KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Transkript

1 TRYSIL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS AREALDEL Vurdering av innspill etter offentlig ettersyn Juni 2013 Datert

2 VURDERING AV INNSPILL Oppsummering av innsigelse fra Fylkesmannen dok 70, datert Administrasjonens kommentarer skrevet i kursiv Generelt Registrerer at grønnstrukturplanen ikke er ferdigstilt og at kommunen delvis har gått bort fra grønn strek. Mener disse to elementene ville ha vært svært viktig for vurderingen av hvor nye områder skal lokaliseres. Kan ikke se at det er laget bestemmelser eller retningslinjer som fullt ut ivaretar de hensyn grønn strek var ment å ivareta. Grønn strek bør tas inn igjen. Kommentar: Arbeidet med Grønnstrukturplanen er dessverre ikke ferdigstilt ennå. En vil forsøke å få gjennomført dette før kommuneplanen skal vedtas. Det er laget retningslinjer med kriterier for hva som skal vurderes dersom det skal gjøres vurderinger av nye byggeområder. Grønn strek er heller ikke noe formelt juridisk begrep i plan- bygningsloven. Viktig i det videre arbeidet å fokusere på at de eksisterende hytteområdene ikke skal få mye lenger veg ut i fjellet og marka når nye hytteområder legges ut. Gode grønne korridorer må prioriteres. Med nytt forslag vil hytteboerne bli avhengig av bil eller kollektivtransport for å kunne benytte alpinanlegget. Det kan medføre enda større trafikale utfordringer for Trysil enn det allerede er i dag. Ber kommunen diskutere konsekvensene av å gå vekk fra føringene om ski inn og ski ut prinsippet, og tydeliggjøre dette i plandokumentene. Kommentar: Konsekvensen kan bli behov for etablering av flere parkeringsplasser i Høyfjellssenteret eller annet sted i Fageråsen. I tillegg vil det være økte kostnader med infrastruktur, mer veg når vi tar i bruk områder som ligger utenfor dagens byggeområder. Trafikkutfordringene som kan oppstå ved at det ikke legges opp til ski inn og ski ut løsninger vil påvirke interntrafikken i fjellet mer enn den påvirker den generelle trafikkutviklingen og utfordringene med trafikken inn og ut av sentrum. Det er lagt inn rekkefølgekrav om etablering av ny rundkjøring vest for Trysilelva før det åpens for nye større utbygginger i og rundt Trysilfjellet og Innbygda. Bestemmelsene er for upresis og løser ikke allerede eksisterende trafikkutfordringer i Trysil i dag. Kommentar: Se vurderingene som er gjort i forhold til innsigelsene fra Statens vegvesen. Planprogrammet slo fast at det ikke var behov for nye områder for fritidsbebyggelse, da det var vurdert å være stor nok reserve i gjeldende plan. Det er beregnet at det ut fra byggingen de siste årene er en kapasitetsreserve for minimum de neste 28 år. Dette er en betydelig overkapasitet! Kommentar: Det er en stor overkapasitet. Kommunen vil i neste planrevisjon vurdere om en skal ta ut enkelte av de tidligere godkjente områdene for fritidsbebyggelse i kommuneplanen, men dette krever god informasjon til de grunneierne som blir berørt av dette. Dette er og vurderinger som en skal ta stilling til ved utarbeidelse av kommunens framtidige strategi for fritidsbebyggelse. Løvåsbakken Løvåsbakken ligger som en satellitt nord for dagens turistområder uten mulighet for å kunne oppfylle prinsippet om ski inn og ski ut. Feltet vil være avhengig av bil eller kollektivtransport for å kunne tas seg inn til alpinanlegget, og vil kunne være med å bidra negativt til trafikkutfordringene inn på Innbygda og turistanleggene. Mener at RPR-ATP sammen med behovsvurderingene og at det tar hull på et nytt område, tilsier at dette området ikke bør tas inn i kommuneplanen. Fremmer med bakgrunn i ovenstående innsigelse til dette hytteområdet. Kommentar: Se vurderingene i forhold til innsigelsene. Vest for Skihytta Området vil medføre en reduksjon av et INON-område. I følge KUen bør det gjennomføres en biologisk kartlegging av området før ev. utbygging. Området berører det statlig sikra friluftsområdet Kubekkteigen, både gjennom bebyggelse og med atkomstveg. Området ble i 1964 kjøpt for å sikre lokalbefolkningen tilgang til toppen av Trysilfjellet. Med bakgrunn i det ovenstående sammen med behovsvurderingene, fremmer Fylkesmannen 2

3 innsigelse til dette hytteområdet. Kommentar: Se vurderingene i forhold til innsigelsene. Næring Areal avsatt til skandinavisk rovviltsenter, totalt ca daa ved Hammersjøskaftet/Støa, bør tas ut av planen dersom det ikke lenger er aktuelt med etablering av et slikt senter. Kommentar: Arealet er tatt ut av planforslaget da det ikke lenger er aktuelle aktører som ønsker å jobbe videre med dette prosjektet. Ideer om lignende senter er i ferd med å realiseres andre steder i Norge. Kjøpesenter Minner om forskrift om kjøpesenter, og at utvidelsen av Mosanden næringsområde må vurderes etter forskriften. Kommentar: Det legges ikke opp til etablering eller utvidelser som utfordrer kjøpesenterforskriften. Det skal ikke etableres kjøpesenter på Mosanden. Handelsrapporten som er utarbeidet av NIBR konkluderer med at det ikke bør etableres dagligvarehandel og kjøpesenter på Mosanden. Viser ellers til utredningen av dispensasjonen for etablering av Rema 1000 på Mosanden som ble behandlet av hovedutvalg for plan og næring i januar Båthavner Det fremgår av planbestemmelsene pkt. 4 at det kan etableres en småbåthavn pr godkjent hytteområde. Vi mener at det må være en samordning av båthavner bl.a. i Osensjøen slik at det ikke blir mange små, men noen færre og større båthavner. Det bør forøvrig tas stilling til hvor ev. båthavner skal lokaliseres nå i kommuneplanen. Kommentar: Lokalisering av plassering av båthavnene er gjort i denne kommuneplanprosessen, så får detaljreguleringen av området gi den endelige utformingen. Det er vist en ny båthavn ganske langt nord på vestsiden av sjøen, mens det og er lagt inn nye båthavner sammen med de tre nye hyttefeltene som er lagt inn langs Osensjøen. Samfunnssikkerhet og beredskap Det framgår av plandokumentene at det er gjennomført en systematisk og grundig risiko- og sårbarhetsanalyse av utbyggingsområdene i planen. Sannsynlighet og konsekvenser av en rekke hendelser er vurdert. Kulturminner Her må det inn en bestemmelse som ivaretar det som konsekvensutredningen peker på for det nye byggeområdet ved Støa kanal / Flersjøene. Området må kartlegges for kulturminner før det bygges ut. Konsekvensutredningen er svært god når det gjelder å vurdere forholdet til kutturminneverdier fordi den tar for seg både automatisk fredete og nyere tids kulturminner, og gir en reell vurdering av konsekvensene samt av hva som kan gjøres for å dempe dem. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 må inn i planens bestemmelser. Dette for å sikre avklaring av eventuelle automatisk fredete kulturminner i utbyggingsområder og ved andre tiltak. Kommentar: Nytt byggeområde ved Flersjøene foreslås tatt ut av planen, og behov for kulturminneregistrering faller da bort. Det er lagt inn krav om at det ved regulerings skal vurderes om det er behov for kulturminneregistreringer. Naturmangfoldloven I all planlegging og bruk av naturområder kommer naturmangfoldloven (nml) 7- I 2 til anvendelse. Det er noe uklart hvordan nml er vurdert i arbeidet med kommuneplanen. Det fremgår av KUen at det er innhentet informasjon om biologisk mangfold fra bl.a. Naturbasen og Artskart. Forholdet til nml 9 om kunnskapsgrunnlaget synes dermed oppfylt. Vi kan ikke se om nml 9 om føre-var prinsippet er vurdert i forhold til utbygging. Alternativt at det tydeligere må gjøres avbøtende tiltak ved en eventuell utbygging, jf. nml 12. Vi savner også en vurdering av en samlet belastning på økosystemene ved eksisterende og fremtidige utbygginger, jf. nml 10. Kommentar: Vurderinger i henhold til nml er gjennomført, se saksutredningen. Det bør ryddes i bestemmelser og retningslinjer. Noen retningslinjer er formulert som bestemmelser, og må derfor flyttes. Datert

4 Det er viktig at bestemmelsene om virkninger av planen er entydig, jf. pbl. 1-5 andre ledd, slik at det ikke er tvil om det er reguleringsplan eller kommuneplan som skal gjelde. Vi minner om at hjemmelen for å ha kommunale vedtekter til plan- og bygningsloven ikke er videreført i ny lov. Dersom kommunen har vedtekter om for eksempel parkering, skilt og reklame, estetikk o.a., må disse gjøres rettslig bindende gjennom bestemmelser til kommuneplanen med hjemmel i 11-9 nr. 5. Vi mener Trysil kommune bør ta en ny diskusjon om de overordnede prinsippene for arealplanen. Hvilken utvikling er det man ønsker i kommunen og hvilke prinsipper og grep er de riktige på lang sikt? I kommende planperiode bør Trysil kommune vurdere å ta ut enkelte områder av planen. Kommentar: Trysil kommune vil gå grundigere inn i problemstillinger knyttet til eldre ubebygde og uregulerte hytteområder ved neste rullering. Er det områder som er helt uaktuelle, tas de ut. Grunneiere skal kontaktes for avklaringer av fremtidige ønsker og planer for utvikling av feltene. Målet er å fjerne helt urealistiske prosjekter, og heller vurdere eventuelle nye prosjekter som det er mer trykk for å få på plass. Se vurdering under innsigelsene i forhold til strategi for fritidsbebyggelse. Andre innspill: Innspillnr 5 Erik Sletten ønsker ikke ny veg til Høgegga Er imot bygging av en ny adkomstveg til Høgegga. Begrunnes med at dette vil sette begrensninger for landbruksdriften på egen eiendom. Vegen vil ha avrenning mot deres vannkilder. Grustaket skal avvikles. Er redd en ny veg vil være et argument for utvidelse av caravanplassen. Alternativ adkomst til Høgegga bør utredes. Det er gjort nye vurderinger i forhold til behov for ny veg til Høgegga. Da vegen ble lagt inn, var det en feiltolkning at dette burde være en forutsetning for etableringen av ny kafe i Høgegga. Selv om en vil gå inn for et avsluttende uttak i massetaket til Trysilfjell Utmarkslag, vil en ikke at dette skal utløse ny adkomst til Høgegga. I forbindelse med avslutning av massetaket, kan det for en gitt periode tillates tilkjøring av ulike typer masser som kan benyttes til å forme området etter endt uttak, og tilbakeføring av området til skog. Etterbruk av området til omlastning av virke for flishugging til Trysil fjernvarme har og vært tatt opp. Konsekvenser av å eventuelt legge opp til økt bruk av området med mye tunge kjøretøy, må vurderes grundig dersom dette skal være aktuelt i fremtiden. 19 Morten Olesen Lutnæs Regulert hytteområde Lutukroken har fått feil antall tomter i tabellen i bestemmelsen. Riktig antall er 45. Tabell rettet opp. 23 Stig Duaas bygging av 3 tomter i Vestby Er glad for at det åpnes for bygging på de tre tomtene som tidligere er blitt fradelt. Det åpnes for bygging på tomtene. Tidligere fradelt etter en lang prosess. Viktig at adkomst avklares før utbygging. Adkomst skal ikke berøre dyrket mark, og det legges opp til en HA+ -standard. 27 Steinar Korneliussen adkomstveg til HA-felt Angående vei opparbeidelse i de hyttefeltene med lengst vei fra parkeringsplass. Dette høres ut som et godt tiltak for oss som begynner Det er nå åpnet for vurdering av mulighet for regulering av nye fellesveger i eldre HA-områder som 4

5 å dra på årene. Dette kan medføre hyppigere bruk av hyttene. Jeg anser dette som et meget bra tiltak. Det er mange som har ventet på at dette skulle komme opp. ikke ligger i fjell og fjellnære områder. Jf bestemmelsene. Holder på at dette må tas gjennom en reguleringsprosess, da det kan være ulike interesser i de ulike områdene. Dette vil ikke være det samme som at det også åpnes for nye VAløsninger i disse områdene. 28 Lars E. Bakken adkomstveg i Brennåsen Har pratet med mange hytteeiere som er positive til ønsket om bygging av adkomstveg i hyttefeltet Brennåsen i Bittermarka. Det er nå åpnet for vurdering av mulighet for regulering av nye fellesveger i eldre HA-områder som ikke ligger i fjell og fjellnære områder. Holder på at dette må tas gjennom en reguleringsprosess, da det kan være ulike interesser i de ulike områdene. Dette vil ikke være det samme som at det også åpnes for nye VAløsninger i disse områdene. 29 Trysil Industrihus AS sikre utvidelse av industriområde på Mosanden 33 Norske Fjellbygg AS krav om at alle deres arealer i Fageråsen fortsatt skal være byggeområder. Av plandokumentene går det frem at ønsket utvidelse av forretning / industriformålet er lagt inn, men at det samtidig skal opprettholdes en 100 m byggegrense mot elva. Se saksutredningen. Når nytt byggeformål legges inn, vil en etter regulering ikke lenger ha 100 m byggegrense mot elva. Det vil bli noen restriksjoner på arealet på grunn av hovedavløpsledningen som går gjennom området. Se saksutredningen for vurdering av områdene til Norske Fjellbygg. Konklusjonen i dag er at deler av områdene til den såkalte Fjellandsbyen legges inn i planen igjen, men med noe færre senger enn det var opprinnelig tenkt. Se og saksutredningen for grundigere vurdering. Området de ønsker øst for Panorama er i dag et friområde. Dette mener en skal opprettholdes. Se for øvrig kommenterer til dok 35 nedenfor i forhold til område R Jens og Øyvind Søgaard og Elin Ramleth Østli kommentarer til områdene deres i Fageråsen Positive til at det legges ressurser i å vurdere videre utvikling i kommunen og Trysilfjellet. Det er behov for nye tomteområder i Fageråsen. Positive til at det utarbeides en grønnstrukturplan, men denne må kvalitetssikres og være økonomisk realiserbar. Det er et godt utbygd skibusstilbud i området. Vår oppfatning er at våre områder kun i marginal grad vil medføre økt uønsket privatbilisme i området. Våre områder vil ikke skape kapasitetsproblemer i skianlegget, og høringsdokumentene tolkes slik at det ikke lenger er snakk om å flytte senger fra tidligere godkjente områder for å få godkjent nye For området HB1614 er det foretatt en justering slik at dette området får en best mulig utforming, og området som ligger lengst sør tas ut, da det er mindre egnet til byggeområde på grunn av grunnforholdene. Ved regulering må det gjennomføres grunnundersøkelser for å få gjort en endelig vurdering av om hele området er byggbart. Antall tomter må vurderes gjennom reguleringsarbeidet(25-30 stk). Da området ligger høyt opp mot fjellet legges det opp til HB-standard for området. Området R1394 ligger i en del av Fageråsen som er et verdifullt grøntdrag med viktige funksjoner for eksisterende og nye skiløyper. Datert

6 tomteområder. Usikre på hvordan en skal kunne få organisert utbyggingsavtale for parkeringsløsninger i Fageråsen. Stiller seg og spørrende til om utbygger i Fageråsen skal bidra til rundkjøringer og påkjøringsfiler i Trysil sentrum. Område HB1614 ønsker å endre utformingen av arealet, og legge opp til 30 tomter. Område R1394 ber om at området opprettholdes som utbyggingsareal, da ingen andre har måttet flyttet på sine senger. Område HB1615 Beskrivelsen av området er ikke riktig. Det er god avstand til eksisterende skiløype, og det vil legges inn ny skiløype mellom eksisterende og nytt hyttefelt. Grøntdraget fungerer og som en skjerming mellom eldre og nyere hytteområder. Samtidig er området dårlig egnet som byggeområde på grunn av grunnforholdene(mye myr). Rådmannen anbefaler fortsatt at området tas ut av arealplanen, men mener det vil være riktig å flytte sengene opp til Høyfjellssenteret for videre utvikling av det området. Behov for avgrense arealet opp mot fjellet. Det ligger eksponert til, og det bør være begrenset utbygging til lave 1 etasjes hytter. Buffer mot en svært mye benyttet skiløype bør og være meget romslig. Foreslår en ny avgrensning opp mot fjellet, se kart. 36 Mosanden næringsforening endring av formål for området Ønsker at det skal åpnes for dagligvarehandel, klesforretninger og lignende på Mosanden. Bakgrunnen er at det allerede i dag selges matvarer og klær i ulike konsepter. Det er etterspørsel etter større forretningstomter med gode parkeringsmuligheter. Etablering av noe dagligvarehandel vil og medføre mindre trafikk i Trysil sentrum. Den 30. januar ble det behandlet en dispensasjonssak for etablering av en Rema 1000 butikk på Mosanden. Rådmannen anbefalte ingen slik etablering, blant annet med bakgrunn av anbefalinger i den siste handelsrapporten utarbeidet av NIBR. Rådmannen er av den oppfatning at det ikke er kommet inn nye momenter som skulle tilsi at det vil være riktig å etablere en dagligvareforretning på Mosanden. Prioriteringene i kommuneplanen med at dagligvare og annen lett handel skal foregå i Innbygda står fast. Mosanden skal håndtere håndverksbedrifter med tilhørende utsalg, forretninger med store varegrupper, samt annen lett og tyngre industri. Parkeringskapasitet i sentrum gjør større etableringer utfordrende og krever et samarbeid mellom flere grunneiere for å få på plass nok areal. Dagligvarebutikk på Mosanden vil kunne gi den fordelen at det blir noe mindre trafikk inn i sentrum, samtidig vil det kunne generere mer trafikk mellom sentrum og Mosanden. Rådmannen mener at denne fordelen ikke oppveier for de utfordringene som kan oppstå med å opprettholde og forbedre dagens handelstilbud i sentrum dersom mer av dagligvarehandelen flyttes ut av sentrum. Sak 13/3 behandlet i hovedutvalg for plan og næring og 113 Bjønnåsen Hyttegrend AS ønsker 16 nye tomter, samt flytting av 5 eksisterende. Er uenige i vurderingene som er lagt frem om at en utvidelse av Bjønnåsen vil ha store negative konsekvenser for landskapsbildet samt transport gjennom sentrum. Bjønnåsen hyttegrend har finansiert fortau langs Korsbergsvegen og er En videre utvikling og utbygging i Bjønnåsen vil på sikt kunne bli uheldig med tanke på framtidig trafikkavvikling i sentrum. Det er ikke ønskelig å legge til rette for en økt utbygging av Bjønnåsen pr i dag. Det er store usikkerheter med hensyn til 6

7 forundret over at dette argumentet rettes mot Bjønnåsen, når de nye boligfeltene i Bygdeberget ikke fikk nye krav. De ønsker 16 nye tomter, og mener at økt trafikk på bakgrunn av disse tomtene vil være ubetydelig i forhold til dagens situasjon. Å tillegge alle senger som utbygges i Bjønnåsen til kapasitetsvurderingen i Trysilfjellet blir en feil vurdering av den enkle grunn at mange senger her ikke vil ta del i aktiviteter i Trysilfjellet. Bjønnåsen hyttegrend får slik begrensninger av sin utbygging på grunn av begrensninger som de ikke er en del av. Bjønnåsen har bidratt til å skape flere nye arbeidsplasser, og en utvidelse sikrer disse videre. Bjønnåsen utfyller tomtetilbudet i Trysil, og har nådd nye målgrupper. De 16 tomtene gir en naturlig utvidelse av feltet, og utnytter infrastrukturen i feltet effektivt. Bjønnåsen har gjennom utbyggingsavtalen lagt betydelige midler i infrastruktur som mange får glede av. 113 Viser til at det er utfordringer med videre utbygging i Bjønnåsen og andre områder pga. at Bergevegen mellom Flendalsvegen og Korsbergvegen er en flaskehals. Utbygger er villig til å bidra til å løse dette problemet ved å bidra med kr ,- pr tomt, totalt kr Ser på dette som en vinn-vinn situasjon for Trysil kommune og utbygger. den framtidige trafikkutvikling i og rundt Innbygda når det nå legges opp til rundt senger i og rundt Trysilfjellet. Pr i dag er ikke problemene avskrekkende, men det er vanskelig å si hvordan dette vil art seg i årene som kommer. Det er i tillegg fra Fylkesmannen stilt store spørsmålstegn ved den kapasiteten en nå ser på antall tomter i og rundt Trysilfjellet. Vanskelig å skulle forsvare ytterligere utvidelser i Bjønnåsen med bakgrunn i at en allerede har svært store reserver i selve Trysilfjellet. En må se innspillene fra de to utviklerne av Bjønnåsen samlet, og da dreier det seg totalt om 550 nye senger til dette området. I tillegg til økt trafikk fra Bjønnåsen, vil framtidig boligtrafikk til områdene i Bygdeberget og være med å gi en relativt stor økning i trafikken i dette området. For å avhjelpe økt trafikk i Bergevegen foreslås det bidrag på kr ,- pr solgte tomt til nytt fortau. Dette vil være et meget godt bidrag til en slik utbygging. Fortauet forventes ferdig regulert høsten 2013, men det er pr i dag ikke finansiert bygging av dette. Som konsekvensutredningen viser, er utvidelsen på grensen til å sprenge områdets skala, og vil medføre en middels negativ konsekvens i forhold til dette. Kan delvis avhjelpes ved å legge inn buffere mellom eksisterende og eventuell fremtidig bebyggelse. Området leges ikke inn. 41 og dok 112 Sanakerkompaniet utvidelse av Bjønnåsen hyttegrend med i alt 51 tomter Ønsker å utvide Bjønnåsen med totalt 51 tomter. Området har i dag en infrastruktur som er dimensjonert for flere enheter. Feltet har og med bakgrunn i utbyggingsavtalen bidratt til utbygging av mye infrastruktur i området. Merker seg at det er flere nye områder i Trysilfjellet helt uten infrastruktur som foreslås lagt inn, mens i Bjønnsåen ligger alt enkelt til rette. Adkomsten til feltet er uproblematisk med det nye fortauet som er bygd langs Korsbergsvegen. Mener Trysil kommune bør ta initiativ til utredning av et utvidet kollektivtilbud rundt sentrum. Kan ikke se at en utvidelse vil være spesielt negativ i forhold til landskapsbildet. Mange kjøpere i Bjønnåsen er ikke i Trysilfjellet. De benytter bl.a. turløypenettet øst for sentrum både sommer og vinter. Bjønnåsen treffer Se vurderingene ovenfor til dok 37 og 113. Området legges ikke inn. Datert

8 39 Trygve Øverby Dulpstykket/Bagsjøber get som nytt hytteområde andre målgrupper enn andre hytteområder i Trysil. Utbyggingen vil gi mer sysselsetting i Trysil, er det ikke det vi ønsker? 112. Viser til at det er utfordringer med videre utbygging i Bjønnåsen og andre områder pga. at Bergevegen mellom Flendalsvegen og Korsbergvegen er en flaskehals. Utbygger er villig til å bidra til å løse dette problemet ved å bidra med kr ,- pr tomt, totalt kr Ser på dette som en vinnvinn situasjon for Trysil kommune og utbygger. Er sterkt uenig i at dette feltet ikke tas inn i kommuneplanens arealdel. Kan ikke forstå konklusjonen, spesielt ut ifra et perspektiv som vektlegger den prioritet Søre Osen er gitt i premissene for den nye arealplanen, videre ut ifra et generelt næringspolitisk og arbeidsplass-synspunkt, for ikke å snakke om den meget omtalte støtten til entreprenørskap og nyskapning, som alle er enige om Trysil sårt trenger. Mener at beliggenheten er svært spesiell, med unik utsikt til Osensjøen. Mener og det er viktig å påpeke at det her legges opp til et annet konsept enn det som er vanlig i Trysil. Trysil setra saken: Mener argumentasjonen halter svært, i og med at området, konseptet m.m er et helt annet. Mener at det at hyttefeltet kan utløse noe mer trafikk på vegen i området ikke er noe argument mot etableringen. Det er ikke nødvendigvis bruk av Osensjøen som er hovedattraksjonen deres, men heller å nyte utsikten mot og over sjøen. Det har blitt lagt inn flere nye hyttefelt langs Osensjøen med nær tilknytning til sjøen, og muligheter for anleggelse av nye brygger for å fremme bruken av Osensjøen. Utbygger har rett når han sier at området har en beliggenhet som gir svært god utsikt over Osensjøen. Et av kriteriene for innlegging av nye hyttefelt har vært at de skal ligge nært opp til eksisterende felt. Dulpstykket ligger som en egen satellitt oppe i åssiden til Osensjøen. Fylkesmannen har vært klar på at Trysil kommune har for store reserver av hytteområder i kommunen, og ønsker at kommunen gjør nye vurderinger av sin framtidige strategi for fritidsbebyggelse i kommunen. En kan derfor ikke se at det er aktuelt å gå inn for dette feltet nå. 40 Fageråsen hytteeierforening - Ønsker en bærekraftig og god utvikling i Fageråsen. Mener grønnstrukturplanen danner et meget godt grunnlag for utviklingen i Fageråsen. Konsekvensutredningen bygger og opp under denne argumentasjonen. Er meget forundret over at viktige prinsipper er fraveket for ski inn ski ut, endringer av grønn strek, samt satsing på kollektivtrafikk og parkeringshus ved høyfjellssenteret. Har vært positiv til mindre justeringer av grønn strek for å få på plass nye felt med nye tilbringerheiser til gode for både nye og gamle felt. Nye over og underganger vil og gi Fageråsen en Grønnstrukturplanen blir justert i etterkant av ny høring av arealplanen. Det har dessverre ikke vært tid til en endelig gjennomgang av dette dokumentet. Prinsippene om at vi nå skal ha fokus på grøntstruktur i Fageråsen for å få til nye gode områder vil tillegges stor vekt. Det skal gjennomføres nye vurderinger av sikringssonene til de nedre vannkildene i Fageråsen. Dersom disse skal utvides, vil det medføre at større deler av område 8

9 sterkere miljøprofil. Evt. parkeringshus må plasseres i bunnen av bakkene og ikke helt opp i Høyfjellssenteret. Viktig å satse på helårsaktiviteter også i Fageråsen. Grønn strek bør bevares i hovedtrekk som i dag. Område 70-1 og 70-2 evt. utbygging kun i de nedre områdene, med bygging av transportheis. Område 70-3 Bør utgå da det ikke kan betjenes med heis. Område ligger for tett opp til Fageråsens vannkilder. Område 70-5 viktig å beholde som grønnstruktur da det er et langstrakt myrområde. Område R1394 opp til Panorama bør beholdes som et grøntområde / buffersone med skiløyper, mulig lysløype, gangveg m.m. Har oppfattet at Trysil kommune ønsket bedre kommunikasjon med hytteeiere. Helomvendingen ved sist behandling tyder på at utbyggere / grunneiere i hovedsak har fått gjennomslag for sine interesser. 42 Destinasjon Trysil BA Viser til tidligere innspill. Transport. Ny flyplass vil gi flere gjester uten bil. Trysil må holde på prinsippet om ski inn og ski ut. Fellesskapet må løse utfordringer med interntransport internt i fjellet og mellom fjellet og sentrum. Støtter etableringen av en grønnstrukturplan. Viktig med buffersoner langs turvegnett, spesielt for satsing på helårsturismen. Sykkel- og stinett blir viktig i utviklingen av områdene. Utbyggere må følges opp med opprydding og forskjønning av sine områder. Positivt at det åpnes for nye aktivitetsområder. Viktig å forsterke satsingen i allerede utbygde områder. Viktig å ikke tillate for mange senger som kan føre til dårligere opplevelser hos gjestene må tas ut av planen. Området R1394 er foreslått tatt ut av planen, og sengene flyttet til Høyfjellsenteret. Mye sammenfallende argumentasjon og synspunkter som ligger ide ulike dokumentene til kommuneplanens arealdel. Formålet for områder som Trysilfjellet må tilrettelegges slik at det åpner for utvikling av både sommer og vinteraktiviteter uten at det faller utenfor formålet. Samtidig må det kreves nye planer for større tiltak som berører mye publikum, adkomst og toalettforhold m.m. 43 Yngve Grambo utvikling av tomter og brygger ved Osensjøen turistsenter Stiller spørsmålstegn ved vurderingene som er gjort av hans innspill. Konklusjonene gir betydelige negative konsekvenser for han som utbygger og driver. Adkomstvegen til de 3 nye tomtene må anlegges fra egen eksisterende veg slik opprinnelig innspill har foreslått. Tomten nord på senteret må ikke flyttes, da det vil påvirke et bekkeløp i området. Forstår ikke at kommunen mener det er tenkt for mange småbåthavner. Eksisterende småbåthavn er bygd I forslaget til revidert arealplan blir det lagt opp til at nye hytteområder skal ha tilgang til ett bryggeområde pr felt. Slik ønskes det også for Osensjøen Turistsenter. Søknad om dispensasjon for anlegging av den nordre båthavna er avslått, og klagesaken ligger nå til behandling hos Fylkesmannen. Adkomst til de tre tomtene mot sør må avklares gjennom en reguleringsprosess for de nye tomtene. Det leges ikke inn områder for nye brygger i planforslaget. Datert

10 kun for selve campingen og bevertningen. Kan ikke se at det er et problem at det ønskes utbygd 3 småbåthavner. Hovedinntekten er basert på sommersesongen. En småbåthavn som skal dekke behovet for hele området blir veldig ruvende og veldig dyrt. Et for stort anlegg vil ødelegge idyllen for campinggjestene. Aktiviteter ned mot sjøen medfører bedre tilgjengelighet til strandsonen slik at denne ikke gror igjen. Som grunneier / utbygger er planen nøye gjennomtenkt, og ser fremt il at kommunen tar til fornuft. 44 Ellen og Espen Jægersborg utvidelse av industriområdet til Moelven. Er negative til en stengning av Slettmovegen for gjennomkjøring. Er og kritisk til flere andre momenter ved omreguleringen ved Slettmovegen industriområde. Utvidelsene på Moelven håndteres i egen planprosess. Detaljreguleringsplanen for Slettmoen industriområde skal vedtas i kommunestyremøte Tor Løvås kommentarer til planutkastet ang. fritidsbebyggelse I plandokumentet er angitt at det ikke skal være lovlig med enkeltstående fritidsbebyggelse. Det finnes en stor andel slik fritidsbebyggelse fra tidligere. Det er også mange gamle setrer som ikke er i annen bruk enn til fritidsformål. Et annet moment er enkelttomter til hytteformål som er fradelt så langt tilbake at det ikke var slike krav til planer som nå. Det er flere grunner til at enkeltstående fritidsboliger skulle vært tillatt bebygd. Det bør finnes en viss mulighet for å innvilge dispensasjoner. Ønsker at kommunen skal bidra til at eksisterende spredt fritidsbebyggelse og setrer beholdes og vedlikeholdes. I dag er det slik at eldre fradelte tomter (ofte fradelt av lensmannen på tallet) ikke kan bebygges i dag dersom de ikke ligger innenfor et område for hytter. Skal disse tillates utbygd, må det skje gjennom en dispensasjon. Kommunen ønsker å begrense bruken av dispensasjoner, da det uthuler det planverket som vi skal forvalte. En har pr i dag ikke oversikt over antall og plassering av slike ubebygde tomter spredt i kommunen. 46 Arkitektbua på vegne av Hedløy utbygging ved Rundfloen øst Eier av tomt gbnr 1/105 fikk i 1999 dispensasjon for bygging. Tomten ligger nært Trysilelva. Den gang var formålet LNF-område i kommuneplanens arealdel. Utbyggingen kom ikke i gang, og det har i ettertid blitt lagt inn et HBområde på området. Dette er ikke regulert. Omsøkte fritidsbolig er i prinsippet en tomannsbolig med felles adkomst og sanitærfasiliteter som også vil sprenge HCstandarden. Bygget bør derfor defineres som en bolig i LNFområde. Søre Trysil Utmarkslag har uttalt at de ikke har imot at Hedleys tomt holdes utenfor hytteområdet, og at det bygges stort på denne tomta. Hedløy vil og gjerne kjøpte til mer areal for å skape godt med luft rundt tomta. Ber om at det åpnes for at tomta kan bebygges slik det Søre Trysil Utmarkslag har kommet med uttalelse om at de ønsker å beholde hytteområdet i planen, men at de ikke går imot en eventuell utbygging gjennom en dispensasjonsbehandling i tråd med ønskene til familien Heger / Hedley. Området Bunesodden beholdes i denne omgang. Om Heger/Hedley ønsker å søke om dispensasjon for sin utbygging får en ta den saken for seg uavhengig av kommuneplanarbeidet. Det er flere utfordringer i saken, både med hensyn til nærhet til Trysilelva, størrelse på bygningsmassen m.m. 10

11 47 Anita Moen Bonden HC-standard på 5 tomter ble gitt dispensasjon til tidligere. Ber om at 5 tomter på Håvi som i dag ikke har HC-standard tillates oppgradert til dette. For 3 av tomtene er det allerede bygd ut helårsveg. Området er lagt inn, og justert til HCstandard, da de ligger nært opp til et område med mye høystandardhytter. En av eiendommene har allerede bygd opp mot HC-standard på størrelsen. Områdene ovenfor på 1511 har HCstandard. Hyttene har allerede mulighet til å koble seg til privat vann og offentlig kloakk i området. 48 Flermoren utmarkslag hytteområde Flersjøen Stiller seg positiv til nytt hytteområde ved Flersjøene. Mener det bør ha HB-standard. Hytteområdet Flersjøen blir tatt ut av planforslaget med bakgrunn i innsigelse fra Fylkesmannen som en ikke klarer å løse. 49 Flendalen sameieskog vegbygging i Bittermarka Flendalen Sameieskog ANS får stadig spørsmål om vegbygging til hyttene i nordre del av deres areal. Er positive til dette så lenge det dreier seg om veg til enkelthytter, eller veger som dekker et begrenset antall hytter. Ber om at kommuneplanen åpner for dette uten behov for reguleringsplan. Kriterier bør være: - Enighet blant hytteeierne - Stikking av vegen av folk med vegkompetanse - Definert standard på vegen - Skånsom utbygging - Vegforening skal stiftes for fremtidig ansvar for vedlikehold m.m. Se kommentar til dok 27 og Skistar Norge AS, avdeling Trysil tomteområder Trysilfjellet m.m. Viser til tidligere innspill, og har noen kommentarer. Skistar er ikke grunneier i Trysilfjellet. Skistar ønsker senger med et høyest mulig belegg, men ikke så mange at Trysilfjellet kollapser. Masterplanen viser at Trysilfjellet tåler senger. Mener en ikke må gå ut over de sengene som ligger i vedtatte plan. Nye vurderinger av kapasiteten i Trysilfjellet bør gjøres jevnlig. Utbyggingen av senger bør prioriteres til de områdene som har sentral beliggenhet i forhold til alpinanlegget, og som har eksisterende infrastruktur. Utbygging bør konsentreres til Trysil Turistsenter, Trysil Høyfjellssenter og områder med tilfredsstillende ski inn og ski ut. Ski inn og ski ut prinsippet er og har vært viktig for utviklingen av Trysilfjellet. Med en eventuell ny flyplass, blir det viktig med servicefunksjoner og botilbud som ikke er avhengig av bil. Viktig at en bygger ut de beste områdene først. For mange områder uten ski inn og Det legges inn en del nye områder i denne revisjonen. Medfører at totalt sengetall for området øker til ca Det er fremdeles ønskelig å holde på ski inn og ski ut prinsippet. Dette er likevel ikke mulig å tilfredsstille for alle nye områder som nå blir lagt inn. Rekkefølgekrav om ny adkomstveg for å kunne bygge skirestaurant i Høgegga tas ut. Ny restaurant er kun ment for skigjester, ikke for andre som ellers kunne tenkes å komme inn dit med bil. Datert

12 ski ut vil medføre økt trafikk. Slike områder bør ikke legges inn nå. Viktig at områdene i randsonen til Trysilfjellet fortsatt teller med på grunn av trafikken de genererer. I dag er det kun området vest for Skihytta som tilfredsstiller alle kriterier for utbygging i forhold til infrastruktur og ski inn og ski ut. Stiller seg uforstående hvorfor det stilles rekkefølgekrav til bygging av ny adkomst til Høgegga for å bygge restaurant, da den kun skal serve skigjestene. Har ellers ikke noe imot en slik ny adkomstveg. 51 Direktoratet for mineralforvaltning - massetak Driftsplaner er hjemlet i henhold til mineralloven. Ny temaveileder avklarer forholdet mellom mineralloven og PBL. Krav til driftsplan i planbestemmelsene til kommuneplanene er overflødig, og punkt c) kan fjernes. Bestemmelsene er endret. 52 Tore Mobæk eiendommen Deset Viser til tidligere innspill og ber om at eiendommen gjøres om fra industriformål til boligeiendom. Viser til tidligere vurderinger. Eiendommen kan fritt benyttes som landbrukseiendom / boligeiendom pr i dag. Reguleringen av området åpner for muligheten til å omdisponere eiendommen i fremtiden om det skulle bli aktuelt. DOk 53 Trysilfjell Utmarkslag SA - hytteområder Er positiv til Grønnstrukturplanen for Trysilfjellet, men mener den ikke bør være juridisk bindende, da den ikke er detaljert nok på alle områder. Viktig at denne og er realistisk med tanke på hvilke tiltak som prioriteres og kreves utbygd. Peker på behovet for et gjennomgående gangvegsystem fra innkjøring Trysil Turistsenter og ned til Trysil videregående skole. Er kritisk til kravet til gangveg langs Vestbyvegen fra Arenaen opp til Fjellkrysset. Mener en slik gangveg vil bli svært lite brukt, og at det for bl.a. nytt område vest for Skihytta bør fokuseres på et godt internvegnett ned mot Turistsenteret og sentrum. Argumenterer for utlegging av tomter vest for Skihytta. Mener det er en kvalitet at området legges tett opp mot skiløype mot Grønnskaret. Området vil ha den beste løsningen for ski inn og ski ut av de nye områdene i Trysilfjellet i dag. Grønnstrukturplanen vil ikke få juridisk virkning, men vil være retningsgivende for framtidig utbyggingstiltak i og rundt Trysilfjellet. Er enig med Utmarkslaget at det burde vært funnet en egnet trase for en gang- og sykkelveg mellom Arenaområdet og ned via rundkjøringa og videre ned mot Trysil Videregående skole. Det er store konsentrasjoner av hytter på sørsiden, og med ytterligere utbygging sør for Vestbyvegen bør gangvegen absolutt komme på plass, som et minimum opp til ny adkomst til dette feltet. Kravet om denne gangvegen vil bli lagt på dette feltet. Området som legges inn vest for Skihytta må legges i god avstand til skiløypa til Grønnskaret. Dette er kanskje den viktigste turskiløypa i Trysilfjellet, og må bevares som en løype som ligger i mest mulig uberørt terreng. Se og ytterligere kommentarer til dok 127. Mener dagens adkomst langs Fjellvegen er godt dimensjonert og vil tåle økt trafikk med en utbygging vest for Skihytta. Viser til trafikktellinger i bommen, og at økningen totalt langs vegen ikke vil Adkomsten til området kan være forsvarlig langs eksisterende adkomstveg. Hovedutfordringen blir kryssingen under skiheis og skibakke dersom en velger en slik løsning. Dette kan bli dyre og utfordrende 12

13 øke med mer enn 40%. Mener ellers at forslagene i Grønnstrukturplanen om avstand på m fra skiløyper til hytteområder motarbeider kravene til gode ski inn og ski ut løsninger. Mener at mye av kvaliteten i mange hytteområder nettopp er en tett nærhet til skiløypenettet. løsninger. Mener det bør åpnes opp også for vurdering av alternativ adkomstveg som egen veg nedenfra fylkesvegen. Egnet trase og krav til planfri kryssing av skiløypa nedenfor området må i så fall og vurderes grundig. Det vil være viktig med god avstand mellom de spesielt viktige og mye brukte turskiløypene og nye hytteområder, slik at en ikke må gå veldig langt for å komme «ut» av bebyggelsen og i mer uberørt skogsog naturterreng. Internt i de ulike feltene, kan selvfølgelig skliløyper ligge mye tettere på bebyggelsen. 54 Trysilfjell Utvikling AS hyttetomter vest for Trysilfjellet Arena Ber om at det legges til rette for hyttetomter ovenfor (vest for) Trysilfjellet Arena, se illustrasjon. Argumenterer for at dette vil være byggeområder som ligger strategisk til i forhold til nye aktiviteter på Arenaområdet. Området vil ha en grei løsning for ski inn og ski ut. En tenker seg at det for hver tomt kan avsettes kr til utviklingen av Arenaprosjektet. Innspillet har og laget en enkel utredning av konsekvensene av tiltaket. En er klar over at kommune ikke ønsker å ta dette inn i sin områdeplan, men ønsker likevel at dette blir vurdert på nytt i kommuneplanprosessen. Området er vurdert i forbindelse med arbeidet med Arenaplanen. I den sammenheng har en kommet til at det ikke er ønskelig å legge til rette for ytterligere hytteområder sør for Vestbyvegen ut over det som det tilrettelegges for ved Golfbanen, og leilighetene ved Arenaen. Hovedårsaken til at de områdene som nå er lagt inn i planen vil godkjennes, er at de vil ha en viktig funksjon for å sikre videre drift og utvikling av de anleggene som planlegges der. I tillegg har Trysilfjell Utmarkslag ønsket å flytte over senger nettopp av denne grunn, og den totale utbyggingen av området vil derfor ikke belaste sengeregnskapet mer enn det dagens regulering i området vil gjøre. I tillegg mener Rådmannen det er svært viktig å ikke overutnytte dette området i dag, da det over tid vil kunne vise seg å være andre former for aktiviteter som en ikke ser i dag, og som bør ligge relativt sentralt plassert i forhold til overnattingskonsentrasjonene i og ved Turistsenteret. 55 Trysil hytteeierforening viser til tidligere uttalelser, samt nye innspill Kritiske til at bla annet målsettinger i samfunnsdelen ikke er fulgt opp. Planforslaget følger heller ikke opp intensjonene i planprogrammet, men legger opp til flere hytteområder uten ski inn og ski ut, og flere nye hytteområder som ikke har egne attraksjoner, men som kun baserer seg på Trysilfjellet som magnet. Mener utfordringer med borett på hytta bør drøftes bedre. Stiller spørsmål ved om bredder på løyper og grønnstruktur tar høyde for at barnefamilier vil raste før de når helt ut i fjellet. Innfallsportene til utmarka må tydeliggjøres. Ser for seg at ulike fellesforpliktelser kan løses ved å lage en form for sameieforpliktelser. Kommunestyret har vedtatt at det skal være gratis å søke om bruksendring fra hytte til bolig. Ønsket er at det kan være med å gi økt bosetting av «hyttetryslinger». Det er nå utformet nye retningslinjer som gir kriterier for hvordan slike saker skal håndteres. Datert

14 59 Statskog hyttetomter ved Flersjøene Godt fornøyd med at feltet i første omgang kan bebygges med 200 tomter. Ønsker at området utvides slik at det er nok plass også for infiltrasjonsarealer innenfor hytteområdet. Ønsker at området for infiltrasjon legges inn igjen. Ber og om at det legges opp til et område for badeplass m.m. ved sjøen, der en og kan skifte ut maser for å anlegge en egnet badeplass. Ønsker at feltet får en HC standard, alternativt at halve feltet får HBstandard, og resten HC-standard. Gjennom arbeidet med innsigelsene, har en ikke kommet frem til noen løsning med Fylkesmannen. Området ligger som en satellitt, og Fylkesmannen vil ikke åpne for et slikt stort nytt område. At det hersker enn viss usikkerhet rundt støyproblematikk med en eventuell flyplass i Sverige gjør det og mer naturlig å avvente videre planer for fritidsbebyggelse i dette området. Rådmannen foreslår derfor å ta ut området i sin helhet. 60 Arnt Ottar Nyskog utvidelse av hyttefeltet i Landsjøåsen Ønsker en utvidelse av sitt hyttefelt med 12 nye tomter. Ønsker at området får samme standard som Solskiva og Bjønnåsen, dvs HCstandard. Planprogrammet åpner ikke for nye innspill i Landsjøåsen. Utvidelse vil medføre krav til høydebasseng og brannvannsuttak. Det er ikke dagens utbygging beregnet for. Den ble nedjustert til under 20 enheter pga dette. Siden innspillet kom er det gjort en mindre endring av reguleringsplanen for området, som øker mønehøyden. Det åpnes ikke for hytter av HC-størrelse i dette området. Dette hytteområde baserer seg helt og holdent på at nabogrunneiere skal holde turterreng, da øvre del av eiendommen i prinsippet er helt nedbygd. En ønsker ikke å gå inn for en økning av antall tomter i denne revisjonen. 61 Länsstyrelsen Värmland Peker på at satsing på vinterturismen og kan bety utfordringer for det svenske vegsystemet, og ber om at eventuelle trafikkprognoser oversendes berørte svenske kommuner og myndigheter. Det er ikke utarbeidet nye trafikkprognoser for den grenseoverskridende trafikken som konsekvens av revidert arealplanforslag. Nytt planforslag legger opp til ca 5000 ny senger. Utbyggingen vil gå over svært lang tid, og noe umiddelbar effekt på det svenske vegsystemet vil en nok ikke merke. I Trysilfjellet er det snaut 30 % med svenske gjester, så noe økt trafikk må en kunne påregne. 62 Cecilie Jansson angående innspill hytter i Grøndalen Viser til tidligere innspill om et hyttefelt i Grøndalen, som og skal være en del av medfinansieringen av viltfugloppdrett i området. Mener feltet vil gi et positivt bidrag både til grenda og Trysilsamfunnet. Viltfugloppdrett vil og være positivt for Trysil ved at en får utviklet ny lokalt utviklet mat og matopplevelser som vil være god markedsføring i utlandet. Ber og om at kommunen vurderer om de bør sende inn en egen konkret søknad om å få starte reguleringsprosessen uten hensyn til arealplanprosessen. Innspillet kommer i et område der planprogrammet ikke åpner for nye innspill. Kan ikke se at det er nye momenter som gjør at innspillet nå skal tas inn. 14

15 64 Norges vassdrag og energidirektorat flom og skredkart Områder som er flomsonekartlagt og skredkart er lagt inn i planen som hensynssoner. Dette er slik vi ønsker det, men vi ber om at ordlyden aktuelle sikringstiltak i bestemmelsenes punkt 5.8 b) erstattes med nødvendige sikringstiltak. Vi vil videre bemerke at det i ROSanalysen under Naturskapte hendelser refereres til sonen for 100- års flom, mens flomsonekartet og relevante sikkerhetskrav i TEK 10 i hovedsak knyttes opp mot nivå for 200-års flom. Justeringer vil bli lagt inn i henhold til merknaden. 65 Osensjøen båtforening Osensjøområdet Registrerer at planen ikke omtaler Osensjøen og området knyttet til sjøen. Stiller seg undrende til dette, og forventer at det foreligget en arealdel for kommuneplanen også for Osensjøområdet i nær fremtid. Det har vært vurdert å lage en egen kommunedelplan sammen med Åmot kommune, men dette ble lagt på is, da det er litt utakt mellom prosessene i de to kommunene. I tillegg har en litt vanskelig for å se hva en egen kommunedelplanprosess vil kunne tilføre området ytterligere enn det dagens planforslag gir. Nytt planforslag legger opp til en vesentlig utvidelse av tomter for fritidsboliger, og det åpnes for at det innenfor hvert ny område kan anlegges et bryggeanlegg som fremmer aktiviteten på Osensjøen. 69 Hedmark Fylkeskommune innsigelser m.m. Fremmer innsigelse til at områdene som ligger langs Osensjøen er trukket helt ned til strandlinja. Forutsetter at områdene trekkes minst 50 m unna sjøkanten. Fremmer innsigelse til manglende entydighet i plankart og planbestemmelser. Hytteområdene vil bli flyttet 50 m fra sjøkanten, med unntak av eventuelle bryggeløsninger/badeplasser og lignende som må plasseres i denne sonen. Entydighet mellom kart og bestemmelser skal på plass før nytt forslag legges ut til offentlig ettersyn. Slutter seg for øvrig til felles uttalelse fra Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark. 71 Statens vegvesen innsigelser m.m. 73 Grønn Strategi NUF Løvåsbakken hyttefelt Har innsigelser til Løvåsbakken hyttefelt da det blant annet er uheldig med lokaltrafikk mellom hyttefeltet og Fageråsvegen. Har og innsigelse til det overordnede vegnettet med trafikkavvikling, da det ikke godt nok går når det skal gjøres tiltak i vegsystemet, og hvem som da skal bekoste og gjennomføre disse. Sterkt kritisk til innsigelsene fra Fylkesmannen og Statens Vegvesen til Løvåsbakken. Fylkesmannens kommentar bygger på et generelt grunnlag isolert fra det potensial som ligger i «Løvåsbakkens» ringvirkninger for lokalt næringsliv Se egen vurdering av innsigelsene i saksutredningen. Administrasjon og politisk ledelse har over lang tid jobbet opp mot Fylkesmannen for å forsøke å fjerne innsigelsen i forhold til Løvåsbakken. Utbygger har og justert litt på sitt forslag, slik at en nå ser for seg en utbygging av hytter som passer mer Datert

16 og styrking av kommunens økonomi gjennom eiendomsskatt og avgifter, tilkobling og løpende avgifter. Dersom Fylkesmannen skal begrense trafikk, må dette gjøres for utbyggingsområder i hele nærregionen til Trysilfjellet og ikke bare innad i kommunen. Her har en på eget initiativ kommet med forslag om å øremerke en andel av tomtepris til et infrastrukturfond gjennom en egen stiftelse. Dette vil gjennom en betydelig egenkapital tilførsel, kunne bidra til at prioriterte oppgaver til f. eks.(rundkjøringer etc.) vil bli raskere realisert og således sikre bedre infrastruktur for alle! Vårt kjøp av Trysil Byggsystem as, er basert på et genuint ønske om å bidra i riktig retning for å trygge arbeidsplasser. Mitt håp er derfor at Trysil kommune gjennom den politiske ledelse er villig til å kjempe for at den fremlagte arealplan blir godkjent i sin helhet og at mange mindre aktører kan få muligheter til å utvikle nye arbeidsplasser og økt lokal aktivitet. som HA+ standard, med hytter på rundt m 2, men med full standard. For å få gjennom dette området er det helt klart at det må inn en avlastningsveg mellom eventuelt nytt felt, og adkomstvegen til Fageråsen. Dette vil være et krav fra Statens Vegvesen for at de skal vurdere å fjerne sin innsigelse til området. At området pr i dag er tenkt utbygd med i all hovedsak lokale aktører er positivt, men ikke avgjørende. 108 Per Hagebakken - innspill om næringsareal i Søre Osen Har fått noen henvendelser (vegserviceanlegg, snekkerverksted og lignende ) om areal for plassering av ulike virksomheter på område vest for fylkesvegen mellom Kjernmoen og Sjøenden i Søre Osen. Ønsker å få dette arealet vurdert i sammenheng med arbeidet med kommuneplanens arealdel selv om innspillet kommer seint. Området legges ikke inn i planen i denne omgang. Planene er for vage til at det er pr i dag er mulig å ta stilling til dette. Hagebakken får eventuelt komme med et grundigere utredet innspill i ny høringsperiode, så får en da ta stilling til om dette er noe skal gå videre med eller ikke. 116 Arild Libekk innspill om hyttefelt med 12 tomter i Søre Osen Ønsker å regulere eiendom gnr: 75, bnr: 39 i Søre Osen med 12 hyttetomter for små hytter med enkel standard, primært uten innlagt vann. Ønsker å sette opp hytter selv for salg. Det er ikke dyrket mark på tiltenkt hytteområde. Nytt innspill som har kommet inn lenge etter høringsperioden. Mener at reservene langs Osensjøen er mer enn store nok nå, og vil derfor ikke ta inn nye innspill til vurdering her. 129 Vestre Trysil Utmarkslag ønske om motorsportbane på Tørbergsjøen vinterstid. Ønsker å legge til rette for opparbeidelse av en isbane vinterstid på Tørbergsjøen. Tanken er at ulike aktører kan leie tid, og ha forskjellige testkjøringer på Tørbergsjøen, og at bl.a. Radisson kan stå for overnatting, bevertning m.m. Motorklubben i Trysil har gjort ismålinger på Tørbergsjøen sist vinter, og det ser ut til at det er gode isforhold. Området legges inn som iskjøringbane. Viktig at området funksjon som badeplass på sommerstid ivaretas på en god måte, og at vinterbruken ikke ødelegger stedes kvaliteter på sommeren. Gjennom arbeidet med en reguleringsplan for en iskjøringsbane må det utarbeides en støyutredning 16

17 for tiltaket. 105 Trysilfjell Utmarkslag alternativ bruk av renseparken når renseanlegget der nå er lagt ned. Ønsker alternativ utnyttelsene av arealene som i dag er regulert til renseanlegg. - Fjerne område for etterpolering - Fjerne område for fremtidig disponering? - Endre område for rensepark til område for gjenvinningsstasjon og eventuelt myrlager/masselager. (hvis vi ikke skal fremme eks myrlager nedenfor vegen som masselager?) Mener det er en god arealbruk for området, og ikke minst for Trysils omdømme i forhold til avfallshåndtering å få en form for sorteringsanlegg for hytteavfall i dette området. Området ligger relativt skjermet til, og bør kunne omreguleres til nytt formål. Om arealet på nedsiden av fylkesvegen fortsatt skal være masselager slik det blir benyttet i dag, er og i orden. Det er mangel på slike områder for deponering / omlasting av masser, så dette bør beholdes. Området ligger skjermet til, og er ikke til sjenanse for noen. 109 Bjørn Helge Lokheim hyttetomt Eltneset Ønsker å øke antall tomter i Eltneset hyttegrend fra 13 til 14 tomter. Det er en eldre tomt igjen som er veldig stor, og som egner seg til deling. Kart justeres. Og det tillates en hytte til på feltet som en naturlig avslutning på dette. Frode Mathiesen endring av formål for Ljørdalen skole Har nettopp kjøpt Ljørdalen skole av Trysil kommune, og ønsker å gjøre om eiendommen til fritidsformål. Deler av bygningsmassen (barnehagen) skal benyttes om fritidsbolig, mens det er tenkt av mye av den resterende bygningsmassen fortsatt skal kunne benyttes av lag og foreninger m.m. slik den og har blitt gjort frem til i dag. Ser på sikt for seg 2 mulige løsninger: - Fradeling av tomte til enten fritidsboliger eller boliger. - Omgjøring av de store byggene til leiligheter. I første omgang gjøres eiendommen om, slik at den kan benyttes til fritidsformål, i tillegg til at dagens aktivitet kan videreføres. Om det i tiden fremover er riktig å legge ut tomter for fritidsboliger i dette området midt inne i sentrum er litt mer usikkert, da kan det være langt mere aktuelt å kunne legge ut noen boligtomter her. Skal området utvikles med fritidsenheter bør en lage en reguleringsplan for området for å få dette gjennomført på en god måte. 130 Flendalen Sameieskog nye tomter i Lortkjelddalen - Flendalen Flendalen sameieskog hadde innspill om 2 nye felt til kommuneplanens arealdel som ble vedtatt i Grasbekkåsen nord ble lagt inn, men ikke Lortkjelddalen. Nå er ønsket primært å legge inn Lortkjelddalen som nytt området, da dette har mer attraktiv beliggenhet enn Grasbekkåsen nord. Eventuelt om Lortkjelddalen legges inn på bekostning av Grasbekkåsen nord, som da tas ut for en periode. Planprogrammet for revisjonen åpner ikke for vurderinger av nye områder i Flendalen. Ved sist regulering ble det gjort vurderinger av begge områder, og en konkluderte med at en ikke skulle legge inn tomter i Lortkjelddalen. Totalt antall tomter utenfor Trysilfjellet er og stort, slik at det pr i dag ikke er aktuelt å legge inn nye tomter her. 121 Sjøenden camping innspill om endret arealbruk Ønsker å gjøre om deler av campingplassen til bygging av mindre hytter, totalt ca 35 stk. Vil beholde muligheter for å opprettholde 30 vognplasser fremdeles, og noe utleiehytter (oppgradering av dagens). Et meget godt gjennomarbeidet innspill, som er en tilnærmet ferdig reguleringsplan for området. Det legges opp til en kombinert bruk mellom vognplasser, noen utleieenheter, samt en del selveier hytter. Endringen vil være med å sikre fortsatt aktivitet og videreføre utviklingen av området. Nærhet til Vesle Osen må vurderes ved en Datert