Virkemidler. Kurs i klimatilpasning og overvann Samling 1: Kompetanse. 5.Mai 2017 Scandic, Hamar. dr.ing, Kim H. Paus

Transkript

1 Virkemidler Kurs i klimatilpasning og overvann Samling 1: Kompetanse 5.Mai 2017 Scandic, Hamar dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no

2 Strategi for overvannshåndtering Planlegging Fang opp og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier TRINN 0 Avrenning fra mindre regn Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3

3 Trinn 0: Planlegging Dreneringslinjer NOU (2015): Utvalget foreslår at kommunene må pliktes til å inkludere avrenning og vannbalanse i sin planlegging. NOU (2015): Utvalget foreslår endring i kartforskriften slik at kommunene skal få et bedre kartgrunnlag til bruk i sin arealplanlegging.

4 Trinn 0: Planlegging Overvann på rammenivå TRINN 0 NOU (2015): Utvalget foreslår at løsning for håndtering av overvann skal vurderes og avklares før rammetillatelse gis. Detaljprosjektering vil fortsatt gjøres ifm. IG-søknad.

5 Trinn 1: Fang opp og infiltrer Kanaler vann som ressurs TRINN 1 NOU (2015): Utvalget foreslår at kommunene må pliktes til å inkludere bruk av vann som ressurs for utvikling av byområder.

6 Kostnader Trinn 3: Flomveier Minimumskrav NOU (2015): Utvalget foreslår endring i TEKen slik at minimumskrav til sikkerhet mot skade som følge av overvann tilsvarer minimumskravene for flom og stormflo: F1: 20 år ved lavt skadepotensial F2: 200 år ved middels skadepotensial F3: 1000 år ved høyt skadepotensial Optimalt gjentaksintervall Gjentaksintervall for dimensjonerende regn

7 Trinn 3: Flomveier Gjenåpning av lukkede bekker TRINN 3 NOU (2015): I dag har NVE myndighet til å vedta gjenåpning av lukkede vassdrag etter vannressursloven. Utvalget foreslår at kommunene gis denne myndighet og det på den måten kan brukes i større planmessig sammenheng.

8 Trinn 3: Flomveier Veier og gater TRINN 3 NOU (2015): Utvalget foreslår at vei/gate i enkelte tilfeller skal kunne føre overvann. Veier som skal fungere som flomveier må bygges deretter (krav til vei må implementeres i veinormalene).

9 Finansering Overvann som eget gebyr NOU (2015): Avløpsgebyret er i dag uavhengig av overvannsmengden som belaster avløpsnettet. Utvalget foreslår at overvann tas ut som et eget gebyr og at det lages en fast og en variabel del.

10 Finansering "Dagvatten-tax" i Växjö, Sverige Bakgrunn Erfaringer Växjö har en historie med store utfordringer knyttet til overvann. I 2007 ble det svenske vannloven endret; vann, overvann og avløp deles opp i separate gebyrer. I 2013 innførte Växjö eget overvannsgebyr, hvor grunneiere betaler gebyr etter hvor mye avrenning som tilføres det kommunale nettet. Grunneiere får redusert eller fritatt gebyr ved å gjennomføre LOD-tiltak. Størst økning i gebyr for næringsbygg med store takflater og parkeringsplasser (kjøpesentre etc.). Størst reduksjon i gebyr for eneboliger. Växjö har mottatt forespørsler om reduksjon i gebyr på bakgrunn av LOD-tiltak. Få klager på innføring av gebyret (kommunen har prioritert informasjonsarbeid).

11 Finansering Tømming, drift og vedlikehold av sandfang NOU (2015): Utvalget foreslår å tydeliggjøre ansvar for drift, tømming og vedlikehold av sandfang gjennom forurensningsloven. Det er veieier som står ansvarlig og kostandene må tas over vegbudsjettet eller kommunebudsjettet. NOU overvann (2015): Andel av kommuner som bruker VA-gebyrer for å finansiere ulike overvannstiltak. Antall respondenter: 96.

12 Virkemidler Tilgjengelig informasjon Svært god informasjonskilde til hvordan én skal gå frem for å dimensjonere, anlegge og drifte LOD-tiltak. Den Danske Spildevandskomitéen har publisert skrifter for dimensjonering av LOD-tiltak ( /SVK_LAR-Dimensionering_v1_0.pdf) Foto: architecturendesign.net

13 Virkemidler Tilgjengelig informasjon

14 Virkemidler Eksempler på pålegg om tiltak Toronto, Canada: Krav om grønne tak på ny bebyggelse med bruttoareal > 2,000 m². Brussel, Belgia: Krav om oppsamlingssystem av regnvann på ny bebyggelse (reduksjon av vannforbruk og oversvømmelsesrisiko). England: Nye utbygginger med flere enn 10 hus skal benytte LOD-tiltak (ute til høring). London, England, København, Danmark, Japan, Sveits + +: Krav om grønne tak for alle bygninger som tilfredsstiller bestemte kriterier.

15 Virkemidler: Miljøsertifisering av bygg Asker Panorama = BREEAM Excellent Åpent vassdrag Grønne tak Regnbed Vegeterte vannveier

16 Virkemidler Krav til blågrønn faktor ved regulering BGF = 0,30 BGF = 0,80

17 1 ÅPENT PERMANENT VANNSPEIL SOM FORDRØYER REGNVANN BGF-elementer 1/2 DELVIS PERMEABLE FLATER SOM GRUS, SINGEL OG GRESSARMERT DEKKE IMPERMEABLE OVERFLATER MED AVRENNING TIL VEGETASJONSAREALER ELLER ÅPENT FORDRØYNINGSMAGASIN IMPERMEABLE OVERFLATER MED AVRENNING TIL LOKALT OVERVANNSANLEGG UNDER TERRENG OVERFLATER MED VEGETASJON FORBUNDET MED JORD ELLER NATURLIG FJELL I DAGEN OVERFLATE MED VEGETASJON, IKKE FORBUNDET MED JORD >80 cm OVERFLATE MED VEGETASJON, IKKE FORBUNDET MED JORD cm OVERFLATE MED VEGETASJON, IKKE FORBUNDET MED JORD cm OVERFLATE MED VEGETASJON, IKKE FORBUNDET MED JORD 3-20 cm 0.3 NATURLIGE BREDDER TIL VANNSPEIL 0.3 REGNBED ELLER TILSVARENDE Permanente vannspeil som tilføres regnvann fra tomten, uansett om dette er en kanal med betongbunn, bekk med grønne bredder eller annet type vannspeil. Kun selve vannspeilet regnes. Harde overflater med permeabilitet, som sørger for infiltrasjon. For eksempel gressarmering av betong, grus eller singel. Gjelder ikke flater over underliggende harde dekker dersom jorddybden er mindre enn 80 cm. F.eks. betong, asfalt, takflater og belegningsstein. Beregnes for areal tilsvarende størrelsen på vegetasjonsflaten som mottar vannet. Fordrøyningsmagasin må ha kapasitet iht. kommunale krav til påslipp til offentlig avløpsnett. F.eks. betong, asfalt, takflater med avrenning som ledes til anlegg under terreng for fordrøyning og rensing av overvannet. Dette gjelder også underjordiske løsninger med kombinert vanning av trær. Hele arealet teller forutsatt at fordrøyningsmagasinet er iht. kommunale krav til påslipp til offentlig avløpsnett. Vegetasjon som vokser i jord og har kontakt med jorden under. Gunstig for utvikling av flora og fauna og for vann som kan trekke ned til grunnvannet. Punktet gjelder også for naturlige fjellknauser og svaberg. Vegetasjon som vokser i jord på min. 80 cm dybde, men som ikke har kontakt med jorden/grunnen under; f.eks. oppå et garasjeanlegg eller tak. Dybden er stor nok til at større trær kan vokse. Som over, men med cm jord for at hekker, store busker og små og mellomstore trær kan vokse. Som over, men med cm jord for mulig vekst av stauder og små busker. Som over, men med 3-20 cm jord, for mulig vekst av sedum, gress, og markdekkere. Åpent vannspeil med naturlige bredder telles med i denne kategorien dersom det er tilgjengelig for flora/fauna i bakkenivå og har naturlig bunnsubstrat og kantsone. F.eks: bekk, kanal og dam med grønne bredder. Arealet som regnes er bredden til vannspeilet. Vegetasjonsareal som fungerer som regnbed eller tilsvarende beplantet infiltrasjonsløsning som samler opp, fordrøyer og infiltrerer regnvann ned i jorden/grunnen. Dette gjelder ikke permanente vannspeil og fordrøyningsbasseng som telles i blå flater. 1 EKSISTERENDE STORE TRÆR >10 m Eksisterende store trær; over 10 m. Faktor: 25 m²/tre.

18 BGF-elementer 2/2 0.8 EKSISTERENDE TRÆR SOM FORVENTES BLI >10 m 0.6 EKSISTERENDE TRÆR SOM BLIR SMÅ/MELLOMSTORE (5-10 m) 0.7 NYPLANTEDE TRÆR SOM SOM FORVENTES BLI >10 m Eksisterende trær som blir over 10 meter høye. Skogstrær, edelløvtrær og parktrær, som f.eks; alm, ask, bjørk, eik, lind, lønn, kastanje, furu og mange flere. Det forventes at treet skal ha nok jord til å vokse (min 100 cm). Faktor: 25 m²/tre (x 0,8). Eksisterende trær som er 5-10 meter høye. Prydtrær og frukttrær, f.eks; apal, kirsebær, magnolia, pæretre, robinia og mange flere. Gjelder også formklipte trær. Det forventes at treet skal ha nok jord til å vokse (min 60 cm). Faktor: 16 m²/tre (x 0,6). Trær som blir over 10 meter høye. Art: Se to spalter over. Det forventes at treet skal ha nok jord til å vokse (min 100 cm). Faktor: 25 m²/tre (x 0,7). 0.5 NYPLANTEDE TRÆR SOM FORVENTES BLI SMÅ/MELLOMSTORE (5-10 m) Trær som blir 5-10 meter høye. Art: Se to spalter over. Det forventes at treet skal ha nok jord til å vokse (min 60 cm). Faktor: 16 m²/tre (x 0,5). 0.6 STEDEGEN VEGETASJON 0.4 HEKKER, BUSKER OG FLERSTAMMEDE TRÆR 0.4 GRØNNE VEGGER Etablering eller verning av overflater med stort innslag av verdifulle plantearter som inngår i det lokale, historiske natur- og kulturlandskapet. Hekker, busker og flerstammete trær beregnes maksimalt for dryppsonen til busken, kronens utstrekning. For klatreplanter og andre grønne vegger regnes veggarealet som forventes å være dekket i løpet av 5 år (maks 10 m i høyde for klatreplanter). 0.3 STAUDER OG BUNNDEKKERE Gjelder ikke plen eller sedum. 0.1 SAMMENHENGENDE GRØNTAREALER OVER 75 m² 0.05 KOBLING TIL EKSISTERENDE BLÅGRØNN STRUKTUR Sammenhengende grøntareal som er større enn 75 m², som for eksempel store gressplener, plantefelt eller annet. Dersom blå og/eller grønne elementer i området kobles til eksisterende blågrønn struktur utenfor området. Sammenhengen skal være tydelig. For eksempel en bekkeåpning, en kobling til eksisterende kanal eller vannspeil, flomvei, forlengelsen av en allé eller et skogholt, sammenslåing av flere gårdsrom med fri ferdsel mellom dem. Dette gir et generelt tillegg på 0,05 i BGF.

19 Deichmannsgate Utprøvinger i praksis Oslo kommune tar initiativ

20 Virkemidler Uttesting av tiltak: Nytt regnbed på VEA, Moelv

21 Feltutbygging Identifisering av krav KRAV LØSNING KRAV må identifiseres og tilfredsstilles. Ulike tolkninger kan forekomme: Myndighetene: Løsning må ha et funksjonsnivå på, eller over, KRAV. Utbygger: Løsning må ha et funksjonsnivå på KRAV. Rådgiver/konsulent må kunne redegjøre for og dokumentere vurderinger og valg som får oss fra KRAV til LØSNING Dokumentasjon: Rør og sluk Grønne tak Regnbed Kassetter Rør-magasin Steinfylling Renner Vadi Arealer til oversvømmelse

22 Krav-hierarkiet Lovverk Forskrifter Veiledere til forskrifter Arealplaner Normer FOR EKSEMPEL: Plan og bygningsloven Forurensningsloven Vannressursloven Naboloven Vegloven Sivilbeskyttelsesloven Naturskadelovgivningen FOR EKSEMPEL: Byggteknisk forskrift Forurensningsforskriften Vannforskriften FOR EKSEMPEL: TEK10 FOR EKSEMPEL: Kommuneplanens arealdel Reguleringsbestemmelser FOR EKSEMPEL: VA normer Standard abonnentsvilkår

24 TEK10 Overvann, herunder drensvann, skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området og unngå overbelastning på avløpsanleggene ( andre ledd). Bortledning av overvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse ved dimensjonerende regnintensitet ( første ledd). Tilførselen av overvann til hovedledning skal minimaliseres (veiledning til andre ledd 15-10). Når tilrenningen er større en anleggets kapasitet, skal overskytende vannmengder bortledes med minst mulig skade ved anlegg av flomveier (veiledning til første ledd ). Eieren av nedenforliggende eiendom må påregne vannets naturlige løp over sin grunn, eksempelvis fra en bekk som flommer over eller vannsig på bakken etter langvarig regn (veiledning til første ledd ).

25 TEK10 Overvann, herunder drensvann, skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen TRINN 1i området og unngå overbelastning på avløpsanleggene ( andre ledd). Bortledning av overvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse ved dimensjonerende regnintensitet ( første ledd). TRINN 2 Tilførselen av overvann til hovedledning skal minimaliseres (veiledning til andre ledd 15-10). Når tilrenningen er større en anleggets kapasitet, skal overskytende vannmengder bortledes med minst mulig skade ved anlegg av flomveier (veiledning til første ledd ). TRINN 3 Eieren av nedenforliggende eiendom må påregne vannets naturlige løp over sin grunn, eksempelvis fra en bekk som flommer over eller vannsig på bakken etter langvarig regn (veiledning til første ledd ).

26 TEK10 = tretrinnsstrategien TEK10: For å sikre vannbalansen i området: Fang opp og infiltrer Overvann skal i størst mulig grad infiltreres. eller Overvann skal i størst mulig grad håndteres lokalt TEK10: For å avlaste kommunalt nett: Tilførselen av overvann til kommunalt Forsink avløpsanlegg og fordrøy skal minimaliseres. Fordrøynings-løsning skal håndtere dimensjonerende regnintensitet. TEK10: Trygge flomveier: Overskytende vannmengder bortledes med minst mulig skade. Grunneier må påregne vannets naturlige løp over sin grunn. Sikre trygge flomveier Avrenning fra mindre regn Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 MEN: For hvilke regn (gjentaksintervall) gjelder kravene?

27 Gjentaksintervall 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides: Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Gjentaksintervall F1 Liten 20 år F2 Middels 200 år F3 Stor 1000 år Med flom menes her oversvømmelse ved økt vannføring og vannstand i elver, bekker og vann som følge av stor nedbør og/eller snøsmelging, og oppdemming som følge av isgang og eller skred (veiledning til 7-2).

28 Gjentaksintervall (Statens Vegvesen) Veg- /dreneringssystem Rister, sluk, overvannsledning, terrenggrøfter langs veien Kulvert, innløp, utløp, nedføringsrenne på tvers av veien Sikring av nye eller justerte elve- eller bekkeløp Veg med omkjøringsmuligheter Veg uten omkjøringsmuligheter 50 år 100 år 100 år 200 år 100 år 200 år

29 Gjentaksintervall Plassering Minimum dim. gjentaksintervall for nedbør * Minimum dim. gjentaksintervall for oversvømmelse ** Områder med lavt skadepotensial (utkantområder, landkommuner etc.) 5 år 10 år Boligområder 10 år 20 år Bysenter, industriområder, forretningsstrøk Underganger, områder med meget høyt skadepotensial 20 år 30 år 30 år 50 år * Ledningsnettet skal bare fylles til topp av rør ** Oversvømmelsesnivået skal normalt regned til kjellernivået (90 cm over topp rør) «Risikovurderinger bør bl.a. inneholde en vurdering av trygg avledning av flommer opp til 100 års gjentaksintervall

30 Kostnad Optimalt gjentaksintervall Dimensjonerende gjentaksintervall for nedbør

31 Gjentaksintervall

33 KOMMUNEPLAN AREALDEL SAMFUNNSDEL KOMMUNEDELPLAN OMRÅDEREGULERING DETALJREGULERING RAMMETILLATELSE GJENNOMFØRING AV TILTAK

34 Kommuneplan KOMMUNEPLAN AREALDEL SAMFUNNSDEL Arealformål (pbl. 11-7) Teknisk infrastruktur Grøntstruktur Juridisk bindende rammer for bruk og utforming av arealer og bygninger (bestemmelser) Rekkefølgekrav Redegjør for langsiktige mål og strategier. Prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver. Politisk forankrede retningslinjer.

35 Kommuneplan KOMMUNEPLAN AREALDEL SAMFUNNSDEL pbl Arealformål i kommuneplanens arealdel Arealformål (pbl. 11-7) Teknisk infrastruktur Grøntstruktur Juridisk bindende rammer for bruk og utforming av arealer og bygninger (bestemmelser) Rekkefølgekrav Kommuneplanens areadel skal i nødvendig utstrekning vise arealformål som i nr. 1 til 6: 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (inkludert traseer for teknisk infrastruktur) 3. Grøntstruktur traseer for teknisk infrastruktur = flomveier?

36 Kommuneplan KOMMUNEPLAN AREALDEL SAMFUNNSDEL Arealformål (pbl. 11-7) Teknisk infrastruktur Grøntstruktur Juridisk bindende rammer for bruk og utforming av arealer og bygninger (bestemmelser) Rekkefølgekrav Eksempler på funksjonskrav: Maksimalt påslipp av overvann til kommunens avløpsnett skal ikke overstige 10 l/(s ha) 25 % av flatene innenfor et areal skal være egnet til infiltrasjon Kommunen kan definere hvilke fysiske resultater eller den teknisk standard som skal oppnås lokalt i arealplaner. Eksempler på prosesskrav som bør unngås: Ved søknad om tillatelse skal det dokumenters at overvann er håndtert på en sikker måte..

37 Kommuneplan KOMMUNEPLAN AREALDEL SAMFUNNSDEL Arealformål (pbl. 11-7) Teknisk infrastruktur Grøntstruktur Juridisk bindende rammer for bruk og utforming av arealer og bygninger (bestemmelser) Rekkefølgekrav Rekkefølgekrav for å sikre etablering av teknisk infrastruktur og grøntstruktur = overvannsanlegg skal være på plass tidlig pbl Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om: 4. rekkefølgekrav for å sikre etablering av samfunnsservice, teknisk infrastruktur, grønnstruktur før områder tas i bruk og tidspunkt for når områder kan tas i bruk til bygge- og anleggsformål, herunder rekkefølgen på utbyggingen,

38 Eksempler på bestemmelser i kommuneplan Mulig tolkning i () Bestemmelser til kommuneplan for Lørenskog : 5.5. Overvannshåndtering Overvann skal løses lokalt innenfor hver enkelt eiendom eller planområde. (trinn 1 og trinn 2) I størst mulig grad skal overvann tas hånd om ved kilden slik at vannbalansen opprettholdes tilnærmet lik naturtilstanden. (trinn 1) Andel tette flater skal søkes minimalisert. (trinn 1 og trinn 2) Overvannshåndtering skal planlegges slik at det kan inngå som et bruks- og trivselselement i utearealer. (trinn 1) Overvann bør også bidra til å sikre biologisk mangfold. (trinn 1) Naturlige flomveier skal bevares. (trinn 3) Krav om lokal overvannshåndtering gjelder også i bygge- /anleggsperioden. (trinn 1 og trinn 2)

39 Eksempler på bestemmelser i kommuneplan Bestemmelser til kommuneplan for Hamar : Reguleringsplaner skal identifisere og sikre arealer for overvannshåndtering og det skal redegjøres for hvordan håndteringen av overvann er løst. Nedbørsvann skal håndteres lokalt med fordrøyning, fordampning og infiltrasjon innenfor aktuelt planområde så langt det er mulig. (trinn 1 og trinn 2)

40 Eksempler på bestemmelser i kommuneplan Bestemmelser til kommuneplan for Sør-Odal kommune : Overvann Ved ny bebyggelse og/eller større ombygginger/rehabiliteringer (fortetting eller nye områder) gjelder følgende hovedprinsipper: Overvann skal håndteres lokalt, dvs. på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte. (trinn 1 og trinn 2) Ved fortetting, planlegging av nye bebyggelsesområder, eller endring av eksisterende forhold skal overflatevann vises ekstra oppmerksomhet. Bruk av veger/p-plasser/grøntanlegg/overflatebassenger til fordrøyning på overflate skal utredes. (trinn 2 og trinn 3) Det må i denne sammenheng vurderes evakueringsløp (vannveger) på overflaten slik at vannet i ekstreme situasjoner kan ledes videre til resipient eller annet uten at skade oppstår. (trinn 3)

41 Eksempler på bestemmelser i kommuneplan Bestemmelser til kommuneplan for Lillesand : 3: Temaplaner Teknisk plan og utomhusplan skal lages som en samlet plan når det er nødvendig for å kunne vurdere helheten i planløsningen. Nærmere om innholdet: a. Teknisk plan skal vise utformingen av offentlige trafikkarealer, herunder gangog sykkelveier og kollektivtransportanlegg, vann- og avløpsnett, herunder overvannshåndtering og energiforsyning

42 Eksempler på bestemmelser i kommuneplan Bestemmelser til kommuneplan for Trondheim kommune : 16. Vann i by Eksisterende bekker skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig. (trinn 1 og trinn 2 og trinn 3) Bekkelukking tillates ikke. (trinn 1 og trinn 2 og trinn 3) Lukkede vannveier bør åpnes og restaureres i den grad det er praktisk gjennomførbart. (trinn 1 og trinn 2 og trinn 3) I arealplaner skal terreng- og overflateutforming, grønnstruktur, vegetasjon og overvannshåndtering samordnes. Overvann skal i den grad det er mulig tilbakeføres grunnen og til vegetasjon nærmest mulig kilden. (trinn 1) Vann og overvann skal søkes utnyttet som et positivt element i bymiljøet. (trinn 1)

43 Eksempler på bestemmelser i kommuneplan Bestemmelser til kommuneplan for Oslo kommune : 4.2 Avløp og overvann 1. Overvann skal fortrinnsvis tas hånd om lokalt og åpent, det vil si gjennom infiltrasjon og fordrøyning i grunnen og åpne vannveier, utslipp til resipient eller på annen måte utnyttet som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp overholdes og naturens selvrensningsevne utnyttes. Flerfunksjonelle løsninger skal etterstrebes. (trinn 1 og trinn 2 og trinn 3) 2. Bygninger og anlegg skal utformes slik at naturlige flomveier bevares og tilstrekkelig sikkerhet mot flomskader oppnås. (trinn 3) 3. Ved regulering og senest ved søknad om tiltak skal det utføres ROS-analyse som dokumenterer at avrenningen og avrenningshastigheten ikke øker som følge av tiltaket. (trinn 2 og trinn 3)

45 Veiledende prinsipplan for offentlig rom (VPOR)

46 Veiledende prinsipplan for overvann (VPOV)

47 Hovedplan teknisk infrastruktur, Ensjø Overvann skal fordrøyes og føres åpent til grøntdrag/vassdrag Maks utløp til vassdrag: 80 l/s per redusert ha Overvann skal fordrøyes og føres åpent eller lukket Maks påslipp til OV-nett: 10 l/s per redusert ha

49 Sjekkliste ved søknad om forhåndsuttalelse (Oslo kommune)

51 Retningslinjer

60 Sjekkliste ved søknad om forhåndsuttalelse (Oslo kommune) FORDRØYNING - Beregning av nødvendig volum Prosjekt: Tiedemannsbyen felt G Dato: INPUT Funksjonskrav: Fylke: Oslo (Fylke for uthenting av data) Stasjon: OSLO - BLINDERN PLU - (Stasjon for uthenting av data) Kf = (Klimafaktor) GI = 10 år (Dim. gjentaksintervall) Qmaks, ut = 70.9 l/s (Maksimalt videreført) Qmidlere/Qmaks, ut = (Forhold for midlere utløp) Nødvendig fordrøyningsvolum [m 3 ] m 3 Felt: A = m 2 (Størrelse nedbørfelt) ϕ = (Midlere avrenningskoeffisient) tk = 10 min (Konsentrasjonstid) Regnvarighet [min] Tilløpsrør: I = 10 (Fall) ε = 1.00 mm (Ruhet) RESULTATER tr I I Kf V Dimensjonerende verdier: [min] [l/(s ha] [m/s] [m 3 ] V = 188 m 3 (Nødvendig fordrøyningsvolum) E A ϕ = m 2 (Redusert nedbørfelt) E Qmidlere = 49.6 l/s (Midlere utløp) E P Kf = 36 mm (Dimensjonerende nedbørmengde) E I K f = l/(s ha) (Dimensjonerende nedbørintensitet) E tr = 45 min (Dimensjonerende regnvarighet) E Q = 255 l/s (Dimensjonerende tilrenning) E Di = 422 mm (Minste innvendig diameter tilløpsrør) E E-06 0 Hydrologisk stasjon: E-06 0 Fylke: Oslo (Fylke) E-06 0 Kommune: Oslo (Kommune) E-07 0 Stasjon: OSLO - BLINDERN PLU (Stasjonsnavn) Stasjonsnr: (Stasjonsnummer) Høyde: 94 m.o.h. (Høyde over havet) Breddegrad: (Breddegrad) Lengdegrad: (lengdegrad) Periode: (Måleperiode) Lengde: 47 år (Antall sesonger) Referanser: Forutsetninger: Lindholm, O., Endresen, S., Smith, B.T., Thorolfsson, S. (2012) Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem. Norsk Vann rapport eklima.no - Konstant nedbørintensitet - Konstant utløp fra magasin - Regnenvelopmetode for bestemmelse av volum - Konsentrasjonstid/regnvarighet 10 min - Ingen singulærtap, trykkløst og 10 C