En trommel med trekkene ifølge innledningen er beskrevet i WO 2005/ A1.

Transkript

1 TROMMELSKOVL FOR VASKEMASKIN 1 TEKNISK OMRÅDE Oppfinnelsen vedrører generelt en trommel for vaskemaskin og særlig til utformingen av skovlene og dreneringshullene i trommelen for å sikre effektiv uttømming eller fjerning av uønskede partikler og/eller vann fra trommelen samtidig. BAKGRUNNSTEKNIKK 1 Tromler, eller vasketromler, utformet for dagens vaskemaskiner må foretrukket være utformet slik at de er i stand til å sikre god vaskefunksjon, slik at vasken blir ren, og effektiv sentrifugering, slik at tørkingen av vasken etter at denne er vasket, er raskere og mer energieffektiv. Vaskemaskiner kan deles inn i to hovedgrupper, der den første gruppen er agitatormaskiner, som er tilveiebrakt med en agitator eller omrører som normalt plasseres i trommelens senter, der agitatoren under rotasjon beveger seg rundt og omrører vasken i en vanligvis vertikal trommel. Den andre typen maskiner har en roterende trommel hvis rotasjon får vasken til å omrøres og skylles rundt i vaskevannet. En trommel med trekkene ifølge innledningen er beskrevet i WO 0/07114 A1. 2 De roterende tromlene plasseres normalt slik at de har en horisontal rotasjonsakse som de roterer rundt. For å øke evnen til å omrøre vasken, er innsiden av den roterende trommelens manteloverflate vanligvis tilveiebrakt med et antall skovler plassert med lik avstand til hverandre. Under vaskingen roterer trommelen, og skovlene hjelper til med å løfte vasken noe før den faller av skovlen, og forbedrer på denne måten omrøringsbevegelsen sammenlignet med situasjonen dersom trommelen var fullstendig glatt. 3 Trommelen er også vanligvis tilveiebrakt med perforeringer i manteloverflaten, såkalte dreneringshull, gjennom hvilke vaske- og skyllevann kan passere inn og ut. Disse hullene virker også for drenering av små partikler som kan ha vært til

2 2 stede i vasken når den ble fylt inn i trommelen. Normalt er det et krav om at disse dreneringshullene må være relativt store med hensyn til den egentlige vaskeprosessen, for å kunne oppnå en god drenering av vann og partikler samt en god blanding av vaskemiddel med vannet. Ved sentrifugering er det imidlertid et motsatt krav når det gjelder dreneringshullenes størrelse, dvs. de må være relativt små for å tillate sentrifugering som er så skånsom som mulig. Oppfinnelsen vedrører en vasketrommel som er utformet for å løse dette problemet, dvs. en vasketrommel som sikrer en effektiv drenering samt sikrer en skånsom sentrifugering. BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN 1 Oppfinnelsen vedrører slik en trommel, eller vasketrommel, for vaskemaskin. Trommelen omfatter en manteloverflate tilveiebrakt med dreneringshull og minst én skovl. Det er normalt minst to skovler i vasketrommelen, vanligvis to til fire skovler, plassert på manteloverflaten på trommelens innside. Disse skovlene plasseres foretrukket rotasjonssymmetrisk, slik at trommelen utsettes for minst mulig rullekrefter under rotasjonen. En vanlig konstruksjon er at skovlen strekker seg parallelt med trommelens sentralakse, dvs. langs trommelens generatriser, og langs nesten hele trommelens utstrekning i aksialretningen. Skovlen kan også være kortere og/eller noe vinklet med hensyn til trommelens sentralakse. 2 3 Skovlene kan variere vesentlig i utseende. Den enkleste skovltypen består av en plate som stikker ut fra trommelens innside. Skovlene har imidlertid vanligvis mer kompliserte former og kan for eksempel være i det vesentlige V-formet (sett i et radialt tverrsnitt av trommelen) med to likesidede vegger som er festet til trommelens manteloverflate, og danner den brede bunnen, og som kommer sammen ved en topp, som vanligvis er noe avrundet for å unngå at en for skarp kant sliter for hardt på vasken. Det er også mulig å utforme skovlen med ulike sider, slik at én side skråner relativt svakt og tilveiebringer en relativt myk overgang mellom trommelens manteloverflate og skovlen, mens den andre siden av skovlen har en mer vertikal vinkel med hensyn til manteloverflaten. Skovlen kan også være U-formet med i det vesentlige perpendikulære vegger ved dens bunn på trommelens manteloverflate og en lett avrundet topp, eller kan ha en form som er en kombinasjon av en U-form og de tidligere beskrevne V-

3 3 formvariantene. Skovlens form kan også ligne på en sinuskurve eller kan være av en type som har mer eller mindre terningformet karakter med vegger festet til manteloverflaten og, mellom disse, et mer tydelig definert "tak" som utgjør skovlens topp i den distale enden av denne sett fra trommelens manteloverflate. Skovlens form kan også variere langs dens aksiale utstrekning langs trommelen, og slike variasjoner vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor. Skovlene kan slik konfigureres på en rekke forskjellige måter for å fylle funksjonen med å omrøre vasken. 1 Ifølge ett aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en trommel for vaskemaskin, hvilken trommel omfatter en manteloverflate tilveiebrakt med dreneringshull og minst én skovl, hvori manteloverflaten er tilveiebrakt med minst ett uttømmingshull. Minst en del av skovlens bunn er kileformet, konkav eller konveks, slik at partikler transporteres i aksialretningen mot det minst ene uttømmingshullet under trommelens rotasjon. Ved å forme skovlens bunn slik at partikler transporteres mot et uttømmingshull eller flere uttømmingshull er det mulig å minimere antall hull og derved risikoen for at vasken setter seg fast i dette eller disse. 2 3 Ifølge én utførelsesform er uttømmingshullet lokalisert i manteloverflaten tilgrensende til én av de korte endene av skovlen. Det er mer foretrukket at et uttømmingshull er lokalisert tilgrensende til hver av skovlens korte ender. På denne måten må partiklene i høyden transporteres i aksialretningen halve skovlens lengde. Ifølge et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen stikker minst én av de korte endene av skovlen tilgrensende til uttømmingshullet ut i trommelens aksialretning ut, slik at den utstikkende enden ikke er i kontakt med manteloverflaten. Én fordel er at uttømmingshullet dekkes av denne utstikkeren og slik hindrer at vasken skyves/presses direkte mot uttømmingshullet av sentrifugalkraften ved sentrifugering. For å transportere partiklene mot uttømmingshullet har den utstikkende enden foretrukket en flens som strekker seg i radialretningen bort fra senteret og mot trommelens manteloverflate. Denne flensen bidrar også til å redusere å åpningsarealet som skapes mellom manteloverflaten og utstikkeren i trommelens tangentialretning.

4 4 Ifølge én utførelsesform av oppfinnelsen er minst én av skovlene tilveiebrakt med minst ett uttømmingshull. Formålet med et slikt uttømmingshull er å sikre at grove smusspartikler, for eksempel sandkorn eller små steiner, som normalt ikke kan passere igjennom dreneringshullene i vasketrommelen, kan passere igjennom uttømmingshullene og på denne måten tømmes ut av trommelen under vaskingen. 1 Uttømmingshullet eller uttømmingshullene er normalt posisjonert i skovlen nær bunnen derav på trommelens manteloverflate, slik at de uønskede partiklene som har kommet inn i trommelen lett kan transporteres inn i uttømmingshullene under vasking. I normale tilfeller samles partiklene som frigjøres fra vasken i den nedre delen av trommelen og hviler mot trommelens manteloverflate. Under trommelens rotasjon transporteres partiklene som hviler på trommelens overflate, men som er for store til å komme gjennom de vanlige dreneringshullene i trommelens manteloverflate, mot skovlen, hvor de så kan forsvinne fra trommelen gjennom uttømmingshullene i skovlen. Dreneringshull betyr hullene som er dannet i trommelens manteloverflate, og som er åpne og er tiltenkt å være i kontakt med vasken under vaskingen. Dreneringshull er derfor ikke hull som ligger gjemt under eller bak skovlen og slik er beskyttet mot direkte kontakt med vasken. 2 Når det sies at uttømmingshullene ligger nær trommelens overflate, betyr dette at hullene plasseres maksimalt 2 cm fra trommelens manteloverflate og mer foretrukket mindre enn 1 cm fra trommelens manteloverflate. En normalt fordelaktig posisjon for uttømmingshullet er én hvor det grenser opp mot manteloverflaten. 3 For å tilveiebringe en god uttømming av partikler, bør uttømmingshullets areal være minst dobbelt så stort som det gjennomsnittlige arealet til dreneringshullene lokalisert i trommelens manteloverflate, og uttømmingshullenes størrelse er ofte opp til 3 ganger større eller til og med 4 ganger større enn det gjennomsnittlige arealet av dreneringshullene i manteloverflaten. Dreneringshullene i manteloverflaten kan variere i størrelse og form, men er normalt runde hull med en diameter på mellom 2 og 4 mm. For å sikre at uttømmingshullene utfører en god funksjon, bør de være større enn de største dreneringshullene i trommelens manteloverflate, og uttømmingshullene

5 er normalt minst dobbelt så store som de største hullene og i mange tilfeller minst 3 ganger større. I tillegg til størrelsen på uttømmingshullene, kan formen på hullene også ha stor betydning. Selv om de vanlige dreneringshullene i vasketrommelen i de fleste tilfeller er runde, kan formen på uttømmingshullene variere fra avlange parallellepipeder til rektangulære eller runde, halvsirkelformede eller ovale. For å oppnå god uttømming av forskjellige typer partikler, kan det være en fordel å tilveiebringe skovlene med uttømmingshull med forskjellige størrelser og forskjellige former. 1 2 Uttømmingshullene bør være minst kvadratmillimeter, og i mange tilfeller er det foretrukket at de er større, og uttømmingshullene kan være minst kvadratmillimeter eller til og med 40 kvadratmillimeter. Når det gjelder maksimal størrelse, bør den være liten nok til å minimere risikoen for at noe vask kan sette seg fast i uttømmingshullet. I tillegg til dets størrelse, er hullets form og konfigurasjonen til dets åpningen, også viktig når det gjelder risikoen for at vask setter seg fast i hullet. For maskiner utformet for husholdnings med store variasjoner i vask i form av forskjellige klesplagg og lignende, bør hullets form og størrelse tilpasses, slik at for eksempel knapper eller andre klesplaggdeler ikke kan sette seg fast i uttømmingshullene, slik at klærne rives mekanisk ved at noen av dem setter seg fast i hullet. For disse maskinene er uttømmingshullets størrelse normalt ikke større enn 1 kvadratcentimeter, for å unngå skader på vasken. Uttømmingshullenes størrelse er normalt mellom og 0 kvadratmillimeter, selv om det kan være avvik fra dette området. 3 Slik det er blitt beskrevet tidligere, kan skovlen variere med hensyn til dens form, og uttømmingen av partikler gjennom disse hullene kan forbedres ved å tilpasse skovlen avhengig av uttømmingshullenes posisjon. Uttømmingen kan forbedres mange ganger dersom vinkelen mellom skovlens sideflate i hvilken uttømmingshullet er lokalisert, og trommelens manteloverflate er mindre enn 13 grader, foretrukket mindre enn 1 grader og mest foretrukket mindre enn grader. Ved å lokalisere uttømmingshullet i en vegg eller sideflate på skovlen som er relativt vertikal, følger partiklene som er lokalisert i vasketrommelen, skovlen lenger enn dersom skovlens sideflate ligger relativt flatt langs trommelens manteloverflate.

6 6 For å forbedre uttømmingen av partikler gjennom uttømmingshullet eller uttømmingshullene i skovlen ytterligere, kan skovlens bunn, der den ligger an mot trommelens manteloverflate, være utformet slik at partiklene transporteres i aksialretningen mot uttømmingshullet under trommelens rotasjon. For eksempel kan bunnen være utovergående kileformet eller konveks på skovlens midtre del i lengdeutstrekningen derav (dvs. at skovlen på sin midtre del er tilveiebrakt med en kurve eller kile som vender utover i trommelens rotasjonsretning), som normalt sammenfaller med trommelens aksialretning, slik at partikler som hviler mot skovlens bunn på trommelens manteloverflate, ledes mot hver ende av skovlen mot uttømmingshullene lokalisert relativt nær endene. 1 Det er selvfølgelig også mulig å utforme skovlens bunn slik at den er bredere på skovlens ender, i lengderetningen, enn ved midten på den, med den virkningen at partiklene transporteres inn mot midten hvor ett eller flere uttømmingshull er lokalisert. Det er selvfølgelig også mulig at bunnen har en bølget eller sagtannformet geometri, slik at den buler ut og kurver inn med uniforme eller (ikke-uniforme) rom derimellom, og at uttømmingshull posisjoneres i kurvene som vender innover, hvortil partiklene transporteres og kan forsvinne gjennom uttømmingshullene. En annen mulig konfigurasjon er én der skovlens bunn har en kontur som smalner i lengderetningen, slik at skovlen, ved bunnen, er smalere i én ende av trommelen enn i den andre enden, og slik at partiklene transporteres mot uttømmingshullene plassert i én ende av trommelen. 2 En fremgangsmåte for å forbedre vasketrommelens egenskaper ytterligere, både med hensyn til dreneringsegenskapene og med hensyn til evne til å utføre skånsom sentrifugering, kan oppnås dersom trommelens manteloverflate omfatter minst én aksialt begrenset første sone med dreneringshull (3) først og fremst utformet for å sikre god drenering under vasking (dreneringssone), samt en aksialt begrenset andre sone med dreneringshull først og fremst utformet for å sikre oppstøtting av vasken under sentrifugering (sentrifugeringssone). 3 Det er åpenbart for fagmannen at en slik inndeling i forskjellige soner også ville være mulig uten at disse sonene anvendes i en trommel med uttømmingshull tilveiebrakt i skovlene. Det er også åpenbart at tiltakene beskrevet nedenfor for å lede vasken i trommelen også virker uten uttømmingshull i skovlene. Dersom trommelen er tilveiebrakt med to eller flere forskjellige soner (sentrifugeringssoner og dreneringssoner), bør trommelen være utformet slik at

7 7 vasken først ledes mot sonen eller sonene i trommelen som er utformet for skånsom sentrifugering. I mange tilfeller der det er ønskelig med skånsom sentrifugering, innebærer dette vask som er nokså ømfintlig, og i mange tilfeller vaskes følgelig slik vask separat eller i vask med relativt lite vaskemiddel i trommelen, slik at den ikke er full. 1 Gjennom forskjellige tiltak kan vasken derfor ledes mer eller mindre til aksialt forskjellige soner i trommelen. Slik leding kan for eksempel finne sted dersom trommelens sentralakse heller, slik at vasken ledes mot én av de to kantene i aksialretningen. Det er også mulig å lede vasken ved at trommelens manteloverflate er kurvet, for eksempel ved at trommelen er noe smalere i senteret, slik at den har en mindre radius i midten, i aksialretningen, enn i de aksiale endene, dvs. en kontur som ligner på et timeglass, som fører vasken mot endene i aksialretningen. Det er også mulig å forestille seg at trommelen har en større radius på midten, i aksialretningen, enn i de aksiale endene, slik at den har en tønneformet kontur, og slik at vasken i en slik trommel ledes vekk fra "tønnens" ender mot midten av tønnen i aksialretningen. 2 3 En ytterligere mulighet er én der trommelen er noe konisk og har form av en avkortet konus, slik at dens radius i én aksial ende er mindre enn i den andre aksiale enden, og slik at vasken altså ledes under vaskingen mot den enden med den største radien. Det kan også være mulig å lede vasken til forskjellige soner i trommelen ved hjelp av utformingen av trommelens skovler. Skovlens sideflate kan være formet på den øvre delen eller den distale enden, dvs. enden av den sideflaten som ligger lengst bort fra bunnen på trommelens manteloverflate, på en slik måte at den er konkav, konveks eller kileformet i lengderetningen, slik at vask transporteres i aksialretningen under trommelens rotasjon, mot den sonen av trommelen i aksialretningen som er utformet for å sentrifugere vasken. I det minste den øvre tredjedelen av sideflaten er derfor foretrukket utformet på denne måten, og i noen tilfeller kan hele sideflaten fra bunnen til den distale enden ha en slik konfigurasjon. Det skal bemerkes at skovlen ikke trenger å ha en spesiell konfigurasjon av denne typen langs hele lengdeutstrekningen, og i mange tilfeller er kun en del av skovlen i lengdeutstrekningen utformet på denne måten. En annen måte å lede vasken mot den ønskede delen av trommelen i aksialretningen på, kan være dersom vinkelen mellom skovlens sideflate og

8 8 trommelens manteloverflate er forskjellig langs skovlens lengdeutstrekning. Ved hjelp av at skovlens helning er forskjellig, er vaskens evne til å følge skovlen under rotasjonen forskjellig langs skovlens lengdeutstrekning. Hvis vinkelen mellom skovlen er mer eller mindre en rett vinkel, dvs. omkring 90 grader eller til og med under 90 grader, ledes vasken over en relativt lang distanse. Hvis derimot vinkelen er større enn 90 grader, for eksempel fra grader og oppover, vil vasken falle fra skovlen på et tidligere stadium. Når vasken faller, er vask som ligger til siden for vasken i stand til å bevege seg mot det rommet som er tømt, og vasken ledes slik til den ønskede delen av trommelen i aksialretningen. 1 Vaskens bevegelse mot det rommet som er blitt tømt, skjer ofte som et resultat av det faktum at vasken delvis er blitt presset sammen, og en spontan forflytning av vasken finner sted i retning av det rommet som er blitt tømt når vask fallen av skovlen. Å lede vasken er spesielt interessant for vaskesyklusens sentrifugeringsfase, og trommelen er derfor tiltenkt utformet slik at den delen av skovlen som er plassert i sentrifugeringssonen eller i sentrifugeringssonene, i gjennomsnitt har en større vinkel enn den delen av skovlen () som er plassert i dreneringssonen eller dreneringssonene, noe som betyr at vasken under trommelens rotasjon vil falle tidligere fra de delene av skovlen som er lokalisert i sentrifugeringssonen, og vasken transporteres slik mot sentrifugeringssonen. 2 Ifølge én utførelsesform av oppfinnelsen kan de to prinsippene ovenfor vedrørende skovlens utforming for å lede vasken kombineres, det vil på den ene siden si at skovlen har en forskjellig helning i forskjellige deler av sin lengdeutstrekning, slik at vasken faller tidligere i de delene som er mer vinklet, og, på den andre siden at skovlen er konkav, konveks eller kileformet i lengdeutstrekningen, slik at vask transporteres i aksialretningen under trommelens rotasjon. Disse trekkene er foretrukket anordnet slik at de samarbeider for å lede vasken mot den ønskede aksiale posisjonen, som normalt er den sonen av trommelen der vasken skal være lokalisert under sentrifugeringen. 3 Hvis trommelen omfatter skovler tilveiebrakt med uttømmingshull, kan disse hullene med fordel plasseres i den aksialt definerte første sonen (første sonetype) som er utformet for god drenering (dreneringssone).

9 9 1 For en trommel som omfatter forskjellige typer aksialt begrensede soner, er det normalt tilfelle at dreneringshullenes gjennomsnittsareal i den første sonen, dreneringssonen, er større enn dreneringshullenes gjennomsnittsareal i den andre sonen, sentrifugeringssonen. De forskjellige sonene kan for eksempel bestå av runde dreneringshull, av samme størrelse i hver sone, i trommelens manteloverflate, og hullene i sentrifugeringssonen kan for eksempel ha en diameter på mellom litt mindre enn 2 mm og opp til 4 mm, mens hullenes radius i dreneringssonen for eksempel er ca. 3 mm opp til ca. mm. Disse verdiene anvendes normalt på en vaskemaskin utformet for anvendelse til husholdning og for normal husholdningsvask. Avvik i hullenes størrelse kan selvfølgelig forekomme, spesielt for vaskemaskiner utformet for andre anvendelsesområder. Normalt er hullenes areal (eller, i tilfellet med hull med forskjellig areal innen hver sone, hullenes gjennomsnittsareal i sonen) imidlertid foretrukket minst dobbelt så stort for hullene i dreneringssonen som for hullene i sentrifugeringssonen. 2 En trommel kan derfor være utformet slik at minst bredden på én av skovlene, på den distale enden derav, er smalere i den midtre tredjedelen av skovlens lengdeutstrekning enn i de to ytre tredjedelene. Dette betyr derfor at skovlen i den øverste delen, det vil si den delen av skovlen eller sideveggen på skovlen som er lengst bort fra bunnen, er utformet slik at den når den er normalt plassert i trommelen med en utstrekning i lengderetningen som er i det vesentlige parallell med trommelens aksialretning og langs det meste av trommelens lengde i aksialretningen, er bredere i endene plassert nær trommelens aksiale ender enn ved trommelens aksiale midtpunkt, dvs. at den distale delen har en kontur som ligner på et timeglass. 3 Ifølge én utførelsesform kombineres en slik kontur i den øvre distale delen av skovlen med en kontur hvor skovlen, ved bunnen, kurver utover ved midten i skovlens lengderetning og smalner inn i endene. Hvis skovlen sitter godt festet på trommelens manteloverflate med en utstrekning i lengderetningen som i det vesentlige er parallell med trommelens aksialretning, ville en slik form på skovlen medføre at under vask av vasken, dvs. under trommelens rotasjon om aksen sin, vil materiale eller partikler som i første rekke er i kontakt med skovlens bunn, ledes ut mot trommelens aksiale ender, mens partikler eller materiale som i første rekke er i kontakt med skovlene øvre del og med skovlenes sideveggers distale ender, vil sentreres mot midten.

10 1 2 Dette betyr normalt at små partikler som ligger mot trommelens manteloverflate, for eksempel sandkorn, i første rekke er i kontakt med skovlens bunn og ledes ut mot skovlens ender, mens større enheter, normalt vask, ofte ligger mer mot skovlens øvre del og slik ledes mot skovlens midtpunkt. En slik utforming kan være spesielt egnet for en trommel som, i en sone rundt trommelen i den aksialt midtre delen av trommelen, i første rekke er utformet med dreneringshull for å sikre oppstøtting for skånsom sentrifugering av vasken, og som samsvarer med en sentrifugeringssone, og dersom trommelen, i de aksialt ytre sonene på hver side av den sentrale sonen, i første rekke er utformet for å sikre god drenering av trommelen under vasking, og som samsvarer med en dreneringssone. Hvis skovlen i tillegg er tilveiebrakt med dreneringshull, plasseres disse i dette tilfellet for eksempel i de ytre sonene, dreneringssonene, eller nær disse sonene. Skovlens utforming ved bunnen og utformingen ved forskjellige høyder trenger ikke alltid å være tilpasset hverandre og kan være utformet uavhengig av hverandre avhengig av hvilke funksjoner det er ønskelig at de skal fylle. Det er for eksempel mulig å kombinere en skovl hvis gjennomsnittsbredde ved bunnen er bredere i den midtre tredjedelen av skovlens lengderetning enn i de to ytre tredjedelene med mange forskjellige former på skovlen i dens øvre deler, for eksempel dersom det kun er av interesse å lede de elementene og partiklene som er relativt små og ligger an mot trommelens manteloverflate i de lavere områdene derav, for eksempel sandkorn, og det ikke er av interesse å forsøke i noen større utstrekning å lede større enheter, for eksempel vask, til en spesiell aksial posisjon. 3 Det er også åpenbart at forskjellige former på skovlen kan kombineres men forskjellige geometrier for den aktuelle trommelen, for å forbedre virkningen av å lede partikler og vask, eller at forskjellige virkninger kan tillates å utfylle hverandre. I mange tilfeller er det ikke ønskelig at vask og/eller partikler ledes for langt ut mot trommelens aksiale kanter. Dette kan for eksempel rettes opp ved at trommelens radius er større ved midten av dens aksialutstrekning enn i hver aksiale ende. En slik utforming av trommelen kan for eksempel være passende dersom skovlens gjennomsnittsbredde ved bunnen er bredere i den midtre tredjedelen av skovlens lengdeutstrekning, for eksempel ved å ha en kurve som runder seg utover, enn de to ytre tredjedelene hvor skovlen kan være

11 11 i det vesentlige rett. Dersom skovlen er tilveiebrakt med uttømmingshull, kan disse i dette tilfellet være lokalisert ved én eller begge de ytre tredjedelene, slik at partikler og sandkorn under trommelens rotasjon føres utover fra midten ved hjelp av skovlens utforming, mens sandkorn og partikler i trommelens distale ender transporteres innover ved hjelp av formen på trommelens manteloverflate, og at partiklene både fra endene og fra midten på denne måten transporteres mot uttømmingshullet. BESKRIVELSE AV FIGURENE Fig. 1 viser et perspektivriss av en trommel tilveiebrakt med en skovl ifølge en første utførelsesform av oppfinnelsen, med en første type uttømmingshull, Fig. 2 viser et aksialt tverrsnitt av trommelen i figur 1 ifølge den første utførelsesformen, 1 Fig. 3 viser et forstørret riss av en skovl fra figur 1 ifølge den første utførelsesformen, Fig. 4 viser en skovl ifølge den første utførelsesformen av oppfinnelsen, i perspektivriss sett ovenfra, Fig. viser en skovl ifølge den første utførelsesformen av oppfinnelsen, i perspektivriss sett nedenfra, Fig. 6 viser et perspektivriss av en tønne tilveiebrakt med en skovl ifølge en andre utførelsesform av oppfinnelsen, Fig. 7 viser et aksialt tverrsnitt av trommelen i figur 6 ifølge den andre utførelsesformen, 2 Fig. 8 viser et forstørret riss av en skovl fra figur 6 ifølge den andre utførelsesformen, Fig. 9 viser en skovl ifølge den første utførelsesformen av oppfinnelsen, i perspektivriss sett ovenfra, med en andre type uttømmingshull, Fig. viser en skovl ifølge den første utførelsesformen av oppfinnelsen, i perspektivriss sett ovenfra, med en tredje type uttømmingshull. Fig. 11 viser et perspektivriss av en del av en trommel tilveiebrakt med en skovl ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 12 viser et perspektivriss av trommelen i fig. 11 fra en annen vinkel.

12 12 FORETRUKNE UTFØRELSESFORMER Figurene 1 og 2 viser en trommel 1 utformet for å plasseres i en vaskemaskin, der den utgjør en del av grenseoverflaten for vasken som et tiltenkt å vaskes i vaskemaskinen. I figurene er trommelen vist men åpninger i begge endene derav i aksialretningen. Når den er montert i en vaskemaskin, blir én åpning blokkert av et bakstykke, mens frontenden normalt kan lukkes med en dør i vaskemaskinens front og anvendes for å tillate at vask lastes inn i og tas ut av trommelen 1. 1 Trommelen 1, eller vasketrommelen som den også kan kalles, har en manteloverflate 2 som normalt er dannet av rustfritt metall, men som også kan dannes av andre materialer. Med hensyn til oppfinnelseskonseptet, er ikke valget av trommelens 1 materiale ansett for å ha spesiell betydning. Manteloverflaten 2 er tilveiebrakt med et antall dreneringshull 3, 4, som er tiltenkt for å la vaskevann og skyllevann passere gjennom trommelens manteloverflate 2 og på denne måten gi en god vaske- og skyllefunksjon. 2 Tromler med dreneringshull 3, 4 med samme størrelse er antakelig mest vanlig, men det finnes også varianter med hull i forskjellige størrelser, og i trommelen 1 som er vist her, finnes det to aksiale ytre områder med større dreneringshull 3, og disse hullene er i første rekke fordelaktige på grunn av sin evne til å la partikler og vann komme ut av trommelen 1, mens trommelens 1 sentrale område er tilveiebrakt med mindre dreneringshull 4, noe som betyr at trommelens overflate er mindre ujevn eller ikke har så store nedsenkninger, slik at det tilveiebringes bedre oppstøtting under sentrifugering av vasken. Disse forskjellige sonene kan for eksempel fungere som det som her er kalt sentrifugeringssoner (den sentrale sonen med mindre hull) og dreneringssoner (sonene med større dreneringshull lokalisert på begge sider av sentrifugeringssonen). 3 Trommelen er også tilveiebrakt med tre skovler, hvorav kun én er klart synlig i figuren, mens de andre kun kan utledes ut fra utformingen av utsiden av trommelens nedre del i figur 1, hvor trommelen er tilveiebrakt med uttømmingshull 12 under skovlen, og kan skimtes i figurens øvre venstre del. De

13 13 tre skovlene er plassert led lik avstand til hverandre rundt trommelens 1 manteloverflate, slik at skovlene er plassert rotasjonssymmetrisk. I dette tilfellet er skovlenes lengdeutstrekninger parallelle med trommelens sentralakse, selv om det er mulig å tenke seg at de har en utstrekning som har en liten vinkel med hensyn til trommelens aksialretning. 1 2 Skovlen som er synlig i figur 1, er vist i et forstørret riss i figur 3. I denne figuren er det lettere å se uttømmingshullene 6 som er lokalisert på skovlen, eller mer nøyaktig i skovlens sideflate 7, ganske nær skovlens langsgående ender. Uttømmingshullene 6 er lokalisert ved skovlens bunn 8, slik at de grenser opp mot manteloverflaten 2. Hullene er rektangulære, slik det er tydeligere synlig i figur 4. Sistnevnte viser også skovlens generelle form, som ved bunnen 8 derav, har lik tykkelse i de langsgående endene, men buler utover eller er konveks ved skovlens langsgående midtre del, dvs. den sentrale delen i trommelens aksialretning. I skovlens øvre del og distale ende 9, dvs. den delen som ligger lengst bort fra skovlens bunn, har skovlen lik tykkelse i sine langsgående ender, mens den langsgående midtre delen kurver innover, og skovlens øvre del minner dermed om konturene på et timeglass. I denne utførelsesformen er det meste av skovlens midtre del eller midtre segment utformet med en overflate som har en form som ligner en del av en kule eller sfære, som er blitt tilveiebrakt med en kant ved den nederste delen av bunnen 8. Formålet med denne utformingen er på den ene siden å tilveiebringe en midtre del av sideflaten 7 på skovlen som heller mer enn de ytre delene av skovlen i forhold til trommelens manteloverflate 2, og på denne måten sikre at vasken ruller av skovlen på et tidligere stadium under trommelens 1 rotasjon, og uthulningen i trommelens 1 midtre del sikrer at vasken lettere flyttes innover mot trommelens 1 senter og dermed tilveiebringer en bevegelse av vasken i den ønskede retningen. 3 Med en skovl utformet og plassert i trommelen 1 ifølge denne første utførelsesformen, ledes vasken slik til trommelens midtre del (sentrifugeringssonen), som på grunn av sin utforming med relativt små dreneringshull 4, er spesielt tilpasset for sentrifugering av vasken. I denne utførelsesformen er hullene i sentrifugeringssonen av lik størrelse og runde, med en hulldiameter på 2,2 mm, mens de runde og like hullene i de ytre dreneringssonene er 3,3 mm. Det er selvfølgelig mulig å anvende andre

14 14 størrelser eller former på hullene i de forskjellige sonene, og hullene trenger heller ikke å ha samme størrelse eller samme form innen sonen. Skovlen ifølge den første utførelsesformen er vist i et riss sett ovenfra i figur 4. Uttømmingshullene 6 kan ses tydeligere her, og det kan ses at de har en rektangulær form. En passende størrelse på hullene er at de er ca. mm lange og mm høye, dvs. har et areal på ca. 0 kvadratmillimeter. Dette kan sammenlignes med dreneringshullenes 3, 4 størrelser, som henholdsvis utgjør ca. 7 og kvadratmillimeter. I dette tilfellet er derfor uttømmingshullet 6 fem ganger større enn de største dreneringshullene 3. Størrelsesforskjellen mellom dreneringshullene 3, 4 og uttømmingshullet 6 kan imidlertid variere betydelig og er vanligvis i størrelsesorden 2 til ganger forskjellig. 1 Figur viser skovlen i et perspektivriss sett nedenfra. Her kan det ses hvordan uttømmingshullet 6 er forbundet via en kanal til et avløp 11, hvor partiklene kan transporteres ut av trommelen 1. Avløpet 11 et tilpasset for å passe inn i spesielle utstansede avløpshull 12 i trommelen (se figur 1), som et plassert under skovlen. Kanalen, avløpet 11 og avløpshullet 12 bør være utformet slik at partikler og lignende som kan passere gjennom uttømmingshullet 6, ikke setter seg fast i noen av dem og i stedet kan transporteres ut av trommelen 1. 2 Figurene 6, 7 og 8 samsvarer i det vesentlig med figurene 1, 2 og 3, men viser en skovl ' ifølge en andre utførelsesform av oppfinnelsen. I denne utførelsesformen er den delen som i den første utførelsesformen var plassert i midten av trommelen 1 (se figur 1), flyttet mot én av trommelens 1' kanter. Under trommelens 1' rotasjon beveges derfor vasken til det stedet hvor skovlen ' smalner i sin distale ende 8, noe som samsvarer med en posisjon i trommelens 1' aksialretning, nærmere én kant, og som har en aksialt avgrenset sentrifugeringssone rundt hele trommelen, som er tilveiebrakt med relativt små dreneringshull 4, og som virker som en god oppstøttingsoverflate for vasken under sentrifugering. 3 Denne sentrifugeringssonen er foretrukket forskjøvet mot den enden av trommelen 1' som ligger nærmest en vaskemaskins bakre del når trommelen er montert i denne. Grunnen til dette er at trommelen for en frontlastingsmaskin vanligvis er opphengt og oppstøttet i vaskemaskinens bakre del, og at ved å lede vasken mot den bakre delen er kreftene som virker på opphenget under

15 1 sentrifugeringen, lavere enn dersom vasken plasseres lengre frem i trommelen, dvs. nærmere den delen som er nærmest døren for innlasting. 1 I denne utførelsesformen er det ingen uttømmingshull i skovlen '. Det er selvfølgelig mulig å tilveiebringe skovlen ' med uttømmingshull ifølge den andre utførelsesformen dersom dette er ønskelig. Det er selvfølgelig også omvendt mulig å anvende en skovl som vist i figurene 1- ifølge den første utførelsesformen av oppfinnelsen, uten noe uttømmingshull, dersom kun funksjonen hvor skovlen beveger vasken aksialt er av interesse. Figur 9 viser en andre type uttømmingshull 6' i form av et halvsirkelformet hull i skovlen, og figur viser en tredje type uttømmingshull 6'' i form av et trekantet hull. Det er derfor mulig å anvende et antall forskjellige former og størrelser på hullene. Figur 11 og 12 viser en del av en trommel utformet for å plasseres i en vaskemaskin. Forskjellen fra tidligere beskrevne utførelsesformer er at uttømmingshullene 6 i denne utførelsesformen er plassert i de korte endene av skovlen. Skovlen har i begge sine korte ender utstikkende deler 12 som fra en radial retning til trommelen dekker uttømmingshullene 6. For å lede partiklene eller transportere partiklene mot uttømmingshullene 6, har de utstikkende delene 12 flenser 13 anordnet under de utstikkende delene. 2 3 Som det kan ses i figur 12 muliggjør disse flensene 13 plassering av uttømmingshullene 6 på et noe beskyttet sted. Flensene 13 muliggjør videre en begrensning av størrelsene på partiklene som får transporteres mot uttømmingshullene 6. Små deler av vasken vil slik hindres (eller risikoen vil i det minste være redusert til et minimum) i å sette seg fast i uttømmingshullene 6. I de forskjellige figurene som er vist, har disse vist at hver skovl er tilveiebrakt med 2 uttømmingshull på hver side av skovlen. Det er åpenbart at skovlen kan tilveiebringes med færre eller flere hull dersom det er ønskelig, og at disse kan ha forskjellige former. For eksempel kan ett hull være relativt smalt og ett bredt, og et annet hull være mer firkantet eller rundt, slik at hullene kan tilpasses for å la partikler med forskjellig form passere gjennom. I et annet eksempel kan skovlen i den nedre delen derav ha et system mer som staver, slik at den ligner

16 16 på en kam som har mellomromaktige åpninger langs en del eller hele skovlens nedre del, på bunnen derav. Innenfor oppfinnelsens omfang er det derfor en rekke varianter med hensyn til uttømmingshullenes utseende.

17 17 Patentkrav 1 1. Trommel (1) for vaskemaskin, hvilken trommel (1) omfatter en manteloverflate (2) tilveiebrakt med dreneringshull (3, 4) for å tillate at vaskevann, skyllevann og små partikler passerer, og minst én skovl () for å omrøre vasken (), hvori skovlen () generelt strekker seg langs en sentralakse til trommelen (1) karakterisert ved at manteloverflaten er tilveiebrakt med minst ett uttømmingshull (6) for fjerning av partikler som er for store til å passere gjennom dreneringshullene, hvori uttømmingshullets (6) areal er minst 2 ganger større enn dreneringshullenes (3, 4) gjennomsnittsareal, hvori uttømmingshullet (6) er lokalisert i manteloverflaten (2) tilgrensende til minst én kort ende av skovlen () og hvori minst en del av skovlens () bunn er konveks på skovlens midtre del i lengdeutstrekningen derav, slik at partikler som hviler mot skovlens () bunn, transporteres i aksialretningen mot det minst ene uttømmingshullet (6) under trommelens (1) rotasjon. 2. Trommel (1) ifølge krav 1, hvori den minst ene skovlen () er tilveiebrakt med minst ett uttømmingshull (6) i skovlens () bunn. 3. Trommel (1) ifølge krav 1, hvori et uttømmingshull (6) er lokalisert tilgrensende til hver korte ende av skovlen () Trommel (1) ifølge krav 3, hvori minst én av de korte endene av skovlen () tilgrensende til uttømmingshullet (6) stikker ut i trommelens (1) aksialretning, slik at den utstikkende enden (12) ikke er i kontakt med manteloverflaten (2).. Trommel (1) ifølge krav 4, hvori den utstikkende enden (12) har en flens (13) som strekker seg i radialretningen bort fra senteret og mot trommelens (1) manteloverflate (2), for å lede partikler mot uttømmingshullet (6) langs manteloverflaten (2) Trommel (1) ifølge hvilke som helst av de foregående kravene, hvori uttømmingshullets (6) areal er minst 3 ganger større enn det gjennomsnittlige arealet til dreneringshullene (3, 4) i trommelens (1) manteloverflate (2), mer foretrukket 4 ganger større.

18 18 7. Trommel (1) ifølge hvilke som helst av de foregående kravene, hvori uttømmingshullets (6) areal er større enn det største dreneringshullet (3) i trommelens manteloverflate (2) og foretrukket minst 2 ganger større enn det største dreneringshullets (3) areal. 8. Trommel (1) ifølge hvilke som helst av de foregående kravene, hvori uttømmingshullets (6) areal er minst kvadratmillimeter, foretrukket minst kvadratmillimeter og mest foretrukket minst 40 kvadratmillimeter. 9. Trommel (1) ifølge krav 2, hvori vinkelen mellom skovlens () sideflate (7) i hvilken uttømmingshullet (6) er lokalisert, og trommelens manteloverflate (2) er mindre enn 13 grader, foretrukket mindre enn 1 grader og mest foretrukket mindre enn grader Trommel ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene, hvori trommelens manteloverflate (2) omfatter minst én aksialt begrenset første sone med dreneringshull (3) først og fremst utformet for å sikre god drenering under vasking, samt en aksialt begrenset andre sone med dreneringshull (4) først og fremst utformet for å sikre oppstøtting av vasken under sentrifugering. 11. Trommel (1) ifølge hvilke som helst av de foregående kravene, hvori skovlens () sideflate (7) er konkav, konveks eller kileformet i den distale enden (9) derav, slik at vasken transporteres i aksialretningen under trommelens (1) rotasjon, mot den sonen av trommelen i aksialretningen som er utformet for å sentrifugere vasken. 12. Trommel (1) ifølge krav 11, hvori vinkelen mellom skovlens () sideflate (7) og trommelens manteloverflate (2) er forskjellig langs skovlens lengdeutstrekning og ved at den delen av skovlen () som er plassert i sentrifugeringssonen eller i sentrifugeringssonene, i gjennomsnitt har en større vinkel enn den delen av skovlen () som er plassert i dreneringssonen eller dreneringssonene Trommel (1) ifølge hvilke som helst av de foregående kravene, hvori trommelen (1), i en sone som strekker seg rundt trommelen (1) i den aksialt sentrale delen av trommelen (1), i første rekke er utformet med dreneringshull (4) for å sikre oppstøtting for skånsom sentrifugering av vasken, og ved at

19 19 trommelen (1), i en sone som strekker seg rundt trommelen (1) i de aksialt ytre sonene til hver side av den sentrale sonen, i første rekke er utformet med dreneringshull (3) for å sikre god drenering av trommelen under vasking. 14. Trommel (1) ifølge hvilke som helst av de foregående kravene, hvori skovlens () gjennomsnittlige bredde ved bunnen (8) derav er bredere i den midtre tredjedelen av skovlens () lengde i lengderetningen enn i de to ytre tredjedelene.

20 1

21 2

22 3

23 4

24

25 6

26 7

27 8

28 9

29

30 11

31 12