Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Rogberget ** Referanse: Gammelmo Ø Naturverdier for lokalitet Rogberget, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2016 Kommune: Åsnes Inventør: OGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% Areal: 311 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Rogberget ligger på Finnskogen nord i Åsnes kommune, i nedre del av Kynndalen, rett øst for Kynndalsmyrene naturreservat og sørøst for Slåttbråtåmyra naturreservat. Det aktuelle området består av et 311 daa stort gammelskogsfragment bestående av ei bratt sørvestvendt liside og et småkupert platå på toppen av lia. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt og gabbro, amfibolitt. Løsmassene består i all hovedsak av et tynt og usammenhengende lag med morenemateriale og åpent berg i dagen. I tillegg finnes et noe tykkere morenelag i øst. Vegetasjonen preges av fattige til intermediære skogtyper. Terrenget er kupert på toppen med en bratt skrent/bergvegg mot sørvest. Blåbærskog er den dominerende vegetasjonstypen, med innslag av lavskog, bærlyngskog, småbregneskog og fattig myrvegetasjon/sumpskog. På kollepartiet og de mest grunnlendte områdene i sørvest dominerer lavskog, med innslag av bærlyngskog. I tillegg finnes det en del åpent berg og rasmark sør og vest i området. Ellers i området dominerer blåbærgranskog med mindre innslag av småbregneskog og fattig sumpskog/myrvegetasjon. Skogen er dominert av gran, med et godt innslag av boreale løvtrær som selje, osp, rogn og bjørk. I skråningen i vest og på toppen av kollene står enkelte store furutrær. Det finnes et middels antall gammelskogsarter som er svake til middels gode signalarter. I tillegg finnes noen rødlistede arter. Området består av et forholdsvis lite areal med gammel skog. Vegetasjonen er gjennomgående fattig og domineres av blåbærgranskog. I tillegg er den bratte skrenten i sørvest et karakteristisk trekk ved området og her dominerer lavskog med åpent berg og rasmark. Det finnes en del gamle og grove trær i området, spesielt av gran, men enkelte større trær av furu, osp, selje og rogn finnes også. Det finnes middels mengder med død ved i området, selv om noen mindre områder har store mengder. Død ved av gran dominerer, men det finnes også død ved av furu, osp, selje og andre løvtrær spredt gjennom lokaliteten. Kontinuiteten av død ved virker å være brutt og hovedsakelig forekommer død ved i tidlige nedbrytningsstadier og av små til middels store dimensjoner. Artsmangfoldet er forholdsvis variert og det finnes flere gammelskogsarter innen flere organismegrupper - også rødlistearter. Naturverdiene finnes spredt i området, også utenfor kjerneområdene. Området danner en middels god helhet og man finner hele gradienten fra bunnen av skrenten til toppen og den slakere lisiden mot øst representert. Tilstøtende areal som inneholder tilsvarende verdier er i stor grad fraværende, selv om noe areal kunne bidratt til en større avgrensing. Området grenser til hogstpåvirket skog og skog med mindre kvaliteter på alle kanter. Området oppfyller til dels mangler ved skogvernet. Av generelle mangler er produktiv lavlandsskog på Østlandet middels oppfylt, mens viktige forekomster av rødlistearter er relativt dårlig oppfylt. Av prioriterte skogtyper inngår gammel granskog i middels grad. Rogberget har viktige naturverdier knyttet til gammel sørboreal granskog med til dels høy luftfuktighet, samt sørvendt berg og rasmark. Det er få tilsvarende områder i Åsnes som har tilsvarende verdier. Svakheter er knyttet til kontinuiteten av død ved. Området vurderes som regionalt viktig (**). Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i løpet av en dag, 8. august 2016, av Øivind Gammelmo (BioFokus). Terrenget i området er stedvis bratt, men det er lett å få oversikt og hele området ble befart. Tidspunkt og værets betydning Det var noe regn på morgenen, men gode værforhold utover dagen. Tidspunktet på året var gunstig for de fleste organismegrupper som ble undersøkt. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Direktoratet for Naturforvaltning, Fylkesmannen i Hedmark og grunneier Undersøkelsesområdet/tilbudsområdet omfattet 311 daa. Tidligere undersøkelser Området er tidligere kartlagt i forbindelse med MiS-registrering og deler av området er utfigurert i flere MiS-biotoper. Området er også undersøkt i forbindelse med botaniske undersøkelser av sørberg i Østerdalene (Often 1997) og i forbindelse med naturtypekartlegging i Åsnes kommune i 2008 (Gammelmo m. fl. 2009). I tillegg er interessante artsfunn hentet fra

2 Artskart. Beliggenhet Rogberget ligger på Finnskogen nord i Åsnes kommune, i nedre del av Kynndalen, rett øst for Kynndalsmyrene naturreservat og sørøst for Slåttbråtåmyra naturreservat. Det aktuelle området består av et 311 daa stort gammelskogsfragment bestående av ei bratt sørvestvendt liside og et småkupert platå på toppen av lia. Naturgrunnlag Topografi I sørvest finnes ei bratt og til dels uframkommelig liside. I tillegg omfatter området selve toppen av Rogberget og et mer småkupert område som strekker seg nordover mot høydene 494.5, og I tillegg omfatter området ei slakere liside mot øst. Geologi Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt og gabbro, amfibolitt. Løsmassene består i all hovedsak av et tynt og usammenhengende lag med morenemateriale og åpent berg i dagen. I tilleg finnes et noe tykkere morenelag i øst. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: sørboreal 100%. Området hører til sørboreal sone og overgangsseksjonen. Klima Området har lite særpregede lokalklimatiske trekk. I all hovedsak består området av ei tørr og varm sørvest-vendt liside med et kolleparti med fuktigere slukter og fordypninger mot øst. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen preges av fattige til intermediære skogtyper. Terrenget er kupert på toppen med en bratt skrent/bergvegg mot sørvest. Blåbærskog er den dominerende vegetasjonstypen, med innslag av lavskog, bærlyngskog, småbregneskog og fattig myrvegetasjon/sumpskog. På kollepartiet og de mest grunnlendte områdene i sørvest dominerer lavskog, med innslag av bærlyngskog. I tillegg finnes det en del åpent berg og rasmark sør og vest i området. Ellers i området dominerer blåbærgranskog med mindre innslag av småbregneskog og fattig sumpskog/myrvegetasjon. Skogen er dominert av gran, med et godt innslag av boreale løvtrær som selje, osp, rogn og bjørk. I skråningen i vest og på toppen av kollene står enkelte store furutrær. Skogstruktur og påvirkning Det meste av skogen på toppen, nord- og østover er i aldersfase. Stedvis er skogen virkesrik, høgreist og grovvokst. Skogen er av mer moderate dimensjoner på områder med lavere bonitet. Skogen er stort sett svakt sjiketet til ensjiktet gjennom hele området. Enkelte steder er granskogen i en tidlig oppløsningsfase med godt innslag av granlæger i tidlige nedbrytningsstadier. Noen høgstubber av furu med spor etter branner står spredt i området, særlig i øst. Trolig har skogen her tidligere hatt et større innslag av furu. Det finnes rikelig med større, gamle seljer, osp og rogn spredt gjennom lokaliteten. Død ved av gran finnes godt representert gjennom hele området, særlig læger. Død ved av løvtrær finnes også spredt i området, både gadd og læger. Død ved av furu er sparsomt representert. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Rogberget. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Rogberget Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: B Areal: 189daa Innledning: Lokaliteten er nykartlagt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i 2016 i forbindelse med ordningen frivillig vern på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13 men tilpasset nyere faktaark utarbeidet i Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger på og øst for selve toppen Rogberget på Finnskogen ca. 20 km nordøst for Flisa sentrum i Åsnes kommune. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt og gabbro, amfibolitt. Løsmassene består i all hovedsak av et tynt og usammenhengende lag med morenemateriale og åpent berg i dagen. I tilleg finnes et noe tykkere morenelag i øst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen gjelder naturtypen gammel granskog med utformingen gammel lavereliggende granskog. Blåbærgranskog er dominerende vegetasjonstype, men det finnes også mye småbregneskog der det er tykkere løsmasser. Det finnes også noe fattig myr- og sumpskogvegetasjon. Skogen er for det meste ensjiktet og grana er av middels størrelse, men det finnes også enkelte grove grantrær. Det finnes godt med større seljer spredt gjennom hele lokaliteten, samt noe osp og rogn. Det finnes en god del død ved i hele lokaliteten. Hovedsakelig finnes det død ved av gran i form av læger i forskjellige nedbrytningsstadier og dimen-

3 sjoner. Enkelte gadd av gran og løvtrær finnes også sparsomt. Bruk, tilstand og påvirkning: Området har trolig vært gjennomhogd tidligere, selv om det i dag er få spor etter stubber. Flere turstier går igjennom lokaliteten, med en hovedsti fra sør og opp til toppen av selve Rogberget. Artsmangfold: Den rødlistede soppen svartsonekjuke (NT) er registrert på flere granlæger i området. I tillegg forekommer den rødlistede laven gubbeskjegg (NT) rikelig. Lungenever og skrubbenever ble registrert på flere seljer (og enkelte rogn) spredt gjennom hele lokaliteten. I tillegg ble lungenever også registrert på osp og gran øst i området. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter i forbindelse med kartleggingen. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten bør sees i sammenheng med andre skoglokaliteter som er avgrenset i denne delen av Finnskogen. Verdivurdering: Området scorer middels på skogtilstand, påvirkning og størrelse. Området scorer imidlertid lavt på artsmangfold og rikhet. Samlet sett oppnår området B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Verdiene knyttet til gammel granskog ivaretas og utvikles best dersom lokaliteten settes av til fri utvikling. Skjøtsel er ikke nødvendig. 2 Rogberget V Naturtype: Sørvendte berg og rasmarker - Kalkrik og-eller sørvendt bergvegg BMVERDI: B Areal: 41daa Innledning: Lokaliteten ble registrert av av Often og (Often 1997). Området ble igjen besøkt av BioFokus ved Øivind Gammelmo i forbindelse med kartlegging av naturtyper i Åsnes kommune i 2008 (Gammelmo m. fl. 2009). Lokaliteten er revidert i forbindelse med kartlegging for frivillig vern i Ny beskrivelse erstatter gammel beskrivelse BN Beliggenhet og naturgrunnlag: Rogberget ligger i Kynndalen, ca 10 km nordvest for nordenden av Vermunden på Åsnes Finnskog i Åsnes kommune. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt og gabbro, amfibolitt. Løsmassene består i all hovedsak av et tynt og usammenhengende lag med morenemateriale og åpent berg i dagen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Berget har en bratt, markert sørvest-skjæring; de andre sidene er ganske slake. Sørvest-siden har en variert sørbergtopografi. Her er stup, skrenter, rasmark og ur. Lokaliteten er rik på sjeldne sørbergarter. Skogen er en variert, tørr barblanding-løvskog. Erteblomst-elementet er markert til stede, sammen med mye liljekonvall og nattfiol. Lengst mot sør er lavfuruskog med store grunnfjellsva og små hyller med mange bergflatearter (bl.a. mye tjæreblom, smørbukk og kantkonvall). Mot nordvest er nedre del av lia granskog, i øvre del er det mye løvtrær. Nær toppen er noe rasmark, skrenter og stup hvor det vokser svært isolerte populasjoner av vårskrinneblom, skåresildre, fjellrundbelg og lakrismjelt. I granskogen, i midtre- til nedre halvdel av lia, er noe frodig, skogkledd ur. Her ble det bl.a. funnet maurarve, tysbast, lind, myskemaure og skogsalat, alle svært sjeldne arter i de store barskogene øst for Elverum. Bruk, tilstand og påvirkning: Store hogstfelt i nedre del av lia i 1994 og Artsmangfold: De mest interessante forekomstene er: Anthyllis vulneraria ssp. vulneraria (fjellrundbelg): En liten populasjon (ca 20 individ på m2) mot sørvest, nedfor toppen av Rogberget på en lysåpen brink med et tynt gruslag. Feltsjiktet er glissen gras-lyngmark. Populasjonen er svært isolert. Nærmeste lokalitet er Andrå (lok. RE-5) ca 100 km mot nord. Astragalus glycyphyllos (lakrismjelt): Ett individ i nærheten av fjellrundbelg-populasjonen. Det er tørt, men feltsjiktet er noe tettere enn der fjellrundbelgen vokser. Saxifraga adscendens (skåresildre): Færre enn 10 individ på små hyller i en bergvegg rett nedenfor rundbelgpopulasjonen. Tilia cordata (lind): I den nordvestre-delen av lia, i nedkant og inntil lave stup, 3 små lindekratt (punkt 1-3., fig. 16), ca 100 m fra hverandre, mellom m o.h. Buskene er ganske vidt utbredte og sterkt nedliggende. Ett av krattene hadde én opprett stamme. Den rødlistede laven gubbeskjegg er registrert i 2007 fra området. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter i området. Del av helhetlig landskap: Området bør sees i sammenheng med tilsvarende sørvendte berg i denne regionen. Verdivurdering: Lia er svært rik på regionalt sjeldne sørbergarter, og skogen i hele den øvre del av lia har urskogpreg. Lokaliteten vurderes til å ha regional verdi (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Området bør settes av til fri utvikling uten inngrep. Artsmangfold Den rødlistede soppen svartsonekjuke (NT) er registrert på flere granlæger i kjerneområde 1. I tillegg forekommer den rødlistede laven gubbeskjegg (NT) rikelig i hele området. Lungenever og skrubbenever ble registrert på flere seljer (og enkelte rogn) spredt gjennom hele lokaliteten. I tillegg ble lungenever også registrert på osp og gran øst i området. Helt i sørvest (kjerneområde 2) er lokaliteten er rik på forholdsvis sjeldne sørbergarter. For øvrig finnes en del mer vanlige hengelav i omrdået. Det er relativt få funn av vedboende sopp, men potensialet for denne gruppen vurderes som middels. Tabell: Artsfunn i Rogberget. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 1 Lobaria pulmonaria lungenever 1 Lobaria scrobiculata skrubbenever 1 Sopper Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 1

4 Avgrensing og arrondering Området er i overkant av 300 daa. Det meste av arealet består av funksjonelt gammelskogsareal. Det finnes mindre områder innenfor avgrensingen med mer hogstpåvirket skog. Verneforslaget følger nedkant av den sørvest-vendte lia hvor det finnes skog med mindre naturverider enn innenfor avgrensingen. I nord og øst grenser verneforslagt mot områder med yngre skog eller hostflater/plantefelt. I sør mot skog med noe høyere verdier. Andre inngrep Området har trolig vært gjennomhogd tidligere, og det finnes noen spor etter disse hogstene. I tillegg finnes det stier som går inn i området, spesielt fra sør og opp til toppen av Rogberget hvor man også finner restene etter en tidligere varde. Helt nord i området finnes et utkikkstårn. Vurdering og verdisetting Området består av et forholdsvis lite areal med gammel skog. Vegetasjonen er gjennomgående fattig og domineres av blåbærgranskog. I tillegg er den bratte skrenten i sørvest et karakteristisk trekk ved området og her dominerer lavskog med åpent berg og rasmark. Det finnes en del gamle og grove trær i området, spesielt av gran, men enkelte større trær av furu, osp, selje og rogn finnes også. Det finnes middels mengder med død ved i området, selv om noen mindre områder har store mengder. Død ved av gran dominerer, men det finnes også død ved av furu, osp, selje og andre løvtrær spredt gjennom lokaliteten. Kontinuiteten av død ved virker å være brutt og hovedsakelig forekommer død ved i tidlige nedbrytningsstadier og av små til middels store dimensjoner. Artsmangfoldet er forholdsvis variert og det finnes flere gammelskogsarter innen flere organismegrupper - også rødlistearter. Naturverdiene finnes spredt i området, også utenfor kjerneområdene. Området danner en middels god helhet og man finner hele gradienten fra bunnen av skrenten til toppen og den slakere lisiden mot øst representert. Tilstøtende areal som inneholder tilsvarende verdier er i stor grad fraværende, selv om noe areal kunne bidratt til en større avgrensing. Området grenser til hogstpåvirket skog og skog med mindre kvaliteter på alle kanter. Området oppfyller til dels mangler ved skogvernet. Av generelle mangler er produktiv lavlandsskog på Østlandet middels oppfylt, mens viktige forekomster av rødlistearter er relativt dårlig oppfylt. Av prioriterte skogtyper inngår gammel granskog i middels grad. Rogberget har viktige naturverdier knyttet til gammel sørboreal granskog med til dels høy luftfuktighet, samt sørvendt berg og rasmark. Det er få tilsvarende områder i Åsnes som har tilsvarende verdier. Svakheter er knyttet til kontinuiteten av død ved. Området vurderes som regionalt viktig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Rogberget. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Rogberget ** ** * ** ** * ** * * ** - ** 2 Rogberget V ** * * ** * * ** ** ** * - ** Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering Samlet verdi Samlet vurdering ** * * ** ** ** ** * * ** * * ** Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Gammelmo, Ø., Blindheim, T., Klepsland, J., Lønnve, O.J., Olberg, S. & Olsen, K.M Naturtypekartlegging i Åsnes kommune BioFokus-rapport Naturbase Miljødirektoratet, internett. Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. Tilgjengelig fra: kart/losmasse/ Norges Geologiske Undersøkelse Kart over løsmasser. Tilgjengelig fra: Often, A Botanisk undersøkelse av sørberg i Østerdalene, Hedmark. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen. Rapp. nr. 10/1997: 1-68.

5 Rogberget (Åsnes, Hedmark). Areal 311daa, verdi ** Ruskhaugen Gjerdsjøen Steindalskoia Rogberget mN Sjøvollane 354 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2016 Verneverdig ± Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2016) verneområder WGS84, sonebelte 32 Rogsjøen mE mE R

6 Bilder fra området Rogberget Hovedstien opp til toppen av Rogberget. Foto: Øivind Gammelmo Død ved av gran forekommer stedvis rikelig i kjerneområde 1. Foto: Øivind Gammelmo På grensen mellom de to kjerneområdene finnes en del død ved. Foto: Øivind Gammelmo Lungenever finnes spredt i hele området. Her på gran. Foto: Øivind Gammelmo