle data... 5 Tabeller... 9 Søylediagram... 12 Histogram... 13 Gjennomsnitt... 15 Misbruk... 17 Frekvens... 20 Sektordiagram... 22 Kurvediagram... 23 Median...

Detaljer

Skandinavisk møte: Merethe Lindstrøm, Josefine Klougart og Linda Boström Knausgård i samtale på Norsk Litteraturfestival. Foto: Tomas Myklebost

Skandinavisk møte: Merethe Lindstrøm, Josefine Klougart og Linda Boström Knausgård i samtale på Norsk Litteraturfestival. Foto: Tomas Myklebost Skandinavisk møte: Merethe Lindstrøm, Josefine Klougart og Linda Boström Knausgård i samtale på Norsk Litteraturfestival. Foto: Tomas Myklebost Kan man bare skrive god litteratur om det man selv har erfart?

Detaljer