MØTEINNKALLING. Medlemer som kan vere ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemer kan verte kalla inn.

Transkript

1 ØRSTA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Eldrerådet Møtestad: Ørstafjord Dato: Tid: 12:00 Medlemer som kan vere ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemer kan verte kalla inn. Vi ber om at forfall vert meldt til Toril Langlo på telefon eller per e-post: toril.langlo@orsta.kommune.no Varamedlemer får saksdokumenta førebels berre til orientering. Toril Langlo kallar inn varamedlemer. Møtet er ope for publikum. Men møtet kan verte lukka ved handsaming av saker der det kjem fram informasjon som er underlagt teieplikt eller som vert unnateke offentleg innsyn med vising til lovheimel. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på Ørsta kommune si heimeside, servicekontoret og på folkebiblioteket. Randi Langeland Mork -leiar for eldrerådet- -sign.- Side1

2 Orientering i møtet Kl Stabsleiar tildeling og koordinering orienterer om: -klagegangen på avslag om søknad på tildeling. -statistikk over kor mange som får hjelp og kor mykje, av innbyggjarar over 80 år i Ørsta kommune, både når det gjeld sjukeheimsplass og hjelp i heimen, jf referatsak 15/14. Kl Hovden Gravferdsbyrå AS og Ørsta kyrkjekontor orienterer om: -Gravferdsprosedyre i Ørsta, skikk og bruk SAKLISTE: Sak nr Tittel Arkivsaknr PS 10/14 PS 11/14 PS 12/14 Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av protokoll frå førre møte Referat og meldingar RS 14/14 Skal jeg gripe ham i fallet? 2014/16 RS 15/14 Art. i SP Mindre av tenestene 2014/16 RS 16/14 Pensjonistforbundet til eldrerådet i Ørsta kommune,gjeld aktivitetssenter for pensjonistar i Noreg, innspel frå eldreråda 2014/16 PS 13/14 Møtekalendar for eldrerådet 2. halvår /16 PS 14/14 Eldredagen planlegging, økonomi 2014/16 PS 15/14 Evt Side2

3 Side3

4 PS10/14Godkjenningavinnkallingogsakliste PS11/14Godkjenningavprotokollfråførremøte Side4

5 PS12/14Referatogmeldingar Side5

6 Side 6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Knut Åmås Arkivsak: 2014/1426 Løpenr.: 7485/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 27/14 Levekårsutvalet /14 Eldrerådet Saka gjeld: ETABLERING AV FRISKLIVSSENTRAL VED OMDISPONERING AV DRIFTSTILSKOT TILRÅDING TIL VEDTAK: 1. Ørsta kommune opprettar 50% fast stilling som frisklivsrettleiar på frisklivssentral i Stillinga som frisklivsrettleiar vert finansiert ved omdisponering av 50% av driftstilskot til fysioterapi og 50% fastlønstilskot som kommunal fysioterapeut. Desse to tilskota utgjer til saman om lag ,- og finansierer ei halv stilling. 3. Kommunen har i tillegg søkt om kr frå Fylkesmannen i Møre og Romdal i tilskotsmidlar for oppstart og etablering av frisklivssentral. Midlar frå Fylkesmannen er ein eingongssum og skal gå til kompetanseheving, hospitering, utstyr, oppstart og etablering av frisklivstilbodet. Side10

11 Saksvedlegg: S Etablering av frisklivssentral ved omdisponering av driftstilskot Uprenta saksvedlegg: Veilder for kommunale frisklivssentraler (Helsedirektoratet): _324379a.pdf St.meld. nr. 47( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samandrag av saka: Ørsta kommune arbeider med å etablere frisklivssentral. Eit privat fysioterapi driftstilskot kan bli omgjort for å styrke førebyggjande helsetenester og å auke små fysioterapi heimlar. Eit av satsingsområda i Samhandlingsreforma er å styrke det førebyggjande arbeidet og kome tidleg inn med tiltak. Dette er betre for den enkelte, men også billegare enn å reparere oppstått sjukdom/helseplage. Frå sentralt hald er det ei målsetjing at alle kommunar skal ha eit frisklivstilbod. Dette er tiltak i tråd med vektlegging av Fokehelse og vår eigen kommuneplan som i samfunnsdelen peikar på folkehelseperspektivet i all planlegging. Volda kommune har gitt signal om at innbyggjarar i Ørsta kommune har tatt kontakt med Volda sin frisklivssentral for å få hjelp til endring og meistring av levevanar. Livsstilsendringane er relatert til psykisk helse, fysisk aktivitet, kosthald og rus. Ørsta kommune har pr dags dato ingen tilbod til denne gruppa. Etablering av ein Frisklivssentral vil gje denne gruppa eit tilbod. Evalueringar av frisklivstilbod og erfaringar frå kommunar som har drive friklivstilbod ei stund, er gode; tiltaka verkar. Folkehelsearbeid og frisklivstilbod er ei sterk nasjonal satsing, og ein må forvente at det vil kome midlar til kommunane vidare for å styrke dette området, jfr. St.meld : Regjeringen vil framover legge til rette for at en større andel av forventet vekst i helsesektorens samlede budsjetter kommer i form av frie inntekter til kommunene. Innenfor denne veksten vil Regjeringen styrke forebyggingsarbeidet. Saksopplysningar: I Ørsta har samhandlingsmidlar blitt prioritert til oppretting av korttidsavdeling og Ø H plassar for å legge til rette for målet om raskare utksriving frå sjukehus og meir medisinsk behandling i kommunen. Ørsta kommune fekk prosjektmidlar til ei stilling som skulle sjå på korleis tenesta innan helseog omsorgtenesta måtte endrast for å imøtekome utfordringane som ville kome med Samhandlingsreforma. Prosjektstillinga kartla utfordringane i ein rapport, og kom med ein tiltaksrapport som særleg såg på pasientflyten mellom ulike nivå. St.meld Samhandlingsreformen vart vedteken som stortingsmelding som planlagt i 2010, men finansieringsordningar m.m. vart ikkje vedtekne som forventa og det har difor vorte noko uklart kvar vegen vidare skal gå for kommunane. Rådmann ser på å etablere av eit Frisklivstilbod i kommunen som hensiktsmessig i forhold til Side11

12 morgondagens utfordringar. Dette er heilt i tråd med Samhandlingsreforma der det m.a. blir lagt vekt på at ein skal kome tidleg inn med tiltak for å førebygge. Det er også i tråd med Helsedirektoratet sitt mål om Frisklivssentral i alle kommunar i landet. Det er betre å førebygge enn å reparere/behandle både for det enkelte individ og også sett i eit samfunnsøkonomisk perspektiv. Erfaringar frå kommunar som har drive med Frisklivstilbod ei stund, er gode. Dei når målgruppa og mange klarer å gjere endring i livsstil som har hatt positiv verknad på helsa. I februar 2014 arrangerte Fylkesmannen i Møre og Romsdal erfaringkonferanse for arbeidet med frisklivssentralar med mål om at fleire kommunar prioriterer dette. Ved å knyte 50% stilling som frisklivsrettleiar til ein kommunal fysioterapeut, får ein utløyst fastlønstilskot ( pr. år for 100% stilling). Fysioterapeutar har god kompetanse på førebyggjande faktorar relatert til helse. Dei andre fysioterapeutane i kommunen vil kunne ta over delfunksjonar for kortare periodar ved fråver og på den måten sikre kontinuitet i tilbodet. I Samhandlingsmeldinga (St.meld nr ) stå følgjande (utdrag): Framtidas nordmenn vil i større grad enn i dag få utfordringer med hensyn til et økende omfang av livsstilssykdommer; økt andel med overvekt og fedme fører til at flere får type 2- diabetes med en påfølgende ny økning av forekomsten av hjerte-karsykdommer, kols-andelen blant kvinner ventes å øke. Det ventes flere eldre med kreftsykdom og demens på grunn av økt levealder. Det foreligger god dokumentasjon på effekten av sunt kosthold, økt fysisk aktivitet og røykeslutt i forhold til forebygging og behandling av en rekke sykdommer og lidelser. Utfordringen har imidlertid vært å utvikle tiltak som gjør at denne kunnskapen kan omsettes i praksis bl.a. som en del av helsetjenestens tilbud. På bakgrunn av dokumentasjon som foreligger har det i de nordiske landene over flere år pågått et utviklingsarbeid for å utvikle modeller for lavterskeltilbud tilrettelagt for personer som trenger hjelp og støtte til endring av levevaner. Sverige og Danmark har utviklet og drevet hhv. «Fysisk aktivitet på resept»(far og Motion og Kost på Recept» i mange år. Rapporter fra disse landene viser at lavterskeltiltakene har god effekt i forhold til økt aktivitetsnivå, økt fysisk form og økt helserelatert livskvalitet hos deltakerne. Lavterskelaktivitetene er tilrettelagt for personer med økt risiko for sykdom (fysisk eller psykisk), personer med etablert sykdom, personer som har falt utenfor arbeidslivet med mer. Evaluering av lavterskelmodeller for endring av levevaner (som også inkluderer røykeslutt) som har pågått i Norge, understøtter funn fra andre nordiske undersøkelser/evalueringer. En studie gjort i Norge viser at 74 prosent av alle inaktive voksne (20 74 år) ønsker å komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet. Undersøkelsen viser også at befolkningen har størst tiltro til helsepersonell når det gjelder å få råd om fysisk aktivitet. Forebygging er et viktig element i samhandlingsreformen. Med utgangspunkt i de framtidige helseutfordringene er det behov for å styrke de forebyggende helsetjenestene i kommunen. Målsetningen vil være å benytte og videreutvikle dokumenterte tiltak som reduserer, og til dels motvirker, risiko for funksjonstap med bortfall fra skole og yrkesliv, og som påvirker individets egenmestring og reduserer risikoen for sykdomsutvikling. Kva er eit Frisklivstilbod? Side12

13 Veileder for kommunale frisklivsentraler (2011) seier følgjande: Frisklivssentral er eit gruppe- og individretta folkehelsetiltak for å møte helseutfordringane. Helseutfordringane i Noreg i dag, kan i stor grad knytast til helseåtferd. Frisklivssentralane har tilbod til personar som ikkje nåast av eksisterande tilbod om hjelp til å bli meir fysisk aktive, slutte å røyke og å få eit betra kosthald. Frisklivstilbod er altså eit lavterskel helsetilbod der ein kan tilvise pasientar som har behov for og er motiverte for å gjere endringar i livsstil. Målgruppa er personar som kan ha nytte av å gjere endringar i livsstil i eit helsefremjande og sjukdomsførebyggjande perspektiv og som treng hjelp for å få til dette. Frisklivstilbod har tre fokusområde: Kosthald, fysisk aktivitet og tobakk. Tilbodet er for heile befolkninga uavhengig av diagnose/plager eller alder. Helsepersonell, NAV med fleire, kan tilvise deltakarar som kan ha nytte av fysisk aktivitet, slutte å røyke eller gjere endringar i høve til kosthald. Frisklivssentralen vil ha nokre eigne grupperetta tilbod. I tillegg vil det bli etablert samarbeid med eksisterande aktørar/lavterskeltilbod i kommunen. Metodane ein nyttar er: Helsesamtale: Samtale ved start for å kartlegge motivasjon. Deltakaren skal styrke eiga tru på meistring og motivasjon for endring. Deltakaren er i sentrum og skal være aktiv. Ut i frå motivasjonssamtalen blir det laga ein aktivitetsplan. Fysisk aktivitet: Tilpassa trening i grupper eller individuelt Røykesluttkurs/hjelp til røykeslutt Bra mat-kurs (Kosthald) Oppfølgjande samtalar/kontakt Deltakarane tek del i Frisklivstilbodet ei avgrensa periode. Etter dette er tanken at dei skal klare å gjennomføre varige livsstilsendringar på eiga hand og eventuelt ta del i allereie etablerte aktivitetar. Det vil variere kor lang tid ein vil ha behov for å vere i Frisklivstilbodet, og vi veit også at endring tek tid. Nokre vil kanskje ha behov for oppfølging etter ei tid på eiga hand. Ein frisklivsprosess kan sjå slik ut: Resept Tilbakemelding til tilvisar Kontakt med Frisklivssentralen Helsesamtale 1-7 Aktivitetsplan med mål og tiltak (12-16 veker) Test før/etter Helsesamtale 2 Reseptperiode Etablert aktivitetar og utan resept Side13

14 Kva har vi i kommunen i dag? Aktiv i Ørsta aktivitetsplan som er vegvisar til ulike tilbod om fysisk aktivitet i regi av kommunen, lag og organisasjonar Skolert 6 Bra Mat kursleiarar hausten 2011, men ingen Bra Mat kurs har vorte haldne. Etablerte aktørar (ToppTrening, Optimal helseklinikk, Aktiv treningsenter) Ulike treningsgrupper i fysioterapitenesta Natur/turmoglegheiter Frivillige lag og organisasjonar har ulike aktivitetstilbod Dette er noko av det som finst pr. i dag. Her er også fleire tilbod som er aktuelle å i implementere i eit Frisklivstilbod og noko må utviklast ut i frå behov som blir avdekte. Vurdering og konklusjon: Det ligg godt til rette for etablering av frisklivssentral i Ørsta kommune. Volda kommune har hatt frisklivssentral sidan 2011, og det ligg til rette for eit godt samarbeid. Dette vi vere med på å lyfte det førebyggande folkehelsearbeidet i Ørsta kommune, og vi ser dette som ein vinnvinn-situasjon. I tillegg er satsinga er i tråd med nasjonale føringar og er eit viktig ledd i å møte framtida sine helseutfordringar. Folkehelsekonsekvensar: Kartleggingar viser at ein stor del av dei personane som i dag er fysisk inaktive, ønskjer hjelp til å kome i gang med fysisk aktivitet. Å ha bra fysisk form gjer at ein har meir overskot i det daglege; både til arbeid og fritidsaktivitetar. Ein orkar å vere meir aktive på alle plan og dette har mykje å seie for den enkelte si fysiske og psykiske helse og opplevd livskvalitet. Forsking viser at fysisk aktivitet er svært viktig for ei rekkje livsstilsrelaterte sjukdomar. Kunnskap om rett kosthald fører til meir opplagde barn, unge og vaksne. Med rett energiinntak vert barnehage, skule- og arbeidsdag lettare for den einskilde. Gode vanar i tidleg alder er viktig for helsa på lang sikt. Vi veit også at røykeslutt har store positive konsekvensar for helsa. For Ørstasamfunnet vil det sjølvsagt vere positivt å ha friske, fornøgde og aktive innbyggjarar. Økonomiske konsekvensar: Ørsta kommune arbeider for omgjering av ein privat fysioterapiheimel der 50% av den kan nyttast til løn for frisklivsrettleiar ved ein frisklivssentral. Dersom ein fysioterapeut vert tilsett i 50% stilling som frisklivsrettleiar vil ein få fastlønstilskot for stillinga på kr pr. år. Tilsaman utgjer desse to tilskota ca ,- og finansierer ei halv stilling. Det er i tillegg søkt om midlar frå Fylkesmannen som kan dekke kostnadar til etablering, kompetanseheving, utstyr og liknande. Konsekvensar for det totale fysioterapitilbodet: Side14

15 I dag har Ørsta kommune 5,4 driftstilskot fordelt på 10 private aktørar. Ved omdisponering av eit 50% tilskot vil dette bli redusert til 4,9. Vi ynskjer å nytte fysioterapikompetansen i stillinga som frikslivsrettleiar og talet på fysioterapeutar vert såleis ikkje endra. Noko av innhaldet vert derimot retta meir mot tiltak for god folkehelse med støtte og hjelp til livsstilsforbetring. Dei fleste private aktørane melder at dei har ventelister og at dei har behov for å halde på dagens kapasitet. Vi er merksame på at vi treng også denne tenesta. Med omsyn til dagens kommuneøkonomi ser vi likevel på ei mindre omdisponering som eit god løysing for å få etablert større breidde i tenesta. Det handlar om at tenesta må tilpasse seg samfunnsendringar med meir vektlegging av eigeninnsats, livsstilsendringar og aktivitet. Helseprofilen for Ørsta viser til dømes utfordringar med overvekt hos barn og unge, hjarte- og lungesjukdomar og psykisk helse. Ørsta, Wenche Solheim rådmann Knut Åmås seksjonsleiar Side15

16 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Toril Langlo Arkivsak: 2014/16 Løpenr.: 7393/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 13/14 Eldrerådet Saka gjeld: MØTEKALENDAR FOR ELDRERÅDET 2. HALVÅR 2014 TILRÅDING TIL VEDTAK: Side16

17 Saksvedlegg: Møtekalendar for Ørsta kommune Saksopplysningar: Eldrerådet hadde 3 møter 2. halvår i 2013: , , For 2. halvår 2014 har eldrerådet bestemt at eldredagen skal vere den Møta har vanlegvis vore på onsdagar og har starta kl Vurdering og konklusjon: Saka vert lagt fram utan tilråding Wenche Solheim Rådmann Eldar Rune Øye stabsleiar plan- og utvikling Side17

18 Side18

19 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Toril Langlo Arkivsak: 2014/16 Løpenr.: 7404/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 14/14 Eldrerådet Saka gjeld: ELDREDAGEN PLANLEGGING, ØKONOMI TILRÅDING TIL VEDTAK: Side19

20 Saksvedlegg: Program for 2013 og rekneskap 2013 for eldredagen. Saksopplysningar: Eldredagen skal vere den på kulturhuset i Ørsta. Programmet vert å utarbeide saman med kalkyle for økonomien i prosjektet. Vurdering og konklusjon: Wenche Solheim Rådmann Eldar Rune Øye leiar plan- og utviklingsstaben Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 PS15/14Evt Side27