TRO 1 BIBELSK. I dette nummeret: / 2011 =(155>!+?%@&)717!51,--2(1A5!BC!&%?)7&;1-2<;+5@&(-2!7(+)) 8889:1:&;-2<5(.9).

Transkript

1 BIBELSK TRO 1 le He iften r Sk inspirert er av Gud 2 Tim 3,16 / 2011 =(155>!+?%@&)717!51,--2(1A5!BC!&%?)7&;1-2<;+5@&(-2!7(+)) DE9!C(7?)7 8889:1:&;-2<5(.9). I dette nummeret:!!!"!!#$%&'!&(!&)!*+,!-.'!,+#/!!!!!!"!!0.()&)!1!234,&5!!!!!!!!!"!!6)51-&'1551-'&)!1!,&)!2(1-5)&!21(2&!73&)).'!51,&)&

2 utgir tidsskriftet Bibelsk Tro Formål og grunnlag: Stiftelsens formål er å fremme bibeltro kristendomsforståelse etter Guds Ord på den evangelisk-lutherske bekjennelsesgrunn. Stiftelsen skal på det grunnlag som er nevnt nedenfor ved litterær virksomhet og på andre tjenlige måter hjelpe til å utbre bibelsk forkynnelse og lære, slik at evangeliet kan nå ut til menneskene og nådegavene få sin naturlige funksjon. Likedan vil en vurdere religiøse og åndelige strømninger, bevegelser, tidsaktuelle tanker, ideologier og tiltak i lys av Skriften. Grunnlaget for stiftelsens virksomhet er den Hellige Skrift, forstått og brukt i lys av Bibelens eget Kristus-vitnesbyrd og Jesu og apostlenes skriftsyn, dvs. Skriftens vitnesbyrd om seg selv. Bibelen er Guds Hellige Ord, gitt ved den Hellige Ånds inspirasjon, troverdig og urokkelig, helt igjennom Guds Ord gitt i menneskelig språk. Bibelens ord - slik det opprinnelig ble gitt - er uten feil og selvmotsigelser i alle sine uttalelser når det forstås i samsvar med dens egne forutsetninger. Skriftens ord må tolkes ved Skriften selv. Bibelen er Guds åpenbaringsord, gitt oss som veiledning til frelse og evig liv. Den er den eneste, sanne og fullt ut tilstrekkelige, klare og absolutte autoritet og norm i alle spørsmål som angår kristen tro, lære og liv. Den evangelisk-lutherske lære som er nedfelt i Den norske kirkes bekjennelsesskrifter er i samsvar med Skriften og følgelig bekjennelsesgrunnlag for stiftelsens virksomhet. Sentralt i denne lære står overbevisningen om Skriften alene, rettferdiggjørelsen ved tro på Kristus alene og den evangeliske kirkeforståelse som legger vekt på det alminnelige prestedømme og nådegavehusholdningen. Styret: Lektor/cand. theol. Olav Hermod Kydland (formann), ingeniør Gordon Landro (nestformann/sekretær), avd.leder Olav Stokka, baker Erik Nordbø og adm.leder Finn-Widar Knutzen. Varamenn: Adjunkt Gunnar Holth, eiendomsmegler Edvard Jekteberg, tømrer Magne Sunde. Rådet: Rådgiver/sosialøkonom Dagfinn J. Hansen, misjonær Jan Ove Heggdal, bonde/cand. theol. Arvid Joramo, bonde Samuel Norland, tidligere maskin- og industrimaler Svein Brattgjerd, næringsdrivende Eivind Nilsen. Faste medarbeidere i Bibelsk Tro: Forkynner Kjell Dahlene, adjunkt Gunnar Holth, tidl. kretssekretær Erik Høiby, adm.leder Finn-Widar Knutzen, rektor Reidulf Tværåli, juridisk rådgiver Jan Endre Aasmundtveit, ekspeditør Immanuel Fuglsang (Danmark), pastor Henric Staxäng (Sverige). BØNNEVAKT FOR NORGE Ønsker dere bønnesedler tilsendt, skriv til: Bønnevakt for Norge, Postboks 264, 4367 Nærbø Forsidefoto: Martin Hågensen, Namsos

3 1/2011 Innhold Fritt, uavhengig tidsskrift på evangeliskluthersk grunn Redaksjon: Eivind Gjerde Olav Hermod Kydland Redaksjons- og ekspedisjonsadresse: Postboks 264, 4367 Nærbø Internett: Abonnement og gaver: Persokkrossen Hafrsfjord Postgiro: Bankgiro: Dansk postgiro: Svensk postgiro: Kasserer: Edvard Jekteberg Tlf: Utkommer 6 ganger i året. Årsabonnement: Norge og Norden kr. 180,- Til andre land kr. 210,- Skoleungdom kr. 160,- Bibelsk Tros kassettjeneste Tlf: Redaksjonen er ansvarlig for alt som kommer fram i lederspalten. Konkrete synspunkter forøvrig står de respektive forfattere ansvarlig for. Red. deler nødvendigvis ikke alle disse, men er ansvarlig for at ikke noe bryter med stiftelsens formål og grunnlag. Unntak fra dette kan være ytringer i klipp- og leserbrev spalten. Ettertrykk kan skje ved kildeangivelse. Layout: Rune Hegle Trykk: Gunnarshaug Trykkeri Tlf: Hvem er en Gud som du? Leder. Av Eivind Gjerde... 4 Er du rede? Andakt. Av Egon Jensen... 6 Min fremtidsdag er lys og lang Sang. Av Nils Frykman... 7 Tornen i kjødet Bibelsk sjelesorg. Av Henric Staxäng... 8 Alt i Kristus Bibelforum. Av Odd Eivind Stensland Troens tålmod Troslivet. Av Kristoffer Fjelde Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt Åndskampen. Av Olav H. Kydland Den rettferdige Lots plage Fra troens slagmark. Av Per Gustafsson Alle følger etter i undring Åndskampen. Av Poul Erik Haahr Antisemittismen i den kristne kirke gjennom tidene Aktuelt før - og nå. Av Jørgen Bernhard Fundamentalisme som fyord! Nettklipp. Av Eivind Flå Hedre din far og din mor Bokklipp. Av Hans Erik Nissen Råb det ud fra tagene! Åndssituasjonen. Av Lorenz Johs. Jensen Styr du min vandring, Frelser så kjær, slik at den leder dit hvor du er, og la mitt øye skue din høye herlighet der! Herre, din nådes kraft la meg få så jeg med mot kan videre gå! Styrk meg og bær meg, led meg og lær meg himlen å nå! (Nr 377 v. 1 og 5 i Sangboken.) Neste nummer av Bibelsk Tro kommer i mars. 3

4 Leder 1/2011 Hvem er en Gud som du? Av Eivind Gjerde Mika var profet i Israel og Juda i siste halvdel av 700-tallet f. Kristus. Han opplevde en stormfull del av Jødeland kalt Israel, falt i denne tiden for det assyriske riket. Mika er drevet av Herrens Ånd og forkynner det budskapet som Herren legger på ham. Han taler med profetisk selvbevissthet: Men jeg, jeg er full av kraft ved Herrens Ånd og full av rett og styrke til å vitne for Jakob om hans overtredelser og for Israel om hans synd (Mika 3,8). Han refser avgudsdyrkelsen som var utbredt, han forkynner mot de falske profetene som fører folket vill og dømmer den pengegriskhet, materialisme, urettferdighet og korrupsjon som var utbredt. Samtidig får Mika nåde fra Herren til å forkynne mektige profetier om fredsriket som skal komme. Han skuer den tid da lov skal utgå fra Sion og Herrens ord fra Jerusalem (4,2). Gjennom sitt profetiske klarsyn forutsier Mika at Messias skal fødes i Betlehem (5,1-2). Til sist i sin profetbok taler Mika om når Gud skal tilgi Israel som folk. Han skriver disse mektige og gripende ord om Gud som også er et ord til oss i dag: Hvem er en Gud som du, en Gud som tar bort misgjerning og går overtredelse forbi for dem som er tilbake av hans arv? Han holder ikke til evig tid fast ved sin vrede, for han har lyst til miskunnhet (7,18). Vi kan med rette spørre med Mika hvem som kan lignes med Gud. Svaret er klart: Ingen! La oss kort se på hva Bibelen lærer om Gud. Det er veldig viktig i en tid som vår at vi vet hvem Gud er. Vi lever på samme måte som Mika i en frafalls og omveltningstid. Vi må besinne oss på hvem som egentlig er Gud og hvordan Gud er. Det første vi må si er at Bibelens Gud er en tre-en Gud. Gud er tre og en på samme tid. Gud er Gud Far, Gud Sønn og Gud Ånd. Det er tre guddommelige personer i den ene Gud. Denne læren om Gud har alle kristne bekjent med stor kraft og klarhet helt siden oldkirkens tid. Videre så åpenbarer Guds Ord at den tre-ene Gud står bak alt det som er det synlige og det usynlige. Gud har skapt alt ved sitt ord, av ingenting (Salme 33,9). Bibelens første vers sier: I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden (1 M 1,1). Det hebraiske ordet for å skape som er brukt i 1 M 1, er bara. Det betyr å skape av Etter bibelsk virkelighetsforståelse er det nettopp det som er det store underet ved Guds skapelse: Gud frembrakte alt ved sitt ord av ingenting. Det var intet kaos eller materie som Gud ordnet eller formet det skapte etter. Dette er med å vise Guds uendelige storhet og makt. Tenk at hele kosmos er blitt til ved at Gud ville det! Men den dypeste hemmeligheten med Guds skapelse er denne: Bibelen viser at Gud skapte alt ut fra sin evige kjærlighet til sin Sønn, Jesus Kristus: For i ham (Kristus) er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham (Kol 1,16). Apostelen Paulus gir her en forklaring på 1 M 1,1 ut fra Kristus! I Johannes-evangeliet kalles Jesus Kristus for Ordet (logos). Det er ved dette Ordet Gud skaper! Jesus Kristus blir som Guds Sønn det skapende Ordet. Hebreerbrevet sier om Sønnen: Og: Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk (Heb 1,10). Gud er atskilt i forhold til sitt skaperverk, samtidig som han er nærværende i verden ved sin Ånd. Gud holder sitt skaperverk oppe ved sitt krafts ord (Heb 1,3). Dersom Gud hadde trukket seg tilbake fra det skapte, hadde det falt sammen øyeblikkelig. Det er ved sin Sønn at Gud lar alt 4

5 1/2011 Leder bestå av det han har skapt. Om Jesus Kristus står det: Han er før alle ting, og alt består ved ham (Kol 1,17). Gud er ikke langt borte fra noen av oss. Han hører alle som roper til ham i sin nød. Det er Gud som holder liv i oss. Herrens apostel Paulus sa dette i sin verdensberømte tale på Areopagos i Aten: For i ham er det vi lever og rører oss og er til (Apg 17,28). Gud er hellig. Gud frister ingen og fristes heller ikke av det onde (Jak 1,13). Gud er fullkommen og ren (Jes 6,3-5). Guds hellige vesen må reagere med en fortærende ild mot all synd og urenhet. Guds vesen er slik. Guds hellighet er fullstendig gjennomtrengt av hans kjærlighet og motsatt er kjærligheten hans fullstendig ett med hans hellighet. Derfor må det vonde og vanhellige straffes og fjernes for Guds åsyn. Gud må reagere med vrede på all synd (Åp 22,14-15). Gud kan ikke se bort fra en eneste synd: For vår Gud er en fortærende ild (Heb 12,29). Jesu korsdød på Golgata er det sterkest uttrykk for Guds hellighet som vi møter i Bibelen. Jesu død viste hvor alvorlig vår synd er i Guds øyne. Samtidig viser Jesu kors at Gud er kjærlighet. Gud har åpenbart sin kjærlighet til oss fortapte syndere ved å sende sin Sønn til jorden for at verden skulle bli frelst ved ham (Joh 3,16). Dette er det sterkeste og klareste uttrykk for hans evige kjærlighet. Guds kjærlighet er åpenbart først og fremst i hans Sønn. Kristi kjærlighet viser oss Guds kjærlighet. Gud elsket på den måten at han måtte fjerne det som hindret Ham i samfunnet med oss mennesker. Det som hindret var synden og den skyld som alltid følger med synden. Guds kjærlighet til oss mennesker viser seg også i den omsorgen Han har for oss. Han lar sin sol gå opp over onde og gode. Han vil gi oss det vi trenger for vårt liv her i verden (Mat 6, 25-34). Gud er derfor den fullkomne Far for sine til Jesus Kristus som frelser er Guds barn. Alle Guds barn har fått lov til å påkalle Gud som Fader. Bønnen Fadervår er uttrykk for dette. Den Hellige Ånd virker slik i en kristens hjerte at han roper til Gud: Abba, Far (Rom 8,15). Alle kristne har fått barnekår hos Gud! For å vende tilbake til ordet i Mika 7,18. Verset sier at Gud er en nådig Gud. Han tilgir synd for Jesu skyld. Han ønsker å gjøre dette. på Hans Sønn til frelse. Gud har en inderlig trang etter å vise miskunnhet mot det enkelte mennesket. Slik er Gud fordi Han er kjærlighet, hellig kjærlighet. Til deg som har tatt imot Hans nåde i Kristus Jesus lyder formaningen fra den himmelske Høyhet: Han har sagt deg menneske hva som er godt. Og hva krever Herren av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud (Mika 6,8). Dette ordet viser i en sum hva Gud vil med deg som hører Han til! Vandre slik og du vil ha en stor betydning for de mennesker du vil møte i Å, Jesus jeg har lovet deg troskap livet ut, så vær da alltid hos meg, min Herre og min Gud! Jeg frykter ikke kampen for deg og riket ditt, den smale vei er bred nok når du er følget mitt. All verden stormer på meg og blender syn og sinn, jeg hører tusen stemmer, å, la meg høre din! Min fiend i og om meg vil ha meg i sin makt, men, Jesus, du har slått ham, det har du selv jo sagt. Å, Jesus, du har lovet enhver som følger tro, at der du bor i himlen skal også han få bo, og Jesus, jeg har lovet deg troskap livet ut, så hjelp meg da å følge, min Herre og min Gud! (John Ernest Bode. Johannes Smemo. Sangboken nr 482.) 5

6 Andakt 1/2011 Er du rede? Av Egon Jensen I Mat 25,1-13 leser vi lignelsen om de ti jomfruer: Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen. Men fem av dem var uforstandige og fem kloke. De uforstandige tok sine lamper, men de tok ikke olje med seg. Men de kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sammen med lampene sine. Da det drog ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov. Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte! Her er ikke tale om fem fra den gudløse verden og fem fra den kristne menighet. Nei, det er fra den innerste krets, alle ti er fra den kristne menighet. Fasaden (det ytre) er lik for dem alle. Her er det ingen forskjell. De går alle til gudstjenester og møter i misjonshuset. Forskjellen ligger i det indre i hjertet. Slik skal det se ut i slutten av jordens tidsalder. Alle sover! Både de sanne kristne og de som har mistet livet i Gud, eller kanskje aldri har eiet det! Sammen går de ut for å møte brudgommen. På den måten er alle like, så ingen kan skille dem fra hverandre. Først da lyset fra brudgommen stråler dem i møte i den mørke natt, oppdager de fem at de har tatt feil. Hvilket rystende alvor ligger det ikke i disse Jesu ord! Å gå sammen med sanne kristne og tro om seg selv at en er en kristen, og så, i siste øyeblikk, når alt er for sent, å få høre av Herren: Jeg kjenner deg ikke. Det er forferdelig å tenke på. Ettersom det går mot den dag med raske skritt at Jesus vil komme igjen, føres vi mot slike tider. Guds folk vil mer og mer blande seg med den gudløse og den religiøse verden og bryte ned de grenser som Gud har satt mellom omvendte og uomvendte. En gjør det samme Denne blanding vil stjele kraften fra Guds folk og binde dem i avmakt og søvn. Verdslighet, de gudløses liv og vandel, måte å være på og å leve på, sniker seg dypt inn i blant oss. For en våken kristen skulle det være lett å se hvordan alt i dag arbeider på å føre oss inn i denne tid. Det hjelper ikke noe at du og jeg innbilder oss at vi er kristne! Hva sier Guds ord? La oss ransakes av Guds ord. La oss høre etter Jesu ord: Våk og bed. Selv om de så like ut, var de så forskjellige: de kloke levde med troens våkne øye. De blandet seg ikke med de gudløse. De hadde en våken tro! Jesus var sentrum i deres liv. De uforstandige hadde ikke denne våkne tro. De manglet Jesus, selv om de mente at de kjente ham. Men Jesus kjente dem ikke. Hvem kom med til festen? De som var rede (Jesu brud). Det er de som har sagt Jesus takk for hans død og oppstandelse. De har satt hele sin tillit til Ham, og lever med Ham i alt! Jesus er i sentrum. Legg merke til at døren ble lukket og ble ikke åpnet igjen. De fem uforstandige gikk evig fortapt. Å være rede er noe du og jeg må sørge for i tide. Der er for sent når Jesus kommer i skyene for det gjør Han. Hva tid vet ingen, men kanskje snart? Vi må som kristne, sørge for at livet næres med Jesus gjennom bibellesing, ved bønn, ved å høre Ordet og ved nattverdbordet. Ha omsorg for å leve tett sammen med Jesus. Han sier i Åp 22,20: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus! (Har tidligere vært offentliggjort på nettstedet Nyt i Natten. Oversatt fra dansk) 6

7 1/2011 Sang Min fremtidsdag er lys og lang 6Min fremtidsdag er lys og lang, Den rekker bakom tidens tvang, Der Gud og Lammet selv jeg ser, Og ingen nød skal være mer. En evig arv hos Gud jeg har, I himlen er den i forvar, Og under prøvetiden her Jeg får av Gud hva nyttig er. Pris være Gud som styrer så At jeg urolig ei skal gå! For meg han alltid sørge vil, I alt som her kan støte til. Så har jeg fred i sinn og sjel Og synger glad: Nå alt er vel! Jeg vandrer ved min Faders hånd, Han leder meg til livets land. Men, Herre Jesus, lær du meg Å leve mere helt for deg Den korte tid jeg har igjen, På veien hjem til himmelen! (Nils Frykman Til norsk 1890) 7

8 Bibelsk sjelesorg 1/2011 Tornen i kjødet Av Henric Staxäng 2 Kor 12,7-10. Apostelen Paulus torn Paulus nevner om sin høye åpenbaring, at han for 14 år siden ble rykket like inn i den tredje himmel, til paradiset. Dette skjedde altså i begynnelsen av Paulus sin aposteltid. Etter å ha talt om denne hendelsen, forteller Paulus om noe vanskelig i sitt liv: Og for at jeg ikke skal opphøye meg av de overmåte store åpenbaringer, har jeg fått en torn i kjødet, en Satans engel skal slå meg, for at jeg ikke skal opphøye meg. (vers 7). Paulus bad tre ganger til Herren om befrielse, men ble ikke bønnhørt slik som han hadde tenkt seg. Han ble ikke helbredet eller befridd fra dette besværlige som plaget og ydmyket ham så sterkt. Paulus taler ikke om hva for slags byrde av lidelse denne tornen var i livet hans. Men det var helt klart en lidelse som Paulus opplevde som særlig tung. Den forstyrret, plaget, hemmet og ydmyket ham. Kanskje var det en eller annen form for kroppslig lidelse et handicap eller en annen livsbyrde som han opplevde nesten uutholdelig. I Gal 4,14 skriver Paulus til menigheten i Galatia: Og enda mitt kjød kunne friste til det, foraktet og avskydde dere meg ikke. En spesiell fare for Paulus var at han skulle hovere i hovmod. Guds hensikt med denne livsbyrden var å lære Paulus en stor men vanskelig åndelig hemmelighet, nemlig Herrens svar til ham Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. (vers 9). Det var en ydmyk og prøvet Paulus som i 14 års tid hadde vært taus om denne himmelske åpenbaringen. Den kristnes torn Dette livet inneholder mye som kan fremkalle smerte, uro og motløshet. Vi må gå inn gjennom Guds rike gjennom mange trengsler. Apg 14,22. En kristen kan bli nødt til å oppleve spesielle perioder med lidelse i livet eller en spesiell livsbyrde som plager, hemmer og ydmyker. Mange bønner om utfrielse eller lindring kan stige opp til Herren, men det later til at de vender tilbake uten svar. Tornen, lidelsen, prøvelsen kan være noen eller noe som man har mistet eller tapt, noe som synes uunnværlig. Eller det kan være noe tungt som er lagt på den kristne. Det kan være kroppslig, sjelelig, en psykisk lidelse eller noe i yrkeslivet, familielivet eller noe annet. Kanskje noe som medfører vanære eller onde rykter. Midt i alt dette kan fristelsen til motløshet komme. Jeg lider det jeg fortjener. Gud har forlatt meg. Gud vil ikke høre mine bønner. Hva er Guds mening med lidelsen? Til sist noen ord til deg som lever i troen og som ikke kan klare deg uten Jesus i ditt daglige liv. Du som erkjenner dine egne synder og som vil ha både tilgivelse og hjelp i kampen mot synden. Du som har dette ønsket og denne bønn til Gud: Herre, si meg sannheten om min synd gjennom din lov og si meg sannheten om Din nåde gjennom Ditt evangelium. Herre, jeg vil ikke evig bedra meg. Herre Jesus, frels meg for evigheten! En slik bønn er etter Guds vilje og vitner om et botferdig hjerte. Det ubotferdige hjertet vil derimot ikke gjennom loven høre sannheten om seg selv og går derfor glipp av Guds nåde. Hva sier Bibelen om den ubotferdiges bønn? I Salomos ordspråk 28,9 heter det: Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, da er til og med hans bønn en styggedom. Ja, nå noen ord til deg, botferdige men trette himmelvandrer, som undrer deg over hva som er Guds mening med lidelsen. Vi har så lite lys over lidelsens gåter, men tenk på at det var Jesus som sa til Paulus: Min nåde er nok for 8

9 1/2011 Bibelsk sjelesorg deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Det er Jesus som sier dette også til deg. Herren gjør ingen feiltakelse og Han vet hva som er best for deg, med tanke på din fostring for evigheten. Ikke bare for Paulus, men også for enhver fristelsen til å hovere og bli hovmodig. Hver tanke på at man selv er noe ekstra stinker i Guds nese, verre enn noe annet. Men den gamle naturen hos en kristen vil så gjerne ha noe eget som kan roses og vil være noe spesielt. Det gamle mennesket vil utrette noe, bygge derimot, som er oppdrageren for evigheten, river ned det personlige jagets forsøk på å bygge opp noe eget. Guds mening med lidelsen er å lære deg gudslivets store og vanskelige hemmelighet: Min nåde er nok for deg. Men denne salige hemmelighet har vi så vanskelig for å tilegne oss og nøye oss med. Å få stå i samme rekke som røveren og frelses av røvernåde, nei det er motbydelig for vår gamle natur. Når kors, prøvelser, sykdom, svakhet, motgang, nederlag, falske eller sanne rykter rammer deg, eller når en spesielt langvarig lidelse, en torn rammer deg, stikker, sårer eller plager deg, da blir du utslitt av alt ditt eget. Til slutt gjenstår bare nåden. Andre mennesker, kanskje også en del kristne, kan mene at du er rammet av alt annet enn velsignelse Men disse menneskene ser ikke noe av Herrens stillferdige formaning til deg: Min nåde er nok for deg. Ja, du er høyt elsket av Herren. Salig er du som lar deg nøye med Guds nåde. Du eier Guds nåde og kjennskap og er på vei til himmelen. Dette er Guds mening med lidelsen. Dag etter dag er det nødvendig å stille tenke over evangeliet om hva du har i Kristus. At Han har sonet all din synd og at Han er din rettferdighet. Ja, stans opp for evangeliet og dets løftesord. Guds nåde smelter da inn i ditt hjerte og gir deg ny styrke. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden Hebr. 13,9. Kommer du bort fra stillheten, den stille tilegnelsen av Guds ord er, da mister du snart troens liv. Nåden kan ikke lagres. Den er ferskvare. På samme måte som israelittene i ørkenen trengte ny manna hver dag, trenger også Guds barn til alle tider ny nåde hver dag. Mett oss med din miskunn når morgenen kommer Sal 90,14. Bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus! 2 Tim 2,1. Særlig vanskelig blir det når en himmelvandrer i uro blir opphengt i seg selv og i tillegg kjenner seg forlatt av Gud. Min synd er for stor. Guds ord berører meg så lite. Jeg er så kald og er åndelig livløs. Tenk om jeg er forherdet? Nei, et forherdet menneske har ingen bekymringer for sin sjel. Men nå prøves troen. Å tro uten å føle. Luther sier: Troen er å gripe om et Guds løftesord, når det kjennes som mest fortvilet. Scriver sier: Med troen hos en kristen er det slik, at den er sterkest når den kristne merker at han ingen tro har, men bare klynger seg til Guds løfter. Ja, Guds ord og løfte holder til å frelse deg. Din frelse er ikke avhengig av hvor sterkt du opplever evangeliet, men din frelse har sitt grunnlag i det som skjedde på Golgata. Derfor sier Guds ord: Kyss Sønnen, Salige er alle som tar sin tilflukt til ham Sal 2,12. Dette er Guds mening med ditt liv, med din lidelse og med den tornen som særskilt kan plage og hemme deg. Guds mening er altså at Hans nåde skal få være den eneste bærebjelken i ditt liv, også når det stormer. Min nåde er nok for deg. Amen. Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare din sjel. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid. Sal 121,7-8. 9

10 Bibelforum 1/2011 Alt i Kristus Av Odd Eivind Stensland Kolossæ var en by som lå øst for Efesus, i den vestlige delen av den gamle provinsen Frygia. Det er det som i dag er den vestlige delen av Tyrkia. Bare et par mil nordvest for Kolossæ lå Laodikea og Hierapolis, som blir nevnt i Kol 4,13. I alle de tre byene har det omkring år 60 vært kristne menigheter. Paulus skriver Kolosserbrevet mens han sitter i fangenskap. (4,3-18). Bakgrunnen var at Epafras hadde gitt beskjed om villfarelser innen menigheten som bestod i to hovedproblemer. Den første var at det var kommet noen inn i menigheten med filosofiske tanker som var i strid med evangeliet. Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus. (2,8). La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat! Menigheten i Kolossæ var hedninger av ikke jødisk opprinnelse (1,27, 2,13). Så var det noen som hadde kommet inn der og dømt dem fordi de ikke lenger levde etter jødisk vis og oppfylte Mose lovens krav. Paulus mente at dette ville undergrave hele evangeliet, og valgte derfor å skrive et brev til menigheten så de ikke skulle komme bort fra Jesus. En viktig ting vi skal merke oss er at Paulus ikke hadde vært i Kolossæ. For jeg vil at dere skal vite hvor stor strid jeg har for dere og for dem i Laodikea og alle de andre som ikke selv har sett mitt ansikt, (2,1, jfr. 1,4 og 9). Men han advarte dem på bakgrunn av det han hadde hørt. Når vi i dag advarer mot vranglære eller usunn forkynnelse får vi straks spørsmål om vi har vært der og hørt? Når vi da sier at det har vi ikke, sier de at da har vi ingenting med å dømme. Vi kan snakke med andre som har vært der, vi kan lese bøkene deres, vi kan høre på CD. Men må vi være der for å oppleve stemningen før vi kan uttale oss, er det de mener når de sier at vi ikke kan uttale oss? Du skal ikke la deg dupere av slike argumenter. Kvalifisert for himmelen Paulus starter nå med å nevne for menigheten hva de har i Jesus. Han bruker mye av brevet til det, for å vise hva en har i Jesus. Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset. (Kol 1,12). Dette har også vært godt for meg å stoppe opp for. Hva er de helliges arv i lyset? Det er saligheten hjemme hos Herren. Det er himmelen. Det er det som 1 Pet 1,3f. sier: Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene. Så står det at til det har Han gjort oss skikket Dette ordet kan også bety Det må mye trening og opplæring til. Skal jeg begynne i et bestemt type arbeid må jeg være kvalifisert for den jobben. Her er det snakk om å være kvalifisert for himmelen. Hvem er det? I Luk 23,39-43 leser vi om da Jesus hang på korset sammen med to andre. En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis! Denne ene 10

11 1/2011 Bibelforum røveren som vendte seg til Jesus fortjente ikke noen himmel, men i sitt hjertets nød kommer han til Jesus i siste liten. Hva svarte Jesus han? I dag skal du være med meg i Paradis! Han var kvalifisert for himmelen. Det er stort å tenke på. Det bedste menneske i sig er døden værd, har synd utallig; selv ringest kristen er i dig, o, Jesus, helt retfærdig, salig. Lov, ære, pris evindelig! Al salighed er blot i dig, blot i dig (Carl O. Rosenius) Moden for himmelen Det sies i dag av noen at vi må modnes for himmelen. Nei! En kristen er moden for himmelen i samme øyeblikk som han er blitt en kristen. Om dette sier Rosenius det så klart: Så må da hver og en vokte seg vel for den farlige villfarelsen at et troende Guds barn ikke straks skulle være ferdig til å gå inn i himmelen, men først måtte oppnå en viss modning i nåden og Åndens frukter. For det er en falsk og særdeles farlig holdning! Riktignok kan en slik modning føre til et større mål av herlighet, slik Skriften noen steder viser. Men selve riket, barnekåret og arven har vi straks, bare ved troen. Og om vi så levde i hundre år og ble oppdratt og vokset i nåden, så hadde vi til slutt ikke noe som helst mer grunn til å håpe på den evige herligheten. I samme øyeblikk som en synder kommer til troen og nåden, er han kledd i bryllupsklærne og kan gå inn i herligheten. Røveren på korset og Johannes, som hadde slitt av den samme ufortjente nåde. Øivind Andersen fortalte at han og Johannes Brandtzæg hadde følge oppover mot Fjellhaug skoler i en periode. Vi var i følge flere dager i uken hele tiden fremover fra oktober til mars måned, da på de turene oppover Sinsenbakken. Blant annet spurte Brandtzæg meg en gang: Si meg du, sa han, lever vi her i verden for å modnes for himmelen? Du skjønner jeg var på et møte i går, og han som talte, sa at vi lever som kristne i verden for å modnes for himmelen. Men det var noe inni meg som protesterte da. Nå vil jeg spørre deg: Mener du at vi lever her i verden for å modnes for himmelen? Nei, sa Brandtzæg, om jeg skal leve her i verden og modnes for himmelen, om jeg skulle bli helliggjort så lenge jeg lever, så får jeg nok ikke annet å gå inn i himmelen på enn det som røveren på korset gikk inn i himmelen på. Et menneske som tar imot frelsen i Jesus Kristus, er moden for himmelen i det øyeblikk. Men en annen sak er, sa Brandtzæg, at hvis nå Jesus hadde tatt med seg apostlene og Paulus inn i himmelen da de ble frelst, da var dem her for at andre skulle bli frelst, og Guds rike utbres. Det er for andres frelses skyld vi lever som kristne. Det er for misjonen, det, sa han. Syndenes forlatelse Et viktig spørsmål for et menneske er om jeg har syndenes forlatelse hos Gud? Har jeg ikke forlatelse for mine synder så er jeg evig fordømt. Da skal du merke deg ordet i Kol 1,14: I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse. Når ble syndenes forlatelse til? Da mine synder for Gud. Hvis dette skulle ha vært sant, da ligger de ikke sant. Fariseerne er et tydelig eksempel på at selv om de bekjente synd, så hadde de ikke liv i Gud. Syndenes forlatelse blir ikke til når du bekjenner din synd, men den ble til for mer enn 2000 år siden, og fra den stund har den ligget ferdig i Jesus og ventet på deg. Det er sant at du mottar forlatelse ved en bekjennelse, hvis bekjennelsen er den riktige da, men det er ved Jesus sitt navn du mottar den, ikke ved bekjennelsen. (Apg 10,43). Hvis du tror 11

12 Bibelforum 1/2011 at bare tilgitt synd er tilgitt synd gjør du din bekjennelse til frelsesgrunn og ikke Jesu soning og død. Skriften lærer oss at all syndsforlatelse har sin grunn i en soning (3 M 16,30 jfr. Heb 9,22). Syndenes forlatelse er knyttet til et stedfortredende sonoffer. Vi kan tenke oss følgende at du ligger i senga og skal sove. Du er veldig trøtt, men du prøver å be litt til Jesus for enkelte ting som har skjedd om dagen. Du ber om tilgivelse for en synd, men så var det en ting til du kom til be om tilgivelse for den siste synden du tenkte på. Tenk nå om du ikke våknet mer her, men du dør den natten. Spørsmålet er om hvor du havner da? Havner du i himmelen eller i helvete? Dette må du vite sikkert. Hvordan går man dog og drømmer i en sådan viktig sak og i sikkerhet forsømmer nådens dyrebare dag! Det er tid å sanse vel og å sørge for din sjel. Nå er tid før Jesus kommer, før hans strenge vredes dommer. Vi snakker ikke her om dem som vil skjule sine synder og vil leve ubotferdig, borte fra Herrens åsyn. Men her snakker vi om deg som tror på Jesus, og som oppriktig vil leve med ham i lyset. Hvor havner du, hvis du skulle synden? Du havner i himmelen. For det er jo ikke din bekjennelse om hvor mye du kan klare å huske på av synd. For i Salme 19, 13 står det Hvem merker vel alle sine feiltrinn? Det er jo synd en ikke ser, hva med dem da. Hvis det hadde vært opp til meg, så hadde det vært ille ute med meg. Nå er det godt å tenke på I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse. Fred med Gud og ved ham forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved blodet på hans kors, ved ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene. (v. 20) Mange kristne mennesker går omkring og føler liten glede og fred som kristen. De sier at de har bedt om fred, men Gud gir dem ikke fred. Jeg forstår ikke hva som er galt? Da er det avgjørende at du vet å skille mellom at skriften taler om fred på to måter. Mange tenker på freden som kun noe følbart. Guds fred, som overgår all forstand (Fil 4,7). Hvilken lykke og fred, ja vidunderlig fred, som jeg har når med Jesus jeg går! (Nr. 349 i sangboka; koret). Men legg nøye merke til: Det er en virkning!. Men den skifter. Vel skifter sol og skyer I hjertet ofte om, Snart Ordet meg fornyer, Snart kald jeg er og tom. Så taler bibelen om fred på en annen måte, der freden beskrives som en person. For han er vår fred (Ef 2,14). Det kan være ufred i verden, ufred i ditt hjerte. Men likevel kan du sitte her å eie en person som er vår fred med Gud. Freden er ikke først å fremst noe i ditt hjerte. Men freden er en person. Det er Jesus. Derfor må du gjøre som det står i resten av dette verset. Men jeg har lært betrakte: Hos Gud det skifter ei! Jeg har nå lært forakte Mitt hjertes ja og nei. Du har bedt til Jesus om å få fred. Hva får du da? Gud gir deg ikke fred. Men han vil gi deg Jesus. Du skal ikke være opptatt med freden, men med Jesus. Slik er det også på andre områder i ditt kristenliv. Du skal ikke søke troen, men du skal søke Jesus. Du skal ikke søke frelsesvisshet, men du skal søke Jesus. Alt for mange søker virkningen i samfunnet med Jesus, istedenfor å søke ham selv. En møter så mange disharmoniske mennesker som sier at de har bedt om fred, men Gud gir dem ikke fred. De forstår ikke hva som er galt? Det er noen som lærer at det er himmel på jord allerede nå. Den store forskjellen mellom himmelen og nå, er at her på jord må du bære det gamle menneske med deg overalt. Vi er alle sammen preget av syndefallets 12

13 1/2011 Bibelforum følger. Kristne blir også frustrert, lei seg og blir deprimerte. De kan også bli arbeidsledige, med alt det som det fører med seg av bekymringer. Kristne blir også syke, og de skal også dø en dag. Det er ingen forskjell her. Det fullkomne og harmoniske mennesket hører kun hjemme i himmelen. Jesus sier i Joh.16,33: Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. Du skal merke deg hva Jesus sier her at vi skal ha fred i ham. Mange kan føle fred og ro, indre glede og harmoni for så mange ting. Flere leser Rom 5,1 slik: Da vi nå er rettferdiggjort av freden, har vi tro med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Det står ikke slik. Det står derimot da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Det er ikke freden i ditt hjerte som frelser deg, men det er Jesu fullbrakte verk på Golgata da Jesus ble gjort til synd for oss. Vi frelses ved troen på ham alene. Hva vil du svare på følgende spørsmål: Vil du ha Jesus, eller vil du ha freden? Så sier du at da tar jeg Jesus, men så kommer den tanke at freden vil du også ha. Men hør: Du skal få slippe å velge. Fra første øyeblikk du tror på Jesus, har du freden. Det er ikke slik at du mottar Jesus i dag, og så mottar du freden om 14 dager. Nei, for Jesus er vår fred. I Jes 53,5 står det: Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Hva skulle til for at du skal få fred med Gud? Straffen for dine synder måtte legges på Jesus. Hvem la straffen på Jesus? Det var Gud. Hva ble resultatet av det? Det ble stiftet fred. Han gjorde fred ved blodet på hans kors. (Kol 1,20). Vi kan tenke tilbake på hva som skjedde under den 2.verdenskrig. Ved slutten av krigshandlingene i Europa, nærmere bestemt tidlig på morgenen den 7.mai 1945 satte den tyske generaloberst Alfred Jodl sin signatur på et papir i det allierte hovedkvarteret i Reims i Frankrike. Tyskland ga opp kampen etter 5 år. Millioner var døde etter krigshandlinger og undertrykkelser. Men selv om våpenhvilen først skulle tre i kraft sent på kvelden dagen etter, fant den store nyheten fort veien til media. Der ble freden underskrevet på et papir. Vi kan forstå hvilke gledesscener som utspant seg da Norge igjen var et fritt land. Vår kamp er kronet med seier. Norge er atter fritt. Dette var innledningsordene i seiersproklamasjonen fra hjemmefrontens ledelse 8. mai Folk jublet, klappet, lo og gråt. Flaggene gjekk til topps og det var jubel og en ubeskrivelig glede som fylte hjertene. Nå er Norge fritt! Er det mulig å oppnå en større og mer varig fred? Ja det er det! På Golgata for mer enn 2000 år siden ble freden mellom Gud og menneskene underskrevet. Den ble ikke underskrevet på et papir, men den ble underskrevet ved at Jesus gav sitt eget liv for oss. Det er den største seier å eie. Den er varig i all evighet. O, hva er vel al jordisk glæde mod en dråbe af Jesu fred! Er blot Jesus hos dig til, verdens strid dig ej kommer ved. Han er freden i kampens hede, dig til trøst i al usselhed. (Lina Sandell) Fullkommen i Kristus Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å framstille hvert menneske fullkomment i Kristus. (v. 28). Uttrykket brukes om en advokat som framstiller sin klient i retten, der han prøver på å få han frikjent. Dette kjenner vi fra rettssystemet der advokatene somme tider får en frikjent, andre ganger ikke. Her er det snakk om å bli framstilt på en slik måte at vi ikke bare skal frikjennes, men vi skal framstilles fullkomment. Dette betyr med andre ord at vi holder mål, og består prøven når Gud måler våre liv med sin målestokk. Gud frikjenner oss ved troen på Jesus. Det er en virkelig domsavsigelse hos den levende Gud som setter oss fri for Jesu skyld. Det betyr at Gud har ingenting å utsette på det menneske. Alt er i orden. Vi står for Gud som en som aldri har gjort noen synd. Kort sagt: En står fullkommen for Gud. For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir 13

14 Troslivet 1/2011 helliget. (Heb 10,14). En eldre forkynner som nå er død, fortalte meg at han ofte på sine reiser reiste innom byen, før han skulle videre. En gang gikk han inn til en troende blomsterhandler. Blomsterhandleren spurte forkynneren om hvordan han hadde det med Gud. Jo, svarte han, det går så dårlig med meg, jeg er en dårlig kristen. Så spurte forkynneren blomsterhandleren det samme spørsmål. Han svarte at han hadde fått Sg i alle fag og at kristendommen hans var fullkommen, men så han en makk og en orm, men i Jesus hadde han fått Sg i alle fag. Er det for stort å tenke slik om seg selv? Nei! Det er fordi Ordet sier at jeg er fremstilt fullkomment i Kristus. Det er stort å tenke på. Så vil Paulus minne menigheten om at de har alt i Kristus, og ingen fremmed lære må få overbevise dem om noe annet. Troens tålmod Av Kristoffer Fjelde For dere trenger til tålmodighet, for at dere kan oppnå det som er lovt, etter at dere har gjort Guds vilje Heb 10,36. Det er advent. Ventetid. Jesus skal komme igjen. Eller han henter sine gjennom døden. Ingen vet dag eller time. Herren vet det, og det er nok. Underveis kan det bli storm, prøvelser og motganger av mange slag for et Guds barn. Tenk på Josef, Job, døperen Johannes. Det var langt fra brønnkanten til Farao s hoff. Det gikk lenge før Herren gjorde en utgang på Jobs prøvelser. Det var mørkt i fengselet for døperen Johannes. Utgangen Herren gjorde var merkelig. Troens tålmod er aktiv. Kampen står uavlatelig i å være overlatt til Herren. Troens tålmod er forankret i Guds ord. Den har ikke det synlige for øye, men det usynlige. Der er Guds ords orientert. Den øves stadig å ta alt fra Guds hånd. Om den enn må kjempe, hviler den i at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud. Han er ingen resignasjon, troens tålmod er utholdenhet som holdes oppe ved tillit til Guds ord, en levende korrespondanse mellom et Guds barn og Guds ord. Det kan røyne på, men salig er den som ikke tar anstøt! Den som holder ut inntil enden, skal bli frelst, Mat 24,13. Guds klokke går alltid rett. Gud er trofast! For den som holder seg til Herrens ord skal utfrielsens time sitt klokkeslag slå, om ikke før, så når et Guds barn står for tronen. Bibelsamling på Audnastrand juli 2011 Talere: Torgeir Bygstad og Erling Yrkje Sang ved Torvald Kjetilstad 14

15 1/2011 Åndskampen Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt Av Olav H. Kydland På sin vei fra trelldommen i Egypt mot løftetes I 2 M 17, 9 ff fortelles det at Amalek kom og stred mot Israel. Moses ba Josva om å velge ut mannskap til å stride mot Amalek. Josva gjorde som Moses hadde bedt om og kjempet mot Amalek. Neste dag gikk Moses med Guds stav i hånden og steg opp øverst på haugen. Så lenge som Moses holdt sin hånd løftet, hadde Israel overtaket, men når han lot hånden synke, da Da Moses hender ble tunge, tok Aron og Hur en stein og la under han. Moses satte seg på den og Aron og Hur støttet hans hender, en på hver side. Dermed holdt hans hender seg støe like til solen gikk ned. Samtidig slo Josva Amalek og hans folk med sverdets egg. Herren befalte Moses til å skrive dette opp i en bok. Det skulle også prentes i Josvas ører. For Herren ville helt utslette minnet om Amalek over hele jorden. Så bygde Moses et alter og kalte det: Herren er mitt banner. Så sa han: En hånd er utrakt fra Herrens trone! Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt 2 M 17,16. Dette er en god illustrasjon på åndskampen som vi kristne kjemper hver dag i denne verden. Fra syndefallets dag har åndskampen stadig blitt hardere og mer intens. Satan har brukt og bruker alle metoder i sin kamp mot Den treenige Gud. I den gamle pakt kjempet han mot Guds utvalgte folk, Israelsfolket, for han visste at i dette folk skulle det bli født en frelser i sin tid. På alle mulige måter prøvde han å forføre eller å utslette folket ved list, avgudsdyrking og hor (se 1 Kor 10, 1 ff.). Men en rest ble igjen. Israelsfolkets vandring fra trelldommen i Egypt til løftets land, er et bilde på vår vandring mot himmelens land. Det som hendte folket den gang, er et forbilde for oss som lever i de siste tider. Kampen mellom Gud og Satan i historien Kampen står mellom Gud og Satan og får sitt nedslagsfelt i kampen mellom Guds folk og verdens folk. Satan bruker verdensrikene til fremme sin sak. I GT hører vi først om Egypt og det assyriske riket. Det egyptiske riket var det første av verdensrikene som prøvde å legge kjepper i hjulene for Israelsfolket. Assyrerriket inntok ti stammeriket i Israel og en del av folket ble ført bort til Assyria. I Danielsboken (kap. 2) leser vi om at Daniel tyder kong Nebukadnesars drøm om en veldig billedstøtte hvor hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og hoftene av kobber, benene av jern, føttene dels av jern og dels av leire. Daniel bekjente at ingen vismann eller spåmann var i stand til å tyde drømmen, men bare Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Gud åpenbarte for Daniel hva som skulle skje i framtida. Det babylonske rike med kong Nebukadnesar var det første store verdensriket, men det skulle bli avløst av det Medio-persiske riket med Darius eller Kyros som hersker. Siden skulle det hellenske eller greske riket med Aleksander den store komme til makten for så å bli avløst av det mektige romerske riket. Det karakteriske ved verdensrikene er deres motstand mot den treenige Gud og alt som er hellig. Bak verdensrikene står satan og hans åndehær. På alle mulige måter prøver satan og skade Guds rike og få dets tilhengere til å hengi seg til ham isteden. Romerriket gikk under, men det ser ut som om det skal gjenoppstå i den siste tid. Fra det riket skal så Antikrist stige opp av folkehavet. Satan, Antikrist og den falske profet, den sataniske treenighet, skal ta makten i den siste tid. Satan vil da gi sin makt til Antikrist som skal forføre og forfølge Guds folk. Det vil bli et herredømme uten sidestykke i historien når det gjelder vold, brutalitet, løgn, forføring og forfølging. Alle som ikke vil tilbe og godkjenne Antikrist, vil bli drept. 15

16 Åndskampen 1/2011 I Daniels bok 2,34 fortelles det om steinen som ble revet løs, men ikke med hender. Den traff billedstøtten på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem. Videre sies det i vers 35: Da knustes på en gang både jernet og leiren, kobberet, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, vinden tok det så det ikke fantes spor etter det. Men steinen som rammet billedstøtten, ble til et stort fjell som fylte hele jorden. Profeten Daniel forklarer så kongen hva dette innebærer og sier: Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene. men selv skal det stå fast i evighet Dan 2,44. Det var i det fjerde rikes dager at Gud grep inn da Augustus var keiser i Romerriket (Luk 2,1 ff.) Da ble Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født i tidens fylde (Gal 4,4). I Bibelen brukes steinen ofte som et bilde på Jesus (Sal 118,22; Jes 28,16 og 1 Pet 2,4). Åndskampen vil bli stadig hardere og nå klimaks når Antikrist stiger fram ved Satans kraft. Satan opptrer både som en lysets engel og som en brølende løve (2 Kor 11,14; 1 Pet 5,8). Vi må lære av Moses og Josva i kampen mot Guds motstandere. Det viktigste i denne kampen er bønnen. La oss be uavlatelig og støtte hverandre i bønnen slik som Aron og Hur støttet Moses hender til kampen var vunnet. Så viktig var Herrens hjelp i denne striden at Herren befalte Moses å skrive det opp i en bok så de skulle komme det i hu, og prente det i Josvas ører. Ja, det er viktig for oss også, både å lese, høre og tenke på Herrens velgjerninger. I åndskampen er det viktig for oss å høre hva Guds ord sier og holde oss til det. Bibelen advarer oss mot å skikke oss lik med denne verden (Rom 12,2). Bibelen advarer også mot vranglærere som blant annet sier ja til synd og skammelig utukt. Den understreker hvordan Sodoma og Gomorra er eksempel for oss, for de lider straff til evig tid for sine alvorlige synder. At vi har fått en kjønnsnøytral ekteskapslov, er en tragedie. Ingen bør være i tvil om at det er Antikrists ånd som har ført til dette. Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg, sier Jesus (Joh 14,21). Derfor kan ingen som elsker Jesus gå inn for denne nye loven. Gud lar sitt folk se litt bak forhenget I Åp 8,1 ff blir vi tatt med helt inn i Guds himmel. Gud lar sitt folk få se litt bak forhenget. Apostelen Johannes får se inn i himmelen hvor Lammet åpnet det sjuende segl. Da ble det stillhet i himmelen i omkring en halv time. Kanskje var det på grunn av det alvorlige som snart skulle skje, eller var det fordi Gud skulle tydelig høre de helliges bønner som stadig stiger opp til ham? Apostelen så de sju englene som står for Gud. Det er de sju erkeenglene. Vi vet navnene på to av dem: Gabriel og Mikael. I Luk 1 åpenbarer en engel seg for Sakarias og sier: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn Luk 1,19. Videre heter det i Luk 1,26 at engelen Gabriel ble sendt av Gud til Nasaret til en jomfru som het Maria og kunngjorde henne at hun skulle bli med barn og føde en sønn og gi ham navnet Jesus. Om erkeengelen Mikael står det i Dan 10,13: Perserrikets fyrste stod imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia. Perserrikets fyrste er en ond engel, det er den onde åndsmakt bak verdensriket. Engelen måtte deretter vende tilbake for å fortsette sin strid mot andre englefyrster. Det var da snakk om Grekenlands fyrste (onde engel), Dan 10,19. Det er enkelt å bestille litteratur og musikk fra våre nettsider: 16

17 1/2011 Åndskampen i vår Bibel, men i apokryfe skrifter. Disse sju erkeenglene ble gitt sju basuner. Vi kjenner til fra GT hvordan basunene ble brukt: a) Til å alarmere. Gud advarer mennes kene. b) Fanfare som kunngjør ankomsten til noen kongelige. c) Sammenkalle til krig. Gud oppmuntrer til kamp for sannheten og å avsløre løgnen. Basunene som skal lyde er en advarsel fra Gud til menneskene om å omvende seg og kjempe mot den onde og det onde og holde seg til sannheten, Guds ord. Videre fortelles det om en annen engel som kom og stod ved alteret. Han ble gitt en stor mengde med røkelse i det røkelseskaret av gull han hadde. Han skulle legge den til de helliges bønner på gul alteret foran tronen. Og røken av røkelsen steg fra engelens hånd opp for Gud sammen med de helliges bønner. Og engelen tok røkelseskaret og fylte det med ild fra alteret, og kastet den på jorden. Da kom det tordendrønn og røster og lyn og jordskjelv Åp 8,4-5. Godt å tenke på at våre bønner når helt opp til Gud. Ikke bare de vi ber nå, men de vi har bedt og de vi vil komme til å be. I Åp 5,8 fortelles det om røkelse, dvs. de helliges bønner legges eller samles i gullskåler. Det er en stor trøst for Guds folk. Tenk! Når du ber om at: a) Dine nærmeste, barn, barnebarn må bli frelst og bevart, så hører Herren det. b) Herren må se til landet vårt og folket vårt, så hører Herren det. c) Herren må komme til frelse for Guds folk, menigheten, så hører Herren det. Vi skal legge merke til at de troendes bønner når helt opp til Herren og som svar på bønn handler han med universet og menneskene. Det er ikke de sataniske kreftene som styrer begivenhetens gang. Det er Herren som gjør det som svar på alle bønnene Guds folk sender opp til ham. Lars Eritsland sier: Mektigere enn alle mørkets makter er de helliges bønner ( Fortolkning til Johannes Åpenbaring ). La oss trøste oss og hverandre med at det er Den treenige Gud som leder verdens gang og og alle som lot seg forføre, skal få sin straff, men Guds folk skal få oppleve den nye himmel og den nye jord hvor synd og død ikke eksisterer lenger. Vi ønsker å gi deg åndelig veiledning - Oppbyggelige stykker - Bibelstudieserier - Sjelesorg - Kristen etikk - Trosforsvar - Aktuelle spørsmål - Sang og musikk - Med mer Sendes til: Bibelsk Tro Postboks Nærbø Betales med giroblankett som som følger med første tilsendte blad. blad. Navn: Adr: Seks nummer i året for kr. 1 0,- (studenter: 1 0,-) Tegn 201 -abonnement nå, og du får GRATIS nr. 5 og 6 for 20, samt andaktsboka I lys av Ordet. Kan også bestilles på Internett! 17

18 Fra troens slagmark 1/2011 Den rettferdige Lots plage Av Per Gustafsson Han fridde ut den rettferdige Lot, som ble plaget ved de lovløses skamløse ferd, for den rettferdige som bodde blant dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte. 2 Pet 2,7-8 Det ser ut til at den tidens kristenhet var kommet langt bort fra den rettferdige Lots sinnelag. Han advarte mot dommen og han var plaget av det utsvevende livet forut for dommen over Sodoma, der han bodde. Finnes det slike plagede mennesker i vår tid? Lots advarsel mot dommen neglisjeres Lot talte ikke uedruelig eller overspent da han advarte mot det som skulle skje med Sodoma. I tillegg til det han med egne øyne hadde sett av domstegn, nemlig Sodomainnbyggernes lidenskaplige liv som gikk over alle grenser, hadde han fått sikker guddommelig informasjon om konsekvensene. Den hadde han fått fra de englene som var Guds egne budbærere til Lot om Herrens beslutning, de som skulle iverksette den: Herren har sendt oss hit for å ødelegge stedet erfare at verken hans advarsel eller hans plage over tilstanden ble tatt på alvor. Da han til sine svigersønner videreformidlet det han hadde fått vite: stå opp og dra bort fra stedet, for Herren vil ødelegge byen. 1 M 19,14, blir han neglisjert. Svigersønnene hans trodde at han drev gjøn med dem. Hva kan denne neglisjeringen av alvoret i Lots advarsel bygge på? Det kan bygge på (minst) tre ting hos Lots svigersønner, i tillegg til grunnårsaken: den forblindede syndefallsnaturen. 1) De var vant med Sodomas levesett, som hadde blitt den normale levemåten selv om virkeligheten kalles lovløse gjerninger. Disse gjerninger er overtredelser av de bud som er innlagt i selve skapelsesloven, skapelsesordningen, naturens lov den som alle mennesker kan se i naturen som nødvendig for dens fortsatte eksistens. Overtredelsene av disse Støttefond for evangelisk arbeid og misjon Stiftelsen På Bibelens Grunn v/svein Brattgjerd, Kollerudv Drammen Konto: