HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen Fillan den:

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra rådhus - Møterom SLG Kl 16:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket Saker til behandling PS 35/11 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 36/11 Bo - og omsorgstilbud i omsorgsbolig og sykehjem i Hitra kommune i perioden PS 37/11 Valg av velferdsråd PS 38/11 Avtale om tjenestesamarbeid mellom Hitra og Frøya kommuner - Korttidsplasser i somatisk sykehjem PS 39/11 Møteplan for 1. halvår 2012 RS 27/11 RS 28/11 RS 29/11 RS 30/11 RS 31/11 Referatsaker Universell utforming av fysioterapitilbudet i Hitra kommune Kommunal medfinansiering - A - konto - basert oppgjør 2012 Klagesaker helse - og omsorg Pleie - og omsorgstjenester. Fylkesmannens uttalelse til ny femte legehjemmel i Hitra kommun Informasjon om innføring av nasjonalt legevaktsnummer

4 Saker til behandling

5 Saker til behandling

6 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Harald M. Hatle Dato: Bo - og omsorgstilbud i omsorgsbolig og sykehjem i Hitra kommune i perioden Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /11 Helse- og omsorgskomiteen /11 Vedlegg: 1 Kostra - tall for pleie - og omsorg Husbanken - Veileder til retningslinjer for investeringstilskudd 3 Områdeskisse utbygging Hitra helsetun 4 Skisse for påbygg Hitra helsetun Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Det ble fremmet slikt forslag i møtet: 1. Helse- og omsorgskomitéen tar sak 25/11, Bo og omsorgstilbud i omsorgsbolig og sykehjem i Hitra kommune i perioden , til foreløpig orientering. 2. Likt rådmannens innstilling pkt Likt rådmannens pkt. 3. Ved alternativ votering ble forslaget fremmet i møtet enstemmig vedtatt saken går ikke videre til kommunestyret nå. Vedtak: 1. Helse- og omsorgskomitéen tar sak 25/11, Bo og omsorgstilbud i omsorgsbolig og sykehjem i Hitra kommune i perioden , til foreløpig orientering. 2. En evt. lokalisering av helse og omsorgstilbud, i form av korttids og øyebikkelig hjelp tilbud på Hitra som omfatter flere kommuner, kan gi behov for en raskere utbygging. Dette fremmes som egen sak når slik avklaring foreligger. 3. Framtidig lokalisering av et nytt og utvidet demenstilbud forutsettes bygd i tilknytning til Hitra Helsetun med sansehage. Det reserves arealer for mulig utbygging. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

7 Innstilling: 1. Hitra kommune har i 2011 en tilfredsstillende dekningsgrad av botilbud for heldøgns omsorg og pleie, i form av sykehjemsplasser og boliger med tilbud om heldøgns omsorg. 2. Prioritert tiltak i vedtatt strategisk plan for kommunale omsorgstjenester ,utbygging av bofellesskap for aldersdemente, utredes senere med tanke på mulig utbygging siste del av planperioden( ). 3. Framtidig lokalisering av et nytt og utvidet demenstilbud forutsettes bygd i tilknytning til Hitra Helsetun med sansehage. Det reserves arealer for mulig utbygging. 4. En evt. lokalisering av helse og omsorgstilbud, i form av korttids og øyebikkelig hjelp tilbud på Hitra som omfatter flere kommuner, kan gi behov for en raskere utbygging. Dette fremmes som egen sak når slik avklaring foreligger. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald M. Hatle Kommunalsjef helse- og sosial Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Side 2 av 2

8 Bakgrunn for saken Strategisk plan for kommunale omsorgstjenester Vedtak i Hitra kommunestyre i sak 151/10, Budsjett 2011/ økonomiplan Saksopplysninger Hitra kommunestyre har, som del av vedtak i sak 151/10, budsjett 2011/økonomiplan , bedt rådmannen om å utrede muligheter og behov knytta til regjeringens satsing på utbygging av bo og omsorgstilbud. Vedtaket i Hitra kommunestyre er formulert slik: 1. a. Med henvisning til: statsbudsjettets Kap. 586 "Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser", der det framgår at statens investeringstilskudd til slike formål økes fra 25 til 35 % et antatt økende behov for slike bo- og omsorgstilbud den vedtatte kommuneplana for omsorgstjenester, så ber kommunestyret rådmann om å gjennomføre en nærmere klarlegging og utredning av hvilke muligheter og behov som ligger i dette. Denne må foreligge slik at de aktuelle tilskuddsmuligheter kan nyttiggjøres, og senest må den foreligge til budsjettbehandlingen neste år. b. Utredninga må vektlegge å finne fram til en lokalisering og boform som sammen med eksisterende kapasitet og tilbud vil gi en best mulig og bærekraftig drift i åra framover. c. Som foreløpig bevilgning til de aktuelle formål avsettes kr 10 millioner i investeringsbudsjettet for 2012, fordelt med en finansiering på h.h.v. 2 millioner i egenkapital og kr 8 millioner i låneopptak. Med det forutsatte tilskuddet fra staten. Sentrale dokumenter knytta til kommunestyrets bevilgning: Statsbudsjett, som kommunestyret henviser til i sitt vedtak, har slik formulering: Omsorgsboliger og sykehjemsplasser investeringstilskudd Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser ble innført i Formålet med tilskuddsordningen er å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. For perioden er målsettingen å gi tilskudd til enheter. Tilskuddet kan gis til bygging, kjøp av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, ombygging og utbedring av gamle og uegnede bygninger, samt fellesarealer som er nødvendig for å oppnå heldøgnstjenester i eksisterende omsorgsboliger. Tilskuddet forvaltes av Husbanken. I 2008, 2009 og 2010 har Regjeringen lagt til rette for tilsagnsrammer som til sammen gir rom for 6000 enheter. Regjeringen foreslår at det i 2011 skal kunne gis tilsagn om investeringstilskudd til ytterligere 2000 enheter. Dette gir et økt bevilgningsbehov fordelt over de fire neste årene på anslagsvis om lag millioner kroner, hvorav anslagsvis 222 millioner kroner i Det kan i 2011 gis maksimalt kroner i tilskudd per omsorgsbolig og maksimalt kroner i tilskudd per sykehjemsplass. (senere endret til kr for omsorgsboliger og kr for sykehjemsplasser). Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Side 3 av 3

9 Kommunens strategiske plan for kommunale omsorgstjenester , vedtatt av Hitra kommunestyre, har slik formulering knytta til bo og omsorgstilbud i planens strategidel: Hitra kommune har de siste årene investert betydelig i kommunal infrastruktur. På helse og omsorgsområdet er følgende større investeringer gjennomført: 1. Utbygging av til sammen 36 omsorgsboliger i Fillan, etter bestilling av Hitra kommunestyre 2000/2002. Ved ferdigstilling etablert Hitra borettslag som i dag driver borettslaget. 2. Utbygging av nytt somatisk sykehjem, Hitra Helsetun, med 54 sengeplasser (2003) 3. Utbygging av barneavlastningsbolig og 20 boliger for ulike grupper funksjonshemmede (2008).. Kapasitet heldøgns omsorg, nivå 2 og 3 Kommunens boenheter med heldøgns omsorg vil gi en dekning som dekker den normale etterspørselen for sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns omsorg i planperioden Det vil bli behov for å bygge et nytt bofellesskap for demente i planperioden. Samhandlingsreformen kan videre utløse behov for en nærmere gjennomgang av bruken av senger ved Hitra sykehjem og med det også utbygging av bofellesskap for demente tidlig i planperioden. Andre utredninger som berører denne saken: I tilknytning til planer om ombygging / påbygging av Hitra Helsetun og Hitrahallene AL har en også fått tegnet ut en grov skisse for et mulig påbygg av boliger / sykehjemsplasser som utvidelse av sykehjemsdelen i retning nordøst og med tilknytning til sansehagen. Det er i dette forslaget tegnet et tilbygg med inntil 14 nye boenheter (sykehjemsplasser eller bofellesskap) Skissen er utarbeidet med tanke på å se nærmere på mulighet for framtidig utvidelse opp mot tilgjengelige arealer, samtidig som det også er utarbeidet en grov kostnadskalkyle for slik utvidelse. En mulig utvidelse av tilbud til aldersdemente vil være aktuell med en slik plassering / lokalisering. Vurdering Hitra kommune har i perioden 2000 til 2009 foretatt en betydelig utbygging av kommunens boligtilbud til eldre og funksjonshemmede som ikke kan bo i egen bolig grunnet sosiale og/eller helsemessige forhold. Det er bygd ut til sammen 110 boenheter som omsorgsboliger (boliger med tilgang til heldøgns omsorg) og sykehjemsplasser. Utbyggingene gir Hitra kommune en nyere boligmasse med gjennomgående god utforming og beliggenhet. Utbyggingene gir samtidig kommunen en god dekning av tilrettelagte boliger sett opp mot regjeringens målsettinger og snittall for kommuner vi normalt kan sammenligne oss med. Kommunestyret har, som del av vedtak i årsbudsjett 2011 / økonomiplan , bedt rådmannen vurdere muligheter og behov for bo og omsorgstilbud sett opp mot regjeringens satsing på omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Med muligheter legger inn til grunn at dette handler om en gunstig finansiering av mulig prioriterte / nødvendige utbygginger av bo og omsorgstilbud lokalt på Hitra. Videre en hensiktsmessig lokalisering ut fra framtidige faglige driftsutfordringer. Med behov knytter rådmannen dette primært opp mot forventa utvikling i innbyggertallet for de innbyggergruppene som tradisjonelt har de største behovene for tilrettelagte boliger, samt mulige lokale forhold som påvirker framtidige behov på kort og lang sikt. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Side 4 av 4

10 Rådmannen har forsøkt å belyse behov for mulig utbygging av bo og omsorgsboligtilbud opp mot de viktigste påvirkningsfaktorene på kort og lang sikt: I II III IV V Framskriving av befolkning i kommunen dekningsgrader og politiske målsettinger Utbygging lokalisering og driftsform Kostnader ved utbygging statlig finansieringsandel og kommunale investerings og driftskostnader Kommunale prioriteringer i vedtatt strategisk omsorgsplan og kommunale konsekvenser og prioriteringer knytta til samhandlingsreformen Oppgavefordeling mellom kommunen som tilrettelegger / utbygger og private I. Framskriving av befolkning i kommunen dekningsgrader og politiske målsettinger Hitra kommune har vært kjennetegnet av befolkningsvekst siste årene. Veksten i befolkningen har, i motsetning til mange andre distriktskommuner, i stor grad kommet i aldersgruppene 0 44 år. Siden Hitra kommune tok i bruk nytt sykehjem ved årsskiftet 2003/2004 har antall eldre innbyggere over 80 år gått ned, noe som også er atypisk for distriktskommuner. I følge tabell under (SSB s tabell for middels befolknigsframskriving) er andel innbyggere over 80 år svakt stigende fram til 2015, deretter stabilt fram til etter år år år år år år år Sum Fremskrivning - alternativ MMMM Hitra kommune har, medtatt alle boliger med mulighet for heldøgns omsorg i Fillan, en dekningsgrad i 2011 på (110:223) ca 49 % målt mot antall innbyggere 80+. I tillegg har kommunen botilbud på Melandsjø og Sandstad. Sentrale myndigheters målsetting for kommunale boliger med heldøgns omsorg er at kommunene bør ha dekningsgrad på minst 25 % målt som andel boenheter pr innbyggere over 80 år. Etter som kommunen har fått et utvidet ansvar for boliger til mennesker med utviklingshemming, psykiske lidelser og rusproblemer blir en slik definert målsetting noe usikker opp mot faktiske behov i den enkelte kommune. En total dekning på opp mot 30 % for samme gruppe vil erfaringsmessig gi en god dekning for de aller fleste kommuner og bør også være en god dekning for Hitra kommune nærmeste årene. Tar en utgangspunkt i dagens antall boenheter med mulighet for heldøgns omsorg, sett opp mot befolkningsframskriving alternativ MMMM, vil dekningsgraden holde seg over 30 % til godt etter Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Side 5 av 5

11 I følge KOSTRA tall for 2010 har vi en institusjonsdekning på linje med snittall for landet (18,4 % på Hitra, 18,7 % i snitt for landet) og antall boliger med heldøgns bemanning over snittet for landet totalt sett (32 % for Hitra, 28 % i snitt for landet). Det vises for øvrig til vedlegg med mer detaljerte KOSTRA tall for pleie og omsorg i I tilknytning til regjeringens satsing på utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser, har regjeringen anført følgende: Behovet for tilpassede botilbud til omsorgsformål og sykehjemsplasser vil også øke på lang sikt. Det legges derfor opp til en strategi med større ansvar for tilrettelegging av egen bolig og mer langsiktighet i vedlikehold og investeringer. For å gi økonomisk forutsigbarhet og stimulere til nødvendig utbygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger varsles det også et nytt investeringstilskudd. Dette må bety at det ved nybygging av boliger blir fokusert på universell utforming og for øvrig tilpasning til størst mulig grad av livsløpsstandard ved boligbygging. Kommunen bør søke å påvirke boligutbygging lokalt slik at en størst mulig andel nye boliger bygges med slik utforming. For øvrig må regjeringens signaler også oppfattes slik at den enkelte innbygger / husstand må ta økt økonomisk medansvar for tilpasset bolig i framtiden. Slik endret oppgavefordeling mellom individ og samfunn kan ha påvirkning på hvordan Hitra kommune skal tenke mht framtidige utbygginger, både omfang av utbygginger samt driftsform etter ferdigstilling. Husbankens konkretisert målgrupper for satsingen på investeringstilskudd: Personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester uavhengig av alder og diagnose, herunder - eldre - personer med langvarige somatiske sykdommer - personer med utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne - personer med psykiske og sosiale problemer - personer med rusproblemer Ut fra dagens kunnskap om framtidige brukergrupper er det mest sannsynlig innfor følgende fire områder behovene vil komme de nærmeste 15 årene: - Samhandlingsreform lokale tilbud - Yngre funksjonshemmede - Rus og psykiske problemer - Demens Så langt er det ikke kommet fram behov for noen rask utbygging knytta til samhandlingsreformen. En ytterligere konkretisering mht kommuneansvar og mulig interkommunale driftsenheter kan endre på dette, men gir ikke grunnlag for å forsere en utbygging nå. Ut fra statistiske data vet en videre at kommunen vil få flere nye yngre funksjonshemmede innbyggere, noen av disse vil ventelig etterspørre kommunalt tilrettelagte boliger. Sammen med innbyggere med rus og/eller psykiske problemer kan dette medføre behov for utbygging fram mot Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Side 6 av 6

12 Det finnes ikke noen konkrete kartlegginger eller prognoser for når slike behov vil komme, men ut fra aldersframskriving synes det mest sannsynlig at dette vil komme første etter Ved utbyggingen på Øytun har en også sett at noen av bygde boenheter har blitt midlertidig benyttet til andre brukergrupper fordi de primære målgruppene har fått dekt sine behov. Andel innbyggere med demens vil øke i tiden framover som følge av livsstilsykdommer m.m. I dag har Hitra den største dekningsgraden i fylket når det gjelder tilrettelagte demensplasser. Samtidig har vi kartlegginger som viser at det samtidig finnes hjemmeboende aldersdemente, anslagsvis et sted mellom personer. De fleste av disse har et tilfredsstillende tilbud i hjemmet, men kan ha behov for et aktivitetstilbud som samtidig kan være et avlastningstilbud for pårørende. For å møte denne utfordringen på kort sikt har kommunen planer om å etablere dagaktivitetstilbud for disse, planlagt oppstart andre halvår Det kan synes som kommunens behov overfor gruppen demente da er tilfredsstillende dekt i kommende 4 års periode. I sin informasjon til kommunene har Husbanken konkretisert på hvilke områder tilskudd kan gis: Hva kan tilskuddet brukes til (kilde:husbanken)? - økt kapasitet av sykehjem og omsorgsboliger både til korttidsplasser og langtidsopphold - ombygning og utbedring av gamle og uegnede bygninger - fellesarealer nødvendig for å oppnå heldøgns tjeneste i eksisterende omsorgsboliger og sykehjem Som utgangspunkt har det vel lokalt på Hitra vært tenkt mest på utbygging / nybygging av boenheter som kan gi økt kapasitet. En bedre tilrettelegging for å være tilstede og yte døgnbaserte tjenester ved Hitra borettslag ( Blåfjell ) burde også kanskje vært utredet nærmere, i det dette vil kunne bidra til å tilrettelegge slik at flere kan bo i egen bolig lengre som alternativ til tilbud i Hitra Helsetun. Hvis dette skal utredes nærmere må det skje i et tett samarbeid med styret for borettslaget. II. Utbygging lokalisering og driftsform II.1Lokalisering Hitra kommune har bygd ut til sammen 110 boliger / boenheter utformet og tilrettelagt for bruk som boliger (bofellesskap) med heldøgns omsorg og somatisk sykehjem siden I dag drives / benyttes de slik: a) 36 boliger / boenheter som omsorgsboliger organisert som borettslag b) 40 boenheter som somatisk sykehjem, av dette 13 korttidsplasser som hovedregel ensengsrom men med mulighet for flersengsrom i perioder med høy etterspørsel. c) 14 boenheter som bofellesskap i Hitra Helsetun d) 20 boliger med tilgang til heldøgns omsorg ved Øytun I kommunens vedtatte strategiske omsorgsplan er det bofellesskap for demente som står som prioritert utbyggingstiltak. Dette står fast. Et slikt bofellesskap kan, ut fra et bruker - / beboerperspektiv lokaliseres flere steder i og utenfor kommunesenteret. Lokalene ved Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Side 7 av 7

13 tidligere Kvenvær omsorgssenter er vurdert opp mot kommunens framtidige boligbehov. Ut fra dagens krav til fasiliteter i beboerrom og fellesarealer og sammenholdt med vansker med å rekruttere fagkompetanse med høyskoleutdanning utenfor kommunesenteret synes slik framtidig bruk lite aktuelt. Sett opp mot kommunal infrastruktur blir en lokalisering i Fillan naturlig. Her er det nærhet til lege, her er stort sett base for pleie og omsorgstjenestene og ikke minst andre spesialiserte tjenester som denne brukergruppen vil ha behov for tjenester fra. Videre er det lagt ned ressurser i uteområder i form av sansehage ved Helsetunet, som når den blir helt ferdigstilt, bør kunne være en positiv ressurs hvis det kan bygges inntil dette området. Andre typer boliger, i form av mer vanlige omsorgsboliger, eksempelvis for yngre brukergrupper kan lokaliseres andre steder. De fleste av brukerne vil nok kunne ha fordel av en lokalisering i eller nær kommunesenteret. En nærmere vurdering av mulig mindre tilpasning av lokalene ved Hitra borettslag for å tilrettelegge bedre for å yte heldøgns omsorg bør vurderes som eget prosjekt i et tett samarbeid med styret for Hitra borettslag. II.2 Driftsform Hitra kommune har de siste 10 årene høstet erfaringer med ulike driftsformer for kommunens omsorgsboenheter og somatiske sykehjemsplasser. Det kan anføres ulike preferanser for de fleste organiseringsmåtene. II.2.1 Borettslag: Det drøftes i noen sammenhenger om hvor langt kommunene bør se sin oppgave som tilrettelegger i boligmarkedet, eller om kommunen skal prioritere (og bergrense) sine oppgaver til å tilby tjenester i tilrettelagte boliger. Ved å organisere boliger i borettslag kan kommunen konsentrere seg om å yte pleie og omsorgstjenester, samtidig som det offentlige og innbyggere med behov for tilrettelagte boliger deler på kostnadene ved utbyggingen. Mulig ulempe kan være at det begrenser kommunal styrings - / påvirkningsmulighet, så langt dette vurderes å være viktig. Erfaringene kommunen har med slik driftsform er slik at dette også kan være driftsform ved framtidige utbygginger. Det må da likevel forsøkes unngå at et slikt prosjekt bygges ut med for stor andel fellesgjeld. II.2.2 Somatisk sykehjem: Somatisk sykehjem slår sammen innbyggernes behov for bolig og innbyggerens behov for tjenester. En slik måte å organisere tilbud har lang tradisjon i Norge, og er i mange kommuner fortsatt en prioritert måte å organisere tilbud til innbyggere med store behov for kommunale tjenester. Med dagens fokus i lovgivingen på individuelle vurderinger av behov for tjenester og mulighet for individuelle utforminger av tjenestetilbud synes det usikkert om sykehjemsorganisering er en hensiktsmessig måte å organisere boligtilbud i årene framover. Lovgivingen, med tilhørende forskrifter, gir videre kommunen et stort økonomisk ansvar knytta til slik driftsform. Det innebærer at ved å velge sykehjem som driftsform ved framtidige utbygginger begrenser en da raskt samtidig nivået på tjenester som kan gis fra kommunen. Et omsorgstilbud organisert som somatisk sykehjem er også privatøkonomisk sett i de aller fleste tilfellene dyrere for den enkelte enn et tilsvarende botilbud organisert som bofellesskap. Somatisk sykehjem kan fortsatt være et lokalt tilbud for de som skal motta spesialiserte tjenester over et begrenset tidsrom, hvor selve boligtilbudet er av klart tidsavgrenset varighet. For Hitra kommune gjelder dette i hovedsak korttidsavdelinga i Hitra Helsetun. Kommunale boligtilbud for demente kan drives både som sykehjem og bofellesskap. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Side 8 av 8

14 II.2.3 Bofellesskap: Slik måte å organisere boligtilbud på er på mange måter likt et boligtilbud i sykehjem, men samtidig slik at alle beboere får sine tjenestetilbud etter individuelle vurderinger. Slik måte å organisere botilbud på gjør også at den normale kostnadsfordelinga mellom innbygger, kommune og stat videreføres på linje med det som er vanlig for øvrig i samfunnet også når innbyggere får behov for bistand i form av tilrettelagt bolig og/eller tjenester fra den kommunale pleie og omsorgstjenesten. Som mulig minus ved slik driftsform kan anføres at for noen, med betydelig funksjonssvikt, kan det by på utfordringer fortsatt å ha et delansvar for oppfølging av forhold knytta til bolig, slik som leiekontrakt, husleiebetaling m.m. Hitra kommune har nå drevet en tidligere sykehjemsavdeling ved Hitra Helsetun som bofellesskap i noen år. Erfaringene ved denne driftsformen, både fra kommunens side og etter å ha innhentet synspunkter fra noen av beboerne og deres pårørende, tilsier at dette er en driftsform som med fordel også kan benyttes ved andre botilbud i regi Hitra kommune i tiden fremover. Økonomisk er denne måten å organisere bolig og tjenester gunstig både for kommunen og innbyggere / beboer, og er for øvrig slik at det viderefører oppgavefordeling mellom stat, kommune og innbygger på linje med det som gjelder for innbyggere flest. II.2.4 Kommunale omsorgsboliger Omsorgsbolig (bolig med tilgang til heldøgns omsorg og pleie) har siste årene vært benyttet som utbyggings og driftsform for innbyggere i ulike aldersgrupper med behov for tilrettelagt bolig samt behov for pleie og omsorgstjenester. Hvis en ser på Husbankens veileder knytta til den statlige satsingen, ligger det klart føringer som tilsier at behov for tilrettelagt bolig i tiden framover vil kunne dekkes gjennom tilbud om omsorgsbolig. Dette synes også å være det framtidige brukere svarer mht ønsket boform når de får behov for tilrettelagt bolig: En undersøkelse fra Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR) signaliserer et skifte i synet på hvordan framtidige eldre vil bo om de skulle bli skrøpelige og hjelpetrengende: bare 6 prosent ønsker å flytte til sykehjem 4 av 10 seniorer ønsker seg et kommunalt omsorgsboligtilbud halvparten foretrekker private tilrettelagte boliger stor interesse for fellesskapsløsninger både i private og offentlige tilbud Kilde: Brevik og Schmidt 2005 Tallene fra undersøkelsen i regi NIBR synes i stor grad også være i samsvar med lokale (regionale) tilbakemeldinger fra folkemøtene som ble avviklet i Orkdalsregionen knyttet til planlegging av ansvarsreformen. På folkemøte på Hitra (og i de fleste kommunene) knytta til planlegging av samhandlingsreformen var det klart flest som så for seg en del av pensjonisttiden sin i eldrekollektiv, hvor det var kombinasjon av nærhet til andre og egen boenhet. II.2.5 Konklusjon utbyggingsform For Hitra kommune betyr de sentrale føringene og lokale erfaringene at en framtidig utbygging i regi Hitra kommune for å dekke behov for tilrettelagte boliger hos Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Side 9 av 9

15 innbyggerne kan ivaretas ved å bygge ut omsorgsboliger eller bofellesskap, i tråd med tilbakemelding fra brukere i gjennomførte kartlegginger og brukerundersøkelser. Et noe høyere engangstilskudd knytta til selve utbyggingen av sykehjem eller ved utbygging av omsorgsboliger endrer ikke en slik konklusjon. Dette da de langsiktige faglige og økonomiske avveiningene kommunen må foreta ikke synes forsvare valg av sykehjem som driftsform verken for kommunen eller innbyggeren (brukeren). Forhold som bør vektlegges: - oppgavefordeling mellom innbygger, stat og kommune etter flytting til tilrettelagt bolig - bostøtteordningene - individuelle tjenestetildelinger De mest kortsiktige og mest spesialiserte tilbud, slik som øyebikkelig hjelp tilbud og korttids - / rehabiliteringstilbud, kan bygges ut og organiseres som sykehjemstilbud. En sentral grunn for slik konklusjon er at dette er et tilbud som hovedsakelig er av tidsavgrenset varighet og hvor tilbudet primært ikke er knytta opp mot boligbehov. III Kostnader ved utbygging statlig finansieringsandel og kommunale kostnader ved investering og framtidig drift III.1 Investering Husbanken har slik informasjon om hva kommunene kan få tilskudd til ved lokale investeringer i boliger med heldøgns omsorg og pleie: Hvordan utmåles tilskuddet? De maksimale tilskuddssatsene etter Stortingets vedtak av (prop 65 S ( )) 5.april 2011er følgende: For omsorgsboliger kroner og kroner for sykehjemsplasser innenfor en maksimal anleggskostnad på 2,222 mill. kroner. Tilskuddet til bygging av fellesareal er også blitt økt, fra 30 % til 40 %. De nye maksimalsatsene vil i 2011 da bli kr for omsorgsboliger og kr for sykehjemsplasser. Hensyn til miljø, universell utforming og tilrettelegging for mennesker med demens og kognitiv svikt skal følges opp i forbindelse med tildeling av tilskudd. Som det også fremgår av informasjon fra Husbanken ytes det fullt tilskudd både til oppføring av nye boenheter samt til nye bygninger / arealer i form av fellesarealer m.m. for å heve det kvalitative tilbudet knytta til eksisterende boliger. Hitra kommune har, i tilknytning til utbyggingsplaner knytta til Hitrahallen AL og Hitra Helsetun, foretatt en grov kostnadsvurdering av en utbygging som kan gi rom for inntil 14 nye boenheter som tilbygg til Hitra Helsetun. Det vises til eget vedlegg med skisser. Kostnadsestimat for slik utbygging er skissert til ca 16,4 mill kroner. Hvis det da tas utgangspunkt i et tillegg på 10 % fram mot realisering, bør en nøktern kostnadsramme for utbyggingen være totale prosjektkostnader på 18,1 mill kroner. Kostnadsfordeling mellom statlige tilskudd og kommunal finansiering blir da slik, gitt at det oppnås maksimalt tilskudd til alle de planlagte 14 boenhetene: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Side 10 av 10

16 Total investering, brutto Momsrefusjon på 75 % av investeringen Netto kommunal investeringskostnad 18,10 mill kroner 2,72 mill kroner 15,38 mill kroner Statlig finansieringsandel ved sykehjemsutbygging: 15,38 x 40 % som utgjør ca 6,15 mill kroner, som da er innenfor maksimalsatsene for utbygging. For tilsvarende utbygging, men med status omsorgsbolig / bofellesskap vil den statlige finansieringsandelen utgjøre 15,38 x 30 %, tilsvarende ca 4,61 mill kroner. Kommunale netto investeringskostnader for Hitra kommune (fratrukket momsrefusjon og statlig investeringstilskudd) vil da komme på et sted mellom 9,23 mill kroner og 10,77 mill kroner avhengig av driftsform og endelig bygningsmessig utforming. III.2 Driftskostnader Driftskonsekvenser vil ved utbygging til formål utvidet demenstilbud og utvidet lokalmedisinsk senter bli anslagsvis kr ,- pr plass basert på en nøktern bemanningsfaktor og stordriftsfordeler. Netto nye driftskostnader (eksklusive el, renhold og støttefunksjoner) vil da bli ca 7,0 mill ved eksempelvis utbygging av inntil 14 nye boenheter / plasser, hvor beboerne skal ha tilbud om heldøgns omsorgstjenester. En mindre utbygging med netto 7 nye boenheter gir tilsvarende redusert ny driftskostnad ned til 3,5 til 4 mill kroner. Rådmannen er usikker på om kommunen greier å dekke disse utvidede driftsbehovene i tillegg til å gjennomføre kommunens prioriterte forebyggende helsetilbud som del av ny oppgavedeling mellom stat og kommune fra 1. januar I og med at antallet gamle eldre er gått ned mottar også kommunen mindre statlig finanisering, gjennom rammetilskuddet, til pleie og omsorgstjenester enn for eksempel i 2004 når Helsetunet ble tatt i bruk.. IV Kommunale prioriteringer i vedtatt strategisk omsorgsplan og kommunale prioriteringer knytta til samhandlingsreformen. Vedtatt strategisk omsorgsplan har i sin tiltaksdel fokusert på følgende prioriterte områder: - aktivitetstilbud - økt grunnbemanning innenfor nivå 2 i de kommunale omsorgstjenestene (heldøgns omsorg utenfor institusjon) - økt kompetanse - bofellesskap for demente - mulig lokale behov knytta til samhandlingsreform og lokalmedisinsk senter Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Side 11 av 11

17 Det framgår av planen at grunnbemanningen i hjemmetjenestene bør prioriteres ved mulig framtidig økte ressursrammer til kommunale pleie og omsorgstilbud på kort sikt. Lokale konsekvenser og lokale tjenestetilbud i pleie og omsorgstjenestene, knytta til kommunens nye oppgaver som følge av samhandlingsreform skal konkretiseres og innarbeides i revidert plan. Så langt har kommunen konkrete planer knytta til utbygging og drift av forebyggende tiltak, og økt fokus på habilitering og rehabilitering, i forma av frisklivstilbud, medisinsk treningsklinikk samt lokalt lærings og mestringssenter. Drift av disse nye tilbudene vil, sammen med økt kommunalt fokus på korttidsopphold (lokalmedisinsk tilbud), beslaglegge en stor andel av kommunens nye og økte rammer som følge av samhandlingsreformen. Samtidig er det en betydelig usikkerhet omkring omfang av kommunal medfinansiering av sykehusopphold etter ny oppgavefordeling, noe som tilsier at kommunen bør være forsiktig med å starte opp for mange nye tiltak som krever betydelig økte driftsrammer. V Oppgavefordeling mellom kommunen som tilrettelegger / utbygger og private På Hitra har utbygginger knytta til tilrettelagte botilbud de senere årene i hovedsak vært initiert fra det offentlige. Unntak er til sammen 36 omsorgsboliger, hvor kommunen tok initiativ til utbygging, men hvor drift av selve bygningsmassen i dag skjer i borettslags modell. Det har også blitt bygd ut et betydelig antall mindre boenheter i Fillan fullt ut i privat regi. Mange av disse er kjøpt av eldre som ønsker en mindre og sentralt beliggende bolig for deler av pensjonisttiden. Lett tilgang til post/lege/apotek/butikk har sannsynligvis vært utslagsgivende for at mange velger slike private botilbud som alternativ til egen enebolig rundt i de forskjellige kretsene i kommunen. I de statlige retningslinjene for investeringstilskudd nå heter det: Tilskuddet kan bare gis til kommunen Kommunen avgjør selv om den vil eie sykehjemsplassene/omsorgsboligene selv eller om kommunen skal fremskaffe sykehjemsplassene/omsorgsboligene gjennom avtaler på forretningsmessig basis. Kommunen må i tillegg selv avgjøre om driften skal settes ut. Husbanken lister opp boligbyggelag, private omsorgsfirmaer eller frivillige organisasjoner som mulige avtaleparter hvis kommunen ikke ønsker fullt ut kommunalt utbyggings og driftsansvar. Det opplyses videre at ulike samarbeidsmodeller på dette området er under utvikling av KS og at dette kan påregnes ferdig i løpet av høsten Hitra har i hovedsak gode erfaringer med ren kommunalt drift, avtaler mellom kommune og private og ren privat drift. Det kan likevel uttales noe bekymring for at boliger som er bygd ut og organisert som borettslag har for stor del av kostnadene som fellesgjeld og lang nedbetalingstid på lån. Kommunen har for øvrig ansvar for at regelverket for denne ordningen følges i alle prosjekter, også de som innbefatter private aktører. Ut fra type driftsform og erfaringer med ulike driftsmodeller vil rådmannen foreslå at en evt. framtidig utbygging og drift av sykehjem og bofellesskap for demente skjer fullt ut i kommunal regi. En evt. utbygging av andre typer heldøgns omsorgsboliger bør kommunen vurdere nærmere avtale med boligbyggelag, frivillige organisasjoner eller andre private aktører. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Side 12 av 12

18 Konklusjon: Hitra kommune har pr 2011 en god dekning av boliger med heldøgns omsorg i og utenfor institusjon målt opp mot KOSTRA tall for kommunen, sammenlignbare kommuner og i hht. sentrale måltall for kommunal dekning. Dette tilsier at kommunen bør kunne avvente nye utbygginger innenfor omsorgstjenestene til etter Dette innbefatter også planlagt utvidelse av tilbud for aldersdemente. Siden statlig iverksatt Handlingsplan for eldreomsorg på 90 tallet, har det over en periode på ca 15 år vært fremmet flere ulike virkemiddelordninger fra statlig hold med målsetting å tilrettelegge for utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Med de store utfordringene kommunene står overfor, med sterk vekst i aldersgruppen 67+ fram mot 2030, er det sannsynlig at det også vil bli fremmet nye tiltakspakker for utbygging av slike boliger. Hitra kommune kjenner ikke fullt ut mulig nye konsekvenser av samhandlingsreformen som trer i kraft i Mest sannsynlig utløser heller ikke denne nye oppgavefordelingen mellom stat og kommune nye boligbehov lokalt på kort sikt. Det legges da til grunn at korttidsavdelinga ved Hitra Helsetun kan brukes fleksibelt innenfor en total kapasitet på inntil innlagte til en hver tid for å dekke kommunens behov for korttidsplasser og kommunalt øyebikkelig hjelp tilbud. En evt. lokalisering av korttids og øyebikkelig hjelp tilbud på Hitra som omfatter flere kommuner kan gi behov for en raskere utbygging. Dette fremmes da som egen sak når slik avklaring foreligger. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Side 13 av 13

19

20

21 HB 8.C Veileder til retningslinjer for investeringstilskudd fra Husbanken til sykehjemsplasser og omsorgsboliger (HB 8.B.18) Generelle kommentarer Veilederen utfyller retningslinjene og skal være til hjelp i forståelsen av regelverket. Veilederen følger oppbyggingen og har samme nummerering som retningslinjene HB 8.B.18. Det er bare gitt kommentarer og henvisninger til de punktene i retningslinjene hvor det antas å være nødvendig. Retningslinjene bør leses sammen med veilederen. Målgruppen for boligene det kan gis tilskudd til, er personer som har behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Husbanken har utarbeidet en egen veileder for utforming av bygningene, Rom for trygghet og omsorg". Utforming er derfor bare kort omtalt i punkt 6.6 i denne veilederen. Link HB 8.B.18 Retningslinjer for investeringstilskudd Link: HB 8.F.7 - Rom for trygghet og omsorg Innledning Investeringstilskuddet er en del av Omsorgsplan Det skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger til personer som har behov for heldøgns helse- og sosialtjenester uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Investeringstilskuddet er samtidig et ledd i en langsiktig plan for å sikre at kommunene er godt forberedt på veksten i antall eldre som vil komme rundt Stortingsmelding 25 ( ) Mestring, muligheter og mening, beskriver de langsiktige utfordringene for framtidas kommunale omsorgstjenester og angir både strategier og konkrete tiltak fram til Omsorgsplan 2015 oppsummerer tiltakene. Et av dem er det nye investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger. Link: Omsorgsplan 2015 og Stortingsmelding 25 ( ): 1 Formål Tilskuddene skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Dette inkluderer personer med langvarig somatiske sykdommer, funksjonshemming, utviklingshemming, rusproblemer eller psykiske og sosiale problemer.

22 Dersom kommunen skal oppfylle sine forpliktelser ift tilskuddet, skal omsorgsboligene og sykehjemsplassene bebos av personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Med personer som har behov for "heldøgns helse- og sosialtjenester" menes her personer som trenger tjenester på ulike tider i løpet av hele døgnet. Omfanget av tjenestene vil kunne variere gjennom døgnet og over tid. Kommunen har ansvaret for hvordan tjenestene organiseres. Når det gjelder tjenestetilbudet, reguleres det i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Kommunens tjenestetilbud fastsettes ut fra helse- og sosiallovgivningen i samsvar med beboerens heldøgnsbehov. 2 Hva kan det gis tilskudd til Generelt Tilskudd gis til oppføring, kjøp, ombygging, utbedring og leie av lokaler/boliger. Det betyr at dersom kommunene selv står for oppføring, kjøp, ombygging og utbedring, skal tilskuddet inngå i byggeprosjektet og ikke inn i sektoren som sådan. Fra 2011 kan det også gis investeringstilskudd til kommunens leie av lokaler eller boliger. Samtidig ble adgangen til å videretildele investeringstilskudd avviklet. Se pkt 6.4 vedrørende disponering og tildeling av omsorgsboligene og sykehjemsplassene, der det også har kommet endringer. Det gis ikke tilskudd til kjøp som bare representerer et formelt eierskifte (overføring mellom kommunale enheter). Se retningslinjene pkt 6.2. Ombygging innebærer for eksempel endring av rominndeling/bygging av nye bad. Utbedring innebærer heving av standard. Dette kan for eksempel være tiltak som heis, sprinkleranlegg samt ulike tiltak tilknyttet omsorgsteknologi i eksisterende bygningsmasse. Det gis ikke tilskudd til vanlig vedlikehold på grunn av slit og elde, eksempelvis utskifting av varmtvannsberedere, elektrisk anlegg, tak og vinduer. Det gis heller ikke tilskudd til tiltak som skyldes manglende vedlikehold. Ved ombygging/utbedring av eksisterende bygning som er/skal tas i bruk som omsorgsbolig/sykehjem, forutsettes kravene i retningslinjene fulgt så langt som mulig innenfor tekniske begrensninger og fornuftige økonomiske rammer. Ombygging og utbedring skal utføres med henblikk på de målgruppene tiltaket er tiltenkt. Det skal tas høyde for de anbefalinger som er gitt til bogrupper for personer med demens og kognitiv svikt. Kommunene bør under planlegging av nye sykehjem og omsorgsboliger vurdere alle alternativer for fremskaffelse av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Dette kan for eksempel innebære ombygging/utbedring og tilrettelegging av eksisterende bebyggelse eller inngåelse av langvarige leiekontrakter. 2

23 A) Sykehjemsplasser eller boform for heldøgns omsorg og pleie Dette er institusjonsplasser og botilbud opprettet etter kommunehelsetjenesteloven 1-3. Sykehjemmet/boformen skal kunne tilby tjenester til ulike grupper med behov for heldøgnstjenester, herunder både langtidsopphold og korttidsopphold (for eksempel rehabilitering, utredningsopphold og lindrende behandling). Beboerne i slike institusjoner betaler vederlag for oppholdet etter forskrift for opphold i institusjon m.v. Husbankens investeringstilskudd utmåles i henhold til satsen for sykehjem. Link: Kommunehelseloven 1-3. (Oppgaver under helsetjenesten) B) Institusjon eller bolig med heldøgns tjenester Dette er institusjonsplasser og botilbud opprettet etter sosialtjenesteloven 4-2 d og omfatter både barneboliger og aldershjem. Beboere i slike institusjoner betaler vederlag for oppholdet etter forskrift for opphold i institusjon m.v. Husbankens investeringstilskudd utmåles i henhold til satsen for sykehjem Link: Sosialtjenesteloven 4-2.bokstav d Tjenester Link: (HOD) Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v nr 0392 C) Omsorgsboliger Dette er omsorgsboliger til personer som har behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Det betyr bl.a. at det i større grad enn tidligere skal tas høyde for at det i prosjekter innarbeides baseareal med nødvendige funksjoner, slik at boenhetene kan benyttes som arena for heldøgns helse- og sosialtjenester. Beboerne har husleiekontrakt. Det kan gis bostøtte til beboerne i disse boligene. Husbankens investeringstilskudd utmåles i henhold til satsen for omsorgsboliger, og omfatter også nødvendig fellesareal, ulike aktivitetsrom og lokaler for hjemmetjenestepersonell på døgnbasis i tilknytning til eller i boligens nærmiljø. Link: Sosialtjenesteloven 3-4. Boliger til vanskeligstilte Link: Sosialtjenesteloven 4-1. Opplysning, råd og veiledning og 4-2. Tjenester Link: Kommunehelsetjenesteloven 1-3. (Oppgaver under helsetjenesten) Link: Husbanken bostøtteordning: D) Fellesareal Det kan gis tilskudd til eksisterende omsorgsboliger og sykehjem som mangler eller har utilfredsstillende felles oppholdsareal/aktivitetsrom, personalbase og/eller annet fellesareal som er nødvendig for et døgnbasert tjenestetilbud. Det kan også gis tilskudd til uteareal, herunder sansehager til eksisterende sykehjem og omsorgsboliger med heldøgnstjenester. Tilskuddet kan også gis til heving av teknisk standard i eksisterende bygningsmasse, for eksempel heis, sprinkleranlegg samt ulike tiltak knyttet til omsorgsteknologi. 3

24 For å få tilskudd til fellesareal, skal eksisterende omsorgsboliger og sykehjem være tilpasset målgruppen og ha god standard. Se siste setning under Beregningsgrunnlag under pkt 4 Utmålingsregler om kombinasjon av utbedring av eksisterende boliger og bygging av nødvendig fellesareal. Det gis ikke ekstra tilskudd til fellesareal (herunder dagsenter) for nye sykehjem og omsorgsboliger. Fellesareal inngår i beregningsgrunnlaget. Maksimumsbeløp per bolig/sykehjemsplass inkluderer fellesareal. Se pkt. 4. Når det gis tilskudd til aktivitetsareal, herunder sansehager, som primært er tiltenkt beboergruppen ved sykehjem eller omsorgsboliger, kan det ved dimensjoneringen av arealet tas høyde for at også andre hjemmeboende kan nyttiggjøre seg aktivitetstilbudet. Bygging av bare dagsenter kan ikke få tilskudd. Sykehjem/omsorgsboliger i utlandet Ordningen kan også omfatte sykehjem og omsorgsboliger i utlandet. 3 Hvem som kan få tilskudd Tilskuddet kan bare gis til kommunen, og kan ikke videretildeles. Kommunen avgjør selv om den vil eie sykehjemsplassene/omsorgsboligene selv eller om kommunen skal fremskaffe sykehjemsplassene/omsorgsboligene gjennom avtaler på forretningsmessig basis. Kommunen må i tillegg selv avgjøre om driften skal settes ut. Kommunene har ansvar for at regelverket for denne ordningen følges i alle prosjekter, også de som innbefatter private aktører. Se for øvrig pkt. 6.4 om disponering og tildeling og 6.5 om utforming. Kommunen må selv bestemme om de vil inngå avtaler med frivillige organisasjoner, boligbyggelag, private omsorgsfirmaer eller andre. Ulike samarbeidsmodeller på dette området er under utvikling av KS. Dette materiellet kan påregnes ferdig i løpet av høsten Videretildeling i årene 2008 til 2010 En kommune som har søkt om tilskudd etter denne ordningen og som har fått et tilsagn, kunne i årene 2008 til 2010 videretildele tilskudd til frivillige organisasjoner og andre som tilbød egne sykehjem og omsorgsboliger på nonprofitbasis. Fra 2011 vedtok Stortinget å avvikle videretildelingsordningen. Det innebærer at det fra 2011 ikke lenger er mulig å videretildele tilskudd.) Offentlige anskaffelser Kommunen har ansvar for at reglene om offentlige anskaffelser følges. Når kommunen skal leie lokaler, bygge/ombygge eller skal kjøpe inn tjenester, skal dette skje etter reglene om offentlige anskaffelser. 4

25 Bygningsmasse og tjenester kan sees atskilt og anskaffes separat. Kommunen bør eventuelt søke råd hos DIFI, eventuelt KS, som er spesialister på dette området når kommunen skal foreta en anskaffelse. Link: Offentlige anskaffelser Interkommunalt samarbeid Hvis flere kommuner samarbeider om å etablere omsorgsboliger og /eller sykehjem, skal én kommune søke om tilskudd og stå som ansvarlig overfor Husbanken. Link: Kommuneloven: Kapittel 5. Interkommunalt samarbeid. Link: Lov om interkommunale selskaper: 4. Selskapsavtale 4 Utmålingsregler Beregningsgrunnlag A. Hvor kommunen skal stå som eier Tilskuddet beregnes av anleggskostnader/prosjektkostnader inklusive merverdiavgift. Anleggskostnader er det samme som prosjektkostnader definert i NS For ombygginger/utbedringer er beregningsgrunnlaget byggekostnadene. Hvis fellesarealet skal brukes både til eksisterende og nye boliger, gis tilskudd bare til fellesareal til den forholdsmessige delen av fellesarealet som er nødvendig for eksisterende omsorgsboliger. Ved eventuell kombinasjon av utbedring/ombygging av eksisterende boliger/sykehjemsplasser og bygging/utbedring/ombygging av nødvendig fellesareal, kan tilskuddet ikke utgjøre mer enn tilskudd ved nybygging. Spesielt om ombygging/utbedring Selv om kostnadene er høye, kan det være mer samfunnsøkonomisk nyttig å ombygge/utbedre gammel bebyggelse enn å bygge nytt, for eksempel hvor det er mangel på tomter og kostnadene til riving er høye. Installering av heis, nødvendig brannsikring, bygging av nye bad eller utbedring av gamle bad, slik at de blir tilgjengelige for rullestolbrukere og gir plass til personale, er eksempler på tiltak som kan kvalifisere til maksimumstilskudd som ved nybygging. B. Hvor kommunen skal leie lokaler/boliger Det kan i de tilfellene hvor kommunen skal inngå avtale på forretningsmessig basis med andre aktører om fremskaffelse av sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgnstjeneste, gis tilskudd etter de samme reglene som når kommunen er eier. Der hvor anleggskostnadene ikke er kjent eller relevante, skal det tas utgangspunkt i teknisk verdi. 5

26 Årlig justering av beregningsgrunnlaget Dersom departementet foretar justeringer, gjelder det for søknader som får tilsagn samme år. Økningen i tilskuddssatsene i 2011 gjelder for alle byggeprosjekter som har fått tilskudd etter at investeringstilskuddet ble innført i Dette gjelder også tilsagn til kommuner som har ferdigstilt prosjekter og tilfeller der tilskudd er utbetalt. Økningen i tilskuddssatsene skal skje med utgangspunkt i satsene som gjaldt det året tilsagnet ble gitt. I de tilfellene der det er gitt tilsagn på lavere beløp enn maksimalsatsene, skal tilsagnene økes tilsvarende veksten fra gammel til ny sats. Husbanken foretar av eget tiltak etterbetaling våren 2011, slik at kommuner som er blitt tildelt tilskudd, ikke behøver å søke om å få utbetalt et tillegg. Maksimalsatsene for investeringstilskuddet for årene 2008 til 2011 fremgår på side 3 i proposisjonen. Se Prop. 65 S 5 Prioriteringer Fra 2011 er det ingen prioritering eller regionvis fordeling av investeringstilskuddet. Departementet kan imidlertid vurdere tiltak dersom det oppstår ulikheter i heldøgnstilbudet i kommunene. Link Tildelingsbrev 2008, Tildelingsbrev 2009, Tildelingsbrev 2010, Tildelingsbrev Presisering av øvrige vilkår 6.1. Sikkerhet Tilsagn pluss undertegnet aksept av vilkår er det samme som tilskuddsavtale. Kommunene skal sende inn tilsagnsbrevet med aksept undertegnet av ordføreren innen 14 dager etter mottatt tilsagn. I motsatt fall er ikke tilsagnet bindende Generelle krav Byggeprosjektene skal være innarbeidet i kommunens årsbudsjett eller fireårige økonomiplan før Husbanken kan gi tilsagn til prosjektet. Kravet gjelder bare for byggeprosjektene, ikke for driften Saksbehandling/ saksgang (Søknader og saksbehandling skjer elektronisk via Ekstranett.) Oversikt over saksgang a) Kommunen skal sende en elektronisk forespørsel via ekstranettet til Husbanken så tidlig som mulig i planleggings/prosjekteringsfasen. I forespørselen opplyser kommunen om behovet for sykehjemsplassene/omsorgsboligene, om det er fattet et politisk vedtak i saken, og om prosjektet er tatt inn i kommunens årsbudsjett eller fireårige økonomiplan. Det er imidlertid først på det senere søknadstidspunktet at 6

27 prosjektet må være innarbeidet i kommunens årsbudsjett eller fireårige økonomiplan. Det er ikke et krav at det skal følge noen dokumentasjon med forespørselen. b) Husbanken sender mottaksbrev til kommunen og en kopi av forespørselen til Fylkesmannen til orientering. c) Husbanken inviterer kommunen til et oppstartsmøte. Fylkesmannen orienteres om oppstartsmøtet og inviteres til å delta. Tema på et oppstartmøte kan være: - Informasjoner knyttet til investeringstilskudd/nyheter - Om kvaliteter som prosjektene bør inneholde - Presentasjon av prosjektene - Tilbakemelding på prosjektene - Avklaring av videre prosess. Behov for oppfølging av prosjektet vurderes. Husbanken tilbyr å bistå kommunen med veiledning. Kommunen har ansvar for samarbeid med arkitekt om utformingen av prosjektet. Det forutsettes at både Husbanken og kommunene kan innhente faglig veiledning fra Fylkesmannen knyttet til utforming og formålet for ordningen. Der det er mulig, anbefales det at flere kommuner deltar på samme oppstartsmøte, slik at de kan utveksle erfaringer og ideer. d) Når forespørselen er behandlet, får kommunen beskjed om at søknad kan sendes til Husbanken. e) Kommunen utarbeider søknad som sammen med vedlegg sendes til Husbanken. Følgende vedlegg skal følge søknaden: 1) Dokumentasjon på at prosjektet kommer inn under formålet, 2) dokumentasjon på at prosjektet er tatt med i kommunens årsbudsjett eller fireårige økonomiplan, 3) tegninger i PDF-format og 4) dokumentasjon på kostnadene. Hvis kommunen ikke skal stå som eier, men skal leie lokaler/boliger, skal dokumentasjon på leieavtalen følge søknaden. f) Husbanken behandler saken og gir tilsagn eller eventuelt avslag. - Søknader for prosjekter som er i tråd med formålet for ordningen, vurderes fortløpende. - Søknader som ikke kan gis tilsagn innenfor det enkelte års ramme, settes på vent. - Søknader som ikke er i tråd med formålet, skal avslås. Kommunen bør ikke igangsette byggearbeider før tilsagn foreligger. g) Kommunen sender inn tilsagnsbrevet med undertegnet aksept av vilkår iht. tilsagnet. h) Kommunen sender søknad om utbetaling når prosjektet er tatt i bruk i tråd med vilkår gitt i tilsagnet. Søknaden skal undertegnes av ordføreren eller den han/hun gir fullmakt. (Fullmakten skal vedlegges.) i) Husbanken utbetaler tilskuddet til kommunekassereren når alle vilkårene i tilsagnet er innfridd. Det gis ikke økt tilskuddsutmåling selv om investeringskostnadene i prosjektet blir høyere enn oppgitt i søknaden etter at tilsagn er gitt. 7

28 Prosess (oppstartmøte) Skjemaet nedenfor illustrerer denne prosessen Kommune Forslag til prosjekt / behov Forespørsel HB v/region Mottar og registrerer forespørsel (kopi til Fylkesmann og mottaksbrev til kommunen) HB Utbetaler tilskudd Kommune evt. utbygger/arkitekt HB v/region evt. Fylkesmann Kommune Søknad om utbetaling av tilskudd HB v/region Behandle søknad Gir tilsagn Kommune Utarbeide søknad m/vedlegg 6.4. Disponering og tildeling av omsorgsboligene og sykehjemsplassene Generelt Etter de nye reglene for dette tilskuddet gjeldende fra 2011 har kommunene plikt til å tildele omsorgsboliger og sykehjemsplasser i en periode på minst 30 år. Ved selv å eie omsorgsboligene og leie dem ut til brukergruppene, kan kommunen sikre seg tidsubegrenset kontroll over bruken av omsorgsboligene. Hvis kommunen inngår avtaler om leie av lokaler/boliger, som de kan gjøre etter endringene i investeringstilskuddet i 2011, må kommunen sikre seg disposisjonsrett i minst 30 år for å kunne overholde tildelingsplikten. Ved leie skal leiekontrakten tinglyses på eiendommen. For tilskudd innvilget i årene 2008 til 2010, beholdes den tidligere bindingstiden på 20 år. Spesielle forhold ved videretildeling av tilskudd - for tilskudd innvilget i årene 2008 til 2010 Tinglysingsklausul For å sikre kommunens rett/plikt til å disponere og tildele omsorgsboligene/sykehjemsplassene til riktig målgruppe i minst 20 år i videretildelingsprosjektene som ble innvilget før utgangen av 2010, skal det tinglyses en klausul på eiendommen. Vedlegg 1a og b: Eksempel på tinglysingsklausuler 8

29 Avtale om kommunal disponering og regulering av husleien Tilskudd som er videretildelt, skal inngå i finansieringen av omsorgsboligene/ sykehjemmet og legges til grunn ved beregning av leien mellom eier og kommunen eller eier og beboer. Det understrekes at det her er snakk om leien som faktureres fra den som har fått videretildelt tilskuddet fra kommunen. Kommunen står fritt til selv å fastsette sin husleie til beboer i disse omsorgsboligene innenfor husleielovens regler. Kommunen kan fastsette pris på sine sykehjemsplasser i samsvar med reglene i forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. Standard leiekontrakter som også er tilpasset leieforholdet mellom eier og beboer med spesielle behov etter husleieloven kapittel 11, er tilgjengelige i markedet. Eksempel på leiekontrakt mellom eier og kommunen, se vedlegg 2. Eksempel på viktige punkter i avtale mellom kommunen og eier, se vedlegg 5. Link: (HOD) Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v nr 0392 Modeller for beregning av leie I vedlegg 3 vises en modell som kan legges til grunn ved beregning av husleie i prosjekter hvor det videretildeles tilskudd. I modellen legges tilskuddet til grunn ved beregning av leie og kommer kommune (eller beboer som har inngått leiekontrakt direkte med eier) til gode i form av redusert husleie. Rapporten Prosjekt innleie i Bydelene sluttrapport utarbeidet av Oslo kommune inneholder råd og veiledning i forhold til fremforhandling av leiekontrakter. Link: "Prosjekt innleie i bydelene - sluttrapport" 6.5 Utforming av sykehjem og omsorgsboliger til personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester Generelle kvaliteter Ved planlegging av sykehjem og omsorgsboliger er målsettingen god kvalitet. Det forutsettes at et prosjekt har en god beliggenhet, funksjonelle/arealeffektive planløsninger og god standard, slik at det blir et godt sted å bo og en god arbeidsplass. Estetiske kvaliteter (god byggeskikk) skal vektlegges. I tildelingsbrevet pekes det spesielt på at hensynet til miljø og universell utforming skal følges opp. Omsorgsboliger og sykehjem skal ha energieffektive løsninger og baseres på prinsippene om universell utforming, se for øvrig veilederen. - "Rom for trygghet og omsorg" kapitel 6.1 og 6.2. Husbankens veileder Rom for trygghet og omsorg er ett av flere redskaper Husbanken har for å gi råd om nødvendige kvaliteter i prosjektene. Ellers skjer bistand fra Husbanken gjennom ulike fora, som konferanser og rådgiving i forbindelse med det enkelte prosjekt. Kommunene anbefales å ta kontakt med Husbanken tidlig i planleggingsprosessen. Husbankens rolle når det gjelder utforming, er i hovedsak veiledende. Husbanken skal imidlertid i henhold til retningslinjene avslå tilskudd til prosjekter som har dårlig kvalitet, tilpasning eller understandard. Se pkt. 6.3 bokstav f. og retningslinjene pkt 6.2 jfr

30 Fleksible løsninger De boenhetene som etableres med tilskuddsmidler skal være fleksible og over tid kunne nyttiggjøres av ulike målgrupper med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Boenhetene skal utformes med tanke på ulike målgrupper. Ved utformingen av planløsninger og romprogram må det tas høyde for at boliger og institusjoner skal være arena for tjenesteyting i minst 30 år fremover. Det må her tas hensyn til at alle boliger og institusjoner kan bli arena for omfattende og sammensatt helsefaglig tjenesteyting. I planleggingen av boliger og institusjoner må det tas høyde for de særlige hensyn som de tiltenkte hovedmålgruppene stiller til gode bo- og behandlingsmiljøer (for eksempel barn, unge, rusmiddelavhengige, eldre og personer med kognitiv svikt). Den dimensjoneringen av areal som legges til grunn, må også ta hensyn til sentrale føringer, som for eksempel økt legetjeneste i institusjoner. Det forutsettes at kommunene innhenter erfaringer og kunnskap om utforming av gode bomiljøer i sin planlegging av institusjoner og omsorgsboliger. Tilpasning for mennesker med demens. Det følger av omsorgsmeldingen (St. meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening at det er en betydelig underdekning av tilpassede botilbud til personer med demens. Regjeringen har derfor gjennom Demensplan 2015 Den gode dagen lagt følgende føring: Samtidig bør alt som bygges og moderniseres med finansiering gjennom Husbankens tilskuddsordning til sykehjem og omsorgboliger, tilpasses mennesker med demens. I dette ligger at det skal etableres små bogrupper med aktivitetsmuligheter og tilgang til tilrettelagte uteareal. Behovene til de andre målgruppene for boligene kan tillegges vekt hvis de ikke lar seg forene med føringen om tilpasning for mennesker med demens. Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak fra kravene til tilpasning for eldre personer med demens og kognitiv svikt. Dette kan bare gjøres i de tilfellene og i den utstrekning tilpasning i forhold til denne gruppens behov klart vil være i strid med behovene til de andre målgruppene for boligene. De spesielle behovene til den bestemte målgruppen (for eksempel barneboliger eller boliger for utviklingshemmede) som er i strid med behovene for demente, må presiseres i søknaden. Det forutsettes at krav i arbeidsmiljøloven, plan- og bygningsloven og byggeforskriftene blir oppfylt. Sikkerhet ved brann Omsorgsboliger og sykehjem skal oppfylle kravene som stilles til risikoklasse 6 iht. branntekniske krav, og det skal installeres sprinkelanlegg. Ved installering av sprinkelanlegg er vanlig boligsprinkling tilstrekkelig. Link:) HB 7.B.14 Veileder til Husbankens grunnlån, pkt 5 (UU, energi og miljø) Link: HB 8.F.7 - Rom for trygghet og omsorg Link: Husbankens nettsider om universell utforming Link: Plan- og bygningslov Link: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) Link: Demensplan 2015 Link: Glemsk, men ikke glemt 10

31 Link: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) Link: Arbeidstilsynet, best.nr. 512 Veiledning om Arbeidsmiljø i helseinstitusjoner Link: Sikkerhet ved brann 6.7. Krav om tilbakebetaling Det er kommunen som har mottatt tilskuddet, som blir ansvarlig for å tilbakebetale tilskuddet til Husbanken, hvis boligene/sykehjemsplassene overdras eller brukes til andre formål enn forutsatt ved tilskuddstildelingen. Det gjelder også hvis kommunen frasier seg retten til å tildele boligene pga tilskuddsmottakers vesentlige mislighold av inngåtte avtaler. (Dette gjelder videretildelingstilfellene som ble innvilget i ) Forholdet mellom kommunen og eier reguleres av alminnelige avtale- og erstatningsrettslige regler. 7. Andre bestemmelser Vedtak om tilskudd er ikke enkeltvedtak, og det er derfor ikke klageadgang på vedtaket. Tilskudd til utleieboliger eller investeringstilskudd 1. Investeringstilskuddet skal kun brukes til prosjekter beregnet på personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. I boligprosjekter hvor fremtidige beboere ikke vil ha et slikt behov, kan det søkes om tilskudd til kommunalt disponerte utleieboliger. 2. Boliger som også kan komme inn under ordningen med tilskudd til utleieboliger, skal i utgangspunktet ikke få mer tilskudd til utleieboliger enn hva de ville fått i investeringstilskudd. 3. Prosjekter som faller inn under formålet for investeringstilskudd, blir ikke prioritert i forhold til tilskudd til utleieboliger. Link: Retningslinjer for tilskudd til utleieboliger HB 8.B.22 Bostøtte Det gis ikke bostøtte til personer i institusjoner eller boliger hvor det betales vederlag. Det kan gis bostøtte til personer i omsorgsbolig. Dette gjelder ikke for boliger i utlandet. Link: Forskrift om bustøtte HB 9.A.2 (N) Grunnlån Det kan søkes om grunnlån til omsorgsboliger og sykehjem. Link: Retningslinjer for grunnlån HB 7.B.9 11

32 FØLGENDE VEDLEGG KAN VÆRE AKTUELLE I VIDERETILDELINGSPROSJEKTENE DER TILSAGN BLE GITT I ÅRENE 2008 TIL 2010: Vedlegg: Vedlegg 1 a: Eksempel på tinglysingsklausul for omsorgsboliger når tilskuddet blir videretildelt. Følgende erklæring skal tinglyses som en heftelse på eiendommen. Heftelsen skal ha prioritet umiddelbart etter Husbankens pantedokument (ellers 1. prioritet). 1. På eiendommen gnr.:../bnr.: i kommune er det oppført omsorgsboliger. Boligene skal kun eies av/leies ut til (husstander med) personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. 2. Kommunen skal tildele alle boligene i (minst 20) år regnet fra. (Husbankens utbetalingsdato for tilskuddet). 3. Høyeste lovlige salgspris er kr regulert med..% av Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks (eller annen tilsvarende offentlig indeks dersom denne blir opphevet). Leien er prisregulert. Eier kan ikke regulere husleien til gjengs leie etter husleieloven 4-3. Prisreguleringen(e) faller bort etter (minst 20) år regnet fra (Husbankens utbetalingsdato for tilskuddet). 4. Kommunen har forkjøpsrett til eiendommen. 5. Denne erklæringen kan kun slettes med kommunens og Husbankens samtykke. Sted: Dato: Erklæringen undertegnes av den som forplikter kommunen og eieren 12

33 Vedlegg 1 b: Eksempel på tinglysingsklausul for sykehjem når tilskuddet blir videretildelt Følgende erklæring skal tinglyses som en heftelse på eiendommen. Heftelsen skal ha prioritet umiddelbart etter Husbankens pantedokument (ellers 1. prioritet). 1. På eiendommen gnr.:../bnr.: i kommune er det oppført sykehjem. Sykehjemsplassene skal kun bebos av personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. 2. Kommunen skal tildele alle plassene i (minst 20) år regnet fra. (Husbankens utbetalingsdato for tilskuddet). 3. Høyeste lovlige salgspris er kr regulert med..% av Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks (eller annen tilsvarende offentlig indeks dersom denne blir opphevet). Prisreguleringen faller bort etter (minst 20) år regnet fra (Husbankens utbetalingsdato for tilskuddet). 4. Kommunen har forkjøpsrett til eiendommen. 5. Denne erklæringen kan kun slettes med kommunens og Husbankens samtykke. Sted: Dato: Erklæringen undertegnes av den som forplikter kommunen og eieren 13

34 Vedlegg 2: Eksempel på leiekontrakt mellom eier og kommunen 01. UTLEIER Navn: $ Fnr/Org. nr.: $ Adresse: $ 02. LEIER Navn: $ Org. nr.: $ Adresse: $ 03. EIENDOM Adresse $ Gnr.$, Bnr. $ i $ kommune 04. LEIEOBJEKTET Leieforholdet gjelder $ 05. BRUK AV LEIEOBJEKTET / FREMLEIE Leieobjektet skal kun benyttes til bolig. Utleier er kjent med og aksepterer at objektet skal fremleies til personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Kommunen er ansvarlig for forsvarlig oppfølging, relatert til boligforholdet, av de som til enhver tid bebor objektet. 06. OVERTAGELSE OG STANDARD Leieobjektet overtas som $ og skal holde en standard i tråd med vedlegg $ til denne kontrakten. Partene skal i fellesskap holde overtagelsesforretning og føre protokoll fra denne. Protokollen skal gjelde som et tillegg til kontrakten, og legges til grunn ved vurderingen etter punkt 15, 2.ledd (fraflytting). 07. LEIETID Kontrakten løper i $ (minst 20) år fra den $ og opphører uten oppsigelse den $. Leietakeren har rett til fornyelse av leieforholdet for ytterligere $ år på de vilkår som fremgår av denne kontrakt. Dette må i så fall varsles skriftlig av leietaker senest 6 mnd før utløp av kontrakten. 08. LEIESUM Årsleien utgjør kr $,-. Inkludert i leien ligger utleiers FDV-kostnader, herunder kommunale avgifter og eiendomsskatt. Se for øvrig vedlegg $ for spesifisering av de poster som er omfattet av FDV-begrepet i denne kontrakt. I leiesummen er hensyntatt investeringstilskudd fra Husbanken med kr $,-. Se punkt 20 nedenfor. Tilskuddet nedskrives med (maksimum 5%)$% årlig og skal for øvrig komme leietaker fullt ut til gode i hele bindingstiden. Hvis kommunen hever avtalen pga vesentlig mislighold i bindingstiden, kan uavkortet tilskudd kreves tilbake. Det samme gjelder ved salg av eiendommen, se pkt

35 Leien forfaller til betaling forskuddsvis den 1. hver måned med kr $. Betaling anses ikke skjedd før beløpet er mottatt av utleiers bankforbindelse. Ved forsinket betaling av leie og/eller andel fellesutgifter, svares forsinkelsesrente iht. lov av 17. desember 1976 nr. 100 eller lov som trer i stedet for denne. Utleier har rett til å kreve gebyr ved purring. 09. MANGLER Leietakeren kan kreve at utleieren utbedrer mangler som oppdages i leieperioden, forutsatt at mangelen ikke beror på forhold på leietakerens side. Melding må gis utleieren innen rimelig tid etter at mangelen oppdages. 10. ANSVAR FOR OFFENTLIGE TILLATELSER / PÅLEGG Utleier har risikoen for at alle eventuelle offentlige tillatelser i forbindelse med leieprosjektet blir gitt. Dersom manglende offentlig tillatelse skulle medføre at prosjektet ikke kan gjennomføres, skal kontrakten bortfalle uten forpliktelse for noen av partene. Videre er utleier ansvarlig for eventuelle pålegg av bygningsmessig karakter som måtte bli gitt under leieperiodens løp. 11. UTLEIERS PLIKTER I LEIETIDEN Det påhviler utleier å bekoste og utføre alt utvendig bygningsmessig vedlikehold. Herunder ligger også vedlikehold av utomhusareal. Utleier er videre ansvarlig for vedlikehold av fellesrom som trapper, ganger, kjeller, loft og byggets vinduer/vindusruter. Utleier skal også bytte ut tekniske innretninger, herunder heiser, ventilasjonsanlegg, fyringsanlegg med mer når disse ikke lenger fungerer på en tilfredsstillende måte for leier. 12. LEIETAKERS PLIKTER I LEIETIDEN Leier plikter å vedlikeholde dørlåser, kraner, vannklosetter, elektriske kontakter og brytere, varmtvannsbeholdere og annet inventar og utstyr i husrommet som ikke er en del av den faste eiendommen. For øvrig vises det til Husleielovens kapittel ENDRING AV LEIEOBJEKTET Enhver innredning, ominnredning, forbedring, installasjoner eller noen som helst forandring i eller vedrørende leieobjektet, herunder tekniske anlegg m.v., skal ikke finne sted uten utleiers skriftlige forhåndssamtykke. Unntatt fra denne bestemmelsen er forandringer som er ledd i leietakers kontraktsmessige vedlikeholdsplikt. Utleier kan bare nekte endringer i leieobjektet på et saklig grunnlag. I forbindelse med samtykket, skal det avtales hvorvidt endringen skal tilfalle utleier ved fraflytting eller om lokalet skal bringes tilbake til den stand det var ved innflytting. Dersom leier av hensyn til den forutsatte bruken av leieobjektet må foreta konkrete endringer, kan disse ikke nektes, såfremt endringene ikke påvirker byggets sikkerhet eller for øvrig er i strid med offentlige pålegg. 15

36 14. LEIERS AVTALE-BRUDD/UTKASTELSE a) Leier vedtar at tvangsfravikelse kan kreves hvis leie eller avtalt tilleggsytelse ikke blir betalt, og leier ikke innen 14 dager etter skriftlig varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven 4-18 er sendt, har fraflyttet objektet, jf. samme lov 13-2 tredje ledd a). I varselet skal det stå at utkastelse vil bli begjært dersom fraflytting ikke skjer, samt at utkastelse kan unngås dersom leien med renter og kostnader blir betalt før utkastelsen gjennomføres. b) Leier vedtar at tvangsfravikelse kan kreves når leietiden er løpt ut, jf tredje ledd b) i tvangsfullbyrdelsesloven. c) Hvis leier ellers vesentlig misligholder leieavtalen, kan leieavtalen heves, jf. husleieloven 9-9. Leier plikter da å fraflytte boligen. Dersom leieavtalen blir hevet etter krav fra utleier, jfr. husleieloven 9-9, plikter leier å betale leie for den tid som måtte være igjen av leietiden. Betalingsplikten opphører idet utleier får leid ut leieobjektet på ny, til samme eller høyere pris. Leier må også betale de omkostninger som utkastelse, søksmål og rydding/rengjøring av boligen fører med seg, samt utgifter til ny utleie. I tilfelle av fraflytting pga. mislighold får pkt.15 tilsvarende anvendelse. 15. FRAFLYTTING Leier skal ved fraflytting tilbakelevere leieobjektet ryddiggjort, rengjort, med hele vindusruter og for øvrig i kontrakts- og håndverksmessig godt vedlikeholdt stand, og med samtlige nøkler. Vindusruter er kun leiers ansvar i den grad eventuelle skader kan henføres til leiers forhold, jfr. punkt 12 over. Utleier skal akseptere normal slit og elde frem til fraflytting. I god tid før leieforholdets opphør skal det avholdes en felles befaring mellom leier og utleier for å fastlegge eventuelt nødvendige arbeider for å bringe leieobjektet i den stand det skal være ved tilbakelevering. 16. FORSIKRING Utleier forestår eierkostnader, herunder utgifter til vanlig gårdeierforsikring av eiendommen, skatter, samt kommunale avgifter. Utleier sørger for at leieobjektet til en hver tid er fullverdiforsikret. Polise skal fremvises på oppfordring. Forsikring av møbler, inventar og løsøre som befinner seg innen boenheten, er utleier uvedkommende. Utleier har intet ansvar for skader eller tap som måtte oppstå ved innbrudd, brann, vannskade m.v. utover det som dekkes av gårdeierforsikringen. Dette gjelder likevel ikke skader eller tap som skyldes utleiers mislighold. Leietaker er selvassurandør. 17. LEIEREGULERING Begge parter kan årlig, første gang med virkning 1.januar $, kreve leien regulert, basert på $ % av eventuelle endringer i Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks (KPI) eller annen tilsvarende offentlig indeks, dersom denne blir opphevet. Opprinnelig kontraktsindeks er indeksen ved overtagelse. Leieregulering baseres på utviklingen fra opprinnelig kontraktsindeks til indeksen for november måned hvert år. Leieregulering skal varsles minst én måned i forveien. Utleier sier fra seg retten til å regulere husleien i henhold til Husleielovens GARANTI OG/ELLER DEPOSITUM Det betales ikke depositum, og det stilles heller ikke andre garantier for leieforholdet. 16

37 19. TINGLYSING/PANTSETTELSE Leieavtalen kan ikke tinglyses uten utleiers skriftlige forhåndssamtykke. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Samtykker utleier, skal leier dekke omkostninger forbundet med tinglysingen. Videre skal leieavtalen, dersom samtykke til tinglysing gis, ikke ha opptrinnsrett, og den skal vike prioritet for nye pengeheftelser som måtte bli tinglyst på eiendommen. Leier gir utleier ugjenkallelig fullmakt til å besørge den tinglyste leieavtalen slettet på det tidspunkt leieforholdet opphører. Kostnader forbundet med slettingen dekkes av leier. Leieavtalen kan ikke pantsettes uten utleiers skriftlige samtykke. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Utleier kan stille vilkår for pantsettelsen. Leier gir utleier ugjenkallelig fullmakt til å besørge pantsettelsen slettet på det tidspunkt leieforholdet opphører. 20. SÆRLIGE BESTEMMELSER Kontrakten forutsetter endelig politisk godkjenning i $ kommune. Det forutsettes at leietaker får innvilget investeringstilskudd fra Husbanken med kr $,- og at dette videretildeles til utleier. Hvis tilskudd ikke innvilges, kan begge parter velge å fri seg fra kontrakten uten ytterligere forpliktelser. Hvis det innvilges tilskudd på et lavere nivå, skal partene gjennom en egen avtale enes om eventuelle endringer i leiesummen. Hvis utleier ønsker å selge hele eller deler av bygget, skal skriftlig forhåndssamtykke foreligge fra $ kommune. Samtykke kan kun nektes på et saklig grunnlag. Salg kan medføre at hele investeringstilskuddet kreves tilbake. Tilsvarende gjelder ved overdragelse av eierandeler eller annen endring av eierstruktur hos utleier. Der kontrakten ikke sier annet, er det Lov om husleieavtaler av 26.mars 1999 nr. 17 (Lov om husleieavtaler), som legges til grunn for avtaleforholdet 21. STED/DATO $/$ $ 22. UNDERSKRIFTER Denne kontrakt er undertegnet i to eksemplarer der partene skal ha hvert sitt. Utleier: Leier: $ $ 17

38 Vedlegg 3: Modell for husleieberegning Nybygg Tomtekostnad + byggekostnad - eventuell egenkapital - tilskudd = Netto anleggskostnader (=lånebehovet i prosjektet) Årskostnad lån (gebyrer, renter og avdrag) + FDV kostnader = Årsleie (reguleres kun etter KPI, utleier fraviker husleielovens 4-3) Ombygging og utbedring Opprinnelig verdi bygg / eiendom + ombyggingskostnader / utbedringskostnader - eventuell egenkapital - tilskudd = Netto anleggskostnader (=lånebehovet i prosjektet) Årskostnad lån (gebyrer, renter og avdrag) + FDV kostnader = Årsleie (reguleres kun etter KPI, utleier fraviker husleielovens 4-3) 18

39 Trenger vi vedlegg 4? Vedlegg 4: Eksempel på prisregulering: Innskudd 2008: ,- Prisjustert innskudd, i.h.h.t. borettslagets vedtekter ,- Her er beløpet justert i forhold til forventet vekst i KPI fram mot Basert på SSBs prognoser for og deretter Norges Banks Inflasjonsmål (2,5 %). Tillegg for investeringer: - Skjønnsmessig generelt tillegg for oppussing/standardheving, ,- - Skjønnsmessig fradrag for slitasje, elde ,- Nedbetalt del av fellesgjeld. Basert på et lån over ,- 30 år med 5 års avdragsfrihet Ifølge borettslagets praksis avrundes beløpet i 2018 til: ,- 19

40 VEDLEGG 5 VIKTIGE PUNKTER I AVTALE MELLOM KOMMUNEN OG EIER AV OMSORGSBOLIGER OM KOMMUNAL TILDELINGSPLIKT OG VIDERETILDELING AV TILSKUDD Dette er et eksempel på punkter som kan inngå i en avtale mellom en kommune og non-profit eier av omsorgsboliger. Punkt 1,2, 3 og 4 er absolutte krav som er satt ifm at kommunen har fått tilsagn om investeringstilskudd. For øvrig må kommunen selv vurdere hva som må tas med i avtalen. Listen er ikke uttømmende, og teksten i hvert punkt må tilpasses. 1. Boligene kan bare tildeles personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming 2. Kommunen skal tildele boligene. Tildelingsplikten gjelder i minst 20 år etter utbetaling av investeringstilskuddet. 3. Husleien(og eventuelt omsetningsprisen) skal fastsettes etter nærmere avtalte regler. Tilskuddet skal legges til grunn ved beregning av leien mellom eier og kommunen, eventuelt eier og beboer. Eier skal frasi seg retten til å regulere husleien til gjengs leie etter husleieloven Punkt 1-3 skal tinglyses, og kan bare slettes med kommunens og Husbankens samtykke. 5. Tomgangsleie 6. Sikkerhet Tilskuddet skal sikres med pantedokument på kr,- $ i gnr. $ bnr. $ i $ kommune Sikkerheten gjelder for krav om tilbakebetaling av tilskuddet i henhold til vilkårene som er beskrevet i denne avtalen 7. Tilskuddsmottakers plikter Tilskuddsmottaker plikter å sørge for forsvarlig stell og vedlikehold av eiendommen slik at sikkerheten ikke reduseres Eiendommen skal holdes tilstrekkelig forsikret Tilskuddsmottaker plikter å følge regelverket om offentlige anskaffelser. 8. Kontroll I henhold til bevilgningsreglementets 10 kan Husbanken iverksette kontroll med bruken av midlene. 9. Krav om tilbakebetaling Dersom omsorgsboligene overdras, disponeres av annen person/husstand eller tas i bruk til annet formål enn forutsatt før det er gått 20 år fra utbetaling av tilskuddet, kan kommunen kreve hele tilskuddsbeløpet tilbakebetalt. Kommunen har rett til å kreve full tilbakebetaling av hele tilskuddet, dersom det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til kommunen eller Husbanken, som tilskuddsmottaker forsto eller burde ha forstått kunne ha vesentlig betydning for kommunen eller Husbanken 10. Aksept av tilskuddsvilkår Underskrifter 20

41 -01 Mulig utvidelse Idrett/trening m! Kultur m! 133 m! Bowling 348 m! Svømmehall 743 m! Utst. 103 m! Personalbase 334 m! Evt. massasje-/boblesenger Evt. boblebad Nye gard. 76 m! Innebygget gang 150 m! 47 m! Alternativ utbedring av HC-gard Kantine/Kjøkken 562 m! Sykehjem m! Lege-/ helsesenter 803 m! Lekekrok Alternativ ny interntrapp HITRA KOMMUNE HITRAHALLEN SITUASJONSPLAN SKISSEN MÅL 1: m 0968 SKISSEPROSJEKT E G G E N A R K I T E K T E R A S Havstein Vestre tlf N-7021 Trondheim

42 -02 Mulig utvidelse Stue 31 m! Kjøkken 31 m! Foyer 19 m! Lager 6 m! 5 m! Beboerrom 23 m! 6 m! Renhold/Lager 13 m! 3 m! 5 m! Beboerrom 23 m! Nattevakt/Personal 19 m! 5 m! Beboerrom 25 m! 5 m! Beboerrom 23 m! 5 m! Beboerrom 25 m! 5 m! Beboerrom 23 m! 5 m! Beboerrom 25 m! HITRA KOMMUNE HITRAHALLEN 1.ETASJE UTSNITT NY AVDELING N MÅL 1: m 0968 SKISSEPROSJEKT E G G E N A R K I T E K T E R A S Havstein Vestre tlf N-7021 Trondheim

43 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Harald M. Hatle Dato: Valg av velferdsråd Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /11 Helse- og omsorgskomiteen /11 Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Saken ble lagt fram i møtet og ble godkjent for behandling. Det ble lagt fram følgende forslag: 1. Det innhentes forslag til evt. medlemmer i velfredsrådene fra: - Lokale lag og interesseorganisasjoner - Medlemmene i sittende velferdsråd 2. Endelige valg av velferdsråd og oppnevning av medlemmer forutsettes skje i komiteens desembermøte. Ved votering ble forlaget enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Det innhentes forslag til evt. medlemmer i velfredsrådene fra: - Lokale lag og interesseorganisasjoner - Medlemmene i sittende velferdsråd 2. Endelige valg av velferdsråd og oppnevning av medlemmer forutsettes skje i komiteens desembermøte. Vedlegg: Gjeldende reglement for kommunale velferdsråd Innstilling: 1.Som medlemmer i velferdsrådet for Hitra sykehjem velges: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

44 Side 2 av 2 Medlemmer Varamedlemmer Periode 2. Som medlemmer i velferdsrådet for Melandsjø omsorgssenter velges: 3. Som medlemmer i velferdsrådet for Sandstad omsorgsboliger velges: Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald M. Hatle Kommunalsjef helse- og sosial Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

45 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Valg av velferdsråd for forrige (nåværende) valgperiode skjedde etter innstilling fra velferdsrådene. Disse ble forespurt gjennom brev til lederne. Saksopplysninger Velferdsrådet velges for valgperioden. Velferdsrådene er en del av frivilligheten når det gjelder sosialt arbeid for og blant eldre. Det er vil kunne vedtas kommunale budsjett for velferdsrådene. Vurdering Velferdsrådet har en viktig funksjon som frivillig organ for å ivareta trivselstiltak for beboere i sykehjem og omsorgssenter, og disponere og ha oversikt over gaver gitt til slike tiltak for de eldre. NOU: nr.25 Mestring,Muligheter og Mening, vektlegger større innsats når det gjelder aktiviteter tilpasset den enkelte beboer. Velferdsrådets muligheter for å dekke individuelle aktivitetsbehov kan vurderes som en oppgave lagt til velferdsrådet i større grad enn det som hittil har vært praksis. Aktivitørene og støttekontakter i pleie- og omsorgstjenesten kan være aktuelle samarbeidspartnere for velferdsrådene. Likedan bør velferdsrådene samarbeide med frivillige lag og organisasjoner i nærmiljøet for å tilrettelegge for deltakelse fra disse. Velferdsrådene kan få realisert større aktivitet ved samarbeid med andre. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

46 Side 4 av 4 Vedlegg: REGLEMENT FOR VELFERDSRÅD I HITRA KOMMUNE Vedtatt i Helse- og omsorgskomiteen i møte den i tråd med gjeldende delegeringsregler 1. VALG OG SAMMENSETNING Velferdsrådene består av inntil 5 medlemmer med faste varamedlemmer. Sammensetningen av velferdsråd vil normalt være slik: - 3 medlemmer velges av helse- og omsorgskomiteen. Medlemmene velges for 4 år av gangen, men ved første valg velges ett av medlemmene for 2 år. - Et medlem foreslått (valgt) av og blant beboerne. Dersom det ikke framkommer kandidater blant beboerne kan de velge representant blant sine pårørende. Medlemmet velges for 2 år av gangen. - Ett medlem foreslått valgt av de faste ansatte. Medlemmet velges for 4 år av gangen. Helse- og omsorgskomiteen velger rådets medlemmer og varamedlemmer etter forslag fra sittende velferdsråd, og leder for velferdsråd. Dersom et medlem av velferdsrådet løses fra sin funksjon, velges nytt medlem av rådet selv om det er valgt varamedlem. 2. ARBEIDSOMRÅDE Velferdsrådet skal arbeide for å skape trivsel og gode forhold for leietakere/beboere ved omsorgsboliger/ omsorgssenter og Hitra helsetun. Det kan også vurderes om trivselstiltak kan tilrettelegges for eldre som bor i nærmiljøet til Helsetunet og de ulike omsorgssentrene. Velferdsrådet forutsetter å være et aktivt organ. Det bør etableres et samarbeid med frivillige lagog organisasjoner til beste for leietakere/ beboere og andre eldre med særlige behov som bor i nærmiljøet. 3. MYNDIGHET Velferdsrådet skal disponere gaver som blir gitt. Rådet har ansvar for at slike gaver disponeres mest mulig i samsvar med givers eventuelle ønsker knyttet til gaven. Det føres oppgave over mottak, registrering og bruk av gaver etter reglement utarbeidet av kommunerevisjonen. Helse- og omsorgskomiteen bør bli orientert om bruk av større midler fra gavekontoer. Velferdsrådets leder sammen med pleie- og omsorgsleder gis fullmakt til å leie ut fellesarealer ved sykehjem og omsorgssenter og til å fastsette betaling for utleie. Ved utleie må det tas tilbørlig hensyn til leietakere/ beboere. 4. VELFERDSRÅDETS MØTER Rådet holder møter så ofte som lederen finner det påkrevd, eller når et av medlemmene ber om det. Rådet er beslutningsdyktig når halvparten eller flere av medlemmene er tilstede. Det føres egen møtebok over rådets drøftinger og vedtak. 5. SEKRETARIAT Leder for velferdsråd velges av Helse- og omsorgskomiteen utover dette konstituerer velferdsrådet seg selv. Merkantilt personell har sekretærfunksjon ved Hitra Helsetun. Pleie- og omsorgsleder kan møte, og har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Velferdsrådet kan innkalle andre som de finner det ønskelig eller naturlig å rådføre seg med. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

47 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett: Side 5 av 5

48 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Medlemmer i velferdsråd Lokale lag og interesseorganisasjoner Dato Deres ref. Vår ref. / Arkivkode Saksbehandler «REF» 2011/ / Harald M. Hatle Valg av velferdsråd i Hitra kommune Forslag til velferdsråd og forslag til medlemmer i rådene. I perioden oppnevnte helse og omsorgskomiteen i Hitra kommune opp velferdsråd for Sandstad omsorgsboliger Melandsjø omsorgssenter Kvenvær omsorgssenter Hitra sykehjem Helse og omsorgskomiteen på Hitra har i konstituerende møte drøftet mulig oppnevning av velferdsråd for en ny fireårs periode, Komiteen er noe usikker på om det er grunnlag for å videreføre fire velferdsråd, i og med at det er skjedd betydelige endringer i de kommunale omsorgstjenestene i forrige 4 års periode, Helse og omsorgskomitten ønsker nå motta synspunkter og innspill på: - Videreføring av velferdsråd , antall - Forslag til medlemmer i de nye rådene Evt. spørsmål om dette kan rettes til undertegnede, tlf Ber om forslag, som sendes Hitra kommune, Postmottak, 7240 Hitra, innen Med hilsen Harald M. Hatle Kommunalsjef helse- og sosial Vedlegg: Gjeldene reglement for kommunale velferdsråd Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

49 Vedlegg: REGLEMENT FOR VELFERDSRÅD I HITRA KOMMUNE Vedtatt i Helse- og omsorgskomiteen i møte den i tråd med gjeldende delegeringsregler 1. VALG OG SAMMENSETNING Velferdsrådene består av inntil 5 medlemmer med faste varamedlemmer. Sammensetningen av velferdsråd vil normalt være slik: - 3 medlemmer velges av helse- og omsorgskomiteen. Medlemmene velges for 4 år av gangen, men ved første valg velges ett av medlemmene for 2 år. - Et medlem foreslått (valgt) av og blant beboerne. Dersom det ikke framkommer kandidater blant beboerne kan de velge representant blant sine pårørende. Medlemmet velges for 2 år av gangen. - Ett medlem foreslått valgt av de faste ansatte. Medlemmet velges for 4 år av gangen. Helse- og omsorgskomiteen velger rådets medlemmer og varamedlemmer etter forslag fra sittende velferdsråd, og leder for velferdsråd. Dersom et medlem av velferdsrådet løses fra sin funksjon, velges nytt medlem av rådet selv om det er valgt varamedlem. 2. ARBEIDSOMRÅDE Velferdsrådet skal arbeide for å skape trivsel og gode forhold for leietakere/beboere ved omsorgsboliger/ omsorgssenter og Hitra helsetun. Det kan også vurderes om trivselstiltak kan tilrettelegges for eldre som bor i nærmiljøet til Helsetunet og de ulike omsorgssentrene. Velferdsrådet forutsetter å være et aktivt organ. Det bør etableres et samarbeid med frivillige lagog organisasjoner til beste for leietakere/ beboere og andre eldre med særlige behov som bor i nærmiljøet. 3. MYNDIGHET Velferdsrådet skal disponere gaver som blir gitt. Rådet har ansvar for at slike gaver disponeres mest mulig i samsvar med givers eventuelle ønsker knyttet til gaven. Det føres oppgave over mottak, registrering og bruk av gaver etter reglement utarbeidet av kommunerevisjonen. Helse- og omsorgskomiteen bør bli orientert om bruk av større midler fra gavekontoer. Velferdsrådets leder sammen med pleie- og omsorgsleder gis fullmakt til å leie ut fellesarealer ved sykehjem og omsorgssenter og til å fastsette betaling for utleie. Ved utleie må det tas tilbørlig hensyn til leietakere/ beboere. 4. VELFERDSRÅDETS MØTER Rådet holder møter så ofte som lederen finner det påkrevd, eller når et av medlemmene ber om det. Rådet er beslutningsdyktig når halvparten eller flere av medlemmene er tilstede. Det føres egen møtebok over rådets drøftinger og vedtak. 5. SEKRETARIAT Leder for velferdsråd velges av Helse- og omsorgskomiteen utover dette konstituerer velferdsrådet seg selv. Merkantilt personell har sekretærfunksjon ved Hitra Helsetun. Pleie- og omsorgsleder kan møte, og har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Velferdsrådet kan innkalle andre som de finner det ønskelig eller naturlig å rådføre seg med. Side 2 av 2

50 Side 3 av 3

51 HITRA tr 0 REVN/IATII(ERF'0 HITRA KOMMUNE 7240 Fillan 11NOV Friljan_ Til Hitra Kommune, Helse og omsorg Svar på deres brev av Etter en del drøftinger med styret i foreninga har vi kommet fram til at det må være helt unødvendig med så mange velferdsråd i kommunen. Vår mening er at ett råd kan ha bedre oversikt og gjøre mer enn 4! Hitra Helsetun bør kanskje ha et eget, men det kan vel være noe å komme tilbake på ved en event. utbygging. Vårt forslag til medlemmer i rådet: Birgit Lien, Liv Pedersen, begge Fillan. Helga Hammer, Melandsjø, Anton Andresen,Hestvika. MVh. Hitra Revmatikerforening For Anna Danielsen, Astrid Lervik

52 HITRA KOMMUNE 23NOV....an HELSE & OMSORGSKOMITE Hitra Kommune Deres ref. 2011/3379-2/ Harald M Hatle VALG AV VELFERDSRÅD M.M Fillan N.K.S. har i styremøte gjort slikt vedtak: Et eget velferdsråd for hvert omsorgssenter ser vi som en fordel. Kjennskap til beboeme i nærmiljøet vil fremme interessen for medlemmene i velferdsrådet. Videre foreslår styret at velferdsrådet bør ha med medlemmer både fra "Livsglede for eldre- og Eldres Råd. 5 medlemmer i rådet bør være nok. Dette til orienterring. Med hilsen Fillan Sanitetsforening for leder Ragnhild Nordal (som sier seg inhabil som leder i velferdsrådet for Hitra Helsetun) Reidun Eriksen ) nestleder

53 23. HITRA KO M Til medlemmer 21 NOV Helse og omsorg Hitra kommune. Synspunkter om valg av velferdsråd i perioden Sandstad omsorgsboliger. Melandsjø omsorgsenter Kvenvær omsorgsenter Hitra sykehjem NKS foreningene i Kvenvær mener, at velferdsrådet i Kvenvær må fortsette, selv om Kvenvær omsorgsenter ikke er i drift lenger. Det er fordi at beboere rundt omkring på "bygda" har vel så stort behov, som de inn på omsorgsentrene, for et velferdsråd. Innfo-møte på Kvenvær tidligere i høst, der rådmann og varaordfører deltok, kom det fram at det jobbes fram mot, åpning av omsorgsentret igjen. Skal vi tro på politikernes valgløfter, så var vel de også likelydende. NKS foreningens forslag er at velferdsrådet for siste periode tilspørres igjen, hvis ikke noen tar gjenvalg har vi forslag på at, Rigmor Brevikdal og Ragnhild Fredriksen tilspørres. Kvenvær NKS Sør- Strømfjord NKS Bjørg R. Bjørgvik. Erna Berge, 4)(2 (/' X

54 H1TRA KOMMUNE 28 NOV. 2011;7L-; //. G. /L~ (ee% 6<,? Xl~ (.e ree, : Y,e.eetÆ, ' 4-t.e6 (../ 7-i19~)

55 á

56 HITRA KOMMUNE 1..)0.1( nt. 05 DES Grodering Snksbeh Ko i /,?- 20/ Pd) 5.' a,t 54atd 4.&/,6e41," 67,2 x. : ol4/ 2 ~->

57 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Harald M. Hatle Dato: Avtale om tjenestesamarbeid mellom Hitra og Frøya kommuner - Korttidsplasser i somatisk sykehjem Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /11 Vedlegg: Foreløpig avtaleutkast Innstilling: Helse og omsorgskomiteen i Hitra kommune godkjenner at det inngås avtale om kjøp av plasser for korttidsopphold i somatisk sykehjem mellom Hitra og Frøya kommune fra og med Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald M. Hatle Kommunalsjef helse- og sosial Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

58 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Hitra og Frøya kommuner har i 2011 drøftet mulig samarbeid om tjenesteproduksjon, spesielt har det vært fokusert på et samarbeid knytta til de nye utfordringene samhandlingsreformen gir kommunene fra og med Saksopplysninger Hitra og Frøya kommuner har deltatt i felles utredning i Orkdalsregionen (SiO) av utfordringer og muligheter for kommunene knytta til samhandlingsreformen. Konklusjonene i SiO samarbeidet går i stor grad ut på at de aller fleste utfordringene kommunene får ved innføring av samhandlingsreformen kan løses på kommunalt eller interkommunalt nivå i mindre samarbeidskonstalasjoner mellom noen kommuner. Ut fra konklusjonene i SiO utredningene, som er forelagt Hitra kommunestyre tidligere, er det naturlig nå å se om et interkommunalt samarbeid mellom Frøya, Hitra og evt. Snillfjord kommuner vil kunne bidra til at Øyregionen får tilgang på gode og robuste tjenester til beste for regionens innbyggere. I løpet av vinteren vil kommunene mellom annet vurdere et tettere samarbeid på: - Folkehelsearbeid - Forvaltningskontor i tillegg til et samarbeid om plasser i somatisk sykehjem, korttidsopphold. Vurdering Som følge av samhandlingsreformen vil kommunene sannsynligvis få økt press mot korttidsopphold i somatisk sykehjem, med behov for opphold med aktiv oppfølging / behandling. Behovene vil naturlig nok variere over tid. For å fange opp disse variasjonene har administrasjonen utarbeidet et avtaleutkast for gjensidig mulighet for kjøp av korttidsplasser i de somatiske sykehjemmene. Rådmannen ber nå om fullmakt fra helse og omsorgskomitten til å inngå endelig avtale med Frøya kommune om mulighet for gjensidig kjøp av plasser i somatisk sykehjem fra og med Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

59 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 033 Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Møteplan for 1. halvår 2012 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /11 Brukerrådet /11 Eldres Råd /11 Helse- og omsorgskomiteen /11 Oppvekstkomiteen /11 Teknisk komite /11 Kommunestyret /11 Vedlegg: 1 Møteplan for 1. halvår 2012 Saksprotokoll i Eldres Råd Behandling: Det fremmet følgende endringer for Eldres råd i møteplan 1. halvår 2012: Oppsatt møte den endres til Oppsatt møte den endres til Oppsatt møte den endres til Oppsatt møte den endres til Møtetidspunkt settes til kl. 10:00 12:00 Vedtak: Oppsatt møte den endres til Oppsatt møte den endres til Oppsatt møte den endres til Oppsatt møte den endres til Møtetidspunkt settes til kl. 10:00 12:00 Enstemmig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

60 Side 2 av 2 Saksprotokoll i Brukerrådet Behandling: Det ble fremmet følgende forslag: Oppsatt møte i Brukerrådet den endres til Oppsatt møte i Brukerrådet den endres til Møtetidspunkt for Brukerrådet endres fra kl. 17:00-20:00 til 10:00-13:00 For øvrig tas møteplan for 1. halvår 2012 til etterretning. Vedtak: Oppsatt møte i Brukerrådet den endres til Oppsatt møte i Brukerrådet den endres til Enstemmig. Møtetidspunkt for Brukerrådet endres fra kl. 17:00-20:00 til 10:00-13:00 For øvrig tas møteplan for 1. halvår 2012 til etterretning. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Vedtak: Møteplan for 1. halvår 2012 tas til etterretning. Enstemmig. Innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

61 Side 3 av 3 Økonomisjef/Ass. Rådmann Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

62 Hitra kommune Møteplan 1. halvår 2012 Rett opp internett Oppdatert: EMY UKE Datoer Mandag - fredag Tema i KST KST FSK * PSU Frist rådmann en OPK HOK TEK Eldres Råd Kontrollutvalg Brukerråd H U R januar januar januar (leder OPK) januar februar (leder TEK) februar februar februar Vinterferie (leder HOK) mars mars mars mars (leder OPK) mars april Påskeuke april april (leder TEK) april mai mai mai (leder HOK) mai juni Regnskap/ årsberetning Tertialrapport juni (leder OPK) juni juni (leder TEK) juni Rev. Budsjett / økonomiplan juli (leder HOK) juli Barman Knarrlagsund Strand Fillan HOK møtestart kl (4 t) TEK møtestart kl OPK møtestart kl (4 t) FSK tirsdager, møtestart kl KST torsdager, møtestart kl og er onsdag. Brukerråd kl Kontrollutvalg kl. 10:00. Ungdomsråd kl. 16:00. Skoleferier: Vinterferie uke 8 Påskeferie ferie uke 164 Sommerferie i skolene fra uke 25.

63 Referatsaker

64 Referatsaker

65 HELSETILSIMET I SØR-TRØNDELAG Frode Hermansen Storhaugen 7246 SANDSTAD HITHA KOMMUNE unntateaffi: 24 NOV, , fvl. 13 DERES REF./YOUR REF.: VÅR REF./OUR REF.: DATO/DATE: 2010/ Universell utforming av fysioterapitilbudet i Hitra kommune Helsetilsynet i Sør-Trøndelag viser til din bekymringsmelding av om manglende mulighet til a benytte fysioterapitilbudet i Hitra kommune grunnet mangelfull universell utforming. Helsetilsynet oppfatter ikke din henvendelse som en rettighetsklage, men som en henvendelse for å få fortgang i forbedring av forholdene. Helsetilsynet har ikke opplysninger eller kunnskaper om hvordan utformingen av dagens lokaler for fysioterapitjeneste er på Hitra. Vi vil således kun gi opplysninger og råd på mer generelt vunnlag om bestemmelser om universell utforming. Vi vil også papeke at det er Hitra kommunes ansvar å følge opp de bestemmelser og retningslinjer som gjelder om universell utforming. Hitra kommune er således gjenpartsadresse for dette brevet. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet koordineres av Barne- og likestillingsdepartementet. Dette skjer i nært samarbeid med andre departementer. Handlingsplanen er forankret i Statssekretærutvalget for den samlede politikken for funksjonshemmede. Planen tar sikte på at Norge skal være universelt utformet innen Dette betyr at det er et stort tverrsektorielt arbeid på gang for å sikre universell utforming, men hvor ikke alt kan være på plass med en gang, men må skje over tid. Aktuelle nettsider for informasjon om universell utforming: og deltasenteret Ny plan- og bygningslov har krav til universell utforming både i formålsparagrafen og i plan- og bygningsdelen. Byggteknisk forskrift 12-1 stiller krav om universellutforming. Diskriminerings- og likestillingsloven stiller krav til offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten om å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innen egen virksomhet. Lov om offentlige anskaffelser gir myndigheter en plikt til å ta hensyn til universell utforming under planlegging av anskaffelsen (gjelder Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen Tel.: Besøksadresse/Street address: NO-7468 TRONDHEIM Faks: E C Dahls gt. 10 Norwegian Board of Health Norway E-post/e-mall: Supervision in Sør-Trøndelag Helsetilsynet@fmst.no Org. nr.: County

66 2 også når offentlig virksomhet gjør avtale med private om å utføre oppgaver pa vegne av det offentlige). Kommunen har ansvar for å sikre at befolkningen får nødvendig helsehjelp. Fysioterapitjenester er en del av dette. For å ha nødvendig fagkompetanse til dette må kommunen ansette eller inngår avtale med privatpraktiserende fysioterapeuter om å yte slike tjenester. Tjenestetilbudet må være tilgjengelig enten ved at pasienten kan oppsøke tilbudet, eller ved at fysioterapeuten gir behandling i pasientens hjem hvis denne ikke kan oppsøke tilbudet. Kommunen bør kartlegge tilgjengeligheten til sine tjenester, og i Regjeringens handlingsplan for universell utforming legges det opp til at kommunene innen 2015 skal ha retningslinjer for universell utforming i sin kommuneplan, og at dette gjennomsyrer alle deler av tjenesteapparatet. Når kommuner etablerer lokaler for sine ansatte tjenesteytere eller inngår avtale med privatpraktiserende fysioterapeuter, bør kommunen sette som krav at fysioterapivirksomheten er tilgjengelig både ut- og innvendig, slik at funksjonshemmede kan benytte tilbudet. Allerede etablerte virksomheter som er dårlig tilpasset for funksjonshemmede, bør kartlegges og inngå i en tiltaksplan, slik at dette blir rettet opp. Prioritet bør gis til de tiltakene som gir størst effekt (rette opp de alvorligste feil og mangler), slik at disse ivaretas først. Konkrete løsninger som er nødvendige for noen, er gode for alle. Med hilsen Jan Vaage fylkeslege Eskild Haugu seniorrådgiver tf? Ct Kopi med vedlegg av bekymringsmelding: Hitra kommune Helse og omsorg 7240 HITRA Dir. innvalg, saksbehandler:

67 ,^, HITRA --KOMMUNE, Helsedirektoratet 2 Nov Hitra kommune Fillan 7240 Hitra r tirtg Deres ref.: Saksbehandler: Vår ref.:11/6086 Dato: FAH Kommunal medfinansierin A konto-basert o "ør 2012 Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten trer i kraft Denne finansieringsordningen er hjemlet i lov 24.juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m Ordningen reguleres nærmere i egen forskrift som trer i kraft Oppgjør mellom den enkelte kommune og de respektive regionale helseforetak (RHF) skal finne sted basert på månedlige a konto-betalinger. Data fra andre tertial 2011 er lagt til grunn for a konto-beløpenes størrelse. Det tas forbehold om Stortingets behandling av statsbudsjettet for Differanse mellom a konto-innbetalingene og beregnet faktisk forbruk avregnes i Dette brevet berører ikke betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter. Helsedirektoratet opplyser i dette brevet om Hvilket RHF kommunen skal betale til A konto-beløpenes størrelse Månedlig innbetalingstidspunkt Kontaktperson i relevant RHF Kommunen oppfordres til å gi relevant RHF opplysning om følgende innen : Fakturaadresse og krav til referanse (Dersom opplysning ikke gis, sendes faktura til ordinær postadresse). Navn, epostadresse og telefonnummer til en kontaktperson i kommunen. Opplysningene til RHF sendes til postmottak@helse-midt.no. Første faktura vil bli tilsendt i desember 2011, med forfall Helsedirektoratets rolle Helsedirektoratet har ansvar for forvaltning av ordningen Kommunal medfinansiering, herunder for alle beregninger av medfinansieringens størrelse basert på data rapportert til Norsk pasientregister. Direktoratet har også et overordnet ansvar for administrasjon av oppgjørsordningen, og skal utarbeide grunnlaget for det økonomiske oppgjøret mellom kommuner og RHF. Vi henviser til egen temaside på vårt nettsted for mer informasjon om ordningen: htt :// medfinansierin I. Der finnes også nærmere Helsedirektoratet Divisjon helseøkonomi og finansiering Avd. finansiering og DRG Bjørn Theodor Halle, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org. nr.: postmottak@helsedir.no

68 informasjon om grunnlaget for fastsetting av a konto-beløpene, samt oversikt over beløp for alle kommunene. De regionale helseforetakenes rolle RHFene er betalingsmottagere for Kommunal medfinansiering. RHFene mottar betaling fra kommunene som inngår i de respektive helseregionene. Ingen kommuner betaler til mer enn ett RHF. RHFene fakturerer kommunene for Kommunal medfinansiering i tråd med de beløp Helsedirektoratet fastsetter. Spesifikke opplysninger for Hitra kommune Månedlig a konto-beløp 2012: Betalingstidspunkt: Sum a konto-beløp hele 2012: kroner , og deretter den 10. hver måned kroner RHF som skal motta betalingene: Helse Midt-Norge RHF Kontaktperson i RHFet: Laila Trætli laila.tretli@helse-midt.no Helsedirektoratet vil ved behov justere a konto-beløpenes størrelse dersom beregnet faktisk forbruk etter første og andre tertial 2012 tilsier dette. Opplysning om eventuelle justeringer vil bli gitt til kommunen per brev og som informasjon på vårt nettsted. I tillegg gjennomføres en årlig avregning basert på endelige data for hele året. Arsavregning for 2012 finner sted i For mer informasjon For mer informasjon om Kommunal medfinansiering henviser vi til Helsedirektoratets nettside: htt :// medfinansierin. Helsedirektoratet har også opprettet en egen epostadresse for henvendelser fra kommuner og andre om ordningen. Adressen er: komfin helsedir.no. Vennligst opplys om navn, telefonnummer og kommunetilhørighet ved henvendelser. KS og Helsedirektoratet samarbeider om å organisere en serie informasjonsmøter på ulike steder i landet om de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen. Informasjon om dato og sted vil bli formidlet i nær fremtid. Vennlig hilsen Olav Valen Slåttebrekk e.f. divisjonsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Fredrik.S.R. Hanssen seniorrådgiver Kopi Helse Midt-Norge RHF Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - 2

69 PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN I HITRA KOMMUNE Oversikt klagesaksbehandling 2011 Praktisk bistand (PBH) Antall klager: 5 Tildelt tjeneste: Praktisk bistand i hjemmet 1-2 timer hver 3. uke Klageårsak: Redusert tilbud, for lite bistand. Hitra kommunes klageorgan imøtekommer 2 klagesaker og gir klager medhold. Vedtak om PBH omgjøres i samarbeid med bruker. Hitra kommunes klageorgan opprettholder 3 administrative vedtak og oversender sakene til FMST. Klagesaksbehandling hos FMST: 2 vedtak omgjøres til gunst for bruker 1 vedtak stadfestes. Omsorgslønn Antall klager: 2 Sak 1: Søknad på omsorgslønn avslått, søker klager. Klageorganet i Hitra kommune opprettholder administrativt vedtak og oversender klagen til FMST. FMST stadfester kommunens vedtak. Sak 2: Søknad på omsorgslønn innvilges, klage på utmåling. Klageorganet i Hitra kommune imøtekommer klager. Vedtak om omsorgslønn og utmåling omgjøres i samarbeid med bruker. Individuell plan Antall klager: 1 Søknad om individuell plan avslås med begrunnelse i manglende oppfylling av vilkår for tildeling. Søker klager. Klageorganet i Hitra kommune opprettholder administrativt vedtak og oversender saken til FMST hvor kommunens vedtak omgjøres til gunst for bruker. Hitra kommune ved hjemmebasert omsorg innklaget til FMST av pårørende/bruker; klage over kommunikasjon/samarbeid og generell utøvelse i ulike tjenestetilbud. Hitra kommune ved kommunalsjef/enhetsleder redegjør for kommunens tjenestetilbud og beskriver årsaksforhold knyttet til misnøye og samarbeidsproblemer i relasjon med de aktuelle pårørende. FMST avviser klagen og gir kommunen medhold.

70 Fylkesmannen i Seir-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ragnar Hermstad / Sosial- og helseavdeling Deres dato Deres ref. HITRA KOMMUNE ' Nasjonalt Råd for Spesialistudanning av leger og legeforgeling - Helsedirektoratet, Divisjon primærhelsetjenester, Avd. personeffog-ut:jzfanning, Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 OSLO 2 5 NOV.2011 Søknad om opprettelse av en ny legehjemmel i Fhtliwkommune Fylkesmannene i Sør-Trøndelag, Sosial- og helseavdelingen, har mottatt søknad fra Hitra kommune om opprettelse av en ny legehjemmel. Kommunen redgjør for at de over mange år har hatt en hjemmel som har vært ubenyttet. Det er nå denne som omsøkes opprettet igjen. Hitra kommune har 4400 innbyggere. Kommunen har i dag 4 legehjemler og 1 turnuslege. Kommunen fikk på 1990-tallet godkjent en 5. driftshjemmel som ikke har vært benyttet på mange år. Med bakgrunn i øket behov for både fastlegetjenester og legetjenester til offentlig allmennmedisinsk arbeid innen pleie- og omsorgssektoren samt til øket samfunnsmedisinsk arbeid søkes det nå om opprettelse av en ny legehjemmel. Rekrutteringen av leger til allmennmedisinske stillinger i fylket er for tiden relativt bra. Det er fortsatt vansekelig å rekruttere til offentlige, samfunnsmedisinske stillinger. Imidlertid er det tvilsomt om opprettelse av en ny legehjemmel i Hitra kommune vil påvirke dette forholdet. I tillegg er det av stor betydning at kommunen også får mulighet til å øke både det offentlige allmennmedisinske arbeidet og det samfunnsmedisinske arbeidet, ikke minst sett i lys av de kommende utfordringer som Samhandlingsreformen gir. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ved Sosial- og helseavdelingen vurderer at Hitra kommune har behov for den omsøkte fastlegehjemmelen og vil anbefale at denne blir opprettet. Megi hilsen/' Jan Vaag ( fylkeslege Ra r H msta assisterende fylkeslege Vedlegg: Søknad fra Hitra kommuen om opprettelse av ny legehjemmel. Kopi (uten vedlegg): Hitra kommune v/ Rådmann, Hitra kommune, Postmottak 7240 HITRA Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

71 Informasjon om legevaktsentralar og nasjonalt legevaktnummer Prosjekt nasjonalt LV-nummer Ver nov Nynorsk

72 Informasjon om nasjonalt legevaktnummer Tilgjenge Eit felles nasjonalt nummer vil gjere helsetenesta meir tilgjengeleg for brukarane og enkelt å nytte i heile landet. Det vil og kunne avlaste trafikk mot medisinsk nødhjelp 1-1-3, når det ikkje gjeld akutte nødsamtaler. Publikum vil kunne nå kommunal legevakt utan kostnad, også ved bruk av mobiltelefon, som vert nytta til ein større del av telefonsamtalane i dag. Enkel tilgang til kommunale helsetenester kan vere viktig med omsyn til å handsame fleire pasientar på rett nivå i kommunehelsetenesta. Samhandlingsreforma legg i større grad opp til lokale helsetilbod, og unngå bruk av spesialisthelsetenesta, når ein kan etablere lokale faglege tilbod i samsvar med pasienten sin trong for handsaming. Eit felles nummer vil difor i seg sjølv bidra til tryggare tenester for brukarane, og vil truleg oppfattast som styrka service blant innbyggjarane. Kommunen sin legevaktsentral (LV-sentral) skal kunne knyte kontakt mellom pasient/brukar og kommunale helsetenester som lege i vaktberedskap, heimesjukepleiar, jordmor, kriseteam og andre relevante helseressursar. Teknisk løysing Prosjektet er delt inn i to fasar. Fase 1 omfattar manuell vidarekopling av legevaktnummer til ulike svarstader til ulike tider av døgnet, som i dag vert gjort i mange kommunar. Dei kommunane som har svarteneste på same LV-sentral heile døgnet vil ikkje måtte iverksetje noko tiltak. LV-sentralen må sikre eige innvalsnummer for kvar kommune i eigen hustelefonsentral grunna rapportering sjå sist i dokumentet. Dei som ikkje har etablert fast døgnnummer for legevakt, må ordne opp i dette jf. krav i forskrift. Dette skal danne grunnlag for ruting av i fase 1. Noverande legevaktnummer vert knytt til nasjonalt legevaktnummer og vil bli mottatt på kommunen sin LV-sentral. Det er ein føresetnad i fase 1 at kommunen har eit døgndekkande telefonnummer til Legevakt som er ruta til den LV-sentral som skal svare på dette til ei kvar tid - også i kontortida. Evt. manuell rutingsteneste vil måtte vidareførast. I fase 2 vil ruting skje via tidsstyring i nettet, og denne kan overstyrast via nettlesar. Administrasjon og teknisk drift av ordninga vil bli knytt mot ein av IKT-driftsorganisasjonane ein har for telekommunikasjonsløysingar i helsetenesta. Denne tenesta vil 1

73 automatisere vidarekoplingsfunksjonen på ein effektiv måte, samstundes som det gjev høve til å overstyre denne funksjonen ved særskilde hendingar. Det er ikkje mogeleg å ringe frå utlandet til eigen LV-sentral. Kommunen si plikt knytt til legevaktteneste gjeld kun for personar som oppheld seg i kommunen til ei kvar tid. Til sist i dette informasjonsskrivet ligg det nokre tekniske skisser som viser ulike løysingar som er i drift i dag. Nokre av desse stettar ikkje krava i forskrifta til eitt LVtelefonnummer døgnet rundt i kommunen. Det er skissert løysingsforslag som kommunen kan nytte. Gjeldande forskrift Forskriftskrav som regulerer LV-sentral og legevakttenesta vart sist endra i 2005, og mange kommunar har gode ordningar i samsvar med forskrifta. Andre kommunar har dette mangelfullt organisert etter forskriftskravet. Frå Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus viser vi til: 10. Nærmere om LV-sentralene LV-sentralene: a) skal motta og håndtere henvendelser via et fast legevaktnummer innenfor et fastsatt geografisk område, herunder prioritere, iverksette og følge opp henvendelser til lege i vaktberedskap, hjemmesykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser Ein del kommunar må altså rydde opp i organiseringa av LV-sentralen i samsvar med forskrift for akuttmedisinsk tenester, med omsyn til LV-sentralfunksjon på dagtid og tekniske forhold, som skal vere tilstades døgnet rundt ( jf. 10. Nærmere om LVsentralene ) bokstav b) og c): b) skal kunne kommunisere direkte og videreformidle henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentralen c) må ha et forsvarlig system for dokumentasjon av kommunikasjon, og bør ha utstyr for logging av viktig trafikk. I samband med ny helse- og omsorgstenestelov må kommunane ta ein gjennomgang av kommunal legevaktorganisasjon og samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetenesta, der klargjering av oppgåver og ansvar for desse vert gjort. 2

74 Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus er for tida til revisjon, men krava til legevakt vil framleis vere tydelege jamf. forskriftsreglane ovanfor. ROS (risiko og sårbarheit)-analysar må leggast til grunn for organisering av verksemda jf. Internkontrollforskriften av , bokstav f og g. Lenkjene under viser til forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten og til veileder om internkontroll i sosial- og helsetjenenesten. og_helsetjenesten_2547 Marknadsføring Det vert etablert ein offisiell nasjonal logo for LV-tenesta. Helsedirektoratet vil utarbeide annonsemateriell kommunane kan nytte til lokal annonsering. Informasjonsmateriell, inkludert logomerking til legevakt og evt. legevaktbil vil bli produsert og vere tilgjengeleg for kommunane. Helsedirektoratet søker saman med kommunane og fylkesmannen å få til brei medieomtale av tiltaket. Det er ynskjeleg at logo under vert nytta konsekvent for marknadsføring av tiltaket, og jamvel kan nyttast på brevark mm. Logo-fil for vidare opptrykk kan lastast ned frå Det vil framleis vere kommunane sitt eige ansvar å gjere nummeret kjend i sin kommune gjennom annonsering, katalogoppføringar og andre verkemiddel. Helsedirektoratet vil søkje å medverke gjennom å sette eit nasjonalt fokus på nummeret, og utarbeide felles materiell. Feilruting Ruting av nasjonalt legevaktnummer kan medføre at nokre samtaler frå mobiltelefon og IP-telefon kan hamne på feil LV-sentral. Dette kan også gjelde samtaler frå fastnett frå andre telefonleverandørar enn Telenor, eller frå personar som har tatt med seg eige telefonnummer til annan kommune/landsdel (portering). Dette krev at samtalene vert sett over til rett legevaktsentral. Helsedirektoratet er usikker på omfang, og truleg vil dette vere mest aktuelt i område med høgtliggande mobilbasestasjonar og minst folketettleik. 3