Forord For lite penger for lite demokrati. Status i sykehusreformen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord For lite penger for lite demokrati. Status i sykehusreformen"

Transkript

1 Forord For lite penger for lite demokrati. Status i sykehusreformen er en oppdatering og videreutvikling av De Facto-rapporten Når sykehus blir butikk Om etableringen av et sykehusmarked i Norge? som ble lagt frem høsten Også denne rapporten er utarbeidet på oppdrag av Fagforbundet. De som ønsker en innføring i hovedprinsippene i sykehusreformen og måten norsk sykehusvesen er organisert på i dag, anbefales å lese rapporten Når sykehus blir butikk. Arbeidet med denne rapporten ble i hovedsak gjort høsten 2004, og målsettingen har vært tredelt: I første del presenteres en oppdatering av sentrale sider ved økonomi, driftssituasjon og planer i norske sykehus om lag tre år etter at Lov om helseforetak, den såkalte sykehusreformen, ble satt i verk fra 1. januar I del to presenteres en oversikt over viktige trekk ved den aktuelle utviklingen i engelsk og skotsk spesialisthelsetjeneste. De veivalg man har tatt i hhv England og Skottland de siste årene illustrerer godt de alternativer Norge står overfor nå. I del tre presenteres ulike innspill og vurderinger av alternative utviklingsveier for norsk sykehusvesen. Mange er enige i at dagens situasjon ikke er holdbar og at endringer er nødvendige, og det påvises at Norge ennå har muligheter til å bryte med den uheldige markedsutviklingen som sykehusreformen bygger opp under. I arbeidet med rapporten har jeg fått råd og hjelp fra svært mange, og jeg skylder dem alle en stor takk. Nok en gang vil jeg spesielt takke Fagforbundets tillitsvalgte i helseforetakene, samt deres kolleger i skotsk helsevesen, som alle velvillig har stilt opp med dokumentasjon og innspill til rapporten. Jeg håper rapporten kan bidra til at vi får en best mulig debatt om de veivalgene vi står foran innenfor et av velferdsstatens aller viktigste områder. Oslo, januar 2005 Roar Eilertsen 1

2 Innholdsfortegnelse 0. Sammendrag 4 side 1. Sykehusøkonomien og helseforetakenes planer etter reformen Økonomien i Nærmere om Regnskapsloven Regnskapsloven og verdsetting av eiendeler Eiendeler og avskrivninger Regnskapsloven og helseforetakene Hva skjer når avskrivningene er for små? Utsiktene for Helse Sør Helse Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Planene for 2005 sammenfatning ISF-andelen øker igjen Utviklingen i aktivitet Utviklingen i effektivitet Tøffere arbeidsmiljø i sykehusene Noen internasjonale erfaringer 2.1.Utviklingen i Storbritannia NHS Plan for England Primary Care Trusts NHS Trusts Strategic Health Autorities Innsatsstyrt finansiering NHS Foundation Trusts PublicPrivatePartnership PPP 49 2

3 2.2. Skottland går motsatt vei Gjenoppbygge NHS Det skotske finansieringssystemet Aktuelle utfordringer i Skottland Sykehusstrukturen Bemanningskrise Manglende demokrati New Zealand reverserte Markedsmodellen reverseres Sykehusreformen etter tre år hvor går veien videre? Sammenslåing av helseregioner? Bør bestiller- og leverandørrollen skilles? Departementet rendyrker bestillerrollen Sykehusene og planene om folkevalgte regioner Avskaff foretaksmodellen Konklusjoner vedr. fremtidig organisering Litteraturliste 83 3

4 0. Sammendrag 1. Den mest umiddelbare trusselen mot sykehussektoren i Norge er den kroniske underfinansieringen. I løpet av de tre første årene etter at sykehusreformen ble vedtatt har norske sykehus akkumulert et samlet underskudd på nærmere 10 milliarder kroner. Det rene driftsunderskuddet har vært i størrelsesorden 2 milliarder kroner pr år. Et nytt stortingsflertall må umiddelbart heve de årlige rammene for drift av sykehusene med minimum 2 milliarder kroner regnet fra 2004-nivå. 2. Det må utstedes en politisk garanti fra Stortinget om at ingen sykehus skal legges ned og om at alle lokalsykehus skal opprettholde akuttberedskap og fullgode fødetilbud. Utviklingen av fremtidig sykehusstruktur er et politisk ansvar som folkevalgte organer skal ha kontroll med. Det skjer i dag en nedbygging av mange sykehus på grunnlag av diffuse henvisninger til funksjonsfordeling og kvalitet. Realitetene er at nedbyggingen drives igjennom av ressursmangel og underfinansiering av sektoren. 3. På kort sikt må eksperimentene med kvasimarkeder og konkurranse i sykehussektoren avvikles og helseforetakene må gjøres til en del av den offentlige forvaltningen. Det vil kunne stenge for kravet om å innføre et sterkere skille mellom bestillere og leverandører av spesialisthelsetjenestene, og dermed for utviklingen av flere private sykehus og en mer markedsbasert tjenesteproduksjon. 4. Helseforetakene må gå bort fra Regnskapslovens system for økonomistyring og rapportering. Systemet fungerer i dag som en pådriver for strukturendringer (nedlegginger og sammenslåinger av sykehus/ -avdelinger). I stedet for å tilføre sykehusene den kapital 4

5 som er nødvendig for å fornye og gjenanskaffe bygninger og utstyr, foreslår regjeringen at helseforetakene skal fritas fra regnskapslovens krav til avskrivninger. Når myndighetenes praksis bryter loven, foreslår man å endre lovbestemmelsene heller enn å endre praksisen. På denne måten tvinger man frem sentralisering av sykehusene og salg av bygninger. Nødvendig kapitaltilførsel og investeringer er et løpende politisk ansvar, og bør gjennomføres etter regler og modell fra offentlig forvaltning. 5. Innslaget av InnsatsStyrt Finansiering (ISF) bør trappes ned til maksimalt 20% av sykehusene driftsrammer. Etter at andelen ble redusert fra 60 prosent til 40 prosent fra 2003 til 2004, klarte Fremskrittspartiet å bruke budsjettforliket for 2005 til å presse andelen opp til 60 prosent igjen. Dette var svært uheldig. Det finnes ikke god dokumentasjon som viser at høy ISF-andel virker effektivitets- og produktivitetsfremmende. Derimot viser kodeproblematikk og sykehusenes forsøk på strategisk tilpasning at tjenestetilbudet dreies mot det som anses som lønnsomt i stedet for mot det som bør ha helsefaglig prioritet. 6. I Storbritannia har England og Skottland valgt hver sin vei for utviklingen av helsevesenet etter 1990-tallets markedseksperimenter. Mens Tony Blairs regjering har forsterket utviklingen mot et mer markedsdrevet helsevesen i England, har det skotske parlamentet i perioden etter 1999 gradvis erstattet konkurransemodellen med samarbeid og mer demokratisk styring. Helsevesenet er tatt tilbake til politikken og har igjen blitt del av den offentlige forvaltningen. Foretakene er avskaffet, stykkprisfinansiering finnes ikke, og sykehusene har sluttet å konkurranseutsette deler av driften. Skotsk fagbevegelse oppsummerer at vi har vunnet kampen mot konkurranseutsetting og privatisering i helsevesenet i Skottland. 7. De norske helseforetakene må snarest bringes under folkevalgt kontroll. Styrene må oppnevnes av folkevalgte organer innenfor det 5

6 området foretaket dekker. I første omgang kan oppnevning til RHFstyrene skje i et samarbeid mellom berørte fylkesting, og på foretaksnivå fra fylkesting eller berørte kommuner. Alternativt bør det utredes en modell med direkte valg til de regionale foretaksstyrene, slik det gjøres i Skottland nå. På sikt må eierskap og styring ligge på samme folkevalgte nivå. 8. Så snart det er etablert et regionalt folkevalgt styringsnivå, i tråd med distriktskommisjonens anbefalinger, bør eierskapet til sykehusene overføres til dette nivået. De regionalt eide sykehusene må organiseres som en del av den offentlige forvaltningen og foretaksmodellen bør avvikles. Dette er en utvikling som er på linje med det man har gjennomført i Skottland, hvor man etter om lag ti års drift avviklet foretaksmodellen med virkning fra april Med en ny politikk kan sykehusene tas tilbake til politikken også i Norge, og utvikles på grunnlag av samarbeid og demokratiske beslutninger fremfor dagens eksperimentering med ekspertvelde og markedsmekanismer. Det må utarbeides regionale helseplaner som baserer seg på et utstrakt samarbeid mellom alle deler av spesialisthelsetjenesten innen regioner og på tvers av regioner. 10. Finansieringen av spesialisthelsetjenesten er et offentlig ansvar, og Stortinget må tilføre sektoren nødvendige drifts- og investeringsmidler. Innenfor en demokratisk modell kan fordelingen av midlene skje på basis av objektive kriterier og politisk vedtatte planer om sykehusstruktur og funksjonsfordeling. Forutsetningene for at sykehusene kan utvikles til et av velferdsstatens flaggskip er kort og godt mer penger og mer demokrati. 6

7 1. Sykehusøkonomien og helseforetakenes planer etter reformen I dette kapitlet skal se nærmere på utviklingen i sykehusøkonomien gjennom de tre årene som har gått etter at reformen ble innført, og hvilke følger den kroniske underfinansieringen har fått for driftssituasjonen og eksistensgrunnlaget for norske sykehus. I De Facto-rapporten Når sykehus blir butikk fra september 2003, konkluderte vi (på grunnlag av regnskapstall pr ) med at det da lå an til et samlet underskudd i sykehusøkonomien på minst 2,3 milliarder kroner i Dette til tross for at Stortinget på dette tidspunktet hadde vedtatt at regnskapene skulle bringes i balanse i 2004, og at foretakene hadde iverksatt omfattende innsparingstiltak både i løpet av dette året og året før. Utover høsten 2003 ble det åpenbart for alle at kravet om budsjettbalanse i 2004 ikke kunne oppfylles uten svært drastiske nedskjæringer, oppsigelser og stenging av sykehus(avdelinger). I statsbudsjettet for 2004 ble kravet om budsjettbalanse derfor skjøvet til De endelige regnskapstallene kom våren 2004 og viste et samlet underskudd på ca 2 milliarder kroner for 2003, basert på sammenlignbare regnskapsprinsipper, se redegjørelsen nedenfor om Helse- og omsorgsdepartementets såkalt korrigerte resultat. Disse korrigerte resultatene ble altså litt bedre enn vårt anslag, mens de offisielle regnskapstallene, basert på regnskapslovens bestemmelser, derimot viste underskudd på hele 4 milliarder kroner. Da foretaksmodellen ble innført var en del av reformen at sykehusregnskapene nå skulle bygge på, og føres etter Regnskapslovens prinsipper og bestemmelser. Ved å forlate den offentlige forvaltningens regnskapssystem og i stedet introdusere regnskapsprinsippene fra privat 7

8 sektor, skulle de offentlig eide foretakene stilles overfor de samme krav til ansvar og økonomistyring som private bedrifter. En viktig effekt var at foretakenes reelle kapitalkostnader og forvaltningen av eiendelene skulle bringes inn i regnskapet via en balanse over eiendelenes verdi og deres finansieringskilder (mer om dette nedenfor). I de regionale helseforetakenes årsmeldinger for 2003 var resultatene for 2002 og 2003 gjort sammenlignbare. Basert på regnskapslovens bestemmelser rapporterte RHF-ene følgende resultater: Tabell 1: Mill kr. Mill. kr. Mill. kr. Helse Nord RHF Helse Midt RHF Helse Vest RHF Helse Sør RHF Helse Øst Sum Vi ser at foretaksmodellen så langt har endt med ca 2 milliarder kroner i minus i 2002, et underskudd på ca 4 milliarder kroner i 2003, og, som vi skal se, et like stort underskudd (ca 3,9 mrd. kr.) i 2004 (ifølge regnskaper og prognoser fra foretakene høsten 2004). I løpet av sine tre første driftsår har de regionale helseforetakene med andre ord hatt utgifter som til sammen er nesten 10 milliarder kroner høyere enn inntektene. Resultatene av et mer markedsbasert helsevesen i Norge har blitt akkurat de samme som andre steder i verden. I rapporten Restructuring Health Services (2002), som gjennomgår en lang rekke internasjonale erfaringer med markedsløsninger i helsevesenet, konkluderte man slik: 8

9 I løpet av et tiår har bildet, særlig innen helsesektoren, vært preget av akselererende kostnader og mindre likhet i tilgangen på tjenester Økonomien i 2004 Helseforetakene arbeidet i hele 2004 på grunnlag av den justerte målsettingen om at økonomien skulle bringes i balanse i Det betydde en intens kamp for å kutte kostnader, effektivisere og reorganisere driften til færre enheter. I forliket om statsbudsjettet for 2005 valgte stortingsflertallet (regjeringspartiene og Frp) å opprettholde kravet om budsjettbalanse. Det til tross for at den informasjonen som nå skal gjengis var kjent på dette tidspunktet. Mot slutten av 2004 forelå det nemlig oppdaterte prognoser fra RHF-ene for 2004-resultatene, som viser hvor langt unna kravet om budsjettbalanse man var ved inngangen til For ordens skyld skal vi starte med RHF-enes budsjetter for 2004, som til tross for målsettingen om snarlig budsjettbalanse var satt opp med nesten like store underskudd som i Tabell 2: 1. Budsjett Korrigert (ekskl. 3. Prognose pr (inkl. avskrivn.) fulle avskrivn.) (korrigert res., som 2) Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse Sør Helse Øst Sum I forhold til regnskapene for 2003 lå RHF-ene (pr 2. tertial) an til å redusere de samlete underskuddene med nærmere 300 millioner i

10 Fortsatt gjenstår med andre ord ca 2 milliarder kroner i innsparinger og kutt før kravet om budsjettbalanse (etter departementets definisjon) er innfridd. Slik så det ut høsten 2004, og det vedtatte statsbudsjettet for 2005 gir minimal drahjelp i forhold til å skape balanse i regnskapene. I skrivende stund gjenstår det å se hva som blir de endelige tallene for I tillegg vil departementet at det også neste år skal overføres rundt 2 milliarder kroner mindre enn det som er nødvendig for å ta vare på bygninger og utstyr i sektoren. I det følgende skal vi se grundigere på innholdet i striden om hva som er de egentlige underskuddstallene Nærmere om Regnskapsloven De rekordstore underskuddstallene i RHF-enes årsmeldinger for 2003 var, som nevnt, basert på regnskapslovens bestemmelser. Departementet hadde underveis gitt foretakene beskjed om at det ikke var disse resultatene man ville bli målt mot i forhold til kravet om budsjettbalanse i 2004 (2005). Departementet hadde i stedet lansert et eget regnskapsprinsipp (såkalt Korrigert resultat ), som konkluderte med at underskuddene i 2003 bare var halvparten så store som det de offisielle regnskapene viste (ca 2 milliarder kroner i stedet for 4 mrd. kr.). Forskjellene er knyttet til ulike vurderinger av verdien på foretakenes eiendeler (tomter, bygninger, maskiner og utstyr, mv), og anslag for disse eiendelenes levetider. I statsbudsjettet for 2005 (St.prp. nr , HOD) sammenfattes effekten av å gå over fra regnskapslovens bestemmelser til HODs alternative oppfatning slik (s. 276): 10

11 Tabell 3: Helse Helse Helse Helse Helse Sum Øst Sør Vest Midt Nord (Mill.kr.) Resultat Økte avskrivninger pga nivå på verdsetting Økte avskrivninger pga levetider Korrigert resultat Hva er det faktiske og praktiske innholdet i dette? Hva består uenighetene om verdsetting av eiendeler og valg av levetider i? Og hva er konsekvensene av de to måtene å regne på? For menigmann (og mange politikere?) har dette vært fullstendig abrakadabra. I det følgende skal vi prøve oss på en nærmere klarlegging av dette. Vi begynner med noen hovedmomenter knyttet til oppbyggingen av et bedriftsregnskap Regnskapsloven og verdsetting av eiendeler Et regnskap som er bygd opp etter Regnskapslovens bestemmelser består av to hoveddeler; et resultatregnskap og en balanse. Resultatregnskapet viser inntekter og kostnader i selskapet gjennom en bestemt periode (for eksempel et år, som i årsregnskapet), mens balansen er en oppstilling som, på et gitt tidspunkt, viser hvilke eiendeler selskapet har (aktivasiden), og hvordan disse er finansiert (som egenkapital eller gjeld, - passivasiden). Mellom de to delene i regnskapet (resultatregnskapet og balansen) er det klare forbindelser. På den ene siden vil overskudd fra den løpende driften føre til at bedriftens eiendeler øker i verdi (for eksempel i form av stadig mer penger i banken). På den andre siden vil den løpende driften 11

12 føre til slitasje på bedriftens eiendeler (bl.a. på maskiner og utstyr), slik at verdien av disse synker. Størrelsen på verdifallet er verdsatt etter reglene for avskrivninger, og føres som en kostnad i resultatregnskapet og som en tilsvarende verdireduksjon for eiendelene i balansen Eiendeler og avskrivninger Eiendelene er delt inn i to hovedgrupper anleggsmidler og omløpsmidler. De viktigste kategoriene innenfor anleggsmidlene er tomter, bygninger, maskiner og utstyr, mens omløpsmidlene blant annet består av varelager, fordringer (de beløp andre skylder selskapet for allerede leverte varer og tjenester), pengeplasseringer (aksjer, obligasjoner, med mer), bankinnskudd og kasse. Forenklet kan vi si at anleggsmidlene utgjør selve det langsiktige fundamentet for selskapets drift (som må være på plass for at produksjonen eller virksomheten skal kunne foregå), mens omløpsmidlene sørger for den kortsiktige, løpende tilretteleggingen og finansieringen av driften. Regnskapsloven bygger på et prinsipp om at bedriften skal leve evig. I det ligger det at anleggsmidlene (bygninger, maskiner og utstyr, med mer) må fornyes og gjenanskaffes løpende, slik at de opprettholder sin verdi over tid. For at dette skal være mulig er bedriftene pålagt å sette av penger fra den løpende driften til løpende og fremtidige investeringer. Dette skjer via posten avskrivninger i driftsregnskapet. Anleggsmidlene føres inn på eiendelsiden i balansen når de anskaffes og til den verdi de anskaffes for. Det årlige verdifallet belastes resultatregnskapet som avskrivning. Ofte brukes det som kalles lineær avskrivning, dvs at anleggsmidlet avskrives med et like stort beløp hvert år over dets levetid. En maskin som anskaffes for 10 millioner kroner og antas å ha en levetid på 10 år, vil med andre ord kostnadsføres (avskrives) med 1 million 12

13 kroner pr år. Svært forenklet kan vi si at bedriften pålegges (gjennom regnskapslovens bestemmelser om avskrivninger) å sette av 1 million kroner pr år, slik at når man etter 10 år står med en nedslitt maskin i stedet har 10 millioner kroner i banken til å kjøpe en ny. Selv om det i praksis ikke trenger å foregå akkurat slik, gir det (forhåpentligvis?) en grei tolkning av hva som ligger i begrepet avskrivning. Tanken er at den løpende driften, i kombinasjon med regnskapsreglene for avskrivninger, skal sikre bedriftens grunnlag for et evig liv Regnskapsloven og helseforetakene Omleggingen til foretak var en viktig del av sykehusreformens opplegg for å simulere og etablere markedsøkonomi i denne sektoren. Erfaringene så langt gjør at man med rette kan spørre seg om sykehusenes overgang til regnskapslovens system har vært en god ide? Det som kjennetegner offentlig drift er blant annet at inntektene ikke tjenes opp i et marked, men kommer som et resultat av politiske vedtak og bevilgninger. Til tross for ønsket om å etablere markedsforhold, er det fortsatt slik at helseforetakene i hovedsak henter sine inntekter fra Stortingets bevilgninger. Pålegget om at helseforetakene skal følge regnskapsloven blir mer forståelig om de ses i sammenheng med det store prosjektet, - å etablere markedsforhold i sykehussektoren. Siden reformen ble innført har myndighetene satset mye på å legge til rette for etablering av flere private sykehus. På leverandørsiden heter det at man etterstreber reell konkurranse mellom offentlig eide foretak og private selskaper. De private sykehusselskapene er pr definisjon underlagt regnskapsloven, og må derfor belaste sine driftsregnskaper med kostnadene knyttet til at bygninger og utstyr skal fornyes (avskrivninger). Det betyr i neste omgang at de bare kan levere tilbud som også dekker kapitalkostnadene. 13

14 Dersom offentlig eide foretak kan operere med priser eksklusive kapitalkostnader, mens de private ikke kan gjøre det, vil de private hevde at dette ikke er konkurranse på like vilkår. Det er med andre ord hensynet til de private sykehusenes konkurranseevne som ligger bak beslutningen om å gjøre regnskapsloven gjeldende også for helseforetakene. I England har man i tillegg pålagt de offentlig eide sykehusene å levere et overskudd tilsvarende 6% av investert kapital, for å gjøre vilkårene for offentlig og privat eide aktører så like som mulig. I Norge oppfattes (ennå?) et krav om profitt på den offentlig sykehusdriften som så pass provoserende, at forslaget foreløpig ikke er fremmet. Tidligere bevilget Stortinget penger til driften av sykehusene på en post, og til investeringer i bygninger, maskiner og utstyr, med mer, på en annen post. Politikerne måtte altså både ta stilling til rammene for driften og til investeringer og utbygginger i sektoren. Med regnskapslovens system vil bevilgningene til drift og til de investeringer som er nødvendig for å opprettholde verdien av bygninger og utstyr grovt sagt være slått sammen til en. Denne (bevilgede) driftsinntekten skal dekke alle driftskostnader, inkl avskrivningene. Å beregne omfanget av, og ta konsekvensene av, behovet for kapital til investeringer i helseforetakene, har vist seg å være en krevende øvelse. I det som er sagt foran ligger det nemlig innbakt to avgjørende spørsmål, som har vist seg å ha svært stor betydning for status og utvikling i sykehusøkonomien. For det første: Hvor mye var alle tomter, bygninger og utstyr, med mer, verdt i det eiendomsretten til dem ble overført til helseforetakene 1. januar 2002? For det andre: Hvor lang levetid skal man legge til grunn at disse anleggsmidlene har? Poenget kan illustreres slik: Dersom eiendelene var verdt 100 milliarder kroner, og det antas at de har en gjennomsnittlig levetid på 20 år, må 14

15 foretakene tilføres (100/20=) 5 milliarder pr år for å dekke avskrivningene. Dersom eiendelene derimot verdsettes til 75 milliarder kroner, og det antas at de har en gjennomsnittlig levetid på 25 år, vil det bare være behov for å tilføre foretakene (75/25=) 3 milliarder kroner pr år til avskrivninger. Verdsettingen av helseforetakenes eiendeler ved overtakelsestidspunktet har i den offentlig debatten ofte blitt omtalt som striden rundt åpningsbalansen. Grovt og litt forenklet kan en si at dersom staten ønsker å bevilge mindre til sykehussektoren enn det som trengs for å opprettholde standarden på bygninger og utstyr, er det på starttidspunktet (ved åpningen av selskapet) om å gjøre å sette verdien på eiendelene lavest mulig og gi de lengst mulig levetid. I eksemplet over ble behovet for bevilgninger til å dekke avskrivningene redusert fra 5 til 3 milliarder kroner. Regnskapslovens system er (heldigvis) ikke slik at eierne står fritt til å verdsette eiendelene i et selskap som det måtte passe dem. I forkant av etableringen av helseforetakene ble noen av landets største revisjonsselskaper satt til å beregne verdien på alle eiendeler som skulle legges inn i de ulike foretak. Dette ble gjort på grunnlag av gjeldende regler, som grovt sagt tar utgangspunkt i en kombinasjon av det som kalles historisk kost (det eiendelene ble anskaffet for i sin tid) og det det, korrigert for slit og elde, koster å gjenanskaffe dem. I tillegg ble eiendelenes antatte levetider beregnet iht gjeldende regler. Når revisjonsselskapenes tall for verdier og levetider på eiendelene ble lagt til grunn, endte årsregnskapene for 2003 med de underskuddene som er referert innledningsvis i dette kapitlet. Det fremgår av disse regnskapene at de samlete avskrivningene i RHF-ene etter gjeldende lover og regler summerte seg opp til mill. kr. i 2003 (ca 5 mrd. kr.). 15

16 Underveis hadde departementet signalisert at de i stedet for ca 5 milliarder kroner bare ville foreslå bevilget ca 3 milliarder kroner til avskrivninger. Av underskuddet for 2003 på ca 4 milliarder kroner skyldtes altså ca 2 milliarder denne mindrebevilgningen til avskrivninger. Dette er bakgrunnen for at departementet kunne hevde at underskuddene i sykehussektoren bare var på ca 2 milliarder kroner, og ikke på ca 4, slik som regnskapene for 2003 viste. Men ved å innføre sin egen definisjon for verdsetting og beregning av levetider for eiendeler, sier departementet samtidig at alle andre selskaper i Norge er tvunget til å etterleve et system som ikke er riktig. Indirekte påstås det at regnskapslovens regler pålegger (alle andre) bedrifter for store avskrivninger. Stilt overfor dette dilemmaet har revisjonsselskapene vært konsekvente og urokkelige. Dersom helseforetakenes regnskaper skal baseres på regnskapsloven, må loven praktiseres på samme måte for dem som for alle andre. Revisjonsselskapene presset derfor fram, mot departementets ønske, at helseforetakene måtte avlegge regnskaper for 2003 med 4 milliarder kroner, og ikke 2, i underskudd. Vi skal komme grundigere tilbake til hva som blir de faktiske konsekvensene av den politikken myndighetene fører i dette spørsmålet. Men først skal vi se nærmere på hvordan man prøver å komme seg ut av en situasjon hvor uenigheter om verdsetting og levetider for eiendelene fører til at departementet må sende ut to motstridende signaler om hva som er den reelle situasjonen i sykehusøkonomien. I statsbudsjettet for 2005 varslet man at regjeringen vil foreslå en endring i lov og forskrifter, som fra og med 2004-regnskapene skal gjøre det lovlig for helseforetakene å verdsette eiendelene de overtok pr (åpningsbalansen) til rundt 2/3 av faktisk verdi. Når statens praksis ligger utenfor gjeldende lovverk, foreslår man med andre ord å endre lovverket og ikke praksisen. 16

17 I forslaget til lov- og forskriftsordninger går departementet inn for et ganske forvirrende, todelt system. Mens eiendeler som helseforetakene overtok pr skal verdsettes til ca to tredeler av reell verdi, skal eiendeler som er anskaffet etter dette tidspunktet verdsettes fullt ut og behandles i tråd med regnskapslovens bestemmelser. Dette vil skape en rekke praktiske problemer, samtidig som det vil ha ganske tilfeldige effekter for de ulike foretakene Hva skjer når avskrivningene er for små? Departementet argumenterer i statsbudsjettet 2005 for at 3 milliarder kroner til avskrivninger er nok, og viser til at det var dette nivået man lå på gjennom hele 1990-tallet. I proposisjonen heter det: Dette investeringsnivået har vist seg tilstrekkelig til å opprettholde og øke produksjonen av helsetjenester.(st.prp. nr. 1 ( ) HOD, s139). Mange stiller seg tvilende til om dette er en holdbar konklusjon. Det er verken sikkert at 1990-tallet er representativt i forhold til det som historisk har blitt investert i sektoren, eller at investeringsnivået på tallet var tilstrekkelig til å ivareta standarden på en akseptabel måte. Og det viser seg at heller ikke departementet mener dette. I budsjettet for 2005 er man tydeligere på det faktiske innholdet i den linjen de har forfektet: Foreløpige beregninger viser at basert på de valgte levetider og inntektsnivå, vil foretakene over tid være i stand til å gjenskaffe om lag 2/3 av den beregnede gjenanskaffelsesverdien av kapitalen (St.prp. nr. 1, HOD, s. 139). 17

18 Det reelle innholdet i dette er altså at man slett ikke har tenkt å gjenanskaffe de bygninger og det utstyr som finnes i sykehus-norge i dag, men bare 2/3 av det. I proposisjonen fra HOD heter det videre (s. 139): Det skal i forhold til ovennevnte beregninger anføres at den bygningsmassen som helseforetakene har overtatt er et resultat av investeringsbeslutninger foretatt av 19 fylkeskommuner og staten. De fem regionale helseforetakene og det statlige eierskapet gir nye muligheter for koordinering av investeringer og kapitalbruk. Nødvendige og hensiktsmessige tilpasninger vil skje over tid etter hvert som eksisterende bygninger og utstyr skal erstattes, dvs i et tidsperspektiv på år. Dette er et forsøk på å avdramatisere et opplegg som i realiteten vil få svært store og alvorlige konsekvenser, både på kort og lang sikt. I en høringsuttalelse fra Fagforbundet til HOD, datert , skriver forbundet blant annet: For lave åpningsbalanser innebærer at faktisk kapitalslit undervurderes, og driftsregnskapene viser bedre resultat enn det reelle. Dette medfører effektiviseringskrav ved reinvesteringer, og lønnsomheten ved å avhende kapital undervurderes. Denne nedjusteringen gjøres for å tilpasse åpningsbalansene til fastsatt ramme for avskrivninger, basert på investeringsnivået på 90- tallet. Det er imidlertid et åpent spørsmål om 90-tallet er representativt etter investeringsboomen på 70- og 80 tallet. Hagen-utvalget bemerker da også at.. Det kan argumenteres for at det er et betydelig investeringsetterslep innenfor sektoren, og at bevilgningene derfor bør økes. Mange investeringer ble dessuten utført over vedlikeholdsbudsjetter, og er dermed trolig ikke med i tallgrunnlaget. 18

19 Avvik mellom økonomiske og funksjonelle levetider innebærer i realiteten framtidige effektiviseringskrav i tillegg til de skjulte effektiviseringskravene ved for lave åpningsbalanser. For å redusere de negative effektene av underfinansiert realkapital må behovet for areal diskuteres. Dette reiser spørsmål som: Hva er konsekvensene for framtidige investeringer? Skal det selges/avvikles lokaler ved enkelte sykehus? Må deler av bygningsmassen bevisst utsettes for forfall? Kan finansiering av investeringer gjøres ved effektivisering innenfor driften, utover balansekravet eller rettere sagt: hvordan vil investeringer utløse slike effektiviseringer? Dette er bekymringer som Fagforbundet ikke er alene om, og at problemet både er aktuelt og presserende illustreres av følgende oppslag i avisa Fædrelandsvennen ( ) i Kristiansand. Der het det: Helse Sør må trolig selge sykehus fordi helsedepartementet ikke vil gi nok penger til vedlikehold eller avskrivninger. Styret skal starte diskusjonen om hva det skal gjøre med alle bygningene som det fremover verken er penger til å holde ved like eller gjenanskaffe. Helse Sørs direktør Asbjørn Hofsli varsler at styret må ta stilling til om det vil avvikle driften ved enkelte sykehus og selge bygningene. I et lignende oppslag i Telemark Arbeiderblad ( ) heter det; Regjeringen mener at Helse Sør har for mange sykehus og for stor bygningsmasse. En tredjedel bør bort. Dermed er lokalsykehusene i Telemark på nytt i faresonen. Helse Sør blir presset til en ny strukturdebatt. 19

For lite penger - for lite demokrati

For lite penger - for lite demokrati Roar Eilertsen For lite penger - for lite demokrati Status i sykehusreformen Januar 2005 1 Forord For lite penger for lite demokrati. Status i sykehusreformen er en oppdatering og videreutvikling av De

Detaljer

Figur 1: Utvikling i kostnader somatikk og psykisk helsevern Faste priser.

Figur 1: Utvikling i kostnader somatikk og psykisk helsevern Faste priser. Finansiering og ressurser Historisk utvikling: I fikk spesialisthelsetjenesten overført om lag 65 milliarder kroner. Dels kom disse inntektene som rammeoverføringer og dels kom de som en følge av pasientbehandling.

Detaljer

FRA STATSBUDSJETT TIL VIRKELIGHET

FRA STATSBUDSJETT TIL VIRKELIGHET FRA STATSBUDSJETT TIL VIRKELIGHET Om å prøve det umulige styring av et Helseforetak. Statsbudsjettet What s in it for me? Ønskeliste sett fra et styringsperspektiv i et HF AHUS 2002 Foretaksreformen ga

Detaljer

Kommunalkonferansen 21. Juni 2011

Kommunalkonferansen 21. Juni 2011 Kommunalkonferansen 21. Juni 2011 Den lange valgkampen mot 2013 Foredrag om Sykehuspolitikken - hva må gjøres? Unni Hagen, rådgiver i Fagforbundet Fagforbundets prinsipp- og handlingsprogram 2009-2013

Detaljer

Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden

Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden Statssekretær Arvid Libak 8. juni 2007 Temaer Grunnpilarer i regjeringens helsepolitikk

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per desember 2008 til etterretning. Hamar, 17.

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per desember 2008 til etterretning. Hamar, 17. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25-26.02.2009 SAK NR 004-2009 AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2008 Forslag til vedtak: Styret tar foreløpig aktivitets-

Detaljer

Styresak 43/2011: Sammenlikningsrapport 2010 (RHF)

Styresak 43/2011: Sammenlikningsrapport 2010 (RHF) Styresak 43/2011: Sammenlikningsrapport 2010 (RHF) Møtedato: 22.06.11 Møtested: Mo i Rana I denne saken presenteres en sammenligning av kostnadene knyttet til den DRG-relaterte virksomheten ved lokalsykehusene

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett 2008-2013 Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett 2008-2013 Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 11/7 Langtidsbudsjett 28-213 Helse Midt-Norge Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 29.11.7 11/7 Saksbeh: Reidun Martine Rømo Arkivkode:

Detaljer

Møtedato: 24. mars 2011 Arkivnr.: 2010/69/110 Saksbeh/tlf: Jann-Georg Falch, Dato: budsjett 2011 nr. 2

Møtedato: 24. mars 2011 Arkivnr.: 2010/69/110 Saksbeh/tlf: Jann-Georg Falch, Dato: budsjett 2011 nr. 2 Møtedato: 24. mars 2011 Arkivnr.: 2010/69/110 Saksbeh/tlf: Jann-Georg Falch, 75 51 29 21 Dato: 11.3.2011 Styresak 38-2011 Justering av økonomiske rammer budsjett 2011 nr. 2 Formål/sammendrag Tydelige og

Detaljer

Innspill fra Fagforbundet til premissene for evaluering av sykehusreformen

Innspill fra Fagforbundet til premissene for evaluering av sykehusreformen Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 05/02016-002 H11 &34 29.03.2005 Unni Hagen / tlf. 23 06 45 20 Innspill fra Fagforbundet til premissene

Detaljer

Spenningsfeltet mellom politikk og styring

Spenningsfeltet mellom politikk og styring Spenningsfeltet mellom politikk og styring 16. september 2004 Siri Hatlen Styreleder Helse Øst RHF Reformens begrunnelse Mer helse for pengene med pasienten i fokus Regionalt perspektiv - bedre ressursutnyttelse

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per februar 2009 til etterretning.

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per februar 2009 til etterretning. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30.03.2009 SAK NR 019-2009 AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2009 Forslag til vedtak: 1. Styret tar foreløpig aktivitets-

Detaljer

Nytt insentivbasert finansieringssystem for helseforetak

Nytt insentivbasert finansieringssystem for helseforetak Nytt insentivbasert finansieringssystem for helseforetak Synspunkter fra de regionale helseforetak Bjarte Reve, Helse Sør RHF NSHs Helseøkonomikonferanse 26.09.02 Folkets Hus, Oslo Målsettinger med dagens

Detaljer

St.prp. nr. 1 ( ) Sykehusøkonomien

St.prp. nr. 1 ( ) Sykehusøkonomien St.prp. nr. 1 (2006-2007) Sykehusøkonomien Tema Utviklingstrekk og status i helseforetakene Budsjettforslag for 2007 for sykehusene 2 Akkumulert prosentvis realvekst i driftsbevilgninger til helseforetak

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 28.04.2016 Forslag

Detaljer

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/ Dato:

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/3922-1 Dato: 05.02.08 HØRINGSUTTALELSE: FORSLAG OM MIDLERTIDIG ENDRING I BALANSEKRAVET - ENDRET REGNSKAPSFØRING AV MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak - Sakframstilling Dato møte: 17. desember 2010 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Ingen SAK 161/2010: ORIENTERINGSSAK: NEDSKRIVNING

Detaljer

Vedlegg til Økonomisk langtidsplan (2026) Inntektsforutsetninger (2026)

Vedlegg til Økonomisk langtidsplan (2026) Inntektsforutsetninger (2026) Vedlegg til Økonomisk langtidsplan 2013-2016 (2026) Inntektsforutsetninger 2013-2016 (2026) 1 1. Forutsetninger om inntektsrammer i perioden 1.1. Fordeling 2012 I vedtatt budsjett for 2012 er det fordelt

Detaljer

St.prp. nr. 71 ( )

St.prp. nr. 71 ( ) St.prp. nr. 71 (2000-2001) Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 20. april 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kap. 0731 Kapittel 1 St.prp. nr. 71 2 1 Innledning Sosial- og helsedepartementet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR 028-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Styrets beretning og årsregnskap 2014 Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 14-2015 Økonomidirektør Tom Helge Beslutningssak 25.3.2015 Rønning Trykte

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Jann-Georg Falch/Tove Skjelvik, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 41-2006 NY

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner Elisabeth Nørgaard Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner Om lag halvparten av de offentlige utgiftene til helseformål går til spesialisthelsetjenestene. Dette betyr at i 2000 ble det brukt over 42

Detaljer

Sak nr. Styre Møtedato. 82/10 Styret for Sørlandet sykehus HF

Sak nr. Styre Møtedato. 82/10 Styret for Sørlandet sykehus HF Saksframstilling Arkivsak Dato 23.9.2010 Saksbehandler Per Qvarnstrøm Økonomisk langtidsplan 2011-2014 Investeringsplan 2011-2025 Sak nr. Styre Møtedato 82/10 Styret for Sørlandet sykehus HF 29.9.2010

Detaljer

Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 2002-2006

Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 2002-2006 VEDLEGG Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 22-26 Aktivitet og ressursinnsats Med unntak for personellinnsats i 22 har hele perioden ligget under landsgjennomsnittet på alle fire indikatorer (figur

Detaljer

Somatikk kostnad pr DRG-poeng

Somatikk kostnad pr DRG-poeng Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. SAMDATA 2011 Oppsummering Helse Sør-Øst

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Vedlegg PV5 Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt private institusjoner i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR 019-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Sak : Inntektsmodell for Helse Sør-Øst

Sak : Inntektsmodell for Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helseforetakene i Helse Sør-Øst Vår referanse: Deres referanse: Dato: 08/02562-14/123

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/15 Rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og

Detaljer

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK PÅSTAND: REGNSKAPSSYSTEM UTVIKLET FOR FORRETNINGSVIRKSOMHET (LØNNSOMHETSREGNSKAP) ER BEDRE EGNET FOR OFFENTLIG VIRKSOMHET

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

STYREMØTE 21. mai 2012 Side 1 av 6. Aktivitets- og økonomirapport per 1. tertial 2012

STYREMØTE 21. mai 2012 Side 1 av 6. Aktivitets- og økonomirapport per 1. tertial 2012 STYREMØTE 21. mai 2012 Side 1 av 6 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/243 Aktivitets- og økonomirapport per 1. tertial 2012 Sammendrag: Sykehuset Østfold HF (SØ) har per 1. tertial 2012 et negativt

Detaljer

Trygghet og nærhet for pasientene Helsepolitikken som ankerfeste i Velferdsstaten Veien videre

Trygghet og nærhet for pasientene Helsepolitikken som ankerfeste i Velferdsstaten Veien videre Trygghet og nærhet for pasientene Helsepolitikken som ankerfeste i Velferdsstaten Veien videre Fylkeskonferanse LO Telemark 14. mars 2008 Statssekretær Rigmor Aaserud Soria Moria Alle skal ha tilgang til

Detaljer

Ny Inntektsmodell SSHF

Ny Inntektsmodell SSHF Ny Inntektsmodell SSHF Orientering i styremøte 19.11.2015 Økonomidirektør Per Qvarnstrøm 19. november, Lillesand Behovet for ny inntektsmodell Med bakgrunn i ny organisering av SSHF presenteres det i denne

Detaljer

Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Økonomidirektør Tom Helge Beslutningssak

Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Økonomidirektør Tom Helge Beslutningssak Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Årsberetning og årsregnskap 2013 Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 19-2014 Økonomidirektør Tom Helge Beslutningssak 26.3.2014 Rønning Trykte vedlegg:

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning... 13 1.1 Den komplekse helsetjenesten... 13 1.2 Det samfunnsøkonomiske perspektivet... 16 1.3 Det bedriftsøkonomiske perspektivet... 17 1.4 Oppsummering... 19 2 Fra forvaltningsorgan

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Styresak Virksomhetsrapport nr

Styresak Virksomhetsrapport nr Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Sund/Eichler, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 16-2016 Virksomhetsrapport nr. 1-2016 Saksdokumentene var ettersendt. Formål/sammendrag Denne

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 15/634 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte 10.03.2016 Forslag

Detaljer

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 22.01.2002 Styresak nr: 06/03 B Dato skrevet: 14.01.2003 Saksbehandler: Terje Arne Krokvik Vedrørende: Investeringsprosjekt Retningslinjer

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

Årsregnskap 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA

Årsregnskap 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA LEDELSESKOMMENTARER Institusjonens formål Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen uttrykker universitetets overordnede

Detaljer

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Helse Sør-Øst RHF nedsatte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Akershus universitetssykehus HF, universitetssykehus

Detaljer

Sykehusstruktur i endring. Helhetsbilde og perspektiv. Hva kan vi se for oss mot 2025?

Sykehusstruktur i endring. Helhetsbilde og perspektiv. Hva kan vi se for oss mot 2025? Konferanse Sykehusbygging i framtidas helsetjeneste - HVA SKJER MOT 2025 Oslo Kongressenter 30. og 31. mars 2006 Sykehusstruktur i endring. Helhetsbilde og perspektiv. Hva kan vi se for oss mot 2025? Innlegg

Detaljer

STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT NR. 8-2009 Sakspapirer ble ettersendt.

STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT NR. 8-2009 Sakspapirer ble ettersendt. Saksbehandler: Paul Martin Strand, tlf. 75 51 29 00 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 21.9.2009 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN Saksbehandler: Jan-Petter Monsen, tlf. 75 51 29 19 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 10.10.2008 200800531-7 11 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 107-2008

Detaljer

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember Det fastsettes følgende krav til økonomisk resultat i 2017 (tall i millioner kroner):

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember Det fastsettes følgende krav til økonomisk resultat i 2017 (tall i millioner kroner): Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember 2016 SAK NR 100-2016 OPPDRAG OG BESTILLING 2017 KRAV TIL ØKONOMISK RESULTAT Forslag til vedtak: 1. Det fastsettes følgende krav

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Dato 04.12.12 Foretak Sunnaas sykehus HF Kommentar til budsjett 2013 a) Rammebetingelser og utfordringer i perioden Budsjettet 2013 er i hovedsak bygget på

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Agenda 1. Vestre Viken i dag 2. Vi bygger for fremtiden Vestre Viken mot 2040 3. Utviklingsplanen og alternativene 4. Sykehustilbud til befolkningens beste

Detaljer

ISF og incentiver status og endringer? DRG-forum Jon Magnussen 9/3-2010

ISF og incentiver status og endringer? DRG-forum Jon Magnussen 9/3-2010 ISF og incentiver status og endringer? DRG-forum Jon Magnussen 9/3-2010 Incentiver (i) Grunn til å tro at aktørene ikke vil opptre i tråd med bestillers målsettinger av seg selv Utformer kontrakter som

Detaljer

Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenestene

Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenestene Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenestene Terje P. Hagen Utvalgsleder Professor, Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo Sykehusreformen av 2002 Staten etablerer en spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Aktivitetsregnskap 2014 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2014 2013 2012 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

SAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN

SAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN Sykehuset Innlandet HF Styremøte 17.06.16 SAK NR 045 2016 OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2017-2020 Forslag til VEDTAK: 1. Styret holder fast ved den skisserte opptrappingen

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 036 2012 ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE 2013 - OPPDATERING. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 036 2012 ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE 2013 - OPPDATERING. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 036 2012 ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE 2013 - OPPDATERING Forslag til VEDTAK: Styret tar informasjonen til orientering. Brumunddal, 25. april 2012 Morten Lang-Ree

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 7 Forholdet mellom budsjett og regnskap -perioden 1997 til 2000

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009

Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 SAK NR 006-2009 OPPFØLGING AV BUDSJETT 2009 Forslag til vedtak: 1. Styret tar redegjørelsen om den gjennomførte kvalitetssikringen

Detaljer

Vedlegg til styresak Investeringsbudsjett utdrag fra styresak ØLP , kap.3 side

Vedlegg til styresak Investeringsbudsjett utdrag fra styresak ØLP , kap.3 side Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 Vedlegg til styresak 013-2014 Investeringsbudsjett 2014 - utdrag fra styresak 042-2013 ØLP 2014-2017, kap.3 side 16-19. Investeringer Overordnet vurdering De store

Detaljer

Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 27/2012 Konstituert økonomidirektør Beslutningssak 21.03.11

Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 27/2012 Konstituert økonomidirektør Beslutningssak 21.03.11 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Styrets beretning og årsregnskap 2011 Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 27/2012 Konstituert økonomidirektør Beslutningssak 21.03.11 Dana Tønnessen

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 22.3.12 Sak nr: 18/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad RAPPORTERING KVALITETSINDIKATORER/ØKONOMI JAN FEB Trykte vedlegg: Ingen Bakgrunn for

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 100-2008 ORIENTERINGSSAK: STATSBUDSJETTET FOR 2009. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 100-2008 ORIENTERINGSSAK: STATSBUDSJETTET FOR 2009. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 100-2008 ORIENTERINGSSAK: STATSBUDSJETTET FOR 2009 Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. Hamar, 7. oktober

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR RETNINGSLINJER FOR ANVENDELSE AV FINANSIELL LEASING. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR RETNINGSLINJER FOR ANVENDELSE AV FINANSIELL LEASING. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 26.01.17 SAK NR 008 2017 RETNINGSLINJER FOR ANVENDELSE AV FINANSIELL LEASING Forslag til VEDTAK: 1. Styret godkjenner at finansiell leasing kan benyttes som finansieringskilde

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Utvikling av Dagsykehuset Porsgrunn Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 70/2011 Konst. adm. dir. Hans Evju Beslutningssak 31.08.2011 Trykte vedlegg:

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Jan Erik Askildsen Institutt for økonomi og Program for

Detaljer

Helsereformen Veien videre

Helsereformen Veien videre Helsereformen Veien videre Konferanse 23. januar 2008, Oslo kongressenter Statssekretær Rigmor Aasrud Innledning Verdenseliten på helsesatsing Offentlig ansvar, politisk styrt og likeverdig tilgang til

Detaljer

Sykehuset Telemark Utviklingsplan 2014-2016 - Vurdering av kompetanse jf. helseforetaksloven 30

Sykehuset Telemark Utviklingsplan 2014-2016 - Vurdering av kompetanse jf. helseforetaksloven 30 NOTAT Til: Sykehuset i Telemark HF Fra: Wikborg Rein Dato: 7. april 2014 Ansvarlig partner: Ola Haugen Sykehuset Telemark Utviklingsplan 2014-2016 - Vurdering av kompetanse jf. helseforetaksloven 30 1

Detaljer

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14 Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten Jon Magnussen IIIC Høst 14 Viktige reformer siste 20 år Innsatsstyrt finansiering 1997 Fritt sykehusvalg - 2001 Fastlegereformen 2001 Helseforetaksreformen

Detaljer

Budsjett Administrerende direktør Nils Fr. Wisløff

Budsjett Administrerende direktør Nils Fr. Wisløff Budsjett 2011 Administrerende direktør Nils Fr. Wisløff 13.12.2010 Hva er Vestre Viken HF? Vestre Viken helseforetak ble etablert 1. juli 2009 Kongsberg sykehus, Ringerike sykehus, Sykehuset Asker og Bærum

Detaljer

HELSE SØR-ØST: STRATEGIARBEID ELLER OMSTILLING

HELSE SØR-ØST: STRATEGIARBEID ELLER OMSTILLING HELSE SØR-ØST: STRATEGIARBEID ELLER OMSTILLING Tarald Rohde, seniorrådgiver SINTEF Teknologi og samfunn avdeling Helse Name Place Month 2016 1. Hvorfor slå sammen de to største helseregionene i Norge?

Detaljer

Risikostyring i Helse Sør-Øst. Oppdatert etter møte i revisjonskomiteen og i LG

Risikostyring i Helse Sør-Øst. Oppdatert etter møte i revisjonskomiteen og i LG Risikostyring i Helse Sør-Øst Oppdatert etter møte i revisjonskomiteen 12.09.08 og i LG 16.09.08 Prosess Risikovurderingen er basert på Helseforetakenes vurdering og innspill Vurdering i enhetene i det

Detaljer

SAMDATA Somatikk 2004

SAMDATA Somatikk 2004 SAMDATA Somatikk 2004 Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2004 Ronny Jørgenvåg (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 1/05 ISBN 82-446-1002-6

Detaljer

Vedtekter for Helse Stavanger HF Fastsatt i stiftelsesmøte 5. desember 2001

Vedtekter for Helse Stavanger HF Fastsatt i stiftelsesmøte 5. desember 2001 Vedtekter for Helse Stavanger HF Fastsatt i stiftelsesmøte 5. desember 2001 1 Navn Helseforetakets navn er Helse Stavanger HF 2 Eier Helse Stavanger HF eies fullt ut av Helse Vest RHF. 3 Hovedkontor Helse

Detaljer

Aktivitets- og økonomirapport og status for oppdrag og bestilling per 2. tertial 2012

Aktivitets- og økonomirapport og status for oppdrag og bestilling per 2. tertial 2012 STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 6 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/243 Aktivitets- og økonomirapport og status for oppdrag og bestilling per 2. tertial 2012 Sammendrag: Sykehuset Østfold

Detaljer

Statsbudsjett 2007 hvilke muligheter gir det? Lars H. Vorland Adm. dir. Helse Nord

Statsbudsjett 2007 hvilke muligheter gir det? Lars H. Vorland Adm. dir. Helse Nord Statsbudsjett 2007 hvilke muligheter gir det? Lars H. Vorland Adm. dir. Helse Nord Helse Finnmark HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Hålogalandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 15.09.16 Sak nr: 039/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering august Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10.

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10. Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen Haugesund 0. november 206 Riksrevisjonen Stortingets kontrollorgan Forvaltningsrevisjon:

Detaljer

Er våre sykehus ustyrlige? Fokus på økonomisk styring av helse-norge. Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, Riksrevisjonen

Er våre sykehus ustyrlige? Fokus på økonomisk styring av helse-norge. Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, Riksrevisjonen Er våre sykehus ustyrlige? Fokus på økonomisk styring av helse-norge. Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, Riksrevisjonen Polyteknisk forening Helse 14. april 2010 2 Situasjonen pr 2008 10 mrd kroner i overskridelser

Detaljer

Innspill til Prosjektrapport om inntektsmodeller for Helse Sør-øst RHF datert 21. mars 2010

Innspill til Prosjektrapport om inntektsmodeller for Helse Sør-øst RHF datert 21. mars 2010 28.03.2011 Fra Oslo universitetssykehus HF Til Helse Sør-Øst RHF Innspill til Prosjektrapport om inntektsmodeller for Helse Sør-øst RHF datert 21. mars 2010 Behandling av rapporten Administrerende direktør

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19.06.08 SAK NR 067-2008 OMSTILLINGSPROGRAMMET STAUSRAPPORT PER JUNI 2008. VIDERE ARBEID MED EN HELHETLIG STRATEGI FOR HELSE SØR-ØST

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 5.4.13 Sak nr: 2/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Sakstittel: Rapportering pr. februar Bakgrunn for saken Eiers bestilling til SiV innholder

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012 Dato 21. august 2012 Saksbehandler Sheryl Swenson Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 057/2012 31.8.2012 Trykte vedlegg:

Detaljer

1. Styret godkjenner foreløpig årsregnskap for 2006. 2. Styret vedtar at resultatet på kr 148 610,60 tilføres virksomhetskapitalen.

1. Styret godkjenner foreløpig årsregnskap for 2006. 2. Styret vedtar at resultatet på kr 148 610,60 tilføres virksomhetskapitalen. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 22.02.07 Saksnummer: 06/07 Saksbehandler: Mette Fjulsrud 2006/2177 Journalnummer: FORELØPIG ÅRSREGNSKAP FOR 2006 Saken i korte trekk Høgskolens foreløpige årsregnskap

Detaljer

Virksomhetsrapport august og september 2016 økonomi

Virksomhetsrapport august og september 2016 økonomi Virksomhetsrapport august og september 2016 økonomi Styresak 075-2016 Økonomidirektør Per B. Qvarnstrøm 13.10.2016 8. Økonomi/finans Akkumulert budsjettavvik og resultat i forhold til driftsinntekter pr.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 2. februar 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2016 (FORELØPIG STATUS)

Styret Helse Sør-Øst RHF 2. februar 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2016 (FORELØPIG STATUS) Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 2. februar 2017 SAK NR 003-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2016 (FORELØPIG STATUS) Forslag til vedtak: Styret

Detaljer