-nytt NYTT FRA GAMBIA FORUT PARTNER SIERRA LEONE NYTT NR NYTT NR Ikke-smittsomme sykdommer interessekonflikt

Transkript

1 Nr nytt NYTT FRA GAMBIA FORUT Sitteunderlag i ull. Nettbutikk: Nr PARTNER SIERRA LEONE PARTNER SIERRA LEONE FORUT NYTT NR NYTT NR Ikke-smittsomme sykdommer interessekonflikt Nye partnerorganisasjoner i Sri Lanka Uro i Malawi Det er ikke tanken som teller

2 NYTT FRA Denne utgaven inneholder: GAMBIA FORUT Veien videre PARTNER SIERRA LEONE Hendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya brakte terroren til Norge. Sorgen etter dette vil naturlig nok følge oss i langt tid. Tiden som kommer vil også bli preget av debatter som behovet for bevæpning av politiet, bedre FORUT sikring av offentlige bygg og mer overvåking. Slike tiltak vil ha en begrenset effekt. Vi vet fra andre land som er plaget med terror at disse tiltakene i beste fall vil gi en følelse av trygghet. Ingen har så langt klart å beskytte seg helt fra slik umenneskelig virksomhet. NYTT NR PARTNER SIERRA LEONE NYTT Mer demokrati og offentlig debatt NR Statsminister Jens Stoltenberg svar på terroren med mer demokrati, var et klokt utspill. Men det nylig gjennomførte fylkestings- og kommunevalget gav ikke den forventede økningen av valgdeltakelsen i landet som helhet. Men demokratiet kan også strykes på langt flere måter enn bare gjennom deltakelse i valg. Dette er en oppgave som bør engasjere oss alle. 6 Nye partnerorganisasjoner 10 Uro i Malawi Vi må også komme ut av feilsporet hvor et flerkulturelt samfunn kun ses på som et problem. Det multikulturelle Norge har lært oss å se på mennesker fra andre kulturer som en stor og viktig ressurs, i lokalmiljøet, i arbeidslivet og i det offentlige rom. Vi må være villige til å ta debatt med grupper som mener annerledes. Fremmedfrykt kan bekjempes gjennom medmenneskelig kontakt og økt kunnskap. Samtidig er en god integreringspolitikk også viktig. Kamp mot likegyldigheten Det er en stor utfordring å skape et samfunn som gir alle en mulighet til å engasjere seg til beste for fellesskapet, lokalt, nasjonalt og globalt. Vi har blitt mer klar over at alle på vår klode lever i et skjebnefellesskap. Ingen slipper unna. Vi må rett og slett bekjempe likegyldigheten som har fått spre seg. Vi trenger engasjerte mennesker, opptatt av hverandre og fellesskapet. Det frivillige Norge har en viktig rolle å spille. Folk vil gjerne oppleve noe i fellesskap. Det har blant annet en vanvittig vekst av ulike festivaler de siste årene lært oss. Men vi må klare å tilby folk noe mer enn musikk og øl. Folk og demokratiet fortjener også noe mer. Et godt samfunn skapes ikke av våre politikere alene. Vi må alle engasjere oss. Samfunnsengasjement er vårt viktigste virkemiddel for å oppnå mer demokrati. Paul Henrik Kielland styreleder 12 Zambia et nytt samarbeidsland? Forut-nytt Internt og eksternt informasjonsorgan for FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling. ISSN: X Postadresse: FORUT, Postboks 300, 2803 Gjøvik Besøksadresse: Roald Amundsens vei 1B, 2816 Gjøvik Telefon: , Telefaks: E-post: forut@forut.no, Internett: Eierorganisasjoner: IOGT, Juvente og Juba I redaksjonen: Ellen Bjølseth (redaktør), Øystein Bakke, Dag Endal og Ingvar Midthun. Produksjon: Sandbeck as, Gjøvik. Trykk: Grøset Forsidefoto: Eli Grønsdal Redaksjonen avsluttet 27. september Utgitt med støtte av Norad. Ønsker du å støtte FORUT med et engangsbeløp, kan du betale inn på: GAVEKONTO:

3 - I vår kritikk av alkoholindustriens innblanding i utviklingen av alkoholpolitikk i en del afrikanske land for en tid siden mente vi det ville være som om vi skulle be Coca Cola utforme ernæringspolitikken i et land. I tillegg til helse- og omsorgsminister Anne Grethe Strøm Erichsen inkluderte den norske delegasjonen også to observatører fra frivillig sektor. Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne-Lise Ryel og prosjektleder Øystein Bakke fra FORUT var invitert til å delta. Interessekonflikt i sentrum Da verdens toppledere møttes for å diskutere såkalte ikke-smittsomme sykdommer i et eget høynivåmøte under FNs generalforsamling desember, var mange frivillige organisasjoner bekymret for den innflytelsen multinasjonale selskaper fikk på resultatet. 140 frivillige organisasjoner skrev under på et opprop om at FN må håndtere disse interessekonfliktene. I forarbeidet til høynivåmøtet ble privat sektor, i praksis de store multinasjonale selskapene, gruppert sammen med frivillige organisasjoner i en egen gruppe for sivilsamfunn. Dette skapte bekymring blant mange som var skeptisk til industriselskapenes lobbyarbeid. Man var redd for at deres innflytelse ville vanne ut resultatet av høynivåmøtet. Skulle FN-møtet bare bli prat og ikke få den betydningen som trengs for å gjøre noe med problemet? Krever skille - I vår kritikk av alkoholindustriens innblanding i utviklingen av alkoholpolitikk i en del afrikanske land for en tid siden mente vi det ville være som om vi skulle be Coca Cola utforme ernæringspolitikken i et land. Vi er bekymret for at det er akkurat dette som skal skje på internasjonalt plan nå, sier FORUTs generalsekretær Morten Lønstad. FORUT har deltatt aktivt i nettverksarbeid sammen med Global Alcohol Policy Alliance og en rekke andre organisasjoner for å sette søkelyset på de problemene som kan oppstå. I prosessen fram mot den endelige politiske deklarasjonen fra høynivåmøtet signerte mer enn 140 frivillige organisasjoner fra hele verden og mange forskjellige sektorer et opprop som ba FN skille mellom frivillige organisasjoner og private næringsinteresser. I oppropet ble det bedt om at FN måtte skille mellom industri og industriens frontorganisasjoner på den ene siden og uavhengige interesseorganisasjoner på den andre siden. Videre ba organisasjonene om at det må utvikles retningslinjer for hvordan man skal håndtere den interessekonflikten som oppstår når mat- og drikkeindustri engasjerer seg i dette arbeidet. Blant annet må det skilles mellom utvikling av politikk og iverksettelsen av tiltak. Tobakksindustrien ikke velkommen Tobakksindustrien er allerede utestengt fra internasjonal helsepolitikk, både i Verdens helseorganisasjon og FN, gjennom Rammekonvensjonen for tobakkskontroll. I forarbeidet til høynivåmøtet var heller ikke tobakksindustrien involvert, og den politiske deklarasjonen har pekt på motsetningene mellom tobakksindustriens interesser og helse. Til gjengjeld var både mat-, drikke-, og alkoholindustrien svært aktiv. På alkoholsektoren var for eksempel to frontorganisasjoner og fem multinasjonale selskaper registrert som sivilsamfunn. På den andre siden var det kun tre frivillige ruspolitiske organisasjoner på den samme listen. Videre var produsenter av brus, hurtigmat, morsmelkserstatning og andre usunne varer involvert. Det samme var farmasøytisk industri og andre relevante sektorer. Synet på hvilken rolle disse industrisektorene skal spille er delt. I oppropet fra de frivillige organisasjonene, som ble sendt til FNs generalsekretær og saksordførerne for høynivåmøtet, heter det at å gå inn på såkalte partnerskapsløsninger mellom det offentlige og private på disse feltene kan undergrave for eksempel tiltak for å begrense skadelig markedsføringspraksis. Det internasjonale samfunnet må bistå hvert enkelt land med å identifisere de interessekonfliktene som kan oppstå og gi dem råd om hvordan man skal unngå de som ikke er akseptable og håndtere de resterende. Et krav må være åpenhet og innsyn, sjøl om dette ikke er nok i seg sjøl. Organisasjonene foreslår at et grunnprinsipp skal være at industriinteresser ikke må være involvert i utviklingen av ernærings- og alkoholpolitikk. Industrien bør holdes orientert om utviklingen av slik politikk og få uttale seg, men bør ikke få sitte i en posisjon hvor de har innflytelse på politikken. På den annen side har industrien også en mulighet for å bidra til å gjøre noe med problemet. De kan endre på innholdet i sine produkter slik at de inneholder mindre sukker, salt, fett og transfett. De kan også begrense markedsføringen av usunn mat, spesielt mot barn. FAKTA: Ikke-smittsomme sykdommer (non-communicable diseases NCD), kalles ofte livsstilssykdommer, men er ikke bare knyttet til livsstil. Ca 60 % av alle dødsfall, 35 millioner årlig, skyldes ikke-smittsomme sykdommer, 28 millioner av disse i lav- og middelinntektsland. Sykdomsbyrden forventes å øke kraftig i årene som kommer. FNs høynivåmøte om ikke-smittsomme sykdommer september 2011 hadde fokus på fire kroniske lidelser: hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kroniske luftveissykdommer. Fire risikofaktorer trekkes fram: tobakk, alkohol, usunn mat og mangel på fysisk aktivitet Verdens toppledere vedtok en politisk deklarasjon om forebygging og kontroll av ikke-smittsomme sykdommer forut nytt

4 FN-toppmøte for bedre helse I utviklingsland, der man fortsatt har høy mødre- og spedbarnsdødelighet, underernæring og smittsomme sykdommer som HIV/ AIDS og malaria, snakker man nå om en dobbel sykdomsbyrde. Vanskelig forhandlinger Den ferdigforhandlede politiske erklæringen fra høynivåmøtet ble vedtatt allerede i åpningssesjonen. Dokumentet ble utformet gjennom flere forhandlingsrunder i løpet av sommeren og forelå i begynnelsen av september. Forhandlingene var harde, noe som blant annet skyldes at kampen mot det som ofte kalles for livsstilsykdommer kan komme til å påvirke salget både av tobakk, ferdigmat, brus, alkohol og medisiner. Nyhetsbyrået Bloomberg har beregnet at disse varene omsettes for mer enn to trillioner dollar i året. I den endelige erklæringen pekes det både på behovet for aktiv forebygging og for å inngå i partnerskap med forskjellige industrisektorer. Det var mange vanskelige spørsmål forhandlerne måtte forholde seg til. Et av spørsmålene som ble diskutert var hvorvidt utfordringene fra ikke-smittsomme sykdommer skulle kalles en epidemi. En slik omtale ble stoppet av EU og USA. Videre ble det diskutert i hvilken grad erklæringen skulle beskrive sykdommenes rolle som hinder for fattigdomsbekjempelse og utvikling. Mange utviklingsland ønsket å få disse perspektivene inn i dokumentet, og det kom med. FNs generalforsamling holdt nylig et eget høynivåmøte med statsledere og toppolitikere for å diskutere hva man skal gjøre med den økende sykdomsbyrden fra kroniske sykdommer. For ti år siden satte et tilsvarende møte full fart i arbeidet med å bekjempe HIV/AIDS-epidemien. 36 millioner dødsfall årlig skyldes disse såkalte ikke-smittsomme sykdommene. Ca 60 % av verdens dødsfall skyldes hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kroniske luftveissykdommer. 25 % av disse det vil si 9 millioner dødsfall, skjer før fylte 60 år. 80 % av disse igjen skjer i lav- og middelinntektsland. Både der og i den rike del av verden er helseproblemr knyttet til disse ikke-smittsomme sykdommene økende. I utviklingsland, der man fortsatt har høy mødre- og spedbarnsdødelighet, underernæring og smittsomme sykdommer som HIV/AIDS og malaria, snakker man nå om en dobbel sykdomsbyrde. I tillegg til den lidelsen og tap dette påfører mennesker og familier er det også en stor og økende belastning for helsevesenet i mange land. Dette er bakgrunnen for at FN sammenkalte til et eget høynivåmøte om problemet under årets generalforsamling i New York i september. Lang debatt Mer enn 130 av FNs 193 medlemsland tok ordet i debatten, av dem 35 statsledere (statsministre og presidenter). Helse- og omsorgsminister Anne Grethe Strøm Erichsen ledet den norske delegasjonen og holdt Norges innlegg. Der gikk hun blant annet kraftig i møte med tobakksindustrien som truer med rettssaker for å unngå restriksjoner på omsetningen av tobakk. Den norske delegasjonen inkluderte også to observatører fra frivillig sektor. Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne-Lise Ryel og prosjektleder Øystein Bakke fra FORUT var invitert til å delta. Deltakelse fra frivillige organisasjoner var noe FNs medlemsland hadde foreslått i et tidligere møte. I tillegg var det åpnet for at sivilsamfunnsorganisasjoner som hadde registrert seg på forhånd kunne delta i møtet. Dette inkluderte både frivillige organisasjoner og privat industri (se egen sak). FORUTs Øystein Bakke (til venstre) og Dag Endal er sentrale ressurspersoner i arbeidet med rus som utviklings hinder og ikkesmittsomme sykdommer. 4 forut nytt

5 Jeyalathcumis historie Jeyalathcumi er enke. Hun returnerte til Mullaitivu fra flyktningleiren Menik farm i Vavuniya for et halvt år siden. Der hadde hun vært internflyktning på grunn av borgerkrigen. Mannen stammet fra en helt vanlig bondefamilie og drev en gård med åtte dekar rismark og to dekar dyrkingsjord i høylandet. Familien besto av mor, far, seks barn og besteforeldre i Tre familiemedlemmer (blant annet mannen) ble drept under krigen, andre døde av andre årsaker, så i dag lever Jeyalathcumi alene med tre barn i alderen 8-17 år. Familien har hverken bolig eller inntekter og overlever på forsyninger fra det offentlige gjennom Verdens matvareprogram. Jeyalathcumi gråter lett og ønsker veldig at barna skal få gå på skolen. Utdannelse er det eneste hun kanskje kan gi dem. Den eldste gutten på 17 år er hjelpemann i arbeidet med å bygge hundre FORUT-finansierte småhus for hjemvendte familier i Mullaitvu. Jeyalathcumi er glad for at hun nå får et hus og toalett, men hvordan skal hun få barna på skolen? De trenger klær, sko, bøker, ransler og skrivesaker. Til dette trenger hun ca 250 norske kroner for hvert av barna. Dette inkluderer også ekstraundervisning for å ta igjen det tapte. Det er mange familier som har samme problem, særlig der det er jenter, forteller Jeyalathcumi. Utdanningsforbudet i Oppland (Gjøvik?) har donert ca kroner til FORUT, som skulle ha vært brukt i Jaffna. På grunn av krigen ble det planla- gte programmet der avbrutt etter at bare kroner var brukt. Resten av pengene (ca kroner) vil nå bli brukt i til et oppstartsprogram for 400 barn som har fått avbrutt skolegangen på grunn av krigen. Programmet omfatter innkjøp av skole uniformer og annet nødvendig utstyr samt Jeyalathcumis foran sitt beskjedne hjem. ekstraundervisning for å ta igjen det forsømte. Regelmessig skolegang er ikke bare et utdanningsspørsmål. Det forhindrer også barnearbeid, overgrep og lediggang. Samtidig får enkene det lettere og hele familien får et bedre liv, på kort og lang sikt. forut nytt

6 Viktige endringer FORUT har i løpet av 2011 inngått avtaler med nye partnerorganisasjoner som fortsetter arbeidet etter at FORUT Sri Lanka ble besluttet avviklet. En klar forutsetning for omleggingen var at det viktige arbeidet blir videreført av organisasjoner med kompetanse og engasjement. Dette er sikret ved at de nye partnerne er etablert av tidligere ansatte i FORUT Sri Lanka. Forum for Innovative Social Development er (FISD) er den største av de nye partnerorganisasjonene. Organisasjonene består av folk som var sentrale i FORUT Sri Lanka og ledes av Champa Gunesekera, som er spesialist på barnerettigheter. Organisasjonen vil integrere barnerettigheter, kvinnerettigheter og alkohol og narkotikaforebygging og vil kombinere arbeid på grasrotnivå med nasjonalt påvirkningsarbeid for barns og kvinners rettigheter. Healthy Lanka Alliance for Development (HLAD) vil jobbe tett sammen med FISD, men være en mer rendyrket kompetanseorganisasjon på rusforebygging. Organisasjonen vil videreføre FORUTs program Rus som utviklingshinder, på engelsk ADD (Alcohol, Drugs and Development), og arbeide for redusert rusbruk til beste for den enkelte og lokalsamfunnet. FISD og HLAD vil ha felles kontorlokaler i utkanten av hovedstaden Colombo. 6 forut nytt

7 En tredje partnerorganisasjon i det samme kontorfellesskapet er Forum for Rural Income & Environment Development Services (FRIENDS). Organisasjonen vil videreføre programmet Kvinner og økonomisk utvikling, som går ut på å gi kvinner støtte, opplæring og veiledning slik at de kan skape sin egen arbeidsplass og dermed økonomisk trygghet. Målet er å bidra til at kvinner blir økonomisk uavhengige gjennom å gjøre dem yrkesaktive. Viktig utfasingsarbeid En gammel kjenning og tidligere samarbeidspartner for FORUT Sri Lanka er organisasjonen WODEPT (Women Organisation for Development, Equity, Peace and Temperance), en kvinneorganisasjon med utgangspunkt i muslimske internflykninger som strømmet til distriktet Puttalam for ca 20 år siden. Organisasjonen er et direkte produkt av FORUT Sri Lankas arbeid blant disse flyktningene og har vokst seg til en betydningsfull og sterk organisasjon der også singalesiske og tamilske kvinner er medlemmer. To av FORUTs tidligere ansatte i Puttalam har blitt ansatt i WODEPT, som skal videreføre FORUTs arbeid for barnerettigheter og rusforebygging i Puttalam-distriktet. En viktig del av FORUTs arbeid i Sri Lanka har vært nødhjelp og gjenoppbygging i krigsområdene. Krigshandlingene er heldigvis over, men de titusener av internflykninger som nå vender hjem har et stort behov for hjelp og støtte i gjenoppbyggingen av egne liv og sine lokalsamfunn. FORUT ser det derfor som helt nødvendig at arbeidet blant hjemvendte flyktninger fortsetter og blir viet mye oppmerksomhet. Også dette arbeidet skal foregå gjennom lokale partnerorganisasjoner. Tidligere FORUT-ansatte står også bak etableringen av den nye organisasjonen Recovery And Humanitarian Action Management Agency (RAHAMA). Tanken er at RAHAMA skal koordinere arbeidet i nord og knytte til seg andre lokale partnerorganisasjoner med ekspertise i slikt gjenoppbyggingsarbeid. Organisasjonen er ikke fullt operativ ennå, siden det tar tid å få den særlige godkjenningen som skal til for å kunne jobbe i de nordlige områdene. Inntil videre har derfor det humanitære arbeidet i nord blitt implementert gjennom FORUT Sri Lanka. Innen utgangen av året er planen at den nye organisasjonen tar over ansvaret for dette arbeidet. Bilder til venstre: Fiskeforeninger som også driver lokalbankvirksomhet vil bli en del av det lokale nettverket som fortsetter FORUTs arbeid i Sri Lanka. Kvinner får lån og kan starte egen bedrift, for eksempel en butikk. Dette er viktig likestillingsarbeid. Antoinette Ludowyk Shakya Nanayakkara Shiroma Hettik Beslutningen om å legge ned FORUT som egen organisasjon i Sri Lanka, kom overraskende på mange av de ansatte, som trodde dette lå litt lengre frem i tid. Ledergruppen på tre personer tok likevel et fast grep om avviklingsprosessen for å sikre at de ansatte ble behandlet på en god og rettferdig måte og at verdiene ble sikret. Da beskjeden ble gitt i januar 2011, var det 97 ansatte i FORUT Sri Lanka. Alle skulle ha en avslutningskontrakt som sikret fremtidige pensjoner, og det var viktig å hjelpe så mange som mulig til ny jobb. Det ble ført nøyaktige lister over alle eiendeler fra biler og motorsykler til PCer og annet kontorutstyr. Så ble det iverksatt salg av alt som kunne omsettes, og den 30. juni var nesten alle FORUT-drevne aktiviteter en saga blott. Det er fortsatt noe aktivitet igjen i nord, men innen årets utgang vil alt være avsluttet. Ved kontoret i Colombo vil noen få ansatte bli igjen ut året for å avslutte regnskap og salg av noe eiendom som gjenstår. Så godt som alle har enten fått ny jobb eller har sluttet å jobbe på grunn av oppnådd pensjonsalder, og de få som er igjen har gode utsikter til jobb. Det teller i positiv retning at de har vært ansatt i en internasjonal organisasjon. I september var de tre i ledergruppen på avskjedsbesøk ved hovedkontoret på Gjøvik, og de ble også takket av i et styremøte før de vendte hjem til Sri Lanka for å fullføre de siste, avsluttende oppgavene. De har gjort en strålende jobb! forut nytt

8 Internasjonal bistand i Sri Lanka etter uavhengigheten Like etter løsrivelsen fra Storbritannia i 1948 begynte Sri Lanka å motta utenlandsk bistand fra de britiske samveldelandene og ble medlem av Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. Første avtale med banken ble signert i Fra slutten av femtitallet og opp gjennom syttiårene valgte Sri Lanka å variere kildene for utenlandsk bistand og etablerte tette bånd til Kina og østblokklandene, noe som bidro til en statsledet industrialisering av landet. I denne perioden ble bistanden fra de vestlige landene redusert på grunn av en intern spenning i forbindelse med den kalde krigens ideologier. Fra slutten av syttitallet førte et politisk skifte i landet til en dramatisk økning i utenlandsk bistand fra Japan, USA og Vest-Europa. Både Pengefondet og Verdensbanken åpnet kontorer i landet, og en rekke strukturtilpasningsprogram og økonomireformprogram ble gjennomført i landbrukssektoren, på teplantasjene og i industrien. Med økningen i utenlandske donorfond begynte mange internasjonale, private organisasjoner å utvikle bistandsprogram tidlig på åttitallet. Til å begynne med var de fleste rettet inn mot fattigdomsreduksjon og samfunnsutvikling med inntektsbringende tiltak, ernæring, utdanning og helse på programmet. Bistand er bare én komponent i langsiktig utviklingsarbeid. Etter opptrappingen av den etnopolitiske konflikten mellom regjeringen i Sri Lanka og tamiltigrene (LTTE) mot slutten av 1980-årene, begynte en rekke organisasjoner også å arbeide mer aktivt med godt styresett, menneskerettigheter, fremme av demokrati og konfliktløs- ning. Internasjonale organisasjoner og utenlandske giveres nødhjelp og utviklingsbistand til befolkningen som levde under LTTE-kontroll i nord, ble møtt med skepsis av de konservative politiske partiene og betydelige hindringer fra sentralmyndighetenes side. Det endte etter hvert med at alle de humanitære organisasjonene fikk marsjordre og ble utestengt fra krigsområdene. Etter tsunamien i desember 2004, som rammet nesten tre fjerdedeler av kystområdene, strømmet et utall internasjonale og lokale nødhjelpsorganisasjoner og private veldedighetsgrupper til sør- og østkysten for å yte hjelp. Lokale og utenlandske organisasjoner, som hadde fokusert på humanitær innsats, utvikling og fredsskaping helt siden borgerkrigens begynnelse i 1983 arbeidet 8 forut nytt

9 nå side om side med mange nyankomne organisasjoner. Det høye antall nye aktører i Sri Lanka førte til det som hjelpemannskaper kaller for humanitær trafikkork. Opptrappingen av konflikten mellom regjeringsstyrkene og LTTE fra slutten av 2005 førte til en strøm av internt fordrevne og en forverring av den humanitære krisen i konfliktområdene i nord og øst. Tsunamibistanden flatet ut, men mange internasjonale frivillige organisasjoner fortsatte med humanitær hjelp og utviklingsprogram. I september 2008 ble alle internasjonale organisasjoner beordret ut av krigsområdet. Krigen var intens og gikk inn i sluttfasen. Historisk avskjed FORUTs rolle Midt i alt dette har FORUT hatt sitt virke. I takt med tidens krav og politiske endringer har også vi skiftet fokus og arbeidsmetoder, men har hele tiden hatt målgruppens behov og ønsker i fokus. Overgangen til å arbeide godt styresett, menneskerettigheter, fremme av demokrati og konfliktløsning var lenge både anerkjent og verdsatt, men etter at tamil tigrene ble knust og borgerkrigen tok slutt, er denne typen arbeid ikke lenger ønsket av myndighetene. Regjeringen mener de internasjonale organisasjonene må bidra til å møte de mes presserende behov som inntekt (arbeid), vann, sanitære løsninger og matsikkerhet. Når FORUT nå avvikler organisasjonen i Sri Lanka og arbeider videre gjennom lokale organisasjoner, er det for å få bedre gjennomslagskraft for grasrotarbeidet som skal gi nye muligheter for den fattige delen av befolkningen. Vi har fortsatt tro på at en bærekraftig utvikling også må involvere de svakeste og at det er mulig å mobilisere de gode kreftene på alle plan. Humanitær trafikkork i Sri Lanka. FORUT Sri Lankas ledergruppe ble takket av under sitt Norges-opphold i september. Her sammen med generalsekretær Morten Lønstad. Da FORUT avviklet sitt styremøte den 22. september, var det et historisk møte. Styret takket av ledergruppen i FORUT Sri Lanka. Av Ellen Bjølseth Før selve styremøtet formelt ble åpnet, ga de tre i ledergruppen en orientering om prosessen med å avvikle FORUT som egen organisasjon i Sri Lanka. Det vil enda gå noen måneder før alt det administrative og økonomiske er bragt i havn, men det er sannsynligvis siste gang representanter for FORUT Sri Lanka er på besøk i Norge. Ledergruppen ble varmt takket for solid innsats av styreleder Paul Henrik Kielland, og også generalsekretær Morten Lønstad sluttet seg til de rosende ordene. For Terje Heggernes, tidligere generalsekretær på Gjøvik og stedlig representant for FORUT i Sri Lanka, var det et beveget øyeblikk da han uttrykte sin takknemlighet for det gode arbeidet som var utført i dette fantastiske landet gjennom mer enn førti år. Selv om FORUT ikke har eksistert mer enn i 30 år, hadde organisasjonen sin forhistorie gjennom Cey-Nor-prosjektet som eierorganisasjonene hadde startet i 1967 og som ble starten på FORUT. Som ferskt styremedlem i FORUT syntes Heggernes det var sørgelig at FORUT Sri Lanka ble lagt ned, men han så at det var en riktig avgjørelse og at fortsettelsen også så ut til å bli bra. Selv om FORUT ikke lenger blir noen egen organisasjon i landet, vil arbeidet videreføres med midler fra FORUT og tett oppfølging av organisasjonene som nå overtar. Han uttrykte en stor takk til ledergruppen som har stått oppreist i en svært vanskelig prosess, og som de ser ut til å ha taklet på en utmerket måte. Det har vært en enorm oppgave, og de tre ga også uttrykk for at det hadde vært den vanskeligste tiden de hadde opplevd i sine yrkeskarrierer. Avviklingen har også vært en følelsesmessig prosess, spesielt for de ansatte, men det har heldigvis løst seg på en positiv måte. Norgesbesøket ble avsluttet med en hyggelig dag i Oslo før ledergruppen vendte hjem til Colombo. forut nytt

10 Uro i Malawi President Bingu wa Mutharika har ikke imponert i sin andre periode som president. Det er særlig den økonomiske utviklingen og menneskerettighetsforhold som har blitt kritisert. Av Tord Steiro Mens hans første periode så solid forbedring av matsikkerhet og rettssikkerhet, har man i hans andre periode opplevd store forstyrrelser i leveransene av drivstoff og strøm. Mens hans første periode så reell forbedring med hensyn til korrupsjon ikke minst gjennom myndiggjøring av den uavhengige antikorrupsjonskommisjonen har man i hans andre periode sett at beholdningen av utenlandsk valuta har blitt svekket, og situasjonen har fått utvikle seg til en krise for mange foretak og enkeltpersoner uten nære bånd til presidenten. Det er illustrerende at Det internasjonale pengefondets utsendte representant hevder at landet egentlig har tilstrekkelig med utenlandsk valuta, men man kan bare ikke skaffe seg det gjennom de offisielle kanalene. Hun påpekte at til tross for at de tradisjonelle kildene for utenlandsk valuta, tobakkseksport, uraneksport, og bistandsmidler, alle har blitt redusert, så er utenlandsk valuta like lett tilgjengelig for foretak og enkeltpersoner med gode forbindelser som det er utilgjengelig for de med mindre gode forbindelser. Det samme ser ut til å gjelde drivstoff og strøm. I kombinasjon med økende inflasjon og kutt i offentlige budsjetter har dette ført til stor misnøye i befolkningen, og til tross for at Malawi er et svært fredelig land, brøt det ut opptøyer i forbindelse med en demonstrasjon 20. juli. Etter at butikker var plyndret og opprørspoliti banket opp, satte presidenten til slutt in hæren, noe som resulterte i mange skadde, og 20 sivile ble drept i aksjonen. Det kunne lenge se ut til at landet var på bristepunktet, og en ny massedemonstrasjon ble planlagt 17. august. Ordskiftet var aggressivt og forulempende, hærsjefen ble byttet ut, og presidenten inviterte gateselgere og enkelte andre misfornøyde grupper på fyllefest i presidentpalasset. Presidenten var i en presset situasjon, og tiltakene har ikke gjort det bedre. Yngre offiserer og befal har uttrykt sin misnøye med den nye hærsjefen og har lovet at de ikke vil gripe inn mot egne landsmenn i fremtiden. Kirker, aviser og det øvrige sivilsamfunn har brukt harde ord for å beskrive presidentens populistiske bruk av alkohol og fyllefest. Gateselgerne selv har klaget over at de ble oversjenket og dermed gikk glipp av potensielle inntekter dagen derpå. Alt lå til rette for en ny runde med opptøyer den 17. august. At hæren hadde beklaget aksjonen i etterkant av demonstrasjonen 20.jJuli, og at politiet truet med streik, gjorde ikke saken bedre. Presidenten svarte med å leie inn 2000 sikkerhetsfolk fra sin kollega Robert Mugabe. Men det ble ingen streik 17. august. Den 15. august begynte ryktene å svirre: Demonstrasjonen er utsatt i 30 dager, og presidenten har godtatt sivilsamfunnets forslag om forhandlinger. FN har godtatt å dokumentere og overse forhandlingene i 30 dager. Tross høy politiberedskap og stengte butikker var 17. august en rolig dag. 10 forut nytt

11 Det kunne lenge virke som om malawierne hadde funnet tilbake til sitt rolige gemytt og sine fredelige tradisjoner. Den 19. august fikk samtlige ministre sparken, uten at dette førte til større uro. 7. september var en ny regjering på plass, og, i tråd med presidentens lovnader, var antall ministre kraftig redusert. Det var flere positive tegn i luften, til tross for presidentens sporadiske utbrudd om krig mot sivilsamfunnet. Men det var også negative hendelser. Natt til 3. september brenner kontorene til en av Malawis mest anerkjente menneskerettighetsorganisasjoner, Institute for Policy Interaction (IPI). Alle spor peker mot presidentens parti, DPP. En uke senere kaster ukjente gjerningsmenn en brannbombe inn i huset til pastor MacDonald Sembereka, en annen aktiv aktør i det malawiske sivilsamfunnet. Dagen etter trekker sivilsamfunnet seg fra dialogen, det annonseres nye demonstrasjoner den 21. september. Det kan se ut som om Malawi er på veg mot mer turbulens, og det blir spennende å følge utviklingen. Godt eksempel fra Malawi I tre år har frivillige organisasjoner og myndigheter i Malawi arbeidet sammen om å lage en ny alkoholpolitikk for landet. FORUT har støttet arbeidet med penger og faglig veiledning. Om kort tid ligger et utkast til politikk klart for overlevering til presidentens kontor. Av Dag Endal FORUTs generalsekretær Morten Lønstad og innenriksminister Ernest Malenga signerer samarbeidsavtalen i FORUT har ved flere anledninger kalt det som Malawi har gjort, for et eksempel for andre og som en ganske unik prosess i verdensmålestokk. Nå har Verdens helseorganisasjon kommet til samme konklusjon. WHO vil sammen med FORUT lage et dokument i serien Best practises om det som har skjedd i Malawi. Det vil si at WHO anser arbeidet som er gjort som så spesielt og verdifullt at de kan anbefale andre å følge Malawis eksempel. En konsulent er i gang med å dokumentere det som organisasjoner og myndigheter i Malawi har gjort, fra Drug Fight Malawi tok initiativet en gang i 2008 til den store nasjonale konferansen som ble holdt i juni i år. Det er mange interessante sider ved prosessen i Malawi: det tillitsfulle samarbeidet mellom frivillige og offentlige instanser, bredden av organisasjoner som har vært med og serien av høringsmøter som er gjennomført ute i de ulike delene av Malawi. Alt dette blir beskrevet i WHO-rapporten som kommer om noen måneder. forut nytt

12 Zambia et nytt samarbeidsland? Hva er det som får en organisasjon som FORUT til å velge seg et nytt samarbeidsland, og hvordan blir satsningsområdet bestemt? Av Trine Sveinhaug Allerede i forbindelse med rammeavtaleforhandlingene med NORAD for perioden , ble FORUT utfordret til å utvide aktiviteten til flere land i det sørlige Afrika. Etter en undersøkelse som omfattet syv forskjellig land, ble Malawi valgt ut i første omgang. Zambia rangerte høyt som mulig samarbeidsland i denne studien, og dette er delvis grunnlaget for at to representanter fra FORUTs utenlandsavdeling reiste til Zambia i februar 2011 for å gjøre en grundigere undersøkelse med tanke på en framtidig utvidelse der. På forhånd hadde vi vært i kontakt med både Norad og den norske ambassaden i Zambia for å få deres kommentarer til et framtidig engasjement i landet, samt gode råd for hvem vi burde kontakte der. I løpet av en snau uke hadde vi møter med seks frivillige organisasjoner samt den norske ambassaden. I løpet av møtene med hver organisasjon fikk vi orientering om mål for virksomheten og aktiviteter, samt organisasjonsstruktur. Vi diskuterte også hva de enkelte mente er hovedproblemene for å oppnå en bedre utvikling i landet. De fleste organisasjonene mente at fattigdom er et problem i store deler av befolkningen, selv om landet generelt har hatt en god økonomisk utvikling de siste årene. De fleste organisasjonene trakk også fram økt alkohol konsum generelt i befolkningen som et økende problem som medførte både mer fattigdom, har innvirkning på HIV/AIDS-epidemien og vold i familien og i samfunnet ellers. De nevnte spesielt manglende håndheving av eksisterende lovverk med hensyn til utsalgssteder, åpningstider og aldersgrense. Det er mulig å få kjøpt alkohol til alle døgnets tider på mange små og store serveringssteder. Salg av sprit på små plastposer som er så billige at skoleelever kan kjøpe seg det, er også et økende problem. 12 forut nytt

13 Zambia har gjennom flere år arbeidet med utkast til en ny alkoholpolitikk. Arbeidet er nå inne i sin siste fase og skal legges fram for parlamentet i kommende periode. Via en av de zambiske organisasjonene fikk vi kontakt med en embetsmann i helsedepartementet som har ledet arbeidet med ny alkoholpolitikk. Han var svært interessert i å få tilbakemelding fra sivilsamfunnsorganisasjoner på det nye politikkutkastet. På initiativ fra FORUT ble det holdt et møte i Lusaka i juni der de fleste organisasjonene vi hadde hatt møte med tidligere samt helsedepartementet deltok. Vi hadde da allerede etablert et godt samarbeid med Kirkens Nødhjelp i Zambia, og de stilte sitt møtelokale til disposisjon. Arbeidet med ny alkoholpolitikk ble presentert av helsedepartementet, Dag Endal fra FORUT orienterte om alkohol i internasjonalt perspektiv, og deltakerne drøftet dagens alkoholsituasjon i Zambia og hvordan de kan påvirke utviklingen framover. Siden har de samme organisasjonene hatt flere møter sammen med helsedepartementet, og de har gitt sine kommentarer til det nye politikkutkastet. Så langt har de også dannet et uformelt nettverk med sikte på å samle kreftene i arbeidet med en god alkoholpolitikk og en effektiv iverksetting av denne. FORUT har ikke bestemt i detalj med hvem eller hva vi skal jobbe med videre i Zambia. Siden arbeidet med en ny alkoholpolitikk har kommet såpass langt, mener vi det er viktig å støtte opp i denne prosessen. Videre kan vi støtte enkeltorganisasjoner eller prosjekter for å bidra til en effektiv iverksetting av alkoholpolitikken. Det er antageligvis behov for mer forskning for å få bedre oversikt over nasjonalt alkoholkonsum. Vi kan bruke erfaringer fra andre samarbeidsland og knytte arbeidet med å redusere skade av alkohol til likestilling og maskulinitet som igjen kan knyttes opp til målsettinger om å redusere HIV/AIDS eller vold mot kvinner og barn. Mulighetene for videre samarbeid er mange. Foreløpig må vi vente på tilbakespill fra de organisasjonene som vi allerede har vært i kontakt med i Zambia. Det er de som må definere behovet for et samarbeid innenfor de rammene FORUT kan operere. En ting er sikkert: vi føler at vi kom til et land og fant en håndfull organisasjoner som i stor grad ønsker velkommen den unike kompetansen FORUT har med å jobbe med alkohol som utviklingshinder. Noen fakta om Zambia Zambia ligger på en høylandsslette i innlandet i den sørlige delen av Afrika og grenser mot Angola, Botswana, Den demokratiske republikken Kongo, Malawi, Mosambik, Namibia, Tanzania og Zimbabwe. Landet ble selvstendig republikk den 24. oktober Da ble det holdt frie valg og United National Independence Party (UNIP) vant. Kenneth Kaunda ble statsminister. Siden utviklet landet seg til en ettpartistat under UNIP med Kaunda som president. I 1991 ble en ny grunnlov som tillot flere partier vedtatt. I det påfølgende valget vant Movement for Multiparty Democracy (MMD). De sitter fremdeles ved makten med president Rupiah Banda. Den 20. september 2011 er det både president-, parlaments- og lokalvalg. Zambia har god tilgang på naturressurser i form av jordbruksland. Det er mange store nasjonalparker med et rikt dyreliv, og man satser på turisme. Landet er rikt på mineraler, særlig kobber er viktig. Landet har hatt en stabil økonomisk vekst de siste 13 årene og har en årlig økning på brutto nasjonalprodukt på rundt 6 %. Zambia er i ferd med å bli plassert som mellominntektsland av Verdensbanken. Til tross for en jevn økonomisk vekst de siste årene har ikke dette ført til en generell velstandsvekst i befolkningen. Inntektsfordelingen er svært skjev, og 60 % av befolkningen regnes som fattige og lever på under 2 US$ daglig (Utenriksdepartementet). Zambia er et av landene som har mottatt mest norsk bilateral bistand siden Hovedformålet med utviklingssamarbeidet er å bidra til redusert fattigdom. De siste årene har samarbeidet i hovedsak konsentrert seg om: Økonomisk og demokratisk styresett som inkluderer ny skattelov og styrking av skattemyndighetene, antikorrupsjonsarbeid, likestilling og deltakelse. Naturressursforvaltning, skogforvaltning og klimatilpasset landbruk. Generell budsjettstøtte Ca. 1 millioner er HIV-smittet, og Zambia er et av landene i verden som er mest påvirket av HIV/AIDS-pandemien. Selv med en liten nedgang i HIV-smittede mellom år i 2009, rangerer landet fremdeles som nr 7 på listen med høyest prosent HIV-smittede. Ulikheter mellom kjønnene er stor. Infeksjonsraten for unge kvinner i alderen år er fire ganger større enn for menn i samme aldersgruppe. Norge støtter Zambias arbeid mot HIV/AIDS gjennom det nasjonale rådet for bekjempelse av HIV-smitte. Siste: Under presidentvalget sist i september ble sittende president Rupiah Banda slått av opposisjonslederen Michael Sata. Zambia folk har talt, og vi må bare lytte, sa Banda med tårer i øynene da han innrømmet nederlaget. forut nytt

14 Vannbæring er en del av de daglige oppgavene for mange barn i India. 14 forut nytt

15 Barn i verden En milliard barn lever i fattigdom. Over 120 millioner barn går ikke på skole. 150 millioner barn bor på gaten og tallet øker. Over 140 millioner barn er foreldreløse. Over 200 millioner barn tvinges til barnearbeid. - Jeg skal være sterk! Sireesha er 21 år og sykepleierstudent. Hun er så stolt over det at hun ler høyt og hjertelig; Jeg er faktisk student! Av Ingvar Midthun Det føles overveldende og sterkt for ei jente som ble kastet ut i en kamp for tilværelsen før hun hadde fylt seks år. Sireesha er en av mange historier med utgangspunkt i FORUTs innsats i India. Da Sireesha var to år gammel, forsvant moren fra den lutfattige familien. Hun etterlot seg en arbeidsløs mann og to døtre. Faren fikk litt hjelp av naboer og en søster, og etter hvert giftet han seg på nytt. - Vi var en trist familie, vi hadde altfor lite penger og for lite klær og mat. Stemoren min var bare seks år eldre enn meg og ville ikke ha meg i huset, så jeg ble plassert på barnehjem. Der var det nesten enda verre, med lite mat og voksne som straffet oss hardt hvis vi ikke fulgte alle reglene nøyaktig. Etter hvert fikk Sireesha kontakt med sin biologiske mor igjen, men det førte til enda større konflikter med faren og stemoren. Det gikk flere år, og da Sireesha fylte fjorten år, ville stemoren arrangere et ekteskap for henne. Men jeg ville ikke gifte meg, så jeg rømte. Jeg husker at jeg var veldig fortvilet, og jeg streifet rundt i gatene i Bangalore. Etter noen uker fikk jeg kontakt med FORUTs samarbeidsorganisasjon, APSA (Assocation for Promoting Social Action). Der fikk Sireesha skolegang. Etterhvert gikk hun over på videregående utdanning, og hun fikk bo på et studenthjem for jenter som APSA også driver. - Men nå er du altså student i Hyderabad noen timer unna Bangalore, hvordan er det? Nok en gang åpner Sireeshas ansikt seg i et stort smil. Det er helt fantastisk. Jeg hadde først planer om fysioterapistudier, men det ble problemer med søknadsfrister og bosted. Nå er jeg glad for at det har blitt en god løsning med sykepleierutdanningen. APSA har flere prosjekter i Hyderabad, så jeg er også med som frivillig der. I tillegg får jeg fortsatt god veiledning fra APSA. - Hva tenker du om framtida? - Jeg skal studere hardt slik at jeg kan tjene mye penger raskt når jeg er ferdig med fire års studier og et pliktår i APSA. Jeg skal reise tilbake til far, stemor, mor og de andre i familien. Så skal jeg dele pengene med dem, slik at vi alle får et bedre liv. Jeg tilgir dem alt det vonde og vanskelige, for alt henger sammen med fattigdommen. Jeg vil være et godt menneske for andre. Kanskje finner jeg en stilig mann jeg kan gifte meg med også? Sireesha ser utover skolegården og på noen barn i et lekestativ. Hun snakker om årene som har gått og hvor glad hun er for at hun har kjempet seg fram til en studieplass, godt støttet av hyggelige mennesker i Norge og India. - Dessuten har jeg bestemt meg for at jeg skal være en sterk og selvstendig kvinne, så det spørs om jeg får vente litt med det ekteskapet, avslutter Sireesha og bryter ut i ny latter. En femtedel av alle barn i verden bor i India. Barnearbeid i India I 2006 utvidet India forbudet mot barnearbeid og innførte forbud mot å la barn under 14 år jobbe som hushjelper og i andre serviceyrker. Det finnes flere ulike anslag på omfanget av barnearbeid i India, men i følge offisielle indiske beregninger har landet i dag tross forbudet 12 millioner barnearbeidere. Av disse jobber som hushjelper, i gatekjøkken, på hoteller og i andre serviceyrker, men uoffisielle undersøkelser fra grupper som arbeider for barns rettigheter tyder på at tallet barnearbeidere i disse serviceyrkene er nærmere 20 millioner. Det er også forbudt å la barn jobbe i risikofylte industrier. Likevel jobber hundretusenvis av barn i fabrikker som lager fyrverkeri og fyrstikker, tekstilindustri, kjemisk industri, steinbrudd og byggeplasser. Mange foreldre hevder at ekstrem fattigdom tvinger dem til å sende barn helt ned i femårsalderen ut i arbeidslivet. De har selv erfart å være i arbeid fra ung alder og ser ikke nytten av at barna går på skolen. forut nytt

16 Juba-damer i glimrende humør: Heidrun Ullerud, Liv Hauge Norheim og Marit Barene. Noen blir lett revet med av musikken. Familiedag i Torshovparken Lanseringen av år to for lærings- og aktivitetsopplegget om Indrani foregikk i samarbeid med barneorganisasjonen Juba under et arrangement i Torshovparken, Oslo, i begynnelsen av september. Barneaksjonens musikalske følgesvenn, Maj Britt Andersen, entret igjen scenen med sine gode og fengende sanger om hellige kuer, om å være sterke som pepper og rice and curry. Wilhelm fra NRK Super ga oss til beste noe av sitt repertoar. Regnvær og blest la ingen demper på stemningen for de hundrevis av barn og voksne som hadde funnet veien til parken denne lørdagen, der en kunne delta på aktivitetsløype, oppgaver og popcorngrilling. Solstrålen Indrani begynner på skolen År to av barneaksjonen Indrani og Drømmeskolen er innledet. Både barnehager som deltok i forrige skole- og barnehageår og barnehager som ikke kjenner Indrani får nå en ny sjanse til å følge henne inn i skolehverdagen. Barneaksjonen er FORUTs flaggskip når det gjelder formidling av barns situasjon i ulike deler av verden. Barn skjønner tidlig hva rettferdighet er og at det er urettferdig at mange barn ikke får gå på skolen, spise seg mette eller ha et trygt liv i eget hjem. Barneaksjonen presenterer flotte barn i flott land, men forteller også om hvordan fattigdom og barnearbeid begrenser og ødelegger livet for millioner av barn i verden. Om lag barn i 1550 barnehager og 180 barneskoler deltok i aksjonen i fjor. Hovedpersonen Indrani var fem år da aksjonen startet. Nå er hun blitt skolejente, og det er spennende. To melsikter, en grill og vips har man popcorn. Fra venstre Elise Nyborg-Kuviycek, Sara Nyborg-Kuviycek og Nora Resell-Hansen 16 forut nytt Maj Britt i kjent stil

17 Bokomtaler Trond Brænne: I skyggen av et frø Det står ei lita jente under et tre på omslaget til barneboka I skyggen av et frø. Det er en litt underfundig tittel på en litt underfundig bok om Indrani i et land langt borte. For første gang satser FORUT på en barnebokutgivelse i samarbeid med Kagge Forlag AS. Fortellingen er skrevet av Trond Brænne, og sammen med illustrasjonene til Hilde Hodnefjeld har han skapt en varm og nær historie om seks år gamle Indrani i den indiske millionbyen Bangalore. Historien bygger på jenta som også finnes i virkeligheten, og den forteller om hvordan hverdagen for en seksåring kan handle om mye av det samme over hele verden. Samtidig får forfatteren fram mange kontraster og mye ulikhet som både vil utfordre og undre en seksåring i Norge. Indrani står i overgangen mellom barnehage og skole, og en dag roter hun seg bort i byen. Hun møter Basim som hjelper henne, og hun bruker omsorgen sin på en liten larve som barnehagelæreren sier skal bli til en vakker sommerfugl uten at Indrani riktig kan forstå det. I et lite univers skaper Trond Brænne en historie som bygger videre på Indranis liv slik det framstilles i FORUTs barneaksjon, og han gjør boka til en sterk og selvstendig historie som både er viktig og riktig for barn i Norge. Jeg leste boka høyt for min femåring og treåring og har følt på kroppen at historien sitter der den skal - i grenselandet til en fremmed kultur, storbyspenning og alles behov for godt vennskap. - Jeg er glad for at Basim er så snill, sa tre år gamle Per da vi slo permene sammen ved sengekanten forleden kveld. Jeg er glad for Trond Brænne og Hilde Hodnefjelds samarbeid til beste for en god barnebok fra FORUT. Ingvar Midthun, FORUT Kagge Forlag: I skyggen av et frø høsten 2011 Tekst: Trond Brænne. Ill: Hilde Hodnefjeld Boken koster kr 100,- og kan kjøpes i FORUTs nettbutikk. Gå til Her kan man også kjøpe Maj Britt Andersens CD: Indranis sang for kr 149,- Pris til tidligere offer for menneskehandel Den amerikanske prisen Hero Acting to End Modern-Day Slavery Award for 2011 er tildelt Charimaya Tamang. Prisutdelingen fant sted i Utenriksdepartementet i Washington og ble overrakt av utenriksminister Hillary Clinton. Charimaya Tamang har selv vært utsatt for trafficking og var en av mer enn 200 nepalske kvinner som ble reddet ut av bordeller i India i en større aksjon i 1996, der blant annet FORUTs samarbeidsorganisasjon CWIN var en viktig aktør. Charimaya Tamang bodde på Balika Home en periode etter at hun var hentet hjem og ble senere en leder i kampen mot menneskehandel. CWINs daværende leder, Gauri Pradhan, skrev en rapport om redningsaksjonen. Prostitusjon gir et usselt levebrød forut nytt

18 Selvstendig i femti år Ungene leker i den smale skyggen av grisehusveggen. Det er midt på dagen og ikke mye skygge å finne her ved søppelfyllinga til Freetown, hovedstaden til Sierra Leone i Vest-Afrika. Ved fyllinga ser vi ingen av de blå, hvite og grønne vimplene, flaggets farger, som hovedstaden er pyntet med. 27. april var det femti år siden britene avviklet sin koloni, og det skal feires heile året. Men disse ungene kommer til å være på søppelplassen. Der henter familien sitt utkomme. De fem purkene og grisungene deres blir foret med matavfall fra fyllinga. Dessuten finner familiene saker de kan gjenvinne og selge, som tomflasker og gamle gummisko. De to familiefedrene vi møtte, sier de er på fyllinga rundt ni timer hver dag. Et akseptabelt liv, kaller de det, bedre enn å sitte arbeidsløs inne i sentrum. (Foto: Kirsten Ropeid) Visumsøknad på nett reduserer ventetiden Alle norske utenriksstasjoner gir nå muligheten for å søke om visum på nett. Med løsningen Søknad på nett kan nesten alle registrere søknad om visum, oppholdstillatelse og statsborgerskap på internett. - Søknad på nett betyr at du kan registrere visumsøknaden din der du er, når du vil, og uten å måtte stå i kø. Det reduserer ventetiden for søkeren og sørger for en mer effektiv behandling av alle typer søknader, sier utenriksminister Støre. Ved bruk av nettsøknad reduseres behandlingstiden for utenriksstasjonene fordi søkerne gjør mesteparten av jobben selv. Søkeren betaler også gebyret på nettet og bestiller time ved utenriksstasjonen eller hos politiet for å levere de dokumentene som er nødvendige for å få behandlet søknaden. Det medfører at ventetiden for å få levert søknad om visum på en utenriksstasjon i enkelte tilfeller faller fra flere timer til under et kvarter. Ønsker du å støtte FORUT med et engangsbeløp, kan du betale inn på: GAVEKONTO: Økt likestilling gir raskere utvikling 18 forut nytt Verdensbanken har nylig gitt ut sin årlige rapport om menneskelig utvikling. I år handler den om likestilling og utvikling. Rundt om i verden har kvinners liv blitt dramatisk forbedret, i et tempo og omfang som var vanskelig å forestille seg for 25 år siden. Kvinner har hatt enestående fremgang når det gjelder rettigheter, utdanning, helse og tilgang til yrkeslivet. Til tross for fremgangen, forblir det store hull på mange områder. Det verste misforholdet er dødsraten for kvinner i forhold til menn i utviklingsland. Dødsfall blant kvinner utgjør anslagsvis 3,9 millioner mer enn for menn hvert år i lav- og mellominntektsland. Omtrent to femtedeler blir aldri født fordi svangerskapet avbrytes når fosteret er ei jente, en sjettedel dør i tidlig barndom, og over en tredjedel dør i sine reproduktive år. The World Development Report 2012 hevder at tetting av disse hullene er et viktig utviklingsmål i seg selv. Det er også økonomisk lurt. Større likestilling kan øke produktiviteten og gi bedre utvikling for neste generasjon. Arbeidet videre må utligne forskjellen i dødelighet mellom kvinner og menn, tette utdanningsgapet mellom kjønnene, gi kvinner bedre økonomiske muligheter, la kvinners stemmer bli hørt både hjemme og i samfunnet og hindre at kjønnsforskjellene forplanter seg fra en generasjon til den neste. Ved å fjerne hinder som stenger kvinner ute fra arbeidsmarkedet kan verdiskapingen økes kraftig i mange land. Budskapet fra Verdensbanken er kort sagt at likestilling mellom kvinner og menn gir bedre økonomi.