!!!!!!!!!!!!!!!! 1!!!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "!!!!!!!!!!!!!!!! 1!!!"

Transkript

1

2 1

3 Forord Detharværtenlangoglærerikreise,menidagpasseresmållinjen.Denne masteroppgaveneretproduktavmangeårsutdanning.jeggledermegtilåtafattpåen nyhverdagsomrealfagslærer,ogjegvetatjegviltamedmeglærdommenarbeidetmed masteroppgavenhargittmegmedvidere. Jegvilsendeenstortakktilminveileder,Birgitte.Duharværttilenormhjelpogstøtte gjennomheleprosessen.hvergangjegharstøttpåhindringerpåveien,hardugittmeg inspirasjontilåkommevidere. Enstortakkrettesogsåtilalledeltakendeeleveroglærerkollegeriaksjonsforskningen. Jegsetterutroligstorprispåtidendereharsattavtildetteprosjektet,ogalledeviktige refleksjoneneogtilbakemeldingenederehargittmeg.enekstrastortakkrettestil faglæreren,somvarminnærmestesamarbeidspartnergjennomheleforskningen.din åpenhetogengasjement,forbådeprosjektetogdineeleverharværtuvurderlig. Tilsluttviljegogsåtakkemineforeldreogvennerforderesstøttegjennometintensivt halvår.iinnspurtenharderebidrattmedkorrekturlesingogsosialesammenkomster, somharværtfineavbrekkfraskrivingen.mammasmiddageroghennesjobbsom prøvekanin,bådeforundervisningsoppleggogintervjuguider,harogsåblittsattstorpris på. Sarpsborg,desember2015 MarieRavneng 2

4 Sammendrag Omvendtundervisningerenrelativtnyundervisningsstrategisomerblittmuliggjort grunnetdenteknologiskeutviklingenavbådeverktøyogplattformerforlagingogdeling avvideopåinternett.vedomvendtundervisningblirkortfortaltundervisningen,som tradisjoneltharskjeddiklasserommetpåtavlen,gittsomhjemmelekseriformaven videoleksjon,menshjemmearbeidetflyttestilskolen(gotaas,2015).denstorefordelen, somlitteraturentrekkerfrem,vedbrukavvideoleksjonereratmankantilpasse undervisningenistørregradtilhverenkeltelev.dettefordieleveneselvkanjustere tempo,repetereogarbeidemedvideoleksjonenetteregetbehov(du,fu,&wang,2014). Jegønsketmeddennemasteroppgavenåvitenoeomhvordaneleveroppfatterbrukav videoleksjonerinaturfagvg1,ogutvikleomvendtnaturfagundervisningsom undervisningsstrategiiegenlærerpraksis.forskningsspørsmåletsomerformulertfor oppgavenlyder: Hvordan(kan(lærere(utforme(en(videoleksjon(slik(at(elevene(oppfatter(den(som(en( meningsfull(læringsressurs(i(omvendt(naturfagundervisning?( ( Foråsvarepåforskningsspørsmåletgjennomførtejegaksjonsforskning,isamarbeidmed lærerkollegervedskolenderjegselvvardeltidsansatt.jegutviklet,isamarbeidmed Anne,faglærerenforennaturfagklasseVg1,tovideoleksjonerogtilhørende undervisningsopplegg.dissetokforseghenholdsvistemaeneelektrolyseogbrenselcelle. Aksjonsforskningsprosessenbestoavtosykluser,førstesyklusWelektrolyseogandre sykluswbrenselcelle.detbleutvikletvideoleksjonogtilhørendeundervisningforhvertav temaene.etterevalueringavelevenesoglærernestilbakemeldingerpå elektrolysevideoen,utarbeidetvienrekketiltakviønsketåimplementereidenneste videoleksjonenmedsiktepåenforbedring.metodenesomblebenyttettilinnsamlingav 3

5 datamaterialevar1)muntligetilbakemeldingerfrafemutvalgteeleveriklassenw elevutvalget,bådegjennomlydopptak,somvartilbakemeldingerfraeleveneumiddelbart etteratdehaddesettvideoleksjonen,ogelevsamtaler;2)skriftligetilbakemeldingerfra deresterendeeleveneiklassenviaelevlogger;3)samtalermedfaglærerenogmøtermed valideringsgruppa,beståendeavtrenaturfaglærerevedskolenogveilederenminfor masteroppgavenvednmbu. Hovedfunnistudienviseratflertalletaveleveneinaturfagklassenmentevideoleksjoner fungertebedreennvanligeleksersomforberedelsetilundervisningen,ogat sammenhengenmellomvideoleksjonogundervisningenpåskolenvargodibegge sykluser.lærernementeomvendtnaturfagundervisningkunneværeegnetmedsiktepåå tilpasseundervisningentilenkeltelever,ogpektepåfordelenmedatlærerenkunnefå mertidtilåhjelpeeleveneiforbindelsemedoppgaveløsingpåskolen.debleogsåenige omatundervisningsstrategienvarnoeelevenemåtteøvesi,ogsåpåtidsbrukenknyttet tillagingavvideoleksjonenesomenutfordringforlærere. Basertpåkunnskapensomharblittdannetkollektivtgjennomaksjonsforskningenog erfaringervihargjortoss,komjegframtilfølgendeanbefalingerforlæreresomønskerå utformevideoleksjonertilbrukiomvendtnaturfagundervisning:1.hakonkrete læringsmålforvideoleksjonenogundervisning;2.gjørvideoleksjonennødvendigw skreddersyvideoleksjonogundervisningsopplegg;3.knyttestøttestrukturerog obligatoriskarbeidtilvideoleksjonen;4.inkludervurdering;5.lærelevenetilåpause, spoleogrepeterevideoleksjonen;6.gjørvideoleksjonenkonsis,realistiskogukomplisert. 4

6 Abstract FlippedClassroomisarelativelynewteachingstrategythathasbeenenabledthroughthe technologicaladvancementoftoolsforrecordingvideos,andonlineplatformswhere videoscanbeshared.inaflippedclassroomarethetypicallectureandhomework elementsofaschoolsubjectreversed.thus,thetypicallecture,thattraditionallyhasbeen takenplaceinsidetheclassroom,isdeliveredtostudentsonlineinformofavideolecture, whilehomeworkwillbedoneatschool(gotaas,2015).theliteraturepointsouttheuse ofvideolecturesasabigadvantage,mainlybecauseofitsabilityforadaptededucation. Thisisbecauseofthestudentsopportunitytoadjustthepace,repeatandengagewiththe videolectureintermoftheirownneeds(duetal.,2014).inthismasterthesisistudy students ideasandreflectionsaboutusingvideolectureinfirstyearuppersecondary schoolscience,aswellasdevelopingflippedclassroomasteachingstrategytogether withscienceteachers.myresearchquestionis: Howcanteachersmakeavideolecturethatthestudentsthinkofasavaluablelearning resourceinaflippedscienceclassroom? ToanswermyresearchquestionIusedanactionresearchstrategy,bycooperatingwith scienceteachercolleaguesattheschoolwhereiwasworkingparttime.icollaborated withanne,theteacherofan11 th gradescienceclass,makingtwovideolecturesand correspondingclassroomactivities.thesevideolecturescoveredthetopicselectrolysis andfuelcellrespectively.theactionresearchprocessconsistedoftwocycles,firstcyclew electrolysisandsecondcyclewfuelcell.foreachtopicitwascreatedonevideolecture withcorrespondingclassroomactivities.afterevaluationofbothstudentsandteachers feedbackontheelectrolysisvideo,wecameupwithseveralimprovementsthatwe wantedtoimplementinthenextvideolecture.themethodsusedforgatheringdatawas: 1)oralfeedbackfromagroupofselectedstudents,boththroughvoicerecordings,which includedthestudentsspontaneousreactiontothevideolecturesafterviewingthem,and interviews;2)writtenfeedbackfromtheremainingstudentsinclassinformofstudent 5

7 logs;3)conversationswithanneandmeetingswiththevalidationgroup,consistingof threescienceteachersandmynmbusupervisor. Themainfindingsinthestudyshowthatthemajorityofthestudentsinthisclass preferredvideolecturetotraditionalhomeworkinordertoprepareforclass,andthey thoughtoftherelationshipbetweenthevideolectureandwhathappenedinclassasgood inbothcycles.theteachersimpliedthatflippedscienceclassroomhasagreatpotential forprovidingadaptededucation,andpointedouttheadvantageofmoretimeforthe teachertohelpandsupportstudentswithproblemsolvinginclass.theyalsoagreedthat thestudentsneededmorepracticewiththeflippedclassroomstrategyandtheyviewed thetimerequiredformakingthevideolectureaschallengingforteachers. Basedonknowledgedevelopedduetotheactionresearchstrategyandownexperiences throughoutthestudy,icameupwiththefollowingrecommendationsforotherteachers whowanttomakevideolecturesforuseinflippedscienceclassroom:1)useconcrete learningobjectivesforbothvideolectureandclassroomactivities;2)makethevideo lecturenecessarywfacilitatevideolectureandclassroomactivities;3)makesupporting structuresandrequiremandatoryassignmentsrelatedtothevideolecture;4)include evaluation;5)teachstudentshowtopause,rewindandrepeatthevideolecture;6)make thevideolectureconcise,realisticanduncomplicated. 6

8 7 Innholdsfortegnelse Forord...2 Sammendrag...3 Abstract Innledning Bakgrunnforvalgavtema Mittforskningsspørsmål Oversiktoveroppgavensoppbygning Teoretiskbakgrunn Opphavettilomvendtundervisning Omomvendtundervisning Hvainngåribegrepetomvendtundervisning Lærerrollen Definisjonavomvendtundervisning Videoleksjonen Tidligereforskningpåomvendtundervisning Kontekst Omskolenogrealfagsseksjonen Omnaturfagklassenogfaglæreren EnergiforframtidenRelektrolyseogbrenselcelle Metode Valgavforskningsmetodologi Aksjonsforskning Mindobbeltrolleiforskningen Utvalg PlanleggingavegenaksjonsforskningvedEngbergvideregåendeskole Innsamlingavdata Lydopptakavelevenesumiddelbarereaksjonerpåvideoleksjon LydRogvideoopptakavsamtalerogintervjuer Elevloggogrefleksjonsskjema Observasjonerfraundervisning Kvalitetskontroll Etiskerefleksjonerovermetoderiaksjonsforskningen Hovedfunn FørsteaksjonssyklusRElektrolyse Detførsteproduktet:VideoleksjonenomElektrolyse Hvakaneleveneomelektrolyseførdekommertiltimen? Sammenhengenmellomvideoleksjonenogundervisningenomelektrolyse Videoleksjonomelektrolyseihjemmelekse.Fungertedet? Elementersomvarvellykketielektrolysevideoogforbedringspotensial Evalueringavførsteaksjonssyklus AndreaksjonssyklusRBrenselcelle Detandreproduktet:VideoleksjonomBrenselcelle Hvakaneleveneombrenselcellerførdekommertiltimen? Sammenhengenmellomvideoleksjonenogundervisningombrenselcelle Videoleksjonenombrenselcellesammenliknetmedvanligelekser Muligheterogutfordringermedomvendtnaturfagundervisning...77

9 6Diskusjon Sammenhengmellomvideoleksjonognaturfagundervisning Videoleksjonsomhjemmelekse Anbefalingertilomvendtnaturfagundervisning Evalueringavmetodevalg Oppsummering Avsluttenderefleksjoner Referanser Vedlegg Innledning Innledningsvisidenneoppgavenviljegbelyseminpersonligeinteresseinspirertav relevantlitteraturknyttettilomvendtundervisningogminveiinniforskningen.jegvil presenteremittoverordnedeforskningsspørsmålforoppgaven,samtdeformulerte underspørsmåleneforåkonkretisereytterligerehvajegønskeråfåvitenoeom.detgis ogsåenoversiktoveroppgavensoppbygning. 1.1Bakgrunnforvalgavtema Hvaerdenbestemåtenåutnyttetidenmanharmedeleveneansikttilansikt? DettespørsmåletmenerBergmannogSams(2012a),lærernesomregnessom grunnleggerneav FlippedClassroom ellerpånorskomvendtundervisning,atenhver lærerbørstilleseg.erdetnødvendigåbrukemyeundervisningstidpånoesomelevene, medsammelæringsutbytteogmertidseffektivt,kunnehagjorthjemme? Framinegenskoleganghuskerjegatnaturfagundervisningenpåvideregåendeskolestort settvaravden tradisjonelleformen.davardetofteslikatlærerenbruktestoredelerav øktenpååformidlenyfagkunnskappåtavleellerpowerpoint.ileksevardetsattopp noensidermanskulleleseilærebokaelleroppgaversomskullegjørestilnestetime.jeg varenavdeelevenesompassetgodtinnidennerammen.iettertidharjegforståttatjeg ikkealltidnødvendigvisvarfagligdyktig,mengodpådetsomblirkalt«doingschool». Dethandletomåforståakkuratdetmanmåttelæresegogpuggeforåscorehøytpå prøver.jegbruktederforikkemertidpåfagetennågjøreakkuratdette. 8

10 Deterførstdesenereårenejegharfåtterfarenoenavbegrensningenevedålære naturfagpådennemåten.jegermangegangerblankdadetangåroverføringavfaglig kunnskaptilandrevirkeområder.hvisfenomenetblirtattutavdenfagligekonteksten jeglærtedeti,kandetplutseligvirkeugjenkjennelig.underformålilæreplaninaturfag stårdet: Åarbeidebådepraktiskogteoretiskilaboratorieroginaturenmedulike problemstillingerernødvendigforåfåerfaringmedogutviklekunnskapommetoder ogtenkemåterinaturvitenskapen.dettekanbidratilåutviklekreativitet,kritisk evne,åpenhetogaktivdeltakelseisituasjonerdernaturfagligkunnskapogekspertise inngår.(utdanningsdirektoratet,2013) Hvordanskalmansomlærerfåtidtilågielevenebådedetteoretiskegrunnlaget,og samtidigleggetilretteforatelevenefårdenødvendigepraktiskeerfaringenei naturfagstimene?deteropplagtateleveneofteeravhengigavveiledningogtett oppfølgingfralæreriforbindelsemedaktivitetersomoppgaveløsing,laboratoriearbeid ogekskursjoner.detteforåoppnåethøytlæringsutbytteveddeltakelseiaktiviteten.men hvameddenteoretiskeinnføringen?ereleveneilikestorgradavhengigavlærerens tilstedeværelseiforbindelsemeddette?fraetlærerperspektivmenerjegdeter interessantåundersøkeomeleverkanlærenaturfagligkunnskappåetdyperenivå innenfordetidsrammeneskolenalleredehartildeltfaget.kantidenelevenebrukerpå naturfagligarbeidutenforklasserommetutnyttesmereffektivt?jeglurerderforpåom manmedfordelkansnuoppnedpåtradisjonellundervisningoglaeleveneistedetse forelesningenpåvideoihjemmelekse. 1.2Mittforskningsspørsmål Jegønsketmeddennestudienåvitemeromhvordanvideoleksjonermednaturfaglig innholdkunneutformes.sidenjegalleredejobbetienstillingsomnaturfagslærerveden videregåendeskole,såjegpåarbeidetmedmasterensomenunikmulighettilåoppnå innsiktbådefraelevenesognaturfaglærernevedskolensittperspektiv.jegønsketå synliggjøreelevenessynspunkterogtankeriforholdtilomvendtnaturfagundervisning. Dethaddeogsåværtgivendeåvitenoekonkretomeleveneslæringsutbytte,mendeter 9

11 vanskeligåfinnesvarpåspørsmålangåendeeleveneslæringiløpetavensåavgrenset periode.derimotpåpekerkvernmo(2010)muligheterforåoppnåinnsiktielevenes oppfatningeravundervisningengjennomkvalitativforskning.påbakgrunnavdisse ønskeneoginformasjonenformulertejegfølgendeforskningsspørsmål: Hvordan(kan(lærere(utforme(en(videoleksjon(slik(at(elevene(oppfatter(den(som(en( meningsfull(læringsressurs(i(omvendt(naturfagundervisning? ( ( Jegvilvideredefinerenøkkelbegreperforåkonkretiseremittforskningsspørsmål.En videoleksjonvilidenneoppgavensienrelativtkortvideoderetnaturfagligemne presenteres.hensiktenvarateleveneskalsevideoleksjonenihjemmelekse,somdelav forberedelsenetilundervisningsøktenpåskolen.ibegrepet meningsfulllæringsressurs leggerjegatvideoleksjonenskaloppleveshensiktsmessigforeleveneåseiforkantav undervisning,medsiktepåålæregrunnleggendenaturfagligkunnskap.detbetyratden skalkunnevirkesomenfullverdigerstatterfortradisjonellforelesningiklasserommet omdetaktuelletemaet.hvasominngåriomvendtundervisningsom undervisningsstrategigenerelt,viljegtanærmereformegikapittel2teoretisk bakgrunn. Foråtydeliggjøreytterligerehvajegønsketåundersøkeistudienformulertejegfølgende treunderspørsmål: 1) Hva(mener(elevene(og(lærerne(om(sammenhengen(mellom(videoleksjonen(og( undervisningsopplegget(på(skolen?( 2) Hva(synes(elevene(om(å(forberede(seg(til(naturfagundervisning(ved(å(se(og(arbeide( med(en(videoleksjon,(sammenliknet(med(vanlige(lekser?( 3) Er(det(innholdselementer(som(elevene(og(lærerne(mener(er(sentrale(i(en(videoleksjon,( for(at(de(skal(oppfatte(den(som(en(god(læringsressurs(til(naturfaglig(kunnskap?( Foråsøkesvarpådeformulerteforskningsspørsmålenefantjegdetnærliggendeå gjennomføreenformforaksjonsforskning.hiim(2010)visertilatdidaktisk aksjonsforskningerforskningsbasertutviklingsarbeid,medfokuspåsentraledidaktiske utfordringerpåulikefagfelt.noenavdedidaktiskeutfordringeneknyttetoppmot 10

12 naturfagkanvære,somnevntavslutningsvisikapittel1.1,knyttettildetågielevenebåde detteoretiskegrunnlagetogdepraktiskeerfaringenesomerforankretilæreplanen. 1.3Oversiktoveroppgavensoppbygning Kapittel2 Herviljegpresentererelevantteorioglitteraturomomvendtundervisning,ogbrukav videoleksjoneriundervisning.dettevildanneetrammeverkforåkunnediskutere funneneiforskningenoppmotmittforskningsspørsmål. Kapittel3 Idettekapitletviljegpresenterekontekstenforminaksjonsforskning.Detteinkluderer skolen,eleveroglæreresomvardeltakendeaktører.itilleggpresenteresogsådet naturfagligetemaet,somvaraktueltiperiodenaksjonsforskningenblegjennomført. Kapittel4 Herbegrunnerjegmittvalgavforskningsmetodologi,samtbeskriveraksjonsforskning. Planenforhvordanjegutvikletomvendtundervisningogbrukavvideoleksjoneriegen praksis,ogdevalgtemetodenefordatainnsamlingvilogsåblipresentertogdrøftet.jeg gjørogsåredeforutvalget,ogdrøfterkvalitetenavogdeetiskeproblemstillingene knyttettilforskningen. Kapittel5 Idettekapitletpresentererjeghovedfunneneframinforskning.Jegvilmed aksjonsforskningsprosessensomramme,trekkeframsentraleerfaringerogtiltaksomble gjortmedhensynpååutbedrevideoleksjoneneogundervisningen. Kapittel6 Herviljegdiskuterehovedfunneneogegenforståelse,someroppnåddgjennom aksjonsforskningen,ilysavmittforskningsspørsmålogtilhørendeunderspørsmål.jegvil ogsåpresentereogbegrunneanbefalingertilhvordanvideoleksjonertilbrukiomvendt naturfagundervisningkanutformes. 11

13 Kapittel7 Jegvilidettekapitteletevaluerehvorvidtaksjonsforskningsomvalgt forskningsmetodologivaregnettilåsvarepåmittforskningsspørsmål. Kapittel8 Idettekapitletviljegkortoppsummereogsammenfattekunnskapensomerblittbygget gjennomaksjonsforskningenogdeviktigstefunnenefraforskningen,somblediskuterti kapittel6. Kapittel9 Tilsluttviljeggjørenoenavsluttenderefleksjoneroveromvendtnaturfagundervisning, ogkommemedønskerogoppfordringertilhvordanundervisningsstrategienkanutvikles videreinaturfag. 2.Teoretiskbakgrunn Førstidenneoppgavenerdetnødvendigåvitenoeomhvaomvendtundervisningsom undervisningsstrategiinnebærer.medundervisningsstrategimenerjeghvordanlærer tilretteleggerundervisningenforeleveneifaget.foråbeskriveomvendtundervisningi dettekapittelet,harjeghovedsakeligtattutgangspunktiboken FlipyourClassroomW ReachEveryStudentinEveryClassEveryday avbergmannogsams(2012b)ogden norskebokenomvendtundervisningavgotaas(2015),menogsåtrukketinninformasjon fraandrekilder.begrepet«omvendtundervisning»,eroversattfradetengelske Flipped Classroom.Idettekapitteletviljegsilittomopphavettilomvendtundervisning,definere begrepet,beskrivevideoleksjonenogtilsluttdrøftefordelerogulempermeddennemåten åundervisepå. 2.1.Opphavettilomvendtundervisning AaronSamsogJonathanBergmann,tokjemilæreresomjobbetsammenpåWoodland ParkHighSchooliColoradoiUSA,regnesformangesomgrunnleggerneav Flipped Classroom (Gotaas,2015).Devartidligutemedåbenyttevideoleksjonersom 12

14 læringsverktøyogdistribuertedettilmangeviainternett.hovedårsakentilatdestartet medålagedissevideoenevarfordideerfarteatmangeelevergikkglippav kjemiundervisning,grunnetengasjementiidrettogandreaktiviteter.vedåspilleinn forelesningenpåvideoogdeledenpåyoutube,kunnedehenvisetilvideoenistedenforå repetereforelesningenutalligeganger.dissevideoenevistesegetterhvertåblisvært populærelæringsverktøy,someleveroglærereframangestederiverdenbenyttetsegav. Ibokendeharskrevet,argumentererdeforhvorfordennemetodenforandrerelevenes evnertilåblimerselvregulerteiegenlæring.iludvigsenutvalgetsstrategidokumentom framtidensskolenevnesogsåselvregulertlæringsomenviktigkompetanseifremtidens skolefag.selvregulertlæringhandleromateleveneskallæreåtainitiativeriegen læringsprosessogarbeidemålrettetforålærefagene(ludvigsenutvalget,2015). Omvendtundervisningkreverateleveristørregraderselvregulerteiegen læringsprosessennvedtradisjonellundervisning,dadenstørsteforandringeniet omvendtklasseromeratundervisningengårfraåværelærersentrerttilåblielevsentrert (Bergmann&Sams,2012b). Ogsåforskeresomharstudertomvendtundervisningmenerdegrunnleggende elementeneidenneundervisningsstrategienharopphavielevsentrertelæringsteorier, basertpåblantannetvygotskysproksimaleutviklingssone.dettefordidennemåtenå undervisepåførstogfremstengasjerereleveneiaktivlæringogharsomhensiktat eleveneskaltrekkesammenhengermellominnholdetivideoleksjonenogarbeidetdegjør påskolen,medstøttefrabådelærerogandreelever(bishop&verleger,2013).vygotsky beskriverelevensproksimaleutviklingssonesomforskjellenmellomdetelevenklarerpå egenhåndogdetelevenklarermedhjelp.medstøtteogveiledningfraenmedierende hjelperkanelevenutvikleseginnenfordennesonen,somvistifigur2.1.enmedierende hjelpermentevygotskyvarenvoksenellermerkunnskapsrikpersonennbarnetselv, somkanhjelpeogstøttebarnetiprosessenmedåflyttegrensenefordetsomkanmestres påegenhånd(imsen,2005). 13

15 Figur&2.1:Vygotskys(proksimale(utviklingssone((Imsen,(2005,(s.(259) Gotaas(2015)viseratmankantrekkeparallellenmellomVygotskysproksimale utviklingssoneogomvendtundervisning,daelevenelærersegdengrunnleggende fagstoffetivideoenpåegenhåndhjemme,ogiklasserommetkankunnskapenanvendes påmerkompliserteoppgaver,medhjelpogstøttefralærerogmedelever. BishopogVerleger(2013)trekkerogsåfremoppstartenavKhanAcademyi2006somen drivendekraftforutviklingenavomvendtundervisning.khanacademyeretstortonline bibliotekmedundervisningsvideoerogpraktiskeøvelserinnenformangefagområder.i tilleggfinnesmooc,massiveopenonlinecourses,somerensamlingavmange nettbasertekursførstogfremstberegnetforhøyereutdanning(kjeldstad,2014).den digitaleutviklingenharderforbidrattsterkttilatlæringnåkanskjepåmangepremisser. Detbetyrateleveneikkelengereravhengigeavlærerensforelesningiklasserommetfor åfådenfagligeinputen.derimotkanikkeaktivitetersominkluderersosialtsamspill ansikttilansiktblidigitalisert.bergmannogsams(2012b)argumentererderforforat tideniklasserommetbørdisponeresslikateleveneengasjeresmestmuligi læringsfremmendeaktiviteter. 14

16 2.2.Omomvendtundervisning Idettekapitletviljegprøveådefinerekonkrethvasomleggesibegrepetomvendt undervisning,somutgangspunktforegenstudieavundervisningsstrategien Hvainngåribegrepetomvendtundervisning IomvendtundervisningviserGotaas(2015)tilatarbeidsomtradisjoneltharblittgjorti klasserommet,blirgjorthjemmeogviceversa.detbetyratdetgrunnleggendefagstoffet, somlærereniettradisjoneltklasseromvillegåttigjennommedheleklassenifellesskap,i stedetspillesinnpåvideo.lærerkanogsåvelgeåfinnealleredeeksisterende læringsvideoersomeregnettilbrukiegenundervisning.videoenegjørestilgjengeligfor elevenepåinternett,foreksempelviaskolenslæringsplattform,youtube,campus Inkrement,somerennorsklæringsplattformspesielttilpassetomvendtundervisning, ellerandreegnedenettsidertilpassetdistribusjonavvideoer.elevenehardamulighettil åforberedesegtiltimenvedåsevideoeniforkantavundervisningen.iklasserommet kanelevenefåhjelpogstøttebådefralærerogandremedeleverunderulikeelevaktive læringsaktiviteter,somlærertilretteleggerfor.elevenefårderforanledningtilåarbeide medmerkognitivtkrevendeoppgaverogdybdekunnskappåskolen(gotaas,2015). VedomvendtundervisningmenerBergmannogSams(2012b)atkundeførste5W10 minutteneavtimenbørbenyttestilådiskuterevideoensinnholdogavklare misforståelser,daeleveneihoveddelenavtimenbørutøvepraktiskeoppgaver, samarbeidemedhverandre,arbeideindividueltmeddigitalehjelpemidler,samhandle medlærerellerengasjeresilaboratoriearbeid.detforekommerderforingenforelesningi klasserommet,menkuninstruksjonerogfremvisningaveksempleriforbindelsemed aktivitetersomskalgjennomføres Lærerrollen Switchingfromtheroleof sageonthestage to guideontheside requiresa professionalandculturalshift (Mangan,2013,s.2) 15

17 NårdetgjelderlærerrolleniomvendtundervisningpåpekerGotaas(2015)atdengår overtilåfungeremersomenveilederforeleveneideresfagligearbeid.maninntarsom lærerpåingenmåteenpassivrolleiklasserommet,menerikontinuerligbevegelseog møterelevenepåderesindividuellenivå.bådebergmannogsams(2012b)oggotaas (2015)meneratdenstoreforandringenvedovergangtilomvendtundervisning,erat undervisningengårfraåværelærersentrerttilåblielevsentrert.mantarutgangspunkti athverenkeltelevharulikeforutsetningerforlæringogkunnskapsgrunnlag,ogarbeider utifradette.tilpassetundervisningeretgjennomgåendeprinsippigrunnopplæringeni norskskoleogihenholdtilopplæringsloven 1W3skalopplæringatilpassesevneneog forutsetningenetildenenkelteeleven,lærlingenoglærekandidaten (Kunnskapsdepartementet,1998).VedhjelpavvideoleksjoneneargumentererGotaas (2015)foratmansomlærerharanledningtilåtilpasseopplæringenistørregradtilden enkelteelev.dettefordielevenekanspilleavvideoenisittegettempoogrepeteredenså mangegangersomønskelig.lærerenfårogsåmertidogmulighetforindividuell oppfølgingavelevenepåskolen Definisjonavomvendtundervisning Basertpådenneinformasjonendefinererjegomvendtundervisningsomen undervisningsformbeståendeavtosentraledeler: 1) Videoleksjonen,somutgjørelevenesindividuelleforberedelseutenfor klasserommet. 2) Engasjementielevaktivelæringsaktiviteteriklasserommet,derelevenefårstøtte ogveiledningavfaglærer. Omvendtundervisningkanikkekunforståssomenomstokkingavklasseromaktiviteter oglekser,dabergmannogsams(2012b)meneratdetermyemerved undervisningsstrategienenndette.demeneromvendtundervisningkanleggetilrettefor øktinteraksjonmellomelever,daeleveneentenpålærerenselleregetinitiativ samarbeideromarbeidsoppgavene,ellerhjelperhverandremedåforstå.bergmannog Sams(2012b)viserogsåtilatelevWlærerinteraksjonenøker,dalærerensoppgaveerå samtalemed,veiledeoggielevenetilbakemeldingpåarbeidetdegjør.dettekan forankresietsosiokultureltlæringsperspektiv,derlæringforståssomensosialprosess 16

18 (Imsen,2005).Læringenietomvendtklasseromvilværeetresultatavetsosialtsamspill bådemellomlærerenogelevene,ogelevenesegimellom. Somtidligerebeskreveterbådevideoleksjonenogelevaktivelæringsaktiviteteri klasserommetheltsentraledeleravomvendtundervisning.likevelharjegi masteroppgavenvalgtåkunhafokuspåvideoleksjonensomlæringsressursinaturfag. Detteforåbegrenseomfangetavstudien.Inestekapittelviljegderfortrekkefrem litteratursomserspesifiktpåvideoleksjoneniomvendtundervisning. 2.3.Videoleksjonen Videoleksjonenutgjøriomvendtundervisningkildentilnynaturfagligkunnskap,som eleveneforberedersegmedhjemmeiforkantavundervisningsøktenpåskolen.smithog McDonald(2013)harskrevetenartikkelsomomhandlerhvordandissevideoleksjonene harblittlaget,oghvilkefordelerdeharforstudentenevedamerikanskecolleger.de påpekeratdetfinnesenrekkeulikedataprogrammerogutstyrtilgjengeligsomlærere kantaibrukforålagevideoleksjoner.deviserogsåtilmulighetenforatlærerenkan benyttealleredeeksisterendeundervisningsvideoer. FordelenemedålageellerbenyttesegavvideoleksjonermenerSmithogMcDonald (2013)ermange.Fordetførsteharelevenetilgangtilmaterialetnårsomhelst.Detbetyr atelevenevelgerselvbådetidogstedfornårdeønskerålære.dessutenkanvideosettes sammenavmangeulikekomponentersomlyd,bilder,videoogtekst,ogkandermed adresserestilelevermedulikelæringsstiler.læringsstilvisertilatpersonerharvisse preferansernårdetgjeldermåtenålærepå,ellermiljømessigeforholddelærerbest under(imsen,2005).enannenfordeleratelevenekanrepeterevideoensåmangeganger somnødvendigforåfåmedsegnyematerialet,ogdekanbenyttestilåvisevanskelige konsepteripensum.mangestudentervalgteogsååsevideoeneforåoppnåbedre forståelseogreflektereoverfagkunnskapen.dumedflere(2014),somisinartikkel evaluererfordelerogulempermedomvendtundervisning,sieratdettespesieltkan 17

19 gagnefremmedspråkligeelever,somharproblemermedåfåmedseghvalærerensieri tradisjonelleforelesninger. SmithogMcDonald(2013)menermansomlærerbørtahensyntilvissekriterieri forbindelsemedinnspillingavvideoleksjonen.underharjeglistetoppkriterienejeg finnermestrelevante: 1. Gjenbrukeliginnhold.Deterheltklartenfordelågjøreinnholdetgjenbrukelig.Da slippermansomlæreråspilleinnnyevideoleksjonerforhvertår. 2. Manus.Detkanværelurtåhaetmanusførinnspilling,slikatvideoenfåret oversiktliginnhold.manbørogsåunngååfylleoppvideoenmedmange unødvendigeordogsetninger,slikatinnholdetblirmestmuligkonsist. 3. Introduksjonogoppsummering.Videoenbørinneholdeenklarintroduksjon,slik atelevenevethvafilmenhandlerom.enoppsummeringtilslutthvorviktigepoeng trekkesframbørogsåinkluderes,slikateleveneinformeresomhvadeskalha lært. 4. Tilfredsstilleleversbehov.Selvomforelesningerskjerpåvideo,gjelderfortsattde sammetommelfingerreglene:snakksakteogtydelig,repeterviktigepoengog definernyeordogbegreper.deterogsåviktigåsørgeforatmikrofonentaropp lydmedgodkvalitet. 5. Evaluering.SmithogMcDonald(2013)sierogsåatlærerenbørvurdereåhamed enformativvurdering,slikatlærerkanseomeleveneharsettvideoenoghvor godtdeforstoinnholdet.utdanningsdirektoratet(2010)sieratformativvurdering tilsvarervurdering(for(læringogharsomformålomåforbedreelevenslæring. Informasjonenlærerfåromelevenskompetansebrukestilåjustere undervisningeroglæringsprosessendeerinvolverti. TilsluttpåpekerSmithogMcDonald(2013)viktighetenavatlærerenfårelevenetilå forståhvorfordebørsevideoenoghvorfordeneretsentraltvirkemiddelforderesegen læring.detbetyratlærerenbørleggeoppundervisningenpåskolen,slikatelevene oppleverdetnødvendigågjøreetforberedendearbeidmedvideoleksjonenpåforhånd.i nestekapittelviljegselittpåtidligereforskningpåomvendtundervisning,ogdase spesieltsepåmuligheterogutfordringervedundervisningsstrategien. 18

20 2.4.Tidligereforskningpåomvendtundervisning Dumedflere(2014)hargjortenevalueringavomvendtundervisningderdeharsettpå hvilkefordelerogulemperundervisningsmetodenharforbådestudenteroglærereved collegeroguniversiteter.desieratdenstørsteforandringenforlærerenogelevervedå leggeomtilomvendtundervisning,eratinnlæringenavfagstoffeterunderelevenes kontrollogikkelærerens. FordelenesomDumedflere(2014)trekkerframvedomvendtundervisningerførstog fremstdesosialeinteraksjoneneiklasserommet,bådeelevwelevogelevwlærer interaksjoner.gjennomåsamarbeidekaneleveneletterehjelpehverandretilåoppnå gjensidigforståelseogelevermedulikeferdigheterkanstøttehverandrei læringsprosessen.forskningsfunnfracasestudiergjennomførtavfoldnes(2015)viserat omvendtundervisningikombinasjonmedsamarbeidslæringerenmereffektiv undervisningsstrategioggirhøyerelæringsutbytte,sammenliknetmedtradisjonell undervisning.itilleggpåpekerdumedflere(2014)atfrustrasjonsnivåethoseleveneiet omvendtklasseromforblirlavt.detkantenkesateleveneopplevermindrestressomde fårlæreideresegettempooggodtidtilåbearbeideogfordypesegifagstoffetpåskolen (Fulton,2012). Fulton(2012)harbeskrevetomvendtundervisningpåByronHighSchooliMinnesota, somi2011varprisvinnendeforderesomvendtematematikkundervisning.hunpeker spesieltpåfordelenmedatlærerelettkantilpasseogoppdaterepensumettilelevene,og istørregradløsrivesegfralæreboka.detfordieleveneistedenforkanbruke videoleksjonerpåinternettforålæresegdetgrunnleggendefagstoffethjemme,somman tidligerelesteilæreboka.hunviserogsåtilatflerelæreresombenytter undervisningsstrategienoppleverforbedredeelevprestasjoner,samtøktinteresseog engasjement.enannenfordelmanharsomlæreriomvendtundervisningeratmanhar anledningtilåarbeidetetterepåelevene(dum.fl.,2014).lærerenkanviesintidi klasserommettilåhjelpeelevenemedforståelsenavnaturfagligkunnskapogutforske 19

21 hvordandenkananvendes.atelevenegjør hjemmeleksene iklasserommetgirogså lærerenbedreinnsiktielevenesfagligeutfordringerogderesulikelæringsstiler(herreid &Sciller,2013). Deterogsåblittavdekketnoenulemperellerutfordringermedomvendtundervisning.Et problemsomherreidogsciller(2013)trekkerfremeratstudentersomintroduseresfor undervisningsstrategienistartenvilværenegative,sidendenkreveratdegjøret forarbeidhjemmeførundervisningpåskolen.dumedflere(2014)trekkerogsåfremat avhengighetenavelevenesmotivasjonerenutfordring.sidenundervisningengårfraå værelærersentrerttilelevsentrert,erlæringsutbyttetistorgradavhengigavelevenes egeninnsatsidetfagligearbeidet.herreidogsciller(2013)påpekeratmankanløse problemerknyttettilatstudenterkommeruforberedttiltimenvedåpåleggedemå gjennomføreenkortquizellerhjemmearbeid,derinformasjonkunkanhentesfra videoleksjonen. Enannenutfordringerknyttettilatvideoleksjonenogdensinnholdmåværenøye forbundetmeddeaktivitetenesomskalskjeiklasserommet.foråoppnådetteerkanskje detbesteatlærerenselvspillerinnvideoene.dettekanføretilatvideoleksjonenefår begrensetkvalitet,samtidigsomdetkreverenbetydeligmengdetidogkanskjeogså tilegnelseavnyeteknologiskeferdigheterforlæreren(herreid&sciller,2013).læreren kanriktignokogsåvelgeåbenyttesegavalleredeeksisterendeundervisningsvideoer, sommedførernoemindreforarbeid. Densisteutfordringenjegvilnevne,somDumedflere(2014)pekerpå,erinternettilgang. Deterikkegittatalleeleverhartilgangpåinternetthjemme,slikatdeeravhengigavå brukeinternettpåoffentligeområder.dettekangjøredettungvintfordisseeleveneåfå settvideoleksjonenutenforklasserommet.detteproblemeterriktignokikkeersåaktuelt herinorge,daeleverivideregåendeskoleoftedisponereregenskolewpcogrundt80%av norskehusstanderharinternettilganghjemme(statistisksentralbyrå,2015). Videoleksjonenkanogsåvisespåmobilellernettbrett,ellermankaneventueltlaelevene fådenpåminnebrikkeellercd(fulton,2012). 20

22 3Kontekst Idettekapitteletviljegbeskrivekontekstenforminforskning.Forskningenble gjennomførtpåenvideregåendeskole,derjegselvvardeltidsansattsomnaturfaglærer vedsidenavstudiene.itilleggtilåværefaglærerforenyrkesfagklasse,varjegogsåansatt somstøttelæreriendobbelttimenaturfagforenidrettsklasse.detforåstøttefaglæreren igjennomføringenavblantannetelevøvelser,diskusjonsoppgaverogliknende.dette fordiorganiseringavslikeaktivitetervarkrevendeforénlæreråhåndterepåegenhånd medensåstorklasse.detvardennenaturfagklassenmedidrettselever,somutgjorde målgruppeniforskningen.faglæreren,somidenneoppgavenharpseudonymetanne,var minnærmestesamarbeidspartnergjennomheleforskningsprosessen.idepåfølgende underkapitleneviljegbeskriveskolen,realfagsseksjonen,naturfagklassenoganne,samt temaetfornaturfagundervisningeniperiodenforskningenblegjennomført.detteutgjør tilsammenkontekstenforforskningsarbeidet. 3.1Omskolenogrealfagsseksjonen Denvideregåendeskolen,derjegbådevaransattoggjennomførtemittforskningsarbeid, gåridenneoppgavenunderpseudonymetengbergvideregåendeskole.skolenhar tidligereværtenlandbruksskole,menharidesenereårenefåttflerevarierte studieretninger.skolentilbyrprogramområdenenaturbruk,designoghåndverk,byggwog anleggsteknikkogidrettsfag,medmuligheterforåoppnåbådegenerellwogspesiell studiekompetanse.engbergerderforenstorskoleogbeståravenbygningsmassepå over50bygg,samtstorearealeravbådedyrketmarkogutmark. Realfagsseksjonen,somjegselvvarendelav,varfordeltpåtokontoreridenøverste etasjeniundervisningsbygget.sidenjegpådettetidspunktetvarnyansattogkunhadde hattfemukerpraksistidligere,varjegikkesågodtkjentmedskolensog realfagsseksjonensrutinerennå.mittførsteinntrykkvarlikevelatarbeidsmiljøetbådevar 21

23 hyggeligogavslappet.faglederenforrealfagvirketformegogsåveldiginkluderende,og jegopplevdehansomenpersonjegalltidkunnehenvendemegtil.dessutenerfartejegat kollegenevarflinketilådelebådeundervisningsoppleggogerfaringermedhverandre. Selvienhektiskhverdagvardetogsåflereavlærernesomvisteinteresseformin masteroppgaveomomvendtundervisning,ogsasegvilligtilåstilleopppåmøteroggi tilbakemeldingerpåprosjektetiforbindelsemedforskningsprosessen. 3.2Omnaturfagklassenogfaglæreren Ikke(en(eneste(pult(står(ledig.(På(gulvet(ligger(skolesekker,(treningsbager(og( mopedhjelmer(henslengt.(på(kryss(og(tvers(mellom(pultene(henger(det(ladere(til(elevenes( mobiler(og(pcer(fra(eksterne(ladestasjoner,(som(man(hele(tiden(må(passe(seg(for(å(ikke( snuble(i.(noen(elever(småprater.(andre(kan(man(observere(tar(en(sniktitt(på( mobiltelefonen,(eller(bytter(til(en(ny(sang(på(spotify(som(de(hører(på(i(øretelefoner.(noen( elever(er(opptatt(av(et(spill(de(har(oppe(på(pcoskjermen,(mens(andre(titter(fjernt(ut(av( vinduet.(noen(elever(har(sin(fulle(og(hele(konsentrasjon(rettet(mot(det(som(skjer(på(tavla.( Der(fremme(står(læreren(og(gjennomgår(forskjellen(på(oksidasjon(og(reduksjon.( Klassesituasjonensomerbeskrevetover,varnoejegvanligvisvarvitnetildajegstobaki klasserommetidennenaturfagklassen.dettevarenstorklassepå30eleverfra idrettslinjen,sompådettetidspunktetkunhaddeværtvantmedtradisjonell undervisninginaturfag.eleveneidenneklassenvar,somideflesteandreklasser,svært forskjelligedadetkomtilfaglignivå,læreforutsetningerogholdninger.degangenedet vartavleundervisninginaturfagstimene,varjegdensom holdteleveneiørene.jeg overvåketpcwskjermer,hysjetpåeleversomsmåpratetognappetutnoenøretelefoner fraørenepåeleversomhørtepåhøymusikk.faglæreren,anne,gauttrykkforatdetvar godtåhamedenstøttelærerslikathunkunnefokuserepådetfaglige,ogmindrepåå holderoogordeniklasserommet.spørsmåletmansomlærerkanstillesegerhvormye energimanskalbrukepååfåalletilågjøredetde skal,sålengedeikkeforstyrrerandre somønskeråfølgemed. 22

24 Fradennenaturfagklassenbledetogsåvalgtutfemeleversomskulleutgjøreden primærekildentilinformasjoniforskningen.disseeleveneblekaltelevutvalget,og utvelgelsesprosessenavdissebeskrivesnærmereikapittel4.underpresentereselevenei elevutvalgetmedpseudonymer,samtenkortbeskrivelseavannesogmittinntrykkav hverenkelt. Pernille: Enjentesomvirkeråværeseriøsiskolearbeidetogforetrekkerensystematiskog trinnvisoppbyggingavfaget.virkerutadvendtogveldigsosial. Maya: Hunkanvedførsteinntrykkfremståsomlittsjenertoglavmælt,menharklaremeninger somkommertilsynepåtomannshåndellermindregrupper. Mathias: Tarfagstoffetveldiglett,oginntrykketvårterathanfortkankjedesegidenvanlige undervisningen. Jonas: Veldighøfligogpratsompåtomannshånd.Detertydeligathanslitermedforståelsenav fagstoffet. Erik: Hanvirkerpliktoppfyllendeogopptattavåoppnågodkaraktererifaget. Anne,somvarfaglærerinaturfagfordenneklassen,erenpersondetvarlettåblikjent med,dahunbådevaråpenoginkluderendefraførstestund.hunfikkmegalltidtilåføle atminmeningvarviktig,selvomjegpådettetidspunktethaddelitepraktiskerfaringfra læreryrket.hunvarogsåenpersonsomalltidønsketdetbesteforsineelever.selvom hunhadde15årserfaringfralæreryrket,varhunalltidmottakeligfornylærdom,og haddestadigetønskeomåforbedreegenundervisning.jegsyntesderforannesviljetilå stadigutvikleegenpraksisvarveldiginspirerende.itilleggtilnaturfag,undervistehun ogsåikjemi1ogbiologi1. Annehaddenaturfagundervisningmedidrettsklassenmandag7.W8.timeogfredag3.W5. time.påfredagstimenedisponerteklassennaturfagrommet.derforskulledissetimene benyttestilgjennomføringavelevøvelserellerdemonstrasjoner,sidenmanhadde 23

25 nødvendigutstyrtilgjengeligdennedagen.detvarderforidetotimenepåfredagjegvar sattinnsomstøttelærer.annebeskrevoftefredagstimenesomlittslitsomme,og opplevdeateleveneoftevarmeruroligedennedagen. 3.3EnergiforframtidenNelektrolyseogbrenselcelle Gjennomføringenavprosjektetomomvendtnaturfagundervisninginaturfagklassengikk overentreukersperiodeimånedsskifteoktoberwnovember2015.idenneperiodenvar Energi(fra(redoksreaksjonertemaetfornaturfagundervisningen.Følgendekompetansemål fralæreplanen,underhovedområdetenergi(for(framtiden,blearbeidetmedidenne perioden: Forklarehvaredoksreaksjonerer,gjøreforsøkmedforbrenning,galvanisk elementogelektrolyseoggjøregreieforresultatene Beskrivevirkemåtenogbruksområdettilnoenvanligebatterierogbrenselceller (Utdanningsdirektoratet,2013) ErfaringsmessigvardetteifølgeAnneetemnemangeVg1Weleveroppfattetsom utfordrende.detkankanskjeværefordidetfremstårabstrakt,dadetersnakkom reaksjonermedatomerogmolekyler,somersåsmåatdetkanværevanskeligåforholde segtildet(ringnes&hannisdal,2006).anneogjegsattderforavgodtidtilålaelevene fåarbeidemeddettestoffet,ogformulertelæringsmål.kortfattetplanforemnerog undervisningsaktiviteter,lekseroglæringsmålfordissetreukeneervistitabell ( & & & & & & & & & 24

26 25 & & & Tabell&3.3.1:(Fremdriftsplan(for(naturfagundervisning(i(forskningsperioden.( Uke nr. UndervisningsW strategi Emne/undervisningsoppl egg/aktiviteter Lekse Læringsmål: 43 Omvendt undervisning Mandag:Forelesningom redoksreaksjoner. Fredag:Arbeidemed oppgaveromelektrolyse oggjøre elektrolyseforsøk. Sevideoom elektrolyseog svarepå spørsmål WKunneforklare trinnvisgangenien elektrolyse 44 Tradisjonell undervisning Mandag:Forelesningom galvaniskelement Fredag:RepetisjonsW forelesningomgalvanisk element,forsøkmed galvaniskelement,og sammenliknegalvanisk elementogelektrolyse. Studerefigur avgalvanisk elementog noterelikheter ogforskjeller mellomdenne ogelektrolyse WKunneforklare hvordanetgalvanisk elementerbygget oppogfungerer 45 Omvendt undervisning Mandag:Forelesningom batterier Fredag:Arbeidemed gruppeoppgaverom brenselcellerog demonstrasjonav hydrogenbil. Sevideoom brenselcelleog fylleut tokolonnew notat WKunneforklare hvordanen brenselcelleerbygget oppogfungerer WKunnenevne bruksområderog fordeler/ulemper medbrenselceller Nærmerebeskrivelseavgjennomføringenavaksjonsforskningsprosessenog produksjonenavvideoleksjonenevilfølgeihenholdsviskapittel4og5.

27 4Metode 4.1Valgavforskningsmetodologi Skalmangjennomføreforskningiskolen,anvendermanoftesamfunnsvitenskapelige forskningsmetoder.determetodersomharsomhensiktåinnhenteinformasjonomden sosialevirkeligheten,forklarehvordaninformasjonenkananalyseresoghvadenforteller ossomsamfunnsmessigeforholdogprosesser(christoffersen&johannessen,2012).i minstudieønskerjeghovedsakeligåoppnåinnsiktomhvordaneleveneien naturfagklassepåvideregåendeskoleoppfattervideoleksjonersomlæringsressursi faget.eleveneslæringersentraltforaltundervisningsarbeid,ogjegmenerderfordeter interessantåavdekkeelevenesegneoppfatningeromegenlæring.dajegsøkerutfyllende ogdetaljertebeskrivelseravelevenesoppfatninger,pekerdennestudieniretningaven formforkvalitativforskning(christoffersen&johannessen,2012). Minførstetankevarågjennomføreetcasestudiemedenlærersomalleredebenyttet omvendtundervisningienbiologiwellernaturfagklasse.dettefordicasestudietillater megsomforskeråinnhentemyeinformasjonoverenkorttidsperiode,gjennomdetaljert ogomfattendedatainnsamling(christoffersen&johannessen,2012).brekkeogtiller (2013)visertilatfordelenmedcasestudieermulighetenfordenkontekstuelle forståelsenavdetmanforskerpå,altsåoppnåinnsiktienkontekstdervideoleksjoner benyttessomendelavomvendtnaturfagundervisningtilvanlig.detvistesegåvære sværtutfordrendeåoppsporeenbiologiwellernaturfaglærersomfaktiskbenyttet omvendtundervisningherinorgeidetaktuellesemesteret.detvarderforførstien samtalemedkollegeneminepådenvideregåendeskolenjegvardeltidsansatt,atjegfikk ennyidéangåendeoppgaven.deganemliguttrykkforatdevarnysgjerrigepåhva omvendtundervisninggikkutpå,menaldrihaddehattanledningtilådrapåarrangerte kursellerhattgutstilåprøveutdettepåegenhånd.jegtenktederforatdetkunnevære interessantåutvikleenomvendtnaturfagundervisningspraksis,isamarbeidmedenav 26

28 naturfaglærernepåskolen.sidenjegalleredevaransattsomstøttelærerien naturfagklasse,tenktejegdetvilleværebådegivendeoglettgjennomførbartågjøre forskningenisamarbeidmedfaglæreren,anne,ogeleveneidenneklassen. Detteførtetilatfokusforoppgavenmåtteflyttesfraåstuderenoesomer,tilistedenå fokuserepåendringogutvikling.itilleggtilelevfokuset,somerbeskrevetover,ønsketjeg ogsåsepåhvordanjegsomlærerkanutvikleomvendtnaturfagundervisningog videoleksjoneriegenpraksis.detnyefokusetpekteiretningavenformfor aksjonsforskning.dettefordijegsomforskervillenåhaendirektepåvirkningpå forskningsområdet,ogmåletmedstudienvarbådeåoppnåforståelseogendring (Christoffersen&Johannessen,2012). 4.2Aksjonsforskning Idettekapitletviljegpresentereaksjonsforskningsomforskningsmetodologi.McNiff (2011)beskriveraksjonsforskningsomenformforforskning,somlarpraktiserendei enhverjobbfåmulighettilåundersøkeogevalueresittegetarbeid.detkanogsåkallesen formforselvwreflekterendepraksis,dadeterforskerensegenpraksissomerkjerneni forskningen.detbetyrataksjonsforskningkanbrukesnårmanønskeråforbedreegen forståelse,utvikleegenlæringellerpåvirkeandreslæring.brekkeogtiller(2013)viser tilataksjonsforskningsbegrepetharstorevariasjonerogkanbeskrivessomen forskningsfamilie medmangeoverlappendekjennetrekk,menogsåmangeulikheter.i mangeaksjonsforskningsprosjektererdetenellerflereeksternepersonersomdeltar medveiledning,somforeksempelforskere,lærerutdannereellerliknende. BrekkeogTiller(2013)skillermellomtreuliketyperaksjonsforskningiutdanning: teknisk,praktiskogfrigjørendeaksjonsforskning. 1. Itekniskaksjonsforskningerdetforskerensomdefinererproblemetogretningen forprosessen.dettekanbidratilenforandringsettutenfra.farenmedenslik 27

29 formforaksjonsforskningeratdeterenrisikoforatproblemetsomforskeren reiser,ikkeerrelevantforpraktikeren. 2. Ipraktiskaksjonsforskningerettettsamarbeidmellomforskerogpraktiker tilstedeværende.forskerenhjelperpraktikeråformulereproblemstillingog planleggeendringsprosessen.praktiskaksjonsforskningbidrartilåutvikle lærernesbegrunnelseforsinpraksis. 3. Ifrigjørendeaksjonsforskningtarlærerneogforskernefellesansvarforåutvikle praksisen,forståelsenogsituasjonen.hererdetikkenødvendigåengasjere eksterneveiledere,mendetkangjøresiforbindelsemedåetablere refleksjonsgrupperbeståendeavansattevedskolen.såsnartdeterdanneten velfungerenderefleksjonsgruppe,skaldeneksternepartentrekkesegut. Aksjonsforskningensomblegjennomførtsomdelavminmasteroppgave,menerjegfaller etstedmidtimellomdentekniskeogpraktiske.dettefordijeghaddeetbeinihverleirw etperspektivfrainnsidensomansatt,ogetfrautsidensomlærerstudentogforsker.den frigjørendeaksjonsforskningenmenerjegikkeeraktuelliforholdtilmin forskningsprosess,daidéenomendringavundervisningsstrategiikkevarnoesom oppstodogbleutvikletavskolensansatte.meromminrolleiaksjonsforskningenviljeg beskriveikapittel4.3.jegvilogsåpåståatminstudieerenformfordidaktisk aksjonsforskning.hiim(2010)visertilatdidaktiskaksjonsforskningerforskningsbasert utviklingsarbeid,medfokuspåsentraledidaktiskeutfordringerpåulikefagfelt.en didaktiskutfordringknyttettilnaturfagtenkerjeger,somnevntikapittel1.1,åsørgefor atelevenebådefårdetteoretiskegrunnlagetogdepraktiskeerfaringenesomlæreplanen visertil. Aksjonsforskningenerpraksisnæroginvolvererallesomdeltariprosjektet (Christoffersen&Johannessen,2012),somidennestudienvareleveneinaturfagklassen, lærerevedskolenogmegselvsomforsker.aksjonsforskningenstartermedenidéom endring,somidettetilfelletdreiersegomenendringavundervisningsstrategi. Forskningenharingenfiksertendelse,mentaristedetsiktepåennybegynnelse.Det betyratforskningsprosessenerenutviklendeprosess,dermanpåveienheletiden reflektererogsøkerforståelse(mcniff,2011). 28

30 McNiffogWhitehead(2011)påpekerataksjonsforskningkanblisettpåsomen systematiskprosessbeståendeavuliketrinn.trinneneiprosessenutgjøresav observasjonwrefleksjonwhandlingwevalueringwmodifiseringwbevegelseinyretning.siden prosessentenderertilåværesyklisk,organiseresoftetrinneneienaksjonw refleksjonssyklusslikfigur4.2.1viser. Figur&4.2.1(En(aksjonOrefleksjonssyklus((McNiff(&(Whitehead,(2011,(s.(9)( Ipraksisbetyrdetteatmanstartermedåidentifisereetproblemellerenutfordringman oppleverihverdagen.deretterprøvermanutulikemåteråutføretingpåogreflekterer overdetsomskjer.hiim(2010)harskrevetompedagogiskaksjonsforskningogpåpeker atdeterenhovedhensiktålæreavhverandregjennomfellesrefleksjonovererfaring. Deltakernekontrollererogsåheletidensinoppnåddeforståelsemedandreunderveis, gjennomtilbakemeldingerfrakritiskevennerellerimøtemedenvalideringsgruppe.på bakgrunnavdennyeforståelsenprøvermanutennymåte,sombådekanværeellerikke kanværemersuksessfull(mcniff&whitehead,2011).atprosessenersykliskforstås derforsomatforskningengirromfortilbakekobling.dettegirmulighetforendring,som sidenimplementeresogevalueressomutgangspunktforviderestudier(brekke&tiller, 2013). 29

31 McNiffogWhitehead(2011)påpekerataksjonsforskningenhartohovedaspekter: 1)Aksjon:Gjøreenhandlingellerendringforåforbedrepraksis. 2)Forskning:Gjørenyeoppdagelserogoppnånyforståelse,somdannergrunnlagfor kunnskapsdannelse.dennekunnskapenhandleromhvordanoghvorforenforbedring harfunnetsted. Detbetyratenaksjonsforskerikkepånoenmåteprøveråtaavstandtil forskningsområdet,menderimoterendelavkonteksten.dettegjørforskningen verdiladet,sidenforskerenbringeregneverdierinniforskningenoginfluererforståelsen istorgrad(mcniff&whitehead,2011).detersombrekkeogtiller(2013)påpeker,et verdifelleskapmellompraktikerogforsker.forskningenskalledetilenhelhetlig forståelse,bådeiforholdtilpraktiskproblemløsningogteoriutvikling. 4.3Mindobbeltrolleiforskningen Iforegåendekapittelargumentertejegforataksjonsforskningenidennestudienfaltet stedimellomdentekniskeogdenpraktiske.detfordijegvarenutenforstående lærerstudent,samtidigsomjegvarendelavkontekstensomansatt.slikfikkjegpåen måteendobbeltrolleiforskningen.påetvisliknetminforskerrolledentekniske,dadet varjegsomutenforståendesomønsketåimplementereenendringavpraksisi naturfagklassen.faremomentet,sombrekkeogtiller(2013)trekkerframvedteknisk aksjonsforskning,eratskolensaktørerkanbliløpegutterforforskerenogatdetikke forekommernoenkritiskselvrefleksjon.dettemenerjegikkevartilfelleiminforskning, daogsåfaglæreren,anne,selvytretønskeomåvitemeromogprøveutomvendt undervisning.detforegikkogsåettettsamarbeidmellomanneogmeggjennomhele forskningsperioden,ogviplanlaifellesskaphvordanvideoleksjonerogundervisning burdeutformes.pådenmåtenkunneogsåminrollerelaterestildenpraktiske aksjonsforskningen,dajegogannesamarbeidetomutviklingsprosessen. BrekkeogTiller(2013)beskriverogsåutfordringerknyttettildetatlærerenogforskeren erenogsammeperson,dadetstillesulikekravtilenlærerogenforsker.selvomjeg 30

32 hovedsakeligvarforskeren,befantjegmegilærerrolleniundervisningstidenpåskolen. Enavutfordringenesomtrekkesfrem,eratmanbefinnersegienkjentkulturogderfor ikkesetterordpådetsomblirtattforgitt.enannenutfordringerattolkningenavdata somsamlesinnkanfargesavelevkunnskaperlærerenharfrafør(brekke&tiller,2013). Somlærerstudentognyansattvedskolen,haddejegikkerukketåinnarbeidemegrutiner iforholdtilminlærerpraksisennå.derforviljegikkebeskriveskolenognaturfagklassen somenkjentkulturformegpådettetidspunktet.førforskningsprosjektetstartethadde jegværttilstedeinoennaturfagstimer,fåttinnsyniprøveresultateroghattdialogmed Anneomklassen,slikatjeghaddedannetmegetvisstførsteinntrykkavelevene.Likevel menerjegatverkenanneellerjeghaddemyekjennskaptilelevenepådettetidspunktet, dadekunhaddegåttpåskolenenmånedstiddavistartetaksjonsforskningen.tross detteerdetikkeutenkeligatmineforutinntatteelevkunnskaperkanhaværtmedpåå påvirkefunneneiforskningen. BrekkeogTiller(2013)meneratmanforåløseutfordringerknyttettilatdensamme personenbådeerlærerogforsker,måvekslemellomuliketolkningsposisjoner.med tolkningsposisjonermenesdetherdenposisjonenviser,konstruererogdefinererverden utfra.sidenjeg,somnevnttidligereikapitlet,bådehaddeenposisjoninnenforogutenfor kontekstenforskningenblegjennomførti,menerjegatjeghaddeenunikmulighettilåse utviklingsprosessenfratoulikeperspektiver.detvilsietperspektivfrainnsidensomdel avkonteksten,ogetutenfrasomenlærerstudentmedmyeteoretiskgrunnlag,menlite undervisningserfaring.likevelharmanalltidenforforståelsemedseg,sommantolker situasjonerogteksterutifra.derforerdetviktigåredegjøreforalleprosesserogvalg somharstyrtframtilresultatet(brekke&tiller,2013).idenneoppgavenharjegderfor lagtvektpåågjørebådeutviklingswoganalyseprosessensåtransparentsommulig. 4.4Utvalg Idenneseksjonenviljegbeskrivelseutvelgelsesprosesseniforholdtildeinvolverte personeneiaksjonsforskningen.mcniffogwhitehead(2011)visertilatdeternødvendig åinkluderedeltakere,kritiskevennerogvalideringsgruppe,samtinteresserte observatøreristudien.sidenaksjonsforskningenblegjennomførtienrelativtlitenskala, valgtejegikkeårekrutterespesifikkepersonertilåinntarollensomkritiskevenner. 31

33 Dettefordijegantokatpersoneneivalideringsgruppavilleværetilstrekkelignokforå kunnegitilbakemeldingpådatamaterialetogminefunniforskningenpåsammetid. Deltakere Deltakerneistudienutgjøresavpersonenesomvardirekteinvolvertiforskningen.Det vilhersieleveneinaturfagklassenoganne,faglærerenjegsamarbeidetmed. ChristoffersenogJohannessen(2012)visertilatforskerenikvalitativforskningmåvelge utinformantervedstrategiskutvelgelse.detbetyratmanmåhaenstrategiforhvordan manvelgerutpersonerframålgruppen.naturfagklassenbestoav30vg1welever,ogi samarbeidmedminveilederavgjordeviatetutvalgpåfemelevervilleværetilstrekkelig foråkunnegåmeridybdenpådissefemelevenesoppfatningerogmeningeromomvendt naturfagundervisning.foratelevutvalgetskullegimeginformasjonomhvordan videoleksjonenefungertesomlæringsressursinaturfag,ønsketjegågjøreetutvalgmed maksimalvariasjonforåfangeoppulikesynspunkter.detbetyratforskerensetter sammenetutvalgsomvisermaksimalvariasjonutfrasentralekjennetegn.jegsattderfor oppfølgendekriterierforutvelgelsenavelevutvalget:1)kjønnsfordeling,2)uliktfaglig nivå,3)ulikelæringsstiler,4)ulikelæringsforutsetningerog5)atdetøråytremeninger. Pågrunnavtidsbegrensninger,prioritertejegikkeågjennomføreenformforpretestder elevenekunnesvarepåspørsmålknyttettildissekriteriene.jegbasertederformitt utvalgpåalleredeeksisterendeinnsamletinformasjonomeleveneidenneklassen,forå fåenrelativtvariertsammensetningavelever.bakgrunnsinformasjonbenyttettil utvelgelseavelevutvalgetvarderfor:1)kartleggingsskjemaer,someleverfylteutved skolestart,2)observasjonerfraundervisning,3)resultaterfralekseprøver/prøve,4) faglærers/egetinntrykkaveleveneller5)eventuellanneninformasjon.utvelgelsenav elevenetilelevutvalgetblegjortitettsamarbeidmedanne,dahunkjentebedretil elevenesfagligeståstedennmeg.vivalgteutsekselevervivilleforespørre,daviantokat minsténvilletakkeneitildeltakelse. Dajegintroduserteprosjektetomomvendtundervisningfornaturfagklassen,levertejeg utsamtykkeerklæringtildesekselevenevihaddevalgtut.deforespurteelevenefikk tideninntilnestenaturfagundervisningpåseg,tilåavgjøreomdeønsketådeltai elevutvalget.iførsteomgangvardettoeleversomgatilbakemeldingpåatdeikkeønsket 32

34 ådelta,mensderesterendefirelevertesignertsamtykkeerklæringtilbake.etterenny diskusjonmedanne,komviframtilenfemteelev,somvimentekunnetilføredet foreløpigeelevutvalgetetnyttaspekt.denneelevenforespurtejegomdeltakelseneste naturfagstime,ogelevensignerteumiddelbart.dermedvarelevutvalgetetablertogdisse femeleveneblirpresentertikapittel3.2.elevutvalgetforpliktetsegtilågitilbakemelding påvideoleksjonenevedhjelpavlydopptakerogdeltapåtoelevsamtaler,enforhver syklus. SomChristoffersenogJohannessen(2012)påpekererikkeutgangspunktetforutvelgelse avinformanterikvalitativeundersøkelserrepresentativitet,menhensiktsmessighet.det vilsihvasomermestformålstjenligiforholdtilåkunnebesvareforskningsspørsmålet. Detbetyratdeninnsiktenjegsomforskerfårielevutvalgetsoppfatningeromomvendt undervisningpåingenmåterepresenterersynspunktenetilklassensomhelhet.foråveie oppfordetteønsketjegogsåatdenresterendemålgruppa,altsådeandreelevenei klassen,skullesvarepåenanonymelevlogg. Valideringsgruppa McNiffogWhitehead(2011)påpekeratenvalideringsgruppeutgjørenviktigdelav aksjonsforskningen,ogbrekkeogtiller(2013)visertilatdenmestkraftfullerefleksjonen iskoleforskningfinnerstedderflereaktørermøtes.derforvardetviktigformegå etablereenslikgruppeimittaksjonsforskningsprosjekt.valideringsgruppabørifølge McNiffogWhitehead(2011)beståavmellomtreogtipersoner,sommøtespåavgjørende faseriprosjektetforågranskedatamaterialetogkontrolleregyldighetenavforskerens funnogpåstander.medlemmeneivalideringsgruppaerviktigiforholdtilåforsikreat Annesogminforståelsesamsvarermedinnsamletdatamateriale. McNiffogWhitehead(2011)påpekeratdennegruppenbørbliplukketutfraforskerens profesjonellekrets,menogsåtasiktepååinvolverepersonersomikkeerdirekte involvertiforskningenellerassosierttilforskerenselv.påinformasjonsmøte,somble gjennomførttidligiaksjonsforskningsprosessen,vartrenaturfaglæreretilstedeitilleggtil Anneogmeg.Etteråhaintrodusertdemforomvendtundervisning,denplanlagte forskningsprosessenoghvadetinnebaråværedelavenvalideringsgruppe,spurtejegom noenkunnetenkesegåtadelidenne.toavlærernesasegvilligtilådelta.faglederenfor 33

35 realfag,somvarforhindretiåmøtedennedagen,gaogsåpositivtsvarpådeltakelsei valideringsgruppaviaepost.itilleggønsketogsåveilederenminformasteroppgavenved NMBUåværeendelavdennegruppa.Dermedhaddejegfåttetablerten valideringsgruppepåfirepersoner,somogsåfungertesomkritiskevenneri forskningsprosessen:tonaturfagslærere,faglederenforrealfagvedskolenogmin veileder.alleivalideringsgruppavarderforknyttettilmittprofesjonellenettverk,dade allejobbetmedrealfaginnenforutdanning.anne,somogsådeltokpåvalideringsmøtene, vardenenestepersonensomvardirekteinvolvertiforskningen.deresterendevarderfor utenforstående.veilederenstoogsåitilleggutenforkontekstenforskningenblegjorti. Detsistekravettilpersonerivalideringsgruppa,somMcNiffogWhitehead(2011)trekker frem,iforholdtilåinkluderepersonersomikkeerassosierttilmegselv,erderforikke oppfylt.jegmenerlikeveldenetablertevalideringsgruppavarallsidignoktilågi tilstrekkeligtilbakemeldingpåminedataogpåstander,dadealleundervisteulikefagi tilleggtilnaturfag,haddeulikearbeidsoppgaverogvarknyttettilmegpåulikemåter. 4.5PlanleggingavegenaksjonsforskningvedEngbergvideregåendeskole Imittforskningsarbeidplanlajeg,isamarbeidmedfaglærerenAnne,ågjennomføreen endringavundervisningsstrategiinaturfagklassenoverenkorttidsperiode.meningen vardaatvideoleksjoneneskullefungeresomerstattereforforelesningiklasserommetfor deaktuelletemaene.hensiktenvartosidig,nemligåoppnåforståelseforhvordanelevene idenneklassenopplevdeovergangentilåbenyttevideoleksjoneriundervisningenog utvikleomvendtnaturfagundervisningienpraksis.påbakgrunnavbegrensetomfangpå masteroppgaven,vardetnødvendigågjennomførealtpraktiskforskningsarbeidoveren relativtkortperiode.isamarbeidmedminveilederformasteroppgavenutarbeidetjeg derforenplanforforskningsprosessenoghvordandatamaterialetskulleinnsamles. ForskningsprosjektetblemeldtinnoggodkjentavNSDWNorskSamfunnsvitenskapelig Datatjeneste. 34

36 Figur&4.5.1:(Plan(for(aksjonsforskningsprosessen(for(omvendt(naturfagundervisning( Ioppstartenavprosjektetønsketjegsomfigur4.5.1viser,åinvitereallenaturfaglærerne vedskolentiletinformasjonsmøte.hensiktenmeddettemøtetvaråintroduseredemfor omvendtundervisningsomundervisningsstrategi,oginkluderekollegenemineidet praktiskeforskningsarbeidetsomskullegjennomførespåskolen.ist.meld.nr.14,2008w 2009stårdetatendringsWogutviklingskompetanseinnebæreråkunnebidrailokalt læreplanarbeid,ogmedgrunnlagiforskningogkritiskrefleksjonoveregenpraksis, kunnesamhandleietfagligkollektivforskolensutvikling(kunnskapsdepartementet, 2009).Dettekanrelaterestilaksjonsforskning,derutviklingavhele utdanningsvirksomhetenstårsentralt,ogikkebarebetydningenkunnskapensomdannes harfordenenkeltelærer(brekke&tiller,2013).jegønsketogsåpådette informasjonsmøtetåfåpåplassenkonkrettidsplanforgjennomføringen,samtrekruttere personertilådeltaivalideringsgruppasombeskrevetikapittel4.4. Slikfigur4.5.1viserbestoforskningsprosessenavtoaksjonssykluser,markertsom henholdsvis1.syklusog2.syklus.førstetrinniførsteaksjonssyklusvarågjennomføreet 35

37 planleggingsmøtemedanne,minnærmestesamarbeidspartneriforskningen.formålet meddettemøtetvaråplanleggedetfagligetemaetoginnholdetfordenførste videoleksjoneneleveneskulleseihjemmelekse,samtdetsomskulleskjei undervisningenpåskolen.viønsketogsååundersøkeomomvendtundervisningkunne fungeresometgodtalternativtiltradisjonellundervisningidenneklassen.dettefordivi ofteopplevdemyeuroogdistraksjonblanteleveneiforbindelsemedtavleundervisningi timene.viavtaltederetteretnyttmøteforinnspillingavvideoleksjonen.dafikkannetid tilåforberedeetmanus,ogjegkunneorganiseredettekniske.grunnentilatvifordelte rolleneslik,varfordidetvarannesmåteåforklarefagstoffetpåelevenevarkjentmedfra før.dessutenhaddejegmerkunnskapomscreencastwowmatic,somvar opptaksprogrammetvibenyttet,ogredigeringsprogrammetimovie. EtterinnspillingblevideoleksjonendistribuertpåYouTube,ikategorien ikkeoppført. Detbetyratdenikkeersøkbar,ogmanharkuntilgangtilvideoendersommanharfått tilsendtlinkavpersonensomhardeltvideoen(youtube,2015).videltederforlinken medelevenepåfronter,somerdenlæringsplattformenskolenbrukte.grunnentilatvi valgteyoutubevarfordifrontervarenuegnetplattformbådeiforholdtilopplastningog avspillingavvideoleksjonen. Iuke43vardenførstevideoleksjonenhjemmelekseforelevene.Umiddelbartetteråha settvideoleksjonenskulledefemutvalgteelevene,somistudienkalleselevutvalget,gien korttilbakemelding.dennetilbakemeldingenblegittmuntligvialydopptaker,vedåsvare påtrespørsmåljegpåforhåndhaddesattopp.hensiktenmeddisselydopptakenevarat jegsomforskerskullefåetinntrykkavelevenesumiddelbarereaksjonpåvideoleksjonen, oghvorvidtdeopplevdedensomlærerikellerikke.tilbakemeldingerjegfikkkunneogså leggenoeavgrunnlagetforspørsmålenesomblestiltidensenereelevsamtalen. Beskrivelseavlydopptaksomdatakilde,kommerjegnærmeretilbaketilsenerei metodekapitteletiavsnitt Etterundervisningomdetaktuelletemaetpåskolen,møttejegdefemelevenei elevutvalgetforsamtale.hervarvideoleksjonenogdettilhørende undervisningsoppleggettemaetforelevsamtalen.elevutvalgetbleregnetsommin primærdatakildeiforholdtilåinnhenteinformasjontilåsvarepåmitt 36

38 forskningsspørsmål.beskrivelseavelevsamtalenkommerjegnærmeretilbaketiliavsnitt Jegutarbeidetogsåenelevlogg,somderesterendeeleveneskullesvarepå.Idenne loggenskulleelevenegikorttilbakemeldingbådepåvideoleksjonensomhjemmelekse,og sammenhengenmellomdenneogundervisningenpåskolen.elevloggenesomble benyttetiforskningenbeskrivesiavsnitt Foråevaluereførstesyklustokjegutgangspunktidetreunderspørsmålenesomermed pååkonkretiseremittforskningsspørsmål,somogsåerbeskrevetikapittel1.2:1)(hva( mener(elevene(og(lærerne(om(sammenhengen(mellom(videoleksjon(og( undervisningsopplegget(på(skolen?(2)(hva(synes(elevene(om(å(forberede(seg(til( naturfagundervisning(ved(å(se(og(arbeide(med(en(videoleksjon,(sammenliknet(med(vanlige( lekser?(3)(er(det(innholdselementer(som(elevene(og(lærerne(mener(er(sentrale(i(en( videoleksjon,(for(at(de(skal(oppfatte(den(som(en(god(læringsressurs(til(naturfaglig(kunnskap.( Bådeelevloggeneeleveneiklassensvartepå,spørsmåleneielevsamtalenmed elevutvalgetogdiskusjonspunkteneivalideringsmøtetvarknyttetoppmotdisse underspørsmålene.detvarmedhensynpååsamleinformasjonogkunneevaluere funneneutfradisse.etterundervisningogelevsamtaleskrevjegkortnedmine observasjonerfraundervisning,transkriberteelevsamtalenoggjennomgikkelevloggene. Jeganalyserteogoppsummertedeviktigstetilbakemeldingenejeghaddefåttfraelevenei etdokument,slikatdekunnepresenteresbådeforanneogvalideringsgruppa.den påfølgendeukamøttejeganneforevalueringssamtaleomdenførstegjennomføringen medomvendtundervisningiklassen.hensiktenvardaådeleerfaringerogtanker,ta elevenestilbakemeldingertiletterretningogplanleggehvordanviønsketåmodifisere videoleksjonenogtilhørendeundervisninginesteaksjonssyklus.seneredensamme dagenmøttevivalideringsgruppa.pådettevalideringsmøtetkunnevikontrollereegen forståelseoppimotvalideringsgruppas.valideringsgruppagatilbakemeldingerog innspillpåarbeidetsomvarblittgjortbådeiforholdtilvideoleksjonenog undervisningen,samtdenplanlagteveienvidere.bådeevalueringssamtalenmedanneog valideringsmøtetbletranskribertumiddelbart,ogdeviktigstepoengenebleoppsummert ietmøtereferat,somsamtligemøtedeltakerefikktilsendtpåmail. 37

39 Andresyklusiaksjonsforskningenforløpsegetterdensammemalensomden foregående.jegforetoksmårevideringerpåelevloggen,iforholdtilåtilpassedentildet nyetemaet,ogpåintervjuguidenesomblebenyttetielevsamtaleogevalueringssamtale medfaglærer.detteforåspissespørsmålenemerinnmotforskningsspørsmåletfor masteroppgaven.foråevalueredeimplementertetiltakeneogutviklingenavomvendt naturfagundervisningiegenpraksis,bledesammeunderspørsmålenesomiførstesyklus benyttetsomutgangspunktbådeievalueringssamtalenmedanne,valideringsmøtetogi egentolkningogrefleksjon. Isistefaseavprosjektetslikfigur4.5.1viser,vardetnødvendigatjegsomforsker reflekterteoverdatamaterialetsomvarsamletinngjennomaksjonsforskningen. Refleksjonogskrivingavforskningsrapportbleimitttilfellegjortlittomhverandre,da innleveringsfristenformasteroppgavenkunvarenmånedetteratdetpraktiskearbeidet varavsluttet. 4.6Innsamlingavdata Mankanbrukevariertemetoderforåsamleinndataomsituasjoneniaksjonsforskning, ogdeterviktigåtasiktepååsamleinnsåmyedatasomforskerenfølerernødvendig (McNiff,2011).Senereermanavhengigavåvelgeutdatasomerrelevantiforholdtilå besvareforskningsspørsmålet,ogforåevaluereomdetharskjeddenforbedring.imin studievardetfleremetodersomblebenyttettilinformasjonsinnsamling.idepåfølgende avsnitteneviljegkortpresenteredissemetodene Lydopptakavelevenesumiddelbarereaksjonerpåvideoleksjon Foråfåetbedreinntrykkavhvaelevenehaddefåttmedsegavfagstoffoghvordande synesvideoleksjonenfungerte,ønsketjegåfåtilbakemeldingpåvideoleksjonen umiddelbartetteratelevenehaddearbeidetmeddenhjemme.averfaringkanelever væreordknappeiforholdtilågiskriftligetilbakemeldinger.jegønsketderforatelevene skullegimegenmuntligtilbakemeldingpåvideoleksjonen,dajeghåpetatdettevillegiet merrealistiskinntrykkavelevenesoppfatningogreaksjoner.jegutarbeidetderfortre spørsmål,somjegønsketsvarpåfraelevutvalget:1)fortell(om(det(du(husker/lærte(av( videoen(du(nettopp(så.(2)(nevn(noen(ting(du(synes(var(bra(med(videoen(og(hvorfor(det(var( bra.(3)(nevn(noen(ting(du(synes(ikke(var(så(bra(med(videoen,(du(synes(manglet(eller(kan( 38

40 gjøres(bedre,(og(forklar(hvorfor.arket,somelevenefikkutdeltmedspørsmåleneover,er lagtvedmasteroppgavensomvedlegg1. Hensiktenvaratdefemeleveneskullebesvaredissespørsmåleneumiddelbartetteråha avspiltvideoleksjonen,vedhjelpavenlydopptaker.disselydopptakeneskullesendestil megforanalysesenestkveldenførundervisningomdetaktuelletemaetpåskolen. Elevenessvarkunnederforgimegetinnblikkihvadehaddefåttmedsegavfagstoffeti forkantavundervisningsøkten,samtleggenoeavgrunnlagetforsamtaleemnenei elevsamtalen LydNogvideoopptakavsamtalerogintervjuer MåletmeddetkvalitativeforskningsintervjueterifølgeKvale,Brinkmann,Anderssen,og Rygge(2009)åfåfrembetydningenavfolkserfaringerogåavdekkederesopplevelseav verden,fremforvitenskapeligeforklaringer.imittprosjektvelgerjegriktignokåbruke ordetsamtaleistedenforintervju.dettefordikunnskapsdannelseniaksjonsforskninger enkollektivprosess.hensiktenerderforikkeatjegsomforskerkunskalfåvitenoeom faglærersellereleveneslivsverden,menatdetskalkonstrueresenfellesforståelse.før samtalenevardetnødvendigåutarbeideintervjuguiderforåspissetemaerjegønsketå taoppisamtaleninnmotmittforskningsspørsmålogtilhørendeunderspørsmål.jeg valgteåbenytteensemistrukturertintervjuguide,somutgangspunktforintervjuene.ien slikintervjuguidekanspørsmål,temaerogrekkefølgevariereettersomsamtalenforløper seg(christoffersen&johannessen,2012).dettevillekunnegimegsomforsker fleksibilitettilåstilleoppfølgendespørsmåltilsvarjegfikkfraeleverellerfaglærer. Kvale,Anderssen,ogRygge(1997)visertilatintervjuspørsmålenekanevalueresetteren tematiskogendynamiskdimensjon.dentematiskedimensjonenermedhensynpå spørsmåletsrelevanstilforskningstemaet,mensdendynamiskedimensjonenermed hensyntildetmellommenneskeligeforhold.etgodtintervjuspørsmålbørbidratematisk tilåproduserekunnskapogdynamiskmedåskapeengodintervjuinteraksjon(kvale m.fl.,1997). Iminforskningsprosessbledetutførttouliketypersamtaler: 39

41 1) Elevsamtaler:Jegmøterelevgruppen,ogvedhjelpavensemistrukturert intervjuguide(vedlegg9og10)erhensiktenåfåvitenoeomelevenes oppfatningeravvideoleksjoneneomhenholdsviselektrolyseogbrenselcelle.jeg ønskerdaåvitehvaelevenemenererbramedvideoleksjonerogomvendt naturfagundervisning,samthvilkeforbedringspotensialerdethar.tilsluttønsker jegogsååsynliggjørehvilkeinnholdselementerelevenemenereressensielle,for atvideoleksjonenskalkunnefungeresomerstatningfortradisjonellforelesningi klasserommetfordeaktuelletemaene. 2) Faglærersamtaler:Anneogjegmøtesforåoppsummereogevaluere gjennomføringenavomvendtundervisninginaturfagklassenforhenholdsvis elektrolyseogbrenselcelle.medutgangspunktiensemistrukturertintervjuguide (vedlegg11)ogetrefleksjonsskjema,somannefyllerutumiddelbartetter undervisningsøktenpåskolen,ønskerjegåfåetinntrykkavhennesopplevelse. Dettebådeiforholdtilinnspillingavvideoleksjonerogavviklingenavden påfølgendeundervisningsøkten.samtalenvilforegåslikatanneiførstedelav intervjuetvilbeskrivesinoppfatningavgjennomføringen,førhunblirpresentert fordatamaterialetsomviserelevenesoppfatninger.etterpåerhensiktenatvi sammenskaldiskutereelevenestilbakemeldinger,oghvasomkangjøresbedre ellerannerledes. Iforbindelsemedplanleggingenavsamtaleneogutarbeidingenavintervjuguidene, forsøktejegheletidenåhaintervjupersoneneibakhodet.ietforskningsintervjuoppstår detetasymmetriskmaktforholdiforholdtilatdeterjegsomintervjuersomdefinerer situasjonen,presenterersamtaleemneneogstyrerintervjuetiønsketretning(kvalem.fl., 1997).Grunnetdetteasymmetriskemaktforholdetogdetfaktumateleveneikkekjente megsågodt,ønsketjegåskapeenmestmuligtryggrammeforelevenerundt intervjusituasjonen.detteførtetilatjeglavektpådendynamiskedimensjoneni intervjuspørsmålenejegvillestilletilelevutvalget.dynamiskeintervjuspørsmålbeskriver Kvalemedkolleger(1997)somletteåforstå,korteogfrieforakademisksjargong.Jeg vurdertedynamiskeintervjuspørsmålsomviktigereiforholdtilåfåelevenetilåprate, sammenliknetmedanne.annehaddejegalleredeenløpendedialogmedutenomde oppsattesamtalene,ogvarselvinkludertialledeleravforskningsprosessen.derforantok 40

42 jegatevalueringssamtalenemedhennevilleforløpenaturligogrelativtfrigjortfra intervjuguiden Elevloggogrefleksjonsskjema Elevlogg Sidenelevutvalgetpåingenmåteeretrepresentativtutvalgforelevmassenidenne klassen,ønsketjegogsååoppnåetgenereltinntrykkavhvaklassensomhelhetmenteom videoleksjoneneomelektrolyseogbrenselcelle,ogdennemåtenågjennomføre naturfagundervisningpå.isamarbeidmedminveileder,komviframtilatanonyme elevloggervilleværeegnettildetteformålet.brekkeogtiller(2013)argumentererforat elevloggkanværeengodmetodeforådokumenteredetsomskjeriklasserommetpå.i mitttilfellebledetteogsåsattisammenhengmeddetsomskjeddeutenforklasserommet. Enfordelmedelevloggenevaratdemedførterelativtliteekstraanalysearbeid.I elevloggenbleeleveneinformertomatdetvarenmulighetforatdetdesvartekunnebli bruktsomsitateridenendeligemasteroppgaven. Refleksjonsskjema Umiddelbartetteratundervisningenpåskolenvargjennomført,ønsketjegatbådeAnne ogjegselvskullefylleutetrefleksjonsskjema(vedlegg4).refleksjonsskjemaethar fellestrekkmeddetgobo(2008,s.211)kaller emotionalnotes.hensiktenmed emotionalnotes eråfangeforskerensfølelser,sanseinntrykkogreaksjoneriforholdtil hendelsersomerobservert.dettefordijegidetteskjemaethaddesattoppenrekke spørsmål,somgikkpåtankervihaddeiforholdtildetsomskjeddeiundervisningen,sett isammenhengmedvideoleksjonen.meningenvardaånoterenedstikkordtildisse spørsmålene,slikatrefleksjonsskjemaetkunneleggenoeavgrunnlagetfor evalueringssamtalenjegvillegjennomføremedannesenere Observasjonerfraundervisning Observasjonhandleromåbrukeulikesansertilåskanneinninntrykk,dersansenesom benytteshovedsakeligersynoghørsel(brekke&tiller,2013).selvomobservasjonerfra undervisningikkeutgjørenbetydeligdelavdatamaterialetforåkunnebesvaremitt forskningsspørsmål,viljeglikevelkortbeskrivemetoden.dettefordijegmener 41

43 observasjoner,sombådeanneogjeggjordeossiundervisning,varmedpåågiosset bedregrunnlagforåtolkeelevenestilbakemeldingeroghendelseriklasserommet. BrekkeogTiller(2013)påpekeratobservasjoniklasseromsforskningikkeersynonymt medåbareinntasanseinntrykk,menatdeterensystematiskprosessogdetsomsanses skalfestespåpapir.istrukturertobservasjonoperererforskerenmedetskjemamed forhåndsbestemtekategorier,sombestemmerhvasomskalobserveresogregistreres. Detteskillersegfraustrukturertobservasjon,deringendetaljeromhvasomskal observeresersattopppåforhånd(christoffersen&johannessen,2012).verkenanne ellerjeghaddeenrenobservasjonsrolleiforskningen,mendeltokaktivtiforholdtilå undervise,demonstrereogveiledeeleveneiundervisningen.jeghadderiktignok utarbeidetetrefleksjonsskjema,sombeskrevetiavsnitt4.6.3,derhensiktenvaratbåde Anneogjegskullefylleinnvåreobservasjonerogrefleksjoneretterundervisning. Refleksjonsskjemaetlesteviigjennomiforkantavundervisningen,foråstyre oppmerksomhetenmotdetjegønsketatviskulleleggemerketil.dettekanminneomet skjemasombrukesiforbindelsemedstrukturertobservasjon. ChristoffersenogJohannessen(2012)påpekerogsåatetviktigelementvedobservasjon, eratdatainnsamlingoganalyseforegårparallelt.anneogjeghaddeingenanledningtilå skrivefeltnotatersamtidigsomobservasjoneneblegjort,ogsystematiskreflektereover disse.vigjorderiktignokfleretolkningerunderveisinaturfagstimene,iforholdtil eleveneskunnskaperomdetaktuelletemaet.idetteleggerjegatanneogjegheletiden gjordevurderingerogtokavgjørelserutifraobservasjonervigjordeoss,foreksempeli forholdtilhvormyeveiledningdetvarnødvendigågienkelteleverellergrupperidet fagligearbeidet.sidenobservasjonimittprosjektverkenbleutførtsomensystematisk prosessellerdetbletattfeltnotaterunderveis,vurdererjegikkedettesomenmetodefor datainnsamlingimittprosjekt.dessutenvarhellerikkeobservasjonenegnetdatakildetil ågisvarpåmittforskningsspørsmål.likevelmenerjegtolkningeravbådeannesogmine observasjoneriklasserommet,harhattbetydningforhvordanviforstodelevenes tilbakemeldingerpåbådevideoleksjoneneogundervisningsopplegg. 42

44 4.7Kvalitetskontroll Detvarviktigformegåhaenkontinuerligvurderingavmetodeogfunngjennomhele forskningsprosessenogiarbeidetmedmasteroppgaven,foråstyrkedenskvalitet.kvale medkolleger(1997)visertilatdetfinnesenhelligtreenighetinnenfor samfunnsvitenskapeligforskning:i.reliabilitet,ii.validitetogiii.generaliserbarhet.disse trebegrepenevilkortpresenteresogknyttestilaksjonsforskningen. I.Reliabilitethandleromdataenespålitelighetogknyttestilnøyaktighetenav forskningensdata,hvilkedatasombrukes,måtendeersamletinnpåoghvordande bearbeides(christoffersen&johannessen,2012).transparenthetbleviktigidenne studien,foråsynliggjøreprosessenfrarådatatildeendeligefunneneiforskningen. II.Validitethandleromforskningsresultatenesgyldighet,altsåhvorrelevantedataeneer forårepresenterefenomenetmanforskerpå(christoffersen&johannessen,2012).det skillesmellomtotypervaliditet:1)internvaliditet,somomhandlerihvilkengrad resultateneergyldigefordetutvalgetogdetfenomenetsomerundersøkt.2)ekstern validitet,somhandleromihvilkengradresultatenekanoverførestilandreutvalgog situasjoner(yin,2009).mcniffogwhitehead(2011,s.154)visertilattrianguleringeren nøkkelstrategiforåetablerevaliditetiaksjonsforskningen,oginvolvererfølgendetre prosesser: 1) Demonstreredataenesautentisitet.Detbetyratmanskalviseatdataikkeer fabrikkert.manmåderforhasystematiskkontrollpåmøter,samtaleroglæring somharfunnetsted,samtdatostemplealleopptakogbilder. 2) Omsettedataenesautentisitet.Mantrengeråvisedataenetilkritiskevenner,for eneventuellbekreftelseelleravkreftelseavdataenesautentisitet.dettefordi dataenesenereskalblitilbevisiforskningen.destoflerekildermanharåvisetil, destobedreholdbarhetforforskerenspåstander. 3) Omsettevaliditetenforbevisene.Manmåutprøveogetableretroverdighettil forskningsfunnene.leserenmåpresenteresforbevis,somstøtteroppunder påstandermankommermed. 43

45 Iminforskningforsøktejegåoppfyllealledissetreprosessene.Jegloggførtetidspunktog stedforalleelevsamtaler,faglærersamtalerogvalideringsmøter.hiim(2010)påpeker viktighetenavatlærerforskerenfortløpendegjørgyldighetsvurderingerisamarbeidmed deandredeltakerne,ogsørgerforatenslikfellesvurderingblirmulig.derforbør lærerforskerenleggetilretteforkommunikativeinfrastrukturer,somforeksempeljevne planleggingsmøter,vurderingsmøterogbrukavreflekterendelogger. IdennestudienvardetveilederenminvedNMBU,Anneogrestenavvalideringsgruppa, sombidrobådetilåomsetteautentisitetogvaliditetforhenholdsvisminedataogbevis underveis.minveilederbidromedhjelpunderplanleggingavforskningsarbeidet,og kontrollerteatminemetodervaregnetiforholdtilåproduseredatasomkunnegisvarpå forskningsspørsmålet.medannegjennomførtejegplanleggingssamtaler, evalueringssamtalerogbrukavrefleksjonsskjemaer,foråsikrefellesforståelsemellom oss.annedeltokogsåpåvalideringsmøtene.envalideringsgruppesjobbsiermcniffog Whitehead(2011)erålyttetilforskeren,granskedataogbevis,vurdereargumenteroggi kritisketilbakemeldingerpådetsomerblittgjort.påvalideringsmøteneønsketjegderfor åvitehvalærernementeomrelevanseninnsamletdatamaterialethaddeformitt forskningsspørsmålogtilhørendeunderspørsmål. III.Generaliserbarhethandleromresultatenesoverførbarhettilandrevirkefelt (Christoffersen&Johannessen,2012).Detbetyratforskningsarbeidetikkekunskalha betydningforkontekstenforskningenblegjennomførti,menogsåforprofesjonen generelt.deterderforviktigatjegsomforskerbegrunnerhvorforstudienkanværeav allmennlærerprofesjonellinteresse,ogdokumentereutviklingsprosessenesomhar funnetsted(hiim,2010).herroganderson(2005)visertilatfunneneikvalitativ forskningikkeergeneralisert,mengirmuligheterforoverføringfraenkonteksttilen annen.derforviljegimasteroppgavensynliggjørealleprosesseriforholdtilutviklingav omvendtnaturfagundervisningiegenpraksis.jegvilogsåpresenterekunnskapensomer blittprodusertgjennomaksjonsforskningenogerfaringenevigjordeoss.detforat naturfaglærerepåvg1,ellerandrefaglærereoginteresserte,somønskerågjennomføre omvendtundervisningkantalærdomavdette. 44

46 4.8Etiskerefleksjonerovermetoderiaksjonsforskningen Devalgtemetodeneiminaksjonsforskningbraktemedsegnoenetiskeproblemstillinger, somjegmåttetastillingtil.somtidligerenevntbleforskningenmeldtinntilnsd,somer personvernombudetforforskning.deertydeligpåatforskerenmåinnhenteinformert samtykkefraallepotensielleinformanter(brekke&tiller,2013).jegutarbeidetderforen skriftligsamtykkeerklæring,sommåtteunderskrivesavalledeltakereførprosjektstart.i dennesamtykkeerklæringen(vedlegg8)bledeltakerneinformertomformåletmed forskningenoghovedtrekkeneiprosjektplanen. Jegvaropptattavåoverholdeetiskeretningslinjeridatainnsamlingen,samtanonymisere skolen,eleveneoglærereipublikasjonen.retningslinjenekansammenfattesitretyper (Christoffersen&Johannessen,2012): 1)Informantenesretttilselvbestemmelseogautonomi.Detbetyratdedeltakendeskal kunnebestemmeoveregendeltakelse.detåbestemmeoveregendeltakelsei aksjonsforskningensikretjegatbådeanne,eleveneielevutvalgetoglærernei valideringsgruppableinformertomisamtykkeerklæringen.hervardetpresisertatall deltakelsevarfrivilling,ogetsamtykkekunnetrekkestilbakepåhvilketsomhelst tidspunktutenåoppginoengrunn. 2)Forskerensplikttilårespektereinformantenesprivatliv.Deltakerneskalkunnevære sikrepåatforskerenivaretarpersonligeopplysningerkonfidensielt,slikatpersonene ikkekanidentifiseres.dettesikretjegvedåoppbevaretranskripsjoner,lydopptakog øvriginnsamletdatamaterialepåprivatpc.iselvemasteroppgavenerdetblittlaget pseudonymerpåskolenogalledeltakendepersoner.elevloggenevaranonyme,ogkan derforikkepersonidentifiseres.gjennomdokumentasjonenavforskningenharikke andreopplysninger,somkansporestilbaketilenkeltpersoner,blittsynliggjort. 3)Forskerensansvarforåunngåskade.Detteerdaaktueltiintervjusituasjonen,dadette kanberøresårbareogfølsommeområder.dettesikretjegvedåstilleelevenemestmulig åpnespørsmål,slikatdensomønsketåsvaretokordetfrivillig.jegforsøkteogsåpåbest 45

47 muligmåteåskapeenatmosfærederintervjupersoneneføltesegtryggetilåprateom sineopplevelser,slikkvalemedkolleger(1997)påpekeratintervjuerenbørgjøre.dette gjordejegvedåværeheltåpenovenforeleveneomformåletmedintervjuetog understrekeatderesegenmeningvardetviktigste.detvardepersonligeoppfatningene ogmeningenejegvaruteetter,ogeleveneburdeikkeværereddforatdetsomkomframi samtalenskullepåvirkedemellersifaget. 5Hovedfunn Idettekapitletviljegpresenterehovedfunnenefraaksjonsforskningen,somersentralei forholdtilforskningsspørsmåletformasteroppgaven.jegvilleggevektpåprosessenfor hvordananneogjeg,isamarbeidmedlærerneivalideringsgruppa,utvikletomvendt undervisningipraksisinaturfagklassenogelevenestilbakemeldinger.jegvilide påfølgendekapitlenepresenteredetoaksjonssyklusene,ogsepåviktigefunnsomble gjortihverenkeltavdisse.tilsluttviljegvisetilmuligheterogutfordringer,somelever oglærereidennestudienharerfartvedomvendtnaturfagundervisning. 5.1FørsteaksjonssyklusNElektrolyse Førstesyklusiprosjektetblegjennomførtiukene41W44.Somnevntikapittel4 arrangertejegiforkantavførsteaksjonssyklusetinformasjonsmøtemedskolens naturfaglærere,foråintroduseredemforomvendtundervisning,samtplanenogmålene foraksjonsforskningen.medutgangspunktifigur4.5.1presenteresinnholdetideulike trinneneiaksjonsforskningsprosessen: 46

48 Planlegging: WPlanleggingsmøtemedAnne Gjennomføring: W InnspillingavvideoleksjonomelektrolysemedAnne W Eleveneshjemmelekse:Sevideoleksjonomelektrolyseogsvarepåspørsmål, somvisestilsluttpåvideoleksjonen W Gjennomføringavomvendtnaturfagundervisningsopplegginaturfagklassen. Undervisningsoppleggetbestoavfølgendeaktiviteter:1)Oppsummeringav elektrolyseiplenumpåtavla,2)individueltarbeidmedoppgavearkom elektrolyse.3)forsøkmedelektrolyseigrupper,4)individuell rapportskriving W Tilbakemeldingerfraeleverfralydopptak,elevloggerogelevsamtale Evalueringogmodifisering: W OppsummeringssamtalemedAnne W Førstevalideringsmøte Detførsteproduktet:VideoleksjonenomElektrolyse DaAnneogjegplanladenførstevideoen,benyttetviossavetplanleggingsskjema (vedlegg6),somjeghaddeutarbeidetpåforhånd.dettefordijegønsketatviskullevære bevisstepåhvavivilleinkludereivideoen,ogatvifikkmedossdeviktigstepunktene somsmithogmcdonald(2013)trekkerfram,somerbeskrevetikapittel2.3.disse punktenevarblantannetågjøreinnholdetgjenbrukelig,altsåatvideoleksjonenkan benyttesavandrenaturfagklasserogoverflereår,haentydeligintroduksjonog oppsummering,snakketydeligogdefinerenyeordogbegreper,samtinkludereen evaluering. ( ( 47

49 ( ( Figur&5.1.1:(Utfylt(planleggingsskjema(for(videoleksjon(om(elektrolyse( EtplanleggingsskjemavurderteAnneogjegsomengodstøttestrukturiforbindelsemed bådeplanleggingenoginnspillingenavvideoleksjonen.dahaddevioversiktoverhva videoleksjonenskulleinneholdeogihvilkenrekkefølgedeulikeelementeneskulle kommei.annefortalteathunpåforhåndsyntesdetvarlittskummeltåskullespilleinn envideoleksjonmedsinegenstemme,ogathunvarspentpåhvordanresultatetvillebli. Selveinnspillingengikkderimotsmertefritt,dahunhaddeforberedtseggodtpåhvahun skullesioglagetetmanus.vitrengtederforbareågjøretotakningerogminimaltmed redigeringiimovie,førvivarfornøydmedsluttresultatet.videoleksjonenblenoelenger ennplanlagt,dadenhaddeenvarighetpånøyaktig10minutter.anneuttrykteathun haddehattengodopplevelsemedinnspillingen,ogathunfaktiskvarganskefornøydmed måtenhunforklartefagstoffet.dettevisesietsitatfraevalueringssamtalenvihadde sammen. 48

50 Anne:(Jeg(var(mer(komfortabel(med(det(enn(det(jeg(hadde(trodd.(Jeg(hadde(trodd(jeg( skulle(være(veldig(stotrete(og(litt(usikker,(men(jeg(gjorde(ikke(det.(jeg(synes(jeg(er(mye( mer(sånn(når(jeg(underviser(på(tavla:( Å(nei,(det(her(ble(feil.(Så(jeg(hadde(mer(roen( og(konsentrasjonen(følte(jeg. ( Ifigur5.1.2pånestesidevisesenkelteskjermbilderhentetfraelektrolysevideoen,forå illustrerehvordandeulikedelenesåut. 49

51 Figur&5.1.2:(Bildene(viser(utdrag(fra(ulike(deler(av(videoleksjonen(om(elektrolyse.(Ved(siden( av(er(det(skrevet(en(forklarende(tekst(om(hva(som(skjer(i(videoen(på(de(aktuelle(bildene.( 50

52 EtteratvideoleksjonenvarferdigblelinkentilvideoensplasseringpåYouTubedeltmed eleveneviafronterogepost.tilsluttivideoenvardetogsåsattoppoppgaver,som eleveneskullesvarepåetteratdehaddesettvideoen.oppgaveneviformulertevisesi planleggingsskjemaetifigur5.1.1.hjemmeleksableformidlettilelevenei undervisningstimenepåmandag,ogskulleværegjortførundervisningpåfredag Hvakaneleveneomelektrolyseførdekommertiltimen? KildeneAnneogjeghaddetilåfåinformasjonomeleveneskunnskaperomelektrolysefør undervisning,varentenfraobservasjoneriklasserommetellerdetjegfikkvitevia lydopptakene.pålydopptakenegadefemeleveneielevutvalgetsinespontane tilbakemeldingerogreaksjonerpåelektrolysevideoen.etteråhatranskribert lydopptakeneforsøktejegåtolkeeleveneskommentarer,bådeiforholdtilhvadehadde fåttmedsegavfagstoffogdetdementeomvideoleksjonen.jegabstraherteogsåut fellestrekkvedelevutvalgetstilbakemeldingerforådannemegetgenereltinntrykk.det varpådetførstespørsmålet(sekapittel4.6.1ellervedlegg1),dereleveneskullefortelle omdetdehusketfravideoen,atelevenehaddemeståsiogjegfikkhovedinntrykketav hvadehaddefåttmedsegavfagstoff.selvomjegioppgavenikkefokusererpåelevenes læringsutbytte,erdetlikevelsentraltåfåinntrykkavhvilkekunnskaperomelektrolyse desitterigjenmedetteråhasettvideoleksjonen.detforåkunnetautgangspunkti eleveneskunnskapogforståelseiundervisningenpåskolenogdenpåfølgende elevsamtalen.ettertranskripsjonavlydopptakenesåjegat3av5eleverhusket innledningen,derredoksreaksjonerblerepetert.dettekommenterteblantannetmaya. Maya:Husker(at(redoksreaksjoner(er(overføring(av(elektroner(fra(et(stoff(til(et(annet.( Oksidasjon(gir(fra(seg(elektroner(og(reduksjon(er(det(motsatte.( Dessutennevntefireaveleveneatdehaddefåttmedsegdetoformeneforelektrolyseog hvadetbrukestil.dettevisesitoutvalgtesitaterfraelevenemathiasogpernille: Mathias:Jeg(lærte(også(at(elektrolyse(kan(utføres(på(to(måter,(det(er(smelteelektrolyse( og(elektrolyse(av(salter(i(vann.( Pernille:Jeg(husker(også(at(elektrolyse(brukes(både(til(fremstilling(av(metaller(og( gasser. 51

53 MathiasogPernillevisteatdeharfåttmedseghenholdsvishvilketoformerfor elektrolysesomfinnesogbruksområdet,somblenevntinnledningsvisivideoleksjonen. Fraselveanimasjonen,somutgjordehoveddelenavvideoleksjonen,vardetkuntoav elevenesomprøvdeåbeskrivedetdehusket.dehusketenkeltebegreperogfaguttrykk, somforeksempelnavnetpåsaltet,ioneneogelektroder,menklarteikkeåsettedei sammenheng.dettevisestydelighosjonas,somprøvdeåforklaredethanhusket,men blandetsammenfaguttrykkogpresentertedeifeilsammenheng. ( Jonas: (At(det(er(at(vi(har(en(positiv(og(negativ(elektrode,(det(som(var(sånn(stav,( karbonstav(eller(noe(oppi(vann (oppi(vann,(der(vi(tar(klordioksid(eller(noe(oppi( vannet.(der(klor (eller(sånn(vanlig(klor(som(ikke(er(opphøyd(i(andre(kan(være(positive,( og(de(med(sånn(opphøyd(i(andre(pluss,(det(er(de(negative (de(som(har(pluss(i(seg.( Jeggjordemegtankenomatanimasjonenkanhaværtlittforomfattendeogdetaljertfor eleveneførstegangdebleintrodusertforelektrolyse.pådenmåtenblirdetvanskeligfor deflesteeleveneåplukkeuthovedtrekkenevedfenomenet.deterkunmathiassom nevntehovedpoengetmedelektrolyse,nettoppatmanstartermedetsaltogfår produsertengassogetmetall.ingenavelevenenevntenødvendighetenavåtilføre kretsenstrømforåfåreaksjonentilåskje,somerheltsentraltvedelektrolysen.dette tydetpåathovedtrekkenevedelektrolyseburdeblittpresisertendaklarereivideoen.to avelevenegaogsåtydeliguttrykkforatdesynteselektrolysevarvanskeligåforstå.i elektrolyseerdetmangedetaljersomerkrevendeåholdestyrpåmeddeulike reaksjonenesomskjer,ionersomerinnblandetognavnpådeulikekomponentene.maya kommenterteblantannetdette. Maya:Det(var(litt(mye(fagstoff(på(en(gang(og(det(var(vanskelig(å(få(med(seg(alt( sammen.(jeg(ble(litt(forvirra(på(oppsummeringa,(da(det(var(litt(mye(fram(og(tilbake( med(de(forskjellige(ionene(og(atomene. Jegtolketdetderfordithenatdetbleviktigfordisseeleveneåfåtidtilåøvepåstoffetved hjelpavoppgaverogforsøkmedelektrolysepåskolen.iklasserommetfikkbådeanneog jeginntrykkavatelektrolysevarnoeflertalletaveleveneiklassenikkeforsto.dettefordi 52

54 detrengtemyehjelpogveiledningiforbindelsemedåfylleinnoppgavearketom elektrolyse,ogforåforståhvasomvarhensiktenmedelektrolyseforsøket.under forsøketjobbeteleveneigrupperpåfem,ogenfeiletparavgruppenebegikkvaråkun observereamperemeteretforåseomdetgikkstrømikretsen.deholdtderforikke elektrodenelengenoknedeisaltløsningentilåkunneseoglukteatdetbledannet henholdsvisklorgassvedanodenogkobbermetallbeleggpåkatoden,selvomdetvar beskrevetatdeskullegjøredetteifremgangsmåtenforforsøket.anneserfaringvarat elevenegenereltikkevarsåflinketilåleseforsøksbeskrivelser.anneogjegkonkluderte medatviburdepresisertforeleveneatdeskulleholdeelektrodenenedeikaretlenger, entenivideoleksjonenellerinnledningsvistilforsøket. SidenbådeAnneogjegfikkinntrykkavatelektrolysevarettemasommangeavelevene ikkebehersketitimen,virketdetforosssomomelevenehaddegjortliteforarbeidmed fagstoffet.etteratannelesteelevenestilbakemeldinger,bådedejeghaddeplukketutfra samtalenmedelevutvalgetogfraelevloggenederesterendeeleveneiklassensvartepå, blehunderforlittoverrasket. Anne:De(er(ganske(reflekterte.(( )(Jeg(tenker(at(de(har(tenkt(mer(over(det(her(enn(det( det(så(ut(som(da(jeg(møtte(de(i(klasserommet(og(skulle(starte. SitatetviseratAnnevarforbausetoveratelevenefaktiskhaddereflektertsåmyeover temaetogvideoleksjonen,sidendetteikkevarsynligiundervisningen.dettestyrket derforantakelsenvibeggehadde,omatelektrolysevaretvanskeligtemaåforståfor elevene.vikonkludertederformedatvideoleksjonenburdeinneholdttydeligere læringsmål.læringsmåleneburdepresisertkonkrethvaeleveneskulleviteom elektrolyseførdekompåskolen,slikatelevenekunneforholdtsegtildisseiarbeidet medvideoleksjonen.davilledetkanskjeværtlettereforeleveneåtrekkeutdeviktigste delenefravideoleksjonen,somdeburdefokuserepåålæreseg. 53

55 5.1.3Sammenhengenmellomvideoleksjonenogundervisningenomelektrolyse Ielevsamtalen,uttryktefireavdefemeleveneatdetfagligestoffetivideoenvar vanskelig,menatdeforstomeretteråhahattundervisningomelektrolyseoggjort elektrolyseforsøkpåskolen. Pernille:(Men(nå(igjen,(så(er(det(jo(sånn(at(jeg(forstår(mye(mer(av(videoen(nå(enn(det( jeg(gjorde(hjemme.( OOO( Maya:(Ja,(for(i(går(skjønte(jeg(ingenting.(Jeg(bare(så(på(det(også(ja ( Erik:(Ja,(jeg(så(på(videoen(fire(ganger( Sidenelevenetrakkfrematdeforstomeretterundervisningenpåskolen,ønsketjegå vitemeromhvadetenkteomsammenhengenmellomvideoleksjonenomelektrolyseog undervisningsopplegget. Pernille:(Altså,(jeg(slet(jo(litt(med(de(oppgavene(( )(men(det(vi(gjorde(med(forsøket( hjalp(jo.( OOO( Jonas:(Jeg(lærer(best(av(forsøk(og(sånn(jeg(egentlig (istedenfor(å(bare(skrive.( Idissetositatenevisesdetatelevenementeselvdelærtemyeavforsøket.Detatelevene skalfåmertidpåskolentilåengasjeresielevaktivearbeidsmåter,somforeksempel forsøk,ersomnevntikapittel2enavgevinstenemedomvendtundervisning.etparavde andreeleveneisamtalenstemteogsåiatdesyntesatforsøketvardetmestlærerikei undervisningsøkten,ogatdeklarteåkobledetdehaddesettpåvideotilforsøket. Deresterendeeleveneiklassenbleogsåstiltspørsmålomsammenhengenmellom videoleksjonogundervisningsoppleggpåskolenielevloggen.påspørsmålet: Menerdu detvarnyttigåsevideoleksjonenomelektrolysehjemme,iforholdtilgjennomføringav elektrolyseforsøkpåskolen? fordeltejegtilbakemeldingenefrade21eleveneifireulike kategorier.elevenessvarielevloggeneganavntilkategoriene.eleversomsvarte henholdsvisjaellerneipåomvideoleksjonenvarnyttigåse,bleplassertikategoriene nyttig og ikkenyttig.desomsvarteatdesyntesdetvarheltgreitellerbådeog,slojeg 54

56 sammen,mensdeneneelevensomskrevathan/hunikkevissteomdetvarnyttigåse videoleksjonen,bleplassertienegenkategori.deulikekategorieneoghvordanantallet eleverfordeltesegidisseervistifigur Nyttig(13) Heltok/bådeog(3) Ikkenyttig(4) Vetikke(1) Figur&5.1.3:(Antall(elever(i(klassen(sin(oppfatning(av(elektrolysevideoens(relevans(til( undervisningsopplegg(på(skolen.(( Figur5.1.3viserdaandeleneleverinaturfagklassenWunntattelevutvalgetsomhadde samtalemedmeg,etterhvorvidtdesyntesdetvarnyttigåsevideoleksjoneniforkantav undervisning.deterviktigåmerkesegatelevenessvarpåspørsmåletielevloggener tolketavmeg,medannesbekreftelse,mendetermulighetforatelevenekanhaenannen oppfatningenndetsompresenteresher.likevelerdettydeligatdetstoreflertalleti klassensyntesatvideoleksjonenomelektrolysevarnyttigåseførundervisning.et utvalgtsitatfraenavelevloggeneviserdette: Anonymelev1:(Jeg(mener(det(var(nyttig(siden(jeg(fikk(vite(en(del(om(det(vi(skulle(ha( på(skolen(på(forhånd.(hvis(noen(ikke(får(gjennomført(forsøket(kan(de(se(videoen(og( ikke(på(glipp(av(noe(de(ellers(ville.( Herpekerelevenpåfordelenmedatdesomikkeertilstedepåskolendaforsøketblir gjennomført,harmulighetentilåsedethjemme.dettesidenanimasjoneni videoleksjonenvaridentiskiforholdtiloppsettetogsaltetsomblebenyttetiforsøketpå 55

57 skolen.detvarogsåflereeleversomtrakkfremfordelenvedatmankommermer forberedttilundervisning. ( Anonymelev2:(Jeg(syntes(det(var(nyttig(fordi(da(kom(jeg(forberedt(til(timen.( Anonymelev3:(Ja,(fordi(da(hadde(jeg(muligheten(til(først(å(se(hva(forsøket(gikk(ut(på( før(jeg(selv(gjorde(det.( Anneogjegvarogsåenigeomatdetvarennærsammenhengmellomelektrolysevideoen ogundervisningsopplegget.detteiforholdtilatanimasjonenivideoleksjonenviste nøyaktigdetsammeforsøketsomeleveneskulleutførepåskolen.dettevisesi transkripsjonenfraevalueringssamtalenvihaddesammen. Meg:(Ja,(det(var(jo(helt(det(samme(liksom( Anne:(Helt(det(samme,(akkurat(den(samme(reaksjonen(som(skjedde,(akkurat(på( samme(måten.(så(de(fikk(jo(på(en(måte(den(teoretiske(delen(og(den(praktiske,(så(noe( tettere(enn(det(kan(vi(nesten(ikke(legge(det(tenker(jeg(da.( Iogmedatforsøketelevenegjordevaridentiskmeddetdehaddesettpåvideo,vardet enveldigstrukturertformforutforskendearbeid.hensiktenmeddennære sammenhengenvihaddelagtopptil,varatdetpraktiskeforsøketskullehjelpeelevene medåforståteorienivideoleksjonenogmotsatt.iforholdtilvideoleksjonentrakkogså enelevfremfordelenvedatdetblirmindregjennomgangavnyttfagstoffiplenumpå skolen. Anonymelev4:(Ja,(fordi(da(slipper(vi(å(bruke(så(lang(tid(på(skolen(med(å(gjennomgå( stoffet.( Reduserttidsbrukpågjennomgangavnyttstoffvarogsånoevalideringsgruppapektepå somenfordelmedomvendtundervisning.detvarogsånoeneleversomskrevatdeikke syntesvideoleksjonenvarnyttigåseiforholdtilgjennomføringenavforsøket.de kommenterteblantannetatdetvarvanskeligåfåmedsegalt,ogatdeikkeforsto. ( 56

58 Anonymelev5:(Nei,(fordi(jeg(skjønte(ikke(noe( Anonymelev6:(Jeg(synes(det(er(bedre(at(lærer(framfører(i(timen.(Lettere(å(følge(med.( SpørsmåletsomdukketoppbådepåoppsummeringssamtalemedAnneogpå valideringsmøtet,varhvorvidtelevenehaddeforståttmeravelektrolysedersomdet haddeblittgjennomgåttpåtavlaitimen.vitroddefagstoffetomelektrolyseuansettvar vanskeligåforståformangeelever,uavhengigavomdetblirspiltinnpåvideoeller forklartpåtavla.anneogjegmentederforatdeterviktigåbruketideniundervisning slikatelevenefårmulighettilåbearbeidefagstoffetgrundig,ogatlærerengirekstra oppfølgingtildeelevenesomslitermedforståelsen.jegtenkteenformfor samarbeidslæringogsåkunnehaværtnyttigåinkludere,derelevenehjelperhverandre tilåforstå Videoleksjonomelektrolyseihjemmelekse.Fungertedet? Ielevsamtalenmeddefemutvalgteeleveneønsketjegåfåvitenoeomhvordanelevene syntesdetvaråsevideoleksjon,sammenliknetmedvanligelekser.devanlige naturfagleksenefortalteelevutvalgetbestoavålesenoensiderilæreboka,oggjøre oppgaverknyttettiltekstendeharlest.flereavelevenepåpekteatdeforetrakk videoleksjonsammenliknetmedvanligelekser,selvomelektrolysevarvanskeligfagstoff. Mathias:(Jeg(husker(mye(bedre(det(jeg(ser(på(videoer(enn(det(jeg(leser( Maya:(Jeg(også.(For(lese (nei.( Jegstiltederforetoppfølgingsspørsmålomelevenevanligvispleideågjøre naturfagleksene. Pernille:(Jeg(pleier(å(gjøre(oppgavene,(men(jeg(pleier(ikke(å(lese.( WWW Erik:(Ja,(jeg(bare(ser(gjennom(teksten(og(finner(svara(liksom.( Fordissefemelevenekomdettydeligframatdesynteselektrolysevideoenfungertesom engodlæringsressurs,ogsamtligetroddevideoegnetsegtilålærenaturfag.dajegstilte 57

59 spørsmålomvideoleksjonsammenliknetmedvanligforelesning,vardetnoedelte meningerogusikkerhet. Mathias:(Jeg(husker(fortsatt(mye(mer(av(å(se(på(video.( Pernille:(Vet(ikke.( Maya:(Men(sånn(vi(gjorde(i(dag(liksom at(vi(fikk(litt(repetisjon.( Elevenevarenigeomatdetvarfintåhaenlitensekvenspåtavlamedrepetisjoneller oppsummeringavvideoleksjonenitimenpåskolen.jegnevntefordemutfordringeni forholdtilatlærerenrepetererformyeavvideoensinnholdpåskolen,slikatdet oppfattessomunødvendigåsevideoleksjonenhjemme.elevenevarenigeiatdetikke burderepeteresformye,mensyntesdetvarbraatelektrolysebleoppsummertpåtavlai dettetilfellet.dettefordidesynteselektrolysevaretkompliserttema. Ielevloggen,somderesterendeeleveneiklassensvartepå,stiltejegspørsmålet Hvordansynesdudennemetodenåforberedesegtilundervisningpåfungerte sammenliknetmedvanligelekser?.tilbakemeldingenefraelevenesortertejeginni kategorier,sliksomfigur5.1.4viser. Foretrakkvideo(12) Foretrekkervanlige lekser(6) Vetikke(3) Figur&5.1.4:(Antall(elever(i(klassen(sin(mening(om(elektrolysevideo(sammenliknet(med( vanlige(lekser.(( 58

60 FigurenviserantalleleveriklassenWunntattelevutvalget,somhenholdsvisforetrakk videoellerfortrakkvanligelekser.inoenavelevloggenesyntesjegdetikkekomtydelig fremhvaelevenmente,ogdisseerplassertikategorien Vetikke.Eteksempelpåetav elevsvarenejegplasserteidennekategorienvar: Anonymelev7:Vanlig(lekser(blir(enklere(å(forstå,(men(videoen(er(mye(enklere( ettersom(du(bare(trenger(å(slå(opp(pcoen. Utifradettesitatetsyntesjegdetvarvanskeligåavgjøreomelevenforetrakk videoleksjonenellervanligelekser.igjen,såerplasseringenavelevsvareneideulike kategorienemintolkningavdetsomerblittskrevet,ogmanmåtahøydefor feiloppfatninger.likevelsermanatflestepartenaveleveneiklassenskrevatdeforetrakk videoleksjonen.detteertilnærmetdesammeelevenesommenteatvideoleksjonenvar nyttigåseiforbindelsemedgjennomføringavelektrolyseforsøket,somvistifigur Mangeavelevenesomuttrykteatdeforetrakkvideobegrunnetikkehvorfordementedet fungertebra,menargumenterteforhvorfordesynteselektrolysevideoenvarbedreenn vanligehjemmelekser. Anonymelev8:Mye(bedre,(ga(mer(mening. Anonymelev9:Bedre(å(høre(enn(å(lese(tungt(stoff.( Anonymelev10:Bra,(fordi(det(er(morsommere(å(se(på(video(enn(å(lese(selv.( Selvomelevenegauttrykkforatdeforetrakkvideoleksjonen,såvardettreavelevene somnevnteulempenmedatdeikkefårsvarpådetdelurerpåumiddelbart,siden lærerenikkevartilstededadesåvideoleksjonen.herertoutvalgteelevsvarsomviser dette. Anonymelev3:Jeg(syns(det(var(helt(greit.(Man(fikk(se(illustrasjoner(som(gjorde(det( lettere(å(følge(med.(men(man(får(ikke(stilt(spørsmål(hvis(det(er(noe(man(lurer(på. Anonymelev11:Veldig(bra,(bare(ikke(forvent(at(vi(kan(svare(på(alt(og(ha(forståelse( for(at(når(man(ikke(kan(spørre(blir(det(vanskelig. 59

61 DissekommentarenebleetdiskusjonstemabådepåevalueringssamtalenmedAnneog valideringsmøtet.anneuttrykteathunsyntesdetvarlittmorsomt,iogmedathennes erfaringvaratdenneklassenikkevarvoldsomtivrigetilåstillespørsmålitimentil vanlig.påvalideringsmøtetstiltefaglederenforrealfagvedskolenogsåseglitt uforståendetildissekommentarenefraelevene. Fagleder,realfag:Og(når(de(kom(på(skolen,(så(hadde(de(glemt(det(de(lurte(på (det(er( jo(litt(teit(da(( )(Dette(er(nok(en(metode(som(må(læres.( Detbleenighetompåvalideringsmøtetatomvendtundervisningeren undervisningsstrategi,somelevenemåøvesi.altsåhvordandekanbrukevideoleksjonen tilåkartleggedetdeikkeforstår,slikatlærerenkanhjelpedemmeddettepåskolen. Jegspurteogsådefemeleveneielevsamtalenomdehaddenoenforslagtilhvadekunne gjøredersomdetdukketopptingdeikkeforstounderveisivideoleksjonen.deforesloat dekunneskriveneddetdelurtepåibøkenesine,ogspørrelærerenomdetnårdekom påskolen.detåskrivenedspørsmåltillærerenvartydelignoeeleveneidenneklassen ikkegjordepåegetinitiativ.jeggjordemegderforoppentankeomatenstøttestruktur forålæreelevenetilåskrivenedspørsmålenesine,burdeleggestilretteforineste syklus Elementersomvarvellykketielektrolysevideoogforbedringspotensial Ielevsamtalenmedelevutvalgetønsketjegogsååfåinnsiktihvaelevenementevarbra medelektrolysevideoen,oghvasomkunneforbedrestilnestevideoleksjon.jegvilleførst kartleggeelevenesmeningomvarigheten,lydkvalitetogdetfagligenivået.elevenevar stortsettenigeomatalledissefaktorenevarbraielektrolysevideoen,menat videoleksjonenihvertfallikkeburdevarenoelenger.dettefordistoffetvarvanskelig,og detvarutfordrendeåholdekonsentrasjoneni10minutter. Jonas:Ja,(det(blir(jo(litt(vanskelig(å(konsentrere(seg(lenge(når(man(ikke(kan(det( [fagstoffet](i(tillegg,(for(da(blir(man(jo(litt(ufokusert(og. 60

62 Jegstilteogsåspørsmåltileleveneangåendedeulikedeleneavvideoleksjonen.Dealler flestehusketmestavdenførstedelenderredoksreaksjonerblerepetert.detteerikke overraskende,damanhuskerbedrestoffmanharlærtomtidligere.animasjonenfra Senitsynteselevenevarbrafordidenillustrertebedredereaksjonenesomskjedde,enn enstatiskfigurvillegjort.samtidigfikkjeginntrykkavatnoeneleveropplevdedetsom krevendeåfåmedsegaltsomskjeddeianimasjonen.dettefordianimasjonen opprinneliginneholdtmyetekst,samtidigsomanneforklartedetsomskjedde.dette kommenterteblantannetpernille,somfortalteathunmåttesettevideoenpåpauseforå fåmedsegtekstensomstoianimasjonen. DetbleogsåendiskusjonrundtdettemedtekstenpåPowerPointpresentasjonen.Jeg spurteomelevenesyntesdetvarbraattekstenstoder,samtidigsomanneforklarte. MathiasogJonasmenteatvideoleksjoneninneholdtformyetekst,ogønskethelleratdet skulleståstikkordfremforhelesetninger. Mathias:Hvis(hun(forklarer(mer(enn(det(som(står(der(liksom.(At(det(står(litt(også( forklarer(hun(mye(mer.(( )(Jeg(synes(det(er(mye(lettere(å(huske(på(stikkord. Jonas:Det(blir(så(mye(å(huske(på(hvis(man(skal(huske(hele(setninger.( ( Defemelevenebletilsluttenigeomatdetkunneblilittmyetekst,ogdetåbruke stikkordistedenvilleværeenbedreløsning.eleveneogjegkomderforfremtilatdette varetforbedringspotensialvedvideoleksjonen.vilærerekunnesetteoppstikkord,slikat Annekunneforklaremedutgangspunktidisse.Jeglurteogsåpåhvaelevenetenkteom spørsmålenepåsluttenavvideoleksjonen.elevenesyntesdetvarfintåsvarepåspørsmål knyttettilvideoensinnhold,mendementedetikkeburdeværeobligatoriskåsvarepå disseskriftlig. Mathias:Det(er(mye(lettere(å(huske(når(du(liksom(svarer(rett(etter(at(du(har(sett( videoen,(så(du(liksom(må(følge(med(på(videoen(for(å(kunne(svare.(for(hvis(det(er(i(boka,( så(kan(du(liksom(bare(se(på(spørsmåla(og(lete(etter(svara(i(teksten(for(å(kunne(svare.( ( )(Og(da(gjør(du(leksa(bare(for(å(gjøre(leksa,(men(ikke(for(å(lære(noe. WWW 61

63 Erik:Så(det(tvinger(deg(på(en(måte(til(å(følge(med. Detvarlittuenighetblantelevenehvorvidtspørsmåleneburdeværepåslutteneller underveisivideoleksjonen.derformentejegatdetkunneværeinteressantåprøveut spørsmålunderveisidennestevideoleksjonen,slikatelevenekunnesammenliknedeto variantene. Jegspurteogsåeleveneomhvordandesyntesdetvaråreflektereoveregenforståelseav fagstoffet,vedåsvarepåspørsmåleneknyttettillydopptaket.detvarfleresomsaseg enigeiatogsåetsliktselvevalueringsspørsmålerfintåhamediselvevideoleksjonen,for åtenkelittoverhvamanfaktiskharfåttmedseg.jonaspåpekteogsåathanlikteat tilbakemeldingenvarmuntlig,sidenhanoftepleideåglemmedethanskullesihvishan skrev. PåspørsmåletomhvadetroddeAnneforventetatdeskullekunneetteråhasett elektrolysevideoen,haddeeleveneproblemermedåsvare.dettebekreftetmintolkning, sombeskrevetiavsnitt5.1.2,omatviidennestevideoleksjonenburdetydeliggjøre læringsmåleneforelevene.annesasegenigidette,ogkommenterteatdettevarnoehun burdeprøveåbliflinkeretilogsåivanligundervisning.somhunpåpekte,erdetfortgjort åbareantaateleveneforstårhvadeskalkunne,mendeterfaktiskviktigåpresisere nøyaktighvasomforventesavdem Evalueringavførsteaksjonssyklus Etteratdenførstesykluseniaksjonsforskningenvargjennomført,gjordejegen evalueringavmineinnsamlededataogmetodenesomvarblittbenyttet.spørsmålenei elevloggenvarnærtknyttettiltoavunderspørsmålenejegformulerteikapittel1.2. Hensiktenmeddetounderspørsmålenevaråkonkretisereforskningsspørsmåletfor masteroppgaven,ogdelyder:1)hva(mener(elevene(og(lærerne(om(sammenhengen(mellom( videoleksjon(og(undervisningsopplegget(på(skolen?(2)(hva(synes(elevene(om(å(forberede(seg( til(naturfagundervisning(ved(å(se(og(arbeide(med(en(videoleksjon,(sammenliknet(med( vanlige(lekser?( 62

64 ( Elevenestilbakemeldingerielevloggenmentejegderforkunnebidratilåsvarepådeto underspørsmålene,dadetgjaldtelektrolysevideoen.derforønsketjegåbrukeden sammemalenforelevloggeninestesyklus,mentilpassespørsmåleneslikatdedreideseg ombrenselcellevideoenogtilhørendeundervisningsaktiviteter. Jegvurderteogsåbådedefemeleveneielevutvalgetsinelydopptakogsamtalenmed dem,somnyttigforåoppnåendypereinnsiktihvaelevenementeom elektrolysevideoen,oghvordandeopplevdeåhaomvendtnaturfagundervisningfor førstegang.allefemelevenebekreftetatdefortsattønsketvideredeltakelsei elevutvalget.samtalenemedanneogvalideringsmøtetmentejegbeggevarvellykkedei forholdtilådiskutereelevenestilbakemeldinger,ogdetsomkunneforbedresvedbåde videoleksjonenogtilhørendeundervisningsopplegginestesyklus.valideringsgruppa bidromedmangenyttigeinnspillogrefleksjoner,somanneogjegtokmedossividere planleggingavvideoleksjonogundervisningombrenselcelle. Basertpåinformasjonjegfikkfraelevutvalget,bådegjennomlydopptakogelevsamtalen, fraklassenselevlogger,ogfradiskusjonermedlærerneivalideringsgruppa,komanneog jegframtilenrekkeelementersomburdeinkluderesogtiltaksomburdegjøresiforhold tilvideoleksjonenogundervisningsopplegginestesyklus.detteforåundersøkeombåde eleveneinaturfagklassenoglærernevilleoppfattedettesomenforbedringved undervisningsstrategien.detsomeleveneoglærernepåvalideringsmøtetpåpektesom vellykketfradenførstevideoleksjonen,somforeksempeltempoetfagstoffetble gjennomgåttiogbrukavanimasjon,villevifortsattinkludereidenneste. FølgendeendringerønsketAnneogjegåimplementereidennestevideoleksjonenom brenselcelleogdenpåfølgendeundervisningen: 1. Tydeliggjørelæringsmål.Presiserekonkretefagkunnskaper,somdetforventesat elevenebesitteretteråhasettbrenselcellevideoen. 2. Tokolonnenotatmednøkkelord/stikkord/fagligebegreperknyttettilbrenselcellei venstrekolonne,ogihøyrekolonneskalelevenefylleinnsineegneforklaringerpå nøkkelordene(vedlegg5). 63

65 3. Spørsmåltillæreren.Dettebledetsattavplasstilitokolonnenotatet.Hervar hensiktenateleveneskullenoterenedspørsmålsomdukketoppunderveisi videoleksjonen. 4. Kahootellerenquizsomelevenesvarerpå,entenumiddelbartetteråhasett videoleksjonenellerioppstartenavtimen.detteforatlærerenskalfåoversikt overhvaeleveneharfåttmedsegavfagkunnskapetteråhasettvideoleksjonen. 5. Reduseretekstmengden.VibørvelgestikkordfremforsetningerpåPowerPoint. Elevutvalgetmentedetvilleværebedreåknyttedetlærerenfortelleromi videoleksjonentilstikkord.dessutenkanviprøveåfinneen brenselcelleanimasjon,sominneholderlittmindretekstenn elektrolyseanimasjonen.dettefordidetikkeskalbliformangeelementerå konsentreresegomavgangenforelevene. 6. Spørsmålunderveisivideoleksjonen,derhensiktenerateleveneskalpause videoenforåreflektereoverdisse. 7. Enegenvurderingtilsluttivideoleksjonen.Detteforateleveneselvskalreflektere overhvadeharfåttmedsegavfagstoffet. 8. Reduserevarighetpåvideoleksjonen.Dettefordiviønskerateleveneskalklareå konsentreresegigjennomhelevideoleksjonen. 9. Inkludereenwhiteboardsekvens.Dettevilkanskjeminnemeromtradisjonell forelesningslikelevenekjennertilfrafør.dettevarnoeanneselvforeslodahun ønsketåprøveutdette. 64

66 5.2 AndreaksjonssyklusNBrenselcelle Andreaksjonssyklusiprosjektetblegjennomførtiukene42W44.Anneogjeg implementertehertiltakvedvideoleksjonenogundervisningsopplegget,somvihadde besluttetossforetterevalueringavførstesyklus.medutgangspunktifigur4.5.1,visti kapittel4,viljegpresentereinnholdetideuliketrinneneidenandreaksjonssyklusen. Planlegging: WPlanleggingsmøtemedAnne Gjennomføring: W W W W InnspillingavbrenselcellevideomedAnne(detteblegjortparalleltmed planleggingenavvideoleksjonen) Eleveneshjemmelekse:Sevideoleksjonombrenselcelleogfylleinnet tokolonnenotat(vedlegg5)underveiselleretteråhasettvideoleksjonen. Gjennomføringavomvendtnaturfagundervisningsoppleggombrenselcellei klassen.undervisningsoppleggetbestoavfølgende:1)kahootom brenselcelle.2)kortoppsummeringpåtavlaiplenumwkundetsomvirket uklartforelevene.3)filmomhydrogenbilogdiskusjonsoppgavertildennei grupper.5)demonstrasjonavenhydrogenbilmodell. Tilbakemeldingerfraeleverfralydopptak,elevloggerogelevsamtale Evaluering: WOppsummeringssamtalemedAnne WAndrevalideringsmøte Detandreproduktet:VideoleksjonomBrenselcelle DaviplanlautformingenavvideoleksjonenombrenselcelleønsketAnneogjegå implementereforbedringstiltakenevihaddekommetfremtiletterevalueringav elektrolysevideoen,sombeskrevetikapittel5.1.6.ogsåidennesyklusenbenyttetviet planleggingsskjema(vedlegg6),daviskullespilleinnvideoen.planleggingsskjemaetfor brenselcellevideovisesifigur

67 Figur&5.2.1:(Utfylt(planleggingsskjema(for(videoleksjon(om(brenselcelle( ( Sidenvialleredehaddeværtigjennomensyklusantokviatvivarmerbevisstpåhvasom skullegjøres,samtidigsomdetvarkorttidmellomevalueringavførstesyklusog igangsettingavandresyklus.derforblevideoleksjonenbådeplanlagt,spiltinnogdelt medelevenepåsammedag.davihaddevalgtåinkluderemangeflereulikeelementeri videoleksjonenoganneikkehaddefåtttidtilåforberedeetmanuspåforhånd,gikkikke innspillingenlikesmertefrittdennegang.detblemerrotiforholdtilrekkefølgen,hva somskullesiespåhverttrinnianimasjonenfravitenoghvordanwhiteboardsekvensen skulleinkluderesidenferdigevideoleksjonen.viglemteogsååsinoeomfordelerog ulempermedbrenselceller,somvarsattoppsometavlæringsmåleneforvideoleksjonen. VimåttederforgjøreennytakningderAnnepresentertedisse.Deovennevnte hendelseneførtetilmerredigeringsarbeid,sidenfleredeleravråfilmmåtteklippesutog flyttespå.vierfartederforatdeterfordelaktigågjøreetgodtforberedelsesarbeidmed 66

68 videoleksjonen.detteforåreduseretidsbrukiforholdtilinnspillingogredigeringav videoleksjoner.selvomdetvarmyeklussunderselveinnspillingen,fikkviomsidersatt sammenalledeulikedelenetilenbrenselcellevideovivarfornøydmed. Spørsmåltilfagstoffetombrenselcellebledenneganggittsom tenkselv Woppgaver underveis,ogvarknyttettildetsomnettoppvarblittgjennomgåttpåvideoleksjonen. Detteskiltesegfraelektrolysevideoen,derallespørsmålenekomtilslutt.Etproblemvi oppdagetdavideoleksjonenvarferdigredigertvaratdetvarulikheterpålydkvaliteteni deulikedelene.påwhiteboardsekvensen,somvarspiltinnviaipadwprogrammet educreationspåforhånd,vardetmyehøyerelydennpåvideoenforøvrig.årsakentilden dårligelydenkanværeatpcwenvarplassertlittforlangtunnaannedahunpratet,slikat mikrofonenikkefikktattoppstemmentilstrekkelig.detvarlikevelmuligåhørehvaanne sa,såvivalgteåikkeforetaennyinnspillingdadettevilletattmyetid.ifigur5.2.2vises noenskjermbilderfrautvalgtedeleravbrenselcellevideoen. 67

69 Figur&5.2.2:(Bildene(viser(utdrag(fra(ulike(deler(av(videoleksjonen(om(brenselcelle.(Ved(siden( av(er(det(skrevet(en(forklarende(tekst(om(hva(som(skjer(i(videoen(på(de(aktuelle(bildene.( Entenunderveiselleretteratelevenehaddesettvideoleksjonenombrenselcelle,skulle defylleutettokolonnenotat,somvistifigur5.2.3.hensiktenmedtokolonnenotatetvarat elevenemedegneordskulleforklarefagligebegrepogfenomen,somanneogjeghadde 68

70 plukketutfrabrenselcellevideoen.førstinotatetgajegeleveneeteksempelpåhvordan dekunnefylleutenslikforklaring. Figur&5.2.3:(Tokolonnenotat(som(elevene(skulle(fylle(inn(underveis(eller(etter(de(hadde(sett( videoleksjon(om(brenselcelle.(( 5.2.2Hvakaneleveneombrenselcellerførdekommertiltimen? IandresyklusfikkAnneogjegmerinformasjonomeleveneskunnskaperombrenselcelle, somdehaddefåttmedsegfravideoleksjonen.detvarfordiviioppstartenavtimen gjennomførteenkahoot(linkivedlegg7).spørsmåleneikahootwenhaddejegformulert etteratvihaddelagetbrenselcellevideoen,slikatdevarnærtknyttetoppmotdenne.ved åobserverehvordanelevenessvarfordelteseg,kunneanneumiddelbartoppklarede spørsmålenesomflereeleversvartefeilpåunderkahoot.stortsettsvarteflertalletav elevenedetriktigealternativetpåsamtlige10spørsmål.dette,sammenmedandre 69

71 observasjonerfraundervisning,gaossinntrykketavatflestepartenavelevenehaddefått medsegdetgrunnleggendefagstoffetombrenselceller.sammenliknetmed undervisningenomelektrolyse,vareleveneidissetimenemyemerselvstendigei arbeidetogmermuntligaktiveunderoppsummeringeniplenum. Plenumoppsummeringenpåtavlableitillegggjennomførtpåmyekorteretid,enndenfor elektrolyse. Fralydopptakeneelevenesendtetilmegiforkantavundervisning,fikkjegogsåinntrykk avatdehaddefåttmedsegmyeavbrenselcellevideoen.elevenevisteatdebehersket flereavlæringsmåleneforvideoleksjonen,dadeskullegjenfortelledetdehusketav fagstoffet.foreksempelnevntetreavelevenebruksområderforbrenselceller,treav elevenenevntefordelerogulemper,ogtoavelevenegjengaogsåkorrekthvilke utgangsstoffersomtrengsoghvasomproduseres.eksemplerpådettevisesi transkripsjonenavlydopptaketfrapernille,mathias,jonasogmaya. Pernille:( )og(at(brenselceller(finnes(i(datamaskin,(mobiler,(biler(og(romfartøy. Jonas:Fordelen(var(at(det(var(miljøvennlig(og(at(jeg(tror(det(avfallsstoffet(var(vann.( Det(jeg(husker(fra(ulempene(på(brenselcelle(var(at(det(var(dyrt(å(produsere(og(at(det(er( sånn(hydrogentank(tror(jeg. Mathias:Jeg(husker(at(de(to(stoffene(som(trengs(er(hydrogen(og(oksygen(og(det(dannes( elektrisk(strøm(og(vann.(husker(også(at(det(bare(er(hydrogenkjernene(som(kan(gå( igjennom(membranen. Maya:Jeg(kan(huske(at(det(i(brenselcella(blir(oksygen(og(hydrogen(som(omdannes(til( elektrisk(energi(og(vann. Mayavardenenesteavelevenesomogsådetaljertforklarteoppbygningenaven brenselcelle.kunnskapenhunpresentertevarveldigeksaktogpresis,nestenslikatdet noengangerhørtesutsomenslagsopplesning.detkanjotenkesathunharhattnoen notatertilhjelpogkanskjeikkehentetaltdirektefrahukommelsen.uansettkomdet tydeligfremitranskripsjonenatsamtligefemeleverhusketmeravdennevideoleksjonen ennavdenforrigeomelektrolyse.omdetteskyldtesforbedringeriproduksjoneneller ulikheterivanskelighetsgradpådetotemaenekanjegikkeavgjøre.påbakgrunnav 70

72 elevenestilbakemeldingerfraelevsamtalenkandettydepåatdetskyldtesen kombinasjonavbeggedeler. Påspørsmåletomhvasomvarbramedbrenselcellevideoensvarteeleveneblantannetat detvarenklereåholdefølge,mindrefagstoff,korterevarighet,mindretekstogbramed tenkselv Wspørsmålunderveis.JegharvalgtutsitaterfraPernilleogMathiassom eksemplerpådette. Pernille:Jeg(synes(denne(videoen(her(egentlig(var(mye(bedre(enn(den(forrige(fordi(det( var(mye(lettere(å(følge(med,(og(egentlig(ikke(så(mye(negativt(med(den. Mathias:Jeg(likte(den(videoen(her(fordi(den(var(kortere(og(det(ikke(sto(like(mye(på( skjermen(som(det(gjorde(forrige(gang. Jegtolketdetderfordithenatsamtligefemelevermentebrenselcellevideoenvarbedre ennelektrolysevideoen,sidenanneogjegblantannethaddereduserttekstmengdenog varigheten.kunmayanevntenoesomikkevarsåbramedvideoen,ogdetvardendårlige lydkvalitetenideleravvideoen.dettevaralleredeanneogjegbevisstpå,sliksom beskrevetiavsnitt Sammenhengenmellomvideoleksjonenogundervisningombrenselcelle Ielevsamtalenerkunfireavdefemeleveneielevutvalgettilstede,daJonasvarforhindret iådeltadennegangen.alledefireelevenevarenigeomatsammenhengenmellom brenselcellevideoenogundervisningsoppleggetvarbra.selvomdeforstodetmesteav fagstoffetdadesåvideoleksjonenhjemme,føltedeatdetsattendabedreetter undervisning.elevenefremhevetkahootsomengodmåteåstarteundervisningenpå. DettevarfordidesyntesKahootvarmorsomt,ogdetvargodsammenhengmellom brenselcellevideoenogspørsmålenesomblestilt.mathiaspåpekteatdetåhaenkahoot ogsåkanbidraiforholdtileleversomvanligvisikkegjørlekser.dablirkahootpåen måteenlekseprøve,ogdatroddehanatflereelevervillevelgeågjøreleksene.maya menteogsåatdetvarveldigviktigatlærerenikkegjennomgårfagstoffetfra videoleksjonenpåskolen,fordaerdetingensomviltasegtidtilåsevideoenhjemme. 71

73 Maya:Hvis(dere(går(igjennom(dagen(etter,(sånn(repeterer(på(nytt(bare,(så(er(det(ikke( så(mange(som(gidder. ElevutvalgetsynteslikevelplenumoppsummeringavbrenselcellepåtavlaetterKahoot vargreitågjøre.oppsummeringenvarjoveldigkort,ogtokkunforsegdetsomsåuttilå værelittuklartforflereeleveriklassen.menfordefireelevenesomvartilstedepå elevsamtalen,virketdetikkesomomdenneoppsummeringenvarabsoluttnødvendig. Mathias:Det(hadde(liksom(ikke(gjort(noe(om(ho([Anne]ikke(hadde(gjort(det,(men(det( gjorde(ikke(noe(at(ho(gjorde(det(heller. Elevenesaatdeuansettmentedethaddeværtnyttigåsebrenselcellevideoeni forbindelsemedaktivitetenesomskullegjøresitimen,ogdehaddeikkenoenforslagtil hvordansammenhengenmellomvideoleksjonogundervisningkunnegjøresbedre. Ielevloggene,somderesterendeeleveneiklassensvartepå,komdetframatdefleste elevenementedetvarnyttigåsevideoleksjonenombrenselcellehjemmefør undervisning.spørsmåletielevloggenvarformulertsomfølger: Mentedudetvarnyttig åsevideoleksjonenombrenselcellehjemme,iforholdtildemonstrasjonav hydrogenbilenogarbeidmedoppgaverpåskolen?hvorfor/hvorforikke?.deelevene someventueltikkehaddesettvideoenhjemmeskullesinoeomhvorvidtdetroddedet haddeværtnyttigåsedennevideoleksjonen.andeleneleveriklassensomsyntes brenselcellevideoenvarhenholdsvisnyttig,ikkenyttigellerikkevisste,fordeltesegslik somfigur5.2.3viser. 72

74 Nyttig(16) Ikkenyttig(3) Vetikke/Såikkevideo (1) Figur5.2.3(Antall(elever(i(klassen(sin(mening(om(hvorvidt(brenselcellevideoen(var(nyttig(å( se(før(undervisning(på(skolen.( Elevenevarendamerordknappeiforholdtilåbegrunneegenmeningielevloggenei dennesyklusen,mennoenargumentervardetlikevelåfinne.noenelevernevnteatman måsevideoleksjonenforåforståoghengemedpådetsomskjeriundervisningen. AnonymelevI:Ja,(jeg(mener(at(det(var(nyttig.(Fordi(da(var(det(lettere(å(forstå(hva(vi( snakket(om(i(timen(og(hydrogenbilen. AnonymelevII:Tror(ikke(man(skjønner(noe(hvis(vi(ikke(har(sett(videoen. Dissetilbakemeldingenegårpådetsomerhensiktenmedomvendtundervisning,somer nettoppateleveneskalføledeternødvendigåsevideoleksjonenforåkunnehengemed pådetsomskjeritimen.disseutsagnenekanderforbekreftedeteleveneielevutvalget mente,atsammenhengenmellomvideoleksjonenogundervisningsoppleggetvargod.to avdetreelevene,somikkementeatvideoleksjonenvarnyttigåse,svartefølgende: AnonymelevIII:Lærte(ingenting.(Funker(ikke(i(det(hele(tatt. AnonymelevIV:Nei,(dårlig(forklart(denne(gangen. Dethaddeværtinteressantåfåvitemeromhvorfordisseeleveneikkesyntes videoleksjonenfungertemedhensiktpååforberededemtilundervisning,oghvaeleven 73

75 mentevardårligforklart.annehaddesomtidligerenevntikkeforberedtnoemanuspå forhåndiforbindelsemedinnspillingenavdennevideoleksjonen.forklaringenei elektrolysevideoenvarmergjennomtenkt,ogdetkanhendeatdetvargrunnentilat elevenoppfattetdensombedre Videoleksjonenombrenselcellesammenliknetmedvanligelekser Ielevsamtalenmeddefireelevenevardetfortsattstorenighetomatvideoleksjon fungertebedreennleselekser,ogatdettevarnoedekunnetenkesegåfortsetteåbrukei naturfag.dettevisesblantannetisitaterframathiasogerik. Mathias:Lærer(mye(bedre(av(video(uansett(om(hva(det(er WWW Erik:Mye(bedre.(Lærer(mer. Alleelevenevarogsåenigeomatdettestoffetvarmyelettereennelektrolyse.Detkanjo ogsåtenkesåværenoeavgrunnentilatelevenementedelærtemerav brenselcellevideoen.erikpåpekteblantannetatspørsmåleneunderveisvarlærerikt. Erik:Også(stoppa(jeg(og(pausa(liksom(i(mellom(videoen(når(vi(skulle(svare.(( )(Tvinger( deg(til(å(lære(det(også.( Pernille:(Og(at(spørsmålene(passet(liksom(til(akkurat(det(som(var(gått(igjennom.( DetvirketogsåsomomelevenesyntesdetvargreitatAnneivideoengabeskjedomå settepåpauseforsvarepåspørsmålene,ogeventueltspoletilbakehvisdeikkehusket. DettevalgteAnneogjegågjøre,somettiltakforåøveeleveneiåbrukevideoleksjonsom læringsressurs.pernillementeriktignokathunkanskjehaddestoppetvideoenogtenkt etterpåegetinitiativuansett,menatdetikkegjordenoeatlærerensaatdeskullegjøre detheller. Detvarlittuenighetblantelevenehvorvidtwhiteboardsekvensen,derAnnetegnetopp enforenkletbrenselcellemodell,varnyttigføranimasjonenfravitenblegjennomgått. Mathiasmentehanikkelærtesågodtavdette,mensPernillesyntesdetvarnyttigi forholdtilåforståanimasjonenetterpå.erik,mayaogpernilleerusikrepåomdelærte 74

76 bestavtegningenelleranimasjonen,ogdementeatdetvarfintåhamedbeggedelene. Mayalaogsåtilatdetkunneværelittvanskeligåforståtegningen,sidendetbareble benyttetenfarge. Defireelevenementefortsattatdetfagligenivået,tempoetogvarighetenvarpasse.Jeg fikkinntrykkavatdisseeleveneikkevarsåopptattavatvideoleksjonenskullehaen bestemtvarighet,menatvarighetenburdebestemmesavtemaet. Erik:Spørs(hvilket(tema.(Det(her(var(jo(enklere,(så(trenger(ikke(så(mye(forklaring(som( elektrolyse. Sidenalleelevenevarenigeomatbrenselcellevarlettereåforståennelektrolyse,mente deatmanikketrengtelikelangvideoleksjonfordettetemaet.åfylleinn tokolonnenotatet,somblepresentertikapittel5.2.1,somsupplementtilvideoleksjonen svarteeleveneatogsåfungertebra. Mathias:Det(hjalp(deg(liksom(til(å(huske(det(som(man(hadde(lært(da,(at(man(skulle( skrive(det(ned(med(ord. Erik:Det(er(fint(å(ha(et(sånt(ark(å(svare(på(etter(videoen.( Elevenesvarteatdefyltedetutetteratdehaddesettferdigvideoen,ogikkeunderveis. Mayakommenterteathunogsåmåttespoletilbakeivideoenforåkunnefylleinn forklaringpåallenøkkelordeneinotatet.ingenavdefireelevenementeenslikaktivitet medførtemyeekstrajobbiforbindelsemedvideoleksjonen. EgenvurderingsspørsmåletsomAnneogjeghaddesattopptilsluttivideoleksjonen,var detkuneriksomhaddegjort.hervarhensiktenateleveneententilsegselvellerandre skullefortelleomdetdehaddelærtombrenselcelleivideoleksjonen.detmedå reflektereoveregenforståelsevarnoedeselviforrigeelevsamtalementeatkunnevære braåhamedivideoleksjonen.sidendeibrenselcellevideoenhaddespørsmålunderveis, somdeskullestoppeoppvedogreflektereover,spurtejegomdefølteatdetble overflødigmedetsliktegenvurderingsspørsmålitillegg.dettevareleveneenigei. 75

77 Pernillementeogsåatsidendedennegangenhaddetokolonnenotatetåfylleinnitillegg, vardettenok. Jegspurteogsåomdehaddeskrevetnoeiboksen Minespørsmåltillæreren.Dethadde ingenavdefireelevenesomvartilstedepåsamtalengjort.dettevarfordiatdesyntes fagstoffetombrenselcellevarenkeltåforstå,ogdetikkehaddedukketoppnoespesielt somdelurtepå.pernillepåpekteatsliketinguansetterfintåhamed,itilfellemanskulle lurepånoe. Deresterendeeleveneiklassensvarteielevloggenpåspørsmålet Hvordansynesdu dennemetodenåforberedesegtilundervisningpåfungertesammenliknetmedvanlige lekser?.hvordanjegtolketogfordelteelevenessvariulikekategorierharjeg oppsummertifigur Foretrekkervideo(11) Foretrekkervanlige lekser(4) Vetikke/heltgreitmed video(5) Figur5.2.4:Antall(elevers(mening(om(brenselcellevideo(sammenliknet(med(vanlige(lekser.( ( Deflesteeleveneforetrakkfortsattvideoleksjonerfremforvanligelekser.Flereeleverenn sistgangmenteogsåatvideoleksjonensomhjemmeleksevarheltgreit,ellervarusikrepå omdeliktedetbedreennvanligelekser.fireeleverskrevatdeforetrakkvanligelekser elleratvideoleksjonfungertedårligfordem.enelevuttryktetydeligathanellerhunslet medforståelsen. 76

78 AnonymelevV:Dårlig,(skjønner(ingenting PåevalueringssamtalenjeghaddemedAnneetterpåbledetigjensattspørsmålstegntil hvorvidteleversomsieratdeikkeforstår,haddeforståttsåmyemeritradisjonell forelesning.annementeatdethaddeværtinteressantåogsåhagjennomførtenelevlogg tiltemaetgalvaniskelement,dadettebleundervistpåtradisjonellmåte.detforåkunne sammenlikneelevenestilbakemeldingerfordetoulikeundervisningsstrategiene. Eleversomsyntesvideoleksjonenombrenselcellefungertebrasomhjemmelekse,skrev stortsettingenbegrunnelseforhvorfordementedette.noenfordelerdetrakkfremvar atmanfårmedsegmer,dettarkorteretidogatmankanhørelærerenfortelledetflere ganger. 5.3Muligheterogutfordringermedomvendtnaturfagundervisning Elevutvalget,somjeghaddesamtalemed,varettertosyklusermedomvendt undervisninggenereltveldigpositivetilåbrukevideoleksjonertilålærenaturfag.defire elevenepektepåflerefordelervedåbenyttedenneundervisningsstrategien.idette avsnittetviljegtrekkefremnoenavfordeleneogmulighetenevedomvendtundervisning somelevutvalgetpektepå,ogdemonstreredettemedutvalgtesitater.jegvilogsåtrekke fremnoenavutfordringenevedundervisningsstrategien,somblediskuterti elevsamtalenognevntielevloggene.eriknevnteatdetvargunstigatdeikketrengteå brukesåmyeavundervisningstidentilågjennomgånyttfagstoff,menhellerkunne fordypesegidet. Erik:At(man(ikke(trenger(å(bruke(så(mye(tid(på(stoffet(på(skolen,(og(man(heller(kan( jobbe(videre(med(det Dennefordelenbleogsånevntitreavelevloggenetildeandreeleveneiklassen,dade påpekteatmansparertidogkanbrukemertidpåskolentiloppgaver.dettementeanne 77

79 ogsåvaretpotensialevedundervisningsstrategien,sidenlærerendaharmertidtilå hjelpeeleveneitimen.hunpåpektedaatdeterspesieltviktigåfangeoppdeelevenesom sieratdeikkeforstårnoeavvideoleksjonen,slikatdekanfåhjelppåskolen.detteerdet mindretidtilitradisjonellundervisning. Elevutvalgettrakkogsåfremfordelenvedatdesyntesmanlærerfortereogbedreavåse envideo,sammenliknetmedåleseiboka. Mathias:Da(trenger(du(liksom(ikke(bruke(noe(krefter,(så(da(kan(heller(bruke(krefter(på( å(huske(stoffet(du(ser(da,(enn(å(lese(i(boka,(altså(du(bruker(mer(krefter(på(å(lese(og( huske(samtidig(liksom Mathiasargumenterteforatdetvarlettereåfokuserepååhuskefagstoffet,dadeteneste mantrengteågjørevaråfølgemed.elevenemåtteogsålelittogsisegenigedajegspurte omdesyntesterskelenforåslåopppcwskjermenvarlittlavereennforåfinnefram læreboka,skrivebokogskrivesakerforågjørelekser.ielevloggenevardetogsåetpar eleversomkommenterteatdeforetrakkåjobbemedvideoleksjonenhjemme,dade bruktekorteretidpådetteennvanligelekser. Enannenfordelsomelevutvalgetkomfremtileratmankansittehjemmeålære fagstoffet,sammenliknetmedtradisjonellforelesningiklasserommet. Pernille:Du(sitter(liksom(for(deg(selv(da.(Eller(man(trenger(ikke(å(sitte(i(et(bråkete( klasserom(der(læreren(prøver(å(få(alle(til(å(følge(med.( )(Det(der(at(du(kan(spole(tilbake(og( ikke(må(spørre(læreren(om(og(om(igjen.( OOO( Maya:For(når(jeg(er(på(skolen (det(eneste(jeg(gjør(er(å(skrive(og(da(får(jeg(egentlig(ikke( med(meg(noe. Inaturfagstimenetilklassenvardetoftelittstøy,iogmedatdetvar30eleversomsatt sammenietrelativtliteklasserom,medmyeforstyrrendesmåpratmellomelevene.som Pernillepåpekte,kandetderfortenkesatelevenesyntesdetvarbehageligåsitteforseg selvifredogroålærefagstoffet.defireeleveneielevutvalgettroddevideoleksjonervar 78

80 ganskesmart,særlighvisdetvarvanskeligetemaerdetdreidesegom.sommayatrakk frem,virketdetsomomflereaveleveneiklassenvedtradisjonellforelesningvaropptatt avånotereneddetlærerensa.dettevarantakeligvisfordidevissteatdetlærerensieri timenerviktigåkunnetilprøver.annesåogsåpådettesomenfordelmed videoleksjonene.hviselevenegårglippavnoe,kandebarestoppeoppogspoletilbake. EnbiologiWogkjemilærersomdeltokpåandrevalideringsmøte,mensomikkevardelav denopprinneligevalideringsgruppa,kommenterteogsådette.hunmenteatdetiløpetav enforelesningerbraateleverrekkeropphåndaogspørdersomnoeeruklart,sidendet ofteerfleresomlurerpådetsamme.påenannensidekanslikespørsmålføretilatandre eleverfåravbruttsinforklaring,ogdermedfallerav.hunpåpektederforatenstorfordel medvideoleksjonerateleveneselvkanstyrenårdeønskeråpauseogrepeterelæreren. Enutfordringsomjegtokoppsometdiskusjonstemaielevsamtalenvariforholdtil eleversomikkegjørlekser.dettesidendeelevaktivearbeidsmåtenesomdet tilretteleggesforiklasserommeteravhengigavateleveneharforberedtsegpåfagstoffet. ElevutvalgetsyntesKahootvarenmorsommåteåkontrollereegenkunnskappå,men ogsåquizellerenannenrepetisjonsleksomforeksempelaliaskunnefungeregodttil detteformålet.hvislærerentilretteleggerforentestnårelevenekommerpåskolen, menteeleveneatflestepartenaveleveneiklassenvillevelgeågjøreleksene.ensliktest ønsketeleveneatkunnebidratilåtellepositivtpåkarakterenivippesituasjoner.daville dettefungeresomenbelønningfordeelevenesomgjordeleksa,hellerennenstraffforde somikkegjørden. Enannenutfordring,somblesynliggjortgjennomkommentarerfraeleveneielevloggene, varulempenmedatikkelærerenvartilgjengeligforspørsmåldadesåpåvideoleksjonen. Elevutvalgetforesloiførsteelevsamtaleatmankunneskrivenedspørsmålmanhaddei skriveboka,ogtamedtiltimen.forbrenselcellevideoensattviavplassforelevenetilå skrivenedspørsmåldehaddetillærerenitokolonnenotatet.detvaringeneleversom kommenterteulempenvedåikkefåstiltspørsmåltillærerenidennesyklusen,og elevutvalgetpåpekteatdettevargreitåhameditilfellemanskullelurepånoe. 79

81 6Diskusjon Imasteroppgavenharjeggjennomførtaksjonsforskningforåsøkesvarpåmitt forskningsspørsmålsomlyder: Hvordan(kan(lærere(utforme(en(videoleksjon(slik(at(elevene(oppfatter(den(som(en( meningsfull(læringsressurs(i(omvendt(naturfagundervisning? ( Jegstilteogsåinnledningsvisioppgaventreunderspørsmål,tilhørendedetoverordnede forskningsspørsmålet: ( 1) Hva(mener(elevene(og(lærerne(om(sammenhengen(mellom(videoleksjon(og( undervisningsopplegget(på(skolen?(( 2) Hva(synes(elevene(om(å(forberede(seg(til(naturfagundervisning(ved(å(se(og(arbeide( med(en(videoleksjon,(sammenliknet(med(vanlige(lekser?( 3) Er(det(innholdselementer(som(elevene(og(lærerne(mener(er(sentrale(i(en(videoleksjon,( for(at(de(skal(oppfatte(den(som(en(god(læringsressurs(for(naturfaglig(kunnskap?( Innsamletdatamaterialeogdeimplementertetiltakenemellomførsteogandresyklusble derforevaluertutifradisseunderspørsmålene.idettekapitletviljegdiskuterefunnfra minstudiemedrelevantteori,sombelysermittforskningsspørsmål.diskusjonenviliall hovedsakitautgangspunktidetreunderspørsmåleneforaksjonsforskningsprosessen. Jegvilogsåtaformegutviklingenavomvendtnaturfagundervisninginaturfagklassen, samtpresentereogbegrunneegneanbefalingertilhvordanenvideoleksjonkanutformes forateleveneskaloppfattedensomenmeningsfulllæringsressursinaturfag. 6.1Sammenhengmellomvideoleksjonognaturfagundervisning Jegtokutgangspunktidetførsteunderspørsmålet: (Hva(mener(elevene(og(lærerne(om( sammenhengen(mellom(videoleksjon(og(undervisningsopplegget(på(skolen? (foråevaluere elevenesoppfatningavsammenhengenmellomhenholdsviselektrolysewog brenselcellevideo,ogdetsomblegjortiklasserommet.førstogfremstblejegsvært positivtoverrasketoverattilnærmetalleeleveneiklassenhaddesettbegge 80

82 videoleksjonene.deterselvfølgeligenmulighetforatnoeneleversomikkeså videoleksjonenlikevelkryssetavatdehaddegjortdet,menverkenanneellerjegsånoen grunntilatdeskullegjøredettedaelevloggenevaranonyme. BishopogVerleger(2013)visertilforskningsomantyderatstudenterforetrekkerliveW forelesningfremforvideoleksjoner,menatdeforetrekkerinteraktive klasseromaktiviteterfremforforelesninger.detteindikereratdetikkenødvendigviser videoleksjoneneleveneserhjemmesomerdenstoreatgevinsteniomvendt undervisning.gevinstenerateleveneistedenfårbenyttettidenpåskolentilåengasjere segielevaktivearbeidsmåter,dadetoftegirdetstørstelæringsutbyttet(kolstø&knain, 2011).Argumenterforomvendtundervisningdreiersegderforhelleromhvorfortideni klasserommetikkebørbenyttestilforelesning(bishop&verleger,2013).dettestøtter funnidennestudien,daelevutvalgetpåpekteatbådeforsøkogarbeidmedoppgaveri undervisningomelektrolyseogbrenselcelle,hjalpdemtilåforståelleråfåytterligere forståelseavfagstoffet. Iforbindelsemedundervisningsoppleggettilknyttetelektrolysevideoenog brenselcellevideoen,menteflertalletaveleveneiklassenatdetvarnyttigåse videoleksjonenhjemmesomforberedelsetilundervisning.elevutvalgetpåpekteblant annetatelektrolyseforsøketvarlærerikt,sidendettevarnoedesyntesvarvanskeligå forstådadesåvideoleksjonenhjemme.dettesamsvarermedbergmannogsams(2012b) somhevderatdetsomskjeriundervisningogkvalitetstidenmedlærerenersværtviktigi etomvendtklasserom.hensiktenerdaatvideoleksjonengirelevenedetfaglige grunnlaget,somernødvendigforviderebearbeidelseavfagstoffetpåskolen.funnenei dennestudienstøtterderfordetbishopogverleger(2013)påpeker,omatelevaktive arbeidsmåter,somforeksempelforsøk,erlæreriktogbørprioriteresiundervisning. OlePetterHåkegård,somermatematikklærervedHeimdalvideregåendeskolei Trondheim,visertilatdetpositivemedomvendtundervisningeratstoffetfårmodnet hoseleveneførdebegynneråjobbemeddet(campusinkrement,2015).dettevardet ogsåflereavelevenesomgauttrykkforidennestudien,dadegatilbakemeldingpåatde føltesegmerforberedttilundervisning.elevenenevnteogsåfordelenvedatmanfårsett hvaforsøketgårutpå,førmanselvgjørdet.enulempemeddetteeratforsøketblir 81

83 veldigstrukturert,ogeleveneikkefårmulighetentilåarbeideutforskende.detteer kanskjenoemanbøråpneforistørregradetterhvertsomomvendt naturfagundervisningblireninnøvdundervisningsstrategiforelevene,forågjøreforsøk merspennende.bådeomvendtundervisningogutforskendearbeidsmåterkreverat eleveneistorgradatelevenetaransvarforegenlæring(gotaas,2015;kolstø&knain, 2011).ÅtaansvarforegenlæringpåpekerKolstøogKnain(2011)eruvantforelevene, dadeofteharetpassivtsynpådenrollendeselvbørspilleiundervisningog læringsprosess.derformenerjegdetvarbraatvideoleksjonogforsøketiførstesyklus varidentiske,slikatelevenetydeligsåsammenhengenmellomdetdeskullelæresegpå egenhåndihjemmelekseogdetsomblegjortpåskolen. Enannenfordelmedvideoleksjoner,erateleveneslipperåværebekymretforatdegikk glippavviktiginformasjonfraforelesningenpåskolen(mangan,2013).dettevarogså noesombletattoppidenandresamtalenmedelevutvalget,damayakommenterteat manersåopptattavånotereitimenatmanikkeegentligfårmedsegdetsomblir gjennomgått.nårmanserpåvideoleksjonenkanmanpauseogspoletilbake,samtidig sommanharvideoenetilgjengeligpånetttilenhvertid(mcdonald&smith,2013).på denmåtenmenerjegeleveneiomvendtnaturfagundervisninghellerkanfokuserepåå diskutereogjobbepraktiskmedfagstoffetpåskolen,istedenforånotereneddetlæreren sier. 6.2Videoleksjonsomhjemmelekse Medutgangspunktidetandreunderspørsmålet: Hva(synes(elevene(om(å(forberede(seg(til( naturfagundervisning(ved(å(se(og(arbeide(med(en(videoleksjon,(sammenliknet(med(vanlige( lekser? (evaluertejegelevenestilbakemeldingerpåhenholdsviselektrolysewog brenselcellevideoen.forbådeelektrolysewogbrenselcellevideoenmenteflestepartenav eleveneatvideoleksjonerfungertebedresomhjemmeleksesammenliknetmedvanlige lekser.omdetteskyldtesøktlæringsutbytteellerhvorvidtdetåseenvideovarmer beleilig,kanmanstillesegspørrendetil.herreidogsciller(2013)argumentererforat brukenavteknologiiomvendtundervisningertilpassetlæringfordet21.århundret, fordideterfleksibelt.elevenekangjørehjemmeleksanårsomhelstoghvorsomhelst,da 82

84 dekanspilleavvideoleksjonenpåpc,mobilellernettbrett.eleveneielevutvalget bekreftetatdetvarmerlettvintåslåopppcwskjermenogseenvideo,sammenliknetmed åleseilærebokaoggjøreoppgaver.dettestøtterderforargumentetomfleksibellæring, ogatdetfallernaturligforeleveneåarbeidedigitalt. CraigogFriehs(2013),undersøkteisinstudieulikeformerfornettbasertundervisnings innvirkningpålæringsutbyttettilbiologistudenter.forfatterneargumentererforat videoleksjonerredusererdenkognitivebelastningenforelevenefordivideokombinerer bådelydogvisuelleeffekter.mathias,somjegoppfattetsomdenelevenielevutvalget somvarmestpositivtinnstilttilbrukavvideoleksjoner,fortalteogsåathanopplevdedet slik.sammenliknetmedleselekser,lærtehanmyemeravvideonettoppfordihankunne fokuserepååhuskefagstoffet.elevutvalgetfortalteatdetilvanligikkegjørleselekser, menkunleterettersvarpåoppgaveneiteksten.dementederforatvideoleksjonervar lærerikt,fordimanmåttefølgemedunderveisogsettepåpauseforåkunnesvarepå spørsmålene.åforståentekstkrevermeravarbeidsminnettilelevene,sammenliknet medåkuninntasanseinntrykkfrabilde,lydogstikkord(craig&friehs,2013).mensom Annepåpekteerdetviktigatogsåelevenelæreråkunnelesenaturfag.Detteerblant annetinnlemmetsomenavdegrunnleggendeferdigheteneilæreplanenforfaget (Utdanningsdirektoratet,2013).Herstårdetateleveneskalkunneidentifisere,tolkeog brukeinformasjonfrasammensattetekster.annepåpekteatdetkanskjeerviktigat elevenelæreråsettepåenpauseknappogsåunderveisileselekser,foråkunnetenke igjennomogreflektereoverfagstoffetdenettoppharlest. 6.3Anbefalingertilomvendtnaturfagundervisning Deterviktigåartikulerehvilkenbetydningegenlæringharhattpåforskningen,og hvordanandrekanlæreavdetsomerblittgjort(mcniff&whitehead,2011).jegharide foregåendekapitleneforsøktågjøreforskningsprosessensågjennomsiktigsommulig. Detteforatleserenselvskalkunneseogvurderematerialet,somjegharbasertden oppnåddeforståelsenpå. 83

85 Åfinneenkonklusjonpåforskningsspørsmåletjegharstilt,vurdererjegsomvanskeligog hellerikkeønskelig.somnevntikapittel4.2harikkeaksjonsforskningnoenfiksert endelse,mentarhellersiktepåennybegynnelse.detfinnesethavavmuligheterman somlærerhartilåproduserevideoleksjoner,ogmankantilpassedetiluliketemaerog eleversulikelæringsstiler.idennestudienharvikunprøvduttoulikevarianterav videoleksjoner,somogsåhaddemangefellestrekk.påbakgrunnaverfaringermeddeto videoleksjonenevardetvisseelementersombådeelevutvalgetoglærernepektepåsom viktigellernyttigåinkludereienvideoleksjon.dissefunneneernærtknyttetoppmot mitttredjeunderspørsmål: Er(det(innholdselementer(som(elevene(og(lærerne(mener(er( sentrale(i(en(videoleksjon,(for(at(de(skal(oppfatte(den(som(en(god(læringsressurs(for( naturfaglig(kunnskap?.selvomhovedfokusetidennemasteroppgavenerpå videoleksjonen,harogsåaktivitetersomelevenekangjøreiforbindelsemeddenne,og evalueringsmetoderblittdiskutert.dettemenerjegerviktigdaomvendtundervisning ikkekundreiersegomdetåseenvideoleksjon,menogsåhvordanelevenearbeidermed denoghvordandenerknyttettildetsomskjeriklasserommet(gotaas,2015). Jegmeneratjeg,pågrunnlagavrelevantlitteratur,elevenestilbakemeldingerogegne erfaringermedinnspillingavvideoleksjoner,kankommemedanbefalingeriforholdtil hvordanensliknaturfagligvideoleksjonkanutformes.jegvilogsåkommemedforslagtil tilknyttedeaktiviteter,oghvordanbådeeleveneselvoglærerenkanevaluereelevenes forståelseavvideoleksjonensinnhold.disseanbefalingenevilbegrunnesmedbrukav relevantlitteraturogtilbakemeldinger,bådefraeleveroglærereistudien.anbefalingene somvidereblirpresentert,kanderforfungeresomenveiledningtilhvordanlærerekan lagevideoleksjonerogaktiviteterknyttettildenneiomvendtnaturfagundervisning. Hakonkretelæringsmålforvideoleksjonenogundervisning Anneogjegerfarteatdetvarviktigåtydeliggjøreforelevenekonkrethvasomforventes atdeskalkunne,etteråhasettvideoleksjonen.dettefordideikkeselvintuitivtforstår hvasomlærerenforventeratdeskalhuskefravideoleksjonen.hiim,hippe,ogkeeping (2009)visertilatlæringsmåleretredskapsomhjelperlærereogelevertilåfremme læringen,ogatmålenekanleggegrunnlagforvurdering.åførstsetteopplæringsmål 84

86 punktvisforderetteråstillespørsmålknyttettildissemåleneunderveisivideoleksjonen, vurdertevisomengodmetodeforåtydeliggjøreforelevenehvadeskullelære. GjørvideoleksjonennødvendigRskreddersyvideoleksjonogundervisningsopplegg SomHerreidogSciller(2013)påpeker,harelevenesmotivasjonforålærefagetstor innvirkningpålæringsutbyttetiomvendtundervisning.naturfagvg1eretfellesfagogdet eringenselvfølgeateleveneermotiverteforåarbeidemedfaget.tvertimot,detkan væremangeeleversomharmanglendeinteresseforålærenaturfag.derformenerjegdet erviktigatlærerenskreddersyrvideoleksjonentilundervisningsoppleggetsomelevene skalha.videoleksjonogundervisningmåværeavhengigeavogutfyllehverandre,slikat eleveneoppfatterdetsomennødvendighetåsevideoleksjonenførdekommerpåskolen. Pådenmåtenserkanskjeeleveneatinnsatsendegjørmedfagethjemmebelønnespå skoleniformavøktlæringsutbytte.bådelærerneogeleveneidennestudienmenteogså detvarviktigatlærerenikkerepeterervideoleksjonensinnholdpåtavla.dettestøttesav BergmannogSams(2012b),sompåpekeratmankunkortbørdiskuterevideoeni oppstartenavtimenogavklaredeteleveneikkeforstår.dettefordihensiktenmed omvendtundervisningerateleveneskaljobbemeddetgrunnleggendefagstoffethjemme, slikatdekanbruketidenpåskolentilåfordypesegifagligeoppgaver. Knyttestøttestrukturerogobligatoriskarbeidtilvideoleksjonen Atlærerenkreverateleveneutførerobligatoriskegjøremåltilknyttetvideoleksjonen, menerjegkanværesmartiomvendtnaturfagundervisning.dasærligienoppstartfase, hvorundervisningsstrategienernyforelevene.detteforåøveeleveneiåbruke videoleksjonsomlæringsressursinaturfag.håkegårdpåpekeratdetåtaansvarforegen læringkrevermodenhet,ogikkealleelevererderpåvideregående(campusinkrement, 2015).Jegmenerderforatlærerenbørhalittstrammetøylerogutarbeide støttestrukturer,somforeksempelegenvurderingsskjemaer,tankekarteller tokolonnenotatsomblebenyttetidennestudien,slikatelevenelærerhvorgrundigde børarbeidemedvideoleksjonen.vedåbruketokolonnenotatsomstøttestruktur,mente elevutvalgethjalpdemtilåhuskefagstoffetbedre.dettesidendekunneforklarede fagligebegrepenefravideoleksjonenmedegneord. 85

87 Enulempe,sommatematikklærerHåkegårdtrekkerfremvedvideoleksjoner,erat eleveneikkeharanledningtilåstillespørsmålunderveisigjennomgangen(campus Inkrement,2015).Dettevardetogsåtreavelevenesomkommenterteielevloggen,som negativtmedelektrolysevideoen.etstedåskrivened,ellerenmåteelevenekanformidle spørsmålmanhartillæreren,børderforogsåtilretteleggesforiarbeidetmed videoleksjonen.dettevurderteanneogjegsomviktigiforholdtilåkunnehjelpede elevenesomslitermedforståelsepåskolen.mangan(2013)viserogsåtilatspørsmålene somstudentenestiller,kanbidratilåutformeundervisningeniklasserommet.iomvendt undervisningharlærerenmulighettilåhjelpestudentenemedoppgaverdeoppleversom utfordrende,istedenforatdeblirgittsomhjemmelekser. Vedåkreveatelevenegjørobligatoriskeaktivitetertilknyttetvideoleksjonen,fårde øvelseiåbrukelæringsstrategierforåsystematiserefagkunnskappå.læringsstrategier erfremgangsmåterelevenebrukerforåorganiseresinegenlæring (Utdanningsdirektoratet,2006).Elstad,Turmo,andAndreassen(2006)påpekerat undervisningenbørstøtteeleveneibrukenavstrategierilæringsarbeidet.etterhvert somelevenesstrategiskekompetanseøker,kandennestøttenreduseres.itrådmeddette menerjegatettersomeleveneblirkjentmedomvendtnaturfagundervisningsom undervisningsstrategi,kanlærerenslakkenedpåobligatoriskarbeidknyttettil videoleksjonene.elevenekandafåøktvalgfrihetiforholdtilhvilkestøttestrukturerog metoderdeønskeråbrukeforåhuskeinnholdetivideoleksjonen.påenslikmåtemener jegarbeidmedvideoleksjonerblirenformfortilpassetundervisning,ogelevenefåren gradvisopplæringiåtaansvarforegenlæring. Lærelevenetilåpause,spoleogrepeterevideoleksjonen JohanssonogNohr(2014)visertilathøyskolestudenteristørregradbearbeider materialet,pauserforåreflektereogspolertilbakesekvenserdeikkeforstårnårdeser påvideoleksjonene.deargumentererderforforatvideoleksjonerkangietbedre læringsutbyttefordeflestelæringsstiler,sammenliknetmedåpassivtsitteoghørepåen forelesning.anneogjegerfarteatvg1weleverbørfåbeskjedomåsettevideoleksjonenpå pauseforåtenkegjennomfagstoffetsomerblittgjennomgått,ogeventueltspoletilbake hvisdeikkeforstår.dettekanforeksempelgjøresiforbindelsemedspørsmålsomstilles underveisivideoleksjonen.håkegårdpekerpåatulempenmedtavleundervisningerat 86

88 manbareviltreffenoenavelevene,mensinnlæringenvilværemyemerfleksibelmed omvendtundervisning(campusinkrement,2015).gotaas(2015)viserogsåtilatelever oftemeldersegutdersomlærernegårforfortellersaktefram,ogatdevedbrukav videoleksjonerderforletterekanbliaktøreriegenlæringsprosess.detkanderforvære hensiktsmessigåbrukevideoleksjonersomenformfortilpassetundervisningiensåstor klassesomnaturfagsklasseniminstudie.detvarfordibådeanneogjegopplevdedettil tidersomkrevendeåholdepåoppmerksomhetentildisseeleveneundertradisjonell tavleundervisning. Kravetomtilpassetundervisning,somernedfeltiopplæringsloven,ermentsomet virkemiddelforateleveneskaloppleveøktlæringsutbytte(utdanningsdirektoratet, 2014).Videoleksjonerkanfungeresometsliktvirkemiddelsidenelevenekantilpasse tempoetdeservideoeni,oghvormangegangerdeønskerårepeterevideoenettereget behov.dettevarogsånoeelevutvalgetgauttrykkforatvarenfordelmedåbruke videoleksjonerinaturfagundervisning.elevutvalgetoglærernementederforatlæreren ikkeburderepeterefagstoffetformyeivideoleksjonen,sidendetdablirkjedeligforde elevenesomlærerfagstoffetraskt.konsistinnholdmenerogsåsmithogmcdonald (2013)erviktig,menpåpekeratdeviktigstebegrepenesomeleveneskallærebør repeteres.anneogjegerfarteateleveneburdeøvesiåarbeidemedvideoleksjonene,slik atdekunnetilpassetempoetogantallrepetisjonertilsittegetfagligenivå.vedåøve eleveneihvordanmankanarbeidemedvideoleksjonene,altsåspole,tapauser,skrive nedspørsmålogtanotater,trorjegdekanfungeresomengodogrelativtkostnadsfri måteforlærerenåtilpassenaturfagundervisningenpå. Inkludervurdering Vurderingellerevaluering,somogsåSmithogMcDonald(2013)menerbørinkluderesi envideoleksjon,regnerjegsometviktigpoeng.detteforatbådeeleveneselvoglæreren skalhaenvisskontrolloverhvaeleveneharfåttmedsegavfagstoff,oggioversiktover hvilkeeleversomhargjortleksaogikke.detfinnesmangealternativemåterforlæreren åvurdereeleveneskunnskaperpå.kahootsynteseleveneistudienvarenmorsommåte åkontrollereegenkunnskappå.tidspressetpåspørsmåleneogdetatdefårsvaret umiddelbart,samtidigsomklassenstoppfemvisesetterhvertspørsmål,trorjegermed 87

89 påågjørekahootveldigengasjerende.lærerenkanogsåvelgeålageenquizfor eksempelifronter,somelevenesvarerpåumiddelbartetteråhasettvideo. Informasjonendetrengerforåsvarepåspørsmålenekandakunhentesfra videoleksjonen(herreid&sciller,2013). Hvislærerenvelgeråleggeinnspørsmålunderveisivideoleksjonen,kaneleveneogså heletidenkontrollereatdeforstårfagstoffetsomblirgjennomgått.bådeelevutvalgetog lærernementeogsåspørsmålunderveisibrenselcellevideoenfungertegodtmedhensyn pååkontrollereegenforståelseogatdettvangdemtilåfølgemed.annetrodde spørsmåleneunderveisvardenstørstesuksessfaktorenvedbrenselcellevideoen.dafikk manstadigstoppetoppogreflektertoverfagstoffetsomnettoppvarblittgjennomgått. Elevenekanogsåfortelleomdetdeharlærtfravideoleksjonenellerevaluereegen forståelseentenskriftligellermuntligvialydopptaker,ogsendetillærerenfør undervisning.dettevildaogsåfungeresomenformforegenvurderingforeleven,som handleromatelevenselvskaldeltaaktivtivurderingavegetarbeid,egenkompetanseog egenfagligeutvikling(wigestrand,haaland,bjørshol,engh,&høihilder,2009). Noeviikkefikkundersøktidetteprosjektet,mensombådeAnneogjeghaddeveldig troenpå,varomvendtundervisningsammenmedonenoteklassenotatblokk.håkegård fortellerathanharsuksessvedåbrukeonenoteiomvendtundervisning,daelevenekan synkroniseredennenotatblokkamedegenpc,ogdermedhatilgangpåaltsomerblitt gjortitimene(campusinkrement,2015).ionenotekanogsåeleveneskriveinnsvarpå spørsmålellerevalueresegselv,slikatlærerenkansedetteførelevenekommertiltimen. Dakanlærerentautgangspunktielevenessvaroghjelpehverenkeltelevutifraderes egetfagligeståstedogbehovitimen. Gjørvideoleksjonenkonsis,ukomplisertogrealistisk Jegmenerdetåhaetmanusellerenvissoversiktpåhvamanønskeråsi,sliksomSmith ogmcdonald(2013)påpeker,erlønnsomt.deterforågjørevideoleksjonensinnholdså konsistsommulig,altsåatmanunngåråfylleoppvideoenmedmangeunødvendigeord ogsetninger,ogforåeffektivisereinnspillingen.hvismanikkeharplanlagtpåforhånd 88

90 hvavideoenskalinneholdeoghvasomskalsies,kanmansomvierfartebrukelangtidpå innspilling,samtidigsomdetblirmyeredigeringsarbeid. Varighetenpåvideoleksjonenmenteelevutvalgetkunnetilpassestemaet,menburdeikke overskride10minutter.påvalideringsmøtettroddeogsålærerneatdetvilleværebedre foreleveneåsekortevideoleksjoner,fremforatdeerlangeogomfattende.davilleflere eleverkunneholdebedrepåkonsentrasjonenunderveis.brukavkortevideoleksjoner støttesogsåavguo,kim,ogrubin(2014)ogcraigogfriehs(2013),dersistnevnte påpekeratvideoeneikkeburdevaresærliglengerenn3minutter.dettekanvære utfordrendeåfåtilforeksempelnårmanskalforklareelektrolyse.jegfrykterdetkanbli forvirrendeforeleveneådeleoppetslikttemaifleredeler,somegentligviseren sammenhengendereaksjon.deterkanskjehellerviktigmedspørsmålunderveis,slikat spørsmålenefungerersomavbrekkivideoenoggirelevenetidtilåhenteseginnigjen. Deterogsåetpoengågjørevideoenerelativtukompliserteoggjenbrukelige.En lærerhverdagerhektiskogdeflestelærereharverkentidelleroverskuddtilåbrukemye tidpåålagevideoleksjonene,ellerlagenyeforhvertår.dettebleogsåpåpektavlærerne påvalideringsmøtet,dadesåforsegdetvilleværeutfordrendeåfåtidtilåplanleggeog spilleinnmangeslikevideoleksjoner.foråsparetidogarbeid,kanmanderforvelgeå brukepowerpointermedstikkordsommanalleredeharliggende,brukeipadsomtavle ellerfinneanimasjonerpånettet.guomedflere(2014)somhargjortforskningpåmooc videoer,påpekeratdeterviktigeremedenpersonligvideo,ennatkvalitetenerav yppersteklasse.derforbørmansomlærerkanskjeikkeværesåopptattavåtilstrebeen perfektproduksjon.sombergmannogsams(2012a)påpeker,såmålærerenpåetpunkt avgjøreomenvideotrengeråværeperfektelleromelevenetrengerdenpåtirsdag.anne ogjegopplevdedetdessutensomgivendeåsamarbeideomplanleggingoginnspillingav videoleksjonen.derforkandetværenyttigogletteregjennomførbartågåsammenmed enkollegaomålagedissevideoene. Påvideoharmanogsåenunikmulighettilåbenytteandrevirkemidlerennved tradisjonelltavleundervisning.mankankombinerebilder,film,lydogtekstpåulike måter.elevutvalgetistudiengainnspillpåatanimasjonvaråfortrekkefremforstatiske figurer.begrunnelsenfordettevaratdetviseretmerrealistiskbildeavhvasomskjer, 89

91 ennforeksempeldetenenkelfigurpåtavlagjør.derforkanlærermedgodgrunnvelgeå benyttesegavslikevirkemidler,utenatinnspillingenkompliseresavdengrunn.medet enkeltopptaksprogramsomscreencastwowmatic,somblebenyttetidennestudien,tar manopptakavaltsomskjerpåpcwskjermen,samtegenstemme.deterriktignokviktigat manerpåpasseligogpåforhåndsjekkeropprettigheteriforholdtilåbrukeandres materialeiegenproduksjon.manbørogsåpassepååikkeinkludereenkelteleversnavn ellerdagsaktuellesakerivideoene,dademistergjenbruksverdien. 7Evalueringavmetodevalg Idettekapitteletviljegevaluerehvorvidtaksjonsforskningsomvalgtmetodologivar egnetforåsvarepåforskningsspørsmåletformasteroppgaven.jegvilsepåbådefordeler ogulempermedmetodologienisammenhengmedegenstudie. EnstyrkevedaksjonsforskningsomBrekkeogTiller(2013)trekkerfremeratmankan bidratilutviklingpåegenskole.dettemenerjegstudienhar,dabådeanneogjeghar oppnåddøktinnsiktielevenesoppfatningavegenlæringogutvikletkunnskapom utformingavvideoleksjoneriegenpraksis.gjennomvalideringsmøterharviogså inkludertandrelærerevedskolenivårforskningsprosessogfunn,slikatogsådehartatt delikunnskapsutviklingen. Hiim(2010)visertilatprofesjonellbasiskompetanseerenforutsetningforåkunne identifisereproblemstillingersomkanleggegrunnlagetforforskningsarbeidet.en didaktiskproblemstillingjegpektepåinnledningsvisikapittel1.1,varutfordringen naturfaglærerehariforholdtilåfåtidtilåbådegielevenedetteoretiskegrunnlagetogde praktiskeerfaringene,somlæreplanenkrever.denneutfordringenvarriktignokikkenoe jegselvhaddeerfartipraksis,dajegpådettetidspunktethaddelite undervisningsbakgrunn.aksjonsforskningtarifølgemcniffogwhitehead(2011)ofte utgangspunktietkartlagtproblemellerutfordringiegenpraksis.ivårttilfelletokikke forskningenegentligutgangspunktietproblemjeghaddeidentifisert,menhellerenidé ometutviklingspunktjegsomstudentønsketåimplementereipraksis.omvendt undervisningvarogsånoeannefortaltehunhaddehattetønskeomåprøveut,fordihun 90

92 syntesdetvirketsomeninteressantvripåundervisningen.derforbledetteenannen formforaksjonsforskning,sidendetstartetmedenidéfremforetproblem.anneogjeg oppdagetriktignokgjennomaksjonsforskningenutfordringerinaturfagklassen,som omvendtundervisningpotensieltkunnebidratilåløse.foreksempelutfordringenvi opplevdevedåholdepåelevenesoppmerksomhetogroeniklasserommetved tradisjonellforelesning. Jegmenerdevalgtemetodeneiaksjonsforskningengenerertedatasombidrotilåbelyse mittforskningsspørsmål.dessutenstøttetselveforskningsprosessenogsamarbeidetmed deandrelærernepåskolenenutviklingavegenpraksisogfelleskunnskapsdannelse,som ermåletmedaksjonsforskning(mcniff&whitehead,2011).jegmenerspesieltat lydopptakenevareninteressantmetodefordatainnsamlingogvaregnetmedsiktepåågi megetinntrykkavhvordanelevutvalgetoppfattetvideoleksjonene.selvomelevenevar skeptisketilåtalydopptakavsinegenstemme,menerjegdetvarensuksessfaktor.dette fordijegtrorlydopptakene,istørregradenskriftligtilbakemelding,fangetoppelevenes umiddelbarereaksjonoggamegetmerrealistiskinntrykkavderesmeningerog fagstoffetdeharfåttmedseg.meddagensteknologiskemuligheter,vardetlettvintfor eleveneåbådetaoppogsendelydopptakettilmegmedsinegenmobil,entenpåsms ellermail. Elevloggenegamegetinntrykkavdengenerelleoppfatningenavundervisningsstrategien fraklassensomhelhet,ogutfyltederforinformasjonenjegfikkgjennomelevsamtalen medelevutvalget.gjennomelevsamtalenemedelevutvalgetfikkjegvitemeromdefem elevenesmeningeromvideoleksjonene,undervisningsoppleggogforbedringspotensialer. Idenførsteelevsamtalenvardetriktignokjegsomiallhovedsakstyrtesamtalenog pratetmest,menselevenevarforholdsvisordknappe.dajegtranskriberteelevsamtalen avdekketjegflereforbedringspotensialiforholdtilmegselvsomintervjuer.somkvale medkolleger(1997)påpekererdetviktigatintervjuerenlarintervjupersonensnakkeuti sinegentenkewogsnakkehastighetogtillaterpauser.jeglamerketilatjegselvvarveldig rasktilåfyllepauseneisamtalen.degangenejegfaktisklotdetværeetøyeblikksstillhet, vardetofteenavelevenesomhaddefåtttenktseglittomogsanoe.åtillatepauser ønsketjegderforåværebedrepåidennesteelevsamtalen.minveilederpåpekte riktignokatjegantakeligvisvilleoppleveenheltannensituasjonvednesteelevsamtale, 91

93 sidenelevenedavilleværekjentmedsituasjonenogværemerpratsomme.detteviste segåværetilfelle,daeleveneidenandreelevsamtalenistørregraddeltesinemeninger medmegogdiskutertesegimellom. EneventuellsvakhetsomAnneogjegdiskuterteiettertid,varatelevutvalgetvistesegå hamangelikemeningerogforetrakkdesammearbeidsmåteneifaget.vioppdaget senere,ettersomvilærteklassenbedreåkjenne,noeneleversomkanskjekunneha bidrattmedandresynspunktertilelevutvalget.dettevarforeksempeleleversom åpenbartsåuttilåhasværtliteutbytteavtradisjonelleforelesninger,dadeholdtpåmed altmuligannet,ellereleversomhaddemangemeningeromhvordan naturfagundervisningenburdevære.enannenulempevaratjonasikkekunnestilleopp tildenandreelevsamtalen.hanvardenelevensomskiltesegmestfradeandreiforhold tillæringsstilogfagligståsted,ogdethaddeværtinteressantåfåmerinnblikkihans oppfatningavbrenselcellevideoen.jegmenerogsåsamtalenejeghaddemedanneog valideringsmøtenevargunstigeiforholdtilådiskutereelevenestilbakemeldingerogforå kontrollereegenforståelsemedandre. Enulempevedaksjonsforskningstilnærmingeniminstudie,varatforskningenble gjennomførtoverenrelativtkorttidsperiode.detkantenkesataksjonsforskningkan væreenlittomfattendeforskningsmetodologiåvelgeforen30studiepoengs masteroppgave.godaksjonsforskningbør,ifølgehiim(2010),finnestedoverenlengre tidsperiodeoginnebæreatindividerutviklerundersøkelsesferdigheter,samtatdetblir etablertrefleksjonsfellesskapipraksissamfunn.åavgjøreomdetharfunnetsteden forbedringmellomdetovideoleksjonenepåbakgrunnavdetosyklusenesomble gjennomførtidennestudien,erdetkanskjeforlitegrunnlagtilåsinoeom.herkandet væremangeflerefaktorerennselveproduksjonensomspillerinn.foreksempelkan mineundersøkelsesferdigheterhaspiltinnpåinnsamletdatamateriale,ogdetattemaene eravulikvanskelighetsgradkanogsåhahattbetydning.enannengrunntilatelevene opplevdebrukavvideoleksjonersomlæreriktiminstudie,kanværenettoppatomvendt undervisningvarnoenyttogspennende.haddestudienstrukketsegoveretlengre tidsrom,villemankanskjefåttetannetresultatettersomelevenehaddeblittvantmed undervisningsstrategien. 92

94 8Oppsummering Iminmasteroppgaveønsketjegåjobbemedtemaetomvendtundervisning.Jegvillevite meromhvordaneleveroppfattetvideoleksjonersomlæringsressurs,ogsamtidigutvikle omvendtnaturfagundervisningiegenpraksis.daforskningsspørsmåletjegformulertefor oppgavenvar Hvordan(kan(lærere(utforme(en(videoleksjon(slik(at(elevene(oppfatter(den( som(en(meningsfull(læringsressurs(i(omvendt(naturfagundervisning?,fantjegdet nærliggendeågjennomføreaksjonsforskning.aksjonsforskningenblegjennomførtpå skolenjegselvvardeltidsansattsomnaturfaglærer,isamarbeidmedlærerkollegerog eleveriennaturfagklassepåvg1.iaksjonsforskningsprosessenbledetgjennomførtto aksjonssykluserderanne,faglærerenfornaturfagklassen,ogjegsammenutformetto videoleksjoneromhenholdsvistemaeneelektrolyseogbrenselcelle.jegvilidette kapitteletpresenteretiltakenesombleimplementertmellomførsteogandresyklus,og oppsummeredeviktigstefunnenefraaksjonsforskningen,somblediskutertikapittel6. IførstesyklusfikkAnneogjegfleregodetilbakemeldingerfrabådeeleveroglærerepå elektrolysevideoen,iformavatbådefaglignivåogtempoetvarbra.elevenelikteogsåat deninneholdtspørsmål,ogatdeføltesegmerforberedttilågjøreelektrolyseforsøkpå skolen.elektrolysevarnoeelevenesyntesvarvanskeligåforstå,ogdetmenteanneog jegkomtydeligtilsyneiundervisning.elevenevarogsåusikrepåhvavilærereforventet atdeskullekunneavfagstoffetteråsettvideoleksjonen.dessutenfikkvitilbakemelding fraenkelteeleveroglærerepåat10minuttersvarighetkunneværelittlengeåholde konsentrasjonen,samtatvideoleksjoneninneholdtmyetekst.viimplementertepå bakgrunnavdettefølgendetiltakinestevideoleksjonombrenselcelle: 1.Tydeligerelæringsmål,2.Tokolonnenotatsomstøttestrukturtilvideoleksjon,3. Spørsmåltillæreren,4.Kahootioppstartavtimensomevalueringavhvaelevenehadde fåttmedsegavhjemmeleksene,5.reduseretekstmengden,6.spørsmålunderveis,7.et egenvurderingsspørsmåltilslutt,8.reduserevarighetenog9.inkludereen whiteboardsekvens. 93

95 Denandrevideoleksjonenombrenselcellementebådeeleveroglærerevarforbedret.Det varfordidetvarspørsmåleneunderveis,slikatdekunnestoppeoppogreflektereover disse,korterevarighetogmindretekst.elevenementeogsåbrenselcellevarmyelettereå forståennelektrolyse,somkanværeenfaktorsomhaddebetydningforderesoppfatning avvideoleksjonen.desyntesdessutenkahootvarenmorsommåteåvurderehvade haddefåttmedsegavvideoleksjonen. Flertalletaveleveneiklassenmenteibeggesykluseneatvideoleksjonervarbedreenn vanligelekser,ogatsammenhengenmellomvideoleksjoneneogundervisningenvargod. Lærernementeatomvendtundervisningharsinmisjoniforholdtilåtilpasse undervisningentilenkeltelever,ogpektepåfordelenemedatelevenekansitteforseg selvogforberedesegtilundervisningogfåhjelpavlærertiloppgaveløsingpåskolen.de påpekeratdetteriktignokerenundervisningsstrategisomelevenemåøvesi,ogtrekker fremutfordringeniforholdtiltidsbrukenknyttettillagingavdissevideoene. Påbakgrunnaverfaringerogkunnskapsomerdannetiaksjonsforskningen,komjegmed følgendeanbefalingerforlæreresomønskeråutformevideoleksjoneroggjennomføre omvendtnaturfagundervisning:1.hakonkretelæringsmålforvideoleksjonenog undervisning2.gjørvideoleksjonennødvendigwskreddersyvideoleksjonog undervisningsopplegg,3.knyttestøttestrukturerogobligatoriskarbeidtil videoleksjonen,4.inkludervurdering,5.lærelevenetilåpause,spoleogrepetere videoleksjonen,6.gjørvideoleksjonenkonsis,realistiskogukomplisert. 9Avsluttenderefleksjoner Jeg(synes(det(var(veldig(morsomt(å(være(med(( )(Det(har(vært(litt(sånn(spark(bak(da( til(noe(jeg(har(hatt(lyst(til,(men(kanskje(syntes(var(litt(skummelt.(men(nå(synes(jeg(ikke( det(er(skummelt(lenger(og(jeg(ser(at(det(er(fullt(mulig(å(få(til. DetteerAnnesbeskrivelseavegenopplevelseavådeltaiomvendtundervisning prosjektetmednaturfagklassen.jegtrorkanskjedeterflerelæreresomersomanne.at dehartenkttankenpååprøveutdette,menennåikkehartattdetførstesteget.iløpetav minaksjonsforskningsprosessfikkjeginntrykkavatmangeavnaturfaglærerneved 94

96 skolensåverdienavdenneundervisningsstrategienogatvideoleksjoneneharsinmisjoni forholdtilåtilpasseundervisningentilhverenkeltelevistørregrad.terskelenforde flestelæreretrorjegerteknologienogtidsbruken.sombrekkeogtiller(2013)påpeker erskolenstradisjonerekstratungeåendre,ogdetfinneslagpålagavsynligeogusynlige motstandsmekanismer.mittrådtillærereeråbarehoppeutidetoggjøresegerfaringer medstrategien,ogdagjernesammenmedenkollega.sidendetennåikkefinnesnoen norskplattformsominneholderferdigekursmednaturfagligevideoleksjoner,menerjeg detbesteforeleveneeratfaglærereselvlagervideoleksjonene.daharmanogså mulighetentilåtasineegneeleverstilbakemeldingtiletterretning,sliksomdetblegjorti dennestudien.detvildablienformforaksjonslæring,somersystematisk utviklingsarbeidlæreregjøriskolenderhensikteneråforbedreegenpraksis(brekke& Tiller,2013).SomBergmannogSams(2012a)påpekergårdetanåhaenworkshopmed kollegerdermansetterseginniprogramvare,oglærerhvordanvideoleksjonerkanlages ogdeles.enslikworkshopgaogsåminelærerkollegeruttrykkforatkunneværtgivende, foreksempeliforbindelsemedenplanleggingsdag. Gjennomarbeidetmeddennemasteroppgavenharjegselvfåttinspirasjontilogøkt kunnskapomhvordanvideoleksjonertilbrukiomvendtnaturfagundervisningkan utformes.dettemedsiktepåateleveneskalopplevedesomenmeningsfull læringsressursifaget.læreneogeleveneistudienmenteogsåvideoleksjonerkunneegne segtilandretypernaturfagligetemaer,enndesombleundersøktidennestudien.da altsåtemaersomdreiersegmeromholdningerogetikk,foreksempelunder hovedområdenebærekraftigutviklingogbioteknologi(utdanningsdirektoratet,2013). Videoeneleveneserhjemmebørikkenødvendigvisværeegenprodusert,meninneholde etutklippfraendokumentarellerliknende.dettekanfungeresomenteaserforelevene,i forbindelsemedeneventuelldiskusjonsoppgaveellercaseoppgaveiklasserommet.på denmåtentenkerjegatlærerenogsåharmulighetentilågjøreundervisningenmer dagsaktuell.åundersøkehvaelevenetenkeromåsesliketypervideoerihjemmelekse somutgangspunktforundervisning,synesjeghaddeværtinteressant. Jegmenerdetogsåhaddeværtgivendeåvitemeromelevenesfaktiskelæringsutbyttei omvendtnaturfagundervisning,sammenliknetmedtradisjonell.merforskningforå undersøkeogdokumentereeleverslæringsutbytteavvideoleksjonerinaturfagvg1er 95

97 derforønskelig.jeghåperogsåmittarbeidvilinspirereandrelæreretilåsnuoppnedpå sinnaturfagundervisning.dettefordijegtrorbrukavvideoleksjonerharetstort potensialetilålæreelevenenaturfagligkunnskapmertidseffektivtutenfor klasserommetsfirevegger. 10Referanser Bergmann,J.,&Sams,A.(2012a).Beforeyouflip,considerthis:leadersoftheflipped classroommovementsayeachteacherwillhaveadifferentexperience,but securingschoolleadershipsupport,time,anditresourceswillbeimportantto everyeffort.(newstylesofinstruction).phi(delta(kappan,(94(2),25. Bergmann,J.,&Sams,A.(2012b).Flip(your(classroom:(reach(every(student(in(every( classroom(every(day.eugene,or.:internationalsocietyfortechnologyineducation. Bishop,J.L.,&Verleger,M.A.(2013).TheFlippedClassroom:ASurveyoftheResearch. American(society(for(Engineering(Education. Brekke,M.,&Tiller,T.(2013).Læreren(som(forsker(:(innføring(i(forskningsarbeid(i(skolen. Oslo:Universitetsforl. CampusInkrement.(2015).Mindrefrafallmedomvendtundervisning.Retrieved20. oktober,2015,fromhttps://campus.inkrement.no/blogg/mindrewfrafallwmedw omvendtwundervisning Christoffersen,L.,&Johannessen,A.(2012).Forskningsmetode(for(lærerutdanningene. Oslo:Abstraktforl. Craig,C.L.,&Friehs,C.G.(2013).VideoandHTML:TestingOnlineTutorialFormatswith BiologyStudents.Journal(of(Web(Librarianship,(7(3),292W304. doi: / Du,S.C.,Fu,Z.T.,&Wang,Y.(2014).TheFlippedClassroomWAdvantagesandChallenges. Proceedings(of(the(2014(International(Conference(on(Economic(Management(and( Trade(Cooperation,(107,17W20.Retrievedfrom<Goto ISI>://WOS: Elstad,E.,Turmo,A.,&Andreassen,R.(2006).Læringsstrategier:(søkelys(på(lærernes( praksis.oslo:universitetsforl. Foldnes,N.(2015).Theflippedclassroomandcooperativelearning:Evidencefroma randomisedexperiment.active(learning(in(higher(education. Fulton,K.(2012).UpsideDownandInsideOut:FlipYourClassroomtoImproveStudent Learning.Learning(and(Leading(with(Technology,12W17.Retrieved23.november, 2015,fromhttp://files.eric.ed.gov/fulltext/EJ pdf Gobo,G.(2008).Doing(ethnography.LosAngeles,Calif.:SAGE. Gotaas,A.C.(2015).Omvendt(undervisning.Oslo:Pedlex. Guo,P.J.,Kim,J.,&Rubin,R.(2014).How(video(production(affects(student(engagement:(an( empirical(study(of(mooc(videos.paperpresentedattheproceedingsofthefirst Herr,K.,&Anderson,G.L.(2005).The(action(research(dissertation(:(a(guide(for(students( and(faculty.thousandoaks,calif:sage. Herreid,C.,&Sciller,N.(2013).CaseStudiesandtheFlippedClassroom.College(Science( teaching,(42,62w66. 96

98 97 Hiim,H.(2010).Pedagogisk(aksjonsforskningO(Tilnærming,(eksempler(og( kunnskapsfilosofisk(grunnlag.oslo:gyldendalakademisk. Hiim,H.,Hippe,E.,&Keeping,D.(2009).Undervisningsplanlegging(for(yrkesfaglærere. Oslo:Gyldendalakademisk. Imsen,G.(2005).Elevens(verden:(innføring(i(pedagogisk(psykologi.Oslo: Universitetsforlaget. Johansson,M.,&Nohr,M.(2014).Hvordan(opplever(studenter(lærerens(egenproduserte( video(som(læringsressurs?oslo:høgskoleniosloogakershus. Kjeldstad,B.(2014).MOOC(til(Norge:(nye(digitale(læringsformer(i(høyere(utdanning( innstilling(fra(utvalg(oppnevnt(ved(kongelig(resolusjon(21.(juni(2013(:(avgitt(til( Kunnskapsdepartementet(16.(juni(2014(Vol.NOU2014:5).Oslo:Statens forvaltningstjeneste.informasjonsforvaltning. Kolstø,S.D.,&Knain,E.(2011).Elever(som(forskere(i(naturfag.Oslo:Universitetsforl. Opplæringslova.Lovomgrunnskolenogdenvidaregåandeopplæringaav17.juli1998nr 61.,(1998). Kunnskapsdepartementet.(2009).Læreren(Rollen(og(utdanningen.(St.meld.nr.11,2008W 2009).Retrieved23.november,2015,from /id544920/?q=samhandle&ch=1. Kvale,S.,Anderssen,T.,&Rygge,J.(1997).Det(kvalitative(forskningsintervju.Oslo:Ad notamgyldendal. Kvale,S.,Brinkmann,S.,Anderssen,T.M.,&Rygge,J.(2009).Det(kvalitative( forskningsintervju.oslo:gyldendalakademisk. Kvernmo,G.(2010).IntervjusommetodeWbarn/ungesominformanter.Lillestrøm: HøgskoleniAkershus,2010. Ludvigsenutvalget.(2015).NOU(2015:(8(Fremtidens(skoleO(Fornyelse(av(fag(og( kompetanser.retrieved2.desember,2015,from 8/id /?q=selvregulert+&ch=3. Mangan,K.(2013).InsidetheFlippedClassroom.The(Chronicle(of(Higher(Education,( 60(05). McDonald,K.,&Smith,C.M.(2013).Theflippedclassroomforprofessionaldevelopment: parti.benefitsandstrategies.journal(of(continuing(education(in(nursing,(44(10), 437.doi: / W W19 McNiff,J.(2011).Actionresearchforprofessionaldevelopment:Conciseadvisefornew actionresearchers.teaching(development,(wahanga(whakapakari(ako. McNiff,J.,&Whitehead,J.(2011).All(you(need(to(know(about(action(research(2nded.ed.). London:Sage. Ringnes,V.,&Hannisdal,M.(2006).Kjemi(fagdidaktikk(:(kjemi(i(skolen(2.utg.ed.). Kristiansand:Høyskoleforl. Smith,C.M.,&McDonald,K.(2013).TheFlippedClassroomforProfessional Development:PartII.MakingPodcastsandVideos.Journal(of(Continuing(Education( in(nursing,(44(11),486w487.doi: / w w93 Statistisksentralbyrå,(2015).Litt(fleire,(men(mykje(raskare(faste(breiband.Retrieved8. desember,2015,fromhttp://ssb.no/teknologiwogw innovasjon/statistikker/inet.utdanningsdirektoratet.(2006).prinsipperfor opplæringenretrieved30.november,2015,from

99 et/prinsipper_lk06.pdf?epslanguage=no. Utdanningsdirektoratet.(2010).GrunnlagsdokumentWSatsningenvurderingforlæring 2010W2014.Retrieved30.november,2015,from Utdanningsdirektoratet.(2013).LæreplaninaturfagRetrieved11.september,2015, fromhttp://data.udir.no/kl06/nat1w03.pdf?lang=nob. Utdanningsdirektoratet.(2014).TilpassetOpplæring.Retrieved25.oktober,2015,from prinsipper/tilpassetwopplaring/ Wigestrand,S.R.,Haaland,G.,Bjørshol,S.,Engh,K.R.,&Høihilder,E.K.(2009). Elevvurdering(:(metoder(for(ungdomstrinnet(og(videregående(opplæring.Oslo: Pedlexnorskskoleinformasjon. Yin,R.K.(2009).Case(study(research(:(design(and(methods(4thed.ed.Vol.vol.5). ThousandOaks,Calif:Sage. YouTube.(2015).Changetheprivacysettingsforyourvideo.Retrieved11.november, 2015,fromhttps://support.google.com/youtube/answer/157177?hl=no&rd=1 98

100 11Vedlegg Vedlegg1s.100 Vedlegg2s.101 Vedlegg3s.102 Vedlegg4s.103 Vedlegg5s.104 Vedlegg6s.105 Vedlegg7s.106 Vedlegg8s.107 Vedlegg9s.110 Vedlegg10s.112 Vedlegg11s

101 Vedlegg1 Spørsmåltilvideoleksjon Disseskalbesvaresmuntligvedbrukavtaleopptakerumiddelbartetteråhasett videoleksjonen. Videoleksjonenstittel:Elektrolyse Dato: 1)Fortellomdetduhusker/lærteav videoendunettoppså. 2)Nevnnoentingdusynesvarbra medvideoenoghvorfordetvarbra. 3)Nevnnoentingdusynesikkevarså bramedvideoen,dusynesmanglet ellerkangjøresbedre,ogforklar hvorfor. 100

102 Vedlegg2 Elevloggforomvendtnaturfagundervisning Informasjon:Denneloggeneranonym,ogkunmentforågiossethelhetlig bildeavhvadereelevermeneromomvendtnaturfagundervisning.noenav sitatenekanblitattmedidenendeligemasteroppgaven. Dato: Kapittel/Tema:Kapittel3RElektrolyse Jegsåvideoenomelektrolysehjemme: Ja Nei Settkryss 1)Menerdudetvarnyttigåsevideoleksjonenomelektrolysehjemme,i forholdtilgjennomføringenavelektrolyseforsøketpåskolen? Hvorfor/hvorforikke? Eventuelt:HvisduikkeharsettvideoenWTrordudethaddeværtnyttigåse videoenpåforhånd?hvorfor/hvorforikke? 2)Hvordansynesdudennemetodenåforberedesegtilundervisningpå fungertesammenliknetmed vanligelekser? 101

103 102 Vedlegg3 Elevloggforomvendtnaturfagundervisning Informasjon:Denneloggeneranonym,ogkunmentforågiossethelhetlig bildeavhvadereelevermeneromomvendtnaturfagundervisning.noenav sitatenekanblitattmedidenendeligemasteroppgaven. Dato: Kapittel/Tema:Kapittel3RBrenselcelle Jegsåvideoenombrenselcellehjemme: Ja Nei Settkryss 1)Menerdudetvarnyttigåsevideoleksjonenombrenselcellehjemme,i forholdtildemonstrasjonenavhydrogenbilenogarbeidmedoppgaverpå skolen?hvorfor/hvorforikke? Eventuelt:HvisduikkeharsettvideoenWTrordudethaddeværtnyttigåse videoenpåforhånd?hvorfor/hvorforikke? 2)Hvordansynesdudennemetodenåforberedesegtilundervisningpå fungertesammenliknetmed vanligelekser?

Klasseledelse i den digitale skolen

Klasseledelse i den digitale skolen Klasseledelse i den digitale skolen 104730 GRMAT Klasseledelse i den digitale skolen 140101.indd 1 23.09.14 13:55 104730 GRMAT Klasseledelse i den digitale skolen 140101.indd 2 23.09.14 13:55 Rune Johan

Detaljer

Undervisningsmetoder og universell utforming. Nora Tomas, student MTDT, IDI, NTNU Carl-Fredrik Sørensen, førstelektor, IDI, NTNU

Undervisningsmetoder og universell utforming. Nora Tomas, student MTDT, IDI, NTNU Carl-Fredrik Sørensen, førstelektor, IDI, NTNU Undervisningsmetoder og universell utforming Nora Tomas, student MTDT, IDI, NTNU Carl-Fredrik Sørensen, førstelektor, IDI, NTNU Agenda Introduksjon og kontekst til emnet Programvareutvikling Gjennomføring

Detaljer

Studentene på lærerutdanning for tospråklige lærere møter det omvendte klasserommet

Studentene på lærerutdanning for tospråklige lærere møter det omvendte klasserommet Studentene på lærerutdanning for tospråklige lærere møter det omvendte klasserommet FLIPPED CLASSROOM Seksjon for digital kompetanse Håkon Swensen Denne økta Når Digital kompetanse flippet TOS Studentene

Detaljer

Introduksjon 2: Hvordan arbeide med universell utforming av undervisning og vurdering

Introduksjon 2: Hvordan arbeide med universell utforming av undervisning og vurdering Introduksjon 2: Hvordan arbeide med universell utforming av undervisning og vurdering Utforming og tilrettelegging av studiet undervisningssituasjonen I utformingen av emne må faglærer forstå hva som skal

Detaljer

Den digitale lærerstudenten. Seksjon for digital kompetanse Høst 2014

Den digitale lærerstudenten. Seksjon for digital kompetanse Høst 2014 Den digitale lærerstudenten Seksjon for digital kompetanse Høst 2014 Hva kjennetegner en digital kompetent lærer? https://epad.memex.hioa.no/p/glu14 Brukernavn: epad Passord: ribbung Digital kompetanse

Detaljer

Omvendt undervisning. Dagens arbeidsop. Dagens tema. Lekser til i morgen: Lesestykke og spørsmål. hjemme

Omvendt undervisning. Dagens arbeidsop. Dagens tema. Lekser til i morgen: Lesestykke og spørsmål. hjemme Omvendt undervisning n av elisabeth engum Når lærerens tavleundervisning blir lagt til video for bruk hjemme, mens det som er blitt betraktet som typisk hjemmearbeid blir lagt til skolen, kan det utløse

Detaljer

Den digitale lærerstudenten. Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014

Den digitale lærerstudenten. Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014 Den digitale lærerstudenten Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014 Hva kjennetegner en digital kompetent lærer? tinyurl.com/epad1-7 Brukernavn: epad Passord: ribbung

Detaljer

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv FORORD Denne boka handler om resultatene fra TIMSS 2003. TIMSS-undersøkelsen har vært gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING

VURDERING FOR LÆRING VURDERING FOR LÆRING 1 Du som foresatt og elev skal kjenne til skolens satsing på vurdering for læring slik at du kan støtte opp om ditt barns læring. Alle skolene i Tinn Kommune er i disse dager i gang

Detaljer

Et sammensatt blikk på sammensatte tekster

Et sammensatt blikk på sammensatte tekster Velkommen! 1. Finn deg et bord med «ditt» fag (se på lappen). 2. Sett deg helst med noen du ikke kjenner fra før. 3. Hils pent, fortell hvor du jobber og bli litt kjent. Et sammensatt blikk på sammensatte

Detaljer

Kreativitet i team - Betydningen av ekstroversjon og introversjon

Kreativitet i team - Betydningen av ekstroversjon og introversjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Samfunnsvitenskapelig fakultet Handelshøyskolen Masteroppgave 2014 30 stp Kreativitet i team - Betydningen av ekstroversjon og introversjon Creativity in

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøyskolen NMBU Masteroppgave 2015 30 stp Kreative gründere. En eksplorativ studie av nødvendighetsgründeres og gründere

Detaljer

Last ned Å forske på egen praksis. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Å forske på egen praksis Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Å forske på egen praksis. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Å forske på egen praksis Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Å forske på egen praksis Last ned ISBN: 9788245020052 Antall sider: 243 Format: PDF Filstørrelse:19.92 Mb I dag er skoler utsatt for en stadig økende forventning om å drive forsknings- og utviklingsarbeid

Detaljer

Innhold. Forord Rune Johan Krumsvik. Introduksjon Digital innovasjon i skole og lærerutdanning? Rune Johan Krumsvik

Innhold. Forord Rune Johan Krumsvik. Introduksjon Digital innovasjon i skole og lærerutdanning? Rune Johan Krumsvik Innhold 5 Innhold Forord... 11 Rune Johan Krumsvik Introduksjon Digital innovasjon i skole og lærerutdanning?... 17 Rune Johan Krumsvik Kapittel 1 En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer? Muligheter

Detaljer

Info: Tirsdag 23.nov: skolefoto. Tentamensdatoene: nynorsk: mandag 22.11, bokmål: fredag 26.11, engelsk: mandag 29.11, matematikk: torsdag 2.

Info: Tirsdag 23.nov: skolefoto. Tentamensdatoene: nynorsk: mandag 22.11, bokmål: fredag 26.11, engelsk: mandag 29.11, matematikk: torsdag 2. Uke:47 og 48 Info: Tirsdag 23.nov: skolefoto. Tentamensdatoene: nynorsk: mandag 22.11, bokmål: fredag 26.11, engelsk: mandag 29.11, matematikk: torsdag 2.12 Matematikk RMAs gr.: Å kunne forstå Tavleundervisning,

Detaljer

Betegnelse på undervisningsformer og godkjenningsrutiner for obligatoriske aktiviteter

Betegnelse på undervisningsformer og godkjenningsrutiner for obligatoriske aktiviteter Betegnelse på undervisningsformer og godkjenningsrutiner for obligatoriske aktiviteter Dette er en oppsummering fra Workshop 18. desember 2017: «Erfaringsdeling og diskusjon rundt bruk av obligatoriske

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Nye vurderingsformer en katalysator for endring av læringsarbeid

Nye vurderingsformer en katalysator for endring av læringsarbeid Nye vurderingsformer en katalysator for endring av læringsarbeid NUV Tromsø 17. april 2007 Petter Kongsgården, HiT Virksomhet / aktivitet Benytte kompetanse- og læringsmål for å stimulere til endring av

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Nettbasert opplæring. Hva? Administrasjon. Rammebetingelser. Kursmodeller. Hvordan? Introduksjonsloven. Nettveiledning. Hvem? Praktiske tips. Hvorfor?

Nettbasert opplæring. Hva? Administrasjon. Rammebetingelser. Kursmodeller. Hvordan? Introduksjonsloven. Nettveiledning. Hvem? Praktiske tips. Hvorfor? Nettbasert opplæring Nettbasert opplæring Rammebetingelser Hvordan? Hva? Administrasjon Kursmodeller Introduksjonsloven Nettveiledning Hvem? Praktiske tips Hvorfor? Nettbasert opplæring Hva er nettbasert

Detaljer

Introduksjon Bokens oppbygning DEL I AKSJONSFORSKNING SOM LEDELSESSTRATEGI

Introduksjon Bokens oppbygning DEL I AKSJONSFORSKNING SOM LEDELSESSTRATEGI Innhold 5 Innhold Forord... 9 Introduksjon... 11 Bokens oppbygning... 14 DEL I AKSJONSFORSKNING SOM LEDELSESSTRATEGI Kapittel 1 Aksjonsforskning som ledelses strategi for endring og utvikling... 19 Aksjonsforsker

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Apeltun skole. Skolevandring med fokus på elevenes opplevelse av vurdering for læring og den gode timen

Apeltun skole. Skolevandring med fokus på elevenes opplevelse av vurdering for læring og den gode timen Apeltun skole Skolevandring med fokus på elevenes opplevelse av vurdering for læring og den gode timen Mål for økten Økt bevisstgjøring av samsvaret mellom undervisning og læring Dele våre erfaringer med

Detaljer

Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs

Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs Omvendt undervisning Ole Håkegård Heimdal vgs Innhold: Bakgrunn / erfaringer Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis Tradisjonell undervisning: På skolen Hjemme Omvendt

Detaljer

Bacheloroppgave. Gruppe 11E

Bacheloroppgave. Gruppe 11E Bacheloroppgave Gruppe 11E Generell Informasjon Grunnet NDA-avtale med oppdragsgiver så kan vi ikke røpe noe innhold eller informasjon som kan komme til skade for virksomheten. For å avgrense denne presentasjonen

Detaljer

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap...

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap... Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Hvorfor et undersøkende blikk på skolens praksis?... 14 Formål og problemstillinger... 14 Målgrupper... 15 Bokas teoriramme og forskningsperspektiv... 16

Detaljer

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja

Detaljer

Prøve i tysk A: 2. 4. time på gamle kjøkkenet. Husk forkle! Eleven kan skrive selv hjemmeleksene for denne uke her: Dagen Husk leksene til Tirsdag

Prøve i tysk A: 2. 4. time på gamle kjøkkenet. Husk forkle! Eleven kan skrive selv hjemmeleksene for denne uke her: Dagen Husk leksene til Tirsdag 9. trinn ukeplan Uke 2 Beskjeder til elever og foresatte: Viktig! Denne uka er det Mat og helse. Alle skal ha den onsdag 3.-. time(møt i klasserommet). De andre timene skal dere være i klassen og ha fag(se

Detaljer

Studieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering

Studieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering Studieplan 2017/2018 Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Målgruppe: Målgruppen for studiet er ledere i privat, offentlig og frivillig sektor, og de som kunne tenke seg å

Detaljer

FORELDREKURS PÅ NETT

FORELDREKURS PÅ NETT DYSLEKSI NORGE FORELDREKURS PÅ NETT Virksomhetsområdet: Forebygging Prosjektnummer: 2010/1/0091 Prosjektnavn: Søkerorganisasjon: Foreldrekurs på nett Dysleksi Norge 1 FORORD: Dette prosjektet har hatt

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Intervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning?

Intervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Intervensjonsforskning - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Mette Nordby mette.nordby@nmbu.no 10.06.16 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Først litt om aksjonsforskning

Detaljer

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010,

Detaljer

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år Studieplan 2. år 2019 versjon 1 04.04.18 STUDIEPLAN Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år Regionsenter for barn og unges

Detaljer

Digitale verktøy som støtte i læringsprosessen i tilpasset opplæring.

Digitale verktøy som støtte i læringsprosessen i tilpasset opplæring. Digitale verktøy som støtte i læringsprosessen i tilpasset opplæring. Høgskolen i Sørøst-Norge Voksnes læring og grunnleggende bruk av IKT Februar 2017 Ingvild Aagre Innledning I denne oppgaven skal jeg

Detaljer

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon Notat om rapport Karin Torvik og Hildfrid Brataas, sykepleier, PhD Forsker ved Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag Struktur IMRAD struktur Innledning Metode

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i endring UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i dag og i morgen LMS:14-15 år i UH-sektor Alle studenter er født og oppvokst med LMS, alle UHlærere er fortrolig med LMS LMS: svært liten endring i funksjonalitet

Detaljer

Nye vurderingsformer i bruk

Nye vurderingsformer i bruk Nye vurderingsformer i bruk Digitalt praksispåhør Parallellsesjon 1 B kl. 1345 1430 Ketil Mathiassen, Martin Eek Olsen & Jørund Almås Lærerutdanningskonferansen 24. april 2019 Quality Airport Hotel Gardermoen

Detaljer

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport 11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister

Detaljer

Evaluering av IT-systemer

Evaluering av IT-systemer Evaluering av IT-systemer Blokk 2 - Høstsemesteret 2011 21. september til 12. oktober Kåre Sorteberg Med forbehold om endringer Mål Blokk 2 Studentene skal: lære å evaluere et bredt spekter av IT-systemer

Detaljer

Info: Tirsdag 23.nov: skolefoto. Tentamensdatoene: nynorsk: mandag 22.11, bokmål: fredag 26.11, engelsk: mandag 29.11, matematikk: torsdag 2.

Info: Tirsdag 23.nov: skolefoto. Tentamensdatoene: nynorsk: mandag 22.11, bokmål: fredag 26.11, engelsk: mandag 29.11, matematikk: torsdag 2. Uke:47 og 48 Info: Tirsdag 23.nov: skolefoto. Tentamensdatoene: nynorsk: mandag 22.11, bokmål: fredag 26.11, engelsk: mandag 29.11, matematikk: torsdag 2.12 Matematikk - kunne regne areal av trekanter,

Detaljer

Arbeidsplan 6. klasse

Arbeidsplan 6. klasse Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 24 Denne uka vil vi bruke en del tid til oppsummering i faga og rydding. Det vil bli gitt lekse i faga til og med onsdag. Lærebøkene blir samlet inn denne dagen.

Detaljer

ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN 12.12.2016 Kl 9.30 13.30 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan for møtet 1. Velkommen 2. Å være tillitsvalgt 3. Oppdrag: å presentere elevenes synspunkter ovenfor lærerne

Detaljer

Variert naturfagundervisning..var en arbeidstittel..

Variert naturfagundervisning..var en arbeidstittel.. Variert naturfagundervisning.var en arbeidstittel.. Litt om meg Utdannet molekylærbiolog fra UiO i 2007 Har undervist i praktiske realfag ved Ullern videregående siden 2007 Har vært fagleder, ansvarlig

Detaljer

Evaluering av IT-systemer

Evaluering av IT-systemer Evaluering av IT-systemer Blokk 2 - Høstsemesteret 2010 23. september til 15. oktober Kåre Sorteberg Med forbehold om endringer Mål Blokk 2 Studentene skal: lære å evaluere et bredt spekter av IT-systemer

Detaljer

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT ELEVRÅDSKURS BARNETRINN 07.12.2016 Kl 9.30 13.30 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan for møtet 1. Velkommen 2. Å være tillitsvalgt 3. Oppdrag: å presentere elevenes synspunkter ovenfor lærerne

Detaljer

Læresamtalen. eksempel på verktøy for undervisning. Av Synnøve Schjølberg Kvamme

Læresamtalen. eksempel på verktøy for undervisning. Av Synnøve Schjølberg Kvamme Læresamtalen eksempel på verktøy for undervisning Av Synnøve Schjølberg Kvamme MÅL Få eksempel på hvordan læresamtalen kan brukes som verktøy for undervisning. Reflektere over hvordan læresamtalen kan

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Innledning... 13 Lærerrollen... 13 Rolleteori... 15 Skolens oppgave og verdigrunnlag... 17 Noen endringer i skolen... 18 Prinsippet om målstyring... 19 Rektors rolle...

Detaljer

12.10.2011 11:04 QuestBack eksport - Temperaturmåling Dyrenes Biologi - Høsten 2011

12.10.2011 11:04 QuestBack eksport - Temperaturmåling Dyrenes Biologi - Høsten 2011 Temperaturmåling Dyrenes Biologi - Høsten 2011 Publisert fra 16.09.2011 til 07.10.2011 69 respondenter (69 unike) 2. Total vurdering av blokken Total vurdering av blokken1=svært dårlig, 2=Dårlig, 3=Noe

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1796 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Sørfold 1796 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010

Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010 Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010 Denne evalueringen er basert på skjema som ble delt ut på siste samling i seminargruppene på Aorg101 i uke 16. Alt i alt er det 28 studenter av til sammen

Detaljer

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Tromsø 23. mars 2011 Anders Isnes Naturfagsenteret I går: Hvor trykker sko(l)en? Lærere har ikke kunnskap om fagenes bruk i samfunn/arbeidsliv Er

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige

Detaljer

En case-studie av hvordan kraftledninger innvirker på verdivurdering av eiendommer og hvilken samfunnsnytte som genereres ved omdisponering av areal

En case-studie av hvordan kraftledninger innvirker på verdivurdering av eiendommer og hvilken samfunnsnytte som genereres ved omdisponering av areal NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for arkitektur og design Institutt for arkitektur og planlegging Kristin Lilleengen Masteroppgave Kristin Lilleengen En case-studie av hvordan

Detaljer

PIL-prosjektet Utvikling og forskning

PIL-prosjektet Utvikling og forskning 1 2 PIL-prosjektet Utvikling og forskning Karin Ingimundar, Blussuvoll skole, PLU Kjersti Wæge, PLU 2 3 Praksis som integrerende element i lærerutdanningen (PIL) 3 3 Praksis som integrerende element i

Detaljer

Elektrotekniker studie og «Vestfold-modellen»

Elektrotekniker studie og «Vestfold-modellen» Elektrotekniker studie og «Vestfold-modellen» Fagskolen i Vestfold Vidar Luth-Hanssen nettpedagog og lektor Vivian M. Luth-Hanssen utviklingsleder og elæringskoordinator 28.nov. 2017 Pedagogisk grunnlag

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Periodeplan 9E uke 22 og 23

Periodeplan 9E uke 22 og 23 Periodeplan 9E uke 22 og 23 Østersund ungdomsskole skoleåret 2014/2015 Ordenselever Uke 22: Sofie, Bendik Uke 23: Lisa, Markus Navn: UKE 22 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG FRI Norsk Matematikk Musikk

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1635 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Åfjord 1635 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010,

Detaljer

Spørsmålsbank for emneevaluering

Spørsmålsbank for emneevaluering Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør

Detaljer

Institusjonelle undersøkelser ved HiST

Institusjonelle undersøkelser ved HiST Institusjonelle undersøkelser ved HiST Inntakskvalitetsundersøkelsen 2012 Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 Kandidatundersøkelsen 2013 21.03.2013 HiST Inntakskvalitet 2012: Forord Gjennomsnittsskårer:

Detaljer

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde: Rapport fra evaluering

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde: Rapport fra evaluering Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde: Rapport fra evaluering May Aasebø Hauken Skriftserien 12009 Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling Helse Bergen foretaksområde

Detaljer

Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU. Ketil Mathiassen ILS

Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU. Ketil Mathiassen ILS Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU Ketil Mathiassen ILS Temaene så langt i lektorprogrammet. Ex.paed 1. semester m/praksiskort. Observasjon og medlærer. Få erfaring med lærerrollen.

Detaljer

START. En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn.

START. En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn. START En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn www.aschehoug.no/start START En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn Vi vet at du som lærer i småskolen har det veldig

Detaljer

Cooperative Learning in the Flipped Classroom: A Randomised Experiment

Cooperative Learning in the Flipped Classroom: A Randomised Experiment Cooperative Learning in the Flipped Classroom: A Randomised Experiment Førsteamanuensis Njål Foldnes BI Norwegian Business School 30. september 2014 It s a thing you do in the context of an overarching

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Digitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen

Digitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen Digitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen 1 Et studie om bruk av instruksjonsfilm på vg1 Bygg- og anleggsteknikk Kurt-Ole Eide & Kjell Arne Stene 2 I vårt studie søker vi etter elevenes

Detaljer

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive Hva er Blended Learning? Blended Learning er en undervisningsform som kombinerer samlinger med digitale læringsaktiviteter på en gjennomtenkt måte. Fordelingen

Detaljer

STUDER SMARTERE Kurs i studiestrategi

STUDER SMARTERE Kurs i studiestrategi STUDER SMARTERE Kurs i studiestrategi Modul 1 Bli en bedre student Lene Røsok Dahl Karriereveileder, BI Karriereservice Hvem er vi? Hvem er dere? Tredelt kurs Modul 1: Bli en bedre student Modul 2: Skriving

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Lærerspesialistutdanning i matematikk (8-13)

Studieplan - KOMPiS Lærerspesialistutdanning i matematikk (8-13) Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Lærerspesialistutdanning i matematikk (8-13) Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-LSPES-MA8-13 Studietilbudet

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

Arbeidsplan for 7A Uke 25 Til tirsdag: Til onsdag: Til torsdag: Til fredag: Lesebok og kladdebok og Agora Øvebok og Chrome Lesepar:

Arbeidsplan for 7A Uke 25 Til tirsdag: Til onsdag: Til torsdag: Til fredag: Lesebok og kladdebok og Agora Øvebok og Chrome Lesepar: Fag og mål /Dag Norsk: Les i par Setningsanalyse Arbeidsplan for 7A Uke 25 Til tirsdag: Til onsdag: Til torsdag: Til fredag: Lesebok og kladdebok og Agora Øvebok og Chrome Lesepar: Les det antall sider

Detaljer

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. NTNU KOMPiS Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. trinn) Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8. 13. trinn) ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer

Omvendt undervisning i norskfaget

Omvendt undervisning i norskfaget Omvendt undervisning i norskfaget En studie av en lærer og elevers opplevelse av omvendt undervisning i norskfaget Andrea Klungland Litlehamar Mastergrad IKT i læring Høgskolen Stord/Haugesund Høsten 2015

Detaljer

Oslo kommune. Utdanningsetaten. itslearning i Osloskolen - veiledning for lærere. Planlegger. August 2016

Oslo kommune. Utdanningsetaten. itslearning i Osloskolen - veiledning for lærere. Planlegger. August 2016 itslearning i Osloskolen - veiledning for lærere Planlegger August 2016 Planlegger I itslearning finnes det et eget verktøy for å utarbeide periodeplaner og undervisningsplaner. Gjennom periodeplanene

Detaljer

Underviseren som ikke liker å undervise. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen

Underviseren som ikke liker å undervise. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Underviseren som ikke liker å undervise Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Sansing Følelser Prosesser Ekstrovert Abstraksjon Analyse Resultater Introvert Myers-Briggs personlighetstyper

Detaljer

2. påskedag. Planleggingsdag. 9.TRINN uke 16. Matpause Matpause Matpause

2. påskedag. Planleggingsdag. 9.TRINN uke 16. Matpause Matpause Matpause 9.TRINN uke 16 NDAG 17 TIRSDAG 18 ONSDAG 19 TORSDAG 20 FREDAG 21 0 1 0830-0915 Ny (lbg!) 0915-0930 2 0930-1015 3 1015-1100 1100-1130 4 1130-1215 5 1215-1300 1300-1315 2. påskedag Planleggingsdag M&H JOB

Detaljer

Innholdsfortegnelse: Forord.. s 2 Sammendrag.. s 2 Innholdsfortegnelse.. s 3 Bakgrunn og målsetting.. s 4 Prosjektgjennomføring og metode.

Innholdsfortegnelse: Forord.. s 2 Sammendrag.. s 2 Innholdsfortegnelse.. s 3 Bakgrunn og målsetting.. s 4 Prosjektgjennomføring og metode. SLUTTRAPPORT Prosjekt: Veien videre 2013/RBM5678 Prosjektleder: Martin Gellein Ansvarlig for avslutningsrapport: Seksjonsleder Frode Dunsæd i samarbeid med prosjektkoordinator Arne Falck 1 Forord Denne

Detaljer

Presentasjon Bacheloroppgave 25

Presentasjon Bacheloroppgave 25 Presentasjon Bacheloroppgave 25 Studenters bruk av sosiale medier i utdanning og næringsliv Av Kim André Bjerkestrand og Håkon Olesen Hvem tildelte oppgaven? Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppgavestiller: Thor

Detaljer

EVALUERING KUN2015/KUN4015. VÅR FAGANSVALIG: PER SIGURD T. STYVE

EVALUERING KUN2015/KUN4015. VÅR FAGANSVALIG: PER SIGURD T. STYVE EVALUERING KUN2015/KUN4015. VÅR 2017. FAGANSVALIG: PER SIGURD T. STYVE Emnet bestod av 10 dobbeltforelesninger og 8 seminartimer spredt over hele semesteret fra januar til mai. Obligatorisk aktivitet bestod

Detaljer

Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo

Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo 18.10.2014 Systemer i kroppen Aktivere forkunnskaper Hva forbinder dere med begrepene

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare

Detaljer

Læringsplan for 8. trinn Nordre Modum ungdomsskole

Læringsplan for 8. trinn Nordre Modum ungdomsskole rsk elsk f. RLE Språk Læringsplan for 8. trinn rdre Modum ungdomsskole uke 3 0.. oktober 01 Fag Læringsmål Du skal kunne/vite Oppgaver Dette skal du gjøre for å nå målet: Hvorfor du bør variere lesehastigheten

Detaljer

Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess

Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess Å arbeide med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne ved å ta utgangspunkt i et undervisningsopplegg (ITP-modellen). Denne ressursen kan brukes

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Masteroppgave 2015 30 stp Årsaker til tregt salg i boligprosjekter, og hvordan det håndteres.

Detaljer

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe.

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Ingar Mikal Halse, Jon Magne Sønstabø, Arve Hovland, Linda Mork Knudsen. Artikkelen beskriver gjennomføring Forskningskampanjen

Detaljer

Kan det sies at bestemmelsene om boplikt har utspilt sin rolle?

Kan det sies at bestemmelsene om boplikt har utspilt sin rolle? Masteroppgave 2016 30 stp Institutt for landskapsplanlegging Kan det sies at bestemmelsene om boplikt har utspilt sin rolle? Can it be said that the provisions for residence requirements no longer are

Detaljer

Læringsplan for 9.trinn Nordre Modum ungdomsskole Uke 41

Læringsplan for 9.trinn Nordre Modum ungdomsskole Uke 41 Samfunn Læringsplan for 9.trinn Nordre Modum ungdomsskole Uke Fag Læringsmål Du skal kunne/vite Lese og forstå tekster på sidemål Vite om noen ord som er ulike på bokmål og nynorsk Lese tekster i ulike

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1630 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1630 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Detaljer

Forord... 3. Introduksjon til studentresponssystem... 3. Hva er et studentresponssystem?... 3. Hvorfor bruke SRS?... 3

Forord... 3. Introduksjon til studentresponssystem... 3. Hva er et studentresponssystem?... 3. Hvorfor bruke SRS?... 3 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Introduksjon til studentresponssystem... 3 Hva er et studentresponssystem?... 3 Hvorfor bruke SRS?... 3 Hvordan blir undervisningen ved bruk av SRS?... 3 Hva slags enhet

Detaljer

Når far ikke lenger er like sprek. Norges Parkinsonforbund

Når far ikke lenger er like sprek. Norges Parkinsonforbund Når far ikke lenger er like sprek Norges Parkinsonforbund Forord I dette prosjektet må det rettes en stor takk til nevrologer og fysioterapeuter som frivillig stiller opp tidlig en morgen på sine frihelger,

Detaljer