Innkalling Kommunestyret

Transkript

1 AUSTRHEIM KOMMUNE Innkalling Kommunestyret Møtedato: Møtested: Austrheim samfunnshus Møtetid: 18:00 Forfall skal meldast til Servicekontoret t. Varamedlem møter berre etter nærare innkalling Saksliste Saksnr Tittel 115/16 Godkjenning av innkalling og saksliste 116/16 Meldingar 117/16 Orienteringssak 118/16 Intensjonsplan for etablering av Vestlandsregionen - Høyring 119/16 Eigedomsskattevedtekter for Austrheim kommune /16 Opptak av lån og tilskot til kjøp av gnr. 149 bnr. 62 i Austrheim 121/16 Representantskapet i NGIR Val av medlem og varamedlem 122/16 Val av nytt varamedlem i overtakstnemnda Dato, Per Lerøy ordførar Jan Olav Osen rådmann

2 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 115/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit FE /1072 Godkjenning av innkalling og saksliste Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent Saksopplysninger:

3 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 116/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit FE /1072 Meldingar Underliggende saker Saksnummer Tittel 116/16.1 Protokoll frå ekstraordinær generalforsamling i Business Region Bergen /16.2 Sak til handsaming vedr. avtale om samhandling i forhold til pandemiske hendingar 116/16.3 Stiftelsedokument for Bergen og Omland Havn AS 116/16.4 Vedtekter for Bergen og Omland Havn AS 116/16.5 Utbyggingsavtalar - korrespodanse 116/16.6 Nærpolitireforma - Innbyding til høyring - Vest politidistrikt sin tenestestads- og tenesteeiningsstruktur Framlegg til vedtak: Meldingane vert tekne til orientering Saksopplysninger:

4

5

6

7 OSTERØY KOMMUNE Sektor for helse, omsorg og sosial KOPI Austrheim kommune Sætremarka AUSTRHEIM Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Kristin Ruud Myking Vår: 16/ /20750 kristin.ruud.myking@osteroy.kommune.no Sak til handsaming vedr. avtale om samhandling i forhold til pandemiske hendingar Avtale om samhandling i forhold til pandemiske hendelser mellom sjukehusa og kommunane i Helse Bergen føretaksområde (unntatt Bergen kommune) var gjeldande fram til Med bakgrunn i dette har leiarane av dei fire Overordna samarbeidsutvala diskutert saka og tilrådd at eksisterande avtale vert vidareført slik den føreligg fram til ein eventuell revisjon eller fornying av avtalen. Heradstyre - vedtak: "Osterøy kommune sluttar seg til ei prolongering av Avtale om samhandling i forhold til pandemiske hendelser, og at avtalen som er vedlagt vert vidareført fram til revisjon eller fornying." Med helsing Kristin Ruud Myking nestleiar HOS Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Anita Sørtveit Austrheim kommune Sætremarka AUSTRHEIM Fedje kommune Stormarkvegen FEDJE Post post@osteroy.kommune.no Dokumentsenteret 5282 Lonevåg Kontakt Telefon Telefaks Konto Org.nr

8 Kopi til: Lindås kommune Kvernhusmyrane 5914 ISDALSTØ 20 Masfjorden kommune Austfjordvegen 5981 MASFJORDNES 2724 Meland kommune Postboks FREKHAUG Modalen kommune Postboks MODALEN Radøy kommune Radøyvegen MANGER Mottakar: Nordhordland Utviklingsselskap IKS v/anne Hildegunn Færøy Side 2 16/1352-5

9 Stiftelsesdokument for Bergen og Omland Havn AS 1 STIFTERNE Stifterne er: Askøy kommune, [Organisasjonsnummer], [adresse] Austrheim kommune, [Organisasjonsnummer], [adresse] Bergen kommune, [Organisasjonsnummer], [adresse] Fedje kommune, [Organisasjonsnummer], [adresse] Fjell kommune, [Organisasjonsnummer], [adresse] Lindås kommune, [Organisasjonsnummer], [adresse] Meland kommune, [Organisasjonsnummer], [adresse] Os kommune, [Organisasjonsnummer], [adresse] Radøy kommune, [Organisasjonsnummer], [adresse] Sund kommune, [Organisasjonsnummer], [adresse] Øygarden kommune, [Organisasjonsnummer], [adresse] 2 SELSKAPETS VEDTEKTER 1 Firmanavn Selskapets firmanavn er Bergen og Omland Havn AS. 2 Forretningskommune Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Bergen kommune. 3 Selskapets virksomhet Selskapet skal ivareta og samordne havneoppgaver i eierkommunenes havnefarvann. Selskapet skal arbeide for å utvikle havnene i regionen som attraktive havner i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Selskapet skal fremme sjøveis transport av personer og gods som en effektiv, miljøvennlig og fremtidsrettet kommunikasjonsform, og legge til rette for effektiv samhandling med andre transportformer. Havneanlegg og arealer skal disponeres og utvikles med sikte på en best mulig ressursutnyttelse. Selskapet skal videre kunne engasjere seg i alle andre former for havnetilknyttet virksomhet, herunder samferdselsspørsmål og næringsutvikling som innenfor samarbeidsområdet finnes hensiktsmessig og økonomisk fordelaktig for det næringsliv havnene skal betjene og dermed også for selskapet. Selskapet skal arbeide for sikkerhet på sjøen og trygge farleder.

10 Selskapet skal etablere et eget datterselskap som innen rammen av havne- og farvannsloven skal forestå forvaltningsoppgaver på vegne av eierkommunene i samsvar med delegasjon av myndighet fra den enkelte kommune. Selskapet kan etablere egne selskaper eller delta som medeier i selskaper når dette ligger innenfor selskapets vedtektsfestede virksomhet. Herunder kan selskapet også delta som medeier i selskaper og/eller som direkte medeier i kaianlegg og tilknyttet infrastruktur sammen med andre offentlige og/eller private aktører. 4 Aksjekapital og aksjer Selskapets aksjekapital er NOK fordelt på aksjer, hver pålydende NOK Det er to aksjeklasser i selskapet, Aksjeklasse A og Aksjeklasse B. I Aksjeklasse A er det aksjer med samlet pålydende NOK I Aksjeklasse B er det aksjer med samlet pålydende NOK Vilkår for eierskap Det er bare kommuner som kan eie aksjer i selskapet. 6 Signatur Selskapets firma tegnes av styrets leder alene eller av to styremedlemmer i fellesskap. Styret kan tildele prokura. 7 Stemmerett Hver aksje har én stemme på generalforsamlingen, med mindre annet følger av aksjeloven eller vedtektene. Aksjeklasse A har rett til å velge møteleder på generalforsamlingen. 8 Valg av styre Medlemmene i styret velges for inntil fire år av gangen. Valget følger kommunevalgperioden. Det skal være åtte medlemmer av styret. Aksjeklasse A har rett til å velge fire styremedlemmer på generalforsamlingen. Aksjeklasse A har også rett til å velge et tilsvarende antall varamedlemmer til styret. Blant styremedlemmene som skal velges av Aksjeklasse A har kommunene Lindås, Fjell og Øygarden rett til å utpeke ett styremedlem hver, forutsatt at kommunene er aksjeeiere i selskapet. Blant styremedlemmene som skal velges av Aksjeklasse A har kommunene Sund, Askøy, Os, Radøy, Meland, Fedje og Austrheim i fellesskap rett til å utpeke ett styremedlem, forutsatt at kommunene er aksjeeiere i selskapet. Aksjeklasse B har rett til å velge fire styremedlemmer på generalforsamlingen. Aksjeklasse B har også rett til å velge et tilsvarende antall varamedlemmer til styret. Aksjeklasse B har rett til å velge hvem som skal være styreleder.

11 9 Valgkomité Selskapet skal ha en valgkomité som består av seks medlemmer som velges av generalforsamlingen. Aksjeklasse A har rett til å utpeke tre medlemmer som kan velges til valgkomitéen. For medlemmer som utpekes av Aksjeklasse A fortas valget som følger: Lindås, Meland, Radøy, Austrheim og Fedje kommune har i fellesskap rett til å utpeke ett medlem som kan velges til valgkomitéen, forutsatt at kommunene er aksjeeiere i selskapet. Sund, Fjell og Øygarden kommune har i fellesskap rett til å utpeke ett medlem som kan velges til valgkomitéen, forutsatt at kommunene er aksjeeiere i selskapet. Os og Askøy kommune har i fellesskap rett til å utpeke ett medlem som kan velges til valgkomitéen, forutsatt at kommunene er aksjeeiere i selskapet. Aksjeklasse B har rett til å utpeke inntil tre medlemmer som kan velges til valgkomitéen. Valgkomitéen velger selv sin leder. Medlemmene i valgkomitéen velges for inntil fire år av gangen, og valget følger kommunevalgperioden. Valgkomitéen skal møtes minst en gang hvert år, og ellers ved behov. Valgkomiteen skal fremme forslag på valg av medlemmer til styret, herunder varamedlemmer og styreleder. Valgkomitéen skal arbeide for å ivareta balanse og bredde i styrets kompetanse. Det skal også arbeides for kjønnsmessig representasjon i samsvar med reglene i allmennaksjeloven 6-11 a. Valgkomitéens innstilling er rådgivende for generalforsamlingen. 10 Omsetningsbegrensninger. Nye aksjeeiere Aksjer kan overdras til andre kommuner til kostpris. Erverv av aksje er betinget av samtykke fra selskapets styre. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Kravet om styresamtykke gjelder ikke økt eierskap som følge av at kommuner slås sammen. Det er ikke forkjøpsrett til aksjene i selskapet. Ved tilslutning fra et flertall av deltakerne i begge aksjeklasser, samt tilslutning fra 2/3 av aksjekapitalen, kan det vedtas rettet emisjon mot nye deltakerkommuner. Ny deltaker tegner aksjer i Aksjeklasse A. Tegningskursen settes til aksjenes pålydende. Utvidelse av aksjekapitalen endrer ikke reguleringen av forholdet mellom aksjeklassene slik dette er regulert i vedtektene. 11 Innløsning og oppløsning Enhver deltaker har rett til å tre ut av selskapet med 6 måneders skriftlig varsel. Uttreden foretas ved at selskapet innløser uttredende deltakers aksjer. Innløsningssummen skal tilsvare eiers kostpris for aksjene i selskapet. Innløsning endrer ikke reguleringen av forholdet mellom aksjeklassene slik dette er regulert i vedtektene.

12 Selskapet kan oppløses ved tilslutning fra samtlige stemmer i én av selskapets aksjeklasser. Ved oppløsning fordeles netto verdi av selskapets eiendeler forholdsmessig ut fra innskutt egenkapital fra den enkelte deltakerkommune. Ved oppløsning har den enkelte deltaker rett til å kjøpe kaianlegg og annen fast infrastruktur som ligger i deltakers kommune. Kjøpet foretas til markedspris. 3 AKSJETEGNING, STIFTELSESUTGIFTER OG AKSJEINNSKUDD Hver av stifterne tegner følgende aksjer: Kommune Antall aksjer i Aksjeklasse A Antall aksjer i Aksjeklasse B Prosentvis eierandel i Selskapet (avrundet) Askøy Austrheim Bergen Fedje Fjell Lindås Meland Os Radøy Sund Øygarden SUM Innskutt aksjekapital i NOK Selskapet skal dekke stiftelsesutgiftene, som antas å ville påløpe slik: Utgift Beløp NOK Registrering i Foretaksregisteret 5.666,- Salær til advokat [navn og adresse] ,- Honorar til revisor [navn og adresse] 5.000,- SUM stiftelsesutgifter ,- Aksjeinnskuddet forfaller til oppgjør innen 1. desember STYREMEDLEMMER, REVISOR OG VALGKOMITÉ Selskapets styremedlemmer og varamedlemmer er: Navn Adresse Verv [ ] styrets leder [ ] styremedlem

13 [ ] Varamedlem for [ ] Selskapets revisor er: Navn Adresse Org.nr. [ ] Selskapets valgkomité er: Navn Adresse Verv [ ] leder [ ] medlem 5 STIFTELSE AV SELSKAPET - DATO OG UNDERTEGNING Når alle stifterne har undertegnet stiftelsesdokumentet, er aksjene tegnet og selskapet stiftet. Bergen, 4. november Signaturside følger -

14 Signaturside for stiftelse av [ ] AS Askøy kommune [navn] [tittel] Austrheim kommune [navn] [tittel] Bergen kommune [navn] [tittel] Fedje kommune [navn] [tittel] Fjell kommune [navn] [tittel] Lindås kommune [navn] [tittel] Meland kommune [navn] [tittel] Os kommune [navn] [tittel] Radøy kommune [navn] [tittel] Sund kommune [navn] [tittel] Øygarden kommune [navn] [tittel]

15 Utkast til vedtekter for Bergen og Omland Havn AS 1 Firmanavn Selskapets firmanavn er Bergen og Omland Havn AS. 2 Forretningskommune Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Bergen kommune. 3 Selskapets virksomhet Selskapet skal ivareta og samordne havneoppgaver i eierkommunenes havnefarvann. Selskapet skal arbeide for å utvikle havnene i regionen som attraktive havner i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Selskapet skal fremme sjøveis transport av personer og gods som en effektiv, miljøvennlig og fremtidsrettet kommunikasjonsform, og legge til rette for effektiv samhandling med andre transportformer. Havneanlegg og arealer skal disponeres og utvikles med sikte på en best mulig ressursutnyttelse. Selskapet skal videre kunne engasjere seg i alle andre former for havnetilknyttet virksomhet, herunder samferdselsspørsmål og næringsutvikling som innenfor samarbeidsområdet finnes hensiktsmessig og økonomisk fordelaktig for det næringsliv havnene skal betjene og dermed også for selskapet. Selskapet skal arbeide for sikkerhet på sjøen og trygge farleder. Selskapet skal etablere et eget datterselskap som innen rammen av havne- og farvannsloven skal forestå forvaltningsoppgaver på vegne av eierkommunene i samsvar med delegasjon av myndighet fra den enkelte kommune. Selskapet kan etablere egne selskaper eller delta som medeier i selskaper når dette ligger innenfor selskapets vedtektsfestede virksomhet. Herunder kan selskapet også delta som medeier i selskaper og/eller som direkte medeier i kaianlegg og tilknyttet infrastruktur sammen med andre offentlige og/eller private aktører. 4 Aksjekapital og aksjer Selskapets aksjekapital er NOK fordelt på aksjer, hver pålydende NOK Det er to aksjeklasser i selskapet, Aksjeklasse A og Aksjeklasse B. I Aksjeklasse A er det aksjer med samlet pålydende NOK I Aksjeklasse B er det aksjer med samlet pålydende NOK Vilkår for eierskap Det er bare kommuner som kan eie aksjer i selskapet. 6 Signatur

16 Selskapets firma tegnes av styrets leder alene eller av to styremedlemmer i fellesskap. Styret kan tildele prokura. 7 Stemmerett Hver aksje har én stemme på generalforsamlingen, med mindre annet følger av aksjeloven eller vedtektene. Aksjeklasse A har rett til å velge møteleder på generalforsamlingen. 8 Valg av styre Medlemmene i styret velges for inntil fire år av gangen. Valget følger kommunevalgperioden. Det skal være åtte medlemmer av styret. Aksjeklasse A har rett til å velge fire styremedlemmer på generalforsamlingen. Aksjeklasse A har også rett til å velge et tilsvarende antall varamedlemmer til styret. Blant styremedlemmene som skal velges av Aksjeklasse A har kommunene Lindås, Fjell og Øygarden rett til å utpeke ett styremedlem hver, forutsatt at kommunene er aksjeeiere i selskapet. Blant styremedlemmene som skal velges av Aksjeklasse A har kommunene Sund, Askøy, Os, Radøy, Meland, Fedje og Austrheim i fellesskap rett til å utpeke ett styremedlem, forutsatt at kommunene er aksjeeiere i selskapet. Aksjeklasse B har rett til å velge fire styremedlemmer på generalforsamlingen. Aksjeklasse B har også rett til å velge et tilsvarende antall varamedlemmer til styret. Aksjeklasse B har rett til å velge hvem som skal være styreleder. 9 Valgkomité Selskapet skal ha en valgkomité som består av seks medlemmer som velges av generalforsamlingen. Aksjeklasse A har rett til å utpeke tre medlemmer som kan velges til valgkomitéen. For medlemmer som utpekes av Aksjeklasse A fortas valget som følger: Lindås, Meland, Radøy, Austrheim og Fedje kommune har i fellesskap rett til å utpeke ett medlem som kan velges til valgkomitéen, forutsatt at kommunene er aksjeeiere i selskapet. Sund, Fjell og Øygarden kommune har i fellesskap rett til å utpeke ett medlem som kan velges til valgkomitéen, forutsatt at kommunene er aksjeeiere i selskapet. Os og Askøy kommune har i fellesskap rett til å utpeke ett medlem som kan velges til valgkomitéen, forutsatt at kommunene er aksjeeiere i selskapet. Aksjeklasse B har rett til å utpeke inntil tre medlemmer som kan velges til valgkomitéen. Valgkomitéen velger selv sin leder. Medlemmene i valgkomitéen velges for inntil fire år av gangen, og valget følger kommunevalgperioden. Valgkomitéen skal møtes minst en gang hvert år, og ellers ved behov.

17 Valgkomiteen skal fremme forslag på valg av medlemmer til styret, herunder varamedlemmer og styreleder. Valgkomitéen skal arbeide for å ivareta balanse og bredde i styrets kompetanse. Det skal også arbeides for kjønnsmessig representasjon i samsvar med reglene i allmennaksjeloven 6-11 a. Valgkomitéens innstilling er rådgivende for generalforsamlingen. 10 Omsetningsbegrensninger. Nye aksjeeiere Aksjer kan overdras til andre kommuner til kostpris. Erverv av aksje er betinget av samtykke fra selskapets styre. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Kravet om styresamtykke gjelder ikke økt eierskap som følge av at kommuner slås sammen. Det er ikke forkjøpsrett til aksjene i selskapet. Ved tilslutning fra et flertall av deltakerne i begge aksjeklasser, samt tilslutning fra 2/3 av aksjekapitalen, kan det vedtas rettet emisjon mot nye deltakerkommuner. Ny deltaker tegner aksjer i Aksjeklasse A. Tegningskursen settes til aksjenes pålydende. Utvidelse av aksjekapitalen endrer ikke reguleringen av forholdet mellom aksjeklassene slik dette er regulert i vedtektene. 11 Innløsning og oppløsning Enhver deltaker har rett til å tre ut av selskapet med 6 måneders skriftlig varsel. Uttreden foretas ved at selskapet innløser uttredende deltakers aksjer. Innløsningssummen skal tilsvare eiers kostpris for aksjene i selskapet. Innløsning endrer ikke reguleringen av forholdet mellom aksjeklassene slik dette er regulert i vedtektene. Selskapet kan oppløses ved tilslutning fra samtlige stemmer i én av selskapets aksjeklasser. Ved oppløsning fordeles netto verdi av selskapets eiendeler forholdsmessig ut fra innskutt egenkapital fra den enkelte deltakerkommune. Ved oppløsning har den enkelte deltaker rett til å kjøpe kaianlegg og annen fast infrastruktur som ligger i deltakers kommune. Kjøpet foretas til markedspris.

18 Fra: Vidar Totland Sendt: 9. november :54 Til: Rune Heradstveit; Per Lerøy Kopi: Ole Hope; Bent Gunnar Næss; Jon Askeland; Karstein Totland; Tone Hartvedt Emne: RE: Utbyggingsavtalar Hei alle Vi er i gang med en oppfølging av dette tema. Arbeidsgruppen under ledelse av Nancy Jøssang OPUS har hatt to fellesmøter og det pågår nå konkret arbeid med utforming av veilederen. Nancy J. er også medlem av en nasjonal arbeidsgruppe med overlappende tema. Det foreslås å slå sammen arbeidet fra de to gruppene. Sannsynlig framleggelse på nyåret. Jeg ringer deg Rune for litt mer detaljinformasjon. Med Vennlig hilsen / Regards Vidar Totland Invest in Bergen M: T: vidar@investinbergen.no Strandgaten Bergen Norway From: Rune Heradstveit [mailto:rune.heradstveit@nordhordland.net] Sent: 9. november :48 To: Per Lerøy <Per.Leroy@austrheim.kommune.no> Cc: Ole Hope <ole.hope@brb.no>; Vidar Totland <vidar@investinbergen.no>; Bent Gunnar Næss <bent.gunnar.naess@nordhordland.net>; Jon Askeland <jon.askeland@radoy.kommune.no>; Karstein Totland <Karstein.Totland@masfjorden.kommune.no> Subject: SV: Utbyggingsavtalar Hei Per. Eg trur du tenkjer på BRB og at dette var eit tiltak i Strategisk næringsplan. Dei arrangerte også ein større konferanse om temaet 5. april. Dette skulle fylgjast opp og det vart sett ned ei arbeidsgruppe. Dette skulle fylgjast opp vidare, men så kom Bergen med vedtaket om utmelding. Eg er derfor litt usikker på status d.d. Eg sender kopi av denne til Ole Hope og Vidar Totland, så kanskje me får ei oppklaring ganske snart kjenner eg dei rett

19 Elles jobbar Lindås kommune med dette i samanheng med områdeplanen. Med venleg helsing Rune Heradstveit Dagleg leiar Nordhordland Utviklingsselskap IKS Region Nordhordland Tlf Mobil Fra: Per Lerøy Sendt: 9. november :57 Til: Karstein Totland; Rune Heradstveit; Bent Gunnar Næss; Jon Askeland Emne: Utbyggingsavtalar Hei. Me bestemte tidleg i år at me skulle laga eigne retningslinjer for utbyggingsavtalar, men før me hadde kome i gang med arbeidet vart me kjent med at nokon jobba med å laga felles retningslinjer for kommunane på dette feltet. Me la difor vårt eige arbeid på is. Utfordringa mi er at eg ikkje hugsar kven det var som hadde starta arbeidet med felles retningslinjer for kommunale utbyggingsavtalar. Kan nokon av dykk hjelpa meg? Var det Regionrådet, BRB, KS Hordaland eller andre som tok på seg dette arbeidet? Viss ja, kor langt er arbeidet med retningslinjene kome? Beste helsing Per Lerøy Ordførar Austrheim kommune Mob

20 Kommunane i Hordaland og Sogn og Fjordane Fagforeiningar i Vest politidistrikt VEST POLITIDISTRIKT Kopi: Fylkesmennene i Hordaland og Sogn og Fjordane, Fylkesordførarane i Hordaland og Sogn og Fjordane Dykkar referanse: Vår referanse: Stad, Dato Bergen, INNBYDING TIL HØYRING - VEST POLITIDISTRIKT SIN TENESTESTADS- OG TENESTEEININGSSTRUKTUR Det vises til fullmakt frå Det Kongelige Justis- og beredskapsdepartement som gjeld delegering av myndigheit til å fastsetje endringar i organisasjonsstrukturen til politiet etter politilova 16, 3. ledd til Politidirektoratet av 18. februar 2016 ref. 16/227 og oppdragsbrev frå Politidirektoratet til Politimeistarane av 1. juni 2016 ref. 2016/01157, punkt 3.3, 3. avsnitt, siste kulepunkt og punkt 4.2, 3. kulepunkt. Kommunane i Hordaland og Sogn og Fjordane inviterast med dette til høyring med 6 vekers frist om politimeisteren sitt forslag til endring av tenestestad- og tenesteeiningsstruktur i Vest politidistrikt. Høyringsfristen er satt til torsdag 1. desember kl Høyringssvar sendast Politimeisteren i Vest politidistrikt. Politimeisteren skal innhente synspunkt frå kommunane og arbeidstakarorganisasjonane lokalt før tilråding sendast til Politidirektoratet. Kommunane skal og kunne uttale seg om geografiske endringar i dei geografiske driftseiningane sine ansvarsområde. Kommunane skal og kunne seie noko om eventuelle endringar i lokaliseringa av leiinga i dei geografiske driftseiningane, dersom lokalisering av driftseiningane si leiing vil føre til ei vesentleg flytting av arbeidsplassar. Mål for Nærpolitireforma Justis- og beredskapsdepartementet har vedteke følgjande effektmål i sitt oppdragsdokument om nærpolitireforma: Eit politi som er meir tilgjengeleg og til stade med god lokal forankring og samhandling Eit meir einsarta politi som leverer like polititenester med betre kvalitet i heile landet Eit politi med meir målretta innsats på førebygging, etterforsking og beredskap Eit politi med betre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringar Eit politi som skapar betre resultat i ein kultur prega av openheit og tillit Vest politidistrikt Politimeisteren Tlf: Org. nr.: Post: Postboks 285 Sentrum, 5804 BERGEN Faks: Giro: Besøk: Allehelgensgate 6 E-post: post.vest@politiet.no

21 gjennom god leiing og aktivt medarbeidarskap Eit politi som arbeider meir effektivt ved å ta i bruk betre metodar og ny teknologi Tenestetilbodet ved tenestestadene Tenestestadene er ein politistasjon eller lensmannskontor, og skal ivareta følgjande kvalitetskrav: Ta imot meldingar, søknader og andre førespurnader, samt gje publikum rettleiing om politiets tenestetilbod Bidra til eit kvalitativt løft for etterforskingsarbeidet Tenestestadane skal ha fleksible opningstider som gjer det mogleg å få gjort tenester hos politiet utanfor kontortid minst ein dag i veka Tenestestadane lokaliserast slik at minst 90 % av innbyggjarane i politidistriktet har maksimalt 45 minuttar køyretid til næraste tenestestad Leiar av tenestestad kan vere lensmann eller politistasjonssjef. Oppgåver som ligg til tenesteeiningane Tenesteeiningane er eit geografisk område som kan ha fleire tenestestader og skal ivareta følgjande oppgåver: Levere ressursar til vakt- og patruljetenesta Ha publikumsekspedisjon Kriminalitetsførebyggande arbeid Etterforske det store fleirtal av straffesaker Ha kontakt med samarbeidspartnarar Utføre sivil rettspleie- og forvaltningsoppgåver Leiar av tenesteeining kan vere lensmann eller politistasjonssjef. Ein geografisk driftseining kan innehalde fleire tenesteeiningar. Leiar av geografisk driftseining skal og vere leiar av ein tenesteeining og leiar av ein tenestestad. Kva inneber oppgåvene og krava til tenestetilbodet? Definisjonar: Tenestestad: Politistasjon eller lensmannskontor (ein fysisk stad) Tenesteeining: Eit geografisk område som kan innehalde fleire tenestestader Geografisk driftseining: Eit geografisk område som kan innehalde fleire tenesteeiningar Leiar av tenestestad kan vere lensmann eller politistasjonssjef. Leiar av tenesteeining kan vere lensmann eller politistasjonssjef. Leiar av geografisk driftseining skal og vere leiar av ein tenesteeining og leiar av ein tenestestad. Kva skal ein tenestestad vere? Tenestestadene er dei lokale lensmannskontora og politistasjonane, og dei skal levere etterforsking og politioperativ teneste. Dei skal vere meir enn eit "polititorg" eller ein informasjonsskranke. Tenestestaden skal ut frå definisjonen utføre oppgåver som inneber at det må vere politiutdanna tenestepersonar ved tenestestaden. Side 2/14

22 Saman med andre tenestestadar i same eller andre tenesteeiningar, og vanlegvis innan same geografiske driftseining, vil dei ha vaktsamarbeid. Dette kan vere i form av heilkontinuerleg teneste eller beredskaps- eller heimevakt, eller ein kombinasjon av desse. Vest politidistrikt vil arbeide for at vi får fleire patruljer i aktiv patruljeteneste og vi vil då trenge mindre beredskaps- og heimevaktteneste i framtida. Heimevakt er ikkje ein effektiv tenesteform og når uttrykking er naudsynt kostar ordninga mykje pengar og personalressursar. Difor vert terskelen for når mannskapa rykkjer ut frå heimevakt høgare enn naudsynt. Endringa av arbeidsmetodikk, sjå avsnitta om Politiarbeid på staden og Felles straffesaksinntak nedanfor, vil vere eit viktig bidrag til å flytte fleire polititenestepersonar ut av kontora og ut i operativ patrulje- og etterforskingsteneste. Tenestestadene skal ha fleksible opningstider som gjer det mogleg å få gjort tenester hos politiet utanfor kontortid minst ein dag i veka. Vanlegvis vil ein tenestestad ha open ekspedisjon i kontortida. Tenestestadene skal bidra til tenesteeininga sitt kriminalitetsførebyggande arbeid. Politikontakten er her eit viktig verkemiddel. Politikontakten skal vere ein erfaren polititenesteperson som har god lokalkunnskap og helst eit godt nettverk i kommunen. I tillegg skal sjølvsagt polititenestepersonane som driv med vakt- og patruljeteneste drive med kriminalitetsførebyggande arbeid. Det gjer dei i stor grad berre ved å vere meir til stades i sine lokale miljø. Kriminalitetsførebyggande arbeid skal ikkje berre drivast av politikontaktane og andre tenestepersoner som vi avset berre til denne typen teneste. Førebygging skal vere politiet sin hovudstrategi. Politikontakten skal bidra til betre koordinering av kommunane og politiet sitt kriminalitetsførebyggande arbeid. Her må det gjerast lokale tilpassingar i dei ulike kommunane som kan avtalast i Politiråda. Etterforskinga av dei fleste typar straffesaker skal skje i dei geografiske driftseiningane, men for å sikra raskare handsaming og likare prioriteringar av sakene skal det opprettast eit såkalla Felles straffesaksinntak i alle dei 12 nye politidistrikta. Målet med Felles straffesaksinntak er at så mange straffesaker som mogleg skal kunne sluttførast så tidleg som mogleg, før dei fordelast til tenestestadane, sjå avsnittet om Felles straffesaksinntak nedanfor. Dei straffesakene som ikkje finn si løysing innan den tida Felles straffesaksinntak arbeider med dei, vil i all hovudsak bli etterforska ved tenestestadane og tenesteeininga desse høyrer under. Nokre sakstyper og nokre enkeltsaker er likevel så komplekse, omfattande eller alvorlege at dei krev ei eiga etterforskingsgruppe med særskilt kompetanse. Desse sakene kan bli etterforska ved andre einingar, til dømes Felles etterforskingseining for heile Vest politidistrikt. Tenestestadene skal ha kontakt med samarbeidspartnarar. Politikontaktane er nemnt. I tillegg vil nokre tenestestader ha kontakt med Brannvesen, helsetenester, ambulanse, NSB, Statens Vegvesen, Fylkeskommune, Forsvaret, særskilte objekt, skular mv. Tenesteeininga skal vere i stand til å ivareta denne lokale kontaktrolla, som i praksis vil utførast av tilsette ved dei enkelte tenestestadene. Tenesteeiningane Tenesteeiningane skal samla levere tilstrekkeleg ressursar til vakt- og patruljeteneste i sitt område. Tenesteeininga skal ha fokus på kriminalitetsførebyggande arbeid, slik det er omtalt for tenestestadene. Den skal også ha kontakt med samarbeidspartnarar, og sikre god dialog og samhandling med desse. Fleksible opningstider ved tenestestadene er kommentert tidlegare. Minst ein tenestestad i tenesteeininga må ha langope minst ein dag i veka slik at publikum kan få gjort polititenester utanfor arbeidstida. Dette treng ikkje vere den same kvar dag. Side 3/14

23 Tenesteeiningane skal etterforske det store fleirtal av straffesaker, og samla bidra til kvalitet på etterforskingsarbeidet innan den geografiske driftseininga. Politiet skal gjennom nærpolitireforma heve kvaliteten på etterforskingsarbeidet. Dette skal skje ved hjelp av likare prioriteringar, raskare saksavgjerd, betre leiarkompetanse innan etterforskingsfaget og eit formelt krav til årleg godkjenning og vedlikehald av kompetanse for etterforskarar ved tenesteeiningane, sjå avsnittet om etterforskingsløftet. Tenesteeininga skal samla, ved tilhøyrande tenestestader, utføre sivil rettspleie- og forvaltningsoppgåver. Dei sivile rettspleieoppgåvene er først og fremst tvangssaker (saker etter tvangsfullbyrdingslova), men og gjeldsordningssaker og sekretariat for forliksråda. Disse oppgåvene kan bli gjort i samarbeid mellom fleire tenestestader eller i samarbeid med Namsfogden i Bergen. Overordna ligg dette ansvaret hos den geografiske driftseininga, og Felles eining for sivil rettspleie, i politidistriktet. Forvaltningsoppgåver skal tenesteeiningane kunne handtere. Dette gjeld våpensaker, førarkortsaker, pass, vaktselskap, løyver og utlendingssaker. Nokre av disse oppgåvene er komplekse og krev spesiell utdanning eller kompetanse. Disse behandlast i samarbeid med andre tenestestadene i tenesteeininga, eller saman med Felles eining for forvaltning eller Felles eining for sivil rettspleie. Til slutt er det krav om at tenestestadene i tenesteeininga er lokalisert slik at 90% av innbyggjarane i politidistriktet kan nå sin næraste tenestestad innan 45 minuttar, viss ein køyrer langs veg eller veg i kombinasjon med ferje. Den næraste tenestestaden treng ikkje vere tenestestaden i eigen kommune, i eigen tenesteeining eller eigen geografisk driftseining. For nokre innbyggjarar kan næraste tenestestad vere eit anna lensmannskontor eller politistasjon enn den som ligg i eigen kommune eller som ein etter geografisk inndeling høyrer til. Endring av arbeidsprosessar - "Politiarbeid på staden" Politiarbeid på staden er eit prosjekt kor målet er at fleire saker ferdigstillast på staden for hendinga. Meir effektiv bruk av informasjonsteknologi gjer politipatruljen i stand til å behandle saker utan opphald. Prosjektet er no i gjennomføringsfasa i Vest politidistrikt og vi har starta med opplæringsaktiviteter. Det er mykje nytt i denne metodikken som vil kome innbyggjarane til gode. Det har vore 3 pilotdistrikt for konseptet sidan Dette er tidlegare Rogaland politidistrikt (Stavanger og Sandnes), tidlegare Vestfold politidistrikt og Troms politidistrikt. Pilotdistrikta omtalar arbeidsmetoden som ein revolusjon innan politiarbeidet. Vest politidistrikt vil nytta iphone og ipad til opptak av lydavhøyr på staden for den hendinga som skal undersøkast. På denne måten kan avhøyr av fornærma, vitne, mistenkte og andre takast direkte på staden og avhøyret kan leggjast direkte inn i politiet sitt straffesakssystem. Avhøyret kan spelast av direkte på datamaskina til politietterforskaren eller påtalejuristen som skal avgjere saka. Dei tekniske hjelpemidla gir moglegheit for å ta bilete og video av bevis og sende dei direkte til Operasjonssentralen, eller leggje dei direkte inn i straffesaka. På beredskapssida vil patruljane ha tilgang til felles kartverk, dei vil sjå andre patruljar sine posisjonar og dei vil kunne lese og dele både sentralt og lokalt planverk. Dette har vist seg viktig ved større hendingar der dei lokale patruljane forsterkast av patruljar frå andre delar av distriktet. Etterforskinga skal i større grad skje ute på staden og i mindre grad inne på kontoret. Det vil føre til at patruljane i mindre grad blir avhengige av å oppsøke eit kontor for å skrive rapportar etter å ha vore på ein åstad. Publikum vil i større grad sleppe å møte hos politiet på Side 4/14

24 lensmannskontoret eller politistasjonen for å gje politiforklaring. Erfaringar frå pilotane tilseier at politiarbeid på staden gjer at saker kan avgjerast raskare og at fleire saker blir løyst. I tillegg aukar rettstryggleiken for både fornærma, vitne og mistenkte, sidan forklaringane er teken opp på lyd. Etterforskingsløftet Etterforskingsløftet skal betre kvaliteten i etterforskinga. Med kvalitet meinast i denne samanhengen ikkje berre kor grundig og riktig sakene er etterforska, men og om dei har fått ei riktig prioritering og kor raskt dei er avgjorde. Felles straffesaksinntak for Vest politidistrikt er ein del av dette, sjå avsnittet nedanfor. Etterforskingsløftet skal gi etterforskingsleiarar meir kompetanse innan leiing av straffesaketterforsking. I tillegg skal kvar einaste medarbeidar som arbeider med etterforsking som fag, få årleg opplæring og gå gjennom ei årleg godkjenning. Godkjenninga skal avdekke om etterforskaren har høg nok kompetanse til å kunne gjere etterforskararbeid. Fyller vedkommande ikkje krava, må han eller ho tilførast meir kompetanse. Felles straffesaksinntak Politiet har i dag ei utfordring med lange ventetider før ei straffesak blir avgjord. Samtidig har ei rekkje undersøkingar vist at kvaliteten på arbeidet med straffesakene er ulik, avhengig av kor hendinga har funne stad. Vi veit også at politiet prioriterer like saker ulikt, sjølv innanfor det same geografiske området. Eit felles straffesaksinnstak har derfor som mål å sikre lik prioritering og jamn kvalitet på all etterforsking. Vidare vil tidleg involvering av etterforskingsleiing, påtale og andre spesialiserte tenester sikre betre kvalitet, nærare hendingane, altså så tidleg som mogleg etter at hendinga har funne stad. Det skal likevel fortsatt vere slik at like saker kan prioriterast ulikt, viss det trengs ut frå lokale omsyn. Felles straffesaksinntak er ein funksjon som er under etablering for å kople på straffesaksleiing og påtalekompetanse allereie når politipatruljen er på staden, slik at saka kan få den riktige prioriteringa. I Felles straffesaksinntak skal taktiske etterforskingsleiarar saman med påtalejuristar og kontorstøtte overvake saksstraumen i heile Vest politidistrikt og setje i verk nødvendige etterforskingstiltak. Bakgrunn for å endre organisasjonsstrukturen i politiet Gjørv-kommisjonen peikte på mykje som ikkje fungerte godt nok i politiet. Organiseringa understøtta ikkje føremåla, kommunikasjonen var for dårleg, ressursane fann ikkje kvarandre, det var ikkje tilstrekkeleg med mannskap i operasjonssentralane og moderne teknologi som var tilgjengeleg var ikkje tatt i bruk. Politianalysen (NOU 2013: 9 Eitt politi rusta til å møte framtida sine utfordringar, levert 19. juni 2013) bygde vidare på dette og framheva at økonomiske ressursar ikkje vart nytta effektivt. Politiet har spart seg til fant på mange område med utslitne kjøretøy, dårlege IKT system og løysingar, ingen system for fagleg utvikling osv. Dette har i sin tur leia til ulik kvalitet mellom politidistrikta og manglande erfaringslæring og kompetanseoverføring både innanfor politidistrikta og mellom politidistrikta. Desse utgreiingane leia vidare til Prop. 61 LS ( ) om endringar i politilova mv. (tryggleik i kvardagen nærpolitireforma) som var ei tilråding frå Justis- og beredskapsdepartementet 6. mars 2015, godkjend i statsråd same dag og Innst. 306 S ( ), som er innstillinga til Stortinget frå justiskomitéen. Side 5/14

25 Hovuddelen av forliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre omhandlar nærpolitiet, lokal struktur med lokal forankring og kultur og leiing, der regjeringa får klare føringar for både prosessen og resultatet fleirtalet på Stortinget forventar av nærpolitirerforma. Kvifor endrar vi? For å følgje opp pålegga frå Stortinget er det ikkje nok berre å endre organisasjonsstrukturen. Politiet tek og i bruk nye arbeidsmetodar, jf. avsnitta ovanfor. Vi har fått nye tekniske hjelpemiddel tilgjengeleg og ny teknologi utviklast. Politiet har ikkje vore flinke til å utnytte den teknologien som har vore tilgjengeleg for å utvikle arbeidsprosessar i takt med teknologiutviklinga. Dette vil politiet endre på. Fram til no har vi vore avhengige av lokale "eldsjeler" som har teke i bruk teknologi og som har endra arbeidsmetodar for seg sjølv og dei næraste kollegaene. For å nytte potensialet i dei nye arbeidsmetodane må vi endre til ein struktur som støtter eit apparat for utvikling, opplæring og likare prioriteringar. Rollefordelinga i dei ulike ledda i politiorganisasjonen må bli tydelegare, ikkje berre for eigne medarbeidarar, men også for samarbeidspartnarar i kommunar og andre lokale organisasjonar. Dei nye tenestestadane og tenesteeiningane vil vere dei klart viktigaste einingane for kommunale etatar å samarbeide med. Nærpolitireforma skal gje publikum eit betre tilbod. Målet er at politiet skal vere meir til stades. Fleire tenester vil publikum kunne gjere på nett. Mindre tid inne på lensmannskontora og politistasjonane gjev meir tid ute i patruljebilane og ute blant publikum. Når politiet er på staden for ei hending er dei betre rusta til å gjere meir politiarbeid. Dei har hjelpemiddel og fagleg støtte som set dei i stand til å starte etterforsking og nokre gongar sluttføre etterforskinga ute på staden. Disse tiltaka tillét politiet å redusere talet på tenestestader. Ved vurderinga av ny organisering er det heilt avgjerande å kunne sjå endringane i politietaten i samanheng. Ny og styrka operasjonssentral, ny arbeidsmetodikk for operative mannskaper og andre endringar må sjåast i samanheng med behovet for kontinuerleg utvikling i takt med endringar elles i samfunnet. Politimeisteren sitt forslag til inndeling av Vest politidistrikt i tenesteeiningar med tilhøyrande tenestestader Politidistrikta tok i juni i år imot oppdragsbrev frå Politidirektoratet kor vi blei bedne om å starta arbeidet med å effektivisera den lokale organisasjonsstrukturen. I Vest politidistrikt blei det då sett ned ei arbeidsgruppe som fekk i mandat å utarbeida minst to forslag til organisering av tenestestader, tenesteiningar og geografiske driftseiningar. Politimeisteren har hatt eit fellesmøte med kommunane Kommunane har vore invitert inn i styringsgruppa som har hatt to møter, og Arbeidsgruppa leverte sin rapport Denne er tidlegare sendt kommunane. Rapporten blei behandla i styringsgruppa med kommunale representantar Vi legg her fram politimeisteren sitt forslag om organisering i tenesteeiningar med tilhøyrande tenestestader. Forslaget er ein justert versjon av arbeidsgruppa sine to forslag. Side 6/14

26 Innspel frå kommunane Arbeidsgruppa har vurdert innspela frå kommunane. I tillegg tok vi imot tilbakemeldingar på arbeidsgruppa sine to forslag om organisering i styringsgruppemøtet Vi opplevde kommunane som samstemde i to kvalitative ønskjer til politiet som kjem tydeleg fram: Ein beredskap som gjer at politiet kan respondere på ein relevant måte. Dette inneber å respondere innanfor ei relevant tidsramme Eit lokalt politi som er synleg på ulike lokale plan, som samarbeider med kommunale etatar og som ikkje berre kjem når dei er kalla ut til ulike hendingar Spesielt frå mindre kommunar er vi tydeleg gjort merksame på faren for at patruljar i praksis rutast inn mot meir urbane strøk rundt regionssentra og byar. Dette er ein risiko som fleire kommunar har erfaring med. Kommunane ynskjer konkrete tilbakemeldingar frå politiet om korleis ein ser føre seg at ein skal kunne levere på desse områda. I det følgjande vil vi forsøke å seie noko om desse viktige momenta. Vi presiserer først at det her er snakk om polititeneste som skal leverast av tenesteiningane med tilhøyrande tenestestader. Tenesteiningane skal organiserast under geografiske driftseiningar. Geografisk driftseining er eit organisatorisk ledd som skal kunne flytte ressursar på tvers av tenesteiningane, handsame felles interne administrative oppgåver, drive fram utviklingsarbeid og forvalte spesialkompetanse som den einskilde tenesteeining ikkje vil ha sakstilfang til å kunne vedlikehalde. I sum skal den geografiske driftseininga kunne handtere det største volumet av kriminalitetsutfordringar utan ressurstilførsel frå andre einingar i politidistriktet. Denne delen av nærpolitireforma skal forhandlast på vanleg måte med fagforeiningane lokalt etter Hovudavtalen i Staten, mens inndeling av distriktet i tenesteeiningar og tenestestader skal avgjerast av politidirektøren etter råd frå politimeisteren. Politimeisteren ønskjer likevel å invitere kommunane til høyring også om dei geografiske driftseiningane. Det er ein fordel for prosessen frem mot at politimeisteren skal gi si tilråding til Politidirektoratet om tenesteiningar med tilhøyrande tenestestader, at kommunane har gjeve råd til politimeisteren også om dette tema så tidleg som mogleg. Politimeisteren ønskjer ein intern diskusjon i politidistriktet om strukturen og ser det som naturleg at tenestestader, tenesteeiningar og geografiske driftseiningar her kan handsamast under eitt. Høyringsinstansane kan ta utgangspunkt i politiet sin interne arbeidsgruppe sine to forslag ved utarbeiding av uttale. Arbeidsgruppa sin rapport er tidlegare sendt kommunane. Inndeling i geografiske driftseiningar må og sjåast i samanheng med etableringa av funksjonelle driftseiningar i distriktet. Dette er einingar som skal ha ansvar for ulike fellestenester på distriktsnivå. For å sikre at det meste av tenesteproduksjonen skal kunne skje ute ved tenesteeiningane, er det viktig at størrelsen på dei geografiske driftseiningane balanserast mot størrelsen på dei funksjonelle einingane, slik at mest mogleg av dei spesialiserte tenestane kan leggjast ut i distriktet. Ei intern arbeidsgruppe legg fram forslag til organisering av dei funksjonelle einingane Side 7/14

27 Ein beredskap som set politiet i stand til å kunne yte relevant respons Politiet sin beredskap er som beskrive over basert på aktiv teneste heile døgeret eller reserveteneste (heimevakt). Dette varierer i politidistriktet ut frå geografi, demografi og lokalt kriminalitetsbilete. Ved endring i strukturen vil ein kunne ha fleire patruljar på heilkontinuerleg teneste. Det blir etablert ein operasjonssentral for heile Vest politidistrikt. Det innførast krav til grunnopplæring og vedlikehaldstrening for operatørane i sentralen. Dette vil bli ei styrking av kompetansen slik at operasjonssentralen skal handtere både store og meir daglegdagse hendingar på ein betre måte. Ny operasjonssentral skal drive aktiv styring av alle operative patruljar i Vest politidistrikt. Slik skal vi unngå situasjonar der operasjonssentralen held ledig patruljar av beredskapsomsyn i ein kommune, mens publikum opplever at det ikkje blir respondert på straffbare hendingar i ein annan. Næraste ressurs skal sendast til ei hending, uavhengig av distriktets interne organisatoriske grense. Politikontaktane ved tenesteeiningane eller beredskapskontaktar ved dei nye geografiske einingane vil få i oppdrag å utarbeide lokale planar for korleis politiet skal ta seg raskt fram til stader med vanskeleg tilkomst. Frå politimeisteren si side er det ein føresetnad at politiet sine lokale beredskapsplanar som vedkjem kommunane blir gjort greie for i dei nye politiråda. Vidare at relevant eining/person frå politiet lokalt følgjer opp samarbeid med lokale beredskapsaktørar. Eit lokalt politi som er synleg på ulike lokale plan Politimeisteren foreslår ein struktur på tenestestadane med 28 lensmannskontor og politistasjonar med publikumsekspedisjon. Dette er ein reduksjon på 18 tenestestader. Kontora som ikkje blir ført vidare hadde sterkt redusert opningstid og hadde ikkje kapasitet til å yte dei tenestene som skal kunne ytast frå ein slik stad. Dei 28 som blir attende skal organiserast i tenesteiningar som skal ha opningstid ut over vanlig kontortid minst 1 dag pr. veke ved minst eitt av kontora. Førebygging Det førebyggande arbeidet i dagens politidistrikt er av varierande kvalitet. Det er liten grad av sentral koordinering og kvalitetskontroll. Ved ny organisering vil det førebyggande arbeidet bli betre organisert og formalisert opp mot kommunar og andre samarbeidspartar. Kvar kommune skal vite kven som er deira kontaktperson hos det lokale politiet. Rolla som politikontakt blir viktig i det førebyggande arbeidet. Rolla må utviklast nærare gjennom samarbeid i dei nye politiråda. Politiråda skal vere det øvste samarbeidsorganet mellom kommunane og det lokale politiet. I råda skal kommunar og politi kunne utfordre kvarandre og samordne ressursar. Politiet skal gjere greie for status på kriminalitetsbiletet og gjennom framlegg av analysar gjere greie for alt frå ulike kriminalitetsdrivarar ein ser er i framvekst, til einskilde miljø ein ser er i risikosonen for å starte med kriminell aktivitet. Politidistriktets Funksjonelle eining for førebygging skal sjå til at dei lokale einingane opparbeider seg kompetanse til å drive det førebyggande arbeidet på ein effektiv måte. Sjølve Side 8/14

28 det operative førebyggande arbeidet skal i all hovudsak finne stad ved tenestestadene og tenesteeiningane. Vurdering Det er helt sentralt at dei nye tenesteiningane organiserast slik at ein får fagleg god og kostnadseffektiv utøving av tenesta. Formålet med nærpolitireforma er blant anna å sikre at fleire politiressursar kan nyttast til politiet sine kjerneoppgåver. Det er viktig å sikre at ny organisering ikkje fører med seg meir byråkrati. Dette skal sikrast med færre og større tenestestader og tenesteeiningar, slik at vi dermed kan effektivisere ressursbruk til administrativ styring og leiing. For å sjå heilskapen i arbeidet med å forbetre politiet må ein ta med seg kjennskap til dei kvalitetsmessige endringane som no skjer i politiet og som vi har gjort greie for i innleiinga av høyringsinvitasjonen. Ved å samle ressursane på færre tenestestader i dei nye tenesteeiningane vil ein kunne legge til rette for større fagmiljø. Spesielt dei som jobbar ved dei minste tenestestadene vil dra nytte av dette i eit lengre perspektiv. Utvikling av den enkelte medarbeidar vil bli betre ved at vi kan tilby eit større erfaringstilfang, noko som igjen vil gje synergiar og bidra til ei samla betre utnytting av ressursane, samtidig som publikum vil få betre kvalitative tenester. Det vil ta tid å rute sparte utgifter frå husleige inn i fleire politistillingar eller til investeringar i utstyr. Nokre av dei føreslåtte tenestestadene kan ikkje ta i mot fleire medarbeidarar og dei må utvidast eller utbetrast. Politidistriktet får ikkje dekka inn investeringsbehov som kjem som følgje av reforma og ein generelt vanskeleg ressurssituasjon gjer at reformarbeidet må planleggast innanfor dagens bemanning. Vi har likevel tru på at å innrette organisasjonen til å støtte nye og meir moderne arbeidsmetodar og prosessar over tid vil frigjere ressursar, både til meir etterforsking av dei alvorlegaste lovbrota og til å ha fleire synlege patruljar ute blant publikum. Styring og leiing Driftseiningane i dagens struktur leiast og koordinerast på ulikt vis. Dette er ein naturleg konsekvens av at størrelse og ansvar for den einskilde eining er ulik. Det same er den interne organiseringa av desse einingane. Som ein følgje av dette blir den interne styringa og leiinga ulik, noko som fram til no har gjeve for ulik kvalitet på tenestene. Når einingane har for ulike føresetnadar blir det vanskeleg å dele erfaringar og å lære av kvarandre. Større einingar vil og gi leiarane betre vilkår til å utøve leiarrolla og drive fagleg leiing og styring. Gjennom noko sentralisering i større einingar vil einingane kunne tildelast stor grad av autonomi utan at kvaliteten på tenestene vert for ulik innanfor elles like omgjevnader. Vi har tru på at noko meir standardisering av arbeidsprosessar, tydelegare strategi og organisatoriske einingar med ein størrelse som gjev einingane rom til å løyse dei oppgåvene dei har ansvar for, vil vere effektivt i kombinasjon med leiarar med fullmaktar og tydeleg ansvar. Dette i motsetnad til mindre einingar som er avhengige av ressursar frå andre organisatoriske einingar for å kunne løyse oppgåvene dei har ansvar for. Slik organisering vil kunne fragmentera ansvar ute i einingane og resultere i interne kampar om ressursar. I ei verksemd som politiet er fleksibilitet særs viktig for effektiv ressursutnytting. Dagens organisering med mange små tenesteeiningar vurderast å gi lite fleksibilitet. Mange små Side 9/14

29 einingar gjev få stordriftsfordeler, det gir unødig byråkrati og allokering av ressursar tek for lang tid. I nokre samanhengar må tenesteeiningane kunne handtere større saker og prosjekter som går over tid. Dette er vanskeleg med mange og små einingar kor den einskilde leiar har ansvar for resultatet i sin eigen eining. Strukturen i dag bidreg i liten grad til at einingane har tilstrekkeleg med ressursar med riktig kompetanse til å yte fullverdige tenester til ein kvar tid. Risiko og sårbarheits vurdering Arbeidsgruppa har gjort ei vurdering av risiko og sårbarheit av sine forslag. Denne er også aktuell for politimeisteren sitt forslag. Vurderinga er lagt ved. Forslag For å støtte dei politiske måla med nærpolitireforma og styrke politiet der innbyggjarane bur og ferdast, tilrår politimeisteren at nokre tenestestader leggjast ned eller slås saman med andre, slik at tenestestadene sjølv kan setjast i stand til å løyse dei oppgåvene som er lista opp i innleiinga. Vidare at tenesteeiningane vert store nok til å kunne levere dei krava til kvalitet som er gjort greie for same stad. Dette fører med seg at politimeisteren sitt forslag om inndeling i tenestestader og tenesteeiningar ser slik ut: Side 10/14

30 Tjenesteenhet Tjenestested Kommune (m innbyggertall) Bef sammensetning (Unge under 23 år.) Nordfjord Sunnfjord Sogn Vågsøy Eid Stryn Flora Førde Gloppen Fjaler Høyanger Sogndal Vik Lærdal eller Årdal? Bergen sentrum Vågsøy(6046), Selje(2774) Eid(6015) Stryn(7168), Hornindal (1200) Flora(11923)/ Bremanger (3864) Førde (12900), Naustdal (2840), Gaular (2942), Jølster (3020) Gloppen (5784) Fjaler (2830), Askvoll (3023), Hyllestad (1395) Høyanger (4161), Balestrand (1294) Sogndal (7839), Leikanger (2298), Luster (5093) Vik (2689) Lærdal (2172), Aurland (1764), Årdal (5359), Bergen (96 407) 29 % 31 % 30 % 31 %/27 % 32 %/30 %/31 % 31 % 30 % Ant straffesaker 2014/ / / / / / / / / % /30 %/29 % 460/457 69/ / % 16029/13566 Krim rate (straffesaker pr 1000 innbygger) 20,9 36,3/13,1 32,3 (Førde og Naustdal)/12,8/23,1 14,5/13,3/12,1 22,2 67,5 Bergen Sotra, Askøy og Øygarden Bergen Sør Bergen Nord Bergen Vest Sotra Askøy Nordhordland Bergen (69 594) Bergen (62 694) inkl. Osterøy Bergen (55 544) Fjell, Sund, Øygarden (36 697) Askøy (28 380) Lindås (15 607), Meland (7812), Austrheim (2858), Radøy (5077), Modalen (381), Fedje (576), Gulen (2370), Masfjorden (1701), Solund (785) Voss (14 425), Eidfjord (925), Granvin (920), Ulvik (1116) Vaksdal (4135) 32 % 29 % 27 % 33 % 33 % 31 % 3660/ / / / ,2 Nordhordland Masfjorden 27 % 138/144 18,8 Voss 28 % 940/ ,8 Voss Vaksdal Hardanger Hardanger Odda ( 6930), Ullensvang ( 3401), Jondal (1104) 26 % 874/665 34,2 Kvinnherad Kvinnherad Kvinnherad (13271)(minus Hatlestrand og Ølve) 29 % 459/329 19,2 Kvam Kvam (8475), Samnanger (2443), 28 % 268/276 Kvam Fusa Fusa (3876) (pluss Hatlestrand og Ølve) 26 % 231/248 Tysnes Tysnes (2797) Os Os Austevoll Os (19742) Austevoll (5118) 32 % 32 % 1039/ /119 29,5 35,8 15,8 Vest politidistrikt Politimeisteren Tlf: Org. nr.: Post: Postboks 285 Sentrum, 5804 BERGEN Faks: Giro: Besøk: Allehelgensgate 6 E-post: post.vest@politiet.no

31 Sogn og Fjordane fylke Tre tenesteiningar med tilhøyrande tenestestader Nordfjord o Vågsøy o Eid o Stryn Sunnfjord o Flora o Førde o Fjaler o Høyanger o Gloppen Sogn o o o Sogndal Vik Lærdal eller Årdal Politimeisteren har særleg sett på arbeidsgruppa si vurdering av tenestestadene Lærdal og Årdal, og vil foreslå at det skal vere bare eitt kontor i dette området som plasserast i anten Årdal eller Lærdal. Politimeisteren ber om uttale frå høyringsinstansane om kor kontoret bør plasserast, og vil først ta stilling til dette når saka skal sendast til Politidirektoratet. Hordaland fylke unnateke kommunane Bergen, Askøy, Fjell, Sund og Øygarden Seks tenesteeiningar med tilhøyrande tenestestader: Nordhordland o Masfjorden o Nordhordland Voss o o Vaksdal Voss Hardanger o Hardanger Kvinnherad o Kvinnherad Kvam o o o Os o o Fusa Tysnes Kvam Austevoll Os Vest politidistrikt Politimeisteren Tlf: Org. nr.: Post: Postboks 285 Sentrum, 5804 BERGEN Faks: Giro: Besøk: Allehelgensgate 6 E-post: post.vest@politiet.no

32 Kvinnherad og Hardanger blir foreslått som tenesteiningar med ein tenestestad kvar. Tenesteining Kvinnherad skal dekka Kvinnherad unnateke Hatlestrand og Ølve. Lensmannskontoret i Kvinnherad blei i 2010 flytta til Husnes i Kvinnherad etter prosess med Kvinnherad kommune, tenestemannsorganisasjonar og lensmannen. Samtidig blei to mindre kontor nedlagd i regionen. Kontoret ligg no nært dei fleste innbyggjarane i kommunen, samtidig som det ligg geografisk helt i sørenden av ansvarsområdet sitt. Dette gjør at avstanden blir for stor mellom tenestestadene i Odda og i Husnes til at politimeisteren vil legge desse i same tenesteining. Kommunane Bergen, Askøy, Fjell, Sund og Øygarden To tenesteiningar med tilhøyrande tenestestader: Bergen o Bergen sentrum o Bergen Nord o Bergen Sør o Bergen Vest Sotra, Askøy og Øygarden o Askøy o Sotra og Øygarden Politimeisteren støttar den samla arbeidsgruppa sitt forslag om to tenesteiningar i desse kommunane, men ikkje forslaget om å leggje ned bydelsstasjonane i Bergen. Forslaget er for lite utgreia både når det gjeld korleis politiet skal jobbe i bydelane i Bergen og når det gjeld beredskap mot større hendingar, som mellom anna terrortilslag og annen anslagsstyrt kriminalitet. Det vil kunne bli for sårbart om politiet i Bergen skulle samle all sin aktivitet i eitt bygg. Det blir og for tidleg å gjere seg avhengig ein prosess rundt nytt Politihus i Bergen som tidlegast vil vere ferdig for innflytting innan 7 til 8 år. Oppsummering Det er sjølvsagt viktig at politiet har kontor i byer, bygder og tettstader der folk bur og ferdast. I dag har Vest politidistrikt mange små kontor som store deler av veka ikkje er opne og ikkje har mannskap til stades. Politiet bind i dag opp mykje ressursar i form av pengar og personell til lokale som ikkje er mykje i bruk. Politiet ønskjer i staden å nytte pengane til operativ polititeneste. Dei som jobbar ved nokre av kontora kan og utføre ei betre politioperativ teneste for publikum dersom dei er ute på patrulje der folk bur og ferdast. Målet er at politiet skal bli meir tilgjengeleg sjølv om nokre kontor no blir foreslått nedlagde. Gjennom vaktsamarbeid som kan delast mellom eit større tal polititenestepersonar skal vi forsøke og auke talet på timar med aktiv polititeneste i den nye organisasjonen og graden av tid som nyttast til heimevakt kan reduserast. Samla sett er målet at politiet skal bli meir tilgjengeleg for innbyggjarane. Side 13/14

33 Med helsing Kaare Songstad politimeister Dokumentet er elektronisk godkjend utan signatur. Sakshandsamar: Helge Stave prosjektleiar Side 14/14

34 Risiko- og sårbarhetsvurdering (ROS-vurdering) av tjenestestrukturen i Bergen kommune Aktivitet / arbeidsoppgave: Polititjenesten i Bergen kommune skal bedres i tråd med Nærpolitireformen. Målsettingen er at politiet i Bergen skal være: 1. Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling 2. Et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet 3. Et politi med mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap 4. Et politi med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringer 5. Et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap 6. Et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi Målsettingen skal sikres gjennom etablering av tjenestesteder som har kapasitet og kompetanse til å: 1. Motta anmeldelser, søknader og andre henvendelser, samt gir publikum veiledning om politiets tjenestetilbud 2. Bidra til et kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet 3. Ha fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politiet utenfor kontortid minst en dag i uken 4. Lokaliseres slik at minst 90 % av innbyggerne i politidistriktet har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested Målsettingen skal videre sikres gjennom etablering av tjenesteenheter som har kapasitet og kompetanse til å: 1. Levere ressurser til vakt- og patruljetjenesten 2. Ha publikumsekspedisjon 3. Utføre kriminalitetsforebyggende arbeid 4. Etterforske det store flertallet av straffesaker 5. Ha kontakt med samarbeidspartnere 6. Utføre sivil rettspleie- og forvaltningsoppgaver Målsettingen operasjonaliseres ved at den geografiske driftsenheten (GDE) i sum skal ha kapasitet og kompetanse til å levere de definerte funksjonene: 1. Politipatrulje 2. Øvings- og beredskapsplanlegging (rolle: Operativ planlegging) 3. Arrest 4. Politiråd 5. Politikontakt 6. Etterforskning av vold i nære relasjoner 7. Etterforskning ved geografiske driftsenheter 8. UEH Dette dokumentet er basert på mal i HMS Håndboken

35 9. Etterretning 10. Forebygging 11. Sivil rettspleie 12. Etterforskning av vold og seksuallovbrudd mot barn 13. administrative fellesoppgaver 14. Bedre koordineringen av ressurser til vakt og beredskap 15. Bedre koordineringen av ressurser til etterforskning 16. Bedre koordineringen av ressurser til forebygging 17. Bedre koordineringen av ressurser til forvaltningsoppgavene For å nå disse målsettingene er det fremmet tre alternativer for organiseringen av politiet i Bergen kommune. Alternativene er: Alternativ 1 markedsbasert og geografisk organisert Bergen kommune deles inn i fire tjenesteenheter (likt i dag). Alle polititjenester leveres på de fire tjenesteenhetene (som i dag). Ressursallokering og koordinering ivaretas av driftsenhetsleder (som også er tjenesteenhetsleder for en av tjenesteenhetene). Driftsenhetsleder har budsjett, mål og resultatansvar og står fritt til å fordele ressursene innen driftsenheten og de fire tjenesteenhetene. Organiseringen blir relativt lik dagens ordning, men koordineringsutfordringene løses ved at det er en sjef. Det blir ett straffesaksmottak, og publikumsmottakene opprettholdes som i dag. Alternativ 2 funksjonelt organisert Bergen kommune deles inn i ett tjenestested, en tjenesteenhet og en driftsenhet. De fire fagfeltene vakt/beredskap, etterforskning, forebygging og administrasjon/forvaltning blir funksjonelt styrt i fellesavdelinger for hele Bergen kommune. Det blir fire lokasjoner (dagens) med avsnittsledere innen de tre fagfeltene vakt/beredskap, etterforskning og forebygging. Avdelingen for administrasjon/forvaltning sentraliseres i sentrum. Det blir ett publikumsmottak i Bergen sentrum og ett straffesaksmottak samme sted. På sikt kan det vurderes om tjenestestedene legges ned og at alle politifunksjonene blir samlet i sentrum. Bygningsmassen i bydelene kan overtas av fellesfunksjoner/staber til leiekontrakten er gått ut og nytt politihus er etablert. Alternativ 3 - matriseorganisert Innebærer en kombinasjon av den markedsbasert og den funksjonelle organiseringen. Man setter sammen personer fra de markedsbaserte enhetene med personer fra de funksjonelle enhetene. Dette skjer i prosjekter. Bergen kommune blir inndelt i fagavdelinger med spisskompetanse og i geografiske enheter som skal levere polititjenester som i dag. Beskrivelse av potensiell fare: Farene i alle alternativene er at politiet ikke lykkes med alle, eller noen av de spesifikke målsettingene og forutsetningene for tjenestestedene, tjenesteenhetene og den geografiske driftsenheten. Dette dokumentet er basert på mal i HMS Håndboken

36 Årsaker: Årsaken til at politiet ikke lykkes med målsettingen og forutsetningene er forankret i: 1. At politiet ikke får til strekkelig økning i antall tjenestepersoner (gap mellom oppgaver og ressurser) 2. At organiseringen ikke realiserer kravet til lokal forankring og samhandling 3. At organiseringen ikke realiserer kravet til bedre koordinering og forventede stordriftsfordeler i Bergen der stordriftsfordelene har størst potensial i distriktet 4. At organiseringen deler opp Bergen kommune slik at politirådet i Bergen hemmes 5. At politiet ikke får teknologi som effektiviserer og støtter politiarbeidet i tilstrekkelig grad 6. At prosjekt Politiarbeid på stedet og Etterforskningsløftet ikke lar seg realisere (forankret i pkt. 1, 3 og 5) Datagrunnlag, kilder og usikkerhetsfaktorer: Det er utført ROS-vurderinger knyttet til de tre alternativene. Utgangspunktet for vurderingene er de mål og krav som stilles i reformen. ROS-vurderingene følger i egne vedlegg. Datagrunnlaget som ligger til grunn for ROS-vurderingen, er en kartlegging gjort av dagens driftsenheter i Bergen kommune. Det er videre gjennomført dialogmøter med driftsenhetsledere og seksjonsledere i dagens organisasjon. Det er usikkerhet knyttet til de definerte årsakene for at målsettingen ikke nås. Det er usikkert om politiet vil beholde gevinster ved reduksjon av lokasjoner i reformen. Det er usikkert om politiet vil nå målsettingen om 2 polititjenestepersoner pr innbygger innen Videre er det usikkerhet knyttet til finansieringen av politiet i årene som kommer og hvordan politiet må prioritere mellom personelløkning versus innkjøp av materiell og utstyr. Organisasjonsteorien (Jacobsen og Thorsvik 2007 s ) peker i tillegg på fordeler og ulemper både ved en markedsorientert (geografisk) organisering (alternativ 1), en funksjonsbasert organisering (alternativ 2) og en matriseorganisering (alternativ 3). Det som er en fordel ved den alternativ 1er en ulempe ved alternativ 2 og vice versa. I tillegg er det både fordeler og ulemper med matriseorganiseringen i alternativ 3. Dette er i tillegg den organisasjonsformen som er mest krevende å koordinere og drive i prosjektfasene. Politianalysens er forankret i en funksjonsbasert tilnærming (alternativ 2) og dette stiller andre krav til organiseringen enn det politiske Nærpolitiforliket som er sterkere forankret i en markedsorientert tilnærming (alternativ 1). Dagens organisering av politiet på distriktsnivå baserer seg på en matrisemodell. Der fellesenhetene i prosjekter skal arbeide sammen med de tjenesteenhetene som har behov for bistand. Tema for dette alternativet er om det er hensiktsmessig å organisere seg slik også innen Bergen kommune som egen geografisk driftsenhet. Dette dokumentet er basert på mal i HMS Håndboken

37 Beskrivelse av antatt sannsynlighet: Alternativ 1 vil fremme mange av kravene knyttet til Nærpolitireformen i Bergen kommune. Den vil gi en lokal forankring slik tilfellet er i dag. Likevel er det en fare for ikke å skåre godt på målet om å bli mer enhetlig og levere likere polititjenester med bedre kvalitet, mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap innen hele Bergen kommune, bedre kompetanse eller kapasitet og dele kunnskap og lære av erfaringer. Det er også en fare for at tjenestestedene ikke blir tilstrekkelig robuste til å bidra til et kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet. Videre at tjenestestedene ikke har fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført polititjenester hos politiet utenfor kontortid minst en gang i uken. De utfordringene som er definert med dagens organisering, er knyttet til dårlig koordinering av polititjenestene, ulike prioriteringer, dobbeltarbeid, svake muligheter for ressursallokeringer og samhandling på tvers av enhetene. Årsaken til dette skyldes manglende helhetstenkning forankret i at hver enhetsleder stilles til ansvar for egne resultater og egen økonomistyring. Alternativ 1 vil til en viss grad bygge ned disse risikofaktorene i og med at resultatansvar og økonomistyringen blir gitt en leder. Alternativet krever at lederen har god lederstøtte for å klare den krevende rollen som leder for hele enheten basert på fire tjenesteenheter med ulike styrker, svakheter, muligheter og utfordringer. Eventuelt dobbeltarbeid knyttet til etterforskningstjenesten kan reduseres med ett straffesaksmottak, men alternativet vil i liten grad realisere stordriftsfordeler. Alternativet vil fortsatt realisere smådriftsfordeler ved stor fleksibilitet, god samhandling internt og et oversiktlig arbeidsmiljø. Alternativ 2 vil fremme færre av kravene knyttet til Nærpolitireformen, men vil fremme ideen bak Politianalysen i større grad. Likevel er det en fare for ikke å skåre godt på målet om å være mer tilgjengelige og tilstedeværende med god lokal forankring og samhandling, forebyggende arbeid og det å ha kontakt med samarbeidspartnere i lokalmiljøet. Den lokale tilstedeværelsen og nærheten til befolkningen er likevel ikke avhengig av lokasjoner, men at politiet er synlig og kommer når det er behov. Alternativet vil kunne fremme stordriftsfordeler på en bedre måte enn alternativ 1 og frigjøre ressurser som i dag er bundet opp i driften av fire driftsenheter. Koordineringen blir lettere og det blir mindre dobbeltarbeid. Organisasjonen kan bli mer rigid og mindre fleksibel når den øker i antall ansatte i samme enhet. Administrasjonskostnadene kan øke mer enn forutsett, og stordriftsfordelene reduseres. Det kan bli større skott mellom politiavdelingene og oppmerksomheten kan bli for stor knyttet til eget fag istedenfor befolkningen i nærmiljøene. Alternativ 3 forsøker å kombinere alternativ 1 og 2. Her bygger man mindre fag- og spesialistmiljøer som i prosjekter skal samarbeide med ansatte i geografiske enheter og bidra med spisskompetanse. Det store spørsmålet er om Bergen kommune rår over tilstrekkelig mange ressurser til å utvikle spesialister på denne måten. Det er derfor fremmet forslag om at lederne for de funksjonelle enhetene vakt/beredskap, etterforskning og forebygging ikke skal ha egne ressurser. De skal bruke alle sine ressurser fra de geografiske enhetene, og kun fungere som styrings- og koordineringsmekanismer. Beskrivelse av mulig konsekvens: Det som er fordeler i alternativ 1 er ulemper i alternativ 2 og vice versa. Alternativ 3 har sine egne utfordringer. Alternativ 1 utgjør en liten endring fra dagens modell. Alternativet ivaretar det som funger bra Dette dokumentet er basert på mal i HMS Håndboken

38 i dagens ordning, og skårer godt på målene og de fleste kravene. Den opprettholder et tilgjengelig politi med gode relasjoner til nærmiljøet og lokale samarbeidspartnere. Den gir et oversiktlig arbeidsmiljø og bevarer fleksibiliteten mellom de ulike politifagene vakt/beredskap, forebygging og etterforskning lokalt. Etableringen av èn leder på tvers av tjenesteenhetene, kan utløse flere stordriftsfordeler og fremme koordinering spesielt vertikalt. Det er likevel en fare for at administrasjonskostnadene øker pga. flere formelle styringsaktiviteter i og med at resultatansvaret og økonomistyringen ikke lenger blir styringsparametere vis a vis tjenesteenhetslederne. Andre styringsaktiviteter må erstatte målog resultatstyringsprisnippet som er bærende i staten. Styringsaktiviteter som ivaretar både det helhetlige og lokale perspektivet. Hvilke aktiviteter dette blir, vet vi ikke og her ligger det en risiko. Hvordan skal driftsenhetslederen styre og koordinere tjenesten bedre enn i dag, uten mål og resultatstyring som verktøy? Det er en fare for at de fire tjenesteenhetene i det daglige ikke klarer å realisere reformens målsettinger og krav fordi det fremdeles vil være gap mellom prioriterte oppgaver og ressurser, og at stordriftsfordelene ikke blir realisert så godt som de kunne vært med et annet alternativ. Konsekvensen av alternativ 1 kan bli at tjenesten på driftsenhetene fortsetter å være fragmentert fordi det helthetlige perspektiv sprer oppmerksomheten over flere utfordringer innenfor hele Bergen kommune. Dette kan svekke det vi lykkes med lokalt med dagens organisering, der ansvarsforholdene er sterkere definert og knyttet til et mindre og mer oversiktlig geografisk område. Konsekvensen kan også bli at politiet lykkes bedre med de prioriterte saksområdene fordi ressursene lettere kan samles mot disse. Dette forutsetter gode analyser, godt beslutningsmateriale, god ledelse og tydelige beslutninger. En annen konsekvens er at alternativet opprettholder politiets oppmerksomhet mot lokalbefolkningens individuelle ønsker der og da. Dette kan gjøre prioriteringene mer krevende. Et styringsmål som er gitt lite oppmerksomhet i Nærpolitireformen, er det klare kravet om å prioritere den alvorligste kriminaliteten langt høyere enn i dag. Dermed kan ikke politiet samtidig rette for stor del av oppmerksomhet mot befolkningens ønsker der og da, på forhold som ikke er prioritert. Alternativ 2 utgjør en stor endring fra dagens modell. Likevel er det en fortsettelse av den sentraliseringen som har skjedd i Bergen kommune fram mot forrige politireform. Alternativet vil gi befolkningen et mer robust og døgnåpent publikumsmottak i Bergen sentrum. Det vil ikke bli publikumsmottak i bydelene. Kjøreavstanden for befolkningen vil øke med ca. 15 minutter i gjennomsnitt fra bydelene i vest, nord og sør. Et bedre koordinert politi vil kunne være mer til stede når folk trenger det. Alternativet gir fordeler på de fleste mål og krav, men det er en risiko for at den lokale forankringen forvitrer og at samhandlingen med lokale aktører blir svakere. Oppmerksomheten mot lokalmiljøet kan forskyves mot mer oppmerksomhet til faget. Dette kan svekke samhandlingen med lokalmiljøet generelt, men sette organisasjonen bedre i stand til å arbeide målrettet ihht gitte prioriteringer i større grad enn i dag. Alternativ 3 utgjør en endring fra dagens situasjon. Opprettelse av formelle ledere for funksjoner kan bygge spesialistmiljøer som de geografiske enhetene kan samarbeide med. Dagens ressurser i Bergen kommune gir ikke rom for å bygge disse fagenhetene. Dessuten er det meningen at disse skal bygges på politidistriktnivå. Likevel må polititjenesten i Bergen styres og koordineres bedre enn i dag. Et alternativ som er fremmet, er at det kun opprettes fagsjefer for fagene vakt/beredskap, etterforskning og forebygging. Disse skal ikke disponere egne mannskaper, men kun koordinere ressursene som til daglig arbeider på de geografiske Dette dokumentet er basert på mal i HMS Håndboken

39 enhetene som i dag. Forholdet mellom fagleder og geografisk leder vil få innebygde spenninger. Rollefordelingen blir vanskelig å trekke. Spenningene vil oppstå på daglig basis, og det stilles spørsmål ved om driftsenhetsleder vil ha kapasitet til å håndtere disse spenningene. Ledere av fagenheter uten personell, men med fagansvar kan fort komme i konflikt med ledere geografiske enheter uten fagansvar, men med personell. Vi stiller spørsmål ved om det er klokt å organisere inn slike latente spenningsforhold. Sannsynlighetsreduserende tiltak: Alternativ 1 GDE leder må gis lederstøtte for å kunne lede både egen tjenesteenhet og GDE uten styringsredskaper som delegert mål- og resultatansvar og økonomistyring Tjenesteenhetene må styrkes mannskapsmessig for å kunne bidra til et etterforskningsløft og bedre tjenester Tjenesteenhetene må styrkes mannskapsmessig for å kunne levere publikumsekspedisjoner også utover normal arbeidstid en dag pr uke. Alternativ 2 Forebyggere som arbeider mot utsatt ungdom, barn og ungdomsmiljøer må organiseres slik at de får en lokal tilstedeværelse, lokal forankring og settes i stand til å samhandle med relevante aktører i nærmiljøene Patruljemannskaper må organiseres slik at de også settes i stand til å operere i områder som de kjenner tilstrekkelig godt til å gjøre gode vurderinger under sin tjeneste Etterforskerne må organiseres slik at de har forutsetninger for å gjøre gode vurderinger i sin etterforskning knyttet til tilstrekkelig lokalkunnskap og personkunnskap Det må utvikles paroler som sikrer god informasjonsflyt om kriminelle hendelser, personer og områder som krever særlig innsats Alternativ 3 Fagavdelingene må tilføres personell Fagavdelingene må bistå de geografiske enhetene på tidsbegrensede prosjekter og ikke ta høyde for å lede og koordinere tjenesten på permanent basis Dette dokumentet er basert på mal i HMS Håndboken

40 Konsekvensreduserende tiltak: Alternativ 1 Tjenesteordningen må evalueres kontinuerlig etter driftsstart knyttet til sannsynlige farer. Samarbeidspartnere må inngå i evalueringen. Annen organisering må vurderes om evalueringen tilsier det Alternativ 2 Tjenesteordningen må evalueres kontinuerlig etter driftsstart knyttet til sannsynlige farer. Samarbeidspartnere må inngå i evalueringen. Annen organisering må vurderes om evalueringen tilsier det. Alternativ 3 Tjenesteordningen må evalueres kontinuerlig etter driftsstart knyttet til sannsynlige farer. Samarbeidspartnere må inngå i evalueringen. Annen organisering må vurderes om evalueringen tilsier det. Dette dokumentet er basert på mal i HMS Håndboken

41 Konklusjon / prioriterte tiltak / beslutning: Vi konkluderer derfor med alternativ 2: Det er risikofaktorer knyttet til alle de tre alternativene. Valget handler om å prioritere mellom økt rasjonalisering, effektivisering og mer målrettet tjeneste. Eller beholdet et nært og lokalt forankret politi som i større grad også håndterer uprioriterte områder, og det å beholde legitimiteten knyttet til den spesifikke borgers ulike ønsker der og da. Politiet har i en årrekke forsøkt å kombinere de to ulike kravene. De prioriterte oppgavene har derfor ikke fått tilstrekkelig oppmerksomhet fordi de uprioriterte oppgavene er så mange og dominerer de daglige aktivitetene i organisasjonen. De prioriterte oppgavene derimot er færre og gis til små grupper i organisasjonen. Dette er en hovedårsak til de negative funn som er gjort i rapportene og analysene som førte fram til politireformen. Mange, men ikke alle, målene i Nærpolitireformen tilsier likevel at politiet fortsatt skal spre oppmerksomheten, men gjøre det samme mer og hurtigere med bedre teknologi, nye arbeidsmetoder og helst også større ressurser. Dagens grunnleggende reformideer ønsker å etablere større organisasjonsenheter, standardisere arbeidsoppgavene og bygge ut hierarkier for å kunne styre sterkere mot prioriterte mål. Politidirektoratet har fått økt kapasitet nettopp for å nå disse reformideene. En mer likeartet og målrettet tjeneste er etter vår oppfatning, best forankret i alternativ 2. Dette krever likevel at politiet har analyser og arbeider målrettet mot de fenomener som lokalbefolkningen i stort er opptatt av. Dermed toner man ned individuelle og lavt prioriterte ønsker fra borgerne som oppstår der og da og som i dag tar mye av oppmerksomheten fra de prioriterte områdene. Å identifisere og å håndtere slike satsningsområder, krever gode analyser, godt beslutningsgrunnlag samt enhetlig og tydelig ledelse på alle nivåer. Ikke minst i operasjonssentralen og i straffesaksmottaket som er og vil bli premissleverandører for en mer målrettet polititjeneste. Alternativ 2 vil gi bedre koordinerte og mer målrettede polititjenester i det mest kriminalitetsbelastede området i politidistriktet. Området er lite, relativt avgrenset og ligger vel til rette for å samle de ulike tjenesteområdene. Dette vil best håndtere kritikken fra forskningshold om at politiet "smører ressursene for tynt utover et for stort område", dvs. prioriterer ikke de alvorligste hendelsene og fenomenene. Likevel må forebyggende barne- og ungdomsarbeid organiseres slik at samhandlingen med andre etater og virksomheter i nærmiljøet styrkes. Patruljemannskapet må også settes i stand til å gjøre best mulige vurderinger basert på kjennskap til operasjonsområdet og de som bor der. Det siste må oppnås med gode analyser som spres til mannskapene på en hensiktsmessig måte, og at de settes i stand til å gjøre seg kjent i et tilstrekkelig stort område. Vår anbefaling er med dette alternativ 2. Alternativt er dristig. Det innebærer noe nytt, og bygningsmassen må utredes for eventuelt å samle ressursene til ett bygg. Det må evalueres og følges opp. Dette dokumentet er basert på mal i HMS Håndboken

42 Vurderingen foretatt av / dato: Martin Kjelby og Morten Ørn, Beslutning foretatt av: ansvarlig leder. Sted, dato Dette dokumentet er basert på mal i HMS Håndboken

43 VEST POLITIDISTRIKT Oversiktskart

44 Politimeisterens forslag til organisering i tenesteiningar med tilhøyrande tenestestader VEST POLITIDISTRIKT

45 Tjenesteenheter Hordaland : Nordhordland Sotra, Askøy, Øygarden Bergen Voss Fedje Øygarden Austrheim Radøy Meland Lindås Nordhordland Masfjorden Modalen Voss Hardanger Kvinnherad Kvam Os Tjenestested: Fjell Øygarden & Sotra Sund Askøy Osterøy Bergen Nord Bergen sentrum Bergen Vest Bergen Sør Os Vaksdal Samnanger Fusa** Kvam Jondal Granvin Ullensvang Ulvik Eidfjord Austevoll Tysnes Hardanger Fitjar Kvinnherad* Odda Bømlo Stord Etne *Minus Hatlestrand og Ølve ** Pluss Hatlestrand og Ølve Sveio km Kartgrunnlag: Kartverket (Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0)

46 Tjenesteenheter Sogn og Fjordane : Nordfjord Selje Sunnfjord Vågsøy Sogn Nordhordland Bremanger Eid Hornindal Stryn Tjenestested: Flora Flora 1401 Florø Naustdal Gloppen Askvoll 1428 Førde Jølster Luster Solund Hyllestad Fjaler Fjaler 1429 Gaular Høyanger Balestrand Sogndal Leikanger Årdal? 1416 Gulen 1411 Vik Lærdal? Aurland km Kartgrunnlag: Kartverket (Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0)

47 Politimeisterens forslag til organisering i tenesteiningar med tilhøyrande tenestestader, med arbeidsgruppa sitt eine alternativ til GDE organisering VEST POLITIDISTRIKT

48 Geografisk driftsenhet: Midt Fedje Austrheim Masfjorden Modalen Tjenesteenheter Hordaland : Nordhordland Sotra, Askøy, Øygarden Radøy Lindås Bergen Bergen, Sotra, Askøy og Øygarden: Øygarden Fjell Sotra Sund Nordhordland Meland Askøy Osterøy Bergen Nord Bergen sentrum Bergen Vest Bergen Sør Os Vaksdal Samnanger Fusa** Kvam Jondal Voss Granvin Ullensvang Ulvik Eidfjord Voss Hardanger Kvinnherad Kvam Os Tjenestested: Sør Austevoll Tysnes Hardanger Fitjar Kvinnherad* Odda Bømlo Stord Etne *Minus Hatlestrand og Ølve ** Pluss Hatlestrand og Ølve Sveio km Kartgrunnlag: Kartverket (Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0)

49 Geografisk driftsenhet: Selje Nord Vågsøy Tjenesteenheter Sogn og Fjordane : Eid Hornindal Nordfjord Bremanger Stryn Sunnfjord Sogn Nordhordland Tjenestested: Flora Flora 1401 Florø Askvoll 1428 Naustdal Førde Gloppen Jølster Luster Solund Hyllestad Fjaler Fjaler 1429 Gaular Høyanger Balestrand Sogndal Leikanger Årdal? 1416 Gulen 1411 Vik Lærdal? Aurland km Kartgrunnlag: Kartverket (Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0)

50 VEST POLITIDISTRIKT Politimeisterens forslag til organisering i tenesteiningar med tilhøyrande tenestestader, med arbeidsgruppa sitt andre alternativ til GDE

51 Geografisk driftsenhet: Midt Fedje Austrheim Masfjorden Modalen Tjenesteenheter Hordaland : Nordhordland Sotra, Askøy, Øygarden Radøy Lindås Bergen Bergen, Sotra, Askøy og Øygarden: Øygarden Fjell Sotra Sund Nordhordland Meland Askøy Osterøy Bergen Nord Bergen sentrum Bergen Vest Bergen Sør Os Vaksdal Samnanger Fusa** Kvam Jondal Voss Granvin Ullensvang Ulvik Eidfjord Voss Hardanger Kvinnherad Kvam Os Tjenestested: Sør Austevoll Tysnes Hardanger Sør-Øst Fitjar Kvinnherad* Odda Bømlo Stord Etne *Minus Hatlestrand og Ølve ** Pluss Hatlestrand og Ølve Sveio km Kartgrunnlag: Kartverket (Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0)

52 Geografisk driftsenhet: Nordfjord Selje Vågsøy Tjenesteenheter Sogn og Fjordane : Eid Hornindal Nordfjord Bremanger Stryn Sunnfjord Sogn Nordhordland Tjenestested: Sunnfjord Flora Flora 1401 Florø Askvoll 1428 Naustdal Førde Gloppen Jølster Luster Sogn Solund Hyllestad Fjaler Fjaler 1429 Gaular Høyanger Balestrand Sogndal Leikanger Årdal? 1416 Gulen 1411 Vik Lærdal? Aurland km Kartgrunnlag: Kartverket (Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0)

53 Risiko- og sårbarhetsvurdering (ROS-vurdering) av foreslåtte nedlagte tjenestesteder i Vest politidistrikt En ROS-vurdering av de mest sårbare tjenestestedene: ROS-vurderingen har målsettingen med reformen og kravene til tjenestesteder som ramme. Den har de mest sårbare tjenestestedene for å nå målsettingen og kravene som objekt. Farer som kan oppstå, sannsynligheter for at de oppstår og konsekvensen de gir er vurdert for å finne tiltak som gir et bedre polititilbud til befolkningen i de mest sårbare områdene enn de får i dag. Målet er også at polititjenestene leveres mer kostnadseffektivt i tiden framover. ROS-vurderingen undersøker hvordan tjenestestedene fungerer i dag, om bemanningen på tjenestestedene påvirker responstid og responskvalitet og dermed også liv og helse i lokalmiljøene. Videre beskriver vi risiko- og sårbarhetsreduserende tiltak som kan fremme polititjenestene i de minste lokalmiljøene i tråd med målene for reformen selv om tjenestestedene avvikles. Målsettingen med reformen er at politiet skal være: 1. Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling 2. Et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet 3. Et politi med mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap 4. Et politi med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringer 5. Et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap 6. Et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi Målsettingen skal sikres gjennom å etablere tjenestesteder som har kapasitet og kompetanse til å: 1. Motta anmeldelser, søknader og andre henvendelser, samt gir publikum veiledning om politiets tjenestetilbud 2. Bidra til et kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet 3. Ha fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politiet utenfor kontortid minst en dag i uken 4. Lokaliseres slik at minst 90 % av innbyggerne i politidistriktet har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested Beskrivelse av potensiell fare: 21 tjenestesteder har kort åpningstid og/eller lav bemanning. De er ikke dimensjonert slik at de når målene med reformen, eller kravene til tjenestesteder. De er ytterligere sårbare ved fravær som kurs, utdanning, ferieavvikling, permisjoner og sykdom. I Sogn og Fjordane er dette Selje, Bremanger, Jølster, Balestrand, Hyllestad, Askvoll, Gaular, Aurland, Luster, Lærdal og Årdal. I Hordaland er dette Gulen, Solund og Masfjorden, Austrheim, Osterøy, Vaksdal, Samnanger, Ullensvang/Eidfjord, Ulvik og Jondal.

54 Årsakene til at faren oppstår: Årsakene til at tjenestestedene er for sårbare er: 1. Det er ikke tilstrekkelig brukergrunnlag og arbeidsmengde til å bemanne tjenestestedene høyere. I konkurranse med områder med større brukergrunnlag og arbeidsmengde har de minste tjenestestedene nådd et kapasitetsnivå som ikke er forsvarlig lenger, etter de standarder som reformen setter 2. Befolkningen flytter til de største lokalsentrene. Politiutfordringene øker der og avtar i de befolkningsfattige områdene. Politiet, som er satt til å prioritere mellom sine oppgaver, må organisere seg for å håndtere nye bosettingsmønstre 3. Liten arbeidsmengde gir ikke de ansatte mengdetrening i å håndtere alvorlig kriminalitet og det er krevende å bygge tilstrekkelig kompetanse. Enkelte steder arbeider de som bemanner de små kontorene også på større steder og opparbeider seg kompetanse der. Andre steder er det ikke slik. 4. Ytterligere og strengere krav til avbyråkratisering og effektivisering forsvarer ikke å styrke bemanningen slik at hvert av tjenestestedene settes i stand til å nå målene med reformen og kravene til tjenestesteder 5. Politiske føringer om- og langt strengere prioritering av de få alvorligste sakene, en styrket vakt- og beredskapstjeneste, mer profesjonalisert, målrettet og kunnskapsbasert politiarbeid krever sterkere og mer sentralisert styring og kontroll. Dette krever færre ledere, økt spesialisering og utvikling av en organisasjon som stadig må endre seg og tilpasse seg nye krav

55 Datagrunnlag, kilder og eventuelle usikkerhetsfaktorer knyttet til dagens situasjon på de sårbare tjenestestedene: Dataene beskriver dagens åpningstider, kapasiteter, bruker- og arbeidsgrunnlag og kjøreavstand 1 og kjøretid til nærmeste alternative tjenestested. Selje lensmannskontor: Kommune: Selje Flateinnhold: 226 km 2 Innbyggere: 2774 Bemanning: 2 politi og 0,5 politisivil Åpningstid: mandag, tirsdag, torsdag kl Kontorareal: 111m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Vågsøy Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 45,7 km via Rv618 Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 48 minutter Spesielle forhold: Kystkommune mot Stadthavet 1 Google maps er brukt som oppslagsverk. Enkelte tjenesteder er ikke lagt inn i søkeresultatet, og nærmeste tettsted er brukt som utgangspunkt. Avstandene kan avvike noe. Kjøreavstand likeså.

56 Bremanger lensmannskontor: Kommune: Bremanger Flateinnhold: 833 km 2 Innbyggere: 3846 Bemanning: 3 politi og 0,83 politisivil Åpningstid: når politiet møter, ellers kontakt på telefon Kontorareal: 245 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Florø Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 57,2 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 54 minutter Spesielle forhold: Industri med Elkem i Svelgen som største aktør. Havneområde. Avhengighet til Magnhildskartunnelen. Fare for isolasjon ved ekstremvær og stengt tunnel Jølster lensmannskontor: Kommune: Jølster Flateinnhold: 670 km 2 Innbyggere: 3020 Bemanning: 2 politi og 0,8 politisivil Åpningstid: Mandag til fredag fra kl Kontorareal: 153 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Førde Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 42,7 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 41 minutter Spesielle forhold: Knutepunkt for E39 Askvoll lensmannskontor: Kommune: Askvoll Flateinnhold: 1588 km 2 Innbyggere: 3023 Bemanning: 2,3 politi og 0,86 politisivil Åpningstid: Mandag til fredag fra kl Kontorareal: 218 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Fjaler Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 22 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 20 minutter Spesielle forhold:

57 Hyllestad lensmannskontor: Kommune: Hyllestad Flateinnhold: 384 km 2 Innbyggere: 1395 Bemanning: 2 politi og 1 politisivil Åpningstid: Mandag til fredag fra kl Kontorareal: 181 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 6 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Fjaler Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 40 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 40 minutter Spesielle forhold: Gaular lensmannskontor: Kommune: Gaular Flateinnhold: 588 km 2 Innbyggere: 2942 Bemanning: 2,3 politi og 0,7 politisivil Åpningstid: Mandag til fredag fra kl Kontorareal: 195 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Førde Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 25 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 20 minutter Spesielle forhold: Askvoll, Fjaler, Gaular og Hyllestad omtales samlet. 1/3 lensmann betyr samme lensmann for kontorene Askvoll, Fjaler og Gaular. Balestrand lensmannskontor: Kommune: Balestrand Flateinnhold: 535 km 2 Innbyggere: 1294 Bemanning: 1,5 politi og 0,8 politisivil (delt med Høyanger) Åpningstid: Tirsdag og torsdag fra kl Kontorareal: 159 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Høyanger Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 47 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 40 minutter Spesielle forhold:

58 Luster lensmannskontor: Kommune: Luster Flateinnhold: 2700 km 2 Innbyggere: 5093 Bemanning: 4 politi og 0,5 politisivil Åpningstid: Mandag til fredag fra kl Kontorareal: 286 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Sogndal Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 29,4 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 29 minutter Spesielle forhold: Den største tjenesteenheten i distriktet. Krevende geografi med rasutsatte strekninger og fjell. Dekker bygdesamfunn Solvorn, Hafslo, Veitastrond, Gaupne, Luster, Skjolden, Fortun. Dekker Nasjonalpark/Jostedalsbreen/Jotunheimen, cruiseanløp Skjolden (15 anløp 2016 i perioden april aug). Aurland lensmannskontor: Kommune: Aurland Flateinnhold: 1467 km 2 Innbyggere: 1764 Bemanning: 3 politi og 1 politisivil Åpningstid: Mandag til fredag fra kl Kontorareal: 230 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Lærdal/Årdal Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: Lærdal: 33 km, Årdal: 64,9 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: Lærdal: 31 minutter, Årdal: 57 minutter Spesielle forhold: Aurland har det 3. største antallet cruiseanløp i Norge, 163 anløp i Cruiseanløp Flåm og Flåmsbanen (1.1 mill. reisende april - oktober). Stor økning i sommertrafikken på E16 gjennom Aurland.

59 Årdal lensmannskontor: Kommune: Årdal Flateinnhold: 976 km 2 Innbyggere: 5359 Bemanning: 6 politi og 1 politisivil Åpningstid: Tirsdag og torsdag fra kl Kontorareal: 394 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Lærdal Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 31,7 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 30 minutter Spesielle forhold: Årdal har det største innbyggertallet i denne vaktregion, Årdal 5391, Lærdal 2146, og Aurland Industrisamfunn, Hydro i Øvre Årdal, Hydro Årdalstangen, Schengenhavn med over 300 anløp i året, og statlig mottak med 150 asylsøkere Lærdal lensmannskontor: Kommune: Lærdal Flateinnhold: 1342 km 2 Innbyggere: 2172 Bemanning: 3 politi og 0,9 politisivil Åpningstid: Mandag til fredag fra kl Kontorareal: 200 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Årdal Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 31,7 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 30 minutter Spesielle forhold: Plassert midt i aksen Aurland Lærdal - Årdal

60 Solund, Gulen og Masfjorden Kommune: Solund Flateinnhold: Innbyggere: 785 Bemanning: 7 politi og 1,8 politisivil (delt med Gulen og Masfjorden) Åpningstid: Mandag kl Kontorareal: 66,5 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: Alternativt tjenestested: Masfjorden Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 75,9 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 2 timer og 3 (inkludert fergestrekningen Krakhella Rutledal og at fergeruten treffer) Spesielle forhold: Øysamfunn og avhengig av ferge. Organisert i driftsenhet med Gulen og Masfjorden i dag Kommune: Gulen Flateinnhold: Innbyggere: 2370 Bemanning: 7 politi og 1,8 politisivil (delt med Solund og Masfjorden) Åpningstid: Tirsdag og torsdag fra kl Kontorareal: 157 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: Alternativt tjenestested: Masfjorden Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 44,6 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 48 minutter Spesielle forhold: Organisert i driftsenhet med Solund og Masfjorden i dag Kommune: Masfjorden Flateinnhold: Innbyggere: 1701 Bemanning: 7 politi og 1,8 politisivil (delt med Gulen og Solund) Åpningstid: Onsdag fra kl Kontorareal: 300 m 2 Husleie pr år: kr ,- Husleiekontrakt utløper: Alternativt tjenestested: Knarvik Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 56 km (med ferge), 112 km (uten ferge) Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 59 minutter (med ferge), 1 time og 46 minutter (uten ferge) Spesielle forhold: Ligger tettest på E39 som er den største kriminalitetsdriveren i vaktområdet. Organisert i driftsenhet med Solund og Gulen i dag

61 Austrheim og Fedje lensmannskontor Kommune: Austrheim og Fedje Flateinnhold: Innbyggere: 2858 (Austrheim) og 576 (Fedje) Bemanning: 0/1 politiansatt, 1 politisivil Åpningstid: Mandag, tirsdag, torsdag og fredag (sommerstengt). Sjelden politi på stedet. Fra kl Kontorareal: 147 m 2 Husleie pr år: kr strøm Husleiekontrakt utløper: 12 mnd Alternativt tjenestested: Knarvik Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 41,6 Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 51 minutter Spesielle forhold: Organisert under Nordhordland driftsenhet i dag Osterøy lensmannskontor Kommune: Osterøy Flateinnhold: Innbyggere: 7957 Bemanning: 1 politiansatt (ikke IP4) og 1,8 politisivile Åpningstid: Mandag til torsdag fra kl til kl Kontorareal: 320 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 6 mnd Alternativt tjenestested: Åsane/Dale Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: Åsane: 33 og Dale 45,6 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: Åsane: 31 minutter og Dale: 41 minutter Spesielle forhold: Organisert under Bergen nord driftsenhet i dag Vaksdal lensmannskontor Kommune: Vaksdal Flateinnhold: Innbyggere: 4125 Bemanning: 1 politiansatt og 1 politisvil (sommerstengt og stengt enkelte torsdager i året) Åpningstid: Onsdag fra kl til Kontorareal: 102 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd Alternativt tjenestested: Voss Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 42,6 Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 39 minutter Spesielle forhold: Organisert under Voss driftsenhet i dag

62 Ulvik lensmannskontor Kommune: Ulvik Flateinnhold: Innbyggere: 1116 Bemanning: 1 politiansatt (sommerstengt og stengt enkelte tirsdager i løpet av året) Åpningstid: Tirsdag fra kl til Kontorareal: 22 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: Alternativt tjenestested: Voss Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 40,3 Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 49 minutter Spesielle forhold: Organisert under Voss driftsenhet i dag Samnanger lensmannskontor Kommune: Samnanger Flateinnhold: Innbyggere: 2443 Bemanning: 1 politiansatt og 1 politisivil. Når vedkommende har dagvakt etter arbeidsplanen, bemannes kontoret med ytterligere en politiutdannet. Vedkommende har da med seg student. Åpningstid: Onsdag og fredag fra kl til kl Kontorareal: 118 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: Alternativt tjenestested: Kvam Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 32,8 km (Dale: 36,8 km) Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 34 minutter (Dale: 36 minutter) Spesielle forhold: Organisert under Kvam driftsenhet i dag

63 Ullensvang og Eidfjord lensmannskontor Kommune: Ullensvang og Eidfjord Flateinnhold: Innbyggere: Ullensvang: 3401, Eidfjord: 925 Bemanning: 1 politiansatt Åpningstid: Ullensvang: onsdag , Eidfjord: onsdag til Kontorareal: 33 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 6 mnd Alternativt tjenestested: Odda eventuelt Voss Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: Odda: 40,9 km, Voss: 49,3 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: Odda: 47, Voss: 48 Spesielle forhold: Organisert under Hardanger driftsenhet i Odda. Ressurser fra Voss brukes ved akutte tilfeller i Eidfjord etter at Hardangerbroen åpnet. Politiet disponerer ikke egne lokaler i Eidfjord og Eidfjord er ikke tatt med i kjøreavstanden, areal eller husleien. Jondal lensmannskontor Kommune: Jondal Flateinnhold: Innbyggere: 1104 Bemanning: 1 politisivilt ansatt (sporadisk 1 politiansatt) Åpningstid: Tirsdag og torsdag fra kl til Kontorareal: 86,6 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd Alternativt tjenestested: Odda Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 39,3 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 42 minutter Spesielle forhold: Organisert under Hardanger driftsenhet i Odda i dag.

64 Beskrivelse av antatt sannsynlighet for at farene oppstår: Sannsynligheten for at farene oppstår er like for alle tjenestestedene. De beskrives derfor samlet. Åpningstidene er begrenset først og fremst på pga. lite og stadig fallende bruker- og arbeidsgrunnlag. Politikapasiteten som leveres, blir svært sårbar. På de minste stedene lengst fra de sentrale områdene er det problemer med rekruttering, kompetanseutvikling og læring. Å utvikle ett politi, med de kvaliteter som målene beskriver, vil ikke være mulig verken nå eller i framtiden. Det er fullt mulig å sende de ansatte på studier og kurs og dermed gi dem formalkunnskap i ulike politidisipliner. Utfordringen på de minste stedene er å videreutvikle kunnskapen til kompetanse som i tillegg til kunnskap også består av ferdigheter, evner og holdninger som best utvikles gjennom mengdetrening sammen med et tilstrekkelig antall kollegaer med ulik tjenesteerfaring. Vakt- og beredskap ivaretas i dag med andre systemer enn tjenestestedenes åpningstider. Hvis hendelsene skjer i tjenestedenes åpningstider kan de ansatte utgjøre en forskjell på responstiden og responskvaliteten. Enkelte kontorer har svært kort åpningstid. I Sogn og Fjordane er åpningstiden gjennomgående lenger. Mange av dem som jobber på de sårbare tjenestedene deltar i vakt og beredskapstjenesten. Det er spesielt en risiko for at lokalkunnskapen forsvinner hvis politiansatte flytter pga at tjenestestedet avvikles. I politidistriktet er det innbyggere. Dette innebærer at innbyggere kan ha mer enn 45 minutters kjøretid til nærmeste polititjenestested. Samlet i de foreslått nedlagte tjenestestedene bor det rundt personer. Ikke alle disse vil få mer enn 45 minutters kjøretid om tjenestedene legges ned, eller slås sammen. Beskrivelse av mulig konsekvens ved nedleggelse av ovennevnte tjenestesteder: Konsekvensen er lik for alle tjenestestedene. De beskrives derfor samlet. Det er lange kjøreavstander mellom noen av tjenestestedene. Men den tjenesten som tilbys nå er svært begrenset, sårbar og lite knyttet til responstid. I Hordaland er de sårbare kontorene ofte bemannet kun med politisivile og/eller politiansatte uten IP4 kompetanse. I Sogn og Fjordane tilbys polititjenester innenfor flere kategorier. Det er kun hvis hendelser skjer i den begrensede kontortiden at responstiden i noen grad kan bli påvirket i positiv retning, eller om betjenter bor i regionen og har beredskapsvakt. Vedkommende vil om hun/han kalles ut, være på stedet lenge før rullende patruljer kommer fra andre steder. Responskvaliteten er tilsvarende sårbar hvis vedkommende rykker ut alene. Politiets befolkningsundersøkelser viser at befolkningen først og fremst er opptatt av at kompetent politi er tilgjengelig når det trengs. Dette er først og fremst ved akutte hendelser. Få politiansatte som er spredt utover flere tjenestesteder, er en sårbar ressurs. Det er krevende å opprettholde og utvikle et fagmiljø med spisset kompetanse innen etterforskning og politioperative disipliner på slike steder. Årsaken er dels at det er få kolleger å forholde seg til og å lære fra, og dels at arbeidsmengden er relativt liten og at de ansatte ikke får tilstrekkelig mengdetrening på de mest krevende oppdragene. Responstiden påvirkes ikke av at politiet betaler for bygninger på ulike steder når bygningene stor tomme mesteparten av tiden, eller er sårbart bemannet.

65 Responskvaliteten svekkes når det ikke er mulig å rekruttere og beholde ansatte. Da blir det ikke mulig å utvikle et fagmiljø. Et fagmiljø innebærer et tilstrekkelig antall kolleger med ulik erfaringer, kompetanse og perspektiver på oppgaveløsningen og som reflekterer sammen både før, under og etter at krevende oppdrag er utført. Enheter som består av ansatte som over tid har hatt få kolleger å forholde seg til kan ikke skape slike fagmiljø. De utvikler fort de samme erfaringene, den samme kompetansen og perspektivet på oppgaveløsningen. Oppgavene blir løst gjennom repetisjon av det man allerede gjør, og læringen og kompetanseutviklingen stopper opp. De svært få krevende oppgavene blir forsøkt løst på samme måte som dagligdagse hendelser og er noe som hemmer kvaliteten. Spissede fagmiljø er konsentrert om spesielle og avgrensede politioppgaver og utvikler spisskompetanse etter de samme prinsippene som andre fagmiljø. Poenget er at miljøet ikke kan være for lite, hvis det skal kalles et fagmiljø. På den andre siden er det en styrke for et lokalsamfunn å ha et bredt spekter offentlige tjenester. Noe som gjør lokalmiljøene mer attraktive å bosette seg i. Ikke bare for tilbudets egenverdi, men også fordi det sikrer lokale arbeidsplasser og inntekter. Politiet leverer en spesiell offentlig tjeneste fordi målet er å skape trygghet gjennom redusert kriminalitet og redusert plagsom atferd. Tradisjonelt har trygghet vært en subjektiv oppfatning som ikke bare påvirkes av hva politiet gjør, men også av hva politiet representerer som symbol. Det å ha et politikontor, eller en politiansatt i lokalsamfunnet representerer slike symboler. Noe som kan gi trygghet og danne rammer rundt den uformelle sosiale kontrollen som både skaper forventninger om hva som er riktig oppførsel, redusert kriminalitet, redusert plagsom atferd og som gir trygghet. Likevel må disse hensynene balanseres mot de øvrige målene med reformen og avbyråkratiserings- og effektiviseringskravene. Kravene til hva og hvordan politiet utfører sine oppgaver knyttes i samtiden nærmere til omdømme- og tillitsbegrepet, enn den symbolske dimensjonen. Nå måles politiets omdømme og tillit på hva politiet gjør og oppnår, og mindre på hva det skal være og hva det skal representere. Samtiden gir på den måten føringer på hvordan politiet må organisere seg. Responstiden og responskvaliteten er i dag ikke tilfredsstillende. Dette gjelder spesielt i områdene som ligger utenfor kravet om 45 min. kjøretid til nærmeste tjenestested. Her vil ofte brannetaten ha kortest responstid til ulykker og hendelser. Dette har sammenheng med hvordan brannetaten er organisert. I de folkefattige områdene er de brannansatte deltidsansatte. Rekruttering og tjenesteordninger kan optimaliseres for rask respons. Politiet kan ikke organisere seg på denne måten fordi det stilles andre krav til opplæring, kompetanseutvikling, tjenesteordninger og ansettelsesforhold. Politiet har et bredere samfunnsoppdrag og kan ikke optimalisere tjenesten utelukkende basert på krav til hurtig respons i alle deler av distriktet. At politiansatte med reservetjeneste bor i spredtbygde områder, kan gi bedre responstid for politiet i noen tilfeller. I et HMS perspektiv er det betenkelig at politiansatte på beredskapsvakt rykker ut alene til et åsted. I 2016 kan heller ikke politiet basere sin organisering på at politiansatte rykker ut på fritiden fordi de bor nær et åsted i spredtbygde områder. Legges tjenestestedene ned er det sannsynlig at politiansatte flytter ut fra de folkefattige områdene. Dermed mister politiet den detaljerte lokalkunnskapen som kan bidra til å løse oppdrag på en smidig måte. Noe som innebærer at lokalkjent politi kan spille på sin kjennskap til innbyggerne og roe ned eskalerende situasjoner på en effektiv måte. Og at de bruker mindre makt av samme grunn. Ikke minst at de kan løse kriminalsaker fordi de kjenner modus og operasjonsområder til ulike lovbrytere.

66 Denne typen lokalkunnskap utvikles ved at politiansatte har en rolle i lokalmiljøet både på jobb og på fritid, forebyggende, idrettslag, folk tar kontakt med de som de kjenner etc.. At befolkningen flytter fra disse områdene er likevel en samfunnstrend. Det er langt svakere befolkningsvekst i alle disse områdene enn i regionsentrene. At politiet skal være til stede og nær der folk bor må ses i et risiko- og vesentlighetsperspektiv. Dette innebærer at politiet må være til stede med rett kompetanse og kapasitet der og når befolkningen har behov for det. Dette skjer regelmessig oftere i disse regionsentrene. Politiets tilgjengelighet og nærhet til de minste lokalmiljøene er ikke forankret i politilokaler som står tomme store deler av uken. Det finnes konsekvensreduserende tiltak som ivaretar både kravet til tilgjengelighet og nærhet på bedre måter, og samtidig bedre ivaretar de øvrige målene med reformen. Sannsynlighetsreduserende tiltak for at farene oppstår: Det anbefales at tjenestestedene legges ned og/ eller slås sammen, og knyttes til enheter med større brukergrunnlag, bedre bemanning og større forutsetninger for å nå målene med reformen og kravene til tjenestesteder.

67 Tiltak for å redusere konsekvensen hvis farene slår til. Skal politiet lykkes å gi de folkefattige områdene en bedre polititjeneste enn i dag, er det en absolutt forutsetning å lykkes med de konsekvensreduserende tiltakene. Risiko- og sårbarhetsreduserende tiltak knyttet til kommuner som mister tjenestested: En forutsetning at tilgjengelighet og nærhet ikke bare er knyttet til lokasjon Flere små tjenestesteder i dag, vurderes til å være for sårbare og ikke i stand til å levere tilstrekkelig politikraft og service ut til innbyggerne. Man skal oppnå dette på en bedre og mer effektiv måte ved å organisere tjenestestedene mere robust og bærekraftig. Dette skal kunne tilby et mer mobilt politi som kan være der folk bor i mye større grad. Tilbud, tilgjengelighet, responstid, og synlighet skal styrkes på denne måten. Mobile enheter som kan opprette lokasjoner der det trengs (teknologi) Stor mulighet for å kunne etablere et kontaktpunkt til gitte tider gjennom uken, f.eks i kommunetorget. Dette til tross for at tjenesteperson er organisatorisk plassert i en annen kommune "Politiarbeid på stedet" som sikrer raskere og bedre dokumentasjon (metode) Arbeidsmetodikk med bedre teknologi og organisering, som gir vesentlig bedre effekt og kvalitet på politiarbeidet. Skal bidra positivt for impliserte parter ved å få gjort mest mulig på stedet for hendelsen, samt innen kortest mulig tid.. Politikontakt (bedre kontakt med kommunene) Daglig kontaktledd mot kommunene. Sikrer best mulig dialog og kontakt mellom politi og kommune. Politirådet profesjonaliseres (gjensidige krav og forpliktelser mellom politi og kommune) Formaliseres og gjennomføres for å sikre et strategisk tverretatlig samarbeid. Gis myndighet til å beslutte. Politiets nettsider bygges ut for å lette tilgjengeligheten for politiet Bedre IKT-løsninger og muligheter for å styrke mulighetene for samhandling og kommunikasjon mellom politiet, innbyggerne, kommune og andre samarbeidsparter. Politiet og kommunene utvikler og styrker samarbeid innen beredskap Dette er et godt utviklet samarbeid også pr. i dag. Meget viktig å sikre godt samarbeide innenfor området. Dette gjelder særlig planlegging, planverk/ objektplaner, øvelser, organisering vedr. kriseberedskap osv. Herunder også samarbeid vedr. ROS-analyser av egen kommune og politidistrikt (Geografisk driftsenhetsområde)

68 Konklusjon og anbefalinger Ut fra denne ROS-vurderingen og under forutsetning av at de risiko- og sårbarhetsreduserende tiltakene som er beskrevet over, iverksettes med støtte fra den tjenesteenheten og geografiske driftsenheten tjenestestedet organiseres under, foreslår vi følgende: 1) Tjenestedet Selje avvikles. Området ivaretas fra Vågsøy. Vaktsamarbeid reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene 2) Tjenestestedet i Bremanger avvikles. Området ivaretas fra Florø. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene 3) Tjenestestedet i Jølster avvikles. Området ivaretas fra Førde. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene 4) Tjenestestedet i Askvoll avvikles. Området ivaretas fra Fjaler. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene 5) Tjenestestedet i Hyllestad avvikles. Området ivaretas fra Fjaler. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene 6) Tjenestestedet i Gaular avvikles. Området ivaretas fra Førde. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene 7) Tjenestestedet i Balestrand avvikles. Området ivaretas fra Høyanger. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene 8) Tjenestestedet i Luster avvikles. Området ivaretas fra Sogndal og Leikanger. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene 9) Tjenestestedet i Aurland avvikles. Området ivaretas fra Lærdal eller Årdal. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene. 10) Tjenestestedene i Lærdal og Årdal må utredes nærmere. Ett av kontorene avvikles. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene. 11) Tjenestestedene i Gulen og på Solund avvikles. Det etableres ett tjenestested i Hosteland i Masfjorden. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene. 12) Tjenestestedene på Osterøy og Vaksdal må utredes nærmere. Ett av stedene avvikles. Området ivaretas fra Voss. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene. 13) Tjenestestedet i Austrheim og Fedje avvikles. Området ivaretas fra Nordhordland. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene. 14) Tjenestestedet i Samnanger avvikles. Området ivaretas fra Kvam. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene. 15) Tjenestestedet i Ullensvang avvikles. Området ivaretas fra Hardanger. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene. 16) Tjenestestedet i Ulvik avvikles. Området ivaretas fra Voss. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene. 17) Tjenestestedet i Jondal avvikles. Området ivaretas fra Hardanger. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene. Merknad [HS1]: Hvorfor ikke enhetsleder? Vurderingen foretatt av / dato: Prosjekt nye politidistriktet, Arbeidsgruppe Geografiske driftsenhetsleder Beslutning foretatt av: Oddbjørn Dyrdal, leder. Askøy,

69 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 117/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit FE /1072 Orienteringssak Framlegg til vedtak: Saksopplysninger:

70 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 118/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE /992 Intensjonsplan for etablering av Vestlandsregionen - Høyring Vedlegg Intensjonsplan for etablering av Vestlandsregionen - høyringsskriv Intensjonsplan for samanslåing Framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram til handsaming utan framlegg til vedtak. Saksopplysninger: Bakgrunn I skriv av har Hordaland fylkeskommune lagt ut intensjonsplan for etablering av Vestlandsregionen til høyring. Vedlagt er intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Vurdering Saka vert fram til handsaming utan framlegg til vedtak. Konklusjon Saka vert fram til handsaming utan framlegg til vedtak.

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 119/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE /1069 Eigedomsskattevedtekter for Austrheim kommune 2017 Vedlegg EIENDOMSSKATTETAKSTVEDTEKTER FOR AUSTRHEIM KOMMUNE 2017 MyndighetOppgavefordelingEskatt (2) Framlegg til vedtak: Austrheim kommunestyre godkjenner eigedomsskattevedtektene datert Saksopplysninger: Bakgrunn Austrheim kommunestyre har i møte den gjort fylgjande vedtak: Austrheim kommunestyre godkjenner eigdomsskattevedtektene datert Vedlagt er reviderte framlegg til reviderte eigedomsskattevedtekter datert Vesentlege endring i vedtektene er under pkt. 1.1 og 1.2 der Taksnemnd er bytta ut med sakkyndig nemnd under pkt. 1.1 og overtaksnemnd er bytta ut med felles sakkyndig klagenemnd under pkt Vurdering Eg finn det rimeleg at dei reviderte eigedomsskattevedtektene vert godkjent slik dei ligg føre. Konklusjon Eg rår til fylgjande: Austrheim kommunestyre godkjenner eigedomsskattevedtektene datert

83 EIENDOMSSKATTETAKSTVEDTEKTER FOR AUSTRHEIM KOMMUNE Takstvedtekter for sakkyndig 1 nemnd og sakkyndig klagenemnd gjeldende fra 1. januar SAKKYNDIG NEMND OG FELLES SAKKYNDIG KLAGENEMND 1.1 Sakkyndig nemnd Til å foreta taksering av alle eiendomsskattepliktige eiendommer i kommunen med unntak av kraftanlegg (jf. skatteloven (sktl.) 18-1 (2) a), oppnevner kommunestyret en eller flere sakkyndige nemnder som fastsetter taksten på grunnlag av forslag fra engasjerte besiktigelsesmenn, jf. eiendomsskatteloven (esktl.) 8A-2 og 8A-3. Den sakkyndige nemnda skal ha tre medlemmer hvorav en leder, en nestleder og ett medlem. I tillegg velges tre personlige varamedlemmer. Den sakkyndige nemnda fatter sine beslutninger i fellesskap. Dersom det er uenighet om et særskilt spørsmål, kan nemnda avgjøre uenigheten ved avstemning. Nemndlederen har til oppgave å planlegge og å lede takseringsarbeidet, samt å sørge for at fremdriften i takseringen går etter planen. Dersom nemndlederen har forfall, overtar nestlederen i nemnda nemndleders oppgaver. 1.2 Felles sakkyndig klagenemnd Kommunestyret oppnevner en felles sakkyndig klagenemnd til å behandle både klager over sakkyndig nemnds takstvedtak (overtakst) og klager over eiendomsskattekontorets utskrivingsvedtak, jf. esktl. 19 og 20. Den sakkyndige klagenemnd skal bestå av seks 2 medlemmer, hvorav en leder, en nestleder og fire medlemmer. Den sakkyndige klagenemndas medlemmer skal ha personlige varamedlemmer. Den sakkyndige klagenemnda fatter sine beslutninger i fellesskap. Uenighet avgjøres ved avstemning. Den sakkyndige klagenemndlederen har til oppgave å planlegge og å lede klagebehandlingen, samt å sørge for en forsvarlig fremdrift i saksbehandlingen. Dersom den sakkyndige klagenemndlederen har forfall, overtar nestlederen i den sakkyndige klagenemnda nemndleders oppgaver. 1 Disse skattevedtektene er til bruk for kommuner hvor eiendomsskattetakseringen skjer av en sakkyndig nemnd etter forslag fra såkalte besiktigelsesmenn, jf. esktl. 8A-3(4). Dette alternativet er særlig aktuelt for større kommuner som har mange eiendommer som skal takseres. 2 Kommunestyret kan fastsette at den sakkyndige klagenemnda skal ha flere enn tre medlemmer, men det er ikke krav om det etter loven. Revidert

84 Side 2 av Valgbarhet, oppnevnelse av nye nemndsmedlemmer og fratredelse Medlemmene i sakkyndig nemnd og sakkyndig klagenemnd oppnevnes av kommunestyret. De som er pliktige til å motta valg til kommunestyret, er valgbare og pliktige til å motta valg til de sakkyndige nemndene. Dette gjelder ikke faste medlemmer av formannskapet, jf. esktl Valgperioden følger kommunevalgperioden, dog slik at halvparten av medlemmene og varamedlemmene i sakkyndig nemnd og sakkyndig klagenemnd trer ut og erstattes hvert annet år. Samtidig oppnevnes ledere og nestledere for den neste toårsperioden. Kommunestyret kan ved behov oppnevne flere sakkyndige nemnder som får ansvar for hvert sitt geografiske område i kommunen. Det skal bare være én sakkyndig klagenemnd. 1.4 Inhabilitet Reglene om habilitet i forvaltningsloven (fvl.) 6 gjelder for de sakkyndige nemndene. Nemnda avgjør selv om et medlem er inhabilt uten at medlemmet deltar. 1.5 Møteplikt Medlemmene i sakkyndig nemnd og sakkyndig klagenemnd har plikt til å møte i alle møter, med mindre vedkommende har gyldig forfall. Ved forfall skal medlemmet snarest mulig varsle eiendomsskattekontoret, som innkaller varamedlemmet. Når et medlem ikke møter, har varamedlemmet møteplikt. 2 EIENDOMSSKATTEKONTORET 2.1 Eiendomsskattekontoret Eiendomsskattekontor er lagt til Skatteoppkrevjar i kommunen. 2.2 Eiendomsskattekontorets oppgaver Eiendomsskattekontorets oppgave er å skrive ut eiendomsskatten på grunnlag av takstene fra de(n) sakkyndige nemnden(e) og kommunestyrets vedtatte satser. Eiendomsskattekontoret skal videre fungere som sekretariat for sakkyndig nemnd og sakkyndig klagenemnd. Det påligger kontoret å legge til rette for de sakkyndige nemndenes arbeid, herunder å sørge for alt administrativt og kontormessig arbeid for de sakkyndige nemndene. 3 Spørsmålet om varamedlemmer til formannskapet kan oppnevnes i sakkyndig nemnd og sakkyndig klagenemnd er muntlig forelagt Finansdepartementet, som opplyste at spørsmålet ikke er vurdert. Revidert

85 Side 3 av 10 Dersom kommunestyret i stedet for ny alminnelig taksering har vedtatt kontorjustering etter bestemmelsene i esktl. 8A-4, skal eiendomsskattekontoret forestå justeringen. Takstøkningen kan skje stegvis over flere år, men må ikke være mer enn 10 prosent av det opprinnelige skattegrunnlaget for hvert år etter 10-årsfristen for den siste alminnelige takseringen. 2.3 Deltakelse på møter i sakkyndig nemnd Eiendomsskattekontoret skal så langt det er ønskelig delta på nemndmøter for å legge til rette for og bistå nemndene i deres arbeid. Eiendomsskattekontoret sin representant har ikke stemmerett på møtene, skal ikke delta i selve takseringsarbeidet og kan ikke instruere nemnda. 2.4 Forberedelse av takseringsarbeidet Eiendomsskattekontoret utarbeider liste over eiendommene i kommunen. Listen skal også inneholde eiendommer som skal eller kan fritas for eiendomsskatt, jf. esktl. 5 og 7. Det bør utarbeides en egen liste over antatte verk og bruk. 2.5 Innhenting av opplysninger fra skattyter og/eller brukere av eiendommen Eiendomsskattekontoret forbereder takseringen ved å innhente tilgjengelig informasjon om den enkelte eiendom. Eiendomsskattekontoret kan pålegge eieren (skattyter) å utlevere opplysninger av betydning for taksten, og både eier (skattyter) og bruker av eiendommen har plikt til å gi opplysninger som er nødvendig for utskrivning av eiendomsskatten, jf. esktl. 31. Eiendomsskattekontoret kan sette frist for å gi opplysninger, jf. esktl. 31 (3). Fristen skal ikke være kortere enn fire uker. Eiendomsskattekontoret kan samtidig varsle om at brudd på opplysningsplikten gir grunnlag for en forsinkelsesavgift, som blir satt på grunnlag av eiendommens skattegrunnlag i tråd med reglene i esktl. 31 (4). 2.6 Engasjement av besiktigelsesmenn og andre sakkyndige for sakkyndig nemnd og for sakkyndig klagenemnd Eiendomsskattekontoret engasjerer besiktigelsesmenn som skal foreta befaringer og avgi veiledende uttalelser og takster til sakkyndig nemnd og sakkyndig klagenemnd. Ved taksering av større verk og bruk bør det engasjeres besiktigelsesmenn med sakkyndig kompetanse på den type verk og bruk som det er aktuelt å taksere. Nemndene kan også be eiendomsskattekontoret om å tilkalle annen sakkyndig hjelp når det er nødvendig, eksempelvis til juridiske spørsmål. Besiktigelsesmennene og andre sakkyndige deltar ikke i selve takseringen og har ingen stemmerett. Det gjelder de samme regler for habilitet som for medlemmene i de sakkyndige nemndene. Revidert

86 Side 4 av 10 3 TAKSERINGSARBEIDET 3.1 Oppgaver som tilligger sakkyndig nemnds leder Det påligger sakkyndig nemnds leder, i samarbeid med eiendomsskattekontoret, å planlegge, lede arbeidet og beramme takstene. Nemndleder innkaller til møtene. Leder av eiendomsskattekontoret innkalles til alle møtene i sakkyndig nemnd. Nemnda er beslutningsdyktig selv om ikke eiendomsskattekontorets representant er til stede. Nemnda innkalles til så mange møter som er nødvendig for å gjennomføre takseringen. 3.2 Informasjon til de øvrige nemndmedlemmene På det første møtet for nyutnevnt sakkyndig nemnd eller sakkyndig klagenemnd informerer nemndleder og eiendomsskattekontoret om nemndas oppgaver, de relevante lovbestemmelser og kommunens skattetakstvedtekter. Til det første møtet innkalles også alle varamedlemmene. Er det flere sakkyndige nemnder i kommunen, kan det konstituerende møtet avholdes i fellesskap. 3.3 Møteprotokoll fra møter i nemndene Det skal føres protokoll fra alle møter i sakkyndig nemnd. Takstprotokollen bør underskrives av nemndenes medlemmer ved slutten av hvert møte. I protokollen skal alle beslutninger nedtegnes. Protokollen skal inneholde opplysninger om hver enkelt eiendom som takseres, herunder hva som inngår i taksten, hvilke verdsettelsesprinsipp(er) som er anvendt, hva taksten er og hvordan man er kommet frem til verdien av eiendommen. 3.4 Generelle prinsipper for takseringsarbeidet Besiktigelsesmennene og sakkyndig nemnd skal verdsette de skattepliktige eiendommene etter reglene i esktl. 8A-2, slik bestemmelsen er tolket i rettspraksis. Den sakkyndige nemnd fastsetter taksten etter skjønn og kan ikke instrueres av eiendomsskattekontoret, kommunestyret eller formannskapet i kommunen. Verdsettelsen skal skje med utgangspunkt i det generelle likebehandlingsprinsippet som gjelder for eiendomsskatt. Besiktigelsesmennene og sakkyndig nemnd skal utøve sitt skjønn etter beste evne. Alle eiendommer som ikke er unntatt fra eiendomsskatteplikt skal verdsettes og like tilfelle skal behandles likt. Det kan ikke gjøres andre fradrag eller reduksjoner i taksten enn hva loven hjemler. Revidert

87 Side 5 av 10 Alle takster avrundes til nærmeste hele 1000 kroner. Dersom det er ulik eier for grunn og bebyggelse på en fast eiendom, skal grunnen og bygningene normalt takseres hver for seg. 3.5 Vedtakelse av retningslinjer og sjablonger, verdsettelsesprinipper Før den alminnelige takseringen påbegynnes, drøfter nemnda eller nemdene i felleskap alminnelige retningslinjer for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingene. Ved behov kan prøvetaksering finne sted. Sakkyndig nemnd kan vedta sjablonger til bruk i takseringen. Sjablongene er et hjelpemiddel for å komme frem til eiendommens takstverdi, og skal ta høyde for at eiendommens beskaffenhet (innretning), anvendelighet (brukseigenskap) og beliggenhet (lokalisering) kan virke inn på verdien, jf. esktl. 8A-2 (1) Verk og bruk skal som hovedregel verdsettes til anleggets substansverdi. Den sakkyndige nemnd er i samarbeid med eiendomsskattekontoret ansvarlig for å gi besiktigelsesmennene informasjon og veiledning om praktisering av de alminnelige retningslinjene. Prøvetaksering bør finne sted med så vel nemnda som besiktigelsesmennene tilstede for å sikre likeartet praksis. 3.6 Befaring og forslag til takst Alle eiendommer må befares av de engasjerte besiktigelsesmennene, med mindre annet er avtalt med skattyter. Det følger av langvarig praksis at det normalt ikke er befaring ved taksering av kraftlinjer og telekommunikasjon. I forbindelse med befaringen utarbeider besiktigelsesmennene forslag til takst. Forslaget til takst bør inneholde grunnlagsdata og prinsippene for verdsettelsen. Ved taksering av antatte verk og bruk skal det normalt anvendes et substansverdiprinsipp, og takstforslaget bør inneholde de opplysninger som er nødvendige for at den sakkyndige nemnd skal kunne ta stilling til om eiendommen kvalifiserer som verk og bruk og hvilke integrerte maskiner og tilbehør som skal medtas i taksten, jf. esktl. 4 annet ledd. Eieren (skattyter) skal varsles om at takst skal holdes i god tid i forveien. Eiendomsskattekontoret foretar varslingen, og påpeker at eieren og brukeren av eiendommen er pliktig til å medvirke til befaring ved taksering etter esktl. 8A-3, jf. esktl. 31 (2). Eiendomsskattekontoret kan sette frist for eiers og brukers medvirkning til at befaring kan la seg gjennomføre, jf. esktl. 31 (3). Ved brudd på plikten kan eiendomsskattekontoret pålegge eieren (skattyter) en forsinkelsesavgift, jf. esktl. 31 (4). Avgiften settes på grunnlag av eiendommens Revidert

88 Side 6 av 10 skattegrunnlag. Avgift skal ikke pålegges når fristen er oversittet på grunn av sykdom, alderdom, eller annen unnskyldelig grunn. 3.7 Fotografering Eiendomsskattekontoret, sakkyndig taksator/besiktigelsesmann og den sakkyndige nemndas/klagenemndas medlemmer har rett til å ta fotografi av eiendommen til bruk for takseringen. 3.8 Fastsettelse av takst I forbindelse med takseringen skal sakkyndig nemnd, etter forslag til takst fra besiktigelsesmennene (se punkt 3.6), blant annet ta stilling til - hvilke eiendommer som er skattepliktig innenfor det virkeområde kommunestyre har definert, jf. esktl hvilke eiendommer som er verk og bruk, jf. esktl. 4 annet ledd annen setning. - hvilke bygninger og driftsmidler som er en del av et verk og bruk, jf. esktl. 4 annet ledd tredje og fjerde setning, samt esktl. 8A-2 (2). - grensesnittet mellom kraftanlegg og overføringsanlegg, jf. sktl (2) a. - hvilke eiendommer som er unntatt fra eiendomsskatt, jf. esktl. 5 og hvilke eiendommer som er fritatt, jf. esktl Taushetsplikt Medlemmene i sakkyndig nemnd og sakkyndig klagenemnd har taushetsplikt om informasjon de får tilgang til gjennom sine verv, jf. esktl. 29, jf. ligningsloven Medlemmene i sakkyndig nemnd og sakkyndig klagenemnd skal i forbindelse med tiltredelsen avgi skriftlig erklæring om taushetsplikten. 4 OMTAKSERING, SÆRSKILT TAKSERING OG KONTORJUSTERING 4.1 Kommunestyret kan vedta omtaksering Den alminnelige takseringen i kommunen skjer normalt hvert 10. år. I perioden mellom den alminnelige takseringen i kommunen kan kommunestyret vedta at omtaksering skal foretas etter de retningslinjer og vilkår som fremgår av esktl. 8A-3 (2) og (5). Kommunen dekker kostnadene ved takseringen. 4.2 Skattyters krav om omtaksering Skattyter kan kreve omtaksering i tiden mellom de alminnelige takseringer dersom eiendommen er delt, bygninger på eiendommen er revet eller ødelagt av brann eller Revidert

89 Side 7 av 10 lignende, eller det er ført opp nye bygninger eller gjort vesentlige forandringer på eiendommen, jf. esktl. 8A-3 (5). Skattyter må i tilfelle selv dekke utgiftene ved takseringen. De sakkyndige nemndene avgjør om vilkårene for å kreve omtaksering er tilstede. 4.3 Formannskapet og skattyters krav om særskilt taksering Dersom verdien av en eiendom er vesentlig forandret i forhold til andre eiendommer i kommunen, kan så vel formannskapet som skattyter kreve særskilt taksering i tiden mellom de alminnelige takseringene. Skattyter må selv dekke kostnadene med takseringen som gjennomføres etter krav fra skattyter. Krav om omtaksering må være stilt innen 1. november i året før skatteåret. De sakkyndige nemndene avgjør om vilkårene for å kreve omtaksering er tilstede. 4.4 Kontorjustering Kommunestyret kan i stedet for ny alminnelig taksering gjøre vedtak om å øke taksten som ble satt for eiendommen ved den siste alminnelige takseringen for utskriving av eigedomsskatt. Kommunestyret kan dessuten gjøre vedtak om at det skal gjøres et tilsvarende tillegg for de eiendommer som er verdsatt særskilt før et tidspunkt som kommunestyret fastsetter. Økningen kan skje stegvis over flere år, men må ikke være mer enn 10 prosent av det opprinnelige skattegrunnlaget for hvert år etter 10-årsfristen for den siste alminnelige takseringen. Det er eiendomsskattekontoret som forestår og gjennomfører kommunestyrets vedtak om kontorjustering etter bestemmelsene i esktl. 8A-4. 5 KLAGE PÅ TAKSTEN OG UTSKRIVNINGEN 5.1 Klage på taksten - Klagefrist og oversittelse av klagefrist Overtakst kan begjæres av vedkommende skattyter eller formannskapet, jf. esktl. 8A-3 (3). Klage over taksten må inngis skriftlig til eiendomsskattekontoret innen seks uker fra det seneste tidspunktet av den dagen det var kunngjort at eiendomsskattelisten ble lagt ut eller dagen skatteseddelen ble sendt det året takseringen finner sted. Klage over taksten kan senere fremsettes i forbindelse med den årlige utskrivingen av eiendomsskatten, bare dersom det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere, jf. esktl. 19, første ledd tredje setning. Revidert

90 Side 8 av 10 Sakkyndig nemnd/sakkyndig klagenemnd kan ta en klage fra skattyteren til behandling selv om klagefristen er oversittet når vedkommende ikke er å bebreide fristoversittelsen, eller det er av særlig stor betydning for skattyteren at klagen blir behandlet. Tilsvarende kan en klage fra formannskapet tas til følge etter klagefristen dersom formannskapet klager til skattyterens gunst. Eiendomsskattekontoret eller den sakkyndige nemnda kan innvilge utsatt klagefrist i enkelttilfeller dersom det anmodes om det og det er rimelige grunner for å innvilge utsatt klagefrist. 5.2 Behandling av klage på taksten Eiendomsskattekontoret skal sende klage over takseringen til sakkyndig nemnd, som gjør de undersøkelser som klagen gir grunn til. Den sakkyndige nemnd kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom sakkyndig nemnd ikke gir klager medhold, oversendes sakens dokumenter uten opphold til sakkyndig klagenemnd. Dersom sakkyndig klagenemnd anser det for nødvendig, kan det innhentes uttalelser fra taksatorer med sakkyndig kompetanse. Den sakkyndige klagenemnd avholder deretter sin overtakst etter forutgående befaring. Den sakkyndige klagenemnd kan prøve alle sider av taksten, og kan også endre taksten til skattyters ugunst. Dersom klagen ikke behandles innen en måned, skal klageren gis et foreløpig svar, jf. fvl. 11 a. 5.3 Omgjøring Den sakkyndige klagenemndas vedtak er endelig og kan ikke påklages 4. Skattyteren kan anmode sakkyndig klagenemnd om å omgjøre sitt eget vedtak. Sakkyndig klagenemnd har i slike tilfeller ingen plikt til å vurdere vedtaket på nytt, men har mulighet til det dersom den finner det rimelig. For det tilfelle at den sakkyndige klagenemnd finner å avvise en omgjøringsanmodning, bør det presiseres at vedtaket ikke er et nytt realitetsvedtak som gir grunnlag for ny søksmålsfrist. 5.4 Klage på utskrivningen - Klagefrist og oversittelse av klagefrist 4 Dette gjelder også dersom klage fremsettes i forbindelse med utskrivningen i senere år. Revidert

91 Side 9 av 10 Klage over utskrivningen må inngis skriftlig til eiendomsskattekontoret innen seks uker fra det seneste tidspunktet av den dagen det var kunngjort at eiendomsskattelisten ble lagt ut eller dagen skatteseddelen ble sendt, jf. esktl. 19. Eiendomsskattekontoret/sakkyndig klagenemnd kan ta en klage fra skattyteren til behandling selv om klagefristen er oversittet når vedkommende ikke er å bebreide fristoversittelsen, eller det er av særlig stor betydning for skattyteren at klagen blir behandlet. Eiendomsskattekontoret eller sakkyndig klagenemnd kan innvilge utsatt klagefrist i enkelttilfeller dersom det anmodes om det og det er rimelige grunner for å innvilge utsatt klagefrist. 5.5 Behandling av klage over utskrivningen Gjelder klagen utskrivningen gjør eiendomsskattekontoret selv de undersøkelser som klagen gir grunn til. Eiendomsskattekontoret kan oppheve eller endre vedtaket dersom det finner klagen begrunnet. Dersom eiendomsskattekontoret ikke finner grunn til å gi klager medhold, oversendes sakens dokumenter uten opphold til den sakkyndige klagenemnda. 5.6 Protokoll fra den sakkyndige klagenemnda Den sakkyndige klagenemnda skal føre protokoll fra møtene i klagenemnda. I protokollen skal begrunnelsen for at vedtaket er opprettholdt eller endret fremgå. Protokollen skal angi hvilket faktum og hvilken rettsanvendelse den sakkyndige klagenemnd bygger på, og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt for de enkelte eiendommer. I protokollen må det tas stilling til eierens eller formannskapets klagegrunner. 6 FORSKJELLIGE BESTEMMELSER 6.1 Godtgjørelse til de sakkyndige nemndene og de sakkyndige klagenemndene Kommunestyret/formannskapet fastsetter godtgjørelsen til nemndmedlemmene. Eiendomsskattekontoret fastsetter godtgjørelsen til de engasjerte sakkyndige (besiktigelsesmennene/taksatorene). Eiendomsskattekontoret sørger for utbetalingen av godtgjørelsen. 6.2 Frist for utskrivning av eiendomsskatt Eiendomsskatten skal være utskrevet og skattelistene offentliggjort innen 1. mars i skatteåret. Revidert

92 Side 10 av 10 Ved første gangs utskrivning skal den alminnelige takseringen være avsluttet innen utgangen av juni i skatteåret. Ved utvidelse av skatteområdet og/eller innføring av bunnfradrag gjelder egne overgangsordninger, se noter i eiendomsskatteloven. 6.3 Eiendomsskattelistene Eiendomsskattelisten skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker etter at det er kunngjort at listen er lagt ut, jf. esktl. 15. I kunngjøringen skal det opplyses om fristen for klage og hvem klagen skal sendes til. Samtidig med at eiendomsskattelisten legges ut sendes skatteseddel til skattyter. 6.4 Skatteterminer Eiendomsskatten forfaller til betaling etter de terminer som kommunestyret fastsetter. 6.5 Klage eller søksmål på takst eller utskrivning har ikke oppsettende virkning Eiendomsskatten skal betales til fastsatt tid og med de beløp som først er fastsatte, selv om det er sendt inn klage over utskrivningen eller utskrivningsgrunnlaget, eller de står til prøving for en klageinstans eller domstolene, jf. esktl. 25 (3). Austrheim Rådmann i Austrheim kommune Jan Olav Osen Revidert

93 1 Myndighet og oppgavefordeling i eiendomsskattesaker KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

94 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/sekretariatsleder Liv Elin Vermundsberget November 2016 Innhold 1. Innledning Skjematisk oversikt vedtak i eiendomsskattesaker Generelle vedtak som ikke kan påklages Individuelle vedtak som kan påklages Organer i eiendomsskatten Kommunestyret/bystyret Formannskapet/byrådet Eiendomsskattekontoret Skattetakstnemnd/sakkyndig nemnd Tilsette synfaringsmenn Klagenemnda (overtakstnemnda) Statlige skattemyndigheter Skatteoppkreveren Lovlighetskontroll av vedtak på eiendomsskatteområdet... 12

95 3 1. Innledning Formålet med denne veilederen er å gi en enkel og samlet, skjematisk, oversikt over forskjellige vedtak som fattes i forbindelse med eiendomsskatt, jf. veilederens punkt 2. Punkt 3 tar for seg de enkelte organers roller og myndighet i eiendomsskattesaker. KSE har rettet en henvendelse til Finansdepartementet vedrørende adgang til å delegere vedtaksmyndighet i eiendomsskattesaker. Når KSE får nødvendige avklaringer rundt spørsmål om delegasjonsadgang, vil også dette temaet bli inntatt her. Veilederen er ment å være et hjelpemiddel for å sikre riktig saksgang og saksbehandling i saker som gjelder eiendomsskatt. 2. Skjematisk oversikt vedtak i eiendomsskattesaker Det er viktig at forvaltningsvedtak treffes av rett organ. Treffes vedtak av et organ som ikke har vedtaksmyndighet, er vedtaket ugyldig. Hvilke organer som har vedtaksmyndighet i eiendomsskattesaker fremgår i skjemaene under. Det fremgår også hvem som har klagerett, og hvilket organ som er klageinstans for de enkelte vedtak (jf. punkt 2.2). Utdypende veiledning vil man kunne finne i KSEs veiledere og maler, se henvisningen til disse. Dersom ikke annet er spesifisert, er oppgitte paragrafer å finne i eiendomsskatteloven. 2.1 Generelle vedtak som ikke kan påklages Vedtak i kommunestyret Vedtak om utskrivningsalternativ, 3 Vedtak om skattesats, diff. av skattesatser, 11, 12, 13 Vedtak om bunnfradrag for bolig-/fritidseiend., 11 Nærmere veiledning KSEs sjekkliste for årlige budsjettvedtak om utskriving av eiendomsskatt for kommende skatteår KSEs veileder om differensiering av skattesatser KSEs veileder om bunnfradrag Generelt vedtak om fritak fra eiendomsskatt etter 7 KSEs veileder om fritak 7 Vedtak om antall terminer for innbetaling av KSEs sjekkliste for årlige budsjettvedtak om utskriving eiendomsskatt, 25 (1) av eiendomsskatt for kommende skatteår Oppnevning av nemndsmedlemmer, 8 A-3 (2), (4), 20 Kommuneloven kap. 3 1 Vedtak om bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger, 8 C-1 KSEs veileder om bruk av formuesgrunnlag, KSEs sjekkliste for årlige budsjettvedtak om eiendomsskatt 1 Eiendomsskattenemndene er kommunale særlovsorganer som oppnevnes med hjemmel i eiendomsskatteloven, men valg og oppnevning skjer etter reglene i kommuneloven.

96 4 Vedtak om ny alminnelig taksering og tidspunkt for gjennomføring, 8 A-3 (2) Vedtak om kontormessig oppjustering av takster, 8 A-4 2 Vedtak om bruk av reduksjonsfaktor ved alm. taksering 3 Vedtak om eiendomsskattevedtekter KSEs sjekkliste for årlige budsjettvedtak om utskriving av eiendomsskatt for kommende skatteår KSEs sjekkliste for årlige budsjettvedtak om utskriving av eiendomsskatt for kommende skatteår KSEs maler for eiendomsskattevedtekter Vedtak i skattetakstnemnd/sakkyndig nemnd Vedtak takseringsretningslinjer 4 Ethvert forvaltningsvedtak kan bringes inn for Fylkesmannen til lovlighetskontroll, det gjelder uavhengig om vedtaket kan påklages eller ikke. Lovlighetskontroll vil imidlertid kunne være mest aktuelt for de generelle vedtakene som nevnt over. Se for øvrig punkt 4 bak Individuelle vedtak som kan påklages Vedtak Vedtaksorgan Hvem har klagerett Klageinstans Nærmere veiledning Avslag på søknad om fritak for enkelteiendommer etter 7 Kommunestyret (Enkeltsaker 7 c se formannskapet) Skattyter Klagenemnda 5 KSEs veileder om fritak 7 Takstvedtak for den enkelte eiendom, (v/alm. taksering, og ved nytaksering og omtaksering i takstperioden) 8 A-3 (2), (5), (6) Vedtak om verdsettelse vannkraftverk, sktl. 18, esktl. 8 B Fastsettelse av formuesgrunnlag for de enkelte boliger, sktl (2) Skattetakstnemnd eller sakkyndig nemnd Skattyter, 19 (og 8 A-3 (3)) Formannskapet, 8 A-3 (3) Klagenemnda Sentralskattekontoret for Skatteklagenemnda Storbedrifter (SFS) Skattyter 6 7 Skattekontoret Skattyter/boligeier, evt. boligselskap, kan klage på boligens formuesverdi Skatteklagenemnda 8 KSEs veileder om retting og klagebehandling i eiendomsskattesaker KSEs veileder om bruk av formuesgrunnlag ved eiendomsskatt på boliger 2 Generelt vedtak i kommunestyret om kontorjustering av alle takster kan ikke påklages, men enkelttakster kan påklages til nemnda dersom skattyter mener justert takst for egen eiendom overstiger antatt omsetningsverdi. 3 Reduksjonsfaktor er indirekte hjemlet i esktl. 8 C-1 (4). 4 Takseringsretningslinjer kan også fastsettes i samarbeid mellom skattetakstnemnd/sakkyndig nemnd og klagenemnda. 5 Finansdepartementet har i brev av uttalt at klagenemnda for eiendomsskatt er klageinstans i alle saker på eiendomsskatteområdet, herunder også klage på vedtak i kommunestyret om ikke å innvilge fritak i medhold av esktl. 7 etter søknad. KSEs vurdering er at Finansdepartementets uttalelse bør legges til grunn. 6 FIN skal sende på høring lovforslag om å gi også kommunene innsyns- og klagerett, nye regler antas å kunne tre i kraft omkring (jf. Prop. 1 LS ( ) kap. 24). 7 Regler om klage i skattesaker finnes i ny skatteforvaltningslov kap. 13 (trer i kraft ). 8 Jf. fotnote 7.

97 5 Vedtak Vedtaksorgan Hvem har klagerett Klageinstans Nærmere veiledning Vedtak om skatteplikt/ikke skatteplikt etter 5 Skattetakstnemnd eller sakkyndig nemnd Skattyter Klagenemnda KSEs veileder om retting og klagebehandling i eiendomsskattesaker Vedtak om retting av takstvedtak av eget tiltak, 17 andre ledd Avvisning av for sent innkommet klage på takstvedtak Utskrivingsvedtak for den enkelte eiendom (tilordning av bunnfradrag, bruk av differensiert sats, m.m) Vedtak om retting av utskrivingsvedtak av eget tiltak, 17 andre ledd Avvisning av for sent innkommet klage på utskrivingsvedtak Skattetakstnemnd eller sakkyndig nemnd Skattetakstnemnd eller sakkyndig nemnd Skattyter, 19 (og 8 A-3 (3)) Form.skapet, 8 A-3 (3) Skattyter og formannskapet, fvl. 28 Klagenemnda Klagenemnda Eiendomsskattekontoret Skattyter, 19 Klagenemnda Eiendomsskattekontoret Skattyter, 19 Klagenemnda Eiendomsskattekontoret Skattyter Klagenemnda Vedtak om dekning av sakskostnader, Eiendomsskattekontoret 29 siste ledd 9 Skattyter Klagenemnda Vedtak om nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt for skattyter, 28 Formannskapet Skattyter Vedtak om betalingsutsettelse, 25 (2) Skatteoppkreveren Skattyter Vedtak vedr. pålegg til skattyter om å gi særskilte opplysninger innen en frist på minst 4 uker, 31 (1), (3) Vedtak om å pålegge skattyter forsinkelsesavgift, 31 (4) Klagenemnda 10 Formannskapet 11 Eiendomsskattekontoret Skattyter Klagenemnda Eiendomsskattekontoret Skattyter Klagenemnda KSEs veileder om retting og klagebehandling i eiendomsskattesaker KSEs veileder om retting og klagebehandling i eiendomsskattesaker KSEs veileder om retting og klagebehandling i eiendomsskattesaker KSEs veileder om retting og klagebehandling i eiendomsskattesaker KSEs veileder om retting og klagebehandling i eiendomsskattesaker KSEs veileder om retting og klagebehandling i eiendomsskattesaker KSEs veil. om utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt KSEs veil. om utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt KSEs veileder om retting og klagebehandling i eiendomsskattesaker KSEs veileder om retting og klagebehandling i eiendomsskattesaker 9 Fra Jf. fotnote 5 foran. 11 Det antas at skattyter har klagerett på vedtak etter esktl. 25 andre ledd. Finansdepartementet har i brev av uttalt at klagenemnda for eiendomsskatt er klageinstans i alle saker på eiendomsskatteområdet. I disse spesielle sakene, som gjelder kommunens stilling som skattekreditor, antas det imidlertid at klager bør behandles av formannskapet.

98 6 3. Organer i eiendomsskatten 1. Kommunestyret/bystyret 2. Formannskapet/byrådet 3. Eiendomsskattekontoret 4. Skattetakstnemnd/sakkyndig nemnd 5. Tilsette synfaringsmenn 6. Klagenemnda (overtakstnemnda) 7. Statlige skattemyndigheter 8. Skatteoppkreveren 3.1 Kommunestyret/bystyret Kommunestyret er kommunens øverste organ. Det treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen hvorvidt og etter hvilke regler eiendomsskatt skal skrives ut i kommunen for det kommende skatteåret, jf. eiendomsskatteloven 2 og 10. Vedtak om innføring av eiendomsskatt, om utvidelse av eiendomsskatteområdet/valg av et nytt utskrivningsalternativ i henhold til eiendomsskatteloven 3, og om ny alminnelig taksering, må kommunestyret treffe i god. Eiendomsskattekontoret må gis tilstrekkelig tid til å organisere og forberede arbeidet, herunder engasjere takseringsfaglig bistand. Tilstrekkelig med tid må også ev. synfaringsmenn, takseringsfirma og nemnda ha for å kunne gjennomføre et forsvarlig arbeid i forbindelse med verdifastsettelsen. Utskrivningsfristene må overholdes. Kommunestyret: Avgjør årlig hvilket utskrivningsalternativ som skal gjelde (esktl. 3) Avgjør årlig hvilken skattesats som skal benyttes (esktl. 11, 13) Avgjør årlig eventuell differensiering av skattesatser (esktl. 12) Avgjør årlig eventuell bruk av bunnfradrag samt bunnfradragets størrelse (esktl. 11) Fritak esktl. 7: o Avgjør årlig hvorvidt eiendommer helt eller delvis skal fritas for eiendomsskatt (generelt vedtak som ikke kan påklages) o Avgjør eventuelle søknader om fritak for enkelteiendommer (enkeltvedtak som kan påklages) Avgjør årlig antall terminer for innbetaling av eiendomsskatt (esktl. 25 (1))..

99 7 Avgjør om verdsettelse for eiendomsskatteformål skal skje ved en skattetakstnemnd (esktl. 8 A-3 (2)) eller en sakkyndig nemnd (esktl. 8 A-3 (4)) Oppnevner medlemmer av skattetakstnemnd eller sakkyndig nemnd (esktl. 8 A-3 (2), (4)) samt medlemmer av klagenemnd (esktl. 20) Avgjør eventuell bruk av Skatteetatens formuesgrunnlag ved eiendomsskatt på boliger (esktl. 8 C-1) Avgjør når det skal skje ny alminnelig taksering av alle skattepliktige eiendommer (esktl. 8 A-3 (2)) Avgjør når det eventuelt skal skje en kontormessig oppjustering av gjeldende takster (esktl. 8 A-4) Vedtar om reduksjonsfaktor eventuelt skal benyttes for all skattepliktig eiendom i forbindelse med innføring av eiendomsskatt/alminnelig taksering Vedtar eventuelle eiendomsskattevedtekter (utfyllende saksbehandlingsregler) 3.2 Formannskapet/byrådet Formannskapet/byrådet: Kan få delegert myndighet til å avgjøre enkeltsaker om fritak for nybygde boliger (esktl. 7 c) Kan kreve overtakst (esktl. 8 A-3 (3)) Kan kreve særskilt taksering av enkelteiendommer i perioden mellom to alminnelige takseringer (esktl. 8 A-3 (6)) Behandler søknader om nedsettelse/ettergivelse av eiendomsskatt (esktl. 28) Det fremgår direkte av eiendomsskatteloven at formannskapet kan få fullmakt til å avgjøre enkeltsaker om skattefritak etter esktl. 7 c. Det er uklart hvorvidt det er anledning til å delegere kommunestyrets kompetanse vedrørende de øvrige alternativene i 7. (KSE venter på svar fra Finansdepartementet hva gjelder spørsmålet om delegasjonsadgang.) Kreve overtakst betyr at formannskapet påklager taksten som er fastsatt av takstnemnda/ sakkyndig nemnd. Formannskapet kan kreve særskilt taksering av enkelteiendommer dersom eiendommenes verdi i tiden mellom de alminnelige takseringene har blitt vesentlig forandret i forhold til andre, tilsvarende eiendommer. Det er nærliggende å tenke at skattyter vil kreve omtaksering kun dersom eiendommens verdi har blitt lavere, og ikke i det tilfelle eiendommens verdi har steget.

100 8 Det er formannskapet som har kompetanse til å beslutte om nedsettelse eller ettergivelse skal innvilges eller ikke i de tilfeller det kan være særs urimelig om skatten blir innkrevd. Formannskapet ivaretar kommunens partsstilling i eiendomsskattesaker. Kommunen har interesser som skattekreditor, og kommunens øverste organer har ansvar for at kommunal myndighet utøves på lovlig og forsvarlig måte. Årsaken til at oppgavene eller funksjonen er lagt til formannskapet er antakelig at det er ansett som lite ønskelig å gi kommunestyret dobbeltrolle som skattemyndighet og samtidig part i enkeltsaker. Som det står i fotnote 11 foran; skatteoppkreverens vedtak om betalingsutsettelse (jf. esktl. 25 andre ledd), antas å kunne påklages av skattyter, og slike klager på vedtak bør kunne behandles av formannskapet. 3.3 Eiendomsskattekontoret Eiendomsskattekontoret er et administrativt apparat som forestår den løpende forvaltningen av eiendomsskatten. Eiendomsskattekontoret: Utarbeider utskrivingsvedtak (skattesedler) for den enkelte eiendom Sørger for at utskriving effektueres innen lovens frist, dvs at utskrivingsvedtak/ skatteseddel sendes ut til skattyter og at eiendomsskattelisten legges ut til offentlig gjennomsyn (esktl. 14 og 15) Sørger for at skattekrav sendes ut fordelt på vedtatt antall terminer (skatten faktureres normalt sammen med øvrige kommunale avgifter) Mottar klager vedrørende eiendomsskatt (esktl. 19) Er sekretariat for nemndene - bistår med praktisk arbeid knyttet til forberedelser til og gjennomføring av taksering og klagebehandling Sørger for at nye nemndsmedlemmer får nødvendig opplæring, innkaller til nemndsmøter, sender varsel til eiere av eiendommer som skal befares, fører protokoll fra nemndsmøter og ekspederer nemndas vedtak, sørger for nemndenes medlemmer får godtgjørelse, holder oversikt over endringer på eiendommer og nye skatteobjekter, utarbeider lister over eiendommer, innhenter grunnlagsdata, retter faktafeil mv. Kan utarbeide regler eller retningslinjer for hvilke eiendommer som skal regnes som «sjølvstendig bustaddel» og som kvalifiserer for å få tilordnet bunnfradrag, der kommunestyret har vedtatt bruk av bunnfradrag for boligeiendommer og fritidseiendommer Kan utstede pålegg til skattyter om å gi opplysninger som er nødvendige for korrekt utskriving, og kan ilegge forsinkelsesavgift (esktl. 31)

101 9 Tar stilling til om klager på utskrivingsvedtak som er for sent innkommet skal avvises eller realitetsbehandles Holder seg og nemndene oppdatert på endringer i lover og forskrifter som har betydning for e-skatt, tar opp spørsmål om behov for endringer i skattevedtekter Bistår økonomisjefen og rådmannskontoret i budsjett- og økonomiplanarbeid Treffer vedtak i saker om dekning av sakskostnader, jf. esktl. 29 siste ledd Skattetakstnemnd/sakkyndig nemnd Skattetakstnemnd: Etter eiendomsskatteloven 8 A-3 andre ledd kan kommunen benytte ordningen med skattetakstnemnd. Etter denne modellen er det nemnda som befarer eiendommene. Skattetakstnemnda utfører derved selv alle ledd i takseringsarbeidet for hver enkelt eiendom, normalt i samarbeid med et takseringsfirma ved taksering av verk og bruk og andre komplekse næringseiendommer. Sakkyndig nemnd: Etter eiendomsskatteloven 8 A-3 fjerde ledd kan kommunen alternativt velge en ordning med sakkyndig nemnd. Etter denne modellen er det «tilsette synfaringsmenn» (befaringsmenn) som befarer eiendommene. Befaringsmennene (som både kan være ufaglærte og takstmenn) fremlegger takstforslag for nemnda, som fastsetter takst uten selv å ha vært på befaring. De aller fleste kommuner benytter ordningen med sakkyndig nemnd. Enkelte kommuner som kun skriver ut eiendomsskatt på verk og bruk benytter ordningen med takstnemnd som selv foretar befaring av alle eiendommer. Felles for begge nemndsmodeller er at nemnda: Utarbeider og vedtar ev. takseringsretningslinjer Tar stilling i spørsmål om obligatoriske fritak etter esktl. 5 Foretar fornyet behandling av takst ved klage Retter feil som hefter ved taksten, av eget tiltak ( - i praksis normalt initiert av eiendomsskattekontoret) eller som følge av klage fra skattyter Kan behandle klager hvor skattyter hevder at justert takst - som følge av en generell kontormessig oppjustering etter esktl. 8 A-4, har medført en takst for egen eiendom som overstiger antatt omsetningsverdi Tar stilling til om klager på takstvedtak som er for sent innkommet skal avvises Foretar omverdsettelse av enkelteiendommer i perioden mellom to alminnelige takseringer (esktl. 8 A-3 (5)) Tar stilling til formannskapets eller skattyters krav om særskilt taksering av en enkelteiendom i perioden mellom to alminnelige takseringer (esktl. 8 A-3 (6)) 12 Fra

102 10 Vurdering av en eiendoms skatteplikt og takstverdi er en ren fagoppgave. Oppgavene er derfor lagt til særskilt oppnevnte uavhengige, som avgjør spørsmål om skatteplikt og takstverdi ved bruk av egen fagkyndighet og erfaring, og med nødvendig bistand fra eventuelle befaringsmenn/takseringsfirma. Nemndene skal ta utgangspunkt i den gjeldende verdsettelsesnormen for eiendomsskattetaksering en forsiktig fastsatt objektivisert omsetningsverdi (esktl. 8 A-2 (1)). Eiendomsskattenemndene er uavhengige av andre kommunale myndigheter, og kan ikke instrueres av andre om hvordan arbeidet skal utføres, heller ikke av kommunens øverste organer. Verken formannskapet eller kommunestyret kan således instruere nemndene om hvordan enkelteiendommer eller eiendomskategorier skal takseres, eller fastsette takseringsregler og retningslinjer. Det vil være i strid med lovens ordning dersom kommunens politiske organer forsøker å påvirke nemndene i takseringsfaglige spørsmål. 3.5 Tilsette synfaringsmenn Der takstene vedtas av en sakkyndig nemnd, vil «tilsette synfaringsmenn» (befaringsmenn) inngi forslag til takst. Ved alminnelig taksering engasjerer kommunene ofte personer med faglig relevant bakgrunn som befaringsmenn for bolig- og fritidseiendom. Det er også vanlig å bruke takstfirmaer. For verk og bruk og annen næringseiendom brukes så å si alltid takstfirmaer. I forbindelse med taksering av enkelteiendommer i perioden mellom to alminnelige takseringer, er det vanligvis eiendomsskattekontorets egne ansatte som står for befaringen av bolig- og fritidseiendommer, og næringseiendommer der sjablonger er utarbeidet, mens det gjerne engasjeres takstfirmaer ved enkeltstående takseringsoppdrag av verk og bruk og annen næringseiendom. 3.6 Klagenemnda (overtakstnemnda) Klagenemnda for eiendomsskatt oppnevnes i medhold av esktl. 20. Klagenemnda avgjør alle klager på enkeltvedtak i eiendomsskattesaker der hvor førsteinstansen ikke har gitt fullt medhold i klage, herunder:

103 11 Avslag i kommunestyret på søknader om fritak fra eiendomsskatt etter esktl Alle takstvedtak i nemnda o Påklagede takster fastsatt i forbindelse med alminnelig taksering, esktl. 8 A-3 (2) særskilt taksering i medhold av esktl. 8 A-3 (5) og (6) o Påklagede takster nemnda har rettet av eget tiltak, esktl. 17 (2) Klage på enkelttakster som er kontorjustert i medhold av esktl. 8 A-4 14 Nemndas avslag på formannskapets eller skattyters krav om særskilt taksering av enkelteiendom, begrunnet med at vilkår ikke er oppfylt etter esktl. 8 A-3 (6) Nemndas vedtak i spørsmål om skatteplikt - eier påberoper fritak med hjemmel i esktl. 5 Nemndas avvisning av for sent innkomne klager på takstvedtak Eiendomsskattekontorets utskrivingsvedtak for den enkelte eiendom (herunder tilordning av bunnfradrag, bruk av differensiert skattesats mv.) Eiendomsskattekontorets avvisning av for sent innkomne klager på utskrivingsvedtak Eiendomsskattekontorets vedtak om dekning av sakskostnader etter esktl. 29 siste ledd 15 Avslag i formannskapet på søknader om nedsettelse/ettergivelse av eiendomsskatt etter esktl Eiendomsskattekontorets pålegg om forsinkelsesavgift etter esktl. 31 (4) 3.7 Statlige skattemyndigheter Sentralskattekontoret for storbedrifter fasetter takstverdien for vannkraftverk (sktl. 18, jf. esktl. 8 B-1) Skattekontoret beregner formuesgrunnlag for boligeiendommer (sktl. 4-10, jf. esktl. 8 C-1) Instans som behandler klager på ovennevnte verdifastsettelser er skatteklagenemnda Skatteoppkreveren Skatteoppkreveren kan i særlige tilfeller gi betalingsutsettelse (esktl. 25 (2)) 13 Jf. fotnote 5 foran. 14 Jf. fotnote 2 foran. 15 Fra Jf. fotnote 5 foran. 17 Jf. fotnote 7 foran.

104 12 4. Lovlighetskontroll av vedtak på eiendomsskatteområdet Kommuneloven 59 nr. 1 bestemmer at tre eller flere medlemmer av kommunestyret kan sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale administrasjon inn for departementet (delegert til fylkesmannen) til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Dette betyr at ethvert eiendomsskattevedtak kan bli gjort til gjenstand for lovlighetskontroll hvis minst tre medlemmer av kommunestyret krever det. Kravet om lovlighetskontroll fremsettes for det organ som har truffet vedtaket. Hvis dette opprettholder vedtaket, oversendes saken til fylkesmannen. Lovlighetskontroll betyr at fylkesmannen prøver om vedtaket er i samsvar med lovens regler og prinsippet om lik behandling av like tilfeller. Fylkesmannen kan ikke overprøve de skjønnsmessige delene av et vedtak, med mindre skjønnsutøvelsen er grovt urimelig, vilkårlig eller bygger på utenforliggende hensyn. Dette setter strenge grenser for fylkesmannens adgang til å prøve for eksempel et verdsettelsesskjønn. -o0o- Kontoradresse: Haakon VIIs gate 9, 0161 Oslo Postadresse: Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Kontoradr Telefon: E-post: ks@ks.no Nettside: Bilde forside:

105 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 120/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE /926 Opptak av lån og tilskot til kjøp av gnr. 149 bnr. 62 i Austrheim Vedlegg Utbetalingsfullmakt Låneavtale Aksept av vilkår for tilskot Kjøp av Høgeberget 16 Tilsagn - grunnlån til kjøp av bustad Nedbetalingsplan Kjøp av bustad - Kontrakt Kjøp av bustad-kommunestyrevedtak Framlegg til vedtak: Austrheim kommunestyre godkjenner opptak av lån stort kr ,- og tilskot stort kr ,- i Husbanken til kjøp av gnr. 149 bnr. 62 i Austrheim. Saksopplysninger: Bakgrunn Austrheim kommunestyre har i møte den , K-sak 069/16 gjort fylgjande vedtak: Austrheim kommunestyre gjev rådmannen fullmakt til å kjøpe Høgeberget 16, gnr. 149 bnr. 62 i Austrheim til bruk for flyktningar for kr ,-. Finansieringa vert med tilskot på inntil 40% av kjøpesummen og restfinansiering gjennom lån i Husbanken. I skriv av frå Husbanken har Austrheim kommune fått tilsagn og lån stort kr ,- og tilskot pålydande kr ,-. Totalt kr ,-. I mail av frå Husbanken er det bedt om underteikning av utbetalingsfullmakt og at det vert gjort nytt kommunestyrevedtak der det fremkommer at kommunen har godkjent nytt lånebeløp pålydande kr ,- og tilskot kr ,-.

106 Vurdering Totalkostnaden kr ,- dekker kjøp av huset, overdragingskostnader og oppgradering av bustaden. Eg finn det rimeleg at kommunestyret godkjenner opptak av lån stort kr og tilskot kr ,-. Konklusjon Eg rår til fylgjande: Austrheim kommunestyre godkjenner opptak av lån stort kr ,- og tilskot stort kr ,- i Husbanken til kjøp av gnr. 149 bnr. 62 i Austrheim.

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 121/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen 16/1074 Representantskapet i NGIR Val av medlem og varamedlem Vedlegg Representantskapet i NGIR (L)(42540) Selskapsavtale NGIR IKS - revidert med folketal per Framlegg til vedtak: Austrheim kommunestyre vel fylgjande til medlem/varamedlem i representantskapet i NGIR for perioden : Medlemer: Hardy Pedersen(Ap) Gro Kaland (SP) 1. varamedlem: Magnus Kvingedal 2. varamedlem: Saksopplysninger: Bakgrunn I Austrheim kommunestyre har i K-sak 111/15 gjort fylgjande vedtak: Austrheim kommunestyre vel fylgjande til medlem/varamedlem i representantskapet i NGIR for perioden : Medlemer: Hardy Pedersen(Ap) Liv Ulvøy (V) Varamedlemer Magnus Kvingedal(H) Gro Kaland(Sp) I mail frå NGIR er det sagt fylgjande om val av medlemer og varamedlemer i

146 representantskapet: Som det går fram av 8 i selskapsavtalen til NGIR skal kommunen oppnemna ein varamedlem meir enn faste medlemmer. Det skal difor ikkje oppnemnast personlege varamedlemmer, men varamedlemmer i prioritert rekkjefølgje. Det går også fram av 12 at det ikkje skal vera personlege varamedlemmer: "Utskrift av protokollen skal sendast til representantskapsmedlemmer, 1. varamedlemmer i representantskapet, styremedlemmer og medlemskommunane etter kvart møte." Sjå vedlagt selskapsavtale. Vurdering Viser til mail frå NGIR der varamedlemer skal oppnemnast i prioritert rekkefølge. Då Liv Ulvøy har permisjon rykker Gro Kaland opp som medlem i permisjonstida. 1 varamedlem vert Magnus Kvingedal og som 2. varamedlem må valnemnda finne ein kandidat. Valnemnda kjem med framlegg til 2. varamedlem i møtet. Konklusjon Eg rår soleis til å gjere fylgjande vedtak: Austrheim kommunestyre vel fylgjande til medlem/varamedlem i representantskapet i NGIR for perioden : Medlemer: Hardy Pedersen(Ap) Gro Kaland (SP) 1. varamedlem: Magnus Kvingedal 2. varamedlem:

147 AUSTRHEIM KOMMUNE Rådmannen Hardy Pedersen Njøtevegen AUSTRHEIM Dato Vår ref. Dykkar ref / Melding om vedtak - Representantskapet i NGIR Kommunestyret - 111/15: Det er gjort følgjande vedtak i saka: Austrheim kommunestyre vel fylgjande til medlem /varamedlem i representantskapet i NGIR for perioden : Medlemer: Varamedlemer: Hardy Pedersen (Ap) Magnus Kvingedal (H) Liv Ulvøy (V) Gro Kaland(Sp) Vennleg helsing Emma Hjelmtveit sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur Andre mottakarar: Hardy Pedersen, Liv Ulvøy, Magnus Kvingedal, Gro Kaland Sætremarka Austrheim Telefon: Faks: post@austrheim.kommune.no Heimeside: Org.nr Bankkonto: