MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/17 17/9 Referat og meldinger, Utvalg for omsorg - helse og omsorg /17 16/960 Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjeneste - kriterier og venteliste 12/17 11/2564 Reglement for politiske organ i Klæbu kommune 13/17 12/693 Vedtakskontroll utvalg for omsorg - helse og omsorg 14/17 17/17 Åpen post, Utvalg for omsorg - helse og omsorg Middag kl Orienteringene under åpen post tas i starten av møtet. Klæbu, utvalgsleder

2 Klæbu kommune Referat og meldinger, Utvalg for omsorg - helse og omsorg Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 10/17 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for omsorg tar framlagte referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom

3 Klæbu kommune Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjeneste - kriterier og venteliste Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Rita Løvli Yri Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 11/17 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar lokal forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon, vurderingsmomenter og vurderingslister m.m. SAKSUTREDNING Vedlegg Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjeneste. Saksopplysninger Utvalg for omsorg tok i møtet saken til orientering og sendte forslag til lokal forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon m.m ut til høring med høringsfrist Det har ikke kommet inn høringsuttalelser i saken. Det vises til Stortingets behandling av Prop. 99 L ( ) og vedtak av 17. juni 2016 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Bestemmelsene omfatter rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, kriterier og ventelister. En av de nye bestemmelsene (khol. 3-2 a annet ledd) pålegger landets kommuner å utforme egen lokal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller såkalt «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester». De kommunale forskriftene skal tre i kraft 1. juli Det er varslet at det også vil bli utarbeidet nasjonale kriterier, og at disse vil tre i kraft på et senere tidspunkt. Det vises forøvrig til vedlegg der de nye bestemmelsene gjengis i fulltekst. I forslag til lokal forskrift for Klæbu kommune er «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester» utelatt da kommunen ikke har tilbud om dette. Det er ikke sannsynlig at et slikt tilbud vil være på plass før

4 Sak 11/17 Arbeidsgruppe til å utforme forslag til lokal forskrift for Klæbu kommune er satt ned av rådmannen og har bestått av følgende personer: Torill Moe - enhetsleder Klæbu sykehjem Morten Strand - leder tjenesteteam Rita Løvli Yri - rådgiver helse- og omsorg Tekster er delvis utformet i samarbeid med flere kommuner på et arbeidsseminar i regi av Omsorgsjuss AS, delvis av arbeidsgruppa i kommunen. Vurdering I forslaget til lokal forskrift er begrepet «kriterier» som er benyttet i lovteksten byttet ut med «vurderingsmomenter». Bakgrunnen for dette er at det bare i svært sjeldne tilfeller vil være mulig å peke på objektive kriterier som er avgjørende for om en person får opphold og tjenester i institusjon eller om vedkommende kun får et tilbud om faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester i sitt opprinnelige hjem. Hva slags (bo- og) helse- og omsorgstjenestetilbud som blir gitt til den enkelte vil, som tidligere, bero på en faglig forsvarlig og skjønnsmessig helhetsvurdering av behovet for slikt tilbud ( 6), på hva pasienten og brukeren selv ønsker ( 7) og opplysninger innhentet under saksbehandlingen ( 8). For å likestille de som får utmålt rett til tjenester i egen bolig med de som tilbys opphold i institusjon, foreslås det at det skal fattes enkeltvedtak om utmåling av helse- og omsorgstjenester ved opphold i institusjon, jf. forslag til tekst i 9. De som har behov for langtidsopphold i sykehjem har rett til dette. De som vurderes til ikke å ha et øyeblikkelig behov, men som er best tjent med dette, vil også få det dersom kommunen har ledige sykehjemsplasser. Dersom det ikke finnes ledig plass i kommunen, vil de som kan gis et godt tjenestetilbud i sitt opprinnelige hjem få vedtak om å bli satt på en liste over personer som venter på å få tildelt plass. Ved ledighet vil den som på dette tidspunktet blir vurdert til å ha størst behov for plass få tilbud. Vi vurderer det som mer språklig presist å kalle denne lista for «vurderingsliste» siden det ikke er snakk om en «venteliste» i klassisk forstand. De som er satt på lista skal ha vedtak om forsvarlige og behovsdekkende helse- og omsorgstjenester mens de venter på å få tildelt plass, jf. 10 siste setning. Lokal forskrift vil ikke innebære vesentlige endringer i forhold til dagens praksis. Retten til langtidsopphold i institusjon er gjeldende. Lokal forskrift understreker og presiserer denne retten. Retten til å bli satt på formell vurderingsliste er ny. Enkeltvedtak om utmåling av helse- og omsorgstjenester ved opphold i institusjon er også nytt, men innebærer kun i liten grad endring fra gjeldende praksis. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen. Side 2 av 9

5 Klæbu kommune Reglement for politiske organ i Klæbu kommune Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet / Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel 12/17 Utvalg for omsorg - helse og omsorg /17 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar reglement for politiske organ i Klæbu kommune. SAKSUTREDNING Vedlegg Revidert reglement Saksopplysninger Etter kommunestyrevalget i 2015 ble utvalg for miljø opprettet. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid endret navn til utvalg for oppvekst. Utvalg for helse og omsorg endret navn til utvalg for omsorg. Ungdommens kommunestyre ble nedlagt i mars Reglementet har ikke blitt oppdatert i tråd med disse endringene. Vurdering Det legges ikke opp til noen omfattende revisjon av reglementet på det nåværende tidspunkt. Kommunen står over for en sammenslåing med Trondheim kommune, og det anses godt nok å rette opp reglementet i henhold til den etablerte utvalgsstruktur. Noen mindre feil her og der er også rettet opp. Følgende endringer/oppdateringer er gjort i reglementet: I reglement for kommunestyret i Klæbu: - 1, andre avsnitt. Navn på hovedutvalg rettes opp, miljøutvalget føyes til. - 4, siste avsnitt om ungdommens kommunestyre tas ut.

6 Sak 12/17 I reglement for formannskapet, utvalg for oppvekst, utvalg for omsorg og utvalg for miljø i Klæbu kommune: - Rettet opp navn på utvalg i overskrift, miljøutvalget føyes til. - 2, Første og andre avsnitt. Navn på hovedutvalg rettes opp, miljøutvalget føyes til. - 4, siste avsnitt om ungdommens kommunestyre tas ut. Vedlegg til reglementet: Vedlegg 2, vedtekter for ungdommens kommunestyre tas ut Vedlegg 3, reglement for godtgjøring til folkevalgte ny versjon gjeldende fra , tas inn. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen. Side 2 av 9

7 Klæbu kommune Vedtakskontroll utvalg for omsorg - helse og omsorg Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 13/17 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for omsorg tar orienteringen om vedtakskontroll til etterretning. Melding om dette sendes kontrollutvalget. SAKSUTREDNING Saksopplysninger I henhold til reglement for politiske organ i Klæbu kommune 1, har rådmannen gjennomgått alle politiske vedtak i utvalg for omsorg, for perioden I perioden har utvalget behandlet 22 saker hvorav alle er iverksatt. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

8 Klæbu kommune Åpen post, Utvalg for omsorg - helse og omsorg Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 14/17 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema 1. Klæbu helse- og velferdssenter (KHVS) orientering og presentasjon av nye skisser 2. Forebyggende hjemmebesøk til eldre på 78 år prosjekt 3. Status prosjekt Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende eldre, samt tilbud til personer med demens (8 plasser) 4. Status ved sykehjemmet Orienteringene tas i starten av møtet.

9 Side 2 av 9 Sak 14/17

10 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/9-5 Referat og meldinger, Utvalg for omsorg - helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for omsorg tar framlagte referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom

11 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Utvalg for omsorg Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold - Prosjektrapport for velferdsteknologi, Klæbu kommune / RÅD/STAB/STØ/TKV 2388/17 Møteprotokoll - Møte i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den / RÅD/RÅD/SLI U /17 Coop Midt-Norge avd 98 Extra Klæbu Fastsettelse av bevillingsavgift for salg av alkoholholdige drikkevarer i / RÅD/RÅD/SLI U /17 Bunnpris Klæbu AS Fastsettelse av bevillingsavgift for salg av alkoholholdige drikkevarer i / RÅD/RÅD/SLI U /17 Sagodden Fastsettelse av bevillingsavgift for skjenking av alkoholholdige drikkevarer i / RÅD/RÅD/SLI U /17 Moen gård Vaaganhuset Fastsettelse av bevillingsavgift for skjenking av alkoholholdige drikkevarer i / RÅD/RÅD/SLI U /17 Strøket La Vida Restaurant AS Fastsettelse av bevillingsavgift for skjenking av alkoholholdige drikkevarer i / RÅD/STAB/STØ/TKV /17 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den / RÅD/RÅD/SLI U63

12 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL 4945/17 Milano Pizzarestaurant AS Fastsettelse av bevillingsavgift for skjenking av alkoholholdige drikkevarer i 2017

13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rita Løvli Yri Arkiv: H22 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/960-6 Lovendringom rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjeneste - kriterier og venteliste Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar lokal forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon, vurderingsmomenter og vurderingslister m.m.» SAKSUTREDNING Vedlegg Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjeneste. Saksopplysninger Utvalg for omsorg tok i møtet saken til orientering og sendte forslag til lokal forskrift om tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i institusjon m.m ut til høring med høringsfrist Det har ikke kommet inn høringsuttalelser i saken. Det vises til Stortingets behandling av Prop. 99 L ( ) og vedtak av 17. juni 2016 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Bestemmelsene omfatter rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, kriterier og ventelister. En av de nye bestemmelsene (khol. 3-2 a annet ledd) pålegger landets kommuner å utforme egen lokal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller såkalt «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester». De kommunale forskriftene skal tre i kraft 1. juli Det er varslet at det også vil bli utarbeidet nasjonale kriterier, og at disse vil tre i kraft på et senere tidspunkt. Det vises forøvrig til vedlegg der de nye bestemmelsene gjengis i fulltekst. I forslag til lokal forskrift for Klæbu kommune er «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester» utelatt da kommunen ikke har tilbud om dette. Det er ikke sannsynlig at et slikt tilbud vil være på plass før Arbeidsgruppe til å utforme forslag til lokal forskrift for Klæbu kommune er satt ned av rådmannen og har bestått av følgende personer: Torill Moe - enhetsleder Klæbu sykehjem Morten Strand - leder tjenesteteam Rita Løvli Yri - rådgiver helse- og omsorg Tekster er delvis utformet i samarbeid med flere kommuner på et arbeidsseminar i regi av Omsorgsjuss AS, delvis av arbeidsgruppa i kommunen.

14 Vurdering I forslaget til lokal forskrift er begrepet «kriterier» som er benyttet i lovteksten byttet ut med «vurderingsmomenter». Bakgrunnen for dette er at det bare i svært sjeldne tilfeller vil være mulig å peke på objektive kriterier som er avgjørende for om en person får opphold og tjenester i institusjon eller om vedkommende kun får et tilbud om faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester i sitt opprinnelige hjem. Hva slags (bo- og) helse- og omsorgstjenestetilbud som blir gitt til den enkelte vil, som tidligere, bero på en faglig forsvarlig og skjønnsmessig helhetsvurdering av behovet for slikt tilbud ( 6), på hva pasienten og brukeren selv ønsker ( 7) og opplysninger innhentet under saksbehandlingen ( 8). For å likestille de som får utmålt rett til tjenester i egen bolig med de som tilbys opphold i institusjon, foreslås det at det skal fattes enkeltvedtak om utmåling av helse- og omsorgstjenester ved opphold i institusjon, jf. forslag til tekst i 9. De som har behov for langtidsopphold i sykehjem har rett til dette. De som vurderes til ikke å ha et øyeblikkelig behov, men som er best tjent med dette, vil også få det dersom kommunen har ledige sykehjemsplasser. Dersom det ikke finnes ledig plass i kommunen, vil de som kan gis et godt tjenestetilbud i sitt opprinnelige hjem få vedtak om å bli satt på en liste over personer som venter på å få tildelt plass. Ved ledighet vil den som på dette tidspunktet blir vurdert til å ha størst behov for plass få tilbud. Vi vurderer det som mer språklig presist å kalle denne lista for «vurderingsliste» siden det ikke er snakk om en «venteliste» i klassisk forstand. De som er satt på lista skal ha vedtak om forsvarlige og behovsdekkende helse- og omsorgstjenester mens de venter på å få tildelt plass, jf. 10 siste setning. Lokal forskrift vil ikke innebære vesentlige endringer i forhold til dagens praksis. Retten til langtidsopphold i institusjon er gjeldende. Lokal forskrift understreker og presiserer denne retten. Retten til å bli satt på formell vurderingsliste er ny. Enkeltvedtak om utmåling av helse- og omsorgstjenester ved opphold i institusjon er også nytt, men innebærer kun i liten grad endring fra gjeldende praksis. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

15 Landets kommuner Deres ref Vår ref Dato 16/ Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helseog omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Grunnlaget for lovvedtaket er Prop. 99 L ( ) og Innst. 372 L ( ). Lovendringene For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er rettigheten presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Det fremgår klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten og brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a første ledd. I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommunene å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. I pasient- og brukerrettighetsloven ny 2-1 a andre ledd er det bestemt at pasient og bruker Postadresse Besøksadresse Telefon* Helserettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Hanne Ramstad Jensen 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no

16 som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste. Ny 3-2 a fjerde ledd i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å føre ventelister over pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene og evaluering av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det er gitt forskriftshjemmel for å gi slike nasjonale kriterier i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a tredje ledd. Ikraftsetting Lovvedtaket innebærer at Kongen kan sette i verk de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i ny 2-1 e første ledd i pasient- og brukerrettighetsloven, er en presisering av gjeldende rett. Det samme er kommunenes korresponderende plikt til å tilby slike tjenester i ny 3-2 a første ledd i helse- og omsorgstjenesteloven. Disse bestemmelsene settes i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Når det gjelder lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister må kommunene gis tid til å utarbeide, gjennomføre høring og vedta kommunale forskrifter med kriterier for tildeling av langtidsplass i kommunen og på andre måter innrette seg etter lovkravene før pasientenes og brukernes rettigheter ikraftsettes. Kommunens plikt og hjemmel til å gi forskrifter etter ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven settes derfor i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Målet er å få hele ordningen i kraft i løpet av Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å få satt i kraft de resterende lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister fra 1. juli 2017, herunder bestemmelsene om pasient og brukers rett til vedtak dersom vedkommende oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste. Dette innebærer at de kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de senest kan tre i kraft 1. juli Forskriftshjemmelen og forskrift med nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester vil først iverksettes på et senere tidspunkt. Med vennlig hilsen Elisabeth Salvesen (e.f.) avdelingsdirektør Hanne Ramstad Jensen seniorrådgiver Side 2

17 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Landets fylkesmenn Statens helsetilsyn Helsedirektoratet KS Kommunal- og moderniseringsdepartementet Side 3

18 FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Klæbu kommune ved kommunestyret [dato, måned, år] med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 3-2 a annet ledd. Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering 1 Formål Formålet med forskriften er å sikre rettsstillingen for pasienter og brukere med omfattende tjenestebehov når det gjelder retten til botilbud og helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Forskriften skal tydeliggjøre hvilke vurderingsmomenter Klæbu kommune legger til grunn for tildeling av langtidsopphold i sykehjem. Forskriften skal videre tydeliggjøre hvordan Klæbu kommune skal følge opp personer som står på vurderingsliste til langtidsopphold i sykehjem. 2 Lovgrunnlag for tildeling av bo- og tjenestetilbud Tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i sykehjem er regulert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd og 2-1 e første ledd, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c og 3-2 a første ledd. Tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i øvrige kommunale omsorgsinstitusjoner etter forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon av 16. desember 2011 nr bokstav a til d er regulert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. 3 Definisjoner Med sykehjem menes helseinstitusjon som faller inn under forskrift 16. desember 2011 nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav d og e og 2. Omsorgsinstitusjoner med langtidsopphold for personer som har omfattende behov for helse- og omsorgstjenester etter forskriften 1 a til c er ikke helseinstitusjoner etter 2, og vil derfor ikke falle inn under begrepet sykehjem i denne forskriften, men omfattes av begrepet institusjon. Med langtidsopphold menes opphold på ubestemt tid. Med vurderingsmomenter menes momenter som inngår i en skjønnsmessig helhetsvurdering av om en pasient eller bruker skal få tildelt et bo- og tjenestetilbud fra kommunen. Med vurderingsliste menes oversikt over personer som ikke fyller vilkåret for umiddelbart å få langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for

19 heldøgns tjenester, men som anses å være best tjent med slikt opphold, og som skal vurderes ved ledighet. 4 Virkeområde Forskriften gjelder for pasienter og brukere som oppholder seg i Klæbu kommune, jf. lov 24. juni 2011 nr første ledd. Forskriften gjelder i tillegg for pasienter og brukere som har konkrete planer om å flytte til kommunen og som har et så omfattende tjenestebehov at det er nødvendig at bo- og tjenestetilbudet er avklart i forkant. Klæbu kommune disponerer til enhver tid over et visst antall plasser som er beregnet for langtidsopphold i sykehjem, jf. definisjonene i denne forskriften 3. Denne forskriften gjelder for tildeling av disse plassene. Hvor mange langtidsplasser i sykehjem som kommunen disponerer over til enhver tid skal framgå av kommunens internkontrollsystem. I tillegg disponerer kommunen også over ulike typer korttidsplasser i sykehjem som er tiltenkt personer med behov for helse- og omsorgstjenester. Kommunen har plikt til å yte forsvarlige og behovsdekkende helse- og omsorgstjenester uavhengig av pasientens eller brukerens bosituasjon. 5 Ansvar og myndighet Enkeltvedtak om tildeling av langtids- eller korttidsopphold i institusjon som nevnt i forskrift 16. desember 2011 nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav a til d, helse- og omsorgstjenester i og utenfor institusjon i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd, 2-1 e første ledd og 2-1 d, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd, 3-2 første ledd nr. 6, evt. også 3-2 første ledd nr. 5, 3-2 a første ledd, 3-6 og 3-8 fattes av Klæbu kommune ved tjenesteteam. Tjenesteteam har gjennom enkeltvedtak om bo- og/eller tjenestetilbud instruksjonsmyndighet over tjenesteutførende organisasjonsledd, herunder sykehjem. Instruksjonsmyndigheten gjelder ikke døgnplasser for øyeblikkelig hjelp, jf. forskrift 16. desember 2011 nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav e. Kapittel 2. Vurderingsmomenter for tildeling av langtidsopphold 6 Momenter som skal inngå i vurderingen av tildeling av langtidsopphold i sykehjem og mulighet til å få stå på vurderingsliste til slikt bo- og tjenestetilbud Om pasient eller bruker får tildelt langtidsopphold i sykehjem, beror på en helhetsvurdering der blant annet følgende momenter inngår: a) hvilke typer helse- og omsorgstjenester det er behov for, og hvor omfattende og varig behovet for helse- og omsorgstjenester er, b) om det er nødvendig med tjenester, tilsyn eller tilstedeværelse gjennom hele døgnet eller med korte mellomrom, c) om pasienten eller brukeren har kognitiv svikt, og hvor alvorlig den kognitive svikten er, d) pasientens eller brukerens evne til selv å tilkalle hjelp ved behov, e) om alternativer til bo- og tjenestetilbud i sykehjem eller tilsvarende bolig er prøvd ut eller vurdert og ikke funnet hensiktsmessig eller forsvarlig, herunder korttidsopphold i

20 sykehjem, opphold i omsorgsinstitusjon, (hverdags)rehabiliteringstiltak, helse- og omsorgstjenester i hjemmet, dagtilbud, forebyggende tjenester, tilrettelegging av hjemmet eller omgivelsene, hjelpemidler, tekniske løsninger og velferdsteknologi, frivillig bistand fra nærstående og avlastning, f) om pasienten eller brukeren uten endring av bosituasjonen risikerer å komme til skade eller å få sin helsetilstand eller funksjonsevne forverret, eventuelt om flytting kan virke skadeforebyggende eller bidra til at vedkommende får mulighet for å forbedre sin helsetilstand eller funksjonsevne, g) hensynet til andre personer, herunder om pasienten eller brukeren er til fare for andre, og h) om geografiske forhold gjør det uhensiktsmessig å gi tjenester der pasienten eller brukeren bor. Dersom opphold i sykehjem etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, skal slikt opphold tildeles umiddelbart. Pasienten eller brukeren kan i slike tilfeller ikke settes på vurderingsliste. For øvrig vil pasienter eller brukere som er best tjent med slikt bo- og tjenestetilbud, settes på vurderingsliste. De som står på vurderingslista vil bli vurdert ved ledighet, og den med størst behov tildeles plass først. For å få plass i spesialavdeling er det et vilkår at pasienten eller brukeren er i målgruppen for det aktuelle bo- og tjenestetilbudet. For å få plass i skjermet enhet for personer med demens, jf. forskrift 14. november 1988 nr. 932, sykehjemsforskriften, 2-1 bokstav e og 4-7, skal en demensdiagnose være stilt. 7 Momenter knyttet til pasientens eller brukerens ønsker For at saken skal være tilstrekkelig utredet, må det være gjennomført et møte e.l. med pasienten eller brukeren og/eller partsrepresentanten med følgende formål: a) å gi pasienten eller brukeren den informasjon om kommunens tjenester og den veiledning som trengs for at vedkommende skal kunne ivareta sine interesser i saken, herunder informasjon om betaling m.m., jf. denne forskriften 11 tredje ledd, b) å kartlegge pasienten eller brukerens ressurser og behov for helse- og omsorgstjenester, sosial kontakt og opplevd trygghet c) å få vurdert pasientens eller brukerens samtykkekompetanse og eventuelle behov for å få oppnevnt en partsrepresentant, d) å få samtykke fra pasienten eller brukeren til å innhente ytterligere opplysninger som er nødvendige for saksutredningen fra andre, og e) å få klarhet i hvilke ønsker pasienten eller brukeren har etter at tilstrekkelig informasjon er gitt, herunder om det er pasienten eller brukeren selv eller partsrepresentanten som har gitt uttrykk for disse ønskene. Pasienten eller brukeren kan la være å ta imot tilbud om langtidsplass i sykehjem, med mindre vilkårene i lov 2. juli 1999 nr. 63 kapittel 4A er oppfylt. Pasienten eller brukeren mister ikke retten til å stå på vurderingsliste ved å takke nei til et tilbud som blir gitt av kommunen. 8 Momenter knyttet til saksutredningen For at en sak som gjelder tildeling eller avslag på langtidsopphold i sykehjem skal anses som tilstrekkelig opplyst, må alle relevante forhold være utredet, herunder:

21 a) opplysninger om forhold som er nevnt i denne forskriften 6 første til tredje ledd, b) opplysninger fra møte e.l. med pasienten eller brukeren og/eller vedkommendes partsrepresentant, jf. denne forskriften 7, c) funn fra kommunens egen kartlegging, herunder IPLOS-kartlegging, og eventuelle resultater fra vurderingsopphold i sykehjem, d) opplysninger fra spesialisthelsetjenesten, fastlegen, private tilbydere av helse- og omsorgstjenester og/eller annet helsepersonell, herunder om diagnose, prognose, medisinsk, ernæringsmessig eller annen utredning og behandling og hjelpebehov, eller fra andre deler av den offentlige forvaltningen, og e) andre opplysninger. Dersom saken ikke er tilstrekkelig utredet til at det kan fattes enkeltvedtak om tildeling av langtidsopphold, må saken utredes videre inntil det foreligger et forsvarlig beslutningsgrunnlag. I forbindelse med saksutredningen kan det fattes enkeltvedtak om korttidsopphold i sykehjem for vurdering av bistandsbehov. Kapittel 3 Rett til enkeltvedtak og oppfølging av pasienter eller brukere på vurderingsliste 9 Rett til enkeltvedtak om helse- og omsorgstjenester Pasient eller bruker som i enkeltvedtak får tildelt opphold i institusjon har rett til at enkeltvedtaket også omfatter de helse- og omsorgstjenestene som skal gis under oppholdet. Det skal fattes nytt enkeltvedtak ved vesentlige endringer i innholdet eller omfanget av de helse- og omsorgstjenestene som gis i institusjon. Det skal videre fattes nytt enkeltvedtak ved flytting av pasient eller bruker mellom ulike institusjoner eller avdelinger. 10 Oppfølging av pasienter eller brukere på vurderingsliste Pasienter eller brukere som kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold i sykehjem, vil få enkeltvedtak med avslag på slikt botilbud. Pasienter eller brukere som etter en konkret og individuell vurdering i medhold av reglene i denne forskriften kapittel 2 er best tjent med langtidsopphold i sykehjem, vil få enkeltvedtak om å få stå på vurderingsliste, og om de helse- og omsorgstjenestene som skal gis inntil det kan gis et slikt botilbud. De helse- og omsorgstjenestene som gis i ventetida, skal til enhver tid være forsvarlige og behovsdekkende. Tjenesteteam skal til enhver tid følge med på behovsutviklingen hos de pasientene og brukerne som står på vurderingslista, og skal sørge for at det umiddelbart gis langtidsopphold i sykehjem dersom det oppstår en situasjon der det nødvendig for den enkelte pasient eller bruker å få et slikt botilbud. Ut over hastesakene tildeles slike botilbud til den av pasientene eller brukerne som antas å ha størst behov for det botilbudet som har blitt ledig. Pasient eller bruker som har fått enkeltvedtak om å få stå på vurderingsliste, må derfor påregne at pasienter eller brukere med mer presserende eller større behov prioriteres foran dem, og det gjelder ingen tidsfrist for når et botilbud som nevnt ovenfor senest skal tilbys. Pasienter eller brukere som står på vurderingsliste, har på forespørsel rett til informasjon om hvor lang tid de må påregne å vente ved å henvende seg til tjenesteteam, om det er mulig å gi slik informasjon. Kapittel 4. Betaling, klage og ikrafttredelse

22 11 Betaling for bo- og tjenestetilbud Egenbetalingen for helse- og omsorgstjenester i sykehjem følger reglene i forskrift 16. desember 2011 nr om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon og lokale retningslinjer. Den enkelte pasient eller bruker har som et ledd i den informasjonen som skal gis etter denne forskriften 7 første ledd bokstav c rett til å få et grovt overslag over hva det vil koste å motta bo- og tjenestetilbud i sykehjem, bo- og tjenestetilbud i kommunal bolig og helse- og omsorgstjenester i sitt opprinnelige hjem. 12 Klage Ved klage på enkeltvedtak om langtidsopphold i sykehjem eller om å få stå på vurderingsliste til langtidsopphold i sykehjem og om helse- og omsorgstjenester i eller utenfor sykehjem gjelder bestemmelsene i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient og brukerrettigheter kapittel 7. Helsedirektoratet er overordnet forvaltningsorgan med adgang til å omgjøre vedtak uten klage, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker Ikrafttredelse og revidering av forskriften Denne forskriften trer i kraft 1. juli Forskriften skal gjennomgås og ved behov revideres når nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem og disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorg er vedtatt.

23 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 080 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Reglement for politiske organ i Klæbu kommune Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar reglement for politiske organ i Klæbu kommune. SAKSUTREDNING Vedlegg Revidert reglement Saksopplysninger Etter kommunestyrevalget i 2015 ble utvalg for miljø opprettet. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid endret navn til utvalg for oppvekst. Utvalg for helse og omsorg endret navn til utvalg for omsorg. Ungdommens kommunestyre ble nedlagt i mars Reglementet har ikke blitt oppdatert i tråd med disse endringene. Vurdering Det legges ikke opp til noen omfattende revisjon av reglementet på det nåværende tidspunkt. Kommunen står over for en sammenslåing med Trondheim kommune, og det anses godt nok å rette opp reglementet i henhold til den etablerte utvalgsstruktur. Noen mindre feil her og der er også rettet opp. Følgende endringer/oppdateringer er gjort i reglementet: I reglement for kommunestyret i Klæbu: - 1, andre avsnitt. Navn på hovedutvalg rettes opp, miljøutvalget føyes til. - 4, siste avsnitt om ungdommens kommunestyre tas ut. I reglement for formannskapet, utvalg for oppvekst, utvalg for omsorg og utvalg for miljø i Klæbu kommune: - Rettet opp navn på utvalg i overskrift, miljøutvalget føyes til. - 2, Første og andre avsnitt. Navn på hovedutvalg rettes opp, miljøutvalget føyes til. - 4, siste avsnitt om ungdommens kommunestyre tas ut. Vedlegg til reglementet: Vedlegg 2, vedtekter for ungdommens kommunestyre tas ut Vedlegg 3, reglement for godtgjøring til folkevalgte ny versjon gjeldende fra , tas inn. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

24

25 REGLEMENT FOR POLITISKE ORGAN I KLÆBU KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx

26 Reglement for kommunestyret i Klæbu 1 Forberedelse av saker Ordføreren setter opp saksliste til møtet. Ordføreren skal føre tilsyn med at saksbehandlingen er i samsvar med de regler som er gitt i lov, forskrift, reglement og andre bindende bestemmelser. I saker som legges fram til behandling, skal det til vanlig foreligge forslag/innstilling fra formannskapet, utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid, utvalg for helse og omsorg, utvalg for miljø, eller rådmannen. Innstillingen skal normalt inneholde forslag til vedtak, men dette kan utelates når det gjelder valg eller ansettelse. I saker som gjelder regnskaper, avgir kontrollutvalget uttalelse til formannskapet. Kontrollutvalget kan i andre saker avgi innstilling til kommunestyret. Før hvert møte skal det settes opp en saksliste som skal inneholde rådmannens utredninger og aktuell instans innstillinger, referatsaker, samt interpellasjoner og spørsmål som er meldt til møtet. Sakslisten settes opp i nummerrekkefølge for kalenderåret. På sakslista kan det være et fast punkt for ordførerens redegjørelse for status for saker som har vært til behandling i kommunestyret, og andre forhold kommunestyrets medlemmer bør være kjent med. Årlig vedtakskontroll kjøres. Sak med status for eventuelle ikke iverksatte- og/eller utsatte vedtak, legges hvert år fram for kommunestyret i siste møte før ferien. 2 Innkalling til og kunngjøring av møte Kommunestyret gjør sine vedtak i møter som holdes etter en fast møteplan, når ordføreren finner det påkrevet, eller når 1/3 av medlemmene i kommunestyret eller fylkesmannen krever det. Ordføreren sørger for at innkalling til møtet med saksliste blir kunngjort, og at saksdokumentene er tilgjengelig for allmennheten i samsvar med 32 nr. 3 i lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Innkallingen sendes kommunestyrets medlemmer, første varamedlem i hver gruppe (første og andre varamedlem for grupper med 4 eller flere representanter), partier/grupper representert i kommunestyret, rådmannen, revisjonen. Ordføreren kan bestemme at også andre skal tilsendes kopi av saksdokumentene. Dokumentene skal sendes medlemmene og andre senest 6 dager før møtet. Så langt mulig skal saker som ettersendes stå på sakslisten. Innkallingen kunngjøres i de aviser kommunestyret bestemmer, og på kommunens hjemmesider, som regel med en frist på 5 dager, kunngjøringsdagen, men ikke møtedagen, medregnet. Samtidig som innkallingen kunngjøres, legges alle saksdokumentene ut til ettersyn på steder kommunestyret bestemmer. Dette gjelder likevel ikke dokumenter som er unntatt fra offentlighet. 3 Forfall/varamedlemmer Kan et medlem eller et innkalt varamedlem ikke møte i kommunestyret som følge av forfall, skal dette uten ugrunnet opphold meldes til møtesekretæren, med varsel om forfallsgrunn. Det kalles straks inn varamedlem etter reglene i kommunelovens 16 nr. 1. Det samme skjer når det er kjent at et medlem må fratre som inhabil i en sak som skal behandles i møtet. 2

27 Må noen med forfall forlate møtet under forhandlingene, melder denne straks fra til ordføreren. Varamedlem som er til stede, eller som om mulig blir kalt inn, trer etter reglene i kommunelovens 16 nr. 1 inn i stedet for vedkommende. 4 Andre enn kommunestyrets medlemmer som deltar i møtet Kommunale tjenestemenn Rådmannen deltar i møtet med talerett, men uten stemmerett. Andre kan delta når særskilte lovbestemmelser gir dem rett til det, og da med de rettigheter og plikter loven gir dem. Møtesekretæren deltar i møtene, men uten talerett om andre forhold enn det som gjelder protokolleringen. Kommunale tjenestemenn og særlige sakkyndige har anledning til å møte som bisittere for rådmannen, når rådmannen finner at sakens opplysning er tjent med det, eller anmodning om det er framsatt av ordføreren eller kommunestyret. Med ordførerens/rådmannens tillatelse kan vedkommende gi opplysninger og redegjørelser, men har for øvrig ikke anledning til å ta del i forhandlingene. Ordfører i Ungdommens kommunestyre har talerett i kommunestyret. 5 Møteledelse Åpne eller stengte dører Taushetsplikt Ordføreren leder møtet, varaordføreren når ordføreren har forfall. Dersom begge har forfall, velger kommunestyret en setteordfører blant medlemmene. Dersom hele møtet ledes av varaordføreren, velges en settevaraordfører. Møtet holdes for åpne dører. Kommunestyret kan gjøre vedtak om at en enkelt sak behandles for lukkede dører dersom Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) sine bestemmelser om taushetsplikt, eller offentlighetsloven, hjemler slik behandling. Forhandlinger om dette foregår for lukkede dører hvis ordføreren krever det, eller kommunestyret vedtar det. Blir det vedtatt å behandle en sak for lukkede dører, plikter kommunestyrets medlemmer og de kommunale tjenestemennene som er pålagt å være til stede, så langt ikke annet blir vedtatt, å bevare taushet om forhandlingene og om de vedtak som fattes. Taushetsplikten gjelder inntil annet måtte bli bestemt, eller inntil de hensyn kommunestyret eller andre som har fattet vedtaket om forhandlinger for stengte dører, er falt bort. Er også andre unntaksvis til stede under forhandlingene om en slik sak, krever ordføreren taushetsløfte også av dem. 6 Åpning av møtet På det tidspunkt møtet er berammet, redegjør ordføreren for hvem av medlemmene og eventuelle varamedlemmer som er til stede. Er det lovmessig minste antall til stede (minst halvparten), erklærer ordføreren møtet for satt. Tilhørerne (publikum) har adgang til hele møtet, dersom forhandlingene etter reglene i kommunelovens 31 ikke føres for lukkede dører. Fra dette tidspunkt og til møtets slutt kan ikke noen av forsamlingens representanter forlate salen under forhandlingene, uten på forhånd å melde fra til ordføreren. 3

28 Medlemmer og varamedlemmer som møter etter at møtet er satt, melder seg til ordføreren før de tar plass. Er plassen allerede besatt av et varamedlem, tar sistnevnte del i møtet inntil den påbegynte saken er ferdigbehandlet. Ut- og inntreden av medlemmer og varamedlemmer kan finne sted under behandlingen av en sak, under forutsetning av at medlemmet har tiltrådt så tidlig at han eller hun har hatt tid og mulighet til å orientere seg om hva som er voteringstema og hvordan saken står, før det avgis stemme. 7 Rekkefølgen for behandling av sakene Sak som er tatt opp til behandling Sak som ikke er nevnt i innkallingen Sakene behandles i den rekkefølge de er satt opp på sakslisten. Kommunestyret kan vedta å endre rekkefølgen. Evt. endring i rekkefølge vedtas ved godkjenning av saksliste. Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemning, eller kommunestyret vedtar å utsette forhandlingene om den. Sak som ikke er nevnt i innkallingen til kommunestyremøtet, kan ikke tas opp til realitetsavgjørelse dersom ordføreren eller 1/3 av forsamlingen setter seg mot det. I så fall sendes den til det organet den hører inn under, eller den føres opp til behandling i et senere kommunestyremøte. 8 Inhabilitet Den som etter kommunelovens 40 er inhabil i en sak, eller som etter nr. 4 i samme paragraf blir fritatt, tar ikke del i behandlingen av saken. Er spørsmål om inhabilitet reist, følges bestemmelsen i forvaltningslovens 8, 2. ledd. Når et kommunestyremedlem antar eller bør skjønne at hun/han er inhabil, skal vedkommende så snart som mulig melde fra til møtesekretæren, som innkaller varamedlem. En person som er erklært inhabil, bør vurdere å forlate møtelokalet. 9 Ordførerens redegjørelse for saken Talernes rekkefølge Ordføreren leser opp den foreliggende saks tittel og innstilling, gjør oppmerksom på eventuelle dissenser i f.eks. formannskapet, og redegjør for saken så langt vedkommende finner det påkrevd. Ordføreren spør om noen vil ha ordet i saken. Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør ordføreren rekkefølgen mellom dem. 10 Når medlemmene tar del i ordskiftet Taleren skal rette sitt innlegg til ordføreren, ikke til forsamlingen. Hun/han skal holde seg nøye til den sak eller til den del av saken som ordskiftet gjelder ordføreren ser til at det overholdes. Hvert medlem har rett til replikk til siste taler. Taleren har rett til å gi svar. Hver replikk og svar skal ikke vare over ett minutt. 4

29 Medlem som ønsker replikk, skal gjøre ordføreren tydelig oppmerksom på at det er dette som ønskes, og ikke plass på talerlisten. Det må ikke sies noe som kan krenke forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Det skal heller ikke lages ståk eller uro som uttrykk for misnøye eller bifall. 11 Ordførerens stilling under ordskiftet Ordføreren må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å overholde de bestemmelser som er gitt i reglementet. Vil ordfører utover den utredning som er nevnt i 9, første ledd, ta del i ordskiftet med mer enn korte innlegg, skal vedkommende overlate ledelsen av forhandlingene til varaordføreren, jf. dette reglements 5, første ledd. 12 Avgrensning og avslutning av ordskiftet Før ordskiftet i en sak er påbegynt og under ordskiftet, kan kommunestyret med alminnelig flertall vedta at taletiden skal avgrenses til et bestemt antall minutter for hvert innlegg. Med alminnelig flertall kan det gjøres unntak fra dette for rådmannen. Ved behandling av forslag om å korte ned taletiden, eller om å avslutte ordskiftet, skal bare en taler få høve til å ta ordet for og en mot forslaget - hver bare en gang og med høyst to minutters taletid. 13 Forslag Forslag kan ikke framsettes av andre enn kommunestyrets medlemmer, med mindre særlig lovbestemmelse gir også andre rett til det. Forslaget skal leveres elektronisk eller skriftlig til ordfører og sekretær. Går forslaget ut på hvem som skal velges eller ansettes, på at den sak som behandles skal utsettes, eller på at et forslag ikke skal vedtas, kan det gis muntlig. Skriftlig forslag skal undertegnes av forslagsstilleren. Ordføreren refererer forslaget. Ved utsettelsesforslag må det etterfølgende ordskiftet kun gjelde forslaget om utsettelse. 14 Gruppemøte Saken tas opp til avstemning Gruppemøte kan avholdes før avstemning, når en eller flere grupper ber om det. Når ordskiftet er ferdig, sier ordføreren fra om at saken tas opp til avstemning. Fra da av og til den er avgjort ved avstemning skal det ikke være mer ordskifte om saken, eller settes fram nytt forslag. Bare de medlemmer som er til stede i salen i det øyeblikk saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme. De kan ikke forlate salen før avstemningen er ferdig, og de plikter å stemme. Ved valg og ansettelse kan blank stemmeseddel brukes, jf. kommunelovens 40 nr. 2. Er saken delt opp, eller det skal stemmes over flere forslag, framsetter ordføreren forslag om avstemningsrekkefølge. Blir det ordskifte om dette, skal ordføreren nøye se til at talerne holder seg kun til avstemningsspørsmålet. 5

30 15 Prøveavstemning Før endelig avstemning i en sak kan forsamlingen vedta prøveavstemninger som ikke er bindende. Er den innstilling eller det forslag det skal stemmes over, delt i avsnitt eller paragrafer, bør det i alminnelighet stemmes foreløpig over hvert enkelt avsnitt eller paragraf, og deretter til slutt over hele innstillingen eller forslaget. Avstemning foretas på en av disse måtene: 16 Avstemningsmåten a. Ved stilltiende godkjenning, når ingen uttaler seg mot et forslag som ordføreren har lest opp, jf dette reglementets 9, 1. ledd. b. Ved at ordføreren oppfordrer de representanter som er mot et forslag til å rekke opp hånden. Når ordføreren bestemmer det, eller ett medlem krever det, holdes kontraavstemning ved at de som stemmer for forslaget, rekker opp hånden. c. Ved sedler uten underskrift. To medlemmer som ordføreren utpeker til det, teller opp stemmene. Stemmesedler kan bare brukes ved valg og ved ansettelse av tjenestemenn. Framgangsmåten skal brukes ved slike avstemninger når minst ett medlem krever det. ***** Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet framgår av kommuneloven. Ved stemmelikhet i andre saker enn ved valg, er ordførerens stemme avgjørende. Ved valg og ansettelser gjelder bestemmelsene i kommunelovens Interpellasjoner Begrunnede spørsmål Andre forespørsler Utenom de saker som er ført opp i innkallingen til møtet, kan hvert medlem i kommunestyret framsette forespørsler (interpellasjoner eller spørsmål) - som rettes til ordføreren, jf. kommunelovens 34 nr. 2. Interpellasjoner (spørsmål av prinsipiell karakter), og spørsmål etter punkt b., må være meldt skriftlig til ordføreren innen arbeidstidens slutt 4 arbeidsdager før møtet, møtedagen ikke medregnet. Ordføreren kan i særskilte tilfeller tillate kortere frister. Tidlig innkomne interpellasjoner sendes ut sammen med sakspapirene. a. Når en interpellasjon blir tatt opp, får interpellanten ordet i høyst l0 minutter for å forklare innholdet i interpellasjonen. Ordføreren bør gi svar. Den samme tidsbegrensning gjelder for ordføreren. Blir det debatt etterpå, må ingen taler når unntas interpellanten, ordføreren og 6

31 rådmannen - ha ordet mer enn én gang, og da høyst 5 minutter. Behandlingen av interpellasjonen må ikke vare mer enn en time. Forslag som settes fram i forbindelse med interpellasjon, kan vedtas oversendt formannskapet eller annen kommunal instans som saken hører inn under. Er det framsatt et realitetsforslag, bør det som regel ikke avgjøres i møtet, og det kan ikke avgjøres dersom ordføreren eller 1/3 av forsamlingen motsetter seg det. b. Når et spørsmål er stilt til ordføreren, kan spørreren grunngi dette. Ordføreren bør besvare spørsmålet. Hvis det ikke er mulig, besvares det på neste møte. Verken spørreren eller ordføreren kan bruke lengre tid enn 5 minutter hver. Blir spørsmålet besvart, har spørreren lov til å stille et oppfølgingsspørsmål, og ordføreren kan svare på det hvis vedkommende ønsker det. Ingen andre kan ha ordet i forbindelse med spørsmål. c. Dersom det ikke har vært mulig å melde spørsmålet på forhånd, kan det stilles i møtet. Spørsmålet besvares hvis det er mulig. Hvis ikke, besvares det på neste møte. For øvrig gjelder reglene under punkt b. ***** Spørsmål under referater og meldinger besvares så fremt det er mulig; hvis ikke gis det svar i neste møte. 18 Politiske initiativ Hvert medlem i kommunestyret kan framsette politiske initiativ. Dette må være meldt skriftlig til ordføreren innen arbeidstidens slutt 6 arbeidsdager før møtet, møtedagen ikke medregnet, slik at politiske initiativ kan sendes ut sammen med sakspapirene. Medlem som framsetter politisk initiativ får ordet i høyst l0 minutter for å forklare innholdet. Den samme tidsbegrensning gjelder for ordføreren. Blir det debatt etterpå, må ingen taler når unntas initiativtaker, ordføreren og rådmannen ha ordet mer enn én gang, og da høyst 5 minutter. Behandlingen av det politiske initiativet må ikke vare mer enn en time. Kommunestyret kan vedta å be rådmannen utrede saken. 19 Offentlig spørretidsordning Umiddelbart før kommunestyrets møter settes, kan det gjennomføres inntil 30 minutter offentlig spørretid. Dette gjelder imidlertid ikke i forbindelse med kommunestyrets budsjettmøter. Slike spørsmål meldes senest 5 dager før møtet. 20 Sendenemnder (deputasjoner) Utsendinger fra grupper som vil møte i kommunestyret og uttale seg om en sak, skal melde fra om dette til ordføreren senest 5 dager før møtet. 7