Kommunedelplan for idrett og friluftsliv høringsforslag

Transkript

1 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv høringsforslag Alle har rett til fysisk utfoldelse i nærmiljøet og egne premisser Langsiktig del og handlingsprogram Vedtatt av Bystyret i Askim den, sak

2 Innhold 1. Planen Bakgrunn for planen Formålet med planen Organisering av planprosessen Bakgrunnsmateriale Planperiode Definisjoner og klargjøring av begreper Idrett Fysisk aktivitet Friluftsliv Idrettsanlegg Grunnleggende forutsetninger og utviklingstrekk Kort om Askim Folketall i Askim Generelle utviklingstrekk Befolkningens fysiske aktivitetsnivå Nasjonale, regionale og kommunale mål og føringer Nasjonale styringsdokumenter Regionale føringer Kommunale føringer Kommunedelplanens målsetninger Idrett Friluftsliv Samordning av tiltak for idrett og friluftsliv Registrering av aktivitet, anlegg og områder Lag og foreninger Antall medlemmer i idrettslag og friluftsorganisasjoner (fra Idrettsregistreringen 2013) Det kommersielle markedet Mosjonister I uorganisert fysisk aktivitet Skolens rolle Barnehagens rolle Anlegg side 1

3 Eksempler på anlegg Områder til rekreasjon og friluftsliv Resultatvurdering av forrige plan Innledning Oppsummering av kommunedelplanarbeidet i Askim kommune Gjennomførte prosjekter i perioden (ordinære anlegg m/tilskudd gjennom spillemiddelordningen) Ordinære anlegg Nærmiljøanlegg Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg Den langsiktige planen (12 årsperspektiv) Virkemidler i planleggingen Planlegging Sikring av arealer Juridiske virkemidler Økonomiske virkemidler Spillemidler til ordinære anlegg Naturforvaltningsmidler (DNs tilskudd): Drift og vedlikehold Utfordringer Finansiering av anlegg og forskuttering av spillemidler Forhåndsgodkjenning av anlegg Langsiktige behov for aktivitetsfremmende tiltak, anlegg og områder for idrett, friluftsliv og nærmiljø Innledning Ungdom, fritid og aktivitet Eldre Invandrerbefolkning Inaktive Universell utforming Beskrivelse av langsiktige behov for anlegg og områder Prioritert handlingsprogram (tabell) Langtidsplan - i uprioritert rekkefølge Vedlegg side 2

4 10.1 Vedlegg 1 Anlegg i Askim som er registrert i Idrettsregisteret Vedlegg 2 Områder for rekreasjon og friluftsliv i Askim kommune Vedlegg 3 - Kart side 3

5 1. Planen 1.1 Bakgrunn for planen Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det skal søkes spillemidler til må være innarbeidet i en kommunal plan. Det er ingen formelle krav til utformingen av planen. Det betyr at kommunen kan velge metode for utarbeidelse som passer dens planstruktur, men prosessen skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser. Planen kan være selvstendig eller den kan inngå i et annet av kommunens plandokumenter. Det sentrale er at anlegg og andre tiltak skal være innarbeidet i en strukturert plan for området. Planen må være underlagt politisk styring i kommunen. I Askim inngår denne planen i kommunens planstruktur og har status som kommunedelplan. 1.2 Formålet med planen Målet med planarbeidet er at kommunen og de ulike interresse -og brukergruppene skal få en oversikt over behovene for anlegg og områder for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Det er disse behovene for fremtidig utbygging som skal prioriteres og danne grunnlaget for bevilgninger og arealplanlegging de kommende år. I tillegg er formålet med planen at den skal motivere til et samarbeid om utarbeidelse av en mer helhetlig politikk for fysisk aktivitet i kommunen. Kommunedelplanen for fysisk aktivitet i Askim skal bidra til: Legge til rette for fysisk aktivitet for alle Sikre arealer for lek, friluftsliv og idrettsaktiviteter og samordne behovene for disse Gjennomføre en plan- og målstyrt utbygging av anlegg og tilrettelegging av områder for fysisk aktivitet Avklare kommunens og organisasjonenes oppgaver, ansvar og økonomiske forpliktelser ved utbygging og drift av anlegg og områder for fysisk aktivitet Utvikle gode planer for drift og vedlikehold Informere planens lesere om idretts- og aktivitetstilbud 1.3 Organisering av planprosessen Foreliggende kommunedelplan er en videreføring av den tidligere kommunedelplanen for idrett og friluftsliv vedtatt , sak 10/31. Planen er utarbeidet av virksomhet kultur i samarbeid med en arbeidsgruppe bestående av Lasse Hansen, teknikk og beredskap, Gunnar Aandstad, Askimskolen, Frank Johansen/Jan Richard Olsen, Askim idrettsråd. Fra virksomhet kultur har Margaret Aadalen og Astrid Paulsrud deltatt i og ledet gruppa. Politisk saksordfører Lasse Hoff, (H), har møtt i arbeidsgruppa. Jamfør plan-og bygningsloven ble det utarbeidet et planprogram for planprosessen hvor både plan for brukermedvirkning og fremdrift er omtalt. Planprogrammet ble vedtatt av bystyret 27. mars 2014, sak 14/14. Selve planprosessen er beskrevet i planprogrammet. side 4

6 Oppstart av planarbeidet ble bekjentgjort på kommunens hjemmeside og i Smaalenene Avis i samsvar med bestemmelsene i Plan og bygningsloven, Berørte lag og organisasjoner samt skoler har fått brev med ønske om forslag/innspill. Det ble tidlig i prosessen avholdt et åpent møte hvor representanter for frivillige organisasjoner og andre interesserte ble invitert til å delta i planprosessen. Lag og foreninger har bistått med nødvendige opplysninger, ønsker og innspill om anleggsbehovet i tiden framover. 1.4 Bakgrunnsmateriale Ved utarbeidelse av planen har hovedkilden vært Kommunedelplan for idrett og friluftsliv og den nye idrettsmeldingen «Den norske idrettsmodellen». I tillegg har man hatt befaringer, åpne møter, og flere møter i arbeidsgruppen og referansegruppen. Videre har det vært uformelle møter mellom ulike interessegrupper og kulturadministrasjonen. Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet er utarbeidet på grunnlag av veileder «Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet», utgitt av Kulturdepartementet 2014 samt regionalplan for Østfold «Fysisk aktivitet ». Demografiske data er innhentet fra Statistisk sentralbyrå. Statistikk er hentet fra Stortingsmelding 26, Den norske idrettsmodellen. 1.5 Planperiode Kommunedelplanen for idrett og friluftsliv har en kortsiktig og en langsiktig del: Den kortsiktige delen (4 år) Den kortsiktige delen det prioriterte handlingsprogrammet, har et tidsperspektiv på 4 år. Denne rulleres hvert år. Innholdet skal være en prioritert liste over anlegg som skal rehabiliteres og/eller bygges. Denne delen skal knyttes opp mot kommunens økonomi- og handlingsplan og den årlige budsjettbehandlingen. Den langstiktige delen (12 år) Den langsiktige delen har et tidsperspektiv på 12 år. De ulike anleggene føres opp i uprioritert rekkefølge. Revidering bør samordnes i en syklus på 4 år, en gang i løpet av hver bystyreperiode. 1.6 Definisjoner og klargjøring av begreper Begrepsavklaringer er hentet fra Kulturdepartementets Stortingsmelding nr 14 ( ) "Idrettslivet i endring" (Idrettsmeldingen) Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av trening eller konkurranse i den organiserte idretten. side 5

7 1.6.2 Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og lek. I denne planen benytter vi fysisk aktivitet som fellesbetegnelse for både idrett og friluftsliv Friluftsliv Miljøverndepartementet definerer friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandringer og naturopplevelser (for eksempel fotturer, skiturer, jakt, fiske, riding, bading, båtturer, bærturer). Kulturdepartementet har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet. Friluftsområder er store, oftest uregulerte områder som i hovedsak er i privat eie - og som omfattes av allemannsretten. Områdene benyttes til turliv, jakt, fiske, riding, trim og aktiv trening. I kommuneplansammenheng er områdene vist som landbruks-natur-og friluftsområde (LNF område). I reguleringssammenheng kan friluftsområder avsettes til Spesialområde friluftsliv jamfør pbl 25, nr 6). Sikrede friluftsområder er tilrettelagte områder for allmenn bruk. De er sikret ved offentlig erverv, bruksrett eller langsiktig leieavtale. Friområder dekker avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. I kommuneplanens arealdel er friområder oftest vist som byggeområde på kartet, da det betraktes som en del av dette formål Idrettsanlegg Kulturdepartementet opererer med følgende hovedklassifisering av idrettsanlegg: Nærmiljøanlegg Med nærmiljøanlegg menes anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Områdene skal være fritt allment tilgjengelig og beregnet for egenorganisert fysisk aktivitet for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen forøvrig. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til skoler eller idrettsanlegg. Nærmiljøanlegg skal ikke dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinær konkurranseidrett. Ordinære anlegg Ordinære anlegg er tilskuddsberettigede anlegg som fremgår av "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet." I hovedsak er disse anleggstypene nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for idrettsorganisasjonene. De tekniske mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. Under ordinære anlegg hører også nå rehabilitering, ombyggingsanlegg, helsesports - og friluftsanlegg. Det kan være ressurs- og bruksmessig gunstig at flere kommuner går sammen om å bygge større interkommunale anlegg det ellers ville være vanskelig å realisere innenfor én kommune. Særskilt tilskudd for interkommunale anlegg kan tildeles ett anlegg per anleggstype i samarbeidende side 6

8 kommuner. Det kan søkes om ekstra tilskudd på inntil 30% av ordinær tilskuddssats til større interkommunale anlegg. Nasjonale anlegg Nasjonalanlegg er idrettsanlegg som tilfredsstiller tekniske krav og funksjonelle standardkrav for avvikling av relevante internasjonale mesterskap og konkurranser. Ordningen er meget begrenset, og det er Kulturdepartementet som etter uttalelse fra Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) gir et anlegg etter denne statusen. 2. Grunnleggende forutsetninger og utviklingstrekk 2.1 Kort om Askim «Kraftsenteret Askim» er bystyrets visjon for utviklingen. Visjonen ble formulert i 1992 og har vært grunnlaget for utviklingen fram mot den regionsenterfunksjonen Askim har i dag. Askim er en by i sterk utvikling Askim er handelssentrum og regionsenter i Indre Østfold Askim har gode boligområder både i og utenfor sentrum Askim har et hyggelig sentrum med kafeer og møteplasser Askim har et av Norges beste badeland Østfoldbadet Askim har et blomstrende kulturliv Askim har ny og moderne ungdomsskole som stod ferdig til skolestart 2013 I Askim er det nærhet til natur og friluftsområder Askim har ca innbyggere fordelt på 70 nasjonaliteter 2.2 Folketall i Askim Folketallet i Askim kommune pr var innbyggere. En befolkningsframskriving fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at man vil få en økning i antall innbyggere på omlag 2500 fram til INNBYGGERE 0-5 AR 6-12 ÅR Generelle utviklingstrekk Ved hjelp av statistikk fra SSB finner man noen generelle utviklingstrekk: Befolkningen blir eldre Etter 2030 vil antall barn og unge under 15 år synke En stigende andel av voksenlivet tilbringes utenfor ordinært arbeidsliv (unge etablerer seg senere med arbeid og familie enn tidligere) side 7

9 De folketette områdene blir enda mer befolket (rundt de store byene) Den flerkulturelle befolkningen øker, Askim er Østfolds største og Norges 9. største innvandrerkommune Gjennomsnittsnordmannen har øket sin personlige økonomi vesentlig de siste 10 årene Sosial ulikhet og skjev fordeling av goder er en utfordring som fortsatt er aktuell 2.4 Befolkningens fysiske aktivitetsnivå For norske 6-12 åringer er organisert idrett en svært viktig arena for fysisk aktivitet på fritiden. Mange barn deltar i flere ulike idrettsaktiviteter. Det er ingen store forskjeller mellom gutter og jenter når det gjelder innmelding i idrettslag. Når det gjelder aktiviteter er fotball den største aktiviteten blant både gutter (40%) og jenter (24%). For gutter følger ski, håndball, svømming, friidrett og kampsport av de aktivitetene med størst oppslutning, mens for jenter er det fotball, håndball, ski, gymnastikk og turn, svømming og friidrett som er de mest populære aktivitetene. For ungdommer mellom 13 og 19 år, er idrettslagene fortsatt en dominerende arena for utøvelse av trening og fysisk aktivitet på fritiden. Om lag 45% av ungdommene i gjeldende aldersgruppe oppgir at de er medlemmer av et idrettslag, mens 40% oppgir at de har vært medlem tidligere. Antall ungdommer som trener på treningssentre har økt de siste årene. Fra års alder er det jevnt fall i deltagelse i organisert idrett gjennom tenårene. Det pekes på årsaker både innenfor og utenfor idretten. Mange ønsker å disponere tiden til andre ting som skole, venner og sosial nettverksbygging. Vi har en helt annen mediasituasjon nå enn for 10 år siden og forskning viser at gutter i 10. klasse topper den norske listen med pc-bruk; 30 timer pr uke. Når det gjelder årsaker innenfor idretten pekes det ofte på et økende fokus på konkurranse som ofte følger en tydeligere spesialisering. Et kulturelt og etnisk mangfold i befolkningen kan ha innvirkning på aktivitetsomfang og ikke minst hvilke typer aktiviteter som oppfattes som attraktive. Dette vil igjen utfordre vår evne til både å utvikle et attraktivt aktivitetstilbud og en anleggsportefølje som svarer til befolkningens ønsker og behov. Forskning viser at innvandrerbefolkningen er underrepresentert i de tradisjonelle norske frivillighetssegmentene. Det er en utfordring å få denne gruppen mer på banen når det gjelder å delta i og utforme aktivitetstilbud som er attraktive for denne gruppen. Nordmenn trener mer enn før. Tre fjerdedeler av befolkningen oppgir å trene eller drive fysisk aktivitet i mosjonshensyn én eller flere ganger i uka. Vi trener oftere, vi trener hardere og vi trener mer. Den klart største andelen av den voksne befolkningen som trener og mosjonerer regelmessig gjør dette i form av egenorganisert aktivitet, enten alene eller sammen med venner og familie. Friluftsliv og kommersielle treningssentre er viktige arenaer for voksne som mosjonerer og trener. Samtidig som flere oppgir å trene mer, har hverdagsaktiviteten blitt vesentlig redusert. Endring av livsstil og vaner er hovedårsaken til dette. Stillesittende jobber, høy andel privatbiler, medie -og kommunikasjonsbruk har gitt oss helt andre forutsetninger for fysisk aktivitet enn våre forfedre hadde. Som et resultat av dette, har andelen av befolkningen som beveger seg for lite økt. Dette kan være årsaken til fremvekst av livsstilsykdommer og helseplager. side 8

10 Et annet sentralt utviklingstrekk er at idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon drives i alle aldersgrupper. Andelen eldre vil øke framover. Man ser at eldre i større grad enn før ønsker og har muligheten til å drive med trening og mosjon. Det må vurderes om dette bør påvirke kommunens satsing på anlegg og aktivitetstilbud. 3. Nasjonale, regionale og kommunale mål og føringer 3.1 Nasjonale styringsdokumenter Stortingsmelding nr. 26 ( ) «Den norske idrettsmodellen» Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. Dette er en videreføring av tidligere mål. Idrett og fysisk aktivitet for alle innebærer at staten gjennom sin virkemiddelbruk skal legge til rette for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Den viktigste forutsetningen for dette er økt satsing på anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Det er et overordnet mål og å legge til rette for fysisk aktivitet for alle. Allikevel er det enkelte prioriterte målgrupper som det er særlig viktig at den statlige virkemiddelbruken rettes inn mot nå; barn og ungdom (6-19år), personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive. Noen viktige statlige satsingsområder er: økt satsing på anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet, herunder friluftsliv, bidra til å skape gode rammebetingelser for den organiserte idretten, økt satsing på ungdomsidrett, sikre gode rammebetingelser for barneidretten, målrettet satsing for å nå inaktive, bidra til et godt aktivitetstilbud for grupper med behov for særlig tilrettelegging og opprettholde og utvikle idretten som en viktig arena for inkludering. Den statlige idrettspolitikken hviler på to grunnpilarer; tilskudd til bygging og rehabilitering av anlegg og tilskudd til aktivitetsformål. Den statlige idrettspolitikken bygger på at selve aktiviteten skapes og organiseres av andre enn det offentlige. Idrett, trening og fysisk aktivitet på fritiden drives som regel i idrettslag, i egen regi eller i kommersielle treningssentre. Virkemidlene som staten benytter er derfor tilskudd fra spillemidlene til organisasjoner, lag og foreninger som har som formål å drive eller stimulere til idrett og fysisk aktivitet. Lov om friluftsliv (friluftsloven) Formålet med Friluftsloven, sist endret i 2013, er å verne friluftslivets naturgrunnlag og å sikre allmennheten fri ferdsel og opphold i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som et helsefremmende og, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet, bevares og fremmes. Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Målsettingen med Klima- og miljødepartementets Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv fra august 2013, er at enda flere skal utøve friluftsliv jevnlig. Målet er at flest mulig av befolkningen utøver friluftsliv, uavhengig av alder, kjønn, bosted, etnisk opprinnelse og fysisk bevegelighet. Strategien side 9

11 legger føringer om at friluftsliv i og ved byer og tettsteder skal prioriteres i det statlige friluftslivarbeidet i årene framover. Videre angir strategien at barn, unge, personer som er lite fysisk aktive, personer med innvandrerbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne skal ha hovedprioritet i statens arbeid med friluftsliv. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), «Formålet med folkehelseloven, sist endret , er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse». Det er kommunens ansvar å bidra til å fremme befolkningens helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Videre skal kommunene fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Stortingsmelding nr 16 ( ) «Resept for et sunnere Norge» Det blir i Stortingsmeldingen vist til at Østfold gjennom sitt Folkehelseprogram har klart å etablere et kontinuerlig og godt organisert folkehelsearbeid, gjennom det som kalles en "Folkehelsekjede". Folkehelseperspektivet er med i all planlegging. Fysisk aktivitet er en kilde til helse og livskvalitet og et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet. Regelmessig og variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og optimale motoriske ferdigheter hos barn og unge. Anbefalingen for voksne er en halv time daglig fysisk aktivitet med en intensitet som tilsvarer rask gange. Under halvparten av den voksne befolkningen har i dag et slikt aktivitetsnivå. Vi trenger arenaer for egenorganisert aktivitet og som innbyr til bevegelse, sosial lek og aktivitet. En samlet strategi for fysisk aktivitet må for det første omfatte tiltak som skal påvirke den enkeltes holdninger og adferd gjennom generell opplysning, veiledning i helsetjenestene, lavterskeltilbud og muligheter for organisert og egenorganisert fysisk aktivitet i nærmiljøet, og på arbeidsplassen. For det andre må den omfatte tiltak som tilrettelegger våre omgivelser på en måte som gjør det lettere for alle å velge en aktiv livsstil og å inkludere daglige rutiner. For ungdomsgruppen er det et stort behov for anlegg som inviterer til spontan og egenorganisert fysisk aktivitet. Kommunene har et særlig ansvar for å sikre befolkningen muligheter til å drive fysisk aktivitet i hverdagen. Spesielt er barn, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne avhengige av nærhet og lett tilgjengelighet til friområder. Bolignære grøntområder og lekeplasser er viktig for at barn skal kunne utfolde seg trygt. side 10

12 Bestemmelser om tilskudd til anlegg og fysisk aktivitet (V-0732B) Bestemmelser om tilskudd til anlegg og fysisk aktivitet revideres årlig og sendes ut til kommunene. Bestemmelsene beskriver regelverket rundt spillemiddelordningen, og beskriver ulike anleggstyper og tilskuddssatsene knyttet til disse. Bestemmelsene er en veileder for de som skal søke spillemidler og i saksbehandlingen. 3.2 Regionale føringer I Regionalplan Fysisk aktivitet (tidligere fylkesdelplan) er tilrettelegging av fysisk aktivitet for alle definert som et prioritert område. Regionalplanen er delt opp i to hovedområder; friluftsliv og idrett. Friluftsliv og folkehelseperspektivet står sentralt i regionalplanen og har fått mer fokus i denne planen enn i tidligere planer. Når det gjelder idrett er det tre fokusområder; aktivitetsfremmende tiltak, anlegg og områder for fysisk aktivitet og programsatsing (større anlegg) i Østfold. Kommunale og fylkeskommunale delplaner for anlegg og områder for idrett og friluftsliv skal være et styringsverktøy ved tildeling av kommunale/fylkeskommunale tilskudd og spillemidler. 3.3 Kommunale føringer Visjonsplan for Askim kommune Kommuneplanen er forankret i viktige nasjonale og regionale interesser som er aktuelle for kommunen. Askim kommunes visjonsplan er bygget opp av 10 hovedmål, hvorav pkt 1-7 særlig har føringer som omfatter denne kommunedelplanen: 1. Askim bør ha en befolkningsvekst på personer i året, og som er tilpasset de økonomiske forutsetningene for Askim kommunes tjenestetilbud og utbygging av boliger og infrastruktur. 2. Askim skal være et regionalt senter ved å være attraktiv for næringsetablering og bosetting. 3. Askim skal være en aktiv kulturkommune. 4. Askim kommune skal ha en bevisst naturforvaltning og bevare kulturlandskapet. 5. Barn og unge skal være kommunens satsingsområde. 6. I Askim skal innbyggerne, næringsvirksomheter og organisasjoner bidra til en god samfunnsutvikling, herunder ivareta alle innbyggernes behov for tilgjengelighet. 7. Askim kommune skal ha god politisk og administrativ styring av interne og eksterne virksomheter. 8. Askim kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver og ha et godt arbeidsmiljø. 9. Det skal være økonomisk balanse i kommunen, med en ansvarlig økonomistyring fra politisk og administrativ ledelse. 10. Det skal legges opp til endringer ved å gjøre tydelige prioriteringer. 3.4 Kommunedelplanens målsetninger Fysisk aktivitet er en viktig faktor både for helse og livskvalitet. Fysisk aktivitet er i hovedsak underlagt de fleste av kommuneplanens delmål. side 11

13 Ut fra dette er det utledet følgende visjon for kommunens idretts- og friluftspolitikk: FYSISK AKTIVITET FOR ALLE Hovedmål for idrett og fysisk aktivitet i Askim: Alle Askims innbyggere skal gis gode muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet der de bor ut fra den enkeltes fysiske, psykiske og sosiale forutsetninger og interesser, livssituasjon, etnisk bakgrunn og ressurser Idrett Den organiserte idretten drives gjennom lag tilsluttet Norges Idrettsforbund. Idretten drives imidlertid også på andre måter, for eksempel på skolene. I de seinere år har også betalingsbaserte idrettstilbud blitt mer vanlig, f. eks. i form av ulike treningssentre. Forholdene må legges til rette slik at frivillige organisasjoner sammen med Askim kommune skal kunne gi tilbud til: Barn og unge i forskjellige idrettsaktiviteter Mosjon og trimaktiviteter for alle aldersgrupper og alle funksjonsområder Utvikling og tilrettelegging for konkurranseidrett Ved prosjektering/igangsetting av nye grener/tilbud/anlegg må man forvisse seg om at det finnes midler og tilskudd til å ivareta en tilfredsstillende utbygging og en forsvarlig drift. Fylkets regionalplan har sterkt fokus på fysisk aktivitet for alle. For å jobbe mot å nå dette målet må det jobbes med utforming og lokalisering av anlegg. Dette må man ta hensyn til når nye anlegg planlegges. I Askim drives det både masseidrett og mer utpreget konkurranseidrett. Drevet riktig, er idretten i tillegg til å være helsefremmende, også trivselsskapende, miljøskapende og fremmer den enkeltes personlige utvikling Friluftsliv Fysisk aktivitet brukes i stor grad som fellesnevner mellom den ikke konkurransepregede idretten og friluftsliv. Alle gå-, jogge-, ski- og sykkelturer m.m. i naturområder kan betegnes som både idrett og friluftsliv, avhengig av motivene til den som utøver aktiviteten. Utendørs aktivitet i naturområder utøves ofte av store deler av befolkningen og fordrer som regel ikke kostbare investeringer. Deler av breddeidretten og deler av friluftslivet har fått klarere fellestrekk de siste årene, og samarbeidsrelasjonene er blitt flere og sterkere både på lokalt og nasjonalt plan. side 12

14 Konkurranseidrett er begrenset til "de beste", og varer en kort periode i livet. Friluftsliv og annen form for fysisk aktivitet kan drives av alle, uansett alder, kondisjon m.v. Barneidrett må være basert på lek og friluftsliv. Idrettsutøvere i alle aldre bør ha friluftslivet å falle tilbake på når de ikke lengre driver konkurranseidrett. Forskjellen mellom idrett og friluftsliv er ofte knyttet til krav til fysisk prestasjonsnivå. Noen idretter er spesielt beslektet med friluftslivet som for eksempel turmarsjer, orienteringsløp, skiorientering, terrengløp, langrenn, turlangrenn, skiskyting, hundekjøring, roing, padling og seiling. Idrett og friluftsliv bør samordne det holdningsskapende arbeidet. For å utnytte felles behov mellom brukergrupper er det viktig å samordne planleggingen av frilufts- og idrettsanlegg i skog og mark. 3.5 Samordning av tiltak for idrett og friluftsliv Ved planlegging og utbygging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv står en overfor spørsmål som bl.a. knytter seg til lokalisering, dimensjonering og utforming. Følgende hovedprinsipper bør legges til grunn for en samordnet anleggspolitikk for idrett og friluftsliv i Askim: Nærhet til bomiljø og skoler Trafikksikkerhet og lett adkomst Koordinering av behov for skole, idrett og friluftsliv Tilpassing av samme anlegg for flere brukergrupper: mennesker med nedsatt funksjonsevne, toppidrettsutøvere, mosjonister, barn, eldre, minoriteter, m.fl. Målsettingen om idrett og friluftsliv for alle Estetiske forhold og miljøforhold vektlegges Dagens og morgendagens behov 4. Registrering av aktivitet, anlegg og områder Registrering og undersøkelser av dagens aktivitetssituasjon skal danne grunnlag for målformuleringer og utarbeidelse av strategier for kommunens engasjement på aktivitetssiden og for vurderinger av anleggsbehovet i kommunen. Aktiviteten i kommunen registreres av hvert enkelt lag og samordnes av Askim idrettsråd. Relevante opplysninger om lagene kan være: Medlemskap i ulike aldersgrupper Kjønnsfordeling Hvilke aktiviteter som drives Hvilke aktiviteter har oppsving og hvor er interessen dalende side 13

15 4.1 Lag og foreninger Idrettslagene i Askim hadde pr medlemmer. Dette tilsvarer ca 23 % av folkemengden. Man ser en nedgang på antall medlemmer i den frivillige idretten på 463 medlemskap siden Antall medlemmer i idrettslag og friluftsorganisasjoner (fra Idrettsregistreringen 2013) KVINNER - ALDERSGRUPPER TOTALT Askim badmintonklubb Askim bokseklubb Askim fotballklubb Askim golfklubb Askim IF Askim karateklubb Askim modellflyklubb Askim og Omegn Jeger - og Fiskerforening Askim og omegns helsesportslag Askim pistolklubb Askim rideklubb Askim sandvolleyballklubb Askim styrkeløltklubb Askim Tennisklubb Askim turnforening Askim volleyballklubb Taekwondo klubb Askim Indre Østfold 0-klubb Korsgård IF Smaalenene Sykkelklubb MENN - ALDERSGRUPPER TOTALT Askim badmintonklubb Askim bokseklubb Askim volleyballklubb Askim fotballklubb Askim golfklubb Askim IF Askim karateklubb Askim modellflyklubb Askim og Omegn Jeger - og Fiskerforening Askim og omegns helsesportslag Askim pistolklubb Askim rideklubb Askim sandvolleyballklubb Askim styrkeløftklubb Askim Tennisklubb Askim turnforening Askim volleyballklubb Budo Taekwondo klubb Askim Korsgård bowlingklubb Korsgård IF Smaalenene Sykkelklubb Indre Østfold Orienteringsklubb side 14

16 Den norske turistforening har vokst seg fram til å bli en solid forening i Indre Østfold. I Askim har DNT 301 medlemmer, hvor 58 er under 19 år og 243 er 19 år og eldre Det kommersielle markedet En markant trend de siste årene har vært framveksten av det kommersielle treningsmarkedet. I 1989 oppga 8,5 % av befolkningen at de trente på kommersielle sentre. I 2010 hadde dette tallet økt til nesten 30%. I Askim har man også hatt stor vekst i det kommersielle treningstilbudet. I løpet av de siste årene har det vokst fram flere forskjellige kommersielle tilrettelagte tilbud for fysisk aktivitet. I Askim hadde man pr fire kommersielle treningssentre. Senterne har litt ulik profil, noe som gjør at det bør være mulig for mange å kunne finne et sted hvor man vil «føle seg hjemme». Tilbudene gir muligheten for valg av treningstid som passer den enkelte og man kan komme og gå når en selv ønsker - i motsetning til trening i idrettslag hvor man har faste frammøter og treningstider. I tillegg slipper man de plikter som tradisjonelt følger det å være medlem av et idrettslag. Den økte aktiviteten innenfor treningssentrene synes dels å reflektere at treningssentrene gir et tilbud som supplerer idrettens tilbud, og dels at denne bransjen treffer andre målgrupper enn den tradisjonelle idretten. Flere av sentrene i Askim har for eksempel spesielle timer for pensjonister på formiddagene. Noen av treningssentrene i Askim har også lek/treningstilbud til små barn Mosjonister I uorganisert fysisk aktivitet I kommunen vår er det mye aktivitet som ikke er registrert noe sted. Ser man på aktiviteten, for eksempel på Solbergfosslinna, i lysløypa og i marka ellers, er det mange som driver uorganisert fysisk aktivitet. Det man også registrerer er at flere av minoritetsgruppene i Askim også har begynt å mosjonere i form av turgåing. Disse gruppene treffer man oftest langs veiene i boligområdene i kommunen Skolens rolle Skolen spiller en viktig rolle for idrett og fysisk aktivitet. Skolen samler alle, og har derfor stor påvirkning gjennom holdninger i forbindelse med kroppsøvingsfaget, lek i friminutter og som samlende faktor i nærmiljøet utenom skoletid. Kroppsøvingsfaget gir stimulans til fysisk aktivitet og legger grunnlaget for regelmessig fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet bygger opp under gode læringsresultater. Grunnskolen tar hånd om barna i en meget viktig periode for utvikling av fysiske ferdigheter og egenskaper. Barneskolealderen, spesielt års alder, kalles gjerne den motoriske "gullalderen". Ungdomsskoletida er en brytningstid der skolearbeid og nye/andre interesser generelt fører til mindre fysisk aktivitet. Kroppsøvingstimene er viktige for å sikre noe fysisk aktivitet til ungdommer som ikke er med på organisert idrett eller driver uorganisert trening/aktivitet. side 15

17 Egnede arealer er en forutsetning for fysisk aktivitet. Kommunen har et særlig ansvar for å legge til rette utemiljøer som inviterer til fysisk aktivitet i og utenfor skoletiden Barnehagens rolle I barnehagen legges det godt grunnlag for utendørs lek og friluftsaktiviteter. Det er viktig at barn tidlig lærer å bli glad i og ferdes i skog og mark og at dette er en naturlig aktivitet. 4.2 Anlegg Det er et mål at alle som ønsker det skal kunne oppleve fysisk aktivitet og idrettsdeltakelse. Anlegg og tilrettelagte områder er en viktig forutsetning for utøvelse av idrett og fysisk aktivitet. Anleggsutbyggingen bør i særlig grad reflektere behovene til de prioriterte målgruppene for den statlige idrettspolitikken; barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive. Idrettsregisteret I 1997 ble «Kulturdepartementets register for idrettsanlegg og spillemiddelsøknader» opprettet. Registeret omfatter i prinsippet alle idretts- og friluftsanlegg anlegg som har mottatt tildelinger av spillemidler eller andre midler tildelt av kulturdepartementet. Idrettsregisteret er en god dokumentasjon over idrettsanlegg i kommunen. Dataene i dette registeret oppdateres hvert år. Det er et krav for å kunne søke spillemidler at idrettsregisteret er oppdatert. Informasjon om registrerte anlegg er tilgjengelig på Som vedlegg til planen finnes det utskrift fra idrettsregisteret over anleggene i Askim. Behov for anlegg Ved gjennomgang av eksisterende idrettsanlegg bør kommunen for hvert enkelt anlegg legge vekt på mangler og behov for utbedringer, tilrettelegging for funksjonshemmede, registrering av aktiviteten som foregår og ikke minst drift og vedlikehold. Ved gjennomgang av anleggene bør man også kartlegge uutnyttet kapasitet slik at man får fram det reelle anleggsbehovet. Signaler fra staten er at det vil bli lagt stor vekt på behovsanalyser når man skal tildele tilskudd til nybygg nye eller rehabilitering av anlegg. Anlegg med stort brukerpotensial og flerbruksmuligheter bør ligge godt an når man skal prioritere utbygging av anlegg. Ved behov for større kostnadskrevende anlegg, bør det vurderes om kommunene i regionen kan samarbeide og bygge interkommunale anlegg Eksempler på anlegg Askimhallen er et godt eksempel på et anlegg med stort brukerpotensial. Det er aktivitet i hallen både på dagtid, kvelder og i helger. Hallen åpnet i 1983 og behov for oppgradering er til stede. I 2009 side 16

18 fikk Askim hallen nytt tak (utvendig) og i 201O ble det satt inn nye varmtvannsbeholdere og nye dusjer i alle garderober. Disse utbedringene ble gjort med midler øremerket enøk-tiltak. Videre har hallen fått nytt lyd og lysanlegg. Ventilasjonsanlegget i hallen er ikke godt nok. Utskifting av ventilasjonsanlegget står på vedlikeholdsplanen i Askimhallen og vil bli byttet ut i løpet av planperioden. Kjøkkenet i hallen renoveres sommer Man er opptatt av å ha gode turstier/turløyper i Askim. Hovedtraseen i lysløypa i Prestegårdsskogen ble oppgradert høsten 2013 og alle pcb-armaturer ble byttet ut med nye armaturer. Både turstier/løyper og lysløypa benyttes både av den organiserte idretten og av mosjonister. Stier og løyper er i bruk, sommer som vinter, og har derved et stort brukerpotensial. Askim ungdomsskole åpnet ved skolestart 2013 og inneholder blant annet en flerbrukshall. Denne benyttes til kroppsøving for skolens ca 550 elever på dagtid og blir lånt ut til trening til lag og foreninger mandag til fredag. Ved siden av idrettshall, har ungdomsskolen treningsrom, klatrevegg og et uteområde som inviterer til egenorganisert fysisk aktivitet. Det er med andre ord et høyt antall brukstimer på dette anlegget Områder til rekreasjon og friluftsliv Tilgang på nære naturområder er viktig. Askim har nære naturområder i gangavstand fra de fleste skolene og boområdene i kommunen. Områdene dekker behovet for aktiviteter og opphold samt småturer. Åsermarka med sitt flotte terreng og godt merkede stier inviterer til både kortere turer og lengre dagsturer. Det er et nasjonalt politisk mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsebringende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og naturen for øvrig. Noen av anleggene for friluftsliv er registrert i idrettsregisteret, men de fleste av friluftsanleggene er tilrettelagt uten spillemidler og er således ikke registrert i idrettsregisteret. I Askim har vi laget en oversikt over områder for rekreasjon og friluftsliv. Disse finnes i vedlegg 2 i planen. Vedlegg 3 er kart som viser hvor man finner både idrettsanlegg og områder for friluftsliv. 5. Resultatvurdering av forrige plan 5.1 Innledning Ved hver revisjon skal det foretas en evaluering med en kort beskrivelse av måloppnåelse og resultatvurdering av forrige plan. Denne bør inneholde: Kort beskrivelse av utviklingen i kommunen i perioden Det bør gjøres rede for hva som har vært gjennomført/ikke gjennomført ut fra de politiske vedtak som er gjort Det bør gis en beskrivelse av hvordan politisk og administrativt styringsvedtak har fungert Kommunen bør for sin egen del følge opp med årlige resultatvurderinger som grunnlag for utviklingen av kommunens økonomiplan og budsjett side 17

19 5.2 Oppsummering av kommunedelplanarbeidet i Askim kommune Planen har vært et nyttig verktøy for best mulig å kunne styre planlegging for idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv i Askim kommune. Planen har gitt oversikt over behovene på anleggssiden, og på den måten dannet grunnlag for nødvendige økonomiske prioriteringer i disse årene. Planen skal også bidra til at man unngår at prioriteringer blir foretatt på bakgrunn av kortsiktige behov og press fra særinteresser. I løpet av planperioden har følgende anlegg blitt rullert inn i planen; Opplæringsbasseng med heve-og senkebunn og friskhetssenter/treningssenter ved Opplevelesesenteret Østfoldbadet. Siden svømmebassenget ved Løken ungdomsskole ble stengt da ny ungdomsskole åpnet, hadde kommunen behov for et opplæringsbasseng. Askim kommune og Opplevelsessenteret Østfoldbadet A/S gjorde en avtale hvor Østfoldbadet bygget opplæringsbasseng og kommunen leier anlegget til svømmeopplæring for kommunens grunnskoleelever. Svømmeopplæring for grunnskoleelever i Askim foregår nå på Østfoldbadet, bortsett fra Rom skole som har svømmeopplæring for trinn i skolens basseng. Videre har man rullert inn kunstgressbane på Askim videregående skole. Kunstgressbane på Korsgård stod på langtidsplanen, men ble tatt inn i listen over prioriterte anlegg ved rulleringen av handlingsdelen i Kunstgressbanen ble satt inn sist på oversikten over prioriterte anlegg og har ikke skjøvet andre anlegg nedover på handlingsplanen. side 18

20 5.3 Gjennomførte prosjekter i perioden (ordinære anlegg m/tilskudd gjennom spillemiddelordningen) Ordinære anlegg Hvor? Hva? Hvem (ansvarlig søker)? Askim videregående skole Nybygg flerbrukshall Østfold fylkeskommune Askim videregående skole Rehabilitering av gammel gymsal Østfold fylkeskommune Askim videregående skole Nybygg sosialt rom Østfold fylkeskommune Grusbanen, Kirkegata Skate- og streetbasketbane Askim kommune Askim stadion Nybygg klubbhus Askim fotballklubb Askim stadion Rehabilitering og nybygg av garderober Askim fotballklubb/askim kommune Askim hestesportsenter Nybygg ridehall Askim rideklubb Askim hestesportsenter Nybygg stall Askim rideklubb Askim hestesportsenter Nybygg garderober Askim rideklubb Askim hestesportsenter Nybygg sosialt rom Askim rideklubb Solbergfosslinna Universell utforming og lys, delarbeider Askim kommune Lysløypa i Prestegårdsskogen Rehabilitering av hovedtrasé Askim kommune Lysløypa i Prestegårdsskogen Opplevelsessenteret Østfoldbadet Opplevelsessenteret Østfoldbadet Opplevelsessenteret Østfoldbadet Utskifting av pcb-armaturer, hovedtrasé Opplæringsbasseng Heve-og senkebunn Friskhetssenter (treningssenter) Askim kommune Opplevelsessenteret Østfoldbadet A/S Opplevelsessenteret Østfoldbadet A/S Opplevelsessenteret Østfoldbadet A/S side 19

21 5.3.2 Nærmiljøanlegg Hvor? Hva? Hvem (ansvarlig søker)? Askim ungdomsskole Streetbasketbane Askim kommune Askim ungdomsskole Dobbel scansisløkke Askim kommune Askim ungdomsskole Skulpturelt landskap (skatebane) Askim kommune Guderudparken Climbestone (klatresteiner) Askim kommune Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg Hvor? Hva Hvem (ansvarlig søker)? Askim stadion Ute-bordtennisbord Askim fotballklubb Askim stadion Petanquebane Askim fotballklubb Askimbyen skole Rehabilitering av scansisløkke Askimbyen skole/askim kommune Hovskogen Nærmiljøkart (orientering) Askim if - orienteringsgruppa 5.4. Den langsiktige planen (12 årsperspektiv) Langtidsplanen beskriver anlegg som er ønsket og hvor det ikke foreligger noen plan for realisering. Tabellen viser hvilke anlegg som ble ført opp på langtidsplanen ved forrige revisjon (2010/2011) og hva som er status / foreslått status for de enkelte anlegg. Anlegg Turveiforbindelse Askim-Ihlen-Romsåsen- Kykkelsrud Vammalinna universell utforming Bmx-bane Status Det mangler turveiforbindelse mellom Ihlen og Romsåsen (Schuckertlinna). Den manglende turveiforbindelsen foreslås inn på prioritert handlingsprogram for , samordnes med utbygging av vei, sideveismidlene og vannledning? Dette anlegget foreslås inn på prioritert handlingsprogram for Det er ingen som har etterspurt et slikt anlegg de siste 4 årene og foreslås strøket fra planen Regionalanlegg for fotball i Askim idrettspark fotballhall i halv størrelse Ikke realisert. Nye ønsker foreligger om fotballhall i full størrelse. Fotballhall i halv størrelse foreslås derfor strøket fra langtidsplanen side 20

22 Kunstgress på Korsgård Nytt lysanlegg på stadion Sentralt beliggende mangfoldshall (turn, styrkeløft, m.m) Interkommunalt anlegg Rehabilitering av ventilasjonsanlegg i Askimhallen Skileik-og akeanlegg + hoppbakke i Prestenga Det bygges ny kunstgressbane på Askim videregående skole. Ny avtale mellom Askim kommune og Korsgård IF regulerer at Korsgård IF er prioritert leietaker på denne banen og at kunstgressbane 2 på Korsgård utgår. Dette bør fortsatt stå i langtidsplanen. Det har ikke vært snakket videre om dette og det kom ikke opp noe nytt forslag om dette når vi inviterte lag og foreninger om å komme med forslag om nye anlegg. Dette tas ut av planen. Dette står på vedlikeholdsplanen til Eiendom og internservice og vil bli utført i løpet av inneværende planperiode.. I lang tid har det vært snakket om dette. Nå har en gruppe frivillige sagt seg villige til å jobbe med dette prosjektet. Dette er et anlegg som vil kunne bli kjærkomment for barnehager og skoler på dagtid og for allmennheten ellers. Anlegget foreslås inn på prioritert handlingsprogram. 6. Virkemidler i planleggingen Kapittelet omhandler offentlige virkemidler som brukes for å stimulere og styre utbyggingen av områder og anlegg for idrett og friluftsliv. 6.1 Planlegging Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er en del av kommuneplanen og underordnet denne. Kommunedelplanen er tematisk og har ingen bindende arealdel. Til kommunedelplan for fysisk aktivitet hører det et handlingsprogram som rulleres årlig. Kommunens økonomiplan og de årlige budsjettene styrer kommunens økonomiske bidrag til idrettsog friluftstiltak. 6.2 Sikring av arealer Kommuneplanens arealdel: Arealdelen består av kart og planbestemmelser som styrer arealbruken i kommunen, herunder hvor nye idrettsanlegg osv. skal legges. Gjennom arealdelen kan en få løst arealbrukskonflikter og få sikret områder for friluftsliv og annet. Kommuneplan med arealdel tas opp til behandling ca. hvert 4. år. Dette bekjentgjøres utførlig gjennom aviser, brev til organisasjoner m.m. slik at alle skal ha mulighet til å være med å diskutere arealbruk og styring av kommunen årene framover. Reguleringsplan: En reguleringsplan er en detaljplan med tilhørende bestemmelser som regulerer utnytting og vern av grunn, vassdrag mm. Godkjent reguleringsplan gir i motsetning til kommuneplanen hjemmel for nødvendig grunnerverv. Så godt som all utbygging i tettstedene skjer i henhold til stadfestet side 21

23 reguleringsplan. Her inngår alle nærmiljøanlegg og anlegg som er direkte knyttet til idretten som gymsaler, fotballbaner, friidrettsanlegg mm. 6.3 Juridiske virkemidler Det foreligger en rekke lover som kommer til anvendelse: Friluftslivloven lovfester allmennhetens rett til opphold og ferdsel i utmark uavhengig av eiendomsretten. Plan og bygningsloven (Pbl) har som hovedformål å legge til rette for samordning av statlige, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser og om utbygging. Naturvernloven slår fast at naturen er en nasjonalverdi som må vernes. Kulturminneloven verner alle minnesmerker eldre enn reformasjonen i Loven åpner for områdevern og vern av bygningsmiljøer. Skogbruksloven nevner skogens betydning som livsmiljø for planter og dyr og som rekreasjonskilde for befolkningen. Viltvernloven krever at man tar hensyn til egg, reir, trekkveier m.m. Motorferdselsloven som regulerer motorferdsel i utmark og vassdrag. Vassdragsloven krever konsesjon ved større vassdragsinngrep. 6.4 Økonomiske virkemidler Over de offentlige budsjettene avsettes det midler til planlegging, sikring og tilrettelegging av friluftsområder og midler til informasjon og andre aktivitetsfremmende tiltak. Kostnadene ved utbygging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv finansieres blant annet ved hjelp av egenkapital, inkludert dugnad, gaver m.m. Statlige tilskudd som: spillemidler, naturforvaltningsmidler til friluftsliv, vilt og fiske fra direktoratet for naturforvaltning, tilskudd over jordbruksavtalen til spesielle tiltak i kulturlandskapet og kommunale tilskudd (investeringsmidler) er også finansieringskilder Spillemidler til ordinære anlegg De økonomiske forutsetningene for en anleggspolitikk er knyttet opp mot spillemidler. Disse midlene har vært avgjørende for utbyggingen av de fleste idretts- og friluftsanlegg. Spillemidler til anlegg er hjemlet ved lov om pengespill m.v. Deler av overskuddet i Norsk Tipping A/S stilles til disposisjon til idrettsformål. Fylkeskommunen har ansvar for fordeling av spillemidler. Kommunens prioritering av tiltakene i handlingsprogrammet til idretts- og friluftsplanen, er et viktig styringsredskap i denne fordelingen. Det kan søkes om spillemidler til bygging av idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og anlegg og områder for friluftsliv som er åpne for allmenn aktivitet. Man kan også søke om midler til utvidelse, ombygging og rehabilitering av eksisterende anlegg. Der ikke annet er bestemt, beregnes stønaden med inntil 1/3 av kostnaden. side 22

24 Søkere om spillemidler til anlegg kan være idrettslag, kommuner, fylkeskommuner og andre sammenslutninger som ikke har kommersielt formål. Forutsetningen for å søke om spillemidler er at anlegget står i kommunens fireårige handlingsprogram. Videre må planene for anleggene det søkes midler for være forhåndsgodkjent av Kulturdepartementet eller den det bemyndiger. Mange anlegg kan forhåndsgodkjennes av kommunen. Nærmiljøanlegg "Med Nærmiljøanlegg menes anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo - og/eller oppholdsområder ". Med nærmiljøanlegg menes kun utendørs anlegg. Det gis tilskudd med inntil 50% av godkjent kostnad, begrenset oppad til kr Tilskuddsbeløpet kan ikke være mindre enn kr ,- Regler for forhåndsgodkjenning og søknadsfrist, er det samme som for ordinære spillemidler. Forhåndsgodkjenning må foreligge før byggearbeidene settes i gang. Planer kan sendes til godkjenning hele året. Godkjente tegninger/planer og kostnadsoverslag skal følge søknaden. Søknadsfrist for nærmiljøanlegg til kommunen: 15. oktober hvert år. Søknadsskjema om spillemidler finnes på og må sendes elektronisk til postmottaket i kommunen. For å kunne legge inn en søknad om spillemidler, trenger man et anleggsnummer. Kulturkontoret oppretter anleggsnummer på forespørsel. Informasjon om søknadsprosedyren kan man finne på og ved henvendelse til kommunens servicetorg eller kulturkontor Naturforvaltningsmidler (DNs tilskudd): Naturforvaltningsmidlene deles ut av Direktoratet for naturforvaltning. Det kan søkes om tilskudd til friluftsliv, vilt- og fiskeforvaltning. Vilt- og fiskefondene er bygd opp av inntektene fra jeger - og fisketrygdavgift. Naturforvaltningsmidlene kan brukes til sikring av arealer til friluftsliv, planlegging, informasjon og til stimuleringstiltak for å øke interessen rundt friluftsliv. Informasjon om ordningen fås hos Østfold fylkeskommune. Søknad om naturforvaltningsmidler sendes samme sted Drift og vedlikehold Kommunale anlegg for idrett og friluftsliv Kommunen står for drift og vedlikehold av de kommunale idrettsanleggene innenfor rammen av årlige budsjetter. Drift av anlegg er en stor utfordring og brukergruppene er opptatt av at dette gjøres på en ordentlig måte. side 23