EUROJURIS INFORMERER. Nr. 3/ årgang. Næringsjuss

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EUROJURIS INFORMERER. Nr. 3/2015-21. årgang. Næringsjuss"

Transkript

1 EUROJURIS INFORMERER Nr. 3/ årgang Næringsjuss

2 Eurojuris Informerer Innhold Eurojuris Norge AS er en sammenslutning av 15 norske advokatkontorer. Kontorenes hovedfokus er leveranse av advokattjenester av høy kvalitet. Gjennom tilslutning til det internasjonale nettverket i Eurojuris International sikres de norske kontorene tilgang til det største advokatnettverket i Europa samt til advokater i utvalgte byer og regioner i resten av verden. Eurojuris Norge AS og våre tilsluttede kontorer innledet i 2011 et tett samarbeid med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Formålet med samarbeidet er å sikre NHO og medlemsbedriftene rabattert og prioritert tilgang til forretningsjuridiske tjenester av høy kvalitet. Samarbeidet mellom Eurojuris Norge AS og NHO er godt, bredt og landsdekkende, og samtlige NHO-medlemmer har enkel tilgang på advokattjenester gjennom avtalen. Medlemsfordelene konkretiseres i egen annonse i dette heftet. Som en markering av samarbeidet, er NHO bidragsyter til denne utgivelsen av Eurojuris Informerer. Det takker vi for. Gjennom utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi å gi våre kunder og forbindelser innsikt i relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Artiklene i dette heftet omhandler næringsjuridiske emner og har interesse for bedrifter av ulik størrelse og i ulike bransjer. Mange av advokatene i Eurojuris arbeider med problemstillinger og utfordringer som NHOs medlemsbedrifter møter i hverdagen. Gjennom dette arbeidet høstes erfaringer som deles i nettverket, og som benyttes til ytterligere å øke kvaliteten på våre tjenester. Tekstene i dette heftet er skrevet av advokater med særlig kompetanse på området, og fremstillingene gir en dypere innføring i noen få relevante temaer. Vi håper tekstene skaper forståelse og kommer til nytte. Ved spørsmål til artiklene eller annet, kan advokatene i Eurojuris kontaktes for ytterligere og utdypende informasjon. NHO-medlemsfordeler ved bruk av Eurojuris Norge 4 Nytt og enklere anskaffelsesregelverk 5 Advokat Lene Langseth og advokat Mats Ola Harberg Prosjektsamarbeid praktisk, men lovlig eller ulovlig? 9 Arnhild Dordi Gjønnes, konstituert avdelingsdirektør i NHOs næringsjuridiske avdeling Avvisning fra anbudskonkurranse på grunn av forhold ved tilbudet 12 Advokat Trond Bjørnsen Uttaksbeskatning generasjonsskifte 22 Advokat Hans-Jacob Reinlund Sæther Aksjonæravtalen en nødvendig og rimelig forsikring 26 Advokat Karl Kristian Lofstad Huskeregler i nedgangstider Hvordan sikre sin økonomi når avtaleparter risikerer konkurs? 32 Advokat Lise M. Østensjø Waage og advokatfullmektig Kristine Breistrand NHO Forsikring 39 Side God lesing! Bjarte Røyrvik Styreleder i Eurojuris Norge AS Besøk vår hjemmeside Utgivelsesdato: Oktober Eurojuris Informerer Innhold 3

3 Nytt og enklere anskaffelsesregelverk Av advokat Lene Langseth og advokat Mats Ola Harberg / Lene Langseth og Mats Ola Harberg er begge advokater og partnere i Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS, Buskeruds ledende advokatfirma. Lene jobber hovedsakelig med varemerke-, design- og markedsføringsrett, offentlige anskaffelser og bostyreroppdrag. Mats Ola jobber primært med entrepriserett, kontraktsrett og offentlige anskaffelser. 4 Eurojuris Norge tilbyr NHO-medlemmer: Advokattjenester av høy kvalitet En times gratis førstekonsultasjon 15 % rabatt på gjeldende priser Topp prioritet og 24 timers responstid Eget NHO-telefonnummer INNLEDNING Det offentlige i Norge kjøper inn varer og tjenester for over 400 milliarder kroner i året. Dette innebærer blant annet at det medgår store ressurser både fra det offentlige og leverandørene ved hver anskaffelse. Reguleringen av offentlige anskaffelser er på mange måter et relativt nytt rettsområde i norsk rett, men har samtidig en lang forhistorie. Formelle forskrifter for statlige kjøp av varer og tjenester ble vedtatt for første gang allerede i Siden den gang har det skjedd en gradvis utvikling av regelverket i Norge. Parallelt med utviklingen i Norge var man i EU tidlig ute med å identifisere offentlige anskaffelser i medlemsstatene som et viktig område under hovedreglene om de fire friheter og fri konkurranse. For å utvikle et felles marked med reell og effektiv grenseoverskridende konkurranse, ble det ansett nødvendig å utvikle detaljerte regler og krav til nasjonale offentlige anskaffelser. Da EØS-avtalen ble utformet tidlig på tallet, forelå det et omfattende og detaljert EU-regelverk om offentlige anskaffelser. Dette ble inntatt i sin helhet i EØS-avtalen. Med dette forpliktet Norge seg til å gjennomføre anskaffelsesdirektivene i norsk rett, og til å legge til grunn relevant rettspraksis fra EU-domstolen og forvaltningspraksis fra Kommisjonen. EU-/EØS-reglene ble gjennomført ved vedtakelsen av lov om offentlige anskaffelser. Loven er først og fremst en fullmaktslov som ga Kongen myndighet til å gi nærmere regler innenfor rammene av de internasjonale forpliktelsene Norge hadde påtatt seg. Med hjemmel i loven ble det så gitt en rekke forskrifter, som gjorde EU-direktivene ordrett til norsk rett. Anskaffelsesregelverket har av mange blitt oppfattet som et byrdefullt regelverk, som oppstiller for mange formelle krav til både leverandørene og oppdragsgiverne. Både i EU og hos nasjonale myndigheter har det over lengre tid vært fokus på å forenkle reglene for offentlige Nytt og enklere anskaffelsesregelverk 5

4 en rekke avvisninger grunnet formalfeil. I fremtiden vil vi nok også se at bruk av elektronisk kommunikasjon ved innlevering av tilbud vil bidra til et enklere system for leverandørene, noe som igjen vil medføre færre avvisninger. Det er ikke lenger et krav om at HMS-egenerklæring skal leveres, noe som gjelder uansett verdi på anskaffelsen. I tillegg er kravet om skatteattest for alle anskaffelser under kroner eks. mva. fjernet. Dette innebærer at det i dag kun er et krav om skatteattest for anskaffelser etter forskriftens del II og III, med mindre oppdragsgiver finner at dette skal leveres også for mindre anskaffelser. en forenkling som skal gi oppdragsgiver større fleksibilitet ved gjennomføring av avrop på en rammeavtale. Dersom en konkurranse må avlyses eller det skulle oppstå en tvist som forsinker en kontraktsinngåelse, kan oppdragsgiver nå foreta dekningskjøp under terskelverdien uten å måtte følge regelverket. Endringen i regelverket skal bidra til færre ulovlige direkteanskaffelser for anskaffelser som haster, uavhengig av hvem forsinkelsen skyldes. Det stilles imidlertid krav til at kontrakten ikke skal ha lengre varighet enn nødvendig, og at de grunnleggende kravene i lov om offentlige anskaffelser etterleves der det er mulig. anskaffelser, og dermed gjøre det enklere for bedriftene å konkurrere om disse kontraktene. Målet med forenklingsarbeidet har vært å lage enklere og mer fleksible regler. Det har særlig vært ønskelig å redusere administrative byrder for både oppdragsgivere og leverandører, skape større rettslig klarhet samt legge bedre til rette for små og mellomstore bedrifter på markedet for offentlige anskaffelser. I EU har det som ledd i dette arbeidet blitt utarbeidet et nytt direktiv 2014/24/EU, som avløser dagens anskaffelsesdirektiv 2004/18/EF. I Norge har det videre blitt oppnevnt et forenklingsutvalg, hvis arbeid har vært å vurdere samt foreslå endringer i den såkalte særnorske delen av regelverket for offentlige anskaffelser, innenfor klassisk sektor. Med særnorske regler menes den delen av anskaffelsesregelverket som ikke innebærer en gjennomføring av EU-direktiv i norsk rett. Dette innebærer endringer i lov om offentlige anskaffelser og forskrift om offentlige anskaffelser, primært forskriftens del I og II. Fra 1. juli 2015 trådte de første endringene i de nasjonale reglene for offentlige anskaffelser i kraft. Øvrige regelendringer knyttet til forenklingsarbeidet, både hva angår EØS-regler og nasjonale regler, vil bli gjennomført i løpet av første halvår I det følgende omtales de mest sentralene endringene som har trådt i kraft, samt de endringene som kommer. 2 ENDRINGER SOM TRÅDTE I KRAFT FRA 1. JULI 2015 Anskaffelser under kroner eks. mva. er nå unntatt fra regelverket. Det er nå opp til oppdragsgiver om det skal gjennomføres en konkurranse på disse anskaffelsene. Reglene om lukking og merking av tilbud er opphevet. Det er i dag tilstrekkelig å levere tilbudet skriftlig enten direkte eller per post. Videre er reglene for registrering av innkommende tilbud og tilbudsåpning opphevet. Bakgrunnen for endringene er at de tidligere reglene til merking og levering av tilbud førte til Endringer i reglene om lærlingordning. Tidligere kunne oppdragsgiver sette som betingelse at norske leverandører skulle være tilknyttet en lærlingordning. Dette kravet er nå endret til alle leverandører uavhengig av land, slik at det ikke lenger skilles mellom norske og utenlandske leverandører ved krav til lærlingordning. Videre stilles det nå krav til at lærlinger må benyttes ved gjennomføring av kontrakten, dersom det stilles krav til at leverandøren er tilknyttet en lærlingordning. Bestemmelsene om bruk av rammeavtaler under terskelverdiene er endret, og bestemmelsene om rammeavtale med en og flere leverandører er opphevet. Endringen og opphevelsen innebærer 3 FREMTIDIGE ENDRINGER Utover ovennevnte endringer er det foreslått en rekke endringer som skal bidra til et enklere regelverk, lavere prosesskostnader og mer effektive anskaffelser. I løpet av første halvår 2016 vil det etter all sannsynlighet bli innført blant annet bruk av elektronisk konkurransegjennomføringsverktøy, større bruk av egenerklæringsskjemaer og større adgang til å forhandle. Det vil videre settes et tak på hvilke krav oppdragsgiver kan stille til leverandørens omsetning, det vil være en større adgang til å forhandle, samt at det vil innføres en ny kontraktstype som skal bidra til innovasjon. Både i EU og hos nasjonale myndigheter har det over lengre tid vært fokus på å forenkle reglene for offentlige anskaffelser, og dermed gjøre det enklere for bedriftene å konkurrere om disse kontraktene. 6 Nytt og enklere anskaffelsesregelverk Nytt og enklere anskaffelsesregelverk 7

5 Prosjektsamarbeid praktisk, men lovlig eller ulovlig? Av Arnhild Dordi Gjønnes, konstituert avdelingsdirektør i NHOs næringsjuridiske avdeling arnhild.dordi.gjonnes@nho.no Arnhild Dordi Gjønnes er advokat og leder for tiden næringsjuridisk avdeling i NHO, med konkurranserett og offentlige anskaffelser som hovedansvarsområde. Gjønnes leder Team offentlige anskaffelser og arbeider for å bedre rammebetingelsene for bedrifter gjennom regelpåvirkning. Når det gjelder større bruk av egenerklæringsskjemaer, skal dette fungere som et foreløpig bevis på at leverandørene oppfyller kvalifikasjonskravene eller utvelgelseskriteriene eller for fravær av avvisningsgrunner. Det legges opp til at den leverandøren som får tildelt kontrakten, fremlegger dokumenter for å kontrollere om egenerklæringen er korrekt. En annen viktig endring som vil komme, er en ny regel som utvider oppdragsgivers rett til å be om at dokumentasjon ettersendes. Dette vil også gjelde dokumentasjon som gjelder selve tilbudsdokumentasjonen, ikke bare dokumentasjon knyttet til kvalifikasjonskravene. Dette vil gjelde så lenge ettersendelsen ikke medfører at leverandøren gis en mulighet til å endre tilbudet. Forhåpentligvis vil dette føre til færre avvisninger som følge av at dokumentasjon ikke er vedlagt ved en åpen eller begrenset anbudskonkurranse, som følge av at oppdragsgiver har en begrenset adgang til å avklare i disse tilfellene. Det er i høringsnotatet lagt opp til at avklaringsadgangen bør utvides, uten at man står i fare for å bryte forhandlingsforbudet. Det innføres også en ny kontraktstype/prosedyre som skal bidra til innovasjon: innovasjonspartnerskap. Innovasjonspartnerskap skal legge til rette for at oppdragsgiver skal kunne utvikle innovative produkter, tjenester eller bygge- og anleggsarbeider sammen med én eller flere, for så eventuelt å kunne kjøpe produktet eller tjenesten kommersielt senere. Departementet fremhever i sitt høringsnotat at bestemmelsen i hovedsak regulerer hvordan kontrakten skal gjennomføres, og ikke hvordan konkurransen skal gjennomføres. Det er derfor foreslått at innovasjonspartnerskapet anses som en ny kontraktsform, som skal skje etter reglene for konkurranse med forhandlinger. Som påpekt innledningsvis, oppleves anskaffelsesregelverket av mange som et byrdefullt og lite smidig regelverk. Forhåpentligvis vil forenklingsutvalgets arbeid føre til et regelverk som gjør det enklere å konkurrere om kontrakter, og som bidrar til lavere prosesskostnader og mer effektive anskaffelser i fremtiden. Prosjektsamarbeid kan være nøkkelen for små og mellomstore bedrifter for å kunne delta i anbud og prosjekter. I denne sammenheng menes med prosjektsamarbeid at to eller flere foretak samarbeider om gjennomføringen av levering av varer og tjenester til det offentlige eller private innenfor en avgrenset periode. 1 KONKURRANSELOVENS FORBUD MOT KONKURRANSEBEGRENSENDE SAMARBEID Det er ofte usikkerhet om hvordan anbud og prosjekter skal bedømmes etter konkurranseloven. Konkurranseloven setter nemlig strenge begrensninger for hva som er lovlig samarbeid eller ikke. Konkurranselovens 10 setter forbud mot at to eller flere virksomheter inngår avtaler, herunder samarbeidsavtaler, som direkte eller indirekte har til formål eller virkning å begrense konkurransen. Derfor må virksomheter vurdere lovligheten av samarbeidet før det settes ut i praksis. Kjernespørsmålet er om samarbeidet etter en konkret vurdering samlet sett fører til en begrensning av konkurransen i markedet. Konkurransetilsynet gir liten veiledning i enkeltsaker. Tilsynet har heller ingen dispensasjonsadgang, så det er bedriftene selv som må vurdere om man opererer innenfor konkurranselovens grenser. Samarbeid om priser og markeder mellom konkurrenter vil normalt være forbudt. Derfor vil samarbeid mellom konkurrenter i samme bransje som regel ikke være tillatt. Derimot kommer ikke forbudet til anvendelse på avtaler mellom foretak innen samme konsern. Samarbeid mellom bedrifter som ikke er konkurrenter, vil som hovedregel ikke være konkurransebegrensende, og dermed heller ikke ulovlig. Konkurranselovens 10 setter forbud mot at to eller flere virksomheter inngår avtaler, herunder samarbeidsavtaler, som direkte eller indirekte har til formål eller virkning å begrense konkurransen. 8 Nytt og enklere anskaffelsesregelverk Prosjektsamarbeid praktisk, men lovlig eller ulovlig? 9

6 Prosjektsamarbeid mellom bedrifter i ulike bransjer (f.eks. rørlegger elektriker) vil derfor i utgangspunktet ikke falle inn under konkurransereglene, da de ikke anses som konkurrenter. Brudd på konkurranseloven kan få alvorlige konsekvenser. En bedrift eller bransjeorganisasjon som handler i strid med konkurranseloven, risikerer alvorlige sanksjoner som overtredelsesgebyr, straff, ugyldighet, erstatningssøksmål fra kunder og konkurrenter og avvisning fra senere anskaffelseskonkurranser. 2 FORHOLDET TIL REGELVERKET FOR OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Prosjektoppdrag tildeles ofte etter en anskaffelseskonkurranse. Det er derfor viktig å være klar over at selv om et prosjektsamarbeid oppfyller anskaffelsesreglene, vil et slikt samarbeid mellom konkurrenter likevel kunne være i strid med konkurranseloven. Det er viktig å understreke at forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid gjelder selv om det opplyses i tilbudet at bedriftene samarbeider om oppdraget. Dersom en bedrift tidligere har brutt konkurransereglene, vil bedriften kunne bli avvist i en senere anskaffelseskonkurranse. 3 ULOVLIGE SAMARBEIDSFORMER Hvis partene hver for seg kan klare å utføre et oppdrag alene, skal partene ikke samarbeide om oppgaven eller prosjektet. Dette fordi samarbeidet mellom konkurrenter vil innebære at antallet mulige tilbud blir mindre enn uten samarbeidet og dermed omfattes av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid. 4 LOVLIGE SAMARBEIDSFORMER Prosjektsamarbeid vil kunne være lovlig i tilfeller der de samarbeidende foretakene ikke er konkurrenter, eller der bedriftene er konkurrenter, men ingen av de samarbeidende bedriftene vil være i stand til å levere et tilbud på egen hånd, f. eks. fordi prosjektet er for stort. 5 HVORDAN FOREBYGGE BRUDD PÅ KONKURRANSELOVEN Det er ikke alltid lett å trekke grensen for hva som er rett og galt, da konkurranseloven er vanskelig å forstå. Bedriftene har selv ansvaret for å sørge for at de har tilstrekkelig kunnskap, slik at de ikke overtrer konkurranseloven. Hvis man er i tvil om et prosjektsamarbeid er lovlig, bør det innhentes juridisk bistand før man går inn i et slikt samarbeid. For å minimere risikoen for overtredelse av konkurranseloven, bør bedriftene sørge for å ha kunnskap om retningslinjer på området, og sørge for å involvere de rette personene på et tidlig stadium ved gråsonetilfeller. 6 VEILEDERE Konkurransetilsynet publiserte i februar 2014 en ny veiledning om prosjektsamarbeid. NHOs erfaringer er at veilederen kan være vanskelig å anvende i praksis for ikke-jurister. NHO har derfor utarbeidet en egen veileder om blant annet prosjektsamarbeid, som vi håper skal bidra til økt forståelse hos våre medlemmer når det gjelder hvilke prosjekter som kan gjennomføres, samt å bidra til å forhindre lovovertredelse. Veilederen er en hjelp for den enkelte bedrift, men det er likevel bedriften selv som må vurdere lovligheten av sin praksis. Veilederen kan lastes ned her: Det er ikke alltid lett å trekke grensen for hva som er rett og galt, da konkurranseloven er vanskelig å forstå. Bedriftene har selv ansvaret for å sørge for at de har tilstrekkelig kunnskap, slik at de ikke overtrer konkurranseloven. 10 Prosjektsamarbeid praktisk, men lovlig eller ulovlig? Prosjektsamarbeid praktisk, men lovlig eller ulovlig? 11

7 Avvisning fra anbudskonkurranse på grunn av forhold ved tilbudet Av advokat Trond Bjørnsen Trond Bjørnsen er advokat og partner i Projure Advokatfirma. Han arbeider primært med rådgivning for eiendomsutviklere, byggherrer, entreprenører og rådgivere innenfor bygg- og anleggsbransjen. Han bistår i alle faser av utbyggingsprosjekter, herunder ved kontraktsinngåelse, offentlige anskaffelser, entrepriseavtaler, rådgiverkontrakter samt tvisteløsning. 1 PRAKTISK VIKTIGE REGLER Lov og forskrift om offentlige anskaffelser gjelder når staten, kommunen, fylkeskommunen eller et offentligrettslig organ skal kjøpe inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider. I disse tilfellene styres kontraktsinngåelsen av et detaljert regelverk, som blant annet bestemmer hvilke konkurranseformer som kan benyttes, hvordan konkurransegrunnlaget skal utformes, hvilke tildelingskriterier som kan benyttes, i hvilke situasjoner en leverandør eller et tilbud skal avvises fra konkurransen, når en konkurranse kan avlyses, sanksjoner ved brudd på regelverket med mer. Når to private næringsdrivende inngår kontrakt, er utgangspunktet derimot at partene selv kan velge hvordan forhandlingen skal foregå, og hvilke betingelser som skal gjelde for at kontrakt kan sies å ha blitt inngått. For private aktører innebærer derfor anskaffelsesregelverket at det gjelder særskilte rammebetingelser og spilleregler ved kontrahering med offentlige myndigheter og organer enn ellers. I praksis er det altfor mange dyktige leverandører som taper muligheten til å vinne lukrative kontrakter med det offentlige på grunn av manglende kunnskap om anskaffelsesreglene. Det synes å være en utbredt oppfatning i næringslivet at det er ressurskrevende å delta i offentlige anbudskonkurranser, og at det er vanskelig å forholde seg til regelverket. Regelverket har vært kritisert av både leverandører og oppdragsgivere for å være for detaljert, komplisert og formalistisk. I kjølvannet av denne kritikken har forenklingsutvalget foreslått flere endringer (NOU 2014: 4 «Enklere regler bedre anskaffelser»), hvorav en rekke endringer trådte i kraft fra 1. juli Det høye antallet rettsavgjørelser i domstolene og klagenemnda for offentlige anskaffelser tyder på at regelverksbrudd forekommer hyppig ved gjennomføringen av anbudskonkurranser, og at konkurransen om å vinne offentlige kontrakter i dagens marked strammes til. De fleste av tvistene for nasjonale domstoler gjelder avvisningsreglene. Avvisningsreglene er således meget sentrale regler, som leverandørene bør sette seg grundig inn i. 2 RISIKO FOR LEVERANDØRER OG OPPDRAGSGIVERE Leverandører som ikke setter seg inn i reglene og forutsetningene for konkurransen, risikerer å bli avvist. For eksempel kan et ubetenksomt utsagn eller en formulering i et tilbud medføre avvisning og tap av kontrakten. I utgangspunktet bærer deltakeren i konkurransen selv risikoen for uklarheter, feil og ufullstendigheter i tilbudet. Man bør derfor være meget nøye ved utformingen av tilbudet. Ofte vil det være en god investering å kvalitetssikre tilbudet internt i bedriften, eller ved bruk av eksterne rådgivere, før tilbudet inngis innen fristen. Det er viktig å huske på at det er oppdragsgiveren bestilleren som definerer kontraktsgjenstanden. Leverandøren må derfor sørge for å svare klart og tydelig på om han kan levere den etterspurte kontraktsgjenstanden. Dersom leverandøren ønsker, eller ser behov for, å ta forbehold mot konkurransegrunnlaget, bør risikoen for avvisning vurderes nøye. Avvisning som skyldes manglende kunnskap, en ubevisst holdning til konkurransereglene, eller i verste fall slurv, er en unødvendig og dyr erfaring. Oppdragsgivere plikter på sin side å identifisere og om mulig prissette alle avvik og forbehold i de tilbudene som blir inngitt i konkurransen. Eksempelvis vil det stride mot kravet til likebehandling dersom en kommune overser at en entreprenør tar forbehold mot kontraktsbestemmelsene eller kravspesifikasjonen og ikke vurderer forbeholdet i forhold til avvisningsreglene. Vurderingen av hvorvidt det foreligger et avvik eller et forbehold, kan imidlertid være svært vanskelig. Det forekommer derfor at den offentlige oppdragsgiveren evaluerer tilbudene i strid med regelverket, typisk slik at en leverandør blir feilaktig avvist, eller at vinnende leverandør ved en feil ikke blir avvist. Slike feil vil gjerne være avgjørende for utfallet av konkurransen, og kan således medføre krav fra deltakeren om at kontrakten i stedet skal tildeles ham, eller krav Leverandører som ikke setter seg inn i reglene og forutsetningene for konkurransen, risikerer å bli avvist. 12 Avvisning fra anbudskonkurranse på grunn av forhold ved tilbudet Avvisning fra anbudskonkurranse på grunn av forhold ved tilbudet 13

8 om erstatning for det økonomiske tapet han påføres ved ikke å få gjennomføre kontrakten, eller ved å delta i konkurransen. I tvister som gjelder avvisning, balanserer oppdragsgiveren på en knivsegg, fordi feil anvendelse av reglene kan føre til omfattende erstatningskrav fra en eller flere deltakere i konkurransen. 3 BEGRUNNELSEN FOR AVVISNINGS- REGLENE Et grunnleggende hensyn bak anskaffelsesregelverket er effektiv ressursutnyttelse. Tanken er at offentlige myndigheter skal tvinges til å utnytte konkurransen i markedet slik andre rasjonelle aktører ville ha gjort, og dermed sikre at det offentlige kjøper «rett vare til lavest mulig pris». Anskaffelsesregelverket skal videre sikre at deltakerne behandles likt, og at konkurransen ivaretar deltakernes behov for forutberegnelighet og innsyn i beslutningsprosessen. Avvisningsreglene må ses i lys av de nevnte grunnleggende formålene bak regelverket: Offentlige myndigheter bør ikke anskaffe et produkt som ikke oppfyller det fastlagte behovet, eller på andre betingelser enn bestemt på forhånd. Oppdragsgiver har derfor i betydelig utstrekning plikt til å forkaste tilbud som avviker fra forespørselen. Videre tilsier kravet til likebehandling at avvikende tilbud må forkastes. I motsatt fall ville en deltaker som har inngitt et tilbud med avvik, kunne oppnå en konkurransefordel på bekostning av de øvrige deltakerne i konkurransen. Likevel er det ikke slik at ethvert avvik i tilbudet medfører avvisning. Det ville vært dårlig ressursbruk å forkaste tilbud som inneholder avvik som egentlig ikke har økonomisk eller praktisk betydning for den offentlige oppdragsgiveren. I praksis er grensedragningene mellom de tilfeller der et tilbud må avvises eller ikke avvises, ofte svært vanskelige. Hvor grensene går, og hvilke vurderingstemaer som ligger til grunn for beslutningen, kommer jeg nærmere inn på nedenfor. 4 AVVISNINGSREGLENES STRUKTUR Reglene om avvisning står i forskrift om offentlige anskaffelser kapittel 11 (anskaffelser under EØS-terskelverdien) og kapittel 22 (anskaffelser over EØS-terskelverdien). For enkelthets skyld henviser jeg bare til reglene under terskelverdiene i det følgende. Avvisningsreglene begrunnes som nevnt i hensynet til at oppdragsgiver ikke skal måtte anskaffe en annen ytelse, eller et annet produkt, eller på andre betingelser, enn det som er etterspurt og forutsatt i konkurransegrunnlaget. Tilbud som ikke oppfyller behovet, skal derfor avvises. Selve konkurransesituasjonen og forholdet mellom deltakerne i konkurransen innebærer videre at det som regel vil være i strid med likebehandlingsprinsippet å akseptere et tilbud med et avvik eller et forbehold. Ved anbudskonkurranser spesielt må man også være klar over at det gjelder et strengt forhandlingsforbud. Som den store hovedregelen har derfor oppdragsgiveren verken rett eller plikt til å kontakte leverandøren for å avklare mangler, uklarheter mv. i tilbudene etter at dette er inngitt. Regelverket skiller mellom avvisning på grunn av forhold ved leverandøren og forhold ved tilbudet. Spørsmålet om avvisning på grunn av forhold ved leverandøren dreier seg om den vedkommende tilbyder som sådan har den nødvendige kompetanse mv. til å kunne oppfylle oppdragsgivers behov. I denne artikkelen har jeg kun for øye avvisning på grunn av forhold ved tilbudet. Den sentrale og praktisk viktigste problemstillingen i disse tilfellene er hvorvidt tilbudet er i samsvar med konkurransegrunnlaget, herunder de krav oppdragsgiver har satt til ytelsen, og de vilkårene som er forutsatt lagt til grunn for kontrakten. Regelverket skiller endelig mellom tilfeller der oppdragsgiver har plikt til å avvise et tilbud («skal-regler»), og tilfeller der oppdragsgiver har rett til å avvise et tilbud («kan-regler»). Dersom det foreligger mangler ved et tilbud som faller inn under en «skal-regel», har oppdragsgiver ikke frihet til å utøve et skjønn ut fra hensynet til konkurransesituasjonen, rimelighet eller lignende. Eksempelvis vil det kunne oppfattes urimelig å avvise et tilbud som leveres en time etter fristen, men like fullt må oppdragsgiver avvise tilbudet fra konkurransen. De absolutte avvisningsgrunnene følger av forskrift om offentlige anskaffelser første ledd, som jeg behandler nærmere nedenfor. I enkelte tilfeller vil det kunne foreligge uklarheter, feil, ufullstendigheter eller lignende ved tilbudet som ikke faller inn under de absolutte avvisningsgrunnene, men som likevel ikke kan anses som ubetydelige. Oppdragsgiver kan da foreta en konkret vurdering om hvorvidt det er ønskelig eller hensiktsmessig å avvise tilbudet, det vil si foreta et valg om tilbudet skal avvises eller ikke, basert på forskrift om offentlige anskaffelser andre ledd, bokstav a. Det er verdt å merke seg at oppdragsgiver i et slikt tilfelle har en avvisningsrett. Skjønnsutøvelsen må imidlertid ikke være usaklig, vilkårlig eller i strid med grunnleggende krav til likebehandling mv. I en sak for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA 2013/8) hadde en leverandør inntatt en bestemmelse om rentebetingelser i tilbudsbrevet, som avvek fra de alminnelige kontraktsvilkårene. Ifølge konkurransegrunnlaget kom forsinkelsesrenteloven til anvendelse, mens leverandøren i tilbudsbrevet betinget seg en høyere rente ved betalingsmislighold («1 % rente pr. måned»). Nemnda la (under tvil) til grunn at det forelå avvisningsrett, selv om avviket ikke ble vurdert som vesentlig og oppdragsgiver ikke hadde gjort forsøk på avklaringer. 5 AVVISNING PÅ GRUNN AV FRIST- OVERSITTELSE Det følger av forskrift om offentlige anskaffelser første ledd bokstav a at et tilbud «skal avvises når det ikke er levert innen den fastsatte tilbudsfristen». Forsinket levering er dermed en 14 Avvisning fra anbudskonkurranse på grunn av forhold ved tilbudet Avvisning fra anbudskonkurranse på grunn av forhold ved tilbudet 15

9 absolutt avvisningsgrunn. Det sentrale hensynet bak regelen er at det ikke skal foreligge risiko for at en leverandør kan skaffe seg informasjon om innholdet i de øvrige tilbudene, og dermed kan tilpasse sitt eget tilbud. Regelen innebærer i praksis at et tilbud skal avvises dersom tilbudet ikke er fysisk innkommet i resepsjonen til oppdragsgiver eller i oppdragsgivers postboks på postkontoret innen fristen. Det er altså ikke tilstrekkelig å sende tilbudet før utløpet av tilbudsfristen. At leverandøren har saklige grunner for forsinkelsen, eller at forsinkelsen ligger utenfor leverandørens kontroll eller lignende, for eksempel ved sykdom eller forsinket postgang, har ingen betydning i forhold til avvisningsreglene. Dersom forsinkelsen skyldes oppdragsgiver, for eksempel ved at det er oppgitt feil adresse i konkurransegrunnlaget, kan det imidlertid foreligge plikt til å avlyse konkurransen, eller grunnlag for erstatning til leverandøren. 6 AVVISNING PÅ GRUNN AV TILBUDETS UTFORMING Tilbudet skal avvises når det ikke tilfredsstiller kravene til tilbudets utforming, jf. forskrift om offentlige anskaffelser første ledd bokstav b. Kravene til tilbudets utforming ble endret ved forskriften som trådte i kraft 1. juli Det er i dag tilstrekkelig at tilbudet leveres skriftlig enten direkte eller per post. Tidligere måtte tilbudet leveres i lukket og merket forsendelse, men denne regelen er nå opphevet i tråd med forenklingsutvalgets forslag. Bakgrunnen for kravet til lukking var at oppdragsgiver ikke skulle kunne gjøre seg kjent med innholdet i tilbudet før tilbudsfristens utløp. Dette hensynet mener forenklingsutvalget er tilstrekkelig ivaretatt ved at oppdragsgiver har en plikt til ikke å undersøke tilbudets innhold før tilbudsfristen har løpt ut. Oppmykningen er begrunnet i at kravene til lukking og merking fremstod som gammeldagse og førte til en del rigide avgjørelser om avvisning av tilbud. Et eksempel er en sak for klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA 2007/72) der tilbudet besto av fire permer som ble levert i en eske. Selve tilbudsbrevet med tilbudsprisen var innlagt i en gjennomsiktig plastmappe med strikk som igjen var plassert inne i en av permene. Nemda la i dette tilfellet avgjørende vekt på at tilbudet ikke var forseglet og uttalte at det er lite rom for å legge vekt på konkrete rimelighetsvurderinger, eller vurderinger av sannsynligheten for at en åpen forsendelse har medført noen praktiske konsekvenser. Regelendringen vil føre til færre slike avgjørelser om avvisning som skyldes formelle feil. Forsinket levering er dermed en absolutt avvisningsgrunn. Det sentrale hensynet bak regelen er at det ikke skal foreligge risiko for at en leverandør kan skaffe seg informasjon om innholdet i de øvrige tilbudene, og dermed kan tilpasse sitt eget tilbud. Leverandøren må også huske på at tilbudet skal signeres av signaturberettiget i firmaet. Hvem som har rett til å forplikte selskapet, følger av aksjeloven og alminnelige fullmaktsregler. Kompetansen til å inngå avtaler på vegne av et aksjeselskap, tilligger som utgangspunkt selskapets styre i sin helhet. I praksis er det vanlig at styret ved fullmakt gir signaturrett til enkelte styremedlemmer eller daglig leder. Hvem som har signaturrett, skal fremgå av firmaattesten. Før tilbudet inngis bør derfor leverandøren undersøke hvem som har rett til å forplikte selskapet, og sørge for at rette vedkommende signerer tilbudet. I motsatt fall risikerer man at tilbudet blir avvist. 7 AVVISNING PÅ GRUNN AV TILBUDETS INNHOLD 7.1 Hva er forbehold og avvik? Et tilbud som inneholder vesentlige forbehold mot kontraktsvilkårene eller kravspesifikasjonen, skal avvises, jf. forskrift om offentlige anskaffelser første ledd bokstav d og e. Et tilbud som inneholder avvik, forbehold, feil, ufullstendigheter, uklarheter eller lignende som kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene, skal også avvises, jf. forskrift om offentlige anskaffelser første ledd bokstav f. I det siste tilfellet gjelder det altså ikke et krav til vesentlighet. Dersom tilbudet ikke oppfyller de krav til ytelsen som er satt i kravspesifikasjonen, vil det foreligge et avvik i tilbudet. Leverandøren har da i realiteten tilbudt en mangelfull ytelse, siden det er oppdragsgiver som bestemmer hva som skal leveres i konkurransegrunnlaget. Begrepet forbehold knytter seg etter vanlig oppfatning til reservasjoner mot de kontraktsvilkårene oppdragsgiver har lagt til grunn for kontrakten, typisk henvisning til standardiserte avtalevilkår som NS 8401, NS 8405 ol. Som allerede nevnt, er det slik at det er oppdragsgiver som fastlegger i konkurransegrunnlaget hvilke avtalevilkår som skal gjelde i kontraktsperioden. Dersom oppdragsgiver på grunn av forhold ved tilbudet ikke kan kreve oppfyllelse i samsvar med kravspesifikasjonen eller kontraktsvilkårene, vil det foreligge henholdsvis et avvik eller et forbehold som etter en nærmere vurdering kan føre til avvisning. 16 Avvisning fra anbudskonkurranse på grunn av forhold ved tilbudet Avvisning fra anbudskonkurranse på grunn av forhold ved tilbudet 17

10 7.2 Når foreligger det et avvik eller et forbehold? Spørsmålet avgjøres i utgangspunktet etter vanlige avtalerettslige tolkningsregler. Tolkningen blir imidlertid påvirket av de spesielle forholdene og hensynene som gjør seg gjeldende i anbudskonkurranser. For det første vil det ved kontrakter som inngås etter forutgående anbudskonkurranse (hvor det gjelder et forhandlingsforbud), i praksis kun foreligge to relevante tolkningsmomenter: (1) konkurransegrunnlaget og (2) tilbudet. Det vil således ikke foreligge referater fra forhandlinger eller lignende som kan kaste lys over hva partene har ment. Forhandlingsforbudet innebærer videre at partene som den store hovedregelen er avskåret fra å foreta avklaringer gjennom dialog etter at tilbudet er inngitt. Det vil derfor bero på en objektiv tolkning av ordlyden i konkurransegrunnlaget og tilbudet om det foreligger et avvik eller et forbehold. For det andre tilsier hensynet til like konkurransevilkår for tilbyderne at det legges stor vekt på ordlyden ved fortolkningen. Høyesterett har fastslått at ordlyden skal tillegges særlig vekt ved tolkning av kontrakter inngått etter anbudskonkurranser, jf. Rt s Både oppdragsgiver og leverandør har derfor en oppfordring til å uttrykke seg klart og tydelig for å unngå at unødige tolkningsspørsmål oppstår. Det vil også kunne ha betydning for spørsmålet om avvisning om oppdragsgiver har beskrevet ytelsen i detalj eller oppstilt krav til funksjon og behov. I det første tilfellet vil det så å si automatisk foreligge et avvik dersom leverandøren reserverer seg mot kravspesifikasjonen. Bygger tilbudet på funksjonskrav, forutsettes imidlertid leverandøren å finne løsninger innenfor de rammene som er satt i konkurransegrunnlaget. Hvorvidt det foreligger et avvik, må da avgjøres ut fra om rammene eller funksjonskravene er fraveket i tilbudet. Med mindre kvalitet er gjort til et tildelingskriterium, er det imidlertid som et utgangspunkt ikke behov for å beskrive hvordan oppgaven skal løses, og dermed risikere uoverensstemmelser mellom konkurransegrunnlaget og tilbudet. Vurderingen av om det foreligger avvisingsplikt vil også påvirkes av hvordan oppdragsgiver har formulert seg i konkurransegrunnlag. Dersom enkelte krav er fremhevet som særlig viktige, eller angitt som minstekrav, absolutte krav eller lignende, vil resultatet fort bli at avviket må anses som vesentlig. En sak for klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA-2010/109) som gjaldt spørsmålet om prosjektering og oppføring av en idrettshall, er illustrerende for de tolkningsproblemene som kan oppstå. Oppdragsgiver oppstilte som et absolutt krav at taket ikke skulle være «flatt», men hadde ikke definert kravet nærmere. Leverandøren tilbudte et tak med en helling på ca. 1,15, og det oppstod dermed spørsmål om taket var «flatt». Nemnda la ved tolkningen av kravet avgjørende vekt på definisjonen av «flate tak» i Byggforskserien, og når definisjonen her ble lagt til grunn, måtte det tilbudte taket regnes som flatt, og tilbudet ble avvist. Et annet tilfelle, som har blitt behandlet av EU-domstolen (C-243/89), gjaldt anbudskonkurranse om oppføring av Storebæltsbroen i Danmark. Entreprenøren tok i strid med konkurranseforutsetningene forbehold mot å påta seg risikoen for prosjekteringen. Domstolen konkluderte med at det da var i strid med kravet til likebehandling å ta tilbudet i betraktning. Det er ikke avgjørende for vurderingen at leverandøren eksempelvis formelt har erklært at det ikke foreligger et forbehold eller avvik i tilbudet. En slik erklæring kan imidlertid i en viss utstrekning gi støtte for at tilbudet er i samsvar med konkurransegrunnlaget i de tilfeller der det er tvil om det foreligger et forbehold eller avvik eller ikke. Dersom leverandøren likevel har formulert seg slik i tilbudsbrevet at det må sies å foreligge et forbehold, eller har lagt ved dokumenter som beskriver ytelsen i strid med kravspesifikasjonen, får likevel ikke en slik erklæring avgjørende betydning. Dersom det i realiteten foreligger et avvik eller forbehold, ut fra de tolkningsprinsipper som er redegjort for ovenfor, vil dette være utslagsgivende. 7.3 Når er avviket eller forbeholdet vesentlig? Spørsmålet om det foreligger et «vesentlig» avvik eller forbehold, beror på en konkret helhetsvurdering av flere momenter. I henhold til praksis fra Klagenemda for offentlige anskaffelser gjelder følgende: «Ved vurderingen av om avviket er vesentlig må det ses hen til blant annet hvor stort avviket er, hvor viktig forholdet det avvikes fra er, og i hvilken grad et avvik vil kunne forrykke konkurransen. Der oppdragsgiver uttrykkelig har benevnt et forhold som et minstekrav, vil vilkåret i hvert fall som et klart utgangspunkt være oppfylt.» «Ved vurderingen av om avviket er vesentlig må det ses hen til blant annet hvor stort avviket er, hvor viktig forholdet det avvikes fra er, og i hvilken grad et avvik vil kunne forrykke konkurransen.» 18 Avvisning fra anbudskonkurranse på grunn av forhold ved tilbudet Avvisning fra anbudskonkurranse på grunn av forhold ved tilbudet 19

11 I vurderingen vil det være viktig å ta stilling til hvordan konkurransegrunnlaget skal forstås. Jo mer presist og absolutt kravene til ytelsen er fastlagt av oppdragsgiver, desto mindre skal det til for å konkludere med at avviket er vesentlig. Det finnes imidlertid ingen fasit for når avviket eller forbeholdet er vesentlig; det er den konkrete betydningen av avviket eller forbeholdet som er avgjørende. En dom avsagt av Agder lagmannsrett 10. april 2012, viser dette: Saken gjaldt en anbudskonkurranse om bygging av en videregående skole basert på en samspillsmodell og målpris. I tilbudet tok entreprenøren forbehold mot systemet for fastleggelse av vederlaget ved å begrense egen risiko for overskridelser av målsummen. Ut fra en konkret vurdering der det blant annet ble lagt vekt på at forbeholdet ikke ville ha en økonomisk realitet for vinnende leverandør, og dermed ingen reell konkurransefordel, forelå det ikke etter rettens vurdering avvisningsplikt. 7.4 Når foreligger det tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene? Forbehold eller avvik som ikke er vesentlige, kan likevel medføre avvisningsplikt dersom det foreligger tvil om hvordan tilbudene i konkurransen skal rangeres, jf. anskaffelsesforskriften første ledd bokstav f. Når oppdragsgiver har gjennomført evalueringen av tilbudene, vil det ofte kunne være helt marginale forskjeller i poenggivningen. Eksempelvis kan man tenke seg at kommunen i en sak om kjøp av rengjøringstjenester ut fra en forsvarlig analyse prissetter et forbehold om kjøregodtgjørelse til et sted mellom kr og kr Dersom man i dette eksempelet kommer til at leverandøren vinner konkurransen dersom det laveste beløpet legges til grunn, men kommer ut som nummer to dersom det høyeste beløpet legges til grunn, vil det foreligge avvisningsplikt. For det første innebærer derfor regelen at avvik i et tilbud som isolert sett har begrenset økonomisk betydning for oppdragsgiver, likevel må avvises, gitt at det oppstår slik rangeringstvil. For det andre innebærer regelen at et tilbud, som på tross av avvik mv. utvilsomt er det beste tilbudet i konkurransen, ikke skal avvises. Det er endelig en forutsetning at avviket eller forbeholdet kan prissettes på en forsvarlig måte. Dersom tilbudet ikke kan gjøres sammenlignbart med de øvrige tilbudene i konkurransen, skal det avvises. I praksis skal det derfor lite til for at et mangelfullt tilbud må avvises. 7.5 Har oppdragsgiver rett til å avklare uklarheter i tilbudet? Det gjelder som nevnt et strengt forhandlingsforbud ved anbudskonkurranser, jf. forskrift om offentlige anskaffelser Regelen innebærer at det ikke er tillatt å endre eller forsøke å endre tilbudene gjennom forhandlinger. Den store hovedregelen er derfor at tilbudene skal evalueres slik de foreligger ved tilbudsfristens utløp, med andre ord at det i utgangspunktet ikke skal være kontakt mellom oppdragsgiver og tilbyder i perioden fra tilbudet er innlevert, til kontrakten tildeles. Regelverket åpner imidlertid for at oppdragsgiver kan foreta visse avklaringer etter at tilbudsfristen er utløpt, men adgangen er meget snever. Hensynet bak de strenge reglene er at leverandører ikke skal kunne bruke avklaringsrunden til å endre eller tilpasse sitt tilbud. Retten til avklaringer begrenses ved at det ikke er anledning til å avklare avvik eller forbehold i tilbud som rammes av avvisningsreglene. Dersom oppdragsgiver ut fra en tolkning av et utsagn i et tilbud kommer til at det foreligger avvisningsplikt, kan ikke avklaringsadgangen benyttes for å avklare bort avvisningsplikten. For eksempel vil det være forbudt å innlede en dialog som kan avkrefte eller bekrefte at et utsagn skal forstås som et vesentlig avvik fra kravspesifikasjonen. Oppdragsgiver må derfor forsøke å klarlegge innholdet i tilbudene og vurdere om et utsagn fører til avvisning eller ikke. Som nevnt er denne vurderingen ofte svært vanskelig, fordi resultatet av tolkningen vil kunne innebære at det foreligger forskjellige måter å forstå tilbudet på, for eksempel slik at ett tolkningsalternativ leder til avvisningsplikt mens ett annet ikke leder til avvisningsplikt. I slike tilfeller vil oppdragsgiver være avskåret fra å foreta avklaringen selv om det ikke er mest sannsynlig at det foreligger avvisningsplikt. Dersom det oppstår en rimelig begrunnet tvil om at tilbudet må avvises, vil dette trolig være tilstrekkelig til at oppdragsgiver ikke kan benytte avklaringsadgangen. Siden det i praksis skal lite til for at det foreligger avvisningsplikt, blir avklaringsretten tilsvarende begrenset. Oppdragsgiver må derfor være meget varsom i sin vurdering av avvisningsreglene, før man eventuelt går inn i en dialog med sikte på å foreta avklaringer i et tilbud. Oppdragsgiver har endelig rett til å endre åpenbare feil når det er utvilsomt hvordan feilen skal rettes, for eksempel enkelte typer regnefeil. Terskelen for retting er imidlertid høy. Dersom leverandøren ikke har utfylt poster som skal prises i konkurransegrunnlaget, kan oppdragsgiver som hovedregel ikke selv beregne et pristillegg for de manglende prisene. Dette vil innebære en endring i strid med forhandlingsforbudet. For bygge- og anleggsarbeider gjelder det imidlertid en særregel om at poster som ikke er priset, som hovedregel skal anses innkalkulert i andre poster. Regjeringen har i tråd med forenklingsutvalgets flertall nylig besluttet at forhandlingsforbudet skal fjernes for de nasjonale anskaffelsene, det vil si offentlige vare- og tjenestekontrakter under 1,55 millioner kroner (1 million kroner for statlige virksomheter) og bygge- og anleggskontrakter under 39 millioner kroner. Reglene vil tre i kraft våren 2016 sammen med resten av et samlet nytt anskaffelsesregelverk. 20 Avvisning fra anbudskonkurranse på grunn av forhold ved tilbudet Avvisning fra anbudskonkurranse på grunn av forhold ved tilbudet 21

12 Uttaksbeskatning generasjonsskifte Av advokat Hans-Jacob Reinlund Sæther Hans-Jacob Reinlund Sæther er advokat i Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund AS. Han jobber hovedsakelig med saker innen alminnelig forretningsjuss, med hovedvekt på skatt og merverdiavgift, selskapsrett, omstrukturering av virksomhet og transaksjoner. Det er vel ikke så mange som beklager seg over at arveavgiften forsvant. For de fleste medførte det både enklere gjennomføring av generasjonsskifter og rene økonomiske besparelser. Det dukker imidlertid opp noen problemstillinger i kjølvannet av opphevelsen av arveavgiftsloven, som ikke har fått en eksplisitt eller uttalt løsning i lov eller forarbeidene til lovendringene. Vi har arbeidet med en problemstilling knyttet til generasjonsskifte. Kort fortalt var situasjonen at mor drev utleievirksomhet med to næringseiendommer gjennom sitt enkeltpersonforetak. Hun ønsket nå i 2015 å overføre eiendommene til sine tre barn, mot et relativt beskjedent vederlag, et såkalt gavesalg. Barna ønsket at eiendommene skulle overføres til deres heleide aksjeselskaper. Spørsmålet mor stilte, var om hun ville bli beskattet dersom eiendommene ble overført fra hennes enkeltpersonforetak til barnas aksjeselskaper. Når en tar ut gjenstander, varer eller tjenester fra virksomhet, vil det normalt være en skatteutløsende handling. Regler om slik uttaksbeskatning finner vi i skattelovens 5-2. «5-2. Uttak (1) Som skattepliktig inntekt anses fordel ved uttak til egen bruk og gaveoverføring - herunder også fra aksjeselskap og allmennaksjeselskap - av formuesgjenstand, vare eller tjeneste. Ved uttak fra enkeltpersonforetak eller sameie, gjelder skatteplikten bare hvor kostprisen helt eller delvis er kommet til fradrag ved ligningen. Skatteplikten gjelder ikke slik gave som er nevnt i 9-7 fjerde ledd. Fordelen settes til det beløpet som ville ha blitt regnet som skattepliktig inntekt ved en gjennomføring av transaksjonen til omsetningsverdi, jf. kapittel 9. (2) Skatteplikten etter første ledd gjelder ikke gave hvor mottaker trer inn i givers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skattemessige posisjoner tilknyttet aksjen eller andelen etter reglene i eller » Svært kort fortalt skal disse reglene sikre at formuesobjekter som tas ut av virksomhet, skal undergis samme beskatning som om objektene var solgt på ordinær måte. For uttak fra enkeltpersonforetak er det videre et vilkår for beskatning at kostprisen for det som tas ut, helt eller delvis er kommet til fradrag ved ligningen. I utgangspunktet er dermed gaver/ arveforskudd å anse som uttak etter skatteloven 5-2. I samme bestemmelse er det imidlertid bestemt at dersom det er en gave som omfattes av skatteloven 9-7 fjerde ledd, kan dette utgangspunktet avvikes: «Ved gave, herunder gavesalg og arveforskudd, av formuesgjenstand eller varebeholdning knyttet til giverens virksomhet, gjelder 5-2 ikke når gavemottakeren er arveberettiget etter lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. (arvelova) kapittel 1 og 2, og vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten.» Videre følger det av samme bestemmelse sjette ledd: «Ved overdragelse av formuesobjekter i næring mot delvis vederlag (gavesalg) til en som er arveberettiget etter lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. (arvelova) kapittel 1 og 2 og vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten, kan overdrager velge å unnlate inntektsoppgjør og i stedet la reglene i tredje ledd komme til anvendelse.» Det dukker imidlertid opp noen problemstillinger i kjølvannet av opphevelsen av arveavgiftsloven, som ikke har fått en eksplisitt eller uttalt løsning i lov eller forarbeidene til lovendringene. 22 Uttaksbeskatning generasjonsskifte Uttaksbeskatning generasjonsskifte 23

13 En uttaksbeskatning i vårt tilfelle ville medført en relativt kraftig beskatning, da eiendommene både hadde en lav opprinnelig kostpris og det var gjennomført avskrivninger i en årrekke. Basert på bestemmelsene ovenfor er det klart at det ikke vil bli uttaksbeskatning dersom mor overfører eiendommene som tenkt til barna personlig. Spørsmålet er imidlertid om dette også vil gjelde dersom eiendommene blir overført til barnas aksjeselskap. Før arveavgiften falt bort, var dette uproblematisk da unntaksbestemmelsen gjaldt mottakere som var arveavgiftspliktig etter arveavgiftsloven. I henhold til disse reglene var også aksjeselskap som var kontrollert av arveberettigede, omfattet av arveavgiftsplikten. Skatteloven ble endret som følge av bortfallet av arveavgiften, og kriteriet er nå at mottaker må være «arveberettiget etter arveloven». Et aksjeselskap vil ikke kunne være arveberettiget, og vil således falle utenfor ordlyden. Det er heller ingen direkte drøftelse av problemstillingen i forarbeidene til lovendringene (Prp.1 LS ( )). En ren ordlydsfortolkning ville medføre at vår sak ville få et svært uheldig utfall for mor. Vår vurdering av problemstillingen var at fritaket for uttaksbeskatning også måtte omfatte gave/ gavesalg/arveforskudd til aksjeselskap eid av personer som er «arveberettiget etter arveloven». På bakgrunn av lovens ordlyd og manglende direkte avklaring i forarbeidene til lovendringene bad vi imidlertid om en bindende forhåndsuttalelse. Vi påpekte i vår anmodning om bindende forhåndsuttalelse (BFU) at rettstilstanden forut for fjerningen av arveavgiften var slik at virksomhet kunne overføres til barns aksjes-elskaper, uten at det ble utløst uttaksbeskatning. Overføring til barns aksjeselskaper har således vært en praktisk og vanlig måte å gjennomføre generasjonsskifter på. Vi anførte også at dersom det var meningen å endre på denne rettstilstanden, ville det vært naturlig å omtale det i forarbeidene. Vi anførte videre at det fulgte av forarbeidene i Prop. 1 LS ( ) at formålet med skatteloven 9-7 fortsatt er at generasjonsskifter skal kunne gjennomføres uten de likviditetsbelastninger som en uttaksbeskatning vil medføre. Det forelå ingen eksempler fra praksis, BFU-er eller lignende som direkte tok stilling til spørsmålet. Vi anførte at BFU 26/11, BFU 25/14, samt til dels også Lignings-ABC synes å ha som rådende oppfatning at en har strukket seg langt for å ivareta hensynet til at generasjonsskifter skal kunne gjennomføres uten uttaksbeskatning. En av hovedbegrunnelsene for å fjerne arveavgiften var også at en skulle kunne gjennomføre generasjonsskifter uten å bli belastet med store skatte- og avgiftskrav, som til syvende og sist ville ramme virksomheten selv. Vi mottok BFU fra Skatt Vest i september i år, hvor det i tråd med vår oppfatning legges til grunn at: «Gavesalg av næringseiendom og tomt til skattyter sine barns aksjeselskaper vil ikke uttaksbeskattes etter skattelovens 5-2.» «Gavesalg av næringseiendom og tomt til skattyter sine barns aksjeselskaper vil ikke uttaksbeskattes etter skattelovens 5-2.» 24 Uttaksbeskatning generasjonsskifte Uttaksbeskatning generasjonsskifte 25

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

Når bør du avklare? Rett/plikt til avvisning kontra rett/plikt til avklaring av forbehold mv. Advokat Marianne H. Dragsten Mobil 93 21 97 59

Når bør du avklare? Rett/plikt til avvisning kontra rett/plikt til avklaring av forbehold mv. Advokat Marianne H. Dragsten Mobil 93 21 97 59 Når bør du avklare? Rett/plikt til avvisning kontra rett/plikt til avklaring av forbehold mv. Advokat Marianne H. Dragsten Mobil 93 21 97 59 Utgangspunkter Problemstillingen aktuell for anbudskonkurranser

Detaljer

Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015

Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015 Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015 Anskaffelsesprosessen FORBEREDELSES- FASEN BEHOVSVERIFIKASJON MARKEDSUNDERSØKELSE GJENNOMFØRINGS FASEN KONKURRANSEBETINGELSER KONTRAKTSTILDELING OPPFØLGINGS-

Detaljer

Dosent Ingun Sletnes

Dosent Ingun Sletnes Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser 5 Konkurransegrunnlag. Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier og krav til ytelsen. Administrasjon og ledelse og organisasjon og ledelse Konkurransegrunnlag

Detaljer

Avvisningsbestemmelsene i regelverket for offentlige anskaffelser. Advokat Bjørg Ven Advokatfirmaet Haavind Vislie AS

Avvisningsbestemmelsene i regelverket for offentlige anskaffelser. Advokat Bjørg Ven Advokatfirmaet Haavind Vislie AS Avvisningsbestemmelsene i regelverket for offentlige anskaffelser Advokat Bjørg Ven Advokatfirmaet Haavind Vislie AS 1 Avvisningsreglene i FOA 2006 Revidert i forhold til FOA 2001 Nødvendige endringer

Detaljer

Offentlige anskaffelser 4 Frister. Krav til ytelsen. Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier

Offentlige anskaffelser 4 Frister. Krav til ytelsen. Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser 4 Frister. Krav til ytelsen. Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Frister Hjemmel

Detaljer

Endringer i forskrift om offentlige anskaffelser

Endringer i forskrift om offentlige anskaffelser Endringer i forskrift om offentlige anskaffelser 1-3 (2) (l) 2-1 (2) (g) 3-3 Gammel tekst Ny tekst (1) Oppdragsgiver skal foranskaffelser som overstiger 100 000 kroner eks. kreve at samtlige norske leverandører

Detaljer

Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser -

Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser - Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser - 2014 Offentlige anskaffelser Hvilke regler gjelder? Hvem Hva Terskelverdiene Valg av anskaffelsesmodell Alminnelige regler Vedståelsesfrist Konkurransegrunnlaget

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland KONGELIG RESOLUSJON Kongelig resolusjon om endring av forskrift om offentlige anskaffelser og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann-

Detaljer

NOU 2014:4 Forenklingsutvalgets forslag til endringer i anskaffelsesregelverket

NOU 2014:4 Forenklingsutvalgets forslag til endringer i anskaffelsesregelverket NOU 2014:4 Forenklingsutvalgets forslag til endringer i anskaffelsesregelverket Av advokat Gro Amdal, medlem i Forenklingsutvalget Næringsministeren fikk i dag overlevert utredningen fra utvalget som ble

Detaljer

Når jus'en møter sunn fornuft i det nye regelverket. Advokat Morten Goller

Når jus'en møter sunn fornuft i det nye regelverket. Advokat Morten Goller Når jus'en møter sunn fornuft i det nye regelverket Advokat Morten Goller Bygg og anleggsanskaffelser 2016, Oslo 2. november 2016 Agenda 1 Den nye tilbudsprosedyren 2 Forhandlinger over EØS-terskelverdi

Detaljer

Nye regler om OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

Nye regler om OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Nye regler om OFFENTLIGE ANSKAFFELSER fra 1. januar 2017. Gjønnes, Arnhild Dordi, advokat, NHO 26.01.2017 Nytt anskaffelsesregelverk 1. januar 2017 Lov om offentlige anskaffelser Anskaffelsesforskriften

Detaljer

Kommunens anskaffelser et mylder av fallgruver

Kommunens anskaffelser et mylder av fallgruver Kommunens anskaffelser et mylder av fallgruver v/senioradvokat Trine Friberg Skaug OSLO 03.04.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no FORMÅL? LOA 1 / FOA 1-1 økt verdiskapning

Detaljer

Når jus en møter sunn fornuft - håndtering av forbehold og presiseringer

Når jus en møter sunn fornuft - håndtering av forbehold og presiseringer Når jus en møter sunn fornuft - håndtering av forbehold og presiseringer Morten Goller Bygg- og anleggsanskaffelser 2015-29. oktober (11.05-11.30) Agenda 1 Introduksjon 2 Oversikt over reglene Tolkning

Detaljer

De viktigste endringene og siste nytt fra KOFA/domstolene. Advokat Oda Hellenes Ekre

De viktigste endringene og siste nytt fra KOFA/domstolene. Advokat Oda Hellenes Ekre De viktigste endringene og siste nytt fra KOFA/domstolene Advokat Oda Hellenes Ekre Oslo, 23. november 2017 Dagens program 01 Oversikt over viktigste endringer i nytt regelverk 02 Avgjørelser basert på

Detaljer

Nye anskaffelsesregler de viktigste endringene

Nye anskaffelsesregler de viktigste endringene Nye anskaffelsesregler de viktigste endringene Entreprisejuridisk seminar Holmsbu 3. september 2015, Kst avdelingsdirektør Næringsjus, Arnhild Dordi Gjønnes Anskaffelsesregimet Nye EU direktiv Direktiv

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avvisning av tilbud, melding om avvisning

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avvisning av tilbud, melding om avvisning Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Avvisning av tilbud, melding om avvisning Innklagede har gjennomført en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av bygge- og anleggsarbeider på Rogne

Detaljer

Endringer i regelverket for offentlige anskaffelser. Advokat Tone Gulliksen Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

Endringer i regelverket for offentlige anskaffelser. Advokat Tone Gulliksen Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Endringer i regelverket for offentlige anskaffelser Advokat Tone Gulliksen Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Bakgrunn for endringene Omfattende endringer både i EU og i særnorsk regelverk. Noe ulike

Detaljer

Hva forventer man at innkjøperne kan

Hva forventer man at innkjøperne kan Bygg-, anleggs- og eiendomskonferansen 2011 SMARTERE INNKJØP GIR BEDRE BYGG Hva forventer man at innkjøperne kan basert på KOFA-praksis? 20. oktober 2011 kl 1345-1430 advokat Morten Goller 1 DISPOSISJON

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avvisning av tilbud. Kravet til etterprøvbarhet. Kristiansen Rune Bygg og Tømmermester

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avvisning av tilbud. Kravet til etterprøvbarhet. Kristiansen Rune Bygg og Tømmermester Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Avvisning av tilbud. Kravet til etterprøvbarhet. Innklagede gjennomfører en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av en rammeavtale på tømrer- og

Detaljer

Høstmøte Tromsø Endringer i regelverket for offentlige anskaffelser. Advokat Thomas Kollerød Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

Høstmøte Tromsø Endringer i regelverket for offentlige anskaffelser. Advokat Thomas Kollerød Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Høstmøte Tromsø Endringer i regelverket for offentlige anskaffelser Advokat Thomas Kollerød Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Bakgrunn for endringene Omfattende endringer både i EU og i særnorsk regelverk.

Detaljer

Offentlige anskaffelser - frivillig innleveringsoppgave

Offentlige anskaffelser - frivillig innleveringsoppgave Offentlige anskaffelser - frivillig innleveringsoppgave Lov om offentlige anskaffelser (heretter kalt LOA) og Forskrift om offentlige anskaffelser (heretter kalt FOA) kommer til anvendelse i denne saken.

Detaljer

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Maskinentreprenørens forbund Stiftet 1948 En frittstående bransje-

Detaljer

Investering i teknologiske systemer Handlingsrom i forhold til regelverket om offentlige anskaffelser

Investering i teknologiske systemer Handlingsrom i forhold til regelverket om offentlige anskaffelser Investering i teknologiske systemer Handlingsrom i forhold til regelverket om offentlige anskaffelser Advokat Gro Amdal, Sanntidsseminaret 2015 25. mars 2015 Dagens regelverk - oversikt Lov av 16. juli

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser TNS Gallup AS Postboks 240 Sentrum 0103 OSLO Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2011/0185-7 15.02.2013 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

Utfordringer ved gjennomføring av anbudskonkurranse klager og konflikter. Avfallsdagene 2012 Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund

Utfordringer ved gjennomføring av anbudskonkurranse klager og konflikter. Avfallsdagene 2012 Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Utfordringer ved gjennomføring av anbudskonkurranse klager og konflikter Avfallsdagene 2012 Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Maskinentreprenørens forbund Stiftet 1948 En frittstående

Detaljer

Rt s Mika Uklarhetsregelen som tolkningsregel i entrepriseretten hvor står vi nå? Av advokat Goud Helge Homme Fjellheim

Rt s Mika Uklarhetsregelen som tolkningsregel i entrepriseretten hvor står vi nå? Av advokat Goud Helge Homme Fjellheim Rt. 2012 s. 1729 Mika Uklarhetsregelen som tolkningsregel i entrepriseretten hvor står vi nå? Av advokat Goud Helge Homme Fjellheim Sakens problemstilling: Skulle Mika ha ekstra vederlag for levering av

Detaljer

Lov om offentlige anskaffelser (LOA)

Lov om offentlige anskaffelser (LOA) Lov om offentlige anskaffelser (LOA) 02.03.2011 1 Regelverket Oppbygging Hvem og hva gjelder reglene for Prosedyrer Brudd på regelverket 02.03.2011 2 Regelverkets oppbygging Lov om offentlige anskaffelser

Detaljer

INNHOLD I DRIFT/BEBOERRETTET ARBEID

INNHOLD I DRIFT/BEBOERRETTET ARBEID Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede har gjennomført en konkurranse med forhandling i ett trinn for anskaffelse av drift av to ordinære statlige mottak for asylsøkere. Klagenemnda fant at

Detaljer

Innkjøp. Fagdag Nytt regelverk

Innkjøp. Fagdag Nytt regelverk Innkjøp Fagdag 29.03.2017 Nytt regelverk Tema for dagen Gjennomgang av de viktigste endringene Hvilke muligheter gir det nye regelverket oss? Hovedvekt: Anskaffelser under nasjonal terskel, dvs. opp til

Detaljer

Internkurs i offentlige anskaffelser sept. 2016

Internkurs i offentlige anskaffelser sept. 2016 Internkurs i offentlige anskaffelser sept. 2016 Grunnleggende krav og anskaffelsesprosedyrer Hva blir nytt fra 01.01.2017? Gjennomgang av interne rutiner - hva bør endres? Status vedr. innkjøp av KGV-verktøy

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Avvisning av leverandør. Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av kontrakt om oppføring av en ny barnehage. Klagenemnda

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avvisning av tilbud, delvis avlysning. Arve Rosvold Alver, Georg Fredrik Rieber-Mohn, Andreas Wahl

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avvisning av tilbud, delvis avlysning. Arve Rosvold Alver, Georg Fredrik Rieber-Mohn, Andreas Wahl Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Avvisning av tilbud, delvis avlysning Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av formingsmateriell. Klagenemnda fant at

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjaldt hvorvidt innklagede hadde foretatt ulovlig direkte anskaffelse av bygge- og anleggstjenester og om det skulle ilegges gebyr. Klagenemnda fant at innklagede

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser AV Design Lys Lyd Bilde AS Ulvenveien 88 0581 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 2008/71 07.10.2008 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises til

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2009/115 Innklaget virksomhet: Klager: Saksnummer: 2009/115 Saksbehandler: Vedtak: Avgjort av: Saksdokument: Saken gjelder: Nemndas kommentar: Dato saken ble registrert inn: Type sak: Status: Hvilken anskaffelse

Detaljer

Kort introduksjon til anskaffelsesregelverket - Digitale bestillingsløsninger Leverandører - 6/4-18. Jurist, Ingrid B.

Kort introduksjon til anskaffelsesregelverket - Digitale bestillingsløsninger Leverandører - 6/4-18. Jurist, Ingrid B. Kort introduksjon til anskaffelsesregelverket - Digitale bestillingsløsninger Leverandører - 6/4-18 Jurist, Ingrid B. Kolderup, DIFI Temaene for innlegget 1. Anskaffelsesregelverket 2. Anskaffelsesprosessen

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Norsk Bedriftshelsetjeneste AS Att. Svein Thomas Madsen Postboks 1374 5507 HAUGESUND Deres referanse Vår referanse Dato 2010/291 09.02.2012 Avvisning av klage på

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om totalentreprise ved oppføring av flerbrukshall med tilleggsdel for skole/sfo. Klager anførte at valgte leverandørs

Detaljer

Bli en god leverandør til offentlig sektor.

Bli en god leverandør til offentlig sektor. Bli en god leverandør til offentlig sektor. Dette trenger du å vite om anbud. Arnhild Dordi Gjønnes, advokat, NHO 28.02.2019 Hvordan få oppdrag? 2 Regelverket muligheter og handlingsrom Offentlige anskaffelser

Detaljer

Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning

Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning Oslo, 10. juni 2014 Advokat Inger Roll-Matthiesen leder av Forenklingsutvalget Forenklingsutvalgets medlemmer Inger Roll-Matthiesen (leder), advokat, Posten

Detaljer

Praktisering av forskrift om offentlige anskaffelser - Spørsmål vedr SFTs gjennomføring av konkurranse med forhandling - Tjenestekjøp

Praktisering av forskrift om offentlige anskaffelser - Spørsmål vedr SFTs gjennomføring av konkurranse med forhandling - Tjenestekjøp Promitek AS Bragerhaugen 16 3012 DRAMMEN Deres ref Vår ref Dato 200204991-3 17.03.2003 Praktisering av forskrift om offentlige anskaffelser - Spørsmål vedr SFTs gjennomføring av konkurranse med forhandling

Detaljer

Praktiske råd om hva du bør legge vekt på ved utarbeidelse av anbud. Advokat Carsten Anker Presentasjon LFH 27. september 2013

Praktiske råd om hva du bør legge vekt på ved utarbeidelse av anbud. Advokat Carsten Anker Presentasjon LFH 27. september 2013 Praktiske råd om hva du bør legge vekt på ved utarbeidelse av anbud Advokat Carsten Anker Presentasjon LFH 27. september 2013 Innledning dagens tema Tre ting man bør tenke på ved utforming av tilbud: Ikke

Detaljer

Leverandørmøte 4. februar Arendal kultur- og rådhus Regelverk nye momenter

Leverandørmøte 4. februar Arendal kultur- og rådhus Regelverk nye momenter Leverandørmøte 4. februar 2014 Arendal kultur- og rådhus Regelverk nye momenter Offentlig fellesinnkjøp på Agder (OFA) Endringer i lovverket etter 1/1-12, med fokus på håndhevelsesdirektivet 1) Prinsipielle

Detaljer

Anskaffelesseminaret 23.-24.september 2015. Velkommen

Anskaffelesseminaret 23.-24.september 2015. Velkommen Anskaffelesseminaret 23.-24.september 2015 Velkommen Nytt i anskaffelsesregelverket Kristine Vigander, KS Advokatene Innhold Sommerendringene Andre endringer Håndhevelse og Kofas kompetanse Status nye

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011 Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning (skatteloven 5-2 første ledd tredje punktum) Saken gjelder overføring av fast

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Arntzen de Besche Advokatfirma AS Postboks 2734 Solli 0204 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2015/0132-6 Saksbehandler: Line Rakner Dato: 15.01.2016 Avvisning

Detaljer

6 forord. Oslo, 2. januar 2017 Morten Goller

6 forord. Oslo, 2. januar 2017 Morten Goller Forord Boken gir en overordnet, men fortettet og presis fremstilling av regelverket for offentlige anskaffelser. Målgruppen er både dem som vil skaffe seg en oversikt over regelverket, og dem som søker

Detaljer

Nytt regelverk for offentlige anskaffelser på høring

Nytt regelverk for offentlige anskaffelser på høring Nytt regelverk for offentlige anskaffelser på høring 17. mars kom Nærings- og fiskeridepartementet med sitt forslag til endringer i lov og forskrift om offentlige anskaffelser. I dette nyhetsbrevet gis

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Gro Amdal, Tone Kleven, Jakob Wahl

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Gro Amdal, Tone Kleven, Jakob Wahl Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for kjøp av konsulenttjenester. Klagenemnda fant at innklagede ikke hadde brutt regelverket ved å avvise tilbudet

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav. Avvisning av leverandør. Tildelingsevaluering. De generelle kravene i 5. Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse

Detaljer

OM RAMMEAVTALER. Rammeavtale som kontraktalternativ. Prosedyre for tildeling av kontrakt. Tvister knyttet til rammeavtaler

OM RAMMEAVTALER. Rammeavtale som kontraktalternativ. Prosedyre for tildeling av kontrakt. Tvister knyttet til rammeavtaler OM RAMMEAVTALER Rammeavtale som kontraktalternativ Prosedyre for tildeling av kontrakt Tvister knyttet til rammeavtaler Definisjon En rammeavtale er en avtale som er inngått mellom: en eller flere oppdragsgivere

Detaljer

eventuelle forbehold" (70 %), "Dokumentert teknisk løsning og kvalitet" (20 %) og "Referanser og relevant erfaring fra tilsvarende anlegg" (10 %).

eventuelle forbehold (70 %), Dokumentert teknisk løsning og kvalitet (20 %) og Referanser og relevant erfaring fra tilsvarende anlegg (10 %). Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om prosjektering og bygging av doseringsanlegg for kalkslurry til Bjerkreimvassdraget i Bjordal. Klagenemnda kom

Detaljer

Ny lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Noen viktige endringer

Ny lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Noen viktige endringer Ny lov og forskrift om offentlige anskaffelser Noen viktige endringer Stortinget vedtok ny lov om offentlige anskaffelser 17. juni 2016. Næringsog fiskeridepartementet vedtok tre nye forskrifter med hjemmel

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KVM-14/13212-3 92765/14 09.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 21.10.2014 Stavanger

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse. Anskaffelse av Rammeavtale for elektrikertjenester m.m. Eiendomsavdelingen Ås kommune

KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse. Anskaffelse av Rammeavtale for elektrikertjenester m.m. Eiendomsavdelingen Ås kommune KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse Anskaffelse av Rammeavtale for elektrikertjenester m.m. Eiendomsavdelingen Ås kommune Innholdsfortegnelse 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7 6.8 6.9 6.10 6.11 6.12 6.13

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om kjøp av medisinsk forbruksmateriell. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket

Detaljer

Konfliktskapende anskaffelsesregler? Advokat Gro Amdal Entreprisedagen i Vest, 12. april 2018

Konfliktskapende anskaffelsesregler? Advokat Gro Amdal Entreprisedagen i Vest, 12. april 2018 Konfliktskapende anskaffelsesregler? Advokat Gro Amdal Entreprisedagen i Vest, 12. april 2018 Gjeldende anskaffelsesregler Trådte i kraft 1. januar 2017 Implementering av nye EU - direktiver om offentlige

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse vedrørende inngåelse av rammeavtale på persontransporttjenester. Klagenemnda fant at innklagede hadde brutt forskriften

Detaljer

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Vår dato: 23.10.2014 Vår referanse: 14/28245 Deres dato: Deres referanse: Høringsuttalelse NOU 2014:4 Enklere regler -

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for bygging av omsorgsboliger på Evenshaugen. Konkurransen var delt opp i flere entrepriser det kunne gis deltilbud

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om vikartjenester innen helsesektoren. Klagenemnda kom til at innklagede ikke hadde

Detaljer

Offentlige anskaffelser 13 Oppsummering høst 2016

Offentlige anskaffelser 13 Oppsummering høst 2016 Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser 13 Oppsummering høst 2016 Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Sentrale spørsmål i emnet 1 Hvilke formål skal anskaffelsesreglene ivareta?

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Ingeniørene Andersen & Askjem AS. Gro Amdal, Magni Elsheim og Jakob Wahl

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Ingeniørene Andersen & Askjem AS. Gro Amdal, Magni Elsheim og Jakob Wahl Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Avvisning av tilbud Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling for oppussing og rehabilitering av leiligheter. Klagenemnda kom til at

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Advokat Richard Koester Postboks 442 Nesttun 5853 BERGEN Deres ref.:richard Koester Vår ref.: 2015/0067-8 Saksbehandler: Elin Økland Dato: 09.09.2015 Avvisning

Detaljer

09.05.2016. advokat/partner Åshild Fløisand

09.05.2016. advokat/partner Åshild Fløisand advokat/partner Åshild Fløisand Offentlige anskaffelser - FSTLs årskonferanse 2016 Dagens tema 1. Rammeavtaler regler om etablering og bruk. 1. Endringer i regelverket om offentlige anskaffelser. Statusrapport.

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser AVVISNING AV KLAGE PÅ OFFENTLIG ANSKAFFELSE Det vises til Deres klage på offentlig anskaffelse av 15. oktober 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Deres ref Vår ref Ansvarlig advokat Dato Esther Lindalen R. Garder Oslo, 2. september 2015

Deres ref Vår ref Ansvarlig advokat Dato Esther Lindalen R. Garder Oslo, 2. september 2015 Skanska Norge AS v/trygve Schiøll Innkjøpsservice Advokatfirma AS Nyveien 19 8200 Fauske Besøksadresse Oslo: Akersgaten 8, 0158 Oslo Tlf.: +(47) 93 40 12 11 Dette brevet er kun sendt på e-post til: trygve.schioll@skanska.no

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Stangeland & Co advokatfirma Veverigata 1 4514 MANDAL Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0077-8 02.10.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Detaljer

Nytt regelverk om offentlige anskaffelser

Nytt regelverk om offentlige anskaffelser Nærings- og fiskeridepartementet Nytt regelverk om offentlige anskaffelser Rådgiver Elin Engelsen Geitle FKTs sekretariatskonferanse 22. mars 2017 Bakgrunnen for nytt regelverk Revidering av regelverket

Detaljer

Offentlige anskaffelser BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse høsten 2017 Samfunnshensyn ved offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse høsten 2017 Samfunnshensyn ved offentlige anskaffelser Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse høsten 2017 Samfunnshensyn ved offentlige anskaffelser Oversikt - historikk Hovedformålet med anskaffelsesregelverket

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Tiger Consulting AS Postboks 61 Lambertseter 1101 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato Geir Tore Gaukerud 2009/277 08.02.2010 Avvisning av klage på offentlig

Detaljer

OFFENTLIGE ANSKAFFELSER UIO HØSTEN 2015

OFFENTLIGE ANSKAFFELSER UIO HØSTEN 2015 OFFENTLIGE ANSKAFFELSER UIO HØSTEN 2015 Bilde fra byggejuss.no Kristian Jåtog Trygstad, ALT advokatfirma Plan for de neste kursdagene Overordnet om anskaffelsesregelverket Grunnleggende krav Oppdragsgivers

Detaljer

Offentlig Fellesinnkjøp på Agder (OFA) Halvard Haukeland Fredriksen, Tone Kleven og Jakob Wahl

Offentlig Fellesinnkjøp på Agder (OFA) Halvard Haukeland Fredriksen, Tone Kleven og Jakob Wahl Saken gjelder: Avvisning av tilbud, ettersending av dokumentasjon, evaluering av tilbud. Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om inngåelse av parallelle rammeavtaler for nettverk, server-

Detaljer

Internkurs i offentlige anskaffelser jan. 2017

Internkurs i offentlige anskaffelser jan. 2017 Internkurs i offentlige anskaffelser jan. 2017 Grunnleggende krav og anskaffelsesprosedyrer Hva er nytt fra 01.01.2017? Gjennomgang av interne rutiner - hva er endret? Status vedr. innkjøp av KGV og KAV

Detaljer

Nytt regelverk om offentlige anskaffelser

Nytt regelverk om offentlige anskaffelser Nytt regelverk om offentlige anskaffelser Hvordan vil den påvirke entreprenører og offentlige byggherre? Rådgiver John Atle Haugland Juridisk- og anskaffelsesseksjonen Innledning Nytt regelverk sentrale

Detaljer

KONKURRANSE MED FORHANDLING. Entrepriserettsforeningen 15. februar 2017 Advokat Lars Kokkin Christiansen Advokat Wenche Sædal

KONKURRANSE MED FORHANDLING. Entrepriserettsforeningen 15. februar 2017 Advokat Lars Kokkin Christiansen Advokat Wenche Sædal KONKURRANSE MED FORHANDLING Entrepriserettsforeningen 15. februar 2017 Advokat Lars Kokkin Christiansen Advokat Wenche Sædal 1 BAKGRUNN Anskaffelsesforskriften Del II (nasjonale anskaffelser) Del III (EØS-anskaffelser)

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Arve Rosvold Alver, Tone Kleven og Andreas Wahl

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Arve Rosvold Alver, Tone Kleven og Andreas Wahl Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede kunngjorde en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av prosjektleder/byggeleder for gjennomføring av en totalentreprise av et byggeprosjekt. Klagenemda

Detaljer

(2) I konkurransegrunnlagets punkt 1.4.2 fremkommer blant annet følgende vedrørende leveringsomfang:

(2) I konkurransegrunnlagets punkt 1.4.2 fremkommer blant annet følgende vedrørende leveringsomfang: Page 1 of 5 Klager deltok i en åpen anbudskonkurranse vedrørende inngåelse av rammeavtale(r) for levering av ganghjelpemidler og hjulsparker med tilbehør, reservedeler og diverse servicetjenester. Klagenemnda

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om anskaffelse av byggherreombud i forbindelse med byggearbeid knyttet til Svolvær politistasjon. Klager ble først

Detaljer

Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Arve Rosvold Alver, Karin Fløistad og Jakob Wahl

Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Arve Rosvold Alver, Karin Fløistad og Jakob Wahl Saken gjelder: Avvisning, avvik, likebehandling, forutberegnelighet, forhandling Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om IT-utstyr med tilhørende tjenester. Klager

Detaljer

Dosent Ingun Sletnes

Dosent Ingun Sletnes Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser 3 2016 Beregning av en kontrakts verdi. Blandede kontrakter. Konkurranseformer og konkurransevilkår Kunngjøring og konkurransegrunnlag Administrasjon og ledelse

Detaljer

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr april 2016

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr april 2016 INNKJØPSFORUM Nyhetsbrev nr. 13 25. april 2016 Det faglige hjørnet Bør være bevisst på markedssituasjonen ved valg av kontraktsvilkår Oppdragsgiveren bør være bevisst på markeds situasjonen ved bruk av

Detaljer

Konkurransegrunnlag for anskaffelse av: Røyke-, salgs- og skjenkekontrolltjenester i Hammerfest kommune. Kunngjort i DOFFIN-basen

Konkurransegrunnlag for anskaffelse av: Røyke-, salgs- og skjenkekontrolltjenester i Hammerfest kommune. Kunngjort i DOFFIN-basen Konkurransegrunnlag for anskaffelse av: Røyke-, salgs- og skjenkekontrolltjenester i Hammerfest kommune Kunngjort i DOFFIN-basen 15.10.07 1 Regler og prosedyrer for leveransen Anskaffelsen er omfattet

Detaljer

Offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser Offentlige anskaffelser Lov om offentlige anskaffelser (LOA) Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) (endret 1.7.15) Bygger på EUs direktiver FOA 3-5 til 3-7 Offentlighetsloven, Habilitetsregler, regler

Detaljer

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 30. 25. august 2014

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 30. 25. august 2014 INNKJØPSFORUM Nyhetsbrev nr. 30 25. august 2014 hetsbrev nr. 3 Det faglige hjørnet: En rekke forhold ved selve tilbudet kan føre til avvisning, og i så fall skal oppdragsgiveren snarest mulig gi skriftlig

Detaljer

Terskelverdien heves nå

Terskelverdien heves nå MOD - Terskelverdien heves nå http://odin.dep.no/mod/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/050001-07... 1 of 2 19.09.2005 15:50 Odin Regjeringen Departementene Hjelp English Nynorsk Sámegiella Utskriftsvisning

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Klagenemndas medlemmer: Svein Dahl, Kai Krüger, Inger Roll-Matthiesen

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Klagenemndas medlemmer: Svein Dahl, Kai Krüger, Inger Roll-Matthiesen Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemndas avgjørelse 24. mars 2003 i sak 2003/21 Klager: Innklaget: Kågen s Linjebygg Det frivillige Skyttervesen Klagenemndas medlemmer: Svein Dahl, Kai Krüger,

Detaljer

Høringsuttalelse - ny forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene

Høringsuttalelse - ny forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene Det kongelige Nærings og Fiskeridepartement Postmottak 8004 Dep 0030 OSLO postmottak@nfd.dep.no Vår ref. Vår dato: 15/05085-2 17.06.2015 Deres ref. Deres dato: Vår saksbehandler: Jan-Ove Strømmen Høringsuttalelse

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Tone Kleven, Kai Krüger, Georg Fredrik Rieber-Mohn

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Tone Kleven, Kai Krüger, Georg Fredrik Rieber-Mohn Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede har gjennomført en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av kontrakt om leie av paviljonger til Nattland oppveksttun. Klagenemnda fant at innklagede har

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for rammeavtaler på konsulenttjenester, og satte 'forbehold" som et tildelingskriterium. Klagenemnda kom til at

Detaljer

Tilbudsevaluering. for. konkurranse med forhandling ett-trinn

Tilbudsevaluering. for. konkurranse med forhandling ett-trinn Saksbeh Dato Anskaffelse Saks.nr Tilbudsevaluering for konkurranse med forhandling ett-trinn Side 2 av 9 A. ORIENTERING OM KONKURRANSEGRUNNLAGET A.1 Navn på leverandørene som har ønsket å delta i konkurransen/levert

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Omgjøring, endring av konkurransegrunnlag, reelle forhandlinger Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling for inngåelse av rammeavtale

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede har gjennomført en åpen anbudskonkurranse vedrørende anskaffelse av vikartjenester for helse- og omsorgssektoren. Klagenemnda fant at innklagede hadde

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Omgjøring av tildelingsbeslutning, avvisning av leverandør, kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Omgjøring av tildelingsbeslutning, avvisning av leverandør, kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Omgjøring av tildelingsbeslutning, avvisning av leverandør, kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND. Konkurransegrunnlag. Anskaffelse av:

FYLKESMANNEN I ROGALAND. Konkurransegrunnlag. Anskaffelse av: FYLKESMANNEN I ROGALAND Konkurransegrunnlag Anskaffelse av: Kontor- og datarekvisita for Fylkesmannen i Rogaland, Statens Hus, Lagårdsveien 78, Stavanger 03/2008-Kontor- og datarekvisita I. OPPDRAGET I.1.

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Oskar Pedersen AS Postboks 9237 4697 KRISTIANSAND S Norge Deres ref.: Carl Henrik Myhre Vår ref.: 2015/0005-5 Saksbehandler: Peter Aadland Dato: 22.04.2015

Detaljer

Dosent Ingun Sletnes Høst 2017 Offentlige anskaffelser 1 Innledning og oversikt. BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse

Dosent Ingun Sletnes Høst 2017 Offentlige anskaffelser 1 Innledning og oversikt. BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse Dosent Ingun Sletnes Høst 2017 Offentlige anskaffelser 1 Innledning og oversikt BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse Temaene i emnet Hvilke formål skal anskaffelsesreglene ivareta? Hvilke grunnleggende

Detaljer

Avvisning av leverandør. Kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav.

Avvisning av leverandør. Kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav. Saken gjelder: Avvisning av leverandør. Kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav. Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om kjøp og leie av fastmonterte gulvmatter. Klagenemnda

Detaljer