Møteinnkalling. Utvalg: AU i verneområdestyret for SVR Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 08:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: AU i verneområdestyret for SVR Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 08:00 Eventuelt forfall må meldes snarest til Jørn Haug tlf:

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 15/17 ST 16/17 ST 17/17 ST 18/17 ST 19/17 ST 20/17 ST 21/17 ST 22/17 Innhold Godkjenning av innkalling og saksliste Val av en representanter til å skrive under møteprotokollen saman med styreleiar Orienteringssaker Tilsagn om tiltaksmidlar til fjerning av kraftlinje Fundingsland-Nordrahei i Vormedalsheia landskapsvernområde, gnr/bnr, 37/1, Hjelmeland kommune Dream World, søknad om dispensasjon til etablering av teltleir og plassering av boreboltar på Kjerag i Frafjordheiane landskapsvernområde, Forsand kommune Søknad frå DNT - sør om arrangering av sykkeltur til Sloaros Lyse Produksjon A/S - Søknad om dispensasjon til bygging av ny kommunikasjonsmast ved Låtervikvatnet i Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr, 22/28, Forsand kommune Eventuelt Sidenr 3

4 ST 15/17 Godkjenning av innkalling og saksliste ST 16/17 Val av en representanter til å skrive under møteprotokollen saman med styreleiar ST 17/17 Orienteringssaker 4

5 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato AU i verneområdestyret for SVR 18/ Tilsagn om tiltaksmidlar til fjerning av kraftlinje Fundingsland- Nordrahei i Vormedalsheia landskapsvernområde, gnr/bnr, 37/1, Hjelmeland kommune Forvalters innstilling Arbeidsutvalet i verneområdestyret for SVR godkjenner vedlagte brev til grunneigar Vidar Garheim, om tilsagn av tiltaksmidlar med dei endringane som kom fram i møtet. Det kan nyttast kr ,- inkl. mva. for 2017, mens dei resterande midlane, kr ,- inkl. mva., omsøkast over bestillingsdialogen for Forvaltningssekretariatet får i oppgåve å følgje opp gjennomføringa av tiltaket. Saksopplysninger Vedlegg Utkast til tilsagnsbrev til Vidar Garheim Bakgrunn Viser til handsaming av styresak 16/17, og fleire telefonsamtalar med grunneigar, seinast I verneområdestyret si handsaming av tildeling av tiltaksmidlar vart det gjort denne merknaden for fjerning av kraftlinje ved Funningsland. «For tiltak 17 Fjerning av kraftlinje Fundingsland i Vormedalsheia, kr , føreset verneområdestyret at det først blir teken ein runde med regulant med sikte på å få dei til å fjerne linja.» Den aktuelle kraftlinja er ei lågspentlinje med trestolpar som strekk seg 2 km innover frå Fundingsland. Det aller meste av ligg i Vormedalsheia landskapsvernområde. For denne delen av Vormedalsheia er det 5

6 konkrete planar om å endre verneform til naturreservat i samband med planlagde utvidinga av barskogsreservatet Nordstølhei (frivillig vern). Kraftlinja står til nedfalls og er skjemmande i terrenget. Kart over kraftlinja Fundingsland-Nordrahei I 2002 avhenda Statkraft kraftlinja og tilhørande radiolinkhytte på Nordrahei, vederlagsfritt til daverande grunneigar Johne Fundingsland. Etter dette har kraftlinja gått ut av drift og garden har skifta eigar. Å fjerne linja har vore diskutert fleire gonger, men utan at noko har blitt gjort. Etter vedtaket i verneområdestyret har forvaltningssekretariatet vore i kontakt med Bjørn Sandvik som er kraftverkssjef for Ulla-Førre i Statkraft. Dei stadfester at dei ikkje lenger har noko ansvar eller eigarskap til kraftlinja. Det var heller ikkje aktuelt for dei å bidra økonomisk eller praktisk til arbeidet med å fjerne linja. Forvaltningssekretariatet tok deretter kontakt med NVE for å undersøke om Statkraft likevel kunne ha eit ansvar for kraftlinja. I ein e-post datert svarer NVE mellom anna at «Ut fra salgsavtalen og de øvrige opplysninger vi har fått, kan vi ikke se at Statkraft i dag har ansvar for den aktuelle ledningen». Forvaltningssekretariatet har og vore i kontakt med Tom Steinar Nærheim i Statnett for å avklare kva det vil koste å fjerne linja. Grunneigar henta inn eit tilbod på jobben frå Nettpartner A/S i Dette tilbodet var på kr ,- esk. mva. Etter Nærheim si vurdering var dette tilbodet noko for høgt, men ikkje veldig langt frå dei reelle kostnadane. Etter dette har forvaltningssekretariatet drøfta den praktiske gjennomføringa med grunneigar. Grunneigar kan godta ei total kostnadsramme på kr ,- inkl. mva, men ser seg ikkje i stand til å sluttføre prosjektet før vinteren Dette skyldast at han ikkje ønskjer å bruke helikopter til uttransport, men heller vil vinsje mastestolpane ut på frossen mark. Grunneigar ønskjer og å bruke stolpane heime på garden. Vurdering Kraftlinja er eit skjemmande element i landskapet i Vormedalsheia, og bør absolutt fjernast. Dette blir ennå viktigare om verneforma for Nordrahei skal endrast frå landskapsvernområde til naturreservat. I følgje NVE har ikkje Statkraft lenger noko ansvar for linja. Ettersom linja nå er privat eigedom kan det vurderast om grunneigar kan påleggast og fjerne linja, men dette kan bli ein langvarig og komplisert 6

7 juridisk prosess. Ut frå forhistoria i saken ser det derfor ut til at det må løyvast tiltaksmidlar frå SVR om ein ønskjer at linja skal fjernast. Kostnadane for å fjerne kraftlinja blir høge, men alt tydar på at dei reelle kostnadane vil ligge på om lag kr ,-. Derfor er det eit alternativ å la linja bli ståande og heller bruke pengane på andre prosjekt. Linja vil etter kvart dette ned og bli mindre synleg, men det vil ta svært lang tid før restane av linja blir heilt borte. Løysinga som grunneigar har foreslege med å vinsje ut mastestolpane på frossen mark vil kunne fungere, og vil medføre minimale skader på terrenget. At kostnadane til prosjektet på denne måten blir fordelt på to år er og ein fordel. Nå kan vi bruke den summen vi fekk tildelt frå Miljødirektoratet i 2017, og søke om midlane som står att på bestillingsdialogen for Det er lagt opp til ei synfaring for å undersøke framdrifta i prosjektet i november 2017 før tiltaksmidlane blir utbetalt. Det er og lagt opp til ei sluttsynfaring våren 2018 før utbetaling av dei resterande tiltaksmidlane. Konklusjon Kraftlinja mellom Fundingsland og Nordrahei bør fjernast, og SVR bør bidra med kr ,- i tiltaksmidlar til gjennomføring av prosjektet. Vedlegg Utkast til tilsagnsbrev til Vidar Garheim 7

8 Vidar Garheim Prestegardsmarka Hjelmeland Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato TILSAGN OM TILTAKSMIDDLER FOR 2017, FJERNING AV KRAFTLINJE I VORMEDALSHEIA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Eg har gleda av å opplyse om at du har fått tildelt midlar til skjøtsels- og tilretteleggingstiltak i SVR. Tildelinga er gjort over verneområdestyrets tiltaksbudsjett for 2017, og har ei total ramme på kr ,- inkl mva. Tildelinga gjeld fjerning av ei om lag 2 km lang nedlagt kraftlinje i Vormedalsheia landskapsvernområde rett aust for Fundingsland i Hjelmeland kommune. Fjerninga av kraftlinja skal gjennomførast i tråd med retningslinjene under: Alle spor av kraftlinja skal fjernast frå Vormedalsheia landskapsvernområde innan 1. mai Stolpane til kraftlinjemastene skal fjernast - Leidningane frå kraftlinja skal fjernast - Isolatorar frå kraftlinja skal fjernast - Stag til mastene skal kappast ved markoverflata og fjernast Med unnatak av stolpane, skal alle deler av kraftlinja leverast inn på godkjent mottak, og SVR skal ha mottatt kvittering frå mottaket før tiltaksmidlane blir utbetalt. Det må søkast om eige løyve for helikoptertransporten av mastene, dersom bruk av helikopter blir naudsynt. Det må ikkje førekomme motorisert ferdsel på barmark eller fysiske inngrep i verneområdet i samband med fjerning av kraftlinja. Fakturaer knytt til levering på godkjent mottak og eventuell helikoptertransport, kan sendast direkte til SVR for utbetaling. Inntil halvparten av tiltaksmidlane kan utbetalast etter at SVR har gjennomført ei synfaring for å inspisere framdrifta i prosjektet. Denne synfaringa skal være gjennomført seinast 15. november Resten av tiltaksmidlane utbetalast etter av SVR har gjennomført ein sluttsynfaring i den tidlegare kraftlinjetraseen. Denne synfaringa skal være gjennomført seinast 1. juni

9 SVR vil forbeholde seg retten til å kontrollere at midlane blir brukt i samsvar med føresetnadene som er skissert i dette tilsagnsbrevet. Dette kan til dømes skje gjennom synfaringar og samtaler med involverte partar. Dersom mottakar av tiltaksmidlane ikkje opptrer i samsvar med føresetnadane for tildelinga, kan SVR krevje å få tilbakebetalt hele, eller deler av, tiltaksmidlane. Vi vil presisere at første del av tildelinga gjeld berre for 2017, og at midlane må brukast i løpet av dette året. Ubrukte midlar vil gå tilbake til Miljødirektoratet. Dersom du blir klar over at du ikkje vil klare å få brukt midlane i løpet av 2017, må SVR får beskjed om dette med en gong, slik at vi kan søke Miljødirektoratet om løyve til å omfordele midlane. Det vil bli søkt om nye midlar til sluttføring av prosjektet i Om noko er uklart kan underteikna kontaktast på telefon eller e-post alf.odden@svr.no Suldal Alf Odden, forvaltningssekretariatet Brevet er behandla elektronisk og blir sendt utan underskrift 9

10 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato AU i verneområdestyret for SVR 19/ Dream World, søknad om dispensasjon til etablering av teltleir og plassering av boreboltar på Kjerag i Frafjordheiane landskapsvernområde, Forsand kommune. Vedlegg 1 Dream World- tauhopping Forvaltars innstilling I medhald av 48 i Naturmangfaldlova får Ekstremhoppgruppa Dream World frå Polen løyve til å nytte inntil 15 boreboltar til å feste tau, for gjennomføring av Dream Jump-hopp i samband med arrangementet Dream Walker på Kjerag i Frafjordheiane landskapsvernområde. I medhald av 3 punkt 4.2 i Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde og Forvaltingsplan for Frafjordheiane, får Ekstremhoppgruppa Dream World frå Polen løyve til å etablere ei teltleir i samband med arrangementet Dream Walker Kjerag i Frafjordheiane landskapsvernområde. Løyvet gjeld for inntil 20 personar for tidsrommet Verneområdestyret forutsett at gjeldande norske lovar, regelverk og prosedyrar for sikkerheit blir følgt. Løyve blir gjeve med desse vilkåra: Det må innhentast samtykke frå grunneigar til både bruk av boreboltar og gjennomføring av arrangementet. Etter bruk skal boreboltane fjernast og borehulla skal tettast med materiale som hindrar inntrenging av vatn i borehulla. Tettingsmaterialet skal ha ein farge og konsistens som skil seg minst mogleg frå berggrunnen på staden. 10

11 Teltleiren må plasserast slik at den ikkje er til hinder for andre besøkande på Kjerag, og må plasserast minst 100m borte frå turistløyper og sjølve utkikkspunkt på Kjerag. Alt utstyr og søppel skal fjernast innan Det må ikkje plasserast boreboltar i etablerte klatreruter på staden. Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Viser til søknad frå Dream World, datert , og skrifteleg materiale om prosjektet som vart lagt fram på møtet. Ekstremhoppgruppa Dream World frå Polen søker om løyve til naudsynt ferdsle i samband med arrangementet Dream Walker på Kjerag i Frafjordheiane landskapsvernområde i Forsand kommune. Denne ferdsla omfattar etablering av ein teltleir som skal romme mellom 6-20 personar i tidsrommet Søknaden omfattar og bruk av boreboltar for å feste tau i samband med gjennomføring av Dream Jump-hopp. Dream Jump er ei form for pendelhopp med utgangspunkt i eit tau som er spent opp over ei kløft på staden. Tre liner spennast opp over juvet med to festepunkt i kvar i dei vertikale fjellsidene. Festepunktane består av boreboltar i berget, totalt vert det nytta tolv 10mm boreboltar, fire på kvar side. Denne mengda tau er naudsynt for tilstrekkeleg tryggleik. Det vert lagt opp til eit hopp med eit fritt fall på om lag 380m, noko som er verdsrekord for denne type hopp. 11

12 «Dream Walker around the world in 80 jumps» er eit prosjekt i regi av firmaet Dream World der teamet skal reise rundt verda og gjennomføre «Dream Jump» samlingar på 80 ulike stader i verda. Arrangementet på Kjerag er det fyrste av dei 80 stadene, og markerer starten på reisa rundt verda. Gruppa har vore i kontakt med vernemyndigheitene i 2013 då dei fekk dispensasjon for dei sama tiltaka. Etter det forvaltningssekretariatet kjenner til er ikkje grunneigar informert om tiltaket i år. Grunneigar har gjeve løyve til arrangementet i 2013, det blir satt som vilkår at grunneigar må godkjenne arrangementet også i år. Stavanger BASE Klubb er orientert om arrangementet og har ingen innvendingar til tiltaket. Heller ikkje klatremiljøet hadde innvendingar til arrangementet, men så helst at boreboltene vart fjernet etter bruk. Eit liknande prosjekt vart gjennomført av ei anna gruppe på Kjerag i Den gongen vart det ikkje søkt verneområdeforvaltinga om løyve. Det vart og i 2013 gitt tilsvarande løyve til ei fransk ekstremsportgruppe utanom denne polske gruppa. Kartet syner Kjeragplatået, dei tre strekane syner planlagt plassering av taua det hoppast frå. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde av Forvaltingsplan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane landskapsvernområde, Naturmangfaldlova. I denne saka har Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane forvaltingsmynde for Frafjordheiane landskapsvernområde. 12

13 Heimelsgrunnlag Frafjordheiane landskapsvernområde og dei tilgrensande naturreservata Ørestø og Migaren vart oppretta ved Kronprinsregenten sin resolusjon Direktoratet for naturforvalting vedtok ei mindre endring i verneforskrifta Føremålet med opprettinga av Frafjordheiane landskapsvernområde er etter 2 mellom anna:: - å ta vare på eit representativt, særprega og vakkert landskap, med bratte fjord- og dalsider via lågheiar opp til glattskurt høgfjell. - å ta vare på vatn og vassdrag, viktige leveområde for eit særmerkt plante-og dyreliv, geologiske landskapsformer, samt beite- og stølslandskap med automatisk freda og nyare tids kulturminne. Vidare heter det at Allmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med lita grad av teknisk tilrettelegging. Organisert ferdsle i verneområdet blir regulert av verneforskrifta si 3, punkt 4.2. Her heter det at: Reglane i denne forskrifta er ikkje til hinder for tradisjonell turverksemd til fots i regi av turistforeiningar, skular, barnehagar, ideelle lag og foreiningar. Anna organisert ferdsel og ferdselformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt løyve av forvaltingsstyremakta, jf. Forvaltingsplan. I Forvaltingsplan for Frafjordheiane heter det på side 33 mellom anna at teltleirar er døme på organisert ferdsle som treng særskilt løyve. Det hetar vidare at det ikkje bør gjevast løyve til arrangement som vil medføre konflikt med naturmiljøet eller grunneiarinteressene. Det heter og at ein vil ha ei restriktiv forvalting i sone 1 område, men at Kjerag likevel kan ha høg besøksaktivitet. Etter forvaltingsmyndigheita si vurdering kjem den omsøkte teltleiren inn under verneføreskrifta sitt punkt 4.2, og krev derfor dispensasjon for å kunne gjennomførast. Tekniske inngrep i verneområdet blir regulert av verneforskrifta si 3, punkt 1.1 Her heiter det at det må ikkje gjerast inngrep som vesentleg kan endra eller verka inn på landskapet sin art eller karakter. Vidare heter det at med dei unntak som følgjer av forskrifta pkt. 1.2 og 1.3, er det forbod mot inngrep som: oppføring og ombygging av bygningar, anlegg og faste innretningar, framføring av røyr, luft- og jordleidningar, bygging av vegar og rasteplassar, oppsetting av autovern, drenering og anna form for tørrlegging, graving og påfylling av masse, bakkeplanering, sprenging og boring, bryting av steinar, mineral og fossil, fjerning av større steinar og blokker, bergverksdrift, vassdragsregulering, gjødsling, sprøyting med kjemiske middel, nydyrking, planting, såing, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stiar, løyper o.l. Kulturminne skal ikkje skadast eller øydeleggjast. Opplistinga er ikkje uttømmande. Den omsøkte plasseringa av boreboltar kjem etter forvaltingsstyresmakta sitt syn inn under 3, punkt 1.1 og krev derfor dispensasjon etter naturmangfaldlova sin 48 for å kunne gjennomførast. I 48 i Naturmangfaldlova heter det at Forvaltingsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskrivet Forvalting av verneforskrifter (Direktoratet for naturforvalting nov. 2001, revidert 2009) gir i kapittel 6 føringar for dispensasjonsbehandling etter 48. I følgje rundskrivet må følgjande to vilkår begge være oppfylt for å kunne gi dispensasjon: 13

14 - Tiltaket kan ikkje påverke verneverdiane nemneverdig. - Tiltaket må ikkje stride mot vernevedtakets formål. Det følgjer av same retningslinjer at forvaltingsmyndigheta særleg bør vurdere presedensverknadar av en dispensasjon. Vurdering Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet vurdere søknadane etter desse paragrafane, og desse vurderingane skal gå fram av vedtaket. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Kjeragplatået ligg 1000m rett over Lysefjorden, og utgjør eitt til dels flatt landskap dominert av fjell i dagen og elles skrinn vegetasjon. Denne delen av Frafjordheiane blir i liten grad brukt av villreinen og denne låge bruken har vore mønsteret ei tid. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPSmerkeprosjekt (NINA rapport 694/2011). Her er det dokumentert at ingen av dei ni simlene som har nytta sørområdet har vore i nærleiken av området der arrangementet skal gjennomførast den tida dei hadde sendar. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det ikkje registrert villreintrekk i dette området. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Direktoratet for naturforvalting sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon ( Så langt forvaltingsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjonen om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2010 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det har ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område. Kjeragplatået blir besøkt av mange tusen fotturistar kvar sesong. Sjølv om mykje snø i fjellet gjer at talet på besøkande vil være mindre enn normalt, vil det likevel være ein god del fotturistar i området i det tidsrommet teltleiren er søkt etablert. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka sin innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som tilstrekkeleg til at forvaltingsstyresmakta kan fatte vedtak i saka. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. 10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. Det er ingen større tekniske installasjonar på Kjeragplatået utover ei mindre kvilehytte, og Norges Klatreforbund opplyser at det står ein del boreboltar i området frå før. Det går merka turistløyper til Kjerag frå Øydegardsstøl og Langavatn, og mange tusen fotturistar går til Kjerag kvart år. Boreboltar er eit svært lite inngrep som berre er synleg på kort avstand og som ikkje innverkar på naturmangfaldet i særleg grad. Inngrepet vil og bli ennå mindre omfattande dersom det stilles vilkår om at boreboltane fjernast etter bruk og at borehola tettast igjen. På denne måten reduserast og faren for frostsprenging. Verneområdestyret kan derfor vanskeleg sjå at dette tiltaket vil kunne seiast å endre landskapets art og karakter. 14

15 Etablering av ein teltleir for inntil 20 personar i eit tidsrom på tre veker vil heller ikkje ha nemneverdige negative innverknad på naturmangfaldet. Ferdsla i området er stor frå før og tilleggsbelastninga frå det omsøkte tiltaket blir vurdert som liten. Det er likevel viktig at teltleiren plasserast slik at den ikkje er til sjenanse for andre brukarar av område. Framtidige løyver til denne type arrangement vil bli vurdert nøye i samband med den pågåande revisjonen av forvaltningsplanen for Frafjordheiane. 12 omhandlar miljøforsvarleg teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. Forvaltningsstyresmakta vurderer bruk av teltleir og boreboltar som naudsynt for å gjennomføre dette arrangementet 11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Konklusjon Dei omsøkte tiltaka vil berre i liten grad ein negativ innverknad på verneverdiane i Frafjordheiane landskapsvernområde og vil i liten grad komme i konflikt med verneføremålet. 15

16 16

17 Arrangementet Dream Walker, Dream Jump tauhopp på Kjerag «Dream Walker» er et prosjekt satt sammen av Dream Jump et firma som har patentert en tauhopp-metode med samme navn. Hoppet baserer seg på en stram line mellom to punkter, på denne stramme linen er det to festepunkter der endene på en lengre slakk line er festet. På den slakke linen løper et taljesystem som er festet til en siste line som løper til hopperen. Denne metoden gir et lengre fritt fall og en mer behagelig nedbremsing enn andre tausikrede hopp. Firmaet Dream Jump planlegger et arrangement ved Kjerag i Frafjordheiene landskapsvernområde. Arrangementet går ut på å sette opp nevnte hopp i juvet utenfor Kjeragbolten. Målet for dette arrangementet er primært å sette ny verdensrekord i tausikret fritt fall. Etter rekordforsøket er planen å la betalende kunder hoppe. Hele arrangementet skal filmes profesjonelt og dersom de finner midlene, innhentes Devin Graham til å lage en video fra arrangementet, han har for tiden til sammen videoavspillinger på nettstedet Youtube. Oppsettet vil gjennomføres ved å feste bolter i fjellet på hver side av juvet. Disse kan fjernes i etterkant, men det kan potensielt være mer hensiktsmessig å la dem sitte med tanke på isspreng. De fleste som deltar på arrangementet vil trolig telte i nærheten der oppe, og dra ned til Øvre Sirdal i perioder. Totalt vil arrangementet vare fra 19. juni, når rigging startes, til 20. juli når alt skal være fjernet fra området. Deltakere og arrangører vil komme og gå i perioder, det vil derfor være et noe svingende antall personer på stedet. Det planlegges minimum seks personer til enhver tid, og opptil tjue personer i korte perioder. Totalt ca. 500 kg utstyr skal inn til stedet. Arrangøren ønsker ikke å søke om frakt ved hjelp av helikopter, utstyret skal derfor bæres inn. 17

18 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Jørn Trygve Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato AU i verneområdestyret for SVR 20/ Søknad frå DNT - sør om arrangering av sykkeltur til Sloaros Vedlegg 1 Søknad 2 Skjermbilde kl DSC07757 Forvalters innstilling Med heimel i naturmangfoldlova 48 vert DNT-sør gjeve løyve til å arrangere fellestur med sykkel på turistløypa strekninga Hovden Sloaros. Tal deltakarar vert avgrensa til 12. Løyvet gjeld for ein av følgjande helger eller Deltakarane skal nytte syklar av type fatbike slik at ein unngår spor i terreng/vegetasjon. Arbeidsutvalet oppmodar søkar om å ha vidare dialog med grunneigar i høve til gjennomføring av arrangementet. Løyvet vert ikkje styrande for ei eventuell forskriftsendring som omtala i saka. Saksopplysninger DNT sør har søkt om dispensasjon frå verneforskrift for arrangering av fellestur med sykkel (fatbike) til Sloaros turisthytte ein av helgene eller Sjå vedlegg 1 3. Tal deltakarar er sett til maksimalt 12. Turen vil gå i den merka turistløypa inn til Sloaros. Store delar av turen vil såleis gå i verneområdet SVR der det jamfør verneforskrift er forbod mot bruk av sykkel. Opphaveleg vart det søkt om gjennomføring men etter dialog med grunneigar er det nå flytt. Dette for å unngå forstyrring første helg i reinsjakta. 18

19 Med arrangementet ønskjer søkar å syne at organisert fjellsykling med fatbike ikkje skil seg frå ein annan organisert fottur i same løype. Det vert synt til at terrengsykling er ein veksande aktivitet og der ein ønskjer å vera i forkant og bidra til å styre ferdsla. Med eit slikt arrangement får DNT viktig røynsle om korleis aktiviteten fungerer i DNT-merka løyper. Vidare vert det syn til at det i friluftsmeldinga vert lagt opp til at det i større grad enn tidlegare skal opnast for sykling også i verneområde. Med arrangementet vil DNTsør finne ut meir om korleis terrengsykling i fjellet kan gjennomførast og kva område som er eigna. For syklinga skal det nyttast såkalla fatbike. Dette er terrengsyklar med særleg breie dekk som gir god bæreevne. Marktrykket vert då lågare enn til dømes tradisjonell terrengsykkel. DNT-sør syner her til studiar frå USA der det er lite som tyder på at aktiviteten slit meir på naturen enn andre aktivitetar. Vidare vert det syn til studie utført av NINA der ein har sett på effekten av sykling og riding i skog og på fjellet ( Ut frå desse meiner søkar at bruk av fatbike ikkje vil representere nemneverdig slitasje på terrenget. Såleis bør aktiviteten kunne stillast likt med ferdsel til fots. Ved gjennomføring av arrangementet kan ein og formidle gode haldningar for slik aktivitet i fjellet. Sjølv om terrengsykling er ein ny aktivitet i historisk samanheng er det ikkje dokumentert at den skapar forstyrring, meir slitasje eller andre problem for naturen. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde av Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, godkjent 2015 Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde vart verna ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april Føremålet med vernet er etter kapittel III i Føreskrift om vern av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde: 1. Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Bruk av sykkel i verneområdet er omfatta av verneforskrifta kap. 4.3 der det går fram at bruk av sykkel i utmark berre er tillate langs særskilde trasear som er kartfesta i forvaltningsplanen. For SVR er det ikkje kartfesta slike trasear i forvaltningsplanen. I verneforskrifta er det inga spesifisert dispensasjonsbestemming for bruk av sykkel. Søknaden må difor handsamast etter 48 i Naturmangfoldlova. Av første ledd går det fram at «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig» 19

20 Miljødirektoratet understrekar at høvet til å gi dispensasjonar etter 48 er snevert (ref. rundskrivet Forvaltning av verneforskrifter frå 2014): Kravet om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer at dispensasjonsadgangen er snever. Det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha ubetydelig eller begrenset virkning for verneverdiene. Dette kan være ved midlertidige eller forbigående forstyrrelser, eller enkeltstående aktiviteter eller tiltak. Det kan nemnast at turistløypa inn til Sloaros delvis går gjennom kalvingssone for villrein (Storenos 1) der det er ferdselsforbod i perioden Vurdering Naturmangfaldlova (NML) Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) Kunnskapen om naturmangfaldet i området er henta frå lokalkunnskap, Miljødirektoratet sin naturbase ( samt frå NINA sitt pågåande GPSmerkeprosjekt. Ein har og nytta kartlegging gjennomført av Norsk Villreinsenter (NVSrapport 6/210). Ut frå dette nytter villreinen aktuelle område i første rekke som vinterbeite, tidvis er det og kalving i desse områda. Kartutsnitt under syner posisjonane frå GPS-merkeprosjektet dei fem siste åra i perioden juli september. Som ein ser er det i denne perioden inga registreringar frå dei merka dyra i områda inn mot Sloaros. Ein må likevel ha i tankane at bruken av områda kan endre seg over tid. I tillegg er det merka få bukkar, desse nyttar gjennom året ofte ein større del av verneområda. Om ein ser litt utover strekninga må ein og ha i tankane at Stien Hovden-Sloaros skjærer gjennom trekkkorridoren inn mot utvekslingsområdet mellom villreinområda Setesdal- Ryfylke og Setesdal Austhei sør for Breidvatn. 20

21 For andre artar er det ikkje registrert informasjon om prioriterte artar, truga eller nær truga artar jfr. «Norsk rødliste» langs turistløypa. Arrangementet er uansett planlagt utanfor hekkesesong. Det er ikkje registrert kulturminne som kan ta skade av aktiviteten det er søkt om. Økosystemtilnærming og samla belastning ( 10 i NML). Frå Hovdenområdet er det i barmarkperioden ein god del ferdsel i merka turistløype inn mot Sloaros. Tal overnattingar på Sloaros i barmarkperioden er likevel relativt lågt (369 i 2016). Frå hytteområda kring Hovden er det og ein del utfart utanfor løypenettet, men dette minkar raskt med aukande avstand frå hytteområda. Vidare er det noko ferdsel knytt til villreinjakt og småviltjakt i perioden 20. august og ut oktober. Med unnatak av nærområda til Hovden vurderer ein samla belastning ved og langs turistløypa inn mot Sloaros å vera låg til moderat i barmarksperioden. Det er grunn til å tru at dette vil auke på sikt som følgje av vidare utbygging på Hovden. Når det gjeld terrengtilhøve og vegetasjon der turistløypa går kan ein ikkje sjå at det er særskilt sårbart i høve til slitasje frå ferdsel til fots eller på sykkel. Kostnadane ved miljøforringing skal berast av tiltakshavar ( 11 i NML) Ved gjennomføring av eit slikt arrangement er arrangør ansvarleg for at aktiviteten vert gjennomført på ei miljømessig god måte Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar ( 12 i NML) Arrangementet er planlagt utanfor kalvingstid og hekketid. Vidare skal det nyttast fatbike som har lite marktrykk og der vegetasjon og terrengtilhøve tilseier liten fare for slitasje. Aktiviteten gjeld for ei lita gruppe og i eit kort tidsrom. Vurdering etter 48 i naturmangfoldlova Aktiviteten gjeld for ei avgrensa gruppe i eit kort tidsrom. Annan belastning i området er i denne perioden vurdert å vera låg til moderat. Verneforskrifta opnar for sykling i 21

22 trasear fastsett i forvaltningsplan. Ut frå dette kan ein ikkje sjå at arrangementet strir mot verneføremål eller vil påverke verneverdien nemneverdig. Andre tilhøve Miljødirektoratet (MD) har sett i gong eit arbeid med endring av verneforskrift med siktemål å opne for sykling i verneområda. Det er MD som har ansvaret for høyringa men der aktuelle fylkesmenn kjem med forslag til endra forskrift. Forvaltningssekretariatet har vore involvert i dette med utarbeiding av det faglege grunnlaget for eit høyringsforslag. Arbeidsutvalet vil få forslag til høyringsdokument til uttale før oversending til MD. I det faglege grunnlaget har forvaltningssekretariatet lagt opp til at forbodet mot sykling vert oppretthalden og der det vert synt til at det jamfør gjeldande forskrift kan opnast for sykling gjennom fastlagte trasear i forvaltningsplanen. Som eit alternativ til dette foreslår forvaltningssekretariatet ein generell opning for sykling men der forbodet vert oppretthalden på enkelte strekningar. Turistløypa på strekninga Hovden Sloaros og derfrå vidare mot Holmavatn er ein av desse. Forvaltningssekretariatet har lagt vekt på at sykling i seg sjølv ikkje verkar meir forstyrrande på enn ferdsel til fots. Ved ein generell tillating av sykling opnar ein likevel for ein heilt ny brukargrupper inn i enkelte område som frå før er belasta i høve til ferdsel og inngrep generelt. På bakgrunn av pågåande prosess med forskriftsendring bør det i eit eventuelt løyve til DNT-sør presiserast at dette aleine ikkje vert styrande for ei eventuell forskriftsendring. Konklusjon Det vert gjeven løyve til å arrangere fellstur med sykkel i på turistløypa inn til Sloaros. Det vert lagt vekt på at villreinen i avgrensa grad nytter desse områda i aktuelle periode. Vidare er det eit enkeltståande arrangement med få deltakarar. Turen skal gjennomførast i eit område der terreng og vegetasjon tilseier liten fare for slitasje/spor. Det skal og nyttast ein type sykkel som har god bereevne. Løyvet vert ikkje styrande for ei eventuell forskriftsendring som omtala i saka. Ei eventuell vidareføring av sykkelforbodet på denne strekninga vil i så fall komme på grunnlag av ei breiare vurdering av belastninga i området. Ikkje minst viktigheita av trekkorridoren inn mot utvekslingsområdet mellom villreinområda Setesdal-Ryfylke og Setesdal Austhei sør for Breidvatn. I ei slik brei vurdering vil og forventa auka ferdsel som følgje av vidare utbygging på Hovden vera relevant. 22

23 Søknad; Sykkeltur til Sloaros med fatbike, August 2017 Bakgrunn for søknad: DNT Sør ønsker å gjennomføre en organisert fellestur for voksne på vei og sti inn til DNT Sørs hytte, Sloaros på Hovden. Sykkelturen vil ha maksimalt 12 deltagere og skal gjennomføres på fatbike. Turen vil etter hvert gå inn i landskapsvernområde og vi er da innforstått med at deler av traseen i utgangspunktet har et forbud mot sykkelaktivitet. DNT Sør ønsker at det sees på en mulighet for avvik fra verneforskrifter for å kunne tillate denne turen. Argumentasjon for unntak til verneforskrifter: DNT Sør setter innholdet i verneforskifter først i all vår virksomhet i fjellet. Vi ønsker å leve etter mest mulig naturvennlig friluftsliv og i så måte sporløs ferdsel. I denne sammenhengen ønsker vi å vise til at fjellsykling med fatbike på en organisert måte ikke skiller seg fra en organisert fottur i samme løype. Terrengsykling er en voksende aktivitet i Norge noe som gjenspeiler seg i 50% mer solgte terrengsykler enn slalåmski det siste året (ref; Haaken Christensen fra Innovasjon Norge). Vi ønsker å være i forkant av denne utviklingen og bidra til å styre ferdsel fremfor at aktiviteten bare kommer uten at vi i DNT har sett hvordan en slik aktivitet fungerer i DNT merkete løyper. Det er også slik at den nye friluftsmeldingen åpner opp for mer sykling i områder som tidligere har hatt forbud mot denne aktiviteten. DNT Sør ser på det som viktig da at en finner ut mer om hvordan terrengsykling i fjellet kan gjennomføres og hvilke områder som egner seg for denne aktiviteten. Vi ønsker å gjennomføre sykling inn til Sloaros på sykkeltypen fatbike. Dette er en terrengsykkel med brede dekk som er laget for å gi god bæring på mykt underlag (som snø) og den gir også godt grep på underlag pga stor understøttelsesflate ved de brede dekkene. Marktrykket med slike dekk er da betydelig lavere enn tradisjonelle smale terrengsykkeldekk og er også lavere en marktrykket fra en fjellsko. Norsk Organisasjon for terrengsykling (NOTS) viser til studier fra sin søsterorganisasjon i USA hvor det har blitt samlet inn mye data fra stisykling og en har sammenlignet resultatene mot hverandre. Konklusjonen er at det er lite som tyder på at sykling sliter mer på natur enn andre aktiviteter. For IMBA USAs sammenliknende studie, se her: Videre legger vi ved i søknaden studier utført av NINA hvor en har sett på effekt av sykling og riding på stier i skog og fjell. Her viser det seg at vått terreng og bratt terreng er mer utsatt for slitasje en flatt og tørt terreng. Det konkluderes at slitasjeproblemene ved økt bruk er større i skog enn på fjell. På bakgrunn av også disse undersøkelsene mener vi at sykkeltur til Sloaros med fatbike ikke representerer nevneverdig slitasje på terreng. Vi tenker at denne aktiviteten kan likestilles med at vi hadde lagt opp til vandretur inn til samme turmål. Ved å organisere en aktivitet med sykkel vil en også kunne styre ferdselen og etterkomme gode stivettregler ( Sykling i fjellet på eksisterende stier vil på mange måter være den samme forstyrrelsen som grupper som vandrer. Terrengsykling i fjellet er en ny aktivitet i historisk perspektiv, men det er foreløpig ikke dokumentert at aktiviteten skaper forstyrrelser, mer slitasje eller andre problemer for naturen. 23

24 På bakgrunn av argumentasjonen over søker DNT Sør om unntak fra verneforskriftene og tillatelse til å gjennomføre organisert sykkeltur på fatbike til Sloaros August. I utgangspunktet søker vi da om å gjennomføre denne turen som et engangstiltak og ikke om en anmodning på en permanent endring av verneforskrifter. Gjennomføring av en slik tur vil gi både turistforeningen og vernemyndigheter nyttig informasjon om hvordan slike aktiviteter kan gjennomføres og hvilke veier og stier som fungerer. Vi i DNT Sør mener det er viktig å imøtekomme nye trender i friluftslivet og finne ut hvordan slike aktiviteter kan tilpasses og sameksistere med allerede tradisjonelle aktiviteter. Vedlagt: Hva tåler stiene? Effekt av sykling og riding på stier i skog og fjell, NINA Diverse bilder av fatbikesykling. Se også bilde som illustrerer forskjell på avtrykk i myk gjørme ved tradisjonell terrengsykkel og fatbike. Kartskisse av rute som det skal sykles på. Naturvennlig hilsen DNT Sør ved fagsjef friluftsliv; Per Thomas Skaanes e-post: pts@dntsor.no mob.:

25 25

26 26

27 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato AU i verneområdestyret for SVR 21/ Lyse Produksjon A/S - Søknad om dispensasjon til bygging av ny kommunikasjonsmast ved Låtervikvatnet i Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr, 22/28, Forsand kommune Forvalters innstilling I medhald av 2, 3, punkt 1.1 og 3, punkt 1.3, bokstav a i verneføreskrifta for Frafjordheiane landskapsvernområde, får Lyse Produksjon A/S dispensasjon til bygging av ny kommunikasjonsmast ved Låtervikvatnet bnr/bnr, 22/28 i Forsand kommune. Den nye kommunikasjonsmasta kan ha ein høgde på inntil 6 m og kan byggast med solcellepanel for straumforsyning. Det nye kommunikasjonsmasta skal plasserast i samsvar med kartet som følgjer saksutgreiinga. Dispensasjonen blir gjeve med desse vilkåra: Det må innhentast naudsynt byggeløyve frå Forsand kommune dersom dei ber om det. Kommunikasjonsmasta må utformast og overflatebehandlast slik at den er mest mogleg tilpassa naturomgjevnadane. Byggjearbeida må skje så skånsamt som råd i høve til naturomgjevnadane. Alt avfall frå byggearbeidet må fjernast og handterast etter gjeldande reglar og standardar. Dispensasjonen gjeld fram til Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Viser til søknad datert Lyse Produksjon A/S søker om dispensasjon til å rive eksisterande radiomast og vindgenerator som er lokalisert ved ei driftshytte ved Låtervikvatnet i Frafjordheiane landskapsvernområde. Dei søker og om dispensasjon til å bygge ei 6 m høg kommunikasjonsmast med tilhørande solcellepanel om lag 1.3 km sørvest for eksisterande anlegg. Det har vore store driftsproblem med det eksisterande anlegget dei siste åra, og av tryggleiksomsyn må dette nå skiftast ut. Lyse er konsesjonspålagt og overvake 27

28 vasstanden i Låtervikvatnet og anlegget brukast til å sende slike data. Det nye anlegget vil få ein mørk farge for å skilje seg minst mogleg frå naturomgjevnadane. Kart over plassering av eksisterande og nytt anlegg Foto av eksisterande anlegg 28

29 Foto av ny kommunikasjonsmast (illustrasjonsfoto) Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde av Forvaltingsplan for Frafjordheiane, godkjend mars Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, godkjent 2015 Naturmangfaldslova Heimelsgrunnlag Frafjordheiane landskapsvernområde og dei tilgrensande naturreservata Ørestø og Migaren vart oppretta ved Kronprinsregenten sin resolusjon Direktoratet for naturforvaltning vedtok ei mindre endring i verneforskrifta Føremålet med opprettinga av Frafjordheiane landskapsvernområde er etter 2 mellom anna: - å ta vare på eit representativt, særprega og vakkert landskap, med bratte fjord- og dalsider via lågheiar opp til glattskurt høgfjell. - å ta vare på vatn og vassdrag, viktige leveområde for eit særmerkt plante-og dyreliv, geologiske landskapsformer, samt beite- og stølslandskap med automatisk freda og nyare tids kulturminne. 29

30 Vidare heter det at Allmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med lita grad av teknisk tilrettelegging. Byggetiltak i verneområdet blir regulert av verneforskrifta si 3, punkt 1.1 Her heiter det at det må ikkje gjerast inngrep som vesentleg kan endra eller verka inn på landskapet sin art eller karakter. Vidare heitar det at med dei unntak som følgjer av forskrifta pkt. 1.2 og 1.3, er det forbod mot inngrep som: oppføring og ombygging av bygningar, anlegg og faste innretningar, framføring av røyr, luft- og jordleidningar, bygging av vegar og rasteplassar, oppsetting av autovern, drenering og anna form for tørrlegging, graving og påfylling av masse, bakkeplanering, sprenging og boring, bryting av steinar, mineral og fossil, fjerning av større steinar og blokker, bergverksdrift, vassdragsregulering, gjødsling, sprøyting med kjemiske middel, nydyrking, planting, såing, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stiar, løyper o.l. Kulturminne skal ikkje skadast eller øydeleggjast. Opplistinga er ikkje uttømmande. I verneføreskrifta sin 3, punkt 1.2, bokstav f, heter det at reglane i punkt 1.1 er ikkje til hinder for: vedlikehald av konsesjonsgjevne kraftanlegg, t.d. driftshytter, luker, dammar og radiolinkar. Bruk av motorisert transport skal skje etter lov om motorferdsel 4e. Etter forvaltningssekretariatet si vurdering er bygging av ei ny kommunikasjonsmast 1.3 km m frå det eksisterande anlegget, ei endring som ikkje kan seiast å falle inn under tiltak som verneføreskrifta omtalar som vedlikehald. Byggetiltaket er derfor søknadspliktig. I verneføreskrifta sin 3, punkt 1.3 blir det rekna opp ein del byggetiltak som forvaltningsstyresmakta etter søknad kan gje løyve til. Under bokstav a finn ein tiltaket «Ombygging og utviding av eksisterande bygningar og anlegg i samsvar med forvaltningsplanen». Etter forvaltningssekretariatet si vurdering må det omrøkte tiltaket derfor ha dispensasjon etter 3, punkt 1.3, bokstav a for å kunne gjennomførast. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Frafjordheiane landskapsvernområde. Vurdering Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Den omsøkte byggeplassen for kommunikasjonsmasta ligg 1000 moh i eit ope fjellandskap dominert av bart fjell og lynghei. Denne delen av Frafjordheiane blir i liten grad brukt av villreinen og denne låge bruken har vore mønsteret sidan 1980-talet. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPS-merkeprosjekt (NINA rapport 694/2011). Her er det dokumentert at ingen av dei ni simlene som har nytta sørområdet har vore i nærleiken av Låtervikvatnet den tida dei hadde sendar. Heller ikkje seinare registreringar i har vist at det har vore reinsdyr i Frafjordheiane. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det ikkje registrert villreintrekk i nærleiken av Låtervikvatnet. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Miljødirektoratet sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon ( og tilsvarande informasjon frå Temakart Rogaland. Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjonen om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2015 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det er ikkje komme fram andre 30

31 opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område som kan ta skade av den omsøkte motorferdsla. Kunnskap om kulturminne i området baserar seg på Riksantikvaren sin kulturminnebase ( Det er ikkje registrert kulturminne i nærleiken som kan ta skade av det omsøkte byggetiltaket. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere tiltaket si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som tilstrekkeleg til at forvaltningsstyresmakta kan fatte vedtak i saka. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. 10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. Det er ein del tekniske inngrep rundt Låtervikvatnet. Sjølve vatnet er regulert, og i tillegg til driftshytta og radiomasta er det ei driftehytte i området. Turistløypa frå Flørli til Langavatn går og forbi staden opp i skråninga på vestsida av vatnet. Bygging av ei ny kommunikasjonsmast vil til ein viss grad påverke landskapet rundt Låtervikvatnet. Ei slik mast må byggast på ein plass med frie siktelinjer, og den vil såleis bli synleg i landskapet. Samstundes har masta avgrensa høgde og storleik og vil ikkje bli domminerande i landskapet. Både byggearbeida og transporten av byggemateriale vil medføre økt forstyrring av dyreliv og fotturistar under byggeperioden. Samstundes vil perioden med økt forstyrring være avgrensa i tid, og vil skje på ei tid på året kor aktuelle artar er relativt lite sårbare for slike forstyrringar. Omfanget av fotturismen i området er også såpass avgrensa at byggetiltaket i liten grad skaper konfliktar. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil derfor tiltaket det er søkt om berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område og vil i liten grad ha negativ innverknad på landskapet i området ( 10). 12 omhandlar miljøforsvarleg teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. Slik forvaltningsstyresmakta vurderer det er det nødvendig med ei ny kommunikasjonsmast ved Låtervikvatnet. Innsamling av data om vasstand og liknande er ei oppgåve som er pålagt i eksisterande konsesjon, og eksisterande anlegg er modent for utskifting. 11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Konklusjon Den omsøkte kommunikasjonsmasta vil i liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane knytt til landskapet i Frafjordheiane landskapsvernområde. Tiltaket er heller ikkje av eit slik omfang at det vurderast til å være i strid med verneføremålet. 31

32 ST 22/17 Eventuelt 32