i Verdens helseorganisasjons ( WHO) nettverk Safe Communities

Transkript

1 1 Søknad om å bli Et Trygt lokalsamfunn i Verdens helseorganisasjons ( WHO) nettverk Safe Communities Os kommune Os januar

2 2 Os kommune søker om å bli et Trygt lokalsamfunn i Verdens helseorganisasjons (WHO) nettverk Safe Communities. Cæcilie Riis Rådmann Arnfinn Nergård Ordfører 2

3 3 Innholdsfortegnelse side 1. Bakgrunnstoff Nasjonale målsettinger Lokale målsettinger Lokal Agenda 21 og Trygge lokalsamfunn 5 2. Demografi 7 3. Os kommunes arbeid i forhold til de kriterier som ligger til grunn for godkjenning som Trygge lokalsamfunn i WHO sitt nettverk Safe Community Det skal være etablert en tverrsektoriell gruppe som arbeider med ulykkesforebyggende arbeid på lokalt nivå Det nettverk som finnes i lokalmiljøet innen ulykkesforebyggende arbeid må aktiviseres og brukes aktivt. 11 Ulykkesregistreringen Programmet skal omfatte alle aldre, miljøer og situasjoner Programmet skal inneholde spesifikke tiltak rettet mot høyrisikogrupper og høyrisikomiljøer Kommunen må kunne dokumentere ulykkesfrekvens og årsaksmønster Programmet må ha et langsiktig perspektiv Det må utvikles systemer og indikatorer for evaluering av programmet Analysere den kommunale organisasjon og kommunens organisasjoner for å vurdere egnetheten i det ulykkesforebyggende arbeid Engasjere den lokale helsetjenesten i det ulykkesforebyggende arbeid Engasjere hele kommunen i det ulykkesforebyggende arbeid Spre erfaringer nasjonalt og internasjonalt Bidra til å styrke nettverket Safe Community Søknaden Dokumentasjon 24 3

4 4 1. Bakgrunnsstoff Etter kreft og hjerte / kar sykdommer er ulykker den tredje viktigste årsaken til tapte leveår for befolkningen. For den mannlige befolkning under 50 år er ulykker sammen med selvmord den viktigste årsak til tapte leveår. I Norge er det hvert år ca. en halv million ulykker /skader som krever medisinsk behandling. Årlig dør ca 1800 av ulykker hvorav de fleste skjer i hjemmet. Skader som følge av ulykker er et stort lokalt og globalt helseproblem. Utenom de enorme kostnader dette påfører helsevesenet og samfunnet for øvrig, medfører disse skadene store menneskelige lidelser. Det er bakgrunnen til at sentrale helsemyndigheter i Norge som i verden for øvrig har forebygging av ulykker som satsingsområde. Med denne bakgrunn og basert på de undersøkelser helsetjenesten i Os kommune hadde vært med på om registrering av ulykker i landbruket , bestemte Os kommune seg for å satse på ulykkesreduserende tiltak i kommunen. Disse første registreringer av ulykker i Os kommune omhandlet kun ulykker i landbruk. Undersøkelsene ble fortatt sammen med Arbeidstilsynet på Tynset og flere nabokommuner. Bakgrunnen for interessen var at det ble registrert et stort antall landbruksulykker ved legekontorene, mens ingen var registrert hos Arbeidstilsynet. Vi registrerte disse ulykkene ved visse koder i de edb - baserte legejournalene og hentet de senere frem elektronisk. Metoden var tungvint og en inspirasjon til å utvikle systemer som er mer egnet i daglig bruk. Det har foregått hele tiden siden. For å kunne sette fokus på ulykkesforebyggende arbeid, og angripe problemet fra en tverrsektoriell vinkel ønsket Os kommune å arbeide etter de kriterier som ligger til grunn for at en skal kunne bli registrert som Trygt lokalsamfunn. Nasjonale målsetninger Norske myndigheter ved Sosial- og helsedepartementet har som mål at minst 15 kommuner skal organisere sitt ulykkesforebyggende arbeid etter WHO modellen, og bli godkjent som Trygge lokalsamfunn innen år En annen målsetting er at minst 10 % av landets kommuner ( 50 kommuner) skal være i gang med dette arbeidet. For å oppnå det nasjonale mål om reduksjon i antall skader og ulykker legger Sosial- og helsedepartementet stor vekt på Verdens helseorganisasjon sitt konsept Trygge lokalsamfunn. Som medlem av WHO, har Norge gått inn for WHO s mål på området: Ulykkesdødeligheten skal reduseres med minst 25 % fra 1980 til I 1980 var det 51 ulykkesdødsfall per innbyggere, i 1993 var samme tall 41, dvs en reduksjon på 19 %. Andre mål er: Ulykker som fører til sykehusinnleggelser og legebehandling pga. skader skal reduseres med minst 10 % fra 1993 til å Fra sentrale myndigheter er forholdene lagt til rette (Jamfør Innstilling til Stortingsmelding nr.118 ( ) ble det avsatt midler på post 21, kap. 719 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i sosial og helsesektoren m.v.. ) for at kommunene kan søke om økonomisk støtte til ulykkesforebyggende arbeid. Også i Rundskriv fra Sosial og helsedepartementet (SHD) 1-25/96 av 4. November Lokalt forebyggende arbeid: Trygge lokalsamfunn (Safe Community), og et informasjonsskriv 4

5 5 om Trygge lokalsamfunn beskrives muligheter for at kommuner kan søke om økonomisk støtte i arbeidet med å etablere Trygge Lokalsamfunn. Lokale målsetninger I Os kommune, hvor ca 10 % av befolkningen blir behandlet av lege pga. ulykker, er skader etter ulykker et reelt helseproblem. I 1997 ble det registrert 190 ulykker ved Os legekontor. På bakgrunn av disse registreringene ønsket Os kommune å integrere det ulykkesforebyggende arbeid til en naturlig del av virksomheten innen alle seksjonene i kommune. Det er ikke nødvendigvis det store antall alvorlige ulykker som har gjort at Os kommune ønsker å arbeide etter kriteriene for Trygge lokalsamfunn. Like mye er det arbeidsmåten for tverrsektorielt arbeide og vitnet om helhetstenking. Os kommune ønsket derfor å etablere et prosjekt med det formål å etablere arbeidsrutiner som var i overensstemmelse med de kriteriene som skal til for at kommunen kan godkjennes som Trygge Lokalsamfunn. Os kommune organiserer sitt arbeid får å oppnå status som Safe Community som et prosjektarbeid vel vitende om at etablering av Trygge Lokalsamfunn ikke er et prosjekt, men en langsiktig arbeidsform for kommunen. Prosjektet arbeider altså frem arbeidsmetoder som gjør at arbeidet blir automatisert i de daglige oppgaver i fremtiden. Således vil prosjektet og egne prosjektledere i fremtiden bli overflødige. Prosjektet blir organisert ved helsesenteret, og initiativet kom fra kommunelege I / helseleder. Prosjektet ble fulgt opp sammen med helsesøster, og søknad om midler til prosjektet ble sendt Sosial og Helsedepartementet. Ordfører og Rådmannen i kommunen var delaktig i denne søknaden. Prosjektleder ble ansatt 1. Sept Denne har arbeidet i variabel stillingsstørrelse. Størst innledningsvis. Prosjektet Trygge Lokalsamfunn er i Os kommune finansiert gjennom prosjektmidler fra Helse- og Sosialdepartementet. Midlene er brukt til lønning av prosjektleder samt iverksetting av ulike tiltak og innkjøp av utstyr. Det er bevilget kr over 3 år. Prosjektleder sammen med styringsgruppens leder ( helseleder / kommunelege 1) har vært den største drivkraften i prosjektet. Prosjektlederne har vært styringsgruppens sekretær og innkalt til møter, etablert arbeidsgrupper og vært kontakten utad mot politisk og administrativt miljø i kommunen. Han har også vært aktiv i kursvirksomhet og annen aktivitet som er nødvendig for å drive prosjektet fremover. Prosjektet har vært styrt av styringsgruppen og denne gruppen har vært det korrigerende forum for de ulike tiltak som i verksettes. Tverrfaglig samarbeid har vært en ledestjerne for Os kommune i mange år. For Os kommune var og er det naturlig å systematisere og kvalitetssikre sitt forebyggende arbeid. Arbeidet etter kriteriene for Trygge Lokalsamfunn blir således en systematisering av de mange strategier som allerede finnes i kommunen. Os kommune ønsker å gå enda lengre. Vi ønsker å la Trygge lokalsamfunn være en del av kommunens satsning på Lokal Agenda 21 (LA21). Lokal agenda 21 og Trygge lokalsamfunn. Arbeidet med å utvikle strategier for at Os kommune skal bli Trygt lokalsamfunn er satt i sammenheng med det arbeidet som hører inn under Lokal Agenda 21. Arbeidsmetodene har mange likheter, og det er nyttig i strategivalgene som gjøres. Arbeidet for å utvikle strategier for hvordan det skal være å bo i kommunen i framtiden er fellestrekk. Hovedmålene er at 5

6 6 kommunene skal bli tryggere og bedre å bo i for innbyggerne. Lokal Agenda 21 spenner videre enn Trygge Lokalsamfunn. Det bringer i større grad med seg miljøperspektiv og globalt ansvar. Et av de viktigste fellestrekk er at både Lokal Agenda 21 og Trygge Lokalsamfunn krever delaktighet og medansvar fra den enkelte innbygger. Den kommunale oppgave blir således å være inspirator og katalysator i den prosessen. Videre er arbeidsformen lik med lokale arbeidsgrupper og lokal medvirkning. I tillegg er det slik at helsetjenesten i Trygge lokalsamfunn må kunne bidra med ulykkesregistreringer. Os kommune ønsker altså å kombinere disse strategier og utnytte den totale ulykkesforebyggende effekt en får av denne synergi. Fig.1 Lokal Agenda 21 (LA21) og Trygge Lokalsamfunn (TLS) Fellestrekk og særegenheter. LA21 Miljøstrategier Økt lokal deltagelse i miljø og ressursspørsmål Globalt ansvar. Grendemøter med tema: hva gjør vi og hvor vil vi. Miljøopplæring. Ressursbevaring Bærekraftig utvikling Folkets røst. Medvirkning nedenfra og opp. Fellestrekk for LA21 og TLS Politisk forankring Synliggjort i kommunalt planarbeide Lokale arbeidsgrupper Mobilisere alle nettverk i lokalmiljøet. Kommunene er pådriver og ikke alene utøvende myndighet. Inspirere heller enn dirigere. Tverrsektorielt arbeid Langsiktige strategier. TLS Registrere ulykker. Redusere antall ulykker. Evaluere nytteverdier og tiltak. Bedret folkehelse. Samarbeid med sentrale helsemyndigheter om lokale strategier. Formidle kunnskap. Delta i nasjonale og internasjonale nettverk. Helsinki - deklarasjonen som ble vedtatt i 1994 peker nettopp på viktigheten av en koordinert innsats hvor en ser helse- og miljøforhold i sammenheng for å fremme helse og forebygge sykdom. I denne sammenhengen er det å samordne innsats og det å se helse og miljø i sammenheng viktig og et naturlig satsingsområde i Os kommune. 6

7 7 2. Demografi I Os kommune bor det 2059 innbyggere. Kommunen har et samlet areal på 1039 kvm. Med sin gjennomsnitts høyde over havet på 860 meter, er Os en av de høyest liggende kommuner i landet. Det er lange og kalde vintre med temperaturer ned til 50 grader Celcius. Kommunen ligger i det nordøstre hjørnet av Hedmark fylke og grenser til Røros kommune i Sør- Trøndelag fylke i nord. Røros som ligger bare14 km unna er kjent for sin turisme og tidligere bergverksdrift. Dette bergverket hadde stor betydning for alle kommuner i regionen og førte til at det ble etablert kulturelle kontakter og et handelsmessig samkvem. Os er en kommune med spredt bebyggelse, med en folketetthet på 2.0 personer p.r. km 2. Kommunesenteret Os har ca. halvparten av innbyggerne, mens de øvrige er fordelt i grendene Dalsbygda, Narjordet, Narbuvoll og Tufsingdalen. Befolkningssammensetningen viser en forholdsvis stabil fordeling mellom aldersgrupper og kjønn. Det ventes en stabil befolkningsutvikling i åra fremover hvor andelen av eldre vil øke. Det går ingen store hovedveier som Europaveier gjennom kommunen, men noen relativt trafikkerte riksveier. Næringsstruktur og sysselsetting Jordbruket er hovednæringen i Os med melke- og kjøttproduksjon som de viktigste driftsformene. Sysselsettingen innen primærnæringen har gått tilbake ( 60% var ansatt i primærnæringene i 1970 mot 30% i 1990). Det finnes et variert næringsliv innen både industri og service % er i dag sysselsatt utenfor kommunen og arbeidsledigheten i kommunen er på ca 2 %. Tabell 1 Viser fordeling av arbeidsplasser i 1990 Næring Jord og skogbruk Industri, bygg og anlegg Varehandel, hotell og restaurant Offentlig administrasjon, undervisning, helse og sosial Annen tjenesteyting Uspesifisert % 32 % 18 % 9 % 32 % 4 % 5 % Som i landet for øvrig går landbruksutviklingen i Os går mot færre, men større bruk, med økende dyretall. Alderssammensetning i Os kommune 1.Jan Tabell 2 Viser fordeling av innbyggerne etter alder. Os kommune 1997 Alder i år N % , , , , ,5 Totalt Den prosentvise fordeling har vært tilsvarende dette ved de siste beregninger og det er omtrent like mange kvinner som menn i alle aldersgrupper. 7

8 8 3. Os kommunes arbeid i forhold til de kriterier som ligger til grunn for at kommunen skal kunne godkjennes som Trygt lokalsamfunn i WHO sitt nettverk Safe Community 3.1. Det skal være etablert en tverrsektoriell gruppe som arbeider med ulykkesforebyggende arbeide på lokalt nivå. En tverrsektoriell styringsgruppe ble etablert ved prosjektets oppstart. Denne gruppens rolle har vært og er å samordne, informere, analysere, evaluere og utvikle det ulykkesforebyggende arbeid i Os i forbindelse med prosjekt Trygge Lokalsamfunn. Gruppen har også ha en rolle med hensyn til å definere og analysere det lokale ulykkesbildet hvert år fremover. Dette skjer med bakgrunn i de lokale ulykkesdata samlet inn ved kommunens legekontor. Kommunelege 1 og styringsgruppens leder bearbeider dataene og presenterer dem for styringsgruppa. Videre skal denne gruppen bidra til å skape muligheter for å gjennomføre praktiske tiltak. Gruppen har ansvar for administrasjonen av det fond for ulykkesforebyggende arbeidsom ble etablert i budsjettåret Gruppene skal møtes 2 ganger årlig, og ellers ved behov for å følge opp de enkelte tiltak som er iverksatt. Helseleder har ansvaret for møteinnkalling. Gruppen består av følgende medlemmer: Helseleder (leder styringsgruppa), helsesøster, miljøvernrådgiver, landbrukssjef, et formannskapsmedlem og prosjektleder. Det øvrige nettverk i kommunen som arbeidsliv, frivillige organisasjoner er representert i de ulike arbeidsgrupper som er nedsatt inne de ulike satsingsområder (se senere). Ledelse Administrativt ligger prosjektet under helseleder på Os helsesenter. Med en slik plassering ligger prosjektet nært den helsefaglige ledelsen i kommunen og ikke under kommunes administrative leder som er rådmannen. Helseleder har da også vært leder av styringsgruppa for Trygge Lokalsamfunn. Helseleder rapporter direkte til rådmannen administrativt og til politisk nivå via styringsgruppen og dennes politiske representant. Tverrfaglig samarbeid Styringsgruppen og arbeidsgruppene er tverrfaglig sammensatt. En viktig del av dette arbeidet har vært utveksling av informasjon og drøfting av prosjektets utvikling. Det har og vært viktig å drøfte ulike tiltak og virkemidler som brukes. En tenker spesielt på kurs og annen informasjon som virkemiddel. Effekten av tiltak vil en måtte evaluere over lang tid. Eksempel på slike tiltak er innføring av tipstelefon (fra publikum) om ulykkespunkter i kommunen. Det har også foregått en god del uformell kontakt særlig mellom prosjektleder og den enkelte fagavdeling i kommunen. Også på tvers av etatene har det foregått regelmessig samarbeid og gjensidig informasjon om blant annet tiltak og virkemidler. Planarbeid En egen ulykkesforebyggende plan er ikke utviklet, men prosjektet er synliggjort og integrert i de ulike etaters handlingsplaner. Dette også når de nye handlingsplaner blir lagt frem i 8

9 9 desember Slik har altså prosjektet gått over i et langsiktig program. De ulike etater er villige til å følge opp tiltak og vil bidra til at målsettinger og det generelle ulykkesforebyggende arbeid blir en del av hver enkelte etats ansvarsområde, og ikke bare et anliggende for helseetaten. Dette er også synlig i forhold til den lokale satsingen på Lokal Agenda 21 (se figur 1.) Alle kommunens etater har med i sine handlingsplaner elementer som er vesentlige i Lokal Agenda 21 og Trygge Lokalsamfunn. Handlingsplanene i kommunen er 4- årige, men evalueres hvert år. Figur 2 Viser organiseringen av arbeidet med Trygge Lokalsamfunn Kommunestyre Formannskap Styringsgruppen m / prosjektleder Seksjonsledermøtet Arbeidsgruppe for: Eldreulykker Arbeidsgruppe for: Landbruksulykke Arbeidsgruppe for: Arbeidsulykker Arbeidsgruppe for: Ulykker hos barn Ulike grupper for ulykkesreduserende tiltak etableres slik at alle områder dekkes. Den enkelte undergruppe lager således sine egne virksomhetsplaner (vedlegg) for inneværende år. Den enkelte gruppe inneholder medlemmer av frivillige lag og foreninger samt ansatte i kommunen. Disse inneholder konkrete tiltak hvor noen er ansvarlige for tiltaket. Det har vært et mål at tiltakene skal være konsise og konkrete. Tiltakene utarbeides på bakgrunn av resultatene av ulykkesregistreringen året før. Eksempler på virksomhetsplaner: Eldregruppen Tiltak: Det skal utlevers strøsand til alle boliger med hjemmeboende eldre i Kommunen Frivillighetssentralen og hjemmehjelperne i kommunen Ansvarlig: Når: Høsten Ressurser: Egne midler og kommunens ulykkesfond. 9

10 10 Barnegruppen Tiltak: Det skal øke sikkerheten ved sykling Ansvarlig: Helsesøster, politiet og skolens representant. Når: Våren 2000 Ressurser: Egne midler i budsjettet samt eksterne fra Fylkeslegen i Hedmark. Fig. 3 Viser sammenhengen mellom Lokal Agenda 21 og Trygge Lokalsamfunn. Likeledes hvordan arbeidet mellom de ulike arbeidsgruppene og den kommunale administrasjon fungerer på basis av de registrerte ulykker. Lokal Agenda 21 Trygge lokalsamfunn Seksjonene i kommunen innarbeider tiltak i sine virksomhetsplaner Arbeidsgruppene utarbeider tiltak. Synliggjøres i det kommunale planverk og egne virksomhetsplaner Bearbeiding av data av kommunelege 1 som presenterer de for styringsgruppa og arbeidsgruppene. ulykker Analyse og evaluering av ulykkene Registrering ved legekontor Også rapporter fra sykehus og kollegaers legevaktnotater. Figur 3 viser hvordan den kontinuerlige registrering av ulykkesdata danner grunnlag for evaluering av resultatene og initierer nye tiltak. Det indre hjul (gult). Når dette arbeidet er automatisert, vil det til enhver tid være synlig i virksomhetsplanene hvilke tiltak som iverksettes for å redusere ulykkene i kommunen. 10

11 11 De kommunale virksomhetsplanene lages hvert år i som samarbeid mellom seksjonene. På dette vis knyttes arbeidet opp mot det årlige budsjettarbeidet også. Vi snakker altså om 2 hjul som ruller parallelt. De ytre hjul ( gult + rosa) som går via seksjonenes tiltak, og det indre hjul 2 som ruller via styrings- og arbeidsgruppenes tiltak. Samarbeidet med Lokal Agenda 21 er ivaretatt ved tilbakemeldingene som skjer fra seksjonene i kommunen. Slik kan det iverksettes strategier i fellesskap. 3.2 Det nettverk som finnes i lokalmiljøet innen ulykkesforebyggende arbeid må aktiviseres og brukes aktivt. For å oppnå de sentrale målsettinger i det ulykkesforebyggende arbeid er det essensielt å få deltakelse fra det lokale organisasjonsliv og nettverk. Det lokale nettverk ved bla. lokale organisasjoner og foreninger er viktige aktører i utviklingen av Trygge lokalsamfunn, og deler av det er allerede trukket med i dette arbeidet. Etter hvert som det ulykkesforebyggende arbeid skrider frem og tiltakene utvikles vil stadig flere bli deltakende. Resultatene fra registreringene året før bestemmer satsningsområdene. I den kommunale organisasjon er alle nivåer direkte eller indirekte med i det ulykkesforebyggende arbeidet. De ulike seksjoner deltar i de etablerte arbeidsgruppene og det er kontinuerlig uformell kontakt om det ulykkesforebyggende arbeid. Hovedaktiviteten innen dette felt er organisert gjennom det daglige arbeid og ikke laget som egne prosjekt. Os kommune er organisert slik at de ulike seksjoners ledere møtes til seksjonsledermøter hver annen måned. I dette forum informeres alle seksjoner, kommunens ledelse og ordfører regelmessig om de ulykkesforebyggende arbeidet. Eksempelvis er det slik at teknisk seksjon har flere områder hvor de samarbeider tett med helse. Dette gjelder gatebelysning, sandstrøing etc. Flere ulike aktører deltar i arbeidsgruppene og andre involveres ved behov. Formannskapet og kommunestyret holdes informert gjennom årlige møter og gjennom styringsgruppa. Prosjektleder har deltatt på en rekke møter hvor det har blitt informert om utviklingen i prosjektet. På denne måten blir flere involvert etter hvert i en kontinuerlig prosess. Følgende lag og foreninger er foreløpig trukket med og vil bli deltakende i dette arbeidet: Os sau- og geiteavlslag, Os bondelag, Tufsingdalen., Os- og Dalsbygda bondekvinnelag. Røde kors, Os og Nansen idrettslag, Os avløserlag, eldreforeningen, Os helselag, landbrukshelsen, arbeidstilsynet, bedriftshelsetjenesten, lokale næringsliv etc. Videre er Gjensidige forsikringsselskap involvert i prosjektet, og bidrar blant annet med sikkerhetsutstyr og brosjyrer. De vil også bidra økonomisk. Dette samarbeidet er ennå i startfasen. 11

12 12 Ulykkesregistreringen Involverer hele legekontorets stab. Ulykkesdata bearbeides og systematiseres. Som en konklusjon på strategien for det ulykkesforebyggende arbeidet i kommunen kan vi bruke følgende nøkkelord: Informasjon, dokumentasjon av ulykkesmønster etter gitte parametere ( se senere) Utdanning / kompetanseheving Tiltak ( mest mulig konkret og presis) Evaluering og oppfølging. Informasjon: Formidling av tiltak og resultat av den løpende ulykkesregistrering. Dette gjelder både lokalt til kommunens nettverk, men også utenfor kommunens grenser med foredrag og artikler. Utdanning: Skolering av hjemmehjelpere i forhold til ulykker hos eldre. Utdanne legekontorets personal om ulykker generelt og registrering spesielt. Holde kurs for lag og foreninger. Tiltak: Alle typer tiltak. Alt fra kommunalt planarbeid ( trafikksikkerhetsplan) til oppfordringer om å strø sand foran kommunehuset i islagt årstid. Evaluering: Alle tiltak evalueres som det fremgår av figur Programmet skal omfatte alle aldre, miljø og situasjoner. Barn Helsestasjonen og skolehelsetjenesten er sentrale aktører i dette arbeidet. Helsesøsters oppsøkende virksomhet ved barna hjemkomst fra fødestuen er første kontakt og presentasjon av ulykkesforebyggende tiltak i hjemmet for barn. Egen arbeidsgruppe er etablert å arbeider mot ulykker i skolen. Sikkerhetstiltak på skoleanlegg er gjennomført. Alle skoler og barnehager i Os kommune har fått sin virksomhet vurderte etter de ny forskriftene om miljørettet helsevern i skoler og daghjem. Innen utgangen av år 2000 skal alle skoler og barnehager ha utarbeidet et ferdig internkontrollsystem. Kommunens trafikksikkerhetsplan er utarbeidet med engasjement fra kommunens ledelse, politi og veimyndigheter. ( vedlegges) Ungdom Det ble opprettet helsestasjon for ungdom høsten Oppslutningen var moderat og etter hvert avtagende. Tema her er ungdomsproblemer generelt. Det ble lagt vekk på forholdet til alkohol og spesielt med alkoholens relasjon til vold og ulykker. Helseopplysningsutvalget er en annen aktør i dette arbeidet og har bistått med økonomisk støtte til rusfrie sammenkomster. 12

13 13 Sammen med sosialseksjonen og skolene fortok helseseksjonen høsten 1999 en spørreundersøkelse om barn og unges forhold til bruk av alkohol. Spørreundersøkelsen etterspør også hvilke andre problemer knyttet til helse ungdommen har.vi håper dette kan gi nyttig informasjon om hvilke helseproblemer ungdommen opplever og forhåpentligvis gi oss informasjon som er nyttig for det skadeforebyggende arbeidet. Idrettslag Det er innskjerpet regler for sikkerhetstiltak ved idrettsanlegg. Idrettslagenes ledelse er oppfordret til å ta ulykkesforebyggende arbeid med i sine tiltak. Det er poengtert viktigheten av riktig trening og beskyttelse for å redusere skader i forbindelse med idrettsaktiviteter. Det er stadige oppfordringer til bruk av hodebeskyttelse i alpinanlegg og ved sykling. I alpinanlegget fokuseres det på bruk av hjelm ved oppslag flere steder ved skiheisene, garderobene og kafeteria. Næringsliv Ulykkestallene fra arbeidsplassene er presentert på temamøter for næringslivet. Registreringene inneholder fritekster over hendelsesforløpet ved ulykkestidspunktet. Det gjør det mulig å dokumentere detaljerte opplysninger som enkelt kan føre til forebyggende tiltak. Eksempelvis er det slik at det fortsatt er en rekke som får fremmedlegemer i øynene fordi det slurves med vernebriller. Det er lagt vekt på samarbeidet med bedriftshelsetjenesten og lokalt legekontor. Det er stimulert til helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i bedriftene. Næringslivet involveres ved rapportering av ulykkesdata dit. Legekontoret i Os deltok i i en pilotstudie sammen med nabokommunene Tynset og Tolga med det mål å kartlegge ulykkene ved gårdsbruk. Samarbeidet med de ulike fagorganisasjoner i jordbruket og bondekvinnelagene i tillegg til samarbeidet med arbeidstilsynet og Landbrukshelsa (bøndenes egen bedriftshelsetjeneste) har ført til flere konkrete tiltak. Det er innspilt en video som selges over hele Norge. Den omhandler håndtering av husdyr og er en direkte konsekvens av våre registreringer som dokumenterer at husdyr ofte er involvert i landbruksulykkene. Trafikk Kommunens trafikksikkerhetsplan ble vedtatt i 1998 og er evaluert høsten -99. ( vedlegges) Arbeidet har også involvert trafikksikkerhetsarbeid for barn. Det ble lagt spesielt vekt på arbeidet overfor 6 åringene da aldersgrensen for skolestart ble senket til 6 år. Det er utlevert reflekser og sykkelhjelmer til alle 6 åringene fra Alkohol Os kommune gjennomførte 1992 en spørreundersøkelse og barn- og unges alkoholvaner i kommunen.( Rapport foreligger). Denne undersøkelsen var foretatt i samarbeid med Fylkeslegen i Hedmark og med finansiell bistand fra Rusdirekstoratet. Ny spørreundersøkelse er gjennomført 1999 for å se om de tiltak en startet har hatt den ønskede effekt på holdningene til og bruken av alkohol.( se pkt ungdom) 13

14 14 Eldre Os kommune satte i 1993 overforbruk av vanedannende medisiner hos befolkningen på dagsorden. Sammen med nabokommunene Røros og Holtålen ble det utarbeidet en strategi for reduksjon av forskrivning av slike medikamenter fra legene. Dette førte til en reduksjon på 40% og den reduserte forskrivningen har holdt seg siden. (egen artikkel i Tidsskriftet for den norske lægeforening, vedlegges). Dette har vært et viktig tiltak da mange ulykker hos eldre skyldes fall. Det er i flere studier vis sammenhengen mellom fall og bruk av medisiner med sløvende effekt på hjernen. Vi kan ikke dokumentere denne effekt hos oss da registreringssystemene ikke var ferdigutviklet på det tidspunktet. Viktige aktører i det skadeforebyggende arbeid hos eldre er hjemmesykepleien, hjemmehjelpere og Frivillighetssentralen. Røde Kors har avholdt kurs om hjemmeulykker for de eldre og hjemmehjelpere. De har også bidratt med konkrete råd i hjemmene. Hjemmehjelperne oppfordres til å registrere alle ulykkespunkt og komme med forslag til alternative løsninger som gir en sikrere tilværelse. På det kommunale eldresenter er det avholdt flere kurs om eldre og ulykker. Det er sammen med teknisk etat igangsatt tiltak om å strø sand på de glatte partier i kommunen om vinteren. Næringslivet og handelstanden er oppfordret til strø med sand utenfor sine områder. I år plasseres det bøtter med sand uten for alle boliger med eldre slik at de selv kan eller andre kan hjelpe å strø. Slike enkle tiltak er godt mottatt og viser samarbeid i praksis Programmet skal inneholde spesifikke tiltak rettet mot høyrisikogrupper og høyrisikomiljøer. På bakgrunn av de resultatene fra ulykkesregistreringene i 1996 utpekte vi ulykker i jordbruket, hos barn og eldre samt trafikkulykker som spesielle risikoarenaer. Det ble derfor opprettet egne arbeidsgrupper som tar seg av ulykkesreduserende tiltak på denne arena. Noen av gruppene har samarbeidet om tiltak. Det gjelder i særlig grad barnegruppen og gruppen for trafikkulykker. Det henger sammen med utarbeidelse av ny trafikksikkerhetsplan i kommunen samt det faktum at 6-åringene nå skulle begynne på skolen. Viser til punktet 3.3 om barn, jordbruk, trafikk og eldre. 14

15 15 Diagram Ulykkesarena Diagrammet viser at det var mange ulykker i landbruket, i hjem / bolig og på arbeidsplass. I transportområdet var det mange barn og eldre som skadet seg og vi valgte det også som høyrisikoarena Ukjent Hjem/bolig Transport skole/daghjem utend.bolig gårdssbruk arbeidsplass idrett fritid 3.5. Kommunen må kunne dokumentere ulykkesfrekvens og årsaksmønster. Ulykkesregistreringen i Os kommune er fortløpende og foregår ved Os legekontor. Dette er kommunens eneste legekontor og det er lite lekkasje av pasienter til legekontorene i nabokommunene. Alle ulykker som gir skader - uavhengig av alvorlighetsgrad og som trenger legebehandling blir registrert ved legekontorets elektroniske legejournalsystem. De skader som går forbi oss blir behandlet ved legevakten, sykehus etc. Disse registrerer vi når epicrisene (tilbakemeldingene fra behandlingssted) kommer til oss. Slik vil tilnærmet 100% av ulykkene som skjer i Os kommune registreres. Disse data danner derfor et godt grunnlag for å lage lokale forebyggende strategier fordi vi til enhver tid vet hva som skjer i kommunen. Journalsystemet er konfigurert slik at ved innskriving av visse på forhånd definerte diagnoser, så vil en få spørsmål om en vil registrere dette som en ulykke eller ikke. Ved å svare ja i dette skjermbilde, vil et registreringsskjema komme frem på skjermen. I dette skjema registreres årsaken, ulykkesarena, aktivitet ved ulykken, alkoholpåvirkning, skadetidspunkt og alvorlighetsgrad etter AIS skalaen (Accuired Injury Scale) Aktiviteten og stedsangivelsen spesifiseres med et felt for nærmere beskrivelse (fritekst). Når registreringsmodulen er utfylt, vil det i journalteksten fremkomme at ulykkesregistreringen er utført. Dette hindrer dobbeltregistrering av en ulykke. Ulykkesregistreringen blir lagret på egen datafil som lett kan hentes frem og analyseres med ulike databaseprogram. De ulike stedsangivelser og aktiviteter er kodet slik at det er lett å finne ut hvilke ulykker som skjer på de ulike arenaer. Persondata finnes allerede i pasientens journalsystem og overføres automatisk ved uttrekk av data. Hovedfordelen ved dette system kontra et manuelt system med papirskjema er at dette automatisk spør om du vil registrere en skade, mens et skjema basert på papirskjema ofte fører til at en unnlater å registrere ulykkene. Det er også tidkrevende å kode papirskjemaene etterpå slik at dataene kan analyseres. Alle journalnotat avsluttes alltid med å skrive inn en diagnose. Ved gitte diagnoser (på forhånd definerte) vil en altså automatisk få spørsmål om en skal registrere dette som ulykke (se over). Svakheten har vært at det har vært for lettvint å krysse av for ukjent aktivitet og ukjent 15

16 16 skadested. Likeledes har først vår siste versjon tatt med alvorlighetsgradering (AIS). Mange av de ulykker som registreres kan knapt kalles ulykker da de er bagatellmessige og kun er resultat av hverdagslivets normale og ønskelige aktiviteter. Selve registreringen tar for hver pasient ca 30 sekunder, mens uthenting av og systematisering av ulykkesdataene for 1 år kan lett gjøres på 1 time. Uten at det krever andre edb kunnskaper en litt kjennskap til Excel regneark Ved enkle grep kan en således til enhver tid ha oversikt over ulykkespanoramaet i kommunen. Kommunelege 1 er medlem av en arbeidsgruppe oppnevnt av Folkehelsa for å finne frem til et minste datasett (MDS) som skal være obligatorisk i ulykkesregistreringen. Dette arbeidet ble ferdig høsten 99. Erfaringene fra egne elektroniske registreringsmoduler har vært nyttig. Følgende variabler ved ulykker registreres ved Os legekontor:! Registreringsdato! Alder og kjønn ( fra journalsystemet automatisk)! Årsak ( Ulykke, vold, villet egenskade, ukjent)! Alkoholpåvirkning eller ikke! Ulykkessted ( flere variabler, også fritekst )! Aktivitet ved ulykken ( flere variabler, også fritekst ) i det nye MDS som er nevnt over beskrives dette som situasjon ved ulykken. Tabell 3 Viser aldersfordelingen ulykker pr år og i gjennomsnitt for perioden Gjennomsnitt Alder År 1996 År 1997 År 1998 Pr. år. 0-9år år år år år år år år Alle Ved å vurdere antall ulykker i de ulike aldersgrupper mot antall innbyggere i samme aldersgrupper, så ser en at det er de yngste (< 19 år ) som er hyppigst utsatt for ulykker. Det er ikke spesielt overraskende da disse har et høyet aktivitetsnivå og fritids- og idrettsulykker er hyppig forekommende (se senere). De ulike ulykkesarenaer for de ulike aldersgrupper er vist i tabellen og diagrammet under. 16

17 17 Tabell 4 Viser ulykkesarenaene for hver år, perioden og i gjennomsnitt Sted Gjennomsnitt pr år År-1996 År-1997 År-1998 År Ukjent Hjem/bolig Transport Skole/daghjem Utendørsbolig Gårdsbruk Arbeidsplass Idrett / fritid Alle Diagram 2 Viser de aktuelle ulykkesarenaer i relasjon til alder. Ulykkesarena fordelt etter alder i perioden registrert ved Os legekontor 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0-9år år 20-67år 68+ år Alle Ukjent Idrett/fritid Arbeidsplass Gårdsbruk Utendørs bolig Skole/daghjem Transport Hjem Andelen ukjent er stor og det kommer nok av bekvemmelighet ved registreringen og er en svakhet. Registreringene er bedret det siste året, og for siste halvdel av 1999 er antall ukjente ca 5%. Etter hvert som en forbedrer sine registreringsrutiner og bevisstgjør personalet i registreringene, må en regne med flere registrerte ulykker. De intervensjoner som er gjort overfor jordbruket ser ut til å ha effekt da det for første halvår i 1999 kun ble registrert 10 ulykker i landbruket. Det er små tall og statistikken er selvsagt usikker. Hjemmeulykkene dominerer hos de yngste og hos de eldre enn 68 år. I aldersgruppen år er skoleulykkene vanligst. Arbeidsplass og gårdsbruk er vanligste ulykkesarena for den yrkesaktive del av befolkningen. Trafikkområde som ulykkesarena er vanligst for de yngste og de eldste. 17

18 18 Neste tabell og diagram viser aktivitet under ulykkene for perioden Tabell 5 Viser aktivitet ved ulykker pr. år, for perioden og i gjennomsnitt pr. år Aktivitet Gjennomsnitt pr år År-1996 År-1997 År1998 År Trafikk Vital akt Idrett/mosjon Lek/fritid Lønnet arbeid Ulønnet arbeid Annen akt Ukjent Alle Diagram 3 Viser ulykkesaktivitetene for perioden Aktivitet ved ulykker registrert ved Os legekontor i perioden ukjent annen akt ulønnet arbeid lønnet arbeid lek/fritid idrett/mosjon vital akt trafikk Antall Lønnet arbeid sammen lek /fritid utgjør en vesentlig del av aktivitetene hvor ulykkene inntreffer. Med vital aktivitet menes de aktiviteter som er nødvendige i hverdagslivet. Eksempler er toalettbesøk, tannpuss etc. Totalt sett kan en si at det er skuffende at ulykkestallene ikke har vist en klar nedgang. Det er imidlertid et par helt vesentlige momenter i denne sammenheng. Intervensjonsdelen vil alltid i tid slepe noe etter registreringsdelen se figur 3. det vil si at effekten av tiltakene ikke kan sees umiddelbart. Registreringsrutinene bedres og kvalitetssikres. Bevisstgjøringen av 18

19 19 legekontorets personale gjør at færre ulykker ikke blir registrert nå enn før. Således vil en få en falsk økning i antall ulykker. Når en vurderer diagnoser og alvorlighet er dette fremstilt i tabellene nedenfor. Tabell 6 Viser de forekomsten av de vanligste diagnoser ved ulykker registrert ved Os legekontor i perioden Gjennomsnitt Vanligste diagnoser Pr år År-1996 År-1997 År-1998 År Fremmedlegeme øye Brudd Forstuinger Kutt Hodeskade Disse tall korresponderer godt med det store antall ulykker som skjer i idrett og i friluftsliv. Fremmedlegeme i øyne var vanligst registrert i arbeidsliv og gårdsbruk og det er gitt tilbakemelding til jordbruksorganisasjoner og næringslivet om at en må benytte beskyttelsesbriller. Diagram 4 Viser fremstilling av alvorlighetsgraden av ulykkene. Alvorlighetsgrad av ulykker år Antall Bagateller AIS1 AIS2 Bagateller er skader som strengt tatt det ikke er nødvendig å oppsøke legekontor for. Det er altså svært få ulykker og i denne perioden var det ingen dødsulykker. 19

20 Programmet må ha et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv sikres av det politiske vedtak i kommunestyret som prioriterer satsning på reduksjon av ulykker i Os kommune. Os kommune satser på idealene i Lokal Agenda 21 og ser utvikling av Trygge Lokalsamfunn som en del av den satsningen (se figur 2 og 3). Den automatiserte ulykkesregistreringen ved Os legekontor sikrer kontinuerlig registrering slik at det til en hver tid kan produsere bakgrunnsdata for konkrete tiltak. Dette arbeidet er integrert i legekontorets ordinære drift. Som tidligere påpekt er arbeidet med å redusere ulykker forankret i det kommunale planarbeid. Dette så vel i de årlige virksomhetsplaner som i de fireårige handlingsplaner som evalueres jevnlig. Kommunestyrevedtak: Prosjekt Trygge Lokalsamfunn var sak i formannskap / kommunestyre Et enstemmig kommunestyre gikk inn for å arbeide i henhold til kriteriene fra WHO, og med mål om å bli godkjent som Trygt Lokalsamfunn. Handlingsplanene som er 4-årige inneholder forpliktelser basert på dette vedtak. Siste gang vedtatt 1998 og på nytt vil disse bekreftes i evalueringen Slik har en i Os kommune sikret seg at det blir et langsiktig program og satsingsområdet etter prosjektperiodens utløp Det må utvikles systemer og indikatorer for evaluering av programmet. I vår ulykkesregistrering blir følgende parametere registrert: Alder og kjønn automatisk fra personalia i legejournalen. Årsak, alkoholpåvirkning, alvorlighetsgrad (AIS fra 1999), ulykkessted og aktivitet ved ulykken. De to siste med felt for fritekst som kan hentes frem ved dybdestudier. Parametrene er stort sett de samme som benyttes ICD10 kap. 20. Den kontinuerlige registrering gir løpende oversikt over effekten av de strategier en velger i det ulykkesforebyggende arbeidet. At antallet ulykker er få gjør at årlig statistikk er vanskelig å tolke, men utviklingen over tid sier noe om trender i utviklingen. Det kontinuerlige arbeid i arbeidsgruppene og rapportene til styringsgruppen er viktige indikatorer på om de tiltak en iverksetter har ønsket verdi. Dette gjelder så vel i konsekvens som i praktisk gjennomførbarhet Analysere den kommunale organisasjon og kommunens organisasjoner for å vurdere egnetheten i det ulykkesforebyggende arbeid. Det ulykkesforebyggende arbeidet i Os kommune har i flere år hatt solid støtte fra Fylkeslegen i Hedmark. Dette samarbeid ble innledet med de pilotundersøkelser som ble utført i landbruksnæringen i Os og nabokommunene. Ved Fylkeslegens tilsynsbesøk 1998 påpekte Fylkeslegen de gode rutiner som er innarbeidet i kommunen for internkontroll og tverrsektorielt arbeide. 20

21 21 Prosjektet med etableringen av Trygge Lokalsamfunn har i stor grad vært organisert som et prosjekt. Det var en nødvendighet for å løfte det ulykkesforebyggende arbeidet. Etter hvert har prosjektet blitt mer integrert i den daglige drift. Dette er vist i tidligere figurer og beskrevet nøye. Det er likevel en kjensgjerning at det har vært nødvendig og vil trolig fortsatt være nødvendig med entusiastiske samarbeidspartnere. Fordelene med Os kommunens organisasjon er den hyppige kontakt som er mellom de ulike sektorer. Likeledes er den tette kontakt mellom politisk- og administrativt nivå en styrke Engasjere den lokale helsetjenesten i det ulykkesforebyggende arbeidet. Registrering av skader etter ulykker skjer ved Os kommunes legekontor ( se pkt 3.2). Aktuelle data formidles til beslutningtakerne. Ulykkesdata inneholder de tidligere nevnte parametrene. Det medfører at det er mulig å lage forebyggende strategier. Samt å følge ulykkesfrekvensen innen de ulike områder kontinuerlig. Registreringen har vært lokal og ikke vært en del av sykehustjenesten. Os kommune har samarbeidet med andre kommuner om registrering og bidratt med våre erfaringer under veiledning av disse Engasjere hele kommunen det ulykkesforebyggende arbeid. Os kommune utgir flere ganger årlig bladet Kommunikanten til alle husstander i kommunen. Dette informasjonsblad inneholder opplysninger om hva som foregår i kommunen. I flere nummer har Trygge Lokalsamfunn presentert seg med informasjon om skadeforebyggende arbeid og om resultater fra registreringene. Slik nås alle innbyggere i kommunen og alle oppfordres til å komme med tips som kan bidra til å redusere antall ulykker. Lokalavisene har hatt flere artikler om Os kommunes arbeid i forbindelse med landbruksulykker. Likeledes har arbeidet for å nå status som Trygt Lokalsamfunn vært beskrevet flere ganger. I de enkelte arbeidsgruppene er det engasjert ca 30 personer. I tillegg kommer alle de som er engasjert med arbeidet som en integrert del i den daglige drift. Forutsetningen for at en skal lykkes i det videre arbeidet er at kommunens politikere er engasjert. Det er viktig at det gis aksept for å prioritere forebyggende helsearbeid Spre erfaringer nasjonalt og internasjonalt. Det ulykkesforebyggende arbeidet i Os kommune har hentet mye inspirasjon fra andre kommuner som allerede er del av Safe Community nettverket eller er i ferd med å søke om slik status. Likeledes har vi hatt solid støtte fra Fylkeslegekontoret i Hedmark, Sosial- og helsedepartementet (SHD) og sekretæriatet for Trygge lokalsamfunn. Vårt eget arbeid spres gjennom uformelle kontakter med andre kommuner og kommuneleger, artikler og deltagelse på ulike konferanser. Kommunelege 1 har holdt en rekke foredrag om, og demonstrasjoner av metoden som benyttes for automatisk ulykkesregistrering. Likeledes har det vært flere reportasjer i lokalaviser og informasjonsaviser utgått fra sentrale helsemyndigheter. Studiebesøk fra og samarbeidsmøter med andre kommuner. Informasjon om arbeidet til Fylkeslegen. Deltagelse på ulike arbeidsmøter i sentrale helsemyndigheters regi om ulykkesforebyggende arbeidet. 21

22 22 Foredragsvirksomhet på ulike fylkeskommunale og regionale konferanser om hvordan en kan registrere ulykker og hvilken nytteverdi dette har for utarbeidelse av forebyggende strategier. Kommunelege 1 sitter i Sosial- og helsedepartementet sin arbeidsgruppe for å utrede minste datasett (MDS) som skal registreres i all lokal ulykkesregistrering. Dette arbeid avsluttes høsten Kommunelege 1 samarbeider med ett av Norges ledende legejournalsystemer for å utvikle nye automatiserte registreringsmoduler for skader. Kommunen har medvirket med informasjon og stand ved Trygge Lokalsamfunnskonferansen i Fredrikstad Os kommune har bidratt ved innspilling av informasjonsvideo om ulykker i landbruket. Kommunelege 1 har vært på studiebesøk til Safe Community Castlemilk i Glasgow. Representanter fra Os kommune deltar på kongressen i Drammen 1999 om forebyggende arbeid. Tema for foredraget er likheter mellom LA21 og TLS og den enkeltes ansvar. Kommunelege 1 har skrevet artikkel til Tidsskrift for den norske lægeforening om ulykkesregistrering på kommunalt nivå. ( vedlegges). Os kommune har deltatt i prosjekt om ulykker i landbruket, egne artikler og flere konferanser med sentrale aktører i fagfeltet. Os kommune deltar sammen med nabokommunene i et prosjekt for å redusere forskrivningen av vanedannende medikamenter- også for å redusere fall-ulykkene hos eldre. Os kommune ble høsten 1999 som eneste norske kommune invitert av The Institute of Rural Health i Wales til å delta i en pan-europeisk undersøkelse om ulykker i land- og skogbruk. Undersøkelsesprogrammet er 2 årig og er søkt finansiert via EU (EF). Søknaden er sendt. Os kommune har planer om å lage egen hjemmeside på internett. Denne vil få egen link til Trygge Lokalsamfunn lokalt og denne håper vi kan koples til hjemmesiden til Folkehelsa og WHO ( Karolinske sjukhuset i Stockholm). Her vil all aktivitet innen dette felt legges ut og oppdateres med årlige statistikker fra våre registreringer Bidra til å styrke nettet for Safe Community Os kommune forplikter seg til å bidra til å styrke og utvikle nettverket for Safe Community. Vi ser frem til å kunne bidra med våre erfaringer som er spesielle med den automatiserte ulykkesregistrering. Likeledes tror vi vår kobling mellom Trygge lokalsamfunn og Lokal Agenda 21 vil være interessante for mange kommuner. Vi vil fortsatt delta aktivt i de etablerte og nye miljøer som arbeider for ulykkesforebyggende arbeid. 4. Søknaden Dennes søknaden beskriver det ulykkesforebyggende arbeid i Os kommune. Arbeidet er utviklet fra enkelt stående prosjekter begynnelsen i 1992 til et kontinuerlig program i At Os kommune i mange år har hatt gode tverrsektorielle arbeidsmetoder har vært en styrke i arbeidet. Likeledes har det vært en stor styrke at det i mange år har vært et godt samarbeid mellom Os kommune og kommunens mange frivillige organisasjoner. 22

23 23 Mange mennesker har vært og er delaktige i den prosessen som har foregått og mange vil være viktige i det kontinuerlige arbeid fremover. Uten disse ville vi ikke kommet så langt som vi er i dag. Dette dokument baserer seg på mange menneskers skrevne og meddelte rapporter og vi er de stor takk skyldig. Et stort takk til alle som har støttet oss i arbeidet og en særlig takk til sekretæriatet for Trygge Lokalsamfunn ved Folkehelsa, Fylkeslegekontoret i Hedmark, Bedriftshelsetjenesten på Tynset med Landbrukshelsa. Vi takker spesielt alle som har arbeidet i arbeidgruppene, lokale politikere og kommunens administrasjon og sist men ikke minst vår første prosjektleder Tor Harry Biørn som har nedlagt et enormt arbeide med stor faglig innsikt og uttalt samarbeidsevne. Vi håper på fortsatt godt samarbeid for et Tryggere lokalsamfunn i vår kjære kommune. Os januar Helge Lund Kommunelege 1 / Helseleder Leder av styringsgruppen.. Unni Johansen Prosjektleder 23

24 24 5. Dokumentasjon 1. Leet T., Lium E. og Reiling J. ITF 209 /93 Nordøsterdalsprosjektet om landbruksulykker. 2. Leet T., Lium E. og Reiling J. ITF 6 /94 Registrering av ulykker i landbruket. 3. Grimsmo A og Snoen S E:Legebehandlede personskader i Surnadal Tidsskr NOR lægeforen 1995: Lund J, Borgan J-K, Hovden J, Høyland T E, Tellnes G, Vaaje, T og Hamre, B: SYNAPS - system for nasjonal personstistikk, 101 s. Skadeforebyggende forum, Oslo Lund H. og Lium E. Tidskriftet for den norske lægeforening 27/ 1997: Registrering av ulykker i kommunehelsetjenesten. 6. Sosial- og helsedepartementet: Rundskriv I-25/96: Lokalt ulykkesforebyggende arbeid. 7. Helse og Landbruk 2 /97 8. Helse og Landbruk 1 /98: Kjemisk helsefare i landbruket 9. Sosial- og helsedepartementet: Handlingsplan : Forebygging av ulykker i skole, hjem og fritid. 10. Folkehelsa: Personskader i kommuner og fylker. Oktober