TeamAdvantage - vilrt windowsbaserte verktey for forberedelse, gjennomforing og dokumentasjon av risikoanalyser.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TeamAdvantage - vilrt windowsbaserte verktey for forberedelse, gjennomforing og dokumentasjon av risikoanalyser."

Transkript

1

2 Ser du etter teknologiske hjelpemidler som er tilpasset intern revisors utfordringer i hverdagen? Har du behov for "State-of-the-art" teknologi som kan tilpasses din revisjonsprosess og sikre deg en effektiv planlegging, dokumentasjon og oppf0/ging av internrevisjonsarbeidet? PwC's Internal Audit Services kan gi deg nettopp det. Gjennom "PwCs Kassekreditt for internrevisjoner», far du tilgang til den teknologi og kompetanse som er n0dvendig for de oppgaver som skal10ses. Pa var webside kan du lese mer om hva vi kan ti/by innen risikostyring og intern revisjon. Risk and control Internet surveys - var internett-baserte unders0kelse for kartlegging av virksomhetens kontrollfilosofi og risikoappetitt. - vart diagnoseverkt0y for vurdering av modenhet og risiko i forhold til uden nye ekonomien!l. GroupSystems - FCA - groupware for effektiv innhenting, vurdering og prioritering av infonnasjon fra ledere i self-assessment prosesser. TeamAdvantage - vilrt windowsbaserte verktey for forberedelse, gjennomforing og dokumentasjon av risikoanalyser. TeamAsset - Internal Audit Workbench - vart lotus notes baserte verktey for effektiv plan legging, dokumentasjon og oppf01ging av internrevisjonsarbeidet. TeamMate - Internal Audit Workbench - vart windowsbaserte verkt0y for effektiv plan legging, dokumentasjon og oppf01ging av internrevisjonsarbeidet. Globe - vart internasjonale kunnskapsnettverk og Best Practice database som grunnlag for en utvidet erfaringsbase ved vurdering og analyse av virksomheter og prosesser. KnowledgeCurve og Passport - vare globale kilder for industrispesifikk informasjon mht utviklingstrekk, og utfordringer i ulike bransjer. Ta kontakt med Hans Martin Vikdal pa tlf eller

3 NFRF Norsk FlnansRevisorForening stiflet 1921 NORSK FINANSREVISORFORENING Adresse; Pilestredet 7SD Postboks 5864 Majorstuen, 0308 Oslo Tlf Fax Hovedstyret 2001/2002: Leder: Ketil Wikdahl Gjensidige NOR Spareforsikring, Trondheim TIL iobb E-post: Styremedl emmer: Heidi Solumsmo DnS, Oslo TIL iobb Jan Mandelid ZF NORGE AS Tit Tit. Jobb; E-post jobb: E-post: i.net Tellef Myrvold Sparebanken pruss, Kristiansand TIL iobb E-post: Kari Fallmyr Sparebankforeningen sikringsfondet, Oslo TIL iobb; E-post: kari.fal Astrid l ehre DnS, TIL iobb : E-post: b.no Oddvar Aa rdahl Ern st & You ng, Trondheim Tit. iobb; E post: oddvar.aardah Va ramedlemmer: Svenn Erik Forstrom Norges Bank, Oslo Vegard 0stl ien Kredittkassen, Oslo Var forening runder 80 ar i disse dager og sa vidt jeg har kunnet bringe pa det rene er vi landets eldste revisorforening. Gjennom aile disse ar har vart fag og arbeidsfelt utviklet seg i kontrollerte former og i takt med de institusjoner vi har arbeidet i og med. In nen finansn<eringen har de stru ktu relle endringer virke lig skutt fart de senere ar, noe som ogsa har hatt betydning for leder; var forening. Vi har blant annet forn yet vare vedtekter og endret navn pa var forening til Ketil Wikdahl Norsk Finansrevisorforening. Mange finans institusjoner er de senere ar bl itt mer komplekse organisasjons- og virksomhetsmessig, men ogsa ved at den forretni ngsmessige aktiviteten er utvidet med nye produkter og tjenester. Rollen som internrevisor er slik sett ogsa blitt mer krevende ved at vi star ovenfor helt nye problemstillinger nar vi skal gj0fe vare va lg og prioriteringer med hensyn til revisjoner og andre typer gjennomganger. Som forening f01er vi et ansvar for a bidra til at vare medlemmer tilf0res kompetanse og erfaringer som er til hjelp i denne etter hvert sa komplekse hverd agen. Ved siden av a arrangere kurs- og konferanser med aktuelle tema har vi igangsatt et arbeide med a utvikle en ma l for operasjonell revisjon i finansinstitusjoner som vi haper skal v<ere til hjelp for vare medlemmer, spesielt de som arbeider i mellomstore og mindre institusjoner. Videre arbeider vi i foreningen med "operasjonell risiko". Gjennom dette arbeidet haper vi a fa frem en del anbefalinger til vilre medlemmer om hvordan vi som internrevisorer kan gripe fatt i dette emne fremover. Dette gj0r vi for a s0rge for at vi som yrkesgruppe er pa riktig sted nar ma ling og oppf01ging av operasjonell ri siko blir et integrert element i forbindelse med det va rslede regimesk iftet innen soliditetsbestemmelsene som vare myndigheter forva lter. M ed den fartstid foreningen og vi som yrkesgruppe har sil er vi, etter mitt skj0nn, godt forberedt til a m0te nye tider og nye utfordringer innen finansn<eringen. Slik sett er ikke var alder til hinder for a fremsta som en vital og oppegaende forening og yrkesgruppe. Nar vi na jubilerer, skal vi tiiiate oss a blase en fanfare for oss selv. Jeg haper at aile har anledning til a delta pa var jubileumsmiddag som arrangeres i forbindelse med arets h0stkonferanse som er lagt til Oslo. Takk til aile de medlemmer og institusjoner som har gitt Norsk Finansrevisorforening sine 80 ar og Iykke til med jubileet og de ar som I igger foran oss. Trondheim, den 24. september 2001 Keti l Wikdahl

4 Innhold Lederen har ordet 3 Norsk FinansRevisorForening Perioden Regnskapsmessig sikring og portefel;estyring i norske banker og finansieringsforetak 8 Bli med po feiringen 16 Ve/ferdstiltak for annsate 17 Foredrag pd revisorkonferansen september Kalender november: Jubileumsmiddag november: Temakonferanse 11. desember : Styrem0te 15. desember: Neste utgivelse av Fi nansrevisoren NFRF Norsk FinansRevisorForening stiflet 1921 Ian Mandelid ZF NORGE AS, Oslo Tlf. jobb Tlf. lobb: E-post jobb: E-post: Odd Arild Faugstad Sparebank1 Vest, Bergen Tlf. jobb E-post: Nye kapitaldekningsregler 25 Temakonferanse 2001 Risiko i beta/ingsformid/ingen 32 Drijlsstans i bankers sentrale produksjonsmil;e i EDB Teameo AS 33 SParebankenes sikringsfond's revisorkonferanse. 34 Skillet mel/om privatreise og yrkesreise 38 Randi Alm As Norges Bank, Oslo Tlf. jobb rand i.al nk.no Ettertrykk ikke tillatt uten skriftlig ti llatelse. Sats: Createurene AS, Skjetten Trykk: Nordberg Aksidenstrykkeri NS, Oslo ISSN: Opplag: 450 ex. Annonsepri ser: Helside (s/h) kr , Halvside Is/h) kr ,- I tillegg kommer satsomkostn. Fargeannonser: Pris etter avtale. Abonnementspris: Kr. 200,- pro Ar. Meninger og p~stander som fremkommer i artikler eller innlegg i bladet er ikke nedvendigvis sammenfallende med NBRF"s,yn. -

5 Norsk FinansRevisorForening Perioden Roy Sypriansen Norse Security AS A, Oslo NFRF Norsk FinansRevisorForening stifle! Pa generalforsamlingen i april 1997 ble det vedtatt at styret skulle gjennomfure en strategiprosess, som skulle sluttfures med forslag til ny strategi for NBRF frem til Med dette som utgangspunkt ble det arrangert strategikurs med til sammen 3 samlinger. NBRF ble benyttet som case, og vesentlige deler av innspillene i strategiprosessen kom fra samlingene. I tilknytning til strategiarbeidet ble det ogsa gjennomfurt en medlemsundersekelse. Frem til generalforsamlinger varen 1998, ble det awiklet 6 styremeter og 34 saker ble behandlet, hvor strategi var et gjennomgaende tema. Ved utgangen av 1997 var antallet medlemmer til sammen 314, hvorav fire var reresmedlemmer og atte var pensjonister. Til sammenligning sa var det ved utgangen av medlemmer. Landskonferansen 1997 ble awiklet pa Inter Nor Hotel, Reros i tidsrommet april, og den samlet 73 deltakere. Blant temaene kan vi nevne nytt fra Kredittilsynet, internkontrollforskriften og betalingsformidling pa internett Arbeidet i redaksjonsutvalget fungerte ikke optimalt og det ble derfor kun utgitt 3 nummer av bankrevisoren i NBRF's regnskap viste et underskudd pa kr Til sarnmenligning sa var underskuddet for 1996 kr Generalforsamling og landskonferanse ble awiklet pa Scandic Hotel, Alesund fra 26 til 28 april. Styrets strategidokumentet ble presentert for generalforsamlingen. Visjonen som ble vedtatt sa at NBRF skulle vrere det ledende fagmilje innen revisjon, kvalitetssikring og lignende aktiviteter. Visjonen beskriver NBRF som et fagmilje. Fagmiljeet oppst1\r og styrkes via arrangementer, og nar medlemmer og deltakerne engasjerer seg innen fagel. Strategidokumentet hadde konsekvenser for vedtektene og forslag til nye vedtekter ble planlagt presentert pa neste generalforsamlingen varen Styret benyttet betydelige ressurser i perioden for a tilpasse og utforme de nye vedtektene ble ogsa preget av forhandlingene med DnR (Den norske Revisorforening), NIRF (Norges Interne Revisorers Forening), ISACA (Information Systems Audit and Control Association, Norway Chapter) og NKRF Forts. s. 6

6 (Norges Kommunerevisorforbund) omkring en samarbeidsavtale, bade mht kjep av sekretariatstjenester og faglig samarbeide. Formalet med avtalen var "a koordinere administrative ressurser for drift av sekretariatet og servicekontor, samt a utnytte de disponible faglige ressurser til medlemmenes beste. Som ledd i dette er det enskelig a utveksle informasjon og kunnskap samarbeidspartene i mellom for derved a eke den gjensidige respekt og forsti'lelse, samt bidra til positiv OPJ>fatning ira samfunnets side i forhold til alle norske revisorer uansett kategori, arbeidsoppgaver og ansettelsesforhold. I tillegg er det inngatt en egen avtale om ytelser av servicetjenester mellom NBRF og DnR." Mot slutten av forhandlingene trakk NKRF seg, slik at det endte opp med en avtale mellom de private foreningene DnR, ISACA, NIRF og NBRF (na NFRF). Avtalen ble undertegnet 17. november 1998 og tradte i kraft 1. april Styret hadde stor tro pa at dette var til det beste bade for medlemmene i NBRF og medlemmene i de samarbeidende organisasjonene. Avtalen la grunnlaget for et samlet fagmilje besti'lende av bade finansielle og operasjonell revisjon. Samarbeidet omfatter, felles servicekontor og utveksling av kunnskap og informasjon i faglige og fagpolitiske spersmal. Hver av de samarbeidende foreningene har inngatt separate avtaler med DnR som omfatter alt ira kjep av tjenester til samlokalisering. Et formelt Samarbeidsforum, der alle foreningen er representert med styreformenn og daglig leder, vi! styre det videre arbeidet. Det ble i tillegg tillandskonferansen ogsa arrangert en minikonferanse om finansielle instrumenter den 27 og 28 oktober Til sarnmen hadde foreningen ca. 130 kursdeltaker pa de to konferansene med henholdsvis 90 deltaker pa landskonferansen og 40 deltaker pa minikonferansen. Den heye deltakelsen pa de to kursene bidro sterk til det gode resultatet, som viste et overskudd pa kr Foreningens soliditet ble betydelig styrket og egenkapitalen utgjorde kr Styret avholdt 6 meter og behandlet 40 saker. Medlemstallet var pa vei nedover, og medlemsmassen utgjorde 289 per Bankrevisoren kom ut med fire utgaver i Utgivelsen kom omtrent i det tempo som redaksjonsutvalget hadde planlagt. Stofftilgangen var bedre enn i Generalforsamlingen vilren 1999 ble avholdt pit Klrekken Hotell i perioden april. Styrets forslag til nye vedtekter og nytt navn ble avvist. Styret matte pa generalforsamlingen innremme at utkastet ble for iremtidsrettet og mod erne i en forening med lange tradisjoner og en god historisk forankring. FRISK var styrets forslag til navn pa foreningen, som skulle sti'l for "Forening for revisjon, lntern kontroll, Sikkerhet og Kvalitet innenfor finanssektoren". Det var godt OpJ>mete pa generalforsamlingen som ga tilbakemelding om at forslaget matte bearbeides ~er, fur det blir tatt opp til realitetsbehandling. Oppmete viste at medlemmene lar seg engasjere nar det dukker opp saker av mer kontroversiell art. Arbeidet med nye vedtekter og nytt navn la beslag pa betydelige ressurser i perioden ira generalforsamlingen vilren 1999 til endelig behandling pa ekstraordinrer generalforsamling 23. oktober ble preget av fornyelsesarbeidet i foreningen. Dette gjaldt bade arbeidet med a gjennomfure strategien, endre vedtektene samtidig som samarbeidet med de andre private revisorforeningene skulle finne sin form. Fra styrets side ble arbeidet med a rekruttere nye medlemmer prioritert. Styret ensket spesielt a stoppe nedgangstrenden i medlemsmassen. Styret behandlet 61 saker pa 8 meter i perioden. Det ble arrangert to konferanser i lepet av Landskonferansen pa Klrekken i april og en hestkonferanse i oktober, som tok for seg temaet risikovurdering av kredittportefuljen. Til sammen hadde de to konferansene ca. 115 deltakere. Resultatregnskapet for 1999 viste et overskudd pa kr og egenkapitalen hadde med det resultatet ekt til kr Det var igjen konferanseaktiviteten som bidro til det gode resultatet. Bankrevisoren hadde 4 utgivelser i period en, med i alt 136 sider, som var en ekning pa 17 prosent ira foregaende iir. Redaksjonsutvalget hadde tatt mal av seg, a ha faste utgivelsesdatoer. Dette ble gjennomfurt, og i tillegg var stofftilgangen bra i perioden. Dette skyldes ikke minst at redaksjonsutvalgetjobbet iherdig og godt, med bade bladet og utgivelsene. Fra og med nr , fikk medlem bladet bade en ny form og en ny layout. De redaksjonelle end~ skulle synliggjere atforen~' - ensket a iremsti'l i en n og~kere "drakt" ira iir 2000.

7 2000 og frem til generalforsamling varen 2001 Pa generalforsamlingen som ble gjennomfurt 2. april 2000 pa Britannia Hotel, Trondheim ble forslag til nye vedtekter behandlet. Det var ingen innsigelser eller kommentarer til de nye vedtektene, men i henhold til saksgangen ved vesentlige endringer i vedtekten rna de gjennom annen gangs behandling fur de blir endelig vedtatt. Pft ekstraordinrer generalforsamling 23. oktober ble de nye vedtektene besluttet. Enstemmig ble navnet bestemt til a vrere Norsk Finans RevisorForening og som forkortes til NFRF. Oppm0te pa den ekstraordinrere generalforsamlingen var minimalt som kan forklares med at dette var annen gangs behandling, og at styret hadde lagt stor vekt pa a informere om aile endringer underveis. Styret hadde via medlemsbladet bade lagt vekt pa a inform ere medlemmen og i ti1legg oppfordret til at medlemmene skulle komme med innspill og kommentarer til de forslag som ble presentert. Vedtaket medfurte ogsa en ny organisasjonsstruktur med et eget fagutvalg, et kompetanse - og konferanseutvalg, medlemsutvalg og redaksjonsutvalg. Det betydde at de geografisk betingede lokalutvalgene var en saga blott. I 10pet av organisasjonens atti ar har det tidligere ikke blitt gjennomfurt en sa betydelig endring i foreningen. Det vii ikke ga nye atti ar fur det igjen skjer en vesentlig endring i organisasjonen. Endringer vii skje hyppigere og hyppigere og i tract med samfunnsutviklingen ellers. Perioden var hektisk for styret, ikke minst med bakgrunn i de vesentlige endringen som ble gjennomfurt Det ble avholdt 9 styrelil0ter og 83 saker ble behandlet. Styret utarbeidet et strategidokument for perioden I tilknytning til strategiarbeidet ble det ogsa gjennomfurt en medlemsunders0kelse. Unders0kelsen viste at medlemmen i hovedsak var godt forn0yd med sin forening. Det ble ogsa vurdert om foreningen skulle opprette sin egen hjemmeside pa internett. Det ble gjennomfurt flere presentasjoner fra e-business konsulentselskaper, som 0nsket bacte a utvikle og "hoste" var hjemmeside. Vi konsulterte ogsa yare samarbeidende organisasjoner, DnR, ISACA og NIRF, som allerede har egne hjemmesider. Styret har valgt en forsiktig og grundig Jinje nar det gjaldt utvikling av egen e-business. Derfor har NFRF pa navrerende tidspunkt ikke egen hjemmeside. Utvikling og drifting av en egen hjemmeside vil vrere et kostnads- og vedlikeholdsmessig 10ft for var organisasjon. Styret pabegynte i lepet av 2000 arbeidet med en anbefalt metodikk for operasjonell revisjon innen finansnreringen. Det ble ogsa job bet med skatte-/avgiftsproblematikken i relasjon til foreningens virksomhet. Dette bl.a. med bakgrunn i momsreformen som var nrer forestaende. Det ble avholdt tre konferanser i perioden 2000 til og med varen Det var fulgende: Landskonferansen 2-4 april 2000, Britannia Hotel, Trondheim H0stkonferanse, Operasjonell risiko oktober, Rica Oslo Hotel Landskonferansen 1-3 april 2001, Solstrand Hotell Os Til sammen hadde NFRF 170 deltakere pa disse konferansene, fordelt med henholdsvis 70 pa landskonferansen varen 2000, 40 pa h0stkonferansen og 60 del taker pa Solstrand varen I perioden har redaksjonsutvalget kommet med utgivelser av medlemsbladet i tract med planen. Det betyr fire utgivelser i 2000, og en utgivelse i lepet av varen Annonseinntekten steg med mer enn 100 prosent fra 1999 til 2000, og utgjorde for siste periode kr kningen har sammenheng med at vi klarer a produsere medlemsbladet i tract med de pa forhftnd fastsatte datoer. Regnskapet for ar 2000 viste et overskudd pa kr Foreningen har god likviditet og tilfredsstillende soliditet med en egenkapital pa til sammen kr per Foreningen har et 0konomisk og organisatorisk fundament som gir et godt grunnlag for videreutvikling av foreningen til fordel for bade navrerende og nye medlemmer. Hva fremtiden vii bringe for foreningen vii tiden vise, men vi rna forberede oss pa betydelige endringer bade innen revisorbransjen og den navrerende foreningsstruktur. Fi nansrevisoren 3/01

8 Regnskapsmessig sikring og portef01jestyring i norske banker og finansieringsforetak Chartered Accountant og Certified Internal Auditor Martin Stevens har arbeidet tilsammen 17 iir innenfor bank/finans som revisor, intern revisor, controller og riidgiver samt linjeleder innenfor valutaoppgjnr og rapportering. 1. Innledning For circa to ar siden samlet en gruppe av oss som har erfaring fra regnskapsmessig sikring i bank og finan sieringsforetak og bestemte oss for a danne en uformell arbeidsgruppe med hensikt a dmfte hva vi mente var dagens praksis angaende regnskapsmessig sikring og porte fuijestyring. Formalet med denne artikkelen er a redegj0re for resultatet av dette arbeidet. Vi anser for 0Vrig at norsk regnskapspraksis pa dette feltet er dilrlig dokumentert. Ved a belyse dagens praksis er det vilrt 0nske a stimulere til debatt og engasjement om temaet og spesielt om de ikke uvesentlige endringene som ma foretas Cog effekten av disse) for at norsk praksis skal kunne vrere samkj0rt mot den internasjonale. -

9 2. Regnskapsregler pa omradet I den nye regnskapsloven er det definert fern grunnleggende regnskapsprinsipper (Regnskapsloven 4-1). Det siste av disse gjelder sikring og det star at "ved sikring skal gevinst og tap resultatfures i samme periode". Sikring er irnidlertid ikke nrermere definert i loven. Heller ikke forarbeidene gir entydige kriterier for sikring. Departementet har da ogsa uttalt i Ot.prp. 42 ( ) at bestemmelsen "gir rom for at den regnskapsmessige behandlingen utvikles gjennom god regnskapsskikk". I forskrift om regnskapssystem (FOR nr. 544) stilles det krav til a spesifisere sikringsobjektet nar terminer og opsjoner brukes til sikringsformal. Ut over dette skal man matte lete lenge og godt fur man firmer noen nrermere beskrivelse av hva som menes med sikring. I fulge Ot.prp. s. 94 har Finansdepartementet valgt a formulere det grunnleggende prinsippet om sikring som en periodiseringsbestemmelse. Nar det gjelder it fa furinger pa hva som kreves for at en sikring skal kunne behandles som sikring i regnskapssammenheng kan man referere til utredningen til ny regnskapslov. I NOU 1995 nr. 30 s. 57 star det: "Det er vanlig a stille noen alrninnelige krav for at prinsippene for regnskapsfuring av sikring skal kunne anvendes pa et sikringsforhold. For det furste er det apenbart et krav om at den posisjonen som skal sikres kan identifiseres, og at posisjonene innebrerer risiko for foretaket ved prisendringer. Et annet apenbart krav er at prisendringer i sikringsobjekt og sikringsinstrument skal motvirke hverandre. Perfekt sikring foreligger nar virkningen av prisendring i objekt og instrument er like store og motsatteo Ved sikringsrelasjoner som er mindre enn perfekte, er sp0rsmalet hvilke krav som stilles i korrelasjon for at relasjonen skal kunne behandles som sikring regnskapsmessig.". Videre i samme utredningen S. 60 heter det at "utvalget mener at kriteriene for sikringsvurdering ikke skal innebrere krav om faste kontrakter eller perfekt korrelasjon. Sannsynlighetskrav og korrelasjonskrav b0r utvikles gjennom god regnskapsskikk." I en artikkelserie "Regnskapsmessig behandling av derivater" (Revisjon og Regnskap 2 og 3, 2000) viser forfatterne Steenfeldt-Foss, Stevens og Trapani at det faktisk er lite tenkelig a fa en nrermere tilnrerming til de nye internasjonale standardene (FAS 133, las 39) fur problemstillingen rundt direktefuring mot egenkapital er kist. I regnskapslovens 4-3 stadfestes kongruensprinsippet om at inntekter og kostnader skal resultatfures, mens man internasjonalt legger opp til direktefuring mot egenkapital som rapporteres i en egen oppstilling som i USA gar under navnet "Comprehensive Income Statement". Man ser uansett at en tilpasning til internasjonale prinsipper vii matte skje i l0pet av de nrermeste arene. EU Kommisjonen vedtok 31. mai 2001 a endre regnskapsdirektivene slik at selskaper skal ha mulighet til a anvende las 39 ved balansefuring og verdsettelse av finansielle instrumenter. Norge rna implementere direktivendringene innen 1. januar I denne sanunenheng uttaler NRS pa sin webside at de arbeider med et prosjekt om "Finansiell risiko og finansielle instrumenter" som tar sikte pa a hensynta de siste standardene ira lasb jf. las 39. Denne artikkelen tar sikte pa a beskrive hva som er god regnskapsskikk for sikring i norske banker og finansforetak, samt a identifisere hvor norsk praksis avviker ira internasjonale standarder. I mangel pa detaljert lovgivning eller norske regnskapsstandarder er det var oppfatning av praksis som skal beskrives. Som fulge av at sikring ikke er entydig avklart, verken i regnskapsloven eller i regnskapsstandarder, er det i forskrift om arsregnskap for banker mv 8-2 nr 2 stilt krav til a gi OPPlysninger om "prinsipper for regnskapsmessig behandling av sikringsvurdering og eventuell portefuljevurdering og kriteriene for slik vurdering". I tillegg krever forskriften at sikringsvurdering og portefuljevurdering begrunnes. Det er to forhold a papeke i lys av dette sitatet om krav til definisjon av regnskapsprinsipper. Det furste er at man kunne tro at en slik artikkel er un0dvendig - man beh0ver bare a lese arsregnskapene sa finner man en beskrivelse av god regnskapsskikk pa dette omradet. En slik iremgangsmate forutsetter irnidlertid et fundament bygget pa klare begrepsdefinisjoner, noe som etter min OPPfatning mangler i dag. I denne artikkelen skal det nettopp fors0kes a typisere begrepene og gi konkrete eksempler pa deres anvendelse. Forts. S. 6

10 Det andre forhold ~ legge merke til er at portefuljevurdering og sikringsvurdering tas med i nesten samme wdedrag. Etter vltr mening er det en flytende grense mellom portefuljestyring og sikring. Det en del personer ville definere som sikring ville andre definere som portefuljestyring og omvendt. Artikkelen vi! derfor omhandle begge begreper. Det er ikke i regnskapsloven omtalt om regnskapsmessig sikring gjelder bade der en balansepost sikrer en annen balansepost og der et finansie1t derivat sikrer en balansepost. Artikkelen vi! furst og fremst behandle tilfellet der et finansielt derivat sikrer en balansepost. Ved sikring av en balansepost med en annen vil begge sider ofte bli behandlet etter samme prinsippet (f.eks. innskudd i forhold til utl ~n). Et unntak til dette i bank sammenheng har vrert finansiering av obligasjonsplasseringer ved ~ utstede egne obligasjoner. Grunnen til dette er at gjennom sikringsbokfuring ensker man a ta hensyn til regnskapsmessige effekter som opps~r der forskjellige prinsipper anvendes p~ sikringsobjektet og sikringsbokfuringen. Til tross for at sikringsbokfuring har fatt status i regnskapsloven som et grunnleggende regnskapsprinsipp oppleves den mer som en unntaksbestemmelse. Med dette menes at sikringsbokfuring i praksis er et frivillig valg. Lar man vrere ~ definere en post som en sikringsforretning er det nesten utelukket at den etter gjeldende norsk praksis vi! m~tte behandles som en sikringsforretning. En sikringsforretning er s~ledes resultatet av en bevisst beslutning i virksomheten med en gitt begrunnelse. Nedenfor vi! det defineres hovedtypene av begrunnelser som finnes i dag som forklaring p~ anvendelse av den spesialbokfuring som sikringsbokfuring er. 3. En typisering av sikring Sikring har som navnet tilsier ofte noe med reduksjon av risiko ~ gjere. Sikring anvendes som tilsvarende ordet "hedge" p~ engelsk. I engelsk dagligdags spr~k er hedge et vanlig begrep fra vedde10psbanen som tilsvarer "gardere" og "gardering" p~ norsk. Jeg har ogsa lest at "gardering" brukes som begrep i svenskspriiklig regnskapslitteratur hvor norsk bruker sikring. Hvis det er noen forskjell p~ disse begrepene m~ det vrere at sikring heres mer absolutt ut, at risikoen er tatt fullstendig bort, mens gardering har noe med ~ redusere den relative risikoen a gjere, samtidig som man beholder muligheten for gevinst. NItr man ser p~ anvendelse av sikring i regnskapsmessig sammenheng er praksisen faktisk bedre beskrevet som gardering enn sikring. I forarbeidene til regnskapsloven (NOU 1995: ) erkjennes det at sikring ikke er klart definert. Samtidig forseker man ~ skille mellom sikring og portefuljestyring p~ fulgende mate: "sikring har som form~l ~ eliminere eller redusere negative virkninger av risikoeksponering, men vii samtidig eli min ere eller redusere muligheten for vinning. Ved portefuljestyring er det mulig ~ diversifisere bort store deler av risikoen uten ~ redusere forventet avkastning p~ portefuljen." Denne definisjon av portefuljestyring henviser for evrig til en portefulje av aksjer. I denne artikkelen skilles det mellom fulgende fire typer sikring: 1. Sikring ved helhetlig risikostyring 2. Portefuljestyring som gruppevurdering 3. Portefuljestyring med risikoreduksjon 4. "Pakke-vurdering". Definisjonen av portefuljestyring i NOU 1995:30 er etter v:'ir mening for snever i forhold til praksis. Portefuljestyring brukes i tillegg for ~ beskrive en samlet vurdering av en gruppe eiende1er (en portefulje). Denne definisjon ble omtalt i IAS 25 der det sto i art. 22 at: "In general, the concern of an enterprise is with

11 the overall value of its current investment portfolios, and not with each individual investment, since the investments are held collectively as a store of wealth. Consistent with this view, investments carried at the lower of cost and market value are valued on an aggregate portfolio basis, in total or by category of investment and not on an individual investment basis. However, some argue that the use of the portfolio basis results in losses being offset against unrealised gains." Oslo B0rs i regnskapssirkulaere for 1999 deler portefuijestyring inn i 3) typer: 1) portewljestyring som ledd i a redusere risiko Gf. NOV definisjon) 2) en samlet vurdering av en gruppe ensartede eiendeler og 3) sammensetning av flere ulike grupper av eiendeler. I denne artikkelen omtales ti\fellet 1) som portewljestyring med risikoreduksjon og tilfeller 2) og 3) som portewljestyring som gruppevurdering. De transaksjoner man i praksis i bankene kategoriserer som portewljestyring vii dermed her falle inn under enten typen portewljestyring med risikoreduksjon eller typen portewljestyring som gruppevurdering. I tillegg defineres en annen type gruppevurdering med navn "pakke-vurdering". AIle disse tilfeller av gruppevurdering kan i dagligtale bli omtalt som regnskapsmessig sikring. I las 39 og den amerikanske standarden SFAS 133 skilles det mellom balansesikring (fair value hedge) og kontantstr0msikring (cash flow hedge). Ved en balansesikring s0ker man a fastsette en verdi som ellers er utsatt for prisrisiko. Dette kan f.eks. vaere en obligasjon som kan falle i verdi ved renteoppgang i markedet. Med kontantstr0msikring s0ker man a fastsette som sikker en eller flere fremtidige kontantstr0mmer, som f.eks. rentebetaling pa en fremtidig rentetermin. 3.1 Sikring ved helhetlig risikostyring Finansiell risikostyring kan skje pa mange ulike nivaer. Det nevnes for eksempel: 1. Produkt 2. Megler /bok(portewlje) / forretningsomrade 3. Aktiva (forvaltning) 4. Passiva (gjeldsstyring) 5. Helhetlig (balansestyring) Helhetlig risikostyring er den sistnevnte type og tar sitt utgangspunkt i et overordnet risikobilde. I banksammenheng er det naturiig a tenke pa en risikostyring som omfatter a se pa gjeldssiden sammen med utliins /plasseringssiden, noe som da vii ga under navnet balansestyring. Denne typen sikring s0ker a redusere bankens totale eksponering for endring i verdier og sikre fremtidige kontantstr0mmer. De andre typer risikostyring vii i denne sammenheng betraktes som enten gruppevurderinger eller portewljestyring. Eksempler pa sikring ved helhetlig risikostyring vii kunne deles ito: a) Sikring av virkelig verdi av balanseposter (balansesikring) i) Sikring av verdiendringer som resultatfures En bank kan ha kj0pt statsobligasjoner for a dekke likviditetsreservekrav. Disse obligasjonene omsettes sjelden og er ikke definert som en handel& portewlje. Hvis rentenivaet 0ker vii obligasjonene falle i verdi, og banken vii matte ta et tap pa anvendelsen av laveste verdis prinsipp pa obligasjonene. Banken seiger rentefutures for a motvirke verdifallet pa obligasjonene. Resultatregnskap Tap pa verdsettelsen av obligasjonene motregnes gevinst fra verdi0kning av futures. Nar futuresposisjonen realiseres vii tap/ gevinst resultatfures og fra det tidspunktet vii obligasjonene fortsatt wres videre etter laveste verdis prinsipp. Det blir ikke noen periodisering av futuresgevinst eller tap etter forfall/oppgj0r.

12 Denne maten a fare en sikring pa tar utgangspunkt i a se pa sikringen som en verdisikring. I andre tilfeller har fokus vrert pi! sikring av renteperiode slik at ved oppgjer av futuresforretningen er futuresgevinst/-tap fart periodisert over resterende obligasjonsperiode. Balansen Obligasjonene fares etter laveste verdis prinsipp, dvs. til det laveste av kostpris og virkelig verdi. Futuresresultatet fares som en justering/ avsetning under diverse aktiva/passiva i balansen. eller: il) Sikring av verdi end ringer som ikke resultatfures En bank kan ha gitt fastrentelan til en del kunder. Banken finansierer lanene ved ordinrere kundeinnskudd. Ved renteoppgang vii banken matte betale mer for sine innskudd, men vii ikke Resultatregnskap UtiAn periodiseres iepende. Renteswap periodiseres iepende netto som en korreksjon til utiansrenten. Balansen Ingen verdsettelses-justering, kun konti for paiepte og opptjente renter. I forarbeidene til regnskapsloven er det omtalt en betinget nedskrivningsplikt av fastrenteforpliktelser ved renteoppgang. lmidlertid er det ingen praksis i bankregnskap for a nedskrive verdien av fastrentelan ved renteoppgang. Det ber bemerkes her at dersom forretningen var identifisert som knyttet opp mot gjeldssiden (for eksempel innskudd med flytende rente) fremfor aktivasiden ville sikringen kunne defineres som en kontantstremsikring. Generelt kan man si at det normaie for en (norsk) sikringsforretninger kunne henvise til et netto renteeksponeringsbilde uten spesifikt a kobles opp mot enten den ene eller den andre siden av balansen. b) Sikring av fremtidige kontantstremmer Moderne risikostyring i bank innebrerer a se pa helheten i bankens renteeksponering. Man vii normalt seke a matche renteiepetiden pa begge sider av baiansen slik at man sitter igjen med nettomargin pa innskudd/ liineaktivitet. Av denne grunn vii det a fastsette en fastrente pa innskudd/utliin uten a matche det med et tilsvarende innlan/utian ses pa som en spekulativ forretning. Pa et omrade kan man imidlertid OPPleve sikring av fremtidige kontantstremmer og det er i forbindelse med valutalan/-innskudd. I mange banker er det vanlig a kurssikre rentene pa et Ian som innvilges eller pa et sterre kundeinnskudd. Bakgrunnen for dette er at et valutaliin kan vrere - oppleve noen inntektsekning fra kundelanene. I virkeligheten vii den virkelige verdien av fastrentelanene faile, men denne verdiendringen bokfares ikke. Banken inngar derfor renteswap der man betaier fastrente og mottar flytende renter. Renten pa renteswappen periodiseres i takt med periodisering av lanerenten. bank er at aktiva og passiva siden (utian/innskudd) har variable rentebetingelser (dvs. banken har rett til a endre rentesatsen overfor kunden forutsatt at finansavtaielovens krav blir fulgt). Av denne grunn vii man kunne oppleve at en bank har en generell sikring av nettoposisjonen i sine aktiva og passiva, og benytter seg av derivater for a oppna en slik optimal sikring. I slike tilfeller vii finansiert i en annen valuta, som oftest NOK, og valutaeksponeringen sikret gjennom en valutaterminforretning (en sakalt fundingswap). Ved lanets forfall i vaiuta ville bade hovedstolen og renter som betales inn matte brukes til tilbakebetaiing av finansieringen. Terminforretningen som dekker rentedelen av innskuddet rna defineres som en forretning som dekker fremtidige kontantstremmer.

13 3.2 Portefeljevurdering som gruppevurdering Denne type sikring gjelder nar flere transaksjoner har en sa nrer forretningsmessig sarnmenheng at det er naturlig it se pit transaksjonene samlet og anvende det samme prinsippet pa aile transaksjonene i gruppen med netting av resultateffekten. Ofte er dette snakk om en gruppe transaksjoner som styres som en samlet risiko, og som i bankverdenen oftest betegnes som portefuljestyring. (se ogsa "pakkevurdering" under 3.4 nedenfor). Portefuljestyring som gruppevurdering oppstar der en gruppe forretninger har sarnme underliggende risiko og forretningsmessig betraktes som en risiko. Et eksempel pa dette kan vrere en gruppe forretninger eller en bok sarnmensatt av obligasjoner og FRA kontrakter. Underliggende risiko for obligasjonene og FRNene er renter i sarnme valutaslag. Det vii si at risikoen banken tar pa seg ved a kj!lpe en obligasjon er renterisiko i samme valuta som i FRA avtalen. Renten er med andre ord fullstendig ombyttbar (fungi bel). Styringen vi! ofte skje pa et overordnet plan, f.eks. i forhold til en ideell durasjon for hele gruppen/portefuljen. FRA-forretninger vii ofte brukes til a finsternme i forhold til dette majeparameter. En obligasjon vii i tillegg ha en utstederrisiko og en FRA en oppgj!lrsrisiko.med bevisst valg av utsteder / motpart kan denne risikoen minskes til det minimale. Regnskapsmessig vi! hele gruppen betraktes som en enhet. Hvis gruppen av instrumenter er en handelsportefulje (f.eks. med hyppig kj!lp og salg) vii hele beholdningen regnes om til markedsverdi uansett, slik at det ikke vii vrere n!ldvendig med noen spesialbokfuring for gruppen. Hvis portefuljen derimot ikke tilfredsstiller kravet til handel og obligasjonsportefuljen derfor matte verdsettes og bokfures i henhold tillaveste verdis prinsipp kan det vrere aktuelt a beregne markedsverdien av obligasjoner og FRNene under ett og kun fure et eventuelt urealisert tap. Ved forfall vii FRA resultatet fures og gruppen av obligasjoner og FRNer verdsettes pa nytt etter laveste verdis prinsipp. Resultatregnskapet Samlet gruppe/portefulje vurderes etter laveste verdis prinsipp og resultatene nettofures. Balansen Obligasjoner fures etter laveste verdis prinsipp. FRA-resultat fures som en justering/ avsetning under diverse aktiva/ passiva i balansen. Dette prinsippet kan betraktes som en utvidelse av dagens generelle praksis uavhengig av bransje med hensyn til grupper av obligasjoner. Det er vanlig praksis a ta en laveste verdis betraktning pa en samlet gruppe av sertifikater og obligasjoner. Bakgrunnen for dette rna vrere at man betrakter hele gruppen som en enhet som har en samlet risikoprofil. Det er interessant a bemerke at prinsippet ikke tar hensyn til om derivatforretningene!lker eller reduserer den totale risikoen i gruppen av transaksjoner. En tilsvarende regnskapspraksis fulges i forhold til valuta. "Valuta" elementet i balanse- og utenombalanseposter kan trekkes ut og behandles som et selvstendig produkt som beregnes til markedsverdi. Dette fordi valuta er ombyttbar mellom gjeldsposter og terminforretninger osv. Fire typer sikring i bank (eksempler) Eiendeler Egenkapital og gjeld Utlan Gjeld til kredittinstitusjoner Verdipapirer Innskudd - Utenlandsk obligasjon og rente- og valutaswap Utstedte obligasjoner Immaterielle eiendeler - Aksjeindeksobligasjon og opsjon Varige driftsmidler Annen gjeld og avsetninger Andre eiendeler Ansvarlig lanekapital Egenkapital 1. Sikring som helhetlig risikostyring 3. (Portefeljestyring med risikoreduksjon) 2. Portefeljestyring som gruppevurdering 4. "Pakkevurdering"

14 3.3 Portef81jevurdering med risikoreduksjon Denne type portefeljevurdering gjelder ferst og fremst for en aksjeportefelje der man kan diversifisere bort den usystematiske risikoen, men ogsa en investeringsportefelje bestltende av ulike aktivaklasser. I bank blir det ikke anvendt noen strengt tolket definisjon av portefeljestyring i forhold til en aksjebeholdning som ikke inngltr i handelsportefeljen. Dette betyr at man sjelden OPPlever noen fonnell vurdering av om god diversifisering er tilstede som en forutsetning for anvendelse av portefeljevurderingsprinsippet, som er beskrevet ovenfor. 3.4 "Pakke-vurdering" En spesiell form for gruppevurdering skilles ut som en egen type sikring - "pakke-vurdering", fordi denne skiller seg ut i praksis i bankene. Ogsa her er det snakk om flere transaksjoner som har en sa nrer forretningsmessig samrnenheng at det er naturlig a se pa transaksjonene samlet og anvende det samme prinsippet pa transaksjonene i gruppen med netting av resultateffekten. En slik "pakke" kan bestlt av et fatall transaksjoner med samme underliggende be1ep og 1epetid som er inngatt omtrent samtidig. "Pakke-vurderinger" oppstltr f. eks. der balanseposten og derivatet inngas samtidig. For eksempel utsteder en bank en indeksobligasjon samtidig som den inngar en renteswap eller kj0per en opsjon. Gjennom kombinasjonen av obligasjonen og derivatet oppnar banken ordinrere rentevilkltr pa finansieringen, og risikoen med hensyn til usikkerheten i kursutviklingen i derivatet er eliminert og erstattet av en (normalt lay) kredittrisiko i forhold til swappen eller opsjonens motpart. Pakken vii regnskapsmessig kunne feres som om det var en forretning, dvs. for eksempel et obligasjonslan til NIBOR-rente (som antakeligvis villigge noe i overkant av pakken). Dette innebrerer at balansepostene nettes i balansen og felgelig at oppgj0rsrisikoen vanskelig vii kunne leses ut av regnskapet. Derfor er det god regnskapsskikk i slike tilfeller a redegj0re for transaksjonsdetaljene i notene til regnskapet. Etter min mening er det mer korrekt a omtale dette som syntetisk regnskapsfering enn sikringsbokfuring, men man firmer at det er ordet sikring som brukes om tilfellet. En tilsvarende praksis, "substance over form", rn0ter vi i andre regnskapsmessige samrnenhenger, f.eks. behandling av leasing eller fering av nullkupongobligasjoner. 4. Sikring av handelsportef81jen I en handelsportefelje vii man oppleve at renteprodukter og egenkapitalinstrumenter kan handles om hverandre i samme tradingbok. En slik bok kan besta av obligasjoner, sertifikater, aksjer og derivater som f.eks. FRA, rentefutures og opsjoner. Til tross for at derivatene reduserer risikoen i boken og ellers naturlig ville kunne falle inn under en definisjon av sikring, gruppevurdering eller portefeljevurdering, vi! slike forretninger ikke skilles ut som sikringsforretninger regnskapsmessig. Dette fordi bade derivatet og verdipapirene vii bokfures etter markedsverdiprinsippet slik at den resultatn0ytraliserende effekten av sikring vi! komme frem automatisk. 5. Avsluttende kommentarer Jeg har i den ovenstltende artikkelen ikke fors0kt a komrnentere hva jeg mener er mest riktig praksis i forhold til teoretiske vurderinger eller internasjonal utvikling. lmidlertid kan det som konklusjon sies felgende om den enkelte type sikring i forhold til den siste utvikling internasjonalt (FAS 133/IAS 39):

15 1. Sikring ved helhetlig risikostyring Norsk praksis for identifikasjon av denne sikringstypen er i trad med den internasjonale utvikling. For eksempel har FAS 133 som krav at sikring er i trad med virksomhetens risikostrategi. Regnskapsfuring er helt annerledes fordi Norge ikke stiller krav til balansefuring av alle finansielle derivater og ikke har en regnskapsoppstilling tilsvarende Comprehensive lncome Statement. 2. Portefuljevurdering som gruppevurdering Portefuljestyring - gruppevurdering har vrert akseptert internasjonalt jf. las Portefuljevurdering med risikoreduksjon Denne type sikring er ikke spesifikt skilt ut fra portefuljestyring - gruppevurdering i standardene. 4. "Pakkevurdering "Pakke"-vurderinger tillates ikke verken under FAS 133 eller las 39. Vi i arbeidsgruppen ansker a OPPmuntre til en sterre diskusjon om norsk regnskapspraksis og konsekvensene ved tilpasning i forhold til internasjonal utvikling. [nnen ar 2004 skal Norge ha implementert direktivendringene slik at banker og finansieringsforetak kan/ma vurdere finansielle instrumenter i samsvar med las 39.. Etter var mening er det ogsa viktig at regnskapsmiljaet far tid til a tilpasse praksis til en slik utvikling. Vi vet for eksempel at innfuring av FAS 133 skjedde med sterk motstand fra finansnreringen i USA. Vi burde i vart hjernlige regnskapsmilja sake a vite om de verste spadomrnene er blitt innfridd og/ eller hvilke konsekvenser de nye prinsippene har hatt pa forretningsaktiviteter, resultatvolatilitet osv. Til slutt ma man ikke glemrne at heller ikke den internasjonale utviklingen star stille. las 39 er ment som et skritt i retning av et endelig utfall der det skal brukes virkelig verdi pa omregning av alle finansielle derivater. Dette er et anske som det er lenge blitt arbeidet med, men som man har erkjent ville ta tid fur det endelig kan realiseres. NAr man kommer til den dagen at alle finansielle instrumenter verdsettes til virkelig verdi da er ikke lenger sikringsbokwring nedvendig, men det er end a noen Ar til det Artikkelen ble skrevet som oppsummering av diskusjoner furt i en egen opprettet arbeidsgruppe som avholdte meter i perioden 1999 til Medlemmer i denne arbeidsgruppen var: Kjell Danielsen - Eksportfinans, Cecilie Haarseth - Eksportfinans, Eva Konttorp - Finansbanken, Terje Nilsen - Kredittilsynet, Gunnar Raaen - Kreditkassen, Martin Stevens - The Mobile Media Company Artikkelforfatteren vii rette en spesiell takk til medlemrner av arbeidsgruppen og J annicke Granquist, Ernst & Young for grundig gjennomlesing og korrektur av artikkelen. F orfatteren setter ogsa pris pa a bli kontaktet med komrnentarer / synspunkter om innholdet ( og/ eller at disse luftes i spaltene til Finansrevisoren.

16 / Bli med pa - C) bjj ~, t ~ C) ~ o fit feiringen Foreningen var er blitt gammel og <erverdig! Men vi medlemmer vet at den har et ungt hjerte som er oss! Sett av 12. november 2001 kl. 18:00 da har vi invitert en inspirerende foredragsholder til a varme oss opp til en hyggelig festmiddag. Stedet er Golden Tulip Rainbow Hotell Vika Atrium (rett ved Aker Brygge). Har du anledning er det ogsa mulighet til a delta pa temakonferansen om Risiko i betalingsformidlingen som pagar pa samme sted 12. og 13. november (invitasjonsbrosjyren er pa vei til deg). Mangler du informasjon eller ensker du ytterligere informasjon ta kontakt med foreningen pa Vi ses pa Vika Atrium!

17 Velferdstiltak for ansatte FfJrste gang publisert i uke i Telemarksavisa De fleste bedrifter bruker penger pa velferdstiltak for ansatte. Ofte er det en viktig forutsetning for arrangementer som gjennomfores at arbeidsgiver far skattemessig fradrag for utgiftene og at de ikke medforer fordelsbeskatning for ansatte. Vanlige velferdstiltak er utflukter i na!romradene, hotellopphold i Norge og julebordo Mange er imidlertid ukjent med at ogsa utenlandsturer og anskaffelse av bed riftshytter kan komme i samme kategori skattemessig sett. Utenlandsturer Tidligere skulle ansatte fordelsbeskattes dersom arbeidsgiver dekket utgifter til velferdsturer for utenfor Norden eller dersom fly ble benyttet som transportmiddel. Mange har blitt etterlignet for slike reiser med tilleggsskatt. Fra 2000 er denne strenge praksisen blitt endret. Dette skyldes sannsynligvis Norges medlemskap i E0S og forbudet mot diskrirninering. Et 2-3 dagers helgeopphold pa hotell i utlandet anses na som et skattefritt velferdstiltak. Det har ingen betydning om det benyttes fly pa reisen. Forutsetningen for skattefritaket er at kostnadene ikke overstiger det som er vanlig i arbeidslivet ved tilsvarende opphold i Norge. Med dagens hoye norske kostnadsniva og billigere flyreiser som fulge av 0kt konkurranse b0r dette i praksis la seg ordne. Arbeidsgiver vii ha skattemessig fradragsrett for utgiftene. En slik utenlandstur medfurer ikke at andre velferdstiltak rna kuttes ut som for eksempel det ilrlige julebordet. Ligningsmyndighetene godtar i utgangspunktet til og med to helgeopphold pa hotell i 10pet av ett iir. Det er imidlertid viktig a pase at omfanget av og kostnadene pa de samlede velferdstiltakene hvert iir ikke overstiger det rimelige. Etter vilr oppfatning kan en arrangere en noe dyrere utenlandstur en langhelg dersom dette skjer i forbindelse med at bedriften har bestatt i 25 iir eller et tall som er delelig med 25 eller 50 iir eller et tall som er delelig med 50. Da har arbeidsgiver anledning til a gi en gave til hver arbeidstaker pa hhv. kr og kr Dersom ansatte velger a bruke en

18 slik jubileumsgave pa en dyrere utenlandsreise ma det vrere greit. Bedriftshytte Dersom arbeidsgiver gir bort en bedriftshytte eller penger til anskaffelse av dette til en stiftelse. vii en kunne oppmi fullt skattemessig fradrag for utgiftene. Dette er spesielt da eiendomrner som arbeidsgiver selv anskaffer normalt skal aktiveres med i beste fall en svrert begrenset avskrivningsrett. Forutsetningen er at bruken komrner de ansatte til gode. noe som i praksis skjer ved at de danner et hyttestyre som har ansvaret for drift. vedlikehold og bruk av hytta. Bedriften kan ikke ha faktisk eller juri disk dderett over eiendomrnen etter overdragelsen. Dessuten ma det fremga av statuttene at eiendomrnen eller en eventuell salgssum ikke kan tilbakefures. Bedriftshytta kan gjerne ligge i utlandet. De ansatte blir ikke fordelsbeskattet for bruken dersom aile eller en betydelig gruppe har disposisjonsrett. Som utgangspunkt bllr det vrere minst 10 ansatte i bedriften som har bruksrett for a unnga beskatning. Det bllr utarbeides vedtekter for fordeling av bruken og en oversikt over faktisk bruk. Foredrag pa revisorkonferansen september 2001 Ogsa i ar har jeg fatt valgfritt tema, og jeg velger da a begynne a snakke om bankenes ekonomi. Det ber jo v<ere et tema som interesserer revisorer. Det mest ieynefallende trekk ved utviklingen de senere ar er det kraftige fallet i - bankenes rentemarginer og rentenetto. leg velger a konsentrere meg om rentenettoen, siden det er den sterrelse som revisorene kan lese ut av bankenes regnskaper. Rentemarginen er som kjent et begrep som bare finnes i Norges Banks rentestatistikk. Det er neppe tvil om at det kraftige fallet i rentenettoen er et uttrykk for skjerpet konkurranse i bankrnarkedet. Nye banker. ofte uten tradisjonelt ekspedisjonsnett. har utvilsomt bidradd til a skjerpe konkurransen. men jeg tror nok likevel at det viktigste er konkurransen mellom de etablerte bankene. Jeg har registrert at vi i de siste arene har fatt mer konkurranse mellom sparebankene.

19 blant annet ved en rekke etableringer inn i nabobankenes territorier. Samtidig er det mitt inntrykk at den Danske Banks overtakelse av Fokus Bank i noen grad har lettet konkurransepresset, siden denne banken mister kunder og har trukket seg tilbake i en del omrader. Informasjonsteknologien har gjort det mulig for bankene i utstrakt grad it rasjonalisere og effektivisere sin virksomhet. Dette har furt til at kostnadene i prosent av forvaltningskapitalen har fait noenlunde i takt med fallet i rentenettoen. De store endringene i regningsbetalingene, furst ved innfuringen av brevgiro, og siden ved telefonbank og nettbank, har meget sterkt redusert bankkundenes behov for a oppseke bankene. Det samme er tilfellet med de elektroniske betalingstjenester. Etter it ha kranglet i bortimot 10 ar om teknologi, ble man endelig enige om a danne et felles selskap Bank-Axept basert pa magnetstripeteknologien. De som har Vlert med en stund, vii kanskje huske at Bankforeningen og Trond Reinertsen introduserte smartkort teknologien midt pa 80-tallet, men ikke fikk sparebankene med pa dette. Jeg husker at Leif Olaussen, som da var sjef for Fellesdata, sa at dette var 10 ar for tidlig. Han tok feil, det var 20 ar for tidlig. Det er na OPPnadd enighet internasjonalt om standard, og chipen kommer til a avlejse magnetstripen om tre til fire ar. Tilbake til kostnadsutviklingen i bank. Det er ingen selvfulge, ser vi pit andre bransjer og spesielt det offentlige, at innfuringen av informasjonsteknologi furer til rasjonalisering og kostnadsbesparelse. Mulighetene for feilinvesteringer i datateknologi er store, og det har vi til overmal fatt demonstrert i visse offentlige etater. Det er fullt mulig a bruke mye penger pa datateknologi uten a rasjonalisere. I banksektoren stiftet vi apenbart bekjentskap med begge disse fenomen i perioden frem til bankkrlsen for rundt 10 ar siden. Pa 90-tallet har irnidlertid bankene, kanskje mer enn noen annen sektor, benyttet datateknologien til a rasjonalisere virksomheten. Na skal det sies at forholdene har ligget spesielt godt til rette for dette i bank. Det er irnidlertid ikke noen selvfulge at man legger ned kontorer og reduserer bemanning selv om kundene ikke lenger kommer i banken. Enten det dreier seg om privat eller offentlig virksomhet, er mulighetene for a skape arbeidsoppgaver uavhengig av de eksterne funksjoner ganske store. Men dette har i liten grad skjedd i bank pa 90-tallet, og vi kan derfor se tilbake pa en peri ode med en imponerende vekst i produktiviteten. Grove beregninger indikerer at arlig vekst i produktiviteten i norske forretnings- og sparebanker har Vlert rundt 6 % i den siste 10-arsperioden. Dette star i sterk kontrast til den miserable produktivitetsutviklingen som vi har hatt i norsk ekonomi for ejvrig. Ser vi pa de siste fem arene, og jeg har her benyttet tall for sparebankene, siden det var det jeg hadde hatt lett tilgjengelig, sa har reduksjon i kostnadsprosenten machet fall i rentenettoen, slik at inntjeningen har kunnet opprettholdes. Hva sa med arene fremover? Vi ma regne med at konkurransen i bankmarkedet skjerpes ytterligere. Det vii ikke minst etablering av banker uten tradisjonelt ekspedisjonsnett serge for. Men derimot er jeg ikke sa bekymret for de utenlandske etableringer i Norge. De klager allerede pa at konkurransen er skarp og marginene sma. Pa den annen side har jeg registrert at forretningsideen til Sampos Bjern Wahlross er a satse pa bankvirksomhet i Norge. Det kan neppe Vlere erfaringene med Storebrands bankvirksomhet sa langt, eller TV-reklamen om radgiverbanken, som gir grunnlag for slike tanker, men han har kanskje ikke helt fulgt med i timen i Norge.

20 I aile fall rna vi regne med at fortsatt skjerpet konkurranse vii bidra til ytterligere fall i rentenettoen. Det kan jo ogsa vrere grunn til a minne om at vi har et hey( renteniva i Norge for tiden, og dersom Norges Bank Iykkes i sine bestrebelser pa a holde inflasjonen pa rundt 2,5 %, vii renten matte komme ned elter hvert. All erfaring viser at rentenettoen har en tendens til a falle med fallende renteniva. Den store utfordringen blir da fortsatt a klare a redusere kostnadene i takt med fallende rentenetto. Dette kan bli krevende, siden den fasen vi er inne i aa nar det gjelder teknologiutvikling, ikke nedvendigvis gir de samme rasjonaliseringmuligheter som i den fasen vi har bak oss. Ser vi pa keene i bankene, kan det jo dessuten se ut som bankene har rasjonalisert raskere enn kundene har evnet til a ta i bruk selvbetjeningstilbudene. De store teknologireformene i bank na er knyttet til innfuringen av E-faktura og sakalt Bank-ID. Nar det gjelder E-faktura, ligger nok de sterste besparelser hos bedriftene som utsteder fakturaene. Det er fare for at et ytterligere fall i rentenettoen vii tvinge bankene til a gjennom.f0re rasjonaliseringstiltak som reduserer servicen. Det blir en spesiell utfordring for sparebankene a opprettholde et omfattende kontornett, ikke minst i de grisgrendte strek. Et svar pa dette kan vrere mer bank i butikken, og en ytterligere utvikling i retning av bankkontorer uten kassafunksjon. For ikke a spre for mye mismot blant bankfolk i denne forsamling, la meg ogsa peke pa et forhold som kan innebrere at fallet i rentenettoen flater ut. Det er nemlig ikke bare skjerpet konkurranse som har bidradd til fallet i de siste arene, men ogsa store endringer i finansieringsmensteret, under ett, har vrert Ian i utenlandske banker. I lepet av disse fern arene har norske bankers nettogjeld til utlandet 0kt med ca. 170 mrd.kr. I samme periode har Norges Banks valutareserver og plasseringer i oljefondet oversteget overskuddene pa Norges driftsbalanse over for utlandet med ca. 130 mrd.kr. Er dette tilfeldig? Neppe! "... JO lavere egenkapitalen er t jo h0yere vii egenkapitalavkastningen vcl2re... " har bidradd til redusert rentenetto. Det er nemlig slik at bankene, og i dette tilfellet sparebankene, har fatt sin innskuddsdekning kraftig redusert de siste fern arene, og det betyr at bankene har mattet bruke andre finansieringskilder, og da i furste rekke pengemarkedet. Det er to forhold i denne forbindelse som har bidradd til a redusere rentenettoen. Det ene er at marginen mellom utlansrente og innskuddsrente er betydelig heyere enn marginen mellom utlansrente og pengemarkedsrente. Det andre er at den sistnevnte margin har fait sterkere enn den furstnevnte de fern siste arene. Hvorfor har vi sa fatt denne kraftige endringen i disfav0r av innskuddsfinansiering? Hovedarsaken er den kraftige utlansveksten i bankene. I denne perioden har den arlig ligget pa 14 til 15 %. Det andre forholdetjeg vii trekke tram, er at finansieringskilden nar vi ser norsk banksystem Forholdet er at samtidig med at oljesektoren har et stort overskudd, har Fastlands-Norge et betydelig underskudd. Nar sa hele overskuddet tra oljesektoren plasseres i utlandet av Norges Bank, rna restnorges underskudd dekkes ved kapitalimport. Nar bankene har hatt en kapitalimport som overstiger Norges Banks plasseringer med ca. 40 mrd.kr., rna det bero pa at andre sektorer i likhet med Norges Bank har hatt kapitaleksport. Jeg vii tro at blant annet forsikringsselskapene har bidradd tildet. Etter mitt syn kan det ikke vrere noen mening i at Norges Bank fortsetter a eke sine valutareserver og sitt oljefond i en slik takt at dette betinger at norske banker rna importere kapital. Klarer vi a sette en stopper for det, vii det relativt sett bedre innskuddsdekningen i norske banker, og det vii igjen bidra en smule til a opprettholde rentenettoen.

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 Saksnr. A2009 035 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08.

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08. Oslo, 13.08.2014 2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Finans 2013 Landkreditt finans Beretning 1. halvår 2013 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007. Selskapets formål er objektsfinansiering - leasing og salgspantfinansiering

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 3. Kvartal 2014 LANDKREDITT FINANS Beretning 3. kvartal 2014 GENERELT Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

Reglement for Finansforvaltning

Reglement for Finansforvaltning Reglement for Finansforvaltning Kommunestyrets vedtak 22.06.2010, ksak 067/10 1. Formål... 1 2. Hjemmel og gyldighet... 1 3. Målsetting... 1 4. Risiko... 2 5. Derivater... 2 6. Forvaltning av langsiktige

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 Saksnr. A2010 021 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Kvartalsrapport Q1 2011

Kvartalsrapport Q1 2011 Kvartalsrapport Q1 2011 Resultatregnskap, balanse og noter -760906 KLP KOMMUNEKREDITT AS KVARTALSREGNSKAP 1/2011 FORMÅL OG EIERFORHOLD. Selskapets formål er langsiktig finansiering av kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 18. Finansielle eiendeler og forpliktelser

Norsk RegnskapsStandard 18. Finansielle eiendeler og forpliktelser Norsk RegnskapsStandard 18 Finansielle eiendeler og forpliktelser (Oktober 2009. Endelig desember 2011) Innledning 1 Formålet med denne standarden er å gi en beskrivelse og regulering av regnskapsmessig

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal BNkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall... 6 Resultatregnskap...7 Balanse... 8 Endring i egenkapital... 9 Kontantstrømoppstilling...10 Noter...11 Erklæring i henhold

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA INNHOLD Styrets beretning...3 Noter til regnskapet...4 STYRETS BERETNING RESULTAT OG NØKKELTALL PR. 31. MARS 2007 BNkreditt oppnådde et resultat på

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Swap-avtaler God regnskapsskikk og litt skatt

Swap-avtaler God regnskapsskikk og litt skatt Swap-avtaler God regnskapsskikk og litt skatt Ørjan Agdesteen 19. September 2011 Agenda Kort om finansielle instrumenter God regnskapsskikk (GRS) og renteswaper Rammeverk Regnskapsloven Forskrift om årsregnskap

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS Rapport 1. kvartal 2012 BN Boligkreditt AS BN Boligkreditt AS 1. kvartal 2012 Styrets beretning Oppsummering for 1. kvartal 2012 Resultat etter skatt i 1. kvartal 2012 ble 7 millioner kroner mot 6 millioner

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2011 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2011 et driftsresultat før skatt på NOK 19,301 mill. mot NOK

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 1. Kvartal 2016 LANDKREDITT FINANS Beretning 1. kvartal 2016 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen Trond Kristoffersen Finansregnskap Regulering av årsregnskapet Regnskapsavleggelsen Bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger Regulert i bokføringsloven (lov av 19. november 2004) Regnskapsrapportering

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2013

Kvartalsrapport pr. 31.03.2013 Kvartalsrapport pr. 31.03.2013 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 1. kvartal 21,9

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS)

Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) Rapport 1. halvår 2015 Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) Formål Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) ble stiftet i 2004 som en forening av låntakere. KfS har som formål å

Detaljer

SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET

SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET Rapport 3. kvartal 2015 SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET 2 Hovedtall Tall i tusen kroner 30.09.2015 30.09.2014 Året 2014 Resultatregnskap Resultat før skatt 22 471 33 293 42 540 Resultat

Detaljer

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport første kvartal 2002 Bankia Bank ASA Fortsatt høy vekst med 5 000 nye kortkunder i kvartalet. Totalt har Bankia ved utgangen av kvartalet vel 30 000 kortkunder. Utlån til kunder økte med

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert)

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert) 1. KVARTAL 2011 (urevidert) Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2011 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2013

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2013 Kvartalsrapport 1. kvartal Resultatregnskap Resultatregnskap (Beløp i tusen kr) Renteinntekter og lignende inntekter 61 767 70 457 266 616 Rentekostnader og lignende kostnader 40 154 57 665 200 426 Netto

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Endring av regnskapsprinsipp Fra 1.1.2015 har banken anvendt IAS 19R, og dermed endret regnskapsprinsipp, for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Banken

Detaljer

RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011. Resultat etter skatt på MNOK -1,4 mot MNOK 11,4 i fjor

RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011. Resultat etter skatt på MNOK -1,4 mot MNOK 11,4 i fjor TREDJE KVARTAL 2011 RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011 Netto utlån har økt med 21,6 % fra utgangen av tredje kvartal 2010 Misligholdt utlånsvolum er redusert med MNOK 37,2, tilsvarende 22,2 % av misligholdt utlånsvolum

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Balanse Beløp i tusen kr 30.09.2011 30.09.2010 31.12.2010 Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 323.795

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Rapport for første kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 1. kvartal i år kr 6,6 mill. før skatt eller 0,73 % av gjsn. forvaltningskapital, mot

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Styrets beretning 2 / 13 Styrets beretning 1. kvartal 2014 Virksomhetens art SSB Boligkreditt AS er Sandnes Sparebank konsernets finansieringsselskap for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

1. KVARTALSRAPPORT 2003

1. KVARTALSRAPPORT 2003 1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har et resultat av ordinær drift før skatt på 98,9 millioner kroner. Etter samme periode i 2002 var resultatet 132,6 millioner kroner.

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...

Detaljer

Kredittforeningen for Sparebanker

Kredittforeningen for Sparebanker Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Kvartalsrapport. 3. kvartal 2012

Kvartalsrapport. 3. kvartal 2012 Kvartalsrapport (Beløp i tusen kr) Renteinntekter og lignende inntekter 63 803 59 753 199 498 158 700 225 502 Rentekostnader og lignende kostnader 48 548 49 615 155 737 135 723 193 902 Netto rente- og

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 30.09.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 3. kvartal utgjør 36,0 mill. kr eller 1,22 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2006

Delårsregnskap 2. kvartal 2006 Delårsregnskap 2. kvartal 2006 Delårsrapport 2.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Rapport for andre kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 2. kvartal i år kr 16,8 mill før skatt, eller 0,92 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital,

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2015

Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET 2 Hovedtall Tall i tusen kroner 1.kvartal 2015 1.kvartal 2014 2014 Resultatregnskap Resultat før skatt 9 524 12 296 42 540

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 2

Statlig RegnskapsStandard 2 Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen... 3 Ikrafttredelse...

Detaljer

Kvartalsregnskap .07. Pr. 30.0. Sparebanken BIEN

Kvartalsregnskap .07. Pr. 30.0. Sparebanken BIEN Kvartalsregnskap Pr. 30.0.06.07.07 Sparebanken BIEN Postboks 6790 St. Olavs Plass, 0130 OSLO - Telefon 0 24 36 - Nettadresse: www.bien.no Regnskapsrapport for 2. kvartal 2007 Innledning Sparebanken Bien

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl.

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl. Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen Egenkapital

Detaljer

Andre tall pr. 1. kvartal listet under.

Andre tall pr. 1. kvartal listet under. Odal Sparebanks resultat før tap i 1.kvartal var 11,1 mill., en nedgang på 0,1 mill. fra 1.kvartal 2015. Driftskostnadene har økt med 1,5 mill., mens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter og netto

Detaljer

1. Kvartal. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans

1. Kvartal. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 2014 LANDKREDITT FINANS Beretning 1. kvartal 2014 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Audit & Advisory 18. september 2012 Agenda 1. Innledning 2. Formålet med revisjonsutvalg og utvalgets

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010.

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010. Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal. Kort om virksomheten Helgeland Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Helgeland Sparebank og har hovedkontor i Mo i Rana, med adresse Jernbanegata 8601 Mo

Detaljer

Hovedtall konsern. 4. kvartal 2008

Hovedtall konsern. 4. kvartal 2008 4. kvartal 2008 Hovedtall konsern Resultat 2008 2007 2006 % av gj.sn. % av gj.sn. % av gj.sn. mill. kr. forv. kap. mill. kr. forv. kap. mill. kr. forv. kap. Renteinntekter 2 241 7,05 % 1 573 5,64 % 1 001

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Delårsrapport pr. 31.03.2016 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,3 mill. mot 6,4 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Finans. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Finans. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Finans 1. Halvår 2014 Landkreditt finans Beretning 1. halvår 2014 GENERELT Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

Meldal Sparebank. Kvartalsrapport

Meldal Sparebank. Kvartalsrapport Meldal Sparebank Kvartalsrapport 30. 0 6. 2 0 1 1 KVARTALSRAPPORT PR. 30.06.11 Driftsresultatet. Meldal Sparebank hadde etter andre kvartal 2011 et resultat før skattekostnad på 11,220 mill. kroner, som

Detaljer

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04.

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04. Oslo, 25.04.2014 1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 3. Kvartal 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 3. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 30. september 2015 utgjør 43,4 millioner kroner (48,9 millioner kroner

Detaljer

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 DRIFTSRESULTATET Haugesund Sparebank har ved utgangen av 3. kvartal 2015 et driftsresultat før tap og gevinster

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2012

KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2012 Kvartalsrapport Q1 2012 1 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2012 Virksomhet Pluss Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Pluss, og selskapets virksomhet drives fra Kristiansand. Selskapet har

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

3. kvartal 2010. Generell informasjon

3. kvartal 2010. Generell informasjon 3. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Kvartalsregnskap. Pr. 31.03.08. Sparebanken BIEN AS

Kvartalsregnskap. Pr. 31.03.08. Sparebanken BIEN AS Kvartalsregnskap Pr. 31.03.08 Sparebanken BIEN AS Postboks 6790 St. Olavs Plass, 0130 OSLO - Telefon 0 24 36 - Nettadresse: www.bien.no Regnskapsrapport for 1. kvartal 2008 Innledning Sparebanken Bien

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2013. Bank Norwegian AS

Delårsrapport 3. kvartal 2013. Bank Norwegian AS er et heleiet datterselskap av Norwegian Finans Holding ASA. Bank Norwegian startet virksomheten i november 2007 og tilbyr gebyrfrie innskuddskontoer med høy rente, kontokreditt og forbrukslån distribuert

Detaljer

Andebu Sparebank. Kvartalsrapport 2. kvartal 2014

Andebu Sparebank. Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Rapport for 2. kvartal 2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 2. kvartal utgjør 23,1 mill. kr eller 1,95 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

Delårsrapport. 1. kvartal 2014. Strømmen SPAREBANK

Delårsrapport. 1. kvartal 2014. Strømmen SPAREBANK Delårsrapport 1. kvartal 2014 Strømmen SPAREBANK Delårsregnskap 1. kvartal 2014. Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, Resultat dersom annet ikke er nevnt. Resultat før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Rapport 3. kvartal 1995

Rapport 3. kvartal 1995 Rapport 3. kvartal 1995 Resultatregnskap Millioner kroner 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 1.1.-30.9. 1.1.-30.9. 1995 1995 1995 1995 1994 1994 Renteinntekter og lignende inntekter 459 477 477 1.413 1.611

Detaljer

Finansreglement for Haugesund kommune. Vedtatt i bystyret 04.09.2013

Finansreglement for Haugesund kommune. Vedtatt i bystyret 04.09.2013 Finansreglement for Haugesund kommune. Vedtatt i bystyret 04.09.2013 1. Hjemmel og gyldighet Finansreglementet er vedtatt med hjemmel i Kommunelovens 52 nr. 2 og Forskrift om kommuners og fylkeskommuners

Detaljer

Delårsrapport. 1. kvartal 2013. Strømmen SPAREBANK

Delårsrapport. 1. kvartal 2013. Strømmen SPAREBANK Delårsrapport 1. kvartal 2013 Strømmen SPAREBANK Delårsregnskap 1. kvartal 2013. Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, Resultat dersom annet ikke er nevnt. Resultat før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP Banken der du treffer mennesker 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2014 HOVEDTREKK FJERDE KVARTAL Effektiv bankdrift

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Finansreglement for Sortland kommune

Finansreglement for Sortland kommune SORTLAND KOMMUNE RÅDMANNEN Finansreglement for Sortland kommune Vedtatt i kommunestyret 17.06.2010 REGLEMENT FOR SORTLAND KOMMUNES FINANSFORVALTNING (FINANSREGLEMENT) 1. Hjemmel Reglement er vedtatt i

Detaljer