Småskala reiseliv i Nord-Trøndelag En kartleggingsundersøkelse

Transkript

1 Småskala reiseliv i Nord-Trøndelag En kartleggingsundersøkelse Christian Wendelborg Anders Sønstebø NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003

2 Tittel Forfattere NTF-notat : 2003:11 Prosjektnummer : 1599 : SMÅSKALA REISELIV I NORD-TRØNDELAG En kartleggingsundersøkelse : Christian Wendelborg Anders Sønstebø ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering : Småskala reiseliv i Nord-Trøndelag : SND : Christian Wendelborg : Anders Sønstebø Dato : November 2003 Antall sider : 43 Pris : 50, Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD I dette notatet presenteres resultater fra en spørreskjemaundersøkelse for å gi informasjon om økonomisk utvikling, sysselsetning og behov for kompetanse hos småskala reiseliv i Nord-Trøndelag. Oppdragsgivere har vært Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK), Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og SND. Prosjektet ble initiert i juli 2003 med Christian Wendelborg som prosjektleder. Anders Sønstebø har vært med i utviklingen av spørreskjemaet og i hovedsak stått for registreringen og analysene av datamaterialet. Solrun F. Spjøtvold har vært med på datainnsamlingen. Hos oppdragsgiverne har Ragnhild Vist Lindberg ved NTFK, Ragnar Hauge og Grethe Iversen ved SND og Maia Vardenær ved Fylkesmannens landbruksavdeling vært kontaktpersoner, og jeg benytter anledningen til å takke for et godt samarbeid i Steinkjer, november 2003 Christian Wendelborg prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD TABELLER SAMMENDRAG i iii iv vii 1. BAKGRUNN 1 2. GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN Utvelging av bedrifter Gjennomføring av spørreskjemaundersøkelsen Dataenes kvalitet Presentasjon av resultatene 6 3. KJENNETEGN VED DE SOM HAR SVART Kjønn og alder Reiselivsbedriften 8 4. ØKONOMI OG SYSSELSETNING Reiseliv som hovedinntekt? Omsetning i 2000, 2001 og Fremtidsutsikter Ansatte og årsverk SAMARBEID OG ERFARINGSUTVEKSLING Samarbeid med andre reiselivsbedrifter Erfaringsutveksling med andre reiselivsbedrifter UTDANNELSE OG BEHOV FOR KOMPETANSE Formell kompetanse Behov for økt kompetanse? 22 LITTERATUR 25 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Spørreskjema Følgebrev

6 iv TABELLER Tabell side 2.1: Oversikt over frafall (frekvens, prosent) 5 3.1: Kjønnsfordeling blant daglige ledere/drivere i småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag (frekvens, prosent) 7 3.2: Aldersfordeling blant daglige ledere/drivere i småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag (frekvens, prosent) 7 3.3: Typer reiselivsbedrifter (frekvens, prosent) 8 3.4: Reiselivsbedrifter som driver flere typer reiselivsbedrifter (frekvens, prosent) 8 3.5: Type reiselivsbedrift fordelt på kjønn (prosent) 9 3.6: Antall år respondentene har drevet reiselivsbedriften (frekvens, prosent) 9 3.7: Aldersfordeling for reiselivsbedriftene (frekvens, prosent) : Reiseliv som hovedinntektskilde (frekvens, prosent) : Omsetningsutvikling fra år 2000 til : Størrelse på omsetning og omsetningsutvikling for år for bedrifter som har registrert omsetning for alle tre årene (prosent) : Størrelse på omsetning fordelt på type reiselivsbedrift for år 2000, 2001 og 2002 (prosent) : Fremtidsutsikter for reiselivsbedriften (frekvens, prosent) : Fremtidsutsikter sett i forhold til om reiselivsbedriften er hovedinntektskilde (prosent) : Antall ansatte og årsverk i småskala reiseliv i Nord-Trøndelag, for bedrifter med omsetning mindre enn 1,5 million i Gjennomsnitt : Antall kvinner og menn som er ansatt og årsverk i småskala reiseliv i Nord-Trøndelag : Samarbeidshyppighet med andre aktører (frekvens, prosent) : Aktører småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag har samarbeid med (frekvens, prosent) : Aktører småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag har samarbeid med fordelt på type reiselivsbedrift (prosent) : Hyppighet i erfaringsutveksling med andre aktører (frekvens, prosent) : Aktører småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag har erfaringsutveksling med (frekvens, prosent) : Aktører småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag har erfaringsutveksling med fordelt på type reiselivsbedrift (frekvens, prosent) : Utdanningsnivå blant daglige ledere/drivere av småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag (frekvens, prosent) : Relevant utdannelse i forhold til drift av reiselivsbedriften (frekvens, prosent) : Behov for økt kompetanse hos småskala reiselivsbedrifter i Nord- Trøndelag for å videreutvikle sin bedrift (frekvens, prosent) 22

7 6.4: Behov for kompetanse fordelt på alder (frekvens) : Områder med behov for kompetanseheving (frekvens, prosent) : Aktuelle former for kompetansehevingstiltak (frekvens, prosent) 23 v

8

9 vii SAMMENDRAG Denne kartleggingsundersøkelsen gir et bilde av småskala reiselivsbedrifter i Nord- Trøndelag. Undersøkelsen er ment å skulle vise økonomisk utvikling, sysselsetting og behov for kompetanse for å videreutvikle næringen. Et grunnleggende problem ved å undersøke disse forholdene er å identifisere de som er i målgruppa, det vil si de som ut fra gitt definisjon er småskala reiselivsbedrifter. I denne undersøkelsen ga oppdragsgiver definisjonen og kriteriene for at bedrifter skulle betegnes som småskala reiselivsbedrifter. De viktigste kriteriene baserte seg på type bedrift, at omsetningen var på under 1,5 millioner og at bedriftene skulle befinne seg utenom bykjernene. Kommunene i Nord-Trøndelag fikk i oppdrag å gi en oversikt over bedrifter i kommunen som oppfylte disse kriteriene. En kommune mente den ikke hadde mulighet til å gjennomføre en slik kartlegging. Bedriftsnavnene som kommunene samlet inn viste seg å være av varierende kvalitet, noe som får følger for svarprosenten og kvaliteten på dataene. Dette er det tatt høyde for i analysene slik at resultatene i denne undersøkelsen gir et relativt bra bilde av småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag og de behov disse bedriftene har. Resultatene viser at det er en omsetningsøkning i næringen fra år 2000 til 2002, og jevnt over har de daglige lederne av bedriftene et positivt syn på fremtiden for sine bedrifter. Gjennomsnittlig omsetning i år 2000 for bedrifter som hadde en omsetning under 1,5 millioner, var kroner. Den gjennomsnittlige omsetningen økte med ca kroner fra år 2000 til år 2001 og ytterligere med rundt kroner fra år 2001 til år Samlet omsetning i år 2002 var for disse bedriftene 23,5 millioner kroner fordelt på 104 reiselivsbedrifter. Næringen har 196 ansatte og omfatter 63,2 årsverk. Dette viser at småskala reiseliv er en viktig sysselsetningsfaktor i distriktene i Nord-Trøndelag. Rundt 20 prosent har reiselivsbedriften som sin eneste inntektskilde. Rundt 45 prosent har en kombinasjon av gårdsdrift og reiseliv, og 35 prosent har annet arbeid i tillegg til reiselivsbedriften. De daglige lederne av reiselivsbedriftene har både relativt lang livserfaring og erfaring av drift av reiselivsbedrifter. Gjennomsnittsalderen på de daglige lederne er 48,6 år og flertallet har drevet bedriften i mer en seks år. Gjennomsnittlig alder på reiselivsbedriftene er 14,6 år og under ti prosent av bedriftene har eksistert i under to år. Det ser ikke ut til at det er et utpreget stort samarbeid mellom småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag. Imidlertid er det en høyere frekvens av erfaringsutveksling mellom bedriftene. Dette kan tyde på at det samarbeidet bedriftsinnehaverne ønsker og benytter seg av, er det som de ser nytteverdien av. De daglige lederne blant småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag har relativt høy utdannelse, men det er få som har utdannelse som er relevant for driften av reiselivs-

10 viii bedriften. Det viser seg også at nær 75 prosent 100 personer av de daglige lederne ser at de har enten et stort behov eller et behov til en viss grad for økt kompetanse for å videreutvikle bedriften. Her må en også være oppmerksom på at aldersammensetningen av de daglige lederne er skjev det vil si at det er mange godt voksne som er daglige ledere. Resultatene viser at jo eldre daglig leder er, jo mindre ser en behov for økt kompetanse. De områdene flest trekker frem i forhold til behov for kompetanse er markedsfag, språk, mat og økonomi. Når det gjelder hvilken form kompetansetiltakene bør ha, mener respondentene at dagssamlinger, studieturer og veiledningsbesøk er mest aktuelt. Undersøkelsen gir en beskrivelse av småskala reiseliv i Nord-Trøndelag og kan gi ideer og et solid grunnlag for tiltak som kan være til nytte for næringen. Resultatene indikerer at Nord-Trøndelags småskala reiseliv er en næring i positiv utvikling og hvor de daglige lederne har et positivt syn på fremtiden til næringen. For å videreutvikle næringen kan det vær nærliggende å anbefale å opprette arenaer for kompetanseheving, samarbeid og erfaringsutveksling. Det kan se ut til at de daglige lederne ønsker arenaer hvor de ser nytteverdien av å delta (jf. forholdet mellom samarbeid og erfaringsutveksling). Undersøkelsen avdekker at de daglige lederne er interessert i dagssamlinger og studieturer som en mulig arena.

11 1. BAKGRUNN Denne undersøkelsen er initiert av Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og SND heretter omtalt som oppdragsgivere. Oppdragsgiverne ønsket å få en bedre oversikt over småskala aktører i reiselivsbransjen slik at en lettere kan videreutvikle denne næringen. Undersøkelsen skal kartlegge bedrifter innen småskala reiseliv i Nord-Trøndelag. Oppdragsgiverne har i denne sammenhengen definert småskala reiseliv som følger: Aktivitetsbedrifter Overnattingsbedrifter med mindre enn 20 senger, campingplasser med mindre enn åtte hytter og/eller 50 oppstillingsplasser Serveringsbedrifter Bedriftene som er aktuelle er de som har 0 til 3 årsverk og inntil 1,5 millioner kroner i årlig omsetning. Undersøkelsen omfatter ikke reiselivsbedrifter i bykjernene. Kartleggingen skal gi en oversikt over de aktuelle bedriftenes: 1. Økonomi, omsetning og omsetningsutvikling de siste tre årene ( ) 2. Sysselsetning a. Antall personer fordelt på kjønn b. Årsverk 3. Kompetanse a. Daglig drivers kompetanse b. Behov for kompetanse for å videreutvikle egen virksomhet c. Erfaringsutveksling mellom samarbeidspartnere og nettverksrelasjoner som har betydning for bedriftens kompetanseforhold d. Ønsket form for eventuelle kompetansetiltak 4. Samarbeid med andre aktører Kartleggingen av disse temaene skal foretas blant samtlige småskala reiselivsbedrifter utenfor bykjernene i Nord-Trøndelag. 1

12

13 2. GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN For å kartlegge temaene nevnt i forrige kapittel ble det bestemt at det skulle gjennomføres en spørreskjemaundersøkelse blant alle daglige ledere/drivere av småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag. Styrken ved å bruke spørreskjema ligger i et høyt antall informanter og derved muligheter for generalisering av resultatene. I tillegg er det slik at visse typer ømtålige spørsmål lettere besvares hvis en er sikret anonymitet, eller slipper å sitte ansikt til ansikt med intervjueren (Peck & Shapiro 1990, Sundman & Bradburn 1982). I denne kartleggingsstudien er generaliseringsproblematikk i utgangspunktet ikke aktuelt, i og med at spørreskjema ble sendt til samtlige småskalabedrifter i Nord-Trøndelag, men dersom det er et stort og systematisk frafall kan dette få følger for hvor representative resultatene er for småskala reiseliv i Nord-Trøndelag (se kapittel 2.3) Utvelging av bedrifter Det eksisterer ingen offisielle lister over småskala reiselivsbedrifter. Derfor måtte en før spørreskjemaundersøkelsen registrere alle småskala reiselivsbedrifter i fylket. Dette ble gjort ved at oppdragsgiverne skrev brev til alle kommuner i Nord-Trøndelag, hvor mottakerne ble bedt om å registrere alle småskala reiselivsbedrifter i kommunen ut fra definisjonen oppdragsgiver satt. Alle kommuner foruten én leverte en slik oversikt. Oppdragsgiver kontrollerte disse oversiktene ut fra sin kjennskap til næringen og fjernet dem som etter deres mening ikke tilhørte målgruppen. Tilslutt ble en oversikt over 262 småskala reiselivsbedrifter oversendt til Nord-Trøndelagsforskning (NTF). Oversikten inneholdt bedriftsnavn, navn på daglig leder/driver, adresse, telefonnummer og type reiselivsbedrift. Samtlige av de 262 bedriftene ble tilsendt spørreskjema fra NTF. 2.2 Gjennomføring av spørreskjemaundersøkelsen Spørreskjemaet ble konstruert for å belyse de tema oppdragsgiver ønsket. Temaene var økonomi, sysselsetting, kompetanse og samarbeid med andre aktører. På grunn av tidligere erfaringer med lav svarprosent ved spørreskjemaundersøkelser, ble det arbeidet for å få spørreskjemaet så konsentrert og kort som mulig. Erfaringsmessig svarer flere på spørreskjemaet dersom spørreskjemaet er kort. Spørreskjemaet hadde 21 spørsmål fordelt på to sider (vedlegg 1). I utviklingen av spørreskjemaet ble spørsmålsformuleringene oversendt oppdragsgiver for å sikre at spørsmålene omfattet det de ønsket å få informasjon om.

14 4 Spørreskjemaene ble sendt ut 25. september 2003 med svarfrist 10. oktober. Ved spørreskjemaet fulgte det et følgebrev og en frankert svarkonvolutt. Følgebrevet forklarte hensikten med undersøkelsen og at svarene ville bli behandlet konfidensielt. Se vedlegg 2 for følgebrevet. En oppfølgings-/ purrerunde ble sendt ut 13. oktober og ny svarfrist ble satt til 17.oktober. Svarprosenten ble relativ lav både etter første spørreskjemautsendingen og etter purrerunden. Dette er betenkelig særlig siden spørreskjemaet ble konstruert så kort som mulig for å øke svarprosenten. I tillegg ble følgebrevet skrevet for å vise hensikten og nytteverdien av å returnere spørreskjemaet. I samråd med oppdragsgiver ble det besluttet at Nord-Trøndelagsforskning skulle ringe opp de som ikke hadde svart innen 17. oktober. En slik ringerunde er svært tidkrevende, men svarprosenten økte samtidig som vi fikk begrunnelser for mange av dem som valgte å ikke svare. 2.3 Dataenes kvalitet Den største trusselen mot dataenes kvalitet i denne undersøkelsen er om det er skjevheter i frafallet. Det vil si om det er visse grupper som velger å ikke svare eller som er forhindret i å svare. Noen tegn i datamaterialet tyder på dette. Det kan se ut til at det er visse sesongbedrifter som i mindre grad enn andre bedrifter har svart på skjemaet. Dette gjelder særlig campingbedrifter og tilbydere av sesongbetonte aktiviteter som laksefiske og jakt. Dermed er det en fare for at resultatene gir et skjevt bilde av småskala reiseliv i Nord-Trøndelag. Dette er særlig tilfelle dersom bedriftene som ikke har svart ville ha skilt seg ut i utfylling av skjemaet. Det er også tegn i datamaterialet som viser mulige geografiske forskjeller blant dem som har svart. I noen kommuner er det nemlig større frafall enn andre. Dette kan særlig skyldes to forhold. For det første kan de aktuelle kommunene ha større andel av slike sesongbedrifter som er nevnt ovenfor. For det andre kan innhenting av adresser og kategorisering av småskala reiselivsbedrifter ha blitt utført ulikt i de ulike kommunene. Dessuten er det flere som har returnert skjemaene med beskjed at de ikke tilhørte målgruppa, enten ved at de var for store eller at de ikke drev med reiseliv. Dette kan bety at utvelgingen av bedrifter kan forklare noe av frafallet. Utvelging av bedrifter viste seg i dataanalysen å være et større problem enn det så ut til ved begynnelsen. Småskala reiseliv er ikke en klar definert målgruppe. Noen som mottok spørreskjemaet oppfattet seg ikke som en reiselivsbedrift, men mente at bedriften befant seg i en gråsone. Eksempler på slike bedrifter er gårdsbutikker og keramikkutsalg. Resultatene viser at nærmere ti prosent av de som har svart ikke tilhører målgruppa slik oppdragsgiver har definert dem. Det vil si at det er mange som oppgir en omsetning som langt overgår 1,5 millioner kroner og har flere årsverk enn tre. Oppdragsgiver har definert at målgruppa er bedrifter som har inntil 1,5 millioner og mellom 0 til 3 årsverk. At så mange bedrifter har blitt kategorisert som småskala selv om de er for store, gjør at det kan sås tvil om hvor nøyaktig adresselisten som

15 5 NTF har fulgt i utsendelsen av spørreskjemaene er. Det er mulig at en del bedrifter som er i målgruppa, ikke har blitt registrert i adresselista. Dette betyr at de listene som kommunene har samlet inn er mangelfulle og ikke oppdatert. Eksempelvis var det en bedrift som ble nedlagt i Dette skaper store problem for analysering og tolkninger av dataene, samt at det nok kan forklare en del av frafallet. På den andre siden er det ved en første kartlegging naturlig at en vet for lite om område som kartlegges. Unøyaktighet i adresselistene kan forklare en del av frafallet. Usikkerhet hos respondentene de som har svart på spørreskjemaet om hva småskala reiselivsbedrifter er, kan ha ført til at de har valgt å ikke svare på spørreskjemaet. I følgebrevet beskrev vi detaljert hvordan oppdragsgiver definerte småskala reiselivsbedrift. Dette førte til at enkelte av mottakerne ekskluderte seg selv fra undersøkelsen fordi de på enkelte kriterier falt utenfor. Eksempelvis var det en respondent vi kom i kontakt med i den oppfølgende telefonrunden som hadde kastet spørreskjemaet på grunn av at campingplassen hadde ni hytter, hvor det i følgebrevet blant annet stod at småskala var campingplasser med åtte hytter eller færre. På samme måte har vi ingen garanti for at kommunene har kategorisert bedriftene likt, men oppdragsgiverne har gått gjennom oversikten sendt fra kommunene for å kvalitetssikre dem. Tabellen under er en oversikt over hvor mange som har svart og ikke svart og med begrunnelse for at de ikke har svart. Tabell 2.1: Oversikt over frafall (frekvens, prosent) Antall Prosent Svart ,5 Ikke svart 79 30,2 Ikke i målgruppa 17 6,5 Ønsker ikke å delta 7 2,7 Sluttet 11 4,2 Total ,0 Tabell 2.1 viser at 148 personer har svart på spørreskjemaet, 17 personer har gitt beskjed om at de ikke er i målgruppa, syv ønsket ikke å delta og elleve oppgav at de ikke drev med reiseliv lenger. 79 har valgt å ikke returnere skjemaet. Av disse 79 personene kom vi ikke i kontakt med 52, etter å ha ringt på dag-, ettermiddags- og kveldstid og på ulike dager. De resterende 27 personene har vi hatt telefonisk kontakt med. De bedyret at de skulle svare på skjemaet og sende det omgående, men har likevel ikke gjort det. Tabellen viser at i hvert fall 28 personer ikke var i målgruppen (kategoriene ikke i målgruppen og sluttet). I tillegg er det rimelig å anta at flere i gruppen som ikke har svart, mener at de ikke er i målgruppen. Svarprosenten blir dermed betydelig høyere enn 56,5 prosent som vises i tabell 2.1. Trolig er den reelle svarprosenten rundt 70 når en har luket vekk de som ikke tilhører målgruppa.

16 6 2.4 Presentasjon av resultatene Det oppstår et dilemma i presentasjon av dataene i og med at adresselistene i utgangspunktet er unøyaktige. Dette førte til at også bedrifter som har større omsetning enn 1,5 millioner kroner har svart. Det er mulig å ta vekk alle dem som ikke oppfyller kravet som oppdragsgiver har satt for småskala reiseliv. Da mister vi nærmere ti prosent av de returnerte skjemaene og mye verdifull informasjon. Dersom vi kjører analysene med disse nevnte respondentene får vi for enkelte variabler kunstig høye tall. Dette gjelder særlig for variablene omsetning, antall ansatte og årsverk. I presentasjonene av resultatene velger vi å gjøre et kompromiss. I analysene for disse tre nevnte variablene vil bare de bedriftene som har en omsetning på under 1,5 millioner kroner i 2002 være med. For de øvrige variablene kjører vi analyser for hele datamaterialet. Det er kjørt analyser for å undersøke om det er forskjell i hvordan de som har en omsetning på under 1,5 millioner kroner og de som har en omsetning som overstiger dette, har svart på de øvrige variabler (ikke omsetning, antall ansatte og årsverk). Det er noen forskjeller mellom de to gruppene. Gruppa med høyest omsetning oppgir at de har litt mer samarbeid og erfaringsutveksling enn den andre gruppa, samt at de har et mer positivt syn på fremtiden. Det er også flere i denne gruppa som har reiselivsbedriften som eneste inntektskilde.

17 3. KJENNETEGN VED DE SOM HAR SVART Dette kapittelet vil beskrive kjennetegnene på sentrale variabler for de som har svart på spørreskjemaene. Disse variablene er kjønn, alder, type reiselivsbedrift de driver, samt hvor lenge de har drevet bedriften og hvor lenge bedriften har eksistert Kjønn og alder Tabell 3.1: Kjønnsfordeling blant daglige ledere/drivere i småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag (frekvens, prosent) Antall Prosent Kvinne 56 42,1 Mann 77 57,9 Totalt ,0 Tabell 3.1 viser at det er et flertall av menn som har svart på skjemaet. Rundt 58 prosent er menn og 42 prosent er kvinner. Dersom de som har unnlatt å svare i denne undersøkelsen, ikke skiller seg vesentlig ut fra de øvrige, kjennetegner dette størrelsesforholdet mellom kjønnene, daglige ledere/drivere i småskala reiselivsbedrifter i Nord- Trøndelag. Det er en del manglende data for denne variabelen. Dette kan forklares ved at flere hadde krysset av for både mann og kvinne, som blir registrert som missing i datamaterialet. Dette var ofte ektepar som var likestilte i hvem som drev reiselivsbedriften. Dette viser også at mange småskala reiselivsbedrifter er familiebedrifter. Tabell 3.2: Aldersfordeling blant daglige ledere/drivere i småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag (frekvens, prosent) Alder Antall Prosent < 30 år 4 2, år 23 16, år 49 36, år 36 26,5 60 år 24 17,6 Totalt (gj.snittsalder) 136 (48,6) 100,0 Gjennomsnittsalderen til de daglige lederne/driverne i småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag er 48,6 år jf. tabell 3.2. Dette er en relativt høy gjennomsnittsalder, og vi ser av tabellen at det kun er fire personer som er under 30 år. Den største gruppen er i alderen mellom 40 til 49 år. 26,5 prosent er i aldersgruppen 50 til 59 år. Det er 17,6 prosent som er 60 år eller eldre, og av disse er flere over 70 år. Den eldste som har svart på skjemaet er 75 år, i tillegg var vi i kontakt med en på 84 år, som

18 8 valgte å ikke å svare fordi han hadde pensjonert seg for en stund siden. Dette viser at de som driver småskala reiseliv i Nord-Trøndelag er godt voksne nærmere 45 prosent er over 50 år. Denne aldersammensetningen kan få følger for behov og ønsker for kompetanse som vi kommer tilbake til senere. 3.2 Reiselivsbedriften Respondentene ble bedt om å krysse av om de drev en overnattingsbedrift, serveringsbedrift, aktivitetsbedrift eller annet. De kunne sette flere kryss, slik at det var mulig å krysse av eksempelvis for overnattings- og serveringsbedrift. Aktivitetsbedrift eller tilbydere av aktiviteter er bedrifter som eksempelvis ridesenter og tilbydere av jakt og fiske. I gruppen annet er bedrifter som ikke faller naturlig inn i de øvrige bedriftene. Disse er ofte bedrifter av mer kulturell karakter som håndverks-, kunst- og husflidsbedrifter som driver med salg til turister. Tabell 3.3: Typer reiselivsbedrifter (frekvens, prosent) Type reiselivsbedrift Antall Prosent (a) Overnatting 85 59,9 (b) Servering 51 35,9 (c) Tilbyder av aktiviteter 86 60,6 (d) Annet 24 16,9 Totalt ,2 1 Tabell 3.3 viser at det de fleste småskala reiselivsbedrifter tilbyr er aktiviteter (60,6 prosent) og overnatting (59,9 prosent). Trolig er andelen som driver overnattingsbedrifter høyere i og med at en stor andel av frafallet er campingbedrifter. Tabellen viser også at 35,9 prosent driver serveringsbedrifter, mens 16,9 prosent oppgir at de driver en annen form for reiselivsbedrift. Ut fra tabell 3.3 kan vi også se at flere driver en kombinasjon av flere typer reiselivsbedrifter (se fotnote 1). Dette vises nærmere i tabellen nedenfor. Tabell 3.4: Reiselivsbedrifter som driver flere typer reiselivsbedrifter (frekvens, prosent) Antall tilbud Antall Prosent 1 tilbud 66 46,5 2 tilbud 50 35,2 3 tilbud 24 16,9 4 tilbud 2 1,4 Totalt ,0 1 Summen 173,2 prosent viser at flere har krysset av mer enn et felt.

19 9 Tabell 3.4 viser at 46,5 prosent av reiselivsbedriftene gir bare ett tilbud. Det vil si at de driver med kun overnatting, servering, aktiviteter eller annet. 35,2 prosent har to tilbud som for eksempel overnatting og servering. Det er 16,9 prosent som gir tre tilbud, mens 1,4 prosent mener de gir alle fire tilbudene. Tabell 3.5 under, viser om det er forskjell i type reiselivsbedrifter kvinner og menn driver. Tabell 3.5: Type reiselivsbedrift fordelt på kjønn (prosent) Kjønn Type reiselivsbedrift Kvinne Mann (a) Overnatting 55,4 59,7 (b) Servering 37,5 36,4 (c) Tilbyder av aktiviteter 51,8 64,9 (d) Annet 25,0 11,7 (N) (56) (77) Tabell 3.5 viser at det er en større andel av menn enn kvinner som driver bedrifter som tilbyr aktiviteter, mens det motsatte er tilfelle når det gjelder bedrifter som er kategorisert som annet. Det er ingen vesentlig forskjell mellom kjønnene når det gjelder drift av overnattings- eller serveringsbedrifter. Dette kan skyldes at aktivitetene som bedriftene tilbyr tradisjonelt er mannsdominert som f.eks. jakt og fiske, mens bedrifter som er kategorisert som annet tradisjonelt er kvinnedominert. Dette er blant annet bedrifter som driver med håndverk, husflid og kunst. Tabell 3.6: Antall år respondentene har drevet reiselivsbedriften (frekvens, prosent) År som driver Antall Prosent < 2 år 19 14,0 2 5 år 47 34, år 34 25,0 > 10 år 36 26,5 Totalt (gj.snitt) 136 (8,4) 100,0 Tabell 3.6 viser at i gjennomsnitt har de daglige lederne/driverne drevet reiselivsbedriften i overkant av åtte år. 14 prosent av respondentene har drevet reiselivsbedriften i under to år, mens 34,6 prosent har drevet i to til fem år. En fjerdedel har drevet reiselivsbedriften i mellom seks til ti år og 26,5 prosent har drevet reiselivsbedriften i over ti år. Tabellen viser at over halvparten av driverne har over seks år erfaring i sin reiselivsbedrift.

20 10 Tabell 3.7: Aldersfordeling for reiselivsbedriftene (frekvens, prosent) Bedriftens alder Antall Prosent < 2 år 13 9,7 2 5 år 39 29, år 35 26,1 > 10 år 47 35,1 Totalt (gj.snitt) 134 (14,6) 100,0 Tabell 3.7 viser hvor lenge reiselivsbedriftene har eksistert. Gjennomsnittlig har disse bedriftene eksistert i 14,6 år. Under ti prosent av bedriftene har eksistert i under to år. 35,1 prosent har eksistert i over ti år, men 29,1 og 26,1 prosent har eksistert i mellom to til fem år og seks til ti år. Småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag kjennetegnes av at daglige ledere/drivere har både relativt lang livserfaring og erfaring med drift av reiselivsbedrifter. Gjennomsnittsalderen til respondentene er relativt høy, flertallet har drevet bedriften i mer en seks år og gjennomsnittlig har bedriften eksistert i mer enn 14 år.

21 4. ØKONOMI OG SYSSELSETNING Dette kapittelet tar sikte på å beskrive økonomiske og organisatoriske forhold ved småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag. Dette blir gjort gjennom å beskrive andelen bedrifter hvor reiselivsbedriften er hovedinntektskilde og andelen hvor den er en biinntektskilde. Omsetningsutviklingen fra 2000 til 2002 vil også beskrives, i tillegg til antall ansatte og årsverk i næringen samt respondentenes syn på fremtidsutsiktene for deres bedrift. Som det ble forklart i kapittel 2.4 vil bare datagrunnlaget til de bedriftene som har en omsetning på opp til 1,5 million kroner i år 2002 bli brukt i analysene om omsetning, antall årsverk og ansatte Reiseliv som hovedinntekt? Det er naturlig å gå ut fra at for mange respondenter er reiselivsbedriften ikke eneste inntektskilde. Dette fordi i definisjonene av småskala reiseliv ligger det at årsverkene skal ligge mellom 0 til 3. Tabellen under gir en oversikt over hvor mange i næringen i Nord-Trøndelag har reiselivsbedriften som hovedinntektskilde. Tabell 4.1: Reiseliv som hovedinntektskilde (frekvens, prosent) Er reiselivsbedriften hovedinntektskilde? Antall Prosent Ja, og min eneste inntektskilde 29 21,0 Ja, men driver med gårdsdrift ved siden av 17 12,3 Ja, men har annet arbeid ved siden av 6 4,3 Nei, gårdsdrift er min hovedinntektskilde 44 31,9 Nei, annet arbeid er min hovedinntektskilde 42 30,4 Total ,0 Tabell 4.1 viser at de fleste daglige ledere/drivere av småskala reiseliv i Nord- Trøndelag har annen hovedinntektskilde enn reiselivsbedriften. 31,9 prosent oppgir at gårdsdrift er deres hovedinntektskilde, mens 30,4 prosent har annet arbeid som hovedinntektskilde. 21 prosent svarer at reiselivsbedriften er deres eneste inntektskilde og 12,3 og 4,3 prosent oppgir at reiselivsbedriften er deres hovedinntektskilde, men at de har henholdsvis gårdsdrift eller annet arbeid ved siden av. Tabellen viser at 44,2 prosent av driverne av småskala reiselivsbedrifter i Nord- Trøndelag også driver gård og at 37,6 prosent oppgir at reiselivsbedriften er deres hovedinntektskilde. 62,3 prosent sier dermed at reiselivsbedriften er en biinntektskilde. Dette er ikke overraskende i og med at det er snakk om småskala reiseliv. 4.2 Omsetning i 2000, 2001 og 2002 I forhold til omsetningstall er det flere ting en må være oppmerksomme på. For det første har vi gjennom spørreskjemaet spurt om omsetningstall for år 2000 til Vi antar at mange har fylt ut dette punktet etter hukommelsen, som kan være av varie-

22 12 rende kvalitet hos noen og enhver. Dette betyr at tallene mer er estimater enn nøyaktige tall. For det andre var dette punktet det som kunne oppfattes som mest sensitivt blant respondentene. Flere av dem vi var i kontakt med sa de ikke var interessert i at folk på bygda skulle få innsikt i hvor mye de tjente. Dette forholdet har vi forebygget i følgebrevet, hvor det er understreket at dataene skal behandles konfidensielt og at ingen skal kunne identifisere individ eller bedrifter gjennom resultatpresentasjonen. For det tredje må en være oppmerksom på at en del bedrifter ikke eksisterte i år 2000 og i 2001, i tillegg er det en noen nystarta bedrifter som har startet først i I tillegg viser tabell 4.1 ovenfor at 44,2 prosent av respondenten har gårdsdrift i tillegg til reiselivsbedriften. Det er sannsynlig at mange av disse har flyttet inn budsjettet for reiselivsbedriften inn i gårdsregnskapet, som gjør det vanskelig for dem å trekke ut omsetningen for reiselivsbedriften. Tabell 4.2: Omsetningsutvikling fra år 2000 til 2002 Omsetning Gjennomsnitt Maks Sum Antall (a) Omsetning i år 2000: (b) Omsetning i år 2001: (c) Omsetning i år 2002: Tabell 4.2 viser at det har vært en gjennomsnittlig økning i omsetning for småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag fra år 2000 til år Gjennomsnittlig omsetning for bedrifter som hadde en omsetning under 1,5 millioner var i 2000 kroner Den gjennomsnittlige omsetningen økte med ca kroner fra 2000 til 2001 og ytterligere med rundt kroner fra 2001 til år Den samlede omsetningen blant småskala reiseliv med omsetning under 1,5 millioner i 2002 var i 2000 rundt 14,6 millioner kroner, cirka 18,5 millioner kroner i 2001 og 23,5 millioner i Dette må sies å være en stor økning, men mye av økningen skyldes at det er flere som har oppgitt omsetning i år 2002 enn i år 2001 og år Dette kan vi lese ut av tabell 4.2 under kolonnen "antall". Den viser at det var 79 som hadde oppgitt omsetning i 2000, mot 87 og 104 i henholdsvis år 2001 og Dette skyldes i hovedsak at en del bedrifter har ikke eksistert siden Tabell 4.3 under viser omsetningsutvikling for de 79 bedriftene som har registrert omsetning for alle tre årene.

23 13 Tabell 4.3: Størrelse på omsetning og omsetningsutvikling for år for bedrifter som har registrert omsetning for alle tre årene (prosent) Omsetning > kr 7,6 7,6 2, kr 36,7 27,8 30, kr 16,5 13,9 17, kr 19,0 29,1 22, kr 7,6 10,1 12, kr 11,4 6,3 11,4 Over 1 mill. kr 1,3 5,1 2,5 Totalt 100,0 100,0 100,0 Tabell 4.3 viser at det har vært en utvikling mot færre helt små bedrifter med under og kroner i omsetning. Generelt kan det se ut til at bedriftene har fått større omsetning, hvor det i 2000 var rundt 44 prosent av bedriftene som hadde en omsetning på opp til For årene 2001 og 2002 var det henholdsvis 35,4 og 32,9 prosent av de samme bedriftene som hadde tilsvarende omsetning. Når det gjelder bedrifter som hadde en omsetning på over kroner, var det 20,3 prosent av bedriftene som befant seg i den omsetningsgruppen i år 2000, mens de tilsvarende tallene for år 2001 var 21,3 prosent og 26,6 prosent for år Tabellen som følger viser størrelse i omsetning for år 2000 til 2002 fordelt på type reiselivsbedrift. I denne tabellen er alle bedrifter som har omsetning opptil 1,5 millioner med, og ikke bare de 79 bedriftene som har registrert omsetning for alle tre årene.

24 14 Tabell 4.4: Størrelse på omsetning fordelt på type reiselivsbedrift for år 2000, 2001 og 2002 (prosent) Omsetning 2000 (a) Overnatting Type reiselivsbedrift (b) Servering (c) Tilbyder av aktiviteter > kr 7,0 0,0 3, kr 38,6 40,9 41, kr 14,0 9,1 15, kr 22,8 22,7 15, kr 7,0 13,6 9, kr 8,8 13,6 11,8 Over 1 mill. kr 1,8 0,0 2,0 Omsetning 2001 > kr 8,3 0,0 5, kr 28,3 22,2 32, kr 18,3 14,8 10, kr 25,0 29,6 25, kr 10,0 18,5 14, kr 5,0 7,4 5,4 Over 1 mill. kr 5,0 7,4 7,1 Omsetning 2002 > kr 1,5 3,1 3, kr 32,3 12,5 31, kr 18,5 21,9 18, kr 21,5 21,9 17, kr 10,8 12,5 14, kr 13,8 25,0 12,5 Over 1 mill. kr 1,5 3,1 3,1 Tabell 4.4 er omfangsrik, og viser samme utvikling som resultatene i tabell 4.3; det har vært en utvikling mot færre helt små bedrifter med under kroner i omsetning. Den største utviklingen har skjedd for serveringsbedrifter hvor 40 prosent av disse bedriftene i 2000 hadde en omsetning på under kroner og ca 27 prosent hadde en omsetning på over kroner. I 2002 hadde bare 15 prosent av serveringsbedriftene en omsetning på under og rundt 40 prosent en omsetning på over Den samme utviklingen er ikke like markant blant de andre typene reiselivsbedrifter. For tabell 4.4 må en være oppmerksom på at det er et ulikt datagrunnlag for år 2000, 2001 og 2002, fordi det ikke er like mange som har registret omsetning for år 2000 og 2001 som år Dette vises i tabell 4.2 hvor det står at 79 har registrert omsetning i år 2001, 87 i 2002 og 104 i En grunn til at det er størst forskjeller for serveringsbedrifter er at det er færrest av disse bedriftene (se tabell 3.3). Det betyr at selv om det er et fåtall bedrifter som har omsetningsøkning, kan det gi relativt store utslag i tabellen. Det er rundt halvparten så mange serveringsbedrifter i dette datamaterialet som det er i hver av to øvrige gruppene. På grunn av det er så få

25 15 bedrifter kategorisert som "annet" og som samtidig har registrert omsetning, er ikke denne gruppen med i tabell Fremtidsutsikter Tabell 4.5: Fremtidsutsikter for reiselivsbedriften (frekvens, prosent) Hvordan opplever du fremtidsutsiktene for din reiselivsbedrift? Antall Prosent Svært gode 31 22,5 Nokså gode 69 50,0 Verken/eller 29 21,0 Nokså dårlige 8 5,8 Svært dårlige 1 0,7 Total ,0 Tabell 4.5 viser at de daglige lederne/driverne har et positivt syn på fremtiden for sin reiselivsbedrift. 22,5 prosent opplever svært gode fremtidsutsikter for sin reiselivsbedrift, mens 50 prosent opplever nokså gode fremtidsutsikter. 21 prosent mener at fremtidsutsiktene verken er gode eller dårlige, mens kun 5,8 og 0,7 prosent opplever henholdsvis dårlige og svært dårlige fremtidsutsikter. Tabell 4.6: Fremtidsutsikter sett i forhold til om reiselivsbedriften er hovedinntektskilde (prosent) Fremtidsutsiktene Ja, som eneste inntektskilde Er din reiselivsbedrift din hovedinntektskilde? Ja, men gårdsdrift ved siden av Ja, men har annet arbeid ved siden av Nei, gårdsdrift er min hovedinntektskilde Nei, annet arbeid er min hovedinntektskilde Totalt Svært gode 31,0 17,6 33,3 18,6 20,0 22,2 Nokså gode 44,8 58,8 50,0 46,5 55,0 50,4 Verken gode eller dårlige 20,7 23,5 16,7 23,3 17,5 20,7 Nokså dårlige 0,0 0,0 0,0 11,6 7,5 5,9 Svært dårlige 3,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,7 Totalt (N) (29) (17) (6) (43) (40) (135) Tabell 4.6 viser at det ikke er noen særlige forskjell i fremtidsutsikter om respondentene har reiselivsbedriften som hovedinntektskilde eller ikke. Dersom vi skal påpeke en forskjell så har de som har oppgitt at reiselivsbedriften er hovedinntektskilde en tendens til å ha et litt mer positivt syn på fremtiden. Datamaterialet viser også at det ikke er noen særskilt forskjell mellom type reiselivsbedrift og fremtidsutsikter (tabellen vises ikke her).

26 Ansatte og årsverk I fremstillingen av resultatene for antall ansatte og årsverk vil bare bedrifter som i 2002 har en omsetning under 1,5 millioner være med (jf. kapittel 2.4). Tabell 4.7: Antall ansatte og årsverk i småskala reiseliv i Nord-Trøndelag, for bedrifter med omsetning mindre enn 1,5 million i Gjennomsnitt Ansatte og årsverk Gjennomsnitt Total (a) Antall ansatte i min reiselivsbedrift 2,0 196 (b) Antall årsverk i min reiselivsbedrift 0,8 63,2 Det er gjennomsnittlig to ansatte og 0,8 årsverk i småskala reiselivsbedrifter i Nord- Trøndelag med en omsetning på under 1,5 millioner. Dette kan leses ut av tabell 4.7. Tabellen viser videre at totalt 196 personer er ansatt i disse bedriftene og næringen omfatter 63,2 årsverk (bedrifter med en omsetning på under 1,5 millioner). Tabell 4.8: Antall kvinner og menn som er ansatt og årsverk i småskala reiseliv i Nord-Trøndelag Antall kvinner og menn for bedrifter med omsetning under 1,5 millioner i 2002 Gjennomsnitt Total (a) Antall av de ansatte som er kvinner 1,0 99 (b) Antall av de ansatte som er menn 1,0 99 Det er like mange kvinner som menn som jobber i småskala reiselivsbedrifter med en omsetning på under 1,5 millioner i Nord-Trøndelag. Gjennomsnittlig er det én kvinne og én mann i hver bedrift og totalt er det 99 menn og 99 kvinner i næringen. Dette forholdet er dermed ulikt det som er tilfelle for daglige ledere (jf. tabell 3.1), hvor det er flere menn som er daglige ledere/drivere enn kvinner.

27 5. SAMARBEID OG ERFARINGSUTVEKSLING Vi har valgt å skille mellom samarbeid og erfaringsutveksling. Erfaringsutveksling er informasjonsutveksling som gjør en bedre i stand til å drive reiselivsbedriften, mens det i begrepet samarbeid ligger mer ordinært samarbeid med andre aktører i driften av reiselivsbedriften Samarbeid med andre reiselivsbedrifter Tabell 5.1: Samarbeidshyppighet med andre aktører (frekvens, prosent) Hyppighet av samarbeid Antall Prosent Aldri 19 13,7 Sjelden 34 24,5 Av og til 62 44,6 Ofte 20 14,4 Svært ofte 4 2,9 Totalt ,0 Tabellen viser at småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag ikke har et utpreget hyppig samarbeid med andre aktører. 44,6 prosent oppgir at de av og til har samarbeid med andre, mens 24,5 mener de sjelden har samarbeid med andre og 13,7 oppgir at de aldri har samarbeid med andre gjennom sin reiselivsbedrift. Det er bare 14,4 prosent som ofte har samarbeid med andre, og kun 2,9 prosent har svært ofte samarbeid med andre aktører. Tabell 5.2: Aktører småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag har samarbeid med (frekvens, prosent) Hvilken type bedrifter har du samarbeidet med i år? Antall Prosent (a) Jeg har ikke samarbeidet med noen 34 24,3 (b) Overnattingsbedrifter 36 25,7 (c) Serveringsbedrifter 40 28,6 (d) Tilbydere av opplevelser/aktiviteter 48 34,3 (e) Markedsorganisasjoner (f.eks. Din tur, Midt-Norsk reiseliv eller andre) (f) Interesseorganisasjoner (f.eks. RBL, Norsk Bygdeturisme eller andre) 41 29, ,9 (g) Andre 32 22,9

28 18 Tabellen viser at et fåtall av reiselivsbedriftene i Nord-Trøndelag har samarbeid med interesseorganisasjoner som RBL og Norsk Bygdeturisme (12,9 prosent), mens 29,3 har samarbeid med markedsorganisasjoner som Din tur og Midt-Norsk reiseliv. Rundt 25 til 35 prosent har samarbeid med andre reiselivsbedrifter (overnattings- og serveringsbedrifter og tilbydere av aktiviteter) hvor det er flest som har samarbeid med tilbydere av aktiviteter. Tabell 5.3: Aktører småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag har samarbeid med fordelt på type reiselivsbedrift (prosent) Hvilken type bedrifter har du samarbeid med? (a) Overnatting Type reiselivsbedrift (b) Servering (c) Tilbyder av aktiviteter (d) Annet (a) Jeg har ikke samarbeidet med noen 26,2 19,6 15,3 31,8 (b) Overnattingsbedrifter 26,2 23,5 31,8 13,6 (c) Serveringsbedrifter 23,8 37,3 32,9 27,3 (d) Tilbydere av opplevelser/aktiviteter 36,9 39,2 45,9 31,8 (e) Markedsorganisasjoner (f.eks. Din tur, Midt-Norsk reiseliv eller andre) 32,1 23,5 34,1 18,2 (f) Interesseorganisasjoner (f.eks. RBL, Norsk Bygdeturisme eller andre) 13,1 17,6 14,1 18,2 (g) Andre 21,4 25,5 24,7 45,5 (N) (84) (51) (85) (22) Tabell 5.3 viser at mange tilbydere av aktiviteter har samarbeid med andre tilbydere av aktiviteter (45,9 prosent). Også overnattingsbedrifter og serveringsbedrifter har mest samarbeid med bedrifter som tilbyr aktiviteter henholdsvis 36,9 og 39,2 prosent. Selv om det er en stor andel som oppgir at de har samarbeid med andre, som for eksempel tilbydere av aktiviteter, viste tabell 5.1 at hyppigheten i samarbeidet ikke var høy. 5.2 Erfaringsutveksling med andre reiselivsbedrifter Tabell 5.4: Hyppighet i erfaringsutveksling med andre aktører (frekvens, prosent) Driver erfaringsutveksling Antall Prosent Aldri 10 7,1 Sjelden 23 16,4 Av og til 79 56,4 Ofte 24 17,1 Svært ofte 4 2,9 Totalt ,0

29 19 Flertallet (56,4 prosent) av småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag oppgir at de av og til har erfaringsutveksling med andre aktører som gjør dem bedre i stand til å drive sin egen reiselivsbedrift. 17,1 prosent oppgir at de har slik erfaringsutveksling ofte og 2,9 prosent mener at dette er tilfelle svært ofte. 7,1 prosent mener de aldri har slik erfaringsutveksling, mens 16,4 prosent oppgir at de sjelden har dette. Ser vi hyppigheten i erfaringsutveksling i forhold til hyppigheten i samarbeid (tabell 5.1) ser vi at respondentene oppgir at de har oftere erfaringsutveksling med andre aktører som gjør dem bedre i stand til å drive sin egen bedrift enn ordinært samarbeid. Dette kan tyde på at småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag har et bevisst forhold til samarbeid med andre og søker samarbeid/erfaringsutveksling som gir nytteverdi for egen drift. Tabell 5.5: Aktører småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag har erfaringsutveksling med (frekvens, prosent) Hvilken type bedrifter har du erfaringsutveksling med? Antall Prosent (a) Jeg har ikke erfaringsutveksling med noen 13 9,4 (b) Overnattingsbedrifter 43 31,2 (c) Serveringsbedrifter 45 32,6 (d) Tilbydere av opplevelser/aktiviteter 63 45,7 (e) Markedsorganisasjoner (f.eks. Din tur, Midt-Norsk Reiseliv eller andre) (f) Interesseorganisasjoner (f.eks. RBL, Norsk Bygdeturisme eller andre) 42 30, ,5 (g) Andre 47 34,1 Småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag har mest erfaringsutveksling med tilbydere av aktiviteter ifølge tabell ,7 prosent av respondenten oppgir at de har erfaringsutveksling med slike. Færrest har erfaringsutveksling med interesseorganisasjoner (14,5 prosent), mens rundt prosent av reiselivsbedriftene i Nord- Trøndelag har erfaringsutveksling med de øvrige aktørene (markedsorganisasjoner og overnattings- og serveringsbedrifter).

30 20 Tabell 5.6: Aktører småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag har erfaringsutveksling med fordelt på type reiselivsbedrift (frekvens, prosent) Hvilken type bedrifter har du erfaringsutveksling med? (a) Jeg har ikke erfaringsutveksling med noen (a) Overnatting Type reiselivsbedrift (b) Servering (c) Tilbyder av aktiviteter (d) Annet 8,4 10,0 5,9 17,4 (b) Overnattingsbedrifter 37,3 26,0 32,9 21,7 (c) Serveringsbedrifter 26,5 52,0 34,1 34,8 (d) Tilbydere av opplevelser/aktiviteter 47,0 46,0 61,2 26,1 (e) Markedsorganisasjoner (f.eks. Din tur, Midt-Norsk Reiseliv eller andre) 33,7 26,0 34,1 26,1 (f) Interesseorganisasjoner (f.eks. RBL, Norsk Bygdeturisme eller andre) 18,1 20,0 14,1 13,0 (g) Andre 33,7 38,0 34,1 52,2 (N) (83) (50) (85) (23) Det er en tendens som kommer frem i tabell 5.6 til at. Reiselivsbedriftene har mest erfaringsutveksling med tilbydere av aktiviteter samt samme type bedrifter som de selv driver. 47 prosent av overnattingsbedriftene har erfaringsutveksling med tilbydere av aktiviteter og 37,3 prosent har erfaringsutveksling med andre overnattingsbedrifter. De tilsvarende tallene for serveringsbedrifter er 46 og 52 prosent. 61,2 prosent av reiselivsbedriftene som tilbyr aktiviteter har erfaringsutveksling med tilsvarende reiselivsbedrifter. Det kan se ut til at det er et generelt trekk i datamaterialet at småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag samarbeider og har erfaringsutveksling med tilbydere av aktiviteter og samme type reiselivsbedrift som de selv driver. Her må en også ta hensyn til at det er flere bedrifter som kategoriseres som for eksempel både overnattingsbedrift og tilbyder av aktiviteter. Rundt 30 prosent har samarbeid og/eller erfaringsutveksling med markedsorganisasjoner innenfor reiseliv, mens det er færre som har erfaringsutveksling med interesseorganisering innenfor næringen.

31 21 6. UTDANNELSE OG BEHOV FOR KOMPETANSE 6.1 Formell kompetanse Tabell 6.1: Utdanningsnivå blant daglige ledere/drivere av småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag (frekvens, prosent) Utdanning Antall Prosent Grunnskole 17 12,1 Videregående skole 53 37,9 Høgskole/universitet tom. 4 år 35 25,0 Høgskole/universitet over 4 år 14 10,0 Annet 21 15,0 Totalt ,0 Tabell 6.1 viser at utdanningsnivået hos de daglige lederne/driverne av reiselivsbedriftene er relativt høyt. 35 prosent har høgskoleutdanning enten på høyere eller lavere grad. 37,9 prosent har videregående skole som høyeste fullførte utdannelse, mens 12,1 prosent har grunnskole som høyeste utdannelse. 15 prosent oppgir at de har annen utdannelse. Tabell 6.2: Relevant utdannelse i forhold til drift av reiselivsbedriften (frekvens, prosent) Relevant utdannelse for reiselivsbedriften Antall Prosent Nei, ingen relevant utdannelse 80 58,8 Folkehøgskole 7 5,1 Videregående skole 25 18,4 Fagbrev reiselivslinje eller tilsvarende 7 5,1 Høgskole/universitet tom. 4 år 12 8,8 Høgskole/universitet over 4 år 5 3,7 Totalt ,0 Selv om det generelle utdanningsnivået blant de daglige lederne/driverne er relativt høyt, oppgir nærmere 60 prosent at den utdannelsen de har, ikke er relevant for driften av reiselivsbedriften. 18,4 prosent har relevant utdannelse på videregående skolenivå, 5,1 har folkehøgskole og 5,1 har fagbrev innen reisleiv eller lignende. 12,5 har relevant utdannelse på høgskolenivå.

32 Behov for økt kompetanse? Tabell 6.3: Behov for økt kompetanse hos småskala reiselivsbedrifter i Nord- Trøndelag for å videreutvikle sin bedrift (frekvens, prosent) Behov for økt kompetanse Antall Prosent Ja, et stort behov 14 10,5 Ja, et behov til en viss grad 86 64,7 Nei, ingen eller lite behov 33 24,8 Totalt ,0 Tabell 6.3 viser at respondentene uttrykker et behov for økt kompetanse for å videreutvikle sin reiselivsbedrift. 10,5 prosent mener de har et stort behov for økt kompetanse og 64,7 prosent oppgir at de har et behov for økt kompetanse til en viss grad for å videreutvikle sin reiselivsbedrift. 24,8 prosent mener de ikke har, eller har et lite behov for økt kompetanse. Tabell 6.4: Behov for kompetanse fordelt på alder (frekvens) Alder Behov for økt kompetanse < Total Ja, et stort behov Ja, et behov til en viss grad Nei, ingen eller lite behov Total Tabell 6.4 viser at jo eldre de blir, jo mindre behov oppgir de at de har for økt kompetanse for å videreutvikle reiselivsbedriften. Som nevnt tidligere er alderen blant daglige ledere i småskala reiseliv relativt høy, og det er naturlig at de eldre uttrykker lavere behov for økt kompetanse enn de yngre. Like fullt oppgir rundt 75 prosent at de har et behov for økt kompetanse (tabell 6.3). Tabell 6.5: Områder med behov for kompetanseheving (frekvens, prosent) Behov for kompetansehevingstiltak Antall Prosent (a) Trenger ikke kompetanseheving 25 18,1 (b) Økonomi/regnskap 34 24,6 (c) Markedsføring 75 54,3 (d) Markedskunnskap 54 39,1 (e) Mat 37 26,8 (f) Språk 44 31,9 (g) Kundebehandling/vertskap 33 23,9 (h) Annet 11 8,0

33 23 De daglige lederne/driverne av småskala reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag oppgir at de har behov for kompetansehevingstiltak innen markedsføring. Tabell 6.5 viser at 54,3 prosent oppgir at de har behov for dette. 39,1 prosent mener at de har behov for markedskunnskap for å videreutvikle sin reiselivsbedrift. Tabellen viser også at mellom rundt 24 og 32 prosent har behov for økt kompetanse i språk, mat, økonomi/regnskap, samt kundebehandling/vertskap. Tabell 6.6: Aktuelle former for kompetansehevingstiltak (frekvens, prosent) Mest aktuell form for kompetansehevingstiltak Antall Prosent (a) Ikke aktuelt 24 17,6 (b) Dagssamlinger 64 47,1 (c) Samlinger over flere dager 33 24,3 (d) Studieringer 12 8,8 (e) Brevkurs 11 8,1 (f) Kurs over internett 21 15,4 (g) Studieturer 65 47,8 (h) Veiledningsbesøk 54 39,7 På spørsmål om hvilken form for kompetansehevingstiltak som er mest aktuell for dem oppgir rundt 47 prosent at studieturer og/eller dagssamlinger som mest aktuelt. Dernest viser tabell 6.6 at veiledningsbesøk (39,7 prosent) og samlinger over flere dager (24,3 prosent) oppgis som mest aktuelt. Færrest har oppgitt at brevkurs, studieringer og kurs over internett er mest aktuelt, hvor henholdsvis 8,1, 8,6 og 15,4 prosent har krysset av for disse alternativene.