Høring kompetanseplaner presteskapet

Transkript

1 Høring kompetanseplaner presteskapet Presteforeningens høringssvar Behandlet i Presteforeningens representantskap 2. juni 2014 Overordnede kommentarer Forslaget til kompetanseplaner presteskapet er et viktig bidrag til å sikre presters etter- og videreutdanning (EVU). Presteforeningen (PF) ser det som positivt at høringsutkastet legger til rette for å videreføre situasjonen på EVU-feltet omtrent slik den har vært siden etableringen av Kompetanserådet i 2004, til tross for at operatøransvaret nå er flyttet fra PF til bispemøtets administrasjon. Målsettingene for omfang, faglig nivå og profil på kompetanseutviklingen er basert i dagens virkelighet. Mastergradene i praktisk teologi og klinisk sjelesorg fastholdes som videreutdanningens primære rammeverk. Vi tror det er klokt å ikke gjøre store endringer på EVUfeltet samtidig med at ansvarslinjene endres, og stiller oss derfor bak hovedlinjene i utkastet. Biskopers og prosters valg av ledelsesform på EVU-feltet er et avgjørende suksesskriterium for å sikre adekvat kursutvikling og engasjement for EVU i presteskapet. Under punkt 4 Risikofaktorer beskrives dette i pkt i) som en mulighet for manglende balanse mellom presters faglige autonomi og arbeidsgivers ledelse. Vi vil føye tilytterligere to faremomenter her: manglende balanse mellom lærestedenes faglige autonomi og arbeidsgivers ledelse, og sviktende sammenheng mellom nasjonale og regionale prioriteringer. PF mener biskopene må bli tydeligere på hvordan de definerer sin rolle som kollegium og enkeltbiskoper i arbeidet med EVU. Dette bør skrives inn i planen, for eksempel i det nye pkt.0 som vi foreslår føyd til (se under). Flere ganger i teksten framholdes viktigheten av samvirke mellom akademia og praksisfelt i kursutvikling og gjennomføring. PF mener dette er positivt, og støtter dette som et sentralt anliggende for å sikre relevant videreutdanning og profesjonens egendefinerte EVU-behov. Planen setter utover dette i liten grad ord på et spørsmål mange har vært opptatt av det siste året hvordan blir et godt kurs til?. Utkastet framholder som sagt mastergradene som et viktig rammeverk, men sier lite om hvordan samvirket med akademias (eget) kursutviklingsarbeid skal ordnes. Dette bør bli tydeligere i den endelige utgaven, for eksempel som del av pkt.5 Rammer. PF mener det er avgjørende at det faglige og økonomiske forholdet mellom etter- og videreutdanning på den ene siden og forskjellig slags arbeid med personlig tro og fornyelse, veiledning og personaltiltak på den andre siden, blir enda tydeligere gått opp. Det er alltid fare for at kortsiktige, felles personaltiltak prioriteres framfor individuelle videreutdanningstiltak med mer langsiktig effekt. Det må være gode rammer omkring videreutdanning når man går inn for mastergraden som rammeverk slik planutkastet gjør. Planen tematiserer i liten grad livsfasetilpasning i kompetanseutviklingen. Det bør komme tydeligere fram hvordan man tenker om dette. 1

2 Gode rammer omkring etter- og videreutdanning gjør arbeidsplassen attraktiv og kan virke rekrutterende. EVU kan også brukes direkte rekrutterende for å få prester som er gått over i annet arbeid tilbake til tjenesten. Man bør tenke over om dette bør reflekteres tydeligere i planen. Planen framstår om forholdsvis lang og ganske ordrik. Det er mulig en kritisk gjennomgang kan utkrystallisere hva som absolutt må med, og at noen av de mange bokstavunderpunktene kan slås sammen slik at det blir enklere å få tak i planens hovedpoeng. Planen bør inneholde en plan for evaluering. Kommentarer til de enkelte punkt i planen: Forslag om ny innledning på planen (Nytt Pkt.0 ) Planen bør innledes med en klargjøring av hva den er og ikke er, hvem som eier den (arbeidsgiver) og hvem den gjelder for (hvilke prester, dvs. prester som har biskopen som arbeidsgiver). Her vil det være nyttig med en beskrivelse av de forskjellige aktørene som dukker opp utover i planen og hvilke roller og ansvar de har: Bispemøtet, enkeltbiskoper, bispedømmene, arbeidstakerorganisasjonene, den enkelte prest og læresteder. Beskrivelsen kan gjerne ta utgangspunkt i skissen til nytt EVUsystem som KUD la fram i SEU i Det bør også som sagt over synliggjøres hvilke deler av presteskapet som omfattes av planen. Videre bør det beskrives hvilke områder for oppfølging av arbeidstakerne som ligger nær opp til kompetanseutvikling, men som ikke omfattes av planen: arbeidsveiledning, åndelig veiledning, rom for personlig utvikling og fromhetsliv og andre personaltiltak. Slik vi forstår planutkastet sikter det mot å sette opp mål og planer for kompetanseutvikling forstått som etter- og videreutdanning. Det bør presiseres innledningsvis. Denne innledningen kan også understreke viktigheten av god samstemmighet mellom prioriteringer på nasjonalt og regionalt nivå, og understreke prestenes eget ansvar for å følge opp kravet om å sette av tid til studium og personlig fornyelse (Tj.ordn. 2). I innledningen bør det også gjøres klart om planen er løpende eller gjelder for en avgrenset periode. I dette punktet bør det også sies noe om hvordan biskopene vil bidra til relevant videreutdanning for prester som biskopene har tilsyn med, men som har andre arbeidsgivere enn bispedømmerådene. Pkt 1 Forankring i overordnede mål Innledningsvis i planen savner vi en tydeligere markering av de selvstendige profesjoners nødvendige frihet til selv å definere hvilke behov for etter- og videreutdanning de har. Tredje avsnitt s.1 innledes med en påpekning om at Kompetanseutviklingen skal skje med forankring i den forpliktelse som påligger [ ]den enkelte prest for utformingen av tjenesten. Her kunne man gjerne på en mer direkte måte framholdt den enkelte prests profesjonsbaserte og teologisk baserte faglige autonomi. EVU må ikke bli bare arbeidsgivers redskap for å sikre seg den nødvendige kompetanse, men må utvikles i dialog med prestenes egendefinerte faglige behov. Rekken av kulepunkter nederst på side 1 bør etter PFs syn erstattes med noen mer grunnleggende og allmenne punkter. Slik de står nå er det en blanding av punkter som gjenkjennes fra behandling i 2

3 kirkelige fora, og synspunkter på hva som er viktig og utfordrende i prestetjenesten nå. I tillegg kan en rekke punkter som dette lett leses hierarkisk, hvor noe framstår viktigere enn noe annet. Vi tror det er mulig å begrunne kompetanseutviklingen i noen færre punkter som disse: - Grunnutdanningen er det som trengs for å bli prest, men den enkeltes faglighet må nødvendigvis videreutvikles i dialog med ervervet yrkeserfaring. - Teologifaget er som andre fag i løpende utvikling, og den enkelte prest trenger fortløpende oppdatering. - Samfunnet og menneskenes livsvilkår er i stadig endring og prester trenger god innsikt i dette. - Den enkelte prest må stadig arbeide med seg selv, sin tro og personlige utfordringer. Pkt 2 Forståelsen av kompetanseutvikling Det bør sies noe i dette avsnittet om forholdet mellom regionale og nasjonale videreutdanninger, og det bør understrekes at begge deler er viktig. Det er ikke minst viktig å framholde verdien av nasjonale kurs. De gir et annet rom for fordypning, skaper kontakt over bispedømmegrenser og er et møtested for prester med felles faglige interesser. Noen tematikker må nødvendigvis behandles på nasjonalt felles nivå, så som AVU og PKU, men også 20-poengere til masteren vil normalt måtte organiseres nasjonalt. Det er fare for at regionale fellestiltak tar så mye av pengene at nasjonale fellestiltak ikke blir prioritert. Videreutdanning med reell fordypning bidrar erfaringsmessig til at prester står lenger i tjenesten. I dette avsnittet kan også en framhevning av behovet for videreutvikling av lokalt studiearbeid være på sin plass. Prestegruppers eller prostiers egendefinerte studieønsker og behov bør sikres økonomisk. Til siste avsnitt: Det bør sies noe om at etter- og videreutdanning må sikres gjennom tydelig økonomisk fordeling regionalt og nasjonalt. Grenseoppgangen mellom veiledning og personaltiltak og EVU må gjenspeiles i økonomiske prioriteringer og budsjettarbeid. Pkt 3 Nasjonale målsettinger for kompetanseutviklingen PF foreslår at overskriften på pkt. 3a endres til Ledelse, medbestemmelse og samvirke. Vi oppfatter det slik at første strekpunkt handler om ledelse, andre strekpunkt om medbestemmelse og tredje strekpunkt om samvirke. Til pkt.a første strekpunkt: Det trengs en tydeliggjøring av hvordan bispemøtet forstår og utøver sitt lederansvar for EVU på nasjonalt nivå. Til pkt.a andre strekpunkt: Foreslås omformulert til: De fortløpende planer utformes gjennom drøftinger med de ansattes arbeidstakerorganisasjoner. Andre del av setningen (etter komma) hører mer hjemme i første strekpunkt. Til pkt a tredje strekpunkt: I dette punktet som slik vi leser det omhandler samvirke mellom engasjerte aktører på feltet, bør det for ordens skyld (og jfr punktet over) ikke stå prestenes arbeidstakerorganisasjoner, men heller prestene eller arbeidstakerne. Det bør konkretiseres 3

4 hvordan man skal få til god samhandling nasjonalt regionalt og mellom alle interesserte og engasjerte parter. Til pkt 3b): Det er positivt at det settes opp tydelige målsettinger for hvor mange prester som kal nås med hhv etter- og videreutdanning. Dette må imidlertid sikres med nødvendig økonomi og planmessig bruk av regionale planer og medarbeidersamtaler. Antagelig vil det være tjenlig at det stilles krav til planer for gjennomføring av disse målene i de regionale kompetanseplanene. Avsnittet trenger ytterligere et punkt. PF foreslår tilføyelse av pkt d): Kompetanse den enkelte prest tilegner seg gjennom videreutdanning må bli videreformidlet, etterspørres og brukes. Pkt 4 Risikofaktorer PF mener det er viktig og bra at planutkastet setter ord på risikofaktorer i EVU-feltet. Som nevnt over ønsker vi at det føyes til to risikofaktorer til: - Manglende balanse mellom lærestedenes faglige autonomi og arbeidsgivers ledelse. - Sviktende sammenheng mellom nasjonale og regionale prioriteringer. Det bør presiseres hvilke budsjett man snakker om i pkt.f. Punkt g bør knyttes direkte til arbeidsgivers ansvar. Omformuleres til: utilfredsstillende ordninger fra arbeidsgiver for utgiftsdekning, vikar og permisjon Pkt 5 Sentrale rammer og kurstiltak Pkt a: Ansvaret for kompetanseutvikling hører primært til biskopenes arbeidsgiveransvar, og bør ikke også knyttes til tilsynet. Forholdet mellom pkt b og c: Vi oppfatter at pkt b dreier seg om avtalefestet medbestemmelse, mens pkt c omhandler samvirket med de engasjerte parter (jfr. våre kommentarer på pkt 3a). Pkt b: Forslag til alternativ formulering: Det skal utvikles fortløpende planer for kursvirksomheten. Planene skal drøftes med arbeidstakerorganisasjonenes representanter. Pkt c: PF mener begrepet arbeidstakerforeninger i dette punktet bør erstattes med arbeidstakerrepresentanter siden de det siktes til her favner videre enn tillitsvalgte (for eksempel fagråd). Her er dessuten videre konkretisering nødvendig fra nasjonalt nivå. Tilrettelegging av denne prosessen er et avgjørende punkt for å sikre et godt opplegg for å få fram gode kurstilbud. Pkt d: Økonomien blir et noe upresist begrep i denne sammenhengen. Kanskje kan man heller bruke ordet ressursene. Pkt f: PF er glad for at mastergradene fastholdes som primært rammeverk for EVU. Pkt g: Det er bra at det settes et minstekrav til mengden studiepoeng som blir tatt pr. år. Dette fungerer også som et konkret krav til å sikre regional oppfølging av nasjonale tiltak. Pkt i: Også her ville en ytterligere konkretisering være tjenlig. 4

5 Vedr. kursplaner (s.4-5) Den første setningen bør omskrives med henvisning til tidligere i planen: Det sentrale kurstilbudet skal utformes slik at det bidrar til å nå målene beskrevet i punkt 1 i planen. PF mener forslaget til kursplaner for kommende periode er relevant. Vi forventer at vektleggingen av de forskjellige emnene vil være forskjellig, og at den videre konkretisering av kurstilbudet skjer i dialog med læresteder og arbeidstakere eller fortrinnsvis i størst mulig grad overlates til disse. I forlengelsen av at samarbeidet med lærestedene og arbeidstakerne står sentralt og at planen uansett knytter an til masterne som er etablert, mener vi at oversikten over kurs kan forkortes ved at det i stedet primært henvises til kursene som beskrives i rammeplanene for masterne. I tillegg kan de kursene nevnes spesielt som man ikke uten videre kan forvente å finne der, som for eksempel lederkurs for proster. Pkt.6 Rammer for kompetanseutvikling i bispedømmene Pkt a: Hvordan skal man vekte nasjonale målsettinger opp mot regionale satsninger? Her konkretiseres utfordringen vi har vært inne på flere steder over; forholdet mellom nasjonalt og regionalt nivå. Det er mulig det bør stilles krav til en økonomisk fordeling på dette området. Noe av dette ligger muligens inne i pkt c), men dette virker ikke helt klart så langt. Pkt d og e: På bakgrunn av disse punktene forventer vi at de tentative rammene i hovedpkt 7 får et regionalt konkret og forpliktende uttrykk. Pkt 7 Veiledende rammer for permisjon, refusjoner og vikar PF forstår begrunnelsen innledningsvis for at rammene i dette punktet bare kan være veiledende. Vi mener imidlertid at man på noen punkter har en unødvendig forsiktighet i sine formuleringer som kan tolkes som en viss uvilje mot eller problematisering av presters ønske om å delta i videreutdanning. Vi antar at dette ikke er noe man ønsker å formidle, og foreslår derfor noen endringer. Pkt 7.1, første avsnitt, siste setning: Foreslår at denne endres til: Konkret innebærer dette at Pkt 7.2, pkt.l) og pkt.7.3, pkt.p): stryk ordet normalt begge steder Generelt til pkt.7 mener vi at når man fastholder masterne som sentral ramme for EVU, må dette følges opp med rammer som muliggjør seriøst studiearbeid med sikte på studiepoenggivende eksamener. For Presteforeningen 5

6 Gunnar Mindestrømmen leder 6