JAANTUUS. Qaabka wax loo sawiro. Cinwaan Vunne Tapt Uavgjort Tilmaamaha kan ugu weyn. Waa tiirka kor ugu haya jiheeyaha.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JAANTUUS. Qaabka wax loo sawiro. Cinwaan Vunne Tapt Uavgjort Tilmaamaha kan ugu weyn. Waa tiirka kor ugu haya jiheeyaha."

Transkript

1 NORSK SOMALI EKSEMPEL DIAGRAM JAANTUUS Mal Qaabka wax loo sawiro Tabell Cinwaan Vunne Tapt Uavgjort Søylediagram Tilmaamaha kan ugu weyn Øst Vest Nord Stolpediagram Waa tiirka kor ugu haya jiheeyaha sektor 4: 13 % sektor 1: 13 % Sirkeldiagram/ sektordiagram Wareega jiheejaha sektor 2: 17 % sektor 3: 57 % Linjediagram Xariiqda jaantuska Sektor 1: Sektor 2: Sektor 3: Sektor 4: Øst Vest Nord Gjennomsnitt Tiro dhexe Gjennomsnittet (kalla G) av tala 20, 15, 10 og 15 blir rekna ut ved å finne summen av tala og dele på antall verdiar. Sum G = = = = 15 Antall 4 4 1

2 Median Waa dhexda Medianen til 8, 15, 3, 12 og 5 finn ein ved å sortere tala i rekkefølgje, og finne det midterste talet. 8, 15, 3, 12, 5 sortert blir 3, 5, 8, 12, 15 Median= 8 Viss antal verdiar er eit partal (to tal er i midten), finn ein medianen ved å ta gjennomsnittet av de to midterste tala. 4, 12, 1, 7 sortert blir 1, 4, 7, Median = = 5,5 2 Sannsynlegheit/ Sannsyn U badan tahay,waxbadan Sannsynlegheita for å få et bildekort når ein trekkjer eit vilkårleg kort frå ein vanleg kortstokk finn vi ved å finne antall gunstige utfall (dei vi vil ha) og dele på antall mulege utfall (dei vi kan få). Det finst 16 bildekort (knekt, dame, konge og ess i spar, hjarte, kløver og ruter) i ein vanleg kortstokk med 52 kort. Sannsynlegheit = Gunstige Mulege = = 0,31 x-akse Xagasha-x y-akse y-akse Xagasha-y Sjå eksempelet ovanfor! x-akse 2

3 NORSK SOMALI EKSEMPEL MÅLESTOKK QAABKA QIYAASTA Kart Khariirad Avstand Masaafad Avstanden frå sørspissen til nordspissen på øya Ylvingen er 6,23 km. Objekt Shey ama wax,ujeedo Lengd Dherer Lengda til sida i trekanten er 2 cm Brøkform Desimalform Prosentform Naturleg størrelse Jajab Waa tirada eber ilaa hal 3 4 0,75 Habka boqolkiiba meel ahaan 60% Number caadi ah 3

4 Forminske Yareeyn Forstørre Weyneyn Linjestykke/ linjesegment Kala bixin x A x B Verkelegheit/ røynd Xaqiiqad 4

5 Formel NORSK LIKNINGAR Hab,qaab SOMALI EQUATIONS EKSEMPEL Arealet til ein trekant (A) er gitt ved formelen: g h A = 2 der g blir kalla grunnlinje og h blir kalla høgde. Koordinatsystem Dhidibada kaartis Variabel Konstant Høgre side (HS) Venstre side (VS) Løysing/ rot Parentesar Cabir isbed bedala Tiro aan isbedelin Xariiq midig Xariiqda bidix Xidido dabacsan Labo qaanso xariiq oo iska soo horjeeda Størrelse som kan variere. Blir ofte kalla x, y, a, b, c osv. I f x = 2x + 3 er x ein variabel som vi kan endre verdien til. Ein størrelse som er fast (endrar seg ikkje). For eksempel π = 3, Y = Y = 22 x = 5 er ei løysing/rot til likninga 6x + 7 = 37 sida = 37 (24 +3) 5 Størrelse Tid Wax weyn Wakhti For eksempel masse, tid eller lengd. Størrelsar kan samanliknast og vere større enn, det same som, lik eller mindre enn. 3 minutt og 8 sekund 5

6 NORSK SOMALI EKSEMPEL BRØK Brøk Brøkstrek Teljar Nemnar Brøkform JAJAB Jajab Xariiq jajab Jajab sare Jajab hoose Jajab qaabeed 2 3 eller Blanda tal Qaab dhexeed Del Qeyb Hundredel Ein fjerdedel Kvart Qeyb boqoleed Qaanada afaraad Rubac (ein hundredel), (to hundredelar) osb Halv Bar,ama nus 1 2 Heil Gidigeed, ama ku ligeed 1 1 Forenkle ein brøk/ forkorte ein brøk Utvide ein brøk Aad u yar 6 8 = = 3 4 Aad u dheer = = Tallinje Tirada mastarada 6

7 NORSK ADDISJON Addere/ pluss Leggje saman Leggje til Auke Addisjonsteikn/plussteikn Sum Ledd Samanlagt Til saman Begge Positive tal Negative tal Heile tal SOMALI Calaamada Isku darka Isku dar Isku dar Isku gee Kordhi Calaamada isku geynta Wadar(natiijo,jawaab) Isku dar A total of Isku geyn Labadaba Tirada caadiga ah Tiro diidmo ah Tiro buuxda EKSEMPEL = = = 7 1, 2, 3, 4-1, -2, -3, -4..., -1, -2, -3, 0, 1, 2, 3,... Oppstilling Isku geyn Minnetal Tiro la xasuusan karo Oppstilling med minnetal Isku geyn tiro la xasuusan karo Utvida form Vanleg form Qaab fahfahsan Qaab caadi 273,5 = ,5 273,5 7

8 NORSK SOMALI EKSEMPEL SUBTRAKSJON KA JARID - Subtrahere (trekkje frå) Minus/ subtraksjon Subtraksjonsteikn/ minusteikn Differanse Ledd Minske/ trekke frå Minske med Lengre enn Kortare enn Samanlikne Manglar Rest Veksle Ytterlegare Kaj ar 5 3 = 2 Ka go,yn Ka jarid 10 3 = 7 Calaamada kaj arida, ama summad Ka jarid 5 3 = 2 Tirada marka laga jaro haraaga ah = 19 Ka goo Ka goo Wuu ka dheer yahay Ka gaaban Is barbar dhigid 4 > 2 (4 er større enn 2) 8 < 14 (8 er mindre enn 14) Tirada maqan Haraa Sarifid Ka badan 10 - = 8 Det som blir igjen 8

9 NORSK SOMALI EKSEMPEL MULTIPLIKASJON ISKU DHUFASHO, *,, Gange/multiplisert med Multiplisere Multiplikasjonsteikn/ gangeteikn Produkt Faktor Multiplikasjonstabell Isku dhufasho Isku dhufo X Wax soo saar Tirada la isku dhufanayo Jadwal 4 14 = 56, *,, 10 3 = = 30 Minnetal Tiro la xasuusan karo Gjentatt addisjon Isku celcelis = 12 9

10 NORSK SOMALI EKSEMPEL DIVISJON U QEYBIN :,,, Dividere/dele Kvotient Brøkstrek Teljar Nemnar Tal på brøkform Tal på desimalform Kala qeybinaya Qeybin Jajab dheer Jajabka tirada kore Jajabka tirada ugu hooseyso Tiro jajab Tiro leh hakad 20 : 2 = / 2 = ,521 Forenkle Fududeyn = = 1 4 Kor mange gonger går opp i? Primtal Rest Meeqa mar ayuu soconayaa Tiro kisi ah Baaqi Kor mange gonger går 3 opp i 18? 18 : 3 = 6 gonger 2, 3, 5, 7, 11, 13, 17, 19 Det som er igjen 10

11 NORSK SOMALI EKSEMPEL PROSENT Brøkform Desimalform Prosentform BOQOLKIIBA Qaab jajabeed Qaabka tirada Qeyb,boqolay 1/2 0,50 50% 25 % Prosent fordeling Afar qeybood Prosent (hundredel) Promille (tusendel) Delar per million/ milliondel (ppm) Tiande-del Ein fjerdedel av det heile Halvparten Hundredel Rente Rentesats Boqolkiiba Kunkiiba Kumanyaal kiiba Hal tobneed Markaad afar meelood meel u qeybisid gidigood Bar/Badh 1 boqoleed Dul saar Dulsaar % 0, Kor mykje er ein fjerdedel av 100? 1/ = Når ein låner pengar av ein bank, betaler ein rente til banken. Sparer ein pengar i ein bank, får ein renter av banken. For eksempel 5 % rente på sparekontoen. 11

12 NORSK SOMALI EKSEMPEL PRISAR OG PENGAR QIIMAHA IYO LACAGTA Pris Pris Bruttopris Sicir Qiimo Qiimaha oo cashuurto ku jirto Brukast vanlegvis om transportkostnader, for eksempel prisen for ein bussbillett Pris utan avslag Nettopris Qiimaha oo saafi ah Pris med avslag Vare Rettleiande utsalspris Verdi Dyr, dyrare, dyrast Billeg, billegare, billegast Teljing Handle Selje Kor mykje kostar det? Kasse Kjøpe Betale Beløp Veksel Veksle Få tilbake Ha igjen/ rest Tilbakebetaling Alaab Qiyas ka sicirka Qiimeynta lacagta Qaali Raqiis Tirin Ganacsi Iibinaya,gadanaya Qiimaha waa imisa Maqal Iibso Bixi Lacag Bedelid, qadaadiic Bedel lacageed Wax kuu soo noqday Haraa Lacag celin Brukast om noko ein kan kjøpe, for eksempel eit eple i daglegvarebutikken Prisen fabrikken/ grossisten anbefaler butikken å selje vara for. 500 kr 12

13 Tilbake Kvittering Sal Spesialtilbod Nedsett pris Rabatt Rabattkupong Pengar Setel Mynt Krone Eikrone Femkrone Tikrone Femtikronersetel/ femtilapp Hundrekronersetel/ hundrelapp Tene Forteneste/ inntening Tene på/ vinne på Xaga danbe Rasiid Jabin Qiimo dhimis khaasa Qiimo hoose Dhimid Warqada qiimo dhimida Lacag Lacagta warqadda ah Qadaadiic Shilin Hal shilin Shan shilin Toban Kontan shilin oo warqad ah Boqolshilin Helaya,manaafacsanaya Helay Badinaya,guuleysanaya,m acaashaya Tidsavgrensa kampanje i butikk med redusert pris på ei eller fleire varer Billegare/ nedsett pris Redusert pris NOK (Norwegian krone) 1 kr (1 NOK) 5 kr (5 NOK) 10 kr (10 NOK) 50 kr (50 NOK) 100 kr (100 NOK) Avtale/ oppgjer Fortene Bonus Miste Kontant Ballan/daynbax Xaq u leh Lacag ururtay Lumid Kaash 13

14 Sjekk Faktura/ rekning Giro Minibank Bankkort Kredittkort Kreditt Debitere Spare Låne Rente Gjeld Skuldig Betale eit avdrag Skatt Auke Stige Stigning Synke Seinke Avrunding til nærmaste heile Overslagsrekning Jeeg Xisaabin,biil Warqadda lagu bixiyo lacagta Bangiga lacagta kaadhka lagula baxo Kaarka bangiga Kaarka deynta Deyn Amaah Kaydsi/lacag urursi Deynso Dulsaar,ama ribo Deyn,amaah Amaah lagu leeyahay Yar yaren lacag dayn ah Cashuur Kordhaya,kordhinaya Kor ukicid Kicitaan hoos u dhac Naaqisaya Tano Qiyaas ahaan Overføre pengar ved bruk av giro Når ein låner pengar av ein bank, betaler ein rente til banken. Sparer ein pengar i ein bank, får ein renter av banken. Beløp ein betaler til staten. Størrelsen avhengjer av inntekt/ formue. 28,99 Kr = 29 Kr Blir brukt når ein ikkje er avhengig av eit heilt nøyaktig resultat. 23 kr + 19 kr 20 kr + 20 kr = 40 kr 14

15 NORSK SOMALI EKSEMPEL GEOMETRI XISAAB Figur Sawir Like Qaab isku eg Hjarta er heilt like i størrelse og form. Objekt Punkt Startpunkt Endepunkt Bevegeleg punkt Linje Rett Qaab Dhibic,joogsi Halkay ka bilaabmato Dhamaad Dhibic la dhaqaajin karo Xariiq Toosan Diagonal Talantaali,xariiq gees ilaa gees ah Transversal Isdhex gudbin Parallelle Isbarbaryaal 15

16 Parallelltransversal Leen toosan,ama xariiq leh Kurve Stråle Goolad,qalooc Falaar,ileys Tallinje Mastarad Område Degmo, aag Fargelagt Midabayn Figuren er fargelagt med grøn, gul, raud og blå. Skravert La Xardhay Figuren er skravert Skugga Har, ama hoos Lommereknar/ kalkulator Måle Breidde Høgd Lengd Justering, innstilling Passar Grader Gradskive Pi (π) Xisaabiye La cabirayo Balaaran Dherer Dherer Hagaajin,wax ka bedelaya Wareege,ama dhexroore Darajo,qiyaas kul Qiyaasta cabirida U qeybiye 60, 90, 135, 360 Blir brukt til å måle kor mange grader ein vinkel er. π = 3,

17 Vinkel Xagal Vinkelbein Lugta xagasha Toppunkt Afka xagasha Rett vinkel Xagal toosan Ein rett vinkel er alltid 90. Spiss vinkel Xagal fiiqan Vinkel som er mindre enn 90 Stump vinkel Xagal fidsan Vinkel som er større enn 90 Halvere Kalaqaybin Normal Caadi Fotpunkt Cagta meesha hoose 17

18 C er midtpunktet til linjestykket AB Midtpunkt dhexda ay isaga yimaadaan like lange Skjeringspunkt Halkay ika gooyaan labada xariiqood Toppvinklar Xagal isku mid ah V 1 og V 3 er toppvinklar. Det er også V 2 og V 4.. Nabovinklar Xaglaha dariska ah V 1 og V 4 er nabovinklar. Det er også V 1 og V 2, V 2 og V 3 og V 3 og V 4. Samsvarande vinklar Xaglo is leeg Yttervinkel/ utvendig vinkel Xagasha dibada ah 18

19 Arealeining/ eining for areal Isku fadhi weyn km 2 (kvadratkilometer), m 2 (kvadratmeter) Sirkel Wareeg Perimeter (omkrets/ omkrins) Wareeg goobaabin Omkretsen til ein sirkel er lengda rundt ytterkanten til sirkelen. Sentrum Bartan,amadhexda O er sentrum i sirkelen Diameter Dhexroore Radius Dhexroore barkii(gacan) ama gees Sirkelboge Wareeg xagaleed Korde qaloocsi AC blir kalla korden til sirkelen. Segment (sirkelsegment) Calaamadsan Området ABC er eit sirkelsegment. 19

20 Sekant Hareeraha Linje AB er ein sekant Tangent Bilow ama laga staaro Sektor qayb Midtpunktsvinkel Bartanka xagasha m blir kalla midtpunktsvinkel (vinkel med toppunkt i sentrum av sirkelen og vinkelbein som er like lange som radiusen til sirkelen) Halvsirkel Wareeg barkiis Kvartsirkel Wareeg rubucii Trekant Sadex xagal 20

21 Likebeina trekant Sadex xagal labaale ah Likesida trekant Sadexxagal Siman Trekant der alle sidene er like lange og vinklane er like store (60 ). Motståande side Dhinacyo iska soo horjeeda Side a i trekanten er motståande til vinkel A ( A) Topptrekant Sadexgeeska sare Rettvinkla trekant Sadexagal qumman Hypotenus Xagasha korkeeda Katet Dhinacya, ama geesaha Pytagoras setning Qaabka ay u sameysan tahay a 2 + b 2 = c 2 21

22 Polygon Geesoole Firkant Afar geesle Kvadrat Afar geesle (Labajibaarane) Firkant der alle sider er like lange og alle vinklar er like store (90 ). Parallellogram Barbaroole Rektangel Afargeesle Rombe Afar dhinac oo isle,eg Trapes Qaabka baaquliga Femkant Shangees leh 22

23 Sekskant Lixgeesle Vinkelsummen Xagal isku mid ah Summen av vinklane i ein regulær sekskant er 120 o 6= 720 o Rommet Qaad Romgeometri Volum Mug Seier kor stor plass eit objekt tar i rommet. For eksempel: ein terning der alle sidene er 1 dm, tar opp 1 dm 3 eller ein kubikkdesimeter av rommet. Volumeining/ eining for volum (kubikkeining) Mug sadex jibaaran dm 3 (kubikkdesimeter), m 3 (kubikkmeter) Ball, kule Kubbad,wareeg ah,ama dhul wareeg ah Halvkule Kubbad barkeed, ama wareeg barkiis 23

24 Prisme DhexroorQaabka Sidekant Dhinacyada Sideflate Bedka dhinaciisa Topp/toppunkt Sare/figta sare Rettvinkla parallellepiped Saddexjibaarane leh xaglo quman Eit rettvinkla parallellepiped blir kalla ei kube dersom alle sideflatene er like store Kube Sedex jibaar Pyramide Ahraam, ama wax dheer oo fiiqan oodhinacyada sadexgees ah 24

25 Sylinder Dhululubo Kjegle Qaab aan sineyn Overflate Sagxadda sare Overflata til ein terning er det ein kan ta på, altså den ytre/ utvendige avgrensninga. Overflatearealet til en sylinder finn ein ved å dele opp sylinderen og rekne ut arealet til flatene. Overflateareal Bedka sagxadda sare Tangram Qaabab badan leh Tangram er eit kvadrat som består av sju bitar med ulike former. Ein kan lage ulike figurar av bitane. Kvadratrot Xidid 16 = 4 siden 4 2 = 16 25

NORSK ARABISK EKSEMPEL

NORSK ARABISK EKSEMPEL NORSK ARABISK EKSEMPEL DIAGRAM Mal Tabell Vunne Tapt Uavgjort 3 2 4 Søylediagram 100 80 60 40 20 0 Øst Vest Nord Stolpediagram Sirkeldiagram/ sektordiagram sektor 4: 13 % sektor 1: 13 % sektor 2: 17 %

Detaljer

JAANTUUS. Qaabka wax loo sawiro. Cinwaan Vunnet Tapt Uavgjort Tilmaamaha kan ugu weyn. Waa tiirka kor ugu haya jiheeyaha.

JAANTUUS. Qaabka wax loo sawiro. Cinwaan Vunnet Tapt Uavgjort Tilmaamaha kan ugu weyn. Waa tiirka kor ugu haya jiheeyaha. NORSK SOMALI EKSEMPEL DIAGRAM JAANTUUS Mal Qaabka wax loo sawiro Tabell Cinwaan Vunnet Tapt Uavgjort 3 2 4 100 Søylediagram Tilmaamaha kan ugu weyn 80 60 40 20 0 Øst Vest Nord Stolpediagram Waa tiirka

Detaljer

JAANTUUS. Qaabka wax loo sawiro. Cinwaan Vunnet Tapt Uavgjort Tilmaamaha kan ugu weyn. Waa tiirka kor ugu haya jiheeyaha.

JAANTUUS. Qaabka wax loo sawiro. Cinwaan Vunnet Tapt Uavgjort Tilmaamaha kan ugu weyn. Waa tiirka kor ugu haya jiheeyaha. NORSK SOMALI EKSEMPEL DIAGRAM JAANTUUS Mal Qaabka wax loo sawiro Tabell Cinwaan Vunnet Tapt Uavgjort 3 2 4 Søylediagram Tilmaamaha kan ugu weyn 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Øst Vest Nord Stolpediagram

Detaljer

Sum 20 15 10 15 60 NORSK ትግርኛ EKSEMPEL DIAGRAM ዲያግራም/ ስእላዊ መግለጺ. Mal መሕበሪ መስመር. Vunnet Tapt Uavgjort 3 2 4 ሰሌዳ ዝርዝራት. Tabell.

Sum 20 15 10 15 60 NORSK ትግርኛ EKSEMPEL DIAGRAM ዲያግራም/ ስእላዊ መግለጺ. Mal መሕበሪ መስመር. Vunnet Tapt Uavgjort 3 2 4 ሰሌዳ ዝርዝራት. Tabell. NORSK ትግርኛ EKSEMPEL DIAGRAM ዲያግራም/ ስእላዊ መግለጺ Mal መሕበሪ መስመር Tabell ሰሌዳ ዝርዝራት Vunnet Tapt Uavgjort 3 2 4 Søylediagram ቻርት( ዓንዲ ሓባሪ ሰሌዳ) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Øst Vest Nord Stolpediagram ቻርት( ዓንዲ

Detaljer

Ord og begreper. Norsk Morsmål: Tegning (hvis aktuelt)

Ord og begreper. Norsk Morsmål: Tegning (hvis aktuelt) Ord og begreper Norsk Morsmål: Tegning (hvis aktuelt) Få Yar Mange Badan Venstre Bidix Høyre Midig Øverst Sare Nederst Hoosaysa Lite Yar Mye Badan Flest ugu badan Færrest Ugu Yar Oppe Kore Nede Hoose Mellom

Detaljer

INNHOLD SAMMENDRAG GEOMETRI

INNHOLD SAMMENDRAG GEOMETRI INNHOLD GEOMETRI... 3 LINJE, STRÅLE OG LINJESTYKKE... 3 VINKEL... 3 STUMP, SPISS OG RETT VINKEL... 3 TOPPVINKLER... 4 NABOVINKLER... 4 SAMSVARENDE VINKLER... 4 OPPREISE EN NORMAL FRA ET PUNKT PÅ EN LINJE...

Detaljer

Test, Geometri (1P) 2.1 Lengde og vinkler. 1) Hvor mange grader er en rett vinkel?

Test, Geometri (1P) 2.1 Lengde og vinkler. 1) Hvor mange grader er en rett vinkel? Test, Geometri (1P) 2.1 Lengde og vinkler 1) Hvor mange grader er en rett vinkel? 90 120 180 2) Hva menes med en spiss vinkel? En vinkel som er større enn 90 En vinkel som er større enn 180 En vinkel som

Detaljer

Multiplikasjon s. 3 Multiplikasjon med desimaltal s. 4 Divisjon s. 5 Divisjon med desimaltal s. 6 Omkrins s. 7 Areal s. 8 Utvide og forkorta brøk s.

Multiplikasjon s. 3 Multiplikasjon med desimaltal s. 4 Divisjon s. 5 Divisjon med desimaltal s. 6 Omkrins s. 7 Areal s. 8 Utvide og forkorta brøk s. 1 Multiplikasjon s. 3 Multiplikasjon med desimaltal s. 4 Divisjon s. 5 Divisjon med desimaltal s. 6 Omkrins s. 7 Areal s. 8 Utvide og forkorta brøk s. 9 Addisjon og subtraksjon med brøk s. 10 Multiplikasjon

Detaljer

MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017

MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017 UKE MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017 TEMA KAPITTEL 1 «TALL» 33 Arbeidsrutiner Tall 34 Titallsystemet / Desimaltall/Tekstoppgaver 35 Addisjon og subtraksjon / BLÅ: LÆRINGSSTØTTENDE PRØVE 36 Negative

Detaljer

SAMMENDRAG OG FORMLER

SAMMENDRAG OG FORMLER SAMMENDRAG OG FORMLER SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 8A Kapittel A GEOMETRI LINJE, LINJESTYKKE OG STRÅLE linje stråle linjestykke VINKLER VINKELBEIN OG TOPPUNKT En vinkel har et toppunkt. Denne vinkelen

Detaljer

Test, 2 Geometri. 2.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger. 1T, Geometri Quiz løsning. Grete Larsen

Test, 2 Geometri. 2.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger. 1T, Geometri Quiz løsning. Grete Larsen Test, Geometri Innhold.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger... 1. Mangekanter og sirkler... 6.3 Formlikhet... 10.4 Pytagoras setning... 16.5 Areal... 1.6 Trigonometri 1... 7.7 Trigonometri... 35 Grete

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Samanlikne

Detaljer

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38 ÅRSPLAN MATEMATIKK FOR 7. TRINN 2018-2019 Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering 34-38 Hele tall Titallsystemet Addisjon og subtraksjon Multiplikasjon og divisjon Regning med parenteser

Detaljer

SAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 10A og 10B

SAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 10A og 10B SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 10A og 10B 1 Sammendrag og formler Nye Mega 10A Kapittel A GEOMETRI Oversikt over vinkelkonstruksjoner 90 45 60 30 120 135 67 1 2 75 Den pytagoreiske læresetningen I en rettvinklet

Detaljer

JULETENTAMEN, 9. KLASSE, 2015. FASIT

JULETENTAMEN, 9. KLASSE, 2015. FASIT JULETENTAMEN, 9. KLASSE, 2015. FASIT DELPRØVE 1. OPPGAVE 1.1: 367 + 254 = 621 c: 67. 88 536 536 = 5896 e: 18,4-9,06 = 9,34 24,8 + 7,53 = 32,33 d: 3,2 : 0,8 = 32 : 8 = 4 32 f: 12 2. 5 2 = 12 2. 25 = 12

Detaljer

99 matematikkspørsma l

99 matematikkspørsma l 99 matematikkspørsma l TALL 1. Hva er et tall? Et tall er symbol for en mengde. Et tall forteller om antallet i en mengde. 5 sauer eller 5 epler eller 5.. 2. Hvilket siffer står på eneplassen i tallet

Detaljer

Et internasjonalt môlesystem. OgsÔ kalt det metriske systemet. Den grunnleggende SI-enheten for môling av lengde er meter. Symbolet for meter er m.

Et internasjonalt môlesystem. OgsÔ kalt det metriske systemet. Den grunnleggende SI-enheten for môling av lengde er meter. Symbolet for meter er m. SI-systemet Lengde Masse Volum Et internasjonalt môlesystem. OgsÔ kalt det metriske systemet. Den grunnleggende SI-enheten for môling av lengde er meter. Symbolet for meter er m. Den grunnleggende SI-enheten

Detaljer

plassere negative hele tall på tallinje

plassere negative hele tall på tallinje Kompetansemål etter 7. trinn Tall og algebra: 1. beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje 2. finne

Detaljer

Matematikk GS3 Temaer våren 2013 DEL 1: GEOMETRI. 1. Måleenheter. 1.1 Lengdeenheter. 1.2 Arealenheter. Eksempel 1: Gjør om 5 m til dm, cm og mm

Matematikk GS3 Temaer våren 2013 DEL 1: GEOMETRI. 1. Måleenheter. 1.1 Lengdeenheter. 1.2 Arealenheter. Eksempel 1: Gjør om 5 m til dm, cm og mm Matematikk GS3 Temaer våren 2013 DEL 1: GEOMETRI 1. Måleenheter 1.1 Lengdeenheter Eksempel 1: Gjør om 5 m til dm, cm og mm m dm 5 m = 5 10 dm = 50 dm m cm 5 m = 5 10 10 cm = 5 10 2 cm = 500 cm m mm 5 m

Detaljer

Faktor terminprøve i matematikk for 10. trinn

Faktor terminprøve i matematikk for 10. trinn Faktor terminprøve i matematikk for 10. trinn Høsten 201 Bokmål Navn: Gruppe: Prøveinformasjon Prøvetid: Hjelpemidler på Del 1 og 2: Framgangsmåte og forklaring: 5 timer totalt. Del 1 og Del 2 blir utdelt

Detaljer

Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06)

Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06) Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra etter 7. steg Beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, og prosent, og plassere dei på tallinja

Detaljer

Geometri. A1A/A1B, vår 2009

Geometri. A1A/A1B, vår 2009 Geometri A1A/A1B, vår 2009 27. mars 2009 1. Grunnleggende begreper 2. Areal 3. Kongruens og formlikhet 4. Periferivinkler og Thales setning 5. Pytagoras setning 6. Romfigurer, overflate og volum 7. Undervisning

Detaljer

Årsprøve i matematikk for 9. trinn Kannik skole

Årsprøve i matematikk for 9. trinn Kannik skole Årsprøve i matematikk for 9. trinn Kannik skole Våren 2013 bokmål Navn: Gruppe: Informasjon Oppgavesettet består av to deler hvor alle oppgaver skal besvares. Del 1 og del 2 blir delt ut samtidig, men

Detaljer

Læringsmål: Eg skal kunne..

Læringsmål: Eg skal kunne.. Årsplan 3. trinn Matematikk 2018-2019 Lærebok: Multi V Tema E K E 34 Data og statistikk Kompetansemål (frå L-06) Elevane skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Kompetansemål 34-39 Kap.1: TAL. - tavleundervisning. - individuelt arbeid og pararbeid.

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Kompetansemål 34-39 Kap.1: TAL. - tavleundervisning. - individuelt arbeid og pararbeid. Årsplan i matematikk for 7.årssteg Årsplanen er rettleiande. Tidsbruken kan variere frå klasse til klasse. Det same gjeld metodane. «Kunnskapsløftet» er knytta opp mot læreverket som blir nytta på skulen

Detaljer

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2013

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2013 DEL 1 Utan hjelpemiddel Oppgåve 1 (1 poeng) Rekn ut og skriv svaret på standardform 750 000 0,005 5 7,510 7,5 5 3 8 3 10 1,5 10 510 5 Oppgåve (1 poeng) Løys likningssystemet x3y7 5xy8 Vel å løyse likninga

Detaljer

PENSUMLISTE TIL MATEMATIKKTENTAMEN 2. juni

PENSUMLISTE TIL MATEMATIKKTENTAMEN 2. juni PNSUMS MAMAKKNAMN 2. juni Del 1: Prøver deg i det regnetekniske. Føres direkte på arket. ngen hjelpemidler er tillatt. kke kladd på oppgavearket, det får du eget ark til. De oppgavene med regnerute, fører

Detaljer

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52 1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: utvikle, og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning,

Detaljer

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Hausten 2013

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Hausten 2013 Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Hausten 01 Oppgåve 1 (1 poeng) Per har lese 150 sider i ei bok. Dette er 0 % av sidene i boka. Kor mange sider er det i boka? Går «vegen om 1»: 150 1% 5 0 100% 5 100 500

Detaljer

Lag et bilde av geometriske figurer, du også!

Lag et bilde av geometriske figurer, du også! Lag et bilde av geometriske figurer, du også! 6 Geometri 1 MÅL I dette kapitlet skal du lære om firkanter trekanter sammensatte figurer sirkler KOPIERINGSORIGINALER 6.1 Tangram 6.4 Felles problemløsing

Detaljer

Fasit til øvingshefte

Fasit til øvingshefte Fasit til øvingshefte Matematikk Ungdomstrinn/VGS Geometri Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren fasit Matematikk U-trinn/VGS Geometri 1 Geometri Seksjon 1 Oppgave 1.1 Finn omkrets

Detaljer

SAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 9A og 9B

SAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 9A og 9B SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 9A og 9B 1 Sammendrag og formler Nye Mega 9A Kapittel A GEOMETRI Regulære mangekanter Når alle sidene er like lange og alle vinklene er like store i en mangekant, sier vi

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18 Tall KOMPETANSEMÅL PERIODE ARBEIDSMETODE DIGITALT VERKTØY Forstå plassverdisystemet for hele tall og, alt fra tusendeler til millioner og så med brøker og prosent. De skal også forstå utvidelsen til negative

Detaljer

Matematikk eksamensklassen 2013 / 14 Oversikt over temaer / innhold

Matematikk eksamensklassen 2013 / 14 Oversikt over temaer / innhold 1 Matematikk eksamensklassen 2013 / 14 Oversikt over temaer / innhold 1 Regning med positive og negative tall 2 Regnerekkefølge og parenteser 3 Potenser 4 Algebra 5 Brøkregning 6 Ligninger 7 Ulikheter

Detaljer

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2016/2017 Læreverk: Multi 5a og b Lærer: Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING - Finne verdien av et siffer HELE TALL Titallsystemet Tallinjer

Detaljer

Fagplan i matematikk 7.trinn Faglærar: Line Opdahl. Periode Kompetansemål K06 Tema Lokale undervisningsmål Vurderingsform

Fagplan i matematikk 7.trinn Faglærar: Line Opdahl. Periode Kompetansemål K06 Tema Lokale undervisningsmål Vurderingsform Fagplan i matematikk trinn Faglærar: Line Opdahl Periode Kompetansemål K06 Tema Lokale undervisningsmål Vurderingsform Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative

Detaljer

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder) Årsplan Trinn: 7 Fag: Matematikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier Vurdering (i alle perioder) 34(1. -Titallsystemet -Add og sub med hele tall beskrive og bruke plassverdisystemet

Detaljer

Øvingshefte. Geometri

Øvingshefte. Geometri Øvingshefte Matematikk Ungdomstrinn/VGS Geometri Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren øvingshefte Matematikk U-trinn/VGS Geometri 1 Geometri Seksjon 1 Oppgave 1.1 Finn omkrets (O)

Detaljer

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet -Kunne lese og tolke en Mål for opplæringa er at eleven skal kunne rutetabell Måling: -velje høvelege målereiskapar

Detaljer

ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE

ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE HOVUDEMNE UNDEREMNE MÅL KAP 1 Tal (s.9-62) Kap 2 Brøk (s.63-86) Kap 3 Prosent og promille (s.87-102) Kap 4 Teikning

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET 2016-2017 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33 - UKE 39 Sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker,

Detaljer

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder) Årsplan Trinn: 7 Fag: Matematikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier Vurdering (i alle perioder) 34(1. -Titallsystemet -Add og sub med hele tall beskrive og bruke plassverdisystemet

Detaljer

Øvingshefte. Geometri

Øvingshefte. Geometri Øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Geometri Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Geometri 2 Geometri Seksjon 1 Oppgåve 1.1 Fargelegg a) 4 ruter

Detaljer

DIAGRAM. Vunnet Tapt Uavgjort 3 2 4. нтйе. Tabell. Sylediagram. Stolpediagram. Sirkeldiagram/ sektordiagram

DIAGRAM. Vunnet Tapt Uavgjort 3 2 4. нтйе. Tabell. Sylediagram. Stolpediagram. Sirkeldiagram/ sektordiagram ДЦФФФДЕ / EKSEMPEL Фяяоо / Kurdisk ДЕ яяффмл / NORSK Mal DIAGRAM ФФДЕ ФФФФД яооде ФФЕЕ М Е гяям чгх ДЦФФФДЕ Tabell нтйе Vunnet Tapt Uavgjort 3 2 4 100 Sylediagram ФФДЕ ФФФФД яооде ФФМ сйфффдм Ч(ррггДМгяяММЕ

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 37 Tema: Tall og tallforståelse Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal ( ) og tal

Detaljer

Årsplan i matematikk, 8. klasse, 2015-2016

Årsplan i matematikk, 8. klasse, 2015-2016 Innhald/Lære v. 34-38 Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Utvikle, bruke og gjere greie for

Detaljer

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B Lokal læreplan Sokndal skole Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B Uke Tema Komp.mål (direkte fra læreplanen) Læringsmål Uke 34 42? Uke 42-46 Repetisj on tidligere tema. Forbere dende

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Kompetansemål Kap.1: TAL. - tavleundervisning. - individuelt arbeid og pararbeid.

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Kompetansemål Kap.1: TAL. - tavleundervisning. - individuelt arbeid og pararbeid. Årsplan i matematikk for 7.årssteg Årsplanen er rettleiande. Tidsbruken kan variere frå klasse til klasse. Det same gjeld metodane. «Kunnskapsløftet» er knytta opp mot læreverket som blir nytta på skulen

Detaljer

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020 Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020 Årsplanen tar utgangspunkt i kunnskapsløftet. I planen tar vi utgangspunkt i kompetansemåla for 7.klasse. I matematikk lærer en litt av et tema på 5.trinn, litt mer

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5 LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5 Gol kommune side 1 Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal

Detaljer

Lokal læreplan for matematikk, 6. & 7trinn, Vartdal skule, 2015-2016

Lokal læreplan for matematikk, 6. & 7trinn, Vartdal skule, 2015-2016 36 Sjå læreplanen for 37 38 39 40 41 43 Sjå læreplanen for 44 45 Tal Heile tal, titalssystemet. Addisjon og subtraksjon, negative tal. Rekning med parentesar Desimaltal, tal og siffer. Avrunde og overslag.

Detaljer

Årsplan i matematikk for 7 trinn

Årsplan i matematikk for 7 trinn Årsplan i matematikk for 7 trinn 2018-19 Kompetansemål etter 7. årssteget Tal og algebra Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive

Detaljer

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte. Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. trinn 2016-2017 Rød skrift marker det som er fra utviklende matte. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET 2017-2018 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: Radius 6 grunnbok A og B. 3 klokketimer, d.v.s 4 skoletimer (45 min) pr. uke. Mnd August Læreplanmål

Detaljer

Matematikk eksamensklassen 2013 / 14 Oversikt over temaer / innhold

Matematikk eksamensklassen 2013 / 14 Oversikt over temaer / innhold 1 Matematikk eksamensklassen 2013 / 14 Oversikt over temaer / innhold 1 Regning med positive og negative tall 2 Regnerekkefølge og parenteser 3 Potenser 4 Algebra 5 Brøkregning 6 Ligninger 7 Ulikheter

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 3

Løsningsforslag kapittel 3 Løsningsforslag kapittel 3 Innhold Oppgave 3.2... 2 Oppgave 3.4... 2 Oppgave 3.8... 3 Oppgave 3.14... 5 Oppgave 3.17... 6 Oppgave 3.23... 7 Oppgave 3.29... 8 Oppgave 3.35... 9 Oppgave 3.38... 10 Oppgave

Detaljer

ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016

ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016 ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016 Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Klasse: 9.trinn Fag: Matematikk Faglærar: Turid Åsebø Angelskår, Hanne Vatshelle og Anne Britt Svendsen Hovudkjelder: Nye Mega

Detaljer

REVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse,

REVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse, Elevane Innhald/Lære v. 34-38 Tal og algebra Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Utvikle, bruke

Detaljer

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Årsplan i matematikk, 8. klasse, v. 34-38 Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Kap.1 Tal og talforståing Rekne med Tital-systemet

Detaljer

GEOMETRISKE FIGURER FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE

GEOMETRISKE FIGURER FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE GEOMETRISKE FIGURER FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til geometriske figurer G - 2 2 Grunnleggende om geometriske figurer G - 3 3 1-dimensjonale figurer

Detaljer

Ordliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å "legge sammen" tall.

Ordliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å legge sammen tall. Ordliste matematikk Addere (addisjon) Addere er å "legge sammen" tall. Regnetegnet for addisjon er +. 3+4 er en addisjon. Summen er 7. Tallene som adderes kalles ledd. Areal Areal er et mål for hvor stor

Detaljer

Fasit. Grunnbok. Kapittel 4. Bokmål

Fasit. Grunnbok. Kapittel 4. Bokmål Fasit 9 Grunnbok Kapittel 4 Bokmål Kapittel 4 Areal og omkrets 4.1 Alle unntatt C kan være riktige. 4.2 250 cm (= 2,50 m) langt kantebånd 4.3 3 m 4.4 a b 4 c 4 : 1 d e 9. Forhold 9 : 1 f s 2 g s 2 : 1

Detaljer

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 8

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 8 Lokal læreplan i Matematikk Trinn 8 1 Trinn 8 Hovedtema 1 og 2 Tall og algebra Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille

Detaljer

Årsplan Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

Årsplan Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året Årsplan 2017-2018 Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året De fire regneartene Posisjonssystemet 33/34 Repetisjon av de 4 regneartene. Tall-linje

Detaljer

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra: Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.

Detaljer

Ordliste for TRINN 1 (utviklende matematikk-oppgavehefter 1A, 1B,2A, 2B, 3A og 3B, - refleksjonsord som kan hjelpe å forstå oppgaver).

Ordliste for TRINN 1 (utviklende matematikk-oppgavehefter 1A, 1B,2A, 2B, 3A og 3B, - refleksjonsord som kan hjelpe å forstå oppgaver). Ordliste for TRINN 1 (utviklende matematikk-oppgavehefter 1A, 1B,2A, 2B, 3A og 3B, - refleksjonsord som kan hjelpe å forstå oppgaver). Bok og side Ord på norsk I oppgavetekstene står ofte verb i imperative

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 35-37 Tall: Her inngår: Hele tall, titallssystemet. Addisjon og subtraksjon, negative tall Kartleggingsprøve 38 Regning med parenteser Desimaltall,

Detaljer

Sum NORSK ENGLISH EKSEMPEL. Vunnet Tapt Uavgjort Table. Tabell. Sirkeldiagram/ sektordiagram. Line chart/line graph

Sum NORSK ENGLISH EKSEMPEL. Vunnet Tapt Uavgjort Table. Tabell. Sirkeldiagram/ sektordiagram. Line chart/line graph NORSK ENGLISH EKSEMPEL DIAGRAM DIAGRAM Mal Template Tabell Table Vunnet Tapt Uavgjort 3 2 4 Søylediagram Bar chart 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Øst Vest Nord Stolpediagram Bar chart sektor 4: 13 %

Detaljer

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Hausten 2014

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Hausten 2014 Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Hausten 01 Oppgåve 1 (1 poeng) Rekn ut og skriv svaret på standardform 50000000000,0005 10 10 ( ) 6 7,510 5,010,55,010 1,510 1,510 Oppgåve (1 poeng) Løys likninga 16 lg lg16

Detaljer

Fasit til øvingshefte

Fasit til øvingshefte Fasit til øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Geometri Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren fasit Matematikk Mellomtrinn Geometri 1 Geometri Seksjon 1 Oppgave 1.1 Fargelegg a) 4 ruter

Detaljer

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11 1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11 KOMPETANSEMÅL Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke

Detaljer

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel 34-35 Data og statistikk - samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2017/2018

Årsplan i matematikk 6.trinn 2017/2018 Årsplan i matematikk 6.trinn 2017/2018 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34 /36 Statistikk Planleggje og samle inn data i samband med observasjonar,

Detaljer

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse Lokal læreplan Sokndal skole Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b 4, 5 6 Kap 1 Addisjon - Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative heile tall,

Detaljer

Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK. Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK. Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK Klasse/steg: 8A Skuleår: 2016 2017 Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Bjarne Søvde, Tatjana Hestethun Tid/veker Gjeld heile året analysere samansette problemstillingar,

Detaljer

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Hausten 2005 nynorsk Til nokre av oppgåvene skal du bruke opplysningar frå informasjonsheftet. Desse oppgåvene er merkte med dette symbolet: Delprøve 1 Maks. poengsum:

Detaljer

Lærerveiledning. Oppgave 1. Hva er arealet av det grå området i figuren? Tips til veiledning:

Lærerveiledning. Oppgave 1. Hva er arealet av det grå området i figuren? Tips til veiledning: Oppgave 1 Hva er arealet av det grå området i figuren? A 3 B 5 C 6 D 9 E 1 Hva slags geometriske figurer er det grå området er sammensatt av? Finn grå områder som er like store. Tenke dere de mørke bitene

Detaljer

Forstå plassverdisystemet for heile tal. Kunna plassera negative og positive heiltal på tallinja. Kunna gjera overslag og foreta avrunding

Forstå plassverdisystemet for heile tal. Kunna plassera negative og positive heiltal på tallinja. Kunna gjera overslag og foreta avrunding ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2018-2019 Hovudlæreverk: Multi Arbeidsform: Læresamtalar med lærevenn og i større grupper, prosessnotat, oppgåveløysing PERIODE TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker

Detaljer

Eksamen 1T våren 2016 løysing

Eksamen 1T våren 2016 løysing Eksamen T våren 06 løysing Oppgåve ( poeng) Rekn ut og skriv svaret på standardform,8 0 0,0005,8 0,8 0 3,6 0 0,5 0 0,5 3 3 5 Oppgåve (3 poeng) A B C D E F G H I J K L På tallinja ovanfor er det merkt av

Detaljer

Løsning del 1 utrinn Høst 13

Løsning del 1 utrinn Høst 13 //06 Løsning del utrinn Høst - matematikk.net Løsning del utrinn Høst Contents DEL EN Oppgave + 679 = 0 89 78 = 8 c) 7,, 6 = 6, 6 d) : 0, = 0 : = 80 Oppgave 78 dl = 7,8 L, mil = kilometer = 000 m c), t

Detaljer

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149 Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal 1 212 357 + 32 +

Detaljer

Geometri. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Geometri. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 1 Geometri Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke geometri i planet til å analysere og løse sammensatte teoretiske og praktiske problemer knyttet til lengder, vinkler og areal 1.1 Vinkelsummen

Detaljer

Løsninger. Innhold. Geometri Vg1P

Løsninger. Innhold. Geometri Vg1P Løsninger Innhold Modul 1: Linjer og vinkler... Modul : Måling av lengder og vinkler... 4 Modul 3: Setninger om vinkler... 7 Modul 4: Mangekanter og sirkler... 9 Modul 5: Formlikhet... 13 Modul 6: Pytagoras

Detaljer

Kapittel 5. Lengder og areal

Kapittel 5. Lengder og areal Kapittel 5. Lengder og areal Mål for Kapittel 5, Lengder og areal. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke og grunngi bruk av formlikhet, målestokk og Pytagoras setning til beregninger

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6.

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6. LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6. Uke Kompetansemål i LK-06 1-2 Rekne med desimaltal. Utvikle, bruke og diskutere metodar for overslagsrekning. Bruke digitale verktøy

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Matematikk Klassetrinn: 6 Lærar: Torill Myrtveit Fjeld Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderingskriterier Forslag til læreverk I startgropa Undervegs I mål 34 beskrive

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 /37 Tall og tallforståelse -siffer og tall -beskrive plassverdisystemet

Detaljer

Kompetansemål etter 7. årssteget 1

Kompetansemål etter 7. årssteget 1 Kompetansemål etter 7. årssteget 1 Tal og algebra Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,

Detaljer

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2017/18 Forbehold om endringer Periode - uke 06) Geometri

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2017/18 Forbehold om endringer Periode - uke 06) Geometri 33-39 Geometri Kompetansemål Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Læresto undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar

Detaljer

Geometri R1. Test, 1 Geometri

Geometri R1. Test, 1 Geometri Test, 1 Geometri Innhold 1.1 Formlikhet... 1 1.2 Pytagoras setning... 8 1.3 Setningen om periferivinkler og Thales setning... 15 1.4 Geometriske steder... 21 1.5 Skjæringssetninger i trekanter... 25 1.6

Detaljer

Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret 2016-2017 Tids rom 3 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) sammenligne og regne tall på standardform og uttrykke slike tall på

Detaljer

ivar richard larsen/geometri, oppsummert/ Side 1 av 25

ivar richard larsen/geometri, oppsummert/ Side 1 av 25 Side 1 av 25 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DEFINISJON... 4 LÆREPLAN I MATEMATIKK FELLESFAG... 4 NOEN GUNNLEGGENDE GEOMETRISKE BEGREPER... 4 Punkt... 4 Linje... 4 Linjestykke... 4 Stråle...

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2017/ 2018

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2017/ 2018 Læreverk: Faktor 2 matematikk for ungdomstrinnet, Hjardar og Pedersen, Cappelen Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Faglærere: Heidi Kvamvold, Bodil

Detaljer

Eksamen i matematikk løsningsforslag

Eksamen i matematikk løsningsforslag Eksamen i matematikk 101 - løsningsforslag BOKMÅL Emnekode: MAT101 Eksamen Tid: 4 timer Dato: 24.10.2016 Hjelpemidler: Kalkulator, linjal, tegne- og skrivesaker Studiested: Notodden og nett Antall sider:

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 3ab Lærer: Therese Hermansen og Monica Strand Brunvoll Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

Oppsummering Faktor 1 3

Oppsummering Faktor 1 3 Faktor 1 Tall og algebra Naturlige tall Naturlige tall er hele tall som er større enn 0. 1 2 4 5 6... Vi kan skrive naturlige tall på utvidet form. 124 = 1 1000 + 2 100 + 10 + 4 1 Partall og oddetall Partall

Detaljer

3Geometri. Mål. Grunnkurset K 3

3Geometri. Mål. Grunnkurset K 3 Geometri Mål Når du er ferdig med grunnkurset, skal du kunne finne speilingssymmetri og rotasjonssymmetri i figurer i planet kjenne til vinkelsummen i en trekant, komplementærvinkler, supplementvinkler,

Detaljer

Kapittel 5. Areal, omkrets, volum og overflate

Kapittel 5. Areal, omkrets, volum og overflate Kapittel 5. Areal, omkrets, volum og overflate Mål for kapittel 5: Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne løse problem som gjelder lengde, vinkel, areal og volum Læringsmål Etter at

Detaljer

Revidert hausten 2018 Side 1

Revidert hausten 2018 Side 1 Tid Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Arbeidsmåtar Aktuelle arbeidsmåtar i faget: Korleis vurderar vi: Kjenneteikn på kompetanse: 34-39 Tal beskrive og bruke

Detaljer

INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med

INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Kjenneteikn på kompetanse V. 3334 V 3536 Samle, sortere, notere og illustrere

Detaljer