BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: Saksnr.: / / / / / / / / / / / /14 Saksbeh.: BJBE Emnekode: EBYGG-5210 Kopi til: Fana, gnr 43 bnr 629, Kringlebotn 273, m. fl. Klage på gebyr for behandling av søknad om bruksendring av loft. 1. Hva saken gjelder Hallstein M. Ånes m. fl. har ved brev datert klaget på vedtak datert , og , der det ble fastsatt gebyr for behandling av søknad om påbygg/takopplett og bruksendring av loft. Klagen gjelder til sammen 12 saker/eiendommer. Det er kun den delen av gebyret som er knyttet til søknad om bruksendring, det vil si kr 7.300,- for hver av de 12 eiendommene, som er påklaget. Klager har sendt inn tilleggsinformasjon i brev datert Klagen er i hovedsak begrunnet med at bruken av loftet ikke endres og at søknad om bruksendring egentlig var overflødig. Klagene for alle 12 eiendommene er likelydende og behandles under ett. Oversikt over de aktuelle eiendommen er vist i saksutredningen. Saken er blitt vurdert på nytt basert på innkommet klage og øvrige opplysninger, uten at det er funnet grunnlag for å ta klagen til følge.

2 2. Anbefalt forslag til vedtak: 1. Gebyrvedtak datert , og , i alt 12 vedtak, opprettholdes. 2. Søknader om redusert gebyr avslås for alle de 12 eiendommene, jf gebyrregulativet 1-6. Klagene tas ikke til følge. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Else-Kristin Foss Vikenes byggesakssjef Ulf Sæterdal seksjonsleder 3. Klage: Klager skriver i brev av at klagen gjelder gebyret på bruksendring. Etter at søknaden ble sendt inn er de blitt usikre på om søknaden var nødvendig. Fra begrunnelsen siteres: 2

3 Den sendte klager inn kopi av byggetillatelsen fra 1986, samt Brannvesenet sine krav, med følgende kommentarer: Det vises for øvrig til klagen og tilsvaret i sin helhet. 4. Merknader/vurderinger: 4.1 Om sakene Dette notatet omhandler 12 klagesaker. For alle sakene gjelder at det ble søkt om påbygg i form av takopplett og bruksendring av deler av loft fra tilleggsdel til hoveddel (rom for varig opphold). Ansvarlig søker var LINK signatur AS. Den ble det gitt tillatelse for alle de 12 eiendommene. Alle eiendommene ligger innenfor samme område i reguleringsplan , Sandal-Sædal- Nattland. De påklagede gebyrene gjelder den delen som omhandler bruksendring av loft fra tilleggsdel til hoveddel. De aktuelle loftene gjelder rekkehus med tre ulike hustyper benevnt, 2A, 2B og 2F. Gebyrvedtakene er fattet på tre ulike datoer, , og Den påklagede delen av gebyrene er for alle søknadene, unntatt bnr 639, fastsatt til kr 7.300,-. For bnr 639 er det ved en inkurie benyttet feil regulativ (gebyrregulativ for 2009), og ilagt gebyr dermed kr 6.300,-. Følgende tabell viser hvilke eiendommer klagene gjelder: Gnr/bnr Husnummer Saksnummer Hustype Gebyrvedtak Klager 43/ F Hallstein Ånes 43/ F Elisabeth Lie 43/ F Viktor Eidissen 43/ A Tor Imsland 43/ B Grethe Heidi Hille 43/ A Kirsti Gilde 43/ F Knut Vindenes 43/ F Astrid Dalehaug Norheim 43/ F Hildegunn Eriksen 43/ F Runar Husevåg 43/ F Ingvild Ulvik 43/ F Tone Oland 3

4 4.2 Klageadgang Gebyrregulativ gjeldende fra ble vedtatt av Bergen bystyre den I gebyrregulativet 17 "Klageadgang" heter det: "Gebyrregulativet er en forskrift fastsatt av Bystyret og kan ikke påklages. Anvendelsen av regulativet kan i henhold til forvaltningsloven påklages til Fylkesmannen i Hordaland." Av forvaltningsloven 28 fremgår at "enkeltvedtak kan påklages ". Enkeltvedtak er definert i fvl 2 som en "avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter.til en eller flere bestemte personer". Justisdepartementet har i skriv datert vurdert om gebyr etter plan- og bygningsloven 109 er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Departementet gir uttrykk for at det må bero på hvordan gebyrordningen er utformet, om utstedelse av gebyr skal regnes som enkeltvedtak eller ikke. Der en gebyrforskrift er utformet slik at et entydig bestemt gebyr alltid skal belastes, kan det neppe tales om at betalingsplikten oppstår som en følge av en individuell "avgjørelse" fra forvaltningens side. Videre uttales det at Justisdepartementet er tilbøyelige til å se det på samme måte selv om det finnes differensierte gebyrsatser, hvis det ikke er forbundet med rettslig eller faktisk tvil å fastslå hvilket gebyr som skal betales i den enkelte sak, men i høyden er snakk om en ren kalkulasjon basert på faktiske kjensgjerninger. I foreliggende sak er det fra klagernes side anført at søknadene om bruksendring var overflødige og at det derfor ikke var grunnlag for å kreve gebyr for denne delen. Spørsmålet blir om kommunens gebyrregulativ kommer til anvendelse for de faktiske forholdene (innsendt søknad som eventuelt var unødvendig). Klagene anses etter dette å rette seg mot anvendelsen av regulativet, jf regulativet 17. Det legges til grunn at gebyrvedtaket i denne saken er et enkeltvedtak som kan påklages, og at realitetene i klagen skal behandles. 4.3 Vurdering av realitetene i klagene Det heter i gebyrregulativet 1-1 Betalingsplikt, første avsnitt: "Den som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Gebyret faktureres tiltakshaver/foslagsstiller/bestiller." Gebyr for behandling av søknad om bruksendring følger av hvor det er fastsatt gebyr på kr for "innredning av loft/kjeller som tilleggs rom til eksisterende boenhet 0-50 m²". Det er ikke omtvistet at det er søkt om bruksendring og at kommunen har behandlet søknaden. Det klare utgangspunktet er at den som får behandlet en søknad etter plan- og bygningsloven, har fått utført tjeneste i henhold til nevnte bestemmelse, og dermed skal betale gebyr. Spørsmålet er om den omsøkte bruken allerede var godkjent, slik at det var unødvendig å søke, og om dette i tilfellet innebærer at det ikke inntrer betalingsplikt etter

5 Det er søker sitt ansvar å vurdere om et tiltak krever søknad og tillatelse etter plan- og bygningsloven. I foreliggende saker ble det sendt inn søknad om bruksendring ved brev/tegninger datert I søknaden er eksisterende loft beskrevet slik, med henvisning til opprinnelige tegninger: "Leilighetene i Sandslien sameie har loft, definert som tilleggsdel". Vedlagt søknaden er tegninger over eksisterende loft, og tegninger som viser omsøkte endrede bruk. Søknadene om bruksendring ble sendt inn for seg, etter at det først var sendt inn søknad om påbygg/takopplett, datert Søknad om bruksendring ble sendt inn etter at saksbehandler hadde henvendt seg til søker og opplyst at det ut fra dokumentene i saken ikke fremgikk at de aktuelle loftene var godkjent til varig opphold. I klagene er det opplyst at loftene i mange år har vært i bruk som loftsstue/arbeidsrom/soverom, og at påbyggingen med takopplett ikke endrer bruken. Byggetillatelse for rekkehusene ble gitt , i samsvar med tegninger stemplet byggesaksavdelingen For bygningstype 2B og 2F viser tegningene loftene som uinnredet loft. For bygningstype 2A er det vist et soverom på 18 m², mens resten av arealet (26,5 m²) er vist som uinnredet loft. Sammenlignet med de tegningene som ble godkjent i 1986 innebærer tillatelsen av en bruksendring for alle loftene. Dette gjelder også for bygningstype 2A hvor rom for "opphold" er godkjent på tidligere uinnredet loft. I klagene er det anført at loftene ble innredet innen 5 år etter krav fra Husbanken. Det er også vist til skriv fra Brannvesenet om at bebyggelsen har 2 etasjer med hems eller innredet loft. Til dette vil fagetaten bemerke at innredning til annen bruk enn det som følger av de godkjente tegningene, krever ny søknad. Dette er også uttrykkelig påpekt i ferdigattestene for bnr , hvor det heter at "innredning av loftsetasjen til rom for varig opphold må anmeldes på vanlig måte". For de øvrige eiendommene er det i ferdigattestene gjort oppmerksom på at "særskilt tillatelse fra bygningsrådet må innhentes før bygning eller del av bygning tas i bruk til annet formål enn forutsatt i byggetillatelsen". Fagetaten kan etter dette ikke se at det foreligger dokumentasjon som tilsier at det var unødvendig å søke om bruksendring for noen av eiendommene, og legger til grunn at innsendt søknad datert , med påfølgende saksbehandling, utløste betalingsplikt i henhold til gebyrregulativet 1-1, første ledd, jf Søknad om redusert gebyr Brev av og kan også oppfattes som en søknad om redusert gebyr. I gebyrregulativet er det gitt følgende bestemmelse: "1-6 URIMELIG GEBYR Når særlig grunn foreligger, kan det søkes om redusert gebyr. Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. Personlige/sosiale forhold regnes ikke som særlig grunn." 5

6 Med "særlig grunn" siktes det først og fremst til tilfeller der gebyrsatsen i en konkret sak er klart urimelig sett i forhold til kommunens kostnader. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som kommer til anvendelse dersom de standardiserte satsene i regulativet gir utilsiktede virkninger. Når flere tiltak behandles i samme sak, er det forståelig at summen av gebyrene kan oppfattes å være høy. Med enkelte unntak er det imidlertid forutsatt i gebyrregulativet at det skal kreves gebyr for hvert enkelt tiltak, uavhengig av om det sendes inn flere søknader hver for seg eller det søkes samlet. At det søkes om påbygg i kombinasjon med bruksendring er ikke uvanlig. Dette er således et forhold som ikke innebærer en særlig grunn til å redusere gebyret. Om det er slik som anført i klagen, at loftene har vært innredet tidligere, kan heller ikke dette gi grunn til å redusere gebyret, særlig når det ikke er dokumentert at innredningen er omsøkt og gitt tillatelse. Fagetaten kan heller ikke se at disse sakene på annen måte skiller seg ut slik at gebyret blir urimelig. At det for to av husene tidligere har vært godkjent soverom på loftet, anses heller ikke å gi grunn til å redusere gebyret. Det vises til at største delen av loftet ikke var godkjent for varig opphold, og søknad om bruksendring var derfor nødvendig. Det anbefales at søknad om redusert gebyr avslås. På bakgrunn av ovenstående anbefales klagen ikke tatt til følge. Trykte vedlegg: 1. Situasjonskart, datert Tilleggsinformasjon fra klager, datert Klage, datert Gebyrvedtak, datert Gebyrvedtak, datert Gebyrvedtak, datert Søknad om bruksendring, datert Tegninger etter bruksendring, datert Ferdigattester, datert , , , , , Byggetillatelse m/plantegninger, datert