t NG kommentarar planprogrammet. Bergen Sotrasambandet åpner.

Transkript

1 Statens vegvesen NOTAT Dato Sakshandsamar: Lilli Mjelde Fastlandssambandet Sotra-Bergen. Kolltveit Liavatnet t PLANPROGRAM - HØYRIN NG Oppsummering av innkomne merknader og uttale medd kommentarar frå Statens vegvesen Merknader i saksutgreiinga ellerr i dei vedtaka som vart fatta i kommunane i samband med utlegging av planprogrammett til høyring. Fjell kommune, kommunestyresak 21/ /11 Fjell kommune har ingen merknader til planprogrammet. I vedtaket vert det poengtert i eige punkt at det må arbeidast vidare med sikte på semje med Bergen kommune omm felles løysingar. Statens vegvesen er samd med Fjell kommunee om kor viktig semje omm traséløysingar er, og tek vedtaket til etterretning. Bergen kommune, byrådssak 98/11 I saksutgreiinga peikar byrådsavdelinga mellom anna på følgjande moment: I planprogrammet må det tas hensyn til bystyretss flertallsmerknad den 22. mars m 2010, derr det heter at et e konkurransedyktig kollektivtilbud fra Storavatnet t inn mot Puddefjordsbroen skal være på plass før nytt Sotrasambandet åpner. Etter byrådets oppfatning bør denne problemstillingen belyses nærmere i planprogrammet. Bystyret har ved flere anledninger uttalt at kollektivtrafikken skal gå på egnee felt mellom Straume og Storavatnet. Dersom kollektivtrafikken skal gå i blandet trafikkk på eksisterende veg videree mot Loddefjord og Sentrum, må det etter byrådets oppfatning avklares om det vil kunne oppstå forsinkelser på denne strekningen. I planprogrammet må det særlig gjøres rede for hvilke konsekvenser det vil få om Lyderhorntunnelen eller den framtidige tunnelen fra Liavatnet til Sandeidet stenges. Det må særlig klarlegges hvilke konsekvenser stengning av de to tunnelene vil kunne få for vegen gjennomm Loddefjorddalen. Byrådet presiserer at tidligere uttalelser om dette må tillegges vesentlig vekt: : kollektivtransporten skal styrkes i konkurranse med personbiltransporten, og alle alternativene i kommunedelplanen må tilby egne reserverte kollektivfelt på strekningenn Straume - Storavatnet - Liavatnet alternativene som videreføres i planarbeidet skal ikke føre til økte kapasitetsproblemer på vegsystemet fra Storavatnet mot Loddefjord, ringveg vest og Sentrum 1

2 alternativene i kommunedelplanen skal vise miljømessig akseptable løsninger og dessuten bidra til at klimagassutslippene reduseres Vedtaket i byrådet omhandla ikkje noko endringar i planprogrammet, men stilte krav til at kommunedelplanane Kolltveit - Storavatnet og Storavatnet - Liavatnet skal utarbeidast parallelt og at det må settast av tilstrekkelege ressursar til begge planoppgåvene. Krysset ved Storavatnet skal inngå i kommunedelplanen Kolltveit - Storavatnet. Det var og i eige punkt bedt om at Bergen kommune vert orientert om framdrifta i planarbeidet. Statens vegvesen føreset at det vert bygd bybane fram til Storavatnet så snart som råd og at dette vert ei prioritert oppgåve (jf konklusjon i KVU Regionpakke Bergen). Men Statens vegvesen vil presisere tydlegare i planprogrammet at tilhøve for kollektivtransporten inn mot sentrum i tida fram til bybane er etablert, skal omtalast i kommunedelplanen. Det same gjeld konsekvensar for kollektivtransporten, spesielt i Loddefjordalen, om Lyderhorntunnelen eller Ringveg vest vert stengt. Statens vegvesen vil starte opp planarbeid med dei to kommunedelplanane parallelt og vil sette av ressursar til begge planarbeida. Statens vegvesen meiner at strekninga Kolltveit Storavatnet bør handsamast først både fordi denne strekninga er mest kritisk med omsyn til framkomst, kapasitet og sårbarhet i dag. Det er viktig å få vedtak på denne strekninga for eventuell prioritering i NTP Det er og gjort mykje planarbeid på denne strekninga tidlegare slik at kommunedelplanen kan ferdigstillast relativt raskt. Statens vegvesen vil i samarbeid med Bergen kommune lage rutinar for framdriftsrapportering til byrådet. Høyring av planprogrammet Høyringsframlegg til planprogram for fastlandssambandet Sotra-Bergen, parsell Kolltveit Liavatnet vart vedteke utlagt til offentleg høyring i Fjell kommunestyre , sak 21/11 og i Bergen bystyre , sak 98/11. Saka har lagt ute til offentleg høyring i perioden Det er kome inn 9 merknader frå private grunneigarar, interesseorganisasjonar, næringsdrivande m.m og 16 uttale frå offentlege - og andre høyringsinstansar. Private merknader: 1 Liegruppen v/roy Eddy Lie 2 Ja til Sotratunnel v/per Tore Bø 3 Olav Kobbeltveit, Kolltveit 4 Storhilderen Vel v/øystein Fjell, Straume 5 Kenneth Teigenes og Anne Tove Sandal Teigenes, eigar av fritidseigedom gnr 34, bnr 128 på Bildøy 6 Tjønnveien Burettslag v/jorunn T. Ytrestøyl 7 To merknader frå Åse Karin Spjeld, en merknad på vegne av gnr 123, bnr 85, 254,86,214 og en merknad på vegne av gnr 123, bnr 11, 159, 160, 84 8 Bildøy Hyttelag v/jan-steinar Erichsen 9 6 hytteeigarar på Nordre Bildøy v/tor-sverre Johannesen Uttale frå offentlege- og andre høyringsinstansar 1 Øygarden kommune 2 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 3 FjellVAR AS 4 Stiftinga Bergens Sjøfartsmuseum 2

3 5 Business Region Bergen 6 Norges lastebileier forbund, avd Hordaland 7 Bergen kommune, Byantikvaren 8 BKK Nett 9 Bergen og Omland Havnevesen 10 Askøy kommune 11 Forsvarsbygg 12 Kystverket 13 Bergen kommune, Grønn etat 14 Fiskeridirektoratet Region vest 15 Fylkesmannen i Hordaland 16 Hordaland fylkeskommune, Fylkesrådmannen Samandrag av merknader og uttale Private merknader Dei private merknadene handlar mest om private interesser og nærmiljø i Bildøy/Straumeområdet på Sotrasida og nærmiljø / forureiningstilhøve i bumiljøa langs vegkorridorane på strekninga Drotningsvik Lyderhorntunnelen på Bergenssida. Merknadene går på val av alternativ lite på innhaldet i planprogrammet. Sotrasida Liegruppen omtaler sitt planarbeid på Bildøy og ønskjer at det vert teke omsyn til deira planar i det vidare planarbeidet med fastlandssambandet. I merknader frå hytteeigarar på Nordre Bildøy og frå Storhilderen Vel på Straume er det sterk motstand mot alternativ C101 med ny veg i dagens vegkorridor og framlegg til ny lokalveg mellom Bildøy og Straume. Spesielt er det motstand mot lokalvegen. Dei ønskjer alternativ C102 med ny veg i tunnel forbi Straume. Olav Kobbeltvedt meiner at konsept J med utviding av dagens veg til 4 felt vil vere tilstrekkelig i lang tid framover. Bergenssida Både Ja til Sotratunnel og Tjønnveien Borettslag protesterer mot traséalternativ som har stor del av veg i dagen og utvider dagens veg pga negative konsekvensar for nærmiljø/bumiljø, auking av støy og luftforureining og dårlegare tryggleik. Dei ønskjer mest mogleg tunnel og går inn for alternativ C7 med tunnel mellom Drotningsvik og Storavatnet og alternativ P103 med ny tunnel mellom Storavatnet og Liavatnet. Dei som bur i kryssområdet ved Storavatnet (jf merknader frå Åse Karin Spjeld), meiner at konsekvensane for deira eigedomar og nærmiljø er omtalt for dårleg. Dei ønskjer helst ein lang tunnel frå Drotningsvik heilt til Liavatnet utan eit stort vegkryss og transportknutepunkt ved Storavatnet, slik at inngrepa i deira eigedomar vert avgrensa. Dei ønskjer å utvikle eigedomane sine i samsvar med gjeldande kommuneplan til bustad- og næringsføremål. Offentlege uttale Bergen kommune hadde i si saksutgreiing til utlegging av planprogrammet til høyring, kommentarar til kollektivtransport og utgreiing av konsekvensar for kollektivtransporten. I høyringa er det ikkje kome inn nokon andre vesentlege merknader til planprogrammet. I hovudsak er det støtte til vegvesenet sitt framlegg til planprogram og til å dele planområdet i 2 kommunedelplanar; Kolltveit Storavatnet og Storavatnet Liavatnet. Det er heller ikkje merknader til dei traséalternativa som er lagt fram, og som skal utgreiast. Fagetatane kjem med nokre opplysningar, krav og presiseringar innafor deira fagfelt. Planprogrammet vert justert på nokre punkt i samsvar med dei uttalene som er komne inn. 3

4 Samandrag av justeringar i planprogrammet Parsell Kolltveit Storavatnet, inkl kryssområde ved Storavatnet Endringar i vegløysingar På strekninga Kolltveit Storavatnet er det ikkje kome inn nokon merknad eller uttale som gir behov for endringar i vegløysingar. Endringar i utgreiingsprogrammet Med bakgrunn i punkt c i utleggingsvedtaket til Bergen bystyre av , meiner Statens vegvesen at det er viktig å få fram i planprogrammet at denne parsellen inkluderer kryssområdet / transportknutepunktet ved Storavatnet slik at alle tema som skal utgreiast, også omfattar dette området. Dette kryssområdet har vært med i fastlandssambandet Kolltveit Storavatnet heile tida, men det har kanskje kome dårleg fram i planprogrammet. Innanfor denne parsellen er det tilhøve til pågåande planarbeid i Straume- og Bildøyområdet, tilhøve til bruk av eksisterande bru mellom anna standard og levetid, konsekvensar for eigedomar og nærmiljø i kryssområdet ved Storavatnet og omlegging av høgspenningsanlegg til BKK Nett som etter Statens vegvesen sitt syn bør inn som endringar i planprogrammet. Til merknad frå Liegruppen AS Kapittel 7; Rammer og føringar blir oppdatert med omsyn til planprogram og oppstart av kommunedelplan og områdereguleringsplan for Bildøy nord, vedtak i Fjell Formannskap , og områdereguleringsplan for Straume sentrum som vart vedteke i Fjell kommunestyre Justeringar i kapittel 8 om utfordringar i høve til lokal utvikling i Straume / Bildøyområdet. Justeringar i kapittel 13, pkt 13,9 om kollektivtransport der ein endrar Straumeområdet til Straume/Bildøyområdet. Til merknad frå Ja til Sotratunnel Ta inn i kapittel 13.2, nytt underpunkt; tilhøve til eksisterande Sotrabru, eit punkt om vurdering av eksisterande bru og konsekvensar for bruk, tryggleik, sårbarhet, levetid i dei ulike traséalternativ. Til merknad frå Åse Karin Spjeld på vegne av 8 grunneigarar i Storevatnområdet Spesifisere meir konkret utgreiing av konsekvensar for dei som bur i Storavatnområdet, kva for konsekvensar veganlegget og transportknutepunktet får med omsyn til støy og luftforureining og annan innverknad på nærmiljø og bumiljø. Dette er teke inn i kapittel 13, pkt Ikkje prissette konsekvensar. Det vert og teke inn vurdering av konsekvensar for arealbruk og lokal utvikling i kryssområdet ved Storavatnet i pkt 13.7 Lokal og regional utvikling. Til uttale frå BKK Nett Det vert teke inn eit nytt punkt i planprogrammet om konsekvensane for straumnettet og forsyningstryggleiken for Sotra, Øygarden og dei store oljeverksemdene i forsyningsområdet. Det gjeld både i anleggsperioden og i driftsperioden med omsyn til både risiko for og konsekvens av utkoplingar, feilsituasjonar og feilrettingstid. BKK Nett peikar på at feilrettingstida generelt er vesentleg lenger for kabelanlegg enn for luftleidningar. Ein oppdatert kostnadsvurdering av naudsynt omlegging av straumanlegga vil og verte teke inn i arbeidet. Parsell Storavatnet - Liavatnet Endringar i vegløysingar - nye løysingsvariantar Etter vurdering av dei merknadene og uttalene som er komne inn, ser Statens vegvesen at det kan vere ønskjeleg å sjå nærare på løysingar der ein oppnår dei nærmiljøfordelane ein ny tunnel på strekninga Storavatnet Liavatnet gir, samstundes som ein reduserer dei store utfyllingane i Liavatnet slik det er vist i alternativ P103. Både Fylkesmannen og Grøn etat i Bergen kommune er svært kritiske til denne 4

5 løysinga. Det har ført til at nokre av løysingsvariantane for hovudveg mellom Storavatnet og Liavatnet som tidlegare vart forkasta i silinsgarbeidet, er teke opp at og utvikla vidare. v Variant P103 A, oppretthalde mest mogleg avv dagens vegsystem ved å kombineree ny tunnel og utviding av dagens Lyderhorntunnel til Liavatnet Prinsippskisse Variant P103 A Delvis ny tunnel, delvis utviding av eksisterande Lyderhorntunnel. Ramper retning Bergen frå/til Loddefjord/Olsvik/Kjøkkelvik. Krysset ved Liavatnet vert ikkje endra. Statens vegvesen vil sjå på ei løysing som kombinerer alternativ P 103 med ny tunnel forbi busetnaden mellom Storavatnet og Lyderhorntunnelen ogg alternativ P 102 med utviding av avv dagens Lyderhorntunnel til 6 felt. Dette kan gjerast ved å føre ny tunnel frå Storavatnet S (som vist i P103) inn på dagens tunnel, strosse ut dagens tunnel til 6 felt for å få på- og avkøyringsfelt vidare mot dagens kryssområde ved Liavatnet. For å unngå aukaa trafikk gjennom Loddefjord, føresett løysinga at det vert tillate å bygge rampar mellom dagens rv 555 og den nye tunnelen (kryss i tunnel).. Fordelen med denne varianten err at ein ikkje treng noko omlegging avv kryss ved Liavatnet utover det som vert bygd no i samband med Ringveg vest, og at ein unngår ytterligare utfylling i Liavatnet. Men det er uvisse knytt til godkjenning av kryss i tunnel. Det er førebels ogg noko uvisse knytt til anleggsperiode og teknisk gjennomføring. Prinsippskisse er vist under. 5

6 Variant P103 B, ny tunnel til Liavatnet, prioritere trafikkstraumen Ringveg vest Sotra/Askøy Prinsippskisse Variant P103 B Ny tunnel somm vert kopla til Ringveg vest v i ombygdd kryss ved Liavatnet. På- og avrampingar mot Vestre innfartsåre i og mot lokalvegsystemet I konseptvalutgreiingg (KVU) for Regionpakke Bergen har ein vurdertt ulike ringvegsystem rundt dei sentrale områda i Bergen for å kunne redusere biltrafikken i sentrum. Førebels serr ein eit ytre ringvegsystem som bygger vidare på Ringvegg vest, Flyplassvegen, søre del av søre innfartsåre og ein ny Ringveg aust via Arna som mest realistiskk løysing. Statens vegvesen vil og sjå på ei løysing for samband til Sotra/Askøy som lettare kan føre trafikkutviklinga i retning av eit slikt s ringvegsystem. Det kan gjerast ved v å føre nyy veg i tunnel frå Storavatnet til Liavatnet som i alternativ P103, men med trasé retta mot m Ringveg vest og dagens kryssområde ved Liavatnet. Vegen Ringveg vest ny veg retning Sotra/Askøy vert gjennomgåande og med på- og avrampingar mot vestre innfartsåre og mot lokalvegsystemet. Dagenss Lyderhorntunnel vert del av lokalvegsystemet som i alternativ P103. Denne løysinga førerr med seg behov for ombygging av krysset mellomm dagens rv 555 og Ringveg vest ved Liavatnet. Det vert og ytterligare terrenginngrep i fjellsidene mot Lyderhorn og i Tennebekkområdet samt meir utfylling i søree del av Liavatnet. Sannsynlegvis fører og løysinga med seg nokoo inngrep i dagens næringsområde i Bjørndalen sør for kryssområdet. Fordelen med løysinga er at ein samlar terrenginngrep og utfylling i same området som dagens kryssområde, og at nordre del av Liavatnet vert urørt. Prinsippskisse er vist under. Endringar i utgreiingsprogrammet Det er få innspel til utgreiingsprogrammet forr parsell Storavatnet - Liavatnet.. Fylkesmannen presiserer i sin uttale kor viktig det er å få fram alle miljøkonsekvensar ved evt utfylling i Liavatnet. Endringar er omtalt under. Dette er Statens vegvesen samd i og temaene er allereie teke inn i planprogrammet pkt ; Ikkje prissette konsekvensar, og i oppsummeringstabellen i pkt

7 Tilhøve til nærmiljø/bumiljø på strekninga Storavatnet Liavatnet som både Ja til Sotratunnel og Tjønnveien burettslag kommenterer, er teke inn i pkt og oppsummeringstabellen i pkt Etter Statens vegvesen sitt syn er det berre innspelet til Bergen kommune om tilhøve til kollektivtransport som krev endringar i utgreiingsprogrammet på denne strekninga. Kapittel Kollektivtransport og oppsummeringstabell i pkt 13.9 Ta inn eit punkt om at tilhøve for kollektivtransporten inn mot sentrum i tida fram til bybane er etablert, skal omtalast i kommunedelplanen. Spesielt sjå på framkomst i løysing med kollektivtransport i blanda trafikk. Det same gjeld konsekvensar for kollektivtransporten, spesielt i Loddefjordalen, om Lyderhorntunnelen eller Ringveg vest vert stengt. I tillegg krev dei nye løysingsvariantane i alternativ P103 nokre endringar i utgreiingsprogrammet: Kapittel Trafikkanalyse og oppsummeringstabell i pkt Variant P103 B krev ein tilleggsanalyse for trafikkstraumar, trafikkmengde og kapasitetsvurdering spesielt i høve til kryssområdet Liavatnet og tilkopling til veste innfartsåre mot Bergen. Kapittel 13.5 Risiko og sårbarhetsanalyse og oppsummeringstabell i pkt Både variant P103 A og P103 B krev ein tilleggsvurdering med omsyn til risiko og sårbarhet i dei nye løysingsvariantane. Elles kjem dei nye løysingane inn under dei generelle krava til utgreiingar som er omtalt under kvart tema i utgreiingsprogrammet. 7

8 Oppsummering av innkomne merknader og uttale Private merknader 1 Liegruppen AS v/roy-eddy Lie, brev av / Liegruppen viser til tidlegare innspel i samband med tidlegare høyringar om fastlandssambandet Sotra-Bergen og ønskjer med denne merknaden å omtale tilhøve til deira planarbeid for Bildøy som ein del av tettstadutviklinga i Straumeområdet. Dei peikar i hovudsak på at høyringsframlegget til planprogram er for lite oppdatert i høve til planprogram for kommunedelplan og områderegulering av Bildøy som vart handsama i Fjell formannskap 16. mai 2011, og har følgjande konkrete innspel til planprogrammet: 1. Kap 7. rammer og føringar, side 35: Her må også kommunedelplan for Bildøyna og områdeplan for nordre Bildøyna synleggjerast. 2. Kap 8. Viktige utfordringar og problemstillingar for prosjektet, Lokal og regional utvikling, Arealbruk, kulepunkt 2, side 37: Her må teksten korrigerast. Det er bestemt at vidare tettstadutvikling skal gå vestover mot Bildøyna. Dette er avklart. Ein må altså finne ei vegløysing forbi Straume og Bildøyna som kan innpassast i framtidig arealutvikling. 3. Kap 12. Omtale av alternativ, Innleiing, Strekning Kolltveit-Storavatnet, Konsept F, kulepunkt 2, side 50: Alternativet med miljølokk på Straume krev også miljølokk på Bildøyna. Dette heng naturleg saman med det som er omtalt over, og avklaring om Bildøyna som vidare vekstområde for Straume. Det vises også til rapport frå Norconsult av februar 2008, Sambandet Sotra - Bergen Utredning av lokalvegsystem og miljøtunnel på Straume, for alternativ C 102., som inneheld ein del feil. I denne rapporten vises det blant anna til nordre Bildøyna som område for friluftsliv. Det er ikkje hovudhensikta med kryss på Bildøyna. Rapporten er forelda i høve fleire vedtak, og skulle vore utarbeidd på nytt med fokus på nordre Bildøyna som utvida tettstadareal for regionsenteret Straume. 4. Kap 12. Omtale av alternativ, Traséalternativ på strekninga Kolltveit-Storavatnet, Parsell Kolltveit-Arefjord, Alternativ C102, side 53: Viser til tekst i vårt pkt 3 over. 5. Kap 13. Framlegg til kva som skal utgreiast, 13.9 Oppsummering av utgreiingsbehov, Kollektivtransport, side 81: I tabellen er det angitt vurdering av fleksibilitet m.o.t. bybane mot Straume. Her bør det stå fleksibilitet m.o.t. bybane mot Straume/Bildøyna. Dette gjeld i same tabell som er vist side 19 innleiingsvis. Høyringsframlegg til planprogram for fastlandssambandet Sotra-Bergen var ferdig (januar 2011) og sendt over til kommunane før dei plandokumenta for Bildøy som Liegruppen viser til, var ferdig utarbeidd og handsama i Fjell kommune (mai 2011). Planprogrammet vert revidert og oppdatert med omsyn til det pågåande planarbeidet for Bildøy, jf pkt 1 og 2 i merknaden. I det vidare planarbeidet med kommunedelplan både for Bildøy og fastlandssambandet ser Statens vegvesen det som en ein unik moglegheit for god samordning av arealbruk og transportsystem i heile kystbyen Straume Bildøy. Statens vegvesen meiner at det er viktig no å sjå på hovudgrepa for heile transportsystemet for alle trafikantgruppene og arealbruken for Straume Bildøy i samanheng ikkje berre for Bildøy. Dette er og peika på i uttale frå Statens vegvesen til Fjell kommune i samband med høyring av planprogram for kommunedelplan og områdereguleringsplan for Bildøy. 8

9 For å få til ein god og samordna areal og transportplanlegging vil det vere viktig med eit godt samarbeid mellom Statens vegvesen, Fjell kommune og dei private utbyggingsinteressene. Statens vegvesen er positiv til å delta i eit slikt samarbeid. I dette samarbeidet vil det vere naturleg å vurdere løysing for gode samband, inkl. evt miljølokk, mellom sør og nord på Bildøy i tillegg til gode samband mellom Bildøy og Straume. Vegvesenet finn det ikkje riktig å ta stilling til konkret løysing no i samband med planprogrammet, jf pkt 3 og 4 i merknaden, og tilrår ikkje å etterkomme denne delen av merknaden. I høve til pkt 5 om bybanen kan teksten gjerne justerast til Straume/Bildøy. Statens vegvesen vil presisere at vurdering av fleksibilitet med omsyn til bybane til Straume/Bildøy i første rekke gjeld vurdering av moglege løysingar for kryssing over sundet Sotra Bergen. Vidare trasévurderingar for bybane fram til Straume/Bildøy må verte del av det private og kommunale planarbeidet for Straume/Bildøyområdet. Statens vegvesen vil vere ein naturleg samarbeidspart. 2 Interesseorganisasjonen Ja til Sotratunnel v/per Tore Bø, brev datert Brevet er skrive på vegne av 23 velforeiningar, borettslag og barnehagar i Drotningsvik-, Olsvik-, Loddefjordområdet. Ja til Sotratunnel tek avgjerda om sjå bort frå prinsipp 2 med lang tunnel frå Drotningsvik til Liavatnet, til etterretning. Merknaden tek først og fremst for seg ei drøfting av dei ulike alternativ på strekninga Arefjord Storavatnet og strekninga Storavatnet Liavatnet og ein konklusjon med tilråding av løysing. Det er få kommentarar til sjølve programmet for vidare arbeid med kommunedelplanen. Strekninga Arefjord - Storavatnet Ja til Sotratunnel meiner at konsept J med utviding av dagens veg til 4 felt er for lite framtidsretta, er svært dårleg for nærmiljøet langs vegen, vil føre til riving av mange hus både på Sotra- og Bergensida m.m. Anleggsperioden vert komplisert og vil føre trafikken over på lokalvegar med dårleg kapasitet. Dei peikar og på uvissa kring samlivet mellom gamal bru som i dag er ca 40 år, og ny bru med omsyn til regularitet, kor varig løysinga vil vere og som investering i eit hundre års perspektiv. Dei etterlyser ei nærare utgreiing om dette. Ja til Sotratunnel meiner at konsept F med ny 4 felts veg og ny 4 felts bru er best. På Sotrasida rører denne løysinga berre nokre få hus og ligg godt skjerma. På Bergensida meiner dei at alternativ C7/C9 er uakseptabel pga at løysinga gir om lag like store ulemper med omsyn til nærmiljø, riving av hus, ulemper i anleggsperioden m.m. som løysing i konsept J. Dei tilrår alternativ C7 med tunnel mellom Drotningsvik og Storavatnet som beste løysing. Strekninga Storavatnet Liavatnet Med grunnlag i omsyn til bustadmiljø, forureining, støy m.m. i Loddefjord / Olsvikområdet meiner Ja til Sotratunnel at det berre er akseptabelt med ny veg i tunnel mellom kryssområdet ved Storavatnet til nytt kryss med Liavatnet som vist i alternativ P103. Dei meiner at dagens veg utan tiltak som i alternativ P101, er for lite framtidsretta og vil føre til auka trafikk gjennom Loddefjordalen og store miljøulemper for dei som bur i området. I alternativ P102 der dagens veg vert utvida til 6 felt, vert ulempene for dei busette i området enno større etter Ja til Sotratunnel si meining. Konklusjonen deira er: Ja til Sotratunnel går inn for løsningen C7/P103; Lang 4-felts bro ved kraftlinjene, lang 4-felts tunnel fra Drotningsvik til Storavatnet, ny terminal ved Storavatnet og ny tunnel til Liaflaten! Dei avsluttar med følgjande (utdrag): Skal man ta mennesker på alvor, må man respektere den massive motstand som finnes i befolkningen i Bergenvest og på LilleSotra mot en ny motorvei som skal skjære seg gjennom etablerte og velfungerende bosetninger fra Olsvikskjenet og vestover. Det er viktig at besluttende instanser tar inn over seg den menige mann og kvinnes krav til bokvalitet, trygghet, trafikksikkerhet og økonomiske konsekvenser... Svaret ligger i løsningen 9

10 C7/P103. Alle andre løsninger er uakseptable og til skade for det lokale miljø. Vi ber derfor de politiske myndigheter i Bergen og i Fjell samt Statens vegvesen, Hordaland om å samarbeide slik at vi kan få en løsning vi alle kan leve godt med. Statens vegvesen merker seg ønskje om vurdering av korleis samlivet mellom gamal bru som i dag er ca 40 år, og ny 2 felts bru i konsept J vil vere med omsyn til kor varig løysinga er som investering i eit hundre års perspektiv, og tilrår at denne problemstillinga vert teke inn i planprogrammet. Framlegg til konklusjon og val av løysing tek Statens vegvesen førebels til orientering. Det endelege valet vert teke i den politiske handsaminga med grunnlag i framlegg til kommunedelplan som no skal utarbeidast etter at planprogrammet er fastsett. 3 Olav Kobbeltveit, Kolltveit, brev datert Han har merknad til strekninga Kolltveit Straume. Han meiner at utviding av dagens veg til 4 felt vil gje nok kapasitet til å løyse trafikkproblema dei næraste åra og at ny 4 felts veg i tillegg til dagens veg, er meiningslaus overdimensjonering. Han peikar på at fullgod støyskjerming av vegen er svært viktig for å redusere støyulempene så mykje som mogleg, slik at dei busette på Kolltveit og på Bildøy skal kunne leva med det nye trafikksystemet. Han meiner og at det er svært viktig å legge til rette for eit kollektivsystem i det nye sambandet som kan ta brorparten av trafikken mellom Sotra/Øygarden og Bergen. Han avsluttar med at han meiner at nytt Sotrasamband ideelt sett burde vore delt mellom eitt i nord (Knarrevik i Fjell) og eitt i sør (Søre Fjell eller Sund). Vegsystemet mellom Kolltveit og Straume vert vurdert vidare i kommunedelplanarbeidet med bakgrunn i KS1 avgjerda til regjeringa og i samarbeid med Fjell kommune. Nytt vegsystem vert sjølvsagt støyskjerma i samsvar med gjeldande forskrifter. Dette vil verte eit viktig punkt i den vidare detaljplanlegginga når vegløysing er velt. Vegvesenet er samd i at det er viktig å legge til rette for eit effektivt kollektivsystem med god og sikker framkomst i det nye transportsystemet. Spørsmålet om eit samband i sør mellom Søre Fjell / Sund og Ytrebygda i Bergen er handsama som del av KS1 og avvist av regjeringa. Om det i framtida vert behov for eit slikt samband, er det ikkje noko i det som vert planlagt no, som vil hindre eit samband i sør. 4 Storhilderen Vel v/øystein Fjell, Straume, brev av Dei kjem ikkje med nokon merknad til sjølve planprogrammet, men har merknad til val av alternativ. Dei viser til tidlegare innsendt merknad og meiner framleis at alternativ C101 med tunnel forbi Straume best løysing for dei busette i Straume, spesielt nord for dagens rv 555. Dei protesterer særskilt mot framlegg til lokalveg mellom Bildøy og Straume i alt C102 som er planlagt gjennom Storhilderenområdet. Dei meiner at tre eigedomar må rivast, at store deler av byggefeltet vert berørt med støy og forureining og at det vert nærføring av ein svært trafikkert veg. 10

11 Dei ulike traséalternativa inkludert lokalvegsystemet vert vurdert vidare i arbeidet med kommunedelplanen og vert sett på i samanheng med det pågåande planarbeidet for Straume / Bildøyområdet i samarbeid med Fjell kommune. Storhilderen Vel sitt framlegg til val av løysing tek Statens vegvesen førebels til orientering. Det endelege valet vert teke i den politiske handsaminga med grunnlag i framlegg til kommunedelplan som no skal utarbeidast etter at planprogrammet er fastsett. 5 Kenneth Teigenes og Anne Tove Sandal Teigenes, eigar av fritidseigedom gnr 34, bnr 128 på Bildøy, brev datert Dei kjem ikkje med nokon merknad til sjølve planprogrammet, men har merknad til val av alternativ. Deira eigedom ligg i traséen for framlegg til lokalveg mellom Bildøy og Straume i alternativ C102 og dei protesterer mot at deira eigedom vert berørt. Dei ønskjer sterkt å ta vare på fritidseigedomen og omgjevnadene slik området er i dag. Dei ønskjer at alternativ C101 vert velt. Dei ulike traséalternativa inkludert lokalvegsystemet vert vurdert vidare i arbeidet med kommunedelplanen og vert sett på i samanheng med det pågåande planarbeidet for Straume / Bildøyområdet i samarbeid med Fjell kommune. Teigenes sitt framlegg til val av løysing tek Statens vegvesen førebels til orientering. Det endelege valet vert teke i den politiske handsaminga med grunnlag i framlegg til kommunedelplan som no skal utarbeidast etter at planprogrammet er fastsett. 6 Tjønnveien Burettslag v/jorunn T. Ytrestøyl, brev av Burettslaget ligger like sør for dagens rv 555 i Olsvik/Loddefjordområdet næraste husvegg er ca 20 m frå vegkanten. Dei peikar på helseplagar hos folk i burettslaget grunna støy- og støvforureining både inne og ute frå dagens trafikk langs rv 555. Dei kjem heller ikkje med nokon merknad til sjølve planprogrammet, men har merknad til val av alternativ. Alternativ P101 og P102 som er ulike tiltak i dagens vegkorridor, er etter Tjønnveien Burettslag si meining ikkje akseptabel som framtidig løysing. Støy-og støvplagene vert ikkje til å leve med skriv dei. Dersom ein av desse alternativa vert velt, vil dei utløyse massive krav om støyskjerming i området Storavatnet Lyderhorntunnelen. Dette må takast inn i kostnadsoverslaget for veganlegget, skriv dei vidare. Etter burettslaget si meining, er alternativ P103 med lang tunnel frå krysset ved Storavatnet til Liavannet det einaste alternativet dei busette på strekninga Storavatnet-Lyderhorn, samt i Loddefjorddalen kan leve med. Dei lister til slutt opp argumenter for val av P103. Dei ulike traséalternativa vert vurdert vidare i arbeidet med kommunedelplanen for strekninga Storavatnet Liavatnet og verknader for bumiljøet langs vegen vil verte utgreidd nøye i dette arbeidet. Tjønnveien Burettslag sitt framlegg til val av løysing tek Statens vegvesen førebels til orientering. Det endelege valet vert teke i den politiske handsaminga med grunnlag i framlegg til kommunedelplan som no skal utarbeidast etter at planprogrammet er fastsett. 11

12 7 To merknader frå Åse Karin Spjeld, en merknad på vegne av gnr 123, bnr 85, 254,86,214 og en merknad på vegne av gnr 123, bnr 11, 159, 160, 84, begge brev datert Begge merknader gjeld kryssområdet ved Storavatnet. Dei er grunneigarar i området i dag og har utbyggingsavtale med JM (Byggholt) om utvikling av området til bustad- og næringsføremål. Dei bur og i området i dag. Dei viser og til tidegare merknad av som vart sendt inn i samband med høyring av førebels framlegg til kommunedelplan for strekninga Kolltveit Storavatnet. Begge merknader protesterer mot stort kryss- og terminalområde i Storavatnområdet som vil berøre mykje av deira eigedomar og deira bustadmiljø. Dei ønskjer eit alternativ med lang tunnel frå Drotningsvik til Liavatnet med ny kollektivterminal ved Liavatnet slik at inngrep i deira eigedomar vert avgrensa. Dei krev at det i vegplanlegginga vert teke omsyn til at dei har utbyggingseigedomar som er tenkt utbygd i samsvar med gjeldande kommuneplan. Dei etterlyser eit betre samarbeid med vegvesenet og utbyggingspartnar JM om utforming av området. I tidlegare merknad ( ) peikar dei og på at eit kryssområde ved Storavatnet kan etablerast på fylling i nordre delar av Storavatnet som alternativ til Liavatnet eller alternativ til å berøre deira bumiljø og eigedomar. I den eine merknaden peikar dei på at i tidlegare utført framlegg til konsekvensutgreiing for strekninga Kolltveit - Storavatnet (ikkje Liavatnet som dei skriv i merknaden) i 2008, er det spesifisert kor mange bustader som kan verte berørt i dei ulike traséalternativa utan at det er teke med kor mange som vert berørt i kryssområdet ved Storavatnet. Dei meiner det var ein stor feil og protesterer på at dette ikkje er med i plandokumenta. Dei meiner at dersom vegplanane vert gjennomførte, vil deira bumiljø ved Storavatnet/(Vestmarka) verte rasert og dei vert tvungne til å flytte. Ny overordna transportplanlegging i regionen (KVU Regionpakke Bergen m.fl) peikar på kryssområdet ved Storavatnet som eit viktig transportknutepunkt både i dag og i framtida. Sjølv om ny veg til Sotra går i tunnel til Liavatnet, vil det i framtida verte langt større trafikk frå lokalområda og Askøy gjennom eksisterande kryssområde enn det er i dag. Kommunedelplanen viser og området som eksisterande utbyggingsområde og framtidig næringsområde (I/K/L 14). Ein må derfor uansett rekne med ei vesentleg transformering av området frå område med einebustader på til dels store tomter til eit travelt og tettbygd transportknutepunkt- og næringsområde. Bumiljøet vil verte vesentleg endra uavhengig av nytt veganlegg. Vegvesenet er samd i at tilhøve til bumiljøet og vurdering av tal på berørte bustadtomter i området ved Storavatnet var noko mangelfullt utgreidd i det tidlegare planarbeidet som vurderte ulike traséalternativ mellom kryss på Kolltveit og kryss ved Storavatnet. Grunnen var at det var om lag lik kryssutforming i alle traséalternativ og at det ikkje ville ha innverknad på val av alternativ mellom Kolltveit og Storavatnet. Det var og uvisst kor viktig området ville vere som transportknutepunkt og dermed meir uvisst kva for omfang trafikkområdet ville få. I det planarbeidet med kommunedelplan som no skal utførast, vil konsekvensane for bumiljø og eigedomar i Storavatnområdet verte utgreidd på lik linje med resten av planområdet. Men ein må vere klar over at det framleis er planlegging på overordna nivå og at det ikkje er mogleg å seie noko om detaljar i utforminga. Endeleg utforming er og avhengig av kva for løysing som vert velt i slutthandsaminga av kommunedelplanen. Når val av løysing er gjort, og den vidare detaljplanlegginga kan starte opp, ønskjer Statens vegvesen å utforme kryssområdet med kollektivterminal, park & rideareal m.m i godt samarbeid både med grunneigarar og utbyggarar slik at ein kan få ein god samordning mellom trafikkareal og næringsareal. 12

13 8 Bildøy Hyttelag v/jan-steinar Erichsen, brev datert Bildøy Hyttelag er interesseorganisasjon for ca 70 hytteeigarar på Nordre Bildøy. Merknaden gjeld parsellen Kolltveit-Arefjord. Merknaden omhandlar mest omtale av trasealternativ og i liten grad omtale av planprogram for det vidare planarbeidet. Bildøy Hyttelag meiner at alternativ C101 med tunnel forbi Straume er best løysing for Bildøy. Dei ønskjer ikkje alternativ C102 med utviding av dagens veg til 4 felts hovudveg og ny lokalveg mellom Bildøy og Straume. Grunngjevinga er at dei meiner ny 4 felts hovudveg vil ha innverknad på dei næraste fritidseigedomane med omsyn til auka støy og luftforureining. Framlegg til ny lokalveg mellom Bildøy og Straume vil berøre mange fritidseigedomar både direkte og indirekte og øydelegge lokalmiljøet. Ny lokalveg vil og etter deira meining, øydelegge dei holmane i Straumsundet der vegtraséen går. Dei peikar på at holmane både er viktig for fuglelivet og for landskapsopplevinga i området. Hyttelaget opplyser at dei har felles privat parkeringsplass ved dagens kryss på Bildøy. Dei ber Fjell kommune om at det vert funne fram til ny parkeringsløysing i området dersom denne plassen vert berørt i den framtidige utbygginga anten i samband med nytt vegsystem eller i samband med planlagt utbygging av Nordre Bildøy. Til slutt ber dei Fjell kommune om at båndlegginga av dei eigedomane der dette er relevant, vert oppheva så snart endeleg trasé er valt. Dei ulike traséalternativa inkludert lokalvegsystemet vert vurdert vidare i arbeidet med kommunedelplanen og vert sett på i samanheng med det pågåande planarbeidet for Straume / Bildøyområdet i samarbeid med Fjell kommune. I denne samanheng er det og naturleg å sjå på løysing for parkering til hyttelaget. Bildøy Hyttelag sitt framlegg til val av løysing tek Statens vegvesen førebels til orientering. Det endelege valet vert teke i den politiske handsaminga med grunnlag i framlegg til kommunedelplan som no skal utarbeidast etter at planprogrammet er fastsett. 9 6 hytteeigarar på Nordre Bildøy v/tor-sverre Johannesen, brev av Dei har om lag likelydande merknad som Bildøy Hyttelag spesielt med omsyn til framlegg til trasé for lokalveg mellom Bildøy og Straume i alt C102. Dei rår til at det vert sett på anna traséalternativ for denne lokalvegen. Dei rår og til at evt utviding av dagens veg til 4 felt skjer på sørsida av dagens vegtrasé for å ta vare på eksisterande gang- og sykkelsti og berøre nærliggande fritidsbustader minst mogleg. Dei rår til at alternativ C101 vert valt. Vegvesenet er samd i at evt utviding av dagens veg til 4 felt bør skje mot sør forbi Bildøy. Det ligg til grunn for løysing både i alternativ C102 og i konsept J (alt J101 og J102). Elles vert det vist til kommentar under pkt 8, merknad frå Bildøy Hyttelag. 13

14 Uttale frå offentlege og andre høyringsinstansar 1 Øygarden kommune, brev av Øygarden kommune kom med uttale til høyringsframlegg til planprogram før det vart vedteke utlagt til høyring. Men det har ikkje vore nokon endring i høyringsframlegget sidan. Øygarden formannskap vedtok i sitt møte den at dei gjev sin tilslutning til Statens vegvesen si tilråding. Det vil si å sile vekk prinsipp 2 med lang tunnel mellom Drotningsvik og Liavatnet på Bergenssida og arbeide vidare med løysingar i prinsipp 1 der planområdet kan delast i to planar, parsell Kolltveit Storavatnet og parsell Storavatnet - Liavatnet. Vegvesenets kommentar Statens vegvesen tek vedtaket til etterretning. 2 Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE), brev av NVE oppmodar om å legge vekt på å velje alternativ som gir minst mogeleg inngrep i vassdrag og vassressursar. NVE må på reguleringsplannivå vurdere slike inngrep i høve til vassressurslova. For alternativ som er avhengig av vesentlege inngrep i vassdrag, t.d. alternativ P 103, bør det leggast vekt på å utgreie ålmenne interesser knytt til vassressursen alt som grunnlag for avgjerd om val av trase. Som døme på ålmenne interesser kan nemnast fiskens frie gong, ålmenn ferdsel, naturvern, biologisk mangfald, vitskapleg interesse, kultur og landskapsomsyn, jordvern, omsyn til flaum og skred osb. For å gi god oversikt og sikre god styring med vassdrag og vassdragsnære areal, rår NVE til at arealbrukskategorien Bruk og vern av sj ø og vassdrag, jf PBL I 1-7 nr.6 vert nytta til å merke alle vatn, elver og bekkar inkludert kantsoner. Statens vegvesen tek uttale frå NVE til etterretning og viser til pkt i planprogrammet der problemstillingar knytt til utfylling i Liavatnet i alternativ P103 er teke inn i alle tema. Kva for reguleringsføremål som er mest tenleg i vassdrag og vassdragsnære areal vert vurdert i det vidare detaljplanleggingsarbeidet når løysing er valt. 3 FjellVAR AS, brev av sendt via Fjell kommune I samband med utbetring/nye vegar på Sotra ønskjer FjellVAR AS å nytta høve til å leggja nye vassog avlaupsleidningar med tilhøyrande installasjonar samstundes med vegarbeidet. Det må difor settast av areal til VA-anlegg i planen. Dei gjer samstundes merksam på at FjellVAR AS allereie har leidningar i eksisterande trase for rv 555, som er hovudvassforsyninga til Hjelteryggen, Knarrevik og Valen område. Ein må under anleggsarbeidet ta omsyn til desse leidningane på ein slik måte at ein opprettheld vassforsyninga. Statens vegvesen tek uttale frå FjellVAR til etterretning. Når ein startar opp den vidare detaljplanlegginga etter at vegløysing er valt, vil vegvesenet samarbeide med FjellVAR og andre relevante tekniske etatar om eksisterande og planlagt infrastruktur langs vegnettet. 4 Stiftinga Bergens Sjøfartsmuseum, brev av Stiftinga Bergens Sjøfartsmuseum har tidlegare vurdert den tilstøytande delen av traseen, Liavatnet - Bergen sentrum. Museet vil vurdere dei enkelte løysingane når dei vert vist som reguleringsplanar etter avklaring av traseval. Museet forvaltar marine kulturminne, og vil vurdere om sjø- eller vassbotn vert råka av eventuelle alternativ og om undersøkingsplikta etter kulturminneloven må brukast. Dei vil gjere Statens Vegvesen merksam på at vår postkasse i slike saker er Hordaland Fylkeskommune, avdeling for kulturminne og museum, postboks 7900, 5020 Bergen. 14

15 Statens vegvesen tek uttale frå Bergen Sjøfartsmuseum til etterretning. Når ein startar opp den vidare detaljplanlegginga etter at vegløysing er valt, og det ligg føre eit framlegg til detaljert vegløysing, vil vegvesenet ta kontakt med Hordaland fylkeskommune, avdeling for kulturminne og museum for deira vurdering i høve til kulturminnelova. Statens vegvesen merker seg at avdeling for kulturminne og museum er rett adresse i uttalesaker. 5 Business Region Bergen v/ Vidar Totland, brev av Business Region Bergen peikar på kor viktig regionen er for verdiskapinga i Norge og at eit nytt fastlandssamband vil vere viktig for å halde oppe denne situasjonen. I del av merknaden som går på sjølve planprogrammet, skriv dei at det er relativt godt dokumentert kor viktig nytt fastlandssamband er for næringslivet i heile Bergensregionen gjennom det planarbeidet som alt har vore utført. Business Region Bergen er samd i Vegvesenet sin vurdering om at dei samfunnsøkonomiske konsekvensane og konsekvensane for lokal og regional utvikling alt er tilstrekkelig utgreidd. Dei har registrert at representantar frå dei store oljeserviceselskapa ved fleire høve gir uttrykk for uvisse for utvikling for selskapa på Sotra, også utfordringar knytt til rekruttering. Ein er redd for at eksterne eigarar av selskapa vil problematisere framtidig vekst på Sotra. Bakgrunnen er sjølvsagt dei trafikale utfordringane. Business Region Bergen peikar derfor på kor viktig framdrifta for vidare planlegging og bygging av nytt fastlandssamband er, og ser positivt på at både Fjell og Bergen kommune er samd i at planarbeidet vert delt opp i to planar. Dei meiner at dette vil bidra til å halde oppe ein god framdrift i planarbeidet, og sikre nytt fastlandssamband så raskt som mulig. Statens vegvesen er samd i Business Region Bergen sine vurderingar og tek merknaden til etterretning. 6..Norges lastebileier- Forbund, avd Hordaland, brev av Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har sett på dei alternativ for utbygging av strekninga Storavatnet- Liavatnet. Slik dei ser det, vil ein auka utbygging på Askøy og Sotra føre til auka gjennomgangstrafikk av store køyretøy på denne strekninga. Ikkje minst vil oljebasen på Ågotnes føre til auka gjennomgangstrafikk. NLF meiner at ein bør være framtidsretta og går derfor inn for Alternativ: P 102. NLF ønskjer at dei vert halde orientert om den vidare utviklinga og kunne bidra i den vidare planprosessen. Statens vegvesen tek framlegg til val av løysing førebels til orientering. Det endelege valet vert teke i den politiske handsaminga med grunnlag i framlegg til kommunedelplan som no skal utarbeidast etter at planprogrammet er fastsett. NLF vert lagt inn på lista over høyringspartar slik at dei kan få uttale seg om det vidare kommunedelplan- og detaljplanarbeidet. 7 Bergen kommune, Byantikvaren, brev av Byantikvaren skriv at dei er ansvarlege for å sjå til at historiske og antikvariske verdiar vert gjort kjent, og å peike på konsekvensar for kulturminna og kulturminnemiljøa i planpramlegga i Bergen kommune. Byantikvaren ser det også som sin oppgåve å orientere tiltakshavar så tidlig som mogleg i prosessen om nasjonale verneprinsipp og ansvarsfordeling innan kulturminneforvaltninga. Fylkeskommunen har ansvaret for undersøkingsplikten av ukjente automatisk freda kulturminne i samband med plansaker.(jf Kulturminnelova 9). 15

16 Bergen kommune krev dokumentasjon av kulturminnemiljø og -strukturar i samband med alle plansaker, både offentlege og private. I samband med overordna arealplanlegging (som kommunedelplaner) skal Byantikvaren utarbeide Kulturminnegrunnlag. Det er ikkje tidligare utarbeidet et kulturminnegrunnlag for dette planområdet og dei skriv at det må utarbeidast kulturminnegrunnlag av Byantikvaren i denne kommunedelplanen. Dei ber forslagstiller om å ta kontakt med Byantikvaren snarast for avklaringar og bestilling av et kulturminnegrunnlag og peikar til slutt på at Kulturminnegrunnlaget vil være viktig for vidare sakshandsaminga og uttale frå Byantikvaren. For strekninga Kolltveit Storavatnet vart det utarbeidd eigen fagrapport for kulturminne og kulturminnemiljø i 2008 i samband med arbeidet med førebels framlegg til kommunedelplan og KU for denne strekninga. Arbeidet vart utført av konsulent frå Sweco og Statens vegvesen sine fagfolk på kulturminne og kulturmiljø. Dette planframlegget vart sendt ut til høyring og Byantikvaren kom med uttale til det planarbeidet i brev datert Dei hadde ingen merknader til det arbeidet som var gjort, men peika berre på at registrert gamal stoppestad for dampbåt i Søre Drotningsvik bør takast omsyn til. Fylkeskonservatoren hos Hordaland fylkeskommune hadde merknad til gravrøysområde ved Bildøystraumen som dei meinte var i konflikt med eit traséalternativ. Dette vegalternativet er sidan justert i samarbeid med fylkeskonservatoren. Statens vegvesen meiner derfor at kulturminne for strekninga Kolltveit Storavatnet er tilstrekkeleg utgreidd for å gje grunnlag for val av løysing, men vil utføre ytterligare undersøkingar med sikte på å avdekke evt kulturminne som ikkje er registrert til no, i samband med vidare detaljplanlegging når val av løysing er gjort. Når det gjeld strekninga Storavatnet Liavatnet, vil Statens vegvesen ta kontakt med Byantikvaren så snart planprogrammet er fastlagt for utarbeiding av kulturminnegrunnlag i samsvar med deira merknad. 8 BKK Nett, brev av BKK Nett informerer om kraftleidningsnettet dei har i området og at planlagt veganlegg kjem i konflikt med viktige forsyningsliner i dette nettet. Dei peikar på at koordinering med annan infrastruktur i området, inkludert elektriske anlegg, må vera ein del av arbeidet med kommunedelplanen. Eventuelt må konsekvensar, også konsekvensar som gjeld både beredskapsomsyn, arealbruk og fare for ikkje levert energi, av manglande koordinering vurderast i konsekvensutgreiinga. Dei lister opp fleire brev og utgreiingar som gjeld konsekvensar for kraftleidningsanlegg og kraftforsyning og som vart utarbeidd av BKK Nett i samarbeid med Statens vegvesen i 2008/2009 i samband med tidlegare planarbeid for vegsambandet. BKK Nett meiner at desse utgreiingane framleis må liggje til grunn i det vidare planarbeidet. Det er alternativ C7 og C7/C9 med ny 4 felts bru i traséen for BKK Nett sitt høgspenningsanlegg mellom Bergen og Kollsnes som gir størst konflikt sidan løysinga krev omlegging av høgspentleidningane. Vidare summerer BKK Nett opp dei vilkår som er stilt til omlegging av høgspenningsanlegg i samband med anlegg av nytt fastlandssamband mellom Sotra og Bergen. Dei peikar spesielt på forsyningstryggleiken til oljeanlegga i Øygarden og seier at det er eit vilkår at ny kraftleidning Mongstad-Kollsnes er etablert før utkopling og omlegging av dei omhandla leidningane over sundet mellom Bergen og Sotra kan skje. Leidningen Mongstad-Kollsnes er konsesjonssøkt, men kan tidlegast koma i drift i løpet av 2015, avhengig av at BKK Nett får ein rettskraftig konsesjon seinast våren Dei peikar og på at omlegging av overføringar med spenning høgare enn 24 kv krev at det vert søkt NVE om endringar i dei respektive anleggskonsesjonane for leidningane. 16

17 BKK Nett avsluttar med følgjande merknader til konsekvensutgreiinga: Konsekvensane for kraftnettet og forsyningstryggleiken må utgreiast. BKK Nett meiner at ei vesentleg utfordring er utkopling av aktuelle overføringsleidningar og kor lenge anlegga som følgje av tiltaket må vera utkopla. Forsyningssituasjonen for olje- og gassnæringa i området er ikkje tilfredsstillande, og skisserte endringar i kraftnettet kan forringa forsyningstryggleiken. I vurderinga av endra forsyningstryggleik som følgje av omleggingar for etablering av Sotrasambandet må både risiko for og konsekvens av feilsituasjonar og feilrettingstid inngå. Generelt er feilrettingstida vesentleg lenger for kabelanlegg enn for luftleidningar. Konsekvensutgreiinga bør attspegla dette perspektivet. Å flytta eller byggja om eksisterande anlegg for overføring av elektrisk energi er kostbart. BKK Nett er av styresmaktene pålagt å driva si verksemd ut frå omsyn til samfunnsøkonomi. Kostnader som gjeld omlegging av eksisterande og etablering av nye nettanlegg må difor inngå som utgreiingsemne. Val av trasealternativ for Sotrasambandet kan ha beredskapsmessige konsekvensar for straumnettet. Slike vurderingar må difor takast med. Statens vegvesen tek merknad frå BKK Nett til etterretning og justerer planprogrammet slik at det vert teke inn eit punkt om konsekvensane for straumnettet og forsyningstryggleiken for Sotra, Øygarden og dei store oljeverksemdene i forsyningsområdet. Statens vegvesen vil ta kontakt med BKK Nett i samband med det vidare planarbeidet for å få vurdert dei tema BKK Nett framleis meiner er for lite utgreidd i det arbeidet som har vore gjort til no, på strekninga Kolltveit Liavatnet. Det gjeld og eventuelle endringar i kostnader for omlegging av høgspenningsanlegga i høve til det kostnadsoppsettet som er utarbeid av BKK tidlegare (2008/2009) og som ligg til grunn for Statens vegvesen sitt førebels kostnadsanslag for traséalternativ C7 og C7/C9. 9 Bergen og Omland havnevesen, brev datert Bergen og omland Havnevesen har ingen merknad til planprogrammet og mottatt melding om å starte opp planarbeid. Dei gjer merksam på at tiltak som bygging, graving, utfylling i sjø samt andre tiltak som kan virke inn på tryggleiken eller framkomsten o sjøområda, krev tillating etter Lov om havner og farvann 27. Statens vegvesen tek merknaden til etterretning. 10 Askøy kommune, brev av Askøy kommune har handsama høyringsframlegg til planprogram og melding om å starte opp planarbeid i Utval for teknikk og miljø , sak 198/11 og har følgjande uttale: 1. Vedr. utvidelsen av planområdet. Askøy kommune er positiv til utvidelse av planområdet slik at det også omfatter strekningen Liavatnet - Storavatnet. Det fremstår som hensiktsmessig at en får en planmessig kobling mellom veisystemet mot Sotra/Askøy og det nye krysset ved Liavatnet. 2. Deling av planområdet - valg av prinsipp. En støtter Statens vegvesen sin anbefaling om å dele planområdet i to planer (prinsipp l). Askøy kommune har i tidligere høringsuttalelser presisert viktigheten av å etablere Storavatnet som et kollektivknutepunkt for effektive løsninger mot Bergen, Sotra og Askøy. En oppdeling av planområdene vil sikre nødvendig fleksibilitet og kan tilpasses ulike fremtidige kollektivløsningsalternativ. Det er samtidig viktig at kryssløsningen ved Storavatnet utformes slik at den er egnet til å håndtere den forventede trafikkvekst. Det vises til at Askøy kommune ved tidligere høringsutalelser i forbindelse med Sotrasambandet har poengtert viktigheten av at det arbeides for en fullverdig kryssløsning på den nye traseen ved Drotningsvik slik at en på den måten kan avlaste Storavatnet. 17