Referat fra rådgivende utvalg for statistikk på sjøtransport, 22. Mars 2012

Transkript

1 Terje Gjertsen Journalnr 10/256 Referat fra rådgivende utvalg for statistikk på sjøtransport, 22. Mars 2012 Lokalitet: Møterom 2M8 i Kongens gate, SSB Oslo Til stede: SSB - Seksjon for Transport-, reiselivs- og IKT-statistikk: Dagfinn Sve, Terje Gjertsen, Adriana Nordfjeld, Ina Haagensen, Anne Marie Stomperud SSB - Seksjon for Nasjonalregnskap: Ulla M. Vesterås Kystverket Sørøst: Claus Kamstrup og Cedric Baum Sjøfartsdirektoratet: Håvard Gåseidnes Transportøkonomisk Institutt: Inger Beate Hovi Nærings- og handelsdepartementet: Marit Blegeberg Østmo Fraktefartøyenes Rederiforbund: Siri Hatland Rederienes Landsforening: Klaus Vernø Ikke representert: Norges Rederiforbund (Hanne Kolstad) Marintek (Håkon Lindstad) Norsk Havneforening (Rune Mjøs) Sak 1. Dagfinn Sve, leder ved Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk, ønsket velkommen Dagfinn presenterte kort seg selv og seksjonen før han behandlet generelle utfordringer og satsinger for SSB i På grunn av trangere budsjett og kontinuerlig kvalitetsarbeid som SSB er i gang med, er man hele tiden tvunget til å vurdere statistikkporteføljen. Seksjonen må hvert år vurdere både nye og gamle statistikker der man veier brukerbehov opp mot ressursinnsats. Konkrete oppgaver og verktøy som vil prege SSB i 2012 er: - Anvendelse av prinsipper fra LEAN i det kontinuerlige kvalitetsarbeidet - Standardisering og bruk av rammeverksløsninger i hele produksjonsløpet i SSB - Lansering av nye ssb.no - Økt innsats på systematisk tilbakemelding på registerkvalitet Alle disse satsingsområdene forventes å frigi tid til - Mer analyse og høyere merverdi på formidlet statistikk Til slutt gikk Dagfinn opp mandatet til Rådgivende utvalg (RU) ved SSB. Generelt er møtene ment å være en møteplass for oppgavegivere (dataleverandører), brukere av statistikkene og SSB. Konkret skal møtene: - Være et rådgivende organ for SSB - Bidra til kartlegging og begrunne statistikkbehov - Gi råd om prioritering - Gi råd ved gjennomføring av enkeltundersøkelser (faglig innhold) - Gi råd om formidlingen

2 - Drøfte planer og utvikling av statistikkene - Gjerne bidra til virksomhetsplanene Viktigheten av aktiviteten til utvalgene blir blant annet synliggjort ved at de endelige møtereferatene blir lagt fram for direktørmøtet i SSB. Sak 2. Oppfølging fra forrige møte Ved forrige RU-møte ble det foretatt en brukerundersøkelse. Rent teknisk ble undersøkelsen gjennomført ved at det 2 uker i forkant av møtet ble sendt ut et word-dokument/skjema der medlemmene ble bedt om å vurdere statistikkprodukter etter kriterier som angitt i Eurostats code of practice. Medlemmene ble utfordret til selv å velge statistikkprodukter for gjennomgang. Tilbakemeldingene fra medlemmene var fyldige, men representerte ikke mye nytt i forhold til de produkter som ble omtalt. De fleste kommentarer, innsigelser og ønsker var konkrete og kjent fra før (for eksempel: større samsvar i klassifiseringsvariabler mellom årstabeller og kvartalstabeller i statistikkbanken for havnestatistikken, ønske om gjentagelse av godsstrømsundersøkelsen fra 2007, og aktualitet). Seksjonen vil fortsatt be om tilbakemelding på statistikkprodukter i og rundt rådgivende utvalg for sjøfart, men vil ikke lenger gjøre dette som en skjemabasert undersøkelse. Seksjonen vil inkludere, som fast del av referatet, et avsnitt med konkrete tilbakemeldinger fra medlemmene. Om statistikkprodukter og ambisjoner nevnt i forrige RU: - I driftsundersøkelsen for sjøfart ( publiseres nå bruttofrakter fordelt på skipstype. SSB presenterte ved forrige RU dette som en mulig utvidelse av publiseringen. Data brukes i vektgrunnlag for tjenesteprisindeks for sjøtransport og interessen var tilstede for å også gjøre dette tilgjengelig på ssb.no. - Planlagt gjennomgang av tjenesteprisindeks for sjøfart ( er utsatt til siste del av Statistikk over handelsflåten ( fikk en gjennomgang der både kilde ble endret (fra Sjøfartsdirektoratet til Skipsregistrene) og presentasjonen ble utbedret (flere valg i statistikkbanken) Innenlandske transportytelser var på dagsorden under forrige RU. Bakgrunnen for dette var avviket i godsmengde mellom Godsstrømmer på norskekysten 2007 og Innenlandske transportytelser. Konklusjonen ble at fremskrivingsmetoden brukt i innenlandske transportytelser, som ga et resultat/nivå om lag 15 prosent høyere enn godsstrømsstatistikken (havnestatistikken), skulle beholdes inntil videre. Oppfatningen var at hovedårsaken til forskjellen var at havnestatistikken ikke fanger opp all lokaltrafikken. Én mulighet som ble foreslått var å supplere tilleggsskjemaet i strukturstatikken for innenriks sjøfart med spørsmål knyttet til trafikken langs kysten. Dette er hittil ikke gjennomført, men en godsstrømsundersøkelse aktualiserer problemstillingen og ble diskutert på det siste møte. Terje Gjertsen foreslo å inkludere en analyse av avviket i et eventuelt forprosjekt til en ny godsstrømssundersøkelse. Inger Beate Hovi (TØI) påpekte at det i innenlandske transportytelser er en uforandret gjennomsnittlig transportlengde siden fremskrivningene startet (se kommentar fra Jan Monsrud under sak 6). AIS (Automatic Identification System) var hovedtema ved forrige RU. I referatet ble det lovet et strateginotat fra seksjonen. Dette har dessverre ikke blitt fulgt opp. Seksjonen har lenge betraktet AIS som den beste kilden tilgjengelig for statistikk på trafikkarbeid. Statistikk på

3 trafikkarbeid vill gitt en mye bedre bakgrunn for statistikk på sjøulykker og transportarbeid (havnestatistikken). Seksjon for energi- og miljøstatistikk så enda større nytte i data fra AIS - som input i en modellbasert utslippsberegning. Seksjon for energi- og miljøstatistikk var i kontakt med Kystverket, men klarte ikke å tilrettelegge data for innenriks-/utenriksdimensjonen slik at de kunne bruke det i utslippsberegninger. Seksjonen måtte anvende løpende metode basert på salg av drivstoff. Etter miljøseksjonens leveranse av utslippsberegninger, mistet AIS prioritet her. Selv om flere seksjoner i SSB som ser nytte av AIS data, så har SSB begrenset med generelle GIS-ressurser. Å bruke rådata fra AIS er krevende, og Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk har ikke ressurser og kunnskaper til dette, og vil foreløpig følge arbeidet som foregår med AIS for om mulig en gang i fremtiden å kunne ta ut statistikk på trafikkarbeid. Sak 3. Nytt siden forrige møte Kostnadsindeks for innenriks sjøfart ble beskrevet i generelle vendinger ved siste RU. Denne var ikke ferdigstilt da, men ble frigitt første gang i februar Mer om denne under sak 4. Statres Kystverket er ny statistikk som er planlagt frigitt første gang i Statistikken er en del av den bredere publiseringen av Statres ( StatRes er en forkortelse for statlig ressursbruk og resultater. Formålet med StatRes er å vise hvor mye ressurser staten bruker, hva denne ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i de forskjelllige statlige virksomhetene, og hva en kan se som resultater av ressursinnsatsen. Hensikten er å gi allmennheten og myndighetene bedre kunnskap om statens virksomhet. Det finnes mye data og statistikk om staten. I StatRes er dette samlet og presentert i et helhetlig system. I Statres vil statistikk relevant for Kystverket bli gruppert i: - Ressursinnsats som tar for seg regnskapstall og årsverk. - Aktiviteter og tjenester der man, så langt mulig, beskriver det Kystverket bedriver. - Resultater som er ment å informere om i hvilken grad ønskede utfall nås Kystverkets tre hovedmål finner man i kapittel 1062 i Proposisjon 1S til Stortinget fra FKD for budsjettåret Kystverket skal: - Bidra til en effektiv sjøtransport (Sjøtransport) - Sikre trygg ferdsel i norske farvann (Sjøsikkerhet) - Hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium (Beredskap) Statistikk vil bli presentert langs disse grupperingene. Sak 4. Gjennomgang av statistikkporteføljen Produksjonen av Handelsflåten ( har sett endringer. Etter forrige RU besluttet SSB sammen med brukere og dataleverandør å endre leveranse fra Sjøfartsdirektoratet til Skipsregistrene. Endringen innebar en gjennomgang av definisjon på handelsflåte der det ble gått bort fra kravet om hovedsertifikat. Ved overgang til Skipsregistrene som dataleverandør satt SSB også med et datasett med alle fartøy i registrene NOR og NIS. Det ble det også nødvendig med en gjennomgang av metoden som data er formidlet i Statistikkbanken. SSB måtte sette sammen en ny statistikkbanktabell. I denne prosessen ble klassifikasjonsvariablene endret slik at det er nå lettere å sammenstille data med andre statistikker. For eksempel så er det her en ny tonnasjegruppering som muliggjør bedre sammenligning mot annen statistikk.

4 I Skipsanløp ( beskrives trafikkarbeid i Norge og utlandet for norskkontrollerte (men ute-registrerte) så vel som norskregistrerte skip. Data er kjøpt fra Lloyds. Produksjonsgjennomgangen i 2011 tok lenger tid enn tenkt og planlagt redefinering av statistikkbanktabeller ble ikke gjort. Seksjonen gjør et nytt forsøk i Marit Blegeberg Østmo fra NHD påpekte her at vedleggstabellen med havner med mer enn 75 anløp er ønsket tilbake. Denne ble fjernet i publiseringen av tall for For statistikken Sjøulykker ( har overgangen til en ny nettside (nye ssb.no) avdekket inkonsistens mellom vedleggstabeller og statistikkbanktabeller. Statistisk enhet og klassifikasjoner er ikke godt nok definert i dagens produksjon. Målet er å utbedre dette før frigivning av tall for I gjennomgangen av produksjonen er også oppgaveplikt til Sjøfartsdirektoratet formelt på plass med vedtak i direktørmøtet hos SSB. For Havnestatistikken ( vil 2012 bli innholdsrikt med intern kvalitetsgjennomgang i september. Nåværende produksjonssystem er bygget i 2005 og er modent for en gjennomgang. Seksjonen tar sikte på en kvalitetsgjennomgang som starter i 2. kvartal og som tar sikte på større bruk av nye verktøy (SAS EG) og en fullstendig dokumentasjon av produksjonssystemet. Mer om havnestatistikken i sak 5. Ina Haagensen presenterte Strukturstatistikk ( Driftsundersøkelsen ( og Utenrikshandel med sjøfartstjenester ( Ina tok en generell gjennomomgang av statistikkene og så på de siste års utvikling. Merk at strukturstatistikk for sjøfart publiseres som del av en fellespublisering i strukturstatistikk for transport og lagring. Adriana Nordfjeld presenterte Kostnadsindeksen for innenriks sjøfart ( og Tjenesteprisindeksen for sjøfart ( Adriana tok en generell gjennomomgang av statistikkene og så på tall for de siste årene. Merk at tjenesteprisindeks for sjøfart publiseres som del av en fellespublisering i Tjenesteprisindeks for transport og lagring. Sak 5. Godsstrømmer langs norskekysten, ny undersøkelse I forkant av RU ble deltagerne invitert til å komme med forslag til saker på dagsorden. Både fra TØI og fra Kystverket ble det uttrykt ønske om å diskutere havnestatistikk og muligheten for en ny godsstrømssundersøkelse. Terje innledet med et overordnet blikk på produksjonen av havnestatistikken. Rammen for statistikken kan beskrives ved en kort oppsummering av hvilke havner som inkluderes. I de såkalte kvartalshavnene finner man havner som årlig har et godsomslag over tonn og/eller har flere enn passasjerer. De øvrige havnene med passasjer- eller godstrafikk er referert til som årshavner. Forskjellen mellom kvartals- og årshavner er ligger i detaljering og hyppighet i datafangsten. Mens det for kvartalshavnene samles data på fartøybevegelse, så hentes det kun aggregerte tall fra årshavnene. Kontroll og editering av inndata i havnestatistikken er nødvendigvis svært ulik mellom kvartalsog årshavn. For kvartalshavnene der dataleveransen som regel er et tilrettelagt uttak fra fagsystem hos havnen (eksempel Portvin), vil mye av kontroll og editering finne sted i innlesning til fagsystem hos SSB. SSB bruker utelukkende SAS i produksjonen av kvartalsdata og etter innlesning vil videre kontroll bestå i utkjøring av rapporter for sammenligning over tid og mellom kvalitative variabler. Det sendes en lang rekke rapporter tilbake til havnene for

5 verifisering. For årshavnene, der data samles gjennom spørreskjema, leses data inn i en kontroll- /editeringsapplikasjon utviklet ved SSB (ISEE-Dynarev). Kvartalsvis publisering foregår i dagens statistikk på normalt 4-5 måneder etter rapporteringsperiodens slutt. Årsstatistikken (inklusive data fra årshavnene) publiseres i midten av august. For å få et godt bilde av godsstrømmene langs kysten, er ikke havnestatistikken alene tilstrekkelig. Forprosjektet fra 2006 Godstransport på kysten (Rapporter 2009/25) konkluderte med at det som oftest var forrige/neste anløpshavn som ble rapportert til SSB i stedet for opprinnelse/destinasjon (O/D) for gods. I Godsstrømmer på norskekysten 2007 (Notater 2006/24) ble derfor havnestatistikken supplert med data fra speditører. Via havnene fikk SSB en oversikt over populasjonen av speditører, som ble bedt om å rapportere aggregerte data på lastetype, varetype, O/D og volum via et spørreskjema. Prosjektet fortsatte videre med en korrigering av havnestatistikken på bakgrunn av speditørdata. De viktigste spørsmål omkring dette temaet er: - Når kan SSB foreta en ny undersøkelse? - Hvordan skal undersøkelsen gjøres (metode og datafangst)? - Hvordan finansieres undersøkelsen? Tiden i møtet ble litt kortere enn ønskelig, men RU ble enig om at SSB, TØI og Kystverket tar et nytt møte med det første for å fortsette diskusjonen omkring de viktigste spørsmålene. Kystverket tok på seg ansvaret for å kalle inn til dette møte. Kystverket og TØI ser for seg en ny undersøkelser for året 2012 (start på produksjon i 2013), noe som krever et eventuelt forprosjekt i andre halvdel av Sak 6. Før og etter møtet Som nevnt tidligere så vies siste del av referatet til konkrete tilbakemeldinger på statistikker. Tilbakemeldinger på epost er gjengitt i kursiv. Kystverket, havnestatistikken og stamnetthavner. Kystverket vil gjerne se samtlige stamnetthavner inkludert i kvartalspubliseringen. Stamnetthavner er ikke et begrep som brukes i havnestatistikken i dag og SSB er da heller ikke kjent med hvilke havner dette er. De havner som er inkludert i kvartalspubliseringen, er valgt på bakgrunn av volum av gods og passasjerer. Grensedragningen er gjort i henhold til Norges rapporteringskrav til Eurostat. SSB avgjør selv om havner under EUs minimumskrav for rapportering skal tas med i kvartalspubliseringen. Det må bemerkes at en mulig begrensning på en vellykket integrering av nye havner i kvartalsproduksjonen, ligger i fagsystemet hos havnen. Dersom en havn som tas inn i kvartalsrapporteringen ikke har et fagsystem som er tilrettelagt for uttak til SSB, så kan dataleveransen by på utfordringer. SSB vil ta en gjennomgang av forholdet mellom kvartalshavnene og stamnetthavner. SSB vil også vurdere inkludering av alle stamnetthavner i kvartalspubliseringen. Ifølge Kystverket er det noen få havner som må legges til kvartalshavnene for at en skal kunne fullstendige tall for stamnetthavnene. Kystverket, havnestatistikken og disaggregerte data

6 Kystverket ønsker at disaggregerte havnedata tilgjengeliggjøres i statistikkbanken eller at SSB på annet vis kan hjelpe Kystverket med å knytte aggregerte havnedata for eksempel til enkeltterminaler. Kystverket er litt bekymret for at havnestatistikkens relevans for oss minsker når for eksempel flere havner formaliserer sitt samarbeid i interkommunale foretak, men hvor en uintendert følge er at havnestatistikken publiseres på et aggregert nivå knyttet til juridisk enhet. Kystverket trenger ofte mer detaljerte havnestatistikk enn hva SSB tilbyr i dag, for eksempel i forhold til samfunnsøkonomiske analyser og vurderinger knyttet til enkelttiltak. Vi ønsker naturligvis at terskelen i forhold til relevant havnestatistikk er så lav som mulig slik at vi effektivt kan jobbe med slike analyser i stedet for tilrettelegging av havnedata. Enkelthavnene har også egeninteresse av at innrapporteringen til SSB er tilstrekkelig, slik at de slipper dobbeltarbeid og stadige forespørsler fra staten. Noen havner gir SSB data på et mer detaljert nivå (trafikk mellom underliggende havner) enn det SSB publiserer. I hvor stor grad dette gjøres, er ikke kartlagt. I forbindelse med den kvalitetsgjennomgang som alle prosesser i havnestatistikken skal gjennom i september, så er dette et spørsmål som bør kunne sees på nærmere. Temaet hører i alle fall med i de problemområder som et forprosjekt til en godsstrømsanalyse må inkludere. Kvaliteten på havnelisten svært viktig. Dersom man i fremtiden ser for seg en mer detaljert rapportering ned på terminalnivå enn tilfellet er i dag (en havn kan ha flere terminaler), så må det arbeides betraktelig mer med havnelisten. Kystverket rapporterer og vedlikeholder FN-listen med oppdateringer av UNLOCODE. SSB er en svært tung bruker (kanskje tyngre enn Kystverket) som mottar mye informasjon om havnene i produksjon av havnestatistikken. Inntil Kystverket får på plass sin havnedatabase, må SSB og Kystverket bli enige om midlertidige løsninger for å ivareta denne informasjonen. SSB vil gjøre alt som er mulig for at havnestatistikken ikke skal miste relevans for Kystverket og havnene. Kvaliteten på havnestatistikken står og faller på at de viktigste aktører er tunge brukere. Kystverket, havnestatistikken og årstall i statistikkbanken Kystverket ber om at SSB utarbeider tabeller i statistikkbanken med årstall og ikke bare kvartalstall. På den måten vil statistikkbruker slippe å legge sammen kvartalstallene for å få tall for året. SSB vil se på dette samtidig med gjennomgang av produksjonssystem til høsten. TØI, havnestatistikken og private havner Dersom det ligger et privat havneavsitt innenfor havnedistriktet til en offentlig trafikkhavn, vil godsomslaget fra det private havneavsnittet alltid være inkludert i godsmengdene som er rapport for trafikkhavnen i havnestatistikken? Nei, ikke alltid. Havnestatistikken har oversikt over private havner med en offentlig trafikkhavn som rapportør. Uten en slik oversikt ville havnestatistikken rapportert godsomslag på private havner to ganger (dobbeltrapportering). Er det mulig å få utlevert stedfesting av det godset som er lastet/losset i private havneavsnitt (tilsvarende f eks utlevering av grunnlagsdata med taushetserklæring)? SSB må forholde seg til lovverket hva gjelder konfidensialitet. Uten samtykke (om utlevering av data) fra oppgavegiver eller registereier så er handlingsrommet til SSB strengt definert. Det

7 er imidlertid rom for at godkjente forskningsinstitusjoner kan få tilgang til mikrodata etter gjeldende regelverk. TØI, havnestatistikken og årstall i statistikkbanken Er det mulig å publisere (ev.t får utlevert) innenriks lastet, innenriks losset, utenriks lastet, utenriks losset fra den årlige havnestatistikken (nå er det bare fordeling på innenriks, utenriks, lastet eller losset)? Ja, det bør være mulig, og SSB vil ta dette samtidig med gjennomgang av produksjonssystem innen utgangen av september dette år. (Tilsvarende som i henvendelsen fra Kystverket om kvartalstall og tall for hele året.) TØI, godsstrømsundersøkelsen og kvartalshavner Det virker som om det bare er tatt utgangspunkt i det kvartalshavene, dvs havner med årlig godsomslag på minst 1 millioner tonn, har rapportert som lastet eller losset. Dvs at for de mindre havnene vil man da bare få med de godsstrømmene som er rapportert sendt til disse havnene fra kvartalshavnene, som igjen innebærer at all import og eksport til de mindre havnene (og de private industrikaiene?) ikke er inkludert. Dette er del av de problematiseringer som et forprosjekt må behandle. NHD, Skipsanløp og havner med over 75 anløp Frem til og med publisering av skipsanløp for 2009 ble det laget en vedleggstabell med havner som hadde hatt mer enn 75 anløp i året. Tabeller ble ikke videreført i publisering av skipsanløp for NHD vil gjerne se at denne tas opp igjen. SSB vil vurdere dette i forbindelse med publisering av tall for KS Bedrift Havn, nytt medlem i RU Sjøtransport Fraktefartøyenes Rederiforbund ved Siri Hatland foreslo at Pia Farstad von Hall i KS Bedrift Havn burde inviteres som medlem av RU. KS Bedrift Havn representerer mange havner og er således høyst relevant som medlem i RU Sjøtransport. SSB vil se på sammensetningen av RU Sjøfart innen neste møte. Jan Monsrud, Innenlandske transportytelser Inger Beate Hovi (TØI) påpekte at det i innenlandske transportytelser er en uforandret gjennomsnittlig transportlengde siden fremskrivningene startet. Jan Monsrud kommenterte at dette er riktig (egentlig fra år før fremskrivningene startet. Det ble nemlig gjennomført årlige undersøkelser etter 1993 til 2001, men da ble kun godset/godsomslaget registrert). Både godsmengden og transportarbeidet blir fremskrevet med samme faktor - hentet fra/basert på havnestatistikken.