To do or not to do! - Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad hausten/vinteren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "To do or not to do! www.kvam.no. - Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad hausten/vinteren 2007-2008"

Transkript

1 T: F: E: To do or not to do! - Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad hausten/vinteren

2 Innleiing Denne rapporten omhandlar og evaluerar gjennomføringa av det rusførebyggjande programmet «to do or not to do» i skuleåret i Kvam Herad. Rapporten er bygd på kursleiarane sine erfaringar gjennom heile prosjektet samt evalueringsskjema som 9. klassane og formidlarane har fylt ut før og etter programmet vart gjennomført på skulane. Om to do or not to do To do or not to do er eit rusførebyggjande program utvikla av Stiftelsen Bergensklinikkane. Programmet er retta mot elevar i 9. klasse. Målsetningane med programmet er: Betre ungdom sine kunnskapar om risiko og skader ved bruk av rusmidlar. Avdekkje myter og misforståingar om ungdom sin bruk av rusmidlar. Arbeide med ungdom for å finne fram til måtar å meistre situasjonar kor det er rusmidlar. Programmet er bygd opp etter ung til ung metoden. Dei to vanligaste forklaringane på kvifor ein skal nytta ung til ung formidling er: 1. Denne tilnærminga er hensiktsmessig når det gjeld å nå målgrupper som elles kan vera vanskeleg å nå. 2. Dess likare avsendar og mottakar av eit bodskap er dess større er sjansen for at bodskapet treff målgruppa og bodskapet vert vurdert som meir truverdig. Andre fordelar med metoden er: Ungdom identifiserer seg i størst grad med andre som har same kjenneteikn og preferansar som dei sjølve. Desse verkar meir pålitelege kjelder til informasjon, uavhengig av informasjonen sin innhaldsmessige sanningsgrad. Mange unge vil oppleve det som mindre truande å få informasjon frå andre unge i nærmiljøet enn å snakke med ein vaksen fagperson om for eksempel rus og seksualitet. Formidlarane kan og skape normer om rusbruk, og om alternativ til rusbruk som også andre kan nytta seg av for å skapa sin eigen aktivitet. Ung til ung formidling skapar ein større varigheit i kontakten og kontakt på fleire arenaer over tid mellom formidlarane og målgruppa. Dette skil ungdom frå vaksne førebyggjarar som berre er tilstades til bestemte tider på avgrensa offentlege arenaer. Ung til ung formidling vert og rekna som å vera ei kostnadseffektiv førebygging. Ofte vil større ung til ung prosjekt vera kostnadskrevjande i oppstartsfasen. Men når prosjektet fyrst er etablert vil det kunna nå store grupper unge ved hjelp av frivillige medarbeidarar. Ungdom som deltek som formidlarar i ung til ung prosjekt, rapporterer om personleg vekst på bakgrunn av sitt engasjement og arbeid. Ein ungdom sine negative erfaringar med rusmidlar kan i slike prosjekt vendast om til ein ressurs som gjer at nettopp denne ungdommen godt egna som formidlar til anna ungdom. Ein annan fordel er at det ikkje så lenge sidan formidlarane sjølv gjekk i 9. klasse, så dei veit

3 kva utfordringar denne aldersgruppa står ovanfor når det gjeld rus. Andre metodar som vert nytta i dette programmet er: Rollemodell/ pyramide læringsmodell. Repetisjon av nøkkeltema. Øvingar, leikar og diskusjonar. Ha det moro. Trenarane (lærarar/ Utekontakt) har fylgjande oppgåver: Planleggje den praktiske gjennomføringa av programmet Møte med rektorar i ungdomsskulane. Rekruttere ung til ung formidlarar. Opplæring av ung til ung formidlarar 2 formidlarar pr 9. klasse. Avtale datoar for foreldremøte og samlingar med ungdomsskulane. Planleggingsmøte med klasselærarane i ungdomsskulane. Oppsummeringssamling med ung til ung formidlarane. Koordinere evaluering av programmet. Formidlarane skal ha fylgjande undervisningsprogram: Eit foreldremøte. ( 1 skuletime) Ein innleiande samling i 9. klasse ( 1 skuletime) Tre samlingar i 9. klasse ( 6 skuletimar) Totalt 8 skuletimar. Samling 1: Fyrste møte med klassen elevane skal verta kjent med formidlarane. Samling 2: Kunnskapar: To know or not to know Samling 3: Forståing: To think or not to think. Samling 4: Mestring: To do or not to do.

4 Tidlegare erfaringar To do or not to do har vorte gjennomført på to skular i Bergen tidlegare. Prosjektet har vore drevet gjennom stiftelsen Bergensklinikkane, Utekontakten i Bergen, og lærarar ved dei vidaregåande skulane. Stiftelsen Bergensklinikkane har utarbeidd rapportar frå gjennomføringa av programmet ved desse skulane, og resultata har vore svært positive. Det er no andre gong programmet har vorte gjennomført i Kvam. Frå byrjinga av var det Gro Valestrand som starta å jobbe med prosjektet medan ho jobba som utekontakt i kommuna. Ho reiste til Bergen og Sandsli vidaregåande skule saman med representantar frå Øystese Gymnas for å sjå korleis dei jobba med prosjektet der. Etter besøk i Bergen og møter med Bergensklinikkane bestemte Kvam Herad seg for å gjennomføre to do or not to do i skuleåret Utekontakten stod då som koordinator for arbeidet, og samarbeidde med dei tre vidaregåande skulane i kommuna: Øystese Gymnas, Norheimsund Vidaregåande og Framnes Vidaregåande skule. Prosjektet fekk støtte frå Arbeidsgruppa for Rusførebyggjande arbeid i Kvam, og vart gjennomført i 9. klasse ved alle ungdomsskulane i kommuna. I evalueringa etter gjennomføringa av programmet kom det fram at både elevar og formidlarar hadde auka sitt kunnskapsnivå når det gjeld rusmidlar og konsekvensar av desse. Det kom òg fram at elevane var blitt meir bevisste på eigne haldningar i forhold til illegale rusmidlar, der det var ein nedgang i ynskje om å bruke dette etter at dei hadde gjennomført programmet, i forhold til kva som kom fram i undersøkingane på førehand. Noko som kom tydeleg fram i gjennomføringa av to do or not to do var at programmet hadde liten eller ingen effekt i forhold til rusmidlet alkohol. Det er ikkje lett å sei kva som er årsaka til dette, men dette la grunnlag for at vi ville ha eit større fokus på holdningar til alkohol og konsekvensar av bruken av dette i gjennomføringa av to do or not to do «To do»-trenarar Siriann Lillevik frå utekontakten, May Britt Almeland frå Øystese Gymnas, Bente Ervik frå Norheimsund Vidaregåande skule og Jeanine Heide frå Framnes Vidaregåande skule fekk opplæring / trening i programmet av Jane Monteney og Randi Vartdal Knoff ved Bergensklinikkane før det vart iverksett i Kvam i Med unntak frå Jeanine Heide, som vart erstatta av Kjell Dysvik frå Framnes, var desse trenarar for to do or not to do Desse fortsette som trenarar også i år, i tillegg til at Britt-Tone Skeie og Birte Brakestad ved Utekontakten har delteke i opplæringa og utføringa av programmet. Det har dessverre vore ein del skadar og sjukdom blant trenarane i løpet av opplæringa og gjennomføringa, noko som har budd på ein del praktiske utfordringar. Puslespelet har likevel gått opp, og vi kan ikkje sei at desse utfordringane har hatt noko negativ innverknad på gjennomføringa.

5 «To do»-formidlarar Erfaringar frå i fjor tilsa at det kunne vere lurt å ha litt fleire enn akkurat to formidlarar til kvar klasse. Slik vart det tatt høgde for at nokon ville trekkje seg undervegs, utan at dette ville hemme gjennomføringa av programmet. Det var difor 19 vidaregåande elevar som takka ja til å vere med i prosjektet i år. Av desse trakk ein seg under opplæringa, slik at det var 18 formidlarar som hadde undervisning i dei åtte 9. klassane. På same måte som i fjor nytta dei tre vidaregåande skulane i Kvam ulike metodar når det gjaldt å rekruttere formidlarar til prosjektet. Øystese Gymnas og Framnes vidaregåande skule gav tilbod til alle elevane som går i sosialfag klassen tredje året. Øystese Gymnas fekk så mange som hadde lyst til å vera med på dette prosjektet at dei måtte ha loddtrekning for å avgjere kven som skulle få vera med. Framnes vidaregåande fekk akkurat 6 stk til å melde seg frivillig. Ein av desse trakk seg frå prosjektet rett før oppstart av opplæring grunna eit anna tilbod som gjekk samstundes. På Norheimsund vidaregåande vart 5 elevar plukka ut av administrasjonen til å delta på eit informasjonsmøte saman med Utekontakten og Bente Ervik. Her fekk dei ein kort informasjon om programmet og ein oversikt over korleis vi hadde tenkt å gjennomføre det. Alle dei som deltok på informasjonsmøtet ville vera med på prosjektet og alle gjennomførte opplæringa. Ein av elevane frå Norheimsund Vidaregåande skule var også formidlar i «to do or not to» i fjor. Ho har difor hjelpt til i opplæringa av dei andre formidlarane, og i tillegg har ho stilt velvillig opp som vikar når dette har vore naudsynt i dei andre teama. Denne formidlaren har vore ein viktig og svært positiv ressurs for oss gjennom heile prosessen!

6 Opplæring av formidlarane Opplæringa av formidlarane vart lagt opp slik at dei skulle gjennomgå 22 timar med opplæring av trenarane. Som stiftelsen Bergensklinikkane har anbefalt, og som vi gjorde i fjor, tok vi med alle formidlarane på ei «Kick Off» samling, denne gongen til Sportellet i Strandebarm. Dette var ein overnattingstur der vi vart kjend med og byrja med opplæringa av formidlarane. Det var lagt opp til ti timar med opplæring. Dette vart ti intense timar, der formidlarane lærte mykje. Både formidlarar og trenarar tykkjer turen var svært vellukka. Den var lærerik og ein god måte å verte godt kjend med kvarandre på. I tillegg til «Kick Off»-turen vart det lagt opp to seminardagar med til saman 12 timar undervisning på rådhuset i november. Under seminardagane vart formidlarane godt trent i å framstå som gode rollemodellar, og dei øvde seg på kvarandre på korleis dei skulle gjennomføre dei ulike delane av opplegget i 9. klassane. Formidlarane vart spesielt utfordra rundt emnet alkohol desse dagane. Også desse dagane var intense, men svært vellukka! Gjennomføring av programmet i 9. klassane Under gjennomføringa av programmet skulle formidlarane dekkje fire ungdomsskular:ålvik, Øystese, Norheimsund og Strandebarm. Etter erfaringar frå i fjor, og av praktiske omsyn med tanke på at formidlarane ikkje skulle gå glipp av for mykje undervisning, vart det bestemt at utekontakten skulle ha i oppgåve å transportere formidlarane til og frå skulane. Utekontakten var då til stades på skulen og tilgjengeleg for formidlarane dersom det var noko dei lurte på under vegs, eller om det skulle dukke opp problem i undervisninga. Formidlarane var inne i klassene og hadde to samlingar før jul og to samlingar etter jul. I gjennomføringa av opplegget vart det fyrst og fremst teke omsyn til 9. klassene. I tillegg måtte det takast omsyn til formidlarane og deira skulesituasjon, samt Utekontaktane som skulle køyre. Det vart eit puslespel, men vi klarte stort sett å få bitane på plass! I somme tilfelle har formidlarane måtta vere vikar for kvarandre på grunn av sjukdom. Det har òg vore naudsynt å bytte om innbyrdes på eit par team, men dette har både formidlarar og 9.klassingar takla veldig bra! Formidlarane har gitt positive tilbakemeldingar frå undervisninga i klassene. Sjølv om utekontaktar har vore tilgjengelege i undervisningstida, har ingen hatt behov for å ha oss til stades i undervisninga. I tillegg har klassekontaktane vore viktige samarbeidspartnarar for formidlarane, som fekk møte desse i forkant av undervisninga. Av desse fekk dei eit innblikk i korleis klassene deira er som gruppe samt at også desse har vore tilgjengelege for formidlarane dersom det skulle vere noko dei undra på eller trong hjelp til undervegs. Fleire formidlarar har i etterkant fortalt at dei tykte det var kjekt å undervise i klassene, og at dei kunne tenkt seg fleire timar saman med elevane. Dette både fordi at dei opplevde at kontakten med elevane vart betre etter kvart som dei vart betre kjend, og fordi dei følte at dei kunne trengd betre tid til å gjennomføre sjølve undervisningsprogrammet.

7 Etterarbeid Som i fjor tok utekontakten på seg å skrive rapport i etterkant av programmet, slik at både dei vidaregåande skulane, ungdomsskulane og andre interesserte skulle få ei tilbakemelding på korleis gjennomføringa av programmet har gått. I dette arbeidet har evalueringsskjemaene vore viktige verktøy. Formidlarar og elevar har svart på slike evalueringsskjema både i forkant og etterkant av programmet. På grunn av misforståingar har dessverre ikkje alle 9. klassingane fått svare på desse skjemaene. Difor er det litt svikt i talet på besvarte skjema, spesielt i forkant av programmet. Rapporten legger likevel dei svara vi har fått inn til grunn, og satsar på forbetringar på dette området ved evt ny gjennomføring av programmet! Utekontakten har òg lagt fram resultat frå prosjektet i arbeidsgruppa for rusforebyggjande tiltak i Kvam. Desse stiller seg positive til at vi gjennomfører prosjektet i Resultat Ut i frå undersøkingane (sjå vedlegga under) kan vi sjå at «to do or not to do» har ført til at både formidlarar og 9. klassingar har auka kunnskapsnivået når det gjel rusmidlar og konsekvensar ved bruk av desse. Undersøkingane viser liten effekt i å redusere ynskje om å bruke illegale rusmidlar etter programmet. Likevel svarar nær 100 % at dei ikkje vil nytte slike rusmidlar innan eit år. Når det gjeld sovetablettar og beroligande midlar ser vi at tendensen er at mange har gått frå å svare at det er lite sannsynleg at dei vil bruke beroligande midlar innan eit år, til at dette ikkje er sannsynleg i det heile tatt. Når det gjeld tobakk og alkohol ser vi liten eller ingen effekt av programmet. Kva som er årsaka til dette er vanskeleg å sei, men vi håpar og trur at noko av årsaka er at ikkje alle fekk svare på underøkingane på førehånd. På ei anna side er alkohol og tobakk «lovlege» rusmidler for dei over 18, og det er meir allmennt akseptert at ungdommar nyttar desse rusmidlane. Vi trur at det må fokuserast meir på desse og over ei lengre tidsepoke før vi kan sjå haldningsendringar hos ungdommane. Dette vert berre synsingar frå vår side, men vi ser at alkohol og tobakk er noko som vi må fortsette å fokusere på og jobbe vidare med før vi evt gjennomfører programmet i klassene fekk komme med eigne kommentarar om programmet i undersøkinga, og her er eit utval av kommentarar som gjekk mykje igjen: Kva som var bra med programmet Lærte masse! Øvelsane var kjekke At vi hadde ulike aktivitetar Eg likte at det er ungdommar som har programmet, og då veit ei meir kva dei unge går gjennom. At presset er stort. Bra at det var ungdommar som underviste Gode lærarar og kjekt program. At vi hadde øvelsar om gruppepress og snakka om det Fekk svar på spørsmål og «opplevde» forskjellege ting i rollespel At ein får lære mange konsekvensar At vi slapp vanlege skuletimar Vi lærte om korleis vi kan motstå gruppepress, og det kan vere nyttig i framtida

8 Kva elevane ynskje seg meir av Øvingane Fleire timar Skulle ønska at det var meir skodespel og drama, slik at vi på ein måte fekk oppleve litt og vere i same situasjon Litt meir om konsekvensar Få folk til å godta at nokon ikkje vil drikke Meir fakta Kva elevane ikkje likte med programmet Likte omtrent alt, men teori er alltid kjedeleg Skulle vert oftare Meir informasjon For masse skriving Det kan bli for mykje om rusmidlar av og til Andre kommentarar frå elevane Veldig bra OK prosjekt Eg har lært mykje og tar det svært alvorleg og seriøst. Dette programmet gjorde meg meir trygg, har allereie klart å takle ulike situasjonar grunna denne undervisninga Det er kjempebra at skulane får denne undervisninga. Eg har lært mykje meir enn eg visste frå før Ut i frå desse kommentarane, samt skjema om uttalelsar om programmet (sjå vedlegg) kan vi sjå at 9. klassingane sjølve har ei forståing av at dei har hatt godt utbytte av programmet, både i forhold til kunnskapar og sjølvtillit i situasjonar der rusmidlar vert aktuelt. Ungdommane gir tilbakemelding på at dei tykkjer det er bra at vi tek opp gruppepress som tema, då mange tykkjer dette er ei vanskeleg problemstilling. Flesteparten anbefalar også at alle elevar på deira alder får ung til ung undervisning. Dette er tilbakemeldingar vi vil ta med oss i diskusjonen om vi skal gjennomføre to do or not to do i Kvam Til slutt vil vi på vegne av trenarane takke Stiftelsen Bergensklinikkane ved Jane Monteney og Randi Vartdal Knoff, som har vore positive, tilgjengelege og gode støttespelarar gjennom heile prosessen. Vi vil òg takke Øystese Gymnas, Framnes Kristne Vidaregåande skule og Norheimsund Vidaregåande skule for at dei også i år var villige til å delta i prosjektet. Både trenarar og elevar frå desse skulane har gjort ein veldig god jobb med «to do or not to do»! Utekontakten vil også takke studenten vår, Britt Tone Skeie, som har gjort ein god innsats både i opplæringa og gjennomføringa av programmet! Utekontakten i Kvam herad ser fram til eit nytt skuleår med «to do or not to do»! 8. mai 2008 Siriann Lillevik og Birte Myhre Brakestad Utekontakten i Kvam Herad

9 VEDLEGG Prosjekt «to do or not to do» 2007 / 2008

10 Formidlarar før programmet: 19 formidlarar har svart på spørjeskjemaet Har du vore to do or not to do ung til ung formidlar tidlegare? Ja: 1 Nei: 18 Kor sjølvsikker føler du deg akkurat no i nevnte situasjonar? Sjølvsikker Litt sjølvsikker Ikkje sjølvsikker Diskusjonar om rus: Presentere info om rus: Halda øvingar i klassa: Kontroll i klassa: Vise / diskutere lysark: Å bruka manualen: Påstandar om rus: Ja Nei Veit ikkje Flerie menneske døyr som fylgje av lovlege rusmidlar enn ulovlege rusmidlar: Bruk av ecstacy kan føre til alvorlege psykiske problem: Det er god grunn til å stole på alt media seier og skriv om ungdom og rusmidlar: * Du vert fullare av å blande ulike typar alkoholhaldige drikkar enn om du held deg til ein type: Ei jente og ein gut som veg like mykje, toler ikkje like mykje alkohol: Heroin forårsaker dei fleste helseskadar i Noreg når det gjeld rusmidlar: Dei siste målingane visar at narkotikabruken blant unge i Noreg har gått tilbake: Å drikke svart kaffi eller ta ein kald dusj kan hjelpe ein til å verte edru: * Ein person har svart både ja og nei på denne påstanden : = rett svar

11 Kor mange elevar i ei typisk 8.klasse i Bergen med 30 elevar trur du gjer fylgjande: 1 elev el færre 2-3 elevar 4-6 elevar elevar elevar Røykjer dagleg: Har vore full: Har brukt cannabis: Har du nokon gong brukt fylgjande rusmidlar? Aldri 1 gong 2-3 gonger Meir enn 3 gonger Sigarettar Alkohol Cannabis Amfetamin Heroin Ecstacy Sovetabl. / Beroligande Som ein ser av tabellen har vi hatt med formidlarar med ulike erfaringar med rusmidlar. Ein viktig faktor for Stifteslen Bergensklinikkane i denne samanheng er å nytta gjennomsnitssungdom som formidlarar. Dette har med truverd å gjera når det gjeld ung til ung metodikk. Men det var viktig for Stiftelsen Bergensklinikkane at vi ikkje nytta ungdom som var brukarar av illegale rusmidlar. Kor sannsynleg er det at du vil bruka dei rusmidler som er lista opp innan eit år frå no? Sannsynleg Usannsynleg Ikkje i det heile Sigarettar Alkohol Cannabis Amfetamin Heroin Ecstacy Rohypnol

12 Formidlarar etter programmet: 15 formidlarar har svara på spørjeskjemaet Kor sjølvsikker føler du deg akkurat no i nevnte situasjonar? Sjølvsikker Litt sjølvsikker Ikkje sjølvsikker Diskusjonar om rus: Presentere info om rus: Halda øvingar i klassa: Kontroll i klassa: Vise / diskutere lysark: Å bruka manualen*: *Ein formidlar har svara både sjølvsikker og litt sjølvsikker Påstandar om rus: Ja Nei Veit ikkje Flerie menneske døyr som fylgje av lovlege rusmidlar enn ulovlege rusmidlar: Bruk av ecstacy kan føre til alvorlege psykiske problem: Det er god grunn til å stole på alt media seier og skriv om ungdom og rusmidlar: Du vert fullare av å blande ulike typar alkoholhaldige drikkar enn om du held deg til ein type: Ei jente og ein gut som veg like mykje, toler ikkje like mykje alkohol: Heroin forårsaker dei fleste helseskadar i Noreg når det gjeld rusmidlar: Dei siste målingane visar at narkotikabruken blant unge i Noreg har gått tilbake: Å drikke svart kaffi eller ta ein kald dusj kan hjelpe ein til å verte edru:

13 Kor mange elevar i ei typisk 8.klasse i Bergen med 30 elevar trur du gjer fylgjande: 1 elev el færre 2-3 elevar 4-6 elevar elevar elevar Røykjer dagleg: Har vore full: Har brukt cannabis: Har du nokon gong brukt fylgjande rusmidlar? Aldri 1 gong 2-3 gonger Meir enn 3 gonger Sigarettar Alkohol Cannabis Amfetamin Heroin Ecstacy Rohypnol Kor sannsynleg er det at du vil bruka dei rusmidlar som er lista opp innan eit år frå no? Sannsynleg Usannsynleg Ikkje i det heile Sigarettar Alkohol * Cannabis Amfetamin Heroin Ecstacy Sovetabl. / Beroligande *Ein formidlar har svart både sannsynleg og usannsynleg

14 To do or not to do har tre målsetjingar i forhold til rus blant unge. Etter di meining, i kor stor grad er desse oppfylt? Oppfylt Delvis oppfylt Ikkje oppfylt Å auka unge sine kunnskapar om risiko /skadar ved bruk av rusmidlar: Å oppklare mytar/misforståingar om bruk av rusmidlar blant unge: At unge kan tileigne seg nye strategiar for å meistre situasjonar der rusbruk føregår: * * Ein formidlar har svart både delvis oppfyllt og ikkje oppfyllt Formidlaren si oppleving av programmet: Meget tilfreds Litt tilfreds Ikkje tilfreds... med di eiga deltaking i programmet: * med opplæringa i programmet: med antall samlingar med opplæring: * * to formidlarar har svart både meget tilfreds og litt tilfreds

15 Diverse skriftlege kommentarar frå formidlarane: Kva ville du hatt meir av i opplæringsprogrammet? Endå meir fakta om kor farleg det er å bruke rusmidlar, men eigentleg var programmet svært bra! Fakta, slik at me blir meir trygg på vår eigen kunnskap Skremselspropaganda Fleire samlingar og meir tid til å bli kjent med elevane Meir konsekvensar om røyk og snus Øvingar og rollespel Meir tid med alle temaene Meir gjennomgåing av stoffet, fleire historier om familier som har hatt rusmisbrukere i familien, rusmisbrukere selv og venner av rusmisbrukere Kva ville du hatt mindre av i opplæringsprogrammet? Syns det var bra som det var Så mange lysark å forholde seg til Mindre tavleundervisning Andre kommentarar: Veldig kjekt, og veldig kjekke trenarar! Dette har vore kjempekjekt Hatt samlingar i eit kortare tidsrom, nærare kvarandre Eg trur dei har minst like lyst til å prøve rusmidlar no, desverre... Bra opplegg! Ung til ung programmet gjorde meg mye mer bevisst på påvirkningskraften og innflytelseskraften jeg har på de yngre.... jeg er mer bestemt på å drikke lite.

16 9. klasse før programmet 81 elevar har svara på spørjeskjema Er du gut eller jente? Gut: 35 Jente: 40 Ikkje svart: 6 Påstandar om rusmidlar: Einig Ueinig Veit ikkje Flerie døyr som fylgje av lovlege rusmidlar enn ulovlege rusmidlar: Bruk av ecstacy kan føre til alvorlege psykiske problem: Det er god grunn til å stole på alt media seier og skriv om ungdom og rusmidlar: Du vert fullare av å blande ulike typar alkoholhaldige drikkar enn om du held deg til ein type: Ei jente og ein gut som veg like mykje, toler like mykje alkohol: Heroin forårsaker dei fleste helseskadar i Noreg når det gjeld rusmidlar: Dei siste målingane visar at narkotikabruken blant unge i Noreg har gått tilbake: * Å drikke svart kaffi eller ta ein kald dusj kan hjelpe ein til å verte edru: *Ein person har svart både einig og veit ikkje på denne påstanden Kor mange elevar i ei typisk 8.klasse i Bergen med 30 elevar trur du gjer fylgjande: 1 elev el færre 2-3 elevar 4-9 elevar elevar elevar Røykjer dagleg: * Har vore full: Har brukt cannabis: Ein person har ikkje svart på desse spørsmåla * ein person har ikkje svart på denne påstanden

17 Har du nokon gong brukt fylgjande rusmidlar? Aldri 1 gong 2-3 gonger Meir enn 3 gonger Sigarettar Alkohol Cannabis* Amfetamin* Heroin* Ecstacy* Sovetabl. / Beroligande *Ein person har ikkje svart på dette punktet Kor sannsynleg er det at du vil bruka dei rusmidler som er lista opp innan eit år frå no? Ikkje i det heile Lite sannsynleg Sannsynleg Sigarettar Alkohol Cannabis Amfetamin Heroin Ecstacy Sovetabl. / Beroligande

18 9. klasse etter programmet 118 elevar har svara på spørjeskjema Er du gut eller jente? Gut: 62 Jente: 51 Ikkje svart: 5 Påstandar om rusmidlar: Einig Ueinig Veit ikkje Flerie døyr som fylgje av lovlege rusmidlar enn ulovlege rusmidlar: Bruk av ecstacy kan føre til alvorlege psykiske problem: * Det er god grunn til å stole på alt media seier og skriv om ungdom og rusmidlar**: Du vert fullare av å blande ulike typar alkoholhaldige drikkar enn om du held deg til ein type***: Ei jente og ein gut som veg like mykje, toler like mykje alkohol: Heroin forårsaker dei fleste helseskadar i Noreg når det gjeld rusmidlar: Dei siste målingane visar at narkotikabruken blant unge i Noreg har gått tilbake: * Å drikke svart kaffi eller ta ein kald dusj kan hjelpe ein til å verte edru: *Ein person har ikkje svart på denne påstanden *To personar har ikkje svart på denne påstanden *Ein person har svart både einig og ueinig på dennne påstanden Kor mange elevar i ei typisk 8.klasse i Bergen med 30 elevar trur du gjer fylgjande: 1 elev el færre 2-3 elevar 4-9 elevar elevar elevar Røykjer dagleg: Har vore full: Har brukt cannabis:

19 Har du nokon gong brukt fylgjande rusmidlar? Aldri 1 gong 2-3 gonger Meir enn 3 gonger Sigarettar Alkohol Cannabis Amfetamin Heroin Ecstacy Sovetabl. / Beroligande* *Ein person har ikkje svart på dette spørsmålet Kor sannsynleg er det at du vil bruka dei rusmidler som er lista opp innan eit år frå no? Ikkje i det heile Lite sannsynleg Sannsynleg Sigarettar Alkohol* Cannabis Amfetamin Heroin Ecstacy Sovetabl. / Beroligande** *Ein person har svart både lite sannsynleg og sannsynleg på dette spørsmålet **Ein person har ikkje svart på dette spørsmålet

20 Uttalelsar om to do or not to do: Sterkt einig Einig Ueinig Sterkt ueinig Veit ikkje To do har lært meg mykje om risiko og skader ved bruk av rusmidlar: Eg har blitt meir klar over kva som er sant / usant når det gjeld ungd. Sitt rusbruk: Eg har blitt meir klar over forskjeller mellom gutar og jenter sin rusbruk: Eg stolar meir på media si framstilling av ungdom og rusvaner no enn tidlegare: Eg føler meg meir sjølvsikker til å meistre situasj. kor eg blir tilbode rusmidlar:* *Ein person har svart både sterkt einig og einig på dette spørsmålet Påstander om to do or not to do: Einig Ueinig Veit ikkje Ung til ung formidlarane var svært gode til å undervise i dette programmet: Eg vil anbefale at alle elevar på min alder får undervisning i ung til ung frå eldre ungdommar: *Fire personar har ikkje svart på desse spørsmåla

21 RESULTAT I PROSENT: Rette svar før og etter programmet: Formidlarar: Einig, ueinig, veit ikkje Før: Etter: Fleire mennesker døyr som fylgje av bruk av lovlege rusmidlar enn ulovlege (riktig): 73,7 % 86,7 % Bruk av Ecstacy kan føre til alvorlege psykiske problem (riktig): 89,5 % 100 % Det er god grunn til å stole på alt media seier om ungdom (feil): 95,0 % 100 % Du vert fullare av å blande ulike typar alkoholhaldige drikkar, enn om du berre held deg til ein type (feil): 47,4 % 93,3 % Ei jente og ein gut som veg like mykje, tåler ikkje like mykje alkohol (riktig): 78,9 % 86,7 % Heroin forårsaker dei fleste helseskader i Noreg når det gjeld rusmidlar (feil): 42,1 % 93,3 % Dei siste målingane viser at narkotikabruken blant unge i Noreg har gått tilbake (riktig): 15,8 % 86,7 % Å drikke kaffi eller ta ein kald dusj kan hjelpe ein til å verta edru (feil): 73,7 % 100 % Kor mange elevar i ei typisk 8. klasse med 30 elevar i Bergen trur du gjer fylgjande: Før: Etter: Røykjer dagleg: 26,3 % 86,7 % Har vore full: 15,8 % 26,7 % Har brukt cannabis: 73,4 % 100 %

22 Rette svar før og etter programmet: 9. klasse Einig, ueinig, veit ikkje Før: Etter: Fleire mennesker døyr som fylgje av bruk av lovlege rusmidlar enn ulovlege (riktig): 61,7 % 68,6 % Bruk av Ecstacy kan føre til alvorlege psykiske problem (riktig): 56,8 % 88,0 % Det er god grunn til å stole på alt media seier om ungdom (feil): 61,7 % 93,1 % Du vert fullare av å blande ulike typar alkoholhaldige drikkar, enn om du berre held deg til ein type (Feil): 19,8 % 63,8 % Ei jente og ein gut som veg like mykje, tåler like mykje alkohol (feil): 64,2 % 89,8 % Heroin forårsaker dei fleste helseskader i Noreg når det gjeld rusmidlar (feil): 18,5 % 49,2 % Dei siste målingane viser at narkotikabruken blant unge i Noreg har gått tilbake (riktig): 22,0 % 63,2 % Å drikke kaffi eller ta ein kald dusj kan hjelpe ein til å verta edru (feil): 29,6 % 82,9 % Kor mange elevar i ei typisk 8. klasse med 30 elevar i Bergen trur du gjer fylgjande: Før: Etter: Røykjer dagleg: 7,6 % 48,3 % Har vore full: 6,3 % 15,3 % Har brukt cannabis: 55,0 % 91,5 %

23 Før program: Formidlarar: Etter program: Formidlarar Har du nokon gong brukt fylgjande rusmidlar? Har du nokon gong brukt fylgjande rusmidlar? Aldri: 1 gong: 2-3 gonger: meir enn 3 g.: Aldri: 1 gong: 2-3 g: meir enn 3 g.: Sigarettar: 42,1% 15,8% 5,3% 36,8% Sigarettar: 46,6 % 6,7 % 0 % 46,6 % Alkohol: 0% 5,3% 5,3% 89,5% Alkohol: 0 % 0% 6,7 % 93,3 % Cannabis: 100% 0% 0% 0% Cannabis: 100 % 0 % 0 % 0 % Amfetamin: 100% 0% 0% 0% Amfetamin: 100 % 0 % 0 % 0 % Heroin: 100% 0% 0% 0% Heroin: 100 % 0 % 0 % 0 % Ecstacy: 100% 0% 0% 0% Ecstacy: 100 % 0 % 0 % 0 % Rohypnol: 100% 0% 0% 0% Rohypnol: 100 % 0 % 0 % 0 % Kor sannsynleg er det at du vil bruke fylgjande rusmidlar innan eit år frå no? Sannsynleg Usannsynleg Ikkje i det heile Sannsynleg Usannsynleg Ikkje i det heile Sigarettar: 36,8% 21,1% 42,1% Sigarettar: 33,3 % 40 % 26,7 % Alkohol: 94,7% 5,3% 0% Alkohol: 93,75 % 6,25 % 0 % Cannabis: 0 % 10,5% 89,5% Cannabis: 0 % 0 % 100% Amfetamin: 0 % 10,5% 89,5% Amfetamin: 0 % 0 % 100% Heroin: 0 % 5,3 % 94,7% Heroin: 0 % 0 % 100% Ecstacy: 0 % 5,3% 94,7% Ecstacy: 0 % 0 % 100% Sovetabl./berol.: 0 % 5,3% 94,7% Sovetabl./berol.: 0 % 0 % 100%

24 Før program 9. klasse: Etter program 9. klasse: Har du nokon gong brukt fylgjande rusmidlar? Har du nokon gong brukt fylgjande rusmidlar? Aldri: 1 gong: 2-3 gonger: meir enn 3 g.: Aldri: 1 gong: 2-3 gonger: meir enn 3 g.: Sigarettar: 70,4 % 16 % 6,2% 7,4 % Sigarettar: 69,5% 14,4% 4,2% 11,9% Alkohol: 49,4 % 23,5 % 7,4% 19,8% Alkohol: 54,2% 17,8% 9,3% 18,6% Cannabis: 97,5 % 0 % 1,25% 1,25% Cannabis: 98,3% 0,8% 0% 0,8% Amfetamin: 97,5 % 1,25 % 0% 1,25% Amfetamin: 99,2% 0,8% 0% 0,8% Heroin: 97,5 % 1,25 % 0% 1,25% Heroin: 99,2% 0% 0% 0% Ecstacy: 96,25 % 0 % 1,25% 2,5% Ecstacy: 97,5% 0,8% 1,7% 0% Sovetabl./berol.: 79,5 % 9,9 % 1,25% 9,9% Sovetabl./berol.: 83,8% 4,3% 2,6% 9,4% Kor sannsynleg er det at du vil bruke fylgjande rusmidlar innan eit år frå no? Ikkje i det heile Lite sanns. Sannsynleg Ikkje i det heile Lite sanns. Sannsynleg Sigarettar: 81,5% 16,5% 2,5% Sigarettar: 72,9% 22% 5,1% Alkohol: 32,1% 34,6% 33,3% Alkohol: 32,8% 33,6% 33,6% Cannabis: 97,5% 1,2% 1,2% Cannabis: 97,5% 2,5% 0% Amfetamin: 97,5% 1,2% 1,2% Amfetamin: 96,6% 3,4% 0% Heroin: 97,5% 1,2% 1,2% Heroin: 98,3% 1,7% 0% Ecstacy: 97,5% 1,2% 1,2% Ecstacy: 96,6% 2,5% 0,8% Sovetabl./berol.: 64,2% 24,7% 11,1% Sovetabl./berol.: 77,8% 11,1% 11,1%

To do or not to do! Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad skuleåret 2008-2009. www.kvam.no

To do or not to do! Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad skuleåret 2008-2009. www.kvam.no To do or not to do! Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad skuleåret 2008-2009 www.kvam.no Innleiing Denne rapporten omhandlar og evaluerer gjennomføringa av det rusførebyggjande

Detaljer

T: 56553000 F: 56553001 E: postmottak@kvam.kommune.no. Kvam herad. www.kvam.no

T: 56553000 F: 56553001 E: postmottak@kvam.kommune.no. Kvam herad. www.kvam.no T: 56553000 F: 56553001 E: postmottak@kvam.kommune.no Kvam herad To do or not to do! Ein rapport frå eit rusførebyggjande program gjennom- ført i Kvam herad hausten / vinteren 2006 / 2007 www.kvam.no Innleiing:

Detaljer

Kvam herad. TO DO OR NOT TO DO! Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad skuleåret 2009 2010. www.kvam.no

Kvam herad. TO DO OR NOT TO DO! Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad skuleåret 2009 2010. www.kvam.no T: 56553000 F: 56553001 E: postmottak@kvam.kommune.no Kvam herad TO DO OR NOT TO DO! Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad skuleåret 2009 2010 www.kvam.no Innleiing Denne rapporten

Detaljer

To do or not to do! Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad skuleåret 2010-2011. www.kvam.no

To do or not to do! Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad skuleåret 2010-2011. www.kvam.no To do or not to do! Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad skuleåret 2010-2011 www.kvam.no Innleiing Denne rapporten omhandlar og evaluerer gjennomføringa av det rusførebyggjande

Detaljer

To do or not to do! - Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i 9. klassane i Kvam herad skuleåret 2011-2012. www.kvam.

To do or not to do! - Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i 9. klassane i Kvam herad skuleåret 2011-2012. www.kvam. To do or not to do! - Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i 9. klassane i Kvam herad skuleåret 2011-2012 www.kvam.no Innhald: Innleiing... 2 Om to do or not to do... 2 Programmet er bygd

Detaljer

To do or not to do! - Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i 9. klassane i Kvam herad skuleåret 2012-2013. www.kvam.

To do or not to do! - Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i 9. klassane i Kvam herad skuleåret 2012-2013. www.kvam. To do or not to do! - Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i 9. klassane i Kvam herad skuleåret 2012-2013. www.kvam.no Innhald Innleiing... 2 Om to do or not to do... 2 Programmet er bygd

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Rapport frå evaluering av Fryspunkt, hausten 2001.

Rapport frå evaluering av Fryspunkt, hausten 2001. Rapport frå evaluering av Fryspunkt, hausten 2001. 1. Innleiing. Evalueringa er eit ledd i utviklinga av programmet, og er såleis ikkje ei ekstern evaluering. Arbeidet blei gjort av Stiftelsen Bergensklinikkene

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Rapport Camp Svalbard vinter 2015

Rapport Camp Svalbard vinter 2015 Rapport Camp Svalbard vinter 2015 Side 2 av 5 Innleiing Camp Svalbard vinter starta som eit prøveprosjekt mellom Longyearbyen Lokalstye, enhet barn og unge (LL), Arktisk Naturguide (ANG) og Longyearbyen

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP OG REAL I BARNEHAGEN. Ivar Offerdal Eivind Rogne Britt GlomnesWillumsen Sylvi Aarland

ENTREPRENØRSKAP OG REAL I BARNEHAGEN. Ivar Offerdal Eivind Rogne Britt GlomnesWillumsen Sylvi Aarland ENTREPRENØRSKAP OG REAL I BARNEHAGEN Ivar Offerdal Eivind Rogne Britt GlomnesWillumsen Sylvi Aarland Kva er entreprenørskap? Entreprenørskap er ein dynamisk og sosial prosess, der individ, aleine eller

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Ungdomsskuleelevar i Granvin kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Ungdomsskuleelevar i Granvin kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdomsskuleelevar i Granvin kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkinga Ungdata er eit spørjeskjemabasert verktøy som gir eit breitt bilete av korleis ungdom har det og kva

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Vidaregåandeelevar i Førde kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Vidaregåandeelevar i Førde kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Vidaregåandeelevar i Førde kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkelsen Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema

Detaljer

Vidaregåandeelevar i Gloppen kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Vidaregåandeelevar i Gloppen kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Vidaregåandeelevar i Gloppen kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkelsen Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Frå tre små til ein stor.

Frå tre små til ein stor. Frå tre små til ein stor. TO PARALLELLE PROSESSAR: SKULESAMANSLÅING OG PALS. PALS - kon nferansen 2010 FRÅ FLEIRE PERSPEKTIV Skuleeigar Leiinga ved skulen Tilsette og PALS-teamet sine erfaringar Tilbakemeldingar

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette? I skuleåret 2015/16 gjekk vi frå å ha både nynorsk- og bokmålsundervisning kvart semester til å berre bruke ei målform kvart semester og berre vurdere elevane i den eine målforma det semesteret. I samband

Detaljer

Vidaregåandeelevar i Sogn og Fjordane. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Vidaregåandeelevar i Sogn og Fjordane. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Vidaregåandeelevar i Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkinga Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema som omfattar

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk?

Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk? Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk? Innlevert av 6 & 7 ved Fister skule og barnehage (HJELMELAND, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Årets nysgjerrigper vart ein suksess på Fister skule. Hypotesene,

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Ungdataundersøkinga. Skuleleiarkonferansen Kva kan rektor/skuleeigar gjere med desse dataa? Loen, 4.oktober

Ungdataundersøkinga. Skuleleiarkonferansen Kva kan rektor/skuleeigar gjere med desse dataa? Loen, 4.oktober Ungdataundersøkinga Kva kan rektor/skuleeigar gjere med desse dataa? Skuleleiarkonferansen 2017 Loen, 4.oktober Randi Vartdal Knoff, spesialkonsulent Sogn og Fjordane 2017 Ungdommen si stemme Skule Familie

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer