Rt <noscript>ncit: 1:01</noscript> Skatter og avgifter. - Den skattepliktige inntekt.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rt-1966-46 <noscript>ncit: 1:01</noscript> Skatter og avgifter. - Den skattepliktige inntekt."

Transkript

1 Page 1 of 8 Rt INSTANS: Høyesterett - dom DATO: PUBLISERT: Rt STIKKORD: Skatter og avgifter. - Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: A hadde i 1950 lovet billedhuggeren B å bekoste oppførelsen av et atelierhus som B skulle få bruke mot en rimelig leie. Huset ble bygget i 1951/52 for kroner, og B fikk en livsvarig bruksrett for 5000 kroner pr. år. Leien ville normalt utgjort kroner. I 1958 solgte A eiendommen til sine barn for kroner (opprinnelig kroner) og krevet etter byskatteloven 39 første ledd jfr. 37 annet ledd rett til fradrag i annen inntekt for forskjellen mellom byggeomkostninger og salgssum. Det ble antatt at den reduksjon i salgsverdien som skyldtes B's leierett (av partene anslått til kroner) ikke var tap ved avhendelsen som kunne gi rett til fradrag. Flertallet (3 dommere) fant at av det resterende beløp kunne heller ikke den reduksjon i omsetningsverdien som skyldtes at huset var spesialbygd som atelier, komme til fradrag. Ellers ble det antatt at fradragsadgangen måtte bero på forskjellen mellom kostprisen og eiendommens omsetningsverdi ved salget i Da det sistnevnte beløp var en skjønnsmessig avgjørelse som måtte treffes av ligningsmyndighetene, ble ligningen opphevet og hjemvist til ny behandling. SAKSGANG: L.nr. 12 PARTER: Oslo kommune (kommuneadvokaten v/ høyesterettsadvokat Arvid Blehr) mot Hilmar Reksten (advokat Johan Mevatne - til prøve). FORFATTER: Bendiksby, Hiorthøy, Gaarder, Mindretall: Endresen, Berger. Dommer Endresen: Skipsreder Hilmar Reksten lovet i 1950 billedhuggeren Emil Lie å bekoste oppførelse av et atelierhus, bestående av bolig og atelier, som Lie mot en rimelig leie skulle få bruke til sin død. Lie skaffet tomt i Ullernåsen, eiendommen Gregers Grams vei 10, som ble overdratt Reksten ved skjøte av 24. januar Videre skaffet Lie i sitt navn byggeløyve og dispensasjon fra de dagjeldende regler om arealbegrensning for bygg, og atelierhuset ble så bygget for Rekstens regning i Omkostningene ble kr , heri inkludert en kjøpesum på kr for tomten som utgjorde 3235,2 m2. Mellom Reksten og Lie ble det 27. desember 1951 opprettet en leiekontrakt som i sine hovedtrekk gikk ut på at Lie inntil sin død skulle ha anledning til å leie huset med tomt for kr pr år. Ved skjøte av 27. september 1958 solgte Reksten eiendoinmen til sine fem barn for kr ,- som han som følge av en misforståelse trodde ligningsverdien utgjorde. I henhold til byskattelovens 39 første ledd sammenholdt med 37 annet ledd krevet han så - som tap ved avhendelse av fast eiendom ervervet i løpet av de siste 10 år før avhendelsen - fradrag ved ligningen for inntektsåret 1958 for kr , differansen mellom oppføringsomkostningene kr og salgssummen kr Ved ligningen i Oslo ble dette fradrag nektet godkjent. Reksten påklaget denne avgjørelse til ligningsnemnden. Da han heller ikke fikk medhold her, klaget han til overligningsnemnden. Før overligningsnemnden traff sin avgjørelse, ble eiendommen besiktiget av nemndens takstutvalg som besto av nemndens formann, advokat Jarand Aas og høyesterettsadvokat Otto Wiersholm. På møtet 19. mai 1960 hvor nemnden traff sin avgjørelse, ble også fremlagt takst over eiendommen avhjemlet i Oslo byrett 2. april 1960 med byggmestrene Aksel F. Hansen og Henry Wilberg som takstmenn. Ved denne takst var eiendommens faktiske salgsverdi uten påheftet livsvarig leierett for Lie satt til kr Alternativt ble eiendommens leieverdi - beregnet Side 47 etter en rimelig årsleie for huset på kr og en kapitaliseringsfaktor på 7 % - satt til kr Overligningsnemnden kom som de tidligere instanser til at fradragskravet ikke kunne tas til følge. Nemnden la som omsetningsverdi til grunn eiendommens verdi uten den påhvilende leierett,

2 Page 2 of 8 idet påheftelsen av denne rett måtte sees som en direkte økonomisk støtte til Lie. Videre anførtes i overligningsnemndens kjennelse at dersom den takstverdi som den avhjemlede takst hadde oppstillet som eiendommens faktiske salgsverdi uten påhefte av leieretten - kr ble lagt til grunn, måtte det tap på vel kr som Reksten i så fall hadde lidt ved avhendelsen tilskrives den gavedisposisjon som oppførelsen av bygget med spesialinnredet atelier innebar. I henhold til avtale, datert 12. desember 1960, mellom Reksten og hans barn ble kjøpesummen endret fra kr til kr det beløp man mente den avhjemlede takst hadde satt som omsetningsverdi på eiendommen med påhvilende leierett. I den sak Reksten reiste mot Oslo kommune for å få underkjent ligningen, gjorde han prinsipalt gjeldende at han ved ny ligning skulle gis fradrag for kr differansen mellom byggesummen kr og salgssummen kr , subsidiært for kr differansen mellom byggesummen og eiendommens angivelige salgsverdi uten påhefte av leieretten, kr Ved Oslo byretts dom ble Oslo kommune frifunnet uten tilkjennelse av saksomkostninger med en begrunnelse som i realiteten falt sammen med overligningsnemndens. Hilmar Reksten påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett som i dom av 7. mars 1964 tok Rekstens subsidiære påstand til følge. Lagmannsretten fant i likhet med byretten at den verdi Lies leierett kapitalisert utgjorde - en verdi som partene var enige om å sette til kr var en gave som Reksten ikke kunne kreve regnet som tap ved avhendelsen av eiendommen til barna. For øvrig fant lagmannsretten at det hverken kunne ansees godtgjort at salgsprisen - selv om den var lav - innebar gavesalg til barna eller at tapet kunne henføres til den spesialinnredning huset hadde fått i egenskap av atelierhus. Domsslutningen lyder: «Ligningen av Hilmar Reksten til Oslo for inntektsåret 1958 underkjennes. Det foretas ny ligning hvorunder det gis fradrag i inntekten for etthundreogførtiottetusen kroner. Saksomkostninger for byretten og lagmannsretten tilkjennes ikke.» Om saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere retter vises til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Oslo kommune har påanket dommen til Høyesterett. For kommunen er ankegjenstandens verdi ganske liten, idet Rekstens bopelkommune hvor han ordinært blir skattlagt, er Fana. For statsskatten har spørsmålet om fradragsadgang imidlertid betydning langt over ankesummen. Finansdepartementet har erklært at departementet ikke kan godta lagmannsrettens dom som bindende avgjørelse for statsskattens vedkommende, men har Side 48 samtykket i at en høyesterettsdom i saken mot kommunen skal være bindende også for statsskatteligningen. Høyesteretts kjæremålsutvalg har etter dette tillatt anke til Høyesterett uten hensyn til den verdi anken gjelder i forhold til kommunen. Oslo kommune har for Høyesterett gjort gjeldende at Reksten heller ikke kan kjennes fradragsberettiget for kr differansen mellom byggesum og den sum taksten fra 1960 satte som eiendommens faktiske salgsverdi uten påheftet leierett -, og har nedlagt slik påstand: «Oslo kommune frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for alle retter.» Hilmar Reksten har tatt til gjenmæle og har motanket for så vidt han ved lagmannsretten ikke fikk godkjent fradrag for leierettens angivelige verdi kr Han har for Høyesterett nedlagt slik påstand: «1. Ligningen av Hilmar Reksten for inntektsåret 1958 underkjennes. Det foretas ny ligning hvorunder det gis fradrag i inntekten for kr ,- tohundreogattentusen 00/ Oslo kommune dømmes til å betale sakens omkostninger for alle retter.» Til bruk for Høyesterett er det ved Midhordland herredsrett holdt bevisopptak hvor Hilmar Reksten har avgitt partsforklaring i tilknytning til en fremlagt skriftlig redegjørelse. Ved bevisopptak for Oslo byrett er advokat Jarand Aas, høyesterettsadvokat Otto Wiersholm og billedhuggeren Emil Lie avhørt som vitner. Det er fra kommunens side fremlagt et omfattende materiale til belysning av priser ved tinglyste overdragelser av tomter og bebyggede eiendommer i Oslo i årene samt av stigningen i byggeomkostninger i tiden fra 1951/52 til Etter foranledning fra kommunen er

3 Page 3 of 8 det holdt ny takst over eiendommen Gregers Grams vei 10 med vurdering av hva de samlede utgifter til tomt og bygging av huset maksimalt burde ha utgjort i 1951/52 under forutsetning av rasjonell fremdrift, og videre av hva salgsverdien med og uten påhvilende leierett ville ha vært i september 1958, april 1960 og i oktober Med tilslutning fra begge parter har formannen i Norges Eiendomsmeglerforbund, statsautorisert eiendomsmegler Helge Kittilsen og direktør i Boliginstituttet for Oslo, Veritas for fast eiendom, J. A. Bonnevie fungert som takstmenn. Jeg er kommet til samme resultat som de tidligere retter når det gjelder spørsmålet om fradrag for verdien av Lies leierett, som partene også for Høyesterett er enige om å sette til kr Min begrunnelse faller imidlertid ikke helt sammen med de tidligere retters. Når det gjelder spørsmålet om det beløp som Reksten for øvrig har krevet avskrevet som tapt - kr , er jeg kommet til et annet resultat enn de tidligere retter. Jeg behandler først spørsmålet om verdien av Lies rett til livsvarig bruk mot redusert leie, kr som Rekstens barn ikke ble belastet for ved overtagelsen av eiendommen - kan avskrives som tapt i medhold av reglene i byskattelovens 39 første Side 49 ledd, jfr. 37 annet ledd. Reksten som også for Høyesterett har erkjent at leieretten innebar en gave for Lie, har prinsipalt gjort gjeldende at det når eiendommen er solgt til barna for kr , uten videre må følge av byskattelovens 39 at også disse kr kan avskrives som tap. Subsidiært har han hevdet at han i hvert fall må ha krav på at leierettens verdi gir rett til fradrag fordi det gjelder kapitalisering av inntekter som etter skattelovgivningens regler ikke skulle beskattes hos ham. Han har i denne forbindelse gjort gjeldende at leieretten enten må ansees som en regelmessig personlig understøttelse verdsatt til kr årlig, som etter byskattelovens 36 annet ledds femte punktum og 38 første ledd bokstav e, skulle beskattes hos Lie, ikke hos Reksten. Eller så må synspunktet være at Lie så langt tilsagnet rakk, var tilstått rett til vederlagsfri bruk av Rekstens eiendom, og at dette - sammenholdt med at Reksten for så vidt ikke oppebar inntekter - i medhold av bestemmelser i 36 annet ledds femte punktum måtte føre til samme resultat. Det vil være i strid med disse regler om Reksten ved spørsmålet om det foreligger tap etter 39 første ledd blir belastet den kapitaliserte verdi av denne inntekt som ikke skulle skattlegges hos ham. Til støtte for samme anførsel har Reksten videre påberopt at det vil foreligge dobbeltligning i strid med byskattelovens 12 første punktum dersom leierettens verdi ikke godkjennes som tap, idet han derved beskattes for den kapitaliserte verdi av inntekter som årlig skal beskattes hos Lie. Jeg antar at disse anførsler ikke kan føre frem. Når Reksten ved overdragelsen må tåle en reduksjon i kjøpesummen svarende til verdien av leieretten, utgjør dette ikke noe tap som oppstår ved avhendelsen, men det skyldes en reduksjon av eiendommens verdi på Rekstens hånd som er oppstått i og med gavetilsagnet. Noe tap ved avhendelsen som omhandlet i 39 første ledd foreligger derfor ikke. Til anførselen om at det i tilfelle vil foreligge dobbeltligning, bemerkes at inntekt av bruksrett på den ene side og gevinst, resp. tap ved avhendelse av eiendom på den annen utgjør forskjellige skattefundamenter som beskattes uavhengig av hverandre. Lie blir så vel før som etter avhendelsen årlig beskattet for bruksinntekten på kr uten at denne kan skattlegges hos eieren, hva enten dette er Reksten eller hans barn. For så vidt foreligger derfor ingen dobbeltligning. At inntekten beskattes hos Lie, er imidlertid uten betydning ved avgjørelsen av om den reduksjon i kjøpesummen som følger av leieretten, kan godkjennes som tap for Reksten i relasjon til byskattelovens 39 første ledd. Motstykket i forhold til denne bestemmelse ved spørsmålet om det foreligger dobbeltligning, ville være om hans barn ved videresalg av eiendommen ble gevinstbeskattet for et beløp svarende til de omhandlede kr etter at Reksten var blitt nektet tapsfradrag for samme beløp. Det er videre i samsvar med samme syn at de påberopte bestemmelser i 36 annet ledds femte punktum og 38 første ledd bokstav e som hjemler skattlegging av den årlige bruksinntekt hos Lie, ikke kan påberopes som Side 50 grunnlag for ved gevinst/tapsbeskatning i forbindelse med avhendelse av eiendom å unnlate å belaste Reksten for den kapitaliserte verdi av denne inntekt. Det neste spørsmål er så om Reksten kan kreve avskrevet som tap kr differansen mellom kr som partene er enige om utgjør byggeomkostningene, og kr som utgjør

4 Page 4 of 8 kjøpesummen + leierettens verdi. Som jeg allerede har nevnt, hviler overligningsnemndens avgjørelse på det grunnlag at disse i tilfelle må ansees tapt som følge av at huset gjennom en gavedisponering har fått spesialinnredning i form av atelier, og byretten har lagt samme syn til grunn. Lagmannsretten er derimot etter befaring av eiendommen kommet til at spesialinnredningen neppe kan sees som noe betydningsfullt kjøpelyte og derfor ikke har medført synderlig reduksjon i eiendommens omsetningsverdi. Jeg kan for mitt vedkommende vanskelig tro annet enn at denne spesialinnredning må ha medført noen reduksjon i eiendommens omsetningsverdi på det åpne marked selv om, reduksjonen nok i forhold til de samlede byggeomkostninger må betegnes som temmelig beskjeden. Imidlertid har Reksten gjort gjeldende at tomtekjøpet og bebyggelsen av Gregers Grams vei 10 ikke bare skyldtes ønsket om å hjelpe Lie, men også at han selv - som en investering over lengre sikt - hadde interesse av å sikre seg en pen eiendom i Oslos beste strøk. Uten gjennom Lie som hadde store billedhuggeroppdrag for Oslo kommune, ville det ha vært umulig for ham som ikke hadde borett i Oslo, å skaffe tomt, byggeløyve og dispensasjon fra byggearealbegrensningen i Oslo. Innredningen av atelieret var derfor en oppofrelse som han gjorde til fremme av egne økonomiske interesser. Jeg finner det antagelig at Reksten ikke ved anskaffelsen av eiendommen handlet utelukkende ut fra filantropiske motiver, men også hadde egne interesser for øye slik som han her har angitt. Men når dette er tilfellet, finner jeg for mitt vedkommende at det ikke kan være grunnlag for å gjøre unntak fra den regel som ellers normalt vil gjelde, nemlig at gevinst/tapsbeskatning etter byskattelovens 37 annet ledd, jfr. 39 første ledd, baseres på eiendommen som den forefinnes, både for så vidt angår ervervelsesomkostninger og omsetningsverdi ved salg. Jeg finner derfor at kommunen ikke kan høres med at Reksten ikke har krav på fradrag for den mulige reduksjon i omsetningsverdien som skyldes at huset er spesialbygd. Avgjørende for om Reksten kan kreve fratrekk for de omhandlede kr blir da om salgsprisen til barna - som jeg i denne forbindelse setter til kr svarte til eiendommens omsetningsverdi på det åpne marked i 1958 uten påhefte av leierett. Det er fra Rekstens side gjort gjeldende at overligningsnemnden har godtatt ansettelsen i verditaksten fra 1960 av dette beløp som eiendommens omsetningsverdi; jeg finner imidlertid at nemnden i sin kjennelse overhodet ikke har tatt stilling til dette spørsmål. Partene er enige om at salget til barna var et reelt salg. Ved Side 51 salg av en eiendom til utenforstående kjøpere kan den avtalte pris i alminnelighet godtas som uttrykk for hva markedsprisen virkelig utgjør. Når det derimot som her gjelder salg til livsarvinger, vil kjøpesummen ikke på samme måte være resultat av meningsbrytning mellom motstridende interesser og kan derfor ikke uten videre ansees som uttrykk for eiendommens markedsverdi. I dette tilfelle gjelder dette så meget mer som Reksten har tilkjennegitt at formålet med salget var å få ligningsmessig avskrevet det tap han hevdet å ha lidt på eiendommen. Det er fra kommunens side fremlagt en rekke opplysninger som skal underbygge at eiendommens omsetningsverdi i september 1958 minst utgjorde kr Det gjøres for det første gjeldende at det er helt uantagelig at Reksten som hevdet kan ha regnet med byggeomkostninger på kr ; tomten kostet kr , og huset ble oppført etter anbud på til sammen ca. kr , hvortil senere kom avtalebetinget tillegg for prisstigning med ca. kr og tilleggsarbeider for ca. kr , til sammen ca. kr I verditaksten fra 1964 uttales at de samlede utgifter til hus og tomt under forutsetning av rasjonell fremdrift i 1951/52 burde vært kr , hvorav - når tomteprisen fragår - kr i rene byggeomkostninger; salgsverdien under forutsetning av fri disposisjonsrett for kjøper er for september 1958 satt til kr , for april 1960 til kr og for oktober 1964 til kr Under bevisopptak har så vel advokat Jarand Aas som høyesterettsadvokat Otto Wiersholm uttalt at de som medlemmer av overligningsnemndens takstutvalg kom til at en pris svarende til byggeomkostningene ville være oppnåelig i september 1958, og at ingen avvikende oppfatning kom frem i overligningsnemndens møte 19. mai En annen beregning som har vært påberopt fra kommunens side, går ut på med utgangspunkt i kostprisen i taksten fra 1964, kr , å beregne eiendommens verdi ut fra stigningen i tomte- og byggeprisen frem til september Med en tomtepris på kr pr mål - som etter opphevelsen

5 Page 5 of 8 av pristaktsplikten i tiden synes realistisk som minstepris -, vil prisstigningen på tomten utgjøre kr , mens stigningen i byggeomkostninger, 21 % etter Storm-Bulls indeks for byggeomkostninger for tomannsboliger i tre i Aker, vil utgjøre kr , hvilket til sammen blir kr Jeg anser det etter dette åpenbart at den omsetningsverdi som i taksten fra 1960 ble satt for eiendommen, ligger vesentlig under hva der i september 1958 kunne oppnås. Når jeg likevel ikke våger å fastslå at omsetningsverdien må ha ligget over kr skyldes det ene og alene at de sakkyndige takstmenn som på kommunens foranledning har verdsatt eiendommen, er kommet til en omsetningsverdi for september 1958 på kr I sin vitneforklaring har advokat Aas riktignok påpekt som påfallende at det i taksten bare er regnet med en prisstigning på kr i tiden fra 1951/52 til høsten På den annen side kan det anføres at en omsetningsverdi på minst kr i september 1958 Side 52 vanskelig lar seg forene med den omsetningsverdi på kr som i taksten er satt for oktober Da jeg under disse omstendigheter ikke finner å kunne fastslå at omsetningsverdien i september 1958 var minst kr , finner jeg heller ikke å kunne ta kommunens påstand - som den er formet - til følge. Det riktige må under disse omstendigheter være at den skjønnsmessige fastsettelse av omsetningsverdien i samsvar med vanlige regler blir foretatt av ligningsmyndighetene - hva partene for tilfelle av dette saksutfall også har erklært seg enige i. Da saken gjelder spørsmål av prinsipiell betydning og er foranlediget ved at overligningsnemnden har truffet sin avgjørelse på et grunnlag som ikke er holdbart, finner jeg at saksomkostninger ikke bør tilkjennes. Da jeg etter domskonferansen vet at jeg er i mindretall på et enkelt punkt, former jeg ingen domskonklusjon. Dommer Bendiksby: Jeg er kommet til samme resultat som førstvoterende, og kan i det vesentlig tiltre hans begrunnelse, når det gjelder den delen av det påståtte tap som skyldes billedhugger Lies rett til å disponere eiendommen i sin levetid for en leie av kroner i året. Jeg mener imidlertid at også den del av det påståtte tap som måtte skyldes at huset har en redusert omsetningsverdi på grunn av at det er spesialbygd - at det er bygd med atelier - må stå i samme stilling. Byggingen av atelieret med tilliggende rom var etter mitt syn utelukkende motivert av hensyn til Lies behov og gikk inn som et ledd i gavetransaksjonen. Jeg deler for så vidt byrettens oppfatning og kan på dette punkt i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. Byretten kom på dette grunnlag til det resultat at gavens kapitalverdi var større enn det påståtte tap, kroner, idet den ikke fant noen annen forklaring på forskjellen mellom byggeomkostningene og verditaksten i 1960 enn den at omsetningsverdien er nedsatt på grunn av at det her gjelder et spesialbygg og at leieretten til Lie er påheftet eiendommen. På dette punkt står imidlertid bevisspørsmålet i en annen stilling for Høyesterett enn det gjorde for byretten. Eiendomsmegler Helge Kittilsen og direktør Jacob Bonnevie har i den takst som førstvoterende har nevnt, uttalt at «de samlede utgifter til hus og tomt under forutsetning av rasjonell fremdrift burde ha utgjort maksimalt kr ,-», altså ca kroner mindre enn den faktiske byggesum, kroner. Meningen er, så vidt skjønnes, at dette beløp er «bortbygd» og altså ikke har gitt noe utslag i salgsverdien av eiendommen. Dersom, og så langt, dette er riktig, kan det gi forklaringen på en del av det påståtte tap, og jeg finner da ikke tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at hele det påståtte tap er dekket av gavens verdi. Jeg mener således at overligningsnemnda ved den nye behandling må legge til grunn at Reksten ikke tilkommer fradrag for det første for de kr som er erkjent å være leierettens verdi -, og videre heller ikke for den mulige verdiforringelse Side 53 som - bortsett fra selve leieretten, kr er oppstått ved at huset er spesialbygd for billedhugger Lie. For øvrig er jeg i det vesentlige enig med førstvoterende, også med hensyn til spørsmålet om saksomkostninger.

6 Page 6 of 8 Jeg stemmer for slik dom: Ligningen av Hilmar Reksten til Oslo for inntektsåret 1958 oppheves og hjemvises til ny behandling. Ved den nye ligning kommer til fradrag i inntekten forskjellen mellom kostprisen for eiendommen Gregers Grams vei 10, kr , og eiendommens omsetningsverdi ved salget i Til fradrag kommer ikke verdien av billedhugger Lies leierett til eiendommen, kr , og heller ikke den mulige reduksjon i omsetningsverdien som - bortsett fra Lies leierett - er oppstått ved at huset delvis er spesialbygd for billedhugger Lie. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Dommer Hiorthøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med annenvoterende, dommer Bendiksby. Dommer Gaarder: Likeså. Dommer Berger: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Endresen. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med annenvoterendes konklusjon. Av byrettens dom (dommer Knut Glad): Mellom Reksten og Emil Lie ble det 27. desember 1951 inngått følgende leiekontrakt: «mellom skipsreder Hilmar Reksten og billedhugger Emil Lie er idag inngått denne kontrakt: 1. Lie gis inntil sin død anledning til å leie av Reksten tomten Ullern grnr. 28 bnr. 476 nr. C på reguleringskartet beliggende til vei 2927, og det hus som nu oppføres på tomten. 2. I leie betales kr pr år som erlegges forskuddsvis hvert kvartal. 3. Ønsker Lie å fremleie eiendommen, har eieren rett til å overta den selv. Fremleieforhold krever under enhver omstendighet eierens approbasjon. 4. Mindre vedlikeholdsutgifter betales av Lie, mens Reksten bekoster større reparasjoner og utbedringsarbeider, derunder utvendig maling og oppussing.» Retten skal bemerke: Som nevnt ble det 2. april 1960 ved Oslo byrett avhjemlet en verditakst over Gregers Grams vei 10. Takstdokumentet inneholder følgende beskrivelse og verdiansettelse: Det fremgår av beskrivelsen at det her dreier seg om et spesialbygg (kombinasjon av atelier og bolig). Partene er enige om at det ved Side 54 verdisettelse av et slikt bygg må tas hensyn til at det har et begrenset marked og at det i vårt land er begrenset hva en kunstner kan sette seg ut for i leie. Retten er kommet til at den foretatte ligning er riktig, og at det var berettiget av overligningsnemnda å nekte inntektsfradrag i forbindelse med avhendelsen i Man er enig i at det tap - eller den formuesforringelse - som saksøkeren har vært utsatt for, skyldes en gavetransaksjon. I det vesentlige slutter retten seg til de betraktninger om dette som saksøkte er kommet frem med. Det er således klart at i saksøkerens hensikt å hjelpe lå en gavevilje. Etter rettens mening ble det ved leiekontraktens inngåelse gitt et gaveløfte fra saksøkeren til Emil Lie. Bygget var planlagt og såvidt påbegynt. Leien ble avtalt uten hensyn til hva bygget ville koste, idet det var Lies betalingsevne som var rettesnoren. Det var på det rene at Lie fikk fordeler utover det han betalte for, og saksøkeren måtte være klar over at de penger han satte inn, oversteg det som eiendommen ville bli verd i handel og vandel. Gjennom selve byggets karakter som spesialbygg og den livsvarige utleie til lav pris i forhold til

7 Page 7 of 8 omkostningene, ofret saksøkeren en del av sin kapital til fordel for Lie. Man må på grunnlag av de konkrete faktiske omstendigheter se forholdet slik at saksøkeren allerede ved gjennomføringen av bygget ytet Lie en gave eller en økonomisk fordel som må likestilles med gave. Verdien av denne ytelse må anses som forbrukt av saksøkeren ved byggingen og bør ikke kunne henregnes til anskaffelsesomkostninger vedrørende den eiendom han solgte til sine barn i Det er vanskelig å si bestemt hvilken kapitalverdi gaven hadde. Hvis man legger til grunn verditaksten i 1960 på kr , skulle gavens verdi ha vært kr Verditaksten er imidlertid satt ca. 8 år etter at gaven ble ytet. I disse 8 år fant det sted en betydelig prisstigning på faste eiendommer. Man må derfor gå ut fra at en verditakst i 1952 ville ha ligget lavere enn i 1960 og at gavens kapitalverdi altså var større enn de nevnte kr Det finnes etter rettens mening ingen annen forklaring på forskjellen mellom byggeomkostningene og verditaksten i 1960, enn at det her gjelder et spesialbygg med begrensede anvendelsesmuligheter og derav følgende begrenset etterspørsel, samt den påheftede livsvarige leierett. Retten mener derfor at det må kunne fastslåes at gavens verdi ihvertfall oversteg det beløp som saksøkeren nå krever inntektsfradrag for som tap ved avhendelse. Når det gjelder saksøkerens henvisning til byskattelovens 12, er retten enig med saksøkte i at denne bestemmelse ikke får anvendelse her. Etter ligningsmyndighetenes endelige avgjørelse er forøvrig Emil Lie ikke ansett skattepliktig for fordelen ved den lave leie. Retten finner etter dette at saksøkte må bli å frifinne Av lagmannsrettens dom (lagmann Thor Breien, lagdommer Johs. M. Rivertz og tilkalt dommer, sorenskriver Ole Chr. Ulfsby): Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten. For så vidt angår kravet om fradrag for den del av tapet som skyldes billedhugger Lies rett til å disponere eiendommen inntil sin død for en redusert leie anslått til kr er lagmannsretten enig med byretten. Side 55 Lagmannsretten antar her at det for at byskattelovens 12 skal kunne anvendes, må foreligge full identitet mellom de to beskattede inntekter. Slik identitet forelå i årene inntil september 1958 da eiendommen ble solt. I disse års ligning har Reksten faktisk fått fradrag for leiereduksjonen idet han ikke har vært lignet for mere enn den av Lie betalte reduserte leie. Helt annerledes ble imidlertid forholdet ved salget av eiendommen. Det forelå da ikke noen identitet mellom den leiereduksjon Lie i tiden etter salget er blitt og vil bli beskattet for og den reduksjon på kr i eiendommens salgsverdi som partene under saken er enige om at Lies livsvarige rett til å disponere eiendommen for kr pr. år, medførte. Det kan her pekes på at man ingen sikkerhet har for i hvor mange år fremover Lie faktisk kommer til å benytte seg av sin leierett. Videre er det usikkert for hvilken leiereduksjon Lie faktisk vil bli inntektsbeskattet for årene fremover, idet dette vil avhenge av leienivåets utvikling i sammenheng med prisnivåets utvikling for øvrig. Det er i det hele tatt usannsynlig at noen full identitet her noen gang vil oppstå. Men selv om man med sikkerhet hadde visst at Lie i årene fremover ville bli inntektsbeskattet for et beløp på tilsammen kr , må det betegnes som overordentlig tvilsomt om en slik inntekt skattemessig ville kunne antas å stå i samme stilling som en engangs kapitalisering av de fremtidige årlige inntektstap. Lagmannsretten kan etter det anførte ikke finne at kommunens unnlatelse av å godta kr av tapet ved eiendomssalget som fradragsberettiget er stridende mot byskattelovens 12. Da det ellers er erkjent av Reksten at leiereduksjonen innebar en reell gave til Lie, kan ligningen for så vidt ikke angripes. Når det gjelder de øvrige kr av tapet ved salget er lagmannsretten kommet til et annet resultat enn byretten og skal herom bemerke: For så vidt angår den oppnådde salgspris for eiendommen kr leiereduksjonens kapitaliserte verdi kr tilsammen kr , finner lagmannsretten etter befaring av eiendommen at salgsprisen for den selv i september 1958 måtte betegnes som lav. At prisen var så

8 Page 8 of 8 lav at det av den grunn alene kan sies å ha foreligget et gavesalg, har kommunen imidlertid ikke godtgjort og lagmannsretten er enig med den ankende part i at bevisbyrden her må påhvile kommunen. Dette har for øvrig også kommunens prosessfullmektig erklært seg enig i. Lagmannsretten må etter dette legge til grunn at prisen var forsvarlig og for så vidt ikke representerte noe gavesalg. Hva angår tapet på kr kan lagmannsretten etter sin befaring av eiendommen ikke finne det godtgjort at dette tilnærmelsesvis skyldtes den angivelige spesielle planlegning og innredning av huset av hensyn til Lies billedhuggervirksomhet. Man er enig med den ankende part i at denne spesielle planlegging og innredning bare kan sikte til atelierbygget og at dette bygg neppe kan sees som noen betydningsfull kjøpelyte ved eiendommen. Det kan i denne forbindelse nevnes at en innredning av atelierbygget til beboelsesleilighet må antas å kunne gjennomføres for en kostpris som ved utleie vil kunne noenlunde forrentes så vel atelierbygget som innredningsomkostningene. At den spesielle planlegging og innredning av hensyn til Lie har medført noen synderlig Side 56 reduksjon i eiendommens omsettelighet kan derfor ikke ansees godtgjort. For øvrig kan lagmannsretten etter skipsreder Rekstens partsforklaring og vitneforklaringen fra billedhugger Lie ikke finne det godtgjort at den spesielle planlegging og innredning og det til dels luksusbetonte utstyr i våningshuset innebar noe gave fra Reksten til Lie, hverken etter alminnelig obligasjonsrettslige regler eller etter skatterettslige betraktninger. Lagmannsretten må legge til grunn at Reksten ved anledningen ønsket å bli eier av en godt beliggende, velutstyrt eiendom i Oslo og at atelierbygget også den gang sto for ham som en bra investering. Den gave han ønsket å gi til Lie og som Lie har fått var bruksretten til rimelig leie og intet ut over dette. At bygget ble meget dyrere enn opprinnelig forutsatt kan heller ikke i seg selv danne bevis for at kostprisen for noen del innebar en gave. Det er ikke få byggherrer som har opplevet at et bygg er blitt langt dyrere enn forutsatt da arbeidet ble igangsatt, som følge av prisstigning og tilleggsarbeider

Rt-1963-944. <noscript>ncit: 4:03</noscript>

Rt-1963-944. <noscript>ncit: 4:03</noscript> Page 1 of 6 Rt-1963-944. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1963-09-24 PUBLISERT: Rt-1963-944. STIKKORD: (Skattetakst) Den skattepliktige formue. SAMMENDRAG: I Oslo hvor skattetakstene legges til grunn også

Detaljer

Rt-1982-1330 (337-82)

Rt-1982-1330 (337-82) Page 1 of 5 Rt-1982-1330 (337-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-10-01 PUBLISERT: Rt-1982-1330 (337-82) STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: A hadde utbetalt sin hustru et utløsningsbeløp idet han

Detaljer

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 Page 1 of 5 Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-10-30 PUBLISERT: Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 STIKKORD: Skatterett. Tomtesalgsgevinst. SAMMENDRAG: - Spørsmål

Detaljer

Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263

Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263 Page 1 of 5 Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-02-10 PUBLISERT: Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263 STIKKORD: Skatterett. Tomtegevinst, jfr. skatteloven 43 fjerde

Detaljer

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 Page 1 of 6 Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-05-06 PUBLISERT: Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 STIKKORD: Skatterett. Endring. Periodisering av gevinst ved overdragelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 Page 1 of 5 Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1983-09-16 PUBLISERT: Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 STIKKORD: (Fossdommen) Skatterett - spørsmål om fradrag for avskrivning

Detaljer

Rt-1987-1166 (334-87)

Rt-1987-1166 (334-87) Rt-1987-1166 (334-87) ncit: 1:01 Side I av 6 Rt-1987-1166 (334-87) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1987-10-02 PUBLISERT: Rt-1987-1166 (334-87) STIKKORD: Skatterett. Eiendomsskatt.

Detaljer

Rt-1973-87 <noscript>ncit: 4:03</noscript>

Rt-1973-87 <noscript>ncit: 4:03</noscript> Page 1 of 6 Rt-1973-87 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1973-01-27 PUBLISERT: Rt-1973-87 STIKKORD: Byskatteloven 46 annet ledd «selgende gruppe». SAMMENDRAG: Et aksjeselskap hadde solgt en større aksjepost

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/832), sivil sak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) (advokat Olav Dybsjord til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/832), sivil sak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) (advokat Olav Dybsjord til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. november 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-02146-A, (sak nr. 2011/832), sivil sak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot B (advokat Olav Dybsjord til prøve) S

Detaljer

Rt-1977-566 <noscript>ncit: 4:02</noscript> skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1.

Rt-1977-566 <noscript>ncit: 4:02</noscript> skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1. Page 1 of 5 Rt-1977-566 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1977-06-04 PUBLISERT: Rt-1977-566 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Gevinst ved salg av tildelingsbevis foretatt før den konstituerende generalforsamling

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 13. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 13. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 13. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Bårdsen i HR-2011-00979-U, (sak nr. 2011/739), sivil sak, anke over kjennelse: Bergen

Detaljer

Rt-1981-1137 <noscript>ncit: 4:04</noscript>

Rt-1981-1137 <noscript>ncit: 4:04</noscript> Page 1 of 10 Rt-1981-1137 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1981-10-09 PUBLISERT: Rt-1981-1137 STIKKORD: Gavesalg - avskrivningsgrunnlag. SAMMENDRAG: A fikk overdradd en eiendom med lagerbygg og maskiner

Detaljer

Rt-1964-636. <noscript>ncit: 0:00</noscript>

Rt-1964-636. <noscript>ncit: 0:00</noscript> Page 1 of 5 Rt-1964-636. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1964-06-06 PUBLISERT: Rt-1964-636. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Det kunne kreves betinget skattefritak for gevinst ved salg

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Rt-1982-789 (175-82) <noscript>ncit: 12:09</noscript>

Rt-1982-789 (175-82) <noscript>ncit: 12:09</noscript> Page 1 of 6 Rt-1982-789 (175-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-05-07 PUBLISERT: Rt-1982-789 (175-82) STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: A overdro ved «gavekjøpekontrakt» en fast eiendom til et skattefritt

Detaljer

Rt (13-91) - UTV

Rt (13-91) - UTV Page 1 of 5 Rt-1991-34 (13-91) - UTV-1991-159 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1991-01-22 PUBLISERT: Rt-1991-34 (13-91) - UTV-1991-159 STIKKORD: Skatterett. Spørsmål om skatteplikt i Norge. SAMMENDRAG:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 4. mars 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00405-A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A B (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) mot X kommune (advokat

Detaljer

Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221

Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 Page 1 of 5 Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-12-19 PUBLISERT: Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 STIKKORD: Skatterett. Aksjeskatteloven av 19. juni 1969 nr.

Detaljer

Rt-1965-1159. <noscript>ncit: 9:05</noscript>

Rt-1965-1159. <noscript>ncit: 9:05</noscript> Page 1 of 5 Rt-1965-1159. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1965-11-20 PUBLISERT: Rt-1965-1159. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Inntekt av travsport drevet som hobby er skattepliktig.

Detaljer

Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3

Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 Page 1 of 6 Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-11-04 PUBLISERT: Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 STIKKORD: (Dynpac) Skatterett. Sivilprosess. SAMMENDRAG: Et selskap

Detaljer

Rt-1975-944 <noscript>ncit: 0:00</noscript>

Rt-1975-944 <noscript>ncit: 0:00</noscript> Page 1 of 5 Rt-1975-944 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1975-09-25 PUBLISERT: Rt-1975-944 STIKKORD: Skatterett - indeksregulering av lån. SAMMENDRAG: Antatt at indekstillegget ikke kunne betraktes som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00191-A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i HR-2014-01530-U, (sak nr. 2014/1193), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270

Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 Page 1 of 7 Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-02-24 PUBLISERT: Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 STIKKORD: Skatterett. Avskrivninger og fremføring av gevinst. SAMMENDRAG:

Detaljer

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 Page 1 of 5 Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-02-22 PUBLISERT: Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 STIKKORD: Selskapsrett. Skatterett. Foreldelse. SAMMENDRAG: Et

Detaljer

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60 Page 1 of 6 Rt-1990-59 (15-90) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-01-19 DOKNR/PUBLISERT: Rt-1990-59 (15-90) STIKKORD: (Myra Båt) Entrepriserett. Panterett. Konkurs. Tingsrett. SAMMENDRAG: En entreprenør

Detaljer

Rt-1959-1191 <noscript>ncit: 7:06</noscript> rabattens beløp; jfr. landsskatteloven 42 første ledd jfr. 41 første ledd.

Rt-1959-1191 <noscript>ncit: 7:06</noscript> rabattens beløp; jfr. landsskatteloven 42 første ledd jfr. 41 første ledd. Page 1 of 6 Rt-1959-1191 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1959-11-28 PUBLISERT: Rt-1959-1191 STIKKORD: Skattepliktig inntekt. SAMMENDRAG: Almenningsrabatt ved levering av materialer til ny driftsbygning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 2. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 2. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Arntzen i NORGES HØYESTERETT Den 2. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Arntzen i HR-2018-203-U, (sak nr. 2017/2225), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571

Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 Page 1 of 6 Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1999-09-23 PUBLISERT: Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 STIKKORD: Skatterett. Utbyttebeskatning. Gjennomskjæring.

Detaljer

Rt-1988-7 (3-88) <noscript>ncit: 41:14</noscript>

Rt-1988-7 (3-88) <noscript>ncit: 41:14</noscript> Page 1 of 6 Rt-1988-7 (3-88) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1988-01-08 PUBLISERT: Rt-1988-7 (3-88) STIKKORD: Erstatningsrett. SAMMENDRAG: En eiendomsmegler som formidlet salg av en fast eiendom, hadde

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i HR-2012-02013-U, (sak nr. 2012/1569), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 5. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Falch og Bergh i DOM:

NORGES HØYESTERETT. Den 5. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Falch og Bergh i DOM: NORGES HØYESTERETT Den 5. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Falch og Bergh i HR-2016-2480-U, (sak nr. 2016/2089), sivil sak, anke over dom: Jon Eilif Orrem

Detaljer

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei.

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei. Rt-1988-708 (211-88) INSTANS: DATO: 1988-06-22 Høyesteretts kjæremålsutvalg DOKNR/PUBLISERT: Rt-1988-708 (211-88) STIKKORD: SAMMENDRAG: Familierett. Tvangsfullbyrdelse. Gjennomføring av en samværsordning

Detaljer

Borgarting lagmannsrett

Borgarting lagmannsrett Borgarting lagmannsrett INSTANS: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse DATO: 2008-04-03 PUBLISERT: LB-2008-37979 STIKKORD: Advarsel på internett mot selskap, ikke sikringsgrunn. SAMMENDRAG: På en hjemmeside

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

Rt-1973-931 <noscript>ncit: 3:02</noscript>

Rt-1973-931 <noscript>ncit: 3:02</noscript> Page 1 of 5 Rt-1973-931 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1973-09-06 PUBLISERT: Rt-1973-931 STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: Antatt at utleievirksomhet av 4 byeiendommer måtte anses som «næring eller forretningsforetagende»,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i HR-2018-267-U, (sak nr. 2018/86), sivil sak, anke over kjennelse: I. LF

Detaljer

Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091

Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091 Page 1 of 6 Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-06-14 PUBLISERT: Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091 STIKKORD: Skatterett. Aksjer i næring - tap på driftslån og

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, Atle Øyvind Gunnheim Barlaup (advokat Andreas Bullen til prøve) mot Staten

Detaljer

Rt-1962-273. <noscript>ncit: 10:04</noscript>

Rt-1962-273. <noscript>ncit: 10:04</noscript> Page 1 of 7 Rt-1962-273. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1962-03-10 PUBLISERT: Rt-1962-273. STIKKORD: Skatterett - den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: En disponent og hovedaksjonær i et fondsmeglerfirma

Detaljer

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med dommer Clement Endresen dommer Hilde Indreberg dommer Wilhelm Matheson dommer Henrik Bull dommer Borgar Høgetveit Berg Anke over Eidsivating lagmannsretts

Detaljer

Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645

Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 Page 1 of 5 Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1994-07-01 PUBLISERT: Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 STIKKORD: Skatterett. Utbyttebeskatning. Gjennomskjæring. SAMMENDRAG:

Detaljer

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst

Detaljer

Rt <noscript>ncit: 1:01</noscript> Landsskatteloven 41 første og sjette ledd.

Rt <noscript>ncit: 1:01</noscript> Landsskatteloven 41 første og sjette ledd. Page 1 of 5 Rt-1958-869 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1958-06-13 PUBLISERT: Rt-1958-869 STIKKORD: Landsskatteloven 41 første og sjette ledd. SAMMENDRAG: Ved salget i 1953 av en fast eiendom med maskiner

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, Christian Bjerke (advokat Ole Løken) mot Ås kommune (advokat Tore Skar til prøve)

Detaljer

Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084

Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 Page 1 of 6 Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-10-10 PUBLISERT: Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 STIKKORD: Skatterett. Skatteloven 42 første ledd, 43 annet ledd

Detaljer

Rt-1956-1323 <noscript>ncit: 9:05</noscript>

Rt-1956-1323 <noscript>ncit: 9:05</noscript> Page 1 of 5 Rt-1956-1323 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1956-12-20 PUBLISERT: Rt-1956-1323 STIKKORD: Spørsmål om inntektsbeskatning. SAMMENDRAG: Den fordel skyldneren oppnår ved at hans gjeld foreldes,

Detaljer

Rt-1978-60 <noscript>ncit: 10:06</noscript>

Rt-1978-60 <noscript>ncit: 10:06</noscript> Page 1 of 9 Rt-1978-60 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1978-01-25 PUBLISERT: Rt-1978-60 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Etter forutgående forhandlinger mellom A og en kommune ble tomtearealer som hørte

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 26.04.2012 Saksnr.: Dommere: 12-063457SAK-BORG/04 Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Anne Magnus Ankende parter fornærmede i straffesak mot Anders Behring

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i HR-2018-1068-U, (sak nr. 2018/393), sivil sak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

Rt-1967-897. <noscript>ncit: 2:01</noscript>

Rt-1967-897. <noscript>ncit: 2:01</noscript> Page 1 of 7 Rt-1967-897. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1967-08-26 PUBLISERT: Rt-1967-897. STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: Enkelte aksjonærer (leieboere) i et gårdaksjeselskap ga selskapet foruten vanlig

Detaljer

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger)

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) KJØPEKONTRAKT mellom Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) og Drøbak Montesorri Stiftelse Organisasjonsnr. 985 039 860 (heretter kalt kjøper) Sign:. Sign.. 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00581-A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, A (advokat Erik Keiserud) mot B (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I

Detaljer

Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915

Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 Page 1 of 5 Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1995-05-19 PUBLISERT: Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Skattepliktig aksjesalgsgevinst

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02145-A, (sak nr. 2009/789), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02145-A, (sak nr. 2009/789), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02145-A, (sak nr. 2009/789), sivil sak, anke over dom, Staten v/sentralskattekontoret for utenlandssaker (advokat Morten Søvik) mot

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 20. juli 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 20. juli 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 20. juli 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bergsjø i HR-2018-1422-U, (sak nr. 18-091685STR-HRET), straffesak, anke over dom I. A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-00143-U, (sak nr. 2011/1859), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, Trygve Skui (advokat Bjørn Eriksen til prøve) mot Staten v/statens naturskadefond

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i NORGES HØYESTERETT Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i HR-2017-1846-U, (sak nr. 2017/485), straffesak, anke over dom: Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1675), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1675), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00301-A, (sak nr. 2015/1675), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS (advokat Tone Lillestøl til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS (advokat Tone Lillestøl til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 18. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS B (advokat Tone Lillestøl til prøve) mot Staten v/skatt Midt-Norge (advokat

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Rt-1952-150 <noscript>ncit: 5:05</noscript> Skattepliktig næringsvirksomhet, byskatteloven 36, første punktum. Fradragsposter.

Rt-1952-150 <noscript>ncit: 5:05</noscript> Skattepliktig næringsvirksomhet, byskatteloven 36, første punktum. Fradragsposter. Page 1 of 6 Rt-1952-150 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1952-02-16 PUBLISERT: Rt-1952-150 STIKKORD: Skattepliktig næringsvirksomhet, byskatteloven 36, første punktum. Fradragsposter. SAMMENDRAG: En kommisjonær

Detaljer

Rt <noscript>ncit: 3:03</noscript>

Rt <noscript>ncit: 3:03</noscript> Page 1 of 7 Rt-1968-510. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1968-05-03 PUBLISERT: Rt-1968-510. STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: En skattyter fikk i 1960 betinget skattefritagelse for gevinst ved avhendelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i HR-2013-00158-U, (sak nr. 2012/1072), sivil sak, anke over dom: Stangeskovene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Bull i DOM:

NORGES HØYESTERETT. Den 9. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Bull i DOM: NORGES HØYESTERETT Den 9. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Bull i HR-2013-01663-U, (sak nr. 2013/1162), sivil sak, anke over dom: Skien Papirindustri

Detaljer

Rt-1974-1141 <noscript>ncit: 11:05</noscript>

Rt-1974-1141 <noscript>ncit: 11:05</noscript> Page 1 of 9 Rt-1974-1141 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1974-11-09 PUBLISERT: Rt-1974-1141 STIKKORD: Skattesak. Spørsmål om inhabilitet. SAMMENDRAG: Ved salg av sommerbolig med 12 dekar grunn og strandlinje

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Rt-2001-282 (64-2001) - UTV-2001-429

Rt-2001-282 (64-2001) - UTV-2001-429 Page 1 of 7 Rt-2001-282 (64-2001) - UTV-2001-429 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2001-02-23 PUBLISERT: Rt-2001-282 (64-2001) - UTV-2001-429 STIKKORD: Skatterett. Ligning. Aksjeoverdragelse. SAMMENDRAG:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i HR-2011-02309-U, (sak nr. 2011/1717), sivil sak, anke over kjennelse: Hands

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, Odd Olaf Nerdrum (advokat Pål Berg) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i HR-2012-01647-U, (sak nr. 2012/1126), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i HR-2013-01028-U, (sak nr. 2013/565), sivil sak, anke over kjennelse: Opplysningsvesenets

Detaljer

Anonymisert klagekjennelse

Anonymisert klagekjennelse Oljeskattekontoret Anonymisert klagekjennelse Tittel Forsikring internpris, endringsadgang Ingress Kjennelsen gjelder for inntektsårene 2009 2010 Avsagt dato 30.09.2013 (søksmålfrist ikke utløpt) Lovhjemmel/rettsgrunnlag

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Tønder og Bergh i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Tønder og Bergh i NORGES HØYESTERETT Den 19. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Tønder og Bergh i HR-2016-01975-U, (sak nr. 2016/1729), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Rt (177-84) <noscript>ncit: 4:04</noscript> Skatteloven 42 første ledd og 41, første og sjette ledd.

Rt (177-84) <noscript>ncit: 4:04</noscript> Skatteloven 42 første ledd og 41, første og sjette ledd. Page 1 of 7 Rt-1984-714 (177-84) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1984-06-01 PUBLISERT: Rt-1984-714 (177-84) STIKKORD: Skatteloven 42 første ledd og 41, første og sjette ledd. SAMMENDRAG: En høyesterettsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Falkanger i HR-2013-01857-U, (sak nr. 2013/1266), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Drammen kommune Isachsen entreprenør AS

Drammen kommune Isachsen entreprenør AS Drammen kommune Isachsen entreprenør AS Vurdering av spørsmålet om anke Advokat Brynjulf Næss 1 Innholdet i presentasjonen 1. Bakgrunnen for saken 2. De rettslige spørsmålene 3. Tingrettens dom 4. Lagmannsrettens

Detaljer

Rt-1976-1019 <noscript>ncit: 3:02</noscript>

Rt-1976-1019 <noscript>ncit: 3:02</noscript> Page 1 of 8 Rt-1976-1019 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1976-09-17 PUBLISERT: Rt-1976-1019 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: En forretningseiendom ble i 1971 solgt fra far til sønn for 117.000 kroner.

Detaljer

Høyesterett Kjennelse.

Høyesterett Kjennelse. 11.01.2012 1 Utskrift fra Lovdata Høyesterett Kjennelse. Sivilprosess. Rettergangsbot. En part og hans advokat ble i herredsretten og av lagmannsretten etter kjæremål ilagt rettergangsbot med hjemmel i

Detaljer

RETTSBOK. for VOLDGIFTSRETTEN. Ar 2002 den 11.januar ble rett holdt i Karmsund tingretts lokaler, Haugesund.

RETTSBOK. for VOLDGIFTSRETTEN. Ar 2002 den 11.januar ble rett holdt i Karmsund tingretts lokaler, Haugesund. RETTSBOK for VOLDGIFTSRETTEN Ar 2002 den 11.januar ble rett holdt i Karmsund tingretts lokaler, Haugesund. Rettens medlemmer: Sorenskriver Bjørn Solbakken, formann Lege Johs Vatne Lege Norvald Lundetræ

Detaljer

RG-1974-338 <noscript>ncit: 5:01</noscript> Erstatningskrav pga. kommunens utsprengning i tettbebyggelse.

RG-1974-338 <noscript>ncit: 5:01</noscript> Erstatningskrav pga. kommunens utsprengning i tettbebyggelse. Page 1 of 6 RG-1974-338 INSTANS: Gulating lagmannsrett DATO: 1973-11-07 PUBLISERT: RG-1974-338 STIKKORD: Erstatningskrav pga. kommunens utsprengning i tettbebyggelse. SAMMENDRAG: En bykommune foretok utsprengning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i HR-2014-02513-U, (sak nr. 2014/2015), straffesak, anke over kjennelse: Byggmester

Detaljer

Rt-1998-1425 (366-98) - UTV-1999-477

Rt-1998-1425 (366-98) - UTV-1999-477 Page 1 of 6 Rt-1998-1425 (366-98) - UTV-1999-477 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1998-09-30 PUBLISERT: Rt-1998-1425 (366-98) - UTV-1999-477 STIKKORD: Skatterett. Fradrag for tap ved nedskrivning av aksjekapitalen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i HR-2011-01735-U, (sak nr. 2011/1354), sivil sak, anke over kjennelse: Arild

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 1 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND SAK NR. 10/1997 Klager: A Innklaget: NOKA Securities

Detaljer