MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

Transkript

1 MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 50/10 10/5 Referater og meldinger - Utvalg for næring, miljø og samferdsel 51/10 10/254 Organisering av næringsarbeidet i Klæbu 52/10 10/503 Innspill til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett /10 08/370 Åpen post - Utvalg for næring, miljø og samferdsel Klæbu, Petter A. Hosen utvalgsleder

2 Sak 50/10 Referater og meldinger - Utvalg for næring, miljø og samferdsel Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 50/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Utvalg for næring, miljø og samferdsel tar referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 2 av 7

3 Sak 51/10 Organisering av næringsarbeidet i Klæbu Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 51/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling 1) Utvalg for næring, miljø og samferdsel tar strategidokument, datert , om etablering av næringsforum i Klæbu/organisering av næringsarbeidet, til etterretning. 2) Utvalg for næring, miljø og samferdsel godkjenner at arbeidsgruppen, nedsatt i møte , sak 41/10, får status som interimsstyre. Rådmannen leder interimsstyret. 3) Interimsstyret skal innen legge fram en endelig innstilling hvor følgende avklaringer er de mest sentrale: Plattform visjoner mål arbeidsmål Selskapsform, organisering og vedtekter Finansiering av selskapet og stillingen som daglig leder 4) Interimsstyret gjennomfører nødvendige høringsrunder med berørte organisasjoner, bedrifter og institusjoner før innstillingen legges fram til endelig behandling. 5) Utvalg for næring, miljø og samferdsel forutsetter at kontaktutvalg for næringssaker legges ned fra det tidspunktet et næringsforum er etablert, og at kontaktutvalgets nåværende funksjoner inngår i arbeidsområdet til et framtidig næringsforum. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport av Bakgrunn En arbeidsgruppe nedsatt av Utvalg for næring, miljø og samferdsel har sett nærmere på dagens situasjon og prinsipper for samhandling mellom kommune og næringsliv. Side 3 av 7

4 Sak 51/10 Arbeidsgruppens forslag er sammenfattet i en rapport, datert Utvalget behandlet rapporten i møte og vedtok å ta denne til etterretning. For å utrede ulike modeller for framtidig samarbeid ble det vedtatt nedsatt en arbeidsgruppe ledet av rådmannen. Oppnevnt av NMS-utvalget direkte: Peter M. Høvik Haldor Buan Grenstad To fra næringsforeningene, hvorav en fra primærnæringene: Roy Skorstad Jan Egil Tillereggen Ett medlem fra næringslivet invitert av rådmannen: Bjørn Riise, Klæbu Sparebank Rådmannen stiller med to representanter i arbeidsgruppen: Rådmann Olaf Løberg Enhetsleder Knut Brauteset I tillegg har rådmannen oppnevnt seniorrådgiver Tore Flatmo som sekretær for arbeidsgruppen. Utvalg for næring, miljø og samferdsel forutsatte i sin behandling av saken at arbeidsgruppen skulle levere sin innstilling innen Saksopplysninger Arbeidsgruppen har hatt tre arbeidsmøter. Arbeidsgruppens konklusjoner kan sammenfattes slik: At det skal arbeides mot at det etableres et fellesforum/næringsforum med representasjon fra kommune, næringsorganisasjoner, sparebanken, næringshagen og bedrifter At et medlemskap skal forplikte i form av felles plattform, visjoner og mål At forumet må ha økonomiske virkemidler At organet skal ha beslutningsmyndighet At organet skal overta kontaktutvalg for næring sine funksjoner, bl.a. i kraft av å være høringsinstans for offentlige utredninger At organet må ha en administrativ ressurs/ daglig leder Arbeidsgruppen har i sitt forslag til opprettelsen av et slikt organ særlig lagt vekt på følgende: Naboskapet til Trondheim øker behovet for lokal samling og samarbeid Klæbusamfunnet trenger økt fokus og markedsføring Klæbusamfunnet står foran store utfordringer innenfor samferdsel, tiltak for å redusere utpendlingen, behov for lokale arbeidsplasser og behov for å ruste seg til konkurransen med resten av regionen som attraktiv bokommune Styrking av lokalt næringsliv Side 4 av 7

5 Sak 51/10 At Klæbu trenger en synlig funksjon som næringslivskontakt mot Trondheimsregionens Næringsråd, og en mottakerfunksjon for virkemidler i den forbindelse. Arbeidsgruppen har sammenfattet sine forslag og innspill i et eget strategidokument datert Av strategidokumentet framgår det at følgende forutsetninger må avklares før et næringsforum formelt kan etableres: Tydeligere visjoner og målsettinger Selskapsform, organisering og vedtekter Finansiering av selskapet og stillingen som daglig leder Arbeidsgruppen er innstilt på å fortsette sitt arbeid inntil disse forutsetningene er utredet og avklart. For at samarbeidet videre skal forplikte ytterligere ønsker arbeidsgruppen at den konstitueres som et interimsstyre. Når næringsforumet senere er etablert utnevnes ordinært styre i tråd med foreningens vedtekter. Vurdering Rådmannen konstaterer at arbeidet med å etablere en felles plattform for samarbeid og samhandling om næringspolitikken i Klæbu har tilslutning fra alle sentrale aktører. Den endelige innstillingen vil foreligge innen utgangen av februar 2011 i stedet for som forutsatt Dette skyldes i alle hovedsak at aktørene trenger noe mer tid på den største utfordringen som er finansiering av drift, lønnskostnader knyttet til stillingen som daglig leder og fordelingen av disse kostnadene mellom medlemmer eller eiere. Rådmannen vil ikke underslå at finansieringen av et næringsforum i Klæbu er en stor utfordring. Rådmannen legger likevel avgjørende vekt på at alle sentrale aktører og samarbeidspartnere har sluttet helhjertet opp om prosjektet, og at det er full enighet om å sluttføre arbeidet med å komme fram til et forpliktende stiftelsesdokument. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget har ingen umiddelbare økonomiske eller administrative konsekvenser. En eventuell etablering av næringsforum kan likevel bety at oppgaver og funksjoner som i dag er tillagt kommunens administrasjon blir overført det nye organet. Dette kan få administrative konsekvenser. Selv om det ikke er tatt stilling til kostnadsfordelingen mellom de ulike aktørene, er det sannsynlig at må bidra relativt tungt i finansieringen. Dette er det forsøkt tatt hensyn til i rådmannens budsjettforslag for perioden Side 5 av 7

6 Sak 52/10 Innspill til handlingsprogram , Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 52/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /10 Formannskapet Rådmannens innstilling Utvalg for næring, samferdsel og miljø tar framlagte forslag til handlingsprogram , til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Rådmannens forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 2011 Vedlegg 2: Rådmannens forslag til betalingsregulativ 2011 Saksopplysninger Rådmannen la fram sitt forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 2011 i formannskapsmøte den 28. oktober Formannskapet har tidligere (F-sak 75/10 i møte den ) vedtatt framdriftsplanen for budsjettarbeidet. I tråd med dette vedtaket inviteres utvalg for næring, samferdsel og miljø til å komme med sine innspill til det videre budsjettarbeidet. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 6 av 7

7 Sak 53/10 Åpen post - Utvalg for næring, miljø og samferdsel Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel SAKSUTREDNING Saker/Tema Det er ikke meldt inn saker under åpen post. Side 7 av 7

8 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/5-13 Referater og meldinger - Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Utvalg for næring, miljø og samferdsel tar referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

9 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: 17:00- Utvalg: NMS Utvalg for næring, miljø og samferdsel Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 07/ RÅD/RÅD/SLI /10 Svar - varsel om å tiltre politiske verv igjen etter permisjon

10 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: 17:00- Utvalg: NMS Utvalg for næring, miljø og samferdsel Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 07/ RÅD/RÅD/SLI /10 Svar - Søknad om fritak fra politiske verv

11 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: U01 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/254-6 Organisering av næringsarbeidet i Klæbu Rådmannens innstilling 1) Utvalg for næring, miljø og samferdsel tar strategidokument, datert , om etablering av næringsforum i Klæbu/organisering av næringsarbeidet, til etterretning. 2) Utvalg for næring, miljø og samferdsel godkjenner at arbeidsgruppen, nedsatt i møte , sak 41/10, får status som interimsstyre. Rådmannen leder interimsstyret. 3) Interimsstyret skal innen legge fram en endelig innstilling hvor følgende avklaringer er de mest sentrale: Plattform visjoner mål arbeidsmål Selskapsform, organisering og vedtekter Finansiering av selskapet og stillingen som daglig leder 4) Interimsstyret gjennomfører nødvendige høringsrunder med berørte organisasjoner, bedrifter og institusjoner før innstillingen legges fram til endelig behandling. 5) Utvalg for næring, miljø og samferdsel forutsetter at kontaktutvalg for næringssaker legges ned fra det tidspunktet et næringsforum er etablert, og at kontaktutvalgets nåværende funksjoner inngår i arbeidsområdet til et framtidig næringsforum. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport av Bakgrunn En arbeidsgruppe nedsatt av Utvalg for næring, miljø og samferdsel har sett nærmere på dagens situasjon og prinsipper for samhandling mellom kommune og næringsliv. Arbeidsgruppens forslag er sammenfattet i en rapport, datert Utvalget behandlet rapporten i møte og vedtok å ta denne til etterretning. For å utrede ulike modeller for framtidig samarbeid ble det vedtatt nedsatt en arbeidsgruppe ledet av rådmannen. Oppnevnt av NMS-utvalget direkte: Peter M. Høvik Haldor Buan Grenstad

12 To fra næringsforeningene, hvorav en fra primærnæringene: Roy Skorstad Jan Egil Tillereggen Ett medlem fra næringslivet invitert av rådmannen: Bjørn Riise, Klæbu Sparebank Rådmannen stiller med to representanter i arbeidsgruppen: Rådmann Olaf Løberg Enhetsleder Knut Brauteset I tillegg har rådmannen oppnevnt seniorrådgiver Tore Flatmo som sekretær for arbeidsgruppen. Utvalg for næring, miljø og samferdsel forutsatte i sin behandling av saken at arbeidsgruppen skulle levere sin innstilling innen Saksopplysninger Arbeidsgruppen har hatt tre arbeidsmøter. Arbeidsgruppens konklusjoner kan sammenfattes slik: At det skal arbeides mot at det etableres et fellesforum/næringsforum med representasjon fra kommune, næringsorganisasjoner, sparebanken, næringshagen og bedrifter At et medlemskap skal forplikte i form av felles plattform, visjoner og mål At forumet må ha økonomiske virkemidler At organet skal ha beslutningsmyndighet At organet skal overta kontaktutvalg for næring sine funksjoner, bl.a. i kraft av å være høringsinstans for offentlige utredninger At organet må ha en administrativ ressurs/ daglig leder Arbeidsgruppen har i sitt forslag til opprettelsen av et slikt organ særlig lagt vekt på følgende: Naboskapet til Trondheim øker behovet for lokal samling og samarbeid Klæbusamfunnet trenger økt fokus og markedsføring Klæbusamfunnet står foran store utfordringer innenfor samferdsel, tiltak for å redusere utpendlingen, behov for lokale arbeidsplasser og behov for å ruste seg til konkurransen med resten av regionen som attraktiv bokommune Styrking av lokalt næringsliv At Klæbu trenger en synlig funksjon som næringslivskontakt mot Trondheimsregionens Næringsråd, og en mottakerfunksjon for virkemidler i den forbindelse. Arbeidsgruppen har sammenfattet sine forslag og innspill i et eget strategidokument datert Av strategidokumentet framgår det at følgende forutsetninger må avklares før et næringsforum formelt kan etableres:

13 Tydeligere visjoner og målsettinger Selskapsform, organisering og vedtekter Finansiering av selskapet og stillingen som daglig leder Arbeidsgruppen er innstilt på å fortsette sitt arbeid inntil disse forutsetningene er utredet og avklart. For at samarbeidet videre skal forplikte ytterligere ønsker arbeidsgruppen at den konstitueres som et interimsstyre. Når næringsforumet senere er etablert utnevnes ordinært styre i tråd med foreningens vedtekter. Vurdering Rådmannen konstaterer at arbeidet med å etablere en felles plattform for samarbeid og samhandling om næringspolitikken i Klæbu har tilslutning fra alle sentrale aktører. Den endelige innstillingen vil foreligge innen utgangen av februar 2011 i stedet for som forutsatt Dette skyldes i alle hovedsak at aktørene trenger noe mer tid på den største utfordringen som er finansiering av drift, lønnskostnader knyttet til stillingen som daglig leder og fordelingen av disse kostnadene mellom medlemmer eller eiere. Rådmannen vil ikke underslå at finansieringen av et næringsforum i Klæbu er en stor utfordring. Rådmannen legger likevel avgjørende vekt på at alle sentrale aktører og samarbeidspartnere har sluttet helhjertet opp om prosjektet, og at det er full enighet om å sluttføre arbeidet med å komme fram til et forpliktende stiftelsesdokument. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget har ingen umiddelbare økonomiske eller administrative konsekvenser. En eventuell etablering av næringsforum kan likevel bety at oppgaver og funksjoner som i dag er tillagt kommunens administrasjon blir overført det nye organet. Dette kan få administrative konsekvenser. Selv om det ikke er tatt stilling til kostnadsfordelingen mellom de ulike aktørene, er det sannsynlig at må bidra relativt tungt i finansieringen. Dette er det forsøkt tatt hensyn til i rådmannens budsjettforslag for perioden

14 KLÆBU KOMMUNE STRATEGIDOKUMENT Etablering av næringsforum i Klæbu 2010 Organisering av næringsarbeidet i Klæbu Side 1

15 Innledning En arbeidsgruppe nedsatt av NMS-utvalget har sett nærmere på dagens situasjon og prinsipper for framtidig samhandling mellom kommune og næringsliv. Arbeidsgruppens anbefalinger og forslag er sammenfattet i en rapport, datert Utvalg for næring, miljø og samferdsel behandlet rapporten i møte og vedtok å ta denne til etterretning. For å utrede ulike modeller for framtidig samarbeid ble det vedtatt nedsatt en arbeidsgruppe ledet av rådmannen. Oppvent av NMS-utvalget direkte: Peter M. Høvik Haldor Buan Grenstad To fra næringsforeningen, hvorav en fra primærnæringene: Roy Skorstad Jan Egil Tillereggen I medlem fra næringslivet invitert av rådmannen: Bjørn Riise, Klæbu Sparebank Rådmannen stiller med to representanter i arbeidsgruppen: Rådmann Olaf Løberg Enhetsleder Knut Brauteset I tillegg har rådmannen oppnevnt seniorrådgiver Tore Flatmo som sekretær for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har hatt tre arbeidsmøter og konkludert med følgende: Arbeide mot at det etableres et fellesforum ( næringsforum ) med representasjon fra kommune, næringsorganisasjoner, bank, næringshage og bedrifter At medlemskap skal forplikte: felles plattform og felles mål At forumet må ha økonomiske virkemidler At organet skal ha beslutningsmyndighet At organet erstatter Kontaktutvalg for næringssaker i kraft av å være høringsinstans for offentlige utredninger At organet må en administrativ ressurs daglig leder Argumenter og begrunnelser for et slikt organ: Naboskapet til Trondheim øker behovet for lokal samling og samarbeid Klæbusamfunnet trenger økt fokus og markedsføring Klæbusamfunnet står foran store utfordringer innenfor samferdsel, behov for reduksjon i utpendlingen, behov for flere lokale arbeidsplasser og konkurransen med resten av regionen i forhold til å være en attraktiv bokommune Styrke eksisterende næringsliv Klæbu trenger en synlig funksjon som næringslivskontakt mot Trondheimsregionens Næringsråd, og en mottakerfunksjon for virkemidler i den forbindelse. Organisering av næringsarbeidet i Klæbu Side 2

16 1. MÅL - VISJONER Klæbu Næringsforum skal bidra til å gjøre lokalsamfunnet til en framgangsrik del av Trondheimsregionen kjennetegnet av en velutbygget infrastruktur, robuste og innovative bedrifter. Næringsforumet skal være en felles interesse og utviklingsorganisasjon for næringslivet i kommunen, basert på medlemskap og allianser med andre aktører private og offentlige. Kjernevirksomhet Pådriver (næringslivs) ombud og næringspolitisk aktør Tilrettelegge for kompetanse og erfaringsutveksling Tilrettelegge nettverksarenaer Næringsutviklingsprosjekter og nyskapning/etablererbistand Operativt fokus Å initiere prosjekter Å organisere prosjekter Å lede prosjekter Å finansiere opp prosjekter Utvikle et tett og gjensidig samarbeid med kommune og Tronheimsregionen Infrastrukturbygging - FV 704 Bidra til å videreutvikle Klæbu Næringshage A/S Prioriterte arbeidsområder Rådgivning ved nyetableringer Samarbeid mellom bedrifter i alle næringer Samarbeid mellom skole og næringsliv Bedre næringslivets rammevilkår Markedsføring og profilering Forvaltning/innstilling av tilskuddsmidler ( næringsfondsmidler) Høringsorgan for kommunen Strategiutvikling og næringsplanarbeid Programområder hva medlemmene bør møte - en organisasjon som er : Pådriver, talerør, døråpner og samarbeidspartner overfor lokale og regionale myndigheter Ombudsrolle i forbindelse med lokale og regionale næringsutviklingsprosjekter nettverk for nye forretningsmuligheter, erfaringsutveksling/overføring og samarbeid Et forum som gjennom media, informasjons og foredragsvirksomhet synliggjør næringslivets rolle og betydning i lokalsamfunnet Diskusjonspartner og rådgiver Inngangsport til viktige og interessante utviklingsprosjekter Organisering av næringsarbeidet i Klæbu Side 3

17 Et faglig forum og møteplass i form av møter, temamøter, kurs, seminarer, konferanser og sosiale aktiviteter En fødselshjelper, stimulator og et fagmiljø for entrepenører og andre som ønsker å realisere en forretningside` 2. ORGANISASJON Virkeområde Klæbu næringsforum er et samarbeids-, interesse og serviceorgan åpent for alle næringsdrivende i Klæbu. Klæbu næringsforum virkeområde er næringsliv, institusjoner, foreninger, organisasjoner og offentlig virksomhet. Medlemsstruktur For at et lokalt næringsforum skal få den tyngde og autoritet som er nødvendig i næringspolitiske saker og i pådriverrollen, er det viktig at organisasjonen får full oppslutning blant næringsdrivende og deres organisasjoner. De største bedriftene, Klæbu kommune og Klæbu Sparebank vil være svært viktige aktører. Finansielt grunnlag Finansiering av forumets drift må skje gjennom kontingenter og tilskudd fra Klæbu kommune, Klæbu Sparebank, Klæbu Næringshage A/S og bedrifter. En spesiell utfordring vil være å finansiere en stilling som daglig leder. En daglig leder i full stilling vil med alle kostnader inkludert ha en årskostnad på ca kroner. Denne kan finansieres med: Tilskudd fra Tilskudd fra Klæbu Sparebank Salg av tjenester ( for eksempel 20 % daglig leder i næringshagen) Tilskudd fra medlemmer og bedrifter Skisse til styresammensetning i et næringsforum En representant fra primærnæringene En representant fra næringsforeningen En representant fra næringshagen En representant fra sparebanken Tre politisk oppnevnte representanter fra kommunen Rådmannen har observatørstatus i forumet. Organisering av næringsarbeidet i Klæbu Side 4

18 3. VEIEN VIDERE Innen skal arbeidsgruppen: Avklare endelig plattform visjoner mål arbeidsmål Avklare selskapsform, organisering og vedtekter Avklare finansiering av selskapet og stillingen som daglig leder Gjennomføre nødvendige høringsrunder før strategidokumentet legges fram til endelig behandling Organisering av næringsarbeidet i Klæbu Side 5

19 EKSEMPEL: ( utforming av endelig forslag til vedtekter vil henge sammen med valg av selskapsform) 4. VEDTEKTER Foreningens navn er:. 1 2 Klæbu næringsforum er en ideell interesseorganisasjon som skal arbeide for medlemmenes interesser overfor aktører og myndigheter. Forumets formål er å fremme vekst og utvikling innenfor følgende områder: o Industri o Handel o Privat tjenesteyting o Samarbeid i regionen Forumet vil også være høringsorgan for i næringslivssaker Medlemskap er åpent or alle næringsbedrifter og selvstendig næringsdrivende i Klæbu kommune samt for kommunen. Forumet skal ledes av et bredt sammensatt styre på 7 medlemmer, hvorav tre oppnevnes av og de øvrige: - En representant fra primærnæringene - En representant fra næringsforeningen - En representant fra næringshagen - En representant fra sparebanken Rådmannen har observatørstatus i forumet. Forumets økonomi baseres på årlig kontingent etter en nærmere oppsatt skala basert den enkelte bedrifts størrelse. Kontingenten fastsettes av årsmøtet Det ordinære årsmøtet skal holdes innen utgangen av måned hvert år og innkalles med 14 dagers skriftlig varsel. Organisering av næringsarbeidet i Klæbu Side 6

20 Følgende saker skal behandles: 1. Årsberetning og regnskap samt budsjett 2. Valg av styre, styreleder, nestleder, varamedlemmer, valgkomite og revisor 3. Fastsetting av kontingent 4. Eventuelle saker som styret legger frem eller som er innkommet som forslag fra medlemmene minst 14 dager før årsmøtet. Alle saker unntatt vedtektsendringer avgjøres ved enkelt flertall. Ved stemmelikhet avgjør møtelederens stemme. Stemmeberettigede på årsmøtet og ved ekstraordinære årsmøter er de som har betalt medlemskontingent for det foregående året, og som fortsatt er medlem, og nye medlemmer som har betalt kontingent innen årsmøtet. Ekstraordinært årsmøte kan innkalles med 14 dagers skriftlig varsel av styret eller når 2/3 av medlemmene krever det. 7 Forslag til vedtektsendringer må fremsettes til styret minst 14 dager før ordinært årsmøte. Vedtektsendringer kan bare vedtas når minst 1/3 del av medlemmene er tilstede. Til vedtak kreves 2/3 flertall blant de fremmøtte. Hvis ikke et tilstrekkelig antall møter på ordinært årsmøte kan vedtektsendring vedta på ekstraordinært årsmøte med 2/3 flertall blant de fremmøtte. 8 Forslag om oppløsning av forumet må fremmes for ordinært årsmøte og endelig avgjøres ved senere ekstraordinært årsmøte, der minst ¾ av de fremmøtte må stemme for forslaget. Forumets aktiva ved oppløsningstidspunktet tilfaller Organisering av næringsarbeidet i Klæbu Side 7

21 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 151 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/ Innspill til handlingsprogram , Rådmannens innstilling Utvalg for næring, samferdsel og miljø tar framlagte forslag til handlingsprogram , til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Rådmannens forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 2011 Vedlegg 2: Rådmannens forslag til betalingsregulativ 2011 Saksopplysninger Rådmannen la fram sitt forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 2011 i formannskapsmøte den 28. oktober Formannskapet har tidligere (F-sak 75/10 i møte den ) vedtatt framdriftsplanen for budsjettarbeidet. I tråd med dette vedtaket inviteres utvalg for næring, samferdsel og miljø til å komme med sine innspill til det videre budsjettarbeidet. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

22 KLÆBU KOMMUNE Kommuneplan Langsiktig del Vedtatt av kommunestyret Handlingsprogram Økonomiplan Budsjett 2011 Foto: Johnny Nilssen, Rådmannens forslag 28. oktober 2010

23

24 Innholdsfortegnelse Innledning 2 Langsiktig del Del I Visjon 3 Del II Langsiktige mål 3 Del III Arealdel 4 Handlingsprogram , økonomiplan , budsjett Del IV Budsjettsammendrag Driftsbudsjett Investeringsbudsjett 15 Del V Rammebetingelser, fellesformål Kommunens felles inntekter og utgifter Arbeidsgiverpolitikk Rådmann og fellesutgifter 21 Del VI Attraktiv bokommune, tilhørighet Felles mål og tiltak Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v Bolig Service Kommunikasjoner Kultur Holdningsskapende arbeid Møteplasser Natur og miljø, anlegg for idrett og fritid Samfunnssikkerhet 29 Del VII Tjenesteyting Felles mål og tiltak Barnehager Skole Pleie- og omsorgstjenester Kjøkken og kantine Helse Barne- og familietjenester Drift og vedlikehold 39 Del VIII Næringsutvikling Felles mål og tiltak Organisering og kompetanse Planlegging og tilrettelegging 43 BUDSJETTSKJEMA 46 VEDLEGG 46 Side 1

25 INNLEDNING Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til handlingsprogram for perioden inkludert økonomiplan for samme periode, samt forslag til budsjett for Rådmannens dokument inneholder først kommuneplanens langsiktige del, med langsiktige mål og arealdel. Deretter følger handlingsprogrammet for perioden Økonomiplan for og budsjett for 2011 presenteres som en integrert del av handlingsprogrammet. Dette er gjort for å vise sammenhengen i kommunens overordnede plandokumenter. Kommuneplanens langsiktige del har et 12-års perspektiv, og revideres hvert 4. år. Gjeldende plan ble sist vedtatt av kommunestyret i 2007, og vil bli revidert i løpet av høsten Handlingsprogrammet og økonomiplanen har et 4-års perspektiv, og rulleres hvert år. I dette dokumentet er 2011 behandlet som en integrert del av hele planperioden Dette er gjort ved at konsekvensene av alle foreslåtte tiltak er kostnadsberegnet for de 4 neste årene. Det er imidlertid kun for 2011 at budsjettvedtaket er bindende for kommunestyret. En rekke tiltak, både sentrale og lokale, får virkninger også for årene framover. Økonomiplanen gir derfor et godt bilde på politiske signaler og prioriteringer. Etter at rådmannens budsjettforslag er framlagt for politisk behandling, vil formannskapet arbeide med forslaget fram til slutten av november. Formannskapet vil da fremme sitt forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Formannskapets innstilling vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 14 dager. Kommunestyret vil fatte endelig vedtak den 16. desember. Alle tall i tabeller i dokumentet er i 1000 kroner. Side 2

26 LANGSIKTIG DEL Del I Visjon Klæbu en kommune i forkant Klæbu skal være en kreativ og handlekraftig kommune! Del II Langsiktige mål vil: - videreutvikle Klæbu som en attraktiv kommune å bo i gjennom hele livsløpet, uavhengig av den enkeltes situasjon. - ta vare på og utvikle natur, miljø, kultur og aktivitet som skaper tilhørighet og bygger identitet, ved å - være pådriver og legge forholdene til rette, med sikte på å utløse ressurser og aktivitet - utvikle kommunen innenfor naturens bæreevne, og redusere miljøbelastningene - legge til rette for et nyskapende og lønnsomt næringsliv som tar i bruk Klæbus fortrinn - utvikle offentlig tjenesteyting - til beste for lokalsamfunnet og innenfor gitte økonomiske rammer - med fokus på kjerneoppgaver og nyskaping, i samarbeid med innbyggerne og andre kommuner Side 3

27 Del III Arealdel 3.1 Kart og bestemmelser Arealdelen består av følgende kart: - Oversiktskart for hele kommunen - Kommunedelplaner for Klæbu, Tanem, Brøttem, Hyttfossen, Tulluan og Nordset Bestemmelser knyttet til arealdelen går fram av rammer i tekstfeltet på oversiktskartet. Arealkartene med tilhørende bestemmelser er rettslig bindende. Arealdelen har imidlertid ikke rettsvirkning for områder som tidligere er regulert. Innholdet i dette kapitlet for øvrig er retningslinjer for planlegging og saksbehandling. Der det er avvik mellom kartene og gjeldende regulering, skal kartene oppfattes som retningslinjer for videre regulering. Det er også knyttet temakart til arealdelen. Disse er ikke rettslig bindende, men beskriver viktige hensyn ved behandling av planer og enkeltsaker. Når særlige grunner foreligger, kan kommunen gi dispensasjon fra arealdelen med hjemmel i plan- og bygningslovens 7. Nærmere retningslinjer utover de som er gitt nedenfor, må i nødvendig grad avklares av det faste utvalg for plansaker. 3.2 Felles mål og prinsipper for arealforvaltningen Klæbu er i norsk målestokk en ganske stor kommune med hensyn til folketall og tettbebyggelse, og utgjør en del av en byregion i vekst. Kommunen har store areal uten interessekonflikter av betydning, og dermed stort potensial for vekst i folketallet og utvikling av næringsvirksomhet. ønsker å ta ansvar for regionens utvikling. For å kunne legge til rette for utvikling, må vegnettet rustes opp til å tåle økt trafikk, og hovedvegtraseer må avklares og sikres. Planlegging og tiltak som kan hindre gode vegløsninger, må vente til traseene er fastlagt. Trafikk og samferdsel må være premissgivende for den økte satsingen på boligbygging og massetransport. Konsekvensene av allerede planlagte prosjekter må utredes dersom kommunen ikke får gjennomslag for forbedringer av vegnettet. Følgende hovedprinsipper skal ellers ligge til grunn for utnytting og vern av arealer i kommunen: Side 4

28 - Boligbygging og vekst tilpasses mulighetene for utvikling av et forsvarlig tjenestetilbud. Utbyggingstakten styres gjennom aktiv bruk av boligbyggingsprogram og utbyggingsavtaler - Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rette for utvikling av sentrum - Forsiktig åpning for utbygging i andre deler av kommunen - Tett utnytting av sentrum og de mest sentrumsnære areal - Tilstrekkelige areal og forutsigbare rammer for utvikling av nærings- og offentlig virksomhet - Hensyn til bomiljøet skal veie tungt ved utvikling av virksomhet og aktivitet i nærområdet - Øvrige miljøhensyn skal ivaretas med fokus på vern av urørte naturområder og arealene langs Nidelva, samt sikring av allmennhetens tilgang til friluftsområder - Nasjonale føringer for kulturlandskap og jordvern skal legges til grunn - Balansert utnytting av utmarksområder - Risiko for flom, erosjon, skred m.m. må vurderes før utbyggingsplaner og tiltak godkjennes. Ved mistanke om slik fare må det innhentes tilstrekkelig fagkyndig uttalelse - Sikring av områder er et felles ansvar for grunneiere, kommune og andre offentlige instanser - NVE s retningslinjer skal legges til grunn for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag - Ved omdisponering av utmarksareal der gjerdetraseer blir berørt, pålegges utbygger å håndheve det til enhver tid gjeldende lovverk Ved behandling av planer og enkeltsaker skal det legges vekt på følgende: - Smidig saksbehandling med fokus på service og god kommunikasjon - Søknader og private planer må i nødvendig grad utarbeides av fagkyndige og innenfor rammene i lovverket - Konsekvenser for bomiljø, andre miljøforhold, næringsutvikling og kommuneøkonomi skal stå sentralt i saksbehandlingen - Dispensasjon bør ikke gis dersom tiltaket er i strid med retningslinjer og intensjoner i planen 3.3 Samferdsel ser behov for å dreie ressursbruken i større grad mot tett befolkede byregioner, og Trondheimsregionen spesielt. Kommunen vil innta en aktiv holdning overfor fylkeskommunalt og statlig nivå i denne sammenheng, og inngå et nært samarbeid med Statens vegvesen om avklaring og sikring av traseer. Side 5

29 Vekst i folketallet og utvikling av næringsvirksomhet, herunder drift av massetak, vil gi økt aktivitet og transport. Dette medfører stort behov for å ruste opp vegnettet, ut av og inn i kommunen, og internt. Vedlagt temakart illustrerer innspill og ideer omkring dette. Framtidige traseer må avklares i neste del av kommuneplanarbeidet, i samsvar med fastsatt planprogram. Aktuelle vegprosjekter prioriteres i følgende rekkefølge: 1. Sandmoen Klæbu sentrum (med tilhørende gang- og sykkelveg) 2. Utbedring av strekningen Klæbu sentrum Amunddalen Trondheim 3. Avlastningsveg til Klæbu sentrum 4. Strekningen Tanem Tulluan Når det gjelder gang- og sykkelveger, prioriteres følgende: - Tanem Skjøla Sandmoen - Klæbu sentrum Lysklett - Forbedringer av krysningspunkt for myke trafikkanter - Utrede sykkel som transportalternativ - Økt fokus på sykkel som rekreasjon og Klæbus sykkelvegnett i regional sammenheng Omlegging av fv. 921 fra Tanem bru til Sørborgen, og trafikksikringstiltak i Sørborgenområdet, er aktuelt, bl.a. som følge av behov for sikring av kvikkleiresonen Litlugla, jf. kap Ingen av prosjektene ovenfor er foreløpig med i Nasjonal transportplan eller fylkesvegplanen. Kommunen vil ta initiativ til utredning og planlegging av aktuelle prosjekt, og er åpen for å drøfte ulike finansieringsløsninger for prosjektene. Det må legges til rette for at en større andel av arbeidsreiser fanges opp av et forbedret kollektivtilbud. 3.4 Boligbygging Boligfelt Boligfelt avsatt i forrige kommuneplan vurderes foreløpig som tilstrekkelig. Nye felt på Tanem vurderes i neste del av kommuneplanarbeidet, jf. fastsatt planprogram. Følgende prinsipper legges til grunn for videre planlegging og tilrettelegging: - Utbygging gjennomføres i hovedsak av private - Det stilles krav om areal til offentlig formål/barnehage strategisk plassert i forhold til veg - Gjellan/Trøåsen Det gjennomføres en helhetlig planlegging som avklarer mer konkret områdets avgrensning, utbyggings- og grøntareal, vegsystem m.m. før detaljplanlegging av de enkelte deler av området Side 6

30 - Tanemsflaten boligfelt Det bør vurderes å avsette deler av arealet til offentlige formål og næring - Det legges til rette for en moderat utbygging av avsatte felt i Tulluan- og Hyttfossenområdet - Nærmere avklaringer foretas ellers gjennom reguleringen av de enkelte områder Fortetting Søknader om nye boliger innenfor etablerte boligfelt må vurderes ut fra følgende prinsipper og hensyn: - Utbyggingen må kunne gjennomføres uten større overskridelse av vedtatt utnyttingsgrad - Bebyggelsens karakter beholdes ny bebyggelse må ikke skille seg vesentlig fra det som er vanlig i området med hensyn til form, størrelse og avstand mellom bygninger - Behov for leke- og grøntarealer - Trafikkmessige hensyn - Hensyn til nabo som solforhold, utsikt, innsyn - Avvik fra viktige forutsetninger i gjeldende reguleringsplan f.eks. knyttet til reguleringsformål, hustype eller tomteinndeling må tas opp til behandling som privat forslag til reguleringsendring Boligbygging i spredtbygde strøk Utenom avsatte byggeområder er utbygging i utgangspunktet ikke tillatt. Utbygging bør fortrinnsvis foregå innenfor regulerte felt og husgrupper. Eventuelle søknader om dispensasjon skal først og fremst vurderes i forhold til følgende: - I kjerneområder for jordbruk må omdisponering og uheldig oppdeling unngås - Bygging av bolig som har positiv betydning for etablering eller videreutvikling av næringsvirksomhet kan tale for dispensasjon - Trafikksikkerhetsmessige hensyn må vektlegges, bl.a. ved utforming og plassering av avkjørsler, og ved sikring av tilstrekkelig avstand til veg. Konsekvenser med hensyn til gang- og sykkeltrafikk langs viktige hovedveger må vurderes - Miljøhensyn må ivaretas, med fokus på vern av - viktige nærfriluftsområder og andre areal som er viktig for tilgang til friluftsområder, samt grøntstrukturer i nærmiljøet - grøntsoner langs vassdrag, særlig Nidelva - andre areal som er vurdert som spesielt verdifulle i forhold til biologisk mangfold - vannkvalitet ved at flest mulig kobles til offentlig avløpsnett og at det stilles strenge krav til utslipp for øvrig - Behovet for boligtilbud må vurderes, herunder om det er lagt til rette andre boligtilbud innenfor samme område Side 7

31 3.5 Næringsareal Det forutsettes lagt til rette varierte muligheter for etablering og videreutvikling av næringsvirksomhet gjennom: - Sikring av vekstareal for utvikling av handel og næringsliv i sentrum gjennom tett utnytting av allerede avsatte areal, og en streng holdning til boligbygging og andre tiltak som kan vanskeliggjøre dette - Avsatte næringsareal i Tulluan-området sikres og gis muligheter for utvidelser. Spesielt må det legges til rette for framtidig utnytting av det store potensialet for utvidelse i retning skisenteret. Boligbygging må ikke legge hindringer for dette. Avgrensning, rekkefølge m.v. avklares gjennom videre kommuneplanlegging og regulering - Kommunen vil være en aktiv aktør i interkommunalt samarbeid om næringsareal - Når forholdene tilsier det, skal områder for uttak og oppfylling av masser legges til rette for framtidig utnytting til næringsformål - Tiltak knyttet til landbruket og annen spredt næringsvirksomhet behandles liberalt og støttes positivt, særlig der vann- og avløpsnett er tilgjengelig, der utnytting av spesielle naturforhold gir fortrinn, eller hensynet til utvikling av eksisterende virksomhet tilsier det 3.6 Barnehager Kommunestyrets vedtak legges til grunn for videre barnehageutbygging. For videre regulering betyr dette først og fremst følgende: - Ny barnehagetomt på Haugamyra - Nye barnehagetomter i Gjellan/Trøåsen-området - Tidligere regulerte, ubebygde barnehagetomter på Tanem og Brøttem omdisponeres til andre formål - Ny egnet tomt etableres på Tanem - Barnehagene sikres god tilgang til grøntområder Initiativ til private barnehager på andre egnede tomter vil bli vurdert positivt. 3.7 Fritidsbebyggelse og annen bebyggelse i utmark Først og fremst ut fra hensynet til utvikling av tilleggsnæring og biinntekter innenfor primærnæringene skal det legges til rette for en forsiktig utbygging av fritidsbebyggelse. Det tas sikte på utprøving og innhenting av erfaring i samarbeid med grunneierne. Dette skal skje gjennom saksbehandlingen og kontakt med andre kommuner. Innstramming av kommunens holdning kan være aktuelt dersom det oppstår problem i forhold til viktige samfunnsmessige hensyn. Side 8

32 Ellers legges følgende prinsipper til grunn: - Som utgangspunkt vurderes søknadene som enkeltsaker og behandles som søknad om dispensasjon. Ved større anlegg, eller der det oppstår konsentrasjon av hytter, vil krav om regulering bli vurdert - Utbygging som ledd i styrking av en landbrukseiendoms driftsgrunnlag behandles mer liberalt enn søknader som innebærer fradeling - Fritidsbebyggelse må i noen grad vurderes på linje med boliger bl.a. i forhold til trafikksikkerhetsmessige hensyn - Miljøhensyn må ivaretas med fokus på vern av - urørte naturområder - viktige friluftsområder, turstier og løyper, samt areal som er viktig for allmennhetens tilgang til disse - grøntsoner langs vassdrag, særlig Nidelva - andre areal som er vurdert som spesielt verdifulle i forhold til biologisk mangfold - vannkvalitet ved krav til utslipp og avstand til vassdrag 3.8 Utvinning av grus/mineraler, oppfylling Områder for uttak og oppfylling På arealdelens oversiktskart og enkelte delplaner er avsatt områder for uttak og oppfylling. I forhold til forrige kommuneplan er følgende nye områder prioritert og tatt med i planen: Områder for uttak: - Tidligere regulerte områder og områder under regulering Forset Øvre, Forset Nedre, Furuhaugen - Tanem Øvre mindre utvidelse av tidligere uttak - Forset Nedre utvidelse av tidligere regulert uttak Områder for oppfylling: - Langmo oppfylling av del av tidligere uttaksområde - Forset Øvre ny oppfylling kombinert med planering av dyrka mark øst for rv Lettingvollen (tidligere godkjent tiltak) - Aunet utvidelse av tidligere regulert oppfyllingsområde - Lilleuglen nytt oppfyllingsområde vest for fv. 921 I tillegg vil sikring av kvikkleiresonen Litlugla gi muligheter for oppfylling, jf. kap Øvrige innspill fra grunneiere og tiltakshavere til uttaks- og oppfyllingsområder går fram av vedlagte temakart. Side 9

33 3.8.2 Uttak av masser prinsipper for planlegging og forvaltning Følgende prinsipper og retningslinjer legges til grunn for planlegging og forvaltning: - Uttak av masser styres, og tidligere inngrep utbedres - Nye uttaksområder som er over 4 dekar, eventuelt medfører uttak over m 3, skal reguleres. Dette gjelder alle områder som er vist på oversiktskart og delplaner - Holdninger til tiltaket avklares tidligst mulig. Dette bør skje gjennom informasjon, innhenting av innspill og politiske signaler før arbeidet med en konkret reguleringsplan starter. Bl.a. mulighetene for konflikter med kulturminner og nærmiljøet vurderes - Viktige masseforekomster må ikke bygges ned eller på annen måte båndlegges se temakart. I eller nært opp til slike forekomster skal det ikke gjennomføres tiltak som båndlegger arealene, eller på annen måte vanskeliggjør utnyttingen av ressursene. Dette gjelder bygging av bolig- og fritidsbebyggelse, institusjoner m.v. - I områder med usikre eller mindre verdifulle ressurser må utbyggingstiltak vurderes strengt. Tiltaket må vurderes opp mot hensynet til ressursenes verdi, og i nødvendig grad ha nytte av den lokale ressursen. Krav om nærmere undersøkelse av ressursene kan stilles - Hensyn til bomiljøet skal veie tungt. Det settes begrensninger og stilles krav til utforming og drift. Spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt. Bl.a. må hvilke typer anlegg som bør tillates, plassering av disse innenfor det enkelte område, samt adkomsttrase, vurderes nærmere - Driftstider fastsettes ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme funksjon og i sammenlignbare omgivelser - Ved videre regulering på Tanem etableres et tilstrekkelig bredt grønt belte sør for bebyggelsen, før nye uttak på eiendommen Tanem Øvre - Landskapsmessige hensyn skal ivaretas ved krav knyttet til etappeinndeling, terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.v. - Hensyn til miljø/biologiske verdier og friluftsliv skal ivaretas ved vernesoner mot viktige turveger og vassdrag, tiltak som hindrer forurensning, eventuell flytting av turveger m.v. - Konsekvensene for berørte landbruksareal vurderes nøye - Etterbruk av uttaksområdene skal sikres gjennom reguleringsplan - Videre regionalt samarbeid må avklare felles retningslinjer for behandling Oppfylling prinsipper for planlegging og forvaltning Prinsipper og retningslinjer nevnt i kap skal også gjelde for oppfylling, spesielt punkter knyttet til krav om regulering, holdninger til tiltaket, hensyn til bomiljøet, driftstider, grønt belte på Tanem, landskapsmessige hensyn og miljøverdier. I tillegg legges følgende til grunn: - Ved behandling av reguleringsforslag legges det vekt på å begrense antall oppfyllingsområder som er i drift samtidig. Planen er basert på at det kan være behov for 1 større og 1-2 mindre oppfyllingsområder samtidig på hver side av Nidelva - Før godkjenning av plan eller søknad som berører kvikkleiresoner, må det dokumenteres at sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt, jf. kap Side 10

34 - For øvrig kan oppfylling vurderes der dette ut fra faglige vurderinger kan bidra til stabilisering av kvikkleireområder - Det settes krav om oppfylling med rene masser - Etterbruk av oppfyllingsområdene skal sikres gjennom reguleringsplan 3.9 Anlegg for idrett og fritid Skytebaner Baner for lokal skyteaktivitet samles i nytt anlegg ved Ratbumyra Golfbane Eventuell utvidelse av golfbanen på eiendommen Ulsetsanden må skje på samme side av fv Sentrumsnære aktivitetsområder Omfattende utbygging av boliger og annen bebyggelse i og ved sentrum gir behov for å sikre og regulere sentrumsnære frilufts- og aktivititsområder, jf. idretts- og friluftsplanen Campingplasser Kommunen vil stille seg positiv til initiativ med sikte på etablering av campingvirksomhet. Områder langs Selbusjøen og Nidelva betraktes som mest attraktive i denne sammenheng. Følgende prinsipper legges til grunn: - Mindre anlegg kan vurderes gjennom søknad om dispensasjon, særlig anlegg som kan styrke en landbrukseiendoms driftsgrunnlag - Ved utbygging av større anlegg stilles krav om reguleringsplan - Konsekvenser i forhold til landskap, natur og allmennhetens friluftsinteresser skal vurderes - Områder langs Nidelva skal med bakgrunn i miljømessige hensyn behandles meget strengt - Campingplass kan vurderes etablert permanent på Nordset med grunnlag i reguleringsendring for eksisterende industriområde. Godkjenning vil være avhengig av tilfredsstillende løsninger i forhold til trafikksikkerhet og avskjerming mot annen virksomhet - Campingvirksomhet kan vurderes etablert ved Selbusjøen. Det stilles strenge krav til utslipp, og hensynet til allmennhetens tilgang til arealer langs sjøen må ivaretas. Utslippskrav og avstand til sjøen, herunder tunnelinntak, må vurderes ut fra hensynet til at Selbusjøen fortsatt er reserve drikkevannskilde Motorsport Plassering av anlegg for motorsport er ikke utredet. Kommunen kan bidra til avklaring av dette under følgende forutsetninger: Side 11

35 - All motorsport må samles i ett anlegg, og aktuelle klubber må samarbeide om etablering og drift av anlegget - Plassering utredes gjennom et samarbeid mellom klubbene, kommunen, regionen og aktuelle grunneiere - Alternativer som kan vurderes bl.a. ved skisenteret, Vinnsmyra/Ratbumyra, grustak - Det stilles krav om reguleringsplan før utbygging 3.10 Kvikkleiresoner Norges Geotekniske Institutt (NGI) har i rapport datert evaluert risiko for kvikkleireskred i Klæbu. Rapporten legges til grunn for: - Videre undersøkelser og arbeid med sikring av kvikkleiresonene i samarbeid mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), andre berørte etater, kommunen, grunneiere og tiltakshavere - Planlegging og behandling av tiltak innenfor sonene - Råd og informasjon til grunneiere, tiltakshavere og andre berørte Sonene Litlugla og Klæbu er prioritert med hensyn til undersøkelser og sikring, siden konsekvensene her kan være store, og disse områdene er viktige for videre utvikling. Inntil faregraden for de enkelte soner er redusert til et tilfredsstillende nivå, eventuelt gjennom sikringstiltak, vil holdningen til tiltak være restriktiv. Ved behandling av planer og søknader om tiltak vil det bli stilt krav om nødvendig dokumentasjon. Det må også vises aktsomhet ved planlegging og gjennomføring av tiltak innenfor øvrige områder under den marine grense, dvs. ca. 175 m.o.h. Side 12

36 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT 2011 Del IV Budsjettsammendrag 4.1 Driftsbudsjettet Økonomisk balanse økt handlefrihet Kommunestyret har en målsetting om at minimum 3 % av totale driftsinntekter årlig skal settes av til disposisjonsfond. For Klæbu betyr dette en årlig avsetning på rundt 10 mill. kr. Dette nivået er viktig å holde på grunn av at avsatte midler kan brukes til egenfinansiering av investeringer, samt at de fungerer som en buffer mot uforutsette hendelser. Økonomisk kontroll og balanse er av stor betydning for en vekstkommune med ambisjoner om å tilby et godt tilbud til nye innbyggere, samtidig som en tar vare på de som allerede bor i kommunen. Basert på en videreføring av aktivitetsnivået i 2010, korrigert for enkeltvedtak som er gjort i løpet av året, samt hensyntatt sentrale føringer og overføringer via inntektssystemet (konsekvensjustert budsjett), får vi en positiv budsjettsaldo i 2011 på nær 15,5 mill. kr. Dette tallet står i sterk kontrast til tidligere års erfaringer på samme tidspunkt. Tilsvarende tall ved starten på fjorårets budsjettprosess var en minus på om lag 11 mill. kr. Det er flere årsaker til denne positive utviklingen. De to hovedårsakene er imidlertid at vi i 2011 får full effekt av innsparingstiltakene som er gjennomført i perioden , samt økte frie inntekter (skatt og rammetilskudd) som en følge av omlegging av statens inntektssystem for overføringer til kommunene. har med dette en unik mulighet til å bygge opp en økonomisk buffer, noe som er nødvendig med tanke på de investeringer som må gjøres i løpet av noen få år. Rådmannen har derfor vært forsiktig med å øke driftsbudsjettet vesentlig. I utgangspunktet vil aktivitetsnivået i 2010 videreføres i kommende planperiode. Imidlertid har rådmannen funnet rom for å styrke noen områder, samt å avsette midler til tiltak som uansett må gjennomføres. Tabellen på neste side viser summen av konsekvensjustert budsjett, samt samtlige tiltak som er foreslått gjennomført i perioden : Side 13

37 Konsekvensjustert budsjett (videreføring av 2010-driftsnivå): Tiltak på utgiftssida/økt tjenestetilbud Rente- og avdragsutgifter nye investeringer Andel interkommunalt krisesenter Andel interkommunalt kriseteam Andel Leistad helsehus Økte utgifter ressurskrevende brukere Enkeltvedtak barnehage Økt vedlikehold kommunale bygg Økt lærerressurs skole - 1,7 st Inventar og utstyr skole/barnehage Økt bemanning SFO Avsatte midler drift av ny skole Styrket bemanning ungdomsklubben Bibliotek: Lørdagsåpent 4 måneder Barnehage: Midler til ekstern vurdering Økt stilling helsesøster (0,3 st.) Lønnsmidler helsesøster (fra hj.tj) Barnevern: økte utgifter plasseringssaker Økt lisensavgift kartprogramvare Prosjekt byggesakarkiv/komtek Forsikring bjørnefellingslag Sommerjobb for ungdom Trivelige Trøndelag/Pomp og prakt Tilskudd næringsforum Tilskudd Klæbu næringshage Innsparinger: Avvikling av Torsdagstreffen Lønnsreduksjon administrasjon (effektivisering) Kulturskole: Avvikling av dansetilbudet Lønnsreduksjon hjemmetjeneste Hjemmetjeneste: Overført lønnsmidler til helsesøster (0,2 st.) Tiltak på inntektssida: Effekt befolkningsvekst (0,5 %) Eiendomsskatt på næringseiendommer Administrasjonsgebyr Gjellan Trøåsen Prisøkning egenbetaling kulturskolen Prisøkning foreldrebetaling SFO Prisøkning egenandeler hjemmetjeneste Prisøkning middagsmat og kantine Redusert vannavgift Prisregulering husleie/annen leie Sum alle tiltak Saldo økonomiplan - avsettes til disposisjonsfond: De ulike tiltakene er kommentert nærmere under behandlingen av de ulike tjenesteområdene i kapittel 5-8. Side 14

38 Rådmannens forslag til økonomiplan bereder grunnen for bygging av ny skole i slutten av perioden. Full drift av ny skole vil gi årlige merutgifter i størrelsesorden 14 mill. kr (låneutgifter og driftsutgifter) når den står ferdig i Det er derfor nødvendig å bygge opp reserver i starten av kommende periode, for å møte denne utfordringen. Grafen under viser utviklingen i netto driftsresultat i perioden : 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % Netto driftsresultat i % av totale inntekter er faktiske regnskapstall, er budsjettall, 2015 er en videreføring av 2014 korrigert for helårseffekt av ny skoledrift. Et måltall som brukes som definisjon på en sunn økonomi er at netto driftsresultat bør være på minimum 3 % av totale inntekter. Kun ett år i perioden har Klæbu kommune hatt et bedre resultat enn 3 % (2004). I kommende planperiode viser grafen at vi hvert år vil levere resultater bedre enn dette. Som grafen viser vil utfordringen for være perioden fra 2015 og framover. Det må i løpet av denne planperioden settes i gang et arbeid med tanke på å styrke resultatene i årene etter Ved utløpet av planperioden vil kommunens disposisjonsfond være på rundt 40 mill. kr, under forutsetning av at det ikke skjer store uforutsette endringer i årene som kommer. En eventuell overskudds-/underskuddsoverføring fra et år til et annet for enhetene, vil bli gjenstand for en konkret vurdering ved regnskapsavslutningen hvert år. 4.2 Investeringsbudsjettet Totalt investeringsbudsjett for kommende planperiode er på 213,9 mill. kr, hvorav 171,1 mill. kr finansieres ved låneopptak. Inkludert i dette beløpet er 30 mill. kr til opptak av startlån i Husbanken for videre utlån. Hensyntatt årlige nedbetalinger av lån (avdrag) Side 15

39 betyr forslaget til økonomiplan at kommunens totale lånegjeld vil øke fra dagens nivå på 260 mill. kr til 387,5 mill. kr (inkludert 65 mill. kr i videreutlånsmidler startlån) ved utgangen av Basert på KOSTRA-tall har i dag en gjeldsgrad på 63,1 % (lånegjeld i % av totale inntekter). Gjennomsnittet for kommunene i Sør-Trøndelag og alle landets kommuner er henholdsvis 84,5 og 62,7. Ved utgangen av 2014 vil gjeldsgraden være på rundt 90 %, noe som må betegnes som høyt. Lånegjeld per innbygger er i dag kroner (Sør-Trøndelag: , alle kommuner: ). Ved utgangen av 2014 vil lånegjelden per innbygger være på mellom og kroner avhengig av faktisk befolkningsvekst i kommunen. I forslaget til investeringsbudsjett er det satt av midler til en utvidelse av skolen på Tanem i Ny skole påbegynnes i 2013 med ferdigstillelse i løpet av Dette er de to klart største prosjektene i perioden. I tillegg videreføres arbeidet med rassikring i regi av NVE, samt at det settes av en årlig pott til større arbeider på kommunale bygg for å ta igjen store deler av tidligere års etterslep på nødvendige utbedringer. I tråd med kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandlingen av framtidig organisering av eiendomsmassen legges det opp til salg av diverse eiendommer i perioden. Kommunestyret har tidligere vedtatt at inntekter fra salget skal settes av til et eget skole-/flerbrukshallsfond, samt at deler av inntektene skal gå til et kommunalt næringsinfrastrukturfond. Ubrukte deler av bevilgningen til prosjekter som ikke ferdigstilles i løpet av budsjettåret, overføres det påfølgende år, såfremt forutsetningene for prosjektet ikke er endret. Ferdig byggeregnskap for større prosjekter legges fram for behandling i formannskapet. Eventuelle tilleggsbevilgninger må vedtas av kommunestyret. Tabell 1 viser forslag til investeringsbudsjett for Hvert enkelt tiltak blir nærmere kommentert under de ulike tjenesteområdene. Side 16

40 Investeringsbudsjett Total sum Tilsk./ fond Lån Budsjett Tilsk./ fond Lån Budsjett Prosjekt Budsjett Lån Startlån Egenkapitalinnskudd KLP IKT/EDB (felles) IKT skole Prosjektering skole Utvidelse skole Tanem Ny skole sentrum Kvikkleire sentrum Kvikkleire Sørborgen Asfalteringsprogram Sagmyra Utvidelse kirkegård Avløp Ostangen Avløp Vann Standardheving bygg NUT - oppmålingsutstyr Momskomp Tilsk./ Momskomp fond Lån Budsjett 2013 Momskomp 2014 Momskomp Salg av kommunal eiendom Tabell 1: Investeringsprosjekt (alle tall i 1000 kroner) Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Tilsk./ fond Side 17

41 Del V Rammebetingelser, fellesformål 5.1 Kommunens felles inntekter og utgifter Kapitlet omhandler alle kommunens inntekter og utgifter som ikke er direkte knyttet opp mot en enhet eller et tjenesteområde. Summen på kapitlet viser disponible midler til tjenesteyting. Økonomiplanperioden Budsjett Endring kroner % Rammetilskudd % Skatt % Vertskommunetilskudd % Eiendomsskatt % Konsesjonskraft % Kompensasjonstilskudd % Flyktningetilskudd % Momskompensasjon % Øremerkede statstilskudd % Premieavvik pensjon % Netto renteutgifter og utbytte % Avdragsutgifter % Avsatt lønnsoppgjør % Overført investeringer (momskomensasjon) % Avsatt disposisjonsfond % % Nye tiltak inkludert: Rente- og avdragsutgifter nye investeringer Effekt befolkningsvekst (0,5 %) Eiendomsskatt på næringseiendommer Sum tiltak Ved beregningen av kommunens skatteinntekter og rammetilskudd er det tatt utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for For årene legges det til grunn en befolkningsvekst i Klæbu som er 0,5 % høyere enn landsgjennomsnittet. Dette får betydning for størrelsen på både rammetilskuddet og skatteinngangen. Grunnen til økningen fra 2010 til 2011 er for det ene at tidligere øremerkede statstilskudd til barnehager er lagt inn i rammetilskuddet fra og med I 2010 utgjorde disse tilskuddene om lag 37 mill. kr. For det andre er det utarbeidet nye kostnadsnøkler i inntektssystemet. Disse har betydning for inntektssystemets utgiftsutjevning. Kort fortalt er befolkningsgruppen eldre gitt en lavere vekt i det nye systemet, mens det motsatte er skjedd med gruppen 0-16 år. Dette gir en positiv effekt for med sin spesielle befolkningssammensetning. I 2010 ble vi gjennom utgiftsutjevningen trukket 14 mill. kr, mens vi i 2011 får kompensert nesten 8 mill. kr. Eiendomsskatt på verk og bruk utlignes med 0,7 % av skattegrunnlaget. I tillegg innføres det eiendomsskatt, med samme sats, på all annen næringseiendom lokalisert i. I tillegg til en merinntekt betyr dette en likebehandling av alle former for næringseiendommer. Tidligere har det kun vært anledning til å skrive ut eiendomsskatt på såkalte verk og bruk (produksjonsvirksomhet). Det er usikkert hva dette betyr i merinntekt, men i budsjettforslaget legges det foreløpig inn en inntekt på 0,4 mill. kr årlig. Forslaget om eiendomsskatt på annen næringseiendom enn verk og bruk må ses i sammenheng med økt satsing på næringsutvikling i kommunen (se kapittel for en nærmere beskrivelse). Side 18

42 Vertskommunetilskuddet er oppgjør fra staten for ansvaret for tidligere institusjonsbeboere fra andre kommuner, som valgte å bli boende i Klæbu etter ansvarsreformen tidlig på 90-tallet. Redusert inntekt skyldes bortfall av 5 vertskommunebeboere i Inntektsreduksjonen skjer gradvis, og får først full effekt i Per i dag er antallet vertskommunebeboere 14. mottar i overkant av 1 mill. kr for hver vertskommunebeboer. mottar ulike kompensasjonstilskudd fra staten. Dette gjelder tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon knyttet til skolebygg, kirkebygg og grunnskolereformen G-97. Disse forventes å øke noe, da størrelsen på tilskuddene relateres til den generelle renteutviklingen. Budsjettert momskompensasjon er knyttet til den nye ordningen som ble innført i Kommunene får etter dette refundert tilnærmet all moms som vi betaler på varer og tjenester. Ordningen ble i sin tid finansiert ved et tilsvarende trekk i kommunenes rammetilskudd. Momskompensasjon knyttet til drift føres som inntekt under hver enkelt enhet sitt område. Momskompensasjon fra investeringer skal i utgangspunktet føres som driftsinntekt. Denne kan så i neste omgang enten føres tilbake som delfinansiering av det enkelte investeringsprosjekt, avsettes til fond eller brukes til ordinær drift. Fra og med 2010 må deler av investeringsmomsen tilbakeføres til investeringsregnskapet. Fra 2014 må all investeringsmoms tilbakeføres. I økonomiplanen legges det opp til at all momskompensasjon knyttet til investeringsprosjekter føres tilbake som egenfinansiering av investeringene allerede fra og med På denne måten reduseres også behovet for låneopptak tilsvarende. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere videreføres. Utover en kommunal egenandel på kroner per bruker får kommunene kompensert 80 % av netto lønnsutgifter. Det budsjetteres med samme beløp som vi har fått i Høsten 2010 vil det bli inngått en rammeavtale for forvaltning av tildelt konsesjonskraft. Med bakgrunn i dagens markedspriser kan det forventes en merinntekt sammenlignet med Flyktningetilskudd er beregnet med utgangspunkt i dagens bosetting av flyktninger. Kommunestyret har ikke fattet nye vedtak om mottak av flyktninger i Netto rente- og avdragsutgifter tar utgangspunkt i dagens rentesituasjon, både på eksisterende lån og nye lån som blir tatt opp i perioden. har ved utgangen av 2010 om lag 252 mill. kr i lånegjeld, inkludert nærmere 50 mill. kr som er lån tatt opp til videreutlån (Husbankens startlån). 2/3 av dette er bundet opp i fast rente, samtidig som deler av den flytende renta er sikret gjennom ulike rentebytteavtaler. Dette gir oss en større grad av forutsigbarhet i budsjettprosessen enn tidligere år. Regjeringen legger i statsbudsjettet til grunn en lønnsvekst på om lag 3,25 % neste år. Samme sats er her brukt for resten av perioden. Budsjettforslaget gir rom for en årlig avsetning til disposisjonsfondet på om lag 10 mill. kr i Fra og med 2014 reduseres dette beløpet, hovedsakelig som en følge av merutgifter knyttet til drift og finansiering av ny skole. Side 19

43 5.2 Arbeidsgiverpolitikk Kommunens personalpolitikk er nedfelt i Overordnede personalpolitiske retningslinjer, og i en rekke dokumenter som er utledet av disse, blant andre tilsettingsrutiner arbeidsreglement introduksjon av nye medarbeidere etiske retningslinjer avtale om fleksibel arbeidstid permisjonsreglement reglement for seniorpolitikk retningslinjer for tjenestetelefon reglement for flyttegodtgjøring regler for påskjønnelse lønnspolitisk handlingsplan kompetansehevingsplan (rulleres årlig) Det forutsettes at alle involverte parter parallelt arbeider mot et felles mål om at framtidig arbeidsplassutvikling, arbeidsmiljø og tjenesteproduksjon i Klæbu blir ledende i offentlig virksomhet. Kommunen har inngått avtale med NAV arbeidslivssenter om inkluderende arbeidsliv. Hovedmålene er å redusere sykefraværet tilrettelegge for arbeidstakere med redusert funksjonsevne tilrettelegge og motivere for at arbeidstakere skal stå lengst mulig i arbeid Kommunestyret ser det som viktig å prioritere tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. Et overordnet prinsipp skal være at langtidssykemeldte ikke skal delta i overtidsarbeid de første 6 mnd. etter friskmelding. I svært spesielle tilfeller kan det foretas individuell vurdering. Arbeidet med å redusere sykefraværet i videreføres. I behandlingen av handlingsprogrammet for ble det signalisert en opptrappingsplan for lærlinger. I forhold til innbyggertallet bør ha minimum seks lærlinger til enhver tid. Fra og med høsten 2007 er tallet 4. I økonomiplanperioden er dette antallet videreført. Høsten 2010 er det iverksatt endringer i organiseringen av rådmannens stab, samt kommunens eiendomsforvaltning. Evaluering og eventuelle endringer av kommunens organisering av tjenestetilbudet (enhetene) vil bli foretatt i løpet av første halvår Utfordringen for offentlig sektor, kan i framtiden synes å være konkurransen om arbeidskraft. må fortsette intensiveringen av arbeidet med å sikre seg medarbeidere med riktig kompetanse, og med kompetanseutvikling av nåværende medarbeidere. Det vurderes om dette i større grad kan gjøres i samarbeid med andre kommuner. Side 20

44 5.3 Rådmann og fellesutgifter Området omfatter rådmannen med stab og politiske organ, med ansvar for bl.a. overordnet planlegging, økonomiforvaltning, IKT og personalarbeid, samt overordnet arbeid innenfor alle tjenesteområder. Området omfatter også fellesutgifter som senere blir fordelt på riktig tjenesteområde Handlingsprogrammets delmål Arbeidsprosessforbedringer Effektivisering av tjenester Døgnåpen elektronisk kommune Bedre innkjøpsavtaler, rutiner og lojalitet til avtaler Fokus på lovpålagte oppgaver i kommunens tjenesteproduksjon Flest mulig av innbyggerhenvendelsene skal kunne besvares i kundemottaket Økt miljøkompetanse som praktiseres i daglig virke Rask integrering av flyktninger Økonomiplan Økonomiplanperioden Budsjett Endring kroner % Politiske formål % Rådmann med fellesutgifter % Flyktningeformål % Religiøse formål % Plan og miljø % Brann og beredskap % Idrett % Skole/SFO % Barnehage % Pleie, omsorg og helsetjenester % Eiendom % Veg, vann og avløp % % Nye tiltak inkludert: Andel interkommunalt krisesenter Andel interkommunalt kriseteam Andel Leistad helsehus Administrasjonsgebyr Gjellan Trøåsen Økte utgifter ressurskrevende brukere Avvikling av Torsdagstreffen Lønnsreduksjon administrasjon (effektivisering) Tiltak avsatt på sentral pott til senere fordeling: Enkeltvedtak barnehage Økt vedlikehold kommunale bygg Økt lærerressurs skole - 1,7 st Inventar og utstyr skole/barnehage Økt bemanning SFO Avsatte midler drift av ny skole Sum tiltak Tiltak i driftsbudsjettet Kjøp av tjenester fra, og tilskudd til Klæbu Industrier AS, videreføres i I tillegg er det avsatt midler til nye brukere som har kommet til i 2010, med helårseffekt fra og med 2011 (1,0 mill. kr). Tilbudet Torsdagstreffen avvikles, blant annet med tanke på relativt store Side 21

45 utgifter fordelt på få brukere. Dette tiltaket må ses i sammenheng med ønske fra Klæbu industrier om å bruke arealene til egne formål. Tilskuddet til menighetsrådet er videreført i 2011 med en prisjustering på 2,8 %. Siste del av lønnsreduksjonen, vedtatt i forrige økonomiplan, gjennomføres i I kommunestyrets behandling av konkurranseutsettingen av sykehjemmet var det en forventning om at administrative ressurser kunne effektiviseres som en følge av at kommunen ikke driver sykehjemmet selv. Det legges derfor inn en ytterligere lønnsreduksjon fra skal være en pådriver i regionen når det gjelder å finne interkommunale samarbeidsløsninger på en rekke av kommunens tjenesteområder. Høsten 2003 ble det administrativt inngått en intensjonsavtale om interkommunalt samarbeid i Trondheimsregionen. skal fortsatt være en aktiv medspiller i arbeidet med å følge opp avtalen. Klæbus andel av arbeidet i Trondheimsregionen, kr , er videreført i hele planperioden. Videre er det lagt inn midler som skal dekke kommunens andeler i følgende prosjekter: Interkommunalt krisesenter, interkommunalt kriseteam og Leistad helsehus. Prosjektet Restorative Justice videreføres. har gjennom egen avtale med Trøåsen utbyggingsselskap (TUS) tatt på seg det formelle byggherreansvaret for utbyggingen av den offentlige infrastrukturen i byggetrinn I. Kommunens utgifter dekkes i sin helhet gjennom anleggsbidrag fra TUS, med et tillegg på 1,2 % for å dekke kommunens merarbeid. Midler til tiltak innenfor skole, barnehage og ekstra vedlikehold av bygg er foreløpig avsatt på en sentral pott i rådmannens budsjettramme. Midlene vil senere bli fordelt til riktig enhet. En nærmere omtale av tiltakene er gitt under de respektive tjenesteområdene i kapittel 7. Prosessen med å sette ut kommunens pensjonsordning på anbud ble stoppet i kommunestyret før sommeren 2010 (K-sak 40/10). Rådmannen ble bedt om å komme med en nærmere vurdering av saken i forbindelse med budsjettarbeidet for Partene i arbeidslivet har i sin protokoll i forbindelse med tariffrevisjonen per sagt følgende om temaet: På bakgrunn av usikkerhet om ytelsene i tjenestepensjonsordningen og i påvente av enighet mellom leverandørene om bransjenorm for grunnlaget for premieberegningen, vil partene sentralt anbefale at arbeidsgiver er varsom med å igangsette nye prosesser som har til siktemål å skifte selskap/leverandør i tariffperioden. Rådmannen vil med bakgrunn i dette anbefale at det ikke igangsettes noen anbudsrunde i 2011, men vil følge saken nøye og foreta fortløpende vurderinger Tiltak i investeringsbudsjettet IKT/EDB Det settes av en årlig pott til investeringer i IKT/EDB. Prioriteringer foretas i henhold til vedtatt strategiplan for IKT/EDB. Det årlige beløpet er redusert fra tidligere år, noe som må ses i sammenheng med prosjekt 11 IKT Skole (se kapittel 7.3.4). Side 22

46 Prosjekt 1 IKT/EDB Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Egenkapitalinnskudd KLP Som en deleier i KLP må vi påregne å betale inn et årlig egenkapitalinnskudd. Prosjekt 2 Egenkapitalinnskudd KLP Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Utvidelse kirkegård Det settes av midler til en mindre utvidelse av kirkegården i tråd med formannskapets vedtak i Bevilgningen dekker utgifter til planlegging, erverv og opparbeidelse. Prosjekt 3 Utvidelse kirkegård Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Energi- og klimaplan Det er i kommunens energi- og klimaplan vedtatt at kommunens bygningsmasse skal energieffektiviseres etter EPC-modell. Et eget EPC-dokument er under utarbeidelse og skal ut på anbud høsten Rådmannen vil komme tilbake til eventuelle tiltak som følge av dette som en egen sak. Side 23

47 Del VI Attraktiv bokommune, tilhørighet 6.1 Felles mål og tiltak Forebygging og samhandling skal være i fokus i all tjenesteproduksjon Service, bistand, tilskudd og god arealforvaltning prioriteres Tiltak med sikte på å beholde innbyggere og minske utflytting vies spesiell oppmerksomhet Sikre at vi har en kostnadsstruktur og et prisnivå på avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.m. som ikke er høyere enn sammenlignbare kommuner, og som ikke er til hinder for at Klæbu fremstår som et attraktiv kommune Utvikling av boligtilbud, service og arbeidsplasser skal være særlig viktige satsingsområder Omfanget av tjenestetilbudet tilpasses endringen i innbyggertallet og kommunens økonomiske rammebetingelser Mål og tiltak for utvikling av kommunens tjenestetilbud og næringslivet i Klæbu står sentralt i arbeidet med å gjøre Klæbu til en attraktiv kommune å bo i, og med å skape tilhørighet se handlingsprogrammets del VII og VIII. 6.2 Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v. Rådmannen foreslår å øke betalingssatsene for kommunale tjenester med 5 % fra 2010 til Dette er noe høyere enn den beregnede deflatoren (kommunal prisstigning) på 2,8 % i statsbudsjettet. Begrunnelsen for dette er hovedsaklig at tidligere erfaring tilsier at deflatoren i utgangspunktet er undervurdert, dvs at spesielt lønnsutgiftene stiger mer enn det som er lagt til grunn i deflatoren. Følgende unntak gjøres: Foreldrebetaling barnehage holdes uendret Årsavgiften for feiing holdes uendret Minstesatsen for egenandel per måned for hjemmebaserte tjenester økes til 165 kroner (makssats for de som tjener inntil 2G) Årsavgiften for vann reduseres med 5 % ihht eget selvkostregnskap Årsavgiften for avløp holdes uendret Husleiesatsene økes med 1,7 % som tilsvarer siste års konsumprisindeks (september 2009 september 2010) En egen sats for tilknytningsavgift vann og avløp for næringsbygg innføres Gebyrer tilhørende nærings- og utbyggingstjenesten beregnes ihht selvkostprinsippet og statlige føringer, samt en videre tilpasning til nivået i våre nabokommuner Side 24

48 6.3 Bolig Handlingsprogrammets delmål Godt tilrettelagt botilbud og bomiljø for alle grupper Tiltak i driftsbudsjettet Kommunen arbeider for å bli flinkere til å utnytte de tilskuddsordninger vedrørende bolig som finnes, f.eks. utbedringstilskudd og boligtilskudd. Det bør satses mer på informasjon på området overfor aktuelle mottakere av bostøtte fra Husbanken. Boligbyggingstakten framover er i et regionalt prosjekt vurdert til ca. 50 boliger pr. år. Anslaget bygger på at veksten i regionen fordeles slik den har vært det siste tiåret, og betyr for Klæbus vedkommende en årlig vekst i folketallet på ca. 1,7 %. Flere store boligprosjekt er aktuelle. Høy utbyggingstakt vil gi utfordringer med hensyn til utvikling av kommunale tjenester og økonomi. I første omgang er konsekvensene størst for utviklingen av barnehageog skoletilbud. Disse spørsmålene vurderes nærmere ved behandlingen av ny samfunnsdel og arealdel i kommuneplanen. Boligbyggingstakt og konsekvenser må ellers vurderes gjennom revisjon av kommuneplanen, utarbeidelse av boligbyggingsprogram og utbyggingsavtaler for aktuelle områder Tiltak i investeringsbudsjettet Startlån Ordningen med startlån videreføres i perioden. Prosjekt 4 Startlån Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Sagmyra boligfelt Det bevilges midler til å ferdigstille kommunens forpliktelser knyttet til boligfeltet. Bevilgningen dekkes av inntekter fra tomtesalg i området. Beløpet må ses i sammenheng med tidligere bevilgninger. Side 25

49 Prosjekt 5 Sagmyra Investering: 500 Finansiering: Lån Tilskudd/moms 100 Fond 400 Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Service Handlingsprogrammets delmål Daglige servicebehov skal i størst mulig grad dekkes i Klæbu og/eller gjennom etablerte interkommunale samarbeidsformer Tiltak i investeringsbudsjettet Miljøgate Det foretas en ny gjennomgang av prosjektet hvor det spesielt tas hensyn til forpliktelser som kommunen har med hensyn til andre igangsatte prosjekter i området. Sentrumstiltak Tiltak knyttet til vegprosjekter i sentrum og tiltak på Hallsetområdet, vurderes når sentrumsplanen er behandlet og godkjent og resultatet av de geotekniske undersøkelsene foreligger. 6.5 Kommunikasjoner Handlingsprogrammets delmål Kommunestyret vil arbeide aktivt for: o Arealplanlegging og utbygging av veier, kommunikasjon, infrastruktur m.m. i kommunen skal sees i sammenheng, for å hente inn synergi, miljø og logistikkgevinster for innbyggerne, jf. interkommunal arealplan o Viktige riks- og fylkesveger utbedres/flyttes i takt med næringslivets behov, med klare trafikksikkerhetsmessige mål o Et sammenhengende gang- og sykkelvegnett for Klæbu sentrum, Tanem og de nærmeste omgivelser o Veglys for bedring av trafikksikkerheten og et bedre kollektivtilbud Tiltak i driftsbudsjettet Kommunen vil arbeide aktivt for å påvirke myndighetene på fylkeskommunalt og statlig nivå til å foreta investeringer på vegnettet i Klæbu. Fv 704 er tatt inn i fylkesvegplanen for Side 26

50 2019. Det er søkt fylkeskommunen om planleggingsmidler. Nødvendig planlegging av prosjektet vil ta 3-4 år. Kommunen vil i dialog med fylkeskommunen og selskapene bidra til nytenking, samarbeid og et mer samordnet kollektivtilbud. Gjennomføring av tiltak i vedtatt trafikksikkerhetsplan forutsetter tilskudd fra fylkeskommunen/statens vegvesen Tiltak i investeringsbudsjettet Trafikksikringstiltak på Sørborgenområdet vurderes når reguleringsplanen er ferdig og godkjent. 6.6 Kultur Området omfatter alle kulturaktiviteter innenfor ungdomstiltak, kulturskole, idrett, bibliotek, museum og andre kulturaktiviteter Handlingsprogrammets delmål Kulturskolen skal være en ressurs for det lokale kulturlivet Kulturtilbud til så mange som mulig gjennom aktivt samarbeid med og effektiv bistand til frivillige lag og organisasjoner Kulturstøtte skal fortrinnsvis gis til lag og organisasjoner som har tilbud til barn og ungdom Kommunen skal legge til rette for at kulturuka videreutvikles til å bli en viktig folkefest med varierte kulturinnslag Kommunen skal tilrettelegge for et variert friluftsliv Prioritere aktiviteter som tiltrekker uorganisert ungdom Økonomiplan Økonomiplanperioden Budsjett Endring kroner % Aktivitetstilbud barn og unge % Bibliotek % Museer % Kulturskole % Andre kulturaktiviteter % % Nye tiltak inkludert: Styrket bemanning ungdomsklubben Bibliotek: Lørdagsåpent 4 måneder Prisøkning egenbetaling kulturskolen Kulturskole: Avvikling av dansetilbudet Sum tiltak Tiltak i driftsbudsjettet Kommunestyret ser viktigheten av å tilby et rikt og bredt spekter av kulturtilbud for blant annet å kunne skape en lojalitet og tilhørighet til Klæbu, og for å motvirke eventuelle negative Side 27

51 ringvirkninger fra storbyen. En reell utfordring er å profilere kommunen positivt utad som kultur- og aktivitetsbygd. Ungdomsrådet representerer koordineringen mellom kommunen og ungdommen med hensyn til de tiltak som iverksettes for denne gruppen. I dette ligger at ungdomsrådets rolle og arbeidsmåte prioriteres og videreutvikles. Midler til drift av ungdomsrådet videreføres på samme nivå som i Etablerte tilskuddordninger til frivillige lag og organisasjoner videreføres. Støtten til frivillige lag og organisasjoner/foreninger, som jobber med barne- og ungdomsarbeid videreføres. Kulturell skolesekk prioriteres. Som et ledd i arbeidet med å få mer aktivitet i sentrumsområdet, settes det av midler til å holde biblioteket åpent på lørdager i 4 måneder i løpet av vinteren. Det settes av midler til ekstra bemanning på ungdomsklubben. Dansetilbudet ved kulturskolen avvikles fra høsten Dette må blant annet ses i sammenheng med at det finnes private aktører, som i dag tilbyr tilnærmet samme form for tilbud. 6.7 Holdningsskapende arbeid Handlingsprogrammets delmål Innbyggere i Klæbu skal oppfatte seg som klæbygger Positive holdninger til lokalsamfunnet og Tiltak i driftsbudsjettet Informasjon, markedsføring og andre tiltak skal benyttes til å formidle Klæbus fortrinn, skape et positivt inntrykk av lokalsamfunnet og, samt utnytte ressursene i befolkningen på en god måte. Profileringen av bør bedres. Dette kan skje gjennom forsterket informasjon og kommunikasjon med innbyggerne og omgivelsene. Alternative tiltak med kostnader vurderes. Identitetsskapende arbeid i skoler og barnehager må ses på som viktig i denne sammenhengen. 6.8 Møteplasser Handlingsprogrammets delmål Variert tilbud på møteplasser Side 28

52 6.8.2 Tiltak i driftsbudsjettet Det skal legges til rette områder for ungdomsaktivitet i sentrum. 6.9 Natur og miljø, anlegg for idrett og fritid Handlingsprogrammets delmål Plan for idrett og friluftsliv følges opp Tilstrekkelige og varierte arealer for organisert og uorganisert aktivitet, særlig tilrettelagt for barn og ungdom Tiltak i driftsbudsjettet Kommunens engasjement i plan for idrett og friluftsliv tilpasses kommunens økonomiske rammer. Mulighetene for plassering av et anlegg for motorsport utredes i samarbeid med berørte klubber. Videre planlegging og gjennomføring må utføres av klubbene. Uttak og tilførsel av masser vurderes nærmere gjennom revisjonen av kommuneplanens arealdel, jf. kap Samfunnssikkerhet Handlingsprogrammets delmål Kriser og ulykker forebygges Kommunen som organisasjon forberedes på å håndtere uforutsette kriser og ulykker Tiltak i driftsbudsjettet Kommunens planer for samfunnssikkerhet videreutvikles med egne tiltaksplaner for hendelser av typen ekstremt vær, flom, oversvømmelser og ras Tiltak i investeringsbudsjettet NGI (Norges geotekniske institutt) har på oppdrag av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) kartlagt i alt 11 kvikkleiresoner i Klæbu. NVE har deretter fått utarbeidet en geoteknisk rapport for området som har høyeste prioritet (kvikkleiresone 1100 Litjugla) med forslag til tiltak, som igjen har munnet ut i en sikringsplan for sikring av bekkedalene ned mot Ostangen. Sikringsarbeidet startet i Vanlig finansieringsform for tiltak av denne karakter er at staten finansierer 80 % av kostnadene, mens kommunen selv må dekke de resterende 20 %. Så lenge dette er et prosjekt av stor samfunnsmessig betydning, samt at hovedformålet er å sikre kommunal infrastruktur, kan prosjektet finansieres over investeringsbudsjettet. Prosjektet utvides i 2011 til også å omfatte sentrumsområdet. Side 29

53 Prosjekt 6 Kvikkleire sentrum Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Prosjekt 7 Kvikkleire Sørborgen Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Side 30

54 Del VII Tjenesteyting 7.1 Felles mål og tiltak Klæbyggen skal stå i fokus Økt brukermedvirkning, informasjon og tilgjengelighet i et helhetlig tjenestetilbud Kvalitetsutvikling og avviksbehandling står sentralt Forebyggende arbeid og brukerkontakt prioriteres Samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv etterstrebes Delegeringsreglementet skal sikre rask saksbehandling og effektiv bruk av administrative ressurser Tverrfaglige nettverk innenfor forebyggende barne- og ungdomsarbeid videreutvikles Videreutvikle en elektronisk tjenesteportal for å forenkle og automatisere informasjons- og søknadsprosesser for brukere ( 24-timerskommunen ) Klima- og miljøarbeid intensiveres, gjennom bl.a. opplæring og prosjekter i skole og barnehage Klæbu som et miljølaboratorium Tverrfaglig forebyggende arbeid Sentrale tiltak i delplaner som psykisk helseplan, rusmiddelpolitisk handlingsplan og boligsosial handlingsplan legges til grunn for de tiltak som er innarbeidet i handlingsprogrammet. Disse er: Forebyggende tiltak rettet mot psykososiale problemer og psykiske lidelser Forebyggende tiltak for barn og unge i risikosonen for rus Tiltak for barn og unge som allerede har utviklet et problem (psykososialt, psykisk, rus med mer) Bo-oppfølging Utvikle strategier/program for å styrke foreldrekompetansen, foreldreansvaret og bevisstgjøre voksne som rollemodeller I tillegg videreføres og etableres: Tiltak knyttet til holdningskampanjer i barnehage og skole og som preges av tydelighet, åpenhet og besluttsomhet Tiltak som fordrer gjensidig forpliktelser mellom og frivillige lag og organisasjoner Gjennomføringen av disse tiltakene krever samarbeidsløsninger på tvers av fagområdene i de ulike enheter, samt eksterne samarbeidsparter, gjennom tidsavgrensede prosjekter og gjennom andre organisatoriske ordninger som SLT (Samordna Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) og Restorative Justice. Det vurderes en sterkere organisatorisk og praktisk sammenheng mellom barnevern, PPT, psykiatri og andre helsetjenester for å forbedre kapasitet, kvalitet og felles kompetanse i det utadrettede tilbudet som helhet. Interkommunalt samarbeid skal søkes der kommunen ønsker å høyne kvaliteten, kompetansen, skape robuste fagmiljø og/eller redusere utgifter. Side 31

55 7.2 Barnehager har 4 kommunale barnehager. Sletten, Hesteskoen og Sentrum barnehager er organisert som egne enheter. Tanem barnehage er en del av Tanem oppvekstsenter. I tillegg drives 4 barnehager i privat regi Handlingsprogrammets delmål Barnehagene skal sørge for et meget godt tilbud i henhold til rammeplanen for barnehage Barnehagene skal ha fokus på utvikling av kvalitet og innhold Barn, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø og økt trivsel i barnehagen Barnehagene skal videreutvikle faglige nettverk for alle ansatte KUL kultur for lesing videreutvikles Barnehagene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur og miljøarbeid Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og barnetrinn i skolen, noe som skal sikre gode overgangssituasjoner skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre kompetanseutvikling for barnehagens ansatte Økonomiplan Økonomiplanperioden Budsjett Endring kroner % Ordinær barnehagedrift % Barnehagelokaler % % Nye tiltak inkludert: Midler til ekstern vurdering Tiltak avsatt på sentral pott: Enkeltvedtak barnehager Inventar og utstyr skole/barnehage Sum tiltak Tiltak i driftsbudsjettet Intensjonene i vedtatt barnehageplan videreføres innenfor kommunens økonomiske rammer. Systemer for brukerinformasjon og tilbakemeldinger utvikles. Natur og miljø prioriteres høyt i barnehagen, blant annet i form av tiltak innenfor energisparing og aktiv bruk av nærmiljøet. Den store økningen i nettobudsjett fra 2010 til 2011 skyldes at de øremerkede statstilskuddene til barnehageformål er avviklet i 2011, og tilsvarende midler er lagt inn i kommunenes rammetilskudd. Det legges inn midler for å dekke ekstra utgifter knyttet til enkeltvedtak etter opplæringsloven i barnehagene. Side 32

56 Det settes av en årlig pott til utskifting og nyinnkjøp av inventar og utstyr i barnehagene og skolene. Midlene vil bli fordelt på de ulike enhetene etter behov. Finansiering av ikke-kommunale barnehager videreføres med dagens praksis og prinsipper. 7.3 Skole Kapitlet omfatter driften ved Sørborgen skole, Tanem oppvekstsenter og Klæbu ungdomsskole. Hver skole er organisert som egne enheter Handlingsprogrammets delmål Skolen skal sørge for en meget god grunnutdanning med vekt på grunnleggende ferdigheter i henhold til kunnskapsløftet Nasjonale prøver og obligatoriske kartleggingsprøver brukes til å videreutvikle kvaliteten i undervisningen Elever, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø og økt trivsel i skolen Grunnskole med vekt på internasjonal solidaritet Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og skolens barnetrinn og mellom skolens barne- og ungdomstrinn, noe som skal sikre gode overgangssituasjoner Skolene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur- og miljøarbeid knyttet opp mot arbeidet med kommunens miljø- og klimaplan Videreutvikle samarbeidet mellom skole og næringsliv skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre kompetanseutvikling for skolens ansatte Organisering av skolen slik at sykefravær ikke går vesentlig ut over kvaliteten i skolehverdagen Økonomiplan Økonomiplanperioden Budsjett Endring kroner % Grunnskole % Skolefritidstilbud % Skolelokaler % Skoleskyss % % Nye tiltak inkludert: Prisøkning foreldrebetaling SFO Tiltak avsatt på sentral pott: Økt lærerressurs skole - 1,7 st Inventar og utstyr skole/barnehage Økt bemanning SFO Avsatte midler drift av ny skole Sum tiltak Tiltak i driftsbudsjettet skal bli en mer aktiv skoleeier gjennom et godt samarbeid mellom administrasjon, skolene og politikerne. Det skal fokuseres på å forebygge tidligst mulig at barn og ungdom dropper ut av skolen. Side 33

57 Det settes av midler til økt lærerressurs for å opprettholde og videreføre dagens klassestruktur. Resultatet av prosjektet Sammen om skolen videreføres, med utvalg for tjenesteyting som politisk samarbeidspartner for skolene. Skolenes trafikksikkerhetsarbeid styrkes, herunder informasjon til foreldregruppen. Tiltak prioriteres av kommunens trafikksikkerhetsutvalg. Natur og miljø prioriteres høyt innenfor skolen, blant annet i form av tiltak som energisparing, aktiv bruk av nærmiljøet og utredning og eventuelt etablering av en Grønn skole. I samarbeid med næringslivet videreføres Elevbedrift som et høyt prioritert område innenfor skolens rammer. Det settes av en årlig pott til utskifting og nyinnkjøp av inventar og utstyr i skolene og barnehagene. Midlene vil bli fordelt på de ulike enhetene etter behov. Økt foreldrebetaling finansierer styrket bemanning på SFO. Avsatte midler i 2013 og 2014 i forbindelse med drift av ny skole er et foreløpig anslag. Helårsvirkning av ny skoledrift kommer først i Et bedre tallgrunnlag vil bli utarbeidet underveis i prosjekteringsfasen i Tiltak i investeringsbudsjettet Skoleutbygging Det settes av prosjekteringsmidler i 2011 til følgende prosjekter: Utvidelse av Tanem oppvekstsenter med gjennomføring i 2012 Bygging av ny skole i sentrum med oppstart i 2013 og ferdigstillelse i 2014 Utbyggingen på Tanem finansieres ved bruk av regjeringens ordning med rentefrie lån til skoleformål. Grunnlaget for tidligere skolevedtak (Sletten skole) gås igjennom for eventuelle endringer siden prosjektet ble foreløpig stoppet høsten Rådmannen legger imidlertid tidligere vedtak om utbygging og plassering til grunn. Fra og med 2015 vil ny skole belaste driftsbudsjettet med om lag 14 mill. kr (driftsutgifter + lånekostnader). Prosjekt 8 Prosjektering skole Investering: 500 Finansiering: Lån 400 Tilskudd/moms 100 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Side 34

58 Prosjekt 9 Utvidelse skole Tanem Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Drift Sum drift: Prosjekt 10 Ny skole sentrum Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Drift Sum drift: IKT Skole Tilbakemeldinger fra skolene og kostra-tall viser at ligger lavt når det gjelder PC-dekning i skolen. Det settes derfor av midler hvert år i perioden. For å komme opp på et bra utgangspunkt bevilges det en større pott i Prosjekt 11 IKT Skole Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Pleie- og omsorgstjenester Kapitlet omfatter tilskudd til drift av sykehjemmet, hjemmebaserte tjenester inkludert hjemmesykepleien og andre institusjoner. Stimulere til helhetlige pleie og omsorgstjenester Handlingsprogrammets delmål Det vanlige livet dvs. en ser at kvaliteten på dagligliv og sosiale behov må ivaretas Side 35

59 Legge til rette til for gode opplevelser, underholdning og aktiviteter som bidrar til en positiv hverdag og livssituasjon Tilrettelagte hjemmetjenester, rehabilitering og botilbud som bidrar til at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig Etablere differensierte institusjonsplasser Økonomiplan Økonomiplanperioden Budsjett Endring kroner % Hjemmetjeneste % Hjemmesykepleie % Institusjonstjenester % Tilskudd drift av sykehjem % Institusjonsbygg % Boliger % Aktivisering % % Nye tiltak inkludert: Lønnsreduksjon hjemmetjeneste Prisøkning egenandeler hjemmetjeneste Overført lønnsmidler til helsesøster (0,2 st.) Sum tiltak Tiltak i driftsbudsjettet Tilskuddet til drift av sykehjemmet er beregnet ut fra fullt belegg hele året, dvs 33 plasser. Faktisk kostnad vil være avhengig av virkelig belegg. Prosessene knyttet til forberedelse til konkurranseutsetting av hjemmesykepleien og hjemmetjenesten er utsatt, til virkningen av å konkurranseutsette driften av sykehjemmet er evaluert. Dette kan tidligst gjøres i 2012 etter ett år med helårsvirkning av ny drift. Det gjenstår fremdeles en lønnsreduksjon tilsvarende ett halvt årsverk innenfor hjemmetjenesten i henhold til sist vedtatte økonomiplan. I tillegg overføres det lønnsmidler fra hjemmetjenesten til helse for å styrke helsesøsterfunksjonen Tiltak i investeringsbudsjettet Klæbu Servicesenter, 3. byggetrinn utsettes i påvente av avklaring av rammebetingelser og krav til kommunene i samhandlingsreformen. 7.5 Kjøkken og kantine Kapitlet omfatter kommunens institusjonskjøkken og kantinedrift. Enheten leverer også middag til hjemmeboende eldre og funksjonshemmede. Sikre variert og næringsrikt kosthold til hjemmeboende og beboere i institusjon Handlingsprogrammets delmål Institusjonskjøkkenet gis mulighet for å finne nye inntektsmuligheter Side 36

60 7.5.2 Økonomiplan Økonomiplanperioden Budsjett Endring kroner % Kantine % Kjøkken % % Nye tiltak inkludert: Prisøkning middagsmat og kantine Sum tiltak Tiltak i driftsbudsjettet I sist vedtatte økonomiplan var det forutsatt at kjøkkenet skulle være selvfinansierende fra og med Ut i fra dagens omfang av tjenesten, samt de eksterne inntektsmuligheter som finnes, er ikke dette en realistisk forutsetning. Kjøkkenet vil imidlertid fremdeles arbeide aktivt med å øke inntektsgrunnlaget. Et alternativ som har vært vurdert, er å kjøpe middagsmaten eksternt. Dette blir imidlertid en dyrere løsning for brukerne, samtidig som kommunen må ha en viss beredskap i forhold til hjemmeboende som har krav på hjelp. 7.6 Helse Kapitlet omfatter utgifter til psykisk helse, habilitering, rehabilitering, helsestasjon, skolehelsetjeneste og legetjenester Handlingsprogrammets delmål Fokus på forebygging og helsefremmende arbeid Et tilfredsstillende diagnose- og behandlingstilbud Tilbud om habilitering og rehabilitering skal stå sentralt i all helsetjeneste Helsestasjon og skolehelsetjeneste skal samarbeide tett med barnehager og skoler Enheten skal ha et tett samarbeid med andre enheter for å kunne gi et godt og effektivt tilbud til innbyggerne Økonomiplan Økonomiplanperioden Budsjett Endring kroner % Forebyggende arbeid % Legetjeneste % Rehabilitering % Psykiatri % % Nye tiltak inkludert: Økt stilling helsesøster (0,3 st.) Lønnsmidler helsesøster (fra hj.tj) Sum tiltak Side 37

61 7.6.3 Tiltak i driftsbudsjettet Helsesøsterfunksjonen styrkes med midler tilsvarende ett halvt årsverk. 7.7 Barne- og familietjenester Kapitlet omfatter utgifter til barne- og familitjenester (PP-tjeneste, sosialtjenester og barnevern), samt kommunens andel til tjenester som NAV utfører Handlingsprogrammets delmål Barn og unge som lever under grov omsorgssvikt prioriteres Legge til rette for faglige og sosiale mestringsopplevelser i barnehage, skole og fritid Tverrfaglig arbeid mellom enhet for helse, skoler, barnehager og kultur for å sikre best mulig oppfølging og forebyggende arbeid Barne- og familietjenesten skal være en ressurs og bidra til kompetanseheving til samarbeidspartnerne og i arbeidet med at alle barn skal oppleve trygghet og mestring Bidra til at rusmisbrukere og andre vanskeligstilte får en bedre hverdag Økonomiplan Økonomiplanperioden Budsjett Endring kroner % PP-tjeneste % Sosialtjenester % Barnevern % % Nye tiltak inkludert: Barnevern: økte utgifter plasseringssaker Sum tiltak Tiltak i driftsbudsjettet Kommunestyret er oppmerksom på at tjenesten er hardt presset, som følge av økning i omfang og tyngde av barnevernssaker, reduserte trygdeytelser og salg av kommunale boliger. Det settes av midler til å dekke kommende plasseringssaker innen barnevernet. Det er i løpet av høsten 2010 i alt fem saker oppe til behandling som vil medføre økte kostnader. Det er behov for en styrking av bemanningen innenfor barnevernet. I statsbudsjettet er det satt av øremerkede midler til å styrke barnevernet. Dette er midler som alle kommuner kan søke på. Kriterier for å søke vil bli klar i månedsskiftet oktober/november med søknadsfrist En eventuell styrking av barnevernet vil være avhengig av hvor god den statlige søknadsordningen er. Satsene for økonomisk stønad prisjusteres årlig i henhold til konsumprisindeksen. Side 38

62 7.8 Drift og vedlikehold Handlingsprogrammets delmål Konkurranseutsetting av enkelte tjenester vurderes Prioritering av vedlikehold som sikrer at verdien av eiendom og infrastruktur opprettholdes Tiltak mot forurensning prioriteres Pålegge brukere/leietakere en ansvarlig bruk av kommunal eiendom Revidering av hovedplan for vann og hovedplan for avløp i 2011 Omorganisering av kommunens eiendomsmasse Effektuere salg av eiendomsmasse Prioritere rask og god oppfølging av vedlikehold på skoler, barnehager og helsebygg Akutte vedlikeholdsoppgaver som ikke innebærer større materiellkostnader skal utføres innen tre virkedager Åpne for å installere vannmålere i boliger Økonomiplan Økonomiplanperioden Budsjett Endring kroner % Vann % Avløp % Veg % Kommunale bygg og eiendommer % % Nye tiltak inkludert: Redusert vannavgift Prisregulering husleie/annen leie Tiltak avsatt på sentral pott: Økt vedlikehold kommunale bygg Sum tiltak Tiltak i driftsbudsjettet I tråd med kommunestyrets vedtak om kommunens eiendomsforvaltning er det etablert et boligkontor og et veg-, vann- og avløpskontor. Driften av disse er forutsatt gjennomført innenfor de samme budsjettrammer som tidligere. Driftstiltak i vedtatte energi- og klimaplan gjennomføres forutsatt ekstern finansiering. Reasfalteringsprogrammet for kommunale veier videreføres med en årlig bevilgning på kroner. Bevilgningen må ses i sammenheng med bevilgningen på investeringsbudsjettet til asfaltering av kommunale veger. Potten for vedlikehold av kommunale bygg styrkes med kroner. Denne bevilgningen må ses i sammenheng med foreslått investeringsbudsjett, hvor det årlig settes av 2 mill. kr til standardheving av kommunale bygg og eiendommer. Side 39

63 Avgifter på vann og avløp beregnes til selvkost, dvs at avgiften skal dekke alle direkte kostnader på området, samt en andel av indirekte utgifter (støttefunksjoner, administrative funksjoner etc.). I tillegg dekker avgiften påløpte kapitalkostnader i form av avskrivninger og renter på gjennomførte investeringer. I forslaget til budsjett for 2011 foreslås det å redusere vannavgiften med 5 %, mens avløpsavgiften holdes uendret med samme beløp som i Hensyntatt prisstigningen for neste år er dette en reell nedgang på henholdsvis 8 og 3 % Tiltak i investeringsbudsjettet Vannforsyning og avløp Hovedplan for vann og avløp ferdigstilles første halvår 2011, med sikte på å utgjøre et forpliktende plandokument for alle utfordringer og ønskede prioriteringer innen sektoren. Samtidig som planen viser økonomi knyttet til området vil den også danne grunnlag for enhetens framtidige oppbygging. Inntil planen er vedtatt foreslås det kun en mindre bevilgning til investeringer innenfor vannog avløpsområdet i økonomiplanen, for å gjennomføre eventuelle uforutsette hendelser som ikke dekkes av det ordinære driftsbudsjettet. I tillegg settes det av 1 mill. kr i 2011 til ombygging av Ostangen kloakkrenseanlegg for måling av overløpsmengder. Tiltaket gjennomføres med bakgrunn i pålegg fra Fylkesmannen. Prosjekt 12 Avløp Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Prosjekt 13 Vann Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Asfalteringsprogrammet Asfalteringsprogrammet videreføres med et årlig beløp på 0,5 mill. kr. i tråd med tidligere års vedtak. Side 40

64 Prosjekt 14 Asfalteringsprogram Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Standardheving bygg Det settes av en årlig pott på 2 mill. kr til standardheving av kommunale bygg og eiendommer. Dette er nødvendig for å oppgradere byggene, samt redusere vedlikeholdsetterslepet som har bygd seg opp over flere år. Formannskapet får fullmakt til å prioritere innenfor den årlige rammen. Prosjekt 15 Standardheving bygg Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Salg av kommunale eiendommer Salg av kommunale eiendommer avsettes til et eget skolefond/-flerbrukshallfond. En prosentandel av inntekter av salg av eiendom tilføres næringsfondet, øremerket kommunal infrastruktur. Formannskapet fastsetter prosentandelen i forbindelse med regnskapsavslutningen for de respektive år. Prosjekt 16 Salg av eiendommer/avsetning til kapitalfond Salgsinntekter Finansiering: Avsatt fond Driftskonsekvenser: Reduserte driftsutgifter Sum drift: Side 41

65 Del VIII Næringsutvikling 8.1 Felles mål og tiltak Ny hovedvei til Regulere ferdig nye næringsarealer Stimulere til flere arbeidsplasser i Fortsatt fokus på regionalt samarbeid om næring og arealplanlegging Forebygge handelslekkasjer Ny lokal næringsplan utarbeides og tilpasses ny regional næringsplan Reiselivsstrategi for Klæbu utarbeides Vurdering av OPS-samarbeid ved nye prosjekter Jordvern prioriteres Det utarbeides en plan for forskjønning av Klæbu sentrum Prosjekt Nidelvpromenaden videreføres Forutsigelighet og langsiktighet i arealbehandlingen Rask saksbehandling Søke samarbeid med grunneiere, primærnæringer, næringsinteresser på et tidlig stadium Kommunen skal fremstå som en forbilledlig miljøkommune 8.2 Organisering og kompetanse Området næringsutvikling ligger under nærings- og utbyggingstjenesten Handlingsprogrammets delmål Kommuneplanen revideres i inneværende valgperiode Ved rullering av arealdelen prioriteres følgende: Det utredes muligheter for å regulere arealer for næring, forskning og utvikling, med spesielt fokus på fornybar energi Dette må ses i sammenheng med at skal verne om, og føre en meget restriktiv utbyggingspolitikk i kommunens verdifulle natur- og friluftsområder Det utredes muligheter for regulering av næringsareal for reiselivsetablering og aktiviteter Nye områder utredes regulert til næringsformål, kfr. interkommunal arealplan Kommunen skal være forutsigbar, med en klar og langsiktig politikk for arealforvaltning og byggesaker Tiltak og virksomhet må planlegges med en miljøprofil, samtidig som kommunens fortrinn utnyttes Jordvernet skal stå sterkt i kommunen Vi skal arbeide aktivt for: at bygging av fv 704 iverksettes i løpet av perioden at andelen yrkesaktive, som har sin arbeidsplass i bygda, øker Side 42

66 at nye virksomheter bidrar til et økende vare- og tjenestetilbud som gjør kommunen mer attraktiv å bo i at igangsetting av utviklingsprosjekt og knoppskytinger skjer etter vurderinger og initiativ fra næringslivet å videreføre arbeidet med forskjønning av sentrum at andelen kollektive arbeidsreiser øker gjennom å arbeide for et mer attraktivt kollektivtilbud å legge til rette for myke trafikanter gjennom tiltak som øker trafikksikkerheten i kommunen Tiltak i driftsbudsjettet Arbeidet med Nidelvpromenaden videreføres i samarbeid med grunneierne og deres organisasjoner. Kommunens rolle og kompetanse som tilrettelegger og serviceinstans prioriteres. Kommunen vil arbeide aktivt for nærings- og bedriftsetableringer på områder regulert for slike formål. 8.3 Planlegging og tilrettelegging Handlingsprogrammets delmål Næringsutvikling basert på lokale og regionale behov, og utnytting av Klæbus fortrinn Det legges til rette for økt verdiskapning i primærnæringen, med fokus på nytenking, alternativ bruk av næringens fortrinn og at næringen selv må være aktiv for å løse sine utfordringer Regulering, planlegging og drift av masseuttak skal skje ut fra et helhetlig perspektiv, som ivaretar både miljøets, innbyggernes og næringslivets interesser, i samsvar med arealdelen Styrking av samarbeidet mellom skole, kultur/idrett og næringsliv gjennomføres. Styrke arbeidet med kulturbasert næringsutvikling Økonomiplan Økonomiplanperioden Budsjett Endring kroner % Utbyggingstjenester % Næring % Landbruks- og skogforvaltning % % Nye tiltak inkludert: Økt lisensavgift kartprogramvare Prosjekt byggesakarkiv/komtek Forsikring bjørnefellingslag Sommerjobb for ungdom Trivelige Trøndelag/Pomp og prakt Tilskudd næringsforum Tilskudd Klæbu næringshage Sum tiltak Side 43

67 8.3.3 Tiltak i driftsbudsjettet Virksomheter som tar i bruk Klæbus fortrinn prioriteres. Hyttebygging som ledd i dette utredes videre. Det arbeides for å videreutvikle Klæbu som et midt-norsk kompetansesenter innenfor rehabilitering. Arbeidet med næringsutvikling er under omorganisering, blant annet gjennom etablering av et eget næringsforum. går inn med en andel på kroner til dette arbeidet. Samtidig reduseres det kommunale tilskuddet til Klæbu næringshage fra 0,3 til 0,1 mill. kr. s totale utgifter til disse formålene finansieres ved innføring av eiendomsskatt på all øvrig næringseiendom i kommunen, ut over de som er definert som verk og bruk (se for øvrig kapittel 5.1). vil bidra til at det blir stilt næringsareal til disposisjon innenfor det interkommunale samarbeidet om næringsutvikling, og vil prioritere samarbeid om markedsføring og salg av arealene. I samarbeid med ungdomsskolen videreføres Elevbedrift (jfr. Pkt ) som et høyt prioritert område innenfor skolens rammer. Driftsbudsjettet økes for å dekke opp merkostnader knyttet til noen mindre tiltak; tilskudd til bedrifter som tilbyr sommerjobb til ungdom, annonsering ( Trivelige Trøndelag ), samt tilskudd til Pomp og prakt. Dette er tiltak som utvalg for næring, miljø og samferdsel har bedt om blir innarbeidet i de ordinære driftsbudsjettene fra og med I tillegg vil lisensavgiftene for de kartprogram som kommunen bruker øke betydelig i Det settes av midler til et toårig prosjekt for å skanne og digitalisere kommunens byggesaksarkiv. Videre gjennomføres det et prosjekt for etablering og innføring av fagsystemet Komtek. Kommunestyret har bedt rådmannen om å vurdere hvordan kommunens næringsfond kan bygges opp i forbindelse med arbeidet med 2011-budsjettet. Næringsfondet har en grunnkapital på rundt 0,8 mill. kr. Årlig avkastning av fondet kan deles ut som tilskudd til næringsutvikling. Avkastning er her definert som årlig tildelt konsesjonsavgift på nesten kroner, samt renteinntekter på selve fondet, som er plassert i bank til vanlige rentebetingelser, normalt mellom og kroner avhengig av det generelle rentenivået. Selv om kommunestyret skulle velge å sette av 1,0 mill kr ekstra til næringsfondet gjennom en overføring fra for eksempel disposisjonsfondet, ville dette ha liten betydning for den summen som NMS-utvalget har for å dele ut som tilskudd til næringsutvikling. Med dagens rentenivå vil dette bety en økning i tilskuddsramma på under kroner. All den tid næringsfondet uansett er sikret en minimumsavkastning på rundt kroner, mener rådmannen at det vil være lite hensiktsmessig å omdisponere betydelige midler fra driftsbudsjettet for å sikre en relativt ubetydelig økning i ramma for tilskudd. Rådmannen vil derfor som et alternativ foreslå at en eventuell merinntekt utover kroner i eiendomsskatt fra øvrig næringseiendom tilføres fondet. Side 44

68 8.3.4 Tiltak i investeringsbudsjettet Kommunens oppmålingsutstyr er gammelt og lite effektivt i bruk. Det foreslås derfor å sette av midler til å kjøpe inn nytt utstyr i Prosjekt 17 Nytt oppmålingssutstyr Investering: 200 Finansiering: Lån 160 Tilskudd/moms 40 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Side 45

69 Budsjettskjema Budsjettskjema 1 Driftsbudsjettet Budsjettskjema 2 Investeringsbudsjettet Budsjettskjema 3 Økonomisk oversikt driftsbudsjettet Budsjettskjema 4 Økonomisk oversikt investeringsbudsjettet Vedlegg Vedlegg 1 (Vedlegg 2 Ord og uttrykk Saksprotokoll fra kommunestyret) legges inn etter kommunestyrets behandling i desember Side 46

70 Budsjettskjema 1A - drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Avsatt lønnsoppgjør Konsesjonskraftinntekter Vedlikehold bygg Premieavvik pensjon Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Budsjettskjema 1B - drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Rådmann og fellesutgifter Kultur Barnehager Skole Pleie og omsorgstjenester Kjøkken og kantine Helse Barne- og familietjenesten Drift og vedlikehold Nærings- og utbyggingsformål Side 47

71 Budsjettskjema 2A - investering Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Fordeling på enkeltprosjekter; se tabell i kapittel 4.2 Side 48

72 Budsjettskjema 3 - økonomisk oversikt driftsbudsjettet Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Side 49

73 Budsjettskjema 4 - økonomisk oversikt investeringsbudsjettet Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Side 50

74 Vedlegg 1: Ord og uttrykk Deflator Statsbudsjettet opererer med en kommunal deflator. Det er uttrykk for en beregnet vektet, gjennomsnittlig pris- og lønnsøkning i kommunene for foregående, inneværende eller kommende år. (Prosentvis økning pr. år, hvor det for eksempel tas hensyn til at kommunene er lønnsintensiv virksomhet.) Driftsbudsjett I driftsbudsjettet føres alle utgifter og inntekter som hører til kommunens løpende drift. Lønn til ansatte, kjøp av kontorutstyr, betaling for tjenester som andre utfører for oss, skatteinntekter, foreldrebetaling barnehage, kommunale avgifter, renter og avdrag er eksempel på utgifter og inntekter som føres i driftsbudsjettet. Summen av driftsbudsjettet er summen av kommunens tjenestetilbud. Investeringsbudsjett Her føres alle utgifter og inntekter som ikke kan henvises til kommunens ordinære drift. F.eks bygging av skole, sykehjem, ny vannforsyning, etableringslån og utbygging av boligområder. Hvis vi mottar tilskudd fra f.eks staten i forbindelse med f.eks bygging av nytt sykehjem skal også disse inntektene føres i kapitalbudsjettet. Reelle og nominelle priser Når vi sammenligner nivået på utgifter og inntekter fra et år til et annet snakker vi ofte om reell og nominell endring. Eks: I 2010 fikk vi 100 kr i inntekt. Hvis vi får samme beløp i 2011, nemlig 100 kr har vi nominelt det samme beløpet (samme kronebeløp). Men på grunn av prisstigning fra et år til et annet burde vi hatt 103 kr i 2011 for å kunne kjøpe den samme varen som i 2010 kostet 100 kr. Dvs at vi har en reell nedgang på ca 3% i Fondsmidler Hvis kommunen et år har midler til gode på et område, kan en sette av disse på fond. Dette fondet kan en så eventuelt bruke til å dekke merutgifter i et senere år. En har to hovedtyper av fond; kapitalfond og disposisjonsfond. Midler som er satt av på kapitalfond kan en bruke til å betale for investeringer, mens disposisjonsfondet kan brukes til å dekke utgifter i både drifts- og kapitalbudsjettet. Finanstransaksjoner Inn under dette begrepet kommer alle utgifter/inntekter til renter og avdrag, bruk av fonds, avsetning til fonds, og bruk av driftsmidler til å finansiere investeringer. Finanstransaksjoner kan brukes både i drifts- og kapitalbudsjettet. Brutto driftsresultat Viser størrelsen på kommunens resultat etter at alle ordinære utgifter og inntekter i driftsregnskapet er bokført (før renter og avdrag). Brutto driftsresultat skal bl.a brukes til å dekke kommunens låneforpliktelser (renter og avdrag). Gjenstående beløp etter dette gir oss netto driftsresultat. Netto driftsresultat Viser hva kommunen sitter igjen med etter at alle driftsutgifter og inntekter, samt renter og avdrag er dekket. Dette kan brukes til å finansiere investeringer av driftsmidler, avsetning til senere bruk (fond) og et eventuelt regnskapsmessig overskudd. Desto større netto driftsresultat er desto bedre er kommunens økonomiske handlefrihet. Regnskapsmessig resultat Dette er bunnlinjen i det kommunale regnskapet. Dette kan ikke sammenlignes med det resultatbegrep som brukes i det private næringslivet. Det regnskapsmessige resultatet sier ingenting om hva vi har produsert og om vi har gjort dette på en lønnsom måte, i motsetning til det private regnskapet. Kommunens regnskapsmessige resultat sier bare om vi har brukt mer eller mindre midler enn budsjettert (budsjettavvik). Et eventuelt underskudd må dekkes inn over budsjettet neste år; dvs at kommunen kan bruke tilsvarende mindre til å yte tjenestetilbud. Tjenesteområder Dette er de områder hvor kommunen yter en tjeneste til kommunens innbyggere. Staten har definert en rekke tjenesteområder gjennom KOSTRA. Disse følger vi når vi setter opp budsjett og fører regnskap. F.eks er grunnskole en tjeneste. Andre tjenester er økonomisk sosialhjelp, pleie og omsorg i hjemmet, naturforvaltning, næringsvirksomhet og administrasjon. Side 51

75 KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Betalingsregulativ 2011 Rådmannens forslag til betalingsregulativ 28. oktober 2010