MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 60/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 60/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte"

Transkript

1 MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Studieutvalget Møtetidspunkt: kl. 12:00 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 60/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 61/17 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no

2 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø /17 Kvalitetssystemet - evaluering av opptaksprøvene /17 Kvalitetssystemet - Evaluering av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå 75/17 Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/ /17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret /17 Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/ /17 Forslag til studieplan for andre avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Fredrik Rasten 79/17 Forslag til studieplan for første avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Daniela Reyes Holmsen 80/17 Endringsforslag emnebeskrivelse Musikkpedagogisk teori MPTEO70 81/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag KPANV20 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring /17 Oppnevning av kammerkorkomite /17 Oppnevning av TUP-utvalg /17 Oppnevning av orkesterkomite /17 Oppnevning av kammermusikkomite /17 Oppnevning av programutvalg for musikkterapistudier (PUMT) /17 Forslag om masterstudium i musikkterapi på deltid Orienteringssaker Med vennlig hilsen Morten Halle, Leder Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef 2

3 60/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte - 17/ Godkjenning av protokoll fra forrige møte : Godkjenning av protokoll fra forrige møte SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 60/17 Arkivref.: 17/ Godkjenning av protokoll fra forrige møte Forslag til vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent uten merknader. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Silje Marie Øiestad Skeie seniorrådgiver Vedlegg: Protokoll Studieutvalget 1906 Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: silje.o.skeie@nmh.no T:

4 60/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte - 17/ Godkjenning av protokoll fra forrige møte : Protokoll Studieutvalget 1906 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: Studieutvalget Møtedato: Møtested: 140 Til stede: Fra adm: Varamedl. møtt: Forfall: Saksliste Vedtakssaker Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Asbjørn Schaathun, Geir Johansen, Håkon Storm- Mathisen, Ole Kristian Ruud, Gro Trondalen, Kjell Tore Innervik, Terje Winge, Simen Aleksander Olsen Hagen Studie- og FoU-sjef Kjetil Solvik, seniorrådgiver Silje Marie Øiestad Skeie, førstekonsulent Anne Mette Knudsen (sak 35/17), seniorrådgiver Anne Cathrine Wesnes (sak 40 43/17) Tom Ottar Andreassen, Siri Storheim, 45/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 46/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag satslæreemner på kandidatstudiet i musikkpedagogikk 47/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse 48/17 Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner 52/17 Vurderingsordningsprosjektet oppsummering 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan 54/17 Oppnevning av programutvalg for perioden /17 Notat 2 - Oppnevning av programutvalg for perioden /17 Søknad om utvidet hovedinstrumentressurs - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Søknad om utvidet veiledningsressurs - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten /17 Ordning for sinfonietta ved NMH Orienteringssaker 1

5 60/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte - 17/ Godkjenning av protokoll fra forrige møte : Protokoll Studieutvalget /17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Forslag til vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent uten merknader. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent uten merknader. 46/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag satslæreemner på kandidatstudiet i musikkpedagogikk Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/2018. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/ /17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/2018 Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/2018 2

6 60/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte - 17/ Godkjenning av protokoll fra forrige møte : Protokoll Studieutvalget /17 Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/2018. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/ /17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/2018. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/ /17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/2018. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/

7 60/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte - 17/ Godkjenning av protokoll fra forrige møte : Protokoll Studieutvalget /17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar de vedlagte emnebeskrivelsene med de endringer som fremkom i møtet. Endringene trer i kraft fra studieåret 2017/18. Nytt forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar de vedlagte emnebeskrivelsene med de endringer som fremkom i møtet, med unntak av emnet KPANV20. Dette emnet behandles videre i fagmiljøet. Endringene trer i kraft fra studieåret 2017/18. Votering: Nytt forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget vedtar de vedlagte emnebeskrivelsene med de endringer som fremkom i møtet, med unntak av emnet KPANV20. Dette emnet behandles videre i fagmiljøet. Endringene trer i kraft fra studieåret 2017/18. 52/17 Vurderingsordningsprosjektet oppsummering Forslag til vedtak: Studieutvalget tar oppsummeringen til etterretning. Nytt forslag til vedtak: Studieutvalget tar oppsummeringen til etterretning og takker alle involverte for godt arbeid. Arbeidet med sensorveiledninger må fortsette utover høsten. Votering: Nytt forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget tar oppsummeringen til etterretning og takker alle involverte for godt arbeid. Arbeidet med sensorveiledninger må fortsette utover høsten. 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan Forslag til vedtak: Studieutvalget foreslår vedlagt studieprogrambeskrivelse for PPU og emnebeskrivelse for praksis i PPU og KAMP 1. avdeling. Det forutsettes videre arbeid med studieplanene kommende høst. Nytt forslag til vedtak: 4

8 60/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte - 17/ Godkjenning av protokoll fra forrige møte : Protokoll Studieutvalget 1906 Studieutvalget vedtar vedlagt emnebeskrivelse for praksis i PPU og KAMP 1. avdeling. Det forutsettes videre arbeid med studieplanene kommende høst. Studieprogrambeskrivelsen for PPU vedtas ikke. Votering: Nytt forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget vedtar vedlagt emnebeskrivelse for praksis i PPU og KAMP 1. avdeling. Det forutsettes videre arbeid med studieplanene kommende høst. Studieprogrambeskrivelsen for PPU vedtas ikke. 54/17 Oppnevning av programutvalg for perioden /17 Notat 2 - Oppnevning av programutvalg for perioden Forslag til vedtak: Studieutvalget oppnevner følgende programutvalgsmedlemmer for perioden Programutvalg for utøvende mastergradsstudier (PUUM): Kjell-Tore Innervik (leder) Julius Pranevicius Frank Havrøy Håkon Storm-Mathisen Morten Carlsen Matti Hirvonen Gjertrud Pedersen Programutvalg for utøvende kandidatstudium klassisk (PUUK): Morten Halle (leder) Are Sandbakken Jorunn Marie Bratlie Mona Julsrud Matz Pettersen Peter van Tour Erlend Hovland Programutvalg for jazz- og folkemusikkstudier (PUJF): Hilmar Jensson (leder) Steinar Ofsdal Unni Løvlid Ole Morten Vågan Helge Sunde 5

9 60/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte - 17/ Godkjenning av protokoll fra forrige møte : Protokoll Studieutvalget 1906 Programutvalg for dirigeringsstudier (PUDI): Ole Kristian Ruud (leder) Vivianne Sydnes Grete Pedersen Sigmund Thorp Tone Bianca Dahl Victoria Jakhelln Programutvalg for kirkemusikkstudier (PUKM): Terje Winge (leder) Karin Nelson Inger Lise Ulsrud Vivianne Sydnes Kjell Habbestad Programutvalg for komposisjonstudier (PUKP): Asbjørn Schaathun (leder) Henrik Hellstenius Helge Sunde Mats Claesson Natasha Barrett Programutvalg for musikkteori- og musikkteknologistudier (PUTT): Anders Tykesson (leder) Erlend Hovland Bernt Isak Wærstad Håkon Kvidal Peter van Tour Programutvalg for kandidatstudiet i musikkpedagogikk (PUMP): Vegar Storsve Kristin Kjølberg Atle Nymo Vibeke Breian Gunnar Flagstad Victoria Jakhelln Programutvalg for musikkpedagogiske studier (PUMA): John Vinge Inger Anne Westby Signe Kalsnes Siw G. Nielsen Programutvalg for pianostemmerutdanningen (PUPI): Bjørn Ola Bakke (leder) David Strøm Anne Katrine Bergby Bjørg J. Bjøntegaard Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 6

10 60/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte - 17/ Godkjenning av protokoll fra forrige møte : Protokoll Studieutvalget 1906 Vedtak: Programutvalg for utøvende mastergradsstudier (PUUM): Kjell-Tore Innervik (leder) Julius Pranevicius Frank Havrøy Håkon Storm-Mathisen Morten Carlsen Matti Hirvonen Gjertrud Pedersen Programutvalg for utøvende kandidatstudium klassisk (PUUK): Morten Halle (leder) Are Sandbakken Jorunn Marie Bratlie Mona Julsrud Matz Pettersen Peter van Tour Erlend Hovland Programutvalg for jazz- og folkemusikkstudier (PUJF): Hilmar Jensson (leder) Steinar Ofsdal Unni Løvlid Ole Morten Vågan Helge Sunde Programutvalg for dirigeringsstudier (PUDI): Ole Kristian Ruud (leder) Vivianne Sydnes Grete Pedersen Sigmund Thorp Tone Bianca Dahl Victoria Jakhelln Programutvalg for kirkemusikkstudier (PUKM): Terje Winge (leder) Karin Nelson Inger Lise Ulsrud Vivianne Sydnes Kjell Habbestad Programutvalg for komposisjonstudier (PUKP): Asbjørn Schaathun (leder) Henrik Hellstenius Helge Sunde Mats Claesson Natasha Barrett 7

11 60/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte - 17/ Godkjenning av protokoll fra forrige møte : Protokoll Studieutvalget 1906 Programutvalg for musikkteori- og musikkteknologistudier (PUTT): Anders Tykesson (leder) Erlend Hovland Bernt Isak Wærstad Håkon Kvidal Peter van Tour Programutvalg for kandidatstudiet i musikkpedagogikk (PUMP): Vegar Storsve Kristin Kjølberg Atle Nymo Vibeke Breian Gunnar Flagstad Victoria Jakhelln Programutvalg for musikkpedagogiske studier (PUMA): John Vinge Inger Anne Westby Signe Kalsnes Siw G. Nielsen Programutvalg for pianostemmerutdanningen (PUPI): Bjørn Ola Bakke (leder) David Strøm Anne Katrine Bergby Bjørg J. Bjøntegaard 55/17 Søknad om utvidet hovedinstrumentressurs Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Søknad om utvidet veiledningsressurs Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen Forslag til vedtak: Studieplan for pianostemmerutdanningen vedtas med de endringer som fremkom på møtet. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieplan for pianostemmerutdanningen vedtas med de endringer som fremkom på møtet. 8

12 60/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte - 17/ Godkjenning av protokoll fra forrige møte : Protokoll Studieutvalget /17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert evalueringen av etterutdanningsvirksomheten i 2016 og er tilfreds med aktiviteten. Studieutvalget slutter seg til de foreslåtte tiltakene. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget har vurdert evalueringen av etterutdanningsvirksomheten i 2016 og er tilfreds med aktiviteten. Studieutvalget slutter seg til de foreslåtte tiltakene. 59/17 Ordning for sinfonietta ved NMH Forslag til vedtak: Studieutvalget støtter orkesterkomiteens forslag om ny organisering av sinfonietta ved NMH. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget støtter orkesterkomiteens forslag om ny organisering av sinfonietta ved NMH. 9

13 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 72/17 Arkivref.: 16/ Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 Studentevaluering av læringsmiljø gjennomføres hvert tredje år, og ble gjennomført for femte gang i Læringsmiljøutvalget har brukt høsten 2016 og våren 2017 til å gjennomgå rapporten grundig og vurdere hvilke tiltak som bør foreslås med bakgrunn i resultatene. Rapporten med vurdering og tiltak fremlegges for studieutvalget, før endelig behandling i høgskolens styre. Studentevalueringen av læringsmiljø viser at studentene generelt sett er svært tilfreds med læringsmiljøet på NMH. 89 % oppgir at de triver svært godt eller godt, og 90 % oppgir at de ville anbefale NMH videre til andre. Disse tallene har vært stabilt høye siden musikkhøgskolen startet med å evaluere læringsmiljøet i Læringsmiljøutvalget har foreslått tiltak på åtte områder (vedlegg 1): 1. Samsvar i informasjon fra lærere og administrasjon 2. Rådgivingstjeneste 3. Kantinen 4. Hørsel informasjon om beskyttelse 5. Psykososialt miljø 6. Luftkvalitet 7. Uønsket seksuell oppmerksomhet 8. Bruk av rusmidler Det er høgskolens styre som gjør endelig vurdering av rapporten «Studentevaluering av læringsmiljø 2016», og det er altså de som vedtar eventuelle tiltak. De tiltak læringsmiljøet har foreslått ligger i all hovedsak utenfor studieutvalgets mandat. Vi vil i det følgende likevel gi noen kommentarer til vurderingen fra læringsmiljøutvalget. Institusjonen har i løpet av våren 2017 gjennomgått en større omorganisering, hvor alle studenter har fått en studiekontakt i studieadministrasjonen. Dette vil forhåpentligvis også være med på å forenkle, og forbedre, informasjonsflyten til og fra studentene. Torsdag 31.august blir det arrangert stand-dag i foajeen, med fokus på studenthelse. Da vil SiO komme og stå på stand for å informere om sine tilbud. I tillegg vil Unicare komme på stand for å snakke om hørselsvern. Her kan studentene få meldt seg opp til gratis hørselstest, og de vil få rabatt på støpte ørepropper. I tillegg skal vår egen fysioterapeut, Christine Reff Sydnes, stå på stand og informere om fysioterapitilbudet til studentene. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Tuva Aune Wettland NO-0302 OSLO nmh.no E: tuva.a.wettland@nmh.no T:

14 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 I august 2016 ble det innført et nytt elektronisk avvikssystem der studentene kan melde fra om avvik i forbindelse med læringsmiljø, fysisk miljø, tilrettelegging, undervisning og kritikkverdige forhold som mobbing, trakassering o.l. via en knapp på studentenes nettside. Dette er informert om til alle studenter, og noen henvendelser har tikket inn. De henvendelsene som har kommet inn per er i midlertid av praktis k art, men håpet er at studentene skal oppleve dette som en lavterskel måte å komme i kontakt med oss dersom det skulle være noe, smått eller stort. Håndbok om uønsket seksuell oppmerksomhet/trakassering, som ble vedtatt av styret i 2014, ble oppdatert i januar Denne håndboken er trykt opp og delt ut til alle nye studenter ved semesterstart, og oppdatert versjon blir formidlet til alle ansatte ved oppstart av studieåret 2017/2018. NMH har også etiske retningslinjer for undervisning og veiledning 1. Denne er i midlertid fra 2006, og er moden for en revidering og relansering. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Studentevaluering av læringsmiljø» og læringsmiljøutvalgets vurderinger og forslag til tiltak, og tar dette til orient ering. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Tuva Aune Wettland Rådgiver Vedlegg: Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Vurdering og forslag til tiltak fra LMU 1 ervisning_og_veiledning_ved_nmh.pdf 2

15 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vurdering og forslag til tiltak fra LMU LÆRINGSMILJØUNDERSØKELSEN 2016 LMUs forslag til tiltak. LMU har vurdert det som er kommet frem i læringsmiljøundersøkelsen 2016, med tanke på aktuelle tiltak. LMU ønsker å prioritere følgende områder: 1. Samsvar i informasjon fra lærere og administrasjon 2. Rådgivningstjeneste 3. Kantinen 4. Hørsel - informasjon om beskyttelse 5. Psykososialt miljø 6. Uønsket seksuell oppmerksomhet 7. Bruk av rusmidler 1. Samsvar mellom informasjon fra lærere og administrasjon Studentene synes ikke det er lett å finne ut hvem de skal henvende seg til med ulike spørsmål og opplever dårlig samsvar mellom informasjon de får fra lærere og administrasjon. Flere studenter melder om mindre gode rammer rundt tilbakemeldingssituasjonen etter en hovedinstrumenteksamen, og har opplevd at resultater er blitt kunngjort på en useriøs måte med uvedkommende tilstede. Tiltak: LMU foreslår at informasjonsskjermen i foajeen i større grad brukes til informasjon. For øvrig er det viktig at både faglig og administrativt personell er oppdatert på eventuelle endringer i emner. LMU foreslår at det utarbeides gode retningslinjer for hvordan tilbakemelding etter eksamen skal skje. Eventuelt kan «Lærerrollen ved NMH» være tema for en fagdag, hvor tilbakemelding av eksamensresultater inngår som ett av mange momenter. 2. Rådgivningstjeneste Når det gjelder rådgivning ønsker studentene forbedring på tre områder: karriere/studieveiledning, rådgivning i forbindelse med psykisk helse og synliggjøring av eksisterende tilbud. Tiltak: LMU foreslår at SiO inviteres til NMH for å informere studentene om sine ulike tilbud, og om hvordan denne studentorganisasjonen kan bidra i ulike situasjoner. I tillegg må NMHs egne tilbud synliggjøres bedre.

16 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vurdering og forslag til tiltak fra LMU 3. Kantinen og kantineutvalget Mange respondenter kommenterer at prisnivået er for høyt og at utvalget på varmmat er for dårlig. Flere kommenterer også vegetartilbudet og sunnhetsprinsippet i kantinen, og det virker som det er ønskelig å ivareta flere syn på disse områdene. Tiltak: Våren 2016 ble det opprettet et brukerutvalg bestående av både studenter og ansatte. Utvalget har så langt ikke hatt noen møter med SiO kantine. Imidlertid har SUT på eget initiativ fått til et positivt møte med representanter fra kantinen. Temaene var allergier, vegetarmat og kvaliteten på maten i kantinen generelt. SUT kunne melde at dette førte til endringer, for eksempel ved at kantinen nå legger opp til en fast meny som evalueres hver femte uke. Da vurderes eventuelle forbedringer ut fra salgbarhet, pris, utvalg osv. LMU foreslår å bygge videre på den kommunikasjonen som SUT har tatt initiativ til, ved at brukerutvalget for kantina blir et utvalg på fem medlemmer hvor både ansatte og studenter er representert. Det bør opprettes en mailadresse: kantineutvalget@nmh.no, som alle brukere av kantina kan benytte for tilbakemeldinger vedrørende kantina. Kantineutvalget vil videreformidlet slike tilbakemeldinger til SiO kantine. 4. Hørsel - informasjon om beskyttelse Andelen respondenter som oppgir å ha problemer med hørsel/tinnitus er størst innenfor jazzinstrumenter/jazzsang. Respondentene er noe mer bevisst på å ivareta egen hørsel i bandsituasjoner sammenlignet med orkestersituasjoner. Tiltak: LMU fokuserte i studieåret 2015/16 på de klassiske orkesterstudenter med tanke på ivaretakelse av deres hørsel. Ett av de foreslåtte tiltakene var innkjøp av plattinger og ear-wigs. Disse er nå ankommet. LMU vil nå ta et tilsvarende initiativ overfor jazzmiljøet. Leder og nestleder vil ta kontakt med fagseksjonsleder Morten Halle for å høre hvilke behov som finnes. 5. Psykososialt miljø Ca. 34 % er kun middels enig eller uenig i at det er et godt tilbud med sosiale arrangementer ved NMH. Totalt er det 16 % som sier seg enig i at de ofte er ensomme på NMH. I fritekstkommentarer kommer det flere forslag til ønskede tiltak, som flere faglige arrangementer på tvers av instrument/sjanger/linje, fadderuke med et større sosialt enn faglig fokus, bedre integrering av internasjonale studenter og bedre integrering av studenter i små studiemiljøer. Tiltak: Fadderuka. Det bør derfor legges opp til flere sosiale arrangementer denne uka, gjerne uten alkohol. Det er for øvrig viktig å se på hva slags fokus og profil man ønsker at

17 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vurdering og forslag til tiltak fra LMU fadderuka skal ha. De nye studentene bør bli kjent med så mange medstudenter som mulig, men også få god innsikt i hvordan studielivet ved NMH fungerer. Det er mange små studiemiljøer, for eksempel folkemusikk og kirkemusikk, og disse bør inkluderes på en god måte. Studenter som har vært faddere tidligere har gitt tilbakemeldinger om at denne første uka har vært svært travel. Kanskje NMH bør gå tilbake til å ha to introduksjonsuker, slik det var tidligere? Utenlandske studenter. Et tiltak for å bedre integreringen av utenlandske studenter kan være å få utenlandske studenter i 3. og 4. studieår til å dele sine egne erfaringer om møtet med norsk kultur og NMH. Generelle sosiale tiltak Fotball. Det kan blåses liv i fotballaget ved NMH. Idrettsturneringer. Det kan avvikles turneringer innen ulike idrettsgrener, gjerne på ettermiddagstid i prosjektuker. Filmkvelder. Det kan arrangeres filmkvelder i auditoriet. Fellesfag. Det bør forsøkes å ha flere fellesfag mellom de ulike studieretningene på samme trinn. Kammermusikkgrupper kan ofte fungere som en sosial arena, men det er flere «ensomme» instrumentgrupper som lett faller utenfor. Slike instrumentgrupper bør tas hensyn til ved valg av verker for kor og orkester, slik at det for eksempel også velges tidlig musikk med cembalo, eller verker med hardingfele. Prosjektet med Mahler for to år siden er et positivt eksempel på et felles prosjekt. Quiz 6. Luftkvalitet Det er ikke mulig å åpne vinduene i 5. etasje i hus 1 tilstrekkelig til at det gir god nok luftkvalitet i øvingsrommene. Kvalitetskoordinator og SUT har samarbeidet med drift høsten 2016 for å finne gode løsninger i denne saken. LMU støtter dette arbeidet, mens SUT tar ansvar for fremdriften i saken sammen med drift. 7. Uønsket seksuell oppmerksomhet Flere respondenter rapporterer om uønsket seksuell oppmerksomhet. Det er vanskelig å vite eksakt hvor mange tilfeller det gjelder, siden noen opplyser å ha vært utsatt for det selv, mens andre oppgir å kjenne til noen som har vært utsatt for det, og man ikke kan vite om det er samme hendelse som omtales. Flere oppgir at det er lærere som har vist uønsket seksuell oppmerksomhet. Tiltak: LMU foreslår at det sendes ut brev (fysisk per post) til lærerne, hvor det informeres om at uønsket seksuell oppmerksomhet forekommer ved NMH. Det må tydeliggjøres hva som omfattes av begrepet «uønsket seksuell oppmerksomhet», og det må gjøres på en slik måte at personalet føler det angår dem. I tillegg kan temaet tas opp på en fagdag.

18 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vurdering og forslag til tiltak fra LMU Det kan imidlertid være en utfordring når NMH får besøk av gjestelærere med en annen kulturbakgrunn, som ikke er kjent med NMHs holdninger. Kanskje kan et skriv om dette deles ut når gjestelærere kommer på besøk? I neste læringsmiljøundersøkelse bør man kunne krysse av for hvorvidt det gjelder en lokal eller ekstern lærer. I tillegg er det et behov for å klargjøre hva som er varslingsrutiner ved slike hendelser. På NMHs nettside kan studentene trykke på en «Meld fra»-knapp og melde om kritikkverdige forhold. LMU mener det burde være en egen knapp for saker av en så alvorlig karakter som uønsket seksuell oppmerksomhet, og at en slik knapp også burde gi mulighet for en samtale med noen. For å unngå at knappen blir misbrukt bør det imidlertid komme opp en slags «advarsel» før man trykker «ok», som en understreking av alvoret i saken. 8. Bruk av rusmidler Flere studenter ønsker flere sosiale arrangementer uten alkohol. Tiltak: Det har allerede vært fokusert på alkoholfrie sosiale arrangement fra SUTs side. På arrangementer hvor alkohol serveres bør det være et bedre utvalg av alkoholfrie drikkevarer. Høsten 2016 vedtok for øvrig NMH (etter behandling blant annet i LMU) reglement for bruk av alkohol i forbindelse med skole og arbeid.

19 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator Rapport: 13 (2016)

20 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Innhold Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Studentevaluering av læringsmiljø Sammendrag Innledning Evalueringsskjemaet Svarprosent Resultatframstillingen Studentevaluering av læringsmiljø A. Bakgrunnsopplysninger... 9 B. Servicefunksjoner Åpningstider Administrasjon, informasjon og rådgivning ved NMH Kantinen Biblioteket C. Tidsbruk på studier og arbeid D. Frivillig studentengasjement E. Psykososialt miljø F. Bruk av rusmidler G. Det fysiske miljøet ved NMH H. SiO Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus I. Avsluttende kommentarer

21 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Sammendrag Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Denne rapporten baserer seg på tilbakemeldinger fra 184 studenter ved Norges musikkhøgskole (NMH) som deltok i studentevaluering av læringsmiljø Alle aktive, semesterregistrerte studenter ble invitert til å delta, og 25 % besvarte undersøkelsen, mot 33 % i Svarprosenten gir et grunnlag for å bruke resultatene i det videre arbeidet med å forbedre læringsmiljøet ved NMH. Ved neste undersøkelse bør det likevel arbeides for å få høyere svarprosent ved å sende ut undersøkelsen på et gunstig tidspunkt som ikke sammenfaller med andre undersøkelser. Studentevaluering av læringsmiljø gjennomføres nå hvert tredje år og årets undersøkelse er den femte i rekken. På flere områder er det mulig å se en utvikling fra tidligere år fram til i dag. Der det er vurdert hensiktsmessig er tall fra 2011 og 2013 tatt med som sammenlikningsgrunnlag for årets resultater. Det er plass til fritekstkommentarer i undersøkelsen. Studentene har benyttet denne muligheten til å komme med utdypende kommentarer og verdifulle tips til hva som kan gjøres for å forbedre læringsmiljøet. I rapporten er det gjort en sammenfatning av hovedtrekkene i studentenes synspunkter for at fritekstkommentarene ikke skal overskygge de andre resultatene. Generelt sett er studentene ved NMH svært tilfreds. 89 % oppgir at de trives svært godt eller godt og 90 % ville anbefale NMH videre til andre. Disse tallene har vært stabilt høye siden musikkhøgskolen startet med å evaluere læringsmiljøet i Noen hovedpunkter fra undersøkelsen er utdypet under. Servicefunksjoner: Alle punkter angående administrasjonen scorer høyere ved årets undersøkelse enn de to foregående undersøkelsene i 2011 og Likevel er det noen punkter som scorer noe lavere enn ønskelig. Respondentene opplever det som noe vanskelig å vite hvor man skal henvende seg i administrasjonen for ulike type spørsmål (3,2). Videre opplever de ikke alltid at det er samsvar mellom informasjon fra lærere og administrasjon (3,2). 33 % av respondentene mener NMH har et tilfredsstillende rådgivningstilbud. I fritekstkommentarer er det flere respondenter som etterlyser et tilbud for studie/karriereveiledning på NMH. 50% av respondentene vet ikke hva eller hvem sin studiekontakt er. Når det gjelder kantinen er det kvaliteten (2,9) og utvalget (2,7) av varm mat samt prisnivået (2,8) som scorer lavest. Bredere utvalg av varm-mat og sukkerholdige varer samt ønske om billigere mat nevnes i fritekstkommentarer. Bibliotektilbudet er noe av det som scorer høyest i årets undersøkelse og biblioteket får svært gode tilbakemeldinger på sine ansatte og tjenester. Tidsbruk på studier og arbeid: De fleste respondentene bruker mye tid på studier. Den største andelen respondenter bruker mellom 30 og 50 timer på studier per uke. Kandidatstudenter bruker flest timer på studiet og master og kandidatstudier i utøving er flest dager på skolen. På kandidatstudiet i utøving oppgir 60 % å være på skolen 7 dager i uken. Blant instrumentgrupper er det klassisk blås, stryk, sang og slagverk som er på skolen flest dager i uken. 64 % av respondentene oppgir å bruke mindre enn 1 time i uken på lønnet utøvende arbeid. Mastergradsstudiet i utøving og kandidatstudiet i kirkemusikk bruker mest tid på utøvende arbeid. 56 % av respondentene oppgir å bruke mindre enn 1 time i uken på lønnet undervisningsarbeid. Kandidatstudiet og mastergradsstudiet i musikkpedagogikk bruker mest tid på lønnet undervisningsarbeid. 69 % av respondentene oppgir å bruke mindre enn 1 time i uken på annet lønnet arbeid. Mastergradsstudiet i komposisjon og musikkterapi samt videreutdanninger bruker mest tid på annet lønnet arbeid. Deltidsstudentene oppgir å ha mer lønnet arbeid enn heltidsstudentene. Her oppgir 76 % av respondentene å ha mer 3

22 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet enn 1 time i uken med lønnet undervisningsarbeid. 53 % av deltidsstudentene oppgir å ha mer enn 1 time i uken med lønnet utøvende arbeid og annet lønnet arbeid. Frivillig studentengasjement: 14 % av respondentene oppgir at de deltar i utvalg, styrer eller komiteer. Omtrent lik andel kvinner og menn oppgir at de deltar. Av de som ikke deltar oppgir 51 % at de ikke har tid grunnet mye arbeid med studiene og 42 % oppgir å ikke være interessert. Kun 4 % har ikke hørt om muligheten. Andel som oppgir at de ikke er interessert har gått opp fra undersøkelsene i 2011(27%) og 2013 (37 %). Psykososialt miljø: Stort sett rapporterer respondentene at det er et godt og inkluderende sosialt miljø ved NMH og 89 % er enig eller svært enig i at de har bekjente eller venner de kan snakke med på NMH. 16 % sier likevel seg enig i at de ofte føler seg ensom på NMH. Disse respondentene etterlyser alkoholfrie sosiale arrangement/studentgrupper som tar for seg aktiviteter utenfor fest - sammenheng. Videre etterlyses faglige, musikalske grupper/prosjekt på tvers av sjanger/instrument/linje. Noe flere kvinner enn menn oppgir at de føler seg ensom og andelen som føler seg ensom er størst innenfor instrumentgruppene folkemusikkinstrument, tangent og tasteinstrument, strenge og akkordinstrument og klassisk stryk. 47 % av respondentene opplever at det er konkurranse mellom studentene på NMH. Respondentene som opplever mest konkurranse tilhører tangent- og tasteinstrumenter, strenge og akkordinstrumenter og klassisk stryk. 59 % av respondentene som opplever konkurranse opplever den som både inspirerende og belastende. 16 % opplever det som bare belastende. 18 % oppgir at de opplever et stort arbeidspress i lengre perioder eller hele tiden hvert semester. 20 % oppgir at de har problemer med hørsel/tinnitus og i fritekstkommentarer er det flere som savner bedre beskyttelse mot lyd/lydskjerm i orkestersituasjoner. 15 % oppgir at de ofte opplever fysiske eller følelsesmessige plager som påvirker studiehverdagen. Dette er en stigning fra 2013 når kun 5 % sa at de ofte opplevde fysiske eller følelsesmessige plager. Dennes stigningen kan komme av at spørsmålet var annerledes formulert ved årets undersøkelse. I 2013 var formuleringen; opplever du fysiske eller følelsesmessige plager som gjør det vanskelig for deg å delta i studiehverdagen? Ved årets undersøkelse var formuleringen endret til: opplever du fysiske eller følelsesmessige plager som påvirker studiehverdagen? Flere kvinner enn menn oppgir at de opplever fysiske eller følelsesmessige plager. De fleste respondenter rapporterer at de blir behandlet med respekt av lærere, medstudenter og det administrative personalet. Respondentene ble også spurt om de har opplevd noen form for uønsket seksuell oppmerksomhet, og det er dessverre fortsatt tilfeller på NMH der studenter opplever dette (4 respondenter). Det er kun kvinner som oppgir at de har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Videre er det 8 respondenter som oppgir at de er blitt usatt for mobbing, diskriminering eller trakassering ved NMH. Det er ingen klare sammenhenger mellom hvilken instrumentgruppe eller studieprogram studentene tilhører og om de har blitt utsatt for mobbing. Det er nødvendig med et fortsatt stort fokus på mobbing, diskriminering og uønsket seksuell oppmerksomhet da NMH har som målsetting at dette ikke skal forekomme. Det framkommer videre av undersøkelsen at flertallet av de som rapporterer å ha blitt utsatt for mobbing/uønsket seksuell oppmerksomhet ikke visste hvor de skulle henvende seg for hjelp. Det må jobbes videre med en synliggjøring av varslingskanaler for slike saker. Fra August 2016 er det blitt innført et nytt avvikssystem der studentene kan melde fra om avvik i undervisningen og læringsmiljøet gjennom et enkelt nettskjema, håpet er at dette kan være lett tilgjengelig og synlig for studenter som opplever kritikkverdige fo rhold. 4

23 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Fysisk miljø: Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Renhold, luft og lys har omtrent uendrede resultater sammenliknet med undersøkelsen fra Det som scorer lavest i årets undersøkelse er opplæring i bruk av lydanlegg (2,2), dette har ikke blitt spurt om ved tidligere undersøkelser. Luftkvalitet (3,3) og lydisolering (3,4) i 1. hus får også scorer på under 3,5. 5

24 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx 1. Innledning Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt. 6.1.) skal det hvert 3.år gjennomføres en spørreundersøkelse blant alle studentene ved NMH, hvor de blir bedt om å evaluere læringsmiljøet. Studentevaluering av læringsmiljø 2016 ble gjennomført i tidsrommet Informasjon som kan identifisere enkeltpersoner er utelatt i denne rapporten for å bevare studentenes anonymitet. Det er styret ved Musikkhøgskolen som har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø 1. Institusjonen er, ifølge universitets- og høgskoleloven, pålagt å sørge for at arbeidet med læringsmiljøet dokumenteres og at det inngår som en del av institusjonens interne kvalitetssikringssystem. NMH er også pålagt å ha et læringsmiljøutvalg (LMU) som sørger for at disse bestemmelsene blir gjennomført. LMU er ansvarlig for hele prosessen rundt læringsmiljøundersøkelsen Evalueringsskjemaet Evalueringsskjemaet er utviklet med utgangspunkt i skjemaet som ble brukt første gang i 2007, og skjemaet fra forrige undersøkelse i Spørreskjemaet var ute på høring hos programutvalg og studentutvalget før utsendelse. Det var mulig å besvare evalueringsskjemaet på engelsk. Evalueringsskjemaet inneholdt spørsmål innenfor følgende hovedtemaer: Bakgrunnsinformasjon Servicefunksjoner Tidsbruk på studier og arbeid Frivillig studentengasjement Psykososialt miljø Bruk av rusmidler Det fysiske miljøet ved NMH SiO- Studentskipnaden i Oslo og Akershus Avsluttende kommentarer 1.2. Svarprosent Alle aktive, registrerte studenter ved NMH ble invitert til å delta i studentevaluering av læringsmiljø. Invitasjonen ble utsendt på studentenes NMH e-postadresse med link til den webbaserte undersøkelsen. Totalt ble 730 studenter invitert til å delta i evalueringen. Av disse var det 184 studenter som besvarte hele eller deler av undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 25 %. Dette er betraktelig lavere enn i 2011, da 47 % deltok og i 2013 da 33% deltok. 1. Svarprosent % 39,7% 47 % 33 % 25 % Tabell 1-1 Svarprosent historikk Noe av årsaken til at svarprosenten ble lavere ved årets undersøkelse kan forklares med at det har vært sendt ut mange andre undersøkelser tidligere i studieåret. Dette kan ha ført til at studentene følte de allerede hadde svart på nok undersøkelser og valgte å overse den siste som ble sendt ut. Våren 2016 har det vært sendt ut spørreundersøkelse i forbindelse med evaluering av studieprogram, søkerundersøkelse (for de som har søkt master ved NMH), 1 Universitets- og høgskoleloven 4.3 6

25 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet evaluering av opptaksuker (for de som satt i jury), evaluering av utveksling/innvekslingsopphold (for de som er på utveksling eller innveksling), to evalueringer av orkesterprosjekt og en internasjonal Multirank undersøkelse. En undersøkelse fra NOKUT «studiebarometeret» ble i tillegg sendt ut i høst Det ble imidlertid sett på som viktig å gjennomføre læringsmiljøundersøkelsen i tråd med kvalitetssikringssystemets rutiner og frister. Dette fordi en utsettelse av undersøkelsen ville føre til at man mistet et utgående kull og at et nytt kull ikke ville ha vært på institusjonen lenge nok til å gjøre seg op p en veloverveid mening om læringsmiljøet. Videre er det viktig å påpeke at undersøkelsen ble sendt ut til alle registrerte studenter (deltid og heltid) som står listet som aktive ved NMH. Dette kan bety at studenter som anser seg selv som ferdig studert, men som f.eks. mangler noen emner for å fullføre fremdeles er registrert som aktive studenter og fikk tilsendt undersøkelsen. Det reelle tallet aktive studenter ved NMH er noe lavere enn 730. Videre ser man at flere studenter som startet i 2015 og 2014 har besvart undersøkelsen enn studenter som startet før dette. Dette betyr at 184 besvarelser i realiteten nok utgjør en noe høyere andel aktive studenter enn 25 %. En svarprosent på 25 % (184 besvarelser) anses som tilstrekkelig for å få et innblikk i studentenes mening omkring NMH s læringsmiljø. Tiltak for å høyne svarprosent, som plakater, stand og informasjonskampanje ble iverksatt og førte til en høyere svarprosent enn først antatt. I tolkningen av data må det tas høyde for at man kun får vite noe om hva et utvalg (25 %) av studentene mener. Tabellen nedenfor viser en oversikt over antall respondenter på ulike utdanningsnivå Utdanningsnivå Antall Andel av total respondenter Bachelor % Master % Videreutdanning 17 9 % Annet 3 2 % Totalt % Tabell 1-2 Antall respondenter fordelt på utdanningsnivå Vi ser at deltagelsen i undersøkelsen er klart høyest blant studenter på kandidatstudiene (bachelor) og minst på videreutdanningene. Dette kan ha sammenheng med at videreutdanningene som regel har kortere studieløp hvor studentene kanskje ikke ser verdien av å besvare. Blant videreutdanningen er det også flere deltidsstudium som ofte betyr at studentene er mindre på NMH i løpet av uken og derfor har mindre meninger knyttet til læringsmiljøet. En annen årsak til færre besvarelser blant videreutdanningene kan være tidspunktet for utsendelse av undersøkelse. Undersøkelsen ble sendt ut i starten av juni 2016 da flere videreutdanningsstudenter allerede var ferdig med sine eksamener. Dette er noe uheldig og undersøkelsen bør sendes ut tidligere ved neste evaluering (2019) dersom den ikke sammenfaller med andre undersøkelser Resultatframstillingen I rapporten presenteres resultatene fra undersøkelsen. Spørsmålene fra undersøkelsen er nummerert og gjengitt i fet skrift. Under noen av spørsmålene er resultatene fordelt på studienivå og/eller studieprogram. Der det anses som hensiktsmessig blir gjennomsnittet av årets resultater sammenlignet med resultatene fra studentevaluering av læringsmiljø 2011 og Det er stort sett gjort frekvensrapporter og/eller gjennomsnittsrapporter av resultatene i denne undersøkelsen. Frekvensrapportene måles i % mens gjennomsnittsrapportene gir et tall på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Gjennomsnittsrapportene er laget ved spørsmål der informantene skal krysse av på en 5-punktsskala. 7

26 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpent for å skrive utdypende fritekstkommentarer. For at ikke fritekstkommentarene skal overskygge tallmaterialet, gir vi i denne rapporten bare et sammendrag av fritekstkommentarene. Der flere respondenter har gitt uttrykk for omtrent det samme er det indikert med x etterfulgt av antall kommentarer angående temaet. En kategorisering av fritekstkommentarer vil alltid innebære et visst skjønn, og det er essensen i studentenes tilbakemeldinger som er forsøkt tatt ut. Der det ikke står noe tall bak er det kun én student som står bak kommentaren. Der det ikke er gjort noen funn i svarene til fritekstkommentarspørsmålene er disse ikke tatt med i rapporten. Fritekstkommentarene er for øvrig presentert i sin helhet for rektoratet, administrativ ledelse og læringsmiljøutvalget ved NMH. 8

27 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet 2. Studentevaluering av læringsmiljø 2016 A. Bakgrunnsopplysninger Studentene ble bedt om å oppgi bakgrunnsopplysninger om kjønn, studieprogram og om de studerte heltid eller deltid. Bakgrunnsopplysningene er viktig som analyseredskap utover i undersøkelsen. 1. Hvilket studieprogram følger du ved NMH? Tabell A-1 Studieprogram 2. Vennligst oppgi ditt kjønn 50 % av respondentene var kvinner og 47 % var menn. De resterende ønsket ikke å oppgi kjønn. Dette samsvarer med kjønnsfordelingen blant registrerte studenter ved NMH. 3. Studerer du heltid eller deltid ved NMH? 89 % av respondentene studerte heltid mens kun 10 % av respondentene studerte delt id. Undersøkelsen sier altså mest om hva heltidsstudenten mener om læringsmiljøet. 9

28 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet 4. Når begynte du på ditt nåværende studieprogram? Tabell A-2 Startår på nåværende studieprogram I underkant av halvparten av respondentene startet på studiet sitt i Antall respondenter blir gradvis mindre jo lenger bak i tid startåret ligger. 5. Oppgi studieretning/ instrumentgruppe Tabell A-3 Studieretning/instrumentgruppe Fordelingen på instrumentgrupper er representativt for studentmassen som helhet. 10

29 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet B. Servicefunksjoner Åpningstider 6. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke fornøyd i det hele tatt og 5 er svært fornøyd, i hvilken grad er du fornøyd med Tabell B-1 Åpningstider Gjennomsnitt tilfredshet med åpningstider Bibliotekets åpningstider 4,2 4,3 4,2 Kantinens åpningstider Administrasjonens åpningstider 3,2 3,1 3,3 3,6 3,7 3,8 NMHs åpningstider 4,2 4,1 4, Tabell B-2 Åpningstider gjennomsnitt 2011,2013,2016 Studentene er generelt fornøyd med åpningstidene ved NMH. Det er ingen store endringer i tilfredshet fra tidligere år. Kantinen får et noe høyere gjennomsnitt (3,6) på sine åpningstider til forskjell fra undersøkelsene i 2013 og Når det kommer til bibliotekets åpningstider viser studenter ved kandidatstudier i komposisjon og mastergradsstudiet i musikkterapi en noe større misnøye med åpningstidene. Dette kan ha sammenheng med at disse studiene har et større behov for bibliotekets tjenester. Studiene som er minst fornøyd med åpningstidene til NMH er mastergradsstudiet i utøving. Dette kan muligens forklares med et større behov for å nytte seg av øvingsrom på sen kveldstid. 11

30 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Administrasjon, informasjon og rådgivning ved NMH 7. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Tabell B-3 Administrasjonen, frekvens Gjennomsnitt, grad av enighet i utsagn om administrasjonen ved NMH Det administrative personalet er tilgjengelig for studentene Det administrative personalet er imøtekommende Jeg får den informasjonen og veiledningen jeg trenger når jeg henvender meg Det er enkelt å finne ut hvem jeg skal henvende meg til Det er samsvar mellom informasjon fra lærere og fra studieadministrasjonen 2,8 3 2,8 3 3,4 3,6 3,8 3,7 3,9 3,6 3,7 3,9 3,2 3,2 4,2 Det er lett å finne informasjon på NMH sine nettsider Jeg vet hvor jeg skal henvende meg hvis jeg har behov for spesiell tilrettelegging 3,2 3, Tabell B-4 Administrasjonen, gjennomsnitt 2011,2013,2016 Alle utsagnene vedrørende administrasjonen scorer høyere ved årets evaluering enn de to foregående evaluerings-år. Respondentene er fornøyd med tilgjengeligheten, måten de blir møtt på og hjelpen de får i studieadministrasjonen. De sier seg derimot mer misfornøyd med samsvar mellom informasjon de får fra lærere og administrasjon og synes ikke det er så lett å finne ut hvem de skal henvende seg til med ulike spørsmål. Dette er i samsvar med resultat fra tidligere år. Kun 37 % av respondentene sier seg enig i at det er samsvar mellom informasjon fra lærere og studieadministrasjonen. Respondenter på videreutdanningsstudier, masterstudiet i musikkterapi, påbyggingsstudier, kandidatstudiet i dirigering samt kandidatstudiet i musikkpedagogikk er minst enig i at det er et samsvar mellom informasjonen 12

31 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet og oppgir alle under 3 i gjennomsnitt på dette området. Videre sier kun 39 % av respondentene seg enig i at det er enkelt å finne ut hvem de skal henvende seg til for ulike spørsmål i administrasjonen. Spesielt synes respondenter som går videreutdanningsstudium eller mindre studieprogram som påbyggingsstudier/master i utøving musikkteknologi at det er vanskelig å vite hvem de skal henvende seg til. 41 % sier seg uenig i eller kun middels enig i at de vet hvor de skal henvende seg hvis de har behov for spesiell tilrettelegging. På det siste utsagnet har hele 20 % markert vet ikke, noe som kan tyde på at flere studenter ikke har vært borti situasjoner hvor de har hatt behov for spesiell tilrettelegging og derfor finner det vanskelig å ta stilling til spørsmålet. 8. Har du vært i kontakt med studiekontakten din dette studieåret? Tabell B-5 Kontakt med studiekontakt Hele 50 % av respondentene vet ikke hvem som er deres studiekontakt er eller hva en studiekontakt er. Tilsvarende tall finnes i undersøkelsen fra % av respondentene har vært i kontakt med sin studiekontakt i løpet av det siste studieåret. Masterstudiet i musikkterapi, masterstudiet i utøving og kandidatstudiet i musikkpedagogikk er blant studiene der flest ikke vet hvem som er deres studiekontakt. Masterstudiet i musikkpedagogikk, kandidatstudiet i komposisjon, videreutdanningsstudier og kandidatstudiet i utøving er blant studiene der flest studenter ikke vet hva en studiekontakt er. På mastergradsstudiet i utøving, musikkterapi og musikkpedagogikk samt videreutdanningsstudier er det over 60 % som ikke vet enten hvem eller hva en studiekontakt er. 9. På hvilken måte har du vært i kontakt med studiekontakten din dette studieåret? Du kan krysse av flere valg. Tabell B-6 Hvordan har respondentene kontakt med studiekontakt I 2013 rapporterte 62 % av de som hadde vært i kontakt med sin studiekontakt at de hadde vært med på et fellesmøte. Langt færre ved årets undersøkelse har vært i kontakt med studiekontakt gjennom fellesmøte med studenter. Samtidig er det flere ved årets un dersøkelse som rapporterer at de har hatt kontakt gjennom skriftlig/muntlig henvendelse fra studiekontakt. I 2013 rapporterte kun 33 % om det samme. Også langt flere studenter har ved årets undersøkelse rapportert at de selv har oppsøkt studiekontakt enn det var i 2013 da kun 25 % rapporterte om det samme. Dette kan tyde på at kontakten med studiekontakt i

32 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet oftere foregår direkte mellom student og studiekontakt på begges initiativ heller enn ved fellesmøte. 10. Har NMH etter din mening et tilfredsstillende rådgivningstilbud? Tabell B-7 Rådgivningstilbud på NMH 60 % vet ikke om NMH har et tilfredsstillende rådgivningstilbud. Dette kan forklares med at mange av respondentene er 1. eller 2. årsstudenter som enda ikke har gjort seg opp en mening om skolens rådgivningstilbud. Kun 7 % oppgir at NMH ikke har et tilfredsstillende rådgivningstilbud. Tallene er forholdsvis lik tallene fra Hvilke rådgivningstilbud mener du NMH bør tilby sine studenter? Karriereveiledning og studieveiledning (eksamen/bytte av lærer/valg av emner/fremtidig karriere) x 16 Psykolog/stressmestring/prestasjonsmestring/mental trening x 12 Tydeliggjøre/synliggjøre og informere bedre om rådgivningstilbudet x 9 I fritekstkommentarene er det tre hovedområder innenfor rådgivning som studenten mener NMH bør tilby eller forbedre; karriere/studieveiledning, rådgivning i forbindelse med psykisk helse samt synliggjøring/informasjon av/om eksisterende tilbud. Flere studenter sier de ønsker seg karriere og studierådgivning. De ønsker veiledning i spørsmål som omhandler emner, tilrettelegging og muligheter på studiet samt råd om videre utdanning og yrkeskarriere. Noen foreslår at det bør finnes en studentrådgiver som kan stå til disposisjon for studentene og som kan fungere som et kontaktpunkt for studenter og som et mellomledd mellom studenter, lærere og administrasjon. Videre er det flere studenter som savner et rådgivningstilbud som omhandler psykisk helse, stressmestring, eksamensforbereding og mental trening. Flere nevner at veiledning fra psykolog eller en psykologtjeneste burde være tilgjengelig for studentene. Flere studenter nevner også at det burde bli en bedre synliggjøring av tilbud som allerede eksisterer på NMH og at det kan være vanskelig å finne frem til dette på n ettsidene. Noen sier de er fornøyd med allerede eksisterende kurs i prestasjonsforberedelse, stressmestring og eksamensangst, men påpeker at informasjon rundt tilbudene burde styrkes. 14

33 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Kantinen Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet 12. Hvor ofte spiser du følgende måltider i kantinen ved NMH? Tabell B-8 Måltider i kantinen De fleste respondenter bruker kantinen på NMH til å spise lunsj mens færre benytter seg av kantinen til frokost og middagsmåltid. Dette kan ha en sammenheng med både åpningstidene i kantinen og undervisningstider ved NMH. 49 % av respondentene spiser lunsj i kantinen mer enn 2 ganger i uken. 5 % av respondentene spiser frokost i kantinen mer enn to ganger i uken, mens 23 % spiser middag i kantinen mer enn 2 ganger i uken. Hele 66 % spiser aldri frokost i kantinen. 13. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, Hvor fornøyd er du med... Tabell B-9 Tilfredshet med kantinen, gjennomsnitt Tabell B-10 Tilfredshet med kantinen, frekvens 15

34 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Respondentene er minst fornøyd med utvalget og kvaliteten på varmmat i kantinen samt prisnivået. Respondentene er mest fornøyd med utvalget og kvaliteten på drikke i kantinen. 14. Hvis du er allergiker, er det noe du savner? Laktosefrie alternativ x 8 Glutenfrie alternativ x 7 Bedre vegetar/vegan tilbud x 5 Mat uten hvitløk/løk x Dersom du ønsker kan du kommentere tilbudet i kantinen her: Dyrt x 15 Dårlig kvalitet (overkokt/smakløst/for salt) (spesielt varmmat) x 10 Ønsker bedre variasjon og valgmuligheter (spesielt varmmat) x 10 For sunt fokus/ønske om mer sukkerholdig drikke og snacks x 8 Dyr og dårlig kaffe x 7 Mer vegetar alternativer (varmmat) x 7 Ønske om mer kjøtt x 6 Dårlig tilbud mot slutten av åpningstid/ salatbar stenger halvtime før x 5 Urenslig x 3 Maten var bedre forrige vår/ i starten av «sunn kantine» x 3 Ønsker lengre åpningstider x 2 Lite imøtekommende ansatte x 2 Mange respondenter kommenterer at prisnivået i kantinen er for høyt. Både kaffe, kjølevarer (yoghurt etc.) og varm mat på vekt betegnes som «for dyrt» for å tilbys i en studentkantine. Flere nevner at det er dyrt med kaffe i forhold til kvaliteten. Videre er det en god del respondenter som mener at utvalget på varmmat er for dårlig og at det burde finnes flere varm-mat alternativer samt mer variasjon i ukesmenyen. Flere foreslår at det burde være to varm-mat alternativer hver dag. Flere mener at det blir mye kylling eller fisk og lite annet som f.eks. kjøttkaker, taco, hamburger, veganretter. Respondentene strides noe om vegetar-kjøtttilbudet, der noen mener det er for dårlig vegetartilbud mens andre mener det serveres for lite kjøtt. Ellers er det flere som ønsker at kantinen også kan tilby sukkerholdig brus, snacks og sjokolade og at fokuset på sunn kantine går utover valgfriheten og valgmulighetene til den enkelte student. Her skal det også nevnes at flere var veldig fornøyd med «sunn kantine» i starten da det ble lansert, men at kvalitet og tilbud har blitt dårlig etter hvert. Noen nevner også at utvalget blir dårlig rundt middagstider og at salatbaren stenger for tidlig. En student foreslår en pålitelig, men variert meny som kan følges av studentene på SIO-app. 16

35 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Biblioteket Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet 16. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, Hvor fornøyd er du med... Tabell B-11 Biblioteket, frekvens Gjenomsnit tilfredshet med bibliotekets tjenester Veiledning og opplæring i bruk av bibliotekets tjenester Bibliotekets utlånstilbud 4,1 4,4 4,1 4,6 4,6 4,3 Tabell B-12 Biblioteket, gjennomsnitt 2011, 2013, Dersom du ønsker kan du kommentere biblioteket her: Hjelpsomt, hyggelig, kompetent, effektivt og imøtekommende personale x 17 Bra/Fantastisk tilbud x Ønsker lenger åpningstider (spesielt om morgenen) x 4 Komplisert/vanskelig system å finne frem i på egen hånd x 4 Biblioteket får veldig gode tilbakemeldinger på tilbudet. Spesielt er studentene begeistret for et hyggelig, kompetent og hjelpsomt personale. Noen ønsker et lettere system å navigere i på egen hånd og noen ønsker lenger åpningstider, men biblioteket scorer ellers svært høyt på det meste i årets undersøkelse og fritekstkommentarene består stort sett av skryt. 17

36 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet C. Tidsbruk på studier og arbeid 18. Oppgi omtrent hvor mange timer du bruker i gjennomsnitt på studiet i løpet av en normal undervisningsuke (inkl. organisert undervisning, øving, lesing, oppgaver etc.). Tabell C-1 Antall timer på studier Tabell C-2 Antall timer på studier fordelt på heltid/deltid Gjennomsnitt, tidsbruk på studiet fordelt på studienivå 2011, 2013, 2016 Videreutdanning 2,6 2,5 3,7 Master 3,3 3,5 3,3 Bachelor 3,7 3,8 3, Tabell C-3 Gjennomsnittlig tidsbruk fordelt på studienivå. Merk at ved undersøkelsen som ble gjennomført i 2013 ble det kun tatt utgangspunkt i de som gjennomfører studiet på heltid. Snittet er regnet ut fra en skala fra 1-6 der under 20 timer per uke = 1, timer = 2, timer = 3, timer = 4, timer = 5 og over 60 timer per uke = 6 Flest respondenter (25 %) oppgir å bruke mellom timer på studiet per uke. Videre oppgir 22 % å bruke mellom timer per uke. Videreutdanning og årsstudium er studentgruppen som oppgir å bruke minst tid på studiene, men her er det også flest deltidsstudenter. Her oppgir 60 % å bruke mindre enn 30 timer per uke og gjennomsnittet ligger i på 2,6 (mellom timer per uke). 18

37 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Flere av studentene på videreutdanning og en god del på masterutdanning er deltidsstudenter og har en lavere forventet arbeidsmengde på studiet per uke. Kandidatstudentene bruker mest tid på studiet per uke. Her er det svært få som oppgir å bruke mindre enn 20 timer på studiet per uke. Gjennomsnittet for 2016 er jevnt med tallene fra Tallene for 2013 viser kun heltidsstudenter og har derfor et noe høyere gjennomsnitt på videreutdanning og master. 19. Ca. hvor mange dager i uka er du til stede på NMH? Krysset med: Studerer du heltid eller deltid ved NMH? Tabell C-4 Antall dager i uken på skolen fordelt på heltid/deltid Tabell C-5 Antall dager i uken på skolen fordelt på studieprogram Av heltidsstudentene er det 75 % som oppgir at de er tilstede på skolen 5-7 dager i uke. 36 % oppgir å være tilstede på skolen 7 dager i uken. Blant deltidsstudentene er flertallet (64 %) på skolen 1-2 dager i uken eller sjeldnere. Studenter på kandidatstudiene er på NMH oftere enn master og videreutdanningsstudenter. De utøvende studentene er på skolen oftest. På kandidatstudiet i 19

38 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet utøving oppgir 60 % å være på skolen 7 dager i uken og på mastergradsstudiet i utøving oppgir 48 % det samme. Blant instrumentgrupper er det klassisk blås, stryk, sang og slagverk som er på skolen mest. 80 % av respondentene på klassisk slagverk er på skolen 7 dager i uken, 72 % av strykerne oppgir å være på skolen 7 dager i uken og 60 % av klassiske blåsere oppgir å være på skolen 7 dager i uken. 20. Hvor mange timer bruker du på lønnet arbeid per uke dette semesteret? Tabell C-6 Antall timer brukt på lønnet arbeid - lønnet utøvende arbeid (spillejobber etc.) Krysset med: studieprogram Tabell C-7 Antall timer brukt på utøvende lønnet arbeid fordelt på studieprogram 20

39 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet - lønnet undervisningsarbeid Krysset med: studieprogram Tabell C-8 Antall timer brukt på lønnet undervisningsarbeid fordelt på studieprogram 21

40 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet - annet lønnet arbeid Krysset med: studieprogram Tabell C-9 Antall timer brukt på annet lønnet arbeid fordelt på studieprogram 64 % av respondentene oppgir å bruke mindre enn 1 time i uken på lønnet utøvende arbeid. Mastergradsstudiet i utøving og kandidatstudiet i kirkemusikk bruker mest tid på utøvende arbeid. 56 % av respondentene oppgir å bruke mindre enn 1 time i uken på lønnet undervisningsarbeid. Kandidatstudiet og mastergradsstudiet i musikkpedagogikk bruker mest tid på lønnet undervisningsarbeid. 69 % av respondentene oppgir å bruke mindre enn 1 time i uken på annet lønnet arbeid. Mastergradsstudiet i komposisjon og musikkterapi samt videreutdanninger bruker mest tid på annet lønnet arbeid. Deltidsstudentene oppgir å ha mer lønnet arbeid enn heltidsstudentene. Her oppgir 76 % av respondentene å ha mer enn 1 time i uken med lønnet undervisningsarbeid. 53 % av deltidsstudentene oppgir å ha mer enn 1 time i uken med lønnet utøvende arbeid og annet lønnet arbeid. 22

41 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet 21. Er det lønnede arbeidet ditt relevant for studiet? Tabell C-10 Relevant arbeid til studiet 23

42 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet D. Frivillig studentengasjement 22. Deltar du i studentutvalget eller som studentrepresentant i styrer, utvalg og komiteer (f.eks. SUT, programutvalg)? Tabell D-1 Deltagelse i studentutvalg/komiteer Omtrent lik andel kvinner og menn oppgir at de deltar i styrer eller utvalg. 23. Hva hindrer deg i å delta i studentdemokratiet (f.eks. SUT, andre utvalg og komiteer)? Du kan krysse av for flere alternativer. Tabell D-2 Årsaker for ikke å delta i studentdemokratiet 51 % av respondentene som ikke er med i utvalg og komiteer oppgir at de ikke har tid på grunn av mye arbeid med studiene. 42 % av respondentene sier at de ikke er interessert. Flere menn (49 %) enn kvinner (37 %) oppgir at de ikke er interessert i å delta i studentdemokratiet. Andel av respondentene som oppgir at de ikke er interessert i å delta i utvalg og komiteer har gått opp fra 2011 (27 %) og 2013 (37 %). Størst andel som ikke er interessert i å delta er på kandidatstudiene. Dette kan også komme av at mange av respondentene er 1 års studenter som ennå ikke føler de er orientert i studiene og har overskudd til å melde seg inn i utvalg og komiteer. Kun 4 % har ved årets undersøkelse ikke hørt om muligheten til å bli med i studentutvalg og komiteer. 24

43 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx E. Psykososialt miljø Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet 24. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad, hvor godt trives du med å studere ved NMH? Tabell E-1 Trivsel, gjennomsnitt Tabell E-2 Trivsel, frekvens 25. På en skala fra 1-5, der 1 er helt uenig og 5 er helt enig, hvor enig er du i følgende påstander? Tabell E-3 Enighet i påstander om sosial trivsel ved NMH, gjennomsnitt Tabell E-4 Enighet i påstander om sosial trivsel ved NMH, frekvens 25

44 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Gjennomsnitt 2011,2013,2016 Det sosiale miljøet innen mitt fagområde/instrumentgruppe er inkluderende Det sosiale miljøet på NMH er inkluderende 3,9 3,9 4 4,4 4,3 4, Tabell E-5 Enighet i påstander om sosial trivsel ved NMH, gjennomsnitt 2011,2013,2016 De fleste respondentene oppgir at de har bekjente eller venner de kan snakke med på NMH, at de ble godt mottatt som ny student og at det sosiale miljøet innen deres fagområde var inkluderende. Ca. 34 % er kun middels enig eller uenig i at det er et godt tilbud med sosiale arrangement ved NMH. Instrumentgruppene som er minst enig i at det er et godt tilbud av sosiale arrangement er tangent- og tasteinstrumenter, strenge- og akkordinstrumenter og klassisk stryk. På klassisk stryk er det videre 36 % som kun er middels enig eller uenig i at det sosiale miljøet innen deres fagområde/instrumentgruppe er inkluderende. Totalt er det 16 % som sier seg enig i at de ofte er ensom på NMH. Noe flere kvinner (20%) enn menn (12 %) oppgir at de føler seg ensom. 61 % av de kvinnelige respondentene er uenig eller svært uenig i at de føler seg ensom mot 70 % av mannlige respondenter. Instrumentgruppene som oftest oppgir å føle seg ensom er folkemusikkinstrument, tangent- og tasteinstrumenter, strenge- og akkordinstrumenter og klassisk stryk. Av studieprogram er det kandidatstudiet i kirkemusikk, kandidatstudiet i dirigering og kandidatstudiet i utøving hvor høyest andel respondenter som føler seg ensom på NMH. 26. Dersom du føler deg ensom, hvilke tiltak skulle du ønske NMH iverksatte som ville bedre din situasjon? Flere sosiale arrangement, grupper, foreninger og utflukter (utenom fester med alkohol eller løpegrupper). Gjerne som fokuserer på annet enn musikk som f.eks. litteratur, kunst, dans, spill x 5 Flere faglige arrangement på tvers av instrument/sjanger/linje evt. i mindre kammermusikkgrupper/instrumentgrupper. x 5 Fadderuke med et større sosialt/bli kjent-fokus fremfor faglig. Fadderuke også for videreutdanning x 3 Norskkurstilbud for alle internasjonale studenter (utenom valgemner) x 2 Bedre integrering av internasjonale studenter, arena hvor man er sammen med norske, presenterer seg selv/landene de kommer fra. Evt. konsert med internasjonal musikk fra alle land representert x 2 Vanskelig å komme inn i miljø dersom man kun er 1 student i en klasse, tiltak for at studentene kan bli inkludert i andre miljø x 2 Her er det flere som ønsker et bredere tilbud med både faglige og sosiale arrangement. Det blir påpekt at det hadde vært fint med sosiale studentgrupper eller arrangement uten fokus på alkohol og fest. Det blir påpekt at alkohol og fest kan være en vanskelig setting for sjenerte studenter å finne seg til rette i. Når det kommer til faglige arrangement er det flere som ønsker seg prosjekt/grupper/utflukter på tvers av instrument og linjer. Dette vil være spesielt viktig for studenter som tilhører små instrumentgrupper/linjer. Spesielt viktig for studenter i mindre instrumentgrupper/linjer å bli inkludert i fellesprosjekt. Noen ønsker at norskkurs skal tilbys alle internasjonale studenter ved siden av andre valgemner og at det bør bli et økt fokus på integrering 26

45 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet av internasjonale studenter i resten av miljøet. Noen nevner også at fadderuken bør ha et større blikjent/sosialt fokus fremfor faglig fokus. 27. Opplever du konkurranse mellom studentene ved NMH? Tabell E-6 Konkurranse Det er flest respondenter blant bachelor og videreutdanning (over 50 %) som opplever at det er konkurranse mellom studentene ved NMH. Noe flere kvinner (50 %) enn menn (41 %) opplever at det er konkurranse. Respondentene som opplever mest konkurranse tilhører tangent- og tasteinstrumenter (76%), strenge og akkordinstrumenter (75 %) og klassisk stryk (71 %). Ved årets undersøkelse så var det en høyere andel som ikke opplever konkurranse (37%) enn ved undersøkelsen i 2013 (25%). 28. Hvordan opplever du konkurransen? Tabell E-7 Opplevelse av konkurranse Av respondentene som opplevde konkurranse oppgir 59 % at konkurransen var både inspirerende og belastende. 16 % (utgjør kun 12 studenter) opplever konkurransen som belastende. Flest studenter som finner konkurransen belastende tilhører kandidatstudier. Noe flere kvinner (17 %) enn menn (10 %) finner konkurransen belastende. Respondentene som opplever konkurransen som mest belastende tilhører tangent- og tasteinstrumenter (23%), strenge og akkordinstrumenter (33%) og klassisk stryk (25 %). Det er likevel snakk om et lavt antall respondenter på noen av disse instrumentgruppene, noe som kan gjøre tallene noe upålitelige. 27

46 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet 29. Opplever du at arbeidspresset på studiene blir for stort? Tabell E-8 Arbeidspress 18 % av respondentene oppgir at arbeidspresset blir for stort i lengre perioder eller hele tiden hvert semester. Kun 6 % opplever aldri for stort arbeidspress. Andel respondenter som oppgir for stort arbeidspress er størst blant kandidatstudiene og innenfor instrumentgruppene klassisk stryk (35 %) og strenge- og akkordinstrumenter (50 % - av kun 4 respondenter totalt) 30. Har du problemer med hørsel/tinnitus? Tabell E-9 Hørselsplager/tinnitus Andel respondenter som oppgir å ha problemer med hørsel/tinnitus er størst innenfor jazzinstrumenter/jazzsang. 31. Savner du tiltak fra skolens side vedrørende hørsels-plager? Tabell E-10 Tiltak mot hørselsplager Av instrumentgrupper som savner tiltak vedrørende hørselsplager er andelen størst blant strengeog akkordinstrumenter og blås. 28

47 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet 32. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad, hvor bevisst er du på å ivareta din egen hørsel i... Tabell E-11 Bevissthet rundt å ivareta egen hørsel, gjennomsnitt Tabell E-12 Bevissthet rundt å ivareta egen hørsel, frekvens Respondentene er noe mer bevisst på å ivareta egen hørsel i bandsituasjoner sammenlignet med orkestersituasjoner. Det skal påpekes at en svært høy andel respondenter har svart «vet ikke» til disse spørsmålene. 33. Opplever du fysiske eller følelsesmessige plager som påvirker studiehverdagen? Tabell E-13 Fysiske/følelsesmessige plager i studiehverdagen Flere kvinner enn menn opplever fysiske eller følelsesmessige plager som påvirker studiehverdagen. 41 % av mannlige respondenter opplever ikke fysiske eller følelsesmessige plager som påvirker studiehverdagen. Kun 22 % av de kvinnelige studentene sier det samme. En høyere andel respondenter oppgir å ha ofte plager (15%) sammenlignet med undersøkelsen i 2013 hvor kun 5 % rapporterte om det samme. 34. Har du oppsøkt hjelp for plagene? (mulig å krysse av på flere alternativer) Tabell E-14 Oppsøking av hjelp for plager 29

48 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet En større andel respondenter (41%) enn i 2013 (29%) oppgir å benytte seg av fysioterapitjenesten ved NMH. Flere kvinner enn menn oppgir at de har oppsøkt hjelp for plagene gjennom tjenester ved NMH, SiO eller andre steder. En større andel menn (39 %) oppgir at de ikke har et behov for å oppsøke hjelp eller ikke vet hvor de skal oppsøke hjelp sammenlignet med andel kvinner (11%). 35. Dersom du har kommentarer til sosialt miljø, trivsel eller helseplager tilknyttet NMH, kan du skrive dem her: Savner bedre beskyttelse mot lyd i orkestersituasjoner/lydskjerm x 5 Positivt med gratis fysioterapitilbud x 3 Savner psykolog x 2 Savner større fokus på forebygging av skader x 2 Det er et godt sosialt miljø på skolen x 2 Savner mer og obligatorisk informasjon om hørsel x 2 Savner tilbud om Timani x 2 Bedre hvilerom x 2 Flere respondenter savner bedre beskyttelse mot lyd (lydskjerm) og mer informasjon om hørsel. I fritekstkommentarer er det flere som oppgir at de er fornøyd med et godt og gratis fysioterapitilbud. Noen nevner at dette tilbudet samt rådgivningstilbudet ved NMH kanskje kunne kommuniseres tydeligere til alle studenter. 36. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad, i hvilken grad opplever du å bli behandlet med respekt av... Tabell E-15 Behandlet med respekt, frekvens Gjennomsnitt 2011,2013,2016 Jeg opplever å bli behandlet med respekt av det administrative personalet Jeg opplever å bli behandlet med respekt av mine medstudenter Jeg opplever å bli behandlet med respekt av lærerne på skolen 4,3 4,2 4,1 4,6 4,6 4,5 4,5 4,6 4, Tabell E-16 Behandlet med respekt, gjennomsnitt, 2011,2013,

49 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Tallene holder seg stabilt høye på om studentene opplever å bli møtt med respekt av lærere/medstudenter og administrativt personale. 37. Har du blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet ved NMH? Du kan krysse av flere svaralternativer Tabell E-17 Uønsket seksuell oppmerksomhet Respondentene som oppgir å ha blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet er alle kvinner. Av de som oppgir å kjenne til noen som har opplevd dette er flertallet kvinner (71%). Siden det har vært mulig å krysse av flere alternativer kan det tenkes at samme respondenter krysset av for flere alternativ. F.eks. kan en og samme respondent ha opplevd seksuell trakassering, ubehagelig fysisk seksuell oppmerksomhet og ubehagelig verbal seksuell oppmerksomhet. Antall respondenter som har opplevd ubehagelig fysisk seksuell oppmerksomhet er ved årets undersøkelse 1 respondent. I 2013 rapporterte 4 respondenter om det samme. Ellers er tallene like med undersøkelsen i I årets undersøkelse ble det i tillegg spurt om studentene kjenner til andre studenter som har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. 14 respondenter oppgir dette. Spørsmålet ble ikke stilt ved evaluering i Hvem har utvist uønsket seksuell oppmerksomhet? Tabell E-18 Hvem som har vist uønsket seksuell oppmerksomhet Dette spørsmålet ble stilt de 4 respondenter som oppga at de opplevde en form for uønsket seksuell oppmerksomhet i forrige spørsmål. 31

50 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet 39. Har du blitt utsatt for mobbing, diskriminering eller trakassering ved NMH (pga. f.eks. kjønn, etnisitet, seksuell legning eller funksjonsnedsettelse)? Du kan krysse av flere svaralternativer Tabell E-19 Mobbing, diskriminering og trakassering En noe høyere andel (5%) enn ved undersøkelsen i 2013 (2%) oppgir å ha blitt utsatt for mobbing, diskriminering eller trakassering ved NMH. 88 % av respondentene har aldri opplevd noe slikt. 75 % av de som hadde opplevd enkelte tilfeller av dette var kvinnelige studenter. Blant de som kjente til andre som var utsatt for mobbing var kjønnsfordelingen mer jevn. Det ser ikke ut til å være klare sammenhenger mellom verken instrumentgruppe eller studieprogram når det kommer til om man har blitt utsatt for mobbing. 40. Hvem har vært den mobbende/trakasserende part? Tabell E-20 Hvem som har vært den mobbende part Av de 8 respondenter som oppga at de hadde opplevd mobbing, diskriminering eller trakassering i forrige spørsmål er det 3 som har opplevd at medstudenter er mobbende part, 3 som har opplevd at lærer er mobbende part og 2 som har opplevd at administrativt personale er mobbende part. 41. Dersom du selv eller noen rundt deg opplever mobbing/trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet, vet du hvor du kan henvende deg for å få hjelp? Tabell E-21 Vite hvor man skal henvende seg for å melde ifra. 32

51 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Dette spørsmålet ble stilt til alle respondenter, også de som ikke har oppgitt å bli utsatt for mobbing, trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet. Det er derfor viktig å påpeke at de fleste nok ikke har kommet i en situasjon hvor det er sett på som nødvendig eller hvor de har måttet tenke gjennom hvor de kan få hjelp. Ved årets undersøkelse var det 79 % som ikke visst hvor de skulle henvende seg og i undersøkelsen fra 2013 var det 72 % som ikke vi sste hvor de skulle henvende seg. Av de som hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet var det kun 1 som viste hvor man kunne henvende seg for hjelp. Av respondentene som hadde blitt utsatt for mobbing/trakassering/diskriminering var det ingen av respondentene som visste hvor de skulle henvende seg for hjelp. 33

52 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx F. Bruk av rusmidler Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet 42. Har du opplevd følgende ved NMH? Tabell F-1 Bruk av rusmidler 7 % av respondentene har latt være å delta på studentarrangement fordi det drikkes alkohol der og 8 % hat følt seg presset til å drikke alkohol ved arrangement tilknyttet studentmiljøet ved NMH. De som oppgir at de opplever å bli presset til å drikke alkohol tilhører kandidatstudier eller videreutdanning. Av de som har latt være å delta på studentarrangement fordi det drikkes alkohol der er det en jevn spredning over alle studienivå og program. En noe større andel av studentene som tilhører klassisk blås og slagverk har følt seg presset til å drikke alkohol. En noe større andel av studentene som tilhører klassisk stryk og tangentinstrumenter har latt være å delta på arrangement fordi det drikkes alkohol der. 43. Dersom du har kommentarer angående bruk av alkohol og rusmidler ved NMH, kan du skrive dem her: For mye fokus på alkohol i forbindelse med studentarrangement x 3 Lite misbruk av alkohol på NMH I forhold til andre institusjoner x 2 Det bør være greit med alkohol i forbindelse med sosiale arrangement x 2 34

53 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet G. Det fysiske miljøet ved NMH 44. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, Hvor fornøyd er du med... Tilgang på øverom (små) Kvalitet på øverom (små) Tilgang på bandrom/kammermusikkrom Kvalitet på bandrom/kammermusikkrom Tilgang til videorom Kvaliteten på videorom Tilgang til lesesal/lesesalplass Kvaliteten på lesesal/lesesalplasser Tilgang til PC-rom og lytteromplass Kvaliteten på PC-rom og lytterom Tilgang på skap/ instrumentlagringsplass for større Tilgang på skap Tilgang på instrumentlagringsplass 3,4 3,7 3,8 3,9 3,5 3,9 3,6 3,5 3,6 4 4,1 4,1 4,2 4 4,2 4,3 4,1 4,2 3,9 3,9 3,9 4,1 4,1 4,2 4,4 4,5 4,5 4,2 4,3 4,2 3,6 3,9 4,1 3,7 3,8 Tilgang på bruk av konsertsaler Kvalitet på konsertsaler Renhold Ryddighet fellesarealer Ryddighet undervisningsrom Luftkvalitet, 1. hus Luftkvalitet, 2. hus Lys, 1. hus Lys, 2. hus Lydisolering, 1. hus Lydisolering, 2. hus Tilgang til instrumenter (f.eks. klaver, slagverk etc...) Kvaliteten på Instrumenter (f.eks. klaver, slagverk Tilgang til lydannlegg Kvaliteten på lydannlegg Opplæring i bruk av lydannlegg 2,2 3,5 4,1 4 3,8 3,8 3,9 3,9 4 3,4 3,3 3,4 3,4 3,5 3,7 3,9 3,8 4 4,1 4,1 4,2 3,7 3,4 3,8 3,9 4,2 4,2 4,1 3,8 3,7 3,8 4, Tabell G-1 Fysisk miljø, gjennomsnitt 35

54 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Tabell G-2 Fysisk miljø, frekvens 36

55 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Kun 3 aspekter ved det fysiske miljøet på NMH får en gjennomsnittlig score på lavere enn 3,5 ved årets undersøkelse. Luftkvalitet 1. hus (3,3), lydisolering 1. hus (3,4) og opplæring i bruk av lydanlegg (2,2). Gjennomsnittstallene holder seg stabilt med tidligere års undersøkelser. Kvaliteten på konsertsaler, tilgang og kvalitet til PC-rom/lytteroms plass, kvalitet på lesesalsplasser samt lydisolering og lys i 2. hus scoreer høyest (4,2 eller høyere) i undersøkelsen. 37

56 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet H. SiO Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus 45. Hvilke av følgende tilbud fra SiO kjenner du til, bruker eller har brukt? Tabell H-1 SiO tilbud Tallene holder seg på ganske likt nivå som ved undersøkelsen i Hele 81 % bruker eller har brukt kantinen sammenlignet med 67 % i % har benyttet seg av rådgivningstjenesten sammenlignet med 7 % i Noe høyere andel respondenter kjenner til rådgivningstjenesten og studentidretten til SiO ved årets undersøk else sammenlignet med i Både ved årets undersøkelse og undersøkelsen i 2013 er det klart størst andel respondenter som ikke har hørt om kurs i regi av OSI. 38

57 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet I. Avsluttende kommentarer 46. Hvis du skal gi en samlet vurdering på en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med... Tabell I-1 tilfredshet med studieprogram og studiested, frekvens Gjennomsnitt tilfredshet, NMH som studiested Ditt studieprogram 4,4 4,4 4,3 4,1 4,2 4, Tabell I-2 tilfredshet med studieprogram og studiested, gjennomsnitt, 2011, Svært få studenter er misfornøyd med NMH som studiested eller studieprogrammet de går på. Det er en stor grad av tilfredshet med NMH. 47. Forutsatt at dine forventninger til NMH var høye, svarer NMH til dine forventninger så langt? Tabell I-3 forventinger til studiet 48. Vil du anbefale NMH til andre? Tabell I-4 Anbefale NMH til andre Hele 90 % av respondentene vil anbefale NMH til andre og kun 1 % svarer nei på dette spørsmålet. 39

58 72/17 Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø / Kvalitetssystemet - Studentevaluering av læringsmiljø 2016 : Vedlegg 1 - Studentevaluering av læringsmiljø 2016.docx Studentevaluering av læringsmiljø 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet 49. Dette er evalueringens siste punkt. Her kan du komme med avsluttende kommentarer eller innspill til læringsmiljøet som du ikke synes du har fått uttrykt gjennom spørreskjemaet allerede. Dårlig samarbeid mellom lærere og administrasjon x 3 Dårlig kommunikasjon x 3 Juryarbeid kan forbedres med eksterne sensorer, profesjonelle rutiner og ingen brudd på taushetsplikt x 3 Bedre tilrettelegging av undervisning for ulike typer studenter x 2 Lærere som oppfører seg uprofesjonelt og til fordel for egen agenda x 2 Bedre luftkvalitet i alle små øverom x 2 Ønske om bedre administrasjon x 2 40

59 73/17 Kvalitetssikringssystemet - evaluering av opptaksprøvene / Kvalitetssystemet - evaluering av opptaksprøvene 2017 : Kvalitetssystemet - evaluering av opptaksprøvene 2017 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 73/17 Arkivref.: 17/ Kvalitetssikringssystemet - evaluering av opptaksprøvene 2017 Evaluering av opptaksprøvene inngår som en del av Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem, System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt. 1.3). Juryene, akkompagnatørene og studentobservatørene blir i etterkant av opptaksprøvene bedt om å evaluere gjennomføringen. Juryene fyller ut et evalueringsskjema i løpet av opptaksuka, mens studentobservatørene får tilsendt et web-basert evalueringsskjema. Akkompagnatørene evaluerte opptaksprøvene via e-postkorrespondanse med fagseksjonsleder Gunnar Flagstad. Det er utarbeidet en rapport basert på disse evalueringene (vedlegg 1). Svarprosent Nedenfor følger en tabell over svarprosent for perioden Jury master 61 % Tall ikke 92 % 86 % 87,5 % Jury bachelor 67 % pålitelige 88 % 81 % 79 % Studentobservatører 49 % 69 % 51 % 53 % 71 % Akkompagnatører Ingen svarprosent tilgjengelig Svarprosenten er totalt sett betraktelig høyere i 2017 enn foregående år, spesielt for studentobservatørene. Oppsummering og konklusjon Opptakskontoret opplevde årets opptaksprøver som godt gjennomført uten store probleme r med avviklingen. En helelektronisk søknadsprosedyre ble gjennomført for andre gang i forbedret versjon basert på tilbakemeldinger og erfaringer fra Utfordringer med å få på plass jurylister og ufullstendige søknader, førte igjen til forsinkelser i prosessen. Opptakskontoret bruker mye tid på å purre på dokumenter fra søkerne. Kravene til dokumentasjon av språkkunnskaper i engelsk og norsk videreførtes fra i fjor. Dette er et tidkrevende vurderingsarbeid, og tett kontakt med NOKUT anbefales derfor f or kommende år. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Guro Cornelia Almenningen Høimyr NO-0302 OSLO nmh.no E: guro.a.hoimyr@nmh.no T:

60 73/17 Kvalitetssikringssystemet - evaluering av opptaksprøvene / Kvalitetssystemet - evaluering av opptaksprøvene 2017 : Kvalitetssystemet - evaluering av opptaksprøvene 2017 Tilbakemeldingene fra juryene er generelt gode. Juryene opplever at søkerne var godt informert om opptaksprøvene. De melder også at opptaksprøvene i stor grad er egnet til å vurdere søkernes nivå og til å skille ut de mest egnede søkerne. Til forskjell fra i fjor hvor 49 % opplevde at de fikk tilstrekkelig informasjon om søkerne, har 74 % meldt tilbake om at de fikk tilstrekkelig informasjon i år. Det som etterspørres er i hovedsak vitnemål fra søkerne. Evalueringene fra juryene inneholder enkelte forslag til forbedringer. Kommentarer om repertoar og andre faglige områder må behandles i de enkelte fagseksjoner og fagråd, mens tilbakemeldinger på administrative områder tas med inn i opptakskontorets arbeid for neste års opptaksprøver. Studentene rapporterer at opptaksprøvene, sett fra deres ståsted, stort sett har foregått på en god måte. Til tross for et informasjonsmøte i forkant av opptaksprøvene, er det noen observatører som melder om at de kunne tenke seg mer informasjon om deres rolle i forkant av opptaksprøvene. De nevner at de er usikre på hva de skal/kan gjøre under opptaksprøvene og i forbindelse med juryenes diskusjoner. Deres rolle må formidles tydeligere til juryene. Akkompagnatørenes tilbakemeldinger er stort sett positive. De ønsker imidlertid større tydelighet i prøvespillrepertoaret til søkerne, for å unngå misforståelser under prøvene. Dette vil tas til etterretning under utarbeidelse av følgeskjemaet til neste år. Totalt sett viser evalueringen av opptaksprøvene ved NMH fungerer godt. Opptakskontorets systematiske arbeid med utvikling og forbedring av rutiner bidrar i stor grad til dette. Den helelektroniske søknadsprosessen har også bidratt til forenkling av opptaksprosedyrene. Følgende tiltak foreslås for å utvikle kvaliteten på opptaksprøvene ytterligere: Studieadministrasjonen arbeider videre med å forbedre og forenkle den nye helelektroniske søknadsprosessen. Det ønskes at søkerne skal fylle ut sin formelle søknad, laste opp dokumenter og fylle ut følgeskjema i én og samme søknadsprosedyre på Søknadsweb. Opptakskontoret samarbeider med FS-ansvarlig og kommunikasjonsavdelingen for å gjøre søknadsprosessen så enkel som mulig for søkerne. Opptakskontoret vurderer ulike elektroniske løsninger for å formidle til akkompagnatører og søkere hvem som går videre til nye runder og når tider for disse er. Mer utfyllende informasjon om søkerne må formidles til jury. Praktiske løsninger for hvordan juryen skal få tilgang til vitnemål bør utredes. Forbedring av følgeskjema med tanke på å tydeliggjøre prøvespillrepertoaret. Se gjennom og oppdatere informasjon om repertoarkrav og spilletid på nettsider. SUT ser til at informasjon til studentobservatører blir formidlet tydelig og i god tid. Opptakskontoret vil sende jurylister til SUT så tidlig som mulig. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten Evaluering av opptaksprøvene 2017, og slutter seg til de konklusjoner og vurderinger som kommer fram av saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Vedlegg: Guro Cornelia Almenningen Høimyr Rådgiver EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE

61 73/17 Kvalitetssikringssystemet - evaluering av opptaksprøvene / Kvalitetssystemet - evaluering av opptaksprøvene 2017 : EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2017 EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2017 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Rapport: (01) 2017 Guro Høimyr, rådgiver Silje Hjelset Nygaard, opptakskoordinator

62 73/17 Kvalitetssikringssystemet - evaluering av opptaksprøvene / Kvalitetssystemet - evaluering av opptaksprøvene 2017 : EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2017 Innhold Sammendrag og vurdering Innledning Evalueringen Svarprosent Spørreskjemaene Resultater juryevalueringen Resultater studentobservatørevaluering... 9 Hvordan ble du studentobservatør? - Annet... 9 Hva savnet du informasjon om? Tilbakemelding fra akkompagnatørene Kommentarer fra opptakskoordinator

63 73/17 Kvalitetssikringssystemet - evaluering av opptaksprøvene / Kvalitetssystemet - evaluering av opptaksprøvene 2017 : EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2017 Sammendrag og vurdering Resultatene fra juryenes tilbakemelding viser at hele 83 % av juryene har evaluert opptaksprøvene. Tilbakemeldingene fra juryene er generelt gode. Juryene opplever at søkerne har vært godt orienterte om opptaksprøvene. De sier også at opptaksprøvenes form i stor grad er egnet til å vurdere søkernes nivå og til å skille ut de mest egnede søkerne. I 2016 ble det innført helelektronisk søknadsprosedyre. Som en følge av denne omleggingen var det da utfordrende å sammenfatte informasjon fra to ulike datasystemer til juryene. I fjor var det derfor kun 49 % av juryene som meldte at de hadde fått tilstrekkelig informasjon om søkerne. I år ligger dette tilfredsheten på 75 %. Dette viser en klar forbedring av informasjonen som formidles til juryene. Eksempelvis var søkernes fødselsår med på følgeskjemaene i år, i motsetning til i fjor da de aller fleste juryene savnet dette. I 2017 etterlyser mange juryer i hovedsak tilgang til søkernes vitnemål, noen ønsker også navn på tidligere lærere. Studieadministrasjonen vil vurdere hvordan og i hvilket omfang vitnemål og andre vedlegg kan gjøres tilgjengelig for juryene. Informasjon om tidligere lærere og prosjektbeskrivelser/motivasjonsbrev, skal fylles ut direkte i følgeskjemaet. Dessverre fyller ikke alle søkerne inn denne informasjonen. I år, som i fjor, registrerte søkerne seg i Søknadsweb, fylte ut et nettbasert følgeskjema og lastet så opp alle vedlegg. Årets følgeskjema var nytt og mer brukervennlig. Fjorårets innføring av krav til dokumentasjon av engelskkunnskaper, samt håndheving av allerede eksisterende krav til dokumentasjon av norskkunnskaper, videreførtes. Evalueringene fra juryene inneholder enkelte forslag til forbedring. Kommentarer om repertoar og annet faglig må behandles i de enkelte seksjoner/fagråd, mens tilbakemeldinger på administrative områder tas med inn i opptakskontorets arbeid for neste års opptaksprøver. Hele 71 % av studentrepresentantene besvarte det elektroniske spørreskjemaet de fikk tilsendt, noe som er en stor økning i svarprosent. Studentene rapporterer at opptaksprøvene, sett fra deres ståsted, stort sett har foregått på en god måte. Til tross for et informasjonsmøte i forkant av opptaksprøvene, er det noen studentobservatører som melder om at de kunne tenke seg å få mer informasjon i forkant av opptaksprøven om deres rolle. Noen hadde også utfordringer med at de ikke visste når og hvor de skulle møte opp. De nevner at de er usikre på hva de skal gjøre og ikke gjøre og om de skal lytte til diskusjonene juryene har. Deres rolle som studentobservatør bør også tydeligere formidles til alle juryer. Akkompagnatørenes tilbakemeldinger er for det meste positive. De foreslår noen endringer i følgeskjemaet, slik at søkernes repertoar tydeliggjøres ytterligere. Dette gjelder spesielt for sang. Forslaget tas til etterretning av opptakskontoret. Alt i alt viser evalueringen at opptaksprøvene ved NMH fungerer godt. Opptakskontorets systematiske arbeid med utvikling og forbedring av rutiner bidrar i stor grad til dette. Den elektroniske søknadsprosessen har også bidratt til forenkling av opptaksprosedyrene, og med noen justeringer vil den fungere enda bedre ved neste års opptak. Følgende tiltak foreslås for å utvikle kvaliteten på opptaksprøvene ytterligere: Studieadministrasjonen arbeider videre med å forbedre og forenkle den nye helelektroniske søknadsprosessen. Det ønskes at søkerne skal fylle ut sin formelle søknad, laste opp dokumenter og fylle ut følgeskjema i én og samme søknadsprosedyre på Søknadsweb. Opptakskontoret samarbeider med FS-ansvarlig og kommunikasjonsavdelingen for å gjøre søknadsprosessen så enkel som mulig for søkerne. Opptakskontoret vurderer ulike elektroniske løsninger for å formidle til akkompagnatører og søkere hvem som går videre til nye runder og når tider for disse er. Mer utfyllende informasjon om søkerne må formidles til jury. Praktiske løsninger for hvordan juryen skal få tilgang til vitnemål bør utredes. Forbedring av følgeskjema med tanke på å tydeliggjøre prøvespillrepertoaret. 3

64 73/17 Kvalitetssikringssystemet - evaluering av opptaksprøvene / Kvalitetssystemet - evaluering av opptaksprøvene 2017 : EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2017 Se gjennom og oppdatere informasjon om repertoarkrav og spilletid på nettsider. SUT ser til at informasjon til studentobservatører blir formidlet tydelig og i god tid. Opptakskontoret vil sende jurylister til SUT så tidlig som mulig. 1. Innledning Opptak til master- og bachelorgradsstudiene ved Norges musikkhøgskole (NMH) skjer gjennom opptaksprøver, henholdsvis i uke 8 og uke 11 hvert år. Prøvene skal være egnet til å velge ut de som er best kvalifisert for et studium ved NMH. Evaluering av opptaksprøvene inngår som en del av NMHs kvalitetssikringssystem (pkt.1.3) Evalueringen Juryene, akkompagnatørene og studentobservatørene bes hvert år om å evaluere opptaksprøvene. Juryene fyller ut et evalueringsskjema i løpet av opptaksuka, mens studentobservatørene får tilsendt et web-basert evalueringsskjema i etterkant av prøvene. Akkompagnatørene evaluerer opptaksprøvene muntlig i sitt fagrådsmøte/via e-post, og oversender i etterkant innspill til opptakskoordinator og kvalitetskoordinator, som tar deres evaluering med i rapporten Svarprosent Tabellen nedenfor viser oversikt over svarprosent for perioden Jury master 61 % Tall ikke 92 % 86 % 87,5 % Jury bachelor 67 % pålitelige 1 88 % 81 % 79 % Studentobservatører 49 % 69 % 51 % 53 % 71 % Akkompagnatører Ingen svarprosent tilgjengelig 1.3. Spørreskjemaene Både de papirbaserte og web-baserte spørreskjemaene er relativt korte og inneholder både spørsmål der man krysser av på forhåndsgitte kategorier, og spørsmål der det er mulig å komme med utdypende kommentarer. 2. Resultater juryevalueringen 40 skjema ble levert til juryene, 24 skjema fra masteropptaket i uke 8, og 19 skjema fra opptak til kandidatstudiene i uke 11. Til sammen besvarte 36 juryer spørreskjemaet. De som ikke besvarte skjemaet var følgende Juryer - Improvisert musikk/jazz, bachelor - Bratsj, bachelor - Fiolin, bachelor - Akkordeon, cembalo, harpe og blokkfløyte, bachelor - Master i utøving med teoretisk fordypning - Gitar, master - Bratsj, master 1 Se innledning kapittel 2 4

65 73/17 Kvalitetssikringssystemet - evaluering av opptaksprøvene / Kvalitetssystemet - evaluering av opptaksprøvene 2017 : EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2017 Alle fritekstkommentarene er i sin helhet videreformidlet til opptakskoordinator. I denne rapporten er kommentarene filtrert med tanke på generell interesse. Det vil for eksempel si at kommentarer som gjelder en spesifikk søker kan være fjernet da det ikke er av allmenn interesse. 1. I hvilken grad mener juryen: Diagram Mener juryen prøvens innhold bør endres? Hva bør i så fall endres? Trompet og horn Koordiner bedre med OFO slik at flere lærere er tilstede. Musikkterapi Vi legger til et moment til, for å prøve søkerne mer på improvisasjon med besifringsspill. Master Sang Klaver Operarepetitør Dirigering Komposisjon Vi ønsker 20 min/kandidat Skal diskuteres Intervjuet bør flyttes til 2. runde. Gehørprøve flyttes til 1. runde. Vi vurderer forandring av repertoarinnhold og rekkefølge på dirigering og spill. Bare justeres. Trompet Det må presiseres på repertoarkravlisten at primavista og innstudering er en del av opptaksprøven. Bachelor Sang Det frie kandidatstudiet Den nordiske sangen etter 1950 bør forandres til 1960 fra prøvene Kort prøvetid, vi ønsker 45 min. Dirigering Muligens forandring av repertoar. Tabell

66 73/17 Kvalitetssikringssystemet - evaluering av opptaksprøvene / Kvalitetssystemet - evaluering av opptaksprøvene 2017 : EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE Hvor godt orientert virket søkerne om hva de skulle gjøre? 4. Hvor godt orientert virket søkerne om hva de skulle gjøre? % 20% 40% 60% 80% 100% Svært dårlig Dårlig Middels Godt Svært godt Vet ikke På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært dårlig og 5 er svært godt, kan man regne ut et gjennomsnittstall og sammenlikne dette med fjorårets resultater. Tallet er stabilt for de siste årene. Hvor godt orientert virket søkerne om hva de skulle gjøre? , , , Diagram 2.3.b. 5. Hvis det var noe flere søkere hadde misforstått, oppgi hva de hadde misforstått: Master Dirigering Noen på orkester hadde ikke oppfattet at de skille spille klaver. Engelsktalende på kor likeså. Jazz/improvisert Mange kjenner ikke til programmets organisering. 6

67 73/17 Kvalitetssikringssystemet - evaluering av opptaksprøvene / Kvalitetssystemet - evaluering av opptaksprøvene 2017 : EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2017 Klaver Where to enter - which course they had applied for. Harpe Trombone, eufonium Flere søkere hadde bare levert et program på 20 min i stedet for Dette bør klargjøres for søkere. Best med ca. 45 min. Det bør gå klart frem at tidene som er oppgitt er når innstudering utleveres - "prøvetid" er altså tjue min senere.. Bachelor Tabell 2.4. Musikkpedagogikk 2 Dirigering Forberede bi-instrument! Å vise hva de reelt sett driver med som musikere - hvorfor spille/synge standardlåter hvis det ikke interesserer deg? Sangprøven avslørte at de ikke hadde fått beskjed at de skulle dirigere. Utfylling av skjema hadde flere misforstått prioritering. En annen hadde trukket seg, men fikk tid til oppmøte. Studentene fikk sein beskjed om å gå videre. 6. Var det satt av tilstrekkelig tid til gjennomføring opptaksprøvene? 7. Kommentar NoCom Burde vurdere å bruke 2 rom slik at et band kan rigge mens et annet spiller Master Operarepetitør 30 min i 2.runde Anvendt musikkteori 20 minutter er snaut, men passe. Harpe Skulle være 30 min 7

68 73/17 Kvalitetssikringssystemet - evaluering av opptaksprøvene / Kvalitetssystemet - evaluering av opptaksprøvene 2017 : EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2017 Bachelor Det frie kandidatstudiet Kort prøvetid, ønsker 45 min Tabell Mottok juryen tilstrekkelig informasjon om hver søker? Til sammenlikning svarte 49% at de fikk tilstrekkelig info i 2016, noe som var en stor nedgang fra 2015 der tallet lå på 94 %. Nedgangen i 2016 skyldtes at det var første gang en helelektronisk søknadsprosess ble gjennomført. Søkernes fødselsår, som ble etterlyst av de fleste i fjor, var derfor i år kommet med på følgeskjemaene. 9. Ved for lite informasjon, oppgi hvilken informasjon som manglet: Alle bør ha prosjektbeskrivelser, og juryen må få det x 2. Vitnemål fra videregående skole x 2 Vitnemål x 3 Opplysninger om tidligere lærere x 3 Savnet noen motivasjonstekster første dag Veldig mange feil i repertoaret. Manglende informasjon om BDM-søkere. 1. Vi ønsker fødselsdato -dag-måned-år. 2. A cappella-sangen bør stå i programmet 3. Byttet repertoar skal finnes i mappen Noen i juryen fikk ikke box-bruker Ønsker bilde Bi-instrument er ofte ikke utfylt i skjema 10. Hvordan fungerte samarbeidet i juryen? 11. Kommentarer og eventuelle forslag til endringer Dirigering Veldig fornøyd med administrasjonens arbeid og maten. Master Klaver Maten kom veldig sent dag 2, men den var god. Kirkemusikk/orgel Til neste år må vi se over infoen til master i kirkemusikk på hjemmesidene. Vi må skrive 8

69 73/17 Kvalitetssikringssystemet - evaluering av opptaksprøvene / Kvalitetssystemet - evaluering av opptaksprøvene 2017 : EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2017 tydeligere om at utdanningen har kirkemusikkfokus og at prosjektet skal ha dette fokus. Musikkterapi Dirigering Vi har notert oss noen momenter vi ønsker å utbedre for neste år (stryke folke-tone sang, men beholde a cappella sang som krav. Også ønsker vi å skåre stemme/stemmebruk bedre.) For mange frafall (avmeldte). Tenker felles oppmøtetid. Depositum? 1000 kr som de får igjen ved oppmøte. Bachelor Det frie kandidatstudiet Musikkpedagogikk 2 Vi manglet studentrepresentant. Sterk, engasjert og nødtørftig innsats fra alle. Tabell Resultater studentobservatørevaluering I alt ble 70 spørreskjemaer sendt ut. Dersom en person har vært representant under både master- og bacheloropptak har personen fått tilsendt to spørreskjema. Nedenfor er en tabell som viser svarprosent fordelt på master og bachelor. Uke Sendt ut Besvart Svarprosent Master (uke 8) % Bachelor (uke 11) % Samlet % 1. Hvordan ble du studentobservatør? Hvordan ble du studentobservatør? - Annet Meldte meg til alt med pedagogikk og ble spurt om å sitte i en annen jury i tillegg av SUT Ble spurt av medstudent En venn av meg i SUT som snakket om det, så meldte jeg meg. Vår studentrepresentant for komposisjonsavdelingen ble forhindret, så han sendte ut en forespørsel til alle komposisjonsstudenter om noen kunne ta hans plass. Jeg meldte min interesse til han og til lærere. 9

70 73/17 Kvalitetssikringssystemet - evaluering av opptaksprøvene / Kvalitetssystemet - evaluering av opptaksprøvene 2017 : EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2017 Sammenliknet med 2016 har antallet studentobservatører som meldte seg selv økt fra 33 % til 53 %. 2. Hvor enig/uenig er du i følgende påstander? 1 betyr at du er helt uenig og 5 betyr at du er helt enig 3. Hvordan var informasjonen som du fikk i forkant av opptaksprøven? 2017 Hva savnet du informasjon om? Ble sent informert om hvilken jury jeg skulle sitte i, og tidspunkter jeg skulle møte opp på. Kunne vært sendt ut informasjon med dager i hvert fall, og hvem som skal sitte som representant. Jeg skulle gjerne ha visst litt mer om akkurat hva oppgaven min var som studentobservatør. Hvilket rom jeg skulle være på. Jeg savnet informasjon om hva jeg hadde krav på og ikke. Med det mener jeg at jeg noen ganger ble sendt ut av rommet og ikke fikk høre juryens meninger om alle som spilte. Dette synes jeg var veldig dumt i med at jeg ikke hadde så gode inntrykk av hvordan juryen oppførte seg under prøvespillet. Fikk ingen informasjon om min rolle og hva jeg skulle gjøre før jeg satt der på prøvespillet. Rekkefølgen på instrumentene når det er felles treblåsjuryer. SUT bør også få informasjon om når de forskjellige bolkene begynner, slik at observatørene ikke møter opp i pauser ved skifte. Jeg fikk ulik informasjon fra ulike personer angående om det OK at jeg stilte spørsmål til søkerne eller ikke. På forhånd fikk jeg vite at dette var OK, men på første jurydagen, rett før vi 10

71 73/17 Kvalitetssikringssystemet - evaluering av opptaksprøvene / Kvalitetssystemet - evaluering av opptaksprøvene 2017 : EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2017 skulle begynne, fikk jeg beskjed fra en annen person om at det ikke var greit. Senere gikk det likevel bra at jeg stilte noen eksakte spørsmål til søkerne. Jeg var heller ikke informert om at det var min oppgave å hente søkerne fra gangen og inn til rommet. Det sistnevnte var ingen stor sak. 4. Hvis du har andre tanker rundt det å være studentobservatør i opptaksjury kan du skrive dem her. Studentobservatørene bør ha mer å si i utvelgelsen og hvem som kommer videre. Jeg har full forståelse for at juryen har lange dager og blir slitne utpå dagen. Men det virker som om tanken på at personen som prøvespiller kun har 30 min å vise seg på, og at dette er søkerens dyrebare tid, blir glemt. Juryen var blide, ikke noe med det. Men når en ung, nervøs søker kommer inn i rommet, og stiller seg opp foran juryen og blir stående der uten at noen kikker opp fra papirene sine må jeg spørre meg om hva som foregår. Dette skjedde i hvert fall 4 ganger. Søkeren ble stående som et spørsmålstegn og juryen så meget opptatt og uinteressert ut. Blikka var limt ned i papirene og ark ble delt frem og tilbake innad i juryen både imens søkeren spilte og før han fikk satt i gang. Flere måtte spørre et par ganger om de skulle starte eller ikke, siden de var opptatte og pratet. Det skjedde også at noen representanter i juryen vandret rundt i rommet når prøvespillet hadde startet, samt jobbing på en datamaskin. Samt at en i juryen ofte gikk ut og inn av rommet under prøvespill akkurat når det passet seg. Dette virker forstyrrende for både band og søker. Dette var situasjoner som jeg ble litt overrasket og irritert over. Og som noen bør si ifra om. Ellers var juryen blide og hyggelige. Men jeg hadde i hvert fall personlig blitt veldig frustrert og stressa om dette hadde skjedd på mitt prøvespill. Selv skulle jeg ønske at juryen hadde spurt mer om mine meninger om de ulike kandidatene, selv om siste avgjørelse ligger hos dem. Som studentobservatør fikk jeg denne gang ingen info om hva som skulle skje, og jeg hadde ingen innflytelse på det som skjedde under prøvespillet eller etter det var ferdig. Jeg måtte også veilede kandidatene med innstuderingsoppgaven mens juryen diskuterte forrige kandidat, så jeg fikk heller ingen mulighet til å få et inntrykk av hvordan de vurderte kandidatene, og om de i det hele tatt satt de rettferdig opp mot hverandre. Med andre ord kunne jeg hatt en bedre opplevelse av å være studentobservatør, og håper disse punktene endres til neste år. Jeg vet det skjedde brudd på regelen om inhabilitet i fem juryer. Dere har mye å gjøre for at neste års opptaksprøver skal se mer ryddige ut enn i år. Vi hadde møte med rektoratet og Kjetil om dette i går. Andre observasjoner fra mine to dager som studentobservatør: - Det rådde uklarhet om søkerne skulle spille på instrument eller ikke, fra både søkerne og juryen. - Når den første søkeren på dag 1 pakket opp sakene sine i rommet, så pratet juryen om andre søkere og dagen videre, altså da en søker var tilstede. - Iblant forekom det litt støy og stim hos juryen da en søker skulle gjøre seg klar til å spille på instrumentet sitt. Dette var trolig for å skape en avslappet atmosfære, men i blant opplevde jeg det som at det skulle vært litt mindre av dette, for å rette fokus mot søkeren. - Iblant manglet det utskrifter av opplysninger og/eller lydfiler fra søkeren. Dette skyldtes enten glemsomhet eller misforståelser. - Juryen var høflig og imøtekommende mot alle søkere og det var fine møter med alle kandidater! 4. Tilbakemelding fra akkompagnatørene Akkompagnatørenes evaluering av opptaksprøvene ble gjennomført ved at seksjonsleder Gunnar Flagstad sendte ut en e-post i juni og ba om tilbakemelding på deres opplevelse av gjennomføringen av årets opptaksprøve. 11

72 73/17 Kvalitetssikringssystemet - evaluering av opptaksprøvene / Kvalitetssystemet - evaluering av opptaksprøvene 2017 : EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2017 Hovedinntrykket er at akkompagnatørene er fornøyde, og de rapporterer om at det meste fungerte bra. De peker likevel på et par mulige ulemper med det elektroniske søknadssystemet og kommer med noen tips til hvordan systemet kan forbedres: Eksporten av repertoarinfo til nettsøknadene var ikke helt tilfredsstillende, særlig for bachelorprøvene. Siden det på alle instrumenter er definisjoner på stykkene som skal legges opp, bør disse fremgå både av søknadsskjemaet og dokumentet som akkompagnatørene får, eventuelt bare med nummerering og med fotnoter som forklarer nummereringen. For sang skal være fem obligatoriske sanger med klaver, i tillegg til det som gjøres a cappella, pianostykke og dikt. Det burde fremgå tydelig hvilke fem dette er, og hvilke to som gjøres i første runde. Man bør ha et smartere søknadsskjema hvor man fyller inn i ett felt for hver kategori, så unngår man også feil fra søkernes side. De to sangene som skal synges første runde må merkes med 1 i dokumentet akkompagnatørene får. Flere var uten merking, slik at man enten må gjette eller etterspørre. Akkompagnatøren måtte gjette seg fram til hvilken sang som skulle gjøres a cappella, og tittelen på pianostykket eller diktet som skulle bli lest opp sto i noen tilfeller blant sangene. For horn var det eksempler på at kandidater ikke fylte inn hvilken Mozart-konsert de skulle spille, siden det regnes som obligatorisk og de tror at det ikke trenger å skrives med. Men akkompagnatørene trenger å vite hvilken Mozart-konsert som skal spilles. Også dette kunne løses hvis det i feltet i søknadsskjemaet for eksempel skulle hukes av for én av to konserter, eller at repertoarkravet står over feltet og at alle felt må fylles ut. I flere av tilfellene fører kandidatene opp hele verker, selv om de kanskje bare mener 1. sats. 5. Kommentarer fra opptakskoordinator Opptakskontoret vurderer opptak 2017 som godt gjennomført, uten store problemer i avviklingen. Forbedringsforslaget fra fjoråret ble tatt til etterretning, da vi for første gang hadde en hel-elektronisk søknadsprosess. For opptakskontoret fører den nye prosessen til tidsbesparelser i forberedelsene av søknadsbehandlingen. Dette er derfor noe vi ønsker å fortsette med. Det er imidlertid behov for noen justeringer av prosedyren: Årets følgeskjema (Wordpress) fungerte bedre enn fjorårets (Survey Xact). Ulempen var at disse måtte skrive ut ett og ett. Opptakskontoret har en stor jobb med å purre på dokumenter fra søkerne. Det er mulig at det ville være mer hensiktsmessig med å ha en senere frist for innlevering av øvrige vedlegg. Det vil vurderes om søkere på utvalgte studieprogram kan levere ytterligere informasjon, etter at de vurderes som kvalifiserte basert på tidligere utdanning. Opptakskontoret ønsker en elektronisk signering av hvilken saksbehandler som har behandlet den enkelte søknad. Helst med en kommentar, slik at det er lettere å vite hvordan saksbehandleren har tenkt i sin vurdering. Opptakskontoret vil ta en vurdering av kodingsprosessen i høst. Korrekt og lik behandling av søkerne er helt nødvendig og vi vil vurdere om rutinene vi har hatt de siste årene er de beste for å oppnå dette. Krav til dokumentasjon av engelskkunnskaper, samt en håndheving av allerede eksisterende krav til dokumentasjon av norskkunnskaper videreførtes. For kandidater som ikke kunne forevise dokumentasjon, arrangerte vi en muntlig prøve i etterkant av første opptaksdag. Én saksbehandler bør ha ansvaret for å gå gjennom språkkrav og annen obligatorisk dokumentasjon. Denne personen bør ha kontakt med NOKUT. Frist for ettersending av dokumentasjon bør fremskyndes og varselpost før fristen bør videreføres. Krav til dokumentasjon av norskkunnskaper på NMHs hjemmeside var dessverre ikke oppdatert, 12

73 73/17 Kvalitetssikringssystemet - evaluering av opptaksprøvene / Kvalitetssystemet - evaluering av opptaksprøvene 2017 : EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2017 derfor var det noen søkere som ble avvist. Flere klagde på avgjørelsen, og søkerne ble tatt inn igjen. Det har også i år vært vanskelig å få juryer på plass. Når det gjelder konkrete innspill, vil opptakskontoret vurdere disse enkeltvis. Tiden i forkant av opptaksukene, samt avviklingen av opptaket, er til tider svært arbeidskrevende, og vi må gjøre noen prioriteringer. Kommentarer til innspill fra akkompagnatører, juryer og studentobservatører: Repertoarkrav og annen studieinformasjon: Vi vil ha en gjennomgang av søkerinformasjonen på nett, særlig når det gjelder repertoarkrav. Vi skal sørge for at repertoarkravet står likt på engelske og norske sider. Krav til dokumentasjon fra utenlandske søkere må kontrolleres hvert år. I år opplevde vi som sagt at NOKUT hadde strøket en av dokumentasjonsmulighetene, noe som førte til en god del ekstra arbeid. Kommentarer fra akkompagnatører: Vårt inntrykk er at det elektroniske følgeskjemaet fungerte godt, og at det gjorde det lettere for både akkompagnatørene og oss i formidlingen av repertoar og noter. Opptakskontoret vil sørge for at prøvespillprogrammene er så utvetydige som mulig ved å forbedre følgeskjemaet. Kommentarer fra studentobservatører: Det er uheldig at flere studentobservatører føler at de har blitt holdt utenfor i juryens diskusjoner. Vi vil informere juryene bedre i forkant om studentobservatørens rolle. Når det gjelder informasjon til studentobservatører, er det SUT som står for dette. Opptakskontoret har sendt informasjon til SUT på e-post, men det kan nok være at SUT bruker andre formidlingskanaler hyppigere. Vi kan forsøke å informere SUT tidligere om juryer, tidspunkt og rom, men det er SUT som må videreformidle dette til observatørene. Vi vil lage en beskrivelse og rutine for dette. Kommentarer fra juryene: I år var søkermappene tynnere, og noe av vedlegg lå ikke i søknadene. Dette er på grunn av den helelektroniske søknadsprosessen. Flere juryer etterlyste søkernes vitnemål. Vi vil derfor ta en ny gjennomgang av nødvendige vedlegg, for å se om vi skal legge ved noe mer. Vi i vil sørge for at juryene har den informasjon de trenger for å kunne gi en god og rettferdig vurdering av søkerne. 13

74 Filen ble ikke funnet. Den er enten slettet, eller sjekket ut.

75 ram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Kvalitetssystemet - Evaluering av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: Arkivref.: 17/ Kvalitetssystemet - Evaluering av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt. 2.4) skal alle studieprogram evalueres hvert tredje år. Det ble utformet en samlerapport (vedlegg 1) som bakgrunnsmateriale for evalueringen. Rapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring, samt resultater fra studentevalueringen som ble gjennomført våren Programutvalget for utøvende masterstudium (PUUM) ble bedt om å kommentere resultatene i rapporten samt å komme med forslag til tiltak der de ser at dette er nødvendig. I ny forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (studiekvalitetsforskriften) og ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) vedtatt 13.fe bruar 2017 fastsettes det at eksterne sakkyndige og representanter fra arbeidslivet skal delta i arbeidet med kvalitetssikring og utvikling av studieprogram. Evaluering av studieprogrammene er derfor gjort med deltakelse fra representanter fra arbeidslivet og eksterne sakkyndige i programutvalg for utøvende masterstudier. Tilbakemeldingene fra programutvalget ettersendes til studieutvalget, da behandlingen av rapporten i programutvalget skjer etter utsendelse av sakspapirer til studieutvalgsmøtet. Vurdering av resultater for mastergradsstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving er samlet til en helhetlig vurdering, da de tre studieprogrammene i stor grad har felles emner og aktiviteter. I rapporten er det skilt mellom de ulike studieprogrammene der det er hensiktsmessig. Vurdering av resultater Evalueringen viser at studieprogrammene omfattet av denne rapporten i det store og hele holder god kvalitet og at studentene jevnt over er godt fornøyd med studieprogrammene. Søkertallene har små variasjoner fra år til år, men opptakstallene holder seg stabile og vi har ikke problemer med å rekruttere kvalifiserte søkere. Gjennomføringsgraden på MAUT og MADIUT er tilfredsstillende. I begge studieprogram er gjennomføringsgraden på normert tid lav, men dette er heller ikke nødvendigvis et selvstendig mål for utøvende studier ved NMH. Mange av våre studenter er i relevant arbeid i løpet av studietiden, enten fast ved siden av studiene eller at de tar permisjon for et halvt år elle r et år for å vikariere i et orkester eller lignende. Å legge til rette for fleksible studieløp er viktig for å gi studentene mulighet til å få en glidende overgang fra studier og inn i et arbeidsmarked det er vanskelig å komme inn i. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Tuva Aune Wettland NO-0302 OSLO nmh.no E: tuva.a.wettland@nmh.no T:

76 ram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Kvalitetssystemet - Evaluering av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå På UTMA er gjennomsnittlig gjennomføringsgrad i årene kun på 8 %. Det er en gjentagende utfordring at en del av de som søker seg til UTMA gjør det for å få hovedinstrumentundervisning av våre lærere, og at de ikke har noen motivasjon for å få studiepoeng. Flere grep er gjort for å prøve å bedre dette, uten at dette har ført til nevneverdig bedring. Studentevalueringen viser at studentene på studieprogrammene MAUT, MADIUT og UTMA er godt fornøyde med studieprogrammene i sin helhet og de svarer til studentenes forvent ninger. Det er flere steder i studentevalueringen hvor det er for få respondenter til å kunne trekke noen generelle slutninger på bakgrunn av resultatene. Dette har i mange tilfeller bakgrunn i at det er få studenter tilknyttet noen av studieretningene eller studieprogrammene, og betyr ikke nødvendigvis at det er lav svarprosent blant mulige respondenter. Respondentene gir stort sett gode tilbakemeldinger på de ulike emnene og aktivitetene i studieprogrammene. Masterarbeid/diplomarbeid for respondentene tilknyttet studieretningen soloinstrument/kammermusikk får i midlertid en gjennomsnittsscore på 3,5 (av 5). Dette er under målet om gjennomsnittsscore på 4 for alle hovedemner. Dette har vært en utfordring i lengre tid, og tiltak er forsøkt satt i gang uten å få ønskede konsekvenser. Denne problematikken skal ha økt fokus studieåret 2017/2018. Musikken i perspektiv er et støtteemne for alle studenter ved MAUT med studieretning soloinstrument/kammermusikk og improvisert musikk/jazz samt for studentene på MADI UT. Respondentene gir gode gjennomsnittsscore på samtlige deler av faget. I dette emnet er det i midlertid en utfordring med gjennomføringsgraden, og det må sees på tiltak for å bedre denne. Valgemnetilbudet får gode tilbakemeldinger, men det er flere som etterspør et valgemne som tar for seg ulike problemstillinger knyttet til det å være selvstendig næringsdrivende. Dette er et gjentagende ønske i flere studentevalueringer gjennomført på NMH de siste årene. Denne tematikken er blitt en obligatorisk del av studiet på de utøvende kandidatstudiene ved NMH, men det bør vurderes om dette er et tilbud som også masterstudenter skal få. Mindre enn en tredjedel av respondentene med hovedinstrument sang, stryk eller blås benytter seg av hele akkompagnementsressursen de har tildelt, og en tredjedel av respondentene benytter seg av mindre enn 25 % av ressursen. De fleste oppgir at de ikke har behov, eller at det ikke lar seg praktisk gjennomføre som årsak til liten bruk av ressursen. I følge NMHs system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet skal alle lærere jevnlig gi sine studenter anledning til å evaluere læringsprosessen i emnet. Kun 23 % av respondentene oppgir at halvparten, eller flere, av lærerne har gitt studentene mulighet til å evaluere undervisningen. Dette er godt under målet om at alle fag skal evalueres kontinuerlig. Vi har i midlertid oppdaget, i etterkant av at spørreskjema ble sendt ut, at formuleringen av spørsmålet er uheldig. Da mange av emnene involverer flere lærere, kan det ha ført til et svakere resultat dersom respondentene har forstått spørsmålet som at det etterspørres antall lærere som har bedt om evaluering, og ikke i hvor mange emner det har blitt bedt om evaluering. Evalueringen viser også at studentene opplever at deres tilbakemeldinger på studieprogrammet blir hørt og at det skjer endringer på bakgrunn av tilbakemeldingene, så det er lite som tyder på at vi ikke klarer å fange opp studentenes ønsker og behov. Evalueringen viser at studentene, alt i alt, er godt fornøyde med studieprogrammet de går på, og at studiene svarer til forventningene. 2

77 ram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Kvalitetssystemet - Evaluering av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå Forslag til vedtak: Forslag til vedtak ettersendes Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Tuva Aune Wettland Rådgiver Vedlegg: Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier 3

78 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2017 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet DIPLOMSTUDIET I UTØVING (MADIUT) MASTERGRADSSTUDIET I UTØVING (MAUT) FORDYPNINGSSTUDIET I UTØVING PÅ MASTERNIVÅ (UTMA) Samlerapport til Programutvalget for utøvende mastergradsstudier (PUUM) Tuva Aune Wettland, Kvalitetskoordinator Rapport 3 (2017)

79 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier Innhold 1. Innledning og sammendrag Oppsummering og vurdering Søkertall Mastergradsstudiet i utøving Diplomstudiet i utøving Fordypningsstudiet i utøving på masternivå Studiegjennomføring... 7 Gjennomføring i faget Musikken i perspektiv Studentevaluering av studieprogram Svarprosent Spørreskjema Resultatfremstilling Spørreundersøkelsen A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Savn av tema F. Kontinuerlig evaluering av læringsprosessen G. Avsluttende kommentarer

80 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier 1. Innledning og sammendrag I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole kapittel 2.4 skal internevaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle studieprogram skal evalueres minst hvert 3.år. Følgende studieprogram som tilhører programutvalget for utøvende masterstudier er evaluert i år: Mastergradsstudiet i utøving (MAUT) Diplomstudiet i utøving (MADIUT) Fordypningsstudiet i utøving på masternivå (ettårig program) (UTMA) Masterstudenter ved Barratt Dues musikkinstitutt tilknyttet mastergradsstudiet i utøving ved NMH skulle også inngått i denne evalueringen. Det har i midlertid dessverre falt ut av utsendingslistene. Sist mastergradsstudiet i utøving ble evaluert, i 2014, fikk man ikke respons fra disse studentene, og det vil derfor bli tatt kontakt med Barratt Dues musikkinstitutt(bdm) og gjennomfører en egen evaluering av studieprogrammet som tilbys som et samarbeid mellom Norges musikkhøgskole og BDM. Denne samlerapporten inneholder nøkkeltall om søkere og studiegjennomføring, samt resultater fra studentevaluering av studieprogram gjennomført våren Rapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets evaluering av studieprogrammene. Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget får tilsendt rapporten, og blir bedt om å foreslå tiltak på bakgrunn av resultatene. Studielederne, studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Programutvalgene har ansvar for helheten i studieprogrammene, mens fagseksjonene har ansvar for undervisning og emner som hører til i seksjonen. Tallmaterialet som fremstilles i kapittel 2 og 3 er hentet fra rapport om studiegjennomføring Oppsummering og vurdering Evalueringen viser at studieprogrammene omfattet av denne rapporten i det store og hele holder god kvalitet og at studentene jevnt over er godt fornøyd med studieprogrammene. Søkertallene har små variasjoner fra år til år, men opptakstallene holder seg stabile og vi har ikke problemer med å rekruttere kvalifiserte søkere. Gjennomføringsgraden på MAUT og MADIUT er tilfredsstillende. I begge studieprogram er gjennomføringsgraden på normert tid lav, men dette er heller ikke nødvendigvis et selvstendig mål for utøvende studier ved NMH. Mange av våre studenter er i relevant arbeid i løpet av studietiden, enten fast ved siden av studiene eller at de tar permisjon for et halvt år eller et år for å vikariere i et orkester eller lignende. Å legge til rette for fleksible studieløp er viktig for å 3

81 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier gi studentene mulighet til å få en glidende overgang fra studier og inn i et arbeidsmarked det er vanskelig å komme inn i. På UTMA er gjennomsnittlig gjennomføringsgrad i årene kun på 8 %. Det er en gjentagende utfordring at en del av de som søker seg til UTMA gjør det for å få hovedinstrumentundervisning av våre lærere, og at de ikke har noen motivasjon for å få studiepoeng. Flere grep er gjort for å prøve å bedre dette, uten at dette har ført til nevneverdig bedring. Studentevalueringen viser at studentene på studieprogrammene MAUT, MADIUT og UTMA er godt fornøyde med studieprogrammene i sin helhet og de svarer til studentenes forventninger. Det er flere steder i studentevalueringen hvor det er for få respondenter til å kunne trekke noen generelle slutninger på bakgrunn av resultatene. Dette har i mange tilfeller bakgrunn i at det er få studenter tilknyttet noen av studieretningene eller studieprogrammene, og betyr ikke nødvendigvis at det er lav svarprosent blant mulige respondenter. Respondentene gir stort sett gode tilbakemeldinger på de ulike emnene og aktivitetene i studieprogrammene. Masterarbeid/diplomarbeid for respondentene tilknyttet studieretningen soloinstrument/kammermusikk får i midlertid en gjennomsnittsscore på 3,5 (av 5 ). Dette er under målet om gjennomsnittsscore på 4 for alle hovedemner. Dette har vært en utfordring i lengre tid, og tiltak er forsøkt satt i gang uten å få ønskede konsekvenser. Denne problematikken skal ha økt fokus studieåret 2017/2018. Musikken i perspektiv er et støtteemne for alle studenter ved MAUT med studieretning soloinstrument/kammermusikk og improvisert musikk/jazz samt for studentene på MADIUT. Respondentene gir gode gjennomsnittsscore på samtlige deler av faget. I dette emnet er det i midlertid en utfordring med gjennomføringsgraden, og det må sees på tiltak for å bedre denne. Valgemnetilbudet får gode tilbakemeldinger, men det er flere som etterspør et valgemne som tar for seg ulike problemstillinger knyttet til det å være selvstendig næringsdrivende. Dette er et gjentagende ønske i flere studentevalueringer gjennomført på NMH de siste årene. Denne tematikken er blitt en obligatorisk del av studiet på de utøvende kandidatstudiene ved NMH, men det bør vurderes om dette er et tilbud som også masterstudenter skal få. Mindre enn en tredjedel av respondentene med hovedinstrument sang, stryk eller blås benytter seg av hele akkompagnementsressursen de har tildelt, og en tredjedel av respondentene benytter seg av mindre enn 25 % av ressursen. De fleste oppgir at de ikke har behov, eller at det ikke lar seg praktisk gjennomføre som årsak til liten bruk av ressursen. I følge NMHs system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet skal alle lærere jevnlig gi sine studenter anledning til å evaluere læringsprosessen i emnet. Kun 23 % av respondentene oppgir at halvparten, eller flere, av lærerne har gitt studentene mulighet til å evaluere undervisningen. Dette er godt under målet om at alle fag skal evalueres kontinuerlig. Vi har i 4

82 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier midlertid oppdaget, i etterkant av at spørreskjema ble sendt ut, at formuleringen av spørsmålet er uheldig. Da mange av emnene involverer flere lærere, kan det ha ført til et svakere resultat dersom respondentene har forstått spørsmålet som at det etterspørres antall lærere so m har bedt om evaluering, og ikke i hvor mange emner det har blitt bedt om evaluering. Evalueringen viser også at studentene opplever at deres tilbakemeldinger på studieprogrammet blir hørt og at det skjer endringer på bakgrunn av tilbakemeldingene, så det er lite som tyder på at vi ikke klarer å fange opp studentenes ønsker og behov. Evalueringen viser at studentene, alt i alt, er godt fornøyde med studieprogrammet de går på, og at studiene svarer til forventningene. 5

83 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier 2. Søkertall I det følgende vil søkertallene for de ulike studieprogrammene bli presentert. Diagrammene viser totalt antall søknader til programmene (grønn), antall søkere med programmet som første prioritet (oransje) samt antall studenter som ble tatt opp (lilla). 2.1 Mastergradsstudiet i utøving SØKERE - TATT OPP Søkere 1.prioritetssøkere Tatt opp Figur 1 Søkere - tatt opp MAUT 2014 og 2015 var toppår både når det gjelder antall søkere og antall søkere som hadde studiet på førsteprioritet. Søknadstallene har gått ned med 10 % og antall 1.prioritetssøkere med 14 % fra 2015 til Antall studenter tatt opp har holdt seg relativt stabilt de siste fire årene, med små variasjoner. Kvinneandelen blant registrerte studenter på mastergradsstudiet i utøving lå på 51 % i 2016 og har holdt seg stabilt rundt 50 % de siste 4 årene. Se rapport om studiegjennomføring 2016 for utfyllende tall. 2.2 Diplomstudiet i utøving SØKERE - TATT OPP Søkere 1. prioritetssøkere Tatt opp Figur 2 Søkere - tatt opp MADIUT 6

84 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier Både søkertall og antall søkere med diplomstudiet som førsteprioritet varierer en del hvert år, men opptakstallene holder seg stabile, med unntak av 2013 hvor ingen ble tatt opp. Det er høye krav for å komme inn på diplomstudiet, og det er naturlig at søknadstallene vil variere noe fra år til år. Kvinneandelen av registrerte studenter på diplomstudiet i utøving har variert fra 40 % i 2014 til 67 % i 2015 og ned til 44 % i Med så små tall vil én kvinne fra eller til gjøre mye med prosentandelen, og svingninger vil være naturlig. Se rapport om studiegjennomføring 2016 for utfyllende tall. 2.3 Fordypningsstudiet i utøving på masternivå SØKERE - TATT OPP Søkere 1. prioritetssøkere Tatt opp Figur 3 Søkere - tatt opp UTMA Søknadstallene til fordypningsstudiet i utøving på masternivå har holdt seg ganske stabile de siste seks årene, med et unntak i 2013 hvor det gikk en del ned. Antall førsteprioritetssøkere var imidlertid høyest i Antall studenter tatt opp har også holdt seg ganske stabilt, med en liten økning i Kvinneandelen i fordypningsstudiet har variert fra 43 % i 2014 til 63 % i 2015 og 57 % i I snitt de siste tre årene er kvinneandelen på 54 %. Se rapport om studiegjennomføring 2016 for utfyllende tall. 3. Studiegjennomføring Tabell 1 viser antall studenter på MAUT, MADIUT og UTMA i årene fra 2010 til 2014 og gjennomføringsgrad på normert tid og totalt. Til høyre i tabellen vises hvor mange som fortsatt var registrerte studenter på NMH i februar Tabellen er hentet fra rapport om studiegjennomføring Kolonnen overgang viser til studenter som har gått over til et annet studieprogram på musikkhøgskolen. 7

85 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier Studie-program Års-kull Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått overgang Aktive februar 2017 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % Diplomstudiet i utøving % 1 33 % 2 67 % 0 0 % 0 0 % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % SUM % 7 54 % 2 15 % 0 0 % 4 31 % % % % 0 0 % 0 0 % % % % 1 2 % 1 2 % Masterstudiet i utøving % % 8 17 % 1 2 % 4 8 % % % 9 17 % 1 2 % 5 9 % % % 9 16 % 0 0 % % SUM % % % 3 1 % % % 1 17 % 4 67 % 1 17 % 0 0 % Fordypningsstudiet i utøving på masternivå (ettårig) % 0 0 % % 0 0 % 0 0 % % 0 0 % % 0 0 % 0 0 % % 0 0 % 3 50 % 3 50 % 0 0 % % 1 20 % 1 20 % 2 40 % 1 20 % SUM % 2 8 % % 6 25 % 1 4 % Total SUM % % % 9 2 % % Tabell 1 Studiegjennomføring MAUT, UTMA og MADIUT tall hentet fra rapport om studiegjennomføring 2016 Den totale gjennomføringsprosenten på MAUT varierer mellom % i årene 2010 til Gjennomføringsprosenten for 2014 (55 %) er forventet å stige i løpet av året da det fortsatt er 29 % av studentkullet som er aktive studenter på NMH. På MADIUT og UTMA varierer gjennomføringsgraden mer, men små årskull gjør at enkeltpersoner gir store utslag. Spesielt på MADIUT er det kun i studentkullet fra 2012 det registrert at en student har sluttet på studiet eller fått inndratt studierett. UTMA har lavere gjennomføringsgrad og andelen som slutter eller får inndratt studierett varierer mellom % i årene Det er en utfordring at såpass få gjennomfører avsluttende eksamener på UTMA. Det er grunn til å tro at motivasjonen til en del av de som søker seg til UTMA er å få hovedinstrumentundervisning av våre lærere og at de aldri egentlig er interessert i studiepoengene. Før UTMA ble opprettet hadde man den samme problemstillingen på MAUT, og formålet med å opprette UTMA var at det skulle være et alternativ til å ta en full master dersom man ikke var motivert til en mastergrad. Forsinkelsene på studieprogrammene kan ha sammenheng med at flere av studentene tilbys relevante jobber i løpet av studietiden, og tar gjerne et halvår eller år som vikar i et orkester eller lignende. Derfor søker flere om tilrettelagte studieforløp, slik at de kan takke ja til slike jobbtilbud. Å kunne gi de studenter mulighet til å få en glidende overgang fra studier til 8

86 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier arbeidslivet sees på som viktig, siden inngangen til arbeidsmarkedet for musikere kan være krevende. I tillegg skal mange av våre studenter inn i et arbeidsmarked hvor vitnemål ikke etterspørres. Det fører til at motivasjonen til å få på plass de siste studiepoengene for å fullføre graden gjerne er mindre enn motivasjonen til å komme ut i arbeid. Dette er et kun lønnsomt for studentene i et korttidsperspektiv, og vi jobber hele tiden med å få studentene til å se det langsiktig lønnsomme ved å ha vitnemålet i orden dersom de en dag ikke skulle kunne leve kun av å være utøver. Gjennomføring i faget Musikken i perspektiv Musikken i perspektiv har gjennom flere år pekt seg ut som et emne der svært mange ikke fullfører på normert tid. Emnet har forandret seg mye de siste årene, og er i kontinuerlig utvikling. Tabellen nedenfor viser antall oppmeldte, antall møtte og strykprosent for MUSPER70 i perioden : MUSPER70 Musikken i perspektiv oppmeldte møtt til eksamen ikke bestått blant antall møtt Ant Ant Ant % % Ikke bestått/ ikke møtt av oppmeldte 2011/ % 53 % 2012/ % 21 % 2013/ % 35 % 2014/ % 40 % 2015/ % 44 % TOTALT % 39 % Tallene er hentet fra rapport om studiegjennomføring 2016 I 2014/2015 og 2015/2016 bestod alle de fremmøtte, men andelen studenter som ikke møter opp er økende (44 %). Denne store andelen kan forklares med at emnet inneholder mange ulike komponenter, som ulike prosjekter, dialoger, laboratorier og moduler, som studentene skal delta på et visst antall av. Oppmøteplikten medfører en del praktiske utfordringer for studenter som har arbeid ved siden av studiet, og de som står registrert som ikke møtt/ikke bestått mangler gjerne gjennomføring av noen av disse komponentene for å få bestått i emnet. Denne problematikken har vært i fokus i flere år, og man gjennomfører stadig endringer og forbedringer, men som tallene viser har man ennå ikke funnet en optimal løsning på problemet. De fleste gjennomfører i midlertid emnet, men tar det over to år for å få gjennomført alle komponentene. Disse vil stå som ikke bestått/ ikke møtt i tabellen det året de skulle hatt faget. 9

87 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier 4. Studentevaluering av studieprogram Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert tredje år, og mastergradsstudiet i utøving(maut), diplomstudiet i utøving(madiut) og fordypningsstudiet i utøving på masternivå(utma) ble sist evaluert i I studentevalueringen ble alle de tre studieprogrammene evaluert under ett, med ulike spørsmål tilpasset de ulike studieprogrammene og studieretningene (MAUT) der det var nødvendig og med mulighet for å skille ut svar fra de ulike studieprogrammene der det er hensiktsmessig. I henhold til kvalitetssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å ivareta anonymitet. 4.1 Svarprosent Til sammen ble 129 respondenter invitert til å svare på spørreundersøkelsen. 113 av de inviterte er tilknyttet mastergradsstudiet i utøving og av disse har 44 respondert på undersøkelsen. Dette gir en svar prosent på 39 %. 9 av de inviterte er tilknyttet diplomstudiet i utøving, og av disse har 4 respondert, noe som gir en svarprosent på 44 %. Av 7 inviterte tilknyttet fordypningsstudiet i utøving på masternivå har 3 respondert, noe som gir en svarprosent på 43 %. Total svarprosent blir da 40 % (se figur 4). 46% 44% 42% 40% 38% 36% Svarprosent MAUT UTMA MADIUT Totalt 2017 Figur 4 Svarprosent 2017 Dette er samme svarprosent som ved evalueringen i Et stort antall påminnelser ble sendt til studentene, både per epost og sms, noe som hjalp litt for å øke svarprosenten. Spørreskjemaet tok lengre tid enn forventet å utarbeide digitalt, noe som for sinket utsendelsen og førte til at mye av undervisningen allerede var over for semesteret da det ble sendt ut, og det var derfor liten anledning til å møte opp i undervisningen for å minne studentene på at de burde svare på evalueringen. Spesielt for UTMA og MADIUT er den en svakhet at så få har respondert på undersøkelsen, da det er få antall inviterte og reliabiliteten til tallene blir svak. 10

88 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier Der studentene har svart på spørsmål som en samlet gruppe, ikke oppdelt etter studieprogram, har resultatene bedre reliabilitet. 4.2 Spørreskjema Spørreskjemaet ble utviklet i samarbeid med programutvalg for utøvende mastergradsstudium, samt studie- og FoU-sjef og viserektor for utdanning. Skjemaet ble laget med utgangspunkt i spørreskjemaet fra 2014, men ble bearbeidet på grunn av endringer i studieplanen eller ønsker om endrede formuleringer eller nye spørsmål. Det er et mål om å ikke endre for mye på spørreskjemaet fra år til år for å sikre kontinuitet i tallmateriale slik at man har mulighet til å sammenligne resultater over tid. Spørreundersøkelsen inneholdt spørsmål inndelt i følgende kategorier: A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Savn av tema F. Kontinuerlig evaluering av læringsprosessen G. Avsluttende kommentarer Skjemaet var relativt avansert da mastergradsstudiet i utøving har flere studieretninger og samtidig en del felles emner. Skjemaet besto av både spørsmål med graderte svaralternativer og mulighet for fritekstkommentarer. 4.3 Resultatfremstilling I rapporten presenteres resultatene fra studentundersøkelsen. Spørsmålene er nummerert og gjengitt i fet skrift. Der det anses som hensiktsmessig vil resultatene fra årets undersøkelse sammenlignes med resultater fra undersøkelsen som ble gjennomført i Studieplanen i MAUT er endret siden forrige evaluering, slik at det ikke vil være mulig å sammenligne resultater for alle emner/aktiviteter. Det er gjort både frekvensanalyse og gjennomsnittsanalyser av resultatene i denne undersøkelsen. Frekvensanalysene måles i prosent mens gjennomsnittsanalysene gir et tall på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Gjennomsnittanalyser og frekvensanalyser er laget ved spørsmål der respondentene har krysset av på en 5-punkt likert-skala. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene skal ha et gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. På en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere hverken eller. Det er med andre ord først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvor vurderin gen er lavere enn disse skårene bør det sees nærmere på hvilke faktorer som kan være årsak og hva 11

89 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier som kan gjøres for å forbedre emnet. Det må også tas hensyn til antall respondenter og om det er stort sprik i svarene. For hoved- og støtteemner oppgis derfor våde gjennomsnittskår samt frekvensrapporter som viser hvordan svarene fordeler seg på likert-skalaen. Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpnet for å skrive utdypende fritekstkommentarer. Noen steder er fritekstkommentarene gjengitt som sitater. Direkte sitater er gjengitt i kursiv. Der flere respondenter gir uttrykk for det samme er det satt x og et tall etter kommentaren som angir hvor mange ganger kommentaren forekommer. For å ivareta anonymitet er ikke alle fritekstkommentarer inkludert i den offentlige rapporten. Der respondentene skriver på en annen målform enn bokmål eller på et annet språk er fritekstkommentarene skrevet om til bokmål. Det er viktig å huske på at en fritekstkommentar kun tilsvarer en enkeltpersons mening. Rektoratet samt administrativ ledelse har fått tilgang til rådatamaterialet, og fritekstkommentarene er for øvrig presentert for programutvalget og fagseksjonsledere som et vedlegg til rapporten. 4.4 Spørreundersøkelsen Enkelte spørsmål ble kun stilt til noen studieprogram eller studieretninger, eller som følge av spesifikke svar på tidligere spørsmål. Der det ikke står spesifisert annet er spørsmålet stilt til alle respondenter. A. Bakgrunnsopplysninger Av de 51 som responderte på undersøkelsen oppgir 47 % at de startet på studieprogrammet i 2016, 41 % startet i 2015, 10 % startet i 2014 og 2 % i 2013 eller tidligere. 27 % oppgir at de er forsinket i studieløpet i forhold til normert studieprogresjon, og 6 % svarer vet ikke på hvorvidt de er forsinket. Av de som er forsinket i studieprogresjonen responderer 7 av de er forsinket på grunn av jobb eller andre studier ved siden av masterstudiet. Fire svarer at de er forsinket på grunn av sykdom eller personlige årsaker. Én respondent oppgir at hen mangler studiepoeng på grunn av misforståelser i kommunikasjonen med studieadministrasjonen mens én annen utsatte masterkonserten til høsten for å få spille med et profesjonelt ensemble. 65 % av respondentene oppgir at de går på studieretningen soloinstrument/kammermusikk, og dette inkluderer studentene som går på UTMA og MADIUT. 22% av respondentene går på studieretningen improvisert musikk/jazz, 8 % (4 respondenter) går på studieretningen Nordisk master: Den komponerende musiker (NoCom), 2 % (1 respondent) går på studieretningen folkemusikk og 4 % (1 respondenter) går på studieretningen utøving med teoretisk fordypning. Det var ingen registrerte studenter på studieretningen akkompagnement og kammermusikk for klassiske pianister og operarepetitør når undersøkelsen ble gjennomført. 12

90 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier Respondentene ble bedt om å oppgi hovedinstrument og 27 % av respondentene har klaver som hovedinstrument, 12 % oppgir gitar mens 10 % har sang som hovedinstrument. Utover dette er respondentene spredt over andre instrumenter. Se vedlegg for en full oversikt over instrumentfordeling. Studentene ble bedt om å oppgi årsaken til hvorfor de valgte å studere utøvende master ved Norges musikkhøgskole og figur 5 viser svarene. På dette spørsmålet kunne respondentene velge å krysse av på flere alternativer. Figur 5 Årsaker til at man valgte NMH som studiested De som krysset av for annet ble bedt om å utdype, og følgende svar ble gitt: Fordi jeg vil bli komponerende musiker. På grunn av muligheten for å være stipendiat i Oslo-Filharmonien. Jeg elsker NMH! Har tidligere vært student på bachelorstudiet, og det er mange øvingsrom her. Fordi NMH lar meg ta en mastergrad uten å ha fullført en bachelor innen det samme fagområdet. Det passet bra med framtidsplanene. Det er mye som tyder på at NMH har et godt ry og at mange opplever at det er attraktivt å studere ved institusjonen. Det er også tydelig at Oslo er en attraktiv by å studere i for utøvende musikere. Dette samsvarer med resultatene fra

91 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier B. Emneevaluering HOVEDEMNER: MADIUT og MAUT med fordypning i soloinstrument/kammermusikk: På en skala fra 1-5, hvor 1 er svært lite og 5 er svært godt, hvor fornøyd er du med emnene/aktivitetene: Figur 6 Frekvensanalyse - hovedemner solokammer Figur 7 Gjennomsnittsanalyse - hovedemner solokammer Som nevnt innledningsvis er det et mål om at hovedemner skal ha en score på 4 i gjennomsnitt. I hovedemnene som studentene med fordypning i soloinstrument/kammermusikk er det kun repertoar og interpretasjon som når dette målet (3,9 i snitt for faglig innhold og undervisning). Master-/diplomarbeid ligger et godt stykke under dette målet med 3,5 i snitt for faglig innhold og undervisning. Dette tilsvarer resultatene i 2014 hvor master-/diplomarbeid hadde et snitt på 3,6 og repertoar og interpretasjon et snitt på 4. 14

92 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier STØTTEEMNER: MADIUT OG MAUT med studieretning soloinstrument/kammermusikk: På en skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært lite og 5 er svært godt, hvor fornøyd er du med emnene/aktivitetene: Figur 8 Frekvensanalyse - støtteemner solokammer Figur 9 Gjennomsnittsanalyse - støtteemner solokammer For støtteemner er det et mål at de skal ha en gjennomsnittscore på 3,5 eller bedre. For studentene på MAUT og MADIUT som har soloinstrument/kammermusikk som studieretning er det kun kammerkorprosjekt som er under 3,5, med en gjennomsnittscore på 3,15 for faglig innhold og undervisning. Det bør bemerkes at det kun er 3 og 4 studenter som har oppgitt at de har hatt dette emnet, og at det derfor er vanskelig å trekke noen konklusjoner med bakgrunn i resultatet. I 2014 fikk kammerkorprosjekt 3,3 i snitt noe som betyr at det har gått noe ned siden forrige evaluering. Best score får kammermusikk med 4,2 i faglig innhold og 4,4 i undervisning, noe som er en økning fra 2014 da begge indikatorene fikk 3,8 i gjennomsnitt. 15

93 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier HOVEDEMNER: MAUT med studieretning improvisert musikk/jazz: På en skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært lite og 5 er svært godt, hvor fornøyd er du med emnene/aktivitetene: Figur 10 Frekvensanalyse - hovedemner IJ Figur 11 Gjennomsnittsanalyse - hovedemner IJ Etter ønske fra programutvalget fikk studentene tilknyttet studieretningen improvisert musikk/jazz noen flere spørsmål om emnet prosjektarbeid og entreprenørskap, og de ble bedt om å evaluere timene de har hatt med veileder samt deres egen aktivitet i emnet i tillegg til faglig innhold og undervisning. Alle hovedemner for improvisert musikk/jazz scorer godt over målet om 4 i gjennomsnitt, med masterarbeidet på topp med 4,6 i snitt. Faglig innhold i prosjektarbeid og entreprenørskap er det eneste som ligger under grensen på 4, men med kun 16

94 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier 0,1 poeng. Studieplanen for improvisert musikk/jazz har blitt endret siden 2014 og det lar seg ikke gjøre å sammenligne noen resultater utover at det var gode resultater for hovedemnene også i HOVEDEMNER: MAUT med studieretning utøving med teoretisk fordypning: På en skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært lite og 5 er svært godt, hvor fornøyd er du med emnene/aktivitetene: Figur 12 Frekvensanalyse - hovedemner teoretisk fordypning Figur 13 Gjennomsnittsanalyse - hovedemner teoretisk fordypning Repertoar og interpretasjon ligger akkurat på målet om 4 i gjennomsnitt, mens masterarbeid scorer 4,5 på faglig innhold og 3,5 på veiledning, noe som gir 4 i snitt for de to fa ktorene. Det er i midlertid kun to respondenter som har svart at de går på studieretningen utøving med teoretisk fordypning, og det er derfor vanskelig å trekke noen generelle slutninger basert på resultatene. Ved undersøkelsen i 2014 ble det ikke skilt på studieretning når man evaluerte fagene repertoar og interpretasjon og masterarbeid, og det er derfor vanskelig å sammenligne årets resultater med resultatene i

95 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier STØTTEEMNER: MAUT med studieretning utøving med teoretisk fordypning På en skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært lite og 5 er svært godt, hvor fornøyd er du med emnet forskerforum: Figur 14 Frekvensanalyse - støtteemne teoretisk fordypning Figur 15 Gjennomsnittsanalyse - støtteemne teoretisk fordypning Det er kun studenter innenfor studieretningen utøving med teoretisk fordypning som har forskerforum som emne, noe som gjør at det er kun 2 som har evaluert emnet i denne undersøkelsen, og man kan ikke trekke generelle slutninger på bakgrunn av resultatene. De gir det imidlertid god score, med 4,5 for både faglig innhold og undervisning. Forskerforum ble ikke evaluert i HOVEDEMNER: Maut med studieretning Nordisk master: den komponerende musiker(nocom): På en skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært lite og 5 er svært godt, hvor fornøyd er du med emnene/aktivitetene: Figur 16 Frekvensanalyse - hovedemner NOCOM 18

96 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier Figur 17 Gjennomsnittsanalyse - hovedemner NOCOM Det er kun fire respondenter som er tilknyttet studieretningen NOCOM, men de som har svart er godt tilfredse med hovedemnene i studiet og alle scorer godt over målet på 4 i gjennomsnitt. Dette er første gang NOCOM var nyopprettet når evalueringen ble gjort i 2014 og vi har derfor ingen historiske tall å sammenligne med. HOVEDEMNE: UTMA: På en skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært lite og 5 er svært godt, hvor fornøyd er du med emnet repertoar og interpretasjon: Figur 18 Frekvensanalyse - hovedemne UTMA Figur 19 Gjennomsnittsanalyse - hovedemne UTMA Studentene ved UTMA er godt fornøyd med hovedfaget repertoar og interpretasjon, både når det gjelder undervisning og faglig innhold. Da det kun er tre respondenter er det vanskelig å trekke noen generelle konklusjoner på bakgrunn av resultatene. MAUT med fordypning i soloinstrument/kammermusikk og utøving med teoretisk fordypning, MADIUT og UTMA har alle emnet repertoar og interpretasjon. Dersom man vekter gjennomsnittscoren emnet har fått fra de ulike studentgruppene med antall respondenter i gruppen får emnets faglig innhold en gjennomsnittscore på 3,9 og emnets undervisning en gjennomsnittscore på 4,1. Dette må ansees som innenfor målet om en score på 4. 19

97 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier STØTTEEMNE: Musikken i perspektiv støtteemne for MADIUT og MAUT med studieretningene soloinstrument/kammermusikk og improvisert musikk/jazz: På en skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært lite og 5 er svært godt, hvor fornøyd er du med følgende deler av emnet musikken i perspektiv: Figur 20 Frekvensanalyse - musikken i perspektiv Figur 21 Gjennomsnittsanalyse - musikken i perspektiv Musikken i perspektiv er et støtteemne som studentene på MADIUT og studentene på MAUT tilknyttet studieretningene soloinstrument/kammermusikk og improvisert musikk/jazz har sammen. Med unntak av undervisningen i laboratorier og faglig innhold i dialoger, begge med gjennomsnittscore på 3,4, får alle deler av faget gjennomsnittscore på 3,5, som er målet for støtteemner. Dette emnet er endret siden evalueringen i 2014 og det er derfor vanskelig å sammenligne resultatene, men dialoger har gått opp fra 3,1 i 2014 til 3,5 i I tillegg til dialoger og laboratorier består emnet av prosjekter og moduler. Alle studenter skal være med på ett prosjekt og to moduler. Vi vil se nøyere på prosjekter og moduler som studentene har hatt nedenfor. 20

98 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier Hvilket prosjekt har du deltatt på? Figur 22 Oversikt over prosjekter i musikken i perspektiv respondentene har deltatt på De som har svart annen har blitt bedt om å utdype; Fikk fritak på grunn av solistoppdrag Prosjekt med blåsekvintett Prosjekt på Nasjonalgalleriet med Lisa Dillon Steve Reich music for 18 musicians Respondentene ble så bedt om å evaluere de prosjektene de har deltatt på. Vi vil i det videre presenter resultater for de ulike prosjektene, og kommentere resultatene samlet til slutt. Hammerfestprosjektet Figur 23 Frekvensanalyse hammerfestprosjektet Figur 24 Gjennomsnittsanalyse hammerfestprosjektet 21

99 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier Fengselsprosjektet Figur 25 Frekvensanalyse fengselsprosjektet Figur 26 Gjennomsnittsanalyse fengselsprosjektet KHiO-prosjekt Teater Figur 27 Frekvensanalyse KHiO teater Figur 28 Gjennomsnittsanalyse - KHiO teater KHiO-prosjekt Pavillion Figur 29 Frekvensanalyse - KHiO pavillion Figur 30 Gjennomsnittsanalyse - KHiO pavillion 22

100 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier Social Responsive Musician Figur 31 Frekvensanalyse - Social responsive musician Figur 32 Gjennomsnittsanalyse - Social responsive musician Asylum Seekers Figur 33 Frekvensanalyse - asylum seekers Figur 34 Gjennomsnittsanalyse - asylum seekers Performance Art Figur 35 Frekvensanalyse - performance art 23

101 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier Figur 36 Gjennomsnittsanalyse - performance art Den romantiske fortolkningstradisjon Figur 37 Frekvensanalyse - den romantiske fortolkningstradisjon Figur 38 Gjennomsnittsanalyse - den romantiske fortolkningstradisjon Som man ser av resultatene har alle prosjekter med unntak av asylum seekers og social responsive musician fått svært gode tilbakemeldinger. Social responsive musician har en gjennomsnittscore på 3,4 når man ser på faglig innhold og undervisning under ett, noe som er rett under målet på 3,5. Asylum seekers har veldig lav score med 2,7 på faglig innhold og 2 på undervisning. Det er viktig å merke seg at det er kun 4 respondenter som har deltatt på disse to prosjektene, noe som gjør det vanskelig å trekke noen generelle konklusjoner. Det er likevel verdt å merke seg at spesielt prosjektet asylum seekers har fått en negativ vurdering. Hvilke to moduler har du deltatt på? Figur 39 Oversikt over hvilke moduler i musikken i perspektiv respondentene har deltatt på 24

102 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier De som har svart annen har blitt bedt om å utdype; Den andre modulen jeg hadde meldt meg på ble plutselig flyttet og jeg hadde ikke mulighet til å delta på de nye datoene. Prosjektuken ble utvidet og erstattet andre deler i faget. Jeg husker ikke. Respondentene ble så bedt om å evaluere modulene de har deltatt på. Vi vil i det vi dere presenter resultater for de ulike modulene, og kommentere resultatene samlet til slutt. Artistic process Figur 40 Frekvensanalyse - artistic process Figur 41 Gjennomsnittsanalyse - artistic process Orkestermusikeren Figur 42 Frekvensanalyse orkestermusikeren Figur 43 Gjennomsnittsanalyse orkestermusikeren 25

103 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier Estetisk refleksjon Figur 44 Frekvensanalyse - estetisk refleksjon Figur 45 Gjennomsnittsanalyse - estetisk refleksjon Entrepreneurship Figur 46 Frekvensanalyse entrepreneurship Figur 47 Gjennomsnittsanalyse entrepreneurship Performance psycology Figur 48 Frekvensanalyse - performance psycology 26

104 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier Figur 49 Gjennomsnittsanalyse - performance psycology Som man ser av figurene har samtlige moduler fått gode scorer fra respondentene. Den med svakest score, men likevel innenfor kravet, er artistic process. De øvrige modulene har en gjennomsnittscore på mellom 4,1 og 4,4, som må sies å være svært tilfredsstillende. VALGEMNER: Valgemner for alle studenter tilknyttet UTMA, MAUT og MADIUT Hvor fornøyd er du med valgemnetilbudet på institusjonen? Figur 50 Frekvensanalyse valgemnetilbud Figur 51 Gjennomsnittsanalyse valgemnetilbud Som man ser av figur 50 og 51 er respondentene godt fornøyd med valgemnetilbudet på institusjonen, og gjennomsnittscoren har økt fra 3,5 i 2014 til 4,1 i Respondentene fikk mulighet til å komme med forslag til ytterligere temaer som burde dekkes av NMHs valgemnetilbud. Disse er oppsummert i tabellen nedenfor. Utøvende fag Teoretiske og praktiske fag Komposisjonsfag Fag om livet som musiker Tabell 2 Oversikt over valgemneønsker Bi-instrument Samspill med eldre og barn Orkesterfag og seksjonsspill Klassisk improvisasjon Pianomekanikk Satslære og analyse på masternivå Miksing Språk Låtskriving med tekst og musikk Jazzkomposisjon på masternivå Å være selvstendig næringsdrivende Styrketrening for musikere Scenefag / auditiontrening Prosessen rundt å gi ut musikk 27

105 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier Noen av valgemneønskene går igjen fra evalueringen i 2014, blant annet entreprenørskap/å være selvstendig næringsdrivende og språk. Spesielt entreprenørskap og kunnskap om det å være selvstendig næringsdrivende er noe som går igjen i studentevalueringer av flere studieprogram. VEILEDNING: Veiledning i forbindelse med prosjektbeskrivelse / veiledningsavtale for master-/diplomarbeid MAUT og MADIUT Hvem har du mottatt veiledning fra i forbindelse med utforming av prosjektbeskrivelse/veiledningsavtale for ditt master-/ diplomarbeid? (Du kan krysse av for flere valg) Figur 52 Oversikt over hvem respondentene har fått veiledning fra De som har valgt alternativet andre har alle kommenter at de har mottatt veiledning fra studieleder for utøvende masterstudium, eller fra seksjonsleder for klaver, akkompagnement og gitar. Hvordan vurderer du veiledningen du fikk ved NMH i forbindelse med prosjektbeskrivelsen / veiledningsavtalen? Figur 53 Frekvensanalyse - vurdering av veiledning Figur 54 Gjennomsnittsanalyse - vurdering av veiledning Som man ser av figur 54 er respondentene i gjennomsnitt godt fornøyd med veiledningen de har fått i forbindelse med prosjektbeskrivelse / veiledningsavtale. Gjennomsnittscoren har gått 28

106 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier opp fra 3,6 i 2014 til 4 i Respondentene fikk mulighet til å kommentere veiledningen i et åpent kommentarfelt, og tilbakemeldingene er oppsummert nedenfor. Tallet bak kommentaren er en indikasjon på hvor mange som har kommentert det samme. Kommentar Antall Ønsker mer oppfølging 3 Utfordrende og oppmuntrende, positivt med mye selvstendig arbeid 5 Savner tydelige retningslinjer for hva et masterprosjekt skal innebære 1 Savner tydeligere informasjon om prosessen i løpet av førsteåret 1 Savner eksempler på prosjektbeskrivelser fra tidligere studenter Tabell 3 Kommentarer til veiledning STØTTEEMNE: Masterforum støtteemne for MAUT og MADIUT med studieretning soloinstrument/kammermusikk og teoretisk fordypning Hvordan vil du vurdere aktiviteten masterforum? Figur 55 Frekvensanalyse - masterforum Figur 56 Gjennomsnittsanalyse masterforum Som man ser av figur 55 er det mange respondenter som velger svaralternativ vet ikke når de skal vurdere masterforum. Dette har trolig sammenheng med at de er på førsteåret i masterstudiet og ikke har hatt masterforum ennå. Av figur 56 ser vi at masterforum får en gjennomsnittsscore på 4, noe som er godt over kravet på 3,5 og en økning fra 2014 da gjennomsnittsscoren var 3,4. Det var mulighet for å komme med kommentar til masterforum, og tre respondenter benyttet seg av anledningen. Én respondent kommenterer at hen ikke vet hva masterforum er, noe som antagelig kommer av at respondenten er førsteårsstudent på masterstudiet. Én respondent kommenterer at hen ønsker seg flere forelesere som er aktive internasjonale utøvere. Den siste kommentaren handler om at hen ikke syns det har fungert hensiktsmessig at studentene har styrt forumet selv, da hen ønsker tilbakemeldinger fra eksterne lærere og ikke kun fra medstudenter. 29

107 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier C. Relevans og sammenheng LÆRINGSMÅL MADIUT Mål Ved fullført diplomstudium i utøving ved NMH er det forventet at kandidaten: viser kunstnerisk uttrykksevne og instrumentaltekniske ferdigheter på et internasjonalt nivå realiserer og formidler sine kunstneriske intensjoner med en tydelig profil viser selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer og ved å initiere, gjennomføre og lede ulike prosjekter viser evne til å møte et musikkliv og en musikkbransje i forandring gjennom musikerrollen kan bidra til nytenking og innovasjon kan anvende kunnskap til å utvide sitt musikalske perspektiv og gjennomføre selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid kan analysere og drøfte musikkfaglige problemstillinger med utgangspunkt i historie og samtid kan på en kritisk reflektert måte artikulere og drøfte musikkfaglige problemstil linger, både innenfor fagmiljøet og i offentligheten kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid har innsikt i og kan forholde seg kritisk reflektert til fag- og yrkesetiske normer og problemstillinger På en skala fra 1-5, der 1 er i liten grad og 5 er i stor grad, ber vi deg vurdere følgende: Figur 57 Frekvensanalyse - læringsmål MADIUT Figur 58 Gjennomsnittsanalyse - læringsmål MADIUT Det er dessverre kun 1 respondent tilknyttet MADIUT som har svart på spørsmålene om læringsmål. Det betyr antagelig at de øvrige respondentene tilknyttet MADIUT har avsluttet undersøkelsen før de kom til dette spørsmålet. Resultatet gir altså ikke grunnlag for å si noe om hvordan studentene på MADIUT opplever at studiets læringsmål samsvarer med emner og aktiviteter og egne mål. 30

108 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier LÆRINGSMÅL MAUT Mål Ved fullført mastergradsstudium i utøving ved NMH er det forventet at kandidaten: viser et høyt instrumentalteknisk nivå og stor evne til å forme musikk realiserer og formidler sine kunstneriske intensjoner med en tydelig profil viser selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer og ved å initiere, gjennomføre og lede ulike prosjekter viser evne til å møte et musikkliv og en musikkbransje i forandring gjennom musikerrollen kan bidra til nytenking og innovasjon kan anvende kunnskap til å utvide sitt musikalske perspektiv og gjennomføre selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid kan analysere og drøfte musikkfaglige problemstillinger med utgangspunkt i historie og samtid på en kritisk reflektert måte kan artikulere og drøfte musikkfaglige problemstillinger, både innenfor fagmiljøet og i offentligheten kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid har innsikt i og kan forholde seg kritisk reflektert til fag- og yrkesetiske normer og problemstillinger På en skala fra 1-5, der 1 er i liten grad og 5 er i stor grad, ber vi deg vurdere følgende: Figur 59 Frekvensanalyse - læringsmål MAUT Figur 60 Gjennomsnittsanalyse - læringsmål MAUT Respondentene tilknyttet MAUT opplever i hovedsak at de obligatoriske emnene og aktivitetene som ligger i studiet bidrar til at de oppnår de fastsatte læringsmålene, og gjennomsnittscoren er på 3,7. De opplever også at læringsmålene samsvarer med deres personlige mål med å studere master, noe som får en gjennomsnittsscore på 4,2. Det er en liten økning fra 2014, da gjennomsnittsscorene var henholdsvis på 3,4 og 4. 31

109 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier LÆRINGSMÅL UTMA Mål Ved fullført fordypningsstudium i utøving ved NMH er det forventet at studenten: har tilegnet seg et allsidig og omfattende repertoar viser kunstnerisk uttrykksevne og avanserte instrumenttekniske ferdigheter behersker ulike formidlingsformer, samt fremstår som en reflektert musikkformidler kan arbeide selvstendig, målrettet og reflektert med kunstneriske utfordringer kan gjennomføre kunstneriske prosjekter alene og sammen med andre forholder seg kritisk reflektert til fag- og yrkesetiske normer og problemstillinger På en skala fra 1-5, der 1 er i liten grad og 5 er i stor grad, ber vi deg vurdere følgende: Figur 61 Frekvensanalyse - læringsmål UTMA Figur 62 Gjennomsnittsanalyse - læringsmål UTMA Fordi det er kun tre respondenter tilknyttet UTMA som har svart på spørsmålet er det ikke grunnlag for å trekke noen generelle konklusjoner om hvordan de opplever at aktiviteter og emner samsvarer med læringsmålene. Som figur 61 viser er det også stor spredning i respondentenes vurdering, selv om gjennomsnittsscoren er 3,7. Det er større enighet blant respondentene når det gjelder samsvaret mellom læringsmålene og egne mål. Respondentene fikk mulighet til å komme med eventuelle kommentarer til samsvar mellom studieplanens læringsmål og de obligatoriske aktivitetene og emnene. Nedenfor er disse kommentarene gjengitt, og det er synliggjort hvilken studieretning respondenten går på. Eventuelle kommentarer til samsvar mellom studieplanens mål og de obligatoriske aktivitetene/ emnene: Noen ganger kunne det ha vært lagt opp til mer kritisk refleksjon rundt noen av emnene (impro/jazz) Det er tidvis stort sprik mellom de obligatoriske aktivitetene og hva målene betyr for meg i fag som bærer preg av mye undervisning. Dette kommer av at jazz/improvisert musikk og klassisk musikk kommer fra relativt ulike utgangspunkt, og som studenter har vi derfor forskjellige behov når det kommer til å utvide verktøykassen vår (impro/jazz). På utvekslingssemestrene i Gøteborg og København var det bedre samsvar mellom læringsmål og aktiviteter, og det ble stilt flere krav (NoCom). Det er vanskelig å gjennomføre et slikt studie via tre skoler med forskjellige profiler og undervisningsopplegg som til sammen skal utgjøre felles læringsmål. Jeg syns noen av 32

110 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier læringsmålene ikke nødvendigvis kan knyttes til et direkte tilbud eller krav, og at man må oppsøke situasjoner selv for å oppnå læringsmålene. Ingen av institusjonene vi har vært på har hatt et spesielt NoCom-retta tilbud, og det man sitter igjen med blir veldig avhengig av hvilke lærere og valgemner man har hatt. Det må kanskje bli slik fordi studiet tiltrekker seg såpass mange forskjellige kunstnere, og jeg liker godt friheten (NoCom). Det er mye som foregår i utdanningssektoren nå for å skape mer studentsentrert læring, men jeg opplever at det fortsatt henger igjen mye av «en fortellende lærerstil». Jeg syns det er flott at studiet er såpass fritt og motiverer studenter til refleksjon, men jeg skulle samtidig ønsket meg tettere oppfølging. Når det gjelder tema som entreprenørskap og å utdanne relevante studenter til dagens marked syns jeg det er lite oppfølging fra institusjonen (solo/kammer). Jeg er ikke en nyskapende og reflekterende person, noe som gjør det vanskelig å nå akkurat de læringsmålene for meg. Jeg syns ikke det er noe poeng at alle skal «presses» i den retningen, når man rett og slett ønsker å være tradisjonell musiker på et høyt nivå (solo/kammer). Respondentene fikk også mulighet til å komme med eventuelle kommentarer dersom deres mål ved å studere og institusjonens læringsmål ikke stemmer overens. Kun to respondenter har kommentert på dette, og begge kommenterer at de ønsker å utvikle seg som person og å mestre sitt instrument best mulig, å oppnå et teknisk nivå hvor man har frihet og evne til å spille det man ønsker, og å «finne seg selv» som musiker. D. Arbeidsmengde og studiepoeng Et emne har et visst antall studiepoeng. 1 studiepoeng tilsvarer ca timers arbeid for studenten. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet. På spørsmålene om arbeidsmengde og studiepoeng er det brukt en litt annerledes skala enn de øvrige spørsmålene i undersøkelsen, og det optimale samsvaret mellom arbeidsmengde og studiepoeng vil tilsvare 3, mens for liten arbeidsmengde vil tilsvare 1 og for stor arbeidsmengde vil tilsvare 5. ARBEIDSMENGDE OG STUDIEPOENG: Studieretning soloinstrument/kammermusikk MAUT og MADIUT På en skala fra 1-5, der 1 er for liten arbeidsmengde og 5 er for stor arbeidsmengde ber vi deg nå angi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i følgende emner: Figur 63 Frekvensanalyse - arbeidsmengde og studiepoeng solo/kammer MAUT og MADIUT 33

111 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier Figur 64 Gjennomsnittsanalyse - arbeidsmengde og studiepoeng solo/kammer MAUT og MADIUT For studentene på MAUT og MADIUT med studieretning soloinstrument/kammermusikk synes det å være godt samsvar mellom antall studiepoeng man får i et fag og arbeidsmengden som faget representerer. I musikken i perspektiv er årets resultater en bedring fra resultatet i 2014 da det fikk en gjennomsnittsscore på 3,7. Masterarbeid fikk en score på 3,3 i 2014, mens repertoar og interpretasjon hadde nøyaktig lik score på 3,1. ARBEIDSMENGDE OG STUDIEPOENG: Studieretning improvisert musikk/jazz MAUT På en skala fra 1-5, der 1 er for liten arbeidsmengde og 5 er for stor arbeidsmengde ber vi deg nå angi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i følgende emner: Figur 65 Frekvensanalyse - arbeidsmengde og studiepoeng impro/jazz MAUT Figur 66 Gjennomsnittsanalyse - arbeidsmengde og studiepoeng impro/jazz MAUT Representantene tilknyttet studieretningen improvisert musikk/jazz mener det er godt samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng for masterarbeidet og prosjektarbeid og entreprenørskap. Musikken i perspektiv scorer litt høyt på arbeidsmengde. Det er verdt å merke seg at det er kun 7 representanter som har tatt aktivt stilling til spørsmålene, og at de har faget sammen med studentene på soloinstrument/kammermusikk. Også i 2014 vurderte respondentene på improvisert musikk/jazz musikken i perspektiv som noe arbeidskrevende med en gjennomsnittscore på 3,5. 34

112 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier ARBEIDSMENGDE OG STUDIEPOENG: Studieretning utøving med teoretisk fordypning MAUT På en skala fra 1-5, der 1 er for liten arbeidsmengde og 5 er for stor arbeidsmengde ber vi deg nå angi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i følgende emner: Figur 67 Frekvensanalyse - arbeidsmengde og studiepoeng teoretisk fordypning Figur 68 Gjennomsnittsanalyse - arbeidsmengde og studiepoeng teoretisk fordypning Det er for få respondenter tilknyttet studieretningen utøving med teoretisk fordypning til at man kan trekke noen generelle slutninger fra resultatet. Vi har heller ikke noen resultater fra 2014 å sammenligne med når det gjelder samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng for utøving teoretisk fordypning. ARBEIDSMENGDE OG STUDIEPOENG: Studieretning Nordisk master (NoCom) MAUT På en skala fra 1-5, der 1 er for liten arbeidsmengde og 5 er for stor arbeidsmengde ber vi deg nå angi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i følgende emner: Figur 69 Frekvensanalyse - arbeidsmengde og studiepoeng NoCom 35

113 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier Figur 70 Gjennomsnittsanalyse - arbeidsmengde og studiepoeng NoCom Det er for få respondenter tilknyttet studieretningen Nordisk master (NoCom) til at man kan trekke noen generelle slutninger fra resultatet. Det er også stor spredning i svarene, noe som gjør tallene enda mer usikre. NoCom ble opprettet for to år siden og vi har ingen tall å sammenligne resultatet med. ARBEIDSMENGDE OG STUDIEPOENG: UTMA På en skala fra 1-5, der 1 er for liten arbeidsmengde og 5 er for stor arbeidsmengde ber vi deg nå angi din opplevelse av samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng i følgende emner: Figur 71 Frekvensanalyse - arbeidsmengde og studiepoeng UTMA Figur 72 Gjennomsnittsanalyse - arbeidsmengde og studiepoeng UTMA Det er for få respondenter tilknyttet UTMA til at man kan trekke noen generelle slutninger fra resultatet. De tre som har svart er i midlertid samstemte om at det er godt samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng. Vi har heller ikke her noen tall fra 2014 å sammenligne med når det gjelder samsvaret mellom arbeidsmengde og studiepoeng for UTMA. RESSURSBRUK I HOVEDINSTRUMENT MADIUT og MAUT (minus improvisert musikk/jazz) Studentene tilknyttet MADIUT og MAUT, med unntak av studentene tilknyttet studieretningen improvisert musikk/jazz, har en hovedinstrumentressurs som tilsvarer 75 min pr uke i 29 36

114 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier uker. Vi ønsket å undersøke i hvor stor grad studentene benytter seg av hele hovedinstrumentressursen. Benytter du deg av alle de tildelte ressursene i hovedinstrument? Figur 73 Bruk av hovedinstrumentressurs 35 % av respondentene benytter seg ikke av alle de tildelte ressursene i hovedinstrument. Dette er en økning fra 2014, hvor det var 22 % som responderte at de ikke benyttet alle hovedinstrumentressursene. De som hadde svart nei fikk beskjed om å oppgi årsak til at de ikke benytter alle hovedinstrumentressursene: Figur 74 Årsaker til at man ikke benytter alle hovedinstrumentressursene Årsakene til at respondentene ikke har benyttet alle hovedinstrumentressursene er i hovedsak likt fordelt som i 2014, med unntak av at det er flere som reiser andre steder for å ta timer i 2017 enn det var i Respondenten som svarte at hen ønsket å benytte ressursen på en annen måte utdyper: - Jeg jobber nesten utelukkende med samtidsmusikk, noe instrumentallærerne mine ikke gjør. Å jobbe med en ekspert på feltet ville vært mye bedre. To av respondentene som svarte annet utdyper: - Ting ble litt kaotisk og travelt når man skulle begynne på nytt tre semestre på rad i tre forskjellige byer. Flere av stedene kom vi litt for sent i gang administra tivt også til å rekke å ordne hovedinstrumenttimer for hele semesteret. Men selv om jeg ikke brukte alle timene brukte jeg de aller fleste. - Sykdom. Respondentene som svarte nei på at spørsmål om de benyttet seg av alle de tildelte ressursene i hovedinstrument ble bedt om å anslå hvor stor del av ressursen de benytter seg av: 37

115 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier Figur 75 Andel av hovedinstrumentressurs benyttet 54 % av de spurte oppgir at de bruker 75 % eller mer av de tildelte ressursene i hovedinstrumentundervisning, selv om de ikke benytter seg av hele. Disse prosentene er i hovedsak like i 2017 som i RESSURSBRUK I AKKOMPAGNEMENT Sang, stryk og blås MAUT og MADIUT Sangere, strykere og blåsere tilknyttet MAUT og MADIUT har tildelte ressurser i akkompagnement begge studieårene. 1.år er ressursen: 45min x 30 2.år er ressursen: 45min x 40 Respondentene ble bedt om å oppgi hvorvidt de benytter alle de tildelte ressursene i akkompagnement: Figur 76 Bruk av akkompagnementsressurs Som man ser av figur 76 er det 60 % som svarer at de ikke benytter alle de tildelte akkompagnementsressursene. I 2014 var det 33 % som svarte det samme, men da var det også 30 % som svarte vet ikke. Respondentene som svarte nei ble bedt om å begrunne hvorfor de ikke benytter alle de tildelte ressursene i akkompagnement: 38

116 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier Figur 77 Årsaker til at man ikke benytter all akkompagnementsressurs De respondentene som har svart annet har blitt bedt om å utdype og de fleste sier at det er på grunn av repertoaret de har spilt i løpet av studiet, mens én respondent sier at det er på grunn av at akkompagnatøren har for mange studenter og at tiden ikke strekker til. Respondentene som svarte at de ikke benyttet alle akkompagnementsressursene ble bedt om å anslå hvor stor del av ressursen i akkompagnement de benytter: Figur 78 Andel av akkompagnementsressurs benyttet 50 % av respondentene oppgir at de bruker mindre enn 25 % av ressursene, mens 42 % oppgir at de bruker mellom % av ressursen. Dette står i kontrast til evalueringen i 2014, hvor 75 % svarte at de benyttet seg av mellom % av akkompagnementsressursen. VEILEDNING MAUT OG MADIUT Respondentene tilknyttet MAUT og MADIUT ble spurt om hvorvidt de har behov for å innhente annen kompetanse enn de har i nåværende hovedinstrumentlærer/veileder i forbindelse med masterarbeidet: Figur 79 Behov for annen kompetanse enn nåværende hovedinstrumentlærer/veileder 39

117 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier 41 % av respondentene oppgir at de har behov for annen kompetanse i 2017, mot 25 % i Respondentene som svarte ja ble bedt om å utdype hvilken kompetanse de har behov for. I tabellen nedenfor er svarene samlet i kategorier. Der det står et tall bak er betyr det at flere respondenter har svart det samme. Timani Samtidsmusikk (2) Komposisjon, teknologi og improvisasjon (2) Produksjonsteknikk, musikkelektronikk og arrangering Spesifikk fagkunnskap Kunstnerisk konsultasjon Operafaglig, scenisk- og stilistisk kompetanse Entreprenørskap Skriveteknisk kompetanse Sjanger- / stilkompetanse Lærere med bakgrunn fra andre musikkgenre/tradisjoner/kunstarter og annen instrumentalkompetanse (6) Tabell 4 Kompetansebehov i tillegg til hovedinstrumentlærer/veileder Respondentene fikk mulighet til å komme med eventuelle kommentarer til ressursbruk generelt og fire respondenter benyttet seg av anledningen: - Jeg har ikke hatt behov for tildelte ressurser, da jeg etter mange år med undervisning har opplevd å få lite utav det, samt at jeg ikke har følt at min kompetanse som en individuell musiker har blitt høyt nok respektert. - Veldig fin ordning, som gagner oss veldig. Takker og bukker! - Jeg skulle gjerne fått mer informasjon om muligheten til å bruke eksterne ressurser. Jeg visste ikke om denne muligheten før det var for sent. - Fordi jeg har delt opp ressursene mine dels på hovedinstrumenttimer og dels på midler til omfattende masterprosjekt har jeg ikke hatt tid til å ha undervisning det andre året. Jeg har valgt å bli ett år til for å få fullført prosjektet og jeg syns det er fair at jeg ikke har tilgang til undervisning det ekstra året. E. Savn av tema Respondentene fikk et åpent spørsmål hvor de kunne komme med forslag til tema de mener burde inn som en obligatorisk del av studieprogrammet. Svarene er oppsummert i tabellen under. Tallene i kolonne 2 indikerer hvor mange som har svart det samme. Hvordan være utøver 1 Ukentlige mesterklasser for å skape et miljø blant masterstudentene 1 Relevant anatomisk kunnskap 1 Kunnskap om instrumentet, mekanikken (for pianister) 1 Seksjonsspill av orkesterrepertoar 1 40

118 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier Tidligmusikk 1 Musikk og tekst 1 Iscenesettelse, performance theory 1 Lære om arbeidsmarkedet, musikkindustrien (skriving av søknader ol.) 2 Folkemusikk 1 Ensemblesang 1 Scenisk trening 1 Auditiontrening 2 Språk coaching 1 Dans 1 Samtidsmusikk, jazz og improvisasjon 2 Tabell 5 Savn av tema Som man ser av tabellen er forslagene om tema som burde inn som obligatorisk del av studieprogrammet i stor grad overlappende med forslagene til valgemner som burde tilbys av institusjonen. Det er dermed vanskelig å vite om respondentene mener at dette bør være en obligatorisk del av studieprogrammet, eller om det kan tilbys som valgemne. F. Kontinuerlig evaluering av læringsprosessen Kontinuerlig studentevaluering av læringsprosessen innebærer at alle lærer skal gi sine studenter mulighet til å evaluere undervisningen. Slik evaluering kan skje gjennom spørreskjemaer, samtaler, m.m. Respondentene ble spurt om hvor mange av lærerne som har gitt de mulighet til å evaluere undervisningen i løpet av studiet: Figur 80 Andel lærere som har gitt mulighet til å evaluere undervisningen Kun 23 % responderer at halvparten eller flere av lærerne har gitt studentene mulighet til å evaluere undervisningen. 40 % responderer at noen lærere har gjennomført evaluering, mens 26 % oppgir at ingen av lærerne har gjennomført slik evaluering. Det er en liten bedring fra 2014, hvor kun 15 % rapporterte at halvparten eller de fleste lærerne ga mulighet til å evaluere undervisningen. Vi har i midlertid oppdaget, i etterkant av at spørreskjema ble sendt ut, at formuleringen av spørsmålet er uheldig. Slik ordlyden er nå, hvor vi spør om hvor mange 41

119 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier av lærerne som har gitt respondentene mulighet til å evaluere undervisningen i løpet av året, kan være misledende. Mange av emnene i disse studieprogrammene består av mange ulike komponenter, og det er ofte mange ulike lærere innom i ett fag. Formålet med kontinuerlig evaluering av læringsprosessen er ikke at alle lærere skal få evaluert sitt bidrag i emnet, men at alle emner, i sin helhet, skal evalueres. Dette kan altså ha ført til et svakere resultat dersom respondentene har forstått spørsmålet som at det etterspørres antall lærere som har bedt om evaluering, og ikke hvor i mange emner det har blitt bedt om evaluering. Respondentene ble bedt om å oppgi hvordan evalueringen ble gjennomført: Figur 81 Gjennomføring av evaluering De som har svart annet kommenterer at dette er fordi de ikke husker hvordan evalueringen ble gjennomført. Det er mest utbragt med evaluering gjennom muntlig dialog blant lærerne ved MAUT, UTMA og MADIUT (78 %), men spørreskjema på papir og elektronisk via It s Learning blir også brukt. Dette samsvarer med resultatene fra

120 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier G. Avsluttende kommentarer Avslutningsvis ble respondentene bedt om å ta stilling til en rekke utsagn. På en skala fra 1-5, der 1 er helt uenig og 5 er helt enig, ber vi deg ta stilling til de følgende utsagnene: Figur 82 Frekvensanalyse - avsluttende kommentarer 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Sammenligning utsagn 2014 og ,4 4,4 4,4 4,5 3,9 4,1 3,9 4,1 4 3,7 3,9 3,4 3,3 3,5 3,5 3,6 4,3 3, Figur 83 Sammenligning gjennomsnittsanalyse 2014 og

121 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier Det siste utsagnet lyder som følger: Jeg er tilfreds med å ha mulighet til å velge hvilke kurs jeg vil følge, og med studiets fleksible struktur som gjør det mulig for studentene å drive andre prosjekt ved siden av studiene. Som man ser av figur 82 og 83 er respondentene godt fornøyde med utdanningen de får på utøvende mastergradsstudier ved NMH. Spesielt opplever respondentene at det er godt studiemiljø, at de får støtte fra medstudenter og lærere og at de er tilfreds med fleksibiliteten i studiene. Samtlige utsagn får bedre gjennomsnittsscore i 2017 enn hva de gjorde i Studentene ble også bedt om å vurdere hvorvidt de er fornøyde med studieprogrammet i sin helhet, og hvorvidt studiet svarer til forventningene: Figur 84 Frekvensanalyse - alt i alt tilfredshet Figur 85 Gjennomsnittsanalyse - alt i alt tilfredshet Respondentene er godt fornøyde med studieprogrammet i sin helhet og hvordan det samsvarer til forventningene. Også her går gjennomsnittsscoren opp fra 3,7 i 2014 for begge utsagn. Til slutt i evalueringen fikk respondentene mulighet til å komme med synspunkter på studieprogrammet som ikke har kommet frem tidligere i evalueringen. Nedenfor følger kommentarene redigert og anonymisert. - Jeg er veldig fornøyd med mine hovedinstrumentlærere, de er grunnen til at jeg går på NMH. Jeg er også fornøyd med øvingsmulighetene for oss pianister (solo/kammer). - Når vi startet fikk vi beskjed om at masterprosjektet skulle være vår ypperste sjanse til å vise vårt kunstneriske uttrykk og at vi ville bli støttet av institusjonen både finansielt og organisatorisk. Jeg, og flere av mine medstudenter, puttet derfor veldig mye arbeid inn i prosjektene våre og ønsket å oppnå høy kunstnerisk standard. Jeg måtte imidlertid avlyse eksamenskonserten min på grunn av at jeg ikke fikk øvingsrom for mer enn to dager. Noen medstudenter fikk ikke den tekniske støtten de trengte. Dette hadde vært helt ok dersom vi hadde blitt presentert med realistiske forventninger fra starten av. Åpen og ærlig kommunikasjon er noe jeg har savnet i studieløpet. Jeg må også si at produksjonsavdelingen har sviktet i løftet deres om «å være der for oss». Avslutningsvis må jeg få si at jeg elsker å studere på NMH! (solo/kammer). 44

122 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier - Ideen rundt studieprogrammet er kjempebra og jeg er utrolig optimistisk, men kanskje aller helst for de som er selvstendige og klarer å jobbe på egenhånd. Det mangler en del informasjon rundt masterstudiet. Vi fikk beskjed den første uken om at alt av informasjon ville bli lagt ut og at man selv har ansvar for å lese epost. Det er jo fint, men jeg syns likevel at den informasjonen som finnes er rotete og vanskelig å finne fram til av og til. Det er både positivt og negativt jeg liker friheten studiet gir meg, men jeg ville likevel satt pris på om det var litt tydeligere hva det er jeg faktisk skal gjøre (solo/kammer). - Jeg setter pris på den store friheten vi har til å selv utforme studiet, de ressursene vi får tildelt til dette, velviljen og fleksibiliteten. Svært fornøyd! (solo/kammer). - Jeg syns at en del informasjon kunne vært bedre og mer tilgjengelig. Særlig for utenlandske studenter, som bruker et semester på å finne ut hvem som underviser i hva, hvor og hvordan man får tak i folk og hvordan man kan sette opp konserter og ensembler. Dette hadde det vært greit å vite om tidligere slik at man kunne satt opp en skikkelig tidsplan (solo/kammer). - Jeg opplever det som demotiverende at det er en distansert, dog vennlig, relasjon mellom studenter og lærere når det gjelder å utvikle seg som utøver. Som en voksen person har jeg ikke behov for veldig tett oppfølging, men i løpet av mine konserter på NMH har ingen lærere møtt opp på noen av de, selv om jeg har informert om de i ulike fora. Dette har gjort meg mindre lysten på å ha hovedinstrumentundervisning (solo/kammer). - Jeg har opplevd organiseringen av faget musikk i perspektiv som litt forvirrende og vanskelig å planlegge ut i fra. Blant annet har jeg mottatt informasjon som ikke har angått meg, og vi har ikke blitt informert om hva de ulike dialogene skal dreie seg om, noe som har gjort det vanskelig å planlegge deltakelse ut ifra faglige behov. D et hadde vært fint å fåen omtrentlig oversikt i god tid før timene, slik at man kan ta aktive valg (solo/kammer). - Det har vært litt kluss med informasjon og valgemner og det har vært litt vanskeligheter med å gå på tre ulike utdanningsinstitusjoner på to år. De første to tingene har jeg fått inntrykk av at har bedret seg for nyere kull (NoCom). 45

123 av studieprogram - masterstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving og fordypningsstudiet i utøving på masternivå : Rapport Intern evaluering av studieprogram, UTMA, MAUT og MADIUT _samlerapport til programutvalg for utøvende masterstudier VEDLEGG Hovedinstrumentfordeling på respondentene: 46

124 75/17 Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/ / Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/2017 : Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/2017 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 75/17 Arkivref.: 17/ Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/2017 Studentmedvirkning er innlemmet i Musikkhøgskolens system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet, punkt 6.4: NMHs ledelse skal legge til rette for studentmedvirkning i alle sentrale organer og en tett kontakt mellom ledelse og studentutvalget. Norges musikkhøgskole sikrer studentmedvirkning gjennom studentrepresentasjon i alle sentrale utvalg, råd, styrer og komiteer. I tillegg har Studentutvalget (SUT) og Kvalitetskoordinator flere møter i løpet av året, man avholder et kursmøte med nye studentrepresentanter og SUT har månedlige møter med rektoratet. Ved avslutningen av hvert skoleår gjennomføres en spørreundersøkelse blant studentrepresentantene hvor vi innhenter informasjon om hvordan de har opplevd sin rolle som studentrepresentant ved NMH. Etter fjorårets evaluering for studentmedvirkning skoleåret ble følgende tiltak vedtatt av Studieutvalget(SU) på SU-møtet 10.oktober 2016: Rektoratet må sørge for at månedlige kontaktmøter blir avholdt med SUT. SUT blir valgt tidligere på året slik at de kan jobbe med å rekruttere og synligjøre muligheten for å bidra i utvalg og komiteer for alle studenter. Temaer som møtestruktur, studentenes rolle i utvalg, hva, hvordan og når si ting under møter diskuteres og informeres om under høstsamling for nye studentrepresentanter. Utvalgsleder/sekretær må forsøke å tilpasse møtetider til studentenes timeplan. Det må utformes et samledokument om det å være studentrepresentant, med en oversikt over alle utvalg. Studieåret 2016/2017 har rektoratet og SUT hatt møter hver måned, noe som er en stor forbedring fra studieåret 2015/2016 hvor det kun ble avholdt fire møter. SUT ble valgt i mai 2016, men på grunn av uforutsette hendelser fikk de nyvalgte SUT-representantene ikke kommet skikkelig i gang før i august. Rekruttering til studentverv på vårsemesteret er utfordrende, da alle studenter er veldig opptatt med avsluttende eksamener og eksamenskonserter. Man bør se på muligheter for å gi SUT administrativ støtte i forbindelse med valg og rekruttering for å unngå at de samme utfordringene gjentar seg. Et flertall av studentrepresentantene ser på rollen sin som det å være studentenes talerør i sakene som blir diskutert i de aktuelle utvalgene og komiteene. De fleste opplever at det er relativt enkelt å være studentrepresentant. De rapporterer at de kan uttale seg i saker og er et likestilt medlem av utvalget. Dette er en forbedring fra evalueringen i 2016, hvor flere var usikre på sin rolle som studentrepresentant. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Tuva Aune Wettland NO-0302 OSLO nmh.no E: tuva.a.wettland@nmh.no T:

125 75/17 Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/ / Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/2017 : Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/2017 Representantene opplever også at de i større grad enn tidligere har mulighet til å påvirke møtetidspunkter. Utvalgssekretærene gjennomgår timeplanen til alle utvalgsmedlemmene i forkant av at møtedatoer settes hvert semester, også studentrepresentantene. Dette er ikke nødvendigvis studentene klar over at gjøres, og kan være noe av årsaken til at ikke alle opplever at de har så stor mulighet til å påvirke møtetidspunktene. De fleste av studentrepresentantene har vært avgangsstudenter, og ser ut til å være årsaken til at flertallet ikke ønsker å fortsette som representant. Det kan tyde på at det gjerne tar noen år før studentene får en forståelse av viktigheten av studentrepresentasjon i utvalg og styrer. NMH bør tilstrebe å nå ut med informasjon om studenttillitsverv til alle studenter, også de som er nye. Alle representanter anbefaler imidlertid andre til å engasjere seg som studentrepresentant, da dette er en viktig arene for å få innsikt, kunnskap og påvirkningsmuligheter. Et samledokument om det å være studentrepresentant er påbegynt, men ikke ferdigstilt. Det må være en ambisjon å få dette på plass til nytt SUT skal velges vårsemesteret I de avsluttende kommentarene er det en representant som etterspør muligheten for å få attest for vervet man har innehatt. Dette kan være et enkelt tiltak for å vise studentrepresentantene at de har en viktig rolle og at de gjør en viktig jobb for institusjonen. Forslag til tiltak: Studieadministrasjonen, ved kvalitetskoordinator, ser på muligheten for å gi SUT administrativ støtte i forbindelse med valg og rekruttering for å unngå gjentagende utfordringer. I dette arbeidet bør det også være et fokus på å synliggjøre viktigheten av studentrepresentasjon også til nye studenter. Det gjennomføres høstsamling for alle tillitsvalgte hvor tema som organisasjonsstruktur, møtestruktur og studentrepresentantenes rolle tas opp. Samledokument om det å være studentrepresentant ferdigstilles før nytt SUT skal velges våren Det innføres en ordning med attester til studenter som har innehatt tillitsverv ved NMH. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Studentmedvirkning 2016/2017» og slutter seg til anbefalingene og de foreslåtte tiltakene i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Tuva Aune Wettland Rådgiver Vedlegg: Rapport Studentmedvirkning

126 75/17 Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/ / Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/2017 : Rapport Studentmedvirkning STUDENTMEDVIRKNING Studieåret System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Tuva Aune Wettland, kvalitetskoordinator Guro Høimyr, rådgiver Rapport 4 (2017)

127 75/17 Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/ / Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/2017 : Rapport Studentmedvirkning Innhold Oppsummering og vurdering Innledning Undersøkelse blant studentrepresentanter i verv... 6 Spørreskjemaet... 6 Resultater... 7

128 75/17 Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/ / Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/2017 : Rapport Studentmedvirkning Oppsummering og vurdering Norges musikkhøgskole sikrer studentmedvirkning gjennom studentrepresentasjon i alle sentrale utvalg, råd, styrer og komiteer. I tillegg har Studentutvalget (SUT) og Kvalitetskoordinator flere møter i løpet av året, man avholder et kursmøte med nye studentrepresentanter og SUT har månedlige møter med rektoratet. Ved avslutningen av hvert skoleår gjennomføres en spørreundersøkelse blant studentrepresentantene hvor vi innhenter informasjon om hvordan de har opplevd sin rolle som studentrepresentant ved NMH. Etter fjorårets evaluering for studentmedvirkning skoleåret ble følgende tiltak vedtatt av Studieutvalget(SU) på SU-møtet 10.oktober 2016: Rektoratet må sørge for at månedlige kontaktmøter blir avholdt med SUT. SUT blir valgt tidligere på året slik at de kan jobbe med å rekruttere og synligjøre muligheten for å bidra i utvalg og komiteer for alle studenter. Temaer som møtestruktur, studentenes rolle i utvalg, hva, hvordan og når si ting under møter diskuteres og informeres om under høstsamling for nye studentrepresentanter. Utvalgsleder/sekretær må forsøke å tilpasse møtetider til studentenes timeplan. Det må utformes et samledokument om det å være studentrepresentant, med en oversikt over alle utvalg. Studieåret 2016/2017 har rektoratet og SUT hatt møter hver måned, noe som er en stor forbedring fra studieåret 2015/2016 hvor det kun ble avholdt fire møter. SUT ble valgt i mai 2016, men på grunn av uforutsette hendelser fikk de nyvalgte SUT-representantene ikke kommet skikkelig i gang før i august. Rekruttering til studentverv på vårsemesteret er utfordrende, da alle studenter er veldig opptatt med avsluttende eksamener og eksamenskonserter. Man bør se på muligheter for å gi SUT administrativ støtte i forbindelse med valg og rekruttering for å unngå at de samme utfordringene gjentar seg. Et flertall av studentrepresentantene ser på rollen sin som det å være studentenes talerør i sakene som blir diskutert i de aktuelle utvalgene og komiteene. De fleste opplever at det er relativt enkelt å være studentrepresentant. De rapporterer at de kan uttale seg i saker og er et likestilt medlem av utvalget. Dette er en forbedring fra evalueringen i 2016, hvor flere var usikre på sin rolle som studentrepresentant. Representantene opplever også at de i større grad enn tidligere har mulighet til å påvirke møtetidspunkter. Utvalgssekretærene gjennomgår timeplanen til alle utvalgsmedlemmene i forkant av at møtedatoer settes hvert semester, også studentrepresentantene. Dette er ikke nødvendigvis studentene klar over at gjøres, og kan være noe av årsaken til at ikk e alle opplever at de har så stor mulighet til å påvirke møtetidspunktene.

129 75/17 Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/ / Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/2017 : Rapport Studentmedvirkning De fleste av studentrepresentantene har vært avgangsstudenter, og ser ut til å være årsaken til at flertallet ikke ønsker å fortsette som representant. Det kan tyde på at det gjerne tar noen år før studentene får en forståelse av viktigheten av studentrepresentasjon i utvalg og styrer. NMH bør tilstrebe å nå ut med informasjon om studenttillitsverv til alle studente r, også de som er nye. Alle representanter anbefaler imidlertid andre til å engasjere seg som studentrepresentant, da dette er en viktig arene for å få innsikt, kunnskap og påvirkningsmuligheter. Et samledokument om det å være studentrepresentant er påbegynt, men ikke ferdigstilt. Det må være en ambisjon å få dette på plass til nytt SUT skal velges vårsemesteret I de avsluttende kommentarene er det en representant som etterspør muligheten for å få attest for vervet man har innehatt. Dette kan være et enkelt tiltak for å vise studentrepresentantene at de har en viktig rolle og at de gjør en viktig jobb for institusjonen.

130 75/17 Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/ / Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/2017 : Rapport Studentmedvirkning Innledning Norges musikkhøgskoles system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet punkt 6.4 sier at «NMHs ledelse skal legge til rette for studentmedvirkning i alle sentrale organer og en tett kontakt mellom ledelse og studentutvalget.» Dette skal sikres gjennom følgende tiltak: A. Månedlige kontaktmøter mellom Studentutvalget og NMHs ledelse B. To årlige kontaktmøter mellom Studentutvalget og kvalitetskoordinator C. Kurs for studenttillitsvalgte med mål om å heve kompetansen blant de tillitsvalgt e og inspirere til økt innsats D. En årlig undersøkelse blant studentrepresentanter i ulike verv på høgskolen der de blir bedt om å evaluere sine erfaringer fra arbeidet i utvalgene, med vekt på innflytelse, relevans, hvordan de opplever at egen kompetanse strekker til og utfordringer knyttet til studentmedvirkningen og studentdemokratiet ved NMH Tiltakene er blitt gjennomført som følger: A. SUT har hatt månedlige kontaktmøter med NMHs ledelse, og alle møter har i år blitt gjennomført, med unntak av ett midt i juni. B. Kvalitetskoordinator har hatt flere både formelle og uformelle møter med Studentutvalget (SUT) i løpet av året og mange samtaler med både leder av SUT og økonomiansvarlig i SUT. Våren 2017 arrangerte SUT en debatt om praksis for studenter på utøvende utdanning hvor kvalitetskoordinator bisto i den praktiske planleggingen. C. Kurs for studenttillitsvalgte ble avholdt 11.oktober Alle studenttillitsvalgte ble invitert til å delta, og temaet for samlingen var gjennomgang av NMHs styringsorganer og struktur, utveksling av erfaringer og refleksjoner rundt tillitsvalgtrollen. Samlingen var også en fin arena for de tillitsvalgte til å stille spørsmål, og for kvalitetskoordinator å bli litt kjent med de nye tillitsvalgte. D. I studieåret har det til sammen vært 33 studenter med tillitsverv i NMHs ulike råd, komitéer, utvalg og styrer. Alle fikk invitasjon til å delta i en spørreundersøkelse der de ble spurt og sine erfaringer fra arbeidet i de ulike organene. Dette er syvende gang en slik undersøkelse gjennomføres. Se tabell 1 for historisk svarprosent.

131 75/17 Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/ / Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/2017 : Rapport Studentmedvirkning Tabell 1 Historisk svarprosent År Inviterte Svar Svarprosent 2010/ % 2011/ % 2012/ % 2013/ % 2014/ % 2015/ % 2016/ % 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter i verv 31 studentrepresentanter for skoleåret ble invitert til å gjennomføre en spørreundersøkelse om studentmedvirkning, hvorav 18 responderte på undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 51%. Spørreskjemaet Spørreskjemaet ble utviklet med bakgrunn i fjorårets spørreskjema og besto av spørsmål hvor respondentene ble bedt om å vurdere ulike påstander på en skala fra 1 til 5, hvor 1 alltid var det mest negative alternativet og 5 alltid det mest positive alternativet. I tillegg inneholdt spørreundersøkelsen en del fritekstspørsmål hvor respondentene kunne utdype svarene sine eller komme med utfyllende kommentarer. Undersøkelsen ble sendt ut elektronisk den med en påminnelse den I rapporten er spørsmålene gjengitt i fet skrift og resultatene er framstilt gjennom frekvensanalyse og gjennomsnittsscore for vurderingsspørsmålene. Fritekstkommentarene er skrevet om for å ivareta respondentenes anonymitet og gjengitt i kursiv. Underveis i rapporten er årets resultater sammenlignet med fjorårets resultater og tiltak vedtatt ved behandling av fjorårets rapport.

132 75/17 Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/ / Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/2017 : Rapport Studentmedvirkning Resultater 1. Hvilket utvalg var du studentrepresentant i forrige studieår? Det er mulig å krysse av flere Figur 1 Utvalg/komiteer representert blant respondentene Annet, vennligst spesifiser o Ansettelsesutvalget o Kammermusikkutvalget 2. Hvordan ble du med i utvalget? Figur 2 Hvordan respondentene ble rekruttert til utvalg/komiteer Annet, vennligst spesifiser o Valgt av studentene på mitt studieprogram

133 75/17 Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/ / Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/2017 : Rapport Studentmedvirkning På en skala fra 1-5, hvor 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad, i hvilken grad Figur 3 Frekvensanalyse - Opplevelse av deltakelse i utvalg Figur 4 Gjennomsnitt - Opplevelse av deltakelse i utvalg Respondentene opplever i stor grad at sakene behandlet i utvalgene var relevante for de som student, at de ble hørt som studentrepresentant. Dette samsvarer med resultatene i fjor. 4. Hva ser du som din oppgave som representant for studentene i utvalget? komme med innspill på hvordan det som har blitt/blir vedtatt fungerer for studentene i praksis. Å knytte valgene som blir tatt høyere oppe i systemet ned på bakkenivå med studentene, samt å være et fungerende talerør for studentene. Jeg mener også at jeg burde kunne tilby et oppdatert studentsyn. Med tiden endres studentmassene og deres holdninger og meninger. Det er da min jobb å profilere dem på riktig måte så ledelsen får vite hva som foregår "i felten". Å fremføre meninger som jeg, i samråd med mine medstudenter, mener er viktige for vårt studium. Samt å gi et innblikk i hvordan situasjonen som student kan påvirkes ifølge de spørsmål som utvalget må ta stilling til. Å representere studentene sin stemme. Legge fram ønsker og behov, og samtidig gi referat fra møtene til resten av klassen. Være et mellomledd. Kunne unngå misforståelser, og forklare ting fra studentenes side, samt bringe videre det studentene måtte ha på hjertet. Å fremme studentenes ønske om repertoar, dirigent og den øvrige organiseringen av faget. Sørge for at valgene som tas er for studentenes beste. Passe på at saker blir behandlet på en god måte.

134 75/17 Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/ / Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/2017 : Rapport Studentmedvirkning De fleste respondentene ser på studentrepresentantrollen som å løfte studentenes meninger og saker inn i utvalget og sørge for at disse blir hørt. Noen nevner også at de er et bindeledd mellom institusjonen og studentene og at de i tillegg skal underrette studentene om hva som foregår i utvalget og hvilke avgjørelser som blir tatt. 5. Har du spesifikke eksempler på saker utvalget har behandlet der du mener det var viktig at det var en studentrepresentant tilstede? Saker som gjelder utføringen og/eller vurderinger i de ulike fagene. Kanskje spesielt sakene som ikke angikk meg direkte, men hadde mulighet til å påvirke meg. Et eksempel vil være saken hvor det var en endring i strukturen til styret. Ingenting som angikk meg, men det hadde stor mulighet til å påvirke min hverdag. Da var det fint at jeg kunne være med å drøfte hvilke effekter det kunne ha for oss studenter også. Ja. Når det ble behandlet forslag til endringer i emnebeskrivelsene. Spesielt emner jeg har hatt selv. Når det handlet om for eksempel vurdering av emnebeskrivelser av emner som er relevante for meg og mine medstudenter. Omstrukturering av studietilbudet. 5årig eller 1 +master Saker om blant annet valgt eller tilsatt rektor. Behandlingen av kammerkorets deltakelse i Lyden av musikkhøgskolen. I orkesterkomiteen var det alltid viktig at en student var tilstede. Det er generelt sett viktig at studentrepresentanter er til stede - det er studentene som er i fokus og vi vet hva som ikke har fungert tidligere i studieløpet. Valg av dirigenter/instruktører og prøvetiden. 6. Var det noe du opplevde som vanskelig med å være studentrepresentant? Nei Jeg var opptatt da vi skulle ha opplæringen for studentrepresentantene, så å lære seg organisasjonsstrukturen og alt det i ettertid gjorde det tidvis vanskelig å følge med. Nei Nei. Det har vært helt fint. At saker som er svært viktige for studenter ikke blir sett på som viktige i programutvalget. På ett møte opplevde jeg å ikke bli tatt seriøst, hverken jeg eller saken jeg la fram. Denne saken, som handler om tydeligere emner, mindre og flere emner og studiepoeng, blir ikke hørt. Ingenting.

135 75/17 Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/ / Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/2017 : Rapport Studentmedvirkning Nei, man blir hørt og respektert, så lenge man er forberedt og kommer med vektige argumenter. Nei, i komiteen min ble vi tatt på alvor og følte oss som viktige medlemmer. Jeg har mottatt kommentarer/klager fra studenter på instruktører til gruppeøving hvor vedkommende satt i komiteen. Det var vanskelig å ta det opp på en god måte, men det gikk heldigvis fint. De fleste respondentene opplever at det er enkelt å være studentrepresentant i utvalgene og rapporterer få vanskeligheter. Én respondent har opplevd at en sak ikke har blitt tatt alvorlig av utvalget. Det har tidligere eksistert en usikkerhet blant studentrepresentantene om hvorvidt de skal være en observatør eller et likestilt medlem av utvalget og flere har vært usikre på når de skal uttale seg om en sak. Dette ble tatt opp på høstsamlingen med studentrepresentantene og dette ser ikke lengre ut til å være en utfordring. 7. Mottok du den informasjonen du hadde behov for i forkant av møtene? Figur 5 Informasjon i forkant av møter Samtlige respondenter opplyser om at de har fått den informasjonen de trenger i forkant av møtene. 8. På en skala fra 1 til 5, hvor 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad, i hvilken grad Figur 6 Frekvensanalyse - påvirkning av møtetidspunkt Figur 7 Gjennomsnitt - påvirkning av møtetidspunkt

136 75/17 Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/ / Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/2017 : Rapport Studentmedvirkning Gjennomsnittsscoren på hvorvidt studentrepresentantene fikk mulighet til å påvirke møtetidspunkt har gått opp fra 2,6 i forrige evaluering til 3,4 i årets evaluering. Ved behandlingen av evalueringen i 2016 vedtok Studieutvalget at utvalgsleder/sekretær må forsøke å tilpasse møtetider til studentenes timeplan. Det kan tyde på at dette tiltaket har hatt en effekt, selv om det fortsatt er forbedringspotensial. 9. Er du engasjert i utvalg/organisasjoner utenom NMH? Figur 8 Engasjement utenom NMH To tredjedeler av respondentene i er engasjerte i utvalg eller organisasjoner utenom institusjonen. I var kun 39% av respondentene engasjert utenom NMH. 10. Ønsker du å fortsette å være studentrepresentant i utvalget neste studieår? Figur 9 Ønske om å fortsette som studentrepresentant Annet, vennligst spesifiser o Skal på utveksling o Ferdig med Bachelor, skal fortsette på master, men noen andre kan få slippe til Flertallet av respondentene oppgir at de er ferdige på NMH og at de dermed ikke har anledning til å fortsatt være studentrepresentant, mot kun 22% i fjor. Kun én respondent oppgir at den ikke ønsker å være studentrepresentant til neste år mot to i fjor. Antallet respondenter som oppgir at de ønsker å fortsette som studentrepresentant til neste år har gått ned fra 44% i fjor til 27% i år, men dette må sees i sammenheng med økningen i respondenter som oppgir at de er ferdige som studenter ved institusjonen.

137 75/17 Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/ / Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/2017 : Rapport Studentmedvirkning Vil du anbefale andre å melde seg som studentrepresentanter? Figur 10 Anbefale andre å melde seg som studentrepresentant 12. Hvorfor/hvorfor ikke? Fin mulighet til å kunne forbedre studiene. Å være studentrepresentant ved NMH er en særdeles bra måte å få kunnskap om hvordan det er å drive en stor kulturinstitusjon. En ypperlig mulighet til å få nyansert synet på skolen og å være med på å påvirke. Har man sterke meninger om noe, er dette den beste måten å få profilert dem på. Med det te i tankene er det også viktig å huske på mangfoldet vårt. Hvis man tviler på sin egen mening, er man nok egentlig ikke alene om den. Studentene prater ikke kritisk nok om skolen (både positivt og negativt). I den grad jeg har hørt folk gjøre det, så er det i hvert fall ikke blitt videreført til noen som kan rope det opp i systemet. Å sitte i et slikt utvalg gir en muligheten til å få stemmen sin hørt, men oppfordrer også til mer prat blant studentene. Gjør en tydelig profil og sørg for at det blir åpent for å kritisere skolen, for det er det som skyver den framover. Det er en fin arena for å få oppleve hvordan skolen fungerer, i tillegg til å kunne uttale seg så klart. Det er lærerikt å se hvordan skolen er bygget opp. Jeg har et helt annet syn på hvordan administrasjonen jobber og hva et emne egentlig er nå. Det er viktig at studentene er representert i saker som i stor grad omhandler dem. Opplevde å bli tatt på alvor, og jeg har fått god erfaring å ta med meg fra NMH. Super mulighet til å påvirke studiet, og å få fram sin stemme. Det er godt å føle seg til nytte, og å få erfaring i styre- og organisasjonsarbeid. Man er med på å planlegge prosjekter som man kanskje tar del i senere i studieløpet. Viktig erfaring om hvordan beslutninger tas, og viktig å delta for å påvirke sin egen studenttilværelse. Samtlige respondenter vil anbefale andre å engasjere seg som studentrepresentant. Som årsaker trekker de fram at det er lærerikt, en viktig arena for å få innsikt og kunnskap samt at man har gode muligheter for å påvirke beslutninger som blir tatt.

138 75/17 Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/ / Kvalitetssystemet - Studentmedvirkning 2016/2017 : Rapport Studentmedvirkning Har du avsluttende kommentarer til de å være studentrepresentant ved NMH? Veldig gøy. Stortrivdes. Skuffet over egen innsats, men er fornøyd med arbeidet jeg har utrettet :) Vet at noen utvalg blir lønnet og at det selvfølgelig ikke er mulig å gi alle studentrepresentantene. Men det kunne kanskje vært mulig å gi studiepoeng? Og attest i ettertid? Så blir det mer attraktiv å bruke så mye av studietiden på å være aktiv student!

139 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 76/17 Arkivref.: 17/ Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 Studiebarometeret er en årlig spørreundersøkelse om opplevd studiekvalitet blant norske studenter som gjennomføres av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Data fra undersøkelsen publiseres på og resultatene for 2016 ble publisert 6.februar Formålet med undersøkelsen er å gi læresteder, studenter, studiesøkere, myndigheter og andre aktører informasjon om studiekvaliteten ved ulike studieprogram og utdanningsinstitusjoner. I 2016 ble spørreundersøkelsen gjennomført for fjerde gang. Alt i alt scorer NMH godt på de fleste indikatorene i studiebarometeret og på noen av de indikatorene eller faktorene som NMH scorer dårlig kommer det av institusjonens egenart og er ikke nødvendigvis noe som skal oppfattes som negativt. Sammenlignet med nasjonale tall scorer vi høyere enn gjennomsnittet på alle faktorer med unntak av relevans for arbeidslivet, hvor vi ligger litt under gjennomsnittet. Et av spørsmålene som trekker denne faktoren ned er hvorvidt studiet gir gode jobbmuligheter. Arbeidsmarkedet for musikere er trangt å komme inn i, og det er naturlig at denne påstanden får en lavere vurdering enn hos utdanningsinstitusjoner med andre studieprogram. NMH scorer jevnt over lavt på studentenes læringsutbytte når det kommer til skriftlig kommunikasjonsevne, erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid og kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning. Noe av dette kan forklares med at forsknings- og utviklingsarbeid er et lite brukt begrep på institusjonen, da vi oftere bruker begrepet kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er også lite fokus på skriftlig kommunikasjonsevne i våre utøvende studier, da dette er en arbeidsform som er lite brukt. Avsluttende eksamen består gjerne av en eksamenskonsert, og vi har få studieprogram med tradisjonelle bachelor - og masteroppgaver. Dette er altså en naturlig konsekvens av institusjonens egenart, og ikke noe som er spesielt bekymringsverdig. Vi scorer også relativt lavt på digitaliseringsindikatoren. Dette er noe vi arbeider med, og strategi for bruk av digitale læringsformer ble vedtatt på studieutvalgsmøtet 7.april Studieadministrasjon og informasjon er et område som scorer lavt både i studieb arometeret og i vår egen læringsmiljøundersøkelse. I noen av studieprogrammene var det en økning fra i fjorårets score men ikke hos alle, og scoren er fortsatt lavere enn hva man bør være tilfreds med. Nå er det flere prosesser i gang som forhåpentligvis vil bedre kommunikasjonen mellom studenter og ansatte, og det vil være naturlig å avvente for å se effekten av tiltak som er innført. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Tuva Aune Wettland NO-0302 OSLO nmh.no E: tuva.a.wettland@nmh.no T:

140 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 Av alle indikatorer scorer NMH lavest på internasjonalisering. Spesielt scorer NMH dårlig på bruk av engelsk pensum og internasjonale forelesere/undervisere. Dette kommer i hovedsak av at det i liten grad er skriftlig pensum i våre studieprogram, og det er rimelig at pensumet som brukes er på norsk. Både KAMP og MAMT er rene norskspråklige studier av faglige årsaker. Der det kun er norskspråklige studenter kan man hevde at det er et gode at undervisningen skjer på norsk, og at pensumlitteraturen er på norsk. At vi scorer lavt på disse indikatorene er med andre ord ikke nødvendigvis negativt. Å få informasjon om mulighetene for å dra på utveksling ut til studentene har imidlertid vært i fokus i løpet av studieåret 2016/2017, og vi ser en økning i antall studenter som søker om å få dra på utveksling studieåret 2017/2018. Samarbeid med arbeidslivet er en faktor som scorer litt lavt, men det varierer en del mellom de ulike studieprogrammene. Kommunikasjon mellom praksissted og institusjon er også en faktor som scorer litt lavt hos de som har praksis i løpet av studiene. Ved revidering av kvalitetssystemet høsten 2017, skal representanter fra arbeidslivet inkluderes tettere i evaluering og utvikling av studieprogram, og det blir interessant å se om det bidrar til å øke tilfredsheten til studentene på disse faktorene. Musikkterapistudiene scorer 3.2 på spørsmål om tilfredshet med lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid. Dette har trolig sammenheng med liten tilgang på øvingsrom på grunn av ressursknapphet når det gjelder areal. Vi har fått tilslutning fra Kunnskapsdepartementet på at vi har behov for større arealer, men det er usikkert når vi får muligheten til å utvide. Institusjonen har gjennomgått store organisatoriske og strukturelle endringer i etterkant av at studentene svarte på studiebarometerundersøkelsen 2016, og flere av problemstillingene som tas opp her er overlappende med hva som har kommet fram i andre interne evalueringer. Det foreslås derfor ingen tiltak i denne omgang, men heller at man avventer og ser effektene av tiltak som allerede er satt i verk. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Studiebarometeret 2016» og slutter seg til anbefalingene i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Tuva Aune Wettland Rådgiver Vedlegg: Studiebarometeret rapport 2

141 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Studiebarometeret rapport Studiebarometeret 2016 Resultater for Norges Musikkhøgskole System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Tuva Aune Wettland, kvalitetskoordinator Rapport: 5 (2017)

142 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Studiebarometeret rapport Årsrapport utdanningskvalitet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold Studiebarometeret Oppsummering og vurdering... 3 Institusjonelle resultater for Norges musikkhøgskole... 5 Topp og bunn... 6 Tidsbruk... 6 Alt i alt tilfredshet... 7 Resultater på studieprogramnivå... 7 Vedlegg 1: Gjennomsnittsscore for de ulike faktorene:

143 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Studiebarometeret rapport Årsrapport utdanningskvalitet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Studiebarometeret 2016 Studiebarometeret er en årlig spørreundersøkelse om opplevd studiekvalitet blant norske studenter som gjennomføres av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Data fra undersøkelsen publiseres på og resultatene for 2016 ble publisert 6.februar Formålet med undersøkelsen er å gi læresteder, studenter, studiesøkere, myndigheter og andre aktører informasjon om studiekvaliteten ved ulike studieprogram og utdanningsinstitusjoner. I 2016 ble spørreundersøkelsen gjennomført for fjerde gang. Hvert år velges det ut noen tilleggstema som departementet ønsker informasjon om og i 2016 var de tilsattes forventninger til studentene, internasjonalisering og bruk av digitale verktøy/medier temaer det ble spurt om i tillegg til de faste spørsmålene. NOKUT har lagd en rapport om de nasjonale hovedtendensene for , og vi vil i det videre kun drøfte de nasjonale trendene i relasjon til Norges Musikkhøgskoles egne resultater. Oppsummering og vurdering Spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle studenter på 2.året på bachelorutdanning og 2.året på masterutdanning og til sammen 73 studenter fra NMH besvarte spørreundersøkelsen. Det gir en svarprosent på 44%, nøyaktig det samme som landsgjennomsnittet. Alt i alt scorer NMH godt på de fleste indikatorene i studiebarometeret og på noen av de indikatorene eller faktorene som NMH scorer dårlig kommer det av institusjonens egenart og er ikke nødvendigvis noe som skal oppfattes som negativt. Sammenlignet med nasjonale tall scorer vi høyere enn gjennomsnittet på alle faktorer med unntak av relevans for arbeidslivet, hvor vi ligger litt under gjennomsnittet. Et av spørsmålene som trekker denne faktoren ned er hvorvidt studiet gir gode jobbmuligheter. Arbeidsmarkedet for musikere er trangt å komme inn i, og det er naturlig at denne påstanden får en lavere vurdering enn hos utdanningsinstitusjoner med andre studieprogram. NMH scorer jevnt over lavt på studentenes læringsutbytte når det kommer til skriftlig kommunikasjonsevne, erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid og kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning. Noe av dette kan forklares med at forsknings- og utviklingsarbeid er et lite brukt begrep på institusjonen, da vi oftere bruker begrepet kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er også lite fokus på skriftlig kommunikasjonsevne i våre utøvende studier, da dette er en arbeidsform som er lite brukt. Avsluttende eksamen består 1 endenser.pdf ( kl ) 3

144 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Studiebarometeret rapport Årsrapport utdanningskvalitet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet gjerne av en eksamenskonsert, og vi har få studieprogram med tradisjonelle bachelor- og masteroppgaver. Vi scorer også relativt lavt på digitaliseringsindikatoren. Dette er noe vi arbeider med, og strategi for bruk av digitale læringsformer ble vedtatt på studieutvalgsmøtet 7.april Studieadministrasjon og informasjon er et område som scorer lavt både i studiebarometeret og i vår egen læringsmiljøundersøkelse. I noen av studieprogrammene var det en økning fra i fjorårets score men ikke hos alle, og scoren er fortsatt lavere enn hva man bør være tilfreds med. Nå er det flere prosesser i gang som forhåpentligvis vil bedre kommunikasjonen mellom studenter og ansatte, og det vil være naturlig å avvente for å se effekten av tiltak som er innført. Av alle indikatorer scorer NMH lavest på internasjonalisering. Spesielt scorer NMH dårlig på bruk av engelsk pensum og internasjonale forelesere/undervisere. Dette kommer i hovedsak av at det i liten grad er skriftlig pensum i våre studieprogram, og det er rimelig at pensumet som brukes er på norsk. Både KAMP og MAMT er rene norskspråklige studier av faglige årsaker. Der det kun er norskspråklige studenter kan man hevde at det er et gode at undervisningen skjer på norsk, og at pensumlitteraturen er på norsk. At vi scorer lavt på disse indikatorene er med andre ord ikke nødvendigvis negativt. Å få informasjon om mulighetene for å dra på utveksling ut til studentene har imidlertid vært i fokus i l øpet av studieåret 2016/2017, og vi ser en økning i antall studenter som søker om å få dra på utveksling studieåret 2017/2018. Slik det er nå er det praktisk vanskelig for studentene på MAMT mulighet til å dra på utveksling, noe som forklarer den veldig lave scoren på studentenes kjennskap til mulighetene for å dra på utveksling. Dette er noe som jobbes med, og forhåpentligvis vil flere utvekslingsavtaler for disse studentene være på plass i løpet av året. Samarbeid med arbeidslivet er en faktor som scorer litt lavt, men det varierer en del mellom de ulike studieprogrammene. Kommunikasjon mellom praksissted og institusjon er også en faktor som scorer litt lavt hos de som har praksis i løpet av studiene. Ved revidering av kvalitetssystemet høsten 2017, skal representanter fra arbeidslivet inkluderes tettere i evaluering og utvikling av studieprogram, og det blir interessant å se om det bidrar til å øke tilfredsheten til studentene på disse faktorene. Musikkterapistudiene scorer 3.2 på spørsmål om tilfredshet med lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid. Dette har trolig sammenheng med liten tilgang på øvingsrom på grunn av ressursknapphet når det gjelder areal. Vi har fått tilslutning fra Kunnskapsdepartementet på at vi har behov for større arealer, men det er usikkert når vi får muligheten til å utvide. 4

145 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Studiebarometeret rapport Årsrapport utdanningskvalitet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Institusjonelle resultater for Norges musikkhøgskole Alle resultater fremstilles som gjennomsnittscore eller som frekvens. På de fleste spørsmålene ble studentene bedt om å vurdere ulike aspekter på en femdelt skala fra 1 til 5 hvor 1 representerer det mest negative alternativet og 5 det mest positive alternativet (fra «Ikke tilfreds» til «Svært tilfreds», fra «Ikke enig» til «Helt enig» eller fra «I liten grad» til «I stor grad») med en vet ikke-kategori. Norges musikkhøgskole scorer jevnt over godt på Studiebarometeret 2016 og vi ligger over det nasjonale gjennomsnittet på alle hovedområder unntatt relevans for arbeidslivet, hvor vi scorer 3,9, noe som er 0,2 lavere enn det nasjonale gjennomsnittet. Gjennomsnittet for alle kunstutdanninger er imidlertid også 3,9. Dersom man ser på spørsmålene som utgjør scoren for relevans for arbeidslivet ser man at spørsmålene om i hvilken grad studieprogrammet gir gode jobbmuligheter (3,5) og har godt samarbeid med arbeidslivet (3,4) trekker snittet ned. På spørsmålet om hvorvidt studieprogrammet er relevant for aktuelle yrkesområder er gjennomsnittscoren for NMH 4,4. Vi scorer spesielt høyt på området undervisning og veiledning sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet, mens studie- og læringsmiljø, studieprogrammets evne til å inspirere og forventninger er de områdene med høyest score på 4,1. Figur 1: Hovedområder 5

146 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Studiebarometeret rapport Årsrapport utdanningskvalitet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Topp og bunn Tidsbruk 6

147 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Studiebarometeret rapport Årsrapport utdanningskvalitet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Alt i alt tilfredshet Når det gjelder tidsbruk ligger vi litt under det nasjonale gjennomsnittet for læringsaktiviteter organisert av institusjonen. Dette har sammenheng med at vi ligger godt over det nasjonale gjennomsnittet når det gjelder tidsbruk på egenstudier. Sammenlagt bruker likevel våre studenter i snitt 7 timer mer på studiene per uke enn landsgjennomsnittet. Vi scorer godt og over landsgjennomsnittet på indikatoren alt i alt tilfredshet, med henholdsvis 4,1 og 4,4. Resultater på studieprogramnivå Studiebarometeret er i utgangspunktet ment for å være et verktøy for å sammenligne studieprogram på ulike institusjoner. For eksempel sammenligne sykepleierutdanningen på NTNU, Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen på Vestlandet. På grunn av at NMH er en vitenskapelig høyskole med flere studieprogram innen samme fagområde, med få studenter sammenlignet med ordinære høyskoler og universitet, vil det være mest hensiktsmessig for oss å forholde oss til de institusjonelle tallene. Mange av våre studieprogram har får få studenter eller for lav svarprosent til at vi får tilgang til tallene, men vi har fått resultatene for kandidatstudiet i musikkpedagogikk (KAMP), kandidatstudiet i utøving klassisk (KAUTKL), mastergradsstudiet i komposisjon (MAKP), mastergradsstudiet i musikkterapi (MAMT) og mastergradsstudiet i utøving (MAUT). Disse resultatene er også publisert på studiebarometeret.no, med unntak av MAKP som ikke fyller kravene for antall respondenter for å bli offentliggjort. Scorene ligger i vedlegg 1, og gjengis ikke i teksten. Vedlegg 2 til 6 består av rapporter lagd av NOKUT med institusjonelle resultater og resultater for de ulike studieprogrammene. Mastergradsstudiet i utøving (MAUT) scorer jevnt over under institusjonsgjennomsnittet, mens kandidatstudiet i utøvende klassisk og mastergradsstudiet i musikkterapi stort sett scorer over institusjonsgjennomsnittet. MAUT scorer også gjennomgående lavere i 2016 enn de gjorde i 2015, med unntak av eget læringsutbytte og forventninger hvor de ligger på samme nivå som Man ser en tydelig forskjell på tilfredsheten med utstyr, lokaler og hjelpemidler mellom studenter ved de utøvende studiene og studenter ved musikkterapi og musikkpedagogikk. 7

148 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Studiebarometeret rapport Årsrapport utdanningskvalitet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Mastergradsstudiet i musikkterapi skiller seg ut fra de andre studiene ved at de har høyere karaktermål for seg selv og de oppfatter det som mer utfordrende enn andre studenter, både lokalt og nasjonalt, å oppnå gode karakterer. Det er noen faktorer som ligger på det laveste sjiktet i flere eller alle de fire studieprogrammene med høy nok svarprosent: - Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid - Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: skriftlig kommunikasjonsevne - Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning - Hvor tilfreds er du med: studieadministrasjon og informasjon I MAUT og KAMP er det imidlertid flere av disse faktorene som har hatt en positiv utvikling siden MAUT og KAMP er de eneste studieretningene vi har historiske tall for og det er ikke grunnlag til å trekke konklusjoner, men det kan jo tenkes at det er en svak positiv trend som har startet. Det må dog nevnes at studieadministrasjon og informasjon går ned fra 2015 til 2016 i KAMP. Utover disse er det en overvekt av «røde tall» når man sammenligner resultater i 2015 og 2016 for MAUT og de har en mindre nedgang flertallet av faktorene, men resultatene er fortsatt gjennomgående gode. MAUT scorer godt over institusjonen på internasjonalisering, men gjennomgående dårligere enn institusjonen på digitalisering. Det rapporteres også om lavere grad av tid brukt på læringsaktiviteter organisert av institusjonen hos MAUT-studentene i forhold til institusjonsgjennomsnittet. Dette er imidlertid naturlig da det er lagt opp til stor grad av egenarbeid i mastergradsstudiet i utøving. Også hos KAMP er det en overvekt av røde tall når man sammenligner resultater fra 2015 og Både motivasjon og karaktermål går ned, mens tid brukt på egenstudier har en svak oppgang. Igjen er det viktig å presisere at resultatene fortsatt er gjennomgående gode. KAMPstudentene scorer gjennomgående høyere på digitalisering enn resten av institusjonen, selv om også de ligger bak landsgjennomsnittet. Kandidatstudiet i utøving klassisk (KAUTKL) scorer over institusjonsgjennomsnittet og det nasjonale gjennomsnittet på nesten alle faktorer, men har lavere karaktermål enn både institusjons- og landsgjennomsnitt selv om de ligger over snittet på institusjon og nasjonalt i egenstudier. De scorer under både institusjons- og landsgjennomsnitt på alle faktorer innen digitalisering. Mastergradsstudiet i musikkterapi (MAMT) scorer over, eller likt med, både institusjonens gjennomsnitt og det nasjonale gjennomsnittet på alle faktorer med unntak av medvirkning hvor 8

149 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Studiebarometeret rapport Årsrapport utdanningskvalitet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet de scorer litt under institusjonsgjennomsnittet, og tilfredshet med lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid (3,2). MAMT scorer gjennomgående ganske positivt, med unntak av internasjonalisering, medvirkning og lokaler, utstyr og hjelpemidler. MAMT er et rent norskspråklig studieprogram, noe som rimeligvis influerer spørsmålet om engelsk som undervisningsspråk, om internasjonale studenter beriker studiemiljøet og om man ofte deltar på faglige aktiviteter med internasjonale studenter. MAMT-studentene oppgir at de bruker mindre tid på egenstudier enn andre studenter ved NMH, men de bruker med tid på læringsaktiviteter organisert av institusjonen. Til slutt i spørreundersøkelsen får studentene mulighet til å komme med generelle kommentarer til sitt studieprogram. Nedenfor er de kommentarene som har kommet inn fra våre studenter gjengitt. Kommentarene er gjennomgått og redigert ved behov for å sikre anonymitet. Det er viktig å huske på at én kommentar kun er én persons mening. Fritekstkommentarer: Avdelingene må kommunisere bedre sammen, og dette gjelder især kortvarige fag og prosjektuker. For eksempel, så må instrumentseksjonene kommunisere med pedagogikkseksjonen. Flere medstudenter har opplevd å få to obligatoriske fag de trenger til eksamen lagt på samme dag, samme uke eller samme sted i timeplanen. Dette er et tydelig tegn på manglende kommunikasjon mellom seksjonene. Når studenten får ansvaret for å rydde opp og avtale egen avtaler, fraskriver seksjonene seg ansvaret, og dette mener jeg er svært alvorlig. Det skal ikke være sånn, og det finnes enkle løsninger for det. Man kan lage en plan over alle prosjektene som skal gjøres, altså en fellesplan. Der ser man fiolinistenes prosjekt, når og hvor det er. Deretter kan man se hvilke studenter som kan være med på hva. En fellesplan er ikke mye jobb sammenliknet med rotet man må rydde opp ved samtlige anledninger. - Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Planlegging, organisering og det å få informasjonen ut til studenter kan bli bedre. - Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Flere øvingsrom. - Kandidatstudiet i utøving klassisk Ha underveisvurderinger av både student, lærer og fokus i faget. Det kan hjelpe på å gi faget en større relevans i forhold til hva hver enkelt student og gruppe trenger. -Kandidatstudiet i utøving - klassisk Jeg er i grunnen veldig fornøyd! Men jeg synes vi bruker for mange timer på faget oppføringspraksis. Det er viktig men veldig kjedelig undervisning. Burde heller spilt for å lære. -Kandidatstudiet i utøving klassisk Gjerne mer internasjonal utveksling. - Mastergradsstudiet i komposisjon Tilgang på metodikkrom til studentprosjekter uten lærer. -Mastergradsstudiet i musikkterapi Emnet terapeutisk improvisasjon er et lite tilfredsstillende fag, både pga undervisning og faglig innhold. - Mastergradsstudiet i musikkterapi At vi får mulighet til å booke flere enn ett øvingsrom. Studiet krever at vi spiller mye på fritiden da det ikke er så mye fokus på instrumentet vårt i undervisningen. Derfor er det rart at vi bare har tilgang til ett bandrom. -Mastergradsstudiet i musikkterapi Jeg mener at studiet burde vært mer rettet på oss som utøvere og hvilke ferdigheter vi trenger å tilegne oss før vi går ut i arbeidslivet. Det hadde vært veldig bra om de på masterstudiet hadde lagt like mye vekt på instrumentenes forskjeller og lagt ut undervisningen deretter. 9

150 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Studiebarometeret rapport Årsrapport utdanningskvalitet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Vokalseksjonen har for eksempel alt for få fag som gir oss erfaringene vi trenger før arbeidslivet. - Mastergradsstudiet i utøving 10

151 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Studiebarometeret rapport Årsrapport utdanningskvalitet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Vedlegg 1: Gjennomsnittsscore for de ulike faktorene: Gjennomsnittscore på alle spørsmål samt indekser for alle respondenter og for alle studieprogram. Den kolonnen som er blå (MAKP) har for få respondenter til at NOKUT lage r tabeller og egne tall til de. NOKUTs terskelverdier for å publisere data er at studieprogrammet har flere enn 9 svarende og mer enn 19,5 % svar, eller at studieprogrammet har mellom 6 og 9 svarende og mer enn 49,5 % svar. For å sende rådata til institusjonene har de derimot satt en grense på fem respondenter. De gjennomsnittene som er under 3,5 er markert med gult for å synliggjøre særlige forbedringsområder for NMH. Noen gjennomsnitt under 3,5 er likevel ikke nødvendigvis problematisk og disse har ikke blitt markert med gult. Kolonnen til høyre viser gjennomsnittstallene for alle kunstutdanninger nasjonalt og er en god indikator på hvordan vi ligger an sammenlignet med lignende institusjoner/studieprogram. Spørsmål Gj.snitt KAMP Gj.snitt KAUTKL Gj.snitt MAKP Gj.snitt MAMT Gj.snitt MAUT Gj.snitt NMH Gj.snitt KUNST Undervisning og veiledning 8 resp. 20 resp. 5 resp. 10 resp. 16 resp. 73 resp. Hvor tilfreds er du med (1-5): Faglige ansattes evne til å gjøre 3,8 4,2 4,6 4,3 3,9 4,1 4,0 undervisningen engasjerende Faglige ansattes evne til å gjøre 3,5 4,2 4,6 4,5 4,0 4,1 3,9 vanskelig stoff forståelig Hvordan undervisningen dekker 3,8 4,3 2,2 4,2 3,7 4,0 3,9 studieprogrammets lærestoff (pensum) Antall tilbakemeldinger du har 3,4 3,9 3,8 3,1 3,1 3,6 3,6 fått fra faglig ansatte på ditt arbeid De faglig ansattes evne til å gi 4,0 4,2 4,4 3,8 3,5 3,9 3,9 konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt Den faglige veiledningen 4,0 4,4 3,8 4,2 3,3 4,0 3,8 Indeks undervisning og veiledning 3,7 4,2 4,0 4,0 3,6 4,0 3,8 11

152 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Studiebarometeret rapport Årsrapport utdanningskvalitet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Spørsmål Studie og læringsmiljø Hvor tilfreds er du med (1-5): Det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt KAMP KAUTKL MAKP MAMT MAUT Gj.snitt Gj.snitt NMH KUNST 4,5 4,5 4,3 4,7 4,0 4,3 4,2 Det faglige miljøet blant 4,4 4,4 3,8 4,5 3,9 4,2 4,0 studentene på studieprogrammet Miljøet mellom studentene og de 4,3 4,3 4,5 4,5 4,2 4,3 4,0 faglig ansatte på studieprogrammet Lokaler for undervisning og øvrig 3,9 4,3 4,5 3,2 3,9 4,0 3,6 studiearbeid Utstyr og hjelpemidler i 4,0 4,6 4,3 3,8 4,1 4,2 3,6 undervisningen Bibliotek og bibliotekstjenester 4,6 5,0 5,0 4,4 4,3 4,7 4,2 IKT-tjenester (f.eks 4,0 3,6 4,0 3,7 3,9 3,8 3,6 læringsplattformer, programvare, pc-tilgang) Studieadministrasjon og 2,9 3,3 4,3 3,6 3,3 3,4 3,4 informasjon Indeks studie- og læringsmiljø 4,1 4,2 4,3 4,1 3,9 4,1 3,8 Spørsmål Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt KAMP KAUTKL MAKP MAMT MAUT NMH KUNST Medvirkning Hvor tilfreds er du med (1-5): Studentenes mulighet for å 3,6 3,6 3,3 3,3 3,4 3,5 3,5 påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet Hvordan kritikk og synspunkter 3,5 3,9 3,5 2,9 3,2 3,5 3,3 fra studentene blir fulgt opp Det lokale studentdemokratiet 4,4 4,4 3,3 3,6 3,5 3,9* 3,8 Indeks medvirkning 3,9 3,9 3,3 3,3 3,3 3,6 3,5 * Mange respondenter svarer «vet ikke» på spørsmålet. 12

153 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Studiebarometeret rapport Årsrapport utdanningskvalitet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Spørsmål Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt KAMP KAUTKL MAKP MAMT MAUT NMH KUNST Studieprogrammets evne til å inspirere I hvilken grad mener du at studieprogrammet (1-5): Er stimulerende 4,1 4,7 4,5 4,4 3,7 4,3 4,2 Er faglig utfordrende 4,3 4,7 4,0 4,6 4,0 4,4 4,3 Bidrar til min motivasjon for studieinnsats Består av emner som henger godt sammen (ikke en del av indeksen) Indeks studieprogrammets evne til å inspirere 4,0 4,2 3,8 4,2 3,7 4,0 3,9 4,1 3,9 3,3 4,0 3,2 3,7 3,9 4,1 4,5 4,1 4,4 3,8 4,2 4,1 Spørsmål Gj.snitt KAMP Gj.snitt KAUTKL Gj.snitt MAKP Gj.snitt MAMT Gj.snitt MAUT Gj.snitt NMH Gj.snitt KUNST Praksis Hvor tilfreds er du med (1-5): Hvordan høyskolen forberedte 3,6 4,2 3,9 4,0 deg på praksisopplæringen Kommunikasjonen mellom 3,4 3,4 3,4 3,3 praksissted og høyskole Tilbakemeldingene underveis i 4,3 4,2 4,2 4,0 praksis De faglige utfordringene i 4,3 4,3 4,3 4,2 praksisopplæringen Teoriopplæringens relevans for 3,5 3,8 3,6 3,8 praksisutøvelsen Hvordan erfaring fra praksis 4,4 4,7 4,5 4,1 brukes som grunnlag for diskusjon/refleksjon i undervisningen Praksisopplæringen generelt 4,3 4,4 4,4 4,3 Indeks praksis 3,9 4,2 4,1 3,9 13

154 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Studiebarometeret rapport Årsrapport utdanningskvalitet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Spørsmål Gj.snitt KAMP Gj.snitt KAUTKL Gj.snitt MAKP Gj.snitt MAMT Gj.snitt MAUT Gj.snitt NMH Gj.snitt KUNST Relevans for arbeidslivet I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på (1-5): Er relevant for aktuelle 4,4 4,7 4,8 4,4 4,0 4,4 4,3 yrkesområder Gir gode jobbmuligheter 4,1 3,4 3,3 3,8 3,1 3,5 3,5 Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet Har godt samarbeid med arbeidslivet Indeks relevans for arbeidslivet 4,4 4,7 4,3 4,6 3,8 4,3 4,2 3,4 3,8 3,0 3,7 3,1 3,4 3,4 4,1 4,1 3,9 4,1 3,5 3,9 3,9 Spørsmål Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt KAMP KAUTKL MAKP MAMT MAUT NMH KUNST Eksamens- og vurderingsformer I hvilken grad mener du at eksamens- og vurderingsformer hittil i studieprogrammet ditt (1-5): Handlet om sentrale deler av 3,6 4,2 4,7 4,4 4,0 4,2* 4,1 lærestoffet (pensum) Krevde forståelse og 4,4 4,1 5,0 4,7 3,4 4,1* 4,3 resonnement Oppfordret til refleksjon og 4,4 4,2 5,0 4,7 3,7 4,2* 4,2 kritisk tenkning Krevde at du tenkte kreativt/nytt 3,9 3,4 4,3 3,8 3,6 3,7 4,2 Oppfordret til å bruke kunnskap 3,3 3,4 4,0 4,1 3,2 3,6 4,0 fra flere emner for å løse oppgaver Indeks eksamens- og 3,9 3,9 4,7 4,3 3,6 4,0 4,2 vurderingsformer * Mange respondenter svarer «vet ikke» på spørsmålet. 14

155 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Studiebarometeret rapport Årsrapport utdanningskvalitet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Spørsmål Gj.snitt KAMP Gj.snitt KAUTKL Gj.snitt MAKP Gj.snitt MAMT Gj.snitt MAUT Gj.snitt NMH Gj.snitt KUNST Eget læringsutbytte Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder (1-5): Teoretisk kunnskap 3,6 3,6 4,8 4,3 3,5 3,8 3,6 Kunnskap om vitenskapelig 3,0 2,8 4,3 4,4 2,6 3,3* 3,2 arbeidsmetode og forskning Egen erfaring med forsknings- og 2,6 2,9 4,3 4,0 3,1 3,3* 3,4 utviklingsarbeid Yrkes- og fagspesifikke 3,6 4,3 4,3 4,0 4,0 4,1* 3,7 ferdigheter Evne til refleksjon og kritisk 4,1 4,0 4,3 4,5 4,0 4,1 4,1 tenking Samarbeidsevne 4,0 4,0 3,8 4,7 4,0 4,1 4,1 Muntlig kommunikasjonsevne 4,4 3,8 3,5 4,4 3,9 4,0 4,0 Skriftlig kommunikasjonsevne 3,5 3,1 4,7 3,9 2,7 3,4* 3,7 Evne til å tenke nytt 4,0 4,0 4,0 3,9 3,6 3,9* 4,1 Evne til å arbeide selvstendig 4,5 4,5 4,8 4,2 4,3 4,4 4,3 Indeks eget læringsutbytte 3,9 3,7 4,1 4,2 3,7 3,8 3,9 Spørsmål Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt KAMP KAUTKL MAKP MAMT MAUT NMH KUNST Masteroppgave 4,3 3,7 3,2 3,5 3,5 I hvilken grad er du metodisk godt forberedt til arbeidet med masteroppgave (1-5)? * Mange respondenter svarer «vet ikke» på spørsmålet. 15

156 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Studiebarometeret rapport Årsrapport utdanningskvalitet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Spørsmål Mål til karakter Hvilket mål har du til dine karakterer (1=kun å stå, 5=godt over gjennomsnittet)? Det er krevende å nå karaktermålene mine (1=lite, 5=i stor grad) Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt KAMP KAUTKL MAKP MAMT MAUT NMH Gj.snitt KUNST 3,5 3,8 4,3 4,1 4,2 3,9** 4,2 3,9 3,5 4,3 4,5 4,0 3,9** 3,9 Spørsmål Gj.snitt KAMP Gj.snitt KAUTKL Gj.snitt MAKP Gj.snitt MAMT Gj.snitt MAUT Gj.snitt NMH Gj.snitt KUNST Eget engasjement I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene (1-5): Jeg er motivert for studieinnsats 3,9 4,4 5,0 4,3 4,0 4,2 4,2 Jeg benytter med av de 3,6 3,8 4,5 4,3 3,5 3,9 3,9 organiserte læringsaktivitetene som tilbys Jeg møter godt forberedt til 3,8 3,9 4,5 4,0 4,1 3,9 3,9 undervisningen Jeg opplever at studieinnsatsen 3,8 4,0 4,8 4,1 4,3 4,0 4,1 min er høy Indeks eget engasjement 4,0 4,0 ** Kun gjennomsnitt av de studieprogrammene som er med i oversikten. 16

157 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Studiebarometeret rapport Årsrapport utdanningskvalitet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Spørsmål Overordnet tilfredshet I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene (1-5): Jeg går på det studieprogrammet jeg helst vil gå på Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt KAMP KAUTKL MAKP MAMT MAUT NMH Gj.snitt KUNST 4,6 4,8 5,0 4,8 4,6 4,8 4,6 4,6 4,7 4,0 4,6 4,1 4,4 4,2 Spørsmål Gj.snitt KAMP Gj.snitt KAUTKL Gj.snitt MAKP Gj.snitt MAMT Gj.snitt MAUT Gj.snitt NMH Gj.snitt KUNST Forventninger I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene (1-5): Jeg opplever at de faglig ansatte 3,8 4,6 3,8 3,9 3,7 4,0 3,9 stiller klare forventninger til meg som student De faglig ansatte forventer at jeg 4,1 4,7 3,0 4,4 3,8 4,2 4,0 stiller forberedt til organiserte læringsaktiviteter De faglig ansatte forventer at jeg 4,0 4,5 4,3 4,7 3,6 4,1 4,1 deltar aktivt i organiserte læringsaktiviteter De faglig ansatte har høye faglige 4,1 4,7 4,0 4,3 3,9 4,3* 4,0 ambisjoner på vegne av meg som student Indeks forventninger 4,0 4,6 3,7 4,3 3,8 4,1 4,0 * Mange respondenter svarer «vet ikke» på spørsmålet. 17

158 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Studiebarometeret rapport Årsrapport utdanningskvalitet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Spørsmål Gj.snitt KAMP Gj.snitt KAUTKL Gj.snitt MAKP Gj.snitt MAMT Gj.snitt MAUT Gj.snitt NMH Gj.snitt KUNST Internasjonalisering I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene (1-5): Engelsk (eller andre ikkeskandinaviske 2,4 3,1 4,0 2,2 4,1 3,2 3,1 språk) brukes ofte som undervisningsspråk Studieprogrammet har ofte hatt 2,6 3,1 5,0 1,6 3,9 3,1 3,1 utenlandske (gjeste)forelesere Pensum er hovedsakelig på 2,0 1,7 4,3 3,2 2,9 2,5 3,0 engelsk (eller andre ikkeskandinaviske språk) Internasjonale studenter beriker 3,4 4,0 3,8 1,1 4,5 3,7 3,2 det faglige miljøet på studieprogrammet Jeg deltar ofte på faglige 2,9 3,2 4,0 1,9 4,2 3,2 2,5 aktiviteter med internasjonale studenter Jeg er godt informert om 3,0 3,3 3,3 1,6 3,7 3,1 2,8 mulighetene til utveksling i utlandet Indikator internasjonalisering 3,1 3,0 18

159 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Studiebarometeret rapport Årsrapport utdanningskvalitet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Spørsmål Gj.snitt KAMP Gj.snitt KAUTKL Gj.snitt MAKP Gj.snitt MAMT Gj.snitt MAUT Gj.snitt NMH Gj.snitt KUNST Undervisnings- og arbeidsformer I hvilken grad brukes disse undervisnings- og arbeidsformene i studieprogrammet ditt (0=brukes ikke, 5=i stor grad): Forelesning 4,1 3,6 4,5 4,6 2,7 3,6 3,7 Seminar 1,9 1,8 4,5 3,7 2,8 2,6 2,0 Gruppe uten lærer 1,8 2,0 1,0 1,8 2,7 1,9 2,6 Skriftlig arbeid til innlevering 3,3 2,8 2,8 3,5 2,3 2,8 3,0 Prosjektarbeid 3,6 3,0 5,0 3,4 4,1 3,4 4,0 Feltarbeid/egen datainnhenting 2,6 1,1 1,7 3,7 2,8 2,3 2,6 Laboratorieøving 1,0 0,2 0,0 0,1 1,1 0,6 0,8 Annen praktisk øving 4,1 4,5 4,0 3,6 4,5 4,1 3,5 Case 1,6 0,3 0,0 3,4 0,4 1,3 1,6 Simulering/rollespill 2,6 1,7 0,0 4,4 1,9 2,1 1,4 Praksisperioder 3,9 1,3 0,0 4,2 1,9 2,2 1,3 Digitale arbeidsformer 3,4 1,5 3,5 2,3 0,9 1,9 3,1 Spørsmål Gj.snitt KAMP Gj.snitt KAUTKL Gj.snitt MAKP Gj.snitt MAMT Gj.snitt MAUT Gj.snitt NMH Gj.snitt KUNST Undervisnings- og arbeidsformer I Hvilken grad bidrar disse undervisnings- og arbeidsformene til din læring (1-5): Forelesning 3,9 3,5 4,8 4,4 2,9 3,7 3,9 Seminar 3,2 2,7 4,8 4,6 3,5 3,6 3,5 Gruppe uten lærer 3,0 3,3 3,0 3,3 3,0 3,2 3,5 Skriftlig arbeid til innlevering 3,1 3,2 3,5 3,5 2,8 3,3 3,5 19

160 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Studiebarometeret rapport Årsrapport utdanningskvalitet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Prosjektarbeid 4,0 3,9 5,0 4,0 4,1 4,1* 4,3 Feltarbeid/egen datainnhenting 3,0 2,6* 2,3 4,7 3,4 3,4* 3,8 Laboratorieøving 4,0* 1,0* * 3,0* 2,4 2,6* 3,3 Annen praktisk øving 4,0 4,6 4,3 4,6 4,8 4,4* 4,3 Case 4,0* 1,7 * 3,4 3,3 3,2* 3,4 Simulering/rollespill 3,9 2,9 * 4,1 3,3 3,5* 3,3 Praksisperioder 4,4 4,4 * 4,9 4,3 4,4 4,0 Digitale arbeidsformer 3,7 2,6 4,7 3,5 2,7 3,2* 3,7 Spørsmål Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt KAMP KAUTKL MAKP MAMT MAUT NMH KUNST Bruk av digitale verktøy/medier I hvilken grad er du enig i følgende påstander om bruk av digitale verktøy/medier (1-5): De er viktige hjelpemidler i min 3,8 2,7 4,0 3,6 2,5 3,3 4,1 studiehverdag De gjør det lettere for meg å 3,9 3,1 3,5 3,8 2,5 3,4 4,0 samarbeide med andre studenter De gir meg frihet til å studere når 4,0 2,4 3,8 3,5 2,8 3,2 3,9 jeg vil og hvor jeg vil De åpner for nye måter å lære 3,6 2,4 3,8 3,2 2,6 3,1 3,7 pensum på De motiverer meg og øker 3,0 2,2 3,8 3,0 2,1 2,7 3,3 arbeidsinnsatsen min De bidrar til at jeg jobber mer 3,1 2,3 3,0 3,0 2,1 2,7 3,3 strukturert med fagene De bidrar til at jeg jobber mer 3,1 1,8 3,3 2,9 2,3 2,6 3,4 kreativt med fagene De øker kvaliteten på 3,3 2,4 3,3 3,0 2,4 2,8 3,7 utdanningen min Indeks digitalitet 3,5 2,5 3,5 3,3 2,4 2,8** 3,7 * Mange respondenter svarer «vet ikke» på spørsmålet. ** Kun gjennomsnitt av de studieprogrammene som er med i oversikten. 20

161 76/17 Kvalitetssystemet - Studiebarometeret / Kvalitetssystemet - Studiebarometeret 2016 : Studiebarometeret rapport Årsrapport utdanningskvalitet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Spørsmål Gj.snitt KAMP Gj.snitt KAUTKL Gj.snitt MAKP Gj.snitt MAMT Gj.snitt MAUT Gj.snitt NMH Gj.snitt KUNST Tidsbruk på faglige aktiviteter Hvor mange timer per uke bruker du på: Læringsaktiviteter organisert 16,9 13,7 4,3 18,3 5,5 11,9 19,1 av institusjonen Egenstudier 18,6 32,6 36,0 20,5 37,9 30,3 23,6 Betalt arbeid Hvor mange timer i uken bruker du på: Betalt arbeid 3,4 3,4 5,5 8,8 10,1 6,5 5,1 Total faglig tidsbruk (heltid) 35,5 46,3 40,3 38,8 43,4 42,2 42,7 21

162 77/17 Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/ / Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/2017 : Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/2017 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 77/17 Arkivref.: 17/ Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/2017 Kontinuerlig evaluering av læringsprosessen inngår i System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole, punkt 2.6. Denne evalueringen er ment som et supplement til spørreskjemabasert evaluering av program, emner og undervisnin g. Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser skal sikre arbeid med utvikling av undervisningskompetanse i seksjonene samt en kontinuerlig dialog om undervisning mellom lærere og studenter. Samtlige fagseksjonsledere rapporterte skriftlig om arbeidet som har blitt gjort i seksjonene til kvalitetskoordinator, men det er stor variasjon i hvor omfattende rapportene er. Dette har trolig sammenheng med flere ting. Avslutningen av studieåret, når denne rapporteringen skal gjennomføres, en hektisk tid for fagseksjonslederne som skal planlegge neste studieår og lage arbeidsplaner for lærerne i seksjonen. Men det har også trolig sammenheng med at det hersker en viss usikkerhet rundt hva rapporteringen skal omfatte. Det er også store forskjeller mellom de ulike fagseksjonene når det gjelder hvor strukturert og formalisert arbeidet med utvikling av undervisningskompetanse er. I forbindelse med revidering av kvalitetssystemet høsten 2017 bør det sees spesielt på dette punktet, og utvikles en guide eller håndbok for fagseksjonsledere som kan lette arbeidet og være et verktøy for fagseksjonslederne når man skal planlegge året, samt når man skal følge opp planlagte aktiviteter og rapportere om arbeidet. Fagseksjonslederne rapporterer om at de fleste lærerne gir studentene anledning til å evaluere læringsprosessen i emnet, og flere rapporterer om at det er en positiv utvikling blant lærerne når det gjelder å se nytten i, og viktigheten av, slik evaluering. Evaluering av studieprogram våren 2017 viste at studentene i varierende grad opplevde at lærerne ga de mulighet til å evaluere undervisningen, men at de opplevde at studentenes tilbakemeldinger ble tatt på alvor og at tilbakemeldingene førte til endringer. Dette kan tyde på at studenter og lærere tidvis har ulik oppfatning om hva som regnes som evaluering av undervisning, men at de fleste er flinke til å fange opp studentenes tilbakemeldinger og gjennomfører endringer på bakgrunn av de. Alle fagseksjonslederne, med unntak av én, har gjennomført utviklingssamtaler med sine ansatte hvor kontinuerlig evaluering av læringsprosessen har vært tema. Fagseksjonslærer for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi har ikke gjennomført utviklingssamtaler, i påvente av å få avklaring på hvorvidt vedkommende skulle fortsette i lederstillingen. Fagseksjonslederne rapporterer stort sett om åpne fagmiljø i seksjonene, hvor det er enkelt å snakke om utfordringer og erfaringer med undervisning. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Tuva Aune Wettland NO-0302 OSLO nmh.no E: tuva.a.wettland@nmh.no T:

163 77/17 Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/ / Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/2017 : Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/2017 Arbeidet med videreutvikling av undervisningskompetanse er stort sett godt i varetatt i fagseksjonene. Fagseksjonsleder for strykere og harpe opplever imidlertid litt utfordringer med å få med seg noen av lærerne i dette arbeidet, og det er vanskelig å få på plass konkrete tiltak for videreutvikling av undervisningskompetanse. Noen av lærerne i seksjonen skal studieåret 2017/2018 delta på et prosjekt i regi av seksjon for blåsere og slagverk, og det bør vurderes om denne seksjonen kan inngå samarbeid med flere seksjoner for å få i ga ng et mer strukturert arbeid med videreutvikling av undervisningskompetanse. Forslag til tiltak: Viserektor for utdanning og studiesjefen inviterer fagseksjonslederne til en samling hvor tema er kontinuerlig evaluering av læringsprosessen, med fokus på bruken av kvalitetssystemet, erfaringsutveksling og muligheter for samarbeid. Ved revidering av kvalitetssystemet høsten 2017 utvikles en guide eller håndbok for fagseksjonsledere som kan lette arbeidet, og være et verktøy for fagseksjonslederne når man skal planlegge året, samt når man skal følge opp planlagte aktiviteter og rapportere om arbeidet. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/2017 og slutter seg til anbefalingene og de foreslåtte tiltakene i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Tuva Aune Wettland Rådgiver Vedlegg: KONTINUERLIG EVALUERING AV LÆRINGSPROSESSER

164 77/17 Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/ / Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/2017 : KONTINUERLIG EVALUERING AV LÆRINGSPROSESSER KONTINUERLIG EVALUERING AV LÆRINGSPROSESSER Rapport med utgangspunkt i fagseksjonslederes innrapportering System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Tuva Aune Wettland, kvalitetskoordinator Rapport: 7 (2017)

165 77/17 Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/ / Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/2017 : KONTINUERLIG EVALUERING AV LÆRINGSPROSESSER Innhold Sammendrag og vurdering Innledning Rapport om arbeidet med kontinuerlig evaluering av læringsprosesser... 5 A. Alle lærere skal jevnlig gi sine studenter anledning til å evaluere læringsprosessen i emnet B. Nye lærere og studenter mottar håndboken «studentevaluering av undervisning» C. Fagseksjonsledere gjennomfører utviklingssamtaler med sine ansatte der kontinuerlig evaluering av læringsprosessen har en sentral plass D/E. Fagseksjonsledere rapporterer om arbeidet med videreutvikling av undervisningskompetanse i seksjonen og gjennomfører et selvvalgt tiltak med fokus på utvikling av undervisningskompetansen hos sine lærere

166 77/17 Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/ / Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/2017 : KONTINUERLIG EVALUERING AV LÆRINGSPROSESSER Sammendrag og vurdering Kontinuerlig evaluering av læringsprosessen inngår i System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole, punkt 2.6. Denne evalueringen er ment som et supplement til spørreskjemabasert evaluering av program, emner og undervisning. Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser skal sikre arbeid med utvikling av undervisningskompetanse i seksjonene samt en kontinuerlig dialog om undervisning mellom lærere og studenter. Arbeidet med kontinuerlig evaluering av læringsprosesser kvalitetssikres gjennom 5 tiltak: A. Alle lærere skal jevnlig gi sine studenter anledning til å evaluere læringsprosessen i emnet. B. Nye lærere og studenter mottar håndboken «studentevaluering av undervisning». C. Fagseksjonsledere gjennomfører utviklingssamtaler med sine ansatte der kontinuerlig evaluering av læringsprosessen har en sentral plass. D. Fagseksjonsledere rapporterer om arbeidet med videreutvikling av undervisningskompetanse i seksjonen. E. Fagseksjoner gjennomfører hvert år et selvvalgt tiltak med fokus på utvikling av undervisningskompetansen hos sine lærere. Samtlige fagseksjonsledere rapporterte skriftlig om arbeidet som har blitt gjort i seksjonene, men det er stor variasjon i hvor omfattende rapportene er. Dette har trolig sammenheng med flere ting. Avslutningen av studieåret, når denne rapporteringen skal gjennomføres, en hektisk tid for fagseksjonslederne som skal planlegge neste studieår og lage arbeidsplaner for lærerne i seksjonen. Men det har også trolig sammenheng med at det hersker en viss usikkerhet rundt hva rapporteringen skal omfatte. Det er også store forskjeller mellom de ulike fagseksjonene når det gjelder hvor strukturert og formalisert arbeidet med utvikling av undervisningskompetanse er. I forbindelse med revidering av kvalitetssystemet høsten 2017 bør det sees spesielt på dette punktet, og utvikles en guide eller håndbok for fagseksjonsledere som kan lette arbeidet og være et verktøy for fagseksjonslederne når man skal planlegge året, samt når man skal følge opp planlagte aktiviteter og rapportere om arbeidet. Fagseksjonslederne rapporterer om at de fleste lærerne gir studentene anledning til å evaluere læringsprosessen i emnet, og flere rapporterer om at det er en positiv utvikling blant lærerne når det gjelder å se nytten i, og viktigheten av, slik evaluering. Evaluering av studieprogram våren 2017 viste at studentene i varierende grad opplevde at lærerne ga de mulighet til å evaluere undervisningen, men at de opplevde at studentenes tilbakemeldinger ble tatt på alvor og at tilbakemeldingene førte til endringer. Dette kan tyde på at studenter og lærere tidvis har ulik oppfatning om hva som regnes som evaluering av undervisning, men at de fleste er flinke til å fange opp studentenes tilbakemeldinger og gjennomfører endringer på bakgrunn av de. 3

167 77/17 Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/ / Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/2017 : KONTINUERLIG EVALUERING AV LÆRINGSPROSESSER Alle fagseksjonslederne, med unntak av én, har gjennomført utviklingssamtaler med sine ansatte hvor kontinuerlig evaluering av læringsprosessen har vært tema. Fagseksjonslærer for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi har ikke gjennomført utviklingssamtaler, i påvente av å få avklaring på hvorvidt vedkommende skulle fortsette i lederstillingen. Fagseksjonslederne rapporterer stort sett om åpne fagmiljø i seksjonene, hvor det er enkelt å snakke om utfordringer og erfaringer med undervisning. Arbeidet med videreutvikling av undervisningskompetanse er stort sett godt i varetatt i fagseksjonene. Fagseksjonsleder for strykere og harpe opplever imidlertid litt utfordringer med å få med seg noen av lærerne i dette arbeidet, og det er vanskelig å få på plass konkrete tiltak for videreutvikling av undervisningskompetanse. Noen av lærerne i seksjonen skal studieåret 2017/2018 delta på et prosjekt i regi av seksjon for blåsere og slagverk, og det bør vurderes om denne seksjonen kan inngå samarbeid med flere seksjoner for å få i ga ng et mer strukturert arbeid med videreutvikling av undervisningskompetanse. 4

168 77/17 Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/ / Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/2017 : KONTINUERLIG EVALUERING AV LÆRINGSPROSESSER Innledning Kontinuerlig evaluering av læringsprosessen inngår i System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole punkt 2.6. Dette arbeidet skal sikres gjennom følgende 5 tiltak: A. Alle lærere skal jevnlig gi sine studenter anledning til å evaluere læringsprosessen i emnet. B. Nye lærere og studenter mottar håndboken «studentevaluering av undervisning». C. Fagseksjonsledere gjennomfører utviklingssamtaler med sine ansatte der kontinuerlig evaluering av læringsprosessen har en sentral plass. D. Fagseksjonsledere rapporterer om arbeidet med videreutvikling av undervisningskompetanse i seksjonen. E. Fagseksjoner gjennomfører hvert år et selvvalgt tiltak med fokus på utvikling av undervisningskompetansen hos sine lærere. Prosessen med kontinuerlig evaluering kommer i tillegg til andre periodiske evalueringer av studieprogram, emner og undervisning. NMH har også et eget nettbasert avvikssystem som er et supplement til dette arbeidet, kalt «meld fra». Her kan studentene melde inn små eller store saker de ønsker å varsle om. Tanken er at dette skal være et lavterskelalternativ til å ta opp ting muntlig med lærer eller studiekontakt, men hittil har kun saker av praktisk art kommet inn gjennom dette avvikssystemet. Systemet ble opprettet i august 2016, og er ennå relativt nytt. Det er mulig det vil bli brukt i større grad etter hvert som flere studenter blir kjent med systemet. Aktivitet i avvikssystemet rapporteres til styret i kvalitetssystemets årsrapport. I det videre følger rapport om arbeidet med kontinuerlig evaluering av læringsprosesser for studieår 2016/2017 som beskrevet i de overnevnte punktene. 2. Rapport om arbeidet med kontinuerlig evaluering av læringsprosesser A. Alle lærere skal jevnlig gi sine studenter anledning til å evaluere læringsprosessen i emnet. Alle fagseksjonsledere rapporterer at de fleste lærerne er flinke til å gjennomføre evaluer ing av undervisning, og at det varierer om denne evalueringen foregår muntlig eller skriftlig. Fagseksjonsleder for dirigering, sang og kirkemusikk har hatt et særskilt fokus på studentevaluering av den individuelle hovedinstrumentundervisningen de siste fire årene, og rapporterer om en markant forbedring av holdningen til disse evalueringene fra lærerne. Fagseksjonsleder for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi rapporterer også at han har gjennomført gruppesamtaler med studenter i emner som har hatt nye lærere, uten lærer til stede. I seksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk har man i tillegg til de ordinære 5

169 77/17 Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/ / Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/2017 : KONTINUERLIG EVALUERING AV LÆRINGSPROSESSER evalueringene tatt opp læringsmiljøet, og hatt en overordnet diskusjon om studieprogrammene med alle studenter, på et avsluttende allmøte. Fagseksjonsleder for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon rapporterer også om at noen studenter i løpet av året har tatt direkte kontakt med han for å diskutere ulike problemstillinger knyttet til deres respektive lærere. I de fleste tilfeller har dette vært udramatiske samtaler, hvor studenten kun har hatt behov for å lufte sine tanker med en tredjepart, noen ganger med en oppfølgende samtale mellom fagseksjonsleder og den aktuelle læreren. I et par tilfeller har problemene vært såpass store at de har ført til lærerbytte. I slike tilfeller har seksjonsleder alltid en samtale med den berørte læreren, hvor man evaluerer og ser på mulighetene for å unngå at slike situasjoner skal oppstå igjen. Det oppleves som et sunnhetstegn at studentene føler seg såpass trygge at de tør å ta opp ting de er frustrert over eller lurer på. Seksjonsleder for musikkpedagogikk rapporterer at studentene jevnt over uttrykker at de er fornøyde med det faglige innholdet i de enkelte emnene, men at det er noen utfordringer som har blitt avdekket i løpet av året. Flere studenter opplever at det er en del faglig overlapp og faglig gjentagelser i emner hvor flere lærere underviser i det samme emnet og at det mangler en felles forståelse for, og samarbeid rundt, pensumlister og arbeidskrav blant lærerne. Det er også kommet fram at organisering av emner og praksis oppleves som komplisert og vanskelig å få oversikt over, og at oppfølging og informasjon har forbedringspotensial. Studentene mel der også om et ønske om å heve veilederkompetansen i ekstern praksis, og at det tas i bruk flere digitale læringsformer. B. Nye lærere og studenter mottar håndboken «studentevaluering av undervisning». Håndboken «studentevaluering av undervisning» blir rutinemessig inkludert i nytilsattmappen for nyansatte lærere og i velkomstnettet til nye studenter. Dette er gjennomført ved årets studiestart, og ved ansettelser av nye lærere. Noen fagseksjoner tar i bruk håndboken som et verktøy/utgangspunkt for temaet under medarbeidersamtaler, men det jobbes stadig med å få økt bevissthet rundt håndboken. C. Fagseksjonsledere gjennomfører utviklingssamtaler med sine ansatte der kontinuerlig evaluering av læringsprosessen har en sentral plass. Alle fagseksjonsledere har gjennomført utviklingssamtaler med sine ansatte, med unntak av fagseksjonsleder for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi. På grunn av usikkerhet om hvorvidt vedkommende skulle fortsette i lederrollen, ble det ikke gjennomført formelle medarbeidersamtaler, men seksjonslederen har tatt initiativ til mange samtaler med lærere i seksjonen hvor man har tatt opp tema som evaluering av undervisning, arbeidssituasjon, faglig oppdatering og andre elementer som normalt inngår i medarbeider-/utviklingssamtaler. Flere 6

170 77/17 Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/ / Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/2017 : KONTINUERLIG EVALUERING AV LÆRINGSPROSESSER av fagseksjonslederne rapporterer at det er utfordrende å få til medarbeidersamtaler med samtlige lærere, da noen av lærerne har små stillingsprosesser og primært har sitt virke andre steder enn på NMH. Dette fører til at noe av kommunikasjonen rundt evaluering foregår per epost med lærerne med de minste stillingsprosentene. Noen rapporterer også at de har utviklingssamtaler med ansatte som har en stillingsprosent på 50 % eller mer, mens samtalene med lærerne med mindre stillingsprosenter ofte blir mer uformelle og spontane. Kontinuerlig evaluering av læringsprosessen har vært i fokus i alle fagseksjonene de siste årene, og fagseksjonslederne rapporterer om økende forståelse for viktigheten av dette blant lærerstaben, og at holdningene til å gjennomføre studentevalueringene stadig blir bedre. Fagseksjonsleder for strykere og harpe opplever at det å adressere kontinuerlig evaluering i seksjonen både er enkelt og utfordrende. Hun opplever at det er enkelt fordi lærerne er veldig dyktige, men at nettopp dette også gjør at det kan være vanskelig å få aksept for at det finnes forbedringspotensialer hos alle. D/E. Fagseksjonsledere rapporterer om arbeidet med videreutvikling av undervisningskompetanse i seksjonen og gjennomfører et selvvalgt tiltak med fokus på utvikling av undervisningskompetansen hos sine lærere. Samtlige fagseksjonsledere har rapportert skriftlig om arbeidet med videreutvikling av undervisningskompetanse i seksjonen. Alle fagseksjonene har arbeidet, eller arbeider, med ulike tiltak og fokusområder for å videreutvikle undervisningskompetansen i seksjonene. Det er stor variasjon mellom fagseksjonene i hvor strukturert og formalisert dette arbeidet er. I forbindelse med revidering av kvalitetssystemet høsten 2017 bør det utvikles en guide elle r håndbok for fagseksjonsledere som kan lette arbeidet og være et verktøy for fagseksjonslederne når man skal planlegge året, samt når man skal følge opp planlagte aktiviteter. Fagseksjon for strykere og harpe har vurdert hvordan de kan bidra til å videreutvikle undervisningskompetansen i seksjonen. Fagseksjonsleder opplever det som utfordrende å få etablerte lærere, med lang erfaring, til å tenke nytt rundt undervisning, og at det ikke er alle som er like åpne for å gjennomføre formaliserte tiltak. Fagseksjonsleder har løst dette med å gå i dialog og komme med forslag til nye ideer som kan prøves ut, og opplever at de fleste har hatt en utvikling når det gjelder egen undervisningskompetanse i løpet av studieåret. Seksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi har hatt tre hovedtiltak når det gjelder utvikling av undervisningskompetansen i seksjonen. Fokus på lærersamarbeid: I flere av emnene seksjonen har ansvar for er det flere lærere som deler på ansvaret for undervisningen, og tilbakemeldinger fra studentene viser at det er en del utfordringer knyttet til at flere lærere har felles ansvar for ett emne. På bakgr unn av dette har seksjonen organisert lærerne i lærerteam som avholder jevnlige møter. I disse møtene har det 7

171 77/17 Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/ / Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/2017 : KONTINUERLIG EVALUERING AV LÆRINGSPROSESSER vært fokus på samarbeid rundt pensumlister, arbeidskrav, oppfølging av enkeltstudenter som har personlige eller faglige utfordringer, fordeling av ulike tema i emnet og informasjonsflyt mellom lærere og studenter. De to fagrådene i seksjonen også diskutert faglig innhold og profil, særlig i forbindelse med ny studieplan for PPU-studiet, innholdet i masterstudiet i musikkpedagogikk og utviklingen av et deltidsstudium i masterstudiet i musikkterapi. I emnet instrumentaldidaktikk er det for studieåret 2017/18 bestemt felles tematikk for alle instrumentvariantene knyttet til praksisen studentene skal ha i videregående- og kulturskole. Emnet er organisert i fire ulike gruppekonstellasjoner og det er 20 lærere involvert. Den nye måten å tenke innhold på vil forhåpentligvis føre til en større sammenheng innad i emnet, at studentene ser en bedre sammenheng mellom undervisningene på NMH og prak sisen eksternt og føre til at lærerne er mer samkjørte. I lærermøter i løpet av studieåret vil lærergruppen på 20 også arbeide for å få en felles forståelse av arbeidskrav og arbeid med studentenes tekster til eksamensmappen. Videreutvikling av praksis: Seksjonen har også et hovedtiltak knyttet til praksis i PPU-studiet, kandidatstudiet i musikkpedagogikk, masterstudiet i musikkterapi og årsstudiet i musikk og helse. Det arbeides med å videreutvikle tilbudet om egenpraksis for masterstudenter i musikkterapi, for å utvikle profesjonskompetansen samt å ha en arena for FoU-arbeid hvor studentene kan innhente empiri til masteroppgaven. Det vil også på PPU studiet fra høsten 2017 bli prøvd ut en slik modell for enkelte studenter som allerede har ansettelse i kulturskoler eller i ensembler. Dette er studenter med lang undervisningserfaring, og som gjennom praksis på egen arbeidsplass anvender metoder for aksjonslæring i tillegg til veiledet praksis. Det er vedtatt ny praksisordning i instrumental- og ensemblepraksis på PPU og KAMP for neste studieår. Det innebærer at all praksis skal være ekstern, i kulturskole og vgs. I den forbindelse må det arbeides tett med å utvikle praksissamarbeid mellom praksissted og lærere på NMH. Dette innebærer at flere aktører samarbeider om studentenes praksis, noe som forhåpentligvis vil føre til at studentene opplever sammenheng mellom undervisning på NMH og praksis eksternt. Fra november 2017 vil NMH tilby veilederutdanning til eksterne praksisveiledere. Dette vil bidra til en kvalitetsheving av praksisopplæringen for studentene, og skape samarbeid mellom praksissteder og NMH. Praksiskoordinatorene vil også gjennomføre et FoU-prosjekt knyttet til ekstern praksis. Tanken er at prosjektet skal bidra til økt kunnskap om praksisutdanninge n, og føre til økt kvalitet i praksis. Økt bruk av digital kommunikasjon, læring og undervisning: Det siste hovedtiltaket er knyttet til bruk av digitale lærings- og kommunikasjonsplattformer. Dette skal bidra til økt samarbeid mellom lærerne, bedre organisering av, og informasjon om, studiene, samt mer fleksibel undervisning og læring for studentene. Det legges opp til at alle lærere skal lære seg å bruke den nye læringsplattformen CANVAS slik at flere forelesninger kan flyttes fra undervisningstimer og over på digitale flater. Dette skapet muligheter for mer læringsaktivitet 8

172 77/17 Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/ / Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/2017 : KONTINUERLIG EVALUERING AV LÆRINGSPROSESSER utenfor campus, og større grad av samarbeid, både mellom lærere og studenter, studenter seg imellom og mellom lærerne. På den måten kan også diskusjoner, refleksjoner og fremlegg på e n større plass. Seksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon vedtok i 2016 å innføre en ordning med mulighet til å høre på kollegers undervisning og bruke dette som et tiltak for å utvikle undervisningskompetansen i seksjonen. Til tross for bred enighet om tiltaket ble dette i liten grad gjennomført denne studieåret. Flere i seksjonen har hatt positiv erfaring med kollegaveiledning på pedagogisk basiskurs og det er en sakte framgang, men seksjonen rapporterer om at det fortsatt gjenstår en stor jobb for å få denne ordningen skikkelig innarbeidet som en naturlig del av kollegial samhandling. Pedagogiske diskusjoner pågår imidlertid kontinuerlig i seksjonen, både muntlig og over epost, og tilbakemeldingene fra studentene er jevnt over gode. Generelle kompetansehevende tiltak som lærerutveksling, og kurs- og konferansedeltakelse er gjennomført av store deler av seksjonen, og seksjonen har jevnlige gjestelærere på besøk til mesterklasser og foredrag. I tillegg gjennomfører seksjonen faglige aktiviteter som klaverdager, gitarkonferanse og akkordeontreff som har som formål å være kompetansehevende for faglig tilsatte. Seksjon for dirigering, sang og kirkemusikk har de siste fire årene hatt et spesielt fokus på studentevaluering av den individuelle hovedinstrumentundervisningen. Dette har ført til at man har gått fra en viss usikkerhet blant lærerne når det gjelder nytteverdien av individuell evaluering av undervisning, til at dette sees på, av de fleste lærerne, som et nyttig tiltak og et verktøy for å forbedre undervisningen. Dette oppleves av fagseksjonsleder som en markant forbedring. Seksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi har hatt to hovedtiltak; kollegaveiledningskurs og et pedagogisk tilbud til komposisjonslærene med fokus på individuell veiledningspedagogikk. Begge tiltakene ble imidlertid utsatt til kommende studieår på grunn av vanskeligheter med organisering og å finne et tidspunkt hvor flest mulig kunne delta. Seksjonen har flere prosjekter gående innenfor digitalisering av undervisning som blant annet har fokus på utvikling av undervisningskompetanse. Flere av disse prosjektene har gått midler fra CEMPE, NMHs senter for fremragende undervisning. I tillegg har lærerne i seksjonen deltatt på kurs med Liz Lerman. Seksjon for blåsere og slagverk har studieåret initiert og deltatt i flere tiltak med fokus på utvikling av undervisningskompetansen i lærerkollegiet. De tre største tiltakene har tematikk som omhandler «kropp og sjel». Dette er et område hvor seksjonsleder mener at hovedinstrumentlærere kan få verdifull kompetanse som gjør de bedre i stand til å ivareta studentene både fysisk og psykisk. I prosjektet Integrated practice har tre lærere samarbeidet lærer i Aleksanderteknikk i hovedinstrumentundervisningen. Formålet med prosjektet er å sette fokus på tilnærmingen til spesielle områder i undervisningen som pust, tunge og generell 9

173 77/17 Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/ / Kvalitetssystemet - Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016/2017 : KONTINUERLIG EVALUERING AV LÆRINGSPROSESSER muskelbruk, samt mental tilnærming til øvings- og formidlingssituasjonen. Prosjektet har fått stor interesse fra andre lærere, og i løpet av studieåret 2017/2018 vil prosjektet utvides til å omfatte 11 lærere, og inkludere lærere fra strykeseksjonen. Planen er å innlemme elementer av prosjektet som permanent kompetansehevingstiltak i hovedinstrumentundervisningen. En gruppe lærere har deltatt i et coachingprosjekt som har hatt fokus på økt bevissthet i den verbale tilnærmingen til undervisningssituasjonen, slik at studentene får større eierskap til sine utfordringer. Kollegaveiledning har vært sentralt i prosjektet. 5 av seksjonens lærere har deltatt i et timani-prosjekt, som har til hensikt å lære riktig muskelbruk når man spiller. Seksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk har ikke hatt noen særskilte tiltak for utvikling av undervisningskompetansen i regi av seksjonen i år, men flere av seksjonens lærere er involverte i flere ulike CEMPE-prosjekter som har som formål å få økt forståelse og ulike undervisningssituasjoner, samt å utvikle undervisningskompetansen. Tema som inngår i disse prosjektene er blant annet øving på tvers av sjangere, coaching og scenisk framtreden. Flere lærere i seksjonen har deltatt på videreutdanningskurset i høyskolepedagogikk, og to lærere har vært på utveksling gjennom Erasmus. Seksjonen har også vært representert på nettverkssamlinger i regi av RUM. 10

174 av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Fredrik Rasten - 17/ Forslag til studieplan for andre avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Fredrik Rasten : Forslag til studieplan for andre avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Fredrik Rasten SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 78/17 Arkivref.: 17/ Forslag til studieplan for andre avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Fredrik Rasten Fredrik Rasten begynte ved det frie kandidatstudiet i 2015 og starter nå på sitt tredje studieår. Han har et prosjekt der han i hovedsak jobber improvisatorisk på akustisk gitar. I første avdeling har han deltatt i undervisningsaktiviteter med improvisert musikk/jazzstudenter og i tillegg hatt samspill med andre studenter på det frie kandidatstudiet. I tillegg har han jobbet selvstendig med å utvikle sin egen stil/sjanger basert på denne musikken. Han har også jobbet noe med intonasjonsmusikk for gitar og ønsker å utforske dette videre, også gjennom med komponert samtidsmusikk. Det utformes toårige studieplaner for KAFR-studentene. Derfor er det nå utviklet forslag til studieplan for hans to siste år ved kandidatstudiet. Forslaget er utviklet av Morten Halle og Ivar Grydeland i samarbeid med seniorrådgiver Silje Marie Skeie. Studenten har også vært involvert i prosessen. I utarbeidelsen er det tatt utgangspunkt i studieplanen for første avdeling samt studieplanene for kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/jazz. Studenten ønsker for de siste to årene å få enda større muligheter til å jobbe selvstendig med å utvikle sitt prosjekt og sin stil. Det er derfor lagt opp til et relativt stort hovedemne. Det er en voksen student som vi antar vil være i stand til å kunne forvalte den selvstendigheten den foreslåtte emnetabellen legger opp til, på en god måte. Det er utarbeidet et forslag til emnetabell og emnebeskrivelse for hovedinstrumentemnet. Forslaget holder seg innenfor kostnadsrammene for kandidatstudiet i utøving. Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar forslaget til studieplan for andre avdeling av det frie kandidatstudiet for Fredrik Rasten. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Vedlegg: Silje Marie Øiestad Skeie seniorrådgiver Vedlegg 1 - emnetabell Rasten KAFR Vedlegg 2 - emnebeskrivelse_frho20_hovedinstrument_ii Vedlegg 3 - Emnebeskrivelse FRHO 1. avdeling Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: silje.o.skeie@nmh.no T:

175 78/17 Forslag til studieplan for andre avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Fredrik Rasten - 17/ Forslag til studieplan for andre avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Fredrik Rasten : Vedlegg 1 - emnetabell Rasten KAFR Vedlegg 1 - KAFR-Rasten, emnetabell pr Det Frie kandidatstudiet gitar/improvisasjon, startkull: 2015 (Fredrik Rasten) Emnestruktur Emnekode Emnets navn Studiepoeng Sp pr.år 1. år 2. år 3. år 4. år Utøvende emner 152,5 sp. FRHO10 Hovedinstrument I 77,5 37,5 40 FRHO20 Hovedinstrument II Støtteemner 42,5 sp. KPSTU10 Studio I 5 5 JZTEO10 Gehør, teori og arrangering I 7,5 7,5 JZTEO11 Gehør, teori og arrangering II EXMUS10 Musikkforståelse I EXMUS11 Musikkforståelse II 5 5 PROF20 Bransje, profesjon og identitet 5 5 Valgemner - sp. VALG10 Valgemner Sum:

176 til studieplan for andre avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Fredrik Rasten - 17/ Forslag til studieplan for andre avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Fredrik Rasten : Vedlegg 2 - emnebeskrivelse_frho20_hovedinstrument_ii FRHOxx Hovedinstrument II Versjon 20. august 2017 Studiepoeng 75 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Kort om emnet Utøvende emne Bachelor 3. og 4. studieår, over fire semester Eksamenskonsert Opptak til det frie kandidatstudiet Norsk KAFR Det frie kandidatstudiet Fagseksjon for improvisert musikk/jazz og folkemusikk Emnet gjennomføres i studiets fire siste semestre. Studenten skal arbeide med improvisasjon med hovedmål å utvikle en personlig stil og uttrykksform innen sitt felt. Studenten skal også arbeide med stilistisk beslektet notert musikk. Det vil bli lagt vekt på studier av notert musikk, just intonation og improvisasjon I emnets to siste semestre vil arbeid med prosjektensemble og den avsluttende eksamenskonserten stå helt sentralt. Emnet bygger på Hovedinstrument I. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: behersker improvisasjon som kunstnerisk uttrykksform i ulike fremføringssituasjoner viser instrumentalt overskudd har opparbeidet seg et omfattende repertoar fremstår stilsikker, kreativ og nyskapende, i solo- og samspill kan jobbe målrettet og selvstendig, alene og i samspill med andre kan samarbeide med musikere fra andre genre og stilarter kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske problemstillinger Innhold I arbeidet med emnet fokuseres det gjennomgående på studentens videreutvikling av en personlig stil og uttrykksform. Repertoaret settes sammen slik at det representerer flere aktuelle stilarter og blandingsformer av disse som kan benyttes i formidlingssituasjoner. Begrepet repertoar betyr i denne forbindelse gjennomgått repertoar, og defineres som musikalsk materiale systematisk gjennomgått i de rene hovedinstrumenttimene eller i andre undervisningstimer. Det stilles store krav til studenten når det gjelder utvikling av selvstendighet og vurderingsevne i tolkninger av musikk. Hoveddelen av emnet utgjøres av studentens arbeid med: Hovedinstrumentet: videreutvikling av instrumentale ferdigheter i notert og ikke notert musikk innstudering av repertoar som normalt er nytt for studenten øvings-/innstuderingsteknikker studier av litteratur, arkivmateriale og andre relevante lydkilder. Valg av materiale gjøres av studenten selv under veiledning fra lærer. instrumentkunnskap

177 til studieplan for andre avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Fredrik Rasten - 17/ Forslag til studieplan for andre avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Fredrik Rasten : Vedlegg 2 - emnebeskrivelse_frho20_hovedinstrument_ii Samspill og prosjektensemble: arbeide med repertoar fra improvisert musikk samt andre relevante stilarter planlegging og evaluering av prosjekter ulike improvisasjonsområder (fra akkord-/melodibestemt og entydig rytmisk utgangspunkt til friere strukturer) relevante temaer innenfor formidling, prestasjonsforberedelse, konsert -, turne og lydfestingsorganisering m.m. Improvisasjon: utprøving og vurdering av musikalske delkomponenter, kompositoriske virkemidler og de muligheter disse gir for kombinasjoner og sammenstilling i sanntid (aktuelle aktiviteter kan være improvisasjon med andre kunstformer, bruk av elektronikk, ulike konsertformer og opptak) generelle prinsipper, øvingsmetoder og strategier for arbeid med improvisert utøving psykologiske aspekter ved improvisert samhandling Improvisasjons- og jazzforum: møtested for IJ-studenter og lærere der man skal trene på å vurdere og verbalt kommentere egne og andres fremføringer og innhente kunnskap om hva som skaper en god fremføring I tillegg arrangerer NMH i løpet av studieåret ulike kurs/spesialistseminarer, for eksempel relatert til musikerhelse, prestasjonsforberedelse, frilansvirksomhet, bransjekunnskap, som studentene kan velge å delta på. Organisering Studenten får tildelt en hovedveileder, normalt fra høgskolens faste lærerstab. I samarbeid med hovedveileder organiseres annen undervisning i emnet. Det benyttes varierte former for organisering og arbeidsmetoder. Helt sentralt står studentens selvstendige arbeid med øving og studier av materiale (innspillinger, litteratur etc.) i tilknytting til øveprosessen. Det vil bli tilrettelagt for en rekke konsert- og formidlingssituasjoner som studenten skal delta i. Hovedinstrument: ukentlig individuell undervisning og klassetimer Samspill og prosjektensemble: 3. studieår: fire til fem prosjekter, egenstyrte eller delta i prosjekter med studenter fra KAUT-IJ og KAMPj/p/r 4. studieår: to til tre prosjekter. Studenten trer inn i en klart definert bandlederfunksjon og danner sine egne ensembler med musikere etter eget valg. For dette arbeidet stilles en lærerressurs til disposisjon. Improvisasjon: prosjekter/workshops i gruppe Improvisasjons- og jazzforum: ukentlige timer og/eller prosjekter/workshops felles for alle improvisert musikk/jazzstudenter på kandidat og master For oversikt over forventet studieprogresjon og veiledende undervisningsmengde, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatoriske deltagelse i improvisasjon samspill og prosjektensemble: Hvert prosjekt skal dokumenteres ved intern eller helst offentlig fremføring og/eller annen form for dokumentasjon (video- og/eller lydfesting). Hver student skal levere en kort skriftlig prosjektrapport for hvert av prosjektene som gjennomføres i 4. studieår. To av prosjektene i 4. året skal presenteres ved offentlig konsert, minst en av dem utenfor skolen. Innen 1. april i emnets fjerde 2

178 til studieplan for andre avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Fredrik Rasten - 17/ Forslag til studieplan for andre avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Fredrik Rasten : Vedlegg 2 - emnebeskrivelse_frho20_hovedinstrument_ii semester skal alle prosjekter være gjennomført og dokumentert. All dokumentasjon leveres koordinator innen 1. april i emnets fjerde semester. improvisasjons- og jazzforum (50 %) Protokoll føres av koordinator/faglærer. 2. Levere hovedinstrumentrapport signert av hovedinstrumentlærer som skal inneholde eksamensprogram med 60 minutters spilletid en kort presentasjon av intensjonene bak repertoarvalg, ensemblesammensetningen og formen på eksamenskonserten oversikt over repertoar (minimum 360 minutter inkludert repertoaret fra 1. avdeling) samt fremføringer (minimum to fremføringer pr semester) beskrivelse av hvilket hovedfokus studentene har hatt i arbeidet med emnet oversikt over gjennomgått lydmateriale/innspillinger og litteratur rapport/refleksjonstekst som redegjør for arbeidet med de to prosjektene studenten selv har ledet i 4. studieår Frist: innen 15. april i emnets fjerde semester leveres hovedinstrumentrapporten til eksamenskontoret i tre eksemplarer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en eksamenskonsert ved slutten av emnets fjerde semester. Vurderingen gjøres av minst én ekstern og to interne sensorer, hvorav normalt én er studentens hovedveileder. Eksamenskommisjonen skal gi en muntlig uttalelse om eksamenskonserten til studenten. Eksamenskonsert Programmet skal vise klare musikalske preferanser og så godt som mulig reflektere studentens musikalske personlighet. Student og hovedveileder setter opp program for eksamen. Omfang: 60 minutters spilletid. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 3

179 /17 Forslag til studieplan for andre avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Fredrik Rasten - 17/ Forslag til studieplan for andre avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Fredrik Rasten : Vedlegg 3 - Emnebeskrivelse FRHO 1. avdeling Vedlegg 2 emnebeskrivelse KAFR, startkull Rasten FRHO?? Hovedinstrument I Versjon 5.september 2014 Studiepoeng 77,5 Emnetype Utøvende emne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 1. og 2. studieår, over fire semestre Avsluttende vurdering Eksamenskonsert Forhåndskrav Opptak til Det frie kandidatstudiet Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAFR Det frie kandidatstudiet Emneansvarlig Fagseksjon for improvisert musikk jazz og folkemusikk Kort om emnet Emnet gjennomføres i studiets fire første semestre, og omfatter egenutvikling som utøver av improvisert musikk for akustisk gitar. Videreutvikling av studentens tekniske ferdigheter med fokus på øveteknikker, trening i å fremføre repertoar alene og sammen medspillere vil utgjøre en sentral del av arbeidet med emnet. Det vil bli lagt særlig vekt på aktivt arbeid med utadrettet virksomhet. Emnet etterfølges av Hovedinstrument II (FRHO??). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: viser instrumentale ferdigheter til å realisere sine musikalske intensjoner viser stilforståelse, kunstnerisk uttrykksevne og kreativitet behersker ulike formidlingssituasjoner behersker improvisasjon som utøverform kan jobbe målrettet alene og i samspill med andre behersker hensiktsmessige teknikker for innstudering, øving, prestasjonsforberedelse og forebygging av belastningsskader Innhold I arbeidet med emnet fokuseres det gjennomgående på studentens utvikling av en personlig stil/uttrykksform. Repertoaret settes sammen slik at det representerer flere aktuelle stilarter og blandingsformer av disse og kan benyttes i formidlingssituasjoner. Begrepet repertoar betyr i denne forbindelse gjennomgått repertoar, og defineres som musikalsk materiale systematisk gjennomgått i de rene hovedinstrumenttimene eller i andre utøvende emner. Det stilles store krav til studenten når det gjelder utvikling av selvstendighet og vurderingsevne i tolkninger av musikk Hoveddelen av emnet utgjøres av studentens arbeid med: Hovedinstrument videreutvikling av instrumentale ferdigheter og teknikker i notert og ikke-notert musikk materiale som inkorporerer og utvikler improvisasjonkompetanse på både fagspesifikt og metanivå innstudering av repertoar som normalt er nytt for studenten improvisasjon øvings-/innstuderingsteknikker

180 /17 Forslag til studieplan for andre avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Fredrik Rasten - 17/ Forslag til studieplan for andre avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Fredrik Rasten : Vedlegg 3 - Emnebeskrivelse FRHO 1. avdeling studier av litteratur, arkivmateriale og andre relevante lydkilder. Valg av materiale gjøres av studenten selv under veiledning fra lærer. Samspill og prosjektensemble arbeide med repertoar fra jazzsjangeren og andre relevante stilarter planlegging og evaluering av ulike prosjekter musikk-/gruppepsykologiske aspekter ved musikalsk samhandling, interaksjon og ulike rollefordelinger i sanntidsbasert samspillsituasjon komposisjon/arrangering/instrumentering/notasjon, knyttet opp mot undervisningen i Gehør, teori og arrangering I og II Improvisasjon utprøving og vurdering av musikalske delkomponenter og de muligheter disse gir for kombinasjoner og sammenstilling til et helhetlig materiale utprøving og vurdering av musikalske, kompositoriske og performancerelaterte delkomponenter og de muligheter disse gir for kombinasjoner og sammenstilling til en helhet musikk-/gruppepsykologiske aspekter ved improvisert musikalsk og performancerelatert samhandling, interaksjon og ulike rollefordelinger i sanntidsbasert samspillsituasjon ulike improvisasjonsområder (fra akkord-/melodibestemt og entydig rytmisk utgangspunkt til friere strukturer Improvisasjons- og jazzforum møtested for IJ-studenter og lærere der man skal trene på å vurdere og verbalt kommentere egne og andres fremføringer og innhente kunnskap om hva som skaper en god fremføring Følgende kurs inngår i hovedinstrumentemnet: Arbeidsfysiologi kunnskap om og praktiske øvelser i riktig bruk av egen kropp for å forebygge belastningssykdommer/- skader. Scenisk bevissthet praktisk podietrening, tilbakemelding og diskusjon oppøving av bevissthet om hva som skaper en god forestilling trening i kommunikasjon med publikum, musikalsk og verbalt planlegging og gjennomføring av en formidlingssituasjon muntlige studentpresentasjoner, etterfulgt av diskusjon i plenum. konserten som en læringsarena Øving og prestasjonsforberedelse kunnskap om prestasjonsforberedelse, generelle øvingsstrategier og memorering, mentale teknikker/strategier for å forberede offentlig fremføring/konsert (bl.a. autogen trening, teknikker og metoder basert på Nevrolingvistisk programmering (NLP)) I tillegg arrangerer NMH i løpet av studieåret ulike kurs/spesialistseminarer, for eksempel relatert til musikerhelse, prestasjonsforberedelse, frilansvirksomhet, bransjekunnskap, som studentene kan velge å delta på. Organisering Det benyttes varierte former for organisering og arbeidsmetoder i emnet. Helt sentralt står studentens selvstendige arbeid med øving og studier av materiale (innspillinger, litteratur etc.) i tilknytning til øveprosessen. Det vil bli tilrettelagt for en rekke konsert- og formidlingssituasjoner som studenten skal delta i. Hovedinstrument ukentlig individuell veiledning og klassetimer med hovedinstrumentlærer ukentlig individuell veiledning i klassisk gitarteknikk 2

181 /17 Forslag til studieplan for andre avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Fredrik Rasten - 17/ Forslag til studieplan for andre avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Fredrik Rasten : Vedlegg 3 - Emnebeskrivelse FRHO 1. avdeling Improvisasjons- og jazzforum ukentlige timer og/eller prosjekter/workshops felles for alle improvisert musikk/jazzstudenter på kandidat og master Samspill og prosjektensemble antall grupper og gruppenes størrelse vil variere gruppeundervisning, workshops og fremføring i prosjektuker studentene deltar aktivt i planleggingsarbeidet og gjennomføringen av prosjektene. Hvert prosjekt skal dokumenteres ved intern eller helst offentlig fremføring og/eller annen form for dokumentasjon (videoog/eller lydfesting). egenstyrt samspillgruppe gjennom alle fire semestre Improvisasjon ukentlige timer og/eller prosjekter/workshops i gruppe Arbeidsfysiologi i grupper Scenisk bevissthet forelesninger/workshops i gruppe Øving og prestasjonsforberedelse i grupper Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. For oversikt over forventet studieprogresjon og veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Arbeidskrav 1. Obligatoriske deltagelse i improvisasjons- og jazzforum improvisasjon samspill og prosjektensemble: I tillegg til obligatorisk deltagelse kan det kreves at hver student leverer en kort skriftlig refleksjonstekst. Protokoll føres av koordinator/faglærer. 2. Obligatoriske kurs i arbeidsfysiologi scenisk bevissthet øving og prestasjonsforberedelse Det forventes aktiv deltagelse i øvelser/aktiviteter som inngår i kursene. Protokoll føres av kursholder. 3. Levere hovedinstrumentrapport signert av hovedinstrumentlærer som skal inneholde: eksamensprogram på 30 minutter (maksimum 35 minutter) oversikt over gjennomgått repertoar på minst 60 minutter oversikt over deltakelse ved konserter og seminarer oversikt over gjennomgått støttelitteratur Frist: innen 15. april i emnets fjerde semester leveres rapporten til eksamenskontoret i tre eksemplarer. 3

182 /17 Forslag til studieplan for andre avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Fredrik Rasten - 17/ Forslag til studieplan for andre avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Fredrik Rasten : Vedlegg 3 - Emnebeskrivelse FRHO 1. avdeling Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en eksamenskonsert ved slutten av emnets fjerde semester. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer, hvorav normalt én er studentens hovedinstrumentlærer. Eksamenskommisjonen skal gi en muntlig uttalelse om eksamenskonserten til studenten. Eksamenskonsert Student og hovedinstrumentlærer setter opp eksamensprogram. Programmet kan settes opp med basis i systematisk gjennomgått repertoar, være basert på annet repertoar eller kombinasjon av disse. Begrepet annet repertoar defineres som musikalsk materiale som studenten har gjennomgått på egen hånd. Ved uenighet om eksamensprogrammet avgjør hovedinstrumentlærer. Omfang: 30 minutters spilletid (maksimum 35 minutter) For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 4

183 (KAFR) - Daniela Reyes Holmsen - 17/ Forslag til studieplan for første avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Daniela Reyes Holmsen : Forslag til studieplan for første avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Daniela Reyes Holmsen SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 79/17 Arkivref.: 17/ Forslag til studieplan for første avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Daniela Reyes Holmsen Daniela Reyes Holmsen begynner på det frie kandidatstudiet denne høsten. Hun er multiinstrumentalist og lager egen musikk. Hun ønsker gjennom sitt kandidatstudium å utvikle seg både som komponist, sanger og instrumentalist med trekkspill og gitar. Studieplanen er utarbeidet av Morten Halle, i rollen som seksjonsleder for improvisert musikk/jazz og folkemusikk i samarbeid med Silje Marie Skeie. Studenten og komposisjonslærere er også rådført i prosessen. En av utfordringene i utformingen av denne studieplanen, er å sørge for at studenten får anledning til å utvikle seg innenfor alle sine områder uten å bli overlesset av for mange emner. Vi foreslår at hun skal følge støtteemnene Gehørtrening og Satslære sammen med jazz/pop/rock-studentene på kandidatstudiet i musikkpedagogikk. I tillegg foreslår vi at hun tar musikkteknologiemnene Studio I og Studio II sammen med komposisjonsstudentene. Vi har også vurdert i hvilken grad hun skal følge andre emner fra komposisjonsstudiet. For å unngå for stor arbeidsbelastning i starten har vi falt ned på en løsning der hun gjennom sitt kunstneriske hovedemne kan delta på deler av emner innenfor komposisjonsstudiet uten at hun skal fullføre emnene fullstendig. Dette kan gjelde emner som KPIMP10 Improvisasjon og workshop. Hovedemnet FRHOxx Kunstnerisk arbeid er en bearbeidet kombinasjon av hovedinstrumentemnet fra Kandidatstudiet i utøving- improvisert musikk/jazz. Emnebeskrivelsen er per 21. august ikke helt komplett gjennomarbeidet og endelig forslag vil bli ettersendt. Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar forslag til studieplan for første avdeling av det frie kandidatstudiet for Daniela Reyes Holmsen. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Silje Marie Øiestad Skeie seniorrådgiver Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: silje.o.skeie@nmh.no T:

184 (KAFR) - Daniela Reyes Holmsen - 17/ Forslag til studieplan for første avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Daniela Reyes Holmsen : Forslag til studieplan for første avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Daniela Reyes Holmsen Vedlegg 1 - emnetabell Holmsen KAFR 2

185 g til studieplan for første avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Daniela Reyes Holmsen - 17/ Forslag til studieplan for første avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Daniela Reyes Holmsen : Vedlegg 1 - emnetabell Holmsen KAFR Vedlegg 1 - KAFR-Holmsen, emnetabell pr Det Frie kandidatstudiet, startkull: 2017 (Daniela Reyes Holmsen) Emnestruktur Emnekode Emnets navn Studiepoeng Sp pr.år 1. år 2. år 3. år 4. år Utøvende emner 77,5 sp. FRHO10 Kunstnerisk arbeid I 73,5 34,5 39 UTSTØ10 Utøvende støtteemne Støtteemner 42,5 sp. KPSTU10 Studio I 5 5 KPSTU11 Studio II 5 5 GEHØR10 Gehørtrening II 5 5 GEHØR11 Gehørtrening I 5 5 EXMUS10 Musikkforståelse I EXMUS11 Musikkforståelse II 5 5 MPSATS10 Satslære I 5 5 MPSATS11 Satslære II 5 5 BRUKLA10 Bruksklaver 2,5 2,5 Sum: Endelig forslag ettersendes før møtet.

186 80/17 Endringsforslag emnebeskrivelse Musikkpedagogisk teori MPTEO70-17/ Endringsforslag emnebeskrivelse Musikkpedagogisk teori MPTEO70 : Endringsforslag emnebeskrivelse Musikkpedagogisk teori MPTEO70 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 80/17 Arkivref.: 17/ Endringsforslag emnebeskrivelse Musikkpedagogisk teori MPTEO70 Emnebeskrivelsene på mastergradsstudiet i musikkpedagogikk ble gjennomgått og revidert i sammenheng med vurderingsordningsprosjektet i vår. Det ble gjort en enkel spesifisering av arbeidskravene i emnet musikkpedagogisk teori (MPTEO70), mens muligheten til å gi et ukjent antall arbeidskrav ble tatt bort i tråd med våre retningslinjer for arbeidskrav. Når fagmiljøet nå har sett grundigere på endringene i forbindelse med overføring til ny studieleder, har det oppstått en bekymring for at gjeldende emnebeskrivelse blir for lite presis. Det er derfor kommet et sterkt ønske om å behandle emnet på nytt og gjøre noen presiseringer i arbeidskravene. Gjeldende arbeidskrav: 1. Studenten skal levere 1 essay i vitenskapsteori og 1 essay i forskningsmetode over oppgitt tema. Omfang: ord per essay 2. Studenten skal bidra med tilbakemeldinger til 1-2 medstudenter på utkast til essay i vitenskapsteori og forskningsmetode 3. Studenten skal holde 2 presentasjoner over oppgitt tema i løpet av emnet. 4. Pensumliste på 4000 sider skal leveres innen 15. april/15. oktober i eksamenssemesteret. Inntil 1000 sider litteratur som er gjennomgått i forbindelse med masteroppgaven (MPMAST70) kan inngå i litteraturlisten. Denne skal godkjennes av faglærer Punkt en og fire foreslås ikke endret, mens punkt 2 og 3 foreslås endret til: 1. Studenten skal levere et 2-3 siders individuelt refleksjonsnotat over et oppgitt tema i delemnet Idéhistoriske og filosofiske perspektiver. 2. Studenten skal holde 3 presentasjoner over et oppgitt tema fordelt på delemnene Generell didaktikk, Musikkdidaktikk, Sosiologiske, antropologiske og kulturteoretiske perspektiver, Psykologiske perspektiver og Historiske perspektiver. Avsluttende vurdering i emnet består av et foredrag på 45 minutter og en muntlig eksamen på 45 minutter. Foredraget skal være over en gitt problemsstilling, mens den muntlige eksamenen er åpen og kan omhandle alle deler av pensum. I endringsforslaget ønsker man å beholde foredraget, men å erstatte muntlig eksamen med en faglig samtale som tar utgangspunkt i foredraget. Dette begrunnes med at man ser at det vil være tilstrekkelig for å kunne vurdere om studenten har nådd emnets læringsmål. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: silje.o.skeie@nmh.no T:

187 80/17 Endringsforslag emnebeskrivelse Musikkpedagogisk teori MPTEO70-17/ Endringsforslag emnebeskrivelse Musikkpedagogisk teori MPTEO70 : Endringsforslag emnebeskrivelse Musikkpedagogisk teori MPTEO70 Programutvalget for musikkpedagogiske studier har fått forslaget til gjennomlesing og støtter forslaget. Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar forslaget til ny emnebeskrivelse i emnet Musikkpedagogisk teori, MPTEO70. Endringen gjelder fra studieåret 2017/2018. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Silje Marie Øiestad Skeie seniorrådgiver 2

188 81/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag KPANV20 og FONSTE70-17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag KPANV20 : Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag KPANV20 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 81/17 Arkivref.: 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag KPANV20 Bakgrunn I sammenheng med vurderingsordningsprosjektet ved NMH er en rekke emner gjennomgått i samråd med faglærere. I tillegg til å se på avsluttende vurdering har vi særlig sett på arbeidskrav i de enkelte emnene. Der det er relevant har vi foreslått ytterligere korrigeringer i emnebeskrivelsene. Da komposisjonsemnene ble behandlet av studieutvalget i vår, ble emnet A nvendt musikkteknologi utsatt, fordi det da ikke hadde vært til gjennomgang hos programutvalget. Anvendt musikkteknologi - KPANV20 har nå vært på høring hos programutvalg for komposisjons- og musikkteoristudier og er dermed klart for endelig behandling i SU. Programutvalget hadde ingen kommentarer til forslaget. Vedlagt ligger revidert emnebeskrivelse. Forslagene til endringer oppsummeres nedenfor. Endringsforslag KPANV20 Anvendt musikkteknologi 10 sp Avsluttende vurdering foreslås endret fra intern prøve til skriftlig eksamen. Det settes også inn en beskrivelse av hva denne skal inneholde. Computer-støttet komponering er satt inn som innholdskomponent og også tatt inn i læringsmål nummer 2. Arbeidskrav er spesifisert med antall og hvilke typer komposisjoner som skal leveres. Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/2018. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Ellen M. Stabell rådgiver Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Ellen Mikalsen Stabell NO-0302 OSLO nmh.no E: Ellen.M.Stabell@nmh.no T:

189 81/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag KPANV20 og FONSTE70-17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag KPANV20 : Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag KPANV20 Vedlegg: KPANV20 Anvendt musikkteknologi - med revideringer 2

190 81/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag KPANV20 og FONSTE70-17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag KPANV20 : KPANV20 Anvendt musikkteknologi - med revideringer KPANV20 Anvendt musikkteknologi Studiepoeng 10 Emnetype Musikkteknologiemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 3. og 4. studieår Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen Forhåndskrav Bestått 1. avdeling i kandidatstudiet i komposisjon Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAKP Kandidatstudiet i komposisjon Kort om emnet Emnet bygger på Studio II og vil gi en dypere praktisk og teoretisk innføring i hvordan man kan generere, bearbeide, og fremføre musikk med eller uten akustiske instrumenter med utgangspunkt i elektroakustisk komposisjon og estetikk. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan arbeide selvstendig med generering, programmering, bearbeiding, og fremføring av elektroakustisk musikk har god kjennskap til minst ett program for computer-støttet komponering (CAC) fremføring eller generering av lyd kan relatere sitt arbeid til akusmatisk komposisjon, live elektroakustisk komposisjon, lydlandskap komposisjon og computer-støttet komponering (CAC) Innhold Emnet kan inneholde følgende fra et bredt spekter av musikkteknologiske områder: programmering i MaxMSP, Super Collider, C Sound, Open Music eller lignende avansert lydprosessering sanntidsfremføring av elektroakustisk musikk med Ableton Live eller andre egnede programmer fremføringssituasjoner med flere høyttalere Organisering

191 81/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag KPANV20 og FONSTE70-17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag KPANV20 : KPANV20 Anvendt musikkteknologi - med revideringer Undervisningen foregår i grupper, og undervises normalt annenhver uke i vårsemesteret tredje studieår og høstsemesteret fjerde studieår. Undervisningen kan også organiseres som prosjektundervisning. Det legges stor vekt på at studenten arbeider selvstendig. Ved begynnelsen av hvert studieår vil det foreligge en detaljert plan for undervisningstidspunkter. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Studenten skal hvert semester levere 1-2 komposisjoner som enten kan være a) en komposisjon som skal realiseres akustisk (instrumentalt) med utgangspunkt i computer-støttet komponering eller b) en elektroakustisk komposisjon med muligheter til å inkludere alle musikkteknologiske områder, som enten kan fremføres akusmatisk eller live elektroakustisk Studenten skal til sammen levere 3-4 komposisjoner i løpet av emnet. Frist: Innen 15. april skal alle arbeidskrav være godkjent av faglærer Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en skriftlig eksamen. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. Skriftlig eksamen Studenten skal utarbeide en komposisjon som kan være enten computer-støttet eller elektroakustisk. Komposisjonen fremføres hvis det er aktuelt. Frist: Komposisjonen skal leveres innen 15. mai til faglærer. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

192 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring / Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 : Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 82/17 Arkivref.: 17/ Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 I henhold til Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem (pkt. 4.1) skal det årlig gjennomføres en vurdering av utviklingen av studenttall, studiepoeng, studiegjennomføring og resultater. Med bakgrunn i denne vurderingen skal det anbefales eventuelle tiltak. Studenttall, instrumentfordeling og kvinneandel Høsten 2016 hadde NMH 601 studieplasser men kun 581 reelle heltidsekvivalenter. Samtidig ser vi at studenttallet går opp fra tidligere år. Når man ser på studenttall fordelt på studieprogram ser vi en liten skjevhet i forholdet mellom studenttall på bachelornivå og masternivå, sammenlignet med studiedimensjoneringsplanen. Det er likevel et relativt godt samsvar mellom faktisk studenttall og dimensjoneringsplanen, både når det gjelder fordeling pr studieprogram og fordeling på instrumenter. Når det gjelder instrumentfordelingen må det likevel bemerkes er det en utfordring å få tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere på visse instrumenter, som fagott, obo, gitar og trompet og folkemusikkinstrumenter. Den samlede kvinneandelen blant NMHs studenter ligger stabilt på 52 %, men kjønnsfordelingen er ujevn på de ulike studieprogrammene. Musikk og helse samt mastergradsstudiet i musikkterapi har spesielt høy kvinneandel. På mastergradstudiet i dirigering, mastergradsstudiet i komposisjon, det frie kandidatstudiet, kandidatstudiet i dirigering, kandidatstudiet i jazz, kandidatstudiet i dirigering og kandidatstudiet i komposisjon er kvinneandelen lav. Totalt sett er kvinneandelen størst på videreutdanningene (61 %), noe lavere på mastergradsstudier (51 %) og lavest på kandidatstudiene (45 %). Doktorgradsstipendiat ved NMH, Rune Rebne, igangsatte Jenteprosjektet komposisjon i 2016 i den hensikt om å øke kvinneandelen på studieprogrammene i komposisjon. Studieprogresjon Rapporten viser en relativt stabil studiepoengproduksjon pr. reelle heltidsstudent de siste fem årene. I 2016 ligger tallet på 57,7 noe som er høyere enn året før. Det er totalt færre studenter med planlagt avslutningsår 2016, som fullførte på normert tid enn tidligere år. Generelt sett kan forsinkelsene på alle studieprogrammene ha sammenheng med at flere studenter er mer aktive i arbeidsmarkedet parallelt med studiene, og derfor legger opp til individuelle studieløp med forlenget studietid. Statistikken klarer ikke å fange opp slike planlagte studieforlengelser. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Guro Cornelia Almenningen Høimyr NO-0302 OSLO nmh.no E: guro.a.hoimyr@nmh.no T:

193 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring / Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 : Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 For studenter på kandidatstudiene som avsluttet i 2016 ser vi en fullføring på normert tid hos 42 % av studentmassen. Dette er den laveste andelen som har fullført på normert tid på fem år. På mastergradsstudiene viser rapporten at 43 % av studenter med start i 2014 fullførte 34 % på normert tid. i utøving (UTMA) har klart lavest gjennomføringsgrad med kun 8 % fullførte studenter i perioden På videreutdanningene i perioden har musikk1, kulturelt entreprenørskap, musikk og helse og komposisjon alle godt over 80 % studenter som gjennomfører sitt studium. Anvendt musikkteori og jazzkomposisjon har lavest gjennomføringsgrad i denne perioden. Dette før følges opp av de respektive programutvalgene. Resultatstatistikk emner med karakter og med bestått/ikke bestått Resultatstatistikken fra NMH viser at studentene i gjennomsnitt får gode karakterer. På bachelornivå benyttes det sjelden karakteruttrykk lavere enn C på hovedinstrument. For kandidatstudier studieåret er det emnet DIG10 digital kompetanse for musikere, som viser høyest andel ikke møtt/ikke bestått. Dette betyr ikke nødvendigvis at de innleverte arbeidene ikke er gode nok, men heller at de ikke er levert. Det er også flere som søker om fritak fra emnet i etterkant, og disse vil da være registrerte som ikke møtt eller ikke bestått. På masternivå er det stor sett gode resultater med unntak av det obligatoriske emnet MUSPER70- musikken i perspektiv. Emnet har gjennom flere år skilt seg ut med en høy andel som ikke møter. Det gjøres tiltak for å forbedre gjennomføringsprosenten på emnet hvert år, En av utfordringene med emnet er at det består av flere ulike obligatoriske aktiviteter. Mange av studentene på utøverstudiet har relevante prosjekter eksternt i tillegg til studiene, og dette gjør at de har behov for å bruke mer enn de normerte to semester på å fullføre emnet. Det vil være verdt å se på organiseringsformen av dette emnet for å forbedre antall studenter som møter opp og fullfører emnet. Masterstudiet i musikkpedagogikk skiller seg ut med dårlige eksamensresultater på masterarbeidet. Gjennomsnittskarakteren er D for perioden Studentene på musikkpedagogikk har få studenter som fullfører på normert tid, og har i tillegg mulighet til å ta studiet over 3 eller 4 år. Det er flere studenter som har heltidsjobber ved siden av studiene, noe som kan føre til at studiene ikke blir like sterkt prioritert. Organiseringen av studiet må gjennomgås av både programutvalget og fagseksjonen for musikkpedagogikk og musikkterapi. Videreutdanningsstudiene viser jevnt over gode resultater, men med noe lavere snitt på anvendt musikkteori og kirkemusikk 1 og 2. Dette kan forklares med at det er få studenter på disse utdanningene og at hver karakter derfor gir et mye høyere utslag i statistikken/gjennomsnittet. Anbefalte tiltak Resultatene i rapporten om studiegjennomføring inngår rutinemessig i den ordinære treårige programevalueringen av det enkelte program, og for de fleste forhold som er belyst vil det være naturlig å avvente disse ordinære evalueringene. Det er imidlertid visse forhold som bør vurderes nærmere umiddelbart, og følgende tiltak foreslås: Det bør jobbes videre med å styrke bevisstheten hos både studenter/stipendi ater og lærere/veiledere om betydningen av at studiene fullføres, og på normert tid. Alle programutvalg og fagseksjoner bes se nærmere på gjennomføringstallene for sine programmer og emner og vurdere nærmere tiltak. Alle programutvalg og fagseksjoner bes om å melde tilbake om dette innen Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi bør gjennomgå masterstudiet i musikkpedagogikk med tanke på å forbedre karaktersnitt og strykprosent. 2

194 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring / Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 : Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapport om studiegjennomføring 2017 og slutter seg til vurderingene og de anbefalte tiltakene i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Guro Cornelia Almenningen Høimyr rådgiver Vedlegg: RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING

195 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring / Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 : RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2017 RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Rapport: (02) 2017 Guro Høimyr, rådgiver Silje Marie Skeie, seniorrådgiver Renate Hauge Sund, eksamenskoordinator

196 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring / Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 : RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2017 Innhold 1. Innledning Datainnsamling Oversikt over forkortelser brukt om studieprogram i rapporten Studenttall Samlet studenttall Studenttall fordelt på studieprogram Instrumentfordeling Kvinneandel Studiepoeng- og kandidatproduksjon Avvik fra normal studieprogresjon Kandidatstudier Masterstudier Videreutdanning Doktorgradsutdanning Frafall og mulige årsaker til frafall Karakterfordeling Vurderingsresultater på kandidatstudiene Satslære Musikkforståelse I Digital kompetanse for musikere Karakterstatistikk for emner med A-F som karakteruttrykk Hovedinstrument Støtteemner Karakterfordeling på masterstudiene Emner med bestått/ikke bestått som karakteruttrykk Emner med A-F som karakteruttrykk Karakterfordeling på videreutdanningsstudiene Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg

197 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring / Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 : RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING Innledning I henhold til system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt. 4.1) skal det årlig gjennomføres en vurdering av utviklingen av studenttall, studiepoeng, studiegjennomføring og resultater. Med bakgrunn i denne vurderingen skal det anbefales eventuelle tiltak. Dette krever en oversikt over følgende punkter for de siste fem år: studenttall fordelt pr studium, hovedinstrument og kjønn avlagte studiepoeng antall uteksaminerte fordeling av karakterer per emne 1.1. Datainnsamling Tallmaterialet som presenteres i rapporten er hentet ut fra DBH 1 og FS 2. Det må tas forbehold om at tallene i FS er dynamiske og endrer seg over tid. Tallene fra FS er likevel 100 % pålitelige på det tidspunkt de blir hentet ut Oversikt over forkortelser brukt om studieprogram i rapporten Kandidatstudier KAUT-FM KAUT-IJ KAUT-KL KAUT-OP KAKP KAKM KAMP KADI KAFR UTBA Kandidatstudiet i utøving folkemusikk Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz Kandidatstudiet i utøving klassisk Kandidatstudiet i utøving klassisk, Opera 2. avdeling Kandidatstudiet i komposisjon Kandidatstudiet i kirkemusikk Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Kandidatstudiet i dirigering Det frie kandidatstudiet Påbyggingsstudium i utøving på bachelornivå Masterstudier MAUT MADIUT MADI MAMP MAMT MAKM MAKP MAUM MAAT UTMA Masterstudiet i utøving Diplomstudiet i utøving Masterstudiet i dirigering Masterstudiet i musikkpedagogikk Masterstudiet i musikkterapi Masterstudiet i kirkemusikk Masterstudiet i komposisjon Masterstudiet i utøvende musikkteknologi Masterstudiet i anvendt musikkteori Fordypningsstudiet i utøving på masternivå klassisk Videreutdanningsstudier VUKM 1 og 2 Årsstudium i kirkemusikk 1 og 2 MUSHEL Musikk og helse PPU Praktisk-pedagogisk utdanning 1 DBH Database for statistikk om høyere utdanning 2 FS Felles studentsystem for universiteter og høyskoler 3

198 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring / Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 : RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2017 VUADM Administrasjon og ledelse VUENSLED 1 og 2 Ensembleledelse 1 og 2 VUKOMP Komposisjon VUJZKOMP Jazzkomposisjon VUANMUST Anvendt musikkteori VUMUSTEK Live Electronics: Musikkteknologi for utøvere VUKUL Kultur, kritikk og kommunikasjon VUKULENT Kulturelt entreprenørskap MUSIKK 1 Videreutdanningen Musikk 1 2. Studenttall 2.1. Samlet studenttall Nedenfor følger en oversikt over alle semesterregistrerte studenter, reelt antall heltidsstudenter og antall studieplasser for perioden til Antall studieplasser ved NMH har steget med ca. 7 % i perioden. Studenttall Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Studenttall totalt DHB Studenttall DBH heltidsekvivalenter totalt Reelt antall heltidsstudenter Antall studieplasser Tabell 2.1. Studenttall DBH er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Reelt antall heltidsstudenter er opptalt manuelt. Studenter fra Barratt Due er ikke med i denne beregningen. Studenttall fra DBH er antall semesterregistrerte studenter som NMH rapporterer inn hvert år. Antall semesterregistrerte studenter vil alltid ligge noe høyere enn det reelle antallet heltidsstudenter som studerer ved Norges musikkhøgskole til daglig. For NMHs ressursdisponering og forventet studiepoengproduksjon er det viktigere å se på «reelt» antall heltidsstudenter. Med reelt antall heltidsstudenter, menes dels hvor mange studenter som legger beslag på undervisningsressurser og dels på hvor mange studiepoeng som forventes avlagt. Denne opptellingen gjøres manuelt. Siden en svært stor del av NMHs undervisningsbudsjett er knyttet til individuelle undervisningsressurser, er det viktig å holde god kontroll på antallet studenter som skal ha undervisning og ikke bare gjenstår med eksamensgjennomføring. De ulike datasettene gir ulik informasjon om studenttallet på NMH, men tilfredsstiller henholdsvis eksterne og interne behov. DBH er imidlertid de offisielle tallene som rapporteres på samme måte som for alle andre utdanningsinstitusjoner. Tabell 2.1. viser at det totale antallet studenter i øverste rad (DBH) er høyest i høsts emesteret. Disse studentene blir regnet som aktive studenter i høstsemesteret, selv om de kun avlegger eksamen uten å følge ordinær undervisning. Det er alltid noen flere registrerte studenter i høstsemesteret enn i vårsemesteret. Dette skyldes at det alltid er en del studenter forsinkede som sørger for å avslutte studiet i løpet av høstsemesteret. Det er et relativt stort sprik mellom de offisielle DBH-tallene for registrerte heltidsekvivalenter og den interne beregningen av «reelt» antall heltidsstudenter. Dette skyldes at det er ganske mange studenter på heltidsstudier som forlenger studieløpet sitt, og dermed reelt sett ikke er heltidsstudenter. For 3 Antall reelle heltidsstudenter per år er et gjennomsnitt for vår og høst. Antallet for de ulike semestrene vil derfor variere på samme måte som studenttallet fra DBH (litt flere studenter på høsten enn på våren). 4

199 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring / Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 : RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2017 en utfyllende redegjørelse av mulige grunner til avvik fra normal studieprogresjon, henvises det til kapittel 2.7 i denne rapporten. Det foretas i tillegg en manuell opptelling av antall heltidsstudenter hvert semester. I denne opptellingen telles de studentene som har utsatt eksamen kun som enkeltemnestudenter, og ikke som heltidsstudenter. Denne opptellingen gir et mer realistisk bilde av antall heltidsstudenter på NMH og er et viktig nøkkeltall for å sammenlikne hvordan NMH ligger an i forhold til antallet heltidsplasser vi tilbyr. I denne rapporten omtales dette som reelle heltidsstudenter Studenttall fordelt på studieprogram I vedlegg 1 finnes en fullstendig og detaljert oversikt over studenttall på NMHs ulike studieprogram for perioden sortert etter utdanningsnivå og sammenliknet med studiedimensjoneringsplanen fra Studenttallene er hentet fra DBH. Tallene inkluderer alle studenter som har vært semesterregistrert på de ulike studieprogrammene. I 2016 ligger antall studenter under dimensjoneringsplanen på årsstudiet i musikk og helse (- 24) kandidatstudiet i komposisjon (-5). I 2016 ligger antall studenter over dimensjoneringsplanen på mastergradsstudiet i utøving (+ 17), mastergradsstudiet i pedagogikk (+ 12), masterstudiet i komposisjon (+ 8), mastergradstudiet i musikkterapi (+ 7) og diplomstudiet i utøving (+ 4). Dette kan forklares med man har tatt inn flere studenter på mastergradsstudiene for å fylle opp ledige studieplasser. Studenttallene vurderes totalt sett som tilfredsstillende. Antall kvalifiserte søkere på masterstudiet i musikkpedagogikk har økt ganske mye, ut over det som ble lagt til grunn da studiedimensjoneringsplanen ble laget og i takt med dette blitt tatt opp flere studenter. Masterstudiet i komposisjon er utvidet med flere studieretninger, som også forklarer hvorfor antall studenter på dette studiet har økt Instrumentfordeling Studiedimensjoneringsplanen fra 2011 angir veiledende tall for instrumentfordeling for opptak og tilpasning av ressurser. Nedenfor følger en oversikt over antall studenter fordelt på hovedinstrument for perioden 2012/ /2017. Tallene gjelder følgende studieprogram: kandidatstudiet i utøving 4, musikkpedagogikk og kirkemusikk samt master-/diplomstudiet i utøving 5 og kirkemusikk. Utvekslingsstudenter er tatt med i oversikten fra og med 13/14. I kolonnen til høyre oppgis veiledende tall for instrumentfordeling. Instrument 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 Vedtatt studiedimensjonering 2011 Akkordeon Bandoneon Blokkfløyte Bratsj Cello Inkludert påbyggingsstudiet i utøving, UTBA (ettårig) 5 Inkludert fordypningsstudiet i utøving på masternivå, UTMA (ettårig) 5

200 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring / Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 : RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2017 Instrument 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 Vedtatt studiedimensjonering 2011 Cembalo Eufonium Fagott Fiolin Fløyte Gitar Harpe Horn Klarinett Klaver Kontrabass Obo Orgel Sang Saksofon Slagverk Trombone Trompet Tuba Fele/ Hardingfele Trekkspill Folkefløyte Folkesang Jazz-akkordeon Jazz-bass Jazz-fløyte Jazz-fiolin Jazz-gitar Jazz-piano Jazz-sang Jazz-saksofon Jazz-slagverk Jazz-trombone Jazz-trompet Jazz-tuba Samlet på folkemusikk 73 på improvisert musikk/ jazz Tabell Antall studenter fordelt på instrument. Tallene er generert fra Input1-listene som brukes til å beregne arbeidsplaner og ressursfordeling. De siste tre årene har det ligget utfordringer knyttet til å få nok kvalifiserte søkere på instrumentene fagott, obo, gitar og trompet. Her ligger studenttallene noe under dimensjoneringsplanen. Det har lenge vært utfordringer med å rekruttere studenter på harpe, 6

201 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring / Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 : RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2017 men dette snudde etter ansettelsen av en harpeprofessor i I 2016/2017 har man tilsammen 11 studenter på harpe noe som er 8 studenter over dimensjoneringen. I 2016/2017 har NMH 9 studenter mer enn dimensjoneringsplanen tilsier på sang. På folkemusikkinstrumenter ligger studenttallet 5 lavere enn dimensjoneringen tilsier og på improvisert musikk/jazz instrumenter ligger studenttallene 4 under dimensjoneringen. Samlet sett er det relativt godt samsvar mellom fordelingen av studenter på ulike hovedinstrument og dimensjoneringsplanen Kvinneandel Diagrammet nedenfor viser andel kvinnelige studenter for perioden Tallene er fra høstsemestrene: Diagram Diagram utarbeidet med bakgrunn i tall hentet fra DBH. I grafene som er inndelt etter studienivå er utvekslingsstudenter samt udefinerte kategorier utelatt. I total andel kvinnelige studenter er utvekslingsstudenter samt enkeltemnestudenter også inkludert. Kjønnsfordelingen ved NMH er stabil og de kvinnelige studentene utgjør 52 % a v det samlede studenttallet ved NMH i Totalt sett er kvinneandelen størst på videreutdanningene (61 %), noe lavere på mastergradsstudier (51 %) og lavest på kandidatstudiene (45 %). Til tross for relativt jevn kjønnsfordeling totalt sett, er det store variasjoner i kjønnsfordeling på de ulike programmene. På master- og diplomstudier trekkes kvinneandelen opp av musikkterapistudiet som har en kvinneandel på 89 %. På masterstudiet i utøvende musikkteknologi har kvinneandelen økt betraktelig til 75 %. Masterstudiet i dirigering og komposisjon skiller seg ut med 0% kvinner. Det er få studenter på de tre sistnevnte programmene og kjønnsfordelingen kan derfor variere ganske mye fra år til år. På masterstudiet i dirigering er det flest kvinner på studieretning kordirigering og flest menn på orkesterdirigering. Kvinneandelen er lav på det frie kandidatstudiet (17 %), kandidatstudiet i dirigering (19 %), komposisjon (20 %) og utøvende jazz (26 %). Også disse programmene har relativt små 7

202 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring / Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 : RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2017 studiekull. Doktorgradsstipendiat ved NMH, Rune Rebne, igangsatte Jenteprosjektet komposisjon i 2016 i den hensikt om å øke kvinneandelen på studieprogrammene i komposisjon. Innenfor videreutdanningene er kvinneandelen spesielt høy på årsstudiet i musikk og helse (82%). I 2016 er det også en relativt høy andel kvinner på anvendt musikkteori (67 % og komposisjon (67%). Dette viser en spesielt stor økning i kvinneandel på komposisjon fra tidligere år, hvor kvinneandelen har ligget på henholdsvis 25 % (2014) og 20 % (2015). For en mer detaljert oversikt over kvinneandel på ulike studieprogram de siste fem årene se vedlegg Studiepoeng- og kandidatproduksjon Nedenfor følger en oversikt over antall avlagte studiepoeng per heltidsstudent i perioden , samt antall uteksaminerte kandidater: Resultat Mål Studiepoeng pr. reelle heltidsstudent ,4 57,7 55 Antall nye studiepoeng pr. egenfinansiert 51,1 56,5 55,6 53,2 52,4 heltidsekvivalent pr. år (DBH-tall) 53 Samlet antall reelle heltidsstudenter Antall uteksaminerte kandidater Tabell Avlagte studiepoeng. Tallene er hentet fra Årsrapport Tallene viser studiepoeng pr. reelle heltidsstudent. I beregningen er ikke studiepoengproduksjon fra enkeltemnestudenter og studenter på samarbeidsprogram med Barratt Due musikkinstitutt tatt med. I tabellen er det gjort en beregning av gjennomsnittlig studiepoengproduksjon pr reelle heltidsstudent. Denne beregningen gir et mer korrekt bilde av studiepoengproduksjonen enn de tallene som rapporteres til DBH, men er samtidig en noe forenklet beregning basert på studiepoengproduksjon pr kalenderår delt på gjennomsnittlig antall studenter for vår og høst. Studiepoengproduksjonen kommer som hovedregel først ett til to år etter at studentene har begynt, og studiepoengproduksjonen per heltidsstudent vil derfor være noe lav med denne beregningsmåten så lenge studenttallet er i vekst. Tallene viser stabil produksjon av studiepoeng pr. reelle heltidsstudent. I 2016 ligger tallet på 57,7 noe som er høyere enn året før Avvik fra normal studieprogresjon Nedenfor følger en oversikt over studieprogresjonen blant studenter som begynte sine kandidatstudier ved NMH i perioden , mastergradsstudier i perioden samt videreutdanningsstudier i perioden Samtlige av disse kullene skal ha fullført studiet innen juni 2016 i henhold til normal studieprogresjon. I tabellene brukes følgende betegnelser om studentenes status på NMH: Aktiv - studenten er fortsatt aktiv som student ved NMH. 6 Fra 2017 er denne indikatoren justert i henhold til finansieringssystemet og omfatter bachelor-, master- og PPU-kandidater, mens indikatoren tidligere år har omfattet noen flere årsstudier. 7 Videreutdanningen i musikk og helse og PPU, har deltidsstudenter med planlagt studieprogresjon over to år. Disse er da regnet med i henhold til planlagt avslutningsår og ikke startkull. 8

203 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring / Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 : RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2017 Fullført på normert tid studenten fullførte sitt studium på 4 år (kandidatstudier), 2 år (mastergradsstudier) eller 1 år (videreutdanninger). Fullført - studenten har fullført sitt studium. Sluttet - studenten har sluttet underveis i studiet. Inndratt/utgått studenten har mistet retten til å fortsette sine studier f.eks. på grunn av ikke betalt semesteravgift, stryk i for mange emner eller bruk av for lang tid på studiene, for eksempel mer enn 4 år på én avdeling. Overgang studenten har gått over fra ett studieprogram til et annet, f.eks. fra kandidatstudiet i musikkpedagogikk til kandidatstudiet i utøving. 8 Diagram 2.6.a. viser en samlet framstilling av andel studenter som fullfører på normert tid for kandidatstudiene og mastergradsstudiene i perioden Fullført på normert tid 60% 50% 40% 30% 50% 30% 51% 47% 46% 46% 56% 41% 42% 34% 20% 10% 0% Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 2.6.a. % andel fullført på normert tid Det er totalt færre studenter med planlagt avslutningsår 2016, som fullfører på normert tid enn tidligere år. Dette er en urovekkende utvikling som det er nødvendig å analysere nærmere. I noen grad kan endringen ha sammenheng med at flere studenter kombinerer studiet med jobb og heller forlenger studieløpet. NMHs studenter går, trolig i stadig økende grad, ut i et frilansarbeidsmarked, og kombinasjon av studier og aktiv innarbeiding i frilansmarkedet kan dermed være en fornuftig strategi, sett fra studentens synspunkt Kandidatstudier For studentkullet som avsluttet i 2016 ser vi en fullføring på normert tid hos 42 % av studentmassen. Dette er den laveste andelen som har fullført på normert tid på fem år. Som nevnt ovenfor, kan forsinkelsene skyldes planlagte permisjoner og forlengede s tudieforløp. Likevel bør vi tilstrebe av flere studenter fullfører på normert tid. I tillegg er det flere studenter som nesten er ferdige på normert tid, men mangler ett eller to emner før de kan uteksamineres. Det forventes at tallet vil være høyere til neste år, siden 2012-startkullet hele veien har oppført seg atypisk mht studieprogresjon. Ett semester senere er tallet imidlertid steget til 49 %, og det er forventet at ytterligere studenter fullfører i løpet av våren og høsten 8 Studenter som har gått fra kandidatstudiet i utøving til 2. avdeling opera er tatt med i tallene for det kullet de startet. De er ikke registrert som overgang. Det samme gjelder studenter som tas opp på fordypningsstudiet i utøving (UTMA) og som går over til masterstudiet i utøving. 9

204 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring / Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 : RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING Av de totalt 468 studentene som startet på kandidatstudiene i perioden , har 47 % fullført på normert tid. Studieprogram Årskull Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått Overgang Aktive februar 2016 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % % % % 5 5 % 0 0 % % % % 6 6 % 0 0 % Kandidatstudier % % % 3 3 % 2 2 % % % % 2 2 % % % % % 2 2 % % SUM % % % 18 4 % 24 5 % Tabell a. Tall hentet fra vedlegg 2.(Påbyggingsstudiet i utøving på bachelornivå er ikke medregnet). Videre følger en oversikt over studiegjennomføring for studenter som begynte sine studier ved NMH i perioden fordelt på de ulike kandidatstudiene. I kolonnen lengst til høyre vises hvor mange studenter som er aktive per i dag, og kan forvente å fullføre sitt studium. Kolonnen sluttet/inndratt/utgått anslår andelen studenter som sannsynligvis ikke vil fullføre studieprogrammet sitt. Studieprogram Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått overgang Aktive februar 2016 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % KAUT-KL og KAUT-OP % % % 12 4 % 10 4 % KAUT-FM % % 4 22 % 0 0 % 0 0 % KAUT-IJ % % 5 13 % 0 0 % 3 7 % KAMP % % 5 6 % 2 2 % KAKM % % % 0 0 % 4 13 % KAKP % % 4 17 % 0 0 % 2 8 % KAFR % 7 88 % 0 0 % 0 0 % 1 12 % UTBA % % 2 14 % 1 7 % 1 7 % KADI % 8 62 % 2 15 % 1 8 % 2 15 % SUM % % % 19 4 % 25 5 % Tabell b. Samlet oversikt for studenter som startet i perioden Tallene er hentet fra vedlegg 2. Summen skiller seg noe fra summen i tabell a. Dette skyldes at det i den tabellen er sortert på startår og at studentene på UTBA derfor faller utenfor kategorien da disse studentene kun har ett års studium. I tabellen over er studenter på UTBA tatt med, utvekslingsstudenter er ikke tatt med. Tallene viser at tallene for den totale gjennomføringen for perioden har økt fra 63 % fra fjorårets rapport til 72 %. I perioden var det det frie kandidatstudiet (88 %) og kandidatstudiet i utøving, jazz/improvisert musikk (80 %) som hadde høyest andel fullførte studenter totalt. Kandidatstudiet i kirkemusikk hadde lavest gjennomføringsgrad i denne perioden med 53% studenter som fullførte. 10

205 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring / Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 : RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2017 En tredjedel av studentene som startet på kandidatstudiet i kirkemusikk (KAKM) har sluttet eller fått studieretten inndratt. På det frie kandidatstudiet (KAFR) har derimot ingen sluttet eller fått studieretten inndratt Masterstudier Tallene viser at 34 % av masterstudentene med avslutningsår i 2016 gjennomførte studiet på normert tid. Andelen masterstudenter som har fullført på normert tid for hele perioden er 41 %. I tabellen nedenfor er det ikke tatt høyde for at enkelte studenter har en planlagt individuell studieprogresjon som strekker seg over mer enn to år. Studieprogram Årskull Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått Overgang Aktive februar 2017 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % % % % 1 1 % 2 2 % % % % 1 1 % 1 1 % % % % 1 1 % 4 5 % % % % 4 5 % 8 10 % % % % 2 2 % % SUM % % % 9 2 % % Tabell a. Tall hentet fra vedlegg 2. (Påbyggingstudiet i utøving på masternivå er medregnet). Videre følger en oversikt over studiegjennomføring for studenter som startet sine studier ved NMH i perioden , fordelt på de ulike mastergradsstudiene. Kolonnen lengst til høyre viser hvor mange studenter som er aktive per i dag. Mastergradsstudier Studieprogram Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått overgang Aktive februar 2017 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % MADIUT % 7 54 % 2 15 % 0 0 % 4 31 % MAUT % % % 3 1 % % MADI % 4 45 % 3 33 % 0 0 % 2 22 % MAKP % 5 83 % 0 0 % 0 0 % 1 17 % MAUM % 7 88 % 0 0 % 0 0 % 1 12 % MAAT % 9 60 % 4 27 % 0 0 % 2 13 % MAMP % % 2 7 % 0 0 % 8 29 % MAMT % % 2 4 % 0 0 % 1 2 % MAKM (2011) % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % UTMA % 2 8 % % 6 25 % 1 4 % SUM % % % 9 2 % % Tabell b.Tallene er hentet fra vedlegg 2 og viser studenter med oppstart fra Av de 417 studentene som startet på masterstudiene i perioden, har 78 sluttet eller fått studieretten inndratt. Dette utgjør 19 %. Totalt sett er 11 % av studentene som startet i denne perioden fremdeles aktive, mens 68 % har fullført sitt studium. På fordypningsstudiet i utøving (UTMA) har 62 % falt fra i løpet av perioden. En ser også at 25 % av studentene på UTMA har søkt overgang til andre studieprogrammer, i hovedsak til masterstudiet i utøving (MAUT). Den 11

206 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring / Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 : RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2017 høyeste gjennomføringsgraden er på masterstudiet i musikkterapi (MAMT) og masterstudiet i utøvende musikkteknologi, der henholdsvis 94 % og 88 % har fullført studiet. Masterstudiet i musikkpedagogikk (MAMP) og diplomstudiet i utøving (MADIUT) har flest studenter som fortsatt er registrerte som aktive. Andelen studenter som får relevante jobber og derfor innvilges permisjoner og tilrettelagte løp er størst på masterstudi ene. For masterstudiet i musikkpedagogikk er det lagt opp til at studiet kan gjennomføres på 2, 3 eller 4 år, mens statistikken er satt opp som om alle skulle ha 2 år som normert tid. Det er likevel knyttet en usikkerhet til om alle de aktive studentene vil fullføre studiet sitt. Det er også mulig at de med inndratt studierett ønsker å komme tilbake for å fullføre. I tillegg forekommer det også at studenter slutter uten å gi en formell tilbakemelding om det. Disse blir stående som aktive inntil de får sin studierett inndratt Videreutdanning Videre følger en oversikt over antall studenter som startet på NMHs videreutdanningsstudier i perioden Studieprogram Aktive februar Antall startet Fullført Sluttet inndratt 2017 Ant % Ant % Ant % VUADM % % 4 3 % MUSHEL OG MUSHELD % % 0 0 % VUKOMP % 6 17 % 0 0 % VUJZKOMP % 3 75 % 0 0 % VUKM 1 OG % % 2 5 % VUANMUST % % 0 0 % PPU OG PPUD % % 2 2 % VUENSLED 1 OG % % 0 0 % VUKUL % % 0 0 % VUKULENT % 6 14 % 0 0 % MUSIKK % 0 0 % 0 0 % VUMUSTEK % % 1 2 % SUM % % 9 1 % Tabell Samlet oversikt for studenter som startet i perioden Tallene er hentet fra vedlegg 2. Musikk 1, kulturelt entreprenørskap, musikk og helse samt komposisjon har alle godt over 80 % studenter som gjennomfører påbegynt studium. Anvendt musikkteori og jazzkomposisjon skiller seg ut som studieprogrammene som har lavest fullføringsandel med henholdsvis 39 % og 25 % i denne perioden. Generelt viser tabellen tilfredsstillende tall. Videreutdanningene i anvendt musikkteori og jazzkomposisjon bør imidlertid ses nærmere på av programutvalget med tanke på mulige tiltak Doktorgradsutdanning NMH startet med doktorgradsutdanning i 1998, og har siden da tatt opp nye stipendiater hvert år bortsett fra i Doktorgraden kan enten tas over tre år på fulltid eller over fire år i 75% stilling. Tabellen under viser antall tatt opp og antall fullført i startkullene fra 2002 og fram til

207 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring / Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 : RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2017 Årskull Antall startet Antall fullført Antall sluttet Aktiv feb Totalt (65 %) 5 (9 %) 14 (26 %) Tabell a. Tall hentet fra FS Student samlebilde Tabell b. viser en oversikt over antall avlagte doktorgrader i perioden Avlagte doktorgrader Tabell b. Tall hentet fra FS rapport , august (KUST er ikke inkludert i beregningene.) Tall fra DBH for 2016 over uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere ligger på 75 %. Dette er et tilfredsstillende tall, da snittet i statlig sektor er 67, Frafall og mulige årsaker til frafall Tabellene b. og b. viser et frafall på 21 % på kandidatstudiene og 19 % på masterstudiene. Studenter som slutter har ingen plikt til å melde fra om hva som er årsaken til at de velger å avslutte sitt studium. Vi har derfor ingen formell oversikt over dette. I 2015 og 2016 ble det gjennomført et kartleggingsarbeid for å undersøke årsaker til forsinket og manglende gjennomføring. Videre oppsummeres noen hovedtrekk fra denne kartleggingen: I kandidatstudiekullene med start 2008 og 2009 var det i gjennomsnitt 20 % av studentene som hadde sluttet. Kartleggingen viste at rundt 37 % av de studentene som sluttet gjorde det i løpet av 1. studieår. Årsakene til frafall ellers var variert. 23 % hadde nesten fullført og manglet kun få studiepoeng, 17 % hadde sykdom eller helseproblemer. Det var i gjennomsnitt ca. 24 % av kandidatstudentene med start 2008 og 2009 som fullførte forsinket i forhold til normal studieprogresjon. Disse fordelte seg på ulike grunner, men 39 % hadde uplanlagte eller ulegitimerte årsaker til forsinkelse, 28 % hadde planlagte forsinkelser som permisjoner og tilrettelegginger mens 26 % var forsinket grunnet sykdom. I samme kartleggingsarbeid ble det funnet at 19 % av masterstudentene i studiekullene 2010 og 2011 hadde sluttet. 37 % hadde ingen spesiell grunn/årsak til at de sluttet. 27 % hadde sykdom som årsak og 27 % hadde fått jobb. 13

208 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring / Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 : RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2017 Av masterstudentene i studiekull 2010 og 2011 var det ca. 36 % av studentene som fullførte forsinket i forhold til normal studieprogresjon. Disse fordelte seg på ulike grunner. 40 % hadde uplanlagte og ulegitimerte forsinkelser, 27 % hadde planlagte forsinkelser som permisjoner og tilrettelegginger mens 25 % hadde sykdom årsak til forsinkelse. En viss andel av studenter som slutter på studiet mangler kun få emner. Disse slutter ofte som følge av at de underveis i studietiden tilbys arbeid der et vitnemål ikke har avgjørende betydning for ansettelse. Forsinkelser som skyldes sykdom eller planlagte endringer i studieprogresjonen som følge av permisjoner eller tilrettelagt studieløp er noe vi bør regne med. Det er de ulegitimerte årsakene vi bør ha fokus på når vi jobber med å forbedre studieprogresjonen. Det anbefales at det gjøres en liknende kartlegging på et senere tidspunkt, med utgangspunkt i nyere startkull. 3. Karakterfordeling Statistikk om karakterfordeling er en del av NMHs kvalitetssikringssystem. Ut av tallmaterialet kan vi blant annet lese gjennomsnittskarakter for ulike emner samt se på strykprosent. Materialet presenteres på utdanningsnivåene kandidat, master og videreutdanning. Fokus er rettet mot obligatoriske emner som mange studenter følger. Emner med A-F som karakteruttrykk vurderes etter følgende vurderingskriterier (jfr. studieplaner ved NMH): Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene Vurderingsresultater på kandidatstudiene Tabellen under viser antall kandidater som er oppmeldt i alle emner på bachelornivå, antall møtt, antall ikke bestått og antall som ikke er ferdig med emnet. Tabellen omfatter både emner med karakteruttrykk fra A-F og bestått/ikke bestått. Andelen som møter til eksamen er stabilt høy på over 90 % og andelen som ikke består av antall møtt er stabilt lav og ligger totalt under 5 %. Til sammen er det 11 % av studentene som ikke møter opp eller stryker. Studieår Oppmeldt Møtt Ikke bestått av ant møtt Ikke bestått/ ikke møtt av oppmeldte Ant Ant % Ant % Ant % 2011/ % % % 2012/ % % % 14

209 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring / Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 : RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING / % % % 2014/ % 87 4 % % 2015/ % 89 4 % % Tabell 3.1.a. Tallene er hentet fra FS-rapport karakterstatistikk, studienivå Tabell 3.1.b. viser statistikken for på seks av støtteemnene som er obligatoriske for et stort antall studenter på kandidatstudiene. EMNE Resultater for høst 2015/ vår 2016 KODE Oppmeldt Møtt Ikke bestått av ant møtt Ant Ant Ant % % Ikke bestått + ikke møtt av oppmeldte Gehør GEHØR % 7 % Satslære SATS % 20 % Musikkforståelse EXMUS % 26 % Digital kompetanse for musikere DIG % 37 % Ensembleledelse ENSLED % 9 % Bruksklaver BRUKLA % 9 % Tabell 3.1.b. Tallene er hentet fra FS-rapport Resultatfordeling vurderingsenhet og/eller periodevurdering inkludert konteeksamen. På musikkforståelse har strykprosenten gått betraktelig ned sammenliknet med der den lå på 24 %. Likevel er det over 20 % som ikke møter/består i emnene digital kompetanse for musikere, musikkforståelse og satslære. Disse tre emnene vil derfor utdypes i de neste kapitlene Satslære Det finnes flere ulike varianter av emnet satslære, og det er i denne sammenheng tatt utgangspunkt i emnekoden SATS10. Satslære SATS10 Studieår Oppmeldt Møtt Ikke bestått av ant møtt Ant Ant Ant % % Ikke bestått/ ikke møtt av oppmeldte 2011/ % 9 % 2012/ % 9 % 2013/ % 49 % 2014/ % 11 % 2015/ % 20 % SUM % 19 % Tabell Tallene er hentet fra FS-rapport Karakterstatistikk, tallene inneholder kun tall fra ordinær eksamen Tallene fra viser at en høy prosent studenter fikk «ikke bestått» i emnet. Karakterutrykket for emnet ble for studieåret endret fra A F til bestått/ikke bestått. Det er mulig dette kan ha hatt en innflytelse på vurderingen i emnet det aktuelle året. Ved ny eksamen (kontinuasjon) i september 2014 fikk atten av tjueto studenter bestått i emnet. Karakteruttrykket ble imidlertid endret tilbake til gradert karakterskala i Det var 15

210 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring / Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 : RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2017 færre oppmeldte dettes studieåret enn foregående år, men andelen ikke bestått/ikke møtt har steget fra fjoråret. Emnet består av 4 ulike arbeidskrav (to deleksamener og to kurs) som alle må være fullført for å bestå emnet som helhet. Dette kan være en medvirkende årsak til at emnet har en høyere andel ikke bestått/ikke møtt. For 2015/2016 er prosentandelen som ikke består/ikke møter noe høy, og dette bør følges opp videre Musikkforståelse I Emnet musikkforståelse I er obligatorisk og ligger i første studieår for kandidatstudiene. Emnet består av to skriftlige deleksamener i tillegg til to obligatoriske aktiviteter. Alle delene kan tas uavhengig av om de andre delene er bestått, dvs. at man kan gå opp til deleksamen 2 før deleksamen 1 er bestått, men emnet som helhet blir ikke bestått før alle aktiviteter og eksamener er bestått. Dette kan forklare hvorfor 26 % av de oppmeldte ikke har bestått/møtt. Refleksjonsnotat er en oppsummering av en prosjektuke i bransjekunnskap og tilbys kun i én prosjektuke i løpet av studieåret. Det samme gjelder for kurset i folkemusikk. Studenter får derfor ikke mulighet til å bestå et manglende kurs før neste prosjektuke året etter. Videre følger en tabell som viser antall oppmelde, møtt og ikke bestått i de ulike arbeidskravene/eksamener i faget musikkforståelse I (EXMUS10) for 2015/2016. Musikkforståelse I EXMUS10 Arbeidskrav Oppmeldt Møtt Ikke bestått av ant møtt Ant Ant Ant % % Ikke bestått/ ikke møtt av oppmeldte Eksamen % 13 % Eksamen % 17 % Refleksjonsnotat % 9 % Kurs i folkemusikk % 11 % Sum totalt % 13 % Tabell Tallene er hentet fra FS-rapport Resultatfordeling periode: 2015 høst-2016 vår. Tallene viser at det er 13 % som ikke består/ikke møter til hver av de ulike deleksamenene. Av de som møter er det gjennomsnittlig 4 % som stryker. Sammenlignet med 2014/2015 ser vi at færre stryker/ikke møter til refleksjonsnotat. Den gang var det 14 % som ikke bestod/ikke møtte til dette arbeidskravet. Det er en liten vekst i prosentandelen som ikke består/ikke møter til eksamen 2; fra 15 % til 17 %. Totalt er det 26 % som ikke møter/består faget som helhet. Dvs. at det er ulike studenter som ikke består/ikke møter til ulike arbeidskrav og dermed flere studenter sammenlagt som ikke består faget som helhet. Hovedvekten av disse er studenter som ikke møter til eksamen eller gjennomfører de obligatoriske arbeidskravene Digital kompetanse for musikere Det obligatoriske emnet digital kompetanse for musikere (DIG10), for 1. årsstudenter på kandidatstudiene, har i løpet av de siste årene gjennomgått en fornyelsesprosess med mer stabil bemanning og mer formaliserte arbeidskrav. Fra og med startkull 2013 endret emnet navn fra musikkteknologi til digital kompetanse for musikere (DIG10). Årsaken til at antall oppmeldte er høyere enn antall 1. årsstudenter, er en følge av at mange stryker det året de skal ha emnet, og må derfor ta det om igjen året etter. Tabellen nedenfor viser strykprosent for MUSTEK10/ DIG10 i perioden

211 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring / Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 : RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2017 Musikkteknologi/ Digital kompetanse for musikere MUSTEK10 9 DIG10 Studieår Oppmeldt Møtt Ikke bestått av ant møtt Ant Ant Ant % % Ikke bestått/ ikke møtt av oppmeldte 2011/ % 25 % 2012/ % 28 % 2013/ % 19 % 2014/ % 23 % 2015/ % 37 % SUM % 26 % Tabell Tallene er hentet fra FS-rapport Karakterstatistikk, tallene inneholder kun tall fra ordinær eksamen For kullet som fullførte dette emnet i 2016, var det 37 % av studentene som ikke bestod/ikke møtte. Dette er høyt sammenliknet med foregående år. Strykprosenten i var spesielt lav, mens i har den steget til 20 %. Dette betyr ikke nødvendigvis at de innleverte arbeidene ikke er gode nok, men heller at de ikke er levert. Det er også flere som søker om fritak fra emnet i etterkant, på grunn av at de har gjennomført tilsvarende emne ved annen institusjon, og disse vil likevel være registrerte som ikke møtt eller ikke bestått Karakterstatistikk for emner med A-F som karakteruttrykk Hovedinstrument I løpet av perioden har ingen strøket i hovedinstrument på kandidatstudiene. 97 % av kandidatene har fått enten karakteren A, B eller C, og gjennomsnittskarakteren ligger på B. Under følger en tabell som viser hovedinstrumentkarakterfordeling for de enkelte kandidatstudiene i perioden Vedlegg 3 gir en oversikt over gjennomsnittskarakterer i emnet hovedinstrument på kandidatstudiene (1. og 2. avd.) for perioden Gjennomsnittskarakterene er regnet ut på følgende måte: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2 og E = 1. Tallene er rundet opp til nærmeste desimal. Gjennomsnittskarakter Studieprogram Utøving klassisk 1. avd. 4,1 Utøving klassisk 2. avd. 4,0 Utøving jazz/improvisert musikk 1. avd. 4,1 Utøving jazz/improvisert musikk 2. avd. 4,3 Utøving folkemusikk 1. avd. 4,5 Utøving folkemusikk 2. avd. 4,6 Musikkpedagogikk 1. avd. 4,0 Musikkpedagogikk 2. avd. 3,9 Kirkemusikk 1. avd. 3,1 Kirkemusikk 2. avd. 4,0 Samlet 4,0 9 Høst og vår inkludert kont. 17

212 82/17 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring / Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2017 : RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2017 Tabell Tallene er hentet fra vedlegg 3. Samlet karaktergjennomsnitt for hovedinstrument på kandidatstudiene ved NMH ligger på B, det samme som i de tidligere års rapporter om karakterfordeling Støtteemner I dette avsnittet presenteres resultatene for de tre støtteemnene gehørtrening, satslære og musikkhistorie/musikkforståelse for perioden Tabell viser karakterfordeling for støtteemnene i prosent for hele perioden. For oversikt over karakterfordelingen for hvert enkelt år, se vedlegg 4. Tabell Tallene er hentet fra vedlegg 4. Emnet GEHØR10 er ikke med i dette tallmaterialet da emnet har karakterutrykk bestått/ikke bestått. Det er verdt å merke seg at gehørtrening og musikkhistorie/musikkforståelse og har et høyere karaktersnitt enn satslære. 61 % av studentene får A eller B i emnet musikkhistorie/musikkforståelse mens 37 % får A eller B i satslære Karakterfordeling på masterstudiene Emner med bestått/ikke bestått som karakteruttrykk På master-/diplomstudiet i utøving, dirigering og kirkemusikk vurderes alle emner med bestått/ikke bestått etter at studieutvalget i juni 2009 vedtok at utøvende masterarbeid skulle vurderes med bestått/ikke bestått. Masterstudiet i utøving er studiet med flest studenter på masternivå. Som beskrevet i kapittel 2.6 og 2.7, blir omlag 60 % av disse studentene forsinket i studieforløpet sitt. Det er derfor viktig å følge med på gjennomføringsgraden på de tre obligatoriske emnene på studiet: masterarbeid, repertoarstudier og musikken i perspektiv. 18

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 07.07.2017 Studieutvalget Møtedato: 19.06.2017 Møtested: 140 Til stede: Fra adm: Varamedl. møtt: Forfall: Saksliste Vedtakssaker Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Asbjørn Schaathun,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 09.10.2017 Studieutvalget Møtedato: 28.08.2017 Møtested: 140 Til stede: Morten Halle, Brit Ågot Brøske, Asbjørn Schaathun, Gunnar Flagstad, Gjertrud Pedersen Fra adm: Studie-

Detaljer

Norges musikkhøgskole

Norges musikkhøgskole ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2016/17 SYSTEM FOR SIKRING OG UTVIKLING AV UTDANNINGSKVALITET 1. Innledning 1.1. Utvalgets mandat 2. Utvalgets virksomhet i 2016-2017 2.1. Utvalgets sammensetning 2.2.

Detaljer

5/17 Oppnevnelse av eksterne representanter til studieprogramevalueringer

5/17 Oppnevnelse av eksterne representanter til studieprogramevalueringer MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 28.02.2017 Studieutvalget Møtedato: 03.02.2017 Møtested: 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Asbjørn Schaathun, Geir Johansen, Håkon Storm- Mathisen, Ole Kristian Ruud,

Detaljer

26/16 Søknad om innpassing av ikke-musikkfaglig valgemne - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1

26/16 Søknad om innpassing av ikke-musikkfaglig valgemne - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 27.06.2016 Studieutvalget Møtedato: 24.06.2016 Møtested: 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Asbjørn Schaathun, Geir Johansen, Håkon Storm- Mathisen, Kjell Tore Innervik,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 14.06.2017 Studieutvalget Møtedato: 19.05.2017 Møtested: 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Asbjørn Schaathun, Geir Johansen, Håkon Storm- Mathisen, Ole Kristian Ruud,

Detaljer

41/16 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1

41/16 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 29.09.2016 Studieutvalget Møtedato: 05.09.2016 Møtested: 03005 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Håkon Storm-Mathisen, Ole Kristian Ruud, Gro Trondalen, Kjell Tore Innervik,

Detaljer

Forfall: Asbjørn Schaathun, Geir Johansen, Håkon Storm-Mathisen, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen

Forfall: Asbjørn Schaathun, Geir Johansen, Håkon Storm-Mathisen, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 20.10.2016 Studieutvalget Møtedato: 10.10.2016 Møtested: 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Ole Kristian Ruud, Gro Trondalen, Kjell Tore Innervik, Siri Storheim Fra

Detaljer

45/15 Søknad om permisjon fra kandidatstudiet i utøving - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1

45/15 Søknad om permisjon fra kandidatstudiet i utøving - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 25.08.2015 Studieutvalget Møtedato: 16.06.2015 Møtested: NMH, møterom 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Asbjørn Schaathun, Geir Johansen (professor),

Detaljer

Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Kjell Tore Innervik, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen, Bente Almås, Inger Anne Westby, Eskild Abelseth

Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Kjell Tore Innervik, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen, Bente Almås, Inger Anne Westby, Eskild Abelseth Møteprotokoll Studieutvalget Oslo, 18.9.2013 Møtedato 16.9.2013 Tidspunkt 13:00 Møtested NMH Medlemmer til stede Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Kjell Tore Innervik, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen, Bente

Detaljer

Studentevaluering av læringsmiljø System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Studentevaluering av læringsmiljø System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator Rapport: 13 (2016) Innhold Studentevaluering av læringsmiljø 2016 Studentevaluering av læringsmiljø 2016... 1 Sammendrag... 3 1. Innledning... 6 1.1. Evalueringsskjemaet...

Detaljer

Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Kjell Tore Innervik, Håkon Storm-Mathisen (sak 43-68), Terje Winge, Tom Ottar Andreassen, Thomas Tvedt

Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Kjell Tore Innervik, Håkon Storm-Mathisen (sak 43-68), Terje Winge, Tom Ottar Andreassen, Thomas Tvedt Møteprotokoll Studieutvalget Oslo, 16.9.2014 Møtedato 15.9.2014 Tidspunkt 13:00-16:00 Møtested NMH, møterom 140 Medlemmer til stede Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Kjell Tore Innervik, Håkon Storm-Mathisen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 26.02.2018 Studieutvalget Møtedato: 05.02.2018 Møtested: 140 Til stede: Morten Halle, Brit Ågot Brøske, Gjertrud Pedersen, Gunnar Flagstad, Asbjørn Schaathun, Anna Rødevand

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Dato: 09.06.2015

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Dato: 09.06.2015 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 09.06.2015 Studieutvalget Møtedato: 26.05.2015 Møtested: NMH, møterom 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Terje Winge, Bente Almås, Marie Rotevatn, Geir Johansen (sak

Detaljer

Tom Ottar Andreassen, Inger Elise Reitan, Ole Kristian Ruud, Oda Holstad Drnesm Eskild Abelseth

Tom Ottar Andreassen, Inger Elise Reitan, Ole Kristian Ruud, Oda Holstad Drnesm Eskild Abelseth Møteprotokoll Utvalg Studieutvalget Møtedato 17.6.2013 Tidspunkt 13:00-14:40 Møtested NMH Oslo, 17.6.2013 Medlemmer til stede Ingrid Maria Hanken, Bente Almås, Per Sæmund Bjørkum, Mats Claesson, Brit Ågot

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen: Møterom: 140. Offentlig protokoll Side 1 av 6

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen: Møterom: 140. Offentlig protokoll Side 1 av 6 MØTEPROTOKOLL Protokoll fra: Studieutvalget Til stede: Forfall: Vara som møtte: Fra administrasjonen: Ingrid Maria Hanken, Inger Elise Reitan, Håkon Storm-Mathisen, Brit Ågot Brøske Danielsen, Tom Ottar

Detaljer

I tillegg møtte kommunikasjonssjef Anders Eggen og orienterte kort om kommunikasjonsseksjonen Møtedato: 15.10.2012 Kl. 13:00-16:00

I tillegg møtte kommunikasjonssjef Anders Eggen og orienterte kort om kommunikasjonsseksjonen Møtedato: 15.10.2012 Kl. 13:00-16:00 MØTEPROTOKOLL Protokoll fra: Til stede: Forfall: Fra administrasjonen: Studieutvalget Ingrid Maria Hanken, Inger Elise Reitan, Are Sandbakken, Håkon Storm-Mathisen, Brit Ågot Brøske Danielsen, Terje Winge

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 21.11.2014 Møtedato: 21.11.2014 Tidspunkt: kl. 13:00-15:45 Møtested: NMH, 03005 Til stede: Fra adm: Møtende varamedlemmer: Forfall: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 22.10.2018 Studieutvalget Møtedato: 09.10.2018 Møtested: 140 Til stede: Fra adm: Forfall: Morten Halle, Brit Ågot Brøske, Gjertrud Pedersen, Ole Kristian Ruud, Gunnar Flagstad,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Vara som møtte: Fra administrasjonen:

MØTEPROTOKOLL. Vara som møtte: Fra administrasjonen: MØTEPROTOKOLL Protokoll fra: Studieutvalget Til stede: Forfall: Vara som møtte: Fra administrasjonen: Ingrid Maria Hanken, Inger Elise Reitan, Eskild Abelseth, Tom Ottar Andreassen, Mats Claesson, Brit

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Seniorrådgiver Hege Brodahl, rådgiver Tone Jordhus (sak 73 78), rådgiver Beatrix Van Doorn (sak 79)

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Seniorrådgiver Hege Brodahl, rådgiver Tone Jordhus (sak 73 78), rådgiver Beatrix Van Doorn (sak 79) MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 20.10.2014 Studieutvalget Møtedato 17.10.2014 Tidspunkt 13:00-15:35 Møtested NMH, møterom 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Svein Bjørkøy for Tom Ottar

Detaljer

63/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 64/15 Søknad om permisjon fra Praktisk-pedagogisk utdanning - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.

63/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 64/15 Søknad om permisjon fra Praktisk-pedagogisk utdanning - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13. MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 27.10.2015 Studieutvalget Møtedato: 09.10.2015 Møtested: 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Asbjørn Schaathun, Håkon Storm-Mathisen, Kjell Tore Innervik,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 42/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 42/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 03.09.2018 Studieutvalget Møtetidspunkt: 03.09.2018 kl. 14:00 Møtested: 03005 Saksliste Vedtakssaker 42/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

Detaljer

Møteprotokoll. Studieutvalget Oslo,

Møteprotokoll. Studieutvalget Oslo, Møteprotokoll Studieutvalget Oslo, 22.10.2013 Møtedato 18.10.2013 Tidspunkt 13:00 Møtested NMH, møterom 140 Medlemmer til stede Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Håkon Storm-Mathisen, Tom Ottar Andreassen,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 15.11.2018 Studieutvalget Møtedato: 06.11.2018 Møtested: 140 Til stede: Morten Halle, Gunnar Flagstad, Ole Kristian Ruud, Asbjørn Schaathun Johan Christian Bruun Fra adm:

Detaljer

STUDENTEVALUERING AV LÆRINGSMILJØ 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTEVALUERING AV LÆRINGSMILJØ 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTEVALUERING AV LÆRINGSMILJØ 2013 2 Innhold Sammendrag... 5 1. Innledning... 6 1.1. Evalueringsskjemaet... 6 1.2. Svarprosent... 6 1.3. Resultatframstillingen... 8 2. Studentevaluering av læringsmiljø

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2014-15 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold Årsrapport for læringsmiljøutvalget 1. Innledning... 3 1.1. Utvalgets mandat... 3 2. Utvalgets

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen: Møterom: Offentlig protokoll Side 1 av 6

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen: Møterom: Offentlig protokoll Side 1 av 6 MØTEPROTOKOLL Protokoll fra: Til stede: Forfall: Vara som møtte: Studieutvalget Inger Elise Reitan, Gro Trondalen, Are Sandbakken, Håkon Storm-Mathisen, Brit Ågot Brøske Danielsen, Terje Winge, Tom Ottar

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet intern evaluering av studieprogram for studieprogram knyttet til programutvalget for utøvende mastergradsstudier

Kvalitetssikringssystemet intern evaluering av studieprogram for studieprogram knyttet til programutvalget for utøvende mastergradsstudier Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr.: 13.10.2014 14/00804-5 Saksnr. Møtedato Studieutvalget 77/14 17.10.2014 Kvalitetssikringssystemet intern evaluering av studieprogram for studieprogram knyttet til programutvalget

Detaljer

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato:

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 09.10.2018 Studieutvalget Møtetidspunkt: 09.10.2018 kl. 12:00 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 51/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 52/18

Detaljer

Medlemmer: Oslo,

Medlemmer: Oslo, Møteinnkalling Medlemmer: Oslo, 7.4.2014 Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Kjell Tore Innervik, Terje Winge, Inger Anne Westby, Asbjørn Schaathun, Håkon Storm-Mathisen, Tom Ottar Andreassen, Ole

Detaljer

Stein Henrichsen var ikke til stede under sak 17/18 Sak 20/18 ble behandlet etter sak 25/18

Stein Henrichsen var ikke til stede under sak 17/18 Sak 20/18 ble behandlet etter sak 25/18 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 26.06.2018 Styret Møtedato: 14.06.2018 Møtested: 140 Lunsj serveres kl. 12.30 Til stede: Peter Tornquist, Håkon Kvidal, Anne Katrine Bergby, Jon Helge Sætre, Åse Karin Hjelen,

Detaljer

Sak 24/17 ble behandlet etter sak 29/17 og sak 36/17 ble behandlet etter sak 28/17

Sak 24/17 ble behandlet etter sak 29/17 og sak 36/17 ble behandlet etter sak 28/17 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 30.06.2017 Styret Møtedato: 16.06.2017 Møtested: 140 Til stede: Peter Tornquist, Renate Hauge Sund, Morten Halle, Bente Almås, Mats Claesson, Inger Hegstad Krüger, Leif Gerhard

Detaljer

EVALUERING AV STUDIESTART Inkluderer studentevaluering av oppstartuka. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

EVALUERING AV STUDIESTART Inkluderer studentevaluering av oppstartuka. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet EVALUERING AV STUDIESTART 2015 Inkluderer studentevaluering av oppstartuka Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 11/2015 Innhold Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 4 2. Studentevaluering

Detaljer

Peter Tornquist, Renate Hauge Sund, Mats Claesson, Bente Almås, Morten Halle, Inger Hegstad Krüger, Bernt Bauge, Hilde Bjørkum, Elsine Haugstad

Peter Tornquist, Renate Hauge Sund, Mats Claesson, Bente Almås, Morten Halle, Inger Hegstad Krüger, Bernt Bauge, Hilde Bjørkum, Elsine Haugstad Møteprotokoll Styret Oslo, 18.06.2014 Møtedato 13.06.2014 Tidspunkt 12:00 Møtested NMH Medlemmer til stede Peter Tornquist, Renate Hauge Sund, Mats Claesson, Bente Almås, Morten Halle, Inger Hegstad Krüger,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 18.03.2019 Studieutvalget Møtedato: 05.03.2019 Møtested: 140 Til stede: Fra Adm: Vara: Forfall: Morten Halle, Brit Ågot Brøske, Gunnar Flagstad, Ole Kristian Ruud, Asbjørn

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2013-2014 Innhold 6.4 Studentmedvirkning 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter i verv... 4 Spørreskjemaet... 4 Resultater... 4 3. Uttalelse fra Studentutvalget...

Detaljer

Studie- og FoU-sjef Kjetil Solvik, rådgiver Guro Høimyr (sak 95), rådgiver Silje Marie Ø. Skeie (sak 96), rådgiver Cathrine N.

Studie- og FoU-sjef Kjetil Solvik, rådgiver Guro Høimyr (sak 95), rådgiver Silje Marie Ø. Skeie (sak 96), rådgiver Cathrine N. Møteprotokoll Studieutvalget Oslo, 7.1.2014 Møtedato 16.12.2013 Tidspunkt 14:00-16:00 Møtested NMH, møterom 03005 Medlemmer til stede Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Kjell Tore Innervik, Håkon

Detaljer

27/16 Fornyelse av åremålskontrakt; tilsetting i 20% åremålsstilling som professor II Unntatt etter Offl 25 første ledd

27/16 Fornyelse av åremålskontrakt; tilsetting i 20% åremålsstilling som professor II Unntatt etter Offl 25 første ledd MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 02.11.2016 Styret Møtedato: 21.10.2016 Møtested: 140 Til stede: Peter Tornquist, Morten Halle, Bente Almås, Mats Claesson, Inger Hegstad Krüger, Leif Gerhard Dalen, Bernt

Detaljer

ÅRSRAPPORT Læringsmiljøutvalget

ÅRSRAPPORT Læringsmiljøutvalget ÅRSRAPPORT 2008-2009 Læringsmiljøutvalget Innhold: 1 Innledning... 3 1.1 Utvalgets mandat... 3 2 Utvalgets virksomhet i 2008-2009... 4 2.1 Utvalgets sammensetning... 4 2.2 Møteaktivitet... 4 2.3 Oversikt

Detaljer

EVALUERING AV STUDIESTART 2017

EVALUERING AV STUDIESTART 2017 EVALUERING AV STUDIESTART 2017 Inkluderer studentevaluering av oppstartsuka System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Tuva Aune Wettland, Kvalitetskoordinator Rapport 10 (2017) Innhold Oppsummering

Detaljer

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 09.10.2015. Møtetidspunkt: 09.10.2015 kl. 13:00 Møtested: 140

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 09.10.2015. Møtetidspunkt: 09.10.2015 kl. 13:00 Møtested: 140 MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 09.10.2015 Studieutvalget Møtetidspunkt: 09.10.2015 kl. 13:00 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 63/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 64/15

Detaljer

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 13:00 Møtested: 03005

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 13:00 Møtested: 03005 MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 05.09.2016 Studieutvalget Møtetidspunkt: 05.09.2016 kl. 13:00 Møtested: 03005 - Unntatt offentlighet Saksliste Vedtakssaker 39/16 Godkjenning av protokoll

Detaljer

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING 2014-15 Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 09/2015 Innhold Kontinuerlig evaluering av undervisning 2014-15

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2015-16 Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator Rapport: 12 (2016) Innhold Studentmedvirkning 2015-16 STUDENTMEDVIRKNING... 1 Studieåret 2015-16... 1 Oppsummering og vurdering...

Detaljer

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 12:00 Møtested: 140

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 12:00 Møtested: 140 MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 10.10.2016 Studieutvalget Møtetidspunkt: 10.10.2016 kl. 12:00 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 63/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 64/16

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Styret. Saksliste. Vedtakssaker

MØTEPROTOKOLL. Styret. Saksliste. Vedtakssaker MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 14.09.1951 Styret Møtedato: 08.03.2018 Møtested: 140 Til stede: Peter Tornquist, Håkon Kvidal, Anne Katrine Bergby, Jon Helge Sætre, Åse Karin Hjelen, Cecilie Ohm, Kaarlo

Detaljer

Norges musikkhøgskole

Norges musikkhøgskole ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2015/16 SYSTEM FOR SIKRING OG UTVIKLING AV UTDANNINGSKVALITET 1. Innledning 1.1. Utvalgets mandat 2. Utvalgets virksomhet i 2015-2016 2.1. Utvalgets sammensetning 2.2.

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2013 14. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2013 14. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2013 14 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold Årsrapport for læringsmiljøutvalget 1. Innledning... 3 1.1. Utvalgets mandat... 3 2. Utvalgets

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2014-15 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 10/2015 Innhold Studentmedvirkning 2014-15 Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram tilknyttet programutvalget for dirigeringsstudier - notat 2

Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram tilknyttet programutvalget for dirigeringsstudier - notat 2 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: 12.06.2015 Møtedato: 16.06.2015 Saksnr.: Arkivref.: 15/00419-2 Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Styret. Saksliste. Vedtakssaker

MØTEPROTOKOLL. Styret. Saksliste. Vedtakssaker MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 24.10.2017 Styret Møtedato: 13.10.2017 Møtested: Holmenkollen Park Hotell Til stede: Peter Tornquist, Håkon Kvidal, Anne Katrine Bergby, Jon Helge Sætre, Åse Karin Hjelen,

Detaljer

Møteprotokoll. Styret NMH

Møteprotokoll. Styret NMH Møteprotokoll Til Styret Oslo 30. september 2014 Styret Møtedato 26.09.2014 Tidspunkt 13.00 Møtested NMH Medlemmer til stede Peter Tornquist, Silje Marie Øiestad Skeie, Mats Claesson, Bente Almås, Morten

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR JAZZ OG FOLKEMUSIKK (PUJF) 2 Innhold Intern evaluering av studieprogram

Detaljer

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 1/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte. 2/19 Opptakskvoter

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 1/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte. 2/19 Opptakskvoter MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 06.02.2019 Studieutvalget Møtetidspunkt: 06.02.2019 kl. 12:30 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 1/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 2/19

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Styret. Saksliste

MØTEPROTOKOLL. Styret. Saksliste MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 20.03.2019 Styret Møtedato: 08.03.2019 Møtested: 140 Til stede: Peter Tornquist (deltok fra sak 5), Håkon Kvidal, Anne Katrine Bergby, Åse Karin Hjelen, Ingvild Cecilie Ohm,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Styret. Saksliste. Vedtakssaker

MØTEPROTOKOLL. Styret. Saksliste. Vedtakssaker MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 24.06.2019 Styret Møtedato: 13.06.2019 Møtested: 140 Til stede: Peter Tornquist, Håkon Kvidal, Anne Katrine Bergby, Åse Karin Hjelen, Cecilie Ohm, Paula Crabtree, Simen Aleksander

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING Studieåret

STUDENTMEDVIRKNING Studieåret STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2016-2017 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Tuva Aune Wettland, kvalitetskoordinator Guro Høimyr, rådgiver Rapport 4 (2017) Innhold Oppsummering og vurdering...

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Styret. Saksliste

MØTEPROTOKOLL. Styret. Saksliste MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 24.10.2018 Styret Møtedato: 11.10.2018 Møtested: 140 Til stede: Peter Tornquist, Håkon Kvidal, Anne Katrine Bergby, Gunnar Flagstad, Åse Karin Hjelen, Ingvild Aas, Cecilie

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012-2013 LÆRINGSMILJØUTVALGET

ÅRSRAPPORT 2012-2013 LÆRINGSMILJØUTVALGET ÅRSRAPPORT 2012-2013 LÆRINGSMILJØUTVALGET Innhold: 1 Innledning... 3 1.1 Utvalgets mandat 3 2 Utvalgets virksomhet i 2012-2013... 4 2.1 Utvalgets sammensetning 4 2.2 Møteaktivitet 4 2.3 Oversikt over behandlede

Detaljer

EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2015 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Anne Cathrine Wesnes, Opptakskoordinator Rapport: 8/2015 Innhold Evaluering av opptaksprøvene 2015 Sammendrag og vurdering... 3 1. Innledning...

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 Samlerapport til programutvalg for musikkpedagogiske studier (PUMP) Videreutdanningen administrasjon og ledelse Videreutdanningen kultur, kritikk og kommunikasjon

Detaljer

SØKERTALL 2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

SØKERTALL 2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet SØKERTALL 2014 2 Innhold Søkertall 2014 1. Innledning... 4 2. Søkertall fordelt på hovedkategorier av studier... 4 3. Søkertall fordelt på enkeltstudier... 6 Vurdering av søknadstall fordelt på enkeltstudier...

Detaljer

Peter Tornquist, Renate Hauge Sund, Mats Claesson, Bente Almås, Morten Halle, Inger Hegstad Krüger, Leif Gerhard Dalen, Hilde Bjørkum

Peter Tornquist, Renate Hauge Sund, Mats Claesson, Bente Almås, Morten Halle, Inger Hegstad Krüger, Leif Gerhard Dalen, Hilde Bjørkum Møteprotokoll Styret Oslo, 19.12.2013 Møtedato 12.12.2013 Tidspunkt 13:00 Møtested NMH Medlemmer til stede Peter Tornquist, Renate Hauge Sund, Mats Claesson, Bente Almås, Morten Halle, Inger Hegstad Krüger,

Detaljer

Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: 10.06.2015 Møtedato: 16.06.2015 Saksnr.: 36/15 Arkivref.: 14/00832-14

Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: 10.06.2015 Møtedato: 16.06.2015 Saksnr.: 36/15 Arkivref.: 14/00832-14 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: 10.06.2015 Møtedato: 16.06.2015 Saksnr.: 36/15 Arkivref.: 14/00832-14 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Forslag til vedtak: Protokoll

Detaljer

TAKKET NEI 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

TAKKET NEI 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet TAKKET NEI 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Spørreskjemaet... 3 1.2 Andel takket nei... 3 2.0 Resultatene av undersøkelsen...5 2.1 Svarprosent...

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 Samlerapport til programutvalg for jazz og folkemusikkstudier (PUJF) Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport:

Detaljer

Kvalitetssystemet - Intern evaluering av studieprogram - kandidatstudiet i utøving-folkemusikk

Kvalitetssystemet - Intern evaluering av studieprogram - kandidatstudiet i utøving-folkemusikk SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: 10.06.2016 Møtedato: 24.06.2016 Saksnr.: 29/16 Arkivref.: 16/00104-2 Kvalitetssystemet - Intern evaluering av studieprogram - kandidatstudiet

Detaljer

Rapport om søkertall System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norge musikkhøgskole

Rapport om søkertall System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norge musikkhøgskole Rapport om søkertall 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norge musikkhøgskole Innhold Innhold 1. Innledning... 3 2. Søknadstall fordelt på hovedkategorier av studier... 3 3.

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 Samlerapport til programutvalg for kandidatstudier i utøving klassisk Kandidatstudiet i utøving klassisk Påbyggingsstudiet i utøving på bachelornivå klassisk Lisa

Detaljer

Årsrapport fra Arbeidsmiljøutvalget 2014 og Handlingsplan for bedriftshelsetjenesten 2015

Årsrapport fra Arbeidsmiljøutvalget 2014 og Handlingsplan for bedriftshelsetjenesten 2015 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 06.03.2015 Styret Møtedato: 06.03.2015 Møtested: 140 Til stede: Fra adm: Møtende varamedlemmer: Forfall: Peter Tornquist, Renate Hauge Sund, Morten Halle, Bente Almås, Mats

Detaljer

Alexander Hofstad Berby, Ingvild Aas, Carl Fredrik Størmer, Silje Marie Øiestad Skeie

Alexander Hofstad Berby, Ingvild Aas, Carl Fredrik Størmer, Silje Marie Øiestad Skeie Møteprotokoll Styret Oslo, 06.11.2013 Møtedato 29.10.2013 Tidspunkt 09:00 12:00 Møtested Soria Moria kurs- og konferansesenter Medlemmer til stede Peter Tornquist, Renate Hauge Sund, Mats Claesson, Bente

Detaljer

KONTINUERLIG EVALUERING AV LÆRINGSPROSESSER

KONTINUERLIG EVALUERING AV LÆRINGSPROSESSER KONTINUERLIG EVALUERING AV LÆRINGSPROSESSER 2015-16 Rapport med utgangspunkt i fagseksjonslederes innrapportering Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator Rapport: 14 (2016) Innhold Kontinuerlig evaluering

Detaljer

EVALUERING AV STUDIESTART 2018

EVALUERING AV STUDIESTART 2018 EVALUERING AV STUDIESTART 2018 Inkluderer studentevaluering av oppstartsuken System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Lisa Svendsen, Kvalitetskoordinator Innhold Oppsummering og vurdering...

Detaljer

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Historie bachelor Undersøkelse gjort våren 2009 Bakgrunn 76 svarte på undersøkelsen. (76 respondenter). 36,8 % er 19-21 år, og 32,9 % er 22-25 år. 60,8 % av

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 Samlerapport til programutvalg for jazz- og folkemusikkstudier Kandidatstudiet i utøving folkemusikk Lisa Svendsen, Kvalitetskoordinator Rapport: 6 (2016) Innhold

Detaljer

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 10:00 Møtested: 140

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 10:00 Møtested: 140 MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 19.06.2017 Studieutvalget Møtetidspunkt: 19.06.2017 kl. 10:00 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 45/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 46/17

Detaljer

6/17 Personal Tilsetting i 80% stilling som professor i folkemusikk Unntatt etter Offl 25

6/17 Personal Tilsetting i 80% stilling som professor i folkemusikk Unntatt etter Offl 25 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 21.03.2017 Styret Møtedato: 10.03.2017 Møtested: 140 Til stede: Peter Tornquist, Renate Hauge Sund, Morten Halle, Bente Almås, Mats Claesson, Inger Hegstad Krüger, Leif Gerhard

Detaljer

TAKKET NEI 2014. Undersøkelse blant søkere som takket nei til studieplass på kandidatstudiet. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

TAKKET NEI 2014. Undersøkelse blant søkere som takket nei til studieplass på kandidatstudiet. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet TAKKET NEI 2014 Undersøkelse blant søkere som takket nei til studieplass på kandidatstudiet Innhold Takket nei 2014 1. Innledning... 3 2. Bakgrunnsmateriale... 3 3. Undersøkelsen... 4 Svarprosent... 4

Detaljer

LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget sin rolle og funksjon Supperåd eller utvalg med reell handlekraft?

LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget sin rolle og funksjon Supperåd eller utvalg med reell handlekraft? 1302 1901 LMU-SAK NR: 13/2006 SAKSANSVARLIG: SIRI MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget

Detaljer

Rapport Gjemnes kommune 2018:

Rapport Gjemnes kommune 2018: Rapport Gjemnes kommune 2018: Brukertilfredshet blant brukere av hjemmesykepleie og praktisk bistand i Gjemnes kommune 2018 Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant brukere

Detaljer

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra

Detaljer

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 1/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 1/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 05.02.2018 Studieutvalget Møtetidspunkt: 05.02.2018 kl. 12:00 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 1/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 2/18

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

RAPPORT: STUDENTUNDERSØKELSEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO,

RAPPORT: STUDENTUNDERSØKELSEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, RAPPORT: STUDENTUNDERSØKELSEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, 2018-2019 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 UNDERSØKELSENS OPPBYGNING OG METODE... 3 1.1.1 OM ENDRINGER I SKJEMAET... 4 1.2 GJENNOMFØRING... 4 1.3

Detaljer

Uønsket seksuell oppmerksomhet/ trakassering. Informasjon tiltak retningslinjer

Uønsket seksuell oppmerksomhet/ trakassering. Informasjon tiltak retningslinjer Uønsket seksuell oppmerksomhet/ trakassering Vedtatt av styret 13.06.2014 Oppdatert 09.01.2017 1 1. Innledning Uønsket seksuell oppmerksomhet/trakassering 1.1. Bakgrunn Norges musikkhøgskole har nulltoleranse

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 12:00 Møtested: 140

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 12:00 Møtested: 140 MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 18.11.2016 Studieutvalget Møtetidspunkt: 18.11.2016 kl. 12:00 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 73/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 74/16

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

RAPPORT FOR ARBEIDET MED UTDANNINGSKVALITET STUDIEÅRET System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

RAPPORT FOR ARBEIDET MED UTDANNINGSKVALITET STUDIEÅRET System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet RAPPORT FOR ARBEIDET MED UTDANNINGSKVALITET STUDIEÅRET 2013-14 2 Innhold Innledning 4 1. Studentopptak 5 1.1. Søkere 5 1.2. Søknadsprosedyren 9 1.3. Opptaksprøven 9 1.4. Søkerundersøkelsen 9 2. Studietilbud

Detaljer

Studiebarometeret Resultater for Norges Musikkhøgskole

Studiebarometeret Resultater for Norges Musikkhøgskole Studiebarometeret 2016 Resultater for Norges Musikkhøgskole Tuva Aune Wettland, kvalitetskoordinator Rapport: 5 (2017) Innhold Studiebarometeret 2016... 3 Oppsummering og vurdering... 3 Institusjonelle

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.03.2014 Tidspunkt: 09:15-12:00. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.03.2014 Tidspunkt: 09:15-12:00. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.03.2014 Tidspunkt: 09:15-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED 1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7006, Gimlemoen Dato: Tidspunkt: 09:15-12:00. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7006, Gimlemoen Dato: Tidspunkt: 09:15-12:00. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7006, Gimlemoen Dato: 06.09.2013 Tidspunkt: 09:15-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Anne Løvland

Detaljer

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering 2013-14 Innhold Kontinuerlig evaluering av undervisning 2013-2014 1. Innledning... 3 2. Svarprosent 2009-2014...

Detaljer

Jorun Fallin, Terje Giseth, Kirsti Stubbe, Truls Dahl. Thorbjørn Aakre, Margrethe Mørkved Solli. Godkjenning av protokoll 3

Jorun Fallin, Terje Giseth, Kirsti Stubbe, Truls Dahl. Thorbjørn Aakre, Margrethe Mørkved Solli. Godkjenning av protokoll 3 MØTEPROTOKOLL Læringsmiljøutvalget Dato: 30.05.2017 kl. 12:00 Sted: Nesna Arkivsak: 15/02683 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Kevin Hovdahl Holmli, Hanne Solheim Hansen,

Detaljer

Evaluering av arbeidsgrupper på 1. og 2. studieår

Evaluering av arbeidsgrupper på 1. og 2. studieår Evaluering av arbeidsgrupper på 1. og 2. studieår I uke 9 og 10 2014 ble alle studenter på 1. og 2. studieår oppfordret til å svare på en spørreundersøkelse om arbeidsgrupper. Hovedmålet med undersøkelsen

Detaljer