Møteinnkalling for Teknikk- og naturutvalget. Saksliste

Transkript

1 Trøgstad kommune Møtedato: Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 19:00 Møteinnkalling for Teknikk- og naturutvalget Forfall meldes til telefon Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksnr Tittel Saksliste 10/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 11/16 Fastsettelse av planbestemmelser for fritidsbolig 12/16 Høring - regional plan for næringsutvikling, forskning og innovasjon 13/16 Høring - Ny eierstrategi Indre Østfold Renovasjon IKS 14/16 Registrering av barnetråkk i Trøgstad kommune 15/16 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel- gbnr 136/53 - Vetheveien 3 - Ny boenhet 16/16 Gbfnr 43/19/10 - Mørkfoss - Dispensasjon for oppføring av tilbygg til fritidsbolig 17/16 Delegerte vedtak 18/16 Referatsaker

2 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Inger-Lise Kåen Haugen FE /176 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksnr Utvalg Type Dato 10/16 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: Protokoll fra forrige møte godkjennes. Vedlegg: Møteprotokoll - Teknikk- og naturutvalget Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Marit Lillegraven Haakaas FE /1619 Fastsettelse av planbestemmelser for fritidsbolig Saksnr Utvalg Type Dato 11/16 Teknikk- og naturutvalget PS /16 Kommunestyret PS Rådmannens innstilling: 1. Planbestemmelsene i kommuneplan for Trøgstad vedrørende fritidsboliger vedtas slik vist i vedlegg, i medhold av plan- og bygningslovens Planbestemmelsene erstatter hyttevedtektene for Trøgstad kommune. 2

3 Saksopplysninger: Trøgstad kommune har hyttevedtekter som ikke vil gjelde etter 1. juli 2016 slik de foreligger, pga endringer i plan- og bygningsloven. For at disse bestemmelsene fortsatt skal ha hjemmelsgrunnlag, må de legge inn i kommuneplanen gjennom en begrenset revidering av denne. Forslag til endrede planbestemmelser var oppe til politisk behandling i Teknikk- og naturutvalget 8. desember. De har deretter vært på høring fra 17. desember til 15. februar. Det har kommet tre høringsuttalelser. Statens vegvesen har ingen innspill til endringene i planbestemmelsene. Både Fylkeskommunen og Fylkesmannen er enige i de grepene kommunen tar ved å legge planbestemmelsene inn i kommuneplanen og rydde i hva som skal være bestemmelser og hva som kun er retningslinjer. Østfold fylkeskommunen har hatt høringsforslaget til behandling i Fylkesutvalget Det ble gjort følgende vedtak: 1. Trøgstad kommune har gjort en god jobb for å videreføre intensjonene i hyttvedtektene inn i den juridiske delen av arealdelen. Kommunen bør allikevel vurdere å tydeliggjøre bestemmelsene noe, i henhold til våre innspill i saksutredningen, slik at bestemmelsene blir entydige. 2. Trøgstad kommune kan for vår del egengodkjenne endringene. Innspillene det vises til i pkt 1 dreier seg om to forhold: Det går ikke klart fram om 18 m2 til biloppstilling inngår i BYA, i forslag til ny planbestemmelse Det bør tydeliggjøres om arealdelen åpner for ark/takopplett som muliggjør utnyttelse av 2. etasje. Fylkesmannen i Østfold stiller i sitt høringssvar spørsmål ved om planbestemmelsene skal gjelde i alle hytteområder eller om det innebærer at eksisterende regulerte områder viderefører gjeldende bestemmelser. Det står videre at: Bestemmelser til kommuneplanens LNF-formål kan for øvrig bare gis til avgrensede områder og i begrenset antall, ref Plan og bygningslovens 11-7, 5b. På grunn av dette uavklarte forholdet, har fylkesmannen kun gitt en foreløpig uttalelse. Fylkesmannen påpeker videre at det kan være vanskelig å håndtere bestemmelsen om kun en etasje når det samtidig gis gesims og mønehøyde som åpner for et relativt stort loft. De skriver: Mønehøyde på 5m på en mindre bygning kan, avhengig av terreng, gi stor høydevirkning, og gesims på 3,5m gir en betydelig vegghøyde om den utnyttes fullt. Sammen gir dette mulighet for et relativt lite, men målbart loftareal, og et stort tilleggsareal (som grunnarealet) som ikke er målbart etter forskriften, men gir brukbart romvolum for opphold. Fylkesmannen anbefaler derfor at maksimalhøydene vurderes redusert eller at bestemmelsen omformes slik at det ikke blir konflikt mellom totalhøyde og bruksareal på loft. Intensjonen om en «best mulig terrengtilpasning» vil være vanskelig å håndheve hvis det samtidig er tillatt med relativt store konstruksjonshøyder. Vurderinger: I Trøgstads kommuneplan er det ikke satt av områder til hyttebygging utover det som er regulerte hytteområder. Bestemmelse 4 i kommuneplanen sier: Nye hytter og hytteområder kan bygges dersom det foreligger godkjent reguleringsplan. Det betyr at planbestemmelsene for fritidsbolig i LNF-områder vil gjelde ved dispensasjon eller ved tilbygg på eksisterende hytter. I eksisterende reguleringsplaner for fritidsboliger vil de generelle planbestemmelsene gjelde foran reguleringsplanenes bestemmelser. I en av reguleringsplanene (Bjørnemyra ved Hemnessjøen) er det 3

4 vist til at hyttevedtektene skal gjelde for dette området. Fylkesmannen leverte en foreløpig høringsuttalelse, siden de ønsket klarhet i hvor bestemmelsene skal gjelde. Det vil bli sjekket ut at forklaringen over avklarer spørsmålet fra fylkesmannen før politisk behandling. I de eksisterende hyttevedtektene står det ikke noe om gesimshøyde eller mønehøyde. I 2 heter det at det tillates «maks 1 etasje med mulighet for loft». I 4 at «Tak skal fortrinnsvis bygges som saltak med vinkel mellom grader». I forslaget til nye planbestemmelser for fritidsboliger står det klart at det tillates kun 1 etasje med bruksareal. Det synes derfor ikke å kunne misforstås med at det kan innredes loft, selv om det kan være vanskelig å håndheve. En gesimshøyde på 3,5 og mønehøyde på 5 meter vil i mange tilfeller være unødvendig høyt og kunne komme i strid med ønsket om tilpasning til terrenget slik fylkesmannen påpeker. Det foreslås derfor at forslaget om planbestemmelse om gesimshøyde og mønehøyde fjernes. Behovet for en slik bestemmelse kan vurderes på nytt ved rullering av kommuneplanens arealdel. Det er tenkt at eventuell biloppstillingsplass kommer i tillegg til samlet BYA på 100 m2. Dette bør presiseres i planbestemmelsen, slik fylkeskommunen påpeker. Endelig forslag til planbestemmelser blir da som vist i vedlegg. Vedlegg: Kunngjøring av vedtak. Høringsuttalelse. Trøgstad kommune - kommuneplanens arealdel - nye og endrede planbestemmels Begrenset revidering av kommuneplan - hyttevedtekter - uttalelse Kom.planbestemmelser - foreløpig svar Uttalelse til begrenset revidering av kommuneplan for T 15_ Uttalelse til begrenset revidering av kommuneplan for Trøgstad (hyttevedtekter) Endelig forslag til nye og endrede planbestemmelser feb

5 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Hans Gunnar Raknerud FE /178 Høring - regional plan for næringsutvikling, forskning og innovasjon Saksnr Utvalg Type Dato 12/16 Teknikk- og naturutvalget PS /16 Formannskapet PS /16 Kommunestyret PS Rådmannens innstilling: Trøgstad kommune slutter seg til planprogrammet for Regional plan for næringsutvikling, forskning og innovasjon med de kommentarer som fremkommer i saksutredningen. Bakgrunn: Fylkestinget behandlet i februar 2016 Regional planstrategi I følge fylkesrådmannens forslag til planstrategi skal det utarbeides en regional plan for næringsutvikling, forskning og innovasjon. Arbeidet forutsettes å starte tidlig i Forslag til planprogram legges nå ut på høring i tråd med kravene i Plan- og bygningslovens 4-1. Høringsfristen er satt til 31. mars Saksopplysninger: Det er foreslått fire temaområder i planprogrammet: 1. Forsterke og tilrettelegge for vekst i eksisterende bedrifter. 2. Flere levedyktige nyetableringer (entreprenørskap). 3. Trekke til seg og tilrettelegge for flytting av bedrifter til Østfold. 4. FoU (Forskning og Utvikling) og innovasjon. Tema FoU og innovasjon er igjen inndelt i tre deltemaer: Innovasjonssystem og -miljøer FoU og innovasjon FoU og kompetanse Etter at planprogrammet er vedtatt i fylkesutvalget, anslagsvis april 2016, vil arbeidet med selve 5

6 planen starte opp. Planprogrammet skal «gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltagere, opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger» (plan- og bygningsloven 4-1.) Vurdering: Planprogrammet virker gjennomarbeidet og strukturert, og virker å kunne bli et godt grunnlag for en ambisiøs og omfattende plan. Det er likevel, etter rådmannens vurdering, grunn til å oppfordre fylkeskommunen til å vurdere omfanget av regionale planer og ha større fokus på tiltak som bør gjennomføres. Rådmannen vil samtidig benytte anledningen til å etterspørre en rullering av gjeldende fylkesplan for Østfold «Østfold mot 2050» med særlig fokus på denne planens bindende retningslinjer. Det går ikke frem av høringsbrevet hvilke tema fylkeskommunen ønsker særskilt tilbakemelding på. Rådmannen velger derfor å anbefale kommunestyret å konsentrere sitt innspill til å ta for seg følgende deler av planprogrammet: Temaområdene. Organisering av planarbeidet. Forankring/involvering. Temaområdene: Med utgangspunkt i overordnede målsettinger og en forenklet beskrivelse av de viktigste utfordringer for Østfold, er det valgt ut fire hovedtemaer og ytterligere tre deltemaer i planen. Det er rådmannens vurdering at valget av temaområder samsvarer godt med flere av de utfordringer også Trøgstad kommune og Indre Østfold-regionen har, med hensyn til å skape flere arbeidsplasser i kommuner og region og flere kompetansebedrifter. Det avgjørende er likevel at dette følges opp med en handlingsplan og ressurser til å gjennomføre tiltakene. Det er samtidig nødvendig å påpeke at det også er andre temaer som er av stor betydning for å kunne lykkes med dette arbeidet, eksempelvis infrastruktur (inkludert bredbånd med tilstrekkelig kapasitet) og videre satsing på veg, jernbane og kollektivtransport. Det forutsettes derfor at det arbeides på disse områdene parallelt med dette planarbeidet. For Indre Østfolds vedkommende vil det være avgjørende at en får til en fortsatt satsing på Østre Linje og ferdigstilling av E18 gjennom Akershus samtidig som fylkesvegnettet utbedres. Trøgstad kommune vil dessuten særskilt peke på utfordringene med RV 22 gjennom kommunen. Denne veistrekningen vil fortsatt være av stor betydning for mye av gjennomgangstrafikken i vårt fylke, og fortjener større oppmerksomhet enn det den får i dagens situasjon. Selv om riksvegnettet ikke er en fylkeskommunal oppgave bør Trøgstad kommune, etter rådmannens mening, benytte enhver anledning til å påpeke dette. Organisering: Det er foreslått en organisering der Nærings- og kulturkomiteen er styringsgruppe for planarbeidet. Deretter foreslås det at det etableres to prosjektgrupper med underliggende arbeidsgrupper som skal arbeide med ulike temaer og deltemaer. Det er videre foreslått bred medvirkning fra ulike næringsorganisasjoner, kommuner, næringsliv, utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer mv. 6

7 I forhold til organiseringen har kommunene fått en rolle som deltagere i planarbeidet gjennom «Partnerskapet Næringsriket Østfold» som er under etablering. Partnerskapet skal ha som formål å utløse Østfolds potensiale for verdiskaping og legge til rette for ønsket samfunnsutvikling i regionen. Aktuelle deltagere er tenkt å være: Fylkeskommunen Kommunene Fylkesmannen NCE Smart Energy Innovasjon Norge LO NHO Bondelaget Rådmannen vil anbefale at det vurderes om det regionale partnerskapet både kan fungere som prosjektgruppe og referansegruppe for planarbeidet fordi det både vil sikre en bred forankring, bidra til å vitalisere arbeidet i det regionale partnerskapet og gi en mer effektiv fremdrift. Det kan også virke noe fragmentert om det skal nedsettes faggrupper for hvert temaområde. Slik det nå ser ut vil det stort sett være de samme organisasjonene som vil være representert i de ulike arbeidsgruppene, og som også sitter i det regionale partnerskapet. Det kan i hvert fall med fordel vurderes om noe kan slås sammen. I sum betyr dette at det anbefales at det legges opp til en enklere styringsform enn det som er lansert. Forankring/involvering Rådmannen forstår høringsbrevet dithen at det legges opp til regionale møter for forankring/ involvering i arbeidet med selve planen. Det er positivt, og vil gi et godt grunnlag for å komme fram til tiltak som er tilpasset de ulike regionenes behov. Selv i et lite fylke som Østfold vil dette variere ganske mye. Nedre Glomma-regionen og Indre Østfold har eksempelvis ulike utfordringer i forhold til flere av de temaområdene som er lansert. For Trøgstad kommunes del vil gode kommunikasjonstilbud være av avgjørende betydning, men kommunikasjon og samferdsel er også av stor, næringsmessig betydning for hele fylket. Det bør derfor ha en selvfølgelig plass i en regional plan for næringsutvikling, forskning og innovasjon. 7

8 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Hans Gunnar Raknerud FA - M50, HIST - ESA 08/ /855 Høring - Ny eierstrategi Indre Østfold Renovasjon IKS Saksnr Utvalg Type Dato 13/16 Teknikk- og naturutvalget PS /16 Formannskapet PS /16 Kommunestyret PS Rådmannens innstilling: Trøgstad kommune slutter seg til forslaget til ny eierstrategi for Indre Østfold Renovasjon IKS med følgende presiseringer. På det nåværende tidspunkt ser ikke Trøgstad kommune at det vil være formålstjenlig for kommunen at Indre Østfold renovasjon innfører et system med samfakturering av renovasjonsgebyret. Trøgstad kommune mener videre at dersom kommuneplanprosessen resulterer i langt færre eierkommuner i IØR enn det er i dagens situasjon, vil det være helt naturlig å vurdere selskapets organisasjonsform. Bakgrunn: Representantskapet i IØR vedtok å nedsette et strategiutvalg for utarbeidelse av eierstrategi for selskapet: «I henhold til ny selskapsavtale skal det utarbeides en eierstrategi. Representantskapet skal være ansvarlig for å utarbeide strategien og skal sluttbehandles der, men kommunene skal være høringsinstans. Eierstrategien skal i motsetning til selskapsavtalen være mer detaljert og omhandle eiernes forventninger til selskapet. Saksopplysninger: Forslag til eierstrategi ble behandlet i representantskapet Representantskapet vedtok å sende eierstrategien ut som høringssak til eierkommunene, med forventning om deltagelse fra relevante faggrupper. Det ble ikke satt noen høringsfrist, men på grunn av ny henvendelse fra IØR legges saken nå frem til politisk behandling. Etter høringsrunden skal representantskapet vedta eierstrategien, som sammen med 8

9 selskapsavtalen, vil utgjøre selskapets styrende dokumenter. Strategidokumentet inneholder beskrivelse av prosess, hensikt, kjernevirksomhet, forutsetninger, styringsprinsipper, økonomi og utviklingsområder. Målsettingen med å utforme og vedta eierstrategien er å samordne eiernes forventninger og gi klare og tydelige styringssignaler til selskapet. Vurdering: Forslaget til eierstrategi for IØR bygger på den vedtatte selskapsavtalen og virker enkel, gjennomarbeidet og strukturert. Den innebærer en fortsettelse av dagens virksomhet med å drive en kostnadseffektiv og miljøvennlig innsamling og behandling av husholdningsavfall for innbyggerne. Selskapet skal videre drive omlasting og videretransport av avfall og avfallsdeponi. Eierstrategien peker på to forhold som eierkommunene bes uttale seg spesielt om: Fakturering Organisasjonsform Fakturering: Under kapittelet «utviklingsarbeid i neste 4-års periode» forutsetter dokumentet at eierkommunene «vil foreta en gjennomgang av selvkostregnskapet med tanke på direkte og indirekte kostnader, beregne samfaktureringsgevinst og beskrive servicelinjer». Det er forskjell på totalt påslag i kommunene og anslått faktureringsgebyr fra IØR, samtidig som det er innbyrdes forskjeller i påslag mellom kommunene. Strategidokumentet antyder at selskapet kan oppnå det de kaller «en mer strømlinjeformet serviceytelse» dersom IØR overtar faktureringen. Dokumentet unnlater å gå nærmere inn på hvilken konsekvens dette vil få for innbyggerne i form av utslag på renovasjonsgebyret og ikke minst på størrelsen på de øvrige kommunale selvkostgebyrene. Slik renovasjonsgebyret for Trøgstad kommune beregnes i dag er det grunngebyret fra IØR som blir lagt til grunn. For 2016 er dette kr ,- pr. husholdningsstativ pr. år. Deretter beregnes et påslag for direkte og indirekte kostnader etter vanlige selvkostprinsipper. For Trøgstad kommune utgjør påslaget i 2016 kr. 32,- pr. abonnent slik det samlede gebyret blir på kr pr. år. Dette faktureres sammen med de øvrige kommunale gebyrene og medfører ubetydelige ekstra kostnader til fakturering og utsendelse. Til sammenligning er årsgebyret for renovasjon i Marker kommune kr ,- pr. husstand. Marker kommune er den eneste kommunen som har overført ansvaret for faktureringen til IØR. Dette fungerer på den måten at Marker kommune fastsetter gebyret, og IØR står for fakturering og innkreving, jf. Prishefte fra Marker kommune Slik rådmannen ser det vil samfakturering via IØR kunne føre til at gebyret til alle abonnenter i Indre Østfold kan bli likt, men ordningen må nødvendigvis medføre økte kostnader for abonnentene i og med at må produseres og sendes ut anslagsvis ekstra fakturaer, forutsatt to betalingsterminer pr. år. I etterkant skal innbetalinger behandles med påfølgende purringer og inkasso. Dette er rutiner som kommunene i dag håndterer greit innenfor det etablerte systemet med kommunale gebyrer. For kommunene kan samfakturering innebære noe mindre arbeid i form av henvendelser og 9

10 ajourhold, men neppe så mye at det kan påregnes økonomiske besparelser i form av lavere lønnskostnader. For innbyggerne vil trolig dagens ordning bli mest prisgunstig. Særlig med tanke på at de indirekte kostnadene knyttet til Renovasjonsgebyret nødvendigvis må fordeles på de øvrige selvkostområdene dersom faktureringen av renovasjon skal overtas av IØR. I 2016 er dette beløpet beregnet til kr ,-. Organisasjonsform: Dokumentet ber også om at eierne vurderer organisasjonsform og forbereder en evt. organisasjonsendring etter at spørsmål om kommunestruktur er avklart. Eierkommunene er for tiden inne i en hektisk prosess med avklaring av fremtidig kommunestruktur, og rådmannen kan ikke se at det er noen grunn til å forhaste seg med å bestemme fremtidig organisasjonsform for de interkommunale selskapene. Dersom den pågående prosessen resulterer i at det blir langt færre eierkommuner i selskapene enn det er i dagens situasjon, vil det være helt naturlig å se på en organisasjonsendring. Dette gjelder ikke bare IØR, men de fleste interkommunale selskapene. Dette er etter rådmannens mening spørsmål som vil få sine naturlige avklaringer når en eventuell ny kommunestruktur i Indre Østfold er klar. Konklusjon: Rådmannen er godt fornøyd med måten IØR løser de oppgaver som eierne har pålagt selskapet, og forslaget til ny eierstrategi fremstår som et godt gjennomarbeidet styringsdokument som kommunestyret bør kunne slutte seg til. For øvrig henvises det til de forbehold som fremkommer i saksfremstillingen. Vedlegg: Representantskapes eierstrategi overfor Indre Østfold Renovasjo IKS 10

11 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Marit Lillegraven Haakaas 16/196 Registrering av barnetråkk i Trøgstad kommune Saksnr Utvalg Type Dato 07/16 Ungdomsrådet PS /16 Livsløpsutvalget PS /16 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Trøgstad kommune gjennomfører barnetråkkregistreringer som beskrevet i saksframlegget. Saksopplysninger: Barnetråkk er et digitalt verktøy og et undervisningsopplegg som lar barn fortelle lokalpolitikere og planleggere i komunen hvordan de bruker stedet de bor og om de vil ha noe annerledes. Alle elevene skal tegne sin egen skolevei og si noe om hvordan de bruker lokalområdet, hva de gjør hvor og hvordan området oppleves: For eksempel hvor de går til skolen/bussen, lekeplasser, 100-metersskog, snarveier og trafikkfarlige strekninger. Dette gir kommunen oppdatert kunnskap for bedre planlegging. Målet er at barn og unge får en reell mulighet til medvirkning og forbedring av egne omgivelser. Dette er viktig for demokratiopplæring, for utvikling av stedsidentitet og styrking av ansvarsfølelse og deltakelse. Det digitale verktøyet tilbys på Norsk design og arkitektursenters (DOGAs) nettsider i samarbeid med Kommunal og moderniseringsdepartementet og Naturfagsenteret. Skolelederne ved alle skolene i Trøgstad har blitt orientert og bifaller prosjektet. En eller flere klasser ved hver skole vil delta. Selve gjennomføringen vil foregå i klasserommet, med elever og lærere. Det elevene tegner inn på digitalt kart, vil bli tilgjengelig for planleggere/byggesaksbehandlere i kommunen. Ansvarlig for gjennomføring av barnetråkk vil være planlegger og folkehelsemedarbeidere. Vurderinger: Den digitale løsningen for barnetråkk som ligger på DOGAs nettsider, synes å være godt tilrettelagt og dermed en effektiv løsning. Prosjektet passer godt inn i forarbeidene til kommuneplanens arealdel, samt flere av folkehelseprosjektene som Trøgstad deltar i: Helsefremmende lokalsamfunn, Trygge lokalsamfunn (bl.a. trafikksikkerhet) og Sjumilssteget. I disse prosjektene er det fokus på kunnskapsbasert folkehelsearbeid og medvirkning. Dersom det blir teknisk mulig på et senere tidspunkt, ville det være nyttig å kartlegge universell 11

12 utforming og mangel på framkommelighet for personer med nedsatt funksjonsevne med det samme verktøyet. Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tiril Røssum GBNR - 136/53, FA - L42 16/11 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel- gbnr 136/53 - Vetheveien 3 - Ny boenhet Saksnr Utvalg Type Dato 15/16 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 gis det dispensasjon plankravet i kommuneplanens 1 for etablering av ny boenhet i bygning som før har vært verksted på gbnr 136/53. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Dersom det under arbeidet med tilrettelegging av tomten treffes på automatisk fredede kulturminner i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein eller lignende, skal arbeidet stanses og fylkeskonservatoren varsles, jf. Kulturminneloven 8, 2. ledd. Bakgrunn: Det har kommet inn søknad om dispensasjon fra reguleringskravet i kommuneplanebestemmelse 1 fra Jan Novak for etablering av ny boenhet i bygning som før har vært verksted på gbnr 136/53. Saksutredning: Eiendommen Eiendommen består av totalt 1646,2 m2 og hjemmelshaver er NM Eiendom & Utleie AS. Den er bebygd med en verkstedbygning på ca. 147,6 m2 BYA (bebygd areal). Det er gitt tillatelse til å innrede en boenhet i bygningen, men denne mangler ferdigattest. Den nye eieren ønsker å opprette ytterligere en boenhet i bygningen i areal som tidligere har vært benyttet som verksted. Det vil fortsatt være noe verkstedareal i bygningen. 12

13 Eiendommen ligger i område avsatt til bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel. Nye tiltak i slike områder krever reguleringsplan, jf. Kommuneplanbestemmelse 1. Det er søkt om dispensasjon fra reguleringskravet. Tiltaket Tiltaket består i å bruksendre ca 50 m2 verkstedsareal til boligareal for en ny boenhet. Boenheten skal være en toroms leilighet. Begrunnelse for søknaden Søker begrunner søknaden med at eiendommen ligger i et etablert boligområde og at bruksendringen ikke innebærer noen ulempe for naboene. De viser til at bruk av bygningen som bolig er naturlig ettersom eiendommen grenser til boligtomter på alle kanter. Dispensasjoner Det kreves dispensasjon fra reguleringskravet i kommuneplanbestemmelse nr 1. Behandling etter annet lovverk Søknaden må også behandles etter bestemmelsene om bærekraftig bruk i naturmangfoldloven 4 og 5. Vurdering etter naturmangfoldsloven: Dispensasjonssøknaden må vurderes etter bestemmelsene om bærekraftig bruk i naturmangfoldsloven av 19. juni og 5 som setter opp forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter. I henhold til 7 i samme lov skal følgende prinsipper ligge til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, blant annet ved forvaltning av fast eiendom: 1. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 2. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 3. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 4. Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 5. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Til punkt 1: Det foreligger ingen registreringer av verdifullt kulturmangfold på, eller i nærheten av den aktuelle eiendommen. Til punkt 2: 13

14 Det planlagte tiltaket anses som så lite omfattende at føre-var-prinsippet ikke kommer til anvendelse. Punktene 3 5 er vurdert som lite relevante for denne dispensasjonssaken, og en samlet konklusjon blir derfor at forholdet til naturmangfoldsloven ikke får noen konsekvenser for vurderingen av søknaden. Vurdering etter plan- og bygningsloven: Saksutredning: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra juridisk bindende bestemmelser i kommuneplanen etter skriftlig søknad og etter nærmere angitte saksbehandlingsregler. Godkjent plan innebærer at arealbruken er vurdert gjennom en omfattende beslutningsprosess hvor de ulike interessene har hatt anledning til å delta. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike kommuneplanens arealdel gjennom dispensasjoner. Dispensasjon vil derfor være mest aktuelt ved midlertidige og tidsbestemte unntak, men kan også gis ved varige unntak hvor det likevel ikke er ønskelig å endre selve planen. For å kunne gi dispensasjon kreves det at plan- og bygningsmyndighetene på en uttømmende måte løfter frem og vurderer de saklige hensyn som gjør seg gjeldende i den konkrete saken. 1. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. 2. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. 3. Foreliggende statlige og regionale rammer, planer og mål skal tillegges særlig vekt. 4. Kommunen bør ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet mot tiltak langs sjø og vassdrag i plan- og bygningslovens 1-8, når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om saken. 5. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Når det skal tas en endelig beslutning om hvorvidt det er grunnlag for gi dispensasjon etter reglene i plan- og bygningslovens 19-2, skal det i tillegg gjøres en samlet vurdering av fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon. Dersom dispensasjon skal kunne gis må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Til punkt 1: Tiltaket krever dispensasjon fra plankravet i kommuneplanbestemmelse 1 for etablering av ny boenhet i bygning som før har vært verksted på gbnr 136/53 Hensynene bak plankravet er at det skal sikres en forsvarlig og gjennomtenkt utvikling av arealutnyttelsen i det aktuelle området. Plankrav skal sikre at saken blir forsvarlig opplyst, og at de aktuelle interesser blir vurdert i et helhetsperspektiv. Plankrav gir altså styring med den samlede arealutnyttelsen i området. Om det skal gis dispensasjon fra plankravet vil i vesentlig grad bero på om dispensasjonssøknaden belyser og avveier de aktuelle problemstillingene i saken like tilfredsstillende som en reguleringsplan ville gjort. I søknaden er det vist til at området eiendommen ligger i allerede er et etablert boligområde. I 14

15 forhold til den samlede arealutnyttelsen i området vil en dispensasjon for opprettelse av boenhet nummer to på en enkelt eiendom ikke sette hensynet til den samlede arealutnyttelsen vesentlig til side når det allerede er et etablert og utbygd boligområde. Til punkt 2: Tiltaket antas ikke å ha negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet eller tilgjengelighet. Til punkt 3: Det foreligger ingen statlige eller regionale rammer, planer eller mål som berøres av tiltaket. Til punkt 4: Når dispensasjonssaker kun berører lokale forhold har kommunen et noe større handlingsrom ved vurdering av den enkelte søknad enn dersom statlige eller regionale myndigheters interesser er berørt. I denne saken er sakens kjerne en dispensasjon fra plankravet for en enkelt eiendom, og dette er et spørsmål som må sies å være av lokal karakter. Det er derfor ikke innhentet forhåndsuttalelse fra overordnet myndighet i saken. Til punkt 5: Det foreligger en begrunnet, skriftlig søknad om dispensasjon, og søknaden er nabovarslet. Vurdering: Saken gjelder dispensasjon fra plankravet i kommuneplanbestemmelse 1 for bruksendring av del av verksted til ny boenhet. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dette følger av pbl (2). På bakgrunn av vurderingen over er Rådmannen av den oppfatning at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra og hensynene i lovens formålsbestemmelse er ivaretatt. For at dispensasjon fra plankravet for bruksendringen skal kunne gis, må i tillegg fordelene ved å gi dispensasjon være vesentlig større enn ulempene. Søknaden er begrunnet med at eiendommen ligger i et allerede etablert boligområde, og at en dispensasjon ikke vil medføre noen ulemper for naboer eller omgivelsene. Etter en helhetsvurdering anses fordelene ved å gi en dispensasjon klart større enn ulempene, særlig ettersom verkstedarealet i boligområdet blir redusert. Vedlegg: Gbnr 136/53 - Vetheveien 3 - Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Oversiktskart Plantegning - lager/verksted og bolig Fasadetegninger Snittegninger Vedlegg til søknad om bruksendring H - Boligspessifikasjon i Matrikkelen 15

16 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tiril Røssum GBNR - 43/19/10, FA - L42 15/1920 Gbfnr 43/19/10 - Mørkfoss - Dispensasjon for oppføring av tilbygg til fritidsbolig Saksnr Utvalg Type Dato 16/16 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 gis Jan Greibesland dispensasjon fra byggeforbudet i 100- metersbeltet langs Øyeren (kommuneplanbestemmelse nr 26) og formålet i kommuneplanens arealdel, samt hyttevedtektenes 4 om takform for oppføring av tilbygg til fritidsbolig på gbfnr 43/19/10,. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Materialbruk og fargevalg må være slik at hytta ikke blir liggende unødig eksponert i landskapet Dersom det under arbeidet med tilrettelegging av tomten treffes på automatisk fredede kulturminner i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein eller lignende, skal arbeidet stanses og fylkeskonservatoren varsles, jf. Kulturminneloven 8, 2. ledd. Saksopplysninger: Eiendommen Fritidseiendommen består av totalt 681,4 m2 og hjemmelshaver er Ingebjørg Hoel Hervig. Eiendommen er festet til Jan Greibesland. Den er bebygd med en hytte på ca. 37 m2 BYA (bebygd areal) og et anneks på ca 9 m2 BYA. Eiendommen ligger ved Mørkfoss langs Øyeren. Det er søkt om å oppføre tilbygg til hytta på totalt ca 38,5 m2. Tilbygget bygges mot nord og sørvest, samt en liten del mot nordøst. Tilbyggene vil ikke bygges nærmere Øyeren enn hytta allerede ligger og de er totalt på ca 38,5 m2. Eiendommen ligger i område avsatt til LNF i kommuneplanens arealdel og innenfor 100-metersbeltet 16

17 langs Øyeren der kommunen har innført byggeforbud. Tiltaket Tiltaket består av tre tilbygg som plasseres mot nord (27,5 m2), sørvest (10,5 m2) og nordøst (ca 0,5 m2). Eksisterende anneks rives. Begrunnelse for søknaden Søker ønsker å utbedre eksisterende bygg slik at hytten fremstår med et bedre estetisk utrykk i omgivelsene enn dagens bygg. Dispensasjoner Det kreves dispensasjon fra formålet i kommuneplanens arealdel, byggeforbudet i 100-metersbeltet langs Øyeren, samt hyttevedtektenes bestemmelse 4 om takform. Behandling etter annet lovverk Søknaden må også behandles etter bestemmelsene om bærekraftig bruk i naturmangfoldloven 4 og 5. Vurdering etter naturmangfoldsloven: Dispensasjonssøknaden må vurderes etter bestemmelsene om bærekraftig bruk i naturmangfoldsloven av 19. juni og 5 som setter opp forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter. I henhold til 7 i samme lov skal følgende prinsipper ligge til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, blant annet ved forvaltning av fast eiendom: 1. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 2. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 3. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 4. Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 5. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Til punkt 1: Det foreligger ingen registreringer av verdifullt kulturmangfold på, eller i nærheten av den aktuelle eiendommen. Til punkt 2: Det planlagte tiltaket anses som så lite omfattende at føre-var-prinsippet ikke kommer til 17

18 anvendelse. Punktene 3 5 er vurdert som lite relevante for denne dispensasjonssaken, og en samlet konklusjon blir derfor at forholdet til naturmangfoldsloven ikke får noen konsekvenser for vurderingen av søknaden. Vurdering etter plan- og bygningsloven: Saksutredning: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra juridisk bindende bestemmelser i kommuneplanen etter skriftlig søknad og etter nærmere angitte saksbehandlingsregler. Godkjent plan innebærer at arealbruken er vurdert gjennom en omfattende beslutningsprosess hvor de ulike interessene har hatt anledning til å delta. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike kommuneplanens arealdel gjennom dispensasjoner. Dispensasjon vil derfor være mest aktuelt ved midlertidige og tidsbestemte unntak, men kan også gis ved varige unntak hvor det likevel ikke er ønskelig å endre selve planen. For å kunne gi dispensasjon kreves det at plan- og bygningsmyndighetene på en uttømmende måte løfter frem og vurderer de saklige hensyn som gjør seg gjeldende i den konkrete saken. 1. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. 2. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. 3. Foreliggende statlige og regionale rammer, planer og mål skal tillegges særlig vekt. 4. Kommunen bør ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet mot tiltak langs sjø og vassdrag i plan- og bygningslovens 1-8, når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om saken. 5. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Når det skal tas en endelig beslutning om hvorvidt det er grunnlag for gi dispensasjon etter reglene i plan- og bygningslovens 19-2, skal det i tillegg gjøres en samlet vurdering av fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon. Dersom dispensasjon skal kunne gis må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Til punkt 1: Tiltaket krever dispensasjon fra arealformålet i kommuneplanens arealdel for oppføring av tilbygg til fritidsbolig i område avsatt til LNF-formål, dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet langs Øyeren og hyttevedtektenes 4 om takform. Hensynet bak LNF- formålet er å sikre arealer til landbruk, natur og friluftsliv. Hensynene bak byggeforbudet i 100-metersbeltet er å sikre almennhetens tilgang til strandsonen. Man ønsker å hindre nedbygging og privatisering i disse områdene. Hensynene bak bestemmelsen om takform i hyttevedtektene er å sikre ensartet hyttebebyggelse. For å kunne gi en dispensasjon er det et vilkår at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra ikke settes vesentlig tilside. Når det gjelder hensynene bak LNF-formålet og byggeforbudet i 100- metersbeltet er disse i en viss grad sammenfallende. I denne saken er det snakk om å bygge tre 18

19 tilbygg til en fritidsbolig og å rive et anneks. Området er allerede relativt tett bebygget med hytter og således allerede privatisert. Allmennhetens tilgang til områdene er således allerede begrenset både når det gjelder natur og friluftsliv og tilgang til strandsonen. At et anneks erstattes med tre tilbygg gjør at bygningsmassen samles i en enhet, sees som positivt i forhold til hensynene bak de nevnte bestemmelsene, selv om det totale arealet økes noe. Når det gjelder dispensasjon fra bestemmelsen om takform må det vurderes hvorvidt det omsøkte pulttaket vil være vesentlig i strid med hensynet til ensartet hyttebebyggelse med saltak. Det er flere hytter i området med pulttak, og valg av pulttak i dette tilfellet synes å gi et godt estetisk inntrykk, og gjør at hytta tilpasses til terrenget og de bygde omgivelsene rundt. Hensynene bak bestemmelsen om takform vil således ikke bli vesentlig tilsidesatt ved at tiltaket gjennomføres som omsøkt. Til punkt 2: Tiltaket anses ikke å ha negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet eller tilgjengelighet. Til punkt 3: Det foreligger ingen statlige og regionale rammer, planer eller mål som berøres av tiltaket Til punkt 4: Det er innhentet forhåndsuttalelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. De har ingen innvendinger mot tiltaket, forutsatt at det settes vilkår vedrørende materialbruk og fargevalg slik at hytta ikke blir liggende unødig eksponert i landskapet. Østfold fylkeskommune har fått saken til uttalelse, men har ikke uttalt seg innen fristen. Til punkt 5: Det foreligger en begrunnet, skriftlig søknad om dispensasjon, og søknaden er nabovarslet. Vurdering: Saken gjelder dispensasjon fra formålet i kommuneplanens arealdel, kommuneplanbestemmelse nr 26 om byggeforbud i 100-metersbeltet langs Øyeren og hyttevedtektenes 4 om takform for oppføring av tre tilbygg til fritidsbolig på totalt ca 38,5 m2. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjonene være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dette følger av pbl (2). På bakgrunn av vurderingen over er Rådmannen av den oppfatning at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra og hensynene i lovens formålsbestemmelse er ivaretatt. For at dispensasjon for oppføring av tilbyggene skal kunne gis, må i tillegg fordelene ved å gi dispensasjonene være vesentlig større enn ulempene. Søknaden er begrunnet med at hytta blir bedre tilpasset omgivelsene med tilbyggene i forhold til dagens hytte. Bebyggelsen på eiendommen vil også samles i en enhet ettersom uthuset skal rives. Det er ingen ulemper ved tiltaket. Etter en helhetsvurdering anses fordelene ved å gi dispensasjonene klart større enn ulempene, og Rådmannen anbefaler derfor at søknaden om dispensasjoner innvilges. 19

20 Vedlegg: Gbnr 43/19/10 - Mørkfoss - Søknad om tillatelse til tiltak uten ansavarsrett Plan kart Tegninger Gbnr 43/19 - Mørkfoss - søknad om dispensasjon for tilbygg til fritidsbolig - uttalelse Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Inger-Lise Kåen Haugen FE /176 Delegerte vedtak Saksnr Utvalg Type Dato 17/16 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: Listen over delegerte vedtak tas til orientering. Saker: 05/16 - Gbnr 83/2 - Kragevikveien Tillatelse til tiltak - midlertidig bruksendring til omsorgssenter for EMA 06/16 - Wilhelm Aschjem - GBNR 61/135 - Produksjonstilskudd - sommer /16 - Gbnr 83/2 - Kragevikveien Vedtak om pålegg om opphør av bruk og ileggelse av tvangsmulkt 08/16 - Gbnr 83/2 - Kragevikveien Vedtak om pålegg om opphør av bruk og ileggelse av tvangsmulkt 09/16 - Svar på søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom -Gbnr 145/5 10/16 - Gbnr 52/1 - Totorpveien Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - tilbygg til korntørke 11/16 - Gbnr. 158/252 - godkjent seksjonering 12/16 - Vedtak om avkorting av produksjonstilskudd - sommer /16 - Vedtak om avkorting av produksjonstilskudd - sommer /16 - Omgjøring av kommunens vedtak om utbetaling av regionalt miljøtilskudd 15/16 - Gbnr 102/53 - Langmo - Deling 16/16 - Gbnr 102/36 og 48 - Langmo 25 - arealoverføring 17/16 - Gbnr 102/105 - Langmo 12B - Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - Oppføring av garasje 20

21 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Inger-Lise Kåen Haugen FE /176 Referatsaker Saksnr Utvalg Type Dato 18/16 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: Referatsakene tas til orientering. 21