Nr. 5. Juni Tema: Endringsledelse, side 6

Transkript

1 Nr. 5 Juni Tema: Endringsledelse, side 6

2 Modulbaserte masterprogrammer for skoleledere - i kombinasjon med full jobb BI har sammen med Oslo kommune og Rogaland fylkeskommune utviklet et fullt mastergradsprogram for skoleledere som nå settes opp for sjette gang BIs KUNNSKAPSLØFTE: Vi utdanner skoleledere som forstår samfunnets krav og som ser nye løsningsmuligheter som har forutsetninger for å ta ansvar på vegne av sin egen skole og som kan utvikle skolen videre som får utvidet sin egen kapasitet og sin egen kompetanse som ledere BIs programmer er kjennetegnet ved at de er forskningsbaserte, praksisog problemorienterte og at de har klart et internasjonalt perspektiv. Programmene er modulbaserte og tas enkeltvis. Til sammen inngår de i en Master of Management grad, spesielt innrettet mot skoleledelse. Gjennomføringen av hvert program er lagt opp som 5 6 intensive samlinger og arbeid mellom samlingene på nett og i prosjektgrupper. For mer informasjon se eller kontakt Morten Fjeldstad, tlf , e-post: offentlig@bi.no GJØR NOE MED AMBISJONENE DINE

3 Skole LEDEREN INNHOLD 4 Redaktørens tastetrykk 4 Nye medier nye utfordringer 6 Endringsledelse 8 Læring i det daglige og for lærerne? 10 Utdanningsspeilet Etter et tariffoppgjør 14 Utdanningsledelse 17 Spørrespalten 18 Skolen i møte med sjeldne sykdommer 20 Tegneserie 20 Lokale løsninger i Skole- Norge 21 På forbundssiden 23 Innmeldingsskjema 24 Hvem er hvem i NSLF? Forside: (foto: T. Smedstad) Så var hovedtariffoppgjøret og mekling over for denne gang. Resultatet er ikke endelig før protokoller er undertegnet, og det vil ikke skje før etter at forslaget har vært ute til uravstemning i de organisasjoner som har vedtatt slik behandling. Sentralstyret ble umiddelbart etter at meklingsmannens skisse forelå, kontaktet av forhandlingsdelegasjonen i NSLF for å gi råd om videre behandling. Sentralstyret vedtok da å anbefale den skisse til løsning som var lagt frem av meklingsmannen, og det vil derfor ikke bli gjennomført uravstemning. Meklingsresultatet foreslår en pott på 1,4 % avsatt til lokale forhandlinger, noe vi anser som bra. Rammen på oppgjøret ble 3,92 %; dette bør være førende for øvrige lokale forhandlinger for våre medlemmer plassert i kapittel 3 og 5. Det blir viktig for fylkeslagene å sikre gode prosesser lokalt slik at alle våre medlemmer sikres god lønnsutvikling uavhengig av hvilket kapittel de er plassert i. Å sikre de gode prosessene lokalt krever gode rutiner og god kompetanse hos våre tillitsvalgte. Dette er en av de store utfordringer forbundet nå står overfor. I de siste ukene før vi tar sommerferie er det dette vi sentralt tar fatt på. På bakgrunn av tidligere erfaringer og tilbakemeldinger fra tillitsvalgte, ikke minst på seminaret i mai, vil vi utvikle kurs i lokale forhandlinger. Rett over sommerferien starter vi så gjennomføring av kursene ulike steder i landet. Vi oppfordrer fylkeslagene til å sende mange medlemmer på kurset. Jo flere dyktige forhandlere vi har lokalt, dess bedre forhandlinger og resultat kan vi oppnå for våre medlemmer. Et hovedtariffoppgjør er svært viktig fordi her legges rammene for utvikling av lønns- og arbeidsvilkårene for våre medlemmer. Det er en primæroppgave for NSLF å ivareta dette området. Men av vårt måldokument følger at forbundet også skal engasjere seg på ulike områder som er viktige for norsk skole. Elevvurdering er ett av områdene som står høyt oppe på dagsorden. Videreutvikling av nasjonale prøver og utvikling av kartleggingsprøver på ulike trinn står sentralt i dette arbeidet. Som kjent har departementet bestemt at nasjonale prøver skal gjennomføres for 5. og 8. trinn høsten I nærmeste fremtid vil ulike forhold omkring de nasjonale prøver/kartleggingsprøver utredes og et felles rammeverk skal fastsettes for å etablere et felles grunnlag for utforming, gjennomføring, rapportering og bruk av prøvene. NSLF har fremholdt at prøvene må utformes og kunne gjennomføres på en langt enklere og mindre tid- og ressurskrevende måte enn tidligere. Ikke minst mener vi at skolenes ledelse må sikres at informasjon og veiledning angående gjennomføring og videre bruk av prøvene må være enhetlig, klar og enkel å følge opp og sikre at den når målsetting om bedre oppfølging og mer tilpasset undervisningsopplegg for den enkelte elev. Men viktigst nettopp nå: en riktig god sommer til alle medlemmer og tillitsvalgte! Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: nslf@nslf.no Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: tsm@nslf.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Opplag 1. halvår 2004: 5550 eks ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: e-post: lars-kristian.berg@c2i.net Utgivelsesplan 2006: nr materialfrist utgivelse

4 Nye me Flytsonen Hvor mye har en trener å si for lagets prestasjoner i fotball? Når Rosenborg holdt seg 13 sesonger på toppen av tippeligaen, må treneren i alle fall være veldig god til å motivere og inspirere. Spillerne er uten tvil gode, men er de sultne nok til å ofre det som skal til for å oppnå enda en ærerik sesong? God ledelse er et avgjørende moment for å få fram den rette innstillingen, den rette lagfølelsen og den rette taktikken. Mye sitter mellom øra, har vi hørt. Men så var det de berømte marginene. Og primadonna-nykkene? Motgang gjør folk usikre. Ledelse i motgang er mye verre ikke noe trylleformular kan snu trenden! Det å plukke fra hverandre alle faktorer og forklare hva som egentlig skjer, er ikke lett. Det ligger vel en analogi til skolen i dette. Undersøkelser viser at coachen eller ledergruppa har stor innflytelse på skolens resultat. Anerkjente skoler med eller uten myndighetenes demonstrasjonsskolegodkjenningsstempel vil ofte ha ei energisk og godt fungerende ledergruppe. Men det er klart skolen også må ha folk på banen som fungerer i både bakrom og som møtende spisser. Som behersker samspillet og kan utnytte sitt potensiale og sin spisskompetanse. Ikke for mange keepere, kanskje? Å lykkes gir en god følelse og utvikler en stolthet i skolekulturen. Mange kommer på besøk og ledelse og personale reiser rundt på seminarer og konferanser og forteller om de vellykkede prosesser de har vært i gjennom. Men: en skole som oppnår prestisje og gode resultater må også være på vakt. De må ha en strategi for hvordan de skal unngå å slå seg til ro med at vi er gode og har fått anerkjennelse. Både tid og krefter går med til informasjonsarbeid og demonstrasjon overfor andre. Det kan gå på bekostning av en videre styrking av den indre kulturen og utviklingen og en kan rase nedover i divisjonen ved neste korsvei Men for all del, det er ingen vits å slå et slag for at en for sikkerhets skyld bør ligge midt på treet. I en artikkel i dette bladet, som er sakset fra Utdanningsspeilet, er det referert at lærere i grunnskolen deltar mer i opplæringsaktiviteter enn i arbeidslivet generelt. Lærerne beskrives som en usedvanlig kunnskapshungrig arbeidsgruppe. Deltakelsen i formell videreutdanning har økt de siste årene. Det er riktignok store forskjeller mellom de ulike skoler og mellom lærerne, men generelt skulle dette borge for gode utviklingsmuligheter. Det å finne skolens flytsone hvilke utviklingsmuligheter den enkelte skole har uten at den forstrekker seg fordrer et kompetent lederblikk og et godt samarbeide. Håper Skolelederens lesere får en riktig fin og avslappende sommer og stiller friske og opplagte til nok et løft neste skoleår! Innføringen av nye medier i skolen er et hyperaktuelt tema i utdanningsnorge, og applauderes av forskere, faglærere og foreldre. Men når historiebøker erstattes med internett og notiser med sms byr det også på utfordringer og problemer. Disse ble satt på dagsorden under årets NKUL (Norsk konferanse om utdanning og læring) i Trondheim. Tekst og foto: Christel Vindenes Bruk av internett og andre nye medier har først og fremst flest positive konsekvenser for de unge: De opplever nettet som en sosial møteplass og som en kilde til informasjon og samhandling, og de kan øke sine dataferdigheter. Problemene er samtidig flere og reelle. 7. mai 2005 hadde Dagbladets Magasin en sak som fikk stor oppmerksomhet. Under overskriften: Denne mannen trodde han skulle møte ei jente på 13 år for å ha sex. I stedet traff han Magasinets journalist avslørte en journalist hvordan voksne mennesker i Norge bruker barnekanaler på nettet som sexmarked. Vedkommende avdekket hvordan menn bruker chattetjenester for å gjøre seg til venn med barn og deretter be om msnadresse. Dette skjer heldigvis de færreste. Like fullt er det dessverre et slående eksempel på hvorfor det er nødvendig å øke kunnskap om trygg bruk av Internett hos foreldre, lærere og viktigst hos barna selv. Paradoks I SAFT (Safety, awareness, facts and tools) sin nylig publiserte Foreldreundersøkelsen 2006 oppgir 93 % av de spurte foreldrene at de kjenner godt til 4 Skolelederen 5-06

5 dier - nye utfordringer barnas internettbruk. Det synes imidlertid å være et stort avvik mellom hvordan foreldre og barn opplever virkeligheten. Barn og unge gir fra seg mer personlig informasjon enn foreldre ville gitt dem tillatelse til, besøker oftere pornografiske, voldelige og hatefulle websider enn det foreldrene tror, chatter mer enn foreldrene tror, har dobbelt så mange e- postkontoer som det foreldre tror og møter oftere fremmede via internett en hva foreldre tror. I den samme undersøkelsen sier 60 % av foreldrene at de selv trenger mer informasjon om trygg bruk av internett og over 30 % av disse ville ha foretrukket denne informasjonen online. Behovet for nettvett synes dermed prekær hos både foreldre og barn. Lov og Vett for lærere Utdanningsdirektoratet lanserer denne våren, under skolenettet, online-ressursen Lov og vett. Sammen med Barnevakten, Datatilsynet, SAFT og andre online-ressurser tilbyr Lov og Vett ressurser og informasjon som skal trygge nettbruk. Skolenettets tjeneste har imidlertid lærere og skoleledere som sin primære målgruppe. Hensikten er å styrke lærerens kompetanse på disse områdene, slik at det kommer elevene til gode. Hovedformålet er å lære barn og unge å beskytte seg selv på internett, ikke å hindre eller begrense tilgang. Personvern primært Utdanningsdirektoratets web-ressurs tilbyr imidlertid noe nytt: En samlet strukturert oversikt over aktuell lovgiving i forbindelse med personvern og opphavsrett og et særlig fokus på etiske utfordringer i forbindelse med skolens bruk av nye digitale medier. I følge Lov og Vetts redaktør Sigurd Alnæs er det i stor grad mangelen på denne type kunnskap som gjør ferden på internett farlig for de unge. Digitale fotspor Det er innlysende at barn bør beskyttes mot å bli vitne til pornografi, grov vold og andre typer støtende innhold. Alnæs mener det er like viktig å lære barn og unge å bli gode kildekritikere og å verne om sine personopplysninger. På internett tilbys et stadig økende antall nettsteder med ulike tjenester for barn og unge. Det kan være spill, chat, underholdning, salg av varer og tjenester og annet. Stadig oftere må brukerne registrere personopplysninger for å få tilgang til disse. Når man beveger seg ut på nettet, beveger man seg samtidig i et landskap hvor hvert skritt du tar blir sjekket og lagret et sted. Det er derfor viktig å vite noe om dette, slik at man hele tiden er klar over hvilke digitale fotspor man setter, enten det er opplysninger om bevegelser eller mer inngående informasjon om vaner og økonomi. Barn må få innsikt i hvilke konsekvenser det kan få dersom de legger igjen opplysninger om seg selv på nettet: At opplysningene kan misbrukes og utnyttes. Bevisstgjøre barn Det handler om å skape filtre i barnas hoder som skal hjelpe dem å navigere seg sikkert på verdenswebben, sier Alnæs. Slik at barna selv kan avsløre nettsteder med dårlige intensjoner: som for eksempel fremmer rasisme, mobbing og hat, nettsider med store og små faktafeil, markedsføring med negative verdier og slik at de selv kan beskytte seg mot å bli utnyttet av andre mennesker eller for kommersielle hensikter av kommersielle aktører. Mange synes det er greit å kopiere et bilde eller dataprogram eller laste ned musikk og film ulovlig. På nett er det liksom ingen som merker noen ting. Vi har en stor jobb å gjøre med å lære de unge å forstå at de samme reglene gjelder på nett som i det virkelige livet, påpeker redaktøren. Digital kompetanse på dagsorden Problemet er at den digitale kompetansen til nå ikke har vært prioritert i opplæringa. Skolefagene har vært viktigst. Nå snakker vi om digital kompetanse som like viktig som lesing, skriving og regning. Digital kompetanse må ikke bare bli ferdigheter i hvordan vi skal Redaktør Sigurd Alnæs bruke tekstbehandling, nettlesere, e- post, regneark og pedagogiske læreprogrammer. Digital kompetanse handler også om ferdigheter og kunnskaper knyttet til personvern, opphavsrett, kildekritikk, nettvett, sikker bruk, uønsket innhold mm. Her har vi en stor utfordring i å sikre at læreren er kunnskapsrik og trygg og kan hjelpe eleven i sin utvikling. Jeg tror nok den største utfordringen er kunnskap, bevisstgjøring og holdningsskaping. Særlig hos elevene. Elever er raske og uredde. Den voksnes rolle må ikke få preg av pekefinger og trusler om alle farer som lurer. Vi må stimulere til egen refleksjon hos elevene, oppfordrer han. I SAFTs foreldre-undersøkelse mener hele 86 % det er meget viktig at det er skolens ansvar å gi barna opplæring i trygg bruk av internett. Det kan bli en sovepute for foreldre. Det er ikke gitt at skolen stiller med best kompetanse på dette området, sier Alnæs. En åpen dialog mellom skole og hjem bør munne ut i en felles strategi. Han mener resultatet blir best dersom foreldre og lærere arbeider sammen, og svarer med å tilby konkrete undervisningsopplegg og informasjonspakke til begge gruppene. Skolelederen

6 Endringsledelse Noe det viktigste ved ledelse er at ting må kunne improviseres. Tekst og foto: Tormod Smedstad Høyskolelektor Geir Lahnstein holdt et engasjert foredrag om endringsledelse på NSLFs tillitsvalgtseminar i midten av mai. Han tok utgangspunkt i at man for ti år siden snakket om organisasjonsutvikling der man i dag bruker begrepet endringsledelse. Dette begrepsskiftet innebærer en reell forskjell. I dag er det mer fokus på lederens ansvar ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av endringsprosesser. Endring er normaliteten Endring og utvikling er likevel ikke noe man kan gjøre alene. Det er prosesser som foregår på en arena. Det kan være et dilemma at man pålegges endringsprosesser fra oven for eksempel fra et departement som vil bygge et monument etter seg endringsprosesser en er nødt til å følge. Det kan også være uheldig at endringsprosesser skjer på løpende bånd slik at en ikke gjør seg ferdig med en, før en begynner på en annen. Man må få tid til å se hvordan ting fungerer og evaluere det man har satt i gang. Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Spenningsforhold Du skal ikke bare forholde deg lojalt til pålegg om endringsprosesser som leder, du skal også få dine med medarbeidere til å slutte lojalt opp om prosessene. Det er krevende også fordi endring er en kraft som mobiliserer motstand. Det kan også være en velbegrunnet motstand mot endring hvis grunnlagsarbeidet er dårlig. Du utfordres hele tida på dine egne holdninger. Alt i alt må en vel kunne si at det er viktigere å få folk til å jobbe sammen enn å endre på struktur. Å flytte bokser på et systemkart vil være feil anvendt tid. Noen kjøreregler Noen viktige kjøreregler gjelder. Hvis det er folk som blir direkte berørt av endringsprosessen, må de ha mulighet for å påvirke denne prosessen. Det er viktig å skape arenaer for å kvalitetssikre åpne prosesser. Dokumentasjon og prosjektbeskrivelser er vel og bra, men det kan være helt andre føringer i organisasjonen. Som leder må du sørge for at de det gjelder er samforstått og innforstått. Du må ha lederkompetanse og kunne håndverket slik at du skaper gode samprosesser. Du må bidra til at det skapes en lærende organisasjon gjennom god planlegging og gjennomføring. Gap-analyse Det er viktig å stille riktig diagnose. Hva er organisasjonens sterke og svake sider? Hva er en riktig beskrivelse av nåsituasjonen? Hvilken situasjon er den ønskede? Gap-analysen blir å vurdere gapet mellom nå-situasjonen og den ideelle ønskede situasjonen. Det er viktig ikke å forstrekke seg slik at gapet blir for stort. Hvilke tiltak er nødvendig for å komme fra den ene situasjonen til den andre? I slike prosesser er det viktig med prosjektkunnskap: hvordan fungerer en prosjekt-gruppe, hvilke verktøy skal brukes for å skape reelle prosesser slik at en kommer over i ønsket fremtidssituasjon? En må også forankre prosessene i prioriterte mål. Strategiske planprosesser Strategiske planprosesser innebærer at man foretar både ekstern og intern analyse. Man må forholde seg til et rammeverk og kaste blikket fire år fram i tid ut i fra dette. Hva er vår kjerne og våre satsningsområder? En må velge noe, man kan ikke være god på alt. Kanskje en bør dele inn i bør-oppgaver, kanoppgaver og må-oppgaver. Hva er virkelig vesentlig? Man må kunne navigere etter stjernene og ikke fortape seg i masse detaljer. Endringsarbeidet må forankres i noe. Som regel må det være en gjennomtenkt prosess i forkant. Det er viktig at den strategiske planprosessen ikke bare gjøres av ledelsen. Skolen er en kunnskapsorganisasjon, og det er viktig med innspill fra alle instanser i organisasjonen. Lederen må selvfølgelig ha en viss ydmykhet for at andre i organisasjonen kan ha gode innspill. Man må være villig til å slippe folk fram til tross for at det smerter. Tida får vise hva som har livets rett. Noen prosjekter kan man prøve ut i mindre skala slik at man innhenter empiri. Kreativitet Hvis en satser for mye på sikkerhet og kontroll, vil det gå ut over kreativiteten. Det er viktig at planene ikke blir et mål i seg selv. Lederen må sørge for å ligge litt i forkant og unngå pedanteri og detaljstyring. Nytenkning og kreativitet er fremmende for prosessen. Lederen må også ha evnen til å se når nok er nok. Det er jo slik at uansett hvor mye man utreder, vil noen gjerne utrede mer. Noen må bestemme når endringsterskelen er nådd, når det er godt nok. Det handler om å utøve det gode skjønnet. Når endringene en skal gjennomføre ikke er reversible, når de er faglig kontroversielle og berører mange, bør en ha en større beredskap og en bedre prosjektorganisering. Slike endringer er ressurskrevende. Men det finnes enklere endringsprosesser der en kan gå rett til beslutninger etter å ha hørt synspunkter for eksempel flytting av posthyller! 6 Skolelederen 5-06

7 Høyskolelektor Geir Lahnstein. Ikke kloning Hvem skal du ha med på arbeidet med endring? Du må få med folk som tenker annerledes enn deg selv. Du kan selvfølgelig heller ikke bestemme resultatet på forhånd, og det betyr at du som leder må være en trygg person. Samtidig som du tåler at andre mener noe annet enn deg selv, må du kunne fatte en beslutning. Lederen må være tydelig på hva han/hun mener er viktig. Du må slippe andre til, men kan likevel ikke risikere å bli nedstemt av medarbeiderne i viktige saker. En beslutning skal likevel alltid være en reell beslutning om reelle alternativer. Endringskultur Det er viktig at en stadig arbeider med å legge til rette for en endringskultur. Det er flott hvis organisasjonen er sulten på å få til nye ting. Noen bedrifter har som mål å endre minst 20 % hvert år selv om endring ikke er nødvendig. Begrunnelsen er at man må trene til den dagen det virkelig blir nødvendig. Endring er en kontinuerlig prosess, og det må derfor skapes en endringsorientert kultur. Medarbeidere og motarbeidere Til endringsskeptikere nytter det ikke å si: du burde ikke tenke sånn. En må heller prøve å forstå hva som gjør at folk tenker sånn? Hva kan vi gjøre for at vi kan løfte deg? Du må gi drahjelp til at vedkommende kan utvikle seg selv. Som Lahnstein uttrykte det: Det er en lederforsømmelse ikke å gi folk det lille leggsparket. Du har både medarbeidere og motarbeidere. Du må likevel lytte og behandle folk på en skikkelig måte, men også skjære igjennom når det er nødvendig. En god leder er ikke alltid godt like av alle. Det er et krav i en organisasjon at alle må bidra løsningsorientert. Som leder har du instruksjonsmyndighet, medarbeiderne har innordningsplikt. Det skal stilles krav, men samtidig må du medvirke til et positivt arbeidsmiljø slik at folk får smilerynkene oppover. Som leder må du ha med i kalkylen at det ikke er alle som oppfører seg skikkelig. Sutrepavene finner hverandre bestandig, men det er viktig å unngå grunnleggende surhet. Du må kanskje finne en måte å fortelle folk at de ikke kan oppføre seg slik. Vær positiv og se mer framover enn bakover. Det er også en stor utfordring å møte de som er tunge i faktisk argumentasjon, men ufyselige i formen, på en skikkelig måte. Lederen må være tilstede og ute blant folket. Du må være glad i medarbeiderne, og de må oppleve at du bryr deg om dem. Det er kjempegodt forebyggende arbeid, og det må brukes kvalitetstid til å få til dette. Selvfølgelig kan det også være slik at lederen er problemet og den som blokkerer endring. Organisasjonen vil da ofte oppleve at de flinkeste søker seg bort. Beslutninger Etter at beslutningen er tatt, er det et nytt regime som gjelder. Da må en kreve lojalitet til beslutningen, bordet fanger! Vær løsningsorientert, og unngå omkamper. Legg partsinnlegg bak deg. Det er mye du kan tenke, men ikke alt du kan si. Det er viktig at lederen må kunne forsvare beslutningen i etterkant helhjertet eller halvhjertet. En enstemmig beslutning skaper åpenbart minst problemer i etterkant. Dersom et mindretall er i mot, kan de kanskje få anledning til å forklare sin stemmegivning. Dersom det er knappest mulig flertall, bør en ta nye runder. Når alle argumenter og konstruktive forslag og forbedringer er lagt på bordet, kan lederintervensjon bli nødvendig. Det er misforstått demokrati hvis de samme saker kommer opp igjen og igjen. Hvis man prater og prater og ikke kommer noen vei. Da har lederen abdisert. Handlingsorientering er viktig. Men husk at du jobber med framtid: det blir alltid annerledes enn det du tror! Skolelederen

8 Læring i det daglige Deltakelsen i opplæringsaktiviteter er høyere blant lærere i grunnskolen enn i arbeidslivet generelt. Likevel er det en høyere andel lærere enn andre yrkesgrupper som mener at de deltar for lite i opplæring. Lærerne er en usedvanlig kunnskapshungrig yrkesgruppe, sier forsker Anna Hagen. Artikkel: Hentet fra Utdanningsspeilet 2005 og gjengitt med tillatelse fra Utdanningsdirektoratet. Stor interesse for kompetanseutvikling Deltakelsen i formell videreutdanning har økt de siste årene. I 1998 deltok rundt ti prosent av lærerne i grunnskolen og videregående opplæring i formell videreutdanning, mens det tilsvarende tallet for 2003 var rundt 16 prosent. Den mest etterspurte formen for etterutdanning blant ansatte i skolen er imidlertid læring gjennom korte kurs. En langt høyere andel av lærerne i grunnskolen deltar på korte kurs enn andre yrkesgrupper. Lærere er en usedvanlig kunnskapshungrig yrkesgruppe. Få andre viser samme interesse for etterutdanning og kurs, bekrefter Anna Hagen, forsker ved Fafo. Hagen jobber med etter- og videreutdanning, kompetanseutvikling, læring og arbeidsliv og dokumentasjon av realkompetanse. Skolen er en interessant sektor, forskjellig fra andre deler av arbeidslivet, sier hun. Lærerne er annerledes enn andre yrkesgrupper. Samtidig er det store forskjeller mellom ulike skoler og mellom lærere. Selv om målene, rammebetingelsene og oppgavene i skolen er ganske like, finnes det mange forskjellige arbeidsformer og måter å løse oppgavene på. Det gjør det spennende å forske på skolen som organisasjon og på lærerne som yrkesgruppe. Hvert år siden 2003 har Fafo gjennomført undersøkelser av vilkårene for læring blant voksne, med særlig vekt på arbeidslivet. Undersøkelsene viser at lærere deltar like mye eller mer enn andre yrkesgrupper i etter- og videreutdanning. Men på spørsmål om de ønsker mer, svarer de unisont Ja!, fremholder Hagen. Den gode lærer Et kjennetegn ved norsk skole er at det er forholdsvis små forskjeller i læringsutbytte mellom skolene, men at det til gjengjeld er forskjeller mellom ulike klasser eller grupper internt på den enkelte skole. Dette fører til spørsmålet om hva det er noen lærere gjør, som andre ikke gjør. Mange forskere har forsøkt å finne ut av hva som kjennetegner den gode lærer. Et eksempel på en slik studie er den danske professor Per Fibæk Laursens studie av den autentiske lærer. Laursen var først og fremst opptatt av å studere hvilket forhold lærerne hadde til elevene og til faget. Men han konkluderer med at den gode lærer også Illustrasjonsfoto (Tormod Smedstad) 8 Skolelederen 5-06

9 og for lærerne må ha gode organisatoriske rammebetingelser og gode kolleger for å kunne utvikle seg som lærere og dette er de gode lærerne svært klar over. Det betyr at det kan være mye å lære av å se nærmere på hva den enkelte lærer kan og gjør. Hva slags kompetanse har for eksempel de gode lærerne? Og hvordan blir denne kompetansen tatt i bruk i det daglige arbeidet i skolen? spør Anna Hagen. Muligheter for hverdagslæring Årsakene til lærernes interesse for etterog videreutdanning kan være mange. Det kan selvsagt skyldes at de har høyere motivasjon for etter- og videreutdanning enn andre, eller at de har større behov. Men det kan også være at andre yrkesgrupper er mindre interessert i videreutdanning og kurs fordi de har bedre muligheter til å lære det de trenger mens de er i jobb. Her er Anna Hagen ved et av sine sentrale poenger. De fleste yrkesgrupper med høy utdanning mener de har gode muligheter for å lære nye ting på jobben. Her skiller lærerne seg ut. Derfor er det interessant å spørre hva som kan gjøres for å bedre mulighetene for hverdagslæring i skolen. IKT er et eksempel på et område der mange lærere føler at de har behov for å lære mer. Noen lærere kan veldig mye, mens andre kan lite. Spørsmålet er hvordan man kan bruke og dele den kunnskapen som allerede finnes på skolen, uten at det blir en ekstra arbeidsbelastning for de som kan mye. Hverdagslæring fordrer tid og rom, påpeker Hagen. For å kunne dele kunnskap med kolleger må man ha tid sammen. Og denne tiden må ikke bli spist opp av møter og administrasjon. I tillegg må man ha rom der man kan være skjermet fra elever, og der man ikke forstyrrer kolleger som jobber med andre ting. På mange skoler vil dette være vanskelig å få til i praksis. De fysiske arbeidsforholdene på mange skoler er nok en viktig hindring for hverdagslæring. Skolene er ikke konstruert, verken rent fysisk eller organisatorisk, med hverdagslæring for øyet. Er det slik at alt bli så meget bedre, bare arbeidsforholdene legges til rette for hverdagslæring? Nei, så enkelt er det ikke, sier Hagen. Vi kan selvsagt legge bedre til rette for lærernes hverdagslæring, men denne læringsformen har naturligvis sine begrensninger. Hverdagslæring forutsetter at den kompetansen man trenger, finnes blant kollegene. Når det ikke er tilfellet, må kompetansen hentes andre steder. Derfor vil det være behov for eksterne kurs og videreutdanning i tillegg til hverdagslæring. Poenget er at hverdagslæringen kan utnyttes bedre enn i dag, men da må også forholdene legges bedre til rette, avslutter Hagen. UNIVERSITETSFORLAGET Bøker og tidsskrifter for skoleledelsen Jorunn Møller og Otto Laurits Fuglestad (red.): LEDELSE I ANERKJENTE SKOLER Denne nye boka presenterer ny forskning om skoleledelse slik den manifesterer seg ved noen utvalgte demonstrasjonsskoler. Den norske studien inngår i en internasjonal komparativ studie, Successful School Leadership Project, hvor hensikten har vært å forstå hva som oppfattes som god skoleledelse på tvers av land. Les mer om teamarbeid, planlegging og andre funn som kjennetegner gode skoler. 296 sider Kr 299, Lars Helle: ROM FOR HANDLING Skoleutvikling og organisasjonslæring nå i 3. reviderte utgave Læreplanimplementering og skoleutvikling handler om mer enn akademiske øvelser; det handler i stor grad om å analysere og systematisere læringsprosesser som allerede eksisterer. Boka følger den nytilsatte rektoren Svein Sommersnes og hans kolleger, og leseren får innblikk i de daglige utfordringene til lærere og skoleledere. 250 sider Kr 299, Erling Lars Dale og Jarl Inge Wærness VURDERING OG LÆRING I EN ELEVAKTIV SKOLE Hvordan henger eksamen og nasjonale prøver sammen med elevens læring og motivasjon? Forfatterne setter vurdering inn i et større utdanningspolitisk perspektiv og reiser spørsmål knyttet til lærernes funksjon i et nasjonalt vurderingssystem. De ser på forholdet mellom uformell og formell vurdering og viser at eksamensformene alene ikke er avgjørende for å fremme elevenes prestasjoner. 270 sider Kr 279, NYHET! NYTT TIDSSKRIFT OM DIGITAL KOMPETANSE I LÆRING! Digital kompetanse er nå kommet med første nummer. Tidsskriftet bygger bl.a. på en tese om at digitale medier ikke utnyttes optimalt i læringssituasjoner i dag. Tidsskriftet vil rapportere om prosjekter, aktiviteter og nettverk som bidrar til det digitale kunnskapsløftet. NORSK PEDAGOGISK TIDSSKRIFT Årets hefte nr. 2 har utdanningsledelse på dagsorden. Heftet tar bl.a. opp skoleledelse som forskningsfelt, mangelen på alternative ledelsesmodeller i skolen, regional utvikling som ledelsesutfordring og forandringer i skolen i lys av den multikulturelle skolen. www. universitetsforlaget.no På kan du bestille bøker og tidsskriftabonnement Skolelederen

10 Utdanningsspeilet 2005 Hvis du er norsk jente og har foreldre med høy utdanning, har du størst sjanse for å gjøre suksess i grunnskolen. Sammendrag og foto: Tormod Smedstad Utdanningsdirektoratet la fram situasjonsrapport for grunnopplæringen tidlig i juni. Det er en årlig publikasjon som bygges opp nokså likt fra år til år slik at en kan sammenlikne resultater over tid. Nytt av året er at det er utviklet et statistikkverktøy der en kan gå nærmere inn på og dypere inn i de tabeller og figurer som er gjengitt i Utdanningsspeilet. Disse skal være tilgjengelig på fylkes-, kommune- og skolenivå. Sosial og faglig trivsel Skolen er elevenes arbeidsplass i 13 år og trivsel er en forutsetning for motivasjon. Elevinspektørene viser at trivselen er høy blant norske skoleelever og de fleste sier at skolen er viktig for det sosiale fellesskap. Det viser seg likevel at den sosiale trivselen er høyere enn den faglige. Professor Einar Skaalvik uttaler til Utdanningsspeilet at trivsel er et mangesidig begrep. Et greit utgangspunkt er å skille mellom faglig og sosial trivsel. Den sosiale siden ved trivsel har med trygghet å gjøre. Trygghet for ikke å bli latterliggjort, trygghet for ikke å bli mobbet, men også opplevelse av å ha venner. Våre undersøkelser viser at det ikke er noen sammenheng, verken positiv eller negativ, mellom trivsel med venner og innsats/motivasjon. Denne side ved trivselen har derimot med livskvalitet å gjøre. Men det finnes andre sammenhenger. Trivsel dreier seg også om å beherske. Det å ha meningsfulle oppgaver som man føler man klarer, har med trivsel å gjøre. Nå snakker vi om den faglige dimensjonen ved trivsel. Og faglig trivsel er positivt relatert til innsats og lærelyst. Tall og fakta Ved siden av utdypende artikler inneholder Utdanningsspeilet tabeller og fakta om mange sider ved grunnopplæringen i Norge. For eksempel var det i fjor det høyeste antall elever i den ordinære grunnskolen siden den ble utvidet fra ni til ti år i Når det gjelder målform, er det slik at omtrent 86 % av elevene i 2005 hadde bokmål som opplæringsform, mens 14 % hadde nynorsk. Det største antallet nynorskelever finnes i Hordaland. Og visste du at det er 100 færre skoler i 2005 enn i 1997? Det finnes 3162 grunnskoler i Norge. Antallet frittstående skoler har økt jevnt siden 1997 fra 68 til 150! Ressursinnsatsen i grunnopplæringen er relativt stabil, både når det gjelder totale ressurser og ressurser per elev. De endringene som har funnet sted de siste årene skyldes i hovedsak økningen i antall elever, spesielt på ungdomstrinnet og i videregående skole. Det er imidlertid betydelig kommunal og fylkeskommunal variasjon i ressursbruken. Kommuner med spredt bosetting har ofte høyere utgifter per elev enn kommuner med mer sentralisert bosetting. De fleste kommunene har korrigerte bruttoutgifter som ligger nær opp til gjennomsnittet på om lag kroner per elev. I videregående opplæring er det store variasjoner mellom fylkeskommunene i korrigerte brutto driftsutgifter per elev. Troms og Finnmark er de to fylkene som har høyest utgifter i allmennfaglig studieretning, med i overkant av kroner per elev. I yrkesfaglig studieretning ligger utgiftene noe høyere og her er det de to samme fylkene sammen med Østfold og Nord-Trøndelag som topper statistikken. Indikatoren for å måle gjennomsnittlig lærertetthet er basert på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Antall elever per lærer har i grunnskolen økt med 0,1 % fra skoleåret 2004/2005 og er i 2005/2006 på 14. Rapportering av elevtimer og lærertimer på videregående skole er til dels mangelfull. Læringsutbytte Det har vært liten endring i grunnskoleelevenes gjennomsnittskarakterer i 10 Skolelederen 5-06

11 Tre gutter fra Rommen skole. standpunkt fra 2002 til Det er heller ikke tegn til økt karakternivå på de elevene som har vært oppe til avgangsprøve. Forskere har undersøkt sammenhengen mellom standpunktkarakterer og karakterene til avgangsprøvene. I grunnskolen er det en tett sammenheng. Det er imidlertid klare forskjeller mellom jenters og gutters karakterer, både når det gjelder avgangsprøver og i standpunkt. Jentene får bedre standpunktkarakter i alle fag unntatt kroppsøving. Undersøkelser viser også at det er betydelig samsvar mellom elevenes grunnskolepoeng og foreldrenes utdanningsnivå. Elever med norsk bakgrunn oppnår en noe høyere grunnskolepoengsum enn første og andre generasjons innvandrere. Den årlige kartleggingen i leseferdigheter på andre trinn viser en positiv utvikling. Stadig flere elever har alt rett på kartleggingsprøven, og færre havner under bekyrmingsgrensen. Forskning viser at sammenhengen mellom karakterene i standpunkt og til sentral sensur i videregående opplæring er mindre enn den i grunnskolen. Forskjellene mellom guttene og jentenes karakterer i engelsk og matematikk på grunnkurs var i fjor liten. På yrkesfag derimot får jentene gjennomgående bedre eller like høye karakterer som guttene. Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks: salg@bibits.no

12 Etter et tariffoppgjør Forbundsleder i NSLF, Solveig Hvidsten Dahl, har gjennomført sitt første tariffoppgjør i sin nye rolle. Det ble på mange måter en utholdenhetsprøve: meklingen varte 22 timer på overtid! Intervju og foto: Tormod Smedstad Vi tyr til idretts-spørsmålet innledningsvis: Hva føler du nå? Det var et omfattende og krevende tariffoppgjør. På mange områder sto partene langt fra hverandre helt til det siste. Resultatet er preget av at det er mange som har måttet gi og ta, og vanskelige avveininger har det vært hele veien. NSLF er som kjent medlem av hovedsammenslutningen YS og de fleste av medlemmene omfattes av kommuneoppgjøret med KS. NSLF har noen få medlemmer på statlig område, så på flere måter var også dette et viktig oppgjør for NSLF. Oslo kommune er et eget forhandlingsområde. Det er forbundsleder og spesialrådgiver Åsmund Johansen som har jobbet tett med YS-delegasjonen gjennom hele meklingen for å ivareta NSLF sine synspunkter. De er godt fornøyde med dette samarbeidet. NSLF og YS måtte inn i en meklingsfase i KSområdet fordi UNIO-K og LO-K brøt forhandlingene med KS. KS ville dermed ikke fortsette å forhandle når de Forbundsleder i NSLF, Solveig Hvidsten Dahl organisasjonene som representerte en så stor del av arbeidstakerne forsvant. Også i staten ble det som kjent brudd i forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling. Et viktig poeng: I skrivende stund er meklingsmannens skisse bare et forslag. Organisasjonene har svarfrist på om de godtar forslaget. Flere av organisasjonene sender i disse dager resultat av mekling ut til uravstemning. Sentralstyret i NSLF har godtatt resultatet, og det blir derfor ingen uravstemning i vår organisasjon. Hva har skolelederne oppnådd i dette oppgjøret? Vårt krav om prosentvist generelt tillegg for våre medlemmer i HTA s kapittel 4 ble innfridd med et tillegg på 2,6 % /minimum kroner per 1. mai Vi hadde også krav om størst mulig pott til lokale forhandlinger. Her ble det avsatt 1,4 %. Dette er NSLF godt fornøyd med. I merknaden til bruk av den lokale potten i kapittel 4 er det også lagt inn følgende: Lønnsrelasjonene lokalt må ta høyde for relasjonsproblematikk knyttet til at ledere med direkte lederansvar lønnes høyere enn arbeidstakere de er satt til å lede. Unntak for ordningen er i de tilfeller underordnede har særskilt avlønning på grunn av spesiell kompetanse/spisskompetanse, retrettstilling eller andre særskilte forhold. Det blir viktig å følge dette nøye opp lokalt slik at våre medlemmer sikres god uttelling i de lokale forhandlingene. I kapitell 3 er det også kommet en tilføyelse som sikrer 12 Skolelederen 5-06

13 ledere omfattet av og en lønnsutvikling i tariffperioden. Vi har medlemmer plassert i kapittel 3, 4 og 5. Plassering i kapittel følger som regel av kommunens organisering, hva slags lederstilling en har og etter drøftinger med arbeidsgiver. Vi hadde krav om at også skoleledere skulle kunne plasseres i kapittel 5. Kravet er innfridd ved at det er kommet en tilføyelse i kapittel 5 i rapporteringskode Etter drøftinger kan nå også skoleledere i NSLF plasseres her. NSLF hadde også inne et krav om livsfase/-seniortiltak? Våre krav om seniortiltak/livsfasetiltak er møtt med endring i punktet i HTA s kapittel 3: Kommunen/fylkeskommunen skal utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Slike virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontantutbetaling eller lignende. Arbeidsgiver kan avtale virkemiddelbruk med den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver drøfter med de tillitsvalgte alternative virkemidler og orienterer om inngåtte avtaler. NSLF ser på dette som en forbedring i forhold til det som har vært gjeldende avtale. Det blir nå viktig for den enkelte arbeidstaker å følge dette opp lokalt for å sikre gode livsfase-/seniortiltak. Særavtalen for undervisningspersonalet har skapt stor debatt? Når det gjelder særavtalen for undervisningspersonalet hadde vi krav inne blant annet i forhold til intensjonen med avtalen. Her har vi langt på vei fått gjennomslag for våre krav. Et viktig krav vi stilte var at en mer rammepreget avtale med økt mulighet for lokal tilpasning ikke skulle medføre redusert ressursbruk i skolen. Dette er tatt inn som eget punkt i avtalen. Som en følge av dette blir det viktig for NSLF lokalt å sikre at ressurs til ledelse ikke reduseres, men heller økes på bakgrunn av de store utfordringer ledelsen stilles overfor i det kommende endringsarbeidet. Hva med særavtalen og skoleledelse? Våre mer spesifikke krav gikk i hovedsak på skoleledernes lønns- og arbeidsvilkår. I ny avtale er vi sikret videreføring av ledelsesressursen 2005/06 som et minimum; dette var viktig for mange av våre medlemmer. I tillegg er det kommet et avsnitt som sier at i grunnlaget for drøftinger om økt ledelsesressurs bør det tas hensyn til behov for styrking av pedagogisk og administrativ ledelse som følger av et mer rammepreget avtaleverk og de nasjonale føringene som er lagt for endringer i grunnopplæringen. Dette blir det svært viktig å følge opp lokalt! Skoleledelsen står overfor store utfordringer i forbindelse med innføring og gjennomføring av ny reform. I tillegg vil det å utarbeide mer lokale arbeidsavtaler stille store krav til skoleledelse og ansatte. Skal skolene sikres gode prosesser, mener NSLF at vi er avhengige av kompetent og sterk ledelse. Det blir derfor viktig i drøftinger lokalt å fastholde krav om økt ressurs til ledelse. Når det gjelder lønnsinnplassering var mange av våre medlemmer bekymret for at bortfall av kriteriesystemet skulle føre til dårligere lønnsutvikling. I ny avtale er gjeldende kriteriesystem beholdt som et minimum korrigert med de generelle tillegg gitt i kapittel 4 i perioden fra 2004 til Vi håper naturligvis at våre medlemmer har fått og vil få langt bedre lønnsutvikling i lokale forhandlinger slik at denne sikringen ikke må slå inn! Noe nytt når det gjelder arbeidstid for skoleledere? I den nye avtalen er dette noe endret. Skoleledere har et netto årsverk på 1687,5 timer med arbeidstid på 37,5 timer pr uke i 45 uker. Ledere som har undervisningsplikt som del av stillingen sin, legger denne inn i ordinær arbeidstid. Fordelingen av ledelsesoppgaver og eventuelle undervisningsoppgaver drøftes på den enkelte skole. Dette betyr at rektor må sørge for ryddige og gode avtaler med skolens øvrige skoleledere! I løpet av høsten vil det bli gjennomført fellesskolering i nytt avtaleverk. Andre ting du vil nevne? For våre medlemmer har lederutvikling/kompetanseheving av ledere vært viktig i dette oppgjøret. I protokollen fra oppgjøret er dette også spesielt omtalt: KS vil i samarbeid med kommunene satse på utvikling av godt Spesialrådgiver i NSLF, Åsmund Johansen, har også deltatt i årets lønnsforhandlinger lederskap og definere kjennetegn og egenart med det å være leder i framtidas Kommune-Norge. Godt lederskap er avgjørende for å skape gode velferdstjenester, gjennom å utvikle og rekruttere kompetente medarbeidere og gjennom å lede lokalt forbedringsarbeid. En arbeidsgiverpolitikk som tilrettelegger for at medarbeiderne kan utføre gode tjenester og samtidig utvikle seg og få kompetanseheving på arbeidsplassen, vil oppleves som attraktiv og kan bidra til å sikre fremtidig arbeidskraft og kompetanse. KS har arbeidsgiver- og ledelsesutvikling som prioritert satsingsområde og lokal arbeidsgiver bør også stimulere til arbeidsgiver- og ledelsesutvikling som har fokus på effektivitet, kvalitet, kontinuerlige forbedringsprosesser og på å skape de gode arbeidsplassene. Også dette blir det viktig at NSLF følger opp både på sentralt og lokalt nivå. Hva som er den gode lederutvikling for skoleledere er det ikke et entydig svar på. Men i vår resolusjon fra Landsmøtet ligger et vedtak om en retning. Denne vil vi følge opp i det videre arbeidet med kompetanseutvikling for våre medlemmer. Men vi er tilfredse med at lederutvikling har fått stor plass i det endelige dokumentet fra meklingsmannen og vil følge både dette og øvrige områder som er viktige for våre medlemmer nøye opp i tiden som kommer. Skolelederen

14 Utdanningsledelse At noen er bedre egnet enn andre til å gå inn i en lederrolle, er et trivielt faktum. At alle med potensielle egenskaper har kunnskaper til å lykkes, er desto mer feil. God ledelse forutsetter utvikling av både kunnskaper, holdninger og ferdigheter, eller det vi i dagens språkbruk kaller for kompetanse. Intervju og foto: Tormod Smedstad Sitatet over er hentet fra innledningen til ei ny bok som heter Utdanningsledelse. Redaktørene for boka er forskerne Guri Skedsmo og Kirsten Sivesind fra Universitetet i Oslo og Gjert Langfeldt fra Høgskolen i Agder. Skolelederen har hatt en samtale med de to førstnevnte om boka og om utdanningsledelse. Fra masterprogram til bok I 2002 bevilget departementet penger til et prosjekt for å utvikle masterprogrammer for skoleledere. ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling) ved Universitetet i Oslo inngikk et samarbeid med tre andre utdanningsinstitusjoner i Norge for å utforme et slikt studietilbud. Ideen til boka kom til gjennom faglige diskusjoner. Vi representerte flere fagfelt; både jus, organisasjonskunnskap, økonomi og pedagogikk og stilte spørsmålet om hva vi kan bidra med av relevante kunnskaper, forteller Guri Skedsmo. Dagens skoleledere står overfor mange utfordringer, fortsetter Kirsten Sivesind, som innebærer økt fokus på resultatansvar, juridiske rettigheter, nye organiseringsmodeller, krav om kvalitet og bedre læring. Kunnskapsløftet retter nye krav og forventninger til skoleledere. Boka er et innspill til debatten om de nye reformene. Den bidrar med begreper og modeller for å forstå og forbedre skolens organisasjon. Det er første gang det utgis ei norsk bok i utdanningsledelse der forskere fra ulike fagdisipliner og faggrupper samarbeider om å utvikle perspektiver på ledelse. Dagens skoleledere står overfor mange utfordringer som innebærer økt fokus på resultatansvar, juridiske rettigheter, nye organiseringsmodeller, krav om kvalitet og bedre læring. Globalisering og standardisering Vi har inntrykk av at det blåser en kraftig vind av internasjonale trender inn i norske klasserom via politisk nivå. Hva tenker dere om dette? Det har de selvfølgelig tenkt på, redaktørene Sivesind og Skedsmo. Internasjonale organisasjoner som Europarådet og OECD har ingen styringsrett over den norske utdanningspolitikken. Slik sett snakker vi fortsatt om nasjonale reformer, der sittende statsråd har det øverste formelle ansvaret for skolen. På den annen side foregår det en standardisering av både utdanningspolitikken og skolen for øvrig. Politikere, ledere og lærere er i større grad opptatt av temaer av global karakter, som settes på dagsorden gjennom utviklingsprosjekter og internasjonale undersøkelser som f eks PISA. Undersøkelsene sammenlikner resultater på tvers av land, uavhengig av kulturelle forskjeller. Hva det innholdsmessig legges vekt på, er minst like viktig som resultatene. I den grad vi tar innover oss og ser oss i lys av de nye kompetansekravene som stilles i disse undersøkelsene, foregår det en standardisering av skolen. Hvilke konsekvenser får dette for skolelederen? For det første gir resultatundersøkelser som PISA og nasjonale prøver beskrivende og sammenliknende informasjon om kvaliteten på utdanning, sier Sivesind, men de er i liten grad egnet til å gi gode forklaringer på problemene. Det gjelder særlig forhold som angår den enkelte skole. Derfor må 14 Skolelederen 5-06

15 T.v. førstelektor Kirsten Sivesind som arbeider med forskningsprosjektet ASAP (Achieving School Accountability in Practice). Prosjektet handler om endringer i Kunnskapsløftet i lys av utdanningshistorien. T.h. stipendiat Guri Skedsmo som arbeider med et empirisk forskningsprosjekt om styring av utdanning og nye former for evaluering og ansvarliggjøring. skoleledelsen i samarbeid med lærerne gå inn og analysere sin egen virksomhet, og finne fram til hva som er bra og hva som er forbedringspotensialet. I denne sammenheng er læreplanene, ikke PISA-undersøkelsene, grunnlagsdokumenter som angir en retning for hvordan man skal arbeide. Samtidig ser vi en tendens til mindre grad av regulering og detaljstyring fra sentralt nivå, sier Skedsmo. Kunnskapsløftet overlater mange faglige beslutninger til skolen. Sentralt nivå har derfor tillit til at skoleledere har kunnskap til å ta fatt i aktuelle områder som tilpasset opplæring og bruk av nye vurderingsformer. Dette legger selvfølgelig et økt press på lederne til å ta ansvar for det pedagogiske arbeidet i skolen og vurdere resultater. Med dette rettes også større krav mot lærere og elever. Det positive er at vi får informasjon om forhold som bør forbedres i skolen og kan ta tak i aktuelle problemer. Forutsetningen er imidlertid at vurderinger gjennomføres på en forsvarlig måte og at resultatene brukes konstruktivt. Vi må også være opptatt av de verdimessige implikasjonene av vurderingssystemene, skyter Sivesind inn. Når systemvurderingene gir en samlet skår på skolen eller kommunens kvalitet på ulike aspekter ved opplæringen, forutsetter vi de samme målene for alle, og dermed resultatlikhet, som setter en standard for hva som er bra og hva som er mindre bra. Samtidig ønsker både politikere, ledere og lærere at det skal være rom for mangfold i skolen. Vi trenger å diskutere grensene mellom frihet til å kunne velge ut fra forutsetninger og interesser og kravet om at elevene skal nå mål de ikke kan velge bort. Dette handler om forholdet mellom likeverd og likhet, et tema som tas opp i første og siste kapittel i boka. Læring og distribuert ledelse I masterprogrammet for skoleledere er det lagt vekt på å lære om læring. Hva slags lærings- og samarbeidsformer legger dere opp til? I og med at masterprogrammet er erfaringsbasert, legger vi opp til at den enkeltes arbeidsplass utgjør en viktig arena for læring. Studentene organiseres i basisgrupper som samarbeider om en rekke utviklingsoppgaver, sier Skedsmo. Dette har en dobbel hensikt. For det første danner gruppene en god ramme for den enkelte i arbeidet med studiet. For det andre får studentene innsikt i hvordan en kan skape gode betingelser for læring gjennom samarbeid i egen organisasjon. En av delene i boka handler om skolen som arena for ledelse og læring. Kapitlene tar utgangspunkt i et distribuert syn på ledelse som viser til viktigheten av å samarbeide om ledelsesoppgaver på tvers av roller og oppgaver. I boka er vi også opptatt av å drøfte hvordan ledelsen kan generere ny og relevant kunnskap i egen organisasjon, fortsetter Sivesind. Boka gir innspill til aktuelle forhold som organisasjonslæring, aksjonsforskning og kunnskapsbygging i skolen. Skole og forskere Noen forskere hevder at både ledelsen og personalet i skolen i stor grad mangler et begrepsapparat for å kunne kommunisere om viktige temaer som læring? I denne boka settes en rekke begreper og modeller på dagsorden som handler om styring, ledelse og læring. Tanken er å utvikle et nyansert og kritisk blikk på skolen og utdanningssystemet som organisasjon. Vi tror at boka gir nyttige begreper for å forstå hvilke endringer skolelederne står overfor, og stiller noen vesentlige og prinsipielle spørsmål til debatt. Vi ønsker å utvikle et repertoar av begreper for å reflektere om skolen, uten å gi noen oppskrifter på hva som er en god skoleleder, sier Skedsmo. Det er også viktig at forskerne retter et kritisk blikk mot sin egen rolle når det gjelder hva man gjør som aktør i feltet, sier Sivesind. Det er for tiden en stor tiltro til hva forskere kan bidra med. I boka skriver vi om aksjonsforskning som en aktuell utviklingsstrategi der skolen går inn i et partnerskap med forskere. Det kan være et fruktbart samarbeid hvis begge parter respekter hverandres roller, perspektiver og ikke minst behov. Skolelederen

16 Økonomi og juss Hvorfor omhandler boka økonomi og juss? Skoleledere har i økende grad behov for kunnskap om juss og økonomi. Økonomi handler om hva og hvem som skal prioriteres gjennom ressurstildeling og bruk av insentiver. Økonomi er et ledelsesmiddel som har stor betydning for hvordan skolen organiseres. Derfor er det viktig å se på konsekvensene av ressursbruken i forhold til skolens mål og mening, opplyser Sivesind. Mange skoleledere har resultatansvar og disponerer store pengesummer. Det er avgjørende at man har begreper for å reflektere over hvilke ressurser man har, og hvordan de kan brukes på en forsvarlig måte. Når det gjelder juridiske spørsmål, er skolelederen i en utsatt rolle. I følge loven har ledere det overordnede ansvaret for skolens virksomhet og må også stå til ansvar for at skolen ivaretar rettighetene til elevene og de ansatte. På tross av et politisk ønske om å redusere detaljstyringen, er regelverket fortsatt av stor betydning for hvordan skolen organiseres. Kunnskap Mange mener at vi må utvikle lederegenskaper og ferdigheter hos skolelederne, slik at de kan lede og løse problemer i skolen på en effektiv måte. Hvorfor vektlegger dere kunnskaper framfor ferdigheter? Kunnskap er et honnørord i dagens språkbruk, akkurat som ferdigheter. Vi ønsker å stille spørsmålet om hvilke kunnskaper som er viktige i utdanningsledelse, på alle nivåer, for at ledere kan se sammenhengene mellom ytre forventninger og hva de selv prioriterer i skolens organisasjon. Dette er et Når det gjelder juridiske spørsmål, er skolelederen i en utsatt rolle. I følge loven har ledere det overordnede ansvaret for skolens virksomhet og må også stå til ansvar for at skolen ivaretar rettighetene til elevene og de ansatte. umulig prosjekt uten at man har kunnskaper om styring og ledelse. I boka belyser vi også hvordan lederkunnskap kan forvaltes, utvikles og fornyes i samspillet mellom ulike aktører. Evaluering kan bidra til fornyelse, men er ingen objektiv aktivitet. En rekke verdier og holdninger står på spill i måten vi vurderer på. Gjennom evalueringer velger vi ut hvilken informasjon som er viktig. Dessuten har de betydning for hvordan ledere, lærere og elever ansvarliggjøres i forhold til oppsatte mål, samtidig som de legger grunnlag for å stake ut kursen i det videre utviklingsarbeidet. Første del av boka introduserer et reservoar av begreper og faglige perspektiver som er viktige for å forstå en rekke fasetter ved skolelederollen. Andre del omhandler skolen som organisasjon, og tredje del dreier seg om måten skolens aktiviteter og resultater verdsettes gjennom utdanningsreformer, evalueringstiltak og ledelse av elevenes læringsmiljø. Mange bidragsytere Boka har mange bidragsytere fra forskjellige fagfelt. Her er for eksempel et kapittel av Petter Aasen (NIFU STEP) som omhandler nye forventninger til skoleledere i forbindelse med Kunnskapsløftet et annet av Jorunn Møller (UiO) som drøfter lederes profesjonsgrunnlag i lys av den internasjonale kunnskapspolitikken. Vi har før nevnt jussfaglige betraktninger og bidrag innenfor økonomiforståelse som presenteres i to kapitler innledningsvis. Videre kan nevnes Erling Lars Dale (UiO) som argumenterer for utviklingen av et lærende utdanningssystem. Flere kapitler omhandler distribuert ledelse, organisasjonslæring og aksjonsforskning, noe f eks Knut Roald (HSF) og Else Stjernstrøm (UiT) tar opp. Avslutningsvis drøfter Gjert Langfeldt (HIA) begrepene likhet og likeverd i ledelse av utdanning. Så nå har dere sørget for at skolelederne har fått god sommerlektyre? Ja, denne boka kan leses i en god stol på terrassen. Boka setter viktige spørsmål på dagsorden og vil inspirere til et nytt skoleår! 16 Skolelederen 5-06

17 ??????????????????????????? Spørrespalten (Skolelederen har inngått et samarbeid med infoconsensus. I denne spalten vil vi videreformidle svar på spørsmål som er relevante for skolen.) Undervisningspersonalet får erstattet ferie fra første dag ved sykdom i ferien. Skal dette skje automatisk eller er det noen vilkår for å få erstatningsferie? Ferieloven 9 1. ledd setter flere vilkår for å kunne utsette ferien ved sykdom. Det er viktig å merke seg at bestemmelsene bare gjelder i forhold til ferie. De undervisningsfrie periodene i begynnelsen og slutten av skolens sommerferie er ikke likestilt med ferie. Det samme gjelder for høst -, jule-, vinter- og påskeferie mv. Sykdom i disse periodene gir normalt ingen rett til nye fridager. Utsettelse av ferien (erstatningsferie) betinger at arbeidstaker er helt arbeidsufør (100 %) og at arbeidsuførheten er dokumentert med legeerklæring. Ved arbeidsuførhet før og inn i ferien kan arbeidstaker kreve hele ferien utsatt, selv om vedkommende kun er syk i deler av ferien. Krav om utsatt ferie må da fremsettes senest siste reelle arbeidsdag før ferien tar til (normalt rundt 20. juni for lærere). Videre må sykmeldingen gå helt inn i juli-ferien. Akershus fylkeskommune har ansvaret for viktige samfunnsopp-gaver som videregående opplæring, kollektivtransport, tannhelsetjeneste og kulturminnevern. Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den regionale utviklingen og planleggingen i fylket i samarbeid med andre offentlige og private aktører. Asker videregående skole REKTOR Rektor er skolens øverste leder og har vide fullmakter og stor handlefrihet. Rektor har resultat-. personal- og økonomiansvar og rapporterer direkte til fylkesrådmannen. Vi søker etter en utviklingsorientert, handlekraftig og tydelig leder. Tilsetting på åremål for 6 år og med konkurransedyktig lønn etter avtale. Medlemskap i statens pensjonskasse. Fullstendig utlysingstekt finnes på Søknader med CV, vedlagt kopier av vitnemål og attester sendes Fylkesrådmannen i Akershus, Schweigaardsgate 4, 0185 Oslo, Søknadsfrist: 20. juni Nærmere opplysninger om stillingene kan fåes ved henvendelse til fylkesdirektør Alf Skaset, tlf / eller assisterende fylkesdirektør Ingunn Øglænd Nordvold tlf Krav om utsatt ferie kan også fremsettes etter at ferien skulle vært ferdig, men i slike tilfeller utsettes kun det antall dager man faktisk har vært arbeidsufør i tidsrommet for fastsatt ferie. Ferieloven fastslår at krav om utsatt ferie skal fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt. Uten ugrunnet opphold vil normalt si i løpet de to første ukene, dersom det ikke foreligger helt spesielle forhold. Hvis disse vilkårene om arbeidsuførhet og fremsetting av krav ikke er oppfylt, kan arbeidsgiver normalt anse ferien som avviklet uten rett til utsettelse. Vi har tilsatt nye lærere for neste skoleår. Nå ser vi at forslaget til ny hovedtariffavtale inneholder noen endringer når det gjelder kriterier for innplassering i de ulike stillingskoder. Skal vi benytte de gamle eller de nye kompetansebestemmelsene for de nytilsatte? Det er viktig å skille mellom tidspunktet for tilsettingen, som er datoen avtalen inngås, og tidspunktet for tiltredelsen. For innplassering i lønnsystemet er det bestemmelsene som gjelder på tiltredelsestidspunktet som skal legges til grunn. For nytilsatte som begynner neste skoleår vil tiltredelsesdatoen være 1. august Med forbehold om at forslaget til ny hovedtariffavtale blir godkjent av partene, vil det således være de nye kriteriene som skal benyttes. En av våre lærervikarer krever fast ansettelse og viser til den nye bestemmelsen i arbeidsmiljølovens 14-9 om rett til fast ansettelse etter 4 år. Hun har hatt ulike vikariater som til sammen vil overstige grensen på 4 år i løpet av våren, og har nå et svangerskapsvikariat som omfatter skoleåret 2005/2006. Innebærer dette at vi nå har to tilsatte i samme stilling? Den nye bestemmelsen i arbeidsmiljøloven 14-9 (5) ledd gir vikarer som har hatt sammenhengende arbeidsforhold i minst 4 år automatisk samme stillingsvern som fast ansatte. Arbeidsmiljøloven inneholder imidlertid en viktig overgangsregel i 20 1, som sier at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse på midlertidige arbeidsforhold som var løpende pr 1. januar Ettersom vikarens siste kontrakt gjelder skoleåret 2005/2006, vil hun først ha rett til stillingsvern som fast ansatt ved et eventuelt reengasjement i midlertidig stilling når gjeldende arbeidsforhold opphører i juli. For Skolelederen Skolelederen

18 Skolen i møte med Fredrik hadde en normal utvikling til ca. 9 års alder, i tredje klasse på skolen. Den gode motivasjonen han hadde hatt for skolen dabbet av, han begynte å glemme lekser, bøker og gymtøy og det oppstod sosiale problemer. Han fikk diagnosen ALD like før han fylte 11 år og døde bare et halvt år etterpå. Tekst: Tormod Smedstad (Illustrasjoner fra familien) Hva er ALD? ALD (=Adreno Leuko Dystrofi) er en genetisk bestemt stoffskiftefeil som rammer gutter i alderen 5 9 år. Det oppstår en svikt i nedbrytningen av en spesiell type fettsyre som fører til gradvis ødeleggelse av myelinet rundt nervetrådene i kroppen og i hjernen. Sykdomsutviklingen går vanligvis veldig sakte i de to første årene, med gradvise forandringer, før sykdommen akselerer og tilbakegangen tilslutt blir markant. Guttene som får ALD, er helt friske med normal utvikling fram til sykdommen starter. Bare noen få år etter sykdomsdebuten blir det økende lammelser, tale- og språkvanskeligheter og hos mange kramper. De fleste lever bare få år etter at sykdommen har startet. Sykdommen kan diagnostiseres ved en blodprøve (Rikshospitalet), og man må oppdage den svært tidlig for at en beinmargstransplantasjon skal kunne ha effekt. Gradvis mestringstap Unødvendig å si at det er svært dramatisk for en familie som blir rammet av en slik sydom. En gutt som hadde vært tidlig ute med å lære å snakke, krabbe og gå, og hatt en helt normal og god utvikling på skolen, begynte gradvis å miste grepet. Han var god i fotball, men begynte å bomme på ballen. Hva var det som var i ferd med å skje? Det skulle gå lang tid før foreldrene fikk svar på hvorfor deres gutt i løpet av et års tid skulle få slike problemer. I mellomtida ble det mye famling og utprøving både fra skole og hjelpeapparat. Vanskelig diagnostisering ALD er en veldig sjelden sykdom. Det er ca 1 av gutter som kan utvikle den. En kan ikke forvente at verken skole eller hjelpeapparat har kompetanse på sykdommen, og sjeldne sykdommer er vanskelig å diagnostisere tidlig. Ikke desto mindre er det viktig at en ikke i utgangspunktet begrenser sin oppfatning av hva et problem kan skyldes. Her er dialogen og møtet mellom skole og hjem helt sentral. Det er selvfølgelig lett å søke etter forklaring på problemene utenfor individet, og en kan komme inn i et dårlig samarbeidsklima fordi skole og hjem gjerne har forskjellige oppfatninger av hva som er problemet og hva som er årsaken. Skolen kan for eksempel lett fokusere ensidig på faglig bekymring når en slik utvikling starter. Foreldrene vil være mest bekymret for guttens tiltakende manglende trivsel og sosiale tilhørighet og etterlyse engasjement i forhold til å ta denne situasjonen på alvor. Skolen På disse illustrasjonene ser vi hvilken markant tilbakegang Fredrik hadde både når det gjaldt tegning og skrift. Tegning 6 år gammel Tegning 9 år gammel 18 Skolelederen 5-06

19 sjeldne sykdommer må ta sitt ansvar for et godt samarbeidsklima. Den riktige medisinske diagnosen ble først stilt etter at gutten gjennom kontakt med PPT og BUP etter et års tid kom i kontakt med Rikshospitalet. Legene her presenterte diagnosen Adrenoleukodystrofi. Sykdommen var kommet så langt at det var ingenting å gjøre. Gutten ble fort dårligere, han mistet flere og flere ferdigheter, også evnen til å kommunisere ble svak. Gutten døde altså ca 6 måneder etter at diagnosen var stilt. Gode rutiner Kunnskap om at det finnes alvorlige sykdommer som kan oppstå hos tilsynelatende friske barn er viktig for dem som jobber med barn! Jo tidligere sykdommen oppdages, jo bedre hjelp kan man gi. I møte med sjeldne sykdommer er det til hjelp hvis skolen har strukturerte metoder for å samle inn informasjon om elever. Ved ALD skjer det endringer på en rekke områder: tilbakegang av ferdigheter, for eksempel i skriving og lesing. Det skjer psykiske forandringer som uro og humørsvingninger, synsforandringer og nevrologiske symptomer i kroppsbevegelser som stivhet og problemer med å gå på en rett strek eventuelt også hørselsforandringer. I utredningsarbeid med barn brukes ofte tegninger, og tegneferdighetene kan avspeile utviklingsnivået. Det kan være lurt å ta vare på en tegning fra alle barn, der de for eksempel har tegnet seg selv. I skolen bør man ved skolestart/på førskoledagen også be barna tegne et menneske, et hus og skrive de bokstavene og tallene barna kan. Arket kan dateres og legges i barnets mappe. Oppstår det senere usikkerhet rundt et barns utvikling, kan personalet be barnet tegne seg selv, og gjenta det som man ellers fikk til på førskoledag/skolestart. Ved å sammenlikne disse tegningene kan man se om kvaliteten på tegningen er forandret. Alle barn bør ha opplysninger samlet om seg slik at man kan hente fram aktuelle opplysninger som kan sammenliknes over tid. Dette vil gi et konkret utgangspunkt for å dele en bekymring med foreldre og andre instanser slik at man raskt kan komme videre i systemet. Livskvalitet Fredrik fikk en stadig vanskeligere sosial skolesituasjon med noe erting og plaging der. Dette må ha vært svært traumatisk for han fordi barn med ALD husker hvordan livet var før sykdomsdebuten. Språkforståelse og evnen til assosiasjon kan være bevart og til og med utvikles på tross av at sykdommen skrider fram. Ikke rart han etter hvert vegret seg for skolegang og sosial interaksjon. Også i de tilfellene der livet ikke kan reddes er det viktig å gjøre situasjonen og totalomsorgen best mulig for barnet den tiden det får fram til en eventuell avslutningsfase. Da er man avhengig av tidlig kartlegging og adekvate tiltak som kan lette på livssituasjonen. Sjeldne sykdommer Det fødes gutter i Norge hvert år. Det betyr at det er store sjanser for at det er født flere barn med ALD siden den gutten vi her har skrevet om døde. Selv om ikke alle utvikler sykdommen, er det viktig at man er på vakt når noen viser vedvarende tilbakegang av ferdigheter på flere områder. Da må en varsle lege. Det finnes også et landsdekkende kompetansesenter for sjeldne funksjonshemninger og sykdommer, nemlig Frambu. Det ligger i Østmarka om lag to mil øst for Oslo. Frambu skal samle, utvikle og spre kunnskap om sjeldne funksjonshemninger til brukere, pårørende og fagmiljøer slik at barn, unge og voksne personer med nedsatt funksjonsevne kan leve et liv i tråd med egne forutsetninger, ønsker og behov. Det skal være et statlig finansiert supplement til det ordinære hjelpeapparatet. På senterets hjemmesider kan du lese mer om Adrenoleukodystrofi og hundre andre sjeldne diagnoser. Frambu ønsker også å fungere som en møteplass for familier og fagpersoner. Kilder: Artikkel Spesialpedagogikk nr 7, 2005 av Marianne Bryn og Hans Jørgen Østberg Frambu: 7 år gammel, juleønskeliste 9 år gammel i 4. klasse Skolelederen

20 Lokale løsninger i Skole-Norge Norsk Skolelederforbund tror at den beste skolen skapes lokalt i samarbeid mellom skoleledere/personale og tillitsapparatet. Av forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl Dagens regelverk gir begrensede muligheter til å ta individuelle hensyn til hver enkelt arbeidstaker eller skoleleder. Norsk Skolelederforbund (NSLF) har tro på at lokale løsninger og god ledelse i hver kommune/ved hver skole gir bedre resultater enn et sentralt detaljert regelverk gir. Som fagforening har vi tiltro til norske skoleledere og mener at den beste skolen skapes lokalt i samarbeid mellom skoleledere/personale og tillitsapparatet. Dette inkluderer naturligvis tilstrekkelig tid og mulighet til å gjennomføre undervisningsoppgavene. Arbeidsgivers ønske om å legge mye ut til lokale drøftinger er en videreføring av en prosess som har foregått i skoleverket over lengre tid, og som mange skoleledere har ønsket velkommen. Som eksempel kan nevnes delegering av tilsettingsmyndigheten, som i dag ved mange tilfelle ligger ved den enkelte skole. Dette er en utvikling som både rektor/arbeidsgiver og lokale tillitsvalgte er fornøyd med. Tidligere hadde skolen sentralstyrte budsjetter som gav lite rom for fleksibilitet og lokale tilpasningsmuligheter. Dette har utviklet seg til et bedre redskap der leder kan styre og planlegge, i samarbeid med den tillitsvalgte, ut i fra lokale utfordringer. Det er her en kjenner best hvor skoen trykker. Det kan innvendes at forskjellene i Kommune- Norge er store, men det er en generell bekymring som ikke rammer skolen hardere enn andre sektorer. Det som skaper den beste skolen er at man med fokus på elevenes læring, og med utgangspunkt i læreplanene, kan arbeide med lokal planlegging og tilpasning i samarbeid med alle involverte parter. Det skaper eierskap, bevissthet og engasjement. Vi ser at læreplanene benyttes i større grad enn før som styringsredskap og som incitament for skoleutvikling. En viktig forutsetning for å lykkes i det videre arbeidet er at skoleeier tar behovet for tilrettelegging av gode og funksjonelle arbeidsplasser alvorlig. Skolen må videre sikres nødvendig tid til alle oppgaver, og det må satses på kompetanseutvikling og økonomiske bevilgninger til aktuelle hjelpemidler. Noe er på plass mye gjenstår. Men større lokal myndighet og handlefrihet tror vi på! Mats & Margrete 20 Skolelederen 5-06