RÅDMANN Vedtatt Handlingsprogram

Transkript

1 RÅDMANN Vedtatt Handlingsprogram Forsidefoto: Anders Martinsen fotografer

2 FORORD Bystyret vedtok handlingsprogrammet for Kristiansand kommune 17. desember Rådmannens forslag ble presentert 4.november Bystyrets vedtak støtter de fleste av rådmannens hovedprioriteringer og presenterer en ramme som tar høyde for den økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i. Vi har tatt inn over oss at vi ikke kan klare alt på en gang og skyver derfor bygging av Rådhuskvartalet med ett år. et vårt er at Kristiansand skal være en god og trygg by å bo i for alle. Kommunen skal gi innbyggerne gode tjenester, være inkluderende og arbeide for folkehelse, utvikling og vekst. Det er allikevel omsorgstjenesten og gode oppvekstvilkår for barn og unge som bystyret ønsker å prioritere i denne fireårsperioden. De største budsjettendringene i forhold til rådmannens forslag er reversering av kuttforslag på omsorg, generelle kuttforslag på skoleetaten, styrking av barneverntjenesten og bibliotektjenesten, samt investeringer på idrett. Kommunen har som målsetting at den skal være et dynamisk landsdelssenter på Sørlandet og fremstå som en moderne by som gir rom og muligheter for alle. Vi har som mål å være den storbyen i Norge med høyest vekst i verdiskaping pr innbygger! For å nå disse målene kreves det prioriteringer som jeg mener at handlingsprogrammet for tar høyde for. Folkehelsearbeid er et viktig ledd i forebygging av sykdommer og avgjørende for å redusere utgifter i helsesektoren. Jeg tror også at fysisk aktivitet gir økt livskvalitet for den enkelte og kan redusere en rekke lidelser. Budsjettet som nå er vedtatt innehar mange gode tiltak for å fremme folkehelsen generelt og ikke minst et bidrag i å nå målet som verdens sprekeste by! Kristiansand, 1. februar 2010 Per Sigurd Sørensen Ordfører Opplag: 150 1

3 Innholdsfortegnelse 1. Det kommunale styringssystem Hovedlinjer i handlingsprogrammet Oppfølging av kommuneplanen Landsdelssenter og regional utvikling Vekst og verdiskapning Levekår og livskvalitet Bærekraftig utvikling En kommune i utvikling Arbeidsgivervirksomheten En moderne og fremtidsrettet organisasjon Kvalitet og tjenesteerklæringer Kristiansand kommune har god beredskap Hovedoversikt og fordeling av driftsbudsjett og investeringer Fordeling av disponible inntekter budsjettskjema 1 A Hovedoversikt driftsbudsjett budsjettskjema 1 B Renter og avdrag Investeringsbudsjett Investering pr. sektor Hovedoversikt investering og finansiering Lånegjeld Sektorvise prioriteringer Rådmannens stab Arbeidsgivervirksomheten periodemål Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Sektorens totale netto driftsramme inkludert Kirkelig Fellesråd Endrede forutsetninger Investeringer Kirkelig fellesråd Barnehageetaten Arbeidsgivervirksomheten - periodemål Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder - periodemål Sektorens totale netto driftsramme Endrede forutsetninger Betalingssatser Investeringsbudsjett Helse- og sosialsektoren Arbeidsgivervirksomheten - periodemål Oppfølging av kommuneplanens satsingsområde periodemål Sektorens totale netto driftsramme Endrede forutsetninger Betalingssatser Investeringer Kultursektoren Arbeidsgivervirksomheten periodemål arbeidsgiverpolitikk Oppfølging av kommunens satsingsområder periodemål Sektorens totale driftsramme (brutto) Endrede forutsetninger Betalingssatser Investeringer Teknisk sektor Arbeidsgivervirksomheten periodemål arbeidsgiverpolitikk Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder periodemål og driftsmål Sektorens totale netto driftsramme Endrede forutsetninger - innsparingstiltak Betalingssatser Investeringsbudsjett

4 6. Teknisk sektor 5.2 Kristiansand Eiendom Arbeidsgivervirksomheten periodemål arbeidsgiverpolitikk Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder - periodemål Sektorens totale netto driftsramme Endrede forutsetninger - innsparinger Betalingssatser Investeringsbudsjett Administrasjonssektoren Arbeidsgivervirksomheten periodemål arbeidsgiverpolitikk Oppfølging av kommuneplanens satsingsområde periodemål Sektorens totale netto driftsramme Endrede forutsetninger Investeringsbudsjettet Skoleetaten Arbeidsgivervirksomheten periodemål arbeidsgiverpolitikk Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder - periodemål Sektorens totale netto driftsramme Endrede forutsetninger - innsparingskrav Betalingssatser Investeringsbudsjett Plan og utredningsprogram Oppfølging av vedtatt budsjett

5 1. DET KOMMUNALE STYRINGSSYSTEM Behov og muligheter er i stadig endring. Arbeidet med innholdet i kommunens styringsdokumenter er en kontinuerlig prosess. Kommuneplanens langsiktige del rulleres hvert 4. år, mens handlingsprogrammet rulleres hvert år. Resultater fra foregående år og tertialsvise rapporter i budsjettåret er viktig dokumentasjon for å vurdere om vedtatte mål er nådd og prioriteringer fulgt opp. Kommunens årsrapport for 2008 samt de sektorvise årsrapportene har gitt viktig informasjon for arbeidet med handlingsprogrammet. Årsbudsjett for 2010 inngår som 1. år av handlingsprogrammet KOMMUNEPLANEN Langsiktig del - for utviklingen - Retningslinjer for gjennomføringen - Arealdelen Handlingsprogram - Forutsetninger - Sektorprogram - Langtidsbudsjett ÅRSBUDSJETT Årskontrakter Tertialrapporter Månedsrapporter Årsregnskap Årsmelding ULIKE UTREDNINGER OG ANALYSER Figuren illustrerer de viktigste styringsdokumenter i kommunens plan- og økonomistyring og sammenhengen mellom disse. Handlingsprogrammet inneholder alle momenter på kommune og sektornivå som skal vedtas av bystyret. Kommunens ulike roller som tjenesteprodusent, forvalter/myndighetsutøver og samfunnsaktør påvirker handlingsprogrammets utforming. Handlingsprogrammet er strukturert i forhold til de fire satsingsområdene i kommuneplanen. Oppfølgingen innenfor satsingsområdene utrykkes gjennom: Periodemål som beskriver prioriterte områder for kommunen som samfunnsaktør, tilrettelegger og myndighetsutøver, samt en del kollektive tjenester/goder. Periodemål med indikator som utrykker mål innenfor ny satsing eller endring (mengde, økonomi eller kvalitet) i tjenesteproduksjonen der status pr 2008 er kjent. Driftsmålene utrykker en standard knyttet til den tjenesten som kommunen yter overfor brukere og i interne tjenester. Dette er mål som ikke utrykkes bare i forhold til satsingsområdene i kommuneplanen, men som omfatter hele virksomhetens tjenesteyting. Plan og utredningsprogram viser en samlet prioritering av kommunens plan- og utredningsoppgaver både i forhold til vedtatte satsingsområder, generell organisasjons- og tjenesteutvikling og en forvaltningsmessig oppfølging av kommuneplanens arealdel. Gjennomgående strategiske grep for å sikre kommunens økonomisk handlefrihet, nødvendig omstilling og organisasjonsutvikling, herunder arbeidsgiverpolitikk er samlet under tittelen 4

6 En kommune i utvikling. Sektorovergripende kapittel viser utfordringer og periodemål på kommunenivå. Disse følges opp i det enkelte sektorkapittel med periodemål tilpasset utfordringer på sektornivå innenfor de ulike tema. I dette dokumentet er bystyrets endringer av rådmannens forslag innarbeidet. Det gjelder talldelen, periodemål, driftsmål, betalingssatser samt plan- og utredningsprogrammet. Det er vedlagt en egen oversikt som viser de endringsvedtak bystyrets gjorde i forhold til rådmannens forslag. Her fremgår det også hvem, hvordan og når vedtaket følges opp. På kommunens internettside presenteres det som tidligere ble kalt Del 3: Fakta og analyse. Denne delen er mer omfattende enn den var tidligere og inneholder fakta og analyser som er grunnlag for beslutningene. Det omhandler kommunen som organisasjon (herunder personalmessige forhold), KOSTRA-tall, økonomiske analyser og utviklingstrekk i samfunnet. På internettsiden fremkommer også : Dette dokumentet Plan- og utredningsprogrammet Betalingssatser Oversikt over de fleste tilskudd til organisasjoner, institusjoner med mer Fakta og analyser Sammenligninger med de 10 største byene i Norge (ASSS samarbeidet) 5

7 2. HOVEDLINJER I HANDLINGSPROGRAMMET Hovedlinjene i vedtatt handlingsprogram følges i stor grad opp. Høyt investeringsnivå og satsing innen omsorg og kultur er muliggjort ved omtaksering av eiendomsskatten omprioritering og effektivisering av driften realvekst i frie inntekter Satsingen innen omsorg er fulgt opp. Det etableres 15 nye sykehjemsplasser i perioden, 20 nye omsorgsboliger med heldøgns pleie, 15 nye dagplasser på Presteheia sykehjem, etablering av Storebølgen med 8 plasser til sterk funksjonshemmede ungdommer samt boliger til vanskeligstilte. Samlet sett styrkes driftsrammen til omsorg fra 2009 til 2010 med om lag 24 mill kr dels ved nytiltak og dels ved omprioriteringer internt i sektoren. Som landsdelsenter har Kristiansand et særlig ansvar for å tilrettelegge for utvikling av de regionale kulturinstitusjonene slik at det etableres viktige arenaer for hele Sørlandet. Kommunens andel av finansieringen av nytt teater- og konserthus er innarbeidet. Det er vedtatt en gradvis økning i driftstilskuddene til brukerinstitusjonene. Ishall og flerbrukshall på Idda ferdigstilles i 2011 og er et viktig bidrag til å styrke Grimområdet. Det arbeides med å få realisert et aktivitetssenter ved Bystranda og det legges til grunn at dette prosjektet står ferdig i Kultursektorens ramme øker samlet sett med om lag 25 mill kr fra 2009 til 2013 Det er videre en betydelig satsing på opprustning av eksisterende skoler og nye skolebygg. Dette er de neste fire årene beregnet å koste 330 mill kr. Barnehageinvesteringene i samme periode utgjør om lag 270 mill kr. Selv om kommunen har satset på rehabilitering av bygningsmassen er det fortsatt et betydelig etterslep på vedlikehold. Det anbefales derfor at om lag 40 mill kr settes av til ekstraordinært vedlikehold. Satsingen er avhengig av utbytte fra KNAS i 2012 og Det høye investeringsnivået og forventet stigende rentenivå bidrar til at netto renter og avdragsutgifter stiger med om lag 190 mill kr fra 2009 til Sammen med omlegging av momskompensasjonsordningen og økt pensjonskostnad medfører dette sterkt press på driften. Forventet vekst i frie inntekter og økt eiendomsskatt finansierer deler av denne utfordringen, men betydelige innsparingskrav er likevel nødvendig for å balansere budsjettet. Rådmannen presenterer et meget stramt opplegg. Omsorgstjenesten og barnehagetjenesten sliter med å holde aktiviteten innenfor budsjettrammene inneværende år. Økt press på spesielt omsorgstjenesten som følge av endret demografi kompenseres ikke fullt ut i perioden. Presset på tjenesten vil dermed øke. Det er en stor utfordring å få realisert foreslåtte innsparinger. På den annen side, mener rådmannen at inntektssiden er nøkternt anslått. Forslaget er i tillegg mindre avhengig av utbytte fra aksjeselskapene kommunen helt eller delvis eier. I vedtatt handlingsprogram er det lagt opp til følgende netto driftsresultat: i mill kr Sum Korrigert netto driftsresultat* 43,8 20,9 8,2-4,6 68,3 Avsetning til kommunefondet (prisjustering) -13,2-13,2-13,2-13,2-52,8 Finansiering av investeringer -5,0 0,0 0,0 0,0-5,0 Bruk/avsetning disposisjonsfond -25,6-7,7 5,0 17,8-10,5 *Korrigert for bruk/avsetning bundne fond samt bundet overføring av investeringsmoms fra drift til investering 6

8 3. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN Kommunen har visjonen Vi tror på muligheter. Satsingsområdene Landsdelsenter og regional utvikling, Vekst og verdiskaping, Levekår og livskvalitet og Bærekraftig utvikling bygger opp om visjonen. I dette kapitlet omtales sentrale utfordringer og muligheter for perioden Landsdelssenter og regional utvikling Kvadraturen som bysenter Kristiansand ønsker å få større betydning som vital kultur- og opplevelsesby for sitt omland, og bli mer synlig nasjonalt og internasjonalt. Byen og regionens kulturliv er preget av mangfold og skaperkraft. Kristiansand har kulturinstitusjoner som er spydspisser i regional utvikling, og byen har et mangfold av festivaler som aktiviserer arrangører og publikum i tillegg til at de treffer publikum. Kilden teater- og konserthus skal bli en av regionens viktigste møteplasser og gi rom for bredt spekter av profesjonell produksjon og formidling, samt amatørkunst. Aquarama skal bli et regionalt opplevelses- og velværesenter med både svømmehall, badeland og idrettshall. Ishallen på Idda har også potensiale til å bli et anlegg som vil kunne tiltrekke seg besøkende fra hele regionen. Det er igangsatt arbeid med kommunedelplan for Kvadraturen. Det blir viktig å tilrettelegge for at Kvadraturen fortsetter å utvikle seg som attraktivt og pulserende bysenter for hele landsdelen samtidig som egenarten beholdes. Arkitekturen og byrom skal underbygge identitet og gjøre sentrum attraktiv for både beboere og besøkende. Det er en utfordring å løse konflikter mellom de ulike interessent-gruppene og å avklare hvilke regionale funksjoner det bør avsettes areal til. Kristiansandsregionen Kristiansandsregionen er en sterkt integrert region med korte geografiske avstander og lang erfaring med å samarbeide. Nabokommunene utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Det interkommunale samarbeidet gjennom Knutepunkt Sørlandet er høyt prioritert av Kristiansand. Samarbeid er nødvendig for å få gode og helhetlige politiske beslutninger. Næringssamarbeidet er inne i ny fase, og skal trappes opp. Det er laget felles klimaplan som er til behandling i kommunestyrene. Forslag til arealstrategi for kommunene i Kristiansand-regionen er under sluttføring. Arealbruk og transport vurderes samlet med hensyn til utbyggingsområder for bolig og næring og for bevaring av grøntområder. Arealstrategien skal samordnes med den pågående kommuneplanrevisjonen, og følges opp ved at det lages felles utbyggingsprogram for bolig og næring. De ulike fagnettverkene i Knutepunkt Sørlandet bidrar til forbedret tjenestetilbud for brukere og kompetanseutvikling blant ansatte i alle kommunene. Kristiansand har en pådriverrolle og leder flere av disse nettverkene. Hovedprioritet fremover er å tydeliggjøre det interkommunale mandatet til tjenestenettverkene. Det er forventet at samarbeid om støttetjenester kan gi økt effektivisering. Kristiansand ønsker å finne fram til gode organiseringsmodeller og rutiner for samarbeid som kan bidra til at saker og utviklingsprosjekt håndteres og styres på en god måte. Regionalt samarbeid For å utvikle en robust landsdel som er konkurransedyktig med andre regioner er det nødvendig å styrke samarbeidet med regionale aktører i Agder. Kristiansand deltar sammen med Arendal kommune og med fylkeskommunene i Regionplan Agder Hovedmålet med planarbeidet er å skape en helhetlig politikk for Agder basert på samarbeid og partnerskap. Regionplanen kan være med å tydeliggjøre Kristiansands rolle og bidra til utvikling av landsdelen. Det vil bli nødvendig å øke samhandling med fylkeskommunene om regionalpolitiske saker og prioriterte områder som for eksempel forskning, reiseliv, infrastruktur, utdanning, likestilling, profilering, folkehelse, næring, eierskap, kulturinstitusjoner, internasjonalt arbeid. Det er ønskelig å øke samhandlingen med universitetet og andre aktører for en mer helhetlig planlegging og utvikling av kunnskapsbyen Kristiansand som kan trekke enda flere studenter og gi flere nye kunnskapsbaserte virksomheter. Universitetet i Agder er landets nyeste universitet. Campus Kristiansand er ny og Campus Grimstad er snart ferdig. Dette vil bidra til å profilere regionen i enda større grad. Kristiansand er også vertskap for flere andre høyskoler og kompetansemiljøer som har stor betydning for byen og regionen. Kommunen kan i større grad nyttiggjøre seg den kunnskap og kompetanse som genereres gjennom forskere, vitenskaplige ansatte og studenter. 7

9 Kristiansand deltar i flere regionale utviklingsprosjekter, på flere fagområder har sektoren inngått samarbeid om kompetanse- og fagutvikling. Helse- og sosialsektoren samarbeider med UiA gjennom Praxis Sør og Sørlandet sykehus HF. Kulturskolen er pådriver for utviklingen av kulturskoletilbudet i landsdelen. Skolesektoren deltar i et nasjonalt pilotprosjekt for å styrke naturfagkompetansen i skolen, samarbeid mellom Naturfagsenteret, UiA, EYDE-nettverket og Kristiansand og Arendal kommune. Infrastruktur og samferdsel Et tilpasset og velfungerende transportnett er en viktig forutsetning for ønsket utvikling i regionen. Bedre infrastruktur vil binde landsdelen sammen, gjøre samhandling lettere og gi økt konkurransekraft. Kristiansand er regionens transportknutepunkt i forhold til buss, jernbane, havnetrafikk og flyforbindelser. Det er viktig å avklare kommunens holdning til etablering av Euroterminalen. Mange viktige veiprosjekter er i ferd med å bli realisert. Ny E18 mellom Kristiansand og Grimstad er åpnet og gir nye muligheter for bosettingsmønster, arbeidsmarked og næringsetablering. E39 gjennom Kristiansand er avklart i overordnet plan. Men fortsatt har regionen store utfordringer når det gjelder bedring av veistandard. Kristiansand vil være en pådriver for at regionen stiller seg bak felles mål og prioriteringer slik at man i fellesskap påvirker sentrale myndigheter når det gjelder å sikre økte bevilgninger. Blant annet blir det viktig at Kristiansand posisjonerer seg i forhold til konseptvalgutredning for å bli prioritert i samferdelspakker og budsjetter. Kristiansand havn skal videreutvikles som nasjonal knutepunkthavn. Planen er at dagens containerhavn skal flyttes til Kolsdalsbukta / KMV- området. Ny E39 gir den nye containerhavna direkte adkomst til stamvegnettet. Det vil være en fordel for den nye containerhavna at E39 blir gjennomført, og det ligger en vinn-vinn situasjon i at disse prosjektene gjennomføres på en slik måte at utfyllingsmasser fra E39 kan utnyttes til havneutbyggingen. Kjevik er landsdelens hovedflyplass. Kristiansand vil i samarbeid med regionale aktører påvirke sentrale beslutningstakere i forhold til å sikre finansiering av flyplassens utvikling, flytilbud og arealmessige utviklingsmuligheter for flyplassen framover. Kjevikrådet ledes av Kristiansand og er et sentralt organ for regionalt samarbeid. Nasjonal aktør Kristiansand deltar i ulike storbynettverk for å fremme strategier og forskning om storbyspesifikke problemstillinger. Det er behov for å avklare hvordan Kristiansand kan komme i en mer offensiv posisjon nasjonalt både på vegne av regionen, og på vegne av de andre storbyene. Kommunen bør avklare hvilke temaområder som skal prioriteres og hvordan både politisk og administrativ ledelse skal innta en mer offensiv rolle. Internasjonalt arbeid Kommunens internasjonale engasjement er i ferd med å dreie fra tradisjonelt vennskapsbysamarbeid til EU-finansierte prosjektsamarbeid. Kommunen prioriterer prosjektrettet samarbeid med strategiske byer. Det strategiske samarbeidet vil ofte involvere flere sektorer i kommunen, regionalt nærings- og kulturliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner og andre offentlige aktører i regionen. Sørlandets Europakontor skal være et viktig virkemiddel for regionalt samarbeid om internasjonale satsinger. Det er gjennomført en evaluering av samarbeidet med Rajshahi som vil danne grunnlag for videre organisering og prioritering. Det er antagelig ikke lenger aktuelt å få prosjektmidler fra KS til kommunens bistandsarbeid i Walvis Bay og Rajshahi. Det er derfor behov for å avklare kommunens rolle og ressursinnsats i nord-sør samarbeid framover. Kommunens internasjonale engasjementer må målrettes tydeligere i forhold til ressursinnsatsen. Det vil skje ved revisjon av internasjonal melding i Da vil det gjennomføres en kost-nytte vurdering av de ulike forbindelsene og prosjektene. 8

10 3.2 Vekst og verdiskapning Næringsliv i vekst Regionen scorer høyt på ulike målinger som for eksempel NHO s årlige Nærings NM (2008) og Verdiskapingsevnen i norske storbyer (2007). I delrapport Etableringsindeks i NæringsNM 2009 kommer Kristiansandsregionen på en førsteplass nasjonalt. Kristiansandsregionen er relativt sterkest på nyskapingsevne med høy vekst i nyetableringer og sysselsettinger, og relativt svakest på livskvalitet (levekår og likestillingsindeks). Selv om veksten innen de fleste næringer er noe avdempet på bakgrunn av den internasjonale konjunkturnedgang og at det er knyttet usikkerhet til varigheten av resesjonen og hvilke virkninger denne vil ha for næringslivet i regionen for den kommende 4-års perioden, vil mangel på kompetent arbeidskraft fortsatt være en utfordring innen ulike næringer. Dette gjelder blant annet innenfor privat virksomhet, blant annet spisskompetanse innenfor oljerelatert næring/prosessindustri/miljøteknologi og offentlig virksomhet, primært helse og omsorg. NODE fikk i 2009 status som Norwegian Centre of Expertice (NCE). NODE består av 47 petroleumsrelaterte bedrifter på Sørlandet som representerer ca ansatte og en omsetning på ca. 35 mrd. kr. Dette er en nasjonal anerkjennelse til den oljerelaterte næringsklyngen i landsdelen som gir muligheter for videre innovasjon og FoU innenfor klyngen. Eyde-nettverket, bestående av de viktigste prosessbedriftene på Sørlandet har i skarp konkurranse med andre regionale bransjenettverk fått status som Arena-prosjekt i Prosessindustrien på Sørlandet har dermed fått en synlig posisjon i nasjonal sammenheng, noe som innebærer nye muligheter for å videreutvikle et viktig industrimiljø på Sørlandet. Omdømme og rekruttering Kristiansand og Sørlandet må i større grad klare å tiltrekke seg etterspurt arbeidskraft fra andre deler av landet, men også fra utlandet. Omdømmebarometeret 2009 viser at byen og regionen har utfordringer i forhold til omdømme. Det er et mål å utvide bildet av regionen og å vise at vi er en attraktiv by med mange attraktive arbeidsplasser, studiemuligheter og variert boligmarked. Kommunen er involvert i flere rekrutteringsprosjekt, og samarbeider med en rekke regionale aktører om å profilere regionen og byen gjennom for eksempel Prosjekt Omdømme på Sørlandet og ny Byportal. Omdømmebygging er en langsiktig og krevende oppgave, som forutsetter en helhetlig, tydelig og samordnet innsats både fra offentlige aktører, næringslivet og utdannings- og forskningsmiljøene i landsdelen for å posisjonere oss i nasjonal sammenheng. Det kreves også at vi som jobber, studerer og bor i Kristiansand og på Sørlandet forteller de gode historiene og på den måten blir bedre ambassadører på vegne av byen og landsdelen. Regionen har bedrifter med stort behov for internasjonal spisskompetanse. Dette utfordrer byen og regionen til å være attraktiv og inkluderende for arbeidsinnvandrere. Internasjonal skole er i full drift. Tilbakemeldingene fra næringslivet bekrefter at den internasjonale skolen i Kristiansand er viktig for rekruttering av utenlandsk arbeidskraft. Framtidig finansiering er en utfordring og det jobbes med å skaffe finansieringspartnere fra næringslivet. Elevtallet er økende og plassutvidelse bør avklares så fort som mulig. Kristiansand er partner i regionale satsinger som Female Future, Global Future og Trainee Sør. Dette er viktige virkemidler for rekruttering av ledere og omdømmet til regionen som også bidrar til å fremme likestilling og mangfold. Tall Ships Race`s 2010 Kristiansand kommune er som kjent tildelt vertskapet for Tall Ships Race`s i 2010 i samarbeid med havnene Antwerpen, Aalborg og Hartlepool. Arrangementet i Kristiansand går fra torsdag 29. juli til søndag 1. august Tall Ships Race`s er et internasjonalt arrangement med ungdom og for ungdom. Det er en årlig regatta for store og små seilskuter som arrangeres i ulike byer i Europa. et med regattaen er å fremme gode relasjoner mellom ungdom. Det er rimelig å regne med at Kristiansand får besøk av hundre store og små seilskuter og to-tre tusen ungdommer fra hele verden. De byene som er vertskap for regattaen er også arrangør for en storstilt folkefest for hele regionen. 9

11 Kristiansand kommune har valgt en modell hvor ansvaret for arrangementet er lagt til aksjeselskapet TSR Kristiansand som blir eid med 40 % av Næringsforeningen for Kristiansandsregionen og 60 % av kommunen. Dette samarbeidet mellom kommune og privat næringsliv har fungert svært bra. Næringslivet i kommunen deltar aktivt i forberedelsene til arrangementet. Normalt deltar ca. 100 seilskuter i regattaen. Fristen for påmelding går ut i april 2011, men allerede nå er over 40 seilskuter påmeldt. Alt av kaiplass i Vestre havn og Gjestehavn skal brukes og det arbeides med å sikre nødvendig infrastruktur på land. Havneområdene skal fylles med scene, restauranter og salgs- og utstillingsboder. Det meste av dette er eller vil bli outsourset. Planen er å vise landsdelens mangfoldige kulturliv både fra scene og i festivalområdet generelt. Det er engasjert en medarbeider for dette. Arbeidet med å sørge for gode kollektivtrafikkordninger er i gang i samarbeid med AKT AS og Bussen AS. Kristiansand som Norges energiby Sørlandet er i en suveren posisjon når det gjelder å utvikle virksomheter som skaper verdier av fornybar energi og miljøteknologi. Vann, vind, sol og biomasse er naturgitte energikilder. Regionen har selskapene og kompetansemiljøene som skaper fremtidsrettede arbeidsplasser av dette. I tillegg har industrien kommet langt når det gjelder energisparing og miljøhensyn. Ledere fra de fleste av regionens miljøteknologibedrifter, offentlig sektor og akademia har gitt klart uttrykk for nødvendigheten og riktigheten av at Sørlandet tar posisjon som ledende region for fornybar energi og miljøteknologi. Suksessfaktoren er økt samarbeid mellom lokale og regionale myndigheter, virkemiddelapparatet, næringsliv og industri og forsknings- og utdanningsmiljøer. Kristiansand kommune vil ta lederskap i dette arbeidet. Det forutsetter at kommunen spisser den næringspolitiske satsingen de neste årene. Kommunen vil satse på utvikling og profilering av næringsutvikling innen fornybar energi og legge til rette arealer både for nyetableringer og utvidelse av eksisterende virksomheter innen denne bransjen. Kommunen vil bistå med miljøfaglig kompetanse for å utnytte synergieffekter og fremme teknologioverføring når det gjelder fornybar energi og stimulere bruk av fornybar energi i drift og utvikling av Kristiansand både som organisasjon og samfunn. Kultur- reiseliv og opplevelsesnæringer (KRO) Regionen har viktige fortrinn innen både kultur-, reiseliv og opplevelsesnæringer. Satsing på KRO har stor betydning for å være en attraktiv by både for byens befolkning, for å tiltrekke seg nye næringer, og for å beholde og tiltrekke seg arbeidskraft til etablert industri. Bystyret vedtok melding om kultur og næring i Den inneholder en rekke oppfølgingstiltak som skal tilrettelegge for at kultur, reiseliv og opplevelser utnyttes for å bidra til bærekraftig vekst og utvikling av byen. Regionen har utfordringer innen regional samordning og satsing på reiseliv, opplevelsesbaserte næringer og større arrangementer. Kristiansand vil bidra til at det samlede virkemiddelapparatet fungerer etter intensjonene, gjennom samarbeid og rolleavklaringer. Det er behov for at kommunen tar tydelige grep for å tiltrekke seg, og legge forholdene til rette for kunst- og kulturaktører, og etablerer nettverk for samhandling mellom disse, næringsliv, akademia og det offentlige. Det er forventninger til at økt satsing på fremtidens teknologi- og nettløsninger i prosjektet Fremtidens turistkontor kan bidra til å øke turiststrømmen til regionen. Kommunen vil utrede etablering av et event/arrangementskontor som kan gjøre det enklere for arrangører å benytte byrommene. Innovasjon og entreprenørskap Økt samhandling mellom offentlig sektor, akademia og virkemiddelapparatet er en viktig forutsetning for en effektiv næringspolitikk. Kristiansand har sammen med aktører nasjonalt og ikke minst lokalt deltatt i prosjektet Storby innovasjon 2010 for å utvikle et konkurransekraftig innovasjonssystem på Sørlandet. Resultatene vil følges opp sammen med regionale aktører. Regionale forskningsfond og VRI-programmet åpner nye muligheter for finansiering og regionalt samarbeid. Kristiansand kommune har vært med og etablert flere selskaper som har fått ulike roller i innovasjonssystemet. Sørlandets Kunnskapspark (SKP) stod ferdig høsten 07. Selskapet har slitt med økonomiske problemer og dårlig likviditet. Strategi for videre arbeid blir svært avgjørende for selskapets framtid, samt å avklare selskapets rolle i forhold til blant annet EVA og Senter for Entreprenørskap Kommunen vil stimulere til nyskapning, entreprenørskap, forskning og utvikling i samhandling med næringsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner, blant annet gjennom økt samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Næringssamarbeid i Kristiansandsregionen 10

12 Kristiansand er vertskommune for næringssamarbeidet i Kristiansandsregionen. Næringsrådgiver for Knutepunkt Sørlandet er ansatt med arbeidssted i Kristiansand kommune. Hovedoppgaven er å implementere og rullere strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen, og koordinere innsats og ressurser mellom Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune som utviklingsaktører. Det er vedtatt en prosjektportefølje for å gjennomføre målene i planen. En utfordring fremover blir å koordinere kommunens ulike roller i næringspolitikken, samt å tydeliggjøre grensesnittet mellom kommunens og regionens ansvar. Å sikre attraktive arealer til næringsvirksomhet er en utfordring for Kristiansand og regionen. Gjennom kommunesamarbeidet og ATP kan man sikre en bedre utnyttelse og synliggjøring av næringsarealene i hele regionen. 3.3 Levekår og livskvalitet Demografiske endringer og behov for samhandling Kommunen vil ha en sterk økning av antall eldre over 90 år frem til % av denne brukergruppen vil ha stort behov for omsorgstjenester. Den store eldrebølgen vil komme fra Antall aldersdemente vil fordobles i løpet av år. Dette betyr at det må satses betydelig på eldreomsorgen i de kommende år, både når det gjelder hjemmetjenester, og bygging av nye omsorgsboliger og sykehjem. I 2010 åpner Presteheia sykehjem med 64 sykehjemsplasser, 24 omsorgsboliger og 15 dagsenterplasser. Netto 15 nye sykehjemsplasser og netto 20 omsorgsboliger i perioden. Samhandlingsreformen er lansert i 2009 og vil få betydning for organiseringen av kommunens tjenester framover. Intensjonen er at helsetjenestene skal bli bedre og at den forebyggende innsatsen skal styrkes. Bakgrunnen er at pasienters behov for koordinerte tjenester ikke besvares godt nok. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom samt at demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Disse områdene stiller store krav til utvikling av samarbeid med eksterne aktører. Økt overførsel av ressurser og oppgaver fra sykehus til kommunene er signalisert. Befolkningstilveksten de siste årene kan i stor grad tilskrives innvandring. Kristiansand er i ferd med å bli en by preget av stort internasjonal mangfold. Globaliseringen påvirker vårt næringsliv, innbyggerne og ikke minst kommunen som tjenesteleverandør og tilrettelegger. Regionen har et svært flerfaglig forskningsmiljø innen migrasjon, diversitet, toleranse og inkludering. Til sammen kan disse bidra til at kommunens integreringsarbeid i enda større grad blir kunnskapsbasert og målrettet. Internasjonalt senter skal etableres i samarbeid med lokale og regionale aktører. Det er en utfordring å finne lokaler og kompetanse som bidrar til at intensjonene med etablering av senteret oppfylles. Det er meget vanskelig å skaffe tilstrekkelig antall boliger/leiligheter til bostedsløse med sammensatte problemer ofte kombinasjonen rus-psykiatri. Det er behov for et tilstrekkelig og differensiert antall boliger/bofellesskap som kan tilbys denne brukergruppa. Dette er personer som har behov for oppfølging, med tanke på at flest mulig på sikt skal kunne bo i en ordinær bolig. De har ofte behov for flere parallelle og samordnende tjenester. Samhandlingen må bli mer målrettet og koordinert. I 2010 skal kommunens boligsosiale handlingsplan revideres. Levekårsforskjeller Kristiansand har i flere år hatt lavere levekår enn sammenlignbare byer. Men det skjer en gradvis bedring. Fortsatt er det en relativt stor andel av befolkningen som ikke deltar i ordinært arbeidsliv. Det har vært en positiv og markert nedgang i antall sosialhjelpsmottakere. Noe som forklares med sterkt fokus på å få folk i arbeid eller på riktig ytelse. Kristiansand vil også videreføre den særlige satsingen på at barn i lavinntektsfamilier skal få mulighet til deltakelse i aktiviteter og tilbud på linje med jevnaldrende. Det er nære sammenhenger mellom levekår, likestilling og kvinners tilknytning til arbeidsmarkedet. Kristiansand skiller seg ut i forhold til andre storbyer ved kvinners lave tilknytning til arbeidslivet, stor grad av deltidsarbeid og lav inntekt. For å bedre kjønnsbalansen i yrkeslivet er det viktig å jobbe målrettet, systematisk og langsiktig. I Kristiansand jobbes det særlig med bevisstgjøring blant unge når det gjelder yrkes- og framtidsvalg. Det er levekårsforskjeller mellom ulike områder i Kristiansand. Det er ønskelig å prioritere ressurser inn mot områder med lave levekår og demografiske utfordringer. Samtidig er det en utfordring å synliggjøre levekårsforskjeller på en måte som ikke stigmatiserer de aktuelle områdene. 11

13 Helsefremmende arbeid gjennom fysisk aktivitet Over lang tid har det vært økende tendens til fysisk inaktivitet både blant barn, unge og voksne. Manglede aktivitet er en trussel for helsen og kan medføre vektøkning, dårlig motorikk og ulike livsstilsykdommer. Kommunen vil tilrettelegge for fortsatt økning av sykkeltrafikken, rekreasjon og friluftsliv, allsidig idrett og fysisk aktivitet for alle byens innbyggere. Gjennom godt tilrettelagte idretts- og friluftstilbud og arenaer for fysisk aktivitet i nærmiljøene er det et mål at befolkningen oppnår bedre helse, trivsel og livskvalitet. Visjonen er at Kristiansand blir Verdens sprekeste by. I kommende periode skal det bygges flerbrukshall og idrettsbane på Havlimyra og flerbrukshall i kombinasjon med ishall på Grim. På Øvre Slettheia er det er igangsatt satsing som kan bidra til at friområdene mellom blokkene oppleves trygge og attraktive for beboerne. Det satses på å utvikle skolegårdene til selvaktiviserende utemiljø, og barnehagene vil øke antall utelekeplasser som gir gode muligheter for ulike aktiviteter for de minste barna. Nasjonalt er det innført en styrking av fysisk aktivitet på mellomtrinnet med 2 timer/uke til sammen på trinn. Det er en utfordring å finne fortsatt rom for ordningen med økt timetall til fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. Det tilrettlegges for at tiltaket består av aktiviteter i midt-timen. Det prioriteres ellers fortsatt å satse på at flere barn går til skolen. Kriminalitetsforebygging Statistikk over voldsaker de ti siste år viser en nedgang. Det siste året er det særlig reduksjon av vold i sentrum om kvelder og i helger, men Kristiansand ligger fortsatt på et relativt høyt nivå. Kommunen har også utfordringer knyttet til vold i nære relasjoner. Kriminalitet blant unge er et tema som bekymrer og berører hverdagen til mange. Når det gjelder ungdomskriminalitet er det en markert nedgang når det gjelder anmeldte saker. Men kommunen har særlig utfordringer knyttet til ungdom under 15 år, unge gjengangere, ungdom med innvandrerbakgrunn og ungdom som oppholder seg i sentrum. Barn og unges utstrakte bruk av digitale medier utfordrer tradisjonelle arbeidsmåter innen kriminalitetsforebyggende arbeid. Det er behov for å bedre kompetansen blant ansatte som jobber med barn og unge, samt vurdere metoder og arbeidsverktøy som brukes. Pulserende kunst og kulturliv Kulturhus og fritidslokaler er av stor betydning for nærmiljøene og byens kulturliv. Flerbruksløsninger gir god synergieffekt og er totalt sett økonomisk gunstig både når det gjelder investeringer og drift. Selv om kommunen over flere år har satset betydelige ressurser for å sikre gode nærmiljøanlegg, er det fortsatt områder som ikke har et godt tilbud. Kultursenter Vest er under etablering i Vågsbygd, og det er ønskelig å følge opp planene for Kultursenter Øst i Rona. Det skal bygges ny kommunal erstatningsbarnehage med 120 plasser i Marvika-området, og bydelssal for Lund innarbeides i samme bygg som barnehagen. Samsen kulturhus ønsker å bli kompetansesenter for ung kultur og de unges foretrukne arena for ulike eller mangfoldige kulturopplevelser. Det er under regulering en ny sammenkopling av Havnegata og E- 39/Vesterveien. Det er derfor aktuelt å få vurdert ny lokalisering av Samsen. Mange av kulturtilbudene er preget av tradisjoner både i organisering og innhold, og er i for liten grad tilpasset et dynamisk moderne, internasjonalisert samfunn. Det er ønskelig at alle grupper i befolkningen skal ha mulighet til å benytte seg av kulturtilbudene. Universell utforming Kristiansand kommune er oppnevnt som ressurskommune for universell utforming. Det er en tverrsektoriell utfordring å legge til rette for løsninger og tiltak som forenkler livet. Det gjelder å sikre at tjenestetilbud, produkter, kommunikasjonsmidler osv, blir slik at alle har samme mulighet til å delta på ulike samfunnsarenaer. Kunnskap, læring og tidlig innsats Et godt barnehagetilbud kan ha stor betydning for det videre livsløpet, spesielt for utsatte grupper. Barnehageetterspørselen for 1-2 åringer har økt sterkt de siste årene og dekningsgrad for denne aldersgruppen var på 87% pr Dette skyldes i hovedsak godt arbeidsmarked, færre kvinner som arbeider deltid og stor tilfredshet med barnehagetilbudet. Det er fortsatt behov for utbygging av barnehagetilbudet, både i etablerte og nye boligområder. 12

14 Kristiansand legger opp til full barnehagedekning i fireårs-perioden. De fleste investeringene kommer imidlertid i 2011 og Kommunen må derfor opprette/legge til rette for om lag 300 midlertidige barnehageplasser i Utdanning er en av de viktigste faktorene som påvirker helse og levekår. Selv om det var tydelig framgang på nasjonale prøver fra 2007 til 2008, er fortsatt Kristiansand i det lavere sjiktet sammenlignet med de andre 9 store kommunene i Norge (ASSS nettverket), men noe bedre enn landssnittet. Det er klart mål om ytterligere forbedring og arbeidet med grunnleggende ferdigheter prioriteres, særlig lesing, skriving og regning. Det er ønskelig å redusere bortvalg fra videregående skole, og det har vært gjennomført samarbeidsprosjekt med fylkeskommunen med gode resultat. Samarbeidet skal videreutvikles. Nyere forskning viser at tidlig innsats forebygger rusmisbruk, psykososiale,- og adferdsproblemer. Det er satt i gang et arbeid for å prioritere ressurser inn mot de yngste barna. Det forutsetter at man bedrer det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet for barn og unge. Frivillighet og demokratisk deltakelse Kommunens frivillighetsmelding skal politisk behandles i 2010, og bystyret skal i tillegg vurdere hvilke tiltak som kan fremme bedre dialog mellom innbyggere og folkevalgte. Det vil være stort behov for mange frivillige hender i framtida - både fordi den offentlige velferden ikke kan løse alle oppgaver alene- og fordi det bidrar til å utvikle samfunnet i positiv retning. Det er behov for å utvikle nye samarbeidsformer, og offentlig sektor utfordres til å være nyskapende når det gjelder samhandling og dialog med innbyggere og frivillig sektor. 3.4 Bærekraftig utvikling I september 2009 vedtok bystyret Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet, der målsettingen er å stabilisere de totale klimagassutslippene eksklusiv industriutslipp innen 2012, og redusere disse utslippene med 20% i 2020 sett i forhold til utslippene i Klimautslippet i Kristiansand eksklusiv industriutslipp økte ikke fra 2006 til 2007, men klimautslippet fra transportsektoren økte med 3,5%. Klimautslippene fra transportsektoren stod for 65% av de totale klimautslipp i kommunen i Skal målsettingene i klimaplanen nås må klimautslippene fra transportsektoren reduseres. Det var en liten nedgang i totale klimautslipp inklusiv industriutslipp fra 2006 til Silisiumsovnene på Elkem Fiskaa var ute av drift i denne perioden. En av disse ovnene ble satt i drift igjen i 2008 for å produsere superrent silisium til solcelleproduksjon. Dette vil øke de totale klimautslippene, men føre til reduserte klimautslipp der solcellene tas i bruk. Kristiansand er blitt med i prosjektet Framtidens byer, som er en del av regjeringens oppfølging av klimaforliket på Stortinget. I april 2009 vedtok bystyret handlingsprogram for prosjektet Framtidens byer for perioden Ordføreren underskrev i mai 2009 en gjensidig forpliktende samarbeidsavtale med staten om prosjekt Framtidens byer, der partene forplikter seg til samarbeid om klimatiltak på følgende satsingsområder: 1. Areal og transport 2. Stasjonær energibruk i bygg 3. Forbruksmønster og avfall 4. Klimatilpasning Som oppfølging av satsingsområde 1 underskrev ordføreren, fylkesordføreren og samferdselsministeren i juni 2009 en belønningsavtale der Kristiansandsregionen gis tilsagn om 285 mill kr i tilskudd i perioden gitt at blant annet følgende resultatkrav oppfylles: a. Veksten i biltrafikken stoppes fra og med 2010 b. Rushtidstrafikken dempes med 5% innen 2012 c. En overordnet arealplan for regionen basert på bærekraftige prinsipper vedtas i 2010 d. Rushtidsavgift eller andre restriktive tiltak med tilsvarende effekt utredes nærmere i konseptvalgutredning med sikte på gjennomføring i

15 Belønningsavtalen gir kommunen og regionen store utfordringer både knyttet til å gjennomføre nødvendige tiltak og til å vedta og iverksette nødvendig restriktive virkemidler. Når det gjelder satsingsområde 2 kan kommunen allerede vise til 16% reduksjon av energiforbruket i 60 kommunale bygg. Utfordringen videre er å redusere energiforbruket i flere offentlige og private bygg, stimulere overgang til fornybar energi, spillvarme og avfallsvarme, samt stimulere satsing på lavenergiog passivhus. Utfordringene i satsingsområde 3 er for det første at kommuneorganisasjonen selv feier for egen dør gjennom bl.a. miljøsertifisering av alle kommunale enheter innen 2011 og strengere miljøkrav ved innkjøp. Foreløpig er under 1/3 av de kommunale enhetene miljøsertifiserte. Når det gjelder satsingsområde 4 klimatilpasning blir det bl.a. nødvendig med oppdimensjonering av deler av overvannsnettet pga økt nedbørsintensitet og omlegging av avløpsnettet pga havnivåstigning. 14

16 3.5 En kommune i utvikling Arbeidsgivervirksomheten En kommune i utvikling Nr Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Arbeidskraft Rekruttere og beholde god arbeidskraft. Indikatorer: Andel ansatte med deltidsstillinger (%) Stolthet over egen arbeidsplass (MTU*) 59% 4,7 50% 45% 4,9 2 Mangfold Mangfoldet og likestilling blant ansatte prioriteres. Indikatorer: Antall kvinner med deltidsstillinger Andel kvinnelige ledere % % % 3 Kompetanseutvikling Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben. Antall enheter som har kompetanseplan Arbeidsmiljø Redusere sykefravær og øke trivsel. Sykefravær i % av årsverk Samarbeid med kolleger (MTU*) Innholdet i jobben (MTU*) Helhetsvurdering, hvor fornøyd ansatte er med arbeidssituasjonen (MTU*) 8,7 5 4,9 4,6 8,0 5,2 5,1 4,8 7,5 5,2 5,1 5,0 5 Kommunikasjon Ansatte har tilstrekkelig informasjon for å yte gode tjenester. I hvilken grad får du tilstrekkelig informasjon til å gjøre en god jobb (MTU*) 4,6 4,8 5,0 *MTU (Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen) gjennomføres annet hvert år. 2007, 2009 (skala 1-6) osv. 15

17 Kristiansand kommune har følgende hovedutfordringer innenfor arbeidsgiverpolitikken: Arbeidskraft Den demografiske utviklingen sammenholdt med tilgangen av arbeidskraft tilsier at dette, samt det å beholde arbeidstakere, er kommunens og regionens store utfordringer innen arbeidsgivervirksomhetene i årene fremover. Fokus vil være å: - ivareta og iverksette tiltak i etterkant av arbeidskraftbehovsprosjektet for å beholde og rekruttere god og riktig arbeidskraft, spesielt fokus på yrkesgrupper det er vanskelig å beholde og rekruttere. - beholde senioransatte lengre/øke avgangsalderen, redusere antall personer som velger AFP. - redusere bruk av deltid/øke bruk av heltidsstillinger. Mangfold Kommunen ønsker å være en mest mulig likestilt organisasjon, samt en arbeidsplass som gjenspeiler mangfoldet blant innbyggerne mht kjønn, funksjonsevne, etnisitet osv. Fokus vil være: - kjønnsbalansen i sektorene - økt rekruttering av ansatte med funksjonshemming - rekruttere flere personer med etnisk minoritetsbakgrunn. - utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i ulike yrkesgrupper. Kompetanseutvikling Kommunen har eget LederUtviklingsProgram (LUP) for rådmannens ledergruppe og enhetsledere. Programmet skal gi ledere nyttig og viktig kompetanse for å være leder i Kristiansand kommune. Den samme utfordringen gjelder for kommunens øvrige ledere. Kompetansekartleggingen gjennomført i 2009 forutsetter at det lages kompetanseplaner, jfr. kommunens vedtatte stategiske kompetanseplanlegging. Fokus vil være å: - styrke lederkompetansen ved blant annet LUP og vurdere nytt mellomlederprogram. - sikre og utvikle nye interne kurstilbud for ulike yrkesgrupper. - øke andel enheter med kompetanseplaner. Arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen (MTU) våren 2009 avdekket at kommunen er en god arbeidsplass. Men for noen arbeidsplasser er det likevel ting å ta tak i. I etterkant av undersøkelsen skal samtlige arbeidsplasser følge opp undersøkelsen med å planlegge tiltak. Selv om trivselen er høy, er høyt sykefravær en betydelig utfordring. Fokus vil være å: - sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmede og meningsfylt arbeidssituasjon - redusere sykefraværet. - sikre ansatte riktig tilrettelegging og evt. omplassering pga helse gjennom Omfordelingsråd og Attføringsutvalg. - sikre ansatte medarbeidersamtaler - sørge for bedre trivsel og bedre helse gjennom ulike tiltak i Aktivitetsutvalget og Arbeidsmiljøutvalgene. - planlegge, gjennomføre og følge opp Medarbeidertilfredshetsundersøkelser (MTU). Kommunikasjon/informasjon: God og riktig informasjon både internt og eksternt er viktig for å markedsføre oss som en attraktiv arbeidsgiver. Ny kommuneportal vil gi flere muligheter for å informere om oss som arbeidsgiver til potensielle søkere. Fokus vil være å: - bidra til å utvikle gode løsninger til mer effektiv informasjon og kommunikasjon både internt og eksternt En moderne og fremtidsrettet organisasjon I 2010 vil det for flere sektorer bli tatt initiativ i retning av automatisering av prosesser, det vil si en fulldigital løsning for søknader/registreringer som tilrettelegges med digitale/elektroniske skjemaer lagt til tjenestebeskrivelsene. For interne skjemaer og elektronisk distribusjon er det allerede gjort en del, spesielt i forbindelse med informasjon til lønningskontoret, det vil bli fortsatt arbeid her. I tillegg vil innkjøpsarbeidet fokuseres og det er antatt store forbedringer i prosessene innen dette feltet. Organisering i kommunens administrative enheter vil også måtte vurderes i forhold til ny teknologi og spesielt kunde/brukerrettet kommunikasjon. 16

18 3.5.3 Kvalitet og tjenesteerklæringer Tjenesteerklæringer er et viktig kommunikasjonsmedie for å gi brukere informasjon om tjenester, tilbud og krav. Det er også viktig for organisasjonen for å gi trygghet i informasjon til brukere. Det vil bli lagt ned et større kvalitetssikrende arbeid for å sjekke eksterne leverandørers tilbud på en slik leveranse. Hvis den holder mål innholdsmessig er det et ønske om å gå for en slik løsning. Organisasjonen kan da konsentrere seg om tjenesteyting og la oppdatering av tjenesteerklæringen skje fra eksternt hold. Dette er et viktig ledd i kvalitetsarbeidet for å gi riktig og konsekvent informasjon. For en rekke tjenester vil i tillegg elektroniske skjema utvikles for å sikre god, presis og relevant informasjon for saksbehandlere og forberede for elektronisk saksgang som forventes å bli etablert i en tidlig fase i Kristiansand kommune har god beredskap Nye lovkrav: Nylig vedtatte endringer i Sivilforsvarsloven er innført i kommunal beredskapsplikt. Dette trer i kraft fra 1. januar 2010, og det stilles nå krav om at kommunen må ha en overordnet plan for å håndtere kriser. Kommunen må også å ha en overordnet risiko og sårbarhetsanalyse(ros) for aktuelle uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen. De nye kravene anses som allerede oppfylt i kommunen. Aktuelle hovedaktiviteter i handlingsprogramperioden: Aktuelle aktiviteter i handlingsprogramperioden utledet fra retningsmål i kommuneplanen KRISEPLANER: Aktivitet: Alle beredskapsplaner er utarbeidet/oppdatert (andel i %) 90% 100% 100% 100% 100% ROS-ANALYSER: Aktivitet: Overordnet ROS-analyse 2009 revideres hvert 4. år X X Kommunens enheter har en oppdatert ROS-analyse (Andel i %) Ukjent 50% 80% 90% 100% ØVELSE: Øvelse Aktivitet: Gjennomføre øvelse for kriseledelsen med støttefunksjoner. Mindre øvelse med varsling/etablering av beredskapsapparat ikke gjennom ført pga pandemi - X X - - X X - 17

19 4. HOVEDOVERSIKT OG FORDELING AV DRIFTSBUDSJETT OG INVESTERINGER 4.1 Fordeling av disponible inntekter budsjettskjema 1 A Budsjettskjema 1A - drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett I 1000 kr i faste priser Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom (brutto i 2008) Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Netto driftsresultat* *i kap 2 Hovedlinjer i handlingsprogrammet brukes begrepet korrigert netto driftsresultet. I dette begrepet er investeringsmoms trukket ifra. I budsjettskjma 1A er denne inntekten inkludert. 18

20 4.2 Hovedoversikt driftsbudsjett budsjettskjema 1 B Tall i 1000 kr Sektor Regnskap 2008 Budsjett 2009* I 2010-kroner HP 2010 HP 2011 HP 2012 HP 2013 Sektor 1 Rådmannens stab Sektor 2 Barnehageetaten Sektor 3 Helse og sosial Sektor 4 Kultur Sektor 5.1 Teknisk Sektor 5.2 Kristiansand Eiend Sektor 6 Administrasjon Sektor 7 Skoleetaten Sektor 9 Utenomsektor. forh Sum ramme *Budsjett 2009 er opprinnelig budsjett pr Nedenfor nevnes hovedårsaker til budsjettendringene fra 2009 til 2010: Rådmannens stab Sektorens driftsbudsjett (ekskl. Kirkelig Fellesråd) er redusert med netto 0,8 mill kr fra 2009 til Dette skyldes i hovedsak tekniske justeringer (overføring av kr til andre sektorer pga overføring av prosjektansvar) og innsparingstiltak (1,55 mill kr). Kompensasjon for pris- og lønnsvekst er innarbeidet med 2,2 mill kr. Det er i HP vedtatt økning i budsjettrammen til Tall Ships Race`s i 2010 med 0,6 mill kr. Sektoren foreslås også styrket med midler til eierstrategi (0,3 mill kr) og tilsyn og kontroll (0,2 mill kr). Det er i HP vedtatt innsparingskrav i rådmannens stab på kr i 2009 i forhold til Sektoren leverer imidlertid ytterligere 1 mill kr til bykassen på bakgrunn av reduksjon i årsverk (naturlig avgang). Kirkelig fellesråd Tilskudd til kirkelig fellesråd er i 2010 økt med 1,6 mill kr i forhold til ,04 mill kr av disse utgjør lønns- og prisstigning. Det er vedtatt reell økning av driftsbudsjettet med om lag 0,56 mill kr vedrørende FDV kostnader på kirkebygg. Barnehageetaten Sektorens driftsbudsjett er økt fra 2009 til 2010 med 1,8 mill kr i tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 2,2 mill kr. Budsjettendringene skyldes i hovedsak innarbeidelse av 3 mill kr til midlertidige løsninger og innsparingstiltak på 1,45 mill kr. Kravet om full barnehagedekning følges opp med permanente barnehageplasser i fireårsperioden. Men det er først i 2011 at flere av byggeprosjektene blir ferdige. I 2010 opprettes 28 nye kommunale barnehageplasser og 20 nye private. På bakgrunn av utarbeidede prognoser kan kommunen mangle 336 barnehageplasser i Dette er en utfordring og rådmannen vil foreslå opprettelse av tilstrekkelige midlertidige plasser i Driften av de midlertidige plassene er forutsatt finansiert av statstilskudd. På bakgrunn av vedtatt utbyggingsplan av nye barnehageplasser antar rådmannen at kommunen vil ha tilstrekkelig med permanente barnehageplasser i